
1 minute read
BLOMSTER ER I MITT DNA
«BLOMSTER ER I MITT DNA» ER SVARET JEG PLEIER Å GI NÅR JEG BLIR SPURT OM HVOR JEG HAR BLOMSTERGLEDEN FRA. BLOMSTER OG GRØNNE VEKSTER HAR VÆRT EN VESENTLIG DEL AV LIVET MITT SÅ LANGT TILBAKE SOM JEG KAN HUSKE.
Jeg ble født på selveste 17. mai i 1948, og vokste opp på gartneriet på Linden i Horten. Den store eiendommen lå rett ved sjøen, der hvor kjøpesenteret Linden Park ligger i dag. I min barndom lå den for lengst nedlagte jernbanelinjen fra Skoppum stasjon til Horten mellom gartneriet og sjøen. Det hendte at lokomotivføreren tutet en hilsen til oss som jobbet mellom drivhusene. Noen hundre meter unna gikk Bastøfergen til og fra Moss, men fergeleiet var atskillig mindre enn det er i dag. Det var fortsatt beskjeden biltrafikk på den tiden.
Mine besteforeldre grunnla gartneriet med tilhørende blomsterutsalg for mer enn 100 år siden. Farmor var utvilsomt sjefen i gartneriet. Hun var svensk, og holdt en myndig hånd over hele driften. Mens drivhusene var fulle av blomster, leide hun jordstykker i byen hvor hun dyrket grønnsaker. Hun døde på høsten i 1956. Da var jeg åtte år og hadde levd tett sammen med henne til da.
Pappa var også utdannet gartner, og arbeidet sammen med farmor på gartneriet. Mamma jobbet på Grinde konditori i Storgata i Horten. Det var ganske uvanlig med yrkesaktive kvinner på den tiden. Jeg er stolt av både min farmor og min mamma.
Etter at farmor døde, besluttet hennes fire voksne barn å selge gartneriet til Horten kommune. De ønsket å være venner, og visste at det kunne oppstå vanskeligheter om de overtok gartneriet i fellesskap. Det var en klok beslutning. De fire forble gode venner resten av livet.
Pappa døde dessverre da jeg var 18 år. Fire år før hans død hadde vi flyttet til en liten enebolig i Åsgårdstrand, mamma, pappa, min bror og jeg. Jeg gråt hjertet ut av kroppen da vi måtte flytte fra den store eiendommen ved fjorden. Helt fra jeg var liten hadde jeg boltret meg under og over drivhusbenker. Jeg kjente hver eneste stein og kunne alt om eiendommen. Å leve på en stor eiendom betyr en helt spesiell frihet. Der hadde jeg to hemmelige steder hvor jeg kunne være helt for meg selv. Vi hadde også egen badeplass og ei brygge som hørte til. Gartneriet på Linden var virkelig et barndommens paradis.