De mest alvorlige forbrytelsene av Ståle Eskeland by Cappelen Damm AS

Ståle Eskeland

De mest alvorlige forbrytelser

Ståle Eskeland De mest alvorlige forbrytelser © CAPPELEN DAMM AS, 2011 ISBN 978-82-02-35357-5 1. utgave, 1. opplag 2011 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Ane Valderhaug Omslagsfoto: Erika Silvestri ©. Bildet er fra Auschwitz-Birkenau Memorial and State Museum Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2011 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold

Forord.......................................................................................

DEL I Innføring.............................................................

KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser ................ 1. Hva boken handler om ....................................................... 2. Terminologi ........................................................................ 3. Språk, sitater og fotnoter..................................................... 4. Straffeloven 1902 og straffeloven 2005 ............................... 5. Forekomsten av de mest alvorlige forbrytelser ..................... 5.1 Generelt ......................................................................... 5.2 Aggresjonsforbrytelser ...................................................... 5.3 Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten ................ 5.4 Krigsforbrytelser .............................................................. 5.5 Tortur............................................................................. 5.6 Terror ............................................................................ 5.7 Bruk av masseødeleggelsesvåpen ....................................... 6. Strafferettslig ansvar for de mest alvorlige forbrytelser ......... 7. Systematikk.........................................................................

21 21 24 25 25 26 26 28 30 32 32 34 34 35 35

DEL II Alminnelig del...............................................

KAPITTEL 2 Norsk og internasjonal strafferett. Oversikt ................................................................................... 1. Norsk strafferett og internasjonal strafferett: to rettssystemer 2. Norsk strafferetts virkeområde ............................................ 2.1 Rettssubjektene ............................................................... 2.1.1 Fysiske personer og foretak ......................................... 2.1.2 Den norske stat ......................................................... 5

39 39 41 41 41 41

innhold

2.2 Geografisk virkeområde ................................................... 2.2.1 Fysiske personer ........................................................ (1) Handlinger foretatt innenfor norsk område ................... (2) Handlinger foretatt utenfor norsk område ................... 2.2.2 Foretak ..................................................................... (1) Problemstilling .......................................................... (2) Handlingen er foretatt på norsk område ....................... (3) Foretaket registrert i Norge. Handlingen er foretatt utenfor norsk område ............................................................ (4) Foretaket er registrert i utlandet. Handlingen er foretatt i utlandet .................................................................. (5) Betydningen av eierforholdene .................................... 2.2.3 Utformingen av strl. 2005 § 5 ..................................... 2.3 Straffereglenes virkeområde i tid....................................... 2.4 Immunitet ...................................................................... 2.4.1 Begrepet immunitet .................................................. 2.4.2 Immunitet i norsk intern rett ...................................... 2.4.3 Immunitet i norsk rett som følge av folkerettslige forpliktelser .............................................................. 2.5 Prosessuelle regler ............................................................ 2.5.1 Tiltaltes tilstedeværelse ............................................... 2.5.2 Påtaleregler ............................................................... 2.5.3 Andre prosessuelle regler ............................................. 3. Internasjonal strafferetts virkeområde.................................. 3.1 Oversikt.......................................................................... 3.2 Forbrytelseskategorier ...................................................... 3.2.1 Nürnberg-domstolen og Tokyo-domstolen ................... 3.2.2 Jugoslavia-domstolen og Rwanda-domstolen ................. 3.2.3 Den internasjonale straffedomstolen ............................ 3.2.4 Andre internasjonale straffedomstoler ........................... 3.3 Rettssubjektene ............................................................... 3.4 Geografisk virkeområde ................................................... 3.4.1 Nürnberg-domstolen og Tokyo-domstolen ................... 3.4.2 Jugoslavia-domstolen og Rwanda-domstolen ................. 3.4.3 Den internasjonale straffedomstolen ........................... 3.5 Virkeområde i tid ............................................................ 3.6 Immunitet ..................................................................... 3.7 Tiltaltes tilstedeværelse..................................................... 3.8 Påtaleregler ..................................................................... 4. Forholdet mellom norske og internasjonale domstoler (ne bis in idem-regelen) ............................................................

43 43 43 43 47 47 47 48 48 49 49 49 50 50 51 51 53 53 53 54 55 55 55 55 56 58 59 59 60 60 60 60 61 62 63 63 65

innhold

KAPITTEL 3 Straffbarhetsbetingelsene etter norsk og internasjonal strafferett ........................................................ 1. Oversikt .............................................................................. 2. Den straffbare atferden ....................................................... 3. Skyld................................................................................... 3.1 Begrepet skyld ................................................................. 3.2 Straffbarhetsbetingelsen skyld i norsk og internasjonal strafferett ........................................................................ 3.3 Faktisk og rettslig uvitenhet (villfarelser) ........................... 4. Uskyldspresumsjonen..........................................................

KAPITTEL 4 Metode og kildebruk ................................ 1. Gjeldende norsk strafferett .................................................. 2. Gjeldende internasjonal strafferett....................................... 2.1 Oversikt.......................................................................... 2.2 Jus cogens, erga omnes, Nürnberg-prinsippet og Den martenske klausul ........................................................... 2.3 Legalitetsprinsippet ........................................................ 2.4 Bestemmelser om folkerettslige rettskilder i traktater ......... 2.4.1 Statuttene for Den internasjonale domstolen artikkel 38 nr. 1......................................................................... 2.4.2 Roma-vedtektenes artikkel 21 ..................................... 2.4.3 Wien-konvensjonen om traktatretten artikkel 31 ........... 2.4.4 FN-paktens artikkel 103 .............................................

2.5 Avgjørelser i eller uttalelser fra internasjonale domstoler .... 2.5.1 Problemstilling .......................................................... 2.5.2 Nürnberg-domstolen og Tokyo-domstolen ................... 2.5.3 Den internasjonale straffedomstolen ........................... 2.5.4 Jugoslavia-domstolen og Rwanda-domstolen ................. 2.5.5 Den internasjonale domstolen ..................................... 2.5.6 Den europeiske menneskerettsdomstolen ...................... 2.6 Forarbeider til traktater.................................................... 2.7 Uttalelser eller avgjørelser fra FN-organer ......................... 2.8 Juridisk teori, herunder uttalelser fra FNs folkerettskommisjon ........................................................ 2.9 Reelle hensyn .................................................................. 2.10 Oppsummering ............................................................. 3. Rettskildemessige bånd mellom norsk strafferett og internasjonal strafferett........................................................ 3.1 Problemstilling ................................................................

67 67 68 70 70 71 73 74 77 77 78 78 79 83 84 84 85 88 89 89 89 89 90 90 91 93 93 94 95 95 96 96 96

innhold

3.2 Norsk straffelovgivning skal ikke stride mot folkerettslige forpliktelser .................................................................... 3.3 Presumsjonsprinsippet ..................................................... 3.4 Norsk strafferett gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten .................................................................. 4. Forholdet mellom de internasjonale menneskerettigheter og internasjonale forbrytelser ................................................... 4.1 Oversikt.......................................................................... 4.2 Norsk rett ....................................................................... 4.3 Folkeretten...................................................................... 5. Metodiske redegjørelser i den løpende fremstillingen ..........

DEL III De mest alvorlige forbrytelser...........

98 100 101 101 101 102 103 104 107

KAPITTEL 5 Aggresjonsforbrytelsen ............................. 109 1. Problemstilling .................................................................... 2. Aggresjonsforbrytelsen i folkeretten..................................... 2.1 Forbudet mot bruk av militær makt ................................ 2.2 Straffansvaret. Historikk .................................................. 2.3 Den straffbare handlingen ............................................... 2.3.1 Problemstilling .......................................................... 2.3.2 Forbudet mot maktbruk i FN-paktens artikkel 2 nr. 4 ............................................................................. 2.3.3 Kravet til maktbruk for at det skal foreligge en aggresjonsforbrytelse ................................................. 2.3.4 Traktatfesting av definisjon av aggresjonsforbrytelsen .... 2.3.5 Selvforsvarsretten ....................................................... 2.3.6 Humanitær intervensjon .............................................

2.4 Skyldkravet ..................................................................... 3. Aggresjonsforbrytelsen i norsk rett ...................................... 3.1 Forbudet mot angrepskrig i Grl. § 26 ............................... 3.2 Straffansvar for å gå til angrepskrig ................................... 3.3 Skyldkravet ..................................................................... 4. Angrepene på Jugoslavia (1999), Afghanistan (2001) og Irak (2003) etter folkeretten og norsk rett .................................. 4.1 Problemstillinger ............................................................. 4.2 Angrepet på Jugoslavia (Kosovokrigen, 1999) ................... 4.3 Angrepet på Afghanistan (2001) ...................................... 4.4 Angrepet på Irak (2003) .................................................. 5. Norge og de nye krigene .....................................................

109 110 110 113 115 115 116 118 121 121 126 128 128 128 129 130 130 130 131 135 139 140

innhold

KAPITTEL 6 Folkemord ................................................... 143 1. Folkemord i folkeretten....................................................... 1.1 Oversikt.......................................................................... 1.2 Gjerningsbeskrivelsen ...................................................... 1.2.1 Definisjon ............................................................... 1.2.2 Gruppebeskyttelse ..................................................... 1.2.3 Handlingene .............................................................

143 143 144 144 145 148

1.2.4 Hensikten med handlingen: hel eller delvis ødeleggelse av gruppen ............................................................... 150 1.2.5 Handlingen må være en del av et mønster av lignende handlinger ................................................................ 151 1.2.6 Fullbyrdelse .............................................................. 151

1.3 Skyldkravet .................................................................... 2. Folkemord i norsk rett ........................................................ 2.1 Oversikt.......................................................................... 2.2 Gjerningsbeskrivelsen ...................................................... 2.3 Skyldkravet .....................................................................

151 152 152 153 153

KAPITTEL 7 Forbrytelser mot menneskeheten .......... 155 1. Forbrytelser mot menneskeheten i folkeretten..................... 1.1 Oversikt.......................................................................... 1.2 Gjerningsbeskrivelsen ...................................................... 1.3 Skyldkravet ..................................................................... 2. Forbrytelser mot menneskeheten i norsk rett ...................... 2.1 Oversikt.......................................................................... 2.2 Gjerningsbeskrivelsen ...................................................... 2.3 Skyldkravet .....................................................................

155 155 156 158 159 159 159 159

KAPITTEL 8 Krigsforbrytelser ........................................ 161 1. Begrepet krigens folkerett.................................................... 2. Begrepet krigsforbrytelser.................................................... 3. Krigsforbrytelser i folkeretten.............................................. 3.1 Hjemmel ........................................................................ 3.2 Gjerningsbeskrivelsen ...................................................... 3.2.1 Vilkåret om væpnet konflikt .......................................

161 164 165 165 166 166

3.2.2 Betydningen av skillet mellom internasjonale væpnede konflikter og interne væpnede konflikter ...................... 3.2.3 Handlingene ............................................................. (1) Problemstilling .......................................................... (2) Forbrytelser mot beskyttede personer ........................... (3) Forbrytelser mot beskyttet eiendom .............................

168 169 169 172 173

innhold

3.2.4 Forbrytelser ved bruk av ulovlige stridsmidler og ulovlige stridsmetoder ............................................................ (1) Internasjonale konflikter ............................................. (2) Interne konflikter ...................................................... (3) Særskilt om å nekte en person retten til en rettferdig rettssak .....................................................................

3.3 Skyldkravet ..................................................................... 4. Krigsforbrytelser i norsk rett ............................................... 4.1 Historikk ........................................................................ 4.2 Gjerningsbeskrivelsen ...................................................... 4.3 Skyldkravet ..................................................................... 4.4 Norges engasjement i Afghanistan .................................... 4.5 Det norske jødeoppgjøret etter andre verdenskrig..............

174 174 176 177 178 178 178 179 180 181 182

KAPITTEL 9 Tortur ........................................................... 185 1. Begrepet tortur. Oversikt .................................................... 2. Straffbar tortur i folkeretten ................................................ 2.1 Oversikt.......................................................................... 2.2 Gjerningsbeskrivelsen ...................................................... 2.2.1 Torturhandlingen ...................................................... 2.2.2 Gjerningspersonen ..................................................... 2.3 Skyldkravet ..................................................................... 2.4 Særskilt om tortur i amerikanske fangeleirer ..................... 3. Straffbar tortur i norsk rett.................................................. 3.1 Oversikt.......................................................................... 3.2 Gjerningbeskrivelsen i strl. 2005 § 174 ............................ 3.2.1 Torturhandlingen ...................................................... (1) Oversikt ...................................................................

185 187 187 188 188 189 190 190 191 191 192 192 192

(2) Bokstav a: «med forsett å oppnå opplysninger eller en tilståelse» .................................................................. 194 (3) Bokstav b: «med forsett å avstraffe, true eller tvinge noen» 194 (4) Bokstav c: «på grunn av personens religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, nedsatte funksjonsevne eller kjønn» ............ 195

3.3 Gjerningspersonen .......................................................... 3.4 Fullbyrdelse .................................................................... 3.5 Skyldkravet ..................................................................... 3.6 Grov tortur – strl. 2005 § 175 ......................................... 3.7 Tortur i Norge? ...............................................................

195 196 196 197 197

innhold

KAPITTEL 10 Terror.......................................................... 201 1. Begrepet terror .................................................................... 2. Straffbar terror i folkeretten ................................................ 2.1 Terror er ikke straffbart som egen forbrytelseskategori ....... 2.2 FNs terrorliste ................................................................. 3. Straffbar terror i norsk rett .................................................. 3.1 Historikk ........................................................................ 3.2 Oversikt.......................................................................... 3.3 Strl. 2005 § 131. Terrorhandlinger ................................... 3.3.1 Generelt om gjerningsbeskrivelsen ...............................

201 202 202 203 203 203 205 206 206

3.3.2 Bokstav a: forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i et samfunn .............................................. 207 3.3.3 Bokstav b: skape alvorlig frykt i en befolkning .............. 209 3.3.4 Bokstav c: urettmessig tvang mot et land eller en mellomstatlig organisasjon .......................................... 210

3.4 Strl. 2005 § 132. Grove terrorhandlinger ......................... 210 3.5 Strl. 2005 § 134: Terrortrussel ......................................... 211 3.6 Skyldkravet ved overtredelse av strl. 2005 §§ 131, 132 og 134 ................................................................................ 212

KAPITTEL 11 Bruk av masseødeleggelsesvåpen ......... 215 1. Begrepet masseødeleggelsesvåpen ........................................ 2. Biologiske og kjemiske våpen .............................................. 2.1 Hva kjemiske og biologiske våpen er ................................ 2.2 Kjemiske og biologiske våpen og straff ............................. 2.2.1 Folkeretten ............................................................... 2.2.2 Norsk rett ................................................................. 3. Atomvåpen ......................................................................... 3.1 Hva atomvåpen er, mengde og spredning ........................ 3.2 Atomtrusselen: fra Russell-Einstein manifestet til dagens situasjon ......................................................................... 3.3 Traktater som gjelder atomvåpen ...................................... 3.4 Atomvåpen og straff ........................................................ 3.4.1 Folkeretten ............................................................... 3.4.2 Norsk rett ................................................................. 3.5 Særskilt om trussel om bruk av atomvåpen ....................... 4. Oppsummering og konklusjon ...........................................

215 216 216 216 216 217 217 217 219 223 226 226 228 228 229

innhold

DEL IV Noen fellesspørsmål.................................

231

KAPITTEL 12 Avtaler om å begå straffbare handlinger 233 1. Problemstilling. Begrepet avtale .......................................... 233 2. Straffbare avtaler om de mest alvorlige forbrytelser ............. 235

KAPITTEL 13 Forsøkshandlinger ................................... 237 1. Problemstilling. Begrepet forsøk.......................................... 2. Forsøkshandlingens nedre grense ........................................ 2.1 Norsk rett ....................................................................... 2.2 Folkeretten......................................................................

237 238 238 239

KAPITTEL 14 Medvirkningshandlinger ....................... 241 1. Begrepet medvirkning ........................................................ 2. Norsk rett ........................................................................... 2.1 Oversikt og problemstilling.............................................. 2.2 Noen tilfeller av straffbar medvirkning i norsk rett ............ 2.2.1 Medvirkning til aggresjonsforbrytelsen ......................... 2.2.2 Medvirkning til folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser.............................. 2.2.3 Medvirkning til tortur ................................................ (1) Oversikt ................................................................... (2) Norges engasjement i Afghanistan ................................ (3) Aker Kværners virksomhet på Guantanamo .................. (4) Konklusjon ............................................................... 2.2.4 Medvirkning til terrorhandlinger ................................. (1) Oversikt ................................................................... (2) Strl. 2005 § 135: Terrorfinansiering ............................. (3) Strl. 2005 § 136: Oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger .................................................... (4) Strl. 2005 §§ 160, 161 og 137: Medvirkning til unndragning fra straff for terrorhandlinger ..................

3. Folkeretten .......................................................................... 3.1 Medvirkningshandlingene ................................................ 3.2 Særskilt om den såkalte Joint Criminal Enterprise-doktrinen 4. Skyldkravet for medvirkningshandlinger i norsk rett og i folkeretten........................................................................... 5. Oppsummering. Forholdet mellom medvirkningsansvaret i norsk rett og i folkeretten .................................................

241 243 243 247 247 247 248 248 249 250 253 253 253 254 255 256 257 257 260 261 262

innhold

KAPITTEL 15 Tilregnelighet ........................................... 263 1. Problemstilling. Begrepet tilregnelighet ............................... 2. Alder ................................................................................... 3. Mentale avvikstilstander ...................................................... 4. Rustilstander .......................................................................

263 263 264 265

KAPITTEL 16 Straffrihetsgrunner .................................. 267 1. Problemstilling. Begrepet straffrihetsgrunn ......................... 267 2. Nødssituasjoner .................................................................. 268 3. Ordre fra overordnet .......................................................... 272

KAPITTEL 17 Foreldelse................................................... 275 1. Problemstilling. Begrepet foreldelse..................................... 275 2. Norsk rett ........................................................................... 275 3. Folkeretten .......................................................................... 276

KAPITTEL 18 Konkurrens ............................................... 277 1. Problemstilling. Begrepet konkurrens.................................. 2. Noen konkurrensspørsmål .................................................. 2.1 Aggresjonsforbrytelsen ..................................................... 2.2 Folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser .............................................................. 2.3 Tortur ............................................................................ 2.4 Terror ............................................................................. 2.5 Bruk av masseødeleggelsesvåpen .......................................

277 278 278 278 281 281 282

KAPITTEL 19 Straff og andre reaksjoner ..................... 283 1. Oversikt .............................................................................. 283 2. Norsk rett ........................................................................... 283 3. Folkeretten .......................................................................... 285

DEL V Tilbakeblikk og fremtidshåp ................

287

KAPITTEL 20 Om straff og andre virkemidler for å redusere forekomsten av internasjonale forbrytelser.... 289 1. Internasjonale forbrytelser i norsk rett og i folkeretten ........ 2. 1945–2010: Fra makt til rett og tilbake igjen...................... 3. Straffeforfølgning av internasjonale forbrytelser .................. 4. Lederes dobbeltmoral og retorikk........................................ 5. Forhold som kan ha betydning for å redusere forekomsten av internasjonale forbrytelser............................................... 13

289 290 295 300 303

innhold

5.1 Problemstilling ................................................................ 5.2 Regler om straff og håndheving av dem ............................ 5.3 Nedrustning og kontroll med våpenhandel ....................... 5.4 Bekjempelse av korrupsjon ............................................. 5.5 Frivillige organisasjoner, fredsaktivister, varslere og massemedia ..................................................................... 5.6 Jurister ............................................................................

303 304 304 307 308 311

KAPITTEL 21 En drøm .................................................... 313 Kilder 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.

Konvensjoner og traktater .................................................. Lover.................................................................................. Forskrifter og rundskriv...................................................... Forarbeider......................................................................... FN-dokumenter ................................................................. Bøker og utredninger ......................................................... Artikler .............................................................................. Rettsavgjørelser .................................................................. 8.1 Internasjonale ................................................................. a. Nürnberg-domstolen (International Military Tribunal – IMT) ...................................................... b. Jugoslavia-domstolen (International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia – ICTY) ............ c. Rwanda-domstolen (International Criminal Tribunal for Rwanda – ICTR) ................................. d. Den internasjonale domstolen (International Court of Justice – I.C.J.) .................................................... e. Den europeiske menneskerettsdomstolen (European Court of Human Rights – ECHR) ........................... 8.2 Norske ........................................................................... 9. Nettsider ............................................................................ 10. Andre kilder.......................................................................

317 323 328 329 329 330 335 337 337 337 337 338 338 339 339 340 342

Registre 1. Forkortelser ........................................................................ 345 2. Personer ............................................................................. 345 3. Emner ................................................................................ 350

Forord

We prefer world law, in the age of selfdetermination, to world war, in the age of mass destruction. John F. Kennedy i tale til FNs generalforsamling 25. september 1961

For de fleste norske jurister er strafferett ensbetydende med norsk lovgivning og rettspraksis som gjelder straffbare handlinger begått i Norge. Studiet av strafferett ved universitetene omfatter nesten bare straffbare handlinger som vi tradisjonelt forbinder med kriminalitet: vinningsforbrytelser, voldsforbrytelser, seksualforbrytelser, narkotikaforbrytelser og promillekjøring. Ser man verden utenfra, er det andre typer kriminalitet som dominerer i mange land og mellom land: Aggresjonsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord, krigsforbrytelser, tortur, menneskehandel, barneprostitusjon, narkotikahandel, korrupsjon, skatteunndragelser og hvitvasking av penger, for å nevne noen forbrytelser, er utbredt. Samtidig forekommer det til enhver tid en rekke brudd på nasjonal rett og folkerett hvor de strafferettslige sider sjelden blir trukket frem, men som på lengre sikt kan vise seg å få katastrofale konsekvenser for livet på jorden: Truslene mot miljøet og trusselen om en væpnet konflikt med bruk av atomvåpen er de mest nærliggende skrekkbildene. Jeg tror det er en utbredt oppfatning at norske myndigheter, privatpersoner og selskaper (foretak) svært sjelden begår slike alvorlige forbrytelser. Er denne oppfatningen riktig? Svaret beror for det første på innholdet i norsk og internasjonal strafferett. For det annet beror svaret på hvordan norske myndigheter, privatpersoner og selskaper opptrer i sammenhenger hvor alvorlige straffbare lovbrudd lett kan skje, særlig i forbindelse med krig. 15

forord

I denne boken redegjør jeg for noen straffebud i norsk rett og i folkeretten som gjelder de handlingene som jeg har kalt de mest alvorlige forbrytelser: angrepskrig, folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, tortur, terror og bruk av masseødeleggelsesvåpen. Jeg skriver også en del om forekomsten av disse forbrytelsene og om spørsmål som gjelder alvorlige forbrytelser begått av norske myndigheter eller private rettssubjekter med tilknytning til Norge. Det har vært en viktig ledetråd under arbeidet å knytte forbindelser mellom regler om straff for de mest alvorlige forbrytelser og faktiske handlinger som er eller kan være slike forbrytelser. Arbeidet med materialet som ligger til grunn for boken, har resultert i følgende hovedfunn: Norsk og internasjonal strafferett omfatter handlinger som utgjør de mest alvorlige forbrytelser når handlingene begås i Norge. Reglene gjelder også i stor utstrekning for handlinger begått utenfor Norge. De gjelder for norske myndigheter, norske statsborgere, personer med annen tilknytning til Norge og for norske selskaper. I noen grad gjelder de også selv om det ikke er noen tilknytning mellom rettssubjekt og/ eller handling og norske forhold. Hvor ofte de mest alvorlige forbrytelser begås, er et empirisk spørsmål. I kriminalstatistikken er de stort sett ikke registrert. Min analyse viser at de forekommer, eller at det er grunn til å tro at de forekommer, i betydelig utstrekning, og at det i så fall ofte er de øverste politiske og administrative lederne som er ansvarlige. Det er et faktum at handlingene så å si aldri blir fulgt opp med strafforfølgning av noen art. Funnene rokker i mange tilfeller ved et utbredt norsk selvbilde. Jeg håper boken kan dekke et behov for noen grunnleggende kunnskaper om de mest alvorlige forbrytelser hos mine målgrupper: juridiske studenter, de som arbeider innenfor strafferettspleien i Norge og internasjonalt, de som er ansvarlige for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og alle andre som er eller bør være opptatt av å fremme idealer om demokrati og rettsstat i Norge og i verden. Mange har hjulpet og inspirert meg under arbeidets gang, noen ved å lese, kritisere og kommentere utkast, andre ved det de har skrevet, atter andre gjennom formelle og uformelle samtaler. Stor takk til dere: Jens Petter Berg, Mai-Bente Bonnevie, Erling Borgen, Anders Bratholm, Birgit Brock-Utne, Erik Bye, Arne Willy Dahl, Alina Rebecca Drazkowski, Jon van Dyke, Odd-Bjørn Fure, Gunnar Garbo, Christopher Harper, Fredrik S. Heffermehl, Alf Petter Høgberg, Sverre Lodgaard, Terje Lund, Richard Lunde, Trygve Natvig, Rune Ottosen, Christian 16

forord

Ranheim, Thorvald Steen, Tobias Vik Steen Jo Stigen, Knut Erik Sæther, Ola Tellesbø, Geir Ulfstein, Peter Ørebech og mange flere. Det er ingen pliktøvelse når jeg sier at uten dem hadde jeg ikke maktet å gjennomføre prosjektet. Deres kunnskap og kloke råd synes ikke i teksten, men har hatt stor betydning for bokens endelige utforming og innhold. Bibliotekarene Karen Danbolt, Beate Heilemann og Bård Tuseth, ITingeniørene Kjetil Frantzen, Kari Oppi og Shima Salari og seniorkonsulent Else Aas har stilt trofast opp når jeg ikke har funnet ting jeg har lett etter, eller datamaskinen ikke har gjort som jeg har villet. Forlagsredaktør Unn Kløve i CappelenDamm Akademisk har vært helt uunnværlig, særlig i en svært hektisk sluttfase. Stor takk til dere også. Jeg har skrevet og hatt gode arbeidsforhold ved University of Hawaii, HL-senteret – Senter for Holocaust og livssynsminoriteter, Hotel Havnebakken på Læsø, i Viken i Ryfylke, i Slirå vaktarbustad på Finse og ikke minst på mitt arbeidssted gjennom mange år nå: Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. I den fredete universitetsbygningen er takhøyden tilstrekkelig stor, i dobbel forstand. Jeg fikk for atskillige år siden prosjektstipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Jeg er lettet over nå å kunne takke for stipendet med denne boken. Boken tilegnes min kjære Kari i takknemlighet for at hun i lange perioder har dratt mer enn halve lasset i vårt samliv. Barnebarna Sverre (6), Karen (3) og Jeppe (1) har inspirert meg til å holde fast ved troen på at det er mulig å skape en verden der de mest alvorlige forbrytelser tilhører fortiden. Oslo 1. mai 2011 Ståle Eskeland

DEL I

Innføring

KAPITTEL 1

De mest alvorlige forbrytelser Min forgjenger som professor i strafferett, Jon Skeie, uttalte at når man har gransket den offentlige strafferett gjennom tidene, kunne man være fristet til å si at de fleste og groveste misgjerninger er øvet av offentlige myndigheter i rettens navn. Da jeg leste dette som student, tenkte jeg at det måtte være en stor overdrivelse. I dag tror jeg han hadde rett. Johs. Andenæs (1912–2003), Straffen som problem (1996) s. 10

1. Hva boken handler om En forbrytelse er, etter alminnelig språkbruk, en handling som er straffbar. Hva som er de mest alvorlige forbrytelsene, er et kulturelt spørsmål. Med det mener jeg at svaret beror på verdioppfatninger som varierer med tid og sted og fra person til person. I denne boken skal jeg analysere det rettslige innholdet i noen straffbare handlinger som i folkeretten og i mange nasjonale rettssystemer, herunder det norske rettssystemet, er ansett å være blant de mest alvorlige. Den internasjonale straffedomstolen (se s. 58) som begynte sin virksomhet 1. juli 2002, er opprettet ved FN-traktaten Rome Statute of the International Court – norsk: Roma-vedtektene – av 17. juli 1998. Ifølge artikkel 5 har domstolen kompetanse («jurisdiksjon») til å dømme i saker som gjelder «de alvorligste forbrytelser som opptar hele det internasjonale samfunn». Kompetansen omfatter fire forbrytelseskategorier, angitt i bokstav a–d: a. Forbrytelsen folkemord b. Forbrytelser mot menneskeheten c. Krigsforbrytelser d. Aggresjonsforbrytelsen 21

del i innføring

Om disse står det i St.prp. nr. 24 (1999–2000) Om samtykke til ratifikasjon av vedtektene av 17. juli 1998 for Den internasjonale straffedomstolen: «Disse til sammen fire kategoriene anses som de mest alvorlige internasjonale forbrytelser på grunnlag av uomtvistelig internasjonal sedvanerett helt siden Nürnberg-prinsippene» (s. 27). Det finnes selvsagt også andre forbrytelseskategorier som det kan være rimelig å la falle inn under samlebetegnelsen «de alvorligste forbrytelser som opptar hele det internasjonale samfunn».1 I denne boken behandler jeg tre: – Terror – Tortur – Bruk av masseødeleggelsesvåpen, herunder atomvåpen Bak utvalget av de syv forbrytelseskategoriene ligger det ikke en påstand fra min side om at ikke også andre handlinger kan være like alvorlige eller mer alvorlige forbrytelser – for eksempel menneskehandel, korrupsjon, narkotikahandel, landssvik eller ødeleggelse av livsmiljøet. Det er praktiske hensyn, og det forhold at de syv forbrytelseskategoriene i stor grad dreier seg om handlinger av samme art, som har begrunnet utvalget. Felles for de syv kategoriene jeg behandler i boken er at de omfatter drap, vold og ødeleggelse av materielle verdier, som oftest i stor skala. Den rettslige inndelingen er tradisjonelt bestemt. Den beror på en rekke ulike forhold, for eksempel: – – – – – –

Hva handlingen går ut på Hva slags virkemiddel (for eksempel våpen) som blir brukt I hvilken situasjon handlingen utføres Hvem som blir rammet Hvor mange som blir rammet Hva den handlende visste, og motivet for handlingen

I en konkret sak må man ta stilling til om en handling og omstendighetene rundt den oppfyller de vilkår som den aktuelle regelen krever 1

Roma-vedtektenes artikkel 121 gir hjemmel for at traktaten kan utvides til å gjelde andre forbrytelseskategorier enn de som nå omfattes av artikkel 5.

kapittel 1 de mest alvorlige forbrytelser

skal være oppfylt for at forholdet er straffbart etter en konkret straffebestemmelse, for eksempel en bestemmelse som gjør det straffbart å begå folkemord. I jussen er man nødt til å operere med slike tekniske kategorier. Kategoriene har betydning på flere måter: For det første har de betydning for hvordan vi oppfatter faktiske forhold. Vi oppfatter et folkemord eller en forbrytelse mot menneskeheten som noe annet og mer straffverdig enn summen av alle drapene som forbrytelsene oftest innebærer. For det andre er kategoriene avgjørende for om en handling er straffbar, og i så fall hvilken regel som kommer til anvendelse. For det tredje kan de ha betydning for straffutmåling, foreldelse, om det finnes en domstol som kan dømme i saken, og meget annet. I det virkelige liv er de handlingene jeg analyserer med strafferettslige briller, ensbetydende med død, lidelse og materielle ødeleggelser i et omfang som en juridisk tekst bare kan gi et blekt gjenskinn av – og knapt nok det. For i noen grad å bøte på dette har jeg også tatt med stoff som gjelder forekomsten av forbrytelsene og hva det konkret kan innebære. De syv forbrytelseskategoriene behandler jeg fortløpende i kapittel 5–11. Jeg behandler aggresjonsforbrytelsen først. Grunnen er at aggresjonsforbrytelsen, som består i å starte en krig, utvilsomt er den mest alvorlige forbrytelsen. Nürnberg-domstolen (se s. 55) karakteriserte aggresjonsforbrytelsen – «Crimes against Peace» – slik i Nuremberg Judgement – norsk: Nürnberg-dommen 2 – av 1. oktober 1946:3 «To initiate a war of aggression … is not only an international crime; it is the supreme international crime differing only from other war crimes in that it contains within itself the accumulated evil of the whole.» Utsagnet inneholder to påstander, som jeg er enig i: For det første legger aggresjonsforbrytelsen grunnlaget for at andre alvorlige forbrytelser kan og vil bli begått fra begge sider. All historisk erfaring viser det. For det andre er lovlige krigshandlinger, som pr. definisjon ikke er straffbare, men som går ut på å drepe flest mulig av motstanderne og å tilføye dem mest mulig skade, etter sin art like grusomme som de handlinger som er forbrytelser, og som denne boken handler om. Jeg behandler forbrytelseskategoriene både etter folkeretten og etter norsk rett. 2

Norsk oversettelse av Sund, Harald: Nürnberg-dommen (1947). International Military Tribunal (Nuremberg), Judgement October 1, 1946, American Journal of International Law 1947 s. 186. 3

del i innføring

2. Terminologi I denne boken bruker jeg en rekke ord og uttrykk som det er hensiktsmessig kort å forklare meningsinnholdet i, slik jeg bruker dem: Folkerett er bindende rettsregler som er blitt til i samhandling mellom stater. Rettsreglene er bindende mellom stater og – i mindre utstrekning – for statene i forhold til individer. Grunnlaget for slike bindende rettsregler kan være en avtale mellom stater (ofte kalt traktat eller konvensjon), et vedtak truffet av FNs sikkerhetsråd eller en praksis som har status som internasjonal sedvanerett. Folkerett og internasjonal rett – engelsk: international law – er synonyme begreper. Jeg bruker begrepet folkerett, som er vanlig i norske juridiske tekster. Internasjonal strafferett er regler som det etter folkeretten er straffbart ikke å følge. Norsk strafferett er regler som er vedtatt i formell lovs form, jf. Grl. §§ 76 – 79, eller i medhold av formell lov og som det er straffbart ikke å følge. Internasjonale forbrytelser er handlinger som er straffbare ifølge folkeretten. En internasjonal forbrytelse i denne forstand vil som oftest også være straffbar etter norsk rett. Når jeg i denne boken bruker uttrykket internasjonal forbrytelse, forutsetter jeg at det gjelder en handling som er straffbar både etter folkeretten og etter norsk rett. Krigsforbrytelser er ifølge folkeretten handlinger som er straffbare når de begås som ledd i en væpnet konflikt mellom stater (internasjonale konflikter) eller innenfor en stat (interne konflikter). Den samme definisjonen gjelder etter norsk rett, men i tillegg er det et vilkår at handlingene er kategorisert som krigsforbrytelser. Krigens folkerett er folkerettslige regler som går ut på at handlinger som etter sin art er straffbare etter nasjonal rett, er lovlige og dermed straffrie, både etter nasjonal rett og etter folkeretten, når de begås som ledd i væpnede konflikter. Krigens folkerett kalles noen ganger humanitærretten fordi reglene begrenser partenes handlefrihet av humanitære grunner under væpnede konflikter. Jeg bruker ikke dette uttrykket, fordi det gir feil assosiasjoner. Væpnede konflikter er aldri humane, heller ikke når partene opptrer i samsvar med krigens folkerett (noe de ofte ikke gjør). Internasjonale menneskerettigheter er folkerettslige regler som forplikter statene til å respektere visse grunnleggende verdier i forhold til enkeltpersoner. De internasjonale menneskerettighetene er i stor grad 24

kapittel 1 de mest alvorlige forbrytelser

også norsk lov i medhold av menneskerettsloven §§ 2 og 3. Under væpnede konflikter gjelder de internasjonale menneskerettighetene bare så langt det følger av krigens folkerett.

3. Språk, sitater og fotnoter Jeg bruker engelsk tittel på traktater, men norsk oversettelse og vanlig brukt norsk forkortelse der slike finnes. Med unntak av Roma-vedtektene, hvor jeg siterer fra den (uoffisielle) norske oversettelsen,4 siteres alle traktater på engelsk. Alle andre tekster siteres på originalspråket (norsk eller engelsk). Sitater er angitt ved anførselstegn og i kursiv. Betydningen av forkortelser er forklart første gang de forekommer. De fleste fotnotene inneholder kildehenvisninger. Noen ganger supplerer de teksten, men teksten kan uansett leses uten at det er nødvendig også å lese slike fotnoter.

4. Straffeloven 1902 og straffeloven 2005 Når det gjelder norsk rett, er fremstillingen i hovedsak basert på bestemmelsene i den nye straffeloven som er blitt vedtatt i flere omganger, første gang ved lov av 20. mai 2005, heretter kalt straffeloven 2005 eller strl. 2005. Bestemmelsene i lovens kapittel 16 Folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse trådte i kraft 7. mars 2008. Fra samme tidspunkt gjelder de alminnelige bestemmelsene i straffeloven 2005 første del (§§ 1–100) som har betydning for bestemmelsene i kapittel 16.5 For øvrig er ikke bestemmelsene i straffeloven 2005 trådt i kraft. Det er usikkert når det vil skje. Der det er hensiktsmessig, behandler jeg (også) bestemmelser i gjeldende straffelov av 1902, heretter kalt straffeloven 1902 eller strl. 1902.

I St.prp. nr. 24 (1999–2000) Om samtykke til ratifikasjon av vedtektene av 17. juli 1998 for Den internasjonale straffedomstol («Roma-vedtektene») er den engelske originalteksten og den norske oversettelsen trykket parallelt i hver sin spalte, slik at det er lett å sammenholde tekstene. 5 Se ikrafttredelsesbestemmelsen i strl. 2005 § 411.

del i innføring

5. Forekomsten av de mest alvorlige forbrytelser 5.1 Generelt Hvor ofte har de mest alvorlige forbrytelser forekommet i fjern og nær historie? Hvor mange er drept og lemlestet? Hvor store har de materielle skadene vært? Og hva skjer i dag – mens dette skrives? Kort sagt: Er det tale om tusener, titusener, hundretusener eller millioner mest alvorlige forbrytelser, og i tilfelle over hvor lang tid? Det er ikke mulig å gi eksakte svar. Data mangler i stor utstrekning, og de som finnes er ofte usikre. Dessuten: Hvordan teller man de mest alvorlige forbrytelsene? Er for eksempel nazi-Tysklands utryddelse av ca. seks millioner jøder før og under andre verdenskrig én forbrytelse (ett folkemord), to forbrytelser (ett folkemord og samtidig en forbrytelse mot menneskeheten), seks millioner forbrytelser (drap), flere enn seks millioner forbrytelser (fordi mange var ansvarlig for hvert enkelt drap) eller et antall mellom ytterpunktene? Eller skal vi se utryddelsen av jødene som del av en enda større forbrytelse, som omfatter all den lidelse som nazi-Tyskland og dets allierte var ansvarlige for? Fra en samfunnsmessig synsvinkel er disse spørsmålene mindre viktige. For eksempel er seks millioner drepte jøder seks millioner drepte jøder uansett hvor mange forbrytelser det rettslig sett er tale om. Det viktige er å skaffe seg en oversikt over omfanget av de mest alvorlige forbrytelsene målt i antallet døde og skadede og hvor store materielle verdier som er blitt ødelagt. Dette kan vi gjøre uten å gå veien om de juridiske kategoriene. Alt i alt tror jeg det beste målet for omfanget av de mest alvorlige forbrytelser gjennom historien for hele verden sett under ett, er å ta utgangspunkt i antallet drap. Antallet drap er imidlertid bare et minimumstall. For hver drepte er det et mye større antall mennesker som er blitt utsatt for de mest alvorlige forbrytelser, men som har overlevd i kortere eller lengre tid og fått livene sine ødelagt på grunn av langvarige fysiske og/eller psykiske skader. Rudolph J. Rummel6 har forsøkt å telle antallet drap som han har kalt «democide», 1900–1987. Begrepet definerer han slik (uthevelser i original):7 6 7

Professor i political science, University of Hawaii. Rummel, R.J.: Death by Government (1994) s. 31 (uthevelse i original).

kapittel 1 de mest alvorlige forbrytelser

«Genocide: among other things, the killing of people by a government because of their indelible group membership (race, ethnicity, religion, language). Politicide: the murder of any person or people by a government because of their politics or for political purposes. Mass Murder: the indiscriminate killing of any person or people by a government. Democide: The murder of any person or people by a government, including genocide, politicide, and mass murder.» Rummels beskrivende konklusjon med hensyn til hvor mange som drap som faller inn under definisjonen, er:8 «In total, during the first eighty-eight years of this century, almost 170 million men, women, and children have been shot, beaten, tortured, knifed, burned, starved, frozen, crushed, or worked to death; buried alive, drowned, hung, bombed, or killed in any other of the myriad ways governments have inflicted death on unarmed, helpless citizens and foreigners. The dead even could conceivably be nearly 360 million people. … The souls of this monstrous pile of dead have created a new land, a new nation, among us. In Shakespeare's words «This Land be calle’d The field of Golgotha, and dead men's Skulls».9 … this land is multicultural and multiethnic. Its inhabitants followed all the world's religions and spoke all its languages. … Chinese make up 30 percent of its souls, with Russians next at 24 percent. Then there is a much lower percentage of Ukrainians (6 percent), Germans (4 percent), Poles (4 percent), and Cambodians (2 percent). The remaining 30 percent comprises a mix of Koreans, Mexicans, Pakistanis (largely ethnic Bengalis and Hindus), Turk subjects, and Vietnamese. But still, is Golgotha dominantly Asian? European? What region did most of its dead souls come from? [There are] two different ways of looking at this: the percent of Golgothans from a particular region and also the percent of a region's 1987 population in Golgotha. While most, some 40 percent, are from Asia and the Middle East, the highest proportion of any region's 1987 population in Golgotha, around 22 percent, is from the territory of the former Soviet Union. In other words, Asians are the largest group while

8 9

Rummel, R.J.: Death by Government (1994) s. 9–11. William Shakespeare, King Richard II, iv, i, 144 (Rummels kildehenvisning).

del i innføring

the former Soviet Union has contributed the most of its 1987 population. Note that 18 percent of Golgothans are former Europeans, including those from all of Eastern Europe except the former USSR; Europe has contributed 6 percent of its population to this land of the murdered.» Rummels anslag over antallet drepte i democide omfatter ikke drepte på slagmarken under en krig, fordi soldater som er i krig har rett til å drepe motpartens soldater i medhold av krigens folkerett, se s. 161. Rummel er kommet til at det dreier seg om ca. 35 654 000 døde.10 Rummel kommenterer:11 «Putting the human cost of war and democide together, Power has killed over 203 million people in this century. ... If all these dead were laid out head to toe, assuming each to be an average of 5 feet tall, they would reach from Honolulu, Hawaii, across the vast Pacific and then the huge continental United States to Washington D.C. on the East coast, and then back again almost twenty times (uthevelse i original).12 Were each of these people also to be an average of 2 feet wide, then to bury them side-to-side and headto-toe would take fifty-five square miles. Even digging up every foot of all of San Marino, Monaco, and Vatican city to bury these democide and war battle-dead would not be sufficient to inter half of them.» Rummels tall er beheftet med en del usikkerhet. Men det er av mindre interesse. Noen millioner døde fra eller til rokker ikke ved kjernen i Rummels dokumentasjon: Antallet drap som statsledere og regjeringer har vært ansvarlige for i det 20. århundre, er uhyggelig stort. I snitt er det grovt regnet tale om minimum to millioner drap hvert år eller 5000 drap hver dag, året rundt, år etter år. Av disse er bare ca. 20 prosent lovlige drap ifølge krigens folkerett. Drap forut for år 1900 og senere enn år 1987 er ikke med i Rummels tall.

5.2 Aggresjonsforbrytelser I Store norske leksikon er krig definert som «organisert bruk av våpenmakt mellom grupper av mennesker i den hensikt å tilintetgjøre motparten eller påtvinge ham den annen parts vilje».13 Krig i denne betydningen har forekommet siden tidenes morgen. 10 Rummel, R.J., War Isn’t This Century’s Biggest Killer, The Wall Street Journal July 7, 1987 (se www.hawaii.edu/powerkills/CHARNY.CHAP.HTM). 11 Rummel, R.J.: Death by Government (1994) s. 13. 12 Rummel kommenterer dette i note 14 (s. 28): «Back and forth, over 4,838 miles one way, near twenty times? This is so incredible that I would not believe the calculation and had to redo it several times.» 13 www.snl.no/krig.

kapittel 1 de mest alvorlige forbrytelser

Blant de mest kjente (for norske lesere) kriger mellom stater siden 1900 er:14 – – – – – – – – – – – – – – –

Første verdenskrig 1914–1918 Andre verdenskrig 1939–1945 Koreakrigen 1953–1956 Sovjetunionens angrep på Tsjekkoslovakia 1948 Sovjetunionens angrep på Ungarn 1956 Seksdagerskrigen mellom Israel og Egypt, Jordan og Syria 1967 Vietnamkrigen 1959–1975 Irak–Irankrigen 1980–1988 Afghanistankrigen mellom Sovjetunionen og Afghanistan 1979– 1989 Falklandskrigen mellom Argentina og Storbritannia 1982 Gulfkrigen mellom Irak og Kuwait 1990–1991 NATOs angrep på Jugoslavia 1999 Afghanistankrigen mellom USA og Afghanistan 2001–d.d. Irakkrigen mellom USA/Storbritannia og Irak 2003–d.d.15 Russland–Georgiakrigen 2008

Ser vi på utviklingen over tid, har antallet kriger mellom stater gått ned siden 1946. De siste årene har antallet vært ca. fem eller lavere.16 På et eller annet tidspunkt har samtlige kriger mellom stater startet ved at en stat har angrepet én eller flere andre stater. I hvert fall siden utbruddet av andre verdenskrig, da forbrytelse mot freden ble etablert som egen forbrytelseskategori, har disse angrepene også vært aggresjonsforbrytelser, se kapittel 5. I kjølvannet av disse aggresjonsforbrytelsene har det fulgt en ufattelig mengde av andre internasjonale forbrytelser, hvorav noen behandles i denne boken.

14 En fremstilling av USAs militære intervensjoner i andre land etter 1945 er Blum, William: Killing Hope. US Military and CIA Interventions since World War II (2003). Fremstillinger av Sovjetunionens og Russlands militære intervensjoner i andre land etter 1945 er Dunér, Bertil: The Bear, the Cubs and the Eagle: Soviet Bloc Internationalism in the Third World and the US Response (1987) og Bennett, Andrew: Condemned to Repetition? The Rise, Fall, and Reprise of Soviet-Russian Military Interventionism, 1973–1996 (1999). 15 1. september 2010 erklærte president Barack Obama at krigen var over, etter at USA hadde trukket sine stridende styrker tilbake. Men USA har fremdeles (mai 2011) ca. 50 000 soldater i Irak. 16 Kilde: www.pcr.uu.se/gpdatabase/search.php.

del i innføring

Antallet kriger innenfor stater – borgerkriger – har hatt en sterk økning fra 1946 frem mot ca. 1990. Senere er antallet borgerkriger blitt noe redusert. De siste årene har antallet borgerkriger vært ca. 30 hvert år. De områder i verden med flest væpnede konflikter er Afrika, Midtøsten og Sør-Asia. De fire områdene med flest drepte i kriger i 2007 var Irak, Afghanistan, Sri Lanka og Somalia.17 En aggresjonsforbrytelse i folkerettslig forstand forutsetter pr. definisjon at det er tale om en væpnet konflikt mellom stater. Borgerkrigene har derfor ikke startet med en aggresjonsforbrytelse. Men det beror bare på en juridisk klassifisering som har historiske røtter. Internasjonale forbrytelser skjer i enhver krig av et visst omfang, også i borgerkriger.

5.3 Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, i betydningen massedrap og andre grove krenkelser av befolkningsgrupper, har sikkert forekommet til alle tider. Her en liste over de mest kjente (for norske lesere) folkemordene eller forbrytelser mot menneskeheten fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til våre dager (antallet drepte i parentes):18 – 1903–1908: Massedrap på hererofolket i Namibia (60 000) – 1915–1918: Massedrap på armenere i det osmanske riket (1 000 000) – 1924–1953: Massedrap på en rekke minoritetsgrupper og opposisjonelle i Sovjetunionen (Stalin) (20 000 000) – 1933–1945: Massedrap på jøder og andre minoritetsgrupper i Tyskland (Hitler) (6 000 000) – 1943–1945: Massedrap på de norske jødene (737) – 1966–1976: Massedrap under kulturrevolusjonen i Kina (Mao) (7 000 000) – 1976–1979: Massedrap i Kambodsja (Pol Pot/Røde Khmer) (1 000 000) – 1982: Massedrap i flyktningleirene Sabra og Shatila i Libanon (700) – 1988: Massedrap på kurdere i Irak (Saddam Hussein) (100 000) – 1993–1994: Massedrap på tutsiene i Rwanda (800 000)

Kilde: S.st. Med unntak for tallet på norske jøder som omkom i tyske konsentrasjonsleirer (737), er tallene usikre. Det kan være store avvik, begge veier. 18

kapittel 1 de mest alvorlige forbrytelser

– 1995: Massedrap på bosjnaker i Screbrenica (tidligere Jugoslavia) (8000) Andre eksempler på massedrap, som det ikke er så vanlig å karakterisere som folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten, 19 er: – De alliertes bombing av Dresden 13.–15. februar 1945. Minst 18 000 sivile ble drept som direkte følge av bombingen20 – Atombombene som ble sluppet over Hiroshima 6. august og Nagasaki 9. august 1945. Ca. 200 000 sivile var døde innen kort tid etter at bombene ble sluppet – Det er anslått at mellom 14 000 og 34 000 sivile er drept som direkte følge av militære aksjoner og vold i Afghanistan siden USA angrep landet i 200121 – Det er dokumentert ca. 100 000 sivile er drept som direkte følge av militære aksjoner og vold i Irak siden USA og Storbritannia angrep landet i 200322 – Ca. 3000 sivile ble drept nesten momentant da tre passasjerfly ble fløyet inn i World Trade senter og Pentagon 11. september 2001 Ca. 1000 sivile ble drept under Gazakrigen 28. desember 2008–18. januar 201023 – Ca. 15 000 sivile tamiler ble drept under avslutningen av borgerkrigen på Sri Lanka (1983–2009) våren 200924 – 2001–d.d: Massedrap i Tsjetsjenia (150 000)25 19

Jeg tar ikke stilling til om massedrapene rettslig sett er folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten. 20 Den offisielle tyske historikerkommisjon konkluderte i en rapport nylig med at ca. 18 000 personer med sikkerhet døde som en følge av angrepene. Se www.dresden.de/historikerkommission). Se omtale i Aftenposten 19. mars 2010. 21 Tallene er hentet fra List of civilian casualties of the War in Afghanistan (2001–present) publisert i Wikipedia, http://en.wikipedia.org/wiki/War_in_Afghanistan. Anslaget (oktober 2010) bygger på en rekke enkeltstående rapporter. 22 Tallet (oktober 2010) er hentet fra Iraq Body Count Project, www.iraqbodycount.org. Iraq Body Count er en frivillig organisasjon som registrerer og identifiserer løpende alle sivile dødsfall forårsaket av den USA-ledete koalisjonsstyrken eller som er en følge av paramilitære og kriminelle angrep fra andre grupper. 23 Dette er et minimumstall. Se nærmere Report of the United Nations Fact Finding Mission on the Gaza Conflict (Goldstone-rapporten) s. 106–109. http://www2.ohchr.org/english/ bodies/hrcouncil/specialsession/9/docs/UNFFMGC_Report.PDF. 24 Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Sri_Lankan_Civil_War#Casualties. 25 Kilde: Abdullaevas, Mainat: Russlands gløymde krig. Klassekampen 6. februar 2007.

del i innføring

I tillegg til massedrap som har skjedd under bestemte politiske regimer og innenfor avgrensede tidsperioder, kommer forfølgelse og heleller delvis utryddelse av folkegrupper gjennom århundrer helt frem til våre dager. Eksempler er massedrap på urbefolkningen i Nord- og SørAmerika,26 massedrap på urbefolkningen i Afrika27 og massedrap på sigøynere i Europa og Asia.28 Listen over massedrap kunne utvides betydelig. I boken Folkemordenes svarte bok29 beskrives og analyseres noen av de mest kjente og omfattende massedrapene. Det er skremmende lesning.30 Historiske og aktuelle data om drepte i internasjonale og interne væpnede konflikter publiseres løpende av Human Security Report Project.31

5.4 Krigsforbrytelser Krigsforbrytelser – bl.a. drap på sivile (som ikke tilfredsstiller kravene til å være folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten), voldtekt og tortur – skjer i alle kriger, i varierende omfang.

5.5 Tortur Tortur har vært brukt til alle tider og antakelig i nær sagt alle samfunn. Nazistene brukte tortur systematisk, både i Tyskland og i de okkuperte statene under andre verdenskrig. I det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble mange dømt for handlinger som reelt sett var tortur, men etter bestemmelser om straffbare legemskrenkelser, fordi straffelovgivningen den gangen ikke

26 Se Stannard, David E.: American Holocaust (1992) og Clark, Bruce: Justice in Paradise (1999). I 1492 bodde det ca. 100 millioner mennesker i Nord- og Sør-Amerika. Ved slutten av 1800-tallet var nesten alle blitt utryddet, mange på grunn av sykdommer, men masseutryddelsen var også planlagt. 27 Se Hochschild, Adam: Kong Leopolds arv: en beretning om grådighet, forferdelser og heroisme i det koloniale Afrika (2005). 28 For en oversikt, se Johansen, Jahn Otto: Sigøynerne. Forfulgt i århundrer, I: Hagtvet, Bernt: Folkemordenes svarte bok (2008) s. 292–307. 29 Hagtvet, Bernt (red.): Folkemordenes svarte bok (2008). 30 En oversikt og kort beskrivelse av noen folkemord finnes også på www.folkemord.no. Nettstedet er utviklet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Oslo. 31 Prosjektet er et uavhengig forskningsprosjekt ved School of International Studies, Simon Fraser University in Vancouver, Canada. Prosjektet er finansiert av regjeringene i Norge, Sverige, Sveits og Storbritannia, se www.hsrgroup.org.

kapittel 1 de mest alvorlige forbrytelser

inneholdt noen egen bestemmelse rettet mot tortur. I lagmannsrettens dom i Klinge-saken er torturmetoder som ble brukt av tyskerne i Norge fra 1941 beskrevet slik (Rt. 1946 s. 217): «Slag med 40–100 cm lange gummikabler, surret sammen 3 og 3 med tjæreband, og med vanlige norske politikøller. Ørefiker og slag med knyttet neve. ’Wadenklemmen’, leggklemmer, et redskap som skulle øve trykk på tykkleggmusklene og som ble tatt i bruk fra slutten av 1942 eller førstningen av 1943. Kaldt bad som ble tatt i bruk i førstningen av 1945. De kalde badene ble foretatt i vann tappet direkte fra kranen. Etter at den som skulle forhøres var avkledd ble han forsynt med håndjern og bena ble bundet sammen. Deretter ble han lempet opp i badekaret og dukket under gjentatte ganger. Dersom han søkte å holde pusten ble han stundom dunket i mellomgulvet. Mellom hver dukkert ble det stillet spørsmål til ham.» Tortur er utbredt også i dag. I 2010 dokumenterte Amnesty International en rekke saker hvor det forekom tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling i minst 111 land.32 Det er dessverre ikke alltid slik at stater med demokratiske forfatninger ikke benytter tortur for å nå sine politiske eller militære mål. I 1995 satt det for eksempel i Israel 170 fanger i langvarig isolasjon. Den mest kjente av dem, Mordechai Vanunu, satt isolert i tolv år for å ha offentliggjort opplysninger om Israels atomvåpen.33 I 2004 ble det kjent at fanger i amerikanske fengsler i Afghanistan (bl.a. på Bagrambasen), i fangeleiren Abu Ghraib i Irak og i fangeleiren X-Ray på den amerikanske marinebasen Guantanamo på Cuba var blitt torturert som et ledd i «krigen mot terror». Amerikanske myndigheter

http://report2010.amnesty.org/facts-and-figures. Isolasjonen ble opphevet i 1998. Se nærmere om virkningene av isolasjon i Voices for Vanunu, The Campaign to Free Vanunu (1997), s. 35–42. Vanunu ble løslatt i 2004, men med forbud mot å reise og å snakke med utenlandske journalister. Se Heffermehl, Fredrik S.: Vanunu – hans kamp og kampen for ham (2005). 33

del i innføring

forsøkte å hindre at dette ble offentlig kjent, bl.a. gjennom artikler i ukemagasinet The New Yorker og autentiske tv-reportasjer sendt over hele verden.34

5.6 Terror Terrorhandlinger har fått økt oppmerksomhet etter 11. september 2001. Men terror har selvsagt forekommet lenge før det, antakelig til alle tider og i nær sagt alle samfunn.35 Arten og omfanget lar seg vanskelig beskrive, bl.a. fordi det ikke finnes noen allment akseptert definisjon av hva terror er, se s. 201.

5.7 Bruk av masseødeleggelsesvåpen Masseødeleggelsesvåpen er en fellesbetegnelse på atomvåpen (kjernefysiske våpen), biologiske våpen og kjemiske våpen, ofte kalt ABC-våpen (atomic, biological and chemical weapons).36 Under første verdenskrig ble det brukt kjemiske våpen i stor stil, først fra Tysklands side, senere også fra alliert side. Erfaringene var «dårlige», særlig fordi spredning gjennom luft ofte også rammet egne styrker. I andre verdenskrig ble det ikke brukt kjemiske våpen i noen særlig utstrekning. Verken i første eller i andre verdenskrig ble det brukt biologiske våpen i noen særlig utstrekning. Det finnes ellers spredte eksempler på at bruk av kjemiske og biologiske våpen har forekommet fra tid til annen. Det mest kjente fra nyere tid er antakelig Saddam Husseins utryddelse av ca. 5000 sivile kurdere med kjemiske våpen 1988.37 Atomvåpen har vært brukt to ganger: da USA slapp en atombombe over Hiroshima 6. august og en atombombe over Nagasaki 9. august 1945. Sammenlignet med atomvåpen som finnes i dag, var bombene små. De etterlot imidlertid ingen tvil om at atomvåpnene overgår alle andre våpen i ødeleggelseskraft, se s. 217.

Se for eksempel bilder på www.antiwar.com/news/?articleid=2444 Se Chaliand, Gérard and Arnud Blin (ed.): The history of terrorism. From Antiquity to Al Qaeda (2007). 36 Se www.snl.no/.sml_artikkel/ABC-v%C3%A5pen. 37 Se www.history.com/topics/chemical-weapon. 35

kapittel 1 de mest alvorlige forbrytelser

6. Strafferettslig ansvar for de mest alvorlige forbrytelser I nasjonale rettssystemer er straffansvar for handlinger som (hvis de hadde blitt begått i dag) er omfattet av de syv forbrytelseskategoriene som behandles i denne boken, et eldgammelt fenomen. Men det var først ved fremveksten av demokratiske forfatninger i den vestlige verden fra den franske revolusjon i 1789 og fremover at ideen om at også de som sitter med makten er bundet av lovene og kan straffes dersom de ikke følges. Tidligere var konger, dronninger og keisere suverene – de var ikke ansvarlige overfor noen andre enn seg selv. En levning fra førrevolusjonær tid har vi i Grl. § 5: «Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages.» I folkeretten er straffansvar et forholdsvis nytt fenomen. De første spirer viste seg for ikke mer enn ca. hundre år siden. Det hører til de sjeldne unntak at statssjefer og andre politiske ledere blir stilt strafferettslig til ansvar for en internasjonal domstol. Første gang det skjedde var etter andre verdenskrig. Da ble tyske og japanske ledere tiltalt ved Nürnberg-domstolen og Tokyo-domstolen (se s. 55). 22 tyske ledere ble tiltalt ved Nürnberg-domstolen. 19 av dem ble domfelt. Tolv fikk dødsstraff. 27 japanske ledere ble stilt for Tokyo-domstolen. 25 ble domfelt. Syv fikk dødsstraff. Senere er 64 personer dømt av Jugoslavia-domstolen (se s. 56)38 og 38 personer dømt av Rwanda-domstolen (se s. 56).39 Mange av de domfelte var ledende politikere eller militære. Straffen var som regel mange års fengsel, i noen tilfeller livsvarig fengsel. Jugoslavia-domstolen og Rwanda-domstolen har ikke kompetanse til å ilegge dødsstraff.

7. Systematikk I DEL II ALMINNELIG DEL behandler jeg problemstillinger som ikke angår den enkelte forbrytelseskategori spesielt: norsk og internasjonal strafferetts virkeområder når det gjelder rettssubjekter, forbrytelseskategorier, regelsettenes virkeområde i rom og tid, forholdet mellom norske 38 39

Pr. 27. april 2011, se www.icty.org/action/cases/4 /. Pr. 18. april 2011, se www.unictr.org/Cases/tabid/204/Default.aspx.

del i innføring

og internasjonale domstoler, straffbarhetsbetingelser og metodespørsmål. I DEL III DE MEST ALVORLIGE FORBRYTELSER behandler jeg de syv forbrytelseskategoriene – først etter folkeretten, deretter etter norsk rett. Denne rekkefølgen er valgt fordi innholdet i norsk rett i stor utstrekning er blitt til som et resultat av internasjonale forpliktelser til å vedta norske straffebud som er i samsvar med straffebud i folkeretten. De norske bestemmelsene må derfor i stor utstrekning tolkes i samsvar med innholdet i straffebudene i folkeretten.40 I DEL III behandler jeg bare de straffbare handlingene (gjerningsbeskrivelsene) og vilkåret om skyld. I DEL IV NOEN FELLESSPØRSMÅL behandler jeg samlet andre spørsmål som gjelder straffansvarets rekkevidde: avtaler om å begå straffbare handlinger, forsøk, medvirkning, tilregnelighet, straffrihetsgrunner, foreldelse, konkurrens og reaksjoner. I DEL IV redegjør jeg først for norsk strafferett, deretter for internasjonal strafferett. Denne rekkefølgen er valgt fordi reglene stort sett er de samme i begge rettssystemer, men uten at dette har direkte sammenheng med Norges internasjonale forpliktelser. For en norsk leser er derfor kjennskap til de norske reglene en god bakgrunn for å skaffe seg oversikt over de tilsvarende reglene i folkeretten. Både i DEL III og i DEL IV har jeg sett særskilt på noen spørsmål som er særlige aktuelle fra et norsk synspunkt: Norges deltakelse i krigene i Jugoslavia (1999), Afghanistan (2001–d.d.), Irak (2003–d.d.) og Libya (2011–d.d.) og Aker Kværners virksomhet på Guantanamo Bay (1993–2006). DEL V TILBAKEBLIKK OG FREMTIDSHÅP inneholder en oppsummering og noen rettspolitiske synspunkter.

Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) s. 52–54.