DEBBIEMACOMBER
Brudenei BlossomStreet
April2014
Kjærevenner, brylluperermagiske,ikkesant?Detfølgerslikglede,spenningogforventningmeddem.Brudeneernydelige,ogbrudgommeneernervøseogspente.Familieogvennerersamlet foråfeirekjærlighetenoglivet.Jegmåalltidfellenoentårer nårjegeribryllup,jegklarerbareikkeålavære.Ikkerart jegersågladiåskriveomforelskelseogkjærlighet.
Datterenvårgiftetsegifjorsommer,såmensjegskrev BlossomStreetBrides,varjegsamtidigmedpååplanlegge JodyogGregsbryllup.Detvarjegsomskrevekteskapsløftene deres,ogjegsnufsetmeggjennomheleseremonien,somfant stedpåenstrandenvakkerjuliettermiddag.
Dennehistorienereninvitasjontildegomåblimediet bryllup,ogjeghåperduvillesedenmedsammeforventning oggledesomduvillehaføltomdukjentebrudenogbrudgommenpersonlig.
Åutgienbokerteamarbeid,ogjegvilgjernefåberømme detalentfullemenneskenejegsamarbeidermediRandom House.Skullejegnevneallenavnene,villejegtrengeenhel boktil.Jennifer,Shauna,Susan,Kristin,bareforånevne
noen,arbeiderutretteligforåfåutgittbestmuligbøker.Jeger dereuendeligtakknemligforderestalenterogderesengasjement.Enspesielltakktilagentenmin,TheresaPark,oghennesutroligestab,foratderetardereavdetaljeneiminkomplisertekarriere.Ogenstortakkogsåtilmittegetteam,som heletidenjobbermedåholdehodetmittovervann,ogsørgerforatjegholderdeadline.Såtakktildereallesammen, Renate,Adele,Wanda,Heidi,Carol,KatieogBrittany,forat deregjørdetmuligformegåfågjøredetjeglikerallerbest, nemligåfåskrive.
Noenavdebesteideeneminefårjegfraleserne.Leighann McInnisskrevogfortaltemegomStreetKnitsiNewBrunswickiCanada.Jegblesåbegeistretforideenatjegskrevden inniBlossomStreetBrides.Takk,Leighann.
Så,minevenner,gjørdereklaretilfest.Dereskalfåvære medpåetmorsomtogveldigspesieltbryllup.Mittønskeer atnårdereleserdennehistorien,vildereforelskederepånytt igjenogså.
Minevarmestehilsener, DebbieMacomber
P.S.Deterviktigformegåfåtilbakemeldingerfraleserne mine.Dereharværtledelysetmittihelekarrierenmin.Dere kankontaktemegpånettsidenmin,DebbieMacomber.com, påFacebook,ellerpåP.O.Box1458,PortOrchard,WA 98366.
Kapittel1
LaurenElliotthaddenettoppfåttsittlivsmestdeprimerendenyhet.
Søsterenhennesvargravid.
Den yngre søsteren.
HunvarselvfølgeliggladogopprømtpåCarolsvegne, mengledenvarkraftigdempetavenumiskjenneligfølelseavmisunnelse.AtCarolskulleblimamma,burde selvfølgeligikkehakommetsomnoesjokk–søsterenog Jasonhaddetrossaltværtgiftitoår.Laurenelsketlillesøsteren,ogJasonkomutvilsomttilåblienfantastisk far.Detsomplagethenne,varathunselvfremdelesvar ugift,ienalderavtrettifire.
Singel .Å,somhunhatetdetordet.
HuntrasketbortgjennomBlossomStreetmedhendene dyptbegravdilommenepådengulbruneregnfrakken.
Vakreblomsterpottervarhengtoppigatelyktene,fulle avblomstrendetulipanerogkrokus,ogluktenavroser, liljerogkameliablomsterfulgtehenneforbiblomsterbutikken,Susannah’sGarden.
Hungikkmedbøydhodeoggrubletogtenktepånyhetenhunhaddefått.Grensenvarnådd.Nåvardetnok. HunvarferdigmedåventepåatToddskullefri.Alle-
redeetårtidligerehaddehuntattdennødvendigeDAFsamtalenmedham–Definisjonavforholdet–oghan haddeforsikrethenneomatdeendagskullegifteseg. Hanhaddebareikkefåttøkonomienheltpåplassennå, såhanhaddeforeslåttatdeskullegiseglitttid.Hun haddemotvilliggåttmedpådet.Detvartolvmåneder sidennå,ogtålmodighetenhennesvarslutt.Hunhadde værtsammenmeddenpopulærenyhetsoppleserenpåden lokaletv-stasjonenitreår,ogdetvarpåtideåseinnse realitetene.HvisToddvirkeligønsketådelerestenavlivet medhenne,villehunhattringenpåfingerenforlengst.
Toddvartydeligvisfornøydmedforholdetderesslik somdetvar,ogpåvissemåtervarhundetogså.Hanvar morsomogintelligent,oghunlikteåværesammenmed ham.Hanvaroftemedpåsosietetsarrangementeriforbindelsemedjobbensin,oghunblesomoftestinvitert medogsåogfikkmøteengoddelavbyenselite,ogdet varjohelleringenulempeatdissesosietetspersonenegikk tilJohnMichaelJewelers,derhunjobbet,nårdeskulle handlesmykker.
HunpasserteAGoodYarn,ogvindusutstillingenfangetstraksblikkethennes.Hunstoppet,betraktetden noenlangesekunder,ogristetpåhodet.Baredetsom mangletakkuratnå.Utstillingenbestoavetbabyteppe.
Etnydeligbabyteppestrikketivakrepastellfarger. Hunstønnetinnvendig.Hunelsketlillesøsteren,mendet haddealltideksistertenslagsvennskapeligrivalisering mellomdem.Laurenvardenmestavslappedeavdeto. Hunhaddeingenstoreambisjonerhvajobbogkarriere angikk.Carol,derimot,jobbetsomprogramdesigneriet stortsoftwareselskaputenforCalifornia.Hunhaddegif-
tetsegmedkjærestenfracollegeogvirketsomomhun levdeetperfektliv.
Laurenhaddesluttetpåcollegeetteretparåroghadde hattenrekkeforskjelligejobberoppgjennomårene.Hun liktesalgsjobberogvarganskeflinktildentypenarbeid. Ironienvaratspesialitetenhennesvarforlovelses-oggifteringer.Parenehunhaddesomkundervarsomoftestvilt forelsketogivrigeetteråfåstartelivetsittsammen.Det gahennestortilfredsstillelseoggledeåfåhjelpedemtil åtasineførsteskrittmotetforpliktendesamliv.
Todd,derimot,varåpenbartmerennfornøydmedå laforholdetderesfortsettesomnå.Dekomveldiggodt overensogvaroftesammen.Detgikkknaptenukeuten atdevarmedpåenellerannensosietetstilstelning.De kunnegodthatenktsegåtilbringemertidsammenenn degjorde,menToddvaropptattmedtv-karrierensin. Hansiktetmotenstillingsomanker,ogsååsialltiden ogenergienhansgikkmedtilåarbeidesegoppogfrem.
«Hei,Lauren.»LydiaGoetzdukketplutseligoppbak henne.
«Å,hei.»Laurensnuddesegogsmiltetileierenavgarnbutikken.Lydiasektemann,Brad,haddekjøptgiftering tilhennehosJohnMichaelJewelers,derLaurenhadde værtansattdesistefemårene.
«Nydeligbabyteppe,ikkesant?»Lydiahaddeåpenbart settihvilkenretningLaurensblikkhaddegått.
«Jo,deterdet.»Laurenkunneselvfølgeligikkeannet ennåsisegenig.
«Denneutstillingenharfåttsalgetavgarntilåtahelt av.Deteretellerannetmedbabyplaggsomtrekkerfolk innibutikken.Igårhaddejegenkundesomvarinnomog
kjøptegarntiletteppemakentildetivinduet.Hunkjenneringensomventerbarn,sahun,menhunvillestrikke detlikevel.»
Laurentvangfremetsmil.«Jegharnettoppfåttviteat søsterenminergravid.»HunsaingentingomatCarolvar heletoåryngreenndethunvarselv.«Ogdajegsådette teppet,tenktejegatjegvillestrikkeettilbabyenhennes.»
«Detkommerhunnoktilåbligladfor.Babygaverblir endamerspesiellenårdeerhjemmelagde.»
Lydiasattenøkkelenidørenoglåsteoppbutikken.
Laurenvarfristettilågåinnogkjøpegarnetstraks,men hunmåttekommesegpåjobbselv.«Jegstikkerinnom senereidagogkjøpergarnda.»
«Dumånokventetiltorsdag,dessverre.Jegerheltutsolgt,menfårinnnyttda.Ogsifraomdutrengerhjelp medmønsteret,»saLydia.
JohnMichaelJewelerslåetkvartalbortenforgarnbutikken.ElisaLippincott,denopprinneligeeierensdatter, drevnåbutikkensammenmedektemannen,Garry.LaurenliktejobbensinveldiggodtogbetraktetElisaikke baresomarbeidsgiver,mensomenvenninneogså.
«Godmorgen,»saLauren,idethunkominnibutikken.Hunlåstedørenetterseg.Nårsafenvaråpen,skulle alledørenesomførteinntilbutikklokaletværelåst.
Elisastakkhodetutfradenstoresafen.«Godmorgen,»svartehunmuntert.Hunhaddeetparsmykkeeskerihendene,somhunplasserteiutstillingsvinduetsom vendteutmotBlossomStreet.
Laurentokavsegregnfrakkenoghengtedenopppå kontoretinnenforselvebutikkensammenmedhåndveskensin,ogsågikkhunutigjenforåhjelpeElisamed
åsettefremsmykkene.Detvarøkonomiskenedgangstideroveralt,mengullsmedbutikkengikkfremdelesgodt. Elisa,GarryogLaurenjobbetallesammenfulltid,ogitillegghaddedehjelpavetpardeltidsansatte.Deutgjorde etgodtteam.
«Garrykommerinniettermiddagengang,»saElisa, menshunarbeidetmedsmykkene.«Hanmåtteietmøte påskolenforenavguttene,ogetterpåskullehantillunsj iRotaryklubben.»
Garryvarfirmaetsekspertpåklokker.Laurenledetdiamantavdelingen,ogElisatoksegavomtrentaltannet.
«Jegsnakketmedminsøsternylig,»saLauren,liksom tilfeldig,menshunplassertesmykkeneiutstillingsmonterenoglåsteden.«CarologJasonventerbarn.»Hunla ansinmestopprømtetoneogprøvdeåvirkelykkeligog gladpåsøsterensvegne.
«Såhyggelig,da.»
«Ja,ikkesant?»saLauren.«Deterfantastisk.Mamma ogpappaeroverlykkelige.Deskalblibesteforeldre.»
ElisastoppetoppiarbeidetogsåpåLauren.«Duhøres utsomomduerpågråten.»
«Jegerdet,»innrømmetLauren.Hunprøvdeåledet vekk,menlatterenminnetmeromethulk.«Simegen ting,Elisa,»fortsattehun,«ogværheltærlignå.Erdet noeiveienmedmeg?»Elisavarengodvenninne,ogLaurenventetåfåhøresannhetenavhenne.
«Iveienmeddeg?»
«Erjegirriterende?»
«Nei,slettikke.»Elisavirketsjokkertoverathunidet heletattkunnesinoesånt.
«Harjegendominerendeellerusympatiskværemåte?»
«Ikkeidetheletatt.»
«Kjederjegdeg?»
«Nei.»Elisaristetpåhodet.
«Erjegutiltrekkende?»
Elisamåttele.«Detviljegikkesi,akkurat.Hardu settdegispeiletidetsiste?Duerveldetstikkmotsatte avutiltrekkende–duerhøy,slank,medutroligfineblå øyneogmørkthår.Dumåhanoeskotskblodiårene, deterjegoverbevistom.Ogjegerlikeoverbevistomat minsthalvpartenavdemannligekundenesomkommer innher,erhalvveisforelsketidegnårdegårigjen.»
ElisasrosvarsombalsamforLaurenssåredestolthet. «Menhvorforerjegsingelfremdeles,da?»
«FordiToddHamptonerenidiot,»saElisautenå nøle.HunlahåndenpåLaurensarmogklemtedenlett. «Duharværtaltfortålmodigmedham.Dublirnødttil ågihametultimatum.Hanelskerdeg,Lauren,menhan trengerheltåpenbartendyttidenriktigeretningen.Sitil hamatdeterpåhøytid,atduharværttålmodigtilnå, menatdeterpåtideåtenkepåekteskap,ogatduikke ervilligtilåfortsetteforholdetdereslengermedmindre derebegynneråplanleggebryllup.»
StilleToddetultimatum–Laurenhaddetenktpådet samme,menhaddekommettilatdetkanskjeikkevar sålurtlikevel.Hunhaddeliggetvåkenhalvenattenog grubletpåhvahunskullegjøre.Hunhaddetenktgrundig gjennomforholdettilToddogprøvdåfinneuthvordan hunskullegripedethelean.Hvasomvarbestågjøre. Hunhaddeveldiglitenlysttilåtvingehamtilåbestemme endato,mensamtidigvarhunusikkerpåhvorforhun haddeakseptertålasituasjonentrekkeut.
«Sakener…»Hunfikkikkesnakketut,foridet sammeringteElisasmobil.
«DeterKatie.»Elisaløftettelefonentiløretallerede førdethadderingttoganger.
Laurenvissteatvenninnenhaddeventetmedspenning oguropååfåhørefradeteldstebarnetsitt.Katiegikk førsteåretpåcollege,ogElisahaddesynesdetvarforferdeligåsendesinenestedattervekkpåskole.Collegetlå iPullman,underfemtimilhjemmefra,menElisabekymretsegkonstant.HunvarreddforatKatieikkespisteordentlig,athunforsømtestudiene,athunfestetformye, drakkformye,athunvarformyeutemedgutter.Hvis ikkeKatieringtehenneminsténgangfordagen,blehun straksoverbevistomatdethaddeskjeddetellerannetalvorligmedhenne.
«Katie,hvorforharduikkeringt?»sahunnå.«Hvorforharduikkesvartpåtekstmeldingenjegsendtedeg, eller–»
Elisatiddeoglyttetetøyeblikk,ogsåutstøttehunet gispogforsvantinnpådetlillekontoretoglukketdøren etterseg.Hvaialledagervardetsomforegikk?undret Laurenseg.Elisahaddeentendenstilåoverdramatisere. Hunhørtestemmenhennesgjennomdenstengtedøren, menklarteikkeåhørehvahunsa.
Enmassemulighetergledgjennomhodethennes.Men detvarsannsynligvisikkenoealvorligsomvarskjedd. KanskjeKatiehaddestrøketpåenviktigprøve.Ellerkanskjehunringteforåbeommerpengerhjemmefra.Hun haddeantageligbareglemtåleverenoenbøkertilbakepå biblioteketinnentidsfristen,ogsåhaddebotenfåtthope segopp.LaurenlikteKatieogsynteshunvirketbådefor-
nuftigogansvarsfull.Elisavarsuperbådesomarbeidsgiverogsomvenninne,mensommorhaddehunentendenstilåværelittfiksert.
TiminuttersenerekomElisautfrakontoretigjen,blek sometlakeniansiktet.
«Elisa?»Laurensåusikkertpåhenne.«Eraltiorden medKatie?»
Venninnensvarteikke,hunristetbarepåhodet.
«Trengerduåsettedeg?»
Elisanikket.
Laurenskjøvenkrakkborttilhenne,ogElisasank langsomtnedpåden.
«VilduatjegskalringeGarry?»
«Nei!»Svaretkomumiddelbart,oglødsometrop. «Nei…nei!»
«Skaljeghenteenkoppkaffetildeg?»
«Jegtrengernoesterkereennkaffe.Noemyesterkere.»
Laurentroddeikkedehaddenoesterkereibutikken, medmindredetstoenflaskechampagneellertoetsted, da,tilfeiringavetspesieltsalg.Menchampagnevar neppetingennå.Elisasåikkeakkuratutsomomhunvar redetilåfeire.«Kandufortellemeghvasomergalt?»
«Jeg…jegvetikke.»TårenepressetsegfremiElisas øyne.
Dettevartydeligvisalvorlig,tenkteLauren,noemye verreennenikkebeståttprøveellerbibliotekbøkersom ikkevarblittleverttilbakeinnenfristen.Hungikkigang medålageenkoppkaffetilElisalikevel,ogsørgetforå lagedenekstrasterk.Hunhaddetresukkerbiteridenog rørtesukkeretgodtutførhunraktehennekoppen.
Elisaklemtebeggehenderomdenogklamretsegnær-
mesttilden,somomhunstopåtoppenaventietasjer høybygning,ogkoppenvardetenestesomhindrethenne iåramleutfor.«HuskerduDietrich?»
«Selvfølgelig.»KatiehaddenylighattbondesønnenDietrichmedseghjempåvinterferie.Familienhanskomfra WallaWalla-områdetidensørøstligedelenavdelstaten. Gårdentilfamilienhansvarenavdestørsteløkprodusenteneihelelandet.
«Jegmisliktehamheltfraførstestund.»
SannhetenvaratElisahaddemisliktdenungemannen alleredelengeførhunmøtteham.Hangikksisteåretpå collegeogvartreåreldreennKatie,ogetterElisasoppfatningvarhanaltforgammelforhenne,hvilketnaturligvisvardirektelatterligåmene.Garryvartreåreldre ennElisa,ogLaurenhaddeenmistankeomatElisabare bruktealdersforskjellensometpåskudd,fordihunikke villeatdatterenskulleinnledenoeseriøstforholdtilen mann.
«ErdetsluttmellomKatieogDietrich?»spurteLauren,menhunvisstenaturligvisalleredesvaretpådette. EnsliknyhetvillegledetElisaovermåte.
«Haddedetendaværtsåvel,»fnysteElisa.Hunsåned påkaffekoppen,somomhunførstnåbleoppmerksom påathunsattmeddenihendene.Hunløftetden,token slurkogskarengrimase.«Jegerisjokk,»mumlethun. «Detteerikketilåtro.Deterdetrenemareritt.»Hun lukketøynenehardt,ogsåristethunpåhodetogslohåndenformunnen.
«Katieervelikke…»
Elisanikket.«Jo.Mindatterergravid.Oghunerbare nitten.Hunerbareetbarnselv,ognåhevderhunathun
elskerDietrichogathunvilgiftesegmedham.Herregud,Lauren,kandutenkedegKatiesomgift?»
«Eh…»Laurenanteikkehvahunskullesi.
«Detteerlatterlig.Rettogslettlatterlig.Huneraltfor ung.»
Laurensattesegvedsidenavvenninnenogsåbekymretoguroligpåhenne.«Hvasadutilhenne?»spurtehun. Detlillehunhaddehørtavtelefonsamtalenhadderøpet atdenhaddeværttemmeligopphisset.
«Hvatrordu?Jegbahennekommeseghjem,ogdetså fortsomoverhodetmulig.Detfinnesmåteråordneopp isliketingsomdette.Jegvillealdritroddatjegskullesi noesånttilminegendatter,menjegkanikkelahenne gjennomføredettesvangerskapet.Etbarnnåvilødelegge helelivethennes.Viblirnødttilåtenkepåfremtidenhennes.»
«ErdetikkeopptilKatieåavgjøredet?»spurteLauren forsiktig.
DetlynteiElisasøyne.«Ikkebegynn,duogså.»
«Jeg?»
«DetvardetKatiesaselvogså.Hunerfastbestemtpå åfåbarnet.Hunerhelligoverbevistomathunerforelsketidenne…dennebonden.»
LaurenvarsterktfristettilåminneElisapåatDietrich faktiskvarenvoksenmannpåtjuetoår,ogathanvirketbådeansvarsfullogfornuftig,ihvertfalletterdethun haddesett.Menhunfantdetbestikkeåsinoeomdet akkuratnå.
«HanharbenyttetsegavKatie,»saElisaogrettetryggen.
«SierKatiedet?»
«Å,neida,hunvilnokaldriinnrømmenoesånt.Hun forsvartehamfaktiskogsaatdeharlikestorskyldidet somharskjedd,beggeto.»
EtterLaurensoppfatningbledetheleensakmellom KatieogDietrich,oghunmenteogsåatElisagjordelurestiåladetoungeselvbestemmehvordandevilleordne oppisituasjonendehaddehavneti.
«JegbaKatiekommeseghjemmedengang,menhun nektet.»Elisatokennyslurkavkaffenogutstøtteengulpendelyd,somomhunhaddeproblemermedåsvelge.
Laurenanteikkehvahunskullesi.«Jegskulleønske jegkunnehjelpedeg,»mumlethuntafatt.
«Detteerhistoriensomgjentarseg,»hvisketElisaog tørketentåresompressetsegutiøyenkroken.«Garry ogjeg…jegblegraviddajegvarnitten,jegogså.»
LaurenvisstenaturligvisatElisaogGarryhaddegiftet segunge.Detmåttedejohagjort,nårdealleredehadde endattersomgikkpåcollege.Tvillingguttenederesvar fødttreåretterKatie.TimogTomgikkandreåretpå highschoolnå,ogspiltepåhenholdsvisskolensfotballagogbaseballag.Laurenhaddeværtfleregangerogsett påkampenederessammenmedElisaogGarry,ogfordi Toddvarkjærestemedhenneogdermedkjentedetogutteneogså,haddehanlagetettv-innslagmeddetosom varblittvistpådelokalekveldsnyhetene.
«DethardagåttfintmeddegogGarry,»påpektehun. «Vel,ja,detharjodet,»måtteElisainnrømme.«Men minfamilieharalltidliktGarry.Vivarimidlertidunge ogdumme,ogpappableganskeskuffetovermeg–det varmammaogså,forresten–menpappatokGarryunder sinevingeroglærtehamoppifirmaet,slikathanogjeg
varklaretilåovertaherdapappaogmammagikkav medpensjon.»Elisabøydehodetogstirretigulvet.«Jeg lurerpåhvadevilsinårdefårhøredette.»Hunrettet ryggenresolutt.«Nei,deskalaldrifåvitedet.Detskal jegsørgefor.HvisKatienekteråkommehit,harjegbare ettvalg.Jegblirnødttilåreisetilhenne.»
Laurenvarsterktfristettilårådehennetilikkeågjøre noeoverilt,menhunvalgteigjenåtie.
«Jegbestillerflybillettnåmedengang.»Elisagrepresoluttettermobilensin.
«VilduatjegskalkontakteGarry?»spurteLauren.
Elisasåforskrekketpåhenne.«Hvorforskaldudet?»
«Hanbørvelkommehitogovertafordegmensduer borte.»
«Å.»Elisalanedmobilenigjenogslapppustenlangsomt.Hunstrøkhårettilbakefrapannenogsåtankefull utetøyeblikk.«Jegbørkanskjeventelittogsnakkemed hamførst.Menhvishanharfåttvitedetteførmegog harholdttettomdet,kommerjegtilåskyteham.»
«SaKatiehvorlangtpåveihunerkommet?»spurte Lauren.
«Nei.Jegspurte,menhunvilleikkesidet.»
LaurenhaddeenmistankeomatKatiehaddeværtgravidalleredemånedenfør,dahunvarhjemmeiSeattlepå vinterferie.IkkerarthunhaddehattDietrichmedseg. Laurenhaddemøttdenungemannenoghaddeliktham umiddelbart.Hanvarhøfligogvennligogvirketganske intelligent.Hunhusketathunhaddeholdtøyemedde toungeogathunhaddeværtmisunneligpåKatiefordi Dietrichvarsåtydeligforelsketihenne.
Dettraffhenneplutselig,sometdobbeltlynnedslag.
Denyngresøsterenvargravid,ognåskullebestevenninnenhennes,sombarevarnoenfååreldreennLauren selv,blibestemor.
HungrepimpulsivtmobilensinogringteTodd.Hun pleideellersåunngååkontaktehamnårhanvarpåjobb, menhanskulleikkepåskjermenførlikeførklokkentolv, såakkuratnåsatthanantageligisminkerommet.
Hansvartepåtredjering.«Hei,skatt,hvaskjer?»Han virketstressetogdistré,oghunventethalvveisathan skullebehennelaværeåringehamiarbeidstiden.
«Kandumøtemegikveld?»
«Ikveld?»gjentokhan.«Beklager.Jegholderpåmed ensaksomskalsendespåellevenyhetene.»
«Påtorsdag,da?»Enhvilkensomhelstkveldvargrei nokfordetLaurenhaddeplanlagt.Hunhaddetattbeslutningensin.
«Ja,torsdaggårgreit,»saTodd.«Fåmeddegtolvnyheteneidag.Jegharfåttsnusenienkjempebrasak.Skal fortelledegomdensenere.Vikansnakkemeromdetpå torsdag.Nåmåjegleggepå.»
Forbindelsenblebrutt,ogførstdahunhørtesummingenmotøret,gikkdetoppforhenneathunikkehadde fåtttidtilåspørreomhvorognårdeskullemøtes.