Borgias forbudte bok

Jørn H. Hurum og Torstein Helleve

Borgias forbudte bok Steingale samlere og pillråtne paver

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-66078-9 1. utgave, 1. opplag 2020 Illustrasjoner: Se bildeliste Omslagsdesign: Marius Renberg Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: ScandBook UAB, 2020, Litauen Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

... accioché queste cose di tanta nobiltà non periscano, et i lettori ne habbiano quel gusto, che se ne può havere … for at disse edle ting ikke skal forgå, og leseren kan ha den glede derav som er å finne.

Lodovico Dolce, Trattato della gemme, 1568

… in Italy, for thirty years under the Borgias, they had warfare, terror, murder and bloodshed, but they produced Michelangelo, Leonardo da Vinci and the Renaissance. In Switzerland, they had brotherly love, they had five hundred years of democracy and peace – and what did that produce?

The cuckoo clock.

Orson Welles som Harry Lime i filmen The Third Man (1949)

INNHOLD Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

DEL 1 BOKSAMLEREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 DEL 2 FORFATTEREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 DEL 3 STEINBØKER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 DEL 4 BOKLISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 DEL 5 BOKA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 DEL 6 BIBLIOTEKET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 DEL 7 BOKSAMLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Etterord 1: Tips om et nytt samleområde . . . . . . . . . . . . . . .

Etterord 2: Quo vadis, samlingen min? . . . . . . . . . . . . . . . . .

Appendiks 1: Bibliografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Appendiks 2: De viktigste kildene brukt i denne boka: . . .

Appendiks 3: Oversettelser av kildetekster . . . . . . . . . . . . .

Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

189 191 197 203 213 217

Innledning Mennesket har eksistert som art i noe over 200 000 år. På denne tiden har ikke hjernen vår endret seg vesentlig, og vi ser fortsatt ut som våre forfedre gjorde. Men selv om vi har vært like smarte hele veien, er det bare knappe 200 år siden naturvitenskapen oppstod i den formen den har i dag. Den perioden i vår historie som vi er inne i, har altså bare vart en tusendel av vår arts historie.

Men vi var vel nysgjerrige på verden rundt oss før det også?

Når forkastet vi det uforklarlige – magi, religioner og overtro – som forklaring på verden rundt oss, og erstattet det med tillit til egne observasjoner?

I min vitenskap, geologien, skjedde dette gradvis gjennom flere århundrer. Først da den tyske meteorologen og geofysikeren Alfred Wegeners teori om kontinentenes drift fra 1912 ble anerkjent på 1960-tallet, kunne man egentlig snakke om at geologien hadde en altomfattende teori. Dette er langt senere enn Darwin, som ga biologene sin evolusjonsteori i 1859, og Einstein, som revolusjonerte fysikken i starten av forrige århundre.

Geologien var det første faget med undervisning i norsk høyere utdannelse, ved det som het Bergseminaret på Kongsberg fra 1757. Gruvedrift, utvinning av metaller, industrimineraler og bygningsstein, er det umulig å klare seg uten for det moderne  | 9

samfunnet. Men å sortere stein har vært en viktig kunnskap for menneskene siden steinalderen. Tidlig måtte vi vite hva slags stein som kunne brukes til skarpe pilspisser, eller formes til klebersteinskjeler. Det er ikke så stor forskjell på en flintkniv og et diamantblad, kunnskapen er bare forfinet.

Naturhistorien (zoologi, geologi og botanikk) har vært knyttet til medisinfaget i tusenvis av år. Leger, kloke koner og medisinmenn har gått til naturen som en kilde til stoffer med helbredende virkninger på sykdommer og skader. Etter at trykkekunsten ble oppfunnet, skiltes naturhistoriens og lege­ vitenskapens veier gradvis. Jeg har i 25 år systematisk samlet på bøker om bruddet mellom magi/legekunst og geologi. Dette samlivsbruddet skjedde i løpet av 1500- og 1600-tallet, og mange fantastiske bøker ble gitt ut.

Ny kunnskap bygger alltid på gammel kunnskap. Men når man snakker om det, kan det høres ut som det skjer metodisk og systematisk, som når man bygger med legoklosser. I virkeligheten er forskningen langt fra like planmessig. Den er snarere som en litt vilkårlig kvisthaug, der alle med jevne mellomrom kaster på en pinne eller to. De tidlige vitenskapsmennene gjorde selvsagt mange feiltolkninger, men kvistene deres, kunnskapen som ble frembrakt gjennom observasjoner og som sakte fortrengte gammel overtro, ble til et formidabelt sankthansbål som fortsatt brenner.

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive en bok om geologiens tidlige historie basert på eksempler fra min egen boksamling. Da jeg fikk kjøpt en bok som jeg så kunne fylle denne historien med liv, var det gjort. Jeg tok kontakt med min medforfatter gjennom flere barnebøker, Torstein Helleve. Han ble med og er en viktig bidragsyter i denne boka, selv om den er skrevet i jeg-form.

Vi takker Øyvind Hammer, Eirik Helleve, Hilde Holmesland og Odd Martin Vallersnes, som har lest gjennom tidlige versjoner av manuskriptet og gitt verdifulle tilbakemeldinger. Takk også til redaktør Finn Totland, som aldri har vært helt fornøyd og 10 |

hele tiden har pushet oss til å gjøre det bedre. For alle eventuelle faktafeil som måtte finnes i teksten, skylder jeg på Torstein.

De fleste oversettelsene i boka har vi selv stått for, med en smule bistand fra Larry Page og Sergey Brin.1 Nittedal, 19. oktober 2019 Jørn Hurum

1 Grunnleggerne av teknologigiganten som har gitt oss Google Translate.

 | 11

Del 1

BOKSAMLEREN

Nittedal, februar 2016. En vinterkveld med fyr i ovnen. Med TV-en durende i bakgrunnen sitter min lille familie med hver sin laptop på fanget. Jeg er som vanlig inne på eBay og sjekker mine faste søk. Under Antiquarian books ligger tre søk: Geology pre-1700 Lapidum Fossilium Dette har vært en del av min daglige rutine i en del år nå, og boksamlingen min har vokst voldsomt etter at internett kom. For 20 år siden måtte jeg som regel besøke antikvariater fysisk for å finne samleobjekter. Nå foregår boksamlingen fra sofakroken hjemme.

Min store samlemani er bøker fra mine egne fagfelt, geologi og paleontologi. Jeg har alltid hatt lyst til å eie og forstå bøkene som viser den kronglete veien fra magi til vitenskap. Tanker som ble festet på papir for flere hundre år siden, utviklet seg til den vitenskapen jeg selv er en liten brikke av i dag.

Fossilene jeg arbeider med til daglig, er tause vitner fra en verden før menneskene. På samme måten er gamle bøker fossile tanker, frosset i den tiden de ble skrevet. En verden som er så nær i tid at vi vet mye om den, men som vi likevel aldri helt kan forstå. En verden der magi og demoner var virkelige, der sola gikk rundt jorda og jernbaner og virus var ukjente.

BOKSAMLEREN | 15

Å eie en bokhylle full av 300–500 år gamle bøker, med muligheten til å kunne ta dem ut når jeg vil, stryke over pergamentinnbindinger, lytte til lyden når jeg blar i håndlaget linpapir, eller dra fingrene over trykksverten og kjenne forhøyningene av blekket som ble satt der for hundrevis av år siden, er ubetalelig. De kan ha vært stuet bort og glemt i tiår, i hundreår, i bokhyller og skap, i esker og i kasser, i utstillingsvinduer eller i lagerrom, og nå er de i min samling.

Denne kvelden finner jeg ingenting av interesse på eBay. Jeg går videre til AbeBooks, en søkemotor som omfatter de fleste antikvariater i verden. Igjen søker jeg på latinske navn for stein (lapidum) og fossiler (fossilium). Få vitenskapelige bøker fra 1500- og 1600-tallet ble skrevet på annet enn latin, ikke ulikt den dominansen engelsk har innen forskningspublisering i dag. Men AbeBooks har heller ikke noe for meg denne dagen.

I kjedsomhet og desperasjon begynner jeg å søke på måfå på kombinasjoner som «antiquarian books geology». Google gir meg mange treff på enkeltantikvariater som har egne nettover­ sikter i tillegg til indekseringen på AbeBooks. De fleste kjenner jeg fra før. Men noen av treffene er fra et nederlandsk nettsted kalt Boekwinkeltjes som er helt ukjent for meg. Nysgjerrig klikker jeg meg inn for å ta en titt. Helt automatisk skriver jeg inn ordet lapidum i søkefeltet. Første treff er en bok med tittelen Speculum Lapidum, eller Steinspeilet på norsk. Boka kjenner jeg fra hyppige omtaler i bøker om geologiens historie, men den er så sjelden at jeg regner med at dette er et moderne opptrykk. Nettet flommer over av slike billige opptrykk av skannede bøker. De kan være interessante for dem som bare er interesserte i innholdet, men for boksamlere som meg er de helt verdiløse. De er faktisk verre enn verdiløse, for de er ofte vanskelige å filtrere ut i søk.

Men likevel: Bildene av denne boka ser ikke ut til å være av et opptrykk. De er i lav oppløsning, men viser tydelig en bok med lærinnbinding. Beskrivelsen er kort, men på nederlandsk, så jeg

16 | Del 1

tyr til Google Translate. Ut kommer en ganske forståelig engelsk tekst, som på norsk blir til: Speculum Lapidum av Camillo Leonardi trykt i Venezia i 1502.

Samtidig lærinnbinding med nyere rygg. Donasjonslapp fra 1708 limt inn. I tillegg kommer antallet sider den skulle inneholde.

Det kan ikke være sant.

Speculum Lapidum var den første trykte boka om stein som ble skrevet etter middelalderen. Hvis årstallet stemmer, er dette førsteutgaven. Boka er den hellige gral for en samler som meg.

En bok som det er umulig å finne. Enda vanskeligere å eie. Da Natural History Museum i London endelig klarte å skaffe seg et eksemplar i 1939, var det en så stor begivenhet at det ble kunngjort i Nature, kanskje verdens mest prestisjetunge tidsskrift for naturvitenskap.

Pulsen stiger, jeg blir svett i håndflatene. Hva var prisen – jo, 649 euro. Jeg trykker kjøp. Skjelven fyller jeg inn kredittkortnummer og adresse. Min kone og datter sitter mindre enn en meter fra meg, oppslukt av sine egne sysler. Det raser et drama i stuen vår, og de aner ingenting.

Straks bestillingen var sendt, kom tvilen. Det kunne jo være et sofistikert nytrykk, en svindel eller et eksemplar som mang­ let mange sider. Det kunne forklare den ellers uforklarlig lave prisen. Kanskje jeg i min iver hadde blåst bort 649 euro på en ønskedrøm?

Jeg leste beskrivelsen ti ganger til, sjekket de kornete bildene igjen og igjen. Jeg gikk inn på den store bibliografien på nett over alle bokverk som beskriver mineraler, Mineralogy and Crystallography: An Annotated Biobibliography of Books 1469 to 1919. Her ligger slike beskrivelser vi boksamlere elsker: en kort sammenfatning av hva boka handler om, antall sider, antall illustrasjoner, alle trykte utgaver og en kort biografi om forfatteren.

Umiddelbart begynte alarmklokkene å ule: Sidetallet i den boka jeg forhåpentligvis hadde kjøpt, stemte ikke overens med bibliografien. Ja ja, tenkte jeg i et forsøk på å komme skuffelsen i BOKSAMLEREN | 17