Issuu on Google+


Ko l b e i n Fa l k e i d • F r e d r i k Wa n d ru p • J o ha n Ha r sta d G r o Da h l e • Eva G r ø n e r • P e d r o c a r m o na- A lva r e z Se l m a l ø n n i n g A a r ø • N i l s - Ø i v i n d Ha ag e n se n R e g i na Ka m m e r e r • Kå r e Bu l i e

C ha r l o t t e J ø r g e n se n • T ov e N i l se n • F r o d e G ry t t e n V ig d i s Hj o rt h • S t ia n Ho l e • K ja rta n F l ø g sta d T om Sta l sb e r g • L a r s E i v i n d B o n e s • P e r G l a d • N i l s Y t t r i J ó n S v e i n b j ø r n J ó n s s o n • O l a Bau e r • T om M a rt i n se n 1

Materie_5K.indd 1

06.08.13 15:28


2

Materie_5K.indd 2

06.08.13 15:28


Innholdsfortegnelse

Kol be i n Fa l k e i d

Betalingen

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

F r e dr i k Wa n dru p

Gutten som suttet på scenen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Joh a n H a r s t a d

Lyset er spilt melk og det er for sent å gråte over mørket . . . . . . . . . . . 19 G ro Da h l e

Lars løper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 E va G r øn e r

Nei kom igjen ’a! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 P e dro C a r mon a-A lva r e z

De store motorveier der blodet pumper gjennom landskapet ������ 51 3 S e l m a L øn n i ng A a r ø

Aller Anfang ist schwer – eller sommerhus om høsten . . . . . . . . . . . . . 59 N i l s - Øi v i n d H a ag e n s e n

Du, Lars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 R egina K a mmer er

To an author who took my heart in storm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Materie_5K.indd 3

06.08.13 15:28


K å r e Bu l i e

Et spørsmål om tid

Om Lars Saabye Christensens noveller . . . . . . . . . . . . . . . . .

81

C h a r l o t t e Jørg e n s e n

Lars Saabye Christensen – en (norsk) halvbror . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 T ov e N i l s e n

– Hvor er Bly? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 F rode G r y t t e n

Knut Weisser-Svendsen (1956–2013). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 V ig di s Hjor t h

Innrømmelse

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121

S t i a n Hol e

Tvil, tilfeldigheter, forsnakkelser og andre kreative metoder . . . 125 K ja rta n Fløgsta d

Reisa med Lars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 T om S t a l s be rg

4

Forord

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

139

T om S t a l s be rg o g L a r s E i v i n d B on e s

LSC – en syretripp gatelangs i Oslo

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

143

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

149

Per Gl a d

Kamelen i mitt hjerte

Materie_5K.indd 4

06.08.13 15:28


Telegram fra kirkegården

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

159

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

171

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

177

Nils Y ttri Jón S v e i n bjør n Jón s s on Ol a B au e r T om M a r t i n s e n

Mitt litterære kart Bidragsyterne Bibliografi

Fotografier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

5

Materie_5K.indd 5

06.08.13 15:28


6

Materie_5K.indd 6

06.08.13 15:28


And the spider web crack and the Mustang screamed Smoke from the tyres and the twisted machine Just a nickel’s worth of dreams and every wishbone that they saved Lies swindled from them on the way to Burma Shave

7

« Bu r m a s h av e » ( T om Wa i t s 19 7 7 )

Materie_5K.indd 7

06.08.13 15:28


8

Materie_5K.indd 8

06.08.13 15:28


Blüsen, øverste del av Stensparken, mellom Pilestredet og Stensgata, en ikke parkmessig behandlet fjellknaus med fin utsikt 80 moh. Et trigometrisk punkt satt opp i midten av 1880-ürene. (Oslo byleksikon, fjerde utgave, side 71, Kunnskapsforlaget 2000)

Materie_5K.indd 9

9

06.08.13 15:28


10

Materie_5K.indd 10

06.08.13 15:28


Kol be i n Fa l k e i d

Betalingen Til Lars Saabye Christensen på 60-årsdagen Tror jeg vil huske deg sånn, Lars. Ikke bøkene som et sukk med ord i, sanger med både mothaker og medvind eller så triste at du kunne rope av glede. Nei, som Spotted Horse vil jeg huske deg, høvding i pawneestammen på De store slettene. Slik kom du slentrende med Ola Bauer barbeint over markene fra Herregårdskroa i Frognerparken. Den sommerettermiddagen, så mange år siden, som i går likevel. Jeg satt fjollet etablert alene på en av benkene i blanke sko

11

allerede i en alder da videre betyr tilbake. Nå haster ingenting mer for meg, vet du, og derfor har jeg knapt med tid og stjeler ordene dine helt uten dårlig samvittighet. Jeg satt på benken der med de blanke skoene og eide ingenting. Du eide alt og hadde sikkert klappet månen på det andre kinnet allerede. Over deg brant sola uten å være kokt i hjel, og framtida sto ikke i spagaten,

Materie_5K.indd 11

06.08.13 15:28


men danset engle-usynlig foran deg, hele tida foran deg. Tilstår det nå: Misunte deg og Ola. Tilsynelatende så bekymringsløse som om ingenting noen gang skulle falle av jorda, flasse av. Men var jeg likevel ikke selv for ung den gang? Visste knapt at diktere betaler dyrt og dyrere enn dyrt, ikke fordi kransarteriene snor seg på utsiden av hjertet det gjør de jo hos alle, men fordi høyspentnerver uten isolering løper mellom stasjonene på utsiden av kroppen og spraker dikt. Så kanskje derfor denne tristheten, venn, denne knakende ensomheten din som får himmelen til å tørke tårer istedenfor å drysse farin. Jeg tror det. 12

At du betaler mer altså enn de fleste fatter og verden vet. Takk for at du kom.

Materie_5K.indd 12

06.08.13 15:28


F r e dr i k Wa n dru p

Gutten som suttet på scenen

De ytterst få guttene som gikk fransklinjen på Berg gymnas mot slutten av 1960-tallet, var omgitt av jenter. Det var det eneste misunnelsesverdige med dét valget. De fleste forsto at det ikke var noen framtid å hente ved å lære fransk. I hvert fall ikke for gutter. Likevel søkte en og annen slenger seg inn i disse klassene, som ikke fantes overalt. Derfor måtte Lars begynne på Berg skole, selv om han bodde på en annen kant av byen. Jeg regner med at Lars tenkte at han måtte gå på fransk­ linjen hvis han skulle bli en ekte intellektuell. Hvilket han jo også gjorde etter hvert. Det er synd å si at Lars var en prangende fyr mens han gikk på Berg. Han var slett ikke kongen av skolegården. Noen kjekkastype har han aldri vært. Han var kortvokst og tynn, og jeg mener han ofte gikk iført en lysebrun duffelcoat, som var på moten den gangen. Jeg synes også jeg husker en alpelue, men det kan være en erindringsforskyvning. I den grad Lars fremhevet seg, gjorde han det i det stille. Han leverte dikt som kom på trykk i skoleavisa Nøkkelen, ja etter hvert stilte han også ut dikt i elevromslokalet Knatten, sammen med en fyr som tok

13

bilder og en annen som malte. I 1970 overtok han ansvaret for skoleavisa, etter undertegnede, sammen med fransklinjekollega Knut Hagen, som riktignok gikk ett trinn over. Vi skjønte at det ulmet i en dikteråre. «L.Chr.» ble en kjent signatur, Saabye var ennå ikke kommet inn i navnet. I nr. 1 1970 (der jeg selv figurerte som tegner (!) og anmelder av Knut Faldbakkens roman Sin mors hus) kunne vi lese følgende, trykt over en helside, sammen med et bilde av en vietnamesisk jente som blødde fra nesen, med et inntegnet kors over:

Materie_5K.indd 13

06.08.13 15:28


jeg kan ikke putte mine problemer i en konvolutt og sende dem til Gud massakrene opphörer ikke om jeg slår av fjernsynet du forsvinner ikke om jeg barrikaderer dören 14

L.Chr. Som den skarpsindige leser forstår, manglet skrivemaskinen til Lars ø-er, slik at han måtte bruke o med tødler. Det gjelder også dette referatet signert Lars, fra samme avis: JULEBALLET: Du, som vi gledet oss til 19 desember, lykkeåret 1969! Berg skoles juleball skulle bli avholdt i all sin pomp og prakt. Endelig kom kvelden da festkledde og lykkelige elever inntok sine

Materie_5K.indd 14

06.08.13 15:28


plasser ved det pent dekkete bordet, etter å ha passert hærens utsendte moralvoktere. Da Rektor kom, ble maten båret inn av overordentlige söte piker, som også efterpå skrapet sammen en uhorvelig mengde av mat­ rester. Herrenes tale ble holdt av Grethe Fribu, som efter sigende skal ha holdt en meget god tale. Damenes tale hadde Mads Lund ansvaret for, og Rektor sa som vanlig noen «trå men feilvalgte ord». Så var tid for polynaisen. Efter å ha vandret heden igjen og igjen, kom vi tilbake til en danseferdig festsal, som ble fylt av toner fra orkesteret «Big Chief». De spilte ganske godt lenge, men vi, som ville höre litt mer intim og digbar jazz, kunne stikke inn i guttenes avkledningsrom, der Tom Eide «jamma». Da tre klanske elever kom inn, skjönte alle at «Den brune Eikenött», skulle bli utdelt. Den gikk til KNUT RO under brask og bram. Festlighetene opphörte kl. 0030. (Av flittige lærere på dansegulvet, kan Leif Skarkerud fremheves). L.Chr. I tillegg til å ha en innlysende skrivebegavelse var Lars med i skoleteat­ ret. Vi satte opp et slags kollektivteater om kvinnesak av den svenske forfatteren Inga Lindsjö, som het Mennesket og hans hustru. Sanne vane­forestillinger fra livet. Det var utgitt på Pax Forlag året i forveien.

15

Den innleide instruktøren het Harald Hoaas, en slank kar med briller og svart lugg som stadig datt ned i panna. Han minnet om en fransk nybølgeregissør. Han fant raskt ut at Lars passet inn i rollen som en liten gutt som satt foran på scenen og sugde på tommeltotten. Alle spilte mange figurer, men det er den rollen Lars vil bli husket for. Selv spilte jeg en tenåring som forsøkte å forføre en jente på scenegulvet, etter å ha slengt både seg selv og henne ned på gulvet. Lars var bedre enn meg i rollen sin. «Du kan godt ta i litt, jeg er ikke av glass heller,» sa hun som jeg kastet i gulvet og klinte i vei med. Hun ble spilt av en jente som sei-

Materie_5K.indd 15

06.08.13 15:28


16

Materie_5K.indd 16

06.08.13 15:28


nere ble en berømte skuespiller, i motsetning til meg. Og Lars. Jeg tok riktignok i litt, men det er en annen historie. Lars gjorde stor suksess som suttegutten. Han sto dessuten for både plakaten og programmet. Stykket ble spilt både på Berg gymnas og på Bikuben, i kjelleren under ABC-teatret. Vi hadde mye moro under­veis, og Lars sto friskt i minnet da han debuterte med Historien om Gly i 1976. En varslet suksess. Vi forsto at fransklinjen ikke hadde vært helt forgjeves. Mange år seinere møttes Lars og jeg på scenen igjen, i aulaen, under et skolejubileum for Berg. Jeg tror det må ha vært 75 års-jubileet i 2000. En driftig lærer hadde fått den ideen å samle noen kjente Berg-elever til en samtale med Fredrik Skavlan, som også hadde gått på Berg og var i full sving med Først og sist på NRK. Så der satt vi, Lars, Vigdis Hjorth, Hege Duckert, Jonas Gahr Støre og jeg, mens Fredrik spurte og grov og Per Christian Ellefsen leste «Hvor er det blitt av alle gutta» med formidabel innlevelse. Etterpå fikk vi en diger blomst hver, minst en meter høy, innpakket i tynn plast. På vei hjem satt jeg sammen med Lars på trikken til Majorstua. Vi hadde hver vår blomst i fanget som svaiet oppunder nesa på medpassasjerene. Jeg kommenterte at folk heller burde bidra med en vinflaske ved slike anledninger. Både bedre og mer praktisk. – Dette er ikke noe, sa Lars stille. Så fortalte han om en gang han hadde hatt en opplesning på en øy på Vestlandet. Han hadde tatt den

17

ene ferja etter den andre, med buss imellom, helt til han var langt ute i havgapet. Da han var ferdig, fikk han en enorm potteplante, tung som bly og svært plasskrevende. Den hadde han dratt med seg tilbake, ferje ut og ferje inn, fra buss til buss, helt til Bergen. Jeg spurte ham om han ikke hadde vurdert å sette den fra seg. Han så mer eller mindre forbløffet ut. – Jeg kunne jo ikke det, svarte han, som alltid uten et smil, men med en stor fortvilet latter bak sitt alvorlige ytre.

Materie_5K.indd 17

06.08.13 15:28


SOIRÉ Saabye seksti