Page 1


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 2


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 3

HENRIETTE SCHØNBERG ERKEN MARIA BERG REINERTSEN

En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 4

© CAPPELEN DAMM AS 2013 Forfatteren har fått støtte fra NFF og Fritt Ord til å skrive denne boken. ISBN 978-82-02-36609-4 1. utgave, 1. opplag 2013 Bokdesign: Nobelgrisen Omslagsfoto: Henriette Schønberg Erken med barnebarnet Henriette Erken Busterud: Privat eie; Pærer à la crème og tournedos: Stor kokebok; Slakt: Stor kokebok; Juledessertbord: Stor kokebok; Dystingbo: Brosjyre for Dystingbo Husstelsskole, privat eie; Hummer: New Student Reference Book,1904; Portrett av Henriette Schønberg Erken: Privat eie; Hare: Albrecht Dürer, 1502. Skilpadde: North American Herpetology, 1842. Forfatterfoto: Fredrik Arff Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2013 Brødteksten er satt med Joanna 10/14, de andre med Gill Sans 9/14. Begge er tegnet av Eric Gill i henholdsvis 1930 og 1928. Papir: 100 g Munken Premium White (1,5) Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 5

Til Randi og Sissel


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 6

Innhold KAPITLER

9 13 19 39 55 68 88 103 114 130 145 157 172 185 201

Forord En dukkekomfyr Kan du koke grøt? High Class Cookery Sin egen frue Man fødes ikke til husmor, man blir det «Det kommer igjen at gi grisen flesk!» Fattigmenn og rike fruer Vi som går kjøkkenveien Smørbrød og neue sachlichkeit … og én skje for handelsbalansen Trygg kost i norske hjem Lille fru Else får uventede gjester Oppskrifter for krig «Dette er vel gammeldags altsammen.»


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 7

MUNNFULLER

36 50 80 101 111 126 142 153 182 198 215

Den første husmorskolen i Norge Herskap og tjenere Oppskriften på mor 1916 Regnestykker om egg Dystingbo Husstelsskole 1918 Oppskriften på god reklame De fattiges fett Krise – igjen? «Sånne vokser ikke på trær» Å drepe en kanin

218 222 226 232 240 243

Tidslinje Bibliografiske opplysninger Litteraturliste og kilder Sluttnoter Personregister Bilderegister


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 8


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 9

Forord Aldri kommer en forbi den maten og det stellet. H ENR I ET TE S C H ØN B E R G E RK E N , Hushjelpen 1926

Hva slags innflytelse har én bok på leserens liv? Hva slags innflytelse har en bok som selger i 200 000 eksemplarer på livet til innbyggerne i et lite land? Henriette Schønberg Erken utga sin første bok i 1895, den siste reviderte utgaven av hennes Stor kokebok kom i 1951. I løpet av den tiden var det bøker, som hushjelpkomedien Vi som går kjøkkenveien, som solgte femti tusen eksemplarer i løpet av et år. Henriette Schønberg Erkens særegne posisjon i Norge i første halvdel av 1900-tallet handler ikke så mye om å utgi én bestselger som om en konstant tilstedeværelse i kokebokmarkedet og i offentligheten over femti år. Enten en skulle ha en stor totalkokebok på omkring 800 sider til forloveden, eller et lite hefte om sylting uten sukker til bruk under en av de to verdenskrigene, så fantes det en bok signert Henriette Schønberg Erken. Slik ble hun en referanse og en målestokk for sine lesere. «Schønberg Erken sier, men jeg har nå alltid …» sa bestemor, og så fulgte det enda en eggeplomme og flere skjeer fløte. Og Schønberg Erkens store kokebok ble større enn seg selv. Alt i 1931 kunne den brukes som symbol på tidens overflatiskhet generelt, og kvinnenes spesielt; «disse hvis tanker vandrer mellom kokeboken og modejournalen», som en kritiker skriver i Flekkefjordsavisen Agder når niende utgave av Stor kokebok utkommer. 9


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 10

Hennes første bok, Kogebog for skole og hjem, kommer ut i 1895, Stor kokebok kommer ut første gang som små hefter leseren kan tegne abonnement på i julestria 1912. Begge bøkene fortsetter å komme ut nesten helt til forfatterens død i 1953. I stadig nye utgaver formulerer og formidler Henriette Schønberg Erkens bøker tidens nye kunnskaper og trender, små og store utfordringer. Vitaminer og smørbrød, funkisen og tyvetallssilhuetten, to verdenskriger, slikkepotten, husmoriseringen av Norge og Frankrikes fallende trøffelproduksjon. Gjennom Henriette Schønberg Erkens forfatterskap kan vi lære å drepe en kanin og å bake verdens beste fødselsdagskringle, men vi kan også følge moderniseringen av Norge sett fra kjøkkenbenken. Det er bare ett paradoks: «Mange har spurgt mig: ‘Hvad skal vore Døtre blive?’ Jeg har svaret: ‘Lad dem blive, hvad de vil, men lad dem først og fremmst blive dygtige til husvæsenet’», sa Henriette Schønberg Erken til Kalundborg Dagblad på et Danmarksbesøk i 1927. Kunne Norge moderniseres ved at kvinnene vendte nesen mot kjøkkenbenken? Det finnes ingen dagbok etter Henriette Schønberg Erken, derimot hennes utgave av Husmoderens Köksalmanakk for 1934. Da er Henriette 68 år gammel. I almanakkens kalender har hun gjort sine egne notater. De handler ikke om livet i huset med middagsgjester, storvask og innkjøp, men om alle foredragene hun skal holde. 5. mars begynner en nesten tre uker lang matdemonstrasjonsturné i Trøndelag. 6. april drar hun til melkemesse i Kristiansand. 14. april begynner melkemessen i Bergen. I alt har hun notert cirka 70 reisedager til ulike deler av landet for å demonstrere matlaging. Også denne biografien handler først og fremst om Henriette Schønberg Erkens offentlige virke. Hvilke konsekvenser har det for tiden hun lever i – og ettertiden? Men for å forstå det må vi også bli kjent med mennesket bak kokebøkene. Hva var det som formet henne, hva var det hun ville, og hvordan fikk hun tid til alt sammen?

10


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 11

Det jeg finner mest bemerkelsesverdig når jeg leser Henriette Schønberg Erkens Stor kokebok er verken overflødigheten av trøfler eller den usentimentale omgangen med små kaniner og fjærkre. Det er den voldsomme autoriteten hennes. «Brød skal ikke spises ferskt.» Pleier man en syk i hjemmet, så «gå ikke på tå; bruk ikke knirkende fottøi, ikke tøfler». Når du slakter en skilpadde, slår du en slynge rundt halsen på den når den stikker hodet ut av skallet. «Hodet trækkes ut saa langt som mulig og hugges av.» Hvor henter hun dette fra? Hvem er denne kvinnen som aldri står opprådd, enten hun har en alvorlig syk i sengen eller en skilpadde på kjøkkenbenken? Jeg har bevart rettskrivingen fra de ulike utgavene av Henriette Schønberg Erkens bøker, kun rettet noen få trykkfeil. Takk til Henriette Erken Busterud, Helge Edvard Erken, Sjur Harby, Karin Vatn, Gunnar Jerman, Kari Melby, Trond Berg Eriksen, Hege RollHansen, Ingebrigt Waage Hetland, de mange hjelpsomme bibliotekarene ved Nasjonalbiblioteket, Randi Malm ved Asker Museum, Anne Birgit Gran Lindaas ved Oslo museum og Christian Kjelstrup i Aschehoug. Fritt ord og NFF for prosjektstøtte. Marianne, Marie og Matt. Mamma og far. Min kjæreste Thomas og Fredrik (2 år).

11


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 12

Mamas Berlinerkranse

4 haardkogte eggeblommer udrøres med 4

raae og ½ pund fint sukker deri eltes 1 pund mel og 1 pund udvasket smør. Det er meget vanskeligt at faa melet ind og smørret kan

ikke bankes i, men man maa knade det i med

henderne det er bedst at tage smør og mel

vekselvis.

Håndskrevet oppskrift fra notatbok

som først tilhørte Mathilde Schønberg, så Henriette Schønberg Erken.


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 13

1. En dukkekomfyr Det første som slår meg, er at alt går merkelig lett for Henriette Schønberg Erken. Hun blir lærerinne, selv om faren ikke vil at datteren skal gå ut i arbeidslivet. Knapt to år etter utgir hun sin første kokebok – også den mot farens vilje. Fire år etter at hun begynte karrieren er det hun selv som underviser ferske husstellærerinner. Det er ikke sånn jeg har lært at det skal være på 1800-tallet. Jeg tenker på de store heltinnene fra norsk realisme: Henrik Ibsens Hedda Gabler, Amalie Skrams Constance Ring og Jonas Lies Cecilie Witt. Unge kvinner som kjedet seg sure i stuene sine. Jeg tenker på Alexander Kiellands heltinne Rachel Garman som ville ha jobb i familiebedriften, men ikke fikk lov av faren, og først etter år med surmuling snek seg til «å arbeide». Hvorfor var det så mye enklere for professordatteren Henriette Schønberg å dra ut i verden og skaffe seg en jobb mot farens vilje, enn for disse samtidige romanfigurene å forlate dukkehjemtilværelsen datidens øvre middelklassekvinner var forventet å leve i? I 1800-tallets mest berømte norske romaner er det et kjør for å bli gift. Alt før de passerer tredve, er heltinnene parkert som mer eller mindre bitre, gamle jomfruer. Men Henriette venter til hun er 34, til karrieren som kokebokforfatter, foredragsholder, spaltist og lærerinne er på god vei. Så får hun mann og barn. Var det ikke verre? Henriette Shønberg Erken ble født i 1866, i Christiania, tredje datter av doktor Edvard Schønberg og prestedatter Antoinette Fangen. Fra barndommen sin har hun egentlig bare fortalt offentligheten en eneste 13


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 14

ting. Hun hadde en dukkekomfyr. «Jeg hadde naturligvis som alle andre Smaapiger fra jeg var liden af stelt med Iver paa den lille Dukkekomfyren min, uden at ane, at jeg siden i Livet ogsaa i saan høi Grad skulde bli beskjæftiget med Kogning», forteller hun damebladet Urd i sitt første portrettintervju i 1898.1 På 1800-tallet ble det utviklet lekekomfyrer drevet av spritflammer.2 Oslo bymuseum har bevart noen slike; små, rundmagede komfyrer på fire tynne ben. Og var det en slik Henriette og de fem søstrene hennes hadde, ja, da var leken mer ekte enn for dagens smårollinger som må greie seg med speilegg av tre med giftfri maling. På 1800-tallets dukkekomfyrer kunne en koke ekte mat. All denne realismen i småpikenes matlaging er i seg selv en merksnodighet, for skal vi tro 1800-tallets skribenter står ikke husstell særlig høyt i kurs i Norge i Henriettes barndom. Det er noe borgerskapets kvinner trygt kan overlate til tjenestepiken. Edvard Schønberg avanserer til professor og bestyrer for Fødselsstiftelsen i Christiania. Henriette tilbringer tenårene i den store bestyrerboligen i Akersgaten, trygt plassert i hovedstadens overklasse. I 1891 begynner Henriettes lillesøster Mathilde Schønberg en håndskrevet oppskriftbok. Et stykke ut i boken blir Mathildes skrå håndskrift erstattet av en annen, rakrygget, der skriftløkkene er skravert på innsiden. Skriften minner om Henriettes, slik vi senere ser den i en eksamenstabell fra tidlig 1900-tall. Vi får tro det er henne. Den første oppskriften med den rake håndskriften er «Mamas Berlinerkranse». Også Henriette har oppskrifter fra «mama» og andre kvinner i bekjentskapskretsen: Fru Schous thekage; fru Worm Müllers jødekager. Slike håndskrevne oppskriftsamlinger var vanlige på 1800-tallet, og ikke bare da. Min bestemor hadde en tilsvarende, flekkete etter mange års kjøkkentjeneste. Jeg har selv en slik bok med «Mammas vafler», «Maries scones», «Haralds pastasaus» og focaccia fra en matblogg. Det spesielle med Mathilde og Henriette Schønberg er ikke at

14


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 15

de skriver ned oppskrifter, men at de gjør disse oppskriftene til et levebrød. Henriette er først ute, når hun blir skolekjøkkenlærerinne på Christiane Bonnevies pikeskole. I sitt første intervju hevder Henriette at veien til å bli husstelllærerinne «gikk ganske av sig selv. […] Jeg blev tilbudt Lærerindeposten ved frk. Bonnevies nyoprettede Skolekjøkken, og da jeg paa forhaand var adskillig drevet i kogekunsten, tiltalte dette mig straks.»3 Ganske av seg selv, altså. Men der er blanke flekker: Hvorfor ble akkurat frøken Henriette Schønberg tilbudt vikariatet på pikeskolen? I nettutgaven til Norsk biografisk leksikon ser karrieren hennes slik ut: «Etter et vikariat på fru Bonnevies pikeskole ble hun i 1893 tilsatt i fast stilling ved skolen.» Artikkelen er signert Henry Notaker, den fremste formidleren av mathistorie i Norge, og den stemmer godt med intervjuet fra 1898 i Urd, som også oppgis som en kilde. Vi kunne altså sagt oss fornøyde her. Men i den eldre utgaven av Norsk biografisk leksikon, den som har tynt papir og gammel lukt (og befinner seg på Nasjonalbiblioteket), er rekkefølgen på Henriettes karriere en annen: Hun begynte sin virk-

En dukkekomfyr | 15


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 16

somhet som husholdningslærerinne på Bonnevies skole i 1894, leser vi. Artikkelen er signert Anna Sethne, leder av Norges Lærerinneforbund i mellomkrigstiden, og den er uten kilder, men bærer preg av at forfatteren har kjent Henriette personlig. Og mer forvirring skal det bli. I artikkelen «Stemmen fra Dystingbo» beskriver forfatteren Sjur Harby karrieren hennes slik: «I 1894 ble hun elev ved Statens kurs til utdannelse av skolekjøkkenlærerinner på Kampen i Kristiania. Deretter skal hun en kort tid ha vært lærer i kjemi og fysiologi ved Hedemarken Amts Husholdningsskole i Odalen, før hun vendte tilbake til Kristiania som vikar ved Christiane Bonnevies skole. Senere ble hun fast ansatt ved skolen.»4 I denne versjonen går ikke veien til å bli Christianias mest ettertraktede husstellærerinne så ganske av seg selv. Det var ikke bare Bonnevies skole som ville ha Henriette, men Henriette som ville ha en jobb, om hun så måtte reise helt til Odalen for å få den. Spørsmålet er notert, men hvor finner vi svar? Når Henriettes far dør i 1905, trykkes det nekrologer i fire medisinske tidsskrift. Ved å gå tilbake til dem kan vi rekonstruere professor Schønbergs karriere år for år, trinn for trinn på karrierestigen. Nekrologene etter Henriette er annerledes, mer følelsesladde, preget av personlige opplevelser og omtrentlige årstall. Når vi ønsker å komme tett innpå et menneske som levde for hundre år siden, ja, så leter vi gjerne i det håndskrevne: Brev, dagbøker, i et første refusert utkast til hennes første kokebok så vi kunne se hvordan hun skrev før hun fant frem til formen sin. Men i håndskriftsamlingen til Nasjonalbiblioteket er det bare fire brev undertegnet Henriette Schønberg Erken. De byr på en overraskelse: Henriette, selve dronningen av den ryddige og nøye planlagte hverdag, er notorisk for sent ute med å svare på brev. Det er likevel ingen stor avsløring. På Ridabu ved Hamar har Henriette en datterdatter; Henriette Erken Busterud. Hun har en brun koffert der hun har samlet alle minnene

16


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 17

om bestemoren. Et brev til forleggeren omhandler siste utgave av Stor kokebok. Hyllingssanger til 75-årsdagen. Bilder. Men fra tiden før Henriette ble Schønberg Erken, er det ganske tomt i kofferten bortsett fra Mathilde Schønbergs oppskriftsbok. Likevel har Henriettes datterdatter et klart inntrykk av søstrene Schønberg. – De visste hva de ville. – Hva ville de? – Få seg et yrke. Ikke bare bli gift. Nei vel, så er det notert. Norges sjefshusmor ville ikke bare bli gift.5 Så hva ville hun? Vi begynner letingen i oppskriftene hennes. De er oppskrifter på en smak, en viss grad av metthetsfølelse, men også på en tid, og på idealer for livet slik hun mente det burde leves, den tidens ingredienser tatt i betraktning.

En dukkekomfyr | 17


hse_innmat_henriette 20.08.13 10:55 Side 18

Bygmeldsgrød 2 kg. bygmel

8 gr. salt

3 l. vand

kr 0,20

kr 0,001/4 kr 0,201/4

Naar vandet koger, drysses melet i. Koger

nogle minutter; saltes og tages af ilden.

Henriette Schønberg og Caroline Steen: Kogebog for skole og hjem, 1895.

Henriette Schønberg Erken  

En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you