© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-64159-7 1. utgave, 1. opplag 2020 Foto: Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen Design og layout: Sissel Holt Boniface Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia, 2020 Satt i Calluna og trykt på G print Tommy Tønsberg har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
TOMMY TØNSBERG OG KENNETH INGEBRETSEN
BESKJÆRING I HAGEN
TRÆR | BUSKER | ROSER KLATREPLANTER HEKKER
2
Innhold 4 Forord 6 Hvorfor skal du beskjære? 10 Hvordan vokser plantene? 14 Hvordan skal du beskjære? 24 Beskjæringsutstyr 28 Når skal du beskjære? 32 Beskjæring og forming av nye trær 36 Beskjæring av etablerte trær 44 Beskjæring av frukttrær 52 Beskjæring av bærbusker 60 Beskjæring av prydbusker og -trær 68 Beskjæring av vintergrønne busker og trær 74 Beskjæring av roser 82 Beskjæring av klatreplanter 90 Beskjæring av hekker 96 Register
Forord
4
Få oppgaver skaper så mye hodebry og bekymringer for hageeieren som beskjæringen. Er det rett tid? Gjør jeg dette riktig? Vil treet dø? Og nettopp fordi du kvier deg, blir det ofte til at oppgaven utsettes og utsettes til treet eller busken har vokst seg så stor at det må mer omfattende arbeid til. Kanskje må du bruke motorsag der det hadde holdt med en beskjæringssag dersom jobben var blitt gjort to år tidligere. Men, beskjæring trenger slett ikke være skummelt eller vanskelig, noe vi ønsker å belyse i denne boken. Følger du våre enkle råd og tips, blir beskjæringen en jobb som du enkelt mestrer. Og når det er noe du føler at du behersker, er terskelen lavere for å finne frem en beskjæringssaks eller -sag og få unna jobben raskt, enn når du gruer deg for det. Beskjæring består ikke bare i å kutte tilbake for å begrense plantens omfang eller høyde, selv om det oftest er derfor mange griper etter beskjæringssaksen. Når du beskjærer, bør det ligge en tanke bak hvert kutt, så du kan få en så frisk og frodig plante som mulig. Tenk langsiktig på treets form og høyde. Hvordan kan du få en fin balanse i planten? Hvordan kan du hindre greinvinkler og svakheter som gjør treet mer utsatt for at greiner rives av i tung snø eller av regn og vind? Riktig beskjæring kan fremme vekst og skape særpreg hos planten, og ved å klippe over den rette knoppen kan du lede treet eller busken ut eller opp i ønsket retning. Når du kutter på riktig måte, leges sårene raskt, og da minsker risikoen for at plantesykdommer skal angripe treet og forringe dets livslengde. Vi håper denne boken skal gjøre det enklere å ta opp beskjæringssaksen!
Tommy Tønsberg
Kenneth Ingebretsen Holter, 1. januar 2020
5
Hvorfor skal du beskjære? 6
Alle busker og trær gror fint uten beskjæring. I naturen er det ingen som beskjærer, men i hagen er det annerledes. Der er det hageeieren eller gartneren som bestemmer, så hvordan dine trær eller busker skal beskjæres eller ikke, kommer helt an på hva du ønsker å oppnå. Den hyppigste grunnen til å tenke på beskjæring er gjerne at noe har vokst seg for stort. Det tar utsikten, skygger for solen på sitteplassen, legger seg ut over andre planter, eller gjør stien ufremkommelig. Løsningen blir ofte å finne frem greinsaksen og kutte ned til ønsket størrelse, men en kraftig tilbakeskjæring er sjelden mer enn en midlertidig løsning. Mange planter vil nemlig svare på kraftig beskjæring med kraftig nyvekst. Men beskjæring brukes ikke bare for å begrense omfang. Andre grunner for å beskjære kan for eksempel være å forynge og holde planter friske, fjerne døde eller syke greiner, få mer og bedre frukt, skape en viss form eller holde på en form, eller å fremme bedre blomstring og fruktsetting.
7
Tenk deg om før du går i gang Den første gangen hageeiere tenker på beskjæring, er ofte når de har anskaffet en ny hage med etablerte busker og trær, og skal begynne med hagearbeidet. Store trær, som kanskje skygger, og overvokste busker kan ved første øyekast virke som gigantiske oppgaver å ta fatt på. Ofte virker det som den eneste logiske løsningen er å gripe etter beskjæringssagen, men tenk deg godt om før du kutter for mye, før du fjerner store greiner, og især før du hugger et tre. Kanskje vil den skyggen du misliker nå, hilses velkommen på de varmeste dagene? Skaper de store buskene en romfølelse i hagen som det vil ta mange år å få på plass igjen? Ofte vil lett tynning og foryngelsesbeskjæring, uten å kutte alt tilbake, være en god løsning. Gå to runder rundt treet eller busken, og vurder nøye. Det er tross alt mye raskere å jobbe med det du har fremfor å starte på bar bakke med nyplanting.
Forskjellig beskjæring for forskjellige behov
8
«Hvordan beskjæres den?» er et spørsmål vi ofte hører. Det er mer enn ett svar på dette spørsmålet, og svaret avhenger helt og holdent av hva du ønsker å oppnå med planten. En og samme plante kan få et ganske forskjellig uttrykk bare ut fra hvordan du behandler den. Kanskje ønsker du å holde planter som en lav, tett hekk fremfor å la dem blomstre? Kanskje vil du at en plante skal være stor og vid for å skjerme mot innsyn? Dersom blomstringen er det viktigste, må du beskjære på en tid og en måte som fremmer blomstring, og i hvert fall ikke på en tid da du klipper vekk blomsteranleggene. Er det først og fremst på grunn av fin greinstruktur, bark eller farge på stammen at du vil dyrke en plante? I så fall er det viktig at du beskjærer på en slik måte at dette fremheves. Har kraftig beskjæring tvunget planten til å sende opp mange vannskudd som gir treet et heksekostlignende utseende, eller har den brokbladete prydbusken begynt å danne greiner med helt grønne skudd? Har rosebusken din sendt opp villskudd som truer med å ta over? Dersom toppskuddet på et tre skades, er det ofte fare for at planten lager to eller flere nye toppskudd, noe som kan se rart ut og kanskje til og med stå i fare for å bli revet av senere. Er du tidlig ute, kan du forme treet så du får en helt ny, gjennomgående stamme og en fin topp.
Beskjæring for god plantehelse Vi beskjærer også for å holde treet friskt. Noen ganger dør greiner i løpet av vinteren, og disse bør fjernes for ikke å danne grobunn for plantesykdommer som kan spre seg videre. Dersom en grein er blitt revet av i regn eller vind, bør du gjøre såret så rent og lite som mulig, så treet raskt kan lege såret. Dersom planten har greiner som er angrepet av råte eller plantesykdommer, bør disse fjernes. En trekrone som er for tett og ikke slipper inn nok luft og lys, vil kunne gi dårligere frukt og kanskje til og med lettere angripes av plantesykdommer. Ved å fjerne greiner og tynne i kronen slipper du inn lys og luft og kan få bedre frukt. Husk at riktig beskjæring tidlig i en plantes liv alltid legger et godt grunnlag for videre vekst. Det er langt enklere å beskjære litt og forme treet eller prydbusken mens planten er ung, fremfor å fjerne store greiner og prøve å forme et tre som er flere år gammelt.
9
SETTE BORT JOBBEN? Store beskjæringsjobber som kanskje medfører bruk av motorsag for å fjerne greiner, kan det være en god idé å sette bort til fagfolk. De kan ta hånd om de store jobbene, og så kan du heller vedlikeholdsbeskjære siden. En annen fordel er at mange arborister og gartnere også kan fjerne avkuttet, dersom du ikke har plass eller mulighet til å ta hånd om det selv.
Hvordan vokser plantene? 10
Det er viktig å vite hvordan plantene vokser og reagerer for at du skal få det resultatet du ønsker med beskjæringen. Planter trenger vann, lys og et klima de kan overleve i. Dette er noe de fleste hageeiere vet, så her skal vi ikke gå inn på alt som påvirker en plantes vekst, men holde oss til det som direkte påvirker hvorfor vi beskjærer eller måten vi beskjærer på. Toppen vokser sterkest Noe av det som har størst betydning for hvordan vi beskjærer, er det som kalles apikal dominans. Dette betyr ganske enkelt at vi finner mest lengdevekst i toppskuddet, enten det er endeskuddet på en stengel, en grein eller i toppen av en stamme. I skuddene i toppen foregår produksjonen av hormoner som kontrollerer plantens vekst, og hormoner fra toppskuddet hindrer sideskuddene nedover i planten i å vokse like sterkt. Disse sideskuddene vil kun begynne å vokse sterkere når toppskuddet har vokst fra sideskuddene.
11
Dersom toppskuddet skades, enten ved et uhell eller ved at du kutter det av, vil et sideskudd ta over som toppskudd. Noen ganger kan to eller flere skudd ta over som toppskudd, så hvis du ønsker en gjennomgående stamme på treet, må du fjerne alle bortsett fra ett toppskudd, og da gjerne det retteste. Men du kan også utnytte dette dersom du ønsker at en plante skal buske seg. Ved å kutte tilbake ett skudd kan du tvinge frem to eller flere nye skudd, som igjen kan kuttes for å tvinge frem flere skudd. På denne måten bygges det opp en flerstammet prydbusk eller en tettere hekkplante.
Kambiumlaget
12
Slik fungerer apikal dominans. Den kraftigste veksten går over i sideskuddene når toppen kuttes, men kraftigst vekst får man likevel i det øverste sideskuddet.
Et annet område av planten hvor det foregår sterk vekst, er i laget rett innenfor barken. Dette kalles kambiumlaget. Her foregår transporten av vann og næringsstoffer fra røttene og opp i planten. Dersom kambiumlaget ødelegges hele veien rundt en grein, vil greinen dø. Skjer det samme rundt stammen, stopper transporten av vann og næring, og er skaden gjort langt nede mot bakkenivå, vil hele treet dø. Det er kambiumlaget som gjør at en stamme eller en grein vokser i omkrets. Etter som planten vokser, og kambiumlaget og barken utvider seg, dannes en større, forvedet kjerne. Denne kjernen, som vi kjenner som ved i stammer og greiner, har som hovedoppgave å holde planten opprett eller stiv. Det er altså i kambiumlaget at de viktige vekstfunksjonene foregår, og ikke i selve den forvedete kjernen. Når du kutter av en grein, er det kambiumlaget som vokser over snittflaten. Fordi kambiumlaget kun finnes rundt greinen og stammen, er det viktig å legge kuttet slik at snittflaten blir så liten som mulig, så det raskt kan dekkes av kambiumlaget og bark. Et åpent sår er mer utsatt for at plantesykdommer kan trenge inn, enn et fint kutt som er overvokst av bark.
SNITT AV TRESTAMME: Bark Kjerne Kambiumlag
Lager du fine, rene kutt, vil de gro fint over etter hvert.
13
