Skip to main content

Be aldri om nåde av Martin Österdahl

Page 1


Bealdriomnåde

MartinÖsterdahl

Bealdriomnåde

Oversattav

IngeUlrikGundersen

MartinÖsterdahl

Originalenstittel: Beinteomnåd

Oversattav:IngeUlrikGundersen

Copyright©2016MartinÖsterdahl

FirstpublishedbyBokförlagetForum,Sweden

PublishedbyarrangementwithNordinAgencyAB,Sweden

Norskutgave:

©CAPPELENDAMMAS,2017

Denneutgave:

©CAPPELENDAMMAS,Oslo2018

ISBN978-82-02-58222-7

1.utgave,1.opplag2018

Omslagsdesign:ElinaGrandin Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilEllina

Prolog

EnsvartMercedesfulgteetterhenneheleveienfrauniversitetsportenogviderelangsGribojedovkanalen.Denvarbak hennedahunsvingteinnpåNevskijprospekt,slapphenne ikkeavsyne.Maxsaalltidathunmåttehaøyneinakkennår hungikkaleneimørket,mendetvarvanskeligåfølgemed bakoverutenåoppføresegmistenkelig.

Hungikkfort,såforthunklarteutenåløpe;hunvilleikke atforfølgerenskulleskjønneathanvaravslørt.Konvolutten medbokaholdthunhardtpressetmotkroppenunderkåpen. Denmåtteikkehavneigalehender.

DahunkomtilT-banestasjonenvedGostinijDvor,skyndte hunsegmotperrongenmenshunprøvdeåforsvinneifolkemengden.VedMajakovskajabyttethuntilettogpådenrøde linjen.DahunkomtilDenfinskestasjonen,kjentehunatsvettenrantnedoverryggen,menpustetutdahunsåattogetsom skullekjørehenneutavbyen,stoinne.

Likeetterathunhaddegåttombord,kjørtetogetutfra perrongen.Førstdadetrulletutfrabyenmedkursforforstedene,tillothunsegåslappeav.Detgikkmangetogfrastasjonen,hvertime,ogdetvarlitetroligatforfølgerenhaddegreid åfølgeetterhennegjennomallebyttenepåT-banen,fåøyepå henneifolkemengdenogfinnenettopphennestog.

Kanskjehunhaddeinnbiltsegaltsammen?Blittpåvirketav journalistensadvarsler?

«Ladetligge.Ikkegåfornærdetselskapet.»

Menhunkunneikkeladetligge.

Dahungikkavtogetførtiminuttersenere,varMercedesen detførstehunfikkøyepå.Hunprøvdeåikkefåpanikk,og gikkfraperrongensåforthunkunne.Derettertokhunfram

konvolutten,klortenedadressenoglakonvoluttenienav postkassenepåstasjonen.Dahunlukketøyneneenlitenstund, såhunforsegMax.

Jeghaddetenktåforklarealt,menjeghåperduforstårlikevel.

Femminuttersenerenærmethunseghusetogbegynteå løpe.Denmørkegatavarstilleogtom.Kanskjehunhadde klartåristeavsegforfølgeren,trossalt?MensågledMercedesenrundthjørnet,oglysetfrafrontlyktenefaltpåhenne.

Hunvarsånærnå,menkunneikkelededensomsattibilen, hjemtilseg.Dervardetaltformyematerialeknyttettilforskningenhennes,ogsporsomkunneledetilmedarbeidernehennes.

Hvorskullehungjøreavseg?

Hunåpnetveskenoglukkethåndenrundtmobiltelefonen. Bilenblendethennemedfjernlyset,detklikketienbildørsom bleåpnet,ogsnarthørteslydenavhardehælermotasfalten. Hunsåikkeannetennenstor,mørksilhuettsomnærmetseg. Mannenbevegetsegsakte,menkomlikevelaltforrasktmot henne.

Lydenavladegrepfraenpistol. Enlangarmsompektemothenne.

Samtidigsomhunraktehendeneiværet,kastethunmobilen ibuskene.Hanmåtteikkefinneden,davillealtværetapt.

Mannenstoppetetparmeterunnahenne.Hanvarbredskuldret,oghaddeetlitehodeoguvanliglanghals.Klærnevar elegante:frakkogsmoking.Hunkunneikkeseansiktettydelig,menblelikeveloverrasket.Mannensågammelut.Somfra enannentid.

«Hvemerdu?»roptehun.«Ikkeskyt!» «Snuryggenmotmeg,»samannen.«Stilldegpåkneoglegg hendenebakhodet.»

Hungjordesomhansa,oglukketøynene.

Mannenlentesegmothenne,ogetøyeblikkføltesdetsom omhanomfavnethenne.Såblehunlåstietjerngrep,ognesen ogmunnenbledekketavenfille.

Nevenvarumenneskeligsterk,oghuntoketpardypeåndedraggjennomfilla.Virkningenvarumiddelbar.Hunmistetall

kraftogsanksammenmotarmensomholdthenne,ogble omsluttetavmannensfrakkogskjultforomverdenen.

Mannenløftethenneoppsometsovendebarn.Detsistehun registrerte,varklikketdahanåpnetkoffertlokketpåbilen.

lørdag24.februar1996

SummingenavstemmernåddeheltopptilNestorLazarev,der hansattisinprivatelosje.Losjenhaddeplasstiltolvpersoner,menikveldvillehanværealene.Mariinskij-teatretiSankt Petersburgvarfyltavetforventningsfulltpublikumførkveldensforestillingav JevgenijOnegin. Kvinneneskjolerglitretomkappmedveggene,somvar nymalteikremhvittoggull.LosjenevedsidenavLazarevsble fylt.Detrasletistoffmenspublikumtokplassisetene.Påparkettennedenforloenungmannidethansattesegvedsidenav envakkerkvinneideromsligesetene.

NestorLazarevsattrettpåstolen.Ryggenhansvarverken bøydavhøyalderellersvekketavsykdom.Kroppenvarfortsattsterktakketvære sistema,nærkampteknikkenhantrente hvermorgen.

Sågikkteppetopp,ogpulsensteg.Nakkehårenereisteseg daorkesteretbegynteåspille.

Lazarevfulgteaktenstonermedhøyrepekefingeripartituret.Hanlukketøyneneognøtopplevelsen.Dettevarenspesiellkveldforham,medmusikkenavTsjajkovskijsomhan haddevietbarndommentilåmestre.Nettoppdenneoperaen, bygdpåPusjkinseposogframførtavMariinskij-teatretsoperakompani,varenperfektoppvisningavrussiskoverlegenhet.

Detbanketlavtpådøratillosjen,ogsåbledenforsiktig åpnet.

Øyeblikketvarspolert.

Lazarevsnuddeseg.Idøråpningenstoenmannitausgivakt.

MarcelRousseauflakketmedblikketetstedoverpublikummetnedeiparkett,ogfingretmedgullringensin.Hanunngikk blikkettilLazarev.

Hvisdetteikkeerviktig,kommerjegtilåslengedegover balkongrekkverketognedpådenyrikeidiotenesomsitterder nede,tenkteLazarev.

«Herrstyreleder,»saRousseau.«Vimåsnakkesammen.» «Ventutenfor.Vitardetipausen.»

Hanlukketøyneneogprøvdeigjenålamusikkenskylleover ogomslutteham.Menrestenavaktengreidehanikkeåtenke påannetennRousseausomventetpåham.

Hvorforhaddehankommethit?Nå?

Dadørenetillosjenebleåpnet,begyntefolkåprate.PublikummernerundtLazarevlo,gladeogopprømte,tørsteetter sovjetskojesjampanskoje.

HangikkborttilRousseau,somventetmedetglassihånden.

RousseaubøydesegmotLazarevoghvisketiørethans: «Huskerdujournalistenjegfortalteomiforrigeuke?Hansom lurtepåhvorteknologienkomfra?»

«Såntglemmerjegikke.»

«Iettermiddagfikkjegnøyaktigdetsammespørsmålet.»

Lazarevrynketpannen.Hanhaddebåretpåhemmeligheten sinlengerennhanønsketåtenkepå.Delange,mørkeårenefør hankunneetablereselskapet.Ikkeenenesteganghaddehan fåttdetspørsmålet.Ingenhaddestusset.Førnå.

«Hvem?»

«Enungkvinne,»saRousseau.«Frauniversitetet,Detøkonomiskefakultet.»

DetRousseausa,kunnebetytoting:Entenvardetethøyst uvanligsammentreff,elleretekkofraLazarevsfjernefortid. Hvisdetvardetførste,vardetikkenoeåbekymresegfor.Hvis detvardetandre,visstehanathanmåttetasegavdetumiddelbart.

«Duvirkerbekymret,Marcel.»LazarevtoktakrundtnakkentilRousseauogklemtetil.«Jegkanforsikredegatdetikke ernoeåbekymresegfor.»

HandroRousseaumotsegogkyssethamtregangerpåkinnene.

«Drahjemoghvilnå,dubekymrerdegformye.»

LazarevsnudderyggentilRousseauoggikktilbaketillosjen

sin.Hanglednedpådetmykeplysjsetet,ogventetetminutt foråforsikresegomatRousseauikkekomtilbake.Pågulvet vedbeinahanslåprogrammettilkveldensforestilling.Etbilde avsopranensomspiltehovedrollen.Underbildethaddeprodusententryktenkjentfrasefraoperaenslibretto: «Allemenn kapitulererforkjærlighetensmakt.»

Tankenehansvandrettilenannenpremiere,etannetoperahus.Krigstid.

Hunhaddeværtomgittavfolk.Veggeneifoajeenvardekketmedforgyltespeil.Hanhaddesettmannen,erkefienden, ietavspeilene.Hankomaldritilåglemmemåtenmannen haddebetraktethennepå.Lazarevhaddeværtuforsiktig,senketguardenognestenmistetalt.

Detvarpåenmåtesomomdegamlelenkeneoglåsenefortsatttyngetham.

Entrommevirvelfraorkesteret.Denandreaktenvarigang. Lydenfratrommenevekketandrebilder,avflyisilhuettpå himmelen.Redningen.

Dettevaringentilfeldighet.Lazarevhaddealdritroddpåtilfeldigheter.Detvarpåtideåsetteigangdenendeligeoperasjonen.

Atdetsamtidigbetyddesluttenpånoehantroddehan haddeavsluttetforlengesiden,villebaregjøretilfredsstillelsen endastørre.

Dennegangenvardetikkeromforfeilgrep.

MaxAngerlotblikketvandremellommobilenogkonferanserommetsveggavTV-skjermermedkanalerfraØst-ogSentral-Europa.IgjenlestehanPashiesSMSfrafredag,derhun skrevathunhaddeprøvdåfåtakiham.Iløpetavhelgen haddehanforsøktåringehennepåmobilenVektorhadde utstyrthennemed,mendenvaravslått.Hvavardethundrev med,egentlig?

BlikketgikktilTV-skjermeneigjen.Lydenvaravslått,ogde tausebildeneflimretmotham.Detvarsomvanligdenrussiske nyhetskanalensomfangethansoppmerksomhet.MaxskiftetstillingistolendaskjermenvistebilderfraArkhangelsks frosnevannensolfyltogklarsenvintermorgen.

Enrustenfiskebåtnærmetsegfergeleietviaenråkiisen.

Dabåtenklappettilkai,løftetmennenepåbåtenjaktklubbene sineiværetogroptetrassigmotdemonstrantenesomvarsamletder.

Nyhetsinnslagetskiftettilbilderfraenåpenlastebilmed planetfulltavnyfødteselunger.Andrebildervistehvordanselungenebleflåddlevendepåenlasterampe.

Degjørdetikkepåriktigmåte.Demådrepedempåisen.

Maxskiftetstillingistolenigjen;TV-bildenevekketminner. Hansåutgjennomvinduet,nedmotValhallavägen,derkronenepådekraftigetrærnevaietivindenlikskummendebølgersomjagethverandre.

Hanvartolvårdenganghangikkoverisentilenubebodd øyøstforArholma,øyaderhanhaddevokstopppådensvenskeøstkysten.Ferdenvarlengreennhanhaddetrodd,oghan blesvett.Dahanåpnetjakka,hørtehanplutseligenmerkelig snorkelyd.Hansnuddeseg,ogsnappetetterluftdahanfikk

øyepådensovendeselen.Denvarhelthvit,nestenusynligi snøen,derdenlårettutpåmagenogsugdetilsegsolskinnet.

Denmåttehaværttemmelignyfødt,forMaxvissteatpelsen barevarsålysendehvititoppentouker.

SelenåpnetdekullsvarteøyneneogfulgteMaxnysgjerrig medblikket.

Maxvisstehvaoppgavenhansvarnårhanmøtteselpåisen. Hanvissteathanskulleslåtildenhardtoversnutamedhammersidenavklubba.Hvishantraffriktig,villeblunkerefleksensettesutavspill,ogselungenvillestirrepåhammedtomt blikk.

Detvaretritualsomgjordehamtilmann,somvisteathan kunneleveopptildetgamlemannsidealetfarenhanshadde adoptert.Farensvennervilleslutteopp,kommehjemtilfamilienogfeireMax’førsteselunge.

MenMaxklarteikkeårøreseg.

Jolengretidsomgikk,destomerumuligblesituasjonen. DerogdaskjønteMaxathanvarannerledes.Detvaringen bedriftåslåihjelenuskyldigskapning,detvarikkeenhandlingsomgjordeengutttilmann.Hangikkaldriovertilden andreøya,menvendtehjemtilArholmautenåfortellenoen omdenhviteselen,ogutennoeselskinnåhengepåhusveggen.

Endagskullehanfåennymulighet,ogdaskullealtgåtil helvete.

TV-skjermenbleslukketforanham.

«Violetsadusatther.»

SarahHansenstomedfjernkontrollenihåndenogsåpå Max.Detvirketsomomhunhaddeståttderenstund.

«Duserforjævligut,rospigg,»sahunogdrohåndengjennomdeturegjerlige,platinablondehåretsitt.

SarahHansenvararbeidsgiverentilMax,ogdenenestepersonenilivethanssomkomunnamedåkallehamrospigg.

Dehaddetruffethverandrepåmilitæretsutdanningirussisk.Maxvarangrepsdykker,ogSarahgikkpåtolkeskolen. Etterhverthaddedeutvikletetvennskap,ogselvomdehadde gåtthvertilsittetterutdannelsen,haddedealltidholdtkontakten.Maxhaddefulgthennessuksesskarriereieninvesteringsbank,ogblittimponertoverforetaksomhetenhennesda

hunsenereopprettettankesmienVektor,somjobbetfordemokratiskutviklingogøkttrygghetidetsvenskenærområdet.Da hannoenårsenerebleleinedbyggingenavdetsvenskeforsvaretogblespurtomhanvillebegynneåjobbeforhennemed Russlandsomspesialfelt,haddehanikkenøltlenge.Detvarpå tideåleggesoldatlivetbaksegogbegynnepåennykarriere.

«Hvadugjørifritiden,eropptildeg,menduervelklarover atdujobberherogså?»saSarahoggategntilathanskulle blimedinnpåkontorethennes.«Ogdeterjegsombetaler lønna.»

Sarahsattesegbakdetdigremahogniskrivebordetsittog betraktethamgjennombrilleglasssomvarsåtykkeatdestakk etparmillimeterutfradensmale,svarteinnfatningen.Max unngikkblikkethennesogsattesegienhimmelblålenestol somSarahhaddekjøptpåauksjonhosChristie’siLondon.

«Hvordanskullejegkunneglemmedet?»saMax.«Duhar jogjortmegtilrubelmillionær.»

Sarahsmilteskjevt.

Maxbetraktetfotografietpåveggenbakhenne,etbildeder hunhåndhilstepåkongCarlXVIGustaf.IngenvarsåpatriotisksomSarah.HunvarfødtiPolen,menblesvenskstatsborgersomsekstenåring.OgnåelskethunSverigeoveralti verden,kunneramseoppnavnenepåsvenskestatsministrefra DeGeertilCarlsson,ogforklaredetsvenskeparlamentariske systemetforenfireåringidatterensbarnehage.

Sarahsåbekymretpåham.

«Ærligtalt,Max.Detserutsomomduikkeharsovetpåen uke.»

Maxsvarteikke,detvaregentligikkenoeåsi.Sarahhadde rett.

«FikkdutakiCarlBorgenstierna?»

Maxsånedifangetsittogkikketpåtræleneihendene,før hannikketsakte.

«Ja,jegbesøkteham.»

«Blehangladforåsedeg?»

«Vanskeligåsi.Hansov,ogansiktetvardekketavenoksygenmaske.Hanhaddenettoppgjennomgåttendobbelnyretransplantasjon.»

Maxhuskethvorynkeligdengamlemannenhaddesettut, derhanlåkoblettilendialysemaskin.Hanhaddehørtnavnet tilCarlBorgenstiernasåmangegangerunderoppveksten,ofte menshansfarJakobvarpåsittfulleste,ogdethaddeværtnestensomendrømendeligåfåseham.

Pånattbordetvedsidenavsengalådetetalbummedenlilje på,ogvedsidenavstoetfotografi.Etsepiafargetportrettav enung,vakkerkvinnesomlignetenstjerneiengammelHollywood-film.Detvarnoemedblikkethennessomhaddefestet seghosMax.Dethaddeenglød,enlengsel,somminnetham omenannen.OmPashie.

EtteratmorentilMaxdødeforenmånedsiden,hadde hanbestemtsegforåfinnesannhetenomnavnenefarenhans haddeuttaltmedsåsterkthat.

WallentinogBorgenstierna.

Maxforstofortsattikkehvordandethelehangsammen, mengranskingenhanshaddevistatfarenkomtilArholma somfosterbarni1944.OgatBorgenstiernavarinvolvertpå enellerannenmåte.Hvisdengamlemannenvaransvarligfor familiensulykke,skullehanfåbetale.

Maxhadderistetimannenogprøvdåvekkehammens hankjempetmotlystentilådraslangeneutavdialysemaskinen.

«HvavetduegentligomBorgenstierna?»saMax. Sarahsåspørrendepåham.

«Detharjegalleredefortalt.Detenestejegvetomham,er athangrunnlaØstersjøstiftelsenforfemtiårsiden,ogdehar bidrattmedpengertilVektoriflereår.Deterenmannjeg respektererogertakknemligoverfor,selvomjegaldriharmøtt ham.»

Hunvredsegistolenoglahåndenpåentykkmappepå skrivebordet.

«Nåmåduleggedinprivateetterforskningtilside.Ferien dinerover.»

HunskjøvmappaoverbordetmotMax.

«Detteerkveldenshjemmeleksefordeg.»

Maxbladdegjennommappamenshanprøvdeåvirkeentusiastisk,menklartedetikke.

«Deterskolebarnasomharvinterferie,Max.Duhaddefri iforrigeuke.Skulleegentligværttilbakeigår.»

Hunpektepåpapirene.

«Gåhjemoglesgjennomdetder.Ogsovlitt,forgudsskyld. Jegfårbesøkikveld,såhvisduharnoenspørsmål,måde ventetilimorgentidlig.»

«Hvemerdenheldigejenta?»

«HunheterGabbi,»saSarah.

«Herlig.Jegskalikkeforstyrre.»Sarahnikketmegetsigende. Nei,detskaldufaenikke.

Såreistehunseg,møtetvarover.Hunskullemøtedennestei rekkenavfolksomtrengterådnårdetgjaldtRusslandogØstEuropa.Dahunvarhalvveisuteavdøra,stoppethun.

«Ogringdinegenkjæreste,erdusnill.Jegharikkehørtfra hennepåsnartenukenå.»

MaxhaddeholdtsittforholdtilPashieKovalenkohemmeligenstund,usikkerpåhvordanSarahvillereagerepåathan haddeetforholdtilVektorsrepresentantiSanktPetersburg. MenakkuratsomMaxhaddetrodd,haddehungjortendaet unntakforham.

RingekjærestenvarakkurathvaMaxhaddetenktågjøre.

Maxlukketdøratilleiligheten,hengteavsegjakkaogbetraktetansiktetsittientréspeilet,slikhanpleideetterathanla merketilforandringenførstegang.Debruneøynenevarenda mørkereidag.Hanvissteatdetvarenbivirkningavbenzodiazepinene,ogathanburdetasegenpause.

Øynenevarblodskutte.Hudenrundtdemsårynketoglivløsut.Hanvariferdmedåbliforvandlettilsinegenfar,slik hanvarlikeførhandøde.

Menienalderavtjueseksår?

Sarahhadderett.Hansåforjævligut.Ellersomomhan haddemøttdjevelen.

Maxtrakkfragardineneistuaogåpnetetvinduforåslippe innfriskluft.DetvarengrådagiStockholm.Solenklarteikke åtrengegjennomdettykketeppetavmørkegråskyer,ogvåren følteslangtborte.

Deenestelyskildeneileilighetenvardeelektroniskeapparatenehans:detrøde,blinkendelysetfratelefonsvareren,det angstfyltetalletvedsidenavsomfortaltehamathanhadde åttemeldinger,detblåstandby-lysetfraTV-enogdetgrønne fraVHS-spilleren.

Møblementetvardetsammesomdahangikkpåmilitærhøyskolen.MaxdelteikkeSarahsinteresseforinteriørog antikviteter.StuavarmøblertmedenbrunIkea-sofaogen svartlenestoliskai.Påsofaenlådettopledd,somhanhadde tattmedsegfrabarndomshjemmetpåArholma:etgråttmohairpleddsommorenhaddefåttavengjestfraIsland,oget skotskrutet,somhanselvhaddekjøptdahanseiltemedMarinensskoleskip Gladan tilShetland.

VeggenoversofaenvardekketavetkartoverSovjetunionen.

Hantrykketpåknappentiltelefonsvarerenforåspilleav beskjedene.Denførstevarnestenenukegammel.Hanhadde virkeligikkefulgtmed,klarteikkeåkonsentreresegomnoe annetennetterforskningenavWallentinogBorgenstierna.

Hanhaddeventetsålengemedåopptaletingenathanvarblitt heltoppslukt.Hanhaddenestenikkesovetellerspist.Knapt noktattkontaktmedPashie.Hunvillehahørthvoropprørt hanvar,ogtvungethamtilåtadetmedro.

Maxspolteforbimeldingenefrabibliotekaren,ansattepå Vektor,bidragsytere,folkvedarkivettilSverigesRadioog andresomhannylighaddekontaktetiforbindelsemedetterforskningensin.

EnavmeldingenevarfraHeinEspen,nordmannensomvar førtidspensjonertfraMarinejegerkommandoen.Hantokalltidkontaktpådennetidenavåret,tidendaulykkenhadde skjedd.HeinEspenhaddefåttfeilfunksjonpåutstyretsitt underenøvelseibassengvedHåkonsvernorlogsstasjon,og fikkpanikkdalufttilførselenplutseligstoppet.Maxreddet hamutfraundervannstunnelene.Hanhadderukketframtil HeinEspenogdeltluftensinmedham,holdthammenshan sparketogslo,oggreidåfåhamopptiloverflaten.

Maxskulleringetilbake,menikkenå.

Ogsåendelig: Hei,du.

Lydenavstemmenhennesfradenlillehøyttalerenpåtelefonsvarerengjordehamvarmomhjertet.

«Deterjentadiher.Jegtrorjegharnoetildeg.Noenytt, somduikkehaddeventet.Mendumåkommehitoghentedet selv.Nårkommerdu,baby?»

MaxhaddemøttPashieKovalenkoforetdrøytårsiden, påenkonferanseiHelsinki.Dehaddekommetipratforan enlangsomoghøylyttkaffemaskin,ogdakaffenvardrukket, haddedemotvilliggåtttilbaketilsinemøter,beggefyltaven ny,sterklengsel.

Hunvarkleddienslitt,marineblådyffeljakkeogsteinvaskedeolabukser.Denmørkehudenhennessåkanskjesøramerikanskutfordefleste,mendehøyekinnbeinaogdesmale

øynenemedklare,grønneiriserfikkMaxtilåaneathun haddeasiatiskerøtter.Hankunneikkesesegmettpådetbølgende,svartehåretsomfaltmyktnedoverskuldrene.Senere skjøntehanatdetvaretsjeldentunntak,sidenPashieofteflettethåretellersattedetoppienknute.

Dehaddeutveksletvisittkort.Hennesvaregenprodusert, skrevetmedsølvpennpåsvartpapir,medkunnavnethennesogetrussisktelefonnummer,faksnummerogenhotmailadresse.

Maxrevblikketbortfratelefonsvareren.Detvarsporetter Pashieoveraltileiligheten.Defargerike,mønstretetresleivene dehaddekjøptpåGostinijDvoriSanktPetersburg,detrødbrunepleddetsomlåsammenkrølletifotendenavsengapå soverommet,ogdenyinnkjøpte,hvitegummistøvlenehennes fraNKientreen.Ogutstillingsdukkenhunmåttehafordihun skullebegynneåsyklær,slikmorenhenneshaddegjort.Pashie haddegjortnoenforsøk,menganskesnartinnsettathunverkenhaddetidellertålmodighet.Nåstoutstillingsdukkender medenhalvkjolepåogenavhattenehennespåhodet,den gulecowboyhatten.

«Ettertanke,Max,ernoemanbefattersegmedetterpå,ikke før.»

Hunvarkaotisk,akkuratsomham.Veienederesgikkalltid iforskjelligeretninger,mendesørgetforåmøtessåoftesom mulig.

Ettårsammen.Avstandsforholdetderesbygdepålangetelefonsamtaleroge-poster,samtaleromaltfrasmarteforretningsideersomdeburdesetteutilivet,tilsommerdrømmer omstederMaxvillevisehenneiStockholmsskjærgård.

Kunnedeleveetlivsammen,påordentlig? «Jegtrorjegharnoetildeg.»

Hvavardethunhaddefunnet?BortsettfraSarahvarPashie denenestesomvissteomMax’personligeetterforskning.Hun haddeværtsammenmedhamdenvakreogsamtidigsågrusommeettermiddagenikirken.Hunhaddetattdenskjelvende håndenhansdaorgeletstemteimed«Deiligerjorden»,og klemtdenforsiktigmensMaxsattmedblikketnaglettilkistenderframme.Kistendermorenhanslå.

PashiehaddeskjøntatMaxikkelengervarbundetavløftet omikkeåsesegtilbake,ikkegrubleoverdetsomhaddevært.

Hunvisstehvordandetvaråblifrarøvetfamilieogskiltfrasitt opphav.Hunvissteatingentingkunnehindrehamiågravei familienshistorienå.PashievillealdridømmeMaxforathan gjordedethanmåtte,oghunvillealdrilaforholdetderesståi veienforham.

«Noenytt,somduikkehaddeventet.»

MaxløftetrøretogringtemobilentilPashieigjen,menden varfortsattavslått.Etteråhaventetinoenminutterprøvde hanigjen.Dennegangenkomdetenfeilmeldingogenautomatiskkvinnestemmesomsa:«Samtalenkanikkekoblesopp. Vennligstprøvigjensenere.»

Maxsåutoverdengråbyen.Hantastetframdensiste SMS-enpåmobilenigjenforåseomhanhaddeoversetten annen,tidligeremelding.Dethaddehanikke.

Hvaerdetdudrivermed,Pashie?

Hanskjøvmobilenfrasegogdrohendenefrustrertgjennom håret.

Såkastethanetblikkinnpådetenkle,tommekjøkkenet.HuskethvordanPashiehaddeståttderogpressetfersk appelsinjuice,iførtenavMax’utvaskede,hviteT-skjorter. HunhaddesnakketomverdensmistillittilRussland,omdet foreståendepresidentvalget,omatmarkedeneiRusslandikke kunnestengesigjennåsomdevaråpnet.Atdetvillebliborgerkrighvisderikdommenesomvaromfordelt,bletatttilbake avstaten.Etteralleutfordringenemedprivatiseringvillealtbli bedrefordenjevnerusser,oglandetvillegjenoppståsomen økonomiskstormakt.

«Barevent,såskalderese.»

Rykteneomatdenordiskelandenevilleblirammetav masseinnvandringavrussere,vargrunnløse.Russerneforlaterikkefedrelandetsitt,ogdetvaringengrunntildengamle russerfrykten.Landetogfolketvillegåvidere,leggesineuropeiskeekskluderingbaksegogblienpartnerforhandel, turismeogkulturutveksling.

BådeMaxogPashievarfulltklaroveratdetkommende presidentvalgetvaretskjebnetungtveiskille:Detvardetførste

ordentligevalgetetterSovjetunionensfall.Valgetforfemår siden,daJeltsinvant,blegjennomførtunderenperiodemed nasjonalforvirring,utenatpolitiskepartierellerstemmeberettigedefikktidtilåforberedesegordentlig.Omverdenenhadde hattmangesynspunkterpåvalgeti1991.

Nåsomtilbakegangensvinderblåstehardtogkaldt,måtte allevestligekreftersamlesomåfremmedemokratietiRussland.Førdetvarforsent.

Foråopprettholdeenjevnstrømavførstehåndsinformasjon trengteVektornoendekunnestolepå,noensomvartilstedei SanktPetersburg,detstorevinduetmotvest.DetvardennøkkelrollenPashiehadde.

Nårhaddehansnakketmedhennesist?Fredag?Detvar uvanligatdetgikksåmangedagerutenatdesnakketmed hverandre.Hanhaddeværtopptattselv,prøvdåfådetmeste utavdenukahanhaddefrifraVektor.Pashievarpåsamme måten–begravdesegijobb,hunogså.Kanskjehunhadde trakassertforretningsmenniSanktPetersburgmedallesine smartespørsmålidagenesomhaddegått.Vardetderforhun ikkehaddetattkontaktiløpetavhelgen?

HangikkborttilPC-en,ogdromusaetparrunderover mattaforåaktiveremaskinen.Hansjekketinnboksen.Ingen nyee-posterfraPashie.Densistevarfrafredag.

«Eraltiordenmeddeg,Max?Duhørtessåanspentutsistvi snakketsammen,jegblenestenlitturolig.Vimåtreffessnart.

Dukommervelsomplanlagt?Jegharfåttetspennendetips somjegmåsnakkemeddegom.Ringmeg!»

Hanhaddelestmeldingenihelgen,menikkesvart.

«Deterklartjegkommer,» skrevhannå. «Ringmegsåsnart duharlestdette.»

HanhaddeplanlagtturentilSanktPetersburglenge.Han skullefåsinfriuke,gjøreforberedendearbeidpåkontoret noendager,såreisetilSanktPetersburgogderetterkomme hjemitidetilVektorsårsfest.Sarahhaddeværtsværtpåpasseligmeddet:Gåikkeglippavårsfesten.

Maxgikkinnisendtboksenforåsjekkeate-postentilPashievirkeligvarblittsendt.

«Duhørtessåanspentut.» Klumpenimagenvokste,og

hanlestegjennommeldingenengangtil.Detvarstortsettdet sammeinnholdetsompåtelefonsvareren,menmedetttillegg. Ettips?Hvavardetforettipshunvillesnakkemedhamom? MaxåpnetmappahanhaddefåttavSarah.Detvaregentligikke en hjemmelekse,mento.Hunhadderespektertfriuka hans,mendahanlestegjennomdokumentene,skjøntehanat hunantagelighaddeønsketåhørehanssynspunkterforflere dagersiden.

Imappavardetenartikkelomvalgfusk,skrevetavto medarbeiderevedIFES, InternationalFoundationofElectoral Systems. Hanlestegjennomden,alledehundreogtjuesidene, samtidigsomhanklikketpånettleserenhverganghanbladde omenside,foråsjekkeomPashiehaddesvartpåe-posten. Detvarseiglesing,oghanhaddehørtaltfør. «Brukenav fotoidentifiseringerlaviRussland,særligblantmindreprivilegertegrupper,fanger,minoriteterogfattige.» Minerfaringsier omtrenttitilfemtenprosent,noterteMaxpåblokka. «Desinformasjonogtrusler.Godtplanlagteforsøkpååpåvirkestemmegivning,medkoblingertilorganisertkriminalitetiSankt Petersburg.Dagligemassedemonstrasjoneribyensmesttrafikkertegate,medamperstemning.Tilfelleravknivangrepnår noenharmotsattsegogargumentertimot.»

KnivangrepiSanktPetersburg.Intetnyttundersolen. «IRusslanderdetvanligåstemmepåarbeidsplassen. Iforstedenehararbeidsgiverneansvaretforinformasjonom stemmegivningogselveavstemningen,inkludertregistrering ogstemmetelling.Ventdereskokremmetoder.» Maxvargodt kjentmeddissemetodene.Dehaddeværtvanligeveddiverse valgidettidligereSovjetunionen.Detblesmurtskokrempå håndtakettilenstemmemaskin,sånnatmankunnesepåhåndentildenansattehvordanvedkommendehaddestemt.Som regelvardetkombinertmedtruslerogvoldeligavstraffelse.

IFES-artikkelenvardysterlesing,mendetandredokumentetvarverre.Detvardensisteopinionsundersøkelsen.Max haddeikkebareioppgaveålesegjennomsammendraget,men ogsånotereavvikeneoghvordetvarsnautmedgrunnlagsinformasjon.Opinionsundersøkelsenvisteentydeligtendens, ogdenvarikkesomdehaddehåpet.Presidentvalgetvarbare

noenukerunna,ogZiuganovoghansretrokommunistiske partilåiteten.Hvismålingenvarriktig,vardepåveimoten gjenopprettingavSovjetunionen.

Telefonenringte,ogMaxstraktesegetterrøret.Menforhåpningenehansblerasktknust.DetvarikkePashiesom ringtetilbake.

«Max,»saSarah.«Dumåkommehit.»

«TrengerduetparekstrahendermedGabbi?»

«Misjinringtenettopp.Pashieskulledeltattitomøterpå universitetetidag,menhundukketikkeopp.Deharprøvdå fåtakihenneiheledag,utenhell.»

DavidJulinskalvfortsattlittpåhendene,derhanstovedtalerstolen.Førhangikkoppforantilhørerne,haddehangjentatt mantraetigjenogigjen. Hvisduikketrorpådegselv,hvemvil datropådeg? Dethaddenestenroetnervene.

Daviddroenhåndgjennomdetskulderlange,brunehåret ogsåutoverHandelshögskolansaula.Hanmystelittforikke åbliblendetavlyskasternesomvarrettetmothamogskinte ideåttekantedebrillene.Deungestudentenesåforventningsfulltopppåham.Allehaddekommetforåfåhørehvordande kunnegjentahanssuksessinnenfortelekommunikasjon,hvordandeogsåkunne UtvikleoghøstefrukteneavGSM!, som overskriftentilforelesningenlød.

Hanvarenvelkjentskikkelseforstudentene.Hanhadde bygdoppogseneresolgtsittselskapSwitchComdyrt.De rosasidenei DagensIndustri,somdeungestudenteneleste sombibelen,haddetattforsegaltomselskapetsrakettlignendeutvikling,fradeførstestegeneforanPC-enhjemmetil etsolidIT-konsulentfirmasomkunneskiltemedstorekunder somEricssonogTelia,ogtilsluttdetvellykkedesalgettilen nyrikgigantiCaliforniasSiliconValley.

DavidJulinvarensuksesshistorie.Oghanvarenavdem. Fortoårsidenhaddehanståttpåenbetydeligstørresceneog mottattprisenforÅretsgründer,sombleorganisertavErnst &Young.ForettårsidenhaddehandeltattpådenårligesammenkomstenforprisensalumneriDoha,Qatar.Iårskulle hanikkeværetilstede.Hanhaddefunnetpåenunnskyldning forhvorfor,ogdetvarfortsattingensomkjentedenvirkelige grunnen.

Davidslaptopstoforanham.Vedsidenavdenlåmobilen,

somhanavogtilholdtoppiløpetavpresentasjonenforå demonstrerehvahansnakketom.Bildetpådetstoreprojektorlerretethaddeoverskriften Fjernstyring,ogvisteetskjematiskbildeavhvordandetheleforegikk.

«DetdigitaleGSM-systemetharenrekkebruksområder,» saDavid.«Vivilsnartkunneslåpåvarmeovnenepåhyttavia fjernkontroll,slukkeogtennelamper,fåinformasjonfrachips implantertikroppenvårforåmålehjerterytme,pulsogså videre.»

Detduretihøyttalersystemetisalen.Mobilen,somstopå lydløs,hoppetpåbordetvedsidenavham.Davidtenkteførst atdetvarkonahanssomringte;kanskjedethaddeskjeddnoe medbarna.Mendetvarikkehunsomprøvdeånåham.

Ray.

Davidstirretpånavnetpåmobilskjermen.Detrebokstavenefikkhamtilågrøssepåryggen.

Hananteenlavmumlinglangtborte,ogskjønteathan haddestoppetmidtiensetning.Davidavvistesamtalen,kikketoppfrapodietogsåutoverhavetavansikter,somnå plutseligvirketendeløst.Hansvelgethardtogpressetframet smil.

Duharkontrollen.Duerenrikmann.

«Ulempenmeddenmoderneteknikkeneratmanalltidkan nås,selvavdemmanikkeønskeråsnakkemed,»saDavid. «Jegskalhilsefrakona.»

Aulaenbrøtutilatter.

Hvorvarvi? Davidtrykketpåentastpålaptopenforå kommetilnestesideipresentasjonen.

«GSMtilbyrenheldelpersonliginformasjon,»fortsatte han,«derbrukernekanstyreinnstillingerviatelefonen,som ogsåvilkunnekoblestilbetalingsfunksjoner.»

Detduretihøyttalerneigjen.Etkortstøtdennegangen.

«Unnskyldmeg.»

Davidtokoppmobilenogtastetframmeldingen.

«Incubusskallandeinatt.TrykkJforJA. »

Davidsvelgetfleregangermenshanholdtaltforhardti podiet.Incubus.Demonensomgaofferetmarerittforevigtid. Hvaskullehangjøre?

Hanvissteathanegentligikkehaddenoevalg.Hvishan gjordesomRaysa,villehansnartværefrifragrepethans,og livetvillegåtilbaketilnormalt. HantrykketpåJogderetter send.

Maxhaddebedttaxisjåførenomågiblaffenifartsgrensene, likevelføltesdetsomomtaxienkjørteisaktefilm.Hanstirret utgjennomvinduet,påhusenedepasserte,folksomskyndte segutavbutikkerognediT-banen.Detheleietgråttfebruarmørke.

HantastetframnummerettilPashieigjen,uvisstforhvilken gang.Igjenfikkhandenautomatiskemeldingen.

Hvaerdetsomharskjeddmeddeg,Pashie?

SarahhaddekommetoverenstrandtomtpåTyresö,en halvøysørforStockholm,komplettmedenlitensandstrand, bryggemedbåthusogdybdenoktilenseilbåt.Hunhadde revetdetgamlehusetogbygdetnyttsomspeilethenneskjærlighettilSverigeogsvenskarkitektur.Detvaråpneplanløsningerogbredevinduerfragulvtiltak.

Enungkvinneåpnetdøra.

«SåduerMax?»sahunogsmilteforsiktig.«Sarahsahun skullemøtedegnedeibåthuset.»

«Jegkanveien,»saMax.

Hansmiltetilhenneførhansnuddeseg,menkvinnen besvarteikkesmilet.

Gressetvarvåttavsmeltevann,ogforikkeåsynkeforlangt nedisnøslapsetogleiraflyttetMaxvektenslikhanhaddelært segsombarn,dahangikkgjennomdesnødekteskogenepå Arholma.

Opplystetrappetrinnførtenedtilstrandområdet.Max åpnetdøratilbåthusetogsåglødenfraensigarpåbryggekanten.Gloenvinketpåhamogvistehvorhanskullegå.Månen speiletsegidenstillevannflaten,menellersvaraltsvart.

Sarahsattogdingletmedbeinautenforbryggekanten.Max

sattesegvedsidenavhenne.Dettrakkkaldtfravannet,men Sarahsåikkeuttilåbrysegomdet.Variseniferdmedålegge segheltigjen?

Huntoketdypttrekkavsigaren.

«Dettevardetviktigsteformegdavibygdehuset,»sahun. «Etstedtilbadstuen.JeghaddehørtatenbadstuehaddereddetmangeekteskapiSverige.Ikkemitt,skulledetviseseg.»

Maxhaddehørtdetfør,ogsvarteikke.Øynenehaddevent segtilmørket,oghankunneskjelnedeanspentetrekkenei ansiktethennes.

«HvavardetMisjinsa,egentlig?»spurtehan.

«HanhaddeenfølelseavatnoenhaddeværtinnepåkontorettilPashieoglettetternoe.»

MisjinvarrektorforDetøkonomiskefakultetvedUniversitetetiSanktPetersburg,etfakultetsomvarblittopprettetmed hjelpfraVektor.

MaxhaddeværtmeddadelaplaneneforVektorsvirksomhetiSanktPetersburg.Åetablereentilstedeværelseitilknytningtilnoenavderussiskeforsvarshøyskolene,varutelukket, ogemnersompolitikkogstatsvitenskapvarogsåforfølsomme.

DetvarstyrelederCharlieKnutssonsomhaddekommetpå ideenomåetablereetøkonomiskfakultet.IRusslandvar detinnåsnakkeommarkedsøkonomioggründervirksomhet, somvargrunnleggendefaktorerforåstimulereendemokratiskbevegelse.

«Trorduhunkanhadrattpåbesøktilslektninger?»sa Sarah.

Maxristetpåhodet.

«Ikkeutenågibeskjedtilmeg.»

Sarahtoketnytttrekkavsigarenførhunkastetsneipeni sjøen.Densluknetmedetfres.HunsnuddesegbortfravannetogsåpåMax.

«HvaerdetPashiejobbermedforøyeblikket?»

«Hunstuderersamhandlingenmellomnyeprivateforetak ogdepolitiskekampanjene.Jobberseggjennomdenlisten overselskapersomvihargitthenne.»

«Foråfinnehva?»

«Hvemsomstøtterhvem,hvilkeavselskapenepålistensom risikereråkommeskjevtutavhengigavvalgetsutfall,hvordan dedrivervirksomhetensinienturbulenttid.»

«Harduoversiktoverselskapenepådenlisten?»saSarah. Maxhaddesendtlistenuttilhøringtilbidragsytereogandre støttespillere.Noenavdemhaddehanvalgtutselv,andrevar blitttilføydavbidragsyterne,ogenkelteselskaperavmedlemmeristyret.

«Endelavdem,menikkealle,»svartehan.

Hanhaddekonsentrertsegomandretingidenseneretiden, menhvordanskullehanfortelledettilSarah?

Treverketknaketunderhamdahanskiftetstilling.

Hvavardetde ikke snakketomnå?Hvorfarligdettearbeidetvarienuroligtid,særlighvismantoksjanser.MenPashie varverkenuvitendeelleruforsiktig.Farligterritoriumvarikke noenyttforhenne.Ogselvomarbeidetderesinnebaratde møttebådefarligeogvoldeligemennesker,vardetsværtsjeldenatdetblealvoravtruslermotdem.

MenhvakunnehafåttPashietilågåglippavtomøterpå sammedag?Hunvarpåmangemåterkaotiskogspontan,men hunuteblealdrifraetmøte.«Mangriperinniandremenneskerstid,Max,»pleidehunåsi.

«Misjinhaddetenktågåtilpolitiet,menhanvarikkesærligoptimistisk,»saSarah.

Detvarbortkastettid,detvisstedebeggeto.

«Ogvikanikkegjørenoeherfra,»fortsattehun.«Vikan ikkebedetsvenskekonsulatetomhjelp,sidenhunikkeer svenskstatsborger.»

«Jegdrarditimorgen,»saMax.«DettelignerikkePashie. Noemåhaskjedd.»

Hanhaddebestemtsegalleredeitaxien.

Sarahsattvendtmotham,menhankunneikkeseansiktsuttrykkethennes.Detvarantageliggrunnentilathunvillemøtes herimørket,såhunslappåmøteblikkethansellersebort. Hunkunneverkentvingehamtilåreiseellerhindrehamiå gjøredet.Detvaringengrunntilåsnakkemeromsaken.

Vektorsbidragsytereventetpådensisteanalysenavsituasjonenførvalget.Valgetvarnåsånærforeståendeattimingen

varavgjørende:Detvarikkeromforforsinkelserellerleveransersomuteble.Storeinvesteringerstopåspill.

Maxvilleikkebekymreseg.KanskjePashiefaktiskbefant segetstedutepålandsbygdaderdetikkevarmobildekning, foråfinnedensistepersonensomkunnehjelpehennemedå forståvalgkampeneiområdet.Kanskjehanvillefinnehenne fordypetienbokietgammeltbibliotek.

MendetvaruroligetideriSanktPetersburg.Sjansenvarstor foratdethaddeskjeddnoealvorlig.Maxblekvalmbareved tanken.

Detvaropptilhamåskriveinstruksenfordetteoppdraget. HanmåtteselvordnemedhjelptilåfinnePashie,ogsørgefor sinegensikkerhet.Hanlikteikkeåværedårligforberedtfør dennetypenreiser,menhanhaddeikkenoevalg–oghanvar rutinertnårdetgjaldtåimprovisere.

«KandugiMisjinbeskjedomatjegkommer?»saMax. Sarahnikket.

«IPolensierviatsannhetenerendopmanskalværeforsiktigmed,»sahun.

«Detgjelderforalldopjegtar.»

Noengangerfantesdetikkenoemerhelbredendeennstillhet. Nårstemmeroglyderaldrigahamhvile,varstillhetdeteneste hanønsketseg.Mensåvardetdenspesiellestillheten,densom hantilsynelatendealdriblekvitt.Selvskrikogeksplosjoner varbedreennden.

CarlBorgenstiernavåknettildenstillheten.Denførteham tilbakegjennomårtiene,tilfebruar1944ogdenkveldenda motorenesbrølplutseligforsvantogetflygledlydløstinnover Stockholm.

Femtitoårsiden.

Pleierenhaddesørgetforathanhaddedetbehagelig.Vist hamfjernkontrollensomkunneheveogsenkehodeendenpå senga.Sengastolittfornærvinduet,menhanorketikkeåbry demmeddet.Ikkenå.

Hanhaddeendeligsluppetpustemasken.Pleierenhadde smilendesagtatdetvarensånnmangafortidligfødtebarn. Kanskjehunvilleoppmuntreham,menkommentarenhadde motsattvirkning.

Borgenstiernadrevneddopetinnogutavsøvnen.Påveggen vis-à-vishangdetdiversereproduksjoner.BrunoLiljefors.Carl Larsson.IfamilienshjemiGamlastanhangdetenreproduksjonavetkjentmaleri.Detbeskrevlivetstrapp,somførstgikk oppogderetterned.Hverttrappetrinnutgjordetiår.Toppen avtrappasymbolisertefemtiår,ogderfragikkdennedovertil detsistetrinnet,nittiår.

Påhverttrinnstoenmannogenkvinnesomholdthverandreihånden.Pådeførstetrinnenevardeungdommeligeog storake,menpådesistevardegamleogkrokete.Mannenog kvinnendeltelivet,sideomside,tilgraven.

Undertrappavokstedetetfrodigtre.Tilvenstrefordetsatt etnakentbarn.Tilhøyre,rettvedsidenavdesistetrinnene, stoetskjelettmedenljåihånden.Døden.

Mennesketslivfravuggetilgrav.

DetfrodigetreetblesymboletforØstersjøstiftelsen,stiftelsensomCarlBorgenstiernahaddevietmestepartenavlivet til.Hanvendteblikketmotnattbordetogdetogjenstandene hanhaddeder:beggeviktigedeleravlivethans.Albumethan haddefåttavWallentin,meddenlillaliljenpåforsiden.Også portrettetavhenne.Hunhaddeværtendelavlivstrappahans påkunettavdetrinnene.Etogethalvtårvaraltdehaddefått, foroverfemtiårsiden.Såhadde de sattenstopperforhenne. Ogforderesfellesdrømmer.

Noenhaddebesøkthammenshanlåogsovforendag ellertosiden.Enung,vakkermann,mellomtjuefemogtretti årgammel.Pleierenhaddeantattatdenungemannenvaren slektningellervenn.MensåhaddehunsagtathanvartilknyttetetellerannetinstituttiStockholm,ogdehaddebehovfor åkommeikontaktmedCarl.

Eninstitusjon,ikkeetinstitutt,tenkteCarl.Vektorheter den,ogjegvarmedoglagrunnlagetfordenseksistens.

Denungemannenpleierensnakketom,haddesendtflere brevtilfamilienshusiGamlastan.

Jegvethvemduer,MaxAnger.Haddejegbesvartdineforsøkpåkontakt,villejegsendtdegtildenvissedød.

Ogåbidratilatduoverlever,erdetenestejegharigjen.

Stockholm,april1943

CarlBorgenstiernaskyndteseggjennomoperahusetsspeilkleddefoajémenshandroavsegfrakken.

Wallentinmønstrethamfratopptiltå,derhanstolentmot ståbordet.

«Hektisk?»

«Ikkeidetheletatt.»Carlvredpåhåndleddetogsåpå klokka.«Niminutter,godtid.»

«Jaja,drikkdenne.»

Wallentingahamenavdetoromogcola-drinkenesomsto påbordet.Carlmåttele.Wallentinvarstadiglikemotebevisst. Valgetavdrinkvarlikeselvsagtsomfargenpåsmokingjakka.

«Nå,hvorskalvi,Wolfgang?Stillehavet?»

«ØyahetertydeligvisCostadoro.»Wallentinkastetetblikk påprogrammetpåbordet.«OgviskalblikjentmedindianerjentaZorinaogdenrikeDonPedro.»

«Lameggjette:DenneZorinaerulykkeligfordihunmå giftesegmedenrikmannistedetfordenhunelsker?»

Wallentinnippettildrinkensinogskarenlitengrimase.

«Manvelgerikkekjærligheten,herrBorgenstierna.Manblir valgtavkjærligheten.»Carlristetpåhodet.Hantømteglasset ogsattedetfraseg.Ennyankommengruppetiltrakksegoppmerksomhetborteifoajeen.

«Sermandet,»sahan.«Russiskbesøk.»

Mannensomhaddekommetinnifoajeen,variøynefallende; høyogkraftigmeduvanliglanghals.Hanholdtenungkvinne ihånden.Meddensvartekjolenogdetmørkehåretsåhun merutsomenitalienskfilmstjerneennenfattigjentefraSovjet.Detvirketsomomheleoperaenbetraktethenne.

«Hvorfortrekkesspenningenalltidmotdeg,Borgenstierna?»saWallentindadetrussiskeparetkomgåenderett motdem.

Detumakeparetvarframmeveddemdakvinnenbøydeseg nedforåløsneenbitavkjolestoffetsomhaddesattsegfast underhælen.

Dahunrettetsegoppigjen,møttesblikketderes. «Noendukjenner?»sadenhøyemannen.

Hanhaddehåndenhennesietfastgrep,somomhanholdt enhundibånd.HansendteCarletiskaldtblikk.Dakvinnen ristetpåhodet,snuddemannensegogdrohennemedborttil losjen.

Dadehaddefunnetplassenesine,såCarletterkvinnen. Hjertetsloraskeredahanfantlosjenderhunsattvedsidenav mannenmeddetunderligeutseendet.

Hunsnuddeseg,ogblikketderesmøttesigjen.Carlsnappet etterluft.Detvarsomomhunsnakkettilham: Ikkesepåmeg. Tamegbortherfra.

HundendrosåhardtibåndetatSergejGatjovtroddehun skulledrahamnedihavet. Hvaerdetmeddegidag,Sjarik?

Hansåsegrundt.Vardetandrehunderutedennemorgenen?

Detenestehankunnese,varentomogslittstrandpromenade veddensovjetiskemarinaen,somenganghaddeværtetlivlig stediutkantenavSanktPetersburg.

SjarikvarGatjovsenestelivsledsager.Hunfulgtehamoveralt,entendetvartilforelesningssalerellertoaletter,oggalivtil hansellerssåbegivenhetsløsetilværelse.Hanvissteatlivsstilen hans,utennoenformforfysiskaktivitet,ikkepasseteneierav enenergiskblodhund,menhankunneikkeforestillesegetliv utenhenne.

DenbitendevindenfrahavetskremteikkeSjarik.Hun haddefåttfertenavnoe,ogGatjovsletmedåhengemed.Han gikknedpåkneogbøydesegmothundensøre.

«Nåstikkerduikkeav,hørerdu?Holddegherhosmeg.»

Dahanreisteseg,stakkdettiliryggen.

Dubegynneråbligammel,Sergej.

HansåpåSjarik,somhaddeklartåkommesegundergjerdettilstrandpromenadenognåstormetavstedmotdentynne sølvstripensomskiltehavetfradengråhimmelenihorisonten. Hvavardetsomgikkavhennedennemorgenen?

Plutseligstoppethunivannkanten.DelavemorgendønningenesloinnfraØstersjøen,ogdetskummetrundtbetongsøyleneogdesmåsteineneistrandkanten.Sjarikdreidehodetfra sidetilsideogbegynteåule.

Gatjovsåsegrundt,fanttrappanedtilstrandaoggikkrolig detjuemeterne.Sjarikultestadigmer.

«Stille!»roptehan,derhanstavretsegbortoverisanden.

«Serduikkeatjegerpåvei?Folksoverfortsattpådennetiden avdøgnet!»

Detvarsant,mendetvarikkeensjelinærhetenavdet graffitidekorerteogvindusløsesovjetiskemarinesenteret,som reistesegmothimmelenlikensteinkjempesomstillevåket overdestengtelagerlokalene.

GatjovhuketsegnedvedsidenavSjarik,klappetdenskjelvendehundekroppenogmassertedenvondehoften.

«Flinkjente,»hviskethan.«Hvaerdetsomhargjortdegså opphisset?»

Gatjovfantsnartsvaretivannkanten. Noenbein.Selvfølgelig.Enhunderenhund.

Sårynkethanpannen.Hvavardetforslagsbein,egentlig? Hantokoppetfradetgrunnevannet.Beinastammetikkefra noenavfuglenesomvarvanligeher.Devarbrungråogkraftige.

Gatjovholdtbeinetforanseg,dreidepådetogløftetdetmot himmelen.Dethangkjøttrevlerigjenpådet.Noenhaddetilsynelatendetygdpådetmedgodappetitt.

Hankikketnedivannet.Derlådetflerebeinogvuggetibølgenesomrulletmotsteinene.Magenveltetsegurolig,oghan hørtenestenikkebjeffingentilSjariklenger.Lignetdetikkeen brystkasse?

Hansnuddeseg.Vardetnoensomiakttokham,ellervardet etminnefrafortidensomjagetham,vekkettilliveavdenne oppdagelsen?

SomungstudenthaddeGatjovbesøktfjernedeleravUkraina iforbindelsemedetprosjektomsultkatastrofenpåtrettitallet. Hanhaddefunnetgravermedlevningerettermenneskersom varblittofreforandresultendemennesker.

BildenefraUkrainavarforalltidbrentfastihukommelsen hans.Folkhaddeværtsådesperate.

Vardettevirkeligsant?Ellervardetnoehaninnbilteseg?

Beinethanholdti,ogbeinasomlåistrandkanten,stammet utvilsomtfraetmenneske.

Detvarakkuratsomdengang.Pådenukrainskelandsbygda.

Holodomor.

Kvalmenskylteoverhamigjen,ogdennegangenklartehan ikkeåståimot.Hanslappbeinet,bøydesegframogtømte magenforinnhold.

Brekningenegasegtilslutt,oghanmerketatSjarikdyttettil ham.Peplavt.Hanklappethenneforsiktigogtørketsegrundt munnenmeddenandrehånden.

FemåretterSovjetunionensfall.Haddesituasjonenvirkelig blitt så ille?

GatjovtoktakihalsbåndettilSjarikogfestetlenken. Sånn ja,flinkjente. Hanvisstebedreennåringepolitiet.Dette kunnehanbaredelemedsinefortrolige. Gatjovkastetetsisteblikkutoverhavet. «Kom,Sjarik,»sahan.«Deterpåtideågåhjem.»

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Be aldri om nåde av Martin Österdahl by Cappelen Damm AS - Issuu