ArnoldJacoby
Detangårogsådeg
HermanSachnowitzforteller
©N.W.Damm&SønAS,1976
Denneutgave:©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-52945-1
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegernorskjøde,traveltpåveitilmøtemedenvenn.Kort veiågå.Folkpåallekanter.Biler.Entrailersvingerinni NedreSlottsgate,svær,tung,dieseldrevet.Etlunkentblaff avekshaustogolje,–ogplutseligerdetovermeg!Jegtrengerenveggåstøttemegtil,enkrokåbliglemti,enstripet draktforådrukneiethavavstripete,levendelik.Deter lukten–dieselvogneneiMonowitz.
Vinterkveldivennelag.Varmestuer.Muntertrygghettil dempetmusikk.«Husker-du-melodier»påløpendebånd. –Daerdetovermeg!Enklorundthjertet.Etsugibuken. Melodien!KanskjeserjegBronek!KanskjeAlexander!Vi spiltedenjo–melodien,menikkesånn–ikkesånn!
Detervårkveld.Kaldogklar,enslikkvelddalydbærer langt.Fjerntfløyterettog.Forossvardetengangsomfløyt fraenfuglpåveimotnord.Enlydavdøendehåp.Kvelden tonerutiblått.Bakgråsteingjerdetgårnaboenograkerløv ogkvist,ogbrennerbråte.Daerdetovermeg!Deterikke løvogkvistbare,mennoemer–enlitendyreskrott–kanskjeendødfuglibålet!Ensøtlig,kvalmendeluktavbrent kjøttdriverinnfrakrematorieneiBirkenauAuschwitz.
Jegslentrerenturisentrum.Plystrer.Serpåfolkelivet.Vindusutstillinger.Nyekåperogdrakter.Kanskjefårjegidéer. –Detskrikeribilbremserbakmeg.Daerdetovermeg! Jeghukermegned,løfterhendeneoverhodet.Etspark iunderlivet.Vokterenkomhelstpågummisåler,bakfra. Førstetterpåsåduham.Nårdureistedeg. Hvis dureiste
deg.Idag,trettiåretter,serduhamikkelenger,menhan erder!
Ikvelderjegsterkogfrisk.Detharværtengoddag. Travel,mengod.Ikkebareformeg;forminkonePaula ogbarnaogså.Kanskjesovnerjegfortoglettforengangs skyld.Deterlengesidensist.Jegsynkertilbakeoglukker øynene.BakøyelokkeneventerRakers,capoene,enhærav SS-menn,ogjegslåssmotdemalle,medredselensblinde raseri,timeettertime,tiljegståroppommorgenen,syki sinnetogtretttildøden.
Itrettiårharjegutsattåskriveommintapteungdom. Ikkeharjeghatthelsetildet;detfinnespunkterilivet, små,hardeknuterenikketørrørevedavfryktforatalt skalrakne.Hellerikkeharjegføltmegoppgavenvoksen;å skildrenoesomingenkanskildre,åfåandretilåfattedet ufattelige.Forsøketerdømttilåmislykkes,men–
Likevelmåjegfortellehvajeghuskerbest.Detskylder jegalleminedøde.
«Jegkommerigjen!Endagkommerjegigjen!»Jegskrek ordeneoppietuklartansiktsomduvetmotmeggjennom bølgeravtåke.Framogtilbake,framogtilbake,stadigklarere–tiljegkjentedetigjen.Jo,detvarham,lensmannen iStokke,enmannjegaldri,aldriskulleglemme.Jeghadde lovetmegselvdyrtoghelligatjegengangvillesedette ansiktetigjen,blektavskrekk,engang–nårjegkomtilbake.
Hanvarikkealeneitåken.Detvarstemmerogfolk omkring.Ritatonetframmedenbrødbakkeihånden. «Spis–spisgodtførderedrar,»sahun.
Langsomtgledtåkenbort.Ukjentevegger.Ukjenttak.En ungkvinneihvitt.SøsterSolveig.Hunholdtmegihånden. «Erduvåken?»spurtehun.
Sometsjokkstodsituasjonenformeg.Dettevarsykehuset,ogjegvarsyk.Kanskjevarjegoperertallerede.Jegville brekkemeg.Pånyttkomtåkensivende,ogjegsåuklare haugeravkålrabi.Råttenkålrabi.
Jeghusketjeghaddespistavden,spistogspist.Ikkeav sult,menmedkaldberegning.Jeg ville blisyk.Jegvillebli sådårligatdemåttesendemegvekk.Jegvilleutenfor,vekk fraleiren,såjegkanskjekunneleggeenplanforossalle–Hvorvardenå,allemine?Hvordantokfarsituasjonen? «Duskalsedetgårbra,Herman,»haddehanhvisket,på jiddisch,engangpådenandresidenavtåken.Menjeg haddemerketuroeniham,hansomellersvartrygghetenog sindighetenselv.Ogbrødrenemine,hvordanvardetmed dem?Samuel,somvarsåfølsom?
Varsøstreneminetatt?Ellerhaddedegreidåflykte?De
måtte ikkeblitatt!Rita,MarieogFrida–dekjæresteiverden!
Jegmåtteopp!Ut!Kommeiaksjon!Davarkvalmender igjen,verreennfør,ogjegmerketenstramsmerteihøyre lyske.De hadde altsågjortdet.Dehaddefjernetblindtarmen.
Jeghaddebedtdemladetvære.JeghaddefortaltoverlegePaushelesannheten,atjeghaddespistmengderavråttenkålrabiforåblivirkeligdårlig.IfangeleirenpåBerg haddejegsettsykefangerblioverførttilsykehusetiTønsbergfordiforholdenepålasarettetikkelåtilretteforskikkeligbehandling.Detvardettesomhaddesattmegpå tanken.Friskogsterksomjegvar,nyttetdetikkeåsimulere.Jegmåtteblivirkeligsykforåblioverført.Varjeg førstsluppetvekkfravokterne,kunnejegkanskjeskaffe megkontaktersomkunnerekkemegogmineenhjelpende hånd.Vihaddejosåmangevenner–
Någjaldtdetaltsååhandlerasktogmedbesluttsomhet. Sålangthaddeplanenlykkes.Jeglåisengenogtenktefebrilskpåsituasjonen,prøvdeåfåetoverblikk,åseensammenhengidethele.Situasjonenvarkritisk,detlotsegikke nekte,ogkritiskhaddedenværtheltsidenden22.oktober, datoungejøder,WillySchermannogHermanFeldmann, varblittoverrasketavnorskhirdpåtogetlikeførsvenskegrensen.Dehaddegreidåhoppeav,menvarbeggeblitt skadet.Detblesidensagtattyskernehaddeskuttdempå Trandum.Detsvirretsåmangerykter.Vivissteikkehvavi skulletro,menvikjentepåossatdettevaropptaktentil noestørre,noevilengehaddeventetogfryktet.Vitenkte påKrystallnatten,voldshandlingenemottyskejødernatten mellom9.og10.november1938–varturennåkommettil oss?
Ivirkelighetenhaddedetlengeværtiemning.Heltsiden tysketropperplantetsinejernskoddehælerinorskjord, haddevijøderfåttfølesnertenavnazisvøpen,bådesjelelig ogkroppslig.VihaddefåttstempletenJilegitimasjonskortenevåre.Jforjøde.HittilhaddeFrankogjeg,vitoyngste
avguttene,sluppetnoksåbrafradet,menfarogdeeldste brødrenemine,Martin,EliasogSamuel,haddeværtarrestertettertur,pint,hånet,ogsluppetutigjen.Menalltidsatt éninne,somgissel.Gestapohaddesagtklartfraatdersom enavossflyktet,villeenannenavfamilienbliskutt.
Dethaddeikkeskortetpåsjansertilflukt.Mangenoppriktigvennoggodnordmannstodheletidenklartilårekke ossenhjelpendehånd,menhittilhaddeviikkekunnetgripe den.Vikunneikkesviktedenene,hvemdetnåmåttebli. Hosossvarfamiliefølelsendetsterkesteavalt,sterkereenn frykten,sterkereenndriftene,sterksomkjærligheten.Den somikkeharvokstoppienfamiliesomvår,vilaldrihelt kunnefatteetsliktsamhold.Alltidsatténinne,ogvikunne ikkeofrehamforatviandreskullefåensjansetilåleve videre.
Eliasvarblitttattdadenorskestyrkeneovergavseg. Hanvarstraksblittskiltutsomjøde,ogbehandletderetter.SamuelhaddesittetiMøllergaten19iethalvtår.Da klærnehansblesendthjemtilosstilvask,vardetilgriset ogblodige.Viskjønteathanbletorturert.Dahanslapput, bleMartin,deneldsteavoss,arrestert.Ogsåhansattinnei fleremåneder.Delothårogskjeggvokselangtpåham.Så barbertededenenesidenavhodetogansiktet,plantetet uladdgeværinevenepåham,ogtvanghamtilåparadere utenforfengsletiLarvik.
Etterpåtokdefar.Ogsåhanbletorturert.Ogheletiden drevdemedsjikane.Rutenei«Ekko»,forretningentil Elias,bleknust.Vibleutsattfortelefonterroromnettene, ogendagkomdeoghentetmøblenevåre.DetvartyskeSSfolkognorskenazister.Tilsluttblehusetbeslaglagt,tiltysk kommandantbolig.
Nattentil26.oktober1942varfar,mineldstesøsterRita ogvifemguttenesamletpåGjeiniStokke,enbondegård farhaddekjøptdahanskjøntedetvilleblihettforossi byen.Lørdagenogsøndagenførhaddevibrukttilåkontaktenærfamilie,ogtilåbrennepapirerogkorrespondanse somkanskjekunneirriteretyskerne.Vedhalv-fem-tiden
ommorgenenvåknetjegvedhissigdundringpåhoveddøren.Jeghørteropogiltrestemmer.DetvarGran,lensmanneniStokke,somkommedsinehjelpereforåarresterealle mannligemedlemmeravfamilienSachnowitz.
DetvaraltsåennåikkekommetnoenarrestordrepåRita. HellerikkepåMarieogFrida,somikkebefantsegpåGjein dennatten.JeghuskerRita,minelskeligeeldstesøster,som haddestulletogsteltomossalleheltsidenmordøde.Nå gikkhunomkring,behersket,menfortvilet,ogsattefram mattiloss,forlensmannenhaddesagtatviburdespisegodt føravreisen.Detkunnetatidførvifikkmatpånytt.
SåblevifraktetmedbilertildennyopprettedeBergfangeleirvedTønsberg,noenkaldebrakker,enappellplassog enhovedbygningforvaktmannskapet.Vivardenførste norskejødiskefamiliensomkomdit.
Ennåvardetbarenordmennvihaddemedågjøre.Sjefeneforleirenvartonidkjærenazister,EivindWallestadog LeifLindseth.Vaktenevarnorskehirdmenn.Noenavdem haddedessverrelærtatskilligavdetyskeSS-soldateneallerede,ogmerskulledelære.Menflereavdemvarfremdeles menneskelige.JeghuskersærliggodtenungguttfraHolmestrand,hanblefortviletdadetgikkoppforhamhvadet varhanhaddeinnlattsegpå.Nåvardetforsent.
Utpådagenkomnyefangertil,enkeltvisellerhelefamilier.Vifikklovåsnakkesammenogutvekslenyheter.Vi møttekjente,blantdemennærvennavMartin,somofte haddebesøktosspåGjeingård.MannenhetHansJellinek. HanvarkommetfraWiennoenårfør,varverdensmester ibridgeogenavskaperneavdetberømteVienna-systemet.DetvargjennombridgenatMartinhaddelærthamå kjenne,forogsåhanvareneminentspiller.I1941varhan medpålagetfraLarvikbridgeklubb,sombleNorgesmester detåret.
VitraffogsåenjødefraDrammen.EmilHausmannhet han,ogjeggjetterathanvarifemtiårs-alderen.Hanvar etfintoghøytkultivertmenneske,menhvahanhaddeå fortelle,varihøyestegradforuroligende.Hanhaddeselv
måttetflyktefraTyskland,oghistorienehansfratyskekonsentrasjonsleirervarsåusannsynligeatvitroddehanmåtte væregal.Hanhaddebareettrådågioss.«Blirderesendt videreherfra,»sahan,«såhavnerdereiendødsleiriPolen ellerTyskland,ogderekommeraldrimertilbaketilNorge, detkanjegsvergepå.Deresomerunge,flyktsåfortdere fårensjanse!Ikkebetenkdere,menflykt–flykt!»
Jeghuskervisåpåhverandre,vifembrødrene.Farhadde gått,hanorketikkeåhørepådet.Dethelevarsåuhyggeligogutroligatdet måtte væreoppspinnavensykhjerne. Dagenetterfikkviensvakfølingmedhvavihaddei vente.VikunnevelværeetparhundrejøderpåBergda, ogforførstegangfikkvibesøkavenSS-offiser.Hanbrølte ogskrekogsparketogslo,ogstraksbegynteendelavhirdfolkeneåtaetter.Detvaropprørendeåsehvorlærevillige devar,oghvorufølsommedekunneværeoverforsynetav voldogbrutalitet.
Etterti–tolvdagerblejegplukketuttilforskjelligarbeid ilasarettet,underprofessorEpstein,entsjekkisklegesom haddekommettilNorgei1938.Detvarherjegkompå tankenomåspiseråttenkålrabi,somjegfantidepothaugerutepåmarken.Matstelletileirenhaddeheletidenvært dårlig,mestturnipsogkålrabi,mendetvarikkedettesom gjordeatjegdesperatletteetterenmulighetforåslippeut avleiren.Detjegville,varåkommevekknoentimereller dagerslikatjegkunnefinnepånoe,kommeikontaktmed venner,leggeensmartfluktplanforhelefamilien.Sågavjeg megikastmedkålrabien.Snartblejegvirkeligdårlig,og jegsimulerteendadårligere.Dermedblejegiallhastsendt tilFylkessykehuset.
Somnevnthaddejegstraksfortaltoverlegensannheten. Hanfattetøyeblikkeligsituasjonen,ogjegmerketatjeg haddemøttenfryktløsmannogensannforbundsfelle.Han menteimidlertidatdetvarnødvendigåoperere,ogaltneste dagbleblindtarmenfjernet.
Sålåjegdaisykesengen,medfeberogmerhandlingslammetennnoengangfør.Jeglåogtenktepåfamilienmin,
påfarogdeandre.KanskjevarjegallerededamesturoligforFrank.«Frankemann»,somjegkalteham.Hanvar denyngsteavoss,baresyttenår,ogjeghaddealltidføltet særligansvarforham.Sikkertvarhanakkuratsomgutter flest,menjeghaddefåttdetformegathanvarsærligsårbar,atjegmåttehjelpeogbeskyttehamsågodtjegkunne. Ognåvarhanalene.Verkenfarellerdeandrekunnegjøre noeforham.Detmåtteblimeg,ogdetvarfortvilet.
Den25.novemberfikkjegetgledeligbesøk,oglikevel bledennestundentilenavdehardeknuteneilivetmitt.Det varRitaogFridasomkomforåsetilmeg,ogforåspørre megtilråds.
«Hvatrordu,Herman?»saRita.«JegharfåttenhemmeligkontaktiOslo,ensomkanhjelpeFridaogmegover tilSverige.Hvasynesdu?Skalvi,ellerskalviikke?»
Ennåserjegspørsmåletiøynenehennesoghørerusikkerhetenistemmen.Jeghørerdetomogomigjen,oghver gangskrikerdetinneimeg:«Ja,reis–reis!TaFridaog Mariemeddeg,ogkomderevekk!Straks!»
Hvorforsajegikkedetdengangen?Jegunnskyldermeg alltidmedatjegvarforungogtroskyldig,atjegvisstefor lite,atjegvarfebril,forvirretogusikker.Ogdetersant, altsammen.Ritavarseksåreldreennjeg.Hellerikkehun visste.
Hausmannvisste.Hanvillesagtsomhansatiloss:«Ikke betenkdere,menflykt–flykt!»Oglikevel–varhanved sinefullefem?Kunnenoeværehalvtsåfrykteligsomdet hanhaddefortalt?
OgdersomRita,MarieogFridakomsegvekk,hvada medfarogossandre?Kanskjebleviallestiltoppmot murenogskutt!
Jegkunneikkesvare,detbleverkenjaellernei.Detkommerustanseligformeg,netterogdager,–somblodskriftpå veggen.
TidligerepådagenhaddedoktorPausgittmegvisse advarsler.Hanvarreddjegnårsomhelstkunneblihentet tilbaketilfangeleiren.Forsikkerhetsskyldhaddehantatt
røntgenbilderavryggenminoglattdemforvanske,sådet såutsomomjeghaddeenalvorligrygglidelse.Dissebildeneaktethanåvisetyskernenårdeforlangtemegutlevert.
Iløpetavdentidenjeghaddeværtpåsykehuset,hadde jegvirkeliggreidåskaffemegetparkontakter,mesttakketværesykehuspersonalet,mentilbudenejeghaddefått, varvageogusikre.Dessutengjaldtdebaremeg.Forfarog brødreneminehaddejegikkefunnetnoenløsning.Jeglette fremdelesfortviletetterenutveiforossalle.
SåkomordrenomatjegskulletilbaketilBerg.Detnyttet verkenmedblindtarmoperasjonellerdårligrygg.Jegspurte doktorPaushvajegskullegjøre.
«Forsvinn!»sahan.«Forsvinnikveld!Ingenkommertil åstansedegikorridorene.»Haninnprentetmeghvilkenvei jegskullefølge,oghvilkenbakdørsomskullestååpen.
Jeggreideikkeåbestemmemeg.Sentpåkveldenmåtte jegpakkesakenemineoggåuttilenventendebil,som kjørtemegtilbaketilBerg.Jegfikkikkesnakkemednoen avmine,menblestengtinneietenerompålasarettet.Det varlemforvinduet.Jegblegrepetavpanikkoggikkløspå veggerogdørmedbarenevene,hamretogskrekhelenatten,meningenlukketopp.Jegvarfremdelessykogkraftløs etteroperasjonen,ogiblantmåttejeghvile.Damerketjeg det,akkuratsomenhundværernoedenikkeliker.Detvar enmerkeligaktivitetiluften.Noeforegikk.Etellerannet hendtederuteimørket.Menhva?Detvarnifst.Jegformeligluktetuhyggen.
Klokkenfireommorgenenmåttevistillepåappellplassen.Jegtrafffarogdeandre,ograkksåvidtåfortellede fånyhetenejeghadde.Såvardetoppstillingogavmarsjtil Semstasjon,derettogstodklarttilåtaimotoss.Noenfå jøderfikkbliigjenileiren.Detvardesomvargiftmedikkejøder.
Somsauerblevidrevetinnivognene.Jegkomienvogn somvarspesieltforsyke,ogprofessorEpsteinvarmedi vårvogn.Hansåtrettut.Langtborteskingretenfløyte,de førsterykkivognen,ogdermedbardetavstedmotOslo.
PånyttsåjegHausmannsansiktformeg,roligoglitt trist,mensindig.Ikkeetøyeblikkvillejegtviltpåham omdetikkehaddeværtforoverdrivelseneiberetningen hans.Vardetikkeoverdrivelserlikevel?Haddehanrett? EllerhaddederettsomsaatviskulletilNord-Norge,på tvangsarbeid?Jeghaddehittiltrøstetmegmeddenforklaringen;nåstodHausmannsansiktstadigmerinntrengende formeg.Mannenvisstenokhvahansnakketom.Jegfølte megkvalmogelendig,ikkebarepågrunnavsåret,som ikkehaddegrodd,menmestvedtankenpådetsomventet megogmine,jaallenorskejøder.
PåstasjoneniDrammenhaddevietopphold.Noenav ossslapput,ognågjordejegetsisteforsøkpåflukt.Jeg haddelagtmerketilatdetstodenrekkedrosjerbortenfor denlangetoalettbygningen.Omjegkunnefåfarogbrødreneminemedinnpåtoalettet,kunnevikanskjeorganisere enoverraskendeflukt.Jegprøvdeåfåforbindelsemeddem, menforgjeves;detvarvakteroveralt.
VikomtilOslomidtpådagen.Gråværogtrist.Flyalarmen gikk.Ingennorsksivilistskullefåsedetsomnåskulleskje. Likevelstoddetfolkforansperringentil«Amerika-kaien». Norskevenner.Jegsådemgjennometvinduisykevognen jegsatti.
Jegsåogsånoemer.Ethøyt,gråsvartskipsskrogbare syv–åttemeterborte.Detvar«SSDonauausBremen».Slaveskipet.Utenforvognensatteenmannsstemmeietfortviletrop,etellerannetomkvinnerogbarn.Viforstodatogså kvinnenevartatt.ProfessorEpsteinfaltfullstendigsammen ogbrastigråt.Allebrøtsammen,ogsåjeg.
Visåikkelengerdenorskehirdfolkenesomhaddevært vårevoktere.DevarerstattetavSS-soldaterigrønneuniformer.Detmyldretavdem.Underhysteriskebrølfraoffiserenedrevdeossutavvogneneogframoverkaien,mot leidernesomførteopptilskipsdekket.Visomvarsyke,stod sistiflokkenogsådethele:kvinner,barnogmennihåpløskampmotenbrutalogkaldovermakt,enlevendejern-
ringsomsnørtesegsammenomdeelendige.Forosssom varvokstoppietlanddermedmenneskelighetvarførsteog størstebud,blesynetverreennnoenmaredrøm.Dettevar detførstestoresjokket,ogvitroddedetaldrikunnekomme noeverre.Merennsekshundremenneskersomhaddelevd sittlivitryggtropårettsstaten,varmedettfratattalt, sinfrihet,sittfedreland,ogverst–sittmenneskeverd.De bleknubbetogsparketogslått.Detrygletogbadomåfå slippeågåombord,fordevisstehvadetbetydde.Deportasjon.Dekastetsegnedpåbryggen,revsegihåretogskrek omnådeforsegogsine,mendetvaringenbønn.Jernskoddestøvleroggummikøllertraffdemihodeogmave. Mødremedspedbarnpåarmen,gravidekvinner,bleskubbetogslått.Klærrevnetellerbleslittistykkersåundertøyognakenhetsyntes.Småbarnbleslengtoverende.Og midtialtdette–jegserdetennåformeg–gikkenstille strømavsvakegamlekvinnerogmennlangsomtogmed bøydehoderoppleiderne,motdetdesåsomenuavvendeligskjebne.Devisstemerennviunge.Dekjentevårtfolks historie.Devarallerededøde.
Såkomturentildesyke,ogblantdemvarjeg.Hervar ikkesnakkomenhjelpendehånd,mendetfikksåvære. Sårethaddeikkegroddordentligetteroperasjonen,ogjeg føltemegsvak.Kanskjeoverspiltejeglitt,iallfallhaddeen SS-soldatmerketmegutdajegkomoppleideren.«Judenschwein!»skrekhan.«Dusimulerer!Duskalnokfålære årettedegopp!»Dermedsparkethantilmegsåjegfaltog tumletnedleideren.
Vikomombord,ogvandringennedidetflytendefangehulletbegynte.Jegtraffigjenfarogbrødrenemine.Rita, MarieogFridavissteviingentingomda,mendetblesagt atkvinnenevarsperretinneilasterommetakterutiskipet.
Bådemannsavdelingenogkvinneavdelingenvarinnredet somfengsel.Detvargallerieriflereetasjeroppoverveggeneidedypelasterommene,medstoregitterdørersom kunneskyvesfornårallefangenevarinnenfor.Ivårtlaste-
romvarhundrevisavkøyerslåttoppienfart,menderfantesikkeutstyr,ikkeengangenmadrass.Skullevisitteeller ligge,måttedetblipådehardeplankeneikøyene.Mange avosstrengteåkommepåtoalettet,menvikunnelitetysk, ogvokternevarisvarthumør,såvivågetikkeåsnakketil dem.Etterkorttidblelukeneskalket.
Utpåettermiddagenbegyntemaskineneådunke.Kort etterhørtevisjøenevaskelangsskipssiden.Reisentildet ukjentevarbegynt.
Sjøengikkhøy.Detvar26.november,ogfullstormiSkagerak.MestepartenavnattenbleviliggendeutenforHortenogripåværet.Ogsåhumørethostyskernestodnåpå storm.Hvadeønsketåoppnå,forstodjegikke,mende dreviallfallogplagetossutenstans.Kanskjevardetrendyrketondskap,kanskjevardetmeningenåtråkkeossså flateatvialdrimervillevågeåkny.Vimåtte«hüpfen», «hinlegen»,«aufstehen»oggjøreallannenslagsstraffeeksersistildetikkefantespustigjenioss.–Plutseligkunnedet dukkeopptoSS-menn.Denenebleståendeutenforburet vårt,mensdenandrekominn.Devarvilleoggaleiøynene, ogjegformindelvarsikkerpåatdevarsinnssyke.Såplukketdeutenogannenfrahverfamilie,ogmensfarogbrødre såpå,bledenutvalgtesparketogslåttmenshanprøvdeå utføreordre.Iknebøydstillingmåttehanhoppeomkring medutstraktearmer.Såvardetåkastesegpåmavenogåle segfram,oppigjenifullhøyde,ogdethelepånytt,tilstakkarensanksammenavutmattelse.Dablehanstrakssparketoppigjen.
Altdettegikkforsegmensskipetrulletvoldsomtisjøen. Mangevarsjøsyke.Jeghuskerblekeogforpinteansikteri skumringen.Deflestefangenehaddeforlengstspistnisten dehaddefåttmedfraBerg,menjeghaddeikkevågetårøre min.Jeghaddefåttnokavkålrabiforlangetider.Nåvar viallesultne.Visyntesdetvarilleatviikkefikkmat,men detvardengang–.Sidenskullevifåvitehvasultvar.
Allegitterdørervarskjøvetforoglåst.Skullevigjørevårt fornødne,måttevibevakkertomlovtilågåpådekk,der
avtredenevar.Dettevarslettikkeenkeltformangeavoss, litekyndigesomvivaritysk.Prøvdeviågjøreossforstått vedtegnogfakter,vanketdetsparkogsviendeørefiker.En gangsåjegfarpekemotdekk.Detenestesvarethanfikk, varenkraftiglusing.Åsefar,minegenfar,blislåttaven råtasssomikkevarverdigtilåknytteskolissenhans,varså opprørendeogforsmedeligatdetvirketsomfysisksmerte. Menherskullealtlæresgrundigogøyeblikkelig.«Bitte austretenzudürfen!»Dafikkvislippeopp.
Selvkomjegførstegangpådekksammenmedbrødrene mine.Detvarannendagpåreisen.Påveienmåttevipassere enrekkeSS-soldater.Jeghaddeinntrykkavatdetmyldret avdem,oghvergangvipasserte,måttevirope«Achtung!» Gudnådedensomglemtedet!SønnentilantikvitetshandlerWatchmann,enguttpåfjorten–femtenår,varsåuheldig åglemmedet.HanblegrepetavenSS-mannogmishandletstygt.Blodetsiltefranesen.Dafarentrygletogbadom nådeforguttensin,blehanbrutaltslåttned.
Oppepådekkfantvietprovisoriskavtrede,somvipressetossinni,Martin,Elias,Samuel,Frankogjeg.Iveggen pålesidevardetenglugge.Gjennomdenkunnevisened påsjøen,somennågikksværogtung.Visnakkethviskende omåpresseossutgjennomgluggenoglaossfalleisjøen, menfantsnartutatdetvilleværegalskapakkuratda. Ingenkunnesvømmelangtisliksjøgang.Hellerikkesåvi landiregntykket,såvivissteikkeihvilkenretningviskulle svømme.Dertilkomdetskremmendesynetavmitraljøser pådekk,ogstorelyskastere.Etteraltvihaddeopplevd,forstodviimidlertidatnoemåttegjøres,atvimåtteprøveet fluktforsøkstraksenrimeligsjansebødseg.Detvarbareå håpeatviallevarsamletakkuratiretteøyeblikk.Kanskje komviførellersidentilåkryssenærmereland,ismulere sjø.
Førjeggikktilbaketilfangehullet,badjegenvaktpost omtillatelsetiletkortbesøkikvinneavdelingen.Jegsa, somsantvar,atjeghaddehørtenavsøstrenemineskulle væreisammetransporten,ogjegvillegjernevitehvemav
demdetvar.Tyskerensåalvorligpåmeg,påstokkenjeg støttetmegtil,ognikket.
Nedeilasterommetakterutlåkvinnerogsmåbarnpakketsammenpåskitnehalmmadrassersomvarslengtut overgulvet.Ogsådevarstengtinneibur.Somvilldyrunder transport.Somvi.Etterdenfriskeluftenpådekkvirket stankenavsvette,spyogspedbarnurinkvalmende,menjeg glemtedetheledajegmidtielendighetenfantMarie.Hun varvakkersomfør,menblekere.Visnakketsammen,og hunsmilte,ogsahunvarvedgodtmot.Jeggjennomskuet henne.Marieogjegvarsålike.Nårdetgjaldt,kunnevi trolleframegenskaperviikkevisstevihadde,ikkeminst nårnødentvangosstilåspilleenrolle.MariekunnefortelleatRitaogFridaikkevarmedidennetransporten.Nå villehungjerneblimedoverpåmannsavdelingenforåhilse påfarogbrødrenevåre.Detteblenektet,ogsåvarbesøket over.
Iblantserjegformegdøgneneombordi«Donau»som enullen,svartkuleutenoverflate,uklareansikterstivnet idunkelhetenrundtetlyseremidtpunkt.Ofteerdetfars ansiktsomlyserisentrum,farisamtalemedSalomon Plavnik,engammelvennfratsartidensRussland.I1903 haddedeflyktetsammenienlitenrobåtoverØstersjøen,til SundsvalliSverige.SidenvardekommettilNorge,menet ellerannethaddekommetmellomdem.Dehaddeikkesett hverandrepåenmannsalder,ognåsattdeheroggråtsammen,påveimotenukjenthavnogenukjentskjebne.Til andretiderserjegformegbrødrenemineogmegselvden førstegangenvifikkmat.Kål-ogpotetsuppeivaskefatav blikk.Fire–femavossspisteavsammefat.Dårligkostvar det,mendetsmaktetrassistankenogsjøsykenrundtom.
Densvartekulenerisannhetenmagiskkule.Nårjegser iden,kanjegmaneframsåmangt,tårer,ogtennersgnissel, menogsåsmåhendingeriåpenbaringenslys.Etteromlag todøgnisjøen,detvar27.eller28.november,fikkvigå pådekkforannengang.JeghuskerøynenetilElias,store ogbrune,medflyvendeblikk,dahanspeidetmotkystenav
Sverige,derlyseneblinketsompåenfrihetensriviera.På nyttsnakketviomåhoppeisjøen.KanskjekunneMartin ogEliasgreiedenlangesvømmeturen,mentankenpåfar, SamuelogMarie,sommåttebliigjen,maktstjaldem.Selv visstejegatjegikkevillegreiepåkjenningen.Vanligvisvar jegenutholdendesvømmer,mendetvarnoegaltmedsåret etteroperasjonen,ogkreftervardetdårligmed.
Jegvarpåveinedibukenavskipetdanoehendte.Det komsometsjokkavgledeogsomenåpenbaringavskjønnhet.Jeghørteenstemmesynge,enstemmejeghaddekjent ogelsketialleår,enstemmeviallehaddeværtsåstolteav nårMariesangforbyensbefolkningiBøkeskogenhjemme iLarvik.Nåstodhunpåøverstedekkogsangforetannet publikum,forfangeneilasterommene,menmestsanghun velforfarogossguttene.
Hunsangnettoppdensangenvivilleønsketossomvi haddefåttvelge.«Månestrålen»,enromantiskmelodimed ennoksåhverdagsligtekst,somidennestundenfikken dyperemening;sangenomenlykkehunaldriskullefåoppleve.
«Jegvarbareattenårdadukommegimøte–» DetvarMarie.
Detsiste–