VeienfraItalia
VeienfraItalia
OversattavBenedictaWindt-Val,MNO
AnnaGrue Originalenstittel: Italiensvej OversattavBenedictaWindt-Val
Copyright©AnnaGrue2015
PublishedbyagreementwithCopenhagenLiteraryAgencyApS,Copenhagen
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-51949-0
1.utgave,1.opplag2016
Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Satti9,5/12Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
16.februartil6.mars1958
AltVittoriaContinieide,befantsegibilenhennes,enFiat500. Klær,litthusgeråd,etparvarmetepper,morenssmykkerog madonnastatuetten–etvirvaravposer,bagerogpappesker.
Detvarikkenoebagasjeromidenlillebilen,såaltlåpressetsammenikupéen,ogdenbrunepapirpakkenmeddetykke bunkenemedkontantervarstuetgodtavveienunderførersetet.Bakibilenstoenflettetsivkurvklemtinnmellomkofferterogkleshauger.Derlådenlilleguttenhennestrygtoggodt.
VittoriaforlotTrasteverevedmidnattstid.Ibakspeilet kunnehunse suor Giovanna,somstoogvinkettilbilenvar uteavsyne.HeltfremtildetteøyeblikkethaddeVittoriaklart åbevareroen,menstrakshunikkelengerkunneskimteden høye,magreskikkelsenidensvartenonnedrakten,begynte tåreneåsløreblikkethennes,ogrettetterPonteGaribaldi svingtehuninntilsidenoglotdemfåfrittutløp.Hungråt overdedødeforeldrenesine,overAurelia,overdentilværelsenhunforlot–restauranten,desmalegatenerundtPiazzadi SantaMaria,jobbensin.Menmestavaltgråthunfordihun visstehvormyehunkomtilåsavnesøsterGiovanna.
EtternoenminutterhaddeVittoriafåttkontrolloversegselv igjen.Hunhaddetruffetetvalg,ognåmåttehuntakonsekvensene.Avskjedenmedaltherhjemmevarprisenhunmåtte betalehvishunogguttenskullefåsjansentiletnyttliv.Vittoriapussetnesenlengeoggrundigførhunsnuddesegisetetog kastetetblikkpådetsovendespedbarnet.Detskullenokgå, tenktehun.Det måtte gå.
Motorenstartetmedenivrigbrumming;bilenvarsplitter ny.Etterhvertsomhunsnoddeseggjennomforstedenenord forRoma,blesorgenavløstavenberusendelettelse.Hun
haddeklartdet!Hunvarfri. De varfrie.Franåavgjaldtdet bareomåkommesegvekkførnoenanteuråd.
Vittoriakjørteutenpausertildenlillevåknetvedfiretiden. Davardeforlengstuteavbyenogbefantsegvedkysten,i nærhetenavAlbinia.Hunkjørteinntilsidenogvargladfor atmånenvarfull,såhunhaddelittlysmenshunskiftetpå barnet.Dahunstodermeddenvåtebleienihånden,gikkdet oppforhenneatdettevaretlogistiskproblemhun ikke hadde tenktigjennompåforhånd–skittentøy.Hunvilleblinødttil åkastebleiermedavføringforåunngåathelebilenbegynte åstinke.Restenkunnehunsamlesammen,ogsåfikkhunlete ettervaskerieridebyenedekomigjennom.Hunfantfremtermosenmedmelkeblandingogristetdengrundigførhunåpnet den.
TrohvorlangtiddetvilletaåkjøreherfratilKøbenhavn medalledenødvendigeavbrytelsene?tenkteVittoriaoghelte denlunknemelkenoverpåentåteflaske.Touker?Tre?Ganske visstvarbilenny,menenFiat500varikkeakkuratkonstruertforlangestrekninger.Detvarendagodthunhadderikelig medkontanter,fordetvilleblinødvendigmedendelovernattingerunderveis.Hunmåtteveksletilsegutenlandskvalutaså forthunfantenbank.
Menshunsattoggabarnetflaske,betraktethunguttens ansikt.Øynenehenneshaddevennetsegsåpasstildetsvake lysetathunkunnesehamtydelig.Delange,buedeøyevippene, denufatteligperfektelillenesen,demørkedunenepåhodet, somalleredevariferdmedåformesegtilmykekrøller.Grepethansrundtpekefingerenhennesvarforbløffendefast.Han varsåsterk,ogsamtidigsåhjelpeløs.Vittoriabøydesegned overhamogsnusteinnduftenavham.Salt,søt,etstreifavfet olivensåpe.
Somjegelskerdettebarnet,tenktehun,ogidetsammegikk detoppforhenneathunkonsekventlotværeåbrukenavnethans–hungjordedetikkeengangisineegnetanker.Hun tenktepåhamsomgutten,barnet,denlille,skattenmin… Aldridetnavnethanhaddefåttidåpen.Kanskjehunburde gihametnytt?Egentligvarguttungenoppkaltetterfarensin, mendethaddehunalltidværtvoldsomtimot.Hunvillehelst
glemmedenmannen,ogdetgikkikkehvishunmåtterippe oppifortidenhverganghunskulleropepåbarnetsitt.De haddeflyktetforåfåetnyttliv.Hvorforikketaskrittetfullt utogkappedensistefortøyningen?
Idetsammevisstehunhvahanskullehetefranåav.Hvorforhaddehunikketenktpådetfør?Guttenskulleselvfølgelig oppkallesetterhennesegensterke,morsomme,omsorgsfulle far,somvillehablittenfremragendemorfar.
«Massimo,»sahunprøvendeogstrøkmedfingertuppen tversoverbarnetshvelvedepanne.«MassimoContini, bambinomio.Jegskalpassepådeg,alltid,alltid.»
DageneføravreisenfraRomahaddeværthektiske.Det haddeværtsåmyeåordne,såmangeinnkjøpsomskullegjøres.Frakofferterogbabyutstyrtilproviant.Altmåttegjøres utenatnoenfikkmistankeomhvahunholdtpåmed,såen stordelavinnkjøpenemåttehunforetaibydelerlangtvekk fraTrastevere.Vittoriahaddetilogmediførtsegenslags forkledning–sinavdødemorsbredbremmedehattogsøster Giovannasavlagtebriller–dahunvalgteutenbunkedetaljerteveikartienvelassortertbokhandelpåCorsoen.Etterdet haddehunbenyttethvertledigøyeblikktilåstuderekartene. HunvågetikkeåtaveienoverAlpene.Denutfordringenvar forstorfordenlillemotoreniFiaten,ogdessutenvardetsnø derpådennetidenavåret,såhunmåttekjørelangsmiddelhavskystenogvidereoppgjennomFrankrikeogVest-Tyskland.Hunhaddesittetbøydoverkarteneogfunnetalternative rutersomgjordedetvanskeligereåfølgeetterhenne,ennhvis hunholdtsegtildestoreveiene.
IfemtendagerreistehunogMassimooppgjennomEuropa.
Hunkjørteogkjørte,mendetgikkaltforsakte.Bareetpar hundrekilometeromdagenbledettil,oftelangssmale,hulletesideveiersomførtedemgjennomsmåfjellbyeroglangs vinterdødevinmarker.HvergangMassimovåknet,måtteVittoriastanseforåskiftepåhamoggihammat.Deterbrahan ersåliten,tenktehun.Etlittstørrebarnvillehakrevdflere
oglengrepauser,oghvemvisstehvorlangtidkjøreturenville hatattda?Detvarillenokatdemåtteståstilleitimevishver gangVittoriaselvtrengteenhvil.
Deovernattetpådetenegjestgiverietetterdetandre–små pensjonaterogbeskjednekroerderhunkunnesoveito–tre timeromgangen,slikdetnåengangerforspedbarnsmødre. StraksvedankomstenskylteVittoriaopphaugenmedskitne bleiersådekunnetørkevedovnentilnestedag,oghvermorgentilberedtehundagensmelkerasjonertilMassimo–enten påkroenskjøkkenellerpåsinegenprimus–ogheltedempå termosflasker.Medlittoppfinnsomhetogplanlegginggikkdet sånoenlunde,menlivetsomnomadevarikkeuproblematisk. EndaghavnetVittoriaienhissigkrangelmedenfranskhotellvertsomirritertesegoverbarnetsgråt,ogetpargangervar hunpåfortvilelsensrandfordihunikkefikklovtilåkokeflaskerogsmokkerpåhotellkjøkkenet.Hunlevdepåandremenneskersvelviljeogvarprisgittderesluner.
EtterbarenoenfådøgnpådennemåtenvarVittoriaallerede utmattet.Søvnmangelen,denomskifteligemåtenålevepåog demangetimenebakrattettæretpåkreftene.Mentaltvarhun ogsåtynnslitt.Detvaranstrengendeåkommuniserevedhjelp avetimproviserttegnspråk,mendetvardenenestemuligheten hennesetterathunhaddeforlattItalia.Hunsnakkethverken tyskellerfransk,ogdemenneskenehunkomikontaktmed, kunneikkeannet.Vittoriahungretetteråkunnesnakkemed noen,beomhjelp,deleusikkerhetenogbekymringene–eller bareveksleetparvennligeord.Hodethennesholdtpååeksplodereavnyeinntrykk,oghverganghunlukketøynene,så hundenendeløselandeveienforanseg.Kroppenhennesskrek etteretskikkeligmåltid,engodsengogsammenhengende søvn,ogitaktmedatfrustrasjonenhennesøkte,bleMassimo ogsåmerogmerurolig.
Ogsåvardetangsten.Heletidenhaddehunfølelsenavat hunbokstaveligtaltmåttesesegoverskulderen.Ganskevisst haddehunogsøsterGiovannaværtomhyggeligemedforberedelsene,ogallehaddetilsynelatendeakseptertdenhistoriendetoifellesskaphaddekoktsammen.Risikoenforat Vittoriableforfulgt,varminimal,ogdenblemindreforhver
kilometerhunlabakseg.Likevelskjeddedetmerennéngang atfryktenforåblioppdagetholdtpååovermannehenne.Hun måttebrukealtdetoverskuddethunvaristandtilåmobilisere foråtasegsammen,lærenestedagsruteutenat,konsentrere segomåkommevidere.
Mandagden3.marskjørteVittoriainniKøbenhavn.Hunvar såslitenathunnestenikkekunnetenke,oghunhaddebare ettmålforeløpig–åfinneetromderhunogMassimokunne blienstund.Ikkefleredagerdahunmåttepakkeutoginnav bilen,ikkeflerelange,seigestrekningeråkjøre.Hunhaddepå forhåndbestemtsegforåbosånærsentrumsomoverhodet mulig,ogdahunkominniområdetbakHovedbanegården,så huntilsinlettelseathotellenelåsideomsideidetravlegatene. HunparkerteiHelgolandsgadeogløftetutMassimossivkurv.Sågikkhunfrahotelltilhotell,spurteompriserog brukteøynene.Mangeavstedenevarforlurvetetilathun kunnebodermedetspedbarn.Detvarikkekveldennå,men detvrimletavfullemannfolk,ogdekvinnenehunstøttepå, såuttilåtilhøredenprofesjonellebrigadensommorenhadde lærthenneåholdesegpåavstandfra.Etparandrehoteller varnydelige,menaltfordyre,ognoenstedervillemanganske enkeltikkehaetspedbarnsomgjest.
TilsluttfaltvalgethennespåHotelEpsiloniColbjørnsensgade.PådettidspunktethaddeMassimovåknet,ogVittoria måttefinneetstedderhunkunneskiftepåhamoggiham enflaske.Denneomstendighetengjordenokathunvarlitt mindrekritiskennhunellersvillevært,menHotelEpsilonvar daidetminsterent.Denkviseteresepsjonistenvarimponert overVittoriasdanskeuttaleogsaatMassimovarvelkommen. Korttidetterhaddehuninstallertsegpåromtohundreog fjorten.Detvarliteoglålangtfrabadet,mendetvarabsoluttbrukbart.Hunhaddebaretattmedsegdenødvendigste tingeneoppfrabilen–klær,babyutstyr,primusenogpakken medkontanter.OgDenhelligejomfru,naturligvis.Straksden vakrefigurenvarpakketutoganbraktivinduskarmen,følte Vittoriasegmerhjemme.
Deførstedøgneneetterankomstensovnethunhvergang
Massimogjordedet.Nårhunsteltehamoggahamflaske, skjeddedetsomientåke,ogmåltidenehennesbestoavbrød, smørogostfradennærmestemelkebutikken.Mensåfikkhun langsomtkreftenetilbake.Hunfikkmerenergi,ogoptimismenvokste,selvomhunennåikkevarklartilåbegynnejaktenpåenpermanentbolig.
DadehaddeboddpåHotelEpsilonitredager,fikkMassimovondtimagen.DetvarihvertfalldetVittoriagjettetseg til.Medbarnetiarmenevandrethunfremogtilbakepågulvet, enmanøversomkrevdestorpresisjon,fordenledigegulvplassenmellomsengen,servanten,skapetogkofferteneutgjorde høysténgangertoogenhalvmeter.Nattenigjennomvåknetguttenmedkortemellomromoggråt,ogVittoriamåtte ståoppogfortsettevandreturene.VeddaggrysovnetMassimo endeligforalvor,menutpåformiddagenvåknethanigjenog skrekavsinelungersfullekraft.Vittoriavarsåuteavsegat svettenrantavhenne.Forførstegangbegyntehunåtvilepåat dethunhaddegjort,varriktig.Vardettevirkeligdetlivethun hadderisikertaltforåfå?
6.mars1958
Fleretimersoppspartfrustrasjonhaddesamletsegiknokene tilConny–ett,to,treskarpesmell.Dørenbleåpnetmeden gang.
«Ja?»sakvinnen.Hunstoavventendeidøråpningenmedet spedbarniarmeneogbrynenehevetiforsvarsposisjon.
«Jegborpånaborommet,»saConny. Kvinnensåpåhenneutenåsvare.
«KanDeikkefådetbarnettilåtiestille?»spurteConnyog samletmorgenkåpenihalsen.«Jeghaddenettoppsovnet.»
Denandrekvinnenkastetetblikknedpåarmbåndsuretsitt.
«Jegerfullstendigklaroverdet,»saConnyførdenfremmedekvinnenrakkåsinoe.«Klokkenertinå.Menjegerikke ferdigpåjobbenførklokkenfireomnatten.»
«Å.»
«Jegtrengeråsove.»
«Unnskyld.Det…JegerleiforatvivekketDem.»Kvinnen snakketmedutenlandskaksent.
«KanskjeDekunnegåenturmedham…eller…Erdet enjente?»Connyløftethåndenforåstrykedenlilleoverkinnet.Kvinnenryggetetparskrittbakoveroglabarnetoppmot skulderen,utenforrekkevidde.«Omforlatelse,»saConnyforskrekketoglothåndensynke.«Jegvilleikke…»
«Deterengutt,»sakvinnen.Medetunnskyldendeuttrykk gledhuntilbaketilsintidligereposisjonogsnuddesegså Connykunnesebarnetsansikt.«HanheterMassimo.»
«Massimo?Detvardaet…spesieltnavn.»
Kvinnenlahåndenrundtsønnensbakhode.«Deteritaliensk.»
«DeerkanskjefraItalia?»
«FraRoma.»Kvinnenraktefremdenledigehånden.«VittoriaContini.»
«ConnyMortensen.»Hungjengjeldtehåndtrykket,ogfor førstegangsåhundenandrerettinniøynene.Detenevar blått,detandrebrunt.Avenellerannengrunnvirketdetteurovekkende.«ErDevirkeligitaliensk?» «Ja.»
«IsåfallsnakkerDesanneliggodtdansk.»
«Takk.Morenminvarherfra.Visnakkeralltiddansksammen.»FruContinitidde.«Nei,ikkesnakker… snakket.» «Å.»
«Minmordødenåsisthøst.»
«Å,»gjentokConny.«Såhunrakkikkeåblimormor?» «Nei.»
Spedbarnetbegynteågråteigjen.
«Unnskyld,»safruContini.«Hanersulten.»Hungikkbort tilenservantderdetstoengrytepåententprimus.Hunløftet entåteflaskeoppavvannbadetogsnuddedenoppnedmeden rutinertbevegelse,såetpardråpermelkdryppetnedpåhåndleddethennes.Hunvartilsynelatendetilfredsmedtemperaturen,forhunskruddeavgassenogsattesegpåsengen.Denlille tokgrådigimotflasken.
PågangenbakConnygikkenavdeandrehotellgjestene forbiogmumletennestenuhørlighilsen.Skuldrenehanslutet tungtiullfrakken.EtskarptstreifavgammelfylltraffConnys neseboridethanpasserte.
HunsåpåfruContiniigjen.«Deervelklaroveratdeter ulovlig,ikkesant?»
«Erdetulovligågibarnetsittmat?»VittoriaContiniløftet hodet.«ErdetdétDemener?»
«Nei,nei,selvfølgeligikke.Deterulovligåhaenprimuspå rommet.Deterbrannfarlig,forstårDe.Hvishotelldirektøren fårviteomdet,så…»
FruContinitrakkpåskuldrene.«Hvaskaljeggjøre?Guttenmåjospise.Jeggirstuepikenenkroneomdagenforå… Comesidice? Holdeformunnen?»HunsåpåConny.«Desier velikkenoe?»
«Neida.»Connylo.«Denstuepikenmåtjenegodt.Jeggir
henneogsåenskillingavogtilforåsikremegathunventer medåtarommetmitthelttilslutthverdag.Pådenmåtenfår jegrotilåsove.»
Denandrekvinnensmilteavmålt.
«DetvillejoværeenklerehvisDeammet,»fortsatteConny. «Heltsikkert,»saVittoriaContini.«Jegharbareikkenoe melk.»Hunsåopp.«KanskjeDeskullelukkedørensåingen fårøyepåprimusen?»
Connymisforstomedviljeoggikkinnirommetførhun skjøvdørenigjenetterseg.Hunbleståendeogsesegommens denandrekvinnenvaropptattavbarnet.Dettrangerommet varstappfullt.Tostore,flunkendenyelærkofferterlååpnepå gulvet,sådetbarebleensmalgangstilangssengen.Enkraftig vadsekkilerretlåiethjørnevedsidenavenavlangsivkurv, ogidetåpnegarderobeskapetstoenpappeskemedmatvarer. Påvarmeapparatethangetparstoffbleierognoenbabyklær tiltørk,ogivinduskarmenstakkenfargerikstatueavjomfruMariaoppmellomtommemelkeflasker,etparsmokkerog andresmåting.Entungaromaavvarmmelkogskitneklær hangirommet.
«HvorlengeharDeboddpåEpsilon?»
«Sidenmandag.OgDe?»
«Ietparmåneder.»Connysvettetidentetteluftenogslapp taketimorgenkåpensådenåpnetsegovernattkjolen.Hun kremtet.«HvorlengeharDetenktåbliboende?»
VittoriaContinisåpåhenne.«Hanpleieraltsåikkeålage såmye…Hvaheterdet?Bråk?»sahun.«Jegloveråværemer forsiktig.NåvetjegjoatDesoveromdagen.»
«Detvarikkeslikment,»saConny.«Jegtenktebare…Det kandaikkeværelettåbohermedetlitebarn.»
«Jegklarermeg,»safruContini.
«KanskjeDekunnefinneetværelsemedadgangtilkjøkkenet.»
«Jegharspurtpåtrepensjonater.Devilleikkehameg.På grunnavdenlille.»
«MenhvorforharDeidetheletatt…»Connybremsetseg selv.HvisVittoriaContiniendagskullefålysttilåfortelle hvorforhun–enelegant,ungromerinnemeddyrekofferter
–sattheroggaflaskepåetsnusketehotellromiColbjørnsensgade,sågjordehundetvel.«HarDelystpåenkoppkaffe?» spurtehunistedet.
«Å,takk!»FruContinisansiktlysteopp.«Detvillesmake riktiggodt.»
«Jegharnoeinnepårommet.»Connygikkborttildøren. «MenskulleikkeDesove?»
«Nåerjegjovåken.Kanskjejegkantaenettermiddagslur littsenere.Jegskalikkepåjobbenførklokkenåtteikveld.»
Hunstakkinnogskiftetutnattkjolenmedetparlangbukser ogenribbestrikketgenser,førhunfantfremendyppkokerog enblikkboksmedNescaféoggikktilbaketilnaborommet.
Denitalienskekvinnenfulgtetilberedningenavkaffenmed etnysgjerrigblikk.«Jegtroddedanskenebrukteen… comesi dice ?Trakt?»
«Ikketilpulverkaffe,»saConnyoghelteenteskjeihverav detokoppene.«Detervirkeligsmart.HarDevirkeligaldri prøvddette?»
FruContiniristetpåhodet.Hunluktetpåkaffenogsatte denfrasegpånattbordet.«Dekansittei…»Hunsloutmed håndenmotsengenmenshunnokengangletteetteretpassendeord.
«Fotenden?»foresloConny.
«Akkurat.»Vittoriasmiltesjenert.«Beklagerrotet.»
«Detgårbra.»Connyskjøvenbunkeklærtilsideogsatte seg.
«Værsågod,»safruContiniogholdtfremeneskesjokolade.«Jeghartattdemmedhjemmefra.»
«Takk.»Connytoketstykkebløtnougatogputtetdeti munnen.Detsmeltetlifligpåtungen,mennougatenvarsåsøt atdetisteitannhalsene.
Desattenstundutenåsinoe.
FruContinisattefrasegdentommetåteflaskenogløftet barnetopppåskulderensåhankunnerape.Sånippethuntil kaffen,heltuttrykksløst.
«LikerDedenikke?»spurteConny,somfremdelesfulgte hennemedblikket.«Dekanfåenteskjetili,hvisDevil.»
«Neitakk.Denerfin.»
Igjennoenminutterstaushet.Connyrøkteensigarettmens hunbetraktetdenandrekvinnenismug.Bortsettfradet medøynenevardetikkenoeeksotiskvedutseendettilVittoriaContini.Hunlignetslettikkepåenitaliener,konstaterteConnymedenvissskuffelse.FruContinihaddehverken densvartemanken,densvulmendebarmenetterdedinglende gullringeneiørenesomConnyansåforåværetypiskekjennetegnforenitalienskkvinne.Hårethenneshaddenesten sammefargesomleverpostei.Brystenevarsmå.Håndleddene såspinkleatdesåutsomdekunneknekkeveddenminste belastning.Detenestesmykkethennesvarensølvringmeden glitrende,blåstein.Hunvarikkeutpregetvakker,menden skjødesløstoppsattefrisyren,denlangehalsenogdenfigursydde,pudderblåkjolengahennelikeveletfremmedartetpreg somkunnevirketemmeligsofistikertforenalminneligdanske.
VittoriaContinisattmednesenogleppenetrykketmotkinnettildenlillegutten.Medjevnemellomromgleddeblåmarmorerteøyelokkenehennesigjen–hunvarheltisinegen verden.Hunersikkertsliten,hunogså,tenkteConny.Hvis denlillefredsforstyrrerenhaddeskreketpådenmåtenhele natten,kunnedetikkeværemyesøvnhunhaddefått.Ikkeen enestegangsnuddehunhodetogsåpågjesten,medmindre hunbletiltaltdirekte.
Connyfølteseguvelkommen.Hunangretpådetmedkaffen.Tiltrossfordenonsjalanteordenehennesforlittsidenvar pulverkaffeivirkelighetenheltnyttforhenneogså–detvar ikkenoedehaddehattkjennskaptilibarndomshjemmethennes,dermorenalltidtraktetRichs-ogkaffeblandingentogangerforåfåmedalt.ConnyspartesinNescafétilheltspesielle anledninger.Denkostettrossaltoverfirekronerboksen.Det varheltbortkastetåserveredenfornoensomikkesattepris påden,tenktehunogkastetetblikkbortpåkoppentilfru Contini,derdenetterhvertkaldekaffenstourørt.
Såløddetenhøy,våteksplosjonfraspedbarnet,somvar blittheltrødtiansiktet.Barnetsmorsloøyneneoppoglo. «Å! »sahunogvarmedettheltnærværende.«Jeggåroghentervann.»
Menshungjordealtklarttilåstellebarnet,sattConny
påsengenogbetraktetdenlilleMassimo.Detvaringenting somtydetpåatguttenhaddearvetmorensforskjelligfargede øyne–devarsåmørkebruneatmanbarekunneanepupillen.Hunrørteveddenlyserødehåndenhans.Plutseliggrep hantakipekefingerenhennes.Denvalmuerødeneglelakken, somConnynormaltoppfattetsomveldigelegant,skrekvulgærtmotMassimosperfektavrundedeognestengjennomsiktigenegler.Hunutstøtteenlyd,enmykkurringsomhunikke anteathunhaddeiseg.Barnetsnuddehodetogfikkøyepå henne.Såsmiltehanstortogtannløst.
«Hvorgammelerhan?»spurtehundafruContinilittetter begynteåtaavguttendenskitnebleien.
«Toogenhalvmåned,»svartehun.«Hanerfin,ikkesant?» «Veldigfin.»Connyblesittendepåsengenunderhelebleieskiftet.HunfulgtefascinertmedmensVittoriaContinivasket guttenogklappethamtørriallehudfolder,rundtdenstore, underligløsepungenogoppoverryggen.Massimolåheltstille –detsåfaktiskutsomhannøtdet,tenkteConnymensmoren pudretbarnetmedtalkumogkleddepåham.
«Jegharnesteningenrenebleierigjen,»saVittoriaogknappetigjenskulderknappenepådenhvitesparkebuksen.
«DamåDevaske.»
«Deterfaktiskdetstørsteproblemetmitt,»safruContiniog rettetsegopp.«Jegharmedmegengrytesåjegkankokebleienepåprimusenogskylledemutepåbadet.Mendeterikke noestedderjegkantørkedem,så…»Huntrakkpåskuldrene.«HvagjørDe?Erdetetvaskeriinærheten?»
«DeteretiIstedgade.»Connysåpådenfremmedekvinne. «Faktiskskaljegnedditselvoghentenoerenttøy.Kanskjevi kanslåfølge?»
«Sværtgjerne.»VittoriaContinismilte.«Jeghateråvaske.» «Hvemgjørikkedet?»
Connygikkinnoghentetkåpensin,mensfruContinisamletsammenenimponerendehaugmedskittentøy.
«Her,lamegbæreden,»saConnyoggrepdenfullevadsekken.
«Takk.»FruContinisvøpteMassimoinniettyktullteppe, tokpåhamenstrikkelueoglahamisivkurven.Hunstakkpor-
temonéensininnunderdynenhans,grephankenepåkurven oglåstedørenetterseg.
«Hvaslagskurverdet?»spurteConnydadegikkbortover fortauetlittsenere.«Enslikharjegaldrisettfør.Ikketilåbære babyeri,ihvertfall.»
«Denne?»VittoriaContinisånedpåsivkurven.«Deer sværtvanligederjegkommerfra.»
«Villedetikkeværeletteremedenbarnevogn?»
«Jegvilhelstikkekjøpeenførjegharfunnetetordentlig stedåbo,»safruContini,sommåttegåmedoverkroppeni skjevvinkelforådannemotvekt.«Jegkanikkehaenbarnevognibilen.»
«Bilen?»
FruContinismilte.«Ja,dender,»sahunognikketbortmot enkremfargetbilsomstoparkertpådenandresidenavgaten.
«Minlille cinquecento.Deterikkeplasstilmerenndethøyst nødvendige.Detervanskelignokåfåbagasjenvårinniden.»
Connystanset.«Erden Deres ?DenhviteFiaten?»
«Ja.Denernestenny.»
«Tenkåhasinegenbil.»
VittoriaContinisåpåhenne.«HarDe…hvaheterdetpå dansk? Patentediguida… Kjøretillatelse?»
«Sertifikat?Nei,menjegkunnegodttenkemegåfådet.» Connygjengjeldteblikkethennes.«Skalvikjøreentur?»
«Nå?»
«Nårviharlevertskittentøyet.JegspandererlunsjiDyrehaven.Kunneikkedetværehyggelig?»
Det hadde faktiskværthyggelig,tenkteConnydahunvartilbakepårommetsittnoentimersenereforåfåsegenhardttiltrengtettermiddagslur.Detokvinnenehaddebyttetpååbære sivkurvenmensdegikkfraparkeringsplassenvedKlampenborgstasjon,ogetterpåhaddespistsmørbrødpåPeterLiep. VittoriaContinihaddegjennomførtheleturenidehøyhælte pumpsenesine.Connyfattetikkehvordanhunklartedet.Selv hatethundestiletthælenesomhørtemedtilnattklubbensservitriseuniform,ogkunneikketenkesegågåmednoeslikttil daglig.
Deterfremdelesikkemyejegvetomdennyenaboenmin, tenkteConnyogstiltevekkerklokkenpåsyv.FruContinifortalteingentingavsegselv,ogConnyhaddeforsøktåbeherske nysgjerrighetensin.Deterjoikkealltidmanharlysttilå vrengesjelensinogfortidensin,tenktehunogstumpetsigarettenidetoverfylteaskebegeretpånattbordet.
NesteformiddaglotVittoriavindueneståpåvidtgapmens hunryddet.Dethaddehjulpetmyepådengenerelletilstandenirommetathaugenmedskittentøyforsvant,mendetvar stadigengoddelåholdestyrpå,ogdenmedfødteordenssansenhennesledunderdetkaosethunvarnødttilåleve i.Pådenandresidenvardetførstegangilivetathunselv haddekontrollen.Dafikkhuntåledeulempenesomfulgte med.Vittoriavaroptimistisknoktilåtroatoppholdetpå HotelEpsilonvilleblikortvarig.Hunhaddeikkeangretpådet hunhaddegjort.Ihvertfallikkesidendetlilleanfalletdagen før.
Hunhentetvannpåfellesbadet,tokmelkeflaskeninnfra gesimsenutenforvinduetogbegynteåmåleopp.Todeler melk,éndelvannogenskjesukker,slikhunhaddelærtdet avsøsterGiovanna.Hunrørteåndsfraværendeikjelentilvæskennærmetsegkokepunktet,ogsåheltehunmelkeblandingen overpåentermos.
Massimolåisivkurvenpåsengenogkikketopppådet mønstretetapetet.Avogtilsparkethanmedbenaunderdet hekledeteppet,ellerhansloutmedenlitenknyttneve.Ellers slappethanbareavmedmagenfullavmorgenmelk.Vittoria stoenstundogsåpåham.Hunelsketham,selvfølgeliggjorde hundet,menavogtilføltesdetuoverkommeligåhaansvaretforetlitebarn.Særligunderslikeomstendigheter.Conny Mortensenhaddeheltrettnårhunsaatdetvillehaværtgodt medetkjøkken,egettoalett,littmerplass.Vittoriahaddesatsetpååfinneenlitenleilighet,mendethaddevistsegåvære envanskeligoppgave.BolignødeniKøbenhavnvarendastørre enniRoma,ogforenensligmorvardetnestenumuligåsmyge
seggjennomnåløyet.Mendetkommernok,tenkteVittoriaog strøkguttenoverkinnet.
TankenpååflyttefraRomahaddevokstfremitaktmed erkjennelsenavatVittoriasmorvardøende,menførstetter Massimosankomsthaddedetblittklartatenflyttingvar uunngåelig.Vittoriavaroverbevistomathunmedtidenville kommetilåføleseghjemmeimorensfedreland.Ganskevisst haddehunbareværtheretpargangeriløpetavbarndommen,menhaddeikkeforeldrenealltidunderstreketathunvar halvtdansk,kanskje?InntilankomstennylighaddeVittoria faktisktroddathunsnakketflytendedansk,menutenmoren somstøttespillervarhunoverraskendeusikkerpådetunderligespråket.Fleregangerhaddehunværtnødttilåbefolkom ågjentaensetning,ogdethendteofteathunmangletenglose ellermisforstoetuttrykk.Dehaltendespråkkunnskapenefikk hennetilåfølesegdumogisolert.
PlutseligkomVittoriatilåtenkepådengangenhunhadde opplevdfarensinisammesituasjon.Denbredskuldrede restauranteierenkomfraenmektigfamilieogvaretavdemest selvsikremenneskeneVittorianoenganghaddetruffet.MassimoContinihadderagetoppoveralle,bådefysiskogmentalt,ingentingkunnetamotetfraham.Ihvertfallikkefør denferienlikeetterkrigendahanmedkoneogdatterhadde besøktsvigerforeldrenesineiStoreMagleby.Herhaddeden stoltemannenkonstantføltsegutenfor.Ingenforstohvahan sa,ingensnakkettilham.«Dicosaparlate? »spurtehanhele tiden.«Hvasnakkerdereom?»Omogomigjen.HerrContinihaddeikkebareopplevdethardtslagmotsinvelutviklede æresfølelse–hankjedetsegrettogslett.Helesittlivhadde MassimoContiniværtetsosialtvesen,ogheriDanmarkvar hanblittvingestekket.Barenårhanvaralenemedsinkone ogVittoriablomstrethanoppoglignetsittvanlige,selvsikre jeg,mendetvartealltidbareenkortstund.Såkommormorenellerennabokoneoginnledetensamtalepådansk,ogdermedblefarennokengangtausogirritabel.Densommeren haddeVittoriaforførstegangopplevdåhanoesomminnet ommedfølelsemedsinfar,menempatienvarispeddetsnev avforakt.Ubevisstvarhunblittsmittetavomgivelseneshode-
rystendeundring:Hvorforkunneikkemannenbarelæresegå beherskedansk,detenklestespråketiverden?Førstnå,mange årsenere,forstohunhvorensomhanmåttehaføltseg.
Vittorialasegpåknevedsidenavsengenogstakkhåndeninnundermadrassen.Dafingrenehennesstøttebortiden tykkepakken,tokhuntakidenogtrakkdenfrem.Hunble sittendepågulvetmenshunåpnetdenogbetraktetbunkene medliresedler.Detvarhelekapitalenhennes.Hveravtusenliresedlenevarverdtellevedanskekroner,detvisstehun.Hun telteenavbunkeneigjen,regnetombeløpetihodetoggrubletnokengangoverhvorlengehunkunneklaresegfordisse pengene.Flereår,faktisk.Hunkunnetilogmedkjøpeseget litehusmedengang,omdetskullevære.Menhvaskullehun leveavetterpå?OghvilkenfremtidvilledetgihenneogMassimohvishunbaresviddeavpengeneheltfrastarten?Nei,hun måtteværefornuftig,ogholdepåmidlenesinesålengesom mulig.Manvisstealdrihvasomkunneskje.Vittoriamåtte snartigangmedåleteetternoeågjøre.Problemetvarbareat detmåtteværenoederhunkunnehamedseggutten,ogdermedvardetutelukketåståienbutikkellervedetsamlebånd. Ikkekunnehunarbeidepådennattklubbenderdetnye bekjentskapethennesserverteheller,selvomfrøkenMortensenhaddefortaltatdetvarenledigstillingder,ogatMassimosikkertkunneliggepåpersonalrommetmensmorenhans arbeidet.Vittoriaristetpåhodetmedetskjevtsmil.Troom frøkenMortensentroddeatdenlilleguttenvillefortsettemed åliggestilleikurvensinogstuderetapetmønstrerestenav livet?VittoriavissteatdetbarevarnoenukerigjenførMassimolærteåsnusegrundt.Snartvillehansitte,krabbe,ogderetterreisesegoppoggå.Altsammenitaktmedatsøvnbehovet hansavtokognysgjerrighetenvokste.Tankenpåenaktivsmårollingibakrommetpåenstøyendenattklubbfullavberusede menneskervarheltumulig.
Vittoriatoktredvetusenlireutavbunkenogstappetpakken innundermadrassenigjen.Hunreistesegogbørstetstøvetav kjolen.Hunmåttegåibankenogvekslepengenelittsenere,så hunkunnebetalenesteukesleieforrommet,oghanoktilmat isammeperiode.
Denhelligejomfrusåkjærligpåhennefravinduskarmen, ogVittoriagjordeuvilkårligenraskbevegelseforanbrystet,en svakgjenklangavkorsetstegn.Hunansåsegikkeforåvære særligreligiøs,menmadonnastatuettenhaddeenheltspesiell betydningilivethennes.Farmoren,somvarfraUmbria,hadde gittdentilVittoriadahunbledøpt,ogheltsidendahadde denståttpåenkommodeihjemmetogpassetpåfamilien. Denvaretmegetfinteksemplar,femogtredvecentimeterhøy, utskåretienhardtresortogomhyggeligmaltiklarefarger. Detforglemmegeiblåhodetørkleethaddevakregullmønstre, kjortelenvardyprød,ogansiktstrekkenevarmaltmedden finestepensel–rosakinn,rødmunnogsvartestrekeroverde alvorligeøynene.DetlilleJesusbarnetiMadonnasarmervar enlivskraftig,rundkinnetguttsomvinketmedenliten,minutiøstutskårethånd,somengangienfjernfortidhaddevært brukketavfordiVittoriahaddeskjøvetstatuettennedpågulvetunderetraserianfalldahunvarsyvår.Hunhaddeinnkassertenrealomgangrispårumpasomstraffforsinhissighet, ogdethaddegjortvondtifleredageretterpå.MankunnestadigselimingensomethårfintarmbåndrundtFrelserenslubne håndledd,menpåavstandsåfigurenheltintaktut.
Vittoriafantfremmetallskrinetmedmatvarer,smurtesegen tykkskivefranskbrødmedspekepølse,ogtoketglassvannfra kannen.Somhunsavnetetskikkeligmåltidmat. Varm mat, selvfølgelig.Lunsjenigårhaddeværtenskuffelse.Vittoria haddegledetsegtiletstykkegodtkjøtt,dampedegrønnsaker ogmassevisavdenfete,brunesausenhunhusketframormorensmiddagsbord.IstedethaddeConnyMortensenbestilt smørbrød.Detvarektedansk,sahun.Kalde,tungeskiverav mørktbrødmedettyktlagmargarinogaltformangeforskjelligetingstabletoppåhverandre.Atmankunnekalledetlunsj, gikkoverVittoriasforstand.
Massimohaddesovnet.Vittoriaflyttetsivkurvennedpågulvetogsattesegpåsengenmedskrivemappensin.Hunskrudde hettenavfyllepennenogskrev:
KjærestesøsterGiovanna
DettebareforiallhastålaDemfåviteatviankomKøbenhavnfornoendagersiden.Turenvaranstrengendeogtoklitt lengretidennjeghadderegnetmed,menvikomfremigod behold,ogaltervel.
Viborpåethotellmidtibyen.Deterbilligogrent,men klientelleterkanskjeikkedetbeste.Jeghåpersnartåfinneet bedrestedåbo,ogskrivertilDemsåsnartjegharenvarig adresse.InntildakanDenåmegher:HotelEpsilon,Colbjørnsensgade,København.
Endaengangtusen,tusentakk!JegvetatDeløpenstor risikovedåhjelpemeg,ogdetgjørikketakknemlighetenmin mindre.GudværemedDem.
Dekjærligstehilsenerfra Vittoria
Detvarikkebarenoehunskrevforåglededengamlenonnen.
Hun var virkeligdypttakknemligforsøsterGiovannashjelp. Utenhennevillehunaldrihaklartådekkesporenesineså effektivt.Ingentingtydetpåatnoenvaretterhenne,ogselvom angstenstadigdukketoppmedjevnemellomrom,vissteVittoriaatfarenblemindreforhverdagsomgikk.Hunlesteigjennombrevetengangtil.BurdehunhanevntfrøkenMortensen?
DetvillegledesøsterGiovannaatVittoriaalleredehaddefunnetensomvillevisehenneogguttenvennlighet.Pådenandre siden…ConnyMortensenvarikkedetdengamlenonnenville kallegodtselskap.Hunvaraltforutfordrendekleddtildet –baredetmedbuksene!–ogarbeidetpånattklubbenlødhellerikkesomnoeenpenpikevillepåtaseg.Dessutendrakkog røktedendanskekvinnenlittvelmye.Detvilleblivanskeligå skrivesærligmyeomhenneutenågjøresøsterGiovannaurolig.ConnyMortensenhørtevissttildeemneneVittoriaikke trengteåorienteresingamlementorom.
Radioenstopåinnepårommetvedsidenav.Såvarhunaltså våkenderinne.Vittoriaforestilteseghvordandenrødhårede naboenhennesgikkrundtogryddet.Kanskjeforsøktehunå
reparereethullienstrømpe,medsigarettendinglendefraden enemunnvikenogøyneneknepetsammenmotrøyken.Vittoriasmilteforsegselv.Hunvaruansettgladfordetnyebekjentskapetsitt.FrøkenMortensenvarhjelpsom,hunvarmorsom åværesammenmed,ogsåvarhunåpenbartbegeistretforden lille.VittorialakonvoluttenbortpåservantenogtakketDen helligejomfruforathunhaddetruffethenne.
13.mars1958
«HvilkentypeannonsererDeinteresserti,frue?Stillingsannonser?Leiligheter?»
«Beggedeler.»
«DeterflestiBerlingskeTidende,menhvisjegvarDem, villejegtamedPolitiken.Dererdetogsåendelrubrikkannonser.»Kioskmannenfantfrembeggeavisene.«Førtiøreper stykk,takk.»
Vittoriavissteikkehvarubrikkannonservar,menlotdet ligge.Huntelteoppmynteneograktedemoverdisken.«Vær sågod.»
Kioskmannenssmilavdekketenmanglendetanniundermunnen.
Vittoriastakkavisenenedihandlenettettilmelkeflasken, ostenogbrødetframelkebutikken.HungikklittlengerbortoverIstedgade.Påvaskerietfikkhunutlevertvadsekken,som varfullavrene,tørreogpentsammenbrettedeklær.Frøken
Mortensenharrett,tenkteVittoriadahunslengtedentunge vadsekkenoverskulderenogløftetopphandlenettetogsivkurvenmedMassimo.Hunmåttefåtakienbarnevognså snartsommulig.Guttenblejoikkeakkuratletteremedtiden. Damenpåvaskerietåpnetenlemidiskenogkomutforå holdedørenåpenforhenne.
DetfinnesaltsåvennligemenneskeriDanmark,tenkteVittoriaogvandretmeddentungelastensingjennomsnøslapset tilbaketilhotelletiColbjørnsensgade.Morenhenneshadde alltidpåståttatalledanskervarsurefordiværetvarsåtristher oppe,ogdetvarfaktisknoeidet.Sjeldenhaddehunopplevd såmangebortvendteblikk,såmangemenneskersomholdt blikketmerrettetmotsnøslapsetpåfortauetennmotdemen-
neskenedepasserte.Destomeroppmuntrendevardetnårman møtteeninnfødtsomikkelotsegmerkemeddengråhvitehinnensomlåsometlokkoverbyen.
DaVittoriavarkommettilbaketilrommet,tokhunluen avMassimoogtrakkdynenlittned,såhanikkeskullekoke over.Hansovsåtungtathanoverhodetikkereagerte.Akkuratdahunrettetsegoppigjen,banketdetpådøren.Utenfor stoConnyMortensenmedenflaskeogtoglass.«Forstyrrer jeg?»Hunhaddeethåndklerundtskuldrene,oghåretvarfuktig,somomhunkomrettfradusjen.
«Overhodetikke.»Vittoriaholdtdørenåpen.
«Jeglurtepåomviskulledrikkedus?»FrøkenMortensen holdtfremflasken.«DeterDubonnet.Jegfårdenrimelignede iklubben.»
«Drikkedus?»
«Ja,hvisviskalværenaboer,måvivelværedus,ikkesant?»
Vittoriasåantakeligfremdelesnoksåforvirretut,forfrøken Mortensenfortsatte:«JegskalviseDemhvordanmangjør det.»
VittoriaflyttetkurvenmedMassimonedpågulvet,ogdeto kvinnenesattesegpåsengekanten.
«Senåher,»safrøkenMortensenogskjenketenrundhåndetskvetthetvintilhveravdem.«Holdglassetslik,»sahun ogdemonstrertehvordanmanløftethøyrearmoghektetden innimotpartens.«Ogsådrikkervi.»
Vittoriagjordesomhunfikkbeskjedom.
«Så,»safrøkenMortensenogvikletarmensinutigjen.«Nå ervidus.»
«Dus?»
«Kjennerduikkedetuttrykket?Detbetyrbareatfranåav siervidutilhverandre.Ogbrukerfornavn.»
«Aha.»Vittorialo.«Daforstårjeg.»Hundrakkigjen.«Det smakerdeilig–du,Conny.»
Connysmilte.«Nemlig–du,Vittoria.Viskullehattlittis oppi,mendetfårværetilenannengang.»Hunhaddemaltleppeneienvalmuerødnyansesomfremhevetdenlyse,fregnete huden.«Hvorgammelerduegentlig?»spurtehun.«Hvisjeg fårlovtilåspørre.»
«Fireogtyve.Ogdu?»
«Enogtyve.»Connyholdtfremflaskenigjen.«Entil?»
«Neitakk.Jegblirbaresåsøvnig.Hardulystpåetstykke nougat?Deterfortsattetparbiterigjeniesken.»
«Neitakk,»saConny.
HunsåpåVittoriaoverkantenpåglasset.Detvarsomom hunvarpånippettilåsinoe,menholdtdettilbake.
«Hva?»saVittoria.
«Hvahva?»
«Duharlysttilåstillemegetspørsmål.»
«Hvordankanduvitedet?»
«Dumåbarespørre.»
Connysatteglassetfrasegpågulvetogstakkensigarettinn mellomdemalteleppene.Huntokseggodtidmedåtenne den.Førstdahunhaddeblåstutdenførsterøykskyen,såhun påVittoriaigjen.«Øynenedine,»sahunså.«Jegharaldrisett noenmedforskjelligfargepåøynenefør.»
Vittoriasmilte.«Jegerfødtsånn,»sahun.«Detbrune,»hun pektepåhøyreøye,«harjegfrafarenmin,ogdetblå,»hun flyttetfingeren,«framorenmin.»
«Detersvært…spesielt.»
«Jegharlærtmegålevemeddet,mendajegvarliten,hatet jegøynenemine,»saVittoria.«Deandrebarnaigatenertet meg;desaatjegvardjevelensyngel,atjegvarvanskapt.Jeg gråtomkveldennårjeghaddelagtmeg,ogbaGudomågi megtolikeøynesomalleandre.Jegføltemegsåstygg,så stygg.»
«Dueravgjortikkestygg.»
«Takk.»
«Serdulikegodtmedbegge?»
«Jada.»Vittorialo.HunmerketgodtDubonneten.«Deter faktiskpussigatdunevnerdet.Farsaatøyneneminevaren heltspesiellgavesomgaheltspesiellekrefter.Hanpåstoatjeg kunneseverdensomendanskenårjeghaddebehovfordet, ogsomenitalienernårdetvardetjegville.»
«Kandudet,da?»
«Jegservisstenblandingheletiden.Mendajegvaryngre, tokjegdetheltbokstavelig.Jegtroddeathvisjegbaresåmed
venstreøye,varjegdansk–ogomvendt.Jegkunnetilogmed finnepååbrukeetskjerfsomenlappforøyet,somen… pirata.Hvaheterdet?Pirat?»
«Sjørøver.»
Vittorialo.«Deandrejentenetroddejegvarsprø.»
«Dethøresutsomduhaddeengodfar.»
«Dethaddejeg.Hanvarheltenestående.»Vittoriable alvorlig.«Hanfaltommedenblodproppihjertetfornoenår siden.Bang!Sålåhander,midtikjøkkenetsitt.Dødsomen sild.Fireogsekstiårgammel.»
«Fryktelig.»Connyrynketbrynene.«Kjøkkenetsitt,sierdu. Vardethansomlagetmathjemmehosdere?»
«Farenminhaddeenrestaurant.Hanarvetdenetterfaren sin.»
«Hvemeierdennå,da?Brorendin?»
Vittoriamerketselvatansiktethenneslukketseg.«Etannet familiemedlem.»
DetvirketikkesomConnymerketstemningsskiftet.«Ognå ermorendinogsådød…Hvadødehunav,da?»
«Kreft.Tykktarmskreft.»
«Såduerheltaleneiverden?Hvamedrestenavfamilien?»
Vittoriatrakkpåskuldrene.«JegharjoMassimo.»
«Såduharingensøsken?»
Nyttskuldertrekk.Hvordetaljertmåjegsvare?tenkteVittoria.Hunvissteatdetvarrisikabeltååpnesegforandre,selv omdetkanskjevardethunhaddeallermestlysttil.Hunhadde lovetsøsterGiovannaåværeforsiktig.Menkunnemanbevare etvennskaphvismanlukketsegheltinne?Detvarenvanskelig balansegang.Idetsammehørtedeklynkingfrasivkurven.Vittoriareisteseg,lettetoveravbrytelsen,oggaMassimosmokken.Guttensukkettilfredsogsovvidere.
Connysloavaskenidetoppskrapteblikkaskebegeretpå nattbordet,ogfikkøyepåavisenemeddetsamme.
«Nei,se!»HunbrettetutPolitiken.«Såsøtedeer!»Hun pektepådetstoreforsidebildetavnoensirkuselefantersom haddefriminuttuteisnøen.«DeerfraBenneweis.»
«Jegtroddeikkeelefanterliktesnø,»saVittoriaoggrøsset
littvedtankenpåetfrivilligoppholdidetiskaldepulveret. «DekommerjofraAfrika.»
«India,trorjeg.Ogdetserdautsomdehardetmorsomt.» Connykikketpådatolinjen.«Erdenfraidag?» «Ja.»
«Typisk,»saConnyogbladde.«IkkeetordomMelodi GrandPrix.Vihaddefjernsynetpåhelekveldenigår.»
«Hardere fjernsyn påarbeidsplassendin?»
«Detståretinnepåsjefenskontor,ogigårflyttethandet inniklubben,såbådevioggjestenekunnefølgemed.Detvar bare så spennende,selvomDanmarkikkevant.»
«Deterkanskjederfordeikkeharskrevetomdet.»
«Jo,her,»saConny.«Påsideti.»Hunlestedenkorte, hånligetekstenmedordsom«sirupssøtmusikk»og«syltetøykrukke»høytforVittoria.«Desieratvinnerenvar‘enlettfatteligslageravdentypensomdetgårtrettenavpådusinet’.» «Hvemvant?»
«Frankrike.Menhørher:‘BareBurkhardssveitsiskeinnslagogtildelsdetitalienskeinnslagetvarbesjeletavnoesom kunneminneomoriginalitet.»Connysåpåhenne.«Nåbledu velglad.»
Vittoriasmilteskjevt.«Javisst.»
«Denvarfaktiskvirkeliggod,denitalienske,»saConny. «Dengårrettiøretpådeg.»Hunbegynteåsynge:
«Volaaaaare,åh-åh,cantaaaare,åh-åh-åh-åh. »
«Detbetyr‘Jegflyr,jegsynger’,»opplysteVittoriaogkastetetblikkmotsivkurven.HeldigvishaddeMassimosovetseg gjennomConnyssang.
«Gjørdet?Denvarveldiggod,mendenblebarenummer tre.Detfatterjegikke.»
Vittoriaraktehåndenutetteravisen.«Kanjegfåsepåstillingsannonsene?»
«Ja,selvfølgelig.»
«Jegernødttilåfinnemegenjobb.»
«Viharaltsåfortsattikkeansattnoenigarderoben.»
«Detgårikke…du,Conny.»
«Hvaharduitankene,da?»
«Jegervilligtilåarbeidesomhvasomhelst.»Vittoriatrakk
påskuldrene.«BarejegkanhaMassimohosmegheletiden, erjegmerellermindrelikeglad.»
«Hvisdufantenstillingmedengodlønn,kunneduplassere guttenienbarnehage.»
«Barnehage?»
«Enslags…»Connyletteetterenpassendeforklaring.«Et steddernoenbarnepleierskertarsegavbarnamensmanselv erpåjobben.»
«Laandrepasseham?Aldri.»
«Villedetværesåille?»
«Jeghararbeidetpåetspedbarnshjem.Jegvethvajegsnakkerom.»Vittoriasattlittogbetsegileppen.«Aldri,»gjentok hun.
Connysåpåhenne,menfikkikkedenutdypningenhun åpenbartventetpå.«Neivel.Menlaosssehvavifinnerher, da.»Hunbladdesegfremtilrubrikkannonsene.
Desattsideomsideogsåigjennomannonsenesammen. GjennomdenskarperøykluktenkjenteVittoriaduftenav Connyssjampo.
«Hererdetensomsøkerdamertilsyarbeidihjemmene. Kandusy?»
«Ja,»saVittoriaogbøydeseginnoveravisenforåleseden lilleannonsenmeddesmåbokstavene.«Menseher–deskriveratmanselvmåholdesymaskin.Ogselvomjeghaddehatt enslik,harjegjoikkeplasstildet.»
«Nei,detersant.»Connylotfingerenglividerenedover spaltene.«Hvameddenne,da?DaellsVarehussøkerfotomodeller.Detersikkertbarenoenfåtimeromgangen.Jegkunne passeguttenimens.»
«Fotomodell?Nei,nåmådugideg.»
«Duhardaengodfigur.»
«Skullejeglamegfotografereiundertøy,da?»loVittoria.
«Såvidtjeghusker,blirundertøyetvistpåtegningerikatalogen.Mendetermangeandretyperklærsomskalfotograferes.Kåperogkjoler.»
«Jegvetikke…»VittoriasåpåConny.«Erikkedetheller noefordeg–meddeflottebenaduhar?»
«Takk!»Connylo.«Mensidendusierdet.»Huntegnet enringrundtannonsen.«Mankanvelalltidshabrukfor noenekstrapenger.Ogdetmådaværefestligåværemannekeng.»Hunbøydesegoveravisenigjen.«Herharduen,»sa hun.
«Damertilrenskrivningihjemmene.Skrivemaskinutlånes utenvederlag,»Vittoriarettetsegopp.«Detgår ihvertfall ikke.»
«Hvorforikke?Enskrivemaskinhardudaplasstil.»
«Ja,menjegkanikkeskrivedansk.»
«Danskendinerdafremragende.»
«Åsnakkeerikkedetsammesomåskrive.Jegkan lese dansk,menjegharaldri skrevet noe,»saVittoria.Idetsamme slodethenneatdetikkevarheltsant.Hunhaddedaskrevetjulekorttilmormorensin,mendemhaddemorenhjulpethennemed.Ietglimthuskethunfølelsenavdenaltfor tykkefyllepennenidensvettehånden,tungespissenimunnvikenogmorensstemme,somtålmodigstavetalledevanskelige ordene.Detvarsomomdetdanskespråketbleskrevetpåen heltannenmåteenndetbleuttalt,ogVittoriahaddeennåikke klartåfinneutomdetvaretslagssystem.
«Deterselvfølgeligikkesåbra.»Connytenteennysigarett oglasegbakovermednakkenstøttetmotveggen.«Hva kan duegentlig?»spurtehunogpustetutenblårøyksky.«Hvaer dugodtil?»
«Å,»saVittoria.«Jegerjooppvokstienrestaurant,så… Jegerflinktilålagemat.»Hunteltepåfingrene.«Ogjegkan bake.Lage dolce …desserter.Servere.Gjørerent.Vaskeopp.» Hunsattenstundogsåutiluften.«Jegkanstrykeogsyog strikkeogså…ogpassebarn,selvfølgelig.»
Connylo.«Denperfektehusmoren.»
«Husmor?»
«Ja.»
«Detordetkjennerjegikke.»
«Enhusmorerengiftkvinnesomgårhjemmeogtarsegav husogbarnogaltdetder.»
«Ja,menjegerjoikkegift.»
Nyttlatterutbrudd.«Kanskjedetivirkeligheteneren mann
dubørleteetter.»ConnylentesegfremoverVittoriaogslo askenavsigarettenmedenlang,rødnegl.«Envaskeektesjeik medmassevisavpengerogetstorthus.»
«Jegskalikkegiftemeg…»saVittoriaoghusketåtilføye: «…igjen.»
«Varhanikkesnillmotdeg,farentilMassimo?»
«Hanerdød.»
«Å.Detvarleit.»
Vittoriabøydesegoveravisenigjen.«Hererdetensom søkerenhusholderske,»sahunså.«Hvaerdet?»
«Nestendetsammesomenhusmor–bareutenåværegift. Deterendamesompasserhusogbarnogmatlagingforrike fruersomikkegidderågjørejobbenselv.»
«Ah.En governante.»Vittoriapektepåannonsen.«’Barn ingenhindring’stårdet.OgdeheterMortensen.Akkuratsom du.Kanskjedeterfamilie?»
«DetertusenvisavmenneskersomheterMortensen,Vittoria.»
«Mensepåden,da.»VittoriaskjøvavisenborttilConny. «Denne?»Connylestehøyt:«Husbestyrerinnesøkestil mindrelandbrukvedTaastrup.Barningenhindring.Ogsået telefonnummer.»
«Taastruperikkesålangtborte,erdetvel?»
«Dettrorjegikke.»HunsåpåVittoria.«Mendeterhardt arbeidåværeansvarligforenhusholdningpålandet,»sahun. «Deterslaktingoghermetiseringogrugbrødbakingogstorvask.»
«Jegharaldriværtreddforåta…Hvaheterdet?Ta taket?»
Connysmilte.«Taiettak?»
«Nettopp,»saVittoria.«Mendeterenannenherogså… Der.»
Connybøydesegoveravisenigjen.«Husbestyrerinne/selskapsdamesøkesavenkefruepåGammelKongevej.Måvære dannetoghagodfysikk.Fribolig.ProfessorinneHelgasson.» Hunristetpåhodet.«Dervilledukommetilåkjededegihjel, Vittoria.Sperretinneienleilighetsammenmedengammel kråke…OghvamedMassimo?»
«Detkandaikkeskadeåsnakkemedhenne.Ogjeg vilspørreomdenandrestillingenogså,deniTaastrup.Vil dusittehosguttenetøyeblikkmensjegløpernedogringer?»