Re d. : Er ik Fos nes H a n sen
AMOR ROMA En lyrisk reisefører til Roma og Italia
© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-49064-5 1. utgave, 1. opplag 2015 Første gang utgitt av Den norske Bokklubben A/S 1989 Denne utgaven er forsynt med et nytt forord. Selv om alle anstrengelser har vært gjort for å spore opp de nåværende rettighetshaverne til diktene, er det dessverre enkelte redaksjonen ikke har greid å finne. Skulle noen se at de har rettigheter til et dikt, og ikke er blitt kontaktet av oss, ber vi om at de vennligst henvender seg til Cappelen Damm, 0055 Oslo, eller post@cappelendamm.no Omslag: Marius Renberg Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2015 Satt i 9,3/11,2 pkt. Baskerville MT og trykt på Munken Print Cream 100/1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Forord 2015
Jeg elsket denne byen fra første øyeblikk, eller iallfall fra det andre. Jeg var 21. Jeg lærte meg italiensk. Jeg kledte meg italiensk. Jeg laget italiensk mat. Jeg bannet på italiensk og forelsket meg på italiensk; jeg klipte meg på italiensk, jeg sang italienske sanger og lyttet til italienske hits; jeg så selvsagt masse italiensk film, jeg leste italiensk og romersk historie, gammel og ny, jeg leste italiensk litteratur; jeg gikk fra kirke til kirke og fra ruin til ruin. Innimellom spiste jeg vel en italiensk is, så bar det løs igjen. Jeg levde i fortiden, og den i meg. Jeg tyllet i meg uendelige mengder barokk via øynene, i tillegg til antikke søyler og renessansefasader. I skumringen, når lydene tok til å bli lange og lyset rart, hadde jeg sterke anfall av melankoli. Det var ikke hjemlengsel, men Roma selv. Å oppdage at andre hadde hatt tilsvarende opplevelser før meg, virket som en bekreftelse. Det Roma jeg kom til, for første gang i 1986, var ikke H.C. Andersens, Henrik Ibsens eller Bjørnstjerne Bjørnsons Roma, slett ikke. Det var en over-trafikkert og litt sliten, forvokst by. Det var heller ikke Olaf Bulls eller Jens Bjørneboes Roma. Allikevel var det jo Roma, og jeg syntes den var vakker og evig, og jeg kjente meg på mange vis igjen i det de tidligere dikterne hadde skrevet. Roma er, mildt sagt, en by med mye fortid, også en nordisk. Den nordiske fortiden i Roma er en betydelig del av vår kulturhistorie. Denne skandinaviske kontinuiteten lot det seg gjøre å oppleve nettopp gjennom tekstene til tidligere tiders besøkende diktere. Slik ble ideen til denne antologien født av seg selv. Nærmest som et kjærlighetsprosjekt, con amore. Amor Roma utkom for første gang i 1989, altså for 26 år siden, i De norske Bokklubbenes Lyrikkvenner, og reflekterte den unge 5
redaktørens stormende begeistring for Roma og Italia. Jeg kan huske at det som fremfor alt solgte inn prosjektet til redaksjonsrådet, var ideen om å organisere boken etter geografiske destinasjoner, altså som en reisehåndbok med kart, «en lyrisk reisefører». Roma og Italia har som nevnt gjort store og viktige nedslag i nordisk diktning og kunst. Det er vel knapt noe annet utland som har betydd mer. De forskjelligste diktere fra våre breddegrader har hentet dype inntrykk og inspirasjon fra opphold her. For enkelte ble det skjellsettende og forløsende for deres utvikling – det er nok å nevne Ibsen. De nordiske diktere og kunstnerne som reiste nedover på 1800-tallet var utpregede nordister, de hadde omfattende sosial omgang med hverandre og påvirket hverandre sterkt, og så vidt jeg vet er den eldste pan-skandinaviske forening i verden – mye eldre enn for eksempel Nordisk Råd – kunstnerforeningen Circolo Scandinavo i Roma, som fremdeles lever i beste velgående. Å organisere antologien etter geografiske prinsipper viste seg å være en fruktbar idé. Den gjorde det mulig å sammenstille de forskjelligste dikteres inntrykk av samme sted eller tema, i høyst ulike formspråk og skrevet i forskjellige epoker. Dette forsterket bare temaet, nemlig Roma som «Den evige stad», en by som – tross alle forandringer som tiden fører med seg – allikevel til alle tider har en relevans og en betydning i europeisk kultur, også i vår egen. Det gjorde det også mulig å ta med enkelte dikt som, selv om de ikke lenger kunne sies å være helt på høyden, rent litterært, allikevel var interessante og relevante som dokumentasjon av sin tid og tidens oppfatning av et tema eller et sted. I årene etter at Amor Roma første gang utkom, har jeg fått hyggelige henvendelser fra folk som har lurt på hvordan de kan få tak i den. Enkelte ville legge opp byvandringer etter boken, og det var jo smigrende, men jeg kunne dessverre ikke hjelpe. Bokklubbens Lyrikkvenner eksisterer ikke lenger, og endringer i opphavsretten vanskeliggjorde også en nyutgave. Derfor er jeg glad for at Cappelen Damm nå har tatt på seg å gjenutgi Amor Roma. Det er å håpe at boken vil fylle et behov blant de romareisende, enten de er kronikere eller nyankomne.
6
Antologien er stort sett den samme som i 1986. Det er ikke tatt inn nye dikt, men jeg har fjernet de korte introduksjonstekstene mine til de enkelte geografiske avdelingene. For de historiske opplevelsene og de urbane elementene i de enkelte områdene, er det nok bedre å slå opp i en god reisefører. I stedet har jeg nøyd meg med numeriske henvisninger til de kartene som finnes foran og bak i boken. Jeg har imidlertid ikke villet redigere redaktørens ungdommelige begeistring når det gjaldt selve utvalget. Det ville vært galt. Denne antologien forsøkte ikke da, og forsøker ikke nå, å være en fullstendig litteraturhistorisk sammenstilling av nordiske dikt fra Roma og Italia. Diktene ble valgt con amore, som sagt. Jeg brukte mye tid på å støve gjennom bibliotekhyllene for å finne frem til dikt av andre enn de «klassiske» Roma-dikterne, og som ville være mindre kjente for publikum. Av Jan Erik Vold og Håvard Rem fikk jeg god hjelp, og jeg vil gjerne rette en takk til dem. Når jeg kommer til Roma i dag, blir jeg fremdeles melankolsk i skumringsstunden. Den samme melankolien som før, skjønt kanskje enda sterkere. I en roman har jeg forsøkt å beskrive byen i kveldstimene. Jeg vet ikke om det er mulig. Roma er til alle klokkeslett en by det er vanskelig å begripe. Med sine lag på lag av historie, kunst, arkitektur og litteratur er Roma som et palimpsest: et gammelt, fragmentert manuskript der den nyeste teksten er skrevet oppå tidligere, utraderte tekster, og der tekstene synes samtidig bare ved gjennomlysning. Jeg tror i dag, som i 1989, at en slik gåtefull by bare kan begripes delvis og i gjennomlysende glimt, og de beste glimtene er det vel bare dikterne som kan skape. Redaktørens fremste takk går derfor til dem. Erik Fosnes Hansen
ILD Højders løvinderygge landskab gjort flydende af hede; blæselamper af vind fra ruden. Menneskene træder huller i sletten, de sorte bøfler klæber til træerne, støv er hveden og danser, rygende nymåner i bjergene – Italien gydes forbi fra åbnede porte af et afsinds himle, som lægger os Og suger os ind i et blåt Rom. Jørgen Sonne
DESTINASJONER
Cestius-pyramiden. Den ikke-katolske kirkegård . . . . . . . . .
13
Jens Bjørneboe • Nils Collett Vogt • Per Lange • André Bjerke • Hans Mølbjerg • John Paulsen
Capitol. Forum Romanum. Colosseum. Det historiske sentrum
21
Olaf Bull • Ernst Orvil • Jens Bjørneboe • Rolf Jacobsen • Erik Fosnes Hansen • Magli Elster • Bo Bergman • Geir Uthaug • Tone Ringen • Per Lange • Carl Snoilsky • Hans Mølbjerg • Ole Wivel • Hjalmar Gullberg
Romersk liv. Romersk lyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
47
Carl Snoilsky • Olaf Bull • H.C. Andersen • Jon Harald Rydne • Ernst Orvil • Bjørnstjerne Bjørnson • Emil Zilliacus • Thorkild Bjørnvig • Erik Bystad • Hans Mølbjerg • Peter R. Holm • Johannes Jørgensen • Hans Tyrrestrup • Rabbe Enckell • Sigurd Bodvar • Angelo Hjort • Bo Bergman • Arnold Eidslott • Rolf Jacobsen • Per Lange
Romas kirker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
79
Johannes Jørgensen • Jens Bjørneboe • Sigurd Bodvar • Tone Ringen • Arnold Eidslott • Jon H. Rydne • Harald Sverdrup • Ketil Gjessing • Hans Tyrrestrup • Hans Mølbjerg
Via Appia. Katakombene. Campagnaen. Romas omegn . . . .
91
Rolf Jacobsen • Jens Bjørneboe • Emil Zilliacus • Tone Ringen • Erik Fosnes Hansen • Jon Harald Rydne • Olaf Bull
Sydover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
103
Nils Collett Vogt • Paal Brekke • Sophus Claussen • Thøger Lar11
sen • Rolf Jacobsen • John Paulsen • Jens Bjørneboe • Jan Erik Rekdal • Sigurd Bodvar • Carl Snoilsky • Ernst Orvil • Peter R. Holm • Håvard Rem • Tore Ørjasæter • Vilhelm Krag • Henrik Ibsen • Otto Gelsted
Nordover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
129
Andreas Munch • Tarjei Vesaas • Sophus Claussen • Rolf Jacobsen • Rabbe Enckell • Jan Erik Rekdal • Hans Tyrrestrup • Stein Mehren • Arnold Eidslott • Helge Hagerup • Jens Bjørneboe • Paal Brekke • Olaf Bull • Marie Takvam • Karin Boye • Vilhelm Krag • Noel Cobb • Johannes Jørgensen • Hans E. Kinck • Tom Kristensen • Stein Mehren • Inger Hagerup • Holger Drachmann • Finn Strømsted • Peter R. Holm
Arrivederci! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
175
Henrik Ibsen • H.C. Andersen
Bibliografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
179
CESTIUS-PYRAMIDEN. DEN IKKE-KATOLSKE KIRKEGÅRD
Hvor er diktene fra? Se kartet foran i boken
Jens Bjørneboe (N) (1920–1976) DET ANDRE ROMA (Utlendingenes Rom, den protestantiske kirkegård ved bymuren) Her vokser der midt i den store by en våt og fuktig grønske opp av en jord så sterk og ny og gammel som gravstenens ønske om fred for de unge i dødens havn efter livet de hurtig vokste ifra, som avlagte sett av barnetøy og avlagte savn. Her senker en pinjeskog, mørk og høy, en ulmende, heftig, romersk vår over de ledige, blonde navn: lille Aurora af Abildgaard som la sin morgenrøde, sin tenksomme, tolvårige profil så nær de store døde! Pamela fra Hull, hvor en sørgepil luter sitt bleke og trette hår for Petermann Otto, født i Kiel, begge død i Roma da de var femten år.
15
Bak Cestius’ grå pyramide, med ansiktet fullt av nitten år, – næsten ved Shelley’s side – hviler efter så streng en vår, i marmorets hvite trøst, Christine fra Hamburg, trolovet med én som allerede den samme høst hugget de spirende trekk i sten. Under den hete, fruktbare jord sover det andre Rom; alle de fremmede folk fra nord, alle de fremmede folk som kom med blikk så lyst som en sommersky til Roma, de levendes by.
Nils Collett Vogt (N) (1864–1937) VED SHELLEYS GRAV I ROM Og jeg ser ham gaa og komme som en Aand iblandt de andre, kaste af sin Sjæl og atter fredløs, hjemløs, haabløs vandre. Haabløs, hjemløs, fredløs vandre ind i Nattens Stjerne-stille, – ak, det var for stort, det store, og det var for smaat, det lille! Hvad var Friheds stolte Attraa, naar til Jorden kvalfyldt bundet sine Vinger Sjælen løfted og mod Stjernehimlen stunded? 16
Ingen, ingen Steder hjemme! – Og jeg ser ham atter vandre høi og slank med bøiet Hoved som en Aand iblandt de andre.
Per Lange (DK) (1901–1991) KEATS’ DØDSMASKE Jeg ved en kvinde, der ofte kommer og dvæler længe, som for at se om hendes brusende unge sommer har mere magt end din vinters sne. Hvor nært de slumrer bag dødens dække, de ædle kræfter af blod og ånd, som hendes sværmende blik vil vække og atter give i livets hånd! Og stundom er det, som om der bæver en vårlig dis over maskens ler. Er stunden inde, da øjet hæver sit store, drømmende låg og ser? De drømmesyner, der overvintred bag purpursløret i sangens skød, skal de gå frem af hans blik, erindret, og bade verden i rosenglød? Men se, det sænkede øje ruger så bronzetungt over drømmens nat, og han er hvid som en hånd, der knuger i salig angst om en gylden skat. 17
Og munden smiler: åh, hvis I vidste! og panden spotter med stjernero, og intet tindrende blik kan vriste de tunge skatte af dødens klo. Men kvinden ynkes ved ham den svage mens hjertet nægter sit eget nag; hun kaster ødselt et smil tilbage og vandrer ud i den vante dag.
André Bjerke (N) (1918–1985) VED EN DIKTERGRAV «Here lies one whose name was writ in water» Keats’ gravskrift Det var en bakrus over all forstand i Rom … Vi satt bak Cestius-pyramiden ved Keats’ grav, du og bakrus-invaliden, din meget miserable ektemann. Jeg sa, bokstavlig talt ved gravens rand: «Min hustru, spa meg ned! Legg meg ved siden av Keats, og hugg i sten for eftertiden: ’Her ligger to hvis navn var skrift i vann.’» Du lo og sa: «Skal dere ligge lik i samme grav, blir inskripsjonen slik: ’Her ligger – og har ligget lenge – én hvis navn var skrift i vann.’ På samme sten blir tilføyd: ’samt et nylagt fyllesvin hvis navn var skrift i alt for meget vin.’» 18
Hans Mølbjerg (DK) (1915–2004) KEATS Here lies One Whose Name was writ in Water Vandet var glemsel altings undergang men først og sidst fraværelsen af form: urnens dvælende pastorale ville skylles bort Skønhed og Sandhed omklamrende hinanden til det sidste. Men vandet var sivet ind i din urne havde lagt et blidt skær over de marmor-adskilte lyste i din drømte Psyke flød som Hippokrene gennem nattergalens næb. Vandet har sit skjulte liv som glidende bevægelser i ord og mærkes indeni een selv som undergang – en død i nattergalens flod. Et vand var sænket ned i dine digte Der lever ordene skrevet
i vand.
19
John Paulsen (N) (1851–1924) DEN PROTESTANTISKE KIRKEGÅRD Ved pyramidens fod en blomsterjord, hvor mildt cypressen suser vemodsklagen … De store kunstnerhjerter ifra nord de lagdes alle her i sarkofagen. Her hviler Hauch, min skald fra barndomsdagen, Shelley, hvis harpe lød som ånders kor, og Keats med sine bitre afskedsord,* og her – hvi blir med ét jeg så betagen? Her hviler du, vort Norges sagasvane,** der med dit blod beskrev vor folkebane, og døde så – en værdig svanesang! Cypresser ømt sig mod din gravsten helde … Jeg vilde dog, du lå blandt Norges fjelde i granesus og på konvallers vang.
* «Mit
navn er skrevet på bølgen.»
** P.A.
Munch