Allemennesker erikkelikemyeverdt
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2023
ISBN978-82-02-77144-7
1.utgave,1.opplag2023
Allenavnpåpasientererendret.Inoenavhistorieneerogsåandrepersonlige oggeografiskedetaljerendret.AminaogSarahpås.75er,itilleggtilatde harfåttandrenavn,hellerikkeknyttettiletlandellersted.Historienedereser relevanteforallelandderkvinnerikkehartilgangpåtryggabort.
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Satti11,05/15,6pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
FORORD
Snøfokketslomotbilendervikjørtepådenbrede motorveiengjennomdetflatelandskapet.Åkrene vardelvisdekketavsnø.Nesteningenkjørtei sammeretningsomoss,menmotosskomflerebiler fullastetmedmenneskerogbagasje.Koffertervar stabletpåtaketogstappetinnderdetvarplassi baksetet.TeametvarpåveitilKharkivimidtenav mars2022.EnkrighaddebruttutiEuropa,ogen kriseviforeløpigikkesådimensjoneneav,utspilte segraskt.
Etteråhapassertfleremilitæresjekkpunkterpå veienkunneviendeligkjøreinniselvebyen.Ukrainas neststørsteby.Vihaddehørtatrundthalvparten avbefolkningenpå1,5millionerhaddeflyktet.Restenvarigjen,mengatenevarsååsitomme.Ingen butikkervaråpne,ingenmenneskerspaserterundt.
Noenfåbilerogambulanserkjørteforbi.Bygninger
varsønderskutte.Bortsettfrastadigulingfraflyalarmerogdrønnfraartilleriangrep,noenfjerne,andre sværtnære,varbyenlivløs.Frontlinjenvarikkelangt unna. Nokengangvarjegpåveiinnienkrigssone.Hva fikkmegtilåreisepåendaetnyttoppdragforLeger UtenGrenser?ÅretførhaddejegværtiborgerkrigsherjedeJemen.Engodvennogkollegaavmeghadde etteroppdragetiJemenspurtomjegikkesnartburde gimeg.Haddejegikkeholdtpålengenok?Jegvar tilbøyeligtilåværeenig.Menimøtemedpasientene iKharkivetpardagersenereskjøntejegnokengang hvorforjegfaktiskvarder.Jegforstohvorfornoen avossstadigreiserut,kryssergrenserforåværetil stede,direkteognærtsammenmedmenneskerutsatt forkriser,krigogkatastrofer.Spesieltdemedmenneskeneverdenharglemt.Avsammegrunnmåvi skrivedennepamfletten,foråsettesøkelyspånettoppdeglemtekriseneogmenneskenesomrammesav dem.
MenkrigeniUkrainarepresenterervelingenglemt krise?Vikanjofølgekonfliktenminuttforminutt, dagfordag.Journalisterrapportererliveogovergår hverandreidramatiskeberetninger.Detteerdessuten enkrigiEuropa,ikkelangtfraNorge.Krigensofreer hvite.Majoritetsnordmennidentifisererseglettmed
dem.Ogfryktenforatkrigenskalutviklesegtilå omfatteflereland,harskaptenurohosmange.Krigenfårogsåstoregeopolitiskekonsekvenser.Økonomienerammes,prisenestiger,matvareforsyningentil storebefolkningsgrupperertruet.Lokalsosialuroi mangelandkanoppstå.
Determangesomvilbidra.Norgeåpnergrensene fortusenvisavflyktningerfraUkraina.EUaktiverer enmekanismesombetydeligforenklerprosessenforå fåasyl.Samtidigdruknerandremenneskerpåflukti Middelhavet,ogmureneiFestningEuropaforsterkes. Desomflykterfrakrigersomerlengerunna,møter stengtedører.Dissemenneskeneer«deandre».De glemtekrisene.
VibesøkerfleresykehusiKharkivforåhøreomde harbehovforhjelp.Landetharetgodtutviklethelsevesen,ogbortsettfralitentilgangpåmedisinerog utstyrklarerdesegbra.Vitarkontaktmednettverk avfrivilligesomhjelperdenstoredelenavbefolkningensomharsøkttilfluktikjellereogundergrunnsstasjoner.Derfinnervibehovsomofteglemmes.Jeg besøktemangekjelleresomvaromgjorttiltilfluktsrom.Detvarmørkeromunderboligblokkene,uten vinduer,medstilleståendeluft.Tusenvishaddesøkt trygghetenpåT-banestasjonerlangtunderbakken.
Menneskerlåtettitettpåmadrasser,noeninnei
telt,noeninneiT-banevognene.Småsamfunnhadde dannetsegunderjorden.Samholdetvarsterkt,stemningenalvorlig.Hvahaddeskjeddmedlivetderes? Mangevartraumatiserte.Dehaddeopplevdathjemmenederesvarblittødelagt,noenhaddesettsinenærmesteblidrept,barnhaddemarerittogvarreddefor åsove.
IdeflestevæpnendekonflikterkonsentrererLeger UtenGrensersegomflyktningerogmenneskersom blirskadetikamphandlinger.Menitilleggerenstor gruppemenneskerekstrasårbare:menneskermedlite ressurser,eldre,funksjonshemmede,menneskermed kroniskesykdommerogmedpsykiskeproblemer. DettevarspesielttydeligiUkraina,iKharkivhvorjeg var.Mangeavdisseharikkemidlerellerinitiativtil åflykte,ogblirigjen.Defårikkefulgtoppsinemedisinskeproblemer,degåretterhverttomformedisiner, ogsykdommenekanutviklesegtilåblimerogmer alvorlige.Detteerenglemtkriseienavdemestkjente kriseneiverdenidag.
ILegerUtenGrenserserviatdetersværtnødvendigåretteoppmerksomhetenmotmenneskeskjebner somlettblirglemtogoversett,fordinårenkriseerute avfolksbevissthet,blirkonsekvenseneendastørre. IskyggenavkrigeniUkrainalidermillioneravmenneskeriandrekriserverdenharlukketøynenefor.
Hvorforklarerviikkeåholdehjertetogøyneneåpne forallesomlideriverden?
EnepisodeunderborgerkrigeniLibyai2011fikk megtilåreflektereovernettoppdet.Borgerkrigen raste,ogenkollegafraLegerUtenGrenserogjeg sattienfalleferdiglandroverpåenørkenvei.Regimet haddesålangtikkeønsketvårtilstedeværelse,ogvi tokossderforinnilandetulovlig.Bakrattetsattdet ensmugler;ingenandrehaddemotellerkunnskaptil åhjelpeossovergrensen.
Seneresmugletvikirurgisketeaminnilandetog hardtskaddepasienterut.JegbleiLibyatilsluttenav maidavibleevakuertpågrunnavflereangrepmot sykehusetderviarbeidet.
Åretetterdrojegtilbake.NATOhaddeintervenert, oberstGaddafivarstyrtet,landetvarsplittetoppi områderkontrollertavforskjelligestammerogmilitsgrupper.Jegmøtteigjenenavopprørsledernejeg haddetruffetforrigegang.Hanspurtehvorforjeg,en norsklege,haddearbeidetilandetunderkrigen.Var jegenpolitiskaktivistsomstøttetopprøretmotGaddafi?Tjentejegmassepengerpådettefarefulleoppdraget?Ellervarjegspionelleretterretningsagent?
Vihaddetattenpauseienslagskafépåreisen inntilbyenZintan,ogjegforklartehamkjerneni dethumanitærearbeidet.Følelsenavåmåttehandle, gjørenoe,nårduselvvariensværtprivilegertsitua-
sjon,menlikevelikkevillelukkeøyneneforandre menneskerslidelseselvomdevarlangtborte.Han forstodtankegangen,mensa,sommangeandrejeg harmøttiulikekriser,atforhamvarsikkerhetentil familien,ja,heleslektenhans,detviktigste.Hanfortalteogsåomstammenhanvarendelavogsomhan følteetansvarfor.Hansmålvaråkjempeforåskape trygghetogenbedrefremtidforbarnaogrestenav familien.
Jegforstodhamgodt.Nårvåreksistenstrues,betyr denærmestemest.Detliggerselvsagtdyptivårnatur åvillebeskytteegenfamilie.Vårempatierselektiv. Vigreierbareåforholdeosstiletbegrensetantall menneskersomkomplekseindivider.Kanskjebare omkring150–200personer.Blirdetflere,tyrvitilstereotyperogforenklinger.Vierogsåmertilbøyelige tilåhaempatimedmenneskersomlignerossselv ellerdelervåretniskeellernasjonalebakgrunn.Behovetforåtilhøreengruppeogbliakseptertiden stårsterkt.Detgirossidentitet.Vihavnerderforlett iensituasjonhvorviskillerklartmellom«oss»og «deandre».«Deandre»eroftelangtborte,dekanha enannenhudfarge,enannenreligion,enannenkultur.Vikanderforumiddelbartopplevedemsomsvært annerledes,ogdeterlettåtenkeatderesskjebneikke angåross.
Menidagtrengermanikkegeografisknærhetfor
åkommunisereogopplevemeningsfellesskap.Stammerkandannespåtversavlandegrenserviasosiale medier,limtsammenavfellesideologi,tro,konspirasjonsteorierellerfellesutenforskap.
Vimenneskerertilbøyeligetilåværemestoppmerksommepånegativinformasjon,ogviserat konflikter,truslerogfarerfårbetydeligmeroppmerksomhetinyhetsmedieneennnyhetermedpositive vinklinger.Pådennemåtenforsterkesletterefiendebilderogfordommer.Menneskersomsøkermakt, kanbevisstbyggeopptrusselbilderforåøkesininnflytelse.Sosialemediererspesieltgodtegnettilslik manipulasjonogpolarisering.
Etterminmeningleverviientidderideenomat mankunharansvarforsegogsine,stårsterktogså blantmangeledere.Detblåsernasjonalistiskevinder somseruttilårivemangemedseg.Avstandentil menneskerutenforfamilien,stammenellerdesomtilhørerandregrupper,seruttilåøke.Kjennermani tilleggenfølelseavutrygghetogfrykt,forsterkestendensen.
Nårvårtilbøyelighettilselektivempatiblirsatti systementennasjonaltellerinternasjonaltvedhjelp avrealpolitikk,offentligevedtakogmaktstrukturer,kandetføretilpolitiskeavgjørelsersomgårpå tversavinternasjonalekonvensjoner.Somvitnerom etempatiskhierarkihvorikkeallemenneskererlike
myeverdt.Sombekrefteratdetgodeikkealltidvinner. ForfatterenVigdisHjorthskriveriforordettilStéphaneHesselspamflett Blisint! atviinnerstinne skammerossoveråhadetsåbra.Viskammeross muligens,ubevisstellerbevisst,overånestenhvertår toppevelstandslistentilFNsamtidigsomvitålerså inderligveldenurettsomrammerdetjuenederstepå sammeliste.Ogskamerdenmestfortærendefølelsenvikanha.Derforholdervidetikkeut,ogviføder skammenstvilling:hovmodet.«Detteermitt,dette harjegfortjentogjegvilikkedele.»VigdisHjorths ordtreffermeg.
Menviharikkefortjentnoesomhelst,viharbare hattflakssomerfødtpådenriktigesidenavgrensen,herhvorhumlasuser,vannetrennerrentutav springenogfortaueneervarmetoppihandlegatene omvinteren.Mangehumanitærekriserogmenneskenesomleveridem,forblirglemtåretterår,fordivi velgerbortdetubehagelige.Deterforstrevsomt.Vi harnokmedvårt.Vitenkeratdettemånoenandre tasegav,forilengdenorkerviikkeåtainnoveross hvordypturettferdigdeter.Detholderatvihørerom detpånyheteneogvippser100kronertildenorganisasjonensomakkuratsendteenSMSmedbønn omstøtte.Deterdyptmenneskelig.Sentralafrikanere
somleverienavverdensmestglemtekriser,hadde gjortdetsammeomdehaddekunnet.
Mendetermuligforossmenneskeråoverstyrevår hangtilåføleossberettigettildegodenevihar,og helsthjelpedemsomerlikestossselv.Åjobbefor
LegerUtenGrensergirmengdetreningiakkuratdet. Derforerdethumanitærearbeidetsåviktigeåverne om,fordetrepresentererdengrunnleggendemedmenneskelighetviallefortjeneråblimøttmed–det atvialleerdelavenfelleshumanitethvorhvertmenneskeharsammeukrenkeligeverdi.
FørjegreisteinntilKharkivhaddejegværtnoen dageribyenVinnytsia,somliggerlangtfrafrontlinjen.Viønsketåkommeikontaktmedukrainske psykologerforåhjelpedeinterntfordrevnemenneskenesomvarinnombyenpåveitilsikkerhetiandre land,mangeavdemhaddetraumer.Detvardajeg møttepsykologenOlena.Øynenehennesvarblanke. HunhaddefamilieidenbeleiredebyenMariupolog vissteliteomhvordandetstodtilmeddem.Olena fortalteathunikkehaddeoverskuddtilåarbeidenå.
Førkrigenhaddehunjobbetsomkliniskpsykologog behandletklientermedpersonligeproblemer.«Pasientenekommerikkelenger»,fortaltehun.Problemenedehaddeførkrigen,fortonersegnåsåsmå.Hun
fortsatte:«Detergodtåmøtedere.Dereersårolige, dereharikkedetstressetogdebekymringenevilever under.Detatdereerher,virkerberoligendepåoss.»
Idetmedisinskehumanitærearbeidetdreierdetseg ikkebareomdenkonkretehjelpensomgisiformav medisinerogbehandling,menatmenneskerfraandre landfaktiskertilstedesammenmeddemsomoppleverkrisen.Detkangihåp,roogenfølelseavtrygghet. Deteretkonkretmenneskeliguttrykkforatvibryr oss.Vierdersommedmennesker,direkteognært. Viharikkeglemtdem.Dekanlikevelværeglemtav andre,kanskjedeflesteandre.Derforerdetsåviktig forossåfortelleomdetviser,ogomnødvendigskrike detut.
Deteridirektemøtemedenkeltmenneskernårjeg erutepåoppdragatjeginnserdereskompleksitet, deresglederogsorger,tankerogoppfatninger,og deresambivalensogdrømmer.JegmøterenhøygravidkvinnesomtrengerkeisersnittiKongo.Jegmøter etsultendebarniSør-Sudan,ellerenungmannsom harfåttenskuddskadeibrystetiSyria.Jegmøteren kvinnemedetkomplisertbeinbruddetterjordskjelvet iHaiti.EllereneldremannmedennummenhetsfølelseihelekroppensomenpsykiskreaksjonettertsunamieniIndonesia.Jegserenungkvinnesomskjelver avredselpåenundergrunnsstasjoniKharkiv.
Menneskemøterbryternedstereotypiskeforestillingerogfordommer.Ansikttilansiktervialleendel avetnaturligfellesskap,denstørstestammenavalle: menneskeheten.Mendetkreveratviervilligetilåvirkelig se:seossselvidenandre.
Uansetthvoriverdenjeger,erenkeltmøtetmellomenhelsearbeiderogenpasientuniktogbygger pådesammeprinsippene,nemligtrygghetogtillit. Dethandleromåhelbredeoglindreuansettreligiøs ellerpolitisktilknytning.Uansettkjønnoghudfarge ogsosialposisjon.Uansettomdestøtterdeneneeller andrepartenienpågåendekonflikt.Detteerkjernen ihumanitærmedisin.
Nårjegoppleverdissemøtene,stillerjegikkelengerspørsmålomhvorforjegnokengangerder jeger.
Menhvordanskalviformidlevårtbudskap?Hvordanskalvinåfram?LindisHurum,mangeårigfeltarbeiderognågeneralsekretæriLegerUtenGrenser, harmerennmangeandreopplevdalleavskygningeravmenneskershandlinger,frakjærligomtankeog omsorgtilgrusomatferd.Hunharsettbetydningen detharformenneskeråføleverdighetogblimøtt medrespekt.Hunharogsåetstørreperspektiv.Hvem ermakthaverne?Hvemeransvarlig?Hvakan vi som enkeltmenneskergjøreienverdensomersåurettfer-
digogbrutalforsåmange?Hvorliggerhåpet?Og, noejegselvharreflektertmyeover,erdetmuligfor personersomLindisogmegselvsomharsettrealiteteneogmøttvåremedmenneskerunderumenneskeligeforhold,åfortsetteålevevårtlividetsamfunnet somopprinneligfostretoss?Allesomvelgeråreiseut medLegerUtenGrenser,gjøretlivsforandrendevalg, fordiingenerheltdensammenårdekommertilbake tilNorge.Vårtperspektivgjøratviogsåstårifarefor åmistemotetogblidystopiske.
Jegharsterktropåatvimåværevilligetilåhøreom kriserogkonflikterforikkeåglemmevåremedmenneskersomleveridem.Vimåreagere,vimåsifra,vi måutfordremakthavere,blisinte,stillespørsmålog aldrigiopp.
Dennelillebokaeretforsøkpååståimotmørket ogavmaktensomboriossalle,ogetkampskriftfor menneskeverd.SamletoghverforsegforsøkerLindis Hurumogflereavvårefeltarbeideresomskriverfra sineoppdrag,åsinoeomglemtepasienter,omlikegyldighet,empatiskhierarkiogkampenmellomgodt ogondt.Hvavivelgerågjøreimøtemedandremenneskerslidelse,eravgjørendeforhvemviønskerå være.
Jeghåperdissesidenevilberøre–ogderforopprøre degtiltydeligogaktivtengasjement.
MortenRostrup,lege,feltarbeiderogstifteravLeger UtenGrenseriNorgei1996.