Aksel Fugelli Tøffe tider for gentlemen

ofte hva jeg heter, men det ordner seg vel, du vet, når englene er svarte og djevlene hvite, og du løper og løper, men aldri er sikker på hvilket bein som kommer først i mål, men … bare ta dette skjemaet, så får dere finne ut hva dere skal gjøre med meg. * Geir sov med gitaren i senga. Når han sto opp, tryllet han nydelige melodier ut av den. Deretter tuslet han ned til Den Grimme Ælling, tok en kaffe og en Lucky Strike og skreiv noen linjer. De handlet om uhell og misforståelser og overdrivelser. Servitrisene og jeg var hans eneste publikum.

Hvis vi ikke var fornøyde, gikk han over til pils og begynte på nytt.

– Hvorfor synger du på engelsk? spurte jeg.

– Hvorfor spiller vi rock? Det er ikke akkurat en norsk oppfinnelse. Hvorfor spiser du appelsiner og sjokolade?

Hvorfor drikker du kaffe?

Ettersom låtene ble ferdige, gikk Geir, Bønna, Pete, Fredrik og Moses ned i kjelleren til Bønna for å radbrekke dem igjen. Ingen kunne få det vakre til å låte så stygt og det stygge til å låte så vakkert som dette kjellerbandet. Pimpslap, som de kalte seg, kom til å bli store en dag.

– Kanskje jeg skulle tatt med meg gitaren neste gang? ymtet jeg frampå.

Geir hadde hørt meg spille et par ganger allerede, blant annet på søndags-jammen på Garage.

– Det holder lenge at du er her, du trenger ikke å spille noe instrument, sa han.

16