1.2 Behov for å skille mellom risiko og usikkerhet

Radikal usikkerhet

kunnskap om viruset, dets opphav, egenskaper og mutasjoner, immunitet, dødelighet, og spredning. Det vi imidlertid vet, er at pandemien har utfordret den globale helseforskningen og tvunget den i etterkant til å produsere ny kunnskap og vaksiner i et rasende tempo. Men forskerne og beslutningstakere trenger fortsatt bedre kunnskap for å forstå pandemier.4 Pandemier er derfor et av mange eksempler på usikkerhet som politiske beslutningstakere og vi samlet som samfunn må lære oss å håndtere.

Fra beredskap og sikkerhetsfaget vet vi at et samfunn har en tendens til å forberede seg på bakgrunn av den siste katastrofen det opplevde.5 I Norge har mye de siste årene derfor handlet om å hindre en gjentakelse av 22. juli-terroren. Lite har dreiet seg om å forberede oss på en aggressiv, global helsekrise, selv om varsellampene har blinket, blant annet fra Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB). Så sent som i 2019 advarte de mot krisen. Da rapportere de to hendelser som DSB da mente utgjorde de største risikoene: pandemi og legemiddelmangel. De estimerte at disse to mulige hendelsene hadde både høy sannsynlighet og store konsekvenser. Og skrev at: «Hendelsene antas å skape stor uro, fortvilelse og avmaktsfølelse i befolkningen, og mange vil kritisere myndighetene for manglende beredskap».6 Så kan det argumenteres for at pandemier over tid, etter hvert som vi lærer dem å kjenne, samt samler mer kunnskap, utvikler seg til et fenomen hvor usikkerheten er håndterbar. Vi vet ikke hvor og når det kan dukke opp nye dyrearter som smitter, men resten er relativt kjente utfall, og vi kan forberede oss på utviklingen.

1.2 Behov for å skille mellom risiko og usikkerhet

John Maynard Keynes, som ofte regnes som grunnleggeren av fagområdet makroøkonomi, var tidlig ute med å problematisere usikker kunnskap og trakk klare grenser mellom hva man vitenskapelig kunne vite noe om, og hva man ikke kunne vite noe om.7 Begrepene risiko, usikkerhet og det Kay og King kaller radikal usikkerhet, er viktig i denne sammenheng. Risiko er en funksjon av sannsynlighet og konsekvensen av utfallet. Risiko kan beregnes dersom det finnes sikker kunnskap i form av gode data og hvis man har analytiske modeller som kan si noe om utfallet. Usikkerhet er en konsekvens av manglende kunnskap, man kan muligens estimere utfallsrom, men ikke sannsynligheten for at de vil inntreffe. Og man er avhengig av en underliggende analysemodell. Når det er radikal usikkerhet, har man ikke sikker kunnskap, og utfallsrommet er derfor vanskelig å estimere. Sannsynligheten for at hendelsen vil inntreffe, er lav, men konsekvensene av hendelsen er store, kanskje

15