Bygdeungdommen 03/2019

BYGDE UNGDOMMEN 03 2019 // MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEUNGDOMSLAG

RETRO-TEVLINGER OG REVY FORBRUK OG GJENBRUK NY VERDENSREKORD?

TEMA

Foto: Shutterstock Foto: Shutterst

OPPDAG OPPDAG NYE NYE AGRICARD AGRICARD -- til ditt bruk til ditt bruk Med Agricard - landbrukets eget kreditt- og fordelskort - får du trygghet, fleksibilitet og -gode fordeler eget du har bruk for.

Høye drivstoffrabatter, god Med Agricard landbrukets kredittog fordelskort - får du trygghet, reiseforsikring, smartfordeler ID-forsikring, netthandel, betalingsmulighet fleksibilitet og gode du harsikker bruk for.

Høye drivstoffrabatter, god når du trenger og enkel oversikt over transaksjoner mye blir enklere med Agricard. reiseforsikring, smart ID-forsikring, sikker netthandel, betalingsmulighet når du trenger og enkel oversikt over transaksjoner - mye blir enklere med Agricard.

Søk kort nå og få rabatt på drivstoff på Circle K og Best som enpåavdrivstoff flere gode Søk kortstasjoner, nå og få rabatt på fordeler.

Circle K

og Best stasjoner, som en av flere gode fordeler.

Bruk søknaden på agrol.no.

Bruk søknaden på agrol.no.

Effektiv rente 25,49, v/15.000,- o/12 mnd. Kostnad 1.865,43 kr. Totalt 16.865,43 kr.

Innhold ORGANISASJON 05 Leder // Gode ønsker 06 Aktuelt // Malawiprosjektet 12 Fokus // Den gangen bygdeungdommene sa nei 21 Pusterom // Bygdeungdommer 23 Pusterom // Bygdekvinner 30 Organisasjon // Nemnder og utvalg

LOKALT 10

Kultur // «Vælkømmin skal du vara!»

14

Portrett // Sivert Lindstad

16

Reportasje // Fargeprakt og festdrakt

25

Landet rundt // Fylkessidene

PROSJEKTER 08

Historie // Retro-tevlinger

19

Politikk // Forbruk og gjenbruk

24

Samfunn // En gave for (nær)miljøet

24

07

10

08 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEUNGDOMSLAG | Redaktør: EMMA GERRITSEN | Forsidefoto: KATHRINE SKAUG

Illustrasjon: NINA KARLSEN BELLIKA OG IDA WESTVANG | Årgang: 84 | Frist neste utgave: 10. MARS | Neste utgivelse: 5. MAI | ISSN: 0333-1997 | Opplag: 7650 Adresse: HOLLENDERGATA 5, OSLO, 3. ETG | Telefon: 22 05 48 00 | E-post: HEI@NBU.NO | Nettside: WWW.NBU.NO Layout og trykk: FLISA TRYKKERI BYGDEUNGDOMMEN

3

EMPOWERING PEOPLE.

alltid ved din side. —

stihl.no

TEMA

LEDER // GODE ØNSKER

NÅ ER DET SNART JUL. JULEN ER EN HØYTID DER MANGE REISER HJEM TIL FAMILIEN. DET ER EN HØYTID DER VI KOSER

OSS MED KLEMENTINER OG PEPPERKAKER. JEG ØNSKER DERE EN HYGGELIG OG RAUS JULEHØYTID SAMMEN MED

VENNER OG FAMILIE. JEG HÅPER OGSÅ AT DERE BLIR MED PÅ EN GOD JULEFEST I BYGDEUNGDOMSLAGET.

D

er jeg kommer fra har vi ganske mange tradisjoner når det kommer til juletiden.

Vi benytter førjulstiden på å bake julekaker; alt fra krumkaker til goro og risboller.

Og når lille julaften kommer pynter vi treet og vi lar den rolige julen finne sin plass i huset. I julen er vi spesielt opptatt av mat. Mattradisjonene skal være slik de alltid har vært, og det skal være det måltidet som vi alltid har spist. Hos oss er det ribbe på julekvelden, mens andre spiser lutefisk, pinnekjøtt eller noe helt annet kanskje. Uansett hva måltidet måtte være, håper jeg at dere kjøper lokal julemat, både for å støtte nærbutikkene, men også for å få den beste julematen i verden. Tenk globalt, handle lokalt.

Julen er også en tid for mimring. La oss derfor ta et tilbakeblikk på det som har skjedd siden forrige Bygdeungdommen kom i posten. Det

H va skjer ?

Få full oversikt over aktivitetene på www.nbu.no. Gå inn på «NBU der du bor» for å se aktiviteter nær deg.

nest største sentrale arrangementet har blitt arrangert på en strålende måte, Høstarrangementet i Norges Bygdeungdomslag.

Tusen takk til frivillige og hovedkomiteen, med Maren Clason i spissen, for et godt gjennomført arrangement. Det må også rettes en stor takk til deltakerne som var med og tevlet, danset og hadde det moro på Frogner i Akershus. Nå er det bare å glede seg til neste års sommereventyr på Landsstevne i Rogaland.

Det kan virke lenge til, men i mellomtiden kommer lokallagene og fylkeslagene til å arrangere mye gøy, som du kan være med på.

Statsbudsjettet for 2020 har også kommet.

Regjeringen lover mer til kollektivtrafikk, bompengekutt, klimatiltak og redusert eiendomsskatt. Hvordan blir disse pengene forvaltet, og hvem tar regningen? Norges Bygdeungdomslag har deltatt på en rekke

høringer på Stortinget og sagt vår mening i saker som påvirker levende bygder i hele landet. Vi er opptatt av hva regjeringsforslaget vil si for distriktene, ungdommene og de frivillige organisasjonene. Vi vil for eksempel at kollektivsatsingen kommer distriktene til gode, og ikke kun blir styrket der de fleste bor.

Jeg håper at tiden frem til jul blir fin. Jeg håper at du får julepakkene i tide, at julekakene blir ferdige, at det har kommet snø, og tiden frem mot neste BU-arrangement flyr av sted.

Om ikke lenge skal vi gå inn i et helt nytt år sammen. Vi ses i 2020, jeg gleder meg!

God jul og godt nyttår!

INGER JOHANNE BRANDSRUD, Leder

Desember

Julearrangementer i lokallagene

Januar

Revykurs for medlemmer

Februar

Årsmøter i fylkeslagene

13. – 15. mars

Vårkurs, Sola, Rogaland

20. – 29. mars Vårsprell

BYGDEUNGDOMMEN

5

AKTUELT

TAKK FOR I ÅR Sentralestyret og sekretariatet vil benytte anledningen til å takke for året som nå går mot slutten. Dere medlemmer har gjort en kjempeinnsats på alle plan. Det går ikke en uke uten at det skjer noe i flere lag rundt om i landet, hele 2,7 arrangementer per dag faktisk. Det er slik vi skaper levende bygder sammen. Aktiviteter og engasjement reflekteres også i landets aviser. I skrivende stund har vi fått 412 oppslag i mediene. Det er motiverende å følge med på alt det morsomme dere gjør. Det viktigste er at dere trives med det, har det moro sammen og tar vare på hverandre og bygdene.

Vi ønsker alle medlemmer en god jul og et godt nyttår. Vi gleder oss til et nytt år med landets største vennegjeng – som alltid har plass til flere!

MALAWIPROSJEKTET

HØYDEPUNKTER FRA 2018 Gjennom prosjektet «Bønder støtter bønder» samarbeider Norges Bygdeungdomslag, Norges Bondelag og Utviklingsfondet om å styrke bønders levekår i Malawi.

TEKST ANNA KARLSSON, UTVIKLINGSFONDET FOTO UTVIKLINGSFONDET

Malawi er et av verdens fattigste land – og i tillegg et land som er hardt rammet av klimaendringer og ekstremvær. Hvert år investerer Utviklingsfondet i prosjekter som bidrar til at mennesker og lokalsamfunn kommer seg ut av sult og fattigdom. Målet er å gjøre småbønder bedre rustet til å møte nye utfordringer fra ekstremvær og vanskeligere dyrkingsforhold.

OVER 82 000 KR TIL UTVIKLINGSFONDETS ARBEID!

NYSGJERRIG PÅ EN GRØNN UTDANNING? Har du vurdert en utdanningsretning knyttet til land- og skogbruk? Norge trenger både de som jobber som bønder, avløsere eller ansatte i landbruket og de som ønsker å bli veterinærer, økonomirådgivere, ingeniører og forskere. Disse type utdanningene er etterspurt og går ikke ut på dato.

Grønn utdanning er vår kampanje der hensikten er å rekruttere flere til primærnæringene. Disse næringene er i en stadig utvikling, delvis fremtvunget av klimaendringer og moderne landbrukspraksiser, delvis på grunn av nye teknologiske verktøy.

Interessert? Det finnes et variert og stort utdanningstilbud, både på videregående nivå og høyere utdanning. Sjekk landbruketnxt.no og landbruksutdanning.no.

6

BYGDEUNGDOMMEN

Vi er stolte over hva vi får til i Malawi og veldig glade for å ha med Norges Bygdeungdomslag med på dette viktige arbeidet. Årets innsamlingskonkurranse som gikk fra oktober 2018 til juni 2019 resulterte i over 82 000 kr til Utviklingsfondets arbeid. Det var Eidsvoll Bygdeungdomslag som samlet inn mest, og dermed ble kåret til vinner på årsmøtet i juli.

Uten viktige samarbeidspartnere som Norges Bygdeungdomslag ville Utviklingsfondets arbeid ikke vært mulig. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle som har bidratt i innsamlingen.

Sammen skaper vi endring!

HØYDEPUNKTER FRA 2018

I 2018 har vi fortsatt det arbeidet som Norges Bygdeungdomslag har fulgt over flere år.

I tillegg har vi nå startet et nytt spennende pilotprosjekt for mekanisering av jordbruket. De færreste i Malawi har råd til landbruksmaskiner.

Det betyr at alt arbeid må gjøres for hånd.

Vi jobber nå for at flere landsbyer får tilgang til tohjulstraktorer, noe som vil revolusjonere jordbearbeiding, planting og såing.

Traktorene vil kunne gi bøndene langt større inntekter. Med en tohjulet traktor vil bøndene kunne drive bærekraftig jordbruk i større skala, der de i dag pløyer jorda for hånd. Traktoren kan også brukes til å skrelle mais og til å pumpe vann ut på åkrene. I tillegg kan traktoren frakte opptil ett tonn med varer til markedet. Dette kommer godt med når avlingene øker. Med bedre inntekter vil familiene få penger til å sende barna på skolen og investere i sin egen fremtid.

Dette arbeidet er kun mulig fordi vi har gode samarbeidspartnere. Det handler om å investere i de gode løsningene som gjør at mennesker kan klare seg selv.

VIS FILMEN UÅR Vil du få et bedre innblikk i livet til malawiske bønder? Arranger en visning av dokumentarfilmen «Uår»!

«Uår» følger den norske bonden Einar, som etter den vanskelige tørkesommeren i 2018 legger ut på en reise til Malawi for å møte malawiske småbønder. Les mer om filmen i den forrige utgaven av Bygdeungdommen, eller på www.utviklingsfondet.no/uår.

AKTUELT

TRE KJAPPE

VERDENSREKORDFORSØK Tekst EMMA GERRITSEN Foto JOHAN PETER KRAUGERUD

På datoen, 40 år etter, vil ivrige medlemmer i Norges Bygdeungdomslag forsøke å sette en ny verdensrekord. Planen er å danse reinlender, en av de vanligste pardansene i gammeldans, til Sommerstevne i Buskerud over en 15 kilometer lang landevei. Målet er å få med så mange som mulig, minst 15 par, slik at det blir et opptog med dansende ungdommer akkompagnert av hardingfele og trekkspill.

TIL EN PERSON SOM GLEDER

SEG TIL LANDSSTEVNE 2020

I ROGALAND

Det er Eryk Oskar Swiergon og Anne Snarteland som er initiativtakerne. Eryk kom over et klipp i sosiale medier der verdensrekordforsøket ble dokumentert av Norge Rundt, NRK, for 40 år siden.

Han sendte klippet videre til Anne – og ideen begynte å ta form. Klippet kan du se her til inspirasjon: www.norge-rundt.no/video/653

ER DU DANSEGLAD? Har du lyst å være med på en verdensrekord 20. juni 2020 i Buskerud? Bli med og dans!

Se Facebook.no for mer informasjon!

Foto: Privat

Den 20. juni 1980 satt Førde Ungdomslag en uoffisiell verdensrekord i langdistansedans med 11 kilometer. Nå vil bygdeungdommer forsøke seg på ny verdensrekord.

HVEM? TOR OLE BJERKAN INDERØY BYGDEUNGDOMSLAG

1. HVORFOR SKAL DU PÅ LANDSSTEVNET?

Jeg skal på landsstevnet fordi det er en plass der jeg kan slappe av i godt lag. Det er konstant god stemning der! I tillegg skal jeg promotere vårt eget landsstevne i Trøndelag, som er i 2021.

2. HVORFOR BØR MAN SETTE AV UKE 29 I 2020 TIL Å DRA TIL ROGALAND?

Man bør dra fordi rogalendinger generelt er sykt flinke arrangører, og landsstevnet kommer til å bli helt spinnvilt!

3. HVA ER DET BESTE MED LANDSSTEVNET?

Det beste med landsstevnet er det sosiale.

Man møter venner fra hele landet som man ikke møter like ofte ellers.

DU ER INVITERT TIL Å BLI MED PÅ

VERDENSREKORDFORSØK I LANGDISTANSEDANS

4. HVEM VIL DU UTFORDRE?

Jeg utfordrer Liv Slettebø!

?

BYGDEUNGDOMMEN

7

HISTORIE // TEVLING

O R T RETEVLINGER Tevlinger er og har alltid vært en viktig del av Norges Bygdeungdomslag. Siden oppstarten i 1946 har vi tevlet.

Det hele startet med å kvalitetssikre gutter og jenter til å bli gode bønder og husmødre. I dag tevler vi for gøy, for å finslipe ferdigheter og for å opprettholde tradisjoner.

TEKST THEA THUJORD, TEVLINGSLEDER I SENTRALSTYRET // FOTO ARKIVET TIL NORGES BYGDEUNGDOMSLAG

I HEST OG RIDNING ER EN TEVLING SOM KAN BLI RETRO!

begynnelsen var typiske tevlinger for guttene eksteriørbedømming, for å kvalitetssikre dyr, og pløying med hest, for å bli god på jordbearbeiding. For jentene var det blant annet sildeanretning og prydsøm som gjaldt; tevlinger som gjorde jentene til bedre husmødre etter standarden den gang.

Ettersom tiden har gått, har vi fornyet oss.

Vi har fornyet tevlingene vi alltid har hatt, etter hvert som teknologien har effektivisert for eksempel skogbruk og melking. I tillegg til å modernisere gamle tevlinger, tevles det i nye og kreative påfunn, som presisjonskjøring med bil, bygdemesterskap i FIFA, vill villmark og tevling i banansplitt.

En av de viktigste verdiene vi har i Norges Bygdeungdomslag er imidlertid tradisjon. Vi tar vare på tradisjoner ved å blant annet tevle i aktiviteter som kanskje ikke er så vanlig å drive med for ungdommer i dag. Vi mener at det har en verdi å tilegne seg ferdigheter som vi hadde før i tiden. Dette bidrar til å opprettholde en viktig del av kulturen og identiteten vår.

FORTJENER ET NYTT LIV

På mesterskapsplanen har vi flere av de gamle tevlingene. På denne planen står tevlingene vi konkurrerer i på årlige, sentrale arrangement;

"

Ubrukte tevlinger er ikke oppbrukte. De blir lett nye.

Det er bare å ta dem i bruk.

HISTORIE

RETRO GJENBRUK AV TEVLINGER

Her er stikkord om noen få tevlinger som kan bli retro.

SPEKESILDANRETNING: • Komponere en silderett av 500 gram saltsildfilet eller kryddersildfilet på 30 minutter.

• Besvare 10 teoretiske spørsmål skriftlig i løpet av 10 minutter.

• Tevleren skal vise riktig stell og tilberedning av sild.

• Retten skal presenteres på fat eller i bolle.

• Motto/tema: Middagsanretning, selskapssild, ungdomssalat, påskesild/ hyttesild, sommersild. Tevleren skal først få vite mottoet/temaet, og planlegger en rett basert på det.

BANANSPLITT: • Hvert lag har tre deltakere.

• Oppgaven er å lage en dessert til en bygdeungdom som har spist middag.

• Arrangøren skal stille med forsyningsbord med forskjellig is, pynt, gele, krem, sauser, banan etc.

• Deltakere trenger litt utstyr; forkle, kniv, fjøl, fille, isskje, varmt vann m.m.

EKSTERIØRBEDØMMING AV GEIT:

NBU HAR REGELVERK FOR

MASKINSØM OG FORSKJELLIGE

TEVLINGER MED PLOG! KULT, HVA?

• Før tevlingen skal dyrene bedømmes av to ekte geitedommere. De fyller inn dømmeskjema på hvert dyr med poeng og notater. Det er dømmeskjemaet deres som er målestokken under tevlingen.

• Tevlerne bør ikke se dyrene før tevlingen starter.

• Hver tevler skal dømme to til tre dyr, og man har 10 minutter per dyr.

FRISØM: bygdefestivalen, Landsstevne, og tevlingshelgen, Høstarrangementet. Det som imidlertid er mindre kjent er at vi har side opp og side ned med regler på andre tevlinger; tevlinger vi har lange tradisjoner for, eller lavterskeltevlinger som har blitt brukt på noen få lokale arrangementer. Noen av disse reglene er lagt ut på nettsiden nbu.no, slik at vi kan hente dem frem igjen.

Den siste perioden av miljø- og klimaprosjektet, NBU redder verden litt, handler om forbruk og gjenbruk – og den perioden er vi inni nå.

I tillegg til klær, som er i vinden på gjenbruksfronten, ønsker Norges Bygdeungdomslag at vi gjenbruker andre ting også. Du kan restaurere

en såmaskin, du kan kjøpe nye deler til sykkelen, du kan trekke om gamle møbler, eller så kan du ta initiativ til å arrangere et tevlingsarrangement med gamle tevlinger.

Ubrukte tevlinger er ikke oppbrukt. De blir lett nye, det er bare å ta dem i bruk. Her kommer et lite tips. Kanskje kjenner du noen som var aktive i Bygdeungdomslaget for en generasjon eller to siden? Spør dem og hør hvilke tevlinger de konkurrerte i. Planlegg et arrangement og gjennomfør tevlingen der. Hva med å kombinere en gammel tevling med en ny? En tevling i Handyman kan kombineres med symaskin, og en kokkekamp kan kombineres med banansplitt-tevling eller sildeandretning.

Det vil jeg slå et slag for!

• Deltakerne kan få i oppgave: Kjedesting, kontursting, tungesting, knuter, leggsøm, sneglesting og attersting. Dommerne velger ut tre stingtyper som skal brukes til hver tevling.

• Tevlerne får utdelt et motiv og det broderes innenfor oppgitt motiv.

• Seniorer skal bruke minst tre farger i motivet og juniorer skal bruke minst to farger.

• Tevlingen tar to timer.

Hele listen med tevlinger finner du på www.nbu.no/ressurser/tevling/

BYGDEUNGDOMMEN

9

FOKUS // NEI TIL EU

DEN GANGEN E N E M M O D G N U E BYGD

sa nei

Det går ikke bare rolig for seg med EUsamarbeidet. I skrivende stund er britene i ferd med å gå ut av unionen. I 1994 sa nordmenn nei til å bli en del av den Europeiske Union (EU) for andre gang. Det er 25 år siden, og en egnet tid til å skue litt tilbake på bygdeungdommenes rolle i EU-kampen. Hvorfor så kritiske til en felles union?

Tekst INGER JOHANNE BRANDSRUD Foto ARKIVET TIL NORGES BYGDEUNGDOMSLAG

KORT OM EU

Den europeiske union (EU) er en regional samarbeidsorganisasjon, som først og fremst ble etablert for å forhindre en ny krig. I 1952 opprettet Frankrike, Italia, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg Den europeiske kull- og stålunion (EKSF) der de forvaltet innsatsfaktorene til våpenindustrien sammen.

Dette var starten på EU. I 1958 inngikk landene to andre avtaler også; den ene knyttet til økonomi og den andre til atomenergi. Knappe ti år senere ble disse tre traktatene til Det europeiske felleskap (EF), nåværende EU. I 1973 ble Storbritannia, Danmark og Irland medlemmer og etter hvert kom flere land til.

I dag har EU 28 medlemsland, over en halv milliard innbyggere og en felles valuta. Når du leser denne artikkelen, har kanskje Brexit allerede skjedd. Det er ikke første gangen at EU-samarbeidet knirker. Norge står fortsatt utenfor; et resultat av intense EU-kamper.

NBU MENTE AT BESLUTNINGENE BEST KUNNE TAS NÆRME DER FOLK BOR. DE MENTE AT ET FELLES REGELVERK FOR HELE KONTINENTET, SOM BLE BESTEMT FRA BRUSSEL, FØRTE TIL ET SVAKERE DEMOKRATI.

10

BYGDEUNGDOMMEN

FIRE FASER

EU-striden i Norge kan deles i fire faser, hvorav det to ganger førte til en folkeavstemning; i 1972 og i 1994.

Striden blusset opp som resultat av politiske hendelser i Norge og Europa: I 1969 åpnet daværende EF opp for en utvidelse av felleskapet, og Norge hadde søkt om å bli medlem. I 1992 ble det nye diskusjoner om EU-medlemskap på grunn av EØS-avtalen.

I begge folkeavstemningene vant nei-siden frem med et marginalt flertall. Norges Bygdeungdomslag (NBU) var særlig aktiv i den siste fasen. I 1988 tok NBU et tydelig standpunkt mot EU, og allierte seg med ungdomsorganisasjoner som delte samme syn.

VERDIVALG

For bygdeungdommene var et nei til EU, et verdivalg. De hevdet at et EU-medlemskap kom til å svekke levende bygder og folks mulighet til å ha innflytelse over samfunnsutviklingen.

En felles handels- og landbrukspolitikk var et av punktene som skremte.

Siden 1988 har EU hatt felles regler for støtte til næringslivet i distriktene. Det betød at EU sitt regelverk skulle gjelde for norsk distriktspolitikk og landbruks- og fiskeripolitikk.

Dette bekymret bygdeungdommene, da de mente at det svekket lokalt næringsliv.

Regelverket fra EU forbød nemlig det offentlige å stimulere lokale næringer gjennom innkjøpsavtaler. En felles tollunion for landbruksprodukter foruroliget ungdommene også. Norsk landbruk er den dag i dag avhengig av tollvern for å være konkurransedyktig. Hvordan næringslivet hadde sett ut med EU-medlemskap versus EØS-avtalen, slik Norge har i dag, kan det spekuleres i.

I et utdrag fra Bygdeungdommen fra 1994 skriver Albert Ruud, daværende nestleder i Ungdom mot EU, at «velgerne i EU-landene fortsatt ikke får vite hvordan deres ministre stemmer når unionen vedtar direktiver og forordninger. Med et EU-medlemskap vil de fleste viktige beslutninger flyttes fra Storting og Regjeringen til EU-organer.» Medlemmene i NBU delte dette synet.

DRO PÅ TOKT MOT EU

Sammen med Ungdom mot EU, Natur og Ungdom og Juvente dro bygdeungdommene på tokt med en gammel hvalfangerskute fra Trondheim til Oslo for å nå ut med budskapet til ungdommer ved kysten. Toktet varte i over to måneder, fra 12. juni til 20. august. De organiserte debatter, gateteater og grillfester underveis. Organisasjonene laget også en

FOKUS // NEI TIL EU

veggavis sammen, som ble hengt opp på videregående skoler og læresteder for høyere utdanning. Avisen kom ut to ganger i uken, med hyppigere utgivelser den siste uken før avstemningen. Målet var å påvirke elever og studenter i EU-standpunktet. Dette gjorde de også gjennom å dra på skoleturneer, der de arrangerte debatter og interne avstemninger.

EU-saken ble markert på alle arrangementer i denne tiden.

Og så kom den avgjørende dagen, 28. november 1994. Nei-siden vant med 52,2 prosent av stemmene mot 47,8 prosent på ja-siden.

Jubelen sto i taket hos bygdeungdommene.

Organisasjonen er fornøyd med arbeidet som ble lagt ned den gang og følgene det fikk.

I dag er diskusjoner om EØS-avtalen aktuell.

NBU stiller seg fortsatt kritisk til mye av EU sine institusjoner, og har vedtatt i sin politiske plattform at de ønsker en utredning av alternativer til dagens EØS-avtale.

HER MARKERER BYGDEUNGDOMMER SIN

MOTSTAND MOT EU PÅ EN KREATIV MÅTE.

For alle som norsk mat

GSU

4,5 % BSU

3,6 %

Spar smart med BSU og GSU Med en generelt lav sparerente har du som er ung en stor fordel, nemlig mulighet for å spare i BSU og GSU med ekstra god rente. Skal du i fremtiden kjøpe egen gård eller bolig, er det smart å spare litt hvert år, allerede nå – det kan bli mye på sikt!

Les mer om våre produkter og tjenester på Landkreditt.no eller snakk med oss på 23 00 08 00.

BYGDEUNGDOMMEN

11

PORTRET // SIVERT LINDSTAD

12

BYGDEUNGDOMMEN

PORTRETT // SIVERT LINDSTAD

EN GANG BYGDEUNGDOM, ALLTID BYGDEUNGDOM

KANSKJE DU HAR MØTT HAN, ODELSGUTTEN FRA VANG PÅ HEDMARKEN, SOM UTMERKER SEG I BÅDE

MOTORSAG OG ORGANISASJONSARBEID. SIVERT LINDSTAD (20) HAR ARVET SINE FORELDRES

INTERESSE FOR NORGES BYGDEUNGDOMSLAG (NBU), OG HAR VÆRT AKTIV I MANGE ÅR. TEKST OG FOTO EMMA GERRITSEN

I

seks år har han svingt saga og vært med i lokallaget. Sivert trives med det meste han gjør, om det så er å lese styrepapirer, treske korn eller å kappe trær. Det var motorsagsporten som fikk hans engasjement for NBU til å blomstre, da var han bare 14 år. Siden har han vært Norgesmester i tevlingen flere ganger, samt deltatt på VM to ganger i både Polen og på Lillehammer, da NBU var arrangør i 2018. Da fikk han sølv i sverdsnu.

Når Sivert gjør noe, gjør han det ordentlig.

– Jeg blir inspirert av mennesker rundt meg som tar tak og gjennomfører prosjekter skikkelig.

Det prøver jeg også å gjøre selv, sier han.

STORT NETTVERK

– I min tid i styrene har jeg lært utrolig mye, det er gøy og inspirerende. Men det er folkene som er den største motivasjonen til å fortsette.

Det er så mange trivelige og flinke folk! Det er nesten som at han gløder litt når han forteller.

– Da jeg begynte i NBU, så jeg veldig opp til de som var i fylkesstyret. Da jeg ble spurt til å bli med i fylkesstyret selv, kunne jeg jo ikke si nei. Jeg føler at jeg er en god ressurs og kan bidra med mye.

Sivert kjenner mange, og har mye erfaring fra forskjellige områder i organisasjonen. I dag er han organisatorisk nestleder i Hedmark Bygdeungdomslag og økonomiansvarlig i Vang Bygdeungdomslag. I tillegg er han en aktiv tevler og med i tevlingsnemnda.

Han medgir at han er litt usikker på om han skal takke ja til nok et år til i fylkesstyret i februar, for mannen har mange jern i ilden.

Han er student på heltid, selvstendig næringsdrivende innen traktor og gravemaskin, deltar i planleggingen av Landsstevne 2022 og jobber

litt på gården til foreldrene.

Han har to år igjen av agronomutdanningen på Blæstad, Høyskolen i Innlandet. Planen er å ta over gården i 2022. Det er også samme år som det er Landsstevne i Hedmark. Han har aktivt jobbet for å få Landsstevne dit, og er stolt over at fylkesstyret fikk gjennomslag for dette.

– Det blir et utrolig travelt år med mange høydepunkter, sier han.

Han håper at flere gutter tør å både satse på organisatoriske oppgaver og praktiske oppgaver i Bygdeungdomslaget. Det er nemlig flere kvinner i styrene, mens det er betydelig flere menn som er medlemmer.

– Si ja når du blir spurt om å ta et verv! Det er skikkelig gøy, oppfordrer Sivert.

GÅR I ARV

Sivert har to yngre søsken. Lillebroren er også aktiv i lokallaget hjemme, og for lillesøsteren er det like før, for hun er ennå litt for ung.

Kanskje er det slik at når du er blitt bygdeungdom er du det for alltid? Foreldrene møttes på et høstkurs i Hedmark Bygdeungdomslag for mange år siden. Begge var tillitsvalgte i hvert sitt lokallag. De fant tonen og stiftet familie etter hvert. Moren flyttet til faren, som hadde odel på en gård i Vang. Der driver de med korn i dag, eller «kønn», som Sivert sier. Selv har han lyst å begynne med kyr når det er hans tur til å bestemme.

– Foreldrene mine har alltid vært veldig positive til NBU. De har snakket mye og varmt om det gjennom hele oppveksten min. De stiller også alltid opp når vi skal på et arrangement i regi av NBU. De har liksom lagt til rette for at det skulle bli bygdeungdommer av oss også, sier han og ler.

– Det er kanskje sånn at det er tradisjon for å være med i et lokalt bygdeungdomslag når du kommer fra bygda? Det er litt morsomt nemlig, hver gang vi er med på noe i lokallaget og forteller om det, viser det seg at mange av våre venner er barna til dem far og mor var sammen med da de var aktive. Dette går i generasjoner.

YRKESSTOLTHET

Det er ikke bare organisasjonskulturen som videreføres til neste generasjon, det samme gjør bondeyrke. Odelsgutten har alltid visst at han ville ta over driften på sikt. Om noen år håper han at han er godt etablert hjemme på gården og jobber med å produsere mat på heltid.

– Det er fryktelig viktig å produsere mat!

Alle trenger mat, men det er ikke alle som ser ut til å skjønne det. Det er ikke så lett å være gårdbruker bestandig. Jeg har inntrykk av at vi ofte blir sett ned på av andre samfunnsgrupper, som kanskje ikke helt vet hva vi driver med eller som kjenner til vår kultur.

Selv er han skjermet for dette, da han omgir seg med folk som holder på med det samme som han.

– Mange flytter til byene, og da mister de jo kontakten med oss bønder, for der finnes ikke vi. Derfor blir det bare viktigere og viktigere å invitere folk til gården, slik at de kan se selv hvordan mat produseres. Det er kanskje spesielt viktig for barn, slik at de får en forståelse av hvordan maten blir til allerede når de er små.

Landbruksnæringen er også utrolig viktig for levende bygder og aktiviteter i Bygdeungdomslaget. Det er her mange vordende bønder møtes for første gang.

BYGDEUNGDOMMEN

13

POLITIKK

HVA MENER VI?

FORBRUK OG GJENBRUK Unge i Norge, og verden forøvrig, har virkelig satt klima og miljø på dagsorden den siste tiden. Bygdeungdommene er intet unntak. Gjennom «NBU redder verden litt» har vi gjennom 2019 valgt å rette ekstra søkelys mot plast, mat og forbruk i klima- og miljøsammenheng. Det siste fokusområdet i kampanjen er altså forbruk. Hva mener vi egentlig om det?

Tekst SOFIE PERSDATTER SANGNÆS // Foto UNSPLASH

SOFIE PERSDATTER SANGNÆS Sofie er bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag. Hun er 22 år gammel og vokst opp i Røykenvika på Hadeland. I flere år har hun vært aktiv i lokallaget sitt, Gran/Brandbu Bygdeungdomslag, og i fylkeslaget i Oppland.

Sofie har en bachelorgrad i bioteknologi og tar nå mastergrad ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun er over middels interessert i norsk sesongmat. Hun er også svært opptatt av at unge skal ha en sentral stemme i samfunnet og mulighet til å påvirke sin egen hverdag, uansett hvor i landet de bor.

14

BYGDEUNGDOMMEN

I den politiske plattformen har Norges Bygdeungdomslag (NBU) vedtatt at vi ønsker at klima og er en del av alle andre politiske områder. Med det ønsker vi ikke bare stans i utdelinger av nye oljelisenser og fortgang i utviklingen av klimavennlig teknologi, vi tror at det må helhetlige løsninger til. Vi mener alle deler av politikken må ta klimaet med i betraktning når saker diskuteres.

VÆRET FØR OG NÅ

Været er her og nå, klimaet er værmønsteret over tid. De aller fleste klimaforskere er i dag enige om at endringer i klimaet skjer på grunn av menneskelig påvirkning. Noe av det som gjør

klimaendringer komplisert å forholde seg til, er at det tar tid å merke forandringene. 30 år er tiden som kreves for å si noe om hvordan våre handlinger i dag faktisk har påvirket været vi møter når vi går ut døra i fremtiden.

Gjennomsnittsalderen til medlemmene i NBU er 18 år. Det vil si at vi gjennomsnittlig er 48 år den dagen forskerne kommer med rapporter om hva det vi velger å gjøre eller ikke gjøre i dag, har hatt å si for vekstsesong, temperaturen på sommernettene og snømengden om vinteren. Vi tenker mest sannsynlig mer på morgendagen enn vårt kommende 50-årslag, men det betyr ikke at vi kan la være å tenke og handle for fremtidens klima.

POLITIKK

DEN EGENTLIGE PRISEN

Når kjøpte du sist en ny mobil? Hvor mange t-skjorter har du i klesskapet? Generelt sett har vi et ekstremt høyt forbruk, og «bruk og kast» har lenge dominert forbrukervanene våre. Hver gang vi kjøper noe, enten det er klær, mat, verktøy eller elektronikk, så koster

"

Det må bli lønnsomt å reparere ting.

det, ikke bare for lommeboka, men også for miljøet. Hver handel har sin pris.

Ofte er det ikke selve bruken av varen, men produksjonen av den og hva som skjer når den er oppbrukt, som har de største innvirkningene på miljøet. Uavhengig av hvilken vare som produseres, kreves det ressurser. I miljøsammenheng er det gjerne ressurser knyttet til råmaterialene, vann og energi som er viktigst.

Om klærne dine er laget av bomull, lin, ull, viskose, oljebaserte materialer som polyester, er av betydning.

Kobber, jern, kobolt og andre mineraler utvinnes fra berg. Mineraler brukes blant annet i ulike typer batterier, og er naturressurser det finnes en del av, men forekomsten er ikke ubegrenset. Det viktigste ved bruk av slike ressurser er likevel det etiske aspektet. Denne type materialutvinning er gjerne risikofylt og skjer på steder i verden med dårlige arbeidsvilkår.

Det kan være lurt å sette seg litt inni dette før du kjøper noe nytt.

Utslipp av klimagasser er en tredje av flere ugunstige sider ved vareproduksjon. Det er store utslipp knyttet direkte til selve produksjonen. For å lage en olabukse slippes det ut 33,4 kilo CO2-ekvivalenter - like mye som en bilreise på 111 kilometer - og det kreves 7000 liter vann, ifølge FNs Handelsorganisasjon, Unctad. Det er også store utslipp når varene transporteres.

TENKE GLOBALT, HANDLE LOKALT

I NBU mener vi at veien mot et nullutslippssamfunn krever lokalt tilpassede løsninger og senket forbruk. Gjenbruk kan være et godt valg i stedet for å kjøpe alt nytt og dermed bidra til økt vareproduksjon. Det er lite som ikke kan gjenbrukes. Brukt for deg kan bli nytt

for andre. Redesign og reparasjon bør være et bedre alternativ enn å kjøpe nytt.

Som forbrukere må vi ta vår del av ansvaret, men produsentene og markedet bør også ta et større ansvar og gjøre det mer lønnsom å reparere ting som ikke lengre fungerer. Å dele på maskiner, verktøy og utstyr, samt låne det som er sesongbasert og turutstyr som brukes få ganger i året, er andre lure tiltak. Husk også at mat inngår i forbruk; se, lukt, smak og lag restefest i stedet for å kaste restene.

Søppelsorteringssystemer i alle kommuner er et av de lokale løsningene NBU krever. Dette henger sammen med krav om økt kunnskap om gjenvinning. Videre krever vi lavere avgift på søppelsortering, og enklere og bedre mottaksstasjoner for landbruksplast. Hvis noe må kastes, bør det kastes forsvarlig, og helst ha muligheten til å bli gjenvunnet.

Et av målene bør være at våre vaner og vårt forbruk skal påvirke miljøet rundt oss i minst mulig grad eller kun positivt. Panteordningen på flasker og bokser er et velfungerende tiltak for å unngå at søppel havner i naturen, og utredning av panteordninger på flere produkter er enda et forslag fra NBU. Gode vaner er alfa og omega. Sammen redder vi verden litt.

BYGDEUNGDOMMEN

15

REPORTASJE // HØSTARRANGEMENTET 2019

FARGEPRAKT

OG FESTDRAKT En trent nese kjenner det på luften, kjenner det helt ned i lungene – kulden som er tilbake, høsten som er her for fullt. En trent bygdeungdom vet å sette av tid i kalenderen på dette tidspunktet, for nå er det duket for Høstarrangementet i Norges Bygdeungdomslag.

Tekst og foto EMMA GERRITSEN

01

16

02 BYGDEUNGDOMMEN

FORNØYD DELTAKER Eirunn Søyland trives her.

02 Trude Bergseth Sletten og Pia MOTORSAG

Schøyen deltar på NM i motorsag.

REPORTASJE

GLADE OG KLARE FOR Å TEVLE

03 01

E

t årlig tevlingsarrangement. Seks norgesmesterskap, tre NBU-mesterskap.

Mange på pallen, mange på dansegulvet, mange i baren, mange på gårdsbesøk.

Nærmere 400 ungdommer fra hele landet er samlet på Frogner i Akershus for å tevle, feste og være sammen i tre dager.

Det er lørdag morgen. Utenfor Frognerhallen kommer fire folk løpende ut av hovedinngangen. De smiler og roper «vi må bare skynde oss til neste post!» De er med på tevlingen Friluftsmatch, neste post er å skyte på en leirdue med luftgevær. De treffer blink, så løper de videre.

Olav Varhaug observerer dem. Han er ikke med på matchen, han går isteden rundt og prater med folk, og tar imot klager dersom noen ikke er fornøyd med tevlingsresultatene.

Han er NBU-ansvarlig. – Det er så mange kjekke folk i Bygdeungdomslaget, slår han fast på umiskjennelig Rogalanddialekt. Han ble medlem i 2006. – Organisasjonen er liksom noe fint som man kan bruke fritida si på, sier han.

GJENNOMFØRT TEMA

Det er lenge siden Olav flyttet fra Rogaland til Oslo. Der bor han sammen med kona Maren Clason, som er leder for Høstarrangementet i år, og deres 1,5 år gamle sønn. – Vi vil flytte til et småbruk i en bygd på Østlandet et sted før sønnen vår starter på skolen, sier Olav, – kanskje et sted i nærheten her. Åkre som bølger mot horisonten, delt opp av E6 og

03

BLØTKAKE En kunst å vispe krem.

04

landeveier, boliger og skog. Solen skinner på en blå himmel. Frostrøyk danner seg i luften.

– Vi er heldige med været, slår han fast. – Det gjør arrangementet mye hyggeligere. Jeg er veldig imponert over hva de har fått til. Det ser ut til at de har bra kontroll.

Og kontroll har de; på hvem som har sjekket inn, hvem som deltar på tevlingene, hvem som fortjener pallplass. Ved hovedinngangen har de satt opp et lite hus – det er sekretariatet, infoboden og innsjekken. Her deler de ut stæsj og selger seidler til Oktoberfesten. Her får deltakerne også et oransje bånd med sprellemann med hatt i Bayerstil; deltakerbåndet som beviser at de hører til her denne helgen.

– Det har vært en lærerik og artig prosess å stable arrangementet på beina, sier hovedkomiteleder Maren. – Nå som det er i gang er det helt fantastisk å se at arrangementet er blitt så bra og folk er glade og fornøyde. Hun forteller senere at banketten med premieutdelingen var hennes høydepunkt. Mest fornøyd er hun imidlertid med alle folkene som har hjulpet til fra start til slutt.

– Dugnadsånden i Akershus er fantastisk, konstaterer hun, – dette hadde vi ikke fått til uten hjelp fra sponsorer og alle de frivillige i lokalmiljøet!

Hovedkomiteen og frivillige har på seg oransje t-skjorter. Bakpå står det «freiwillig», tysk for frivillig. Arrangementsfargen matcher til og med trærne og det gulne gresset som omringer Frognerhallen og parkeringsplassen

DEKOR Nydelige matfat.

05

BLØTKAKEPYNT Hvem lager den fineste kaken?

04

05

MANGE DELTAR PÅ NM I BLØTKAKEPYNT

BYGDEUNGDOMMEN

17

REPORTASJE // HØSTARRANGEMENTET 2019

06

PYNT TIL BLØTKAKENE VELGES MED OMHU

06

BYGDØY KONGSGÅRD NRK kom for å lage en reportasje om NM i maskinmelking.

07

MOTORSAG Ivrige deltakere.

utenfor. Her runger motorsagene. Folk står flokket rundt konkurranseområdet med hørselvern og vernebukser. Heier frem deres favoritter.

Klokken er elleve. Det er tre timer til finalen.

RÅ MED SAGA

I år står det om kongepokalen, hentet fra Slottet til anledningen. Når kvelden kommer og premieutdelingen er i gang får vi vite at det er Ole Harald Kveseth fra Kirkenær i Hedmark som kan smykke seg med pokalen. I dameklassen er det Pia Schøyen som vinner. Når vi snakker med henne midt på dagen er hun ennå intetanende om det.

– Jeg deltok på Høstarrangementet for første gang i 2013, sier Pia. Hun er fra Vestby i Akershus og en aktiv motorsagutøver på hobbybasis. På yrkesfronten er hun skogbruksleder. Hun er overlegen med saga. Har lært dette gjennom å gå på naturbrukslinjen på videregående, og senere på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. I fjor vant hun den uoffisielle verdensmestertittelen i motorsag for damer. Hun liker å konkurrere, men det er miljøet som er det beste med sporten.

– Det er et utrolig godt motorsagmiljø, så hvis det passer seg slik vil jeg gjerne være med på Høstarrangementene og lignende fremover også, sier Pia.

18

BYGDEUNGDOMMEN

08

07

MATFAT Planleggingen er i gang.

HØYDEPUNKT

Det er ikke bare Pia som trives på Høstarrangementet, det samme gjør Eirunn Søyland.

Vi møter henne i gymsalen, som nå har blitt omdannet til tevlingsarena for osteanretning og 5-om-dagen. To tevlinger der de gamle husmorskunnskapene blir brakt fram i lyset.

Eirunn var på sitt første Høstarrangement i 2017, men har lenge vært med i lokallaget sitt, Gjesdal Bygdeungdomslag. I år hadde hun kort reisevei, i og med at hun bor og studerer i Ås, kun en times togtur unna.

– Jeg gleder meg mest til banketten i kveld, sier hun, og forteller at hun er glad i å danse swing. Mulighetene for dansing er mange i løpet av helgen. Alle band som opptrer, har nemlig en ting til felles; de er knakende gode på swingmusikk.

VIKTIG MED AKTIVITET

Det er blitt ettermiddag når vi møter Anders Sigstad på gårdsplassen bak stevneområdet.

Han er organisasjonssjef i Landkreditt, og er i ferd med å pakke sammen for dagen. Han har stått på stand i mange timer. Det har også Norges Bondelag, Gjølstad Gård og Traktorpikene, blant annet. Midt på plassen står sauene utstilt. De er blitt bedømt av deltakerne.

Hoftebredde, beinbygning, pels og kjeve – alt sammen får en dom.

– Dette er et bra arrangement, sier Anders. Han har pratet med folk og vist frem bedriften han representerer. Landkreditt er en av samarbeidspartnerne til Norges Bygdeungdomslag og Høstarrangementet. Selv har Anders vært aktiv da han var yngre og er i dag støttemedlem i Skedsmo Bygdeungdomslag.

BANKETT OG DANS

Noen timer senere blir Marianne Grimstad Hansen, ordfører i Frogner, tatt imot med applaus. Det er nå kveld og hun skal holde en velkomsttale før banketten. – Det er utrolig gøy at dere er her, sier hun og ser utover en pyntet forsamling. Det er ikke så vanlig med arrangementer i dette omfanget, da vi har få overnattingsplasser på Frogner. Det er flott at dere fortsatt vil sove på sovesal, og dermed gjør dette arrangementet mulig, sier hun.

Marianne fremsnakker engasjementet ungdommene viser, og sier at det er kjempegod læring i det å være frivillig og ta på seg verv i en organisasjon man interesserer seg for.

Ordene hennes faller i god jord, det samme gjør premiene, maten og musikken som følger.

Med slitne føtter og mette mager går bygdeungdommene til sengs; feltsenger og oppblåsbare madrasser linet opp langs veggene i klasserom.

OM HØSTARRANGEMENTET 2019

• 4. – 6. oktober 2019, Frogner i Sørum, Akershus.

• 386 deltakere på arrangementet, inkludert åpen fest på fredag.

• Norgesmesterskap: Eksteriør bedømming av sau, bløtkakepynting, 5 om dagen, maskinmelking, motorsag, osteanretning • NBU-mesterskap: Frilufts match, quiz, handyman • Neste år er Høst arrangementet i Oppland i uke 40

OLAV VARHAUG ER STRÅLENDE FORNØYD

MED ÅRETS HØSTARRANGEMENT

08

Ring oss på 915 03100, så hjelper vi deg

På lag med landbruket

A13_0483/10.2017/Foto: Jo Michael de Figueiredo

Vi hjelper norsk landbruk med å forebygge skader og er glade for å samarbeide med: • • • • • • • • •

Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Sau og Geit Norsk Gartnerforbund Norsk Landbruksrådgiving HANEN Norges Bygdeungdomslag Norges Bygdekvinnelag 4H Norge

Kontakt oss på telefon 915 03100 eller les mer på gjensidige.no/landbruk

BYGDEUNGDOMMEN

19

FOKUS // REVY KULTUR AKTIVITET PÅ BYGDA

n i m m ø k l Væ

SKAL DU VARA

"

Revy er folkets talerstol med en artig tvist.

Hva har en gammel dame med interesse for «å ungdommen driv mæ», Odel (bygdas svar på Tinder) og en stor gjeng engasjerte bygdeungdommer fra Oppland til felles? Jo, de er en del av Oppland Bygdeungdomslag sin revy, som settes opp siste helgen i mars.

Tekst MAY LISE IGELSRUD // Foto OPPLAND BYGDEUNGDOMSLAG

R

evysjef og kulturleder i Oppland Bygdeungdomslag, Martine Amlie, er ikke i tvil – revy blir det, og bra blir den også. Hun inviterer alle til å ta turen til Gausdal kulturhus for å se Oppland Bygdeungdomslag sin revy i slutten av mars.

slags folkets talerstol med en snert.

Også sentralleddet i organisasjonen ønsker å gjenoppta revy-tradisjonen. Kulturleder i sentralstyret, Edvard Bele Sæterbø, har tatt initiativ til å arrangere et stort revykurs for alle medlemmer. Kurset holdes i starten av 2020.

UNDERHOLDNINGSFAKTOR

HARD T ARBEID

Hva er egentlig en revy? Kort sagt er revy en teaterforestilling sammensatt av flere numre, for eksempel sketsjer, stand-up, sanger med mer. Revytradisjonen oppstod på 1800-tallet og var tidligere den viktigste plattformen for norske komikere. Det er faktisk takket være revy at vi nå har sjangre som musikalske show, teatersport, politiske kabareter og stand-up. Revy har vært startskuddet som førte til utviklingen av disse grenene.

I Norges Bygdeungdomslag har revy vært stort, men i de siste årene har det dabbet litt av. Nå gjør fylkeslaget i Oppland et «comeback».

Martine utdyper; – Vi lager sanger, sketsjer og parodier med forhåpentligvis gode, komiske og aktuelle temaer som gleder et publikum. Vi kan kanskje kalle det en

20

BYGDEUNGDOMMEN

Martine har jobbet med oppsetningen til Oppland siden 2018. Med seg har hun en skrivegruppe, skuespillere og en solid knippe musikere. Mange av revydeltakerne er nye rekrutter til Bygdeungdomslaget, men også gamle travere er med. Flere av dem har stått på scenen før, mens for andre blir det deres første gang. Alle har et felles mål; å skape en god opplevelse for bygdas befolkning.

– Vi har fått masse bra materiale. Jeg ser revyen allerede som en suksess, med så mange engasjerte ungdommer som bidrar til en folkefest her i bygda. Det ser det ut til at det blir god stemning på Gausdal kulturhus siste helgen i mars! «Vælkømmin skal du vara», sier Martine stolt.

#BYGDEUNGDOM

PUSTEROM

3497 INNLEGG ER I SKRIVENDE STUND TAGGET MED

#BYGDEUNGDOM! HER ER ET LITE KNIPPE.

Følg @norgesbygdungdomslag på Instagram og tagg dine bilder med #bygdeungdom, samt emneknaggen til et gitt arrangement eller en kampanje.

Hvem er du?

Marte Johnsen Hvor lenge har du vært medlem i Norges Bygdeungdomslag?

Jeg har vært medlem i fem år.

?

Hva liker du best med organisasjonen?

Alle mulighetene Norges Bygdeungdomslag har! Er du medlem fordi du liker å tevle, er det mulighet for det. Vil du heller være politisk aktiv, så kan du det.

Vil du utvikle deg innen organisasjonsarbeid, kan du engasjere deg i NBU. Ønsker du å jobbe med kultur, er det uendelig mange muligheter her også. Er du medlem på grunn av det sosiale, bygge nettverk og møte nye venner? Da er NBU også den rette arenaen.

Hva er det morsomste du har vært med på i Bygdeungdomslagsammenheng?

Det må være å arrangere Landsstevne på Jørstadmoen, Oppland, i 2017. Så mye engasjement, så mye latter, så mange gode idéer og ikke minst mange nye venner!

Det er magisk å se at et så stort arrangement tar form, og at vi selv var delaktige i å forme det. Da det hele var gjennomført, syns vi selv at vi hadde skapt tidenes beste Landsstevne. Det er helt uforglemmelig.

Hvis du skal beskrive Norges Bygdeungdomslag med tre ord – hvilke ord vil du bruke?

Engasjement, samhold og glede

Tips

HEI MEDLEM!

#BYGDEUNGDOM

Spørsmål fra Hilmar Hansen: Hvordan er det å ha blitt landbruksmekaniker i ett yrke hvor nesten alle er gutter?

At yrkesvalget mitt er mannsdominert gjør meg ingenting. Jeg skiller meg jo ut og det blir lagt merke til i sammenhenger der mange ikke kjenner meg, men blant kollegaene mine tenker jeg sjeldent over at jeg er eneste jenta.

Hvem vil du utfordre til neste medlemsstafett og med hvilket spørsmål?

Hanne Bakkeli: Hva fikk deg til å ville flytte tilbake til hjembygda?

BRUK

INSTASTORIES!

BYGDEUNGDOMMEN

21

PUSTEROM

BOK

VIDUNDERLIGE, NYE VERDEN

LES ET UTDRAG FRA BYGDE-

Av NINA HODNELAND (F. 1977)

UNGDOMMER GJENNOM TIDENE.

VI PUBLISERER DERES TEKSTER

AV OG TIL FREMOVER.

I 1996 fylte Norges Bygdeungdomslag 50 år. I den forbindelse ble det utgitt en bok med tema «ung framtid», der bygdeungdommer delte sine tanker om ungdom, bygda og fremtiden.

Boka er et skattekammer fra en svunnen ungdomstid. Gode tjue år er gått og det er slående hvor mange av tankene, situasjonene og problemstillingene som tas opp ligner våre egne. Kanskje innholdet sier noe om mennesket som art, om våre relasjoner til hverandre og kloden. Vi publiserer noen tekster fra boka sporadisk.

Kilde: Ung framtid, Det Norske Samlaget 1996

1984 – og et tema som går igjen både i sakprosa og skjønnlitteraturen. Underliggende i teksten er frykt for at demokratiet forvitres til fordel for totalitære regimer. Dette er en sterk oppfordring om å ikke ta demokratiet for gitt – det gjaldt i 1996 – det gjelder i dag!

Derfor er dette utdraget valgt ut til å fylle denne plassen.

(…) I siste skriv fra Den Store Sjefs kontor sto det at vi alle nå var «fullkomment lykkelige».

Grunnen til denne lykkefølelsen vi opplever er at Den Store Sjef endelig har innført en tankestyringsreform. (…) Vi slipper å ta imot informasjon om store verdensbegivenheter fra mer enn ett hold. (…) Den eneste som ikke er fullkomment lykkelig, er den gamle mannen i naboleiligheten. (…) – Ingen kan være lykkelig uten stemmerett, pressefrihet og åpenhet, sier han. Han bruker så mange rare ord og forteller så mye merkelig. (…)

Den gamle mannen fabulerer. I natt hendte det noe uvanlig. Jeg hørte rop, bråk og sinte stemmer i leiligheten til den gamle. Under omskoleringsmøtet vi har i blokken hver morgen, var han ikke der. Han er rett og slett forsvunnet.

Vil du lese hele teksten? – Ta kontakt, vi har noen ekstra utgaver av boka Ung framtid.

Dette er et lite utdrag fra en kortprosatekst som er inspirert av George Orwell sin bok,

BYTTER KLÆR FOR KLODEN OG LOMMEBOKA I fjor ble 53 784 plagg byttet på den store byttedagen. Dersom alle disse plaggene hadde vært nye, hadde det kostet: • 376 488 kg karbondioksid • 168 590 tonn vann • 40 338 tonn kjemikalier Naturvernforbundet har arrangert klesbyttedager i fire år på rad, og for hvert år er det flere arrangementer og antall byttede plagg.

Neste nasjonale klesbyttedag er 28. mars 2020, og alle kan arrangere en byttedag.

Kanskje det er noe for dere i lokallagene?

Kilde: Naturvernforbundet

22

BYGDEUNGDOMMEN

FEM HARDE FAKTA OM VÅRE KLÆR

1

2 3 4 5

359 klesplagg har hver nordmann i gjennomsnitt i klesskapet. Hvert femte plagg blir sjeldent eller aldri brukt.

400 prosent har klesforbruket vårt økt de siste 20 årene.

20 prosent av global vannforurensing kommer fra farging av tekstiler og etterbehandling.

7000 liter vann går med til å produsere ett par jeans.

Klesbransjen slipper ut mer klima gasser enn all flytrafikk og shipping til sammen, ifølge The Economist.

Kilde: Fremtiden i våre hender 02/2018, nrk.no

PUSTEROM // BYGDEKVINNER

LUCYS TRO PÅ EN FRAMTID – Jeg kommer ikke til å reise til USA, jeg skal bli her i bygda mi, sier Lucy (16).

Gjennom kurs i søm håper den unge mayakvinnen å lage produkter for salg.

Det kan gi henne en inntekt å leve av.

• AMMID har rundt 1.500 medlemmer, 80 prosent av disse er kvinner.

Tekst HELLE CECILIE BERGER // Foto CESILIE AURBAKKEN

Lucy er en av mange unge jenter som bor i San Marcos i Guatemala og som jobber hardt for å skape seg et yrke hun kan leve av. Hun bor på en liten gård sammen med moren og søsteren.

Faren og tre brødre har måttet reise til USA for å tjene penger til familien.

– Jeg savner dem veldig. Dessverre har det ikke gått så bra med far, han ble alkoholiker og syk. Uten personnummer eller forsikring i USA har mye av pengene gått til å skaffe ham medisiner, forteller Lucy.

STYRKE I FELLESSKAP

Norges Bygdekvinnelag og Utviklingsfondet samarbeider med interesseorganisasjonen AMMID (Sammenslutningen av Maya-Mam som jobber med utvikling) i Guatemala. Sammen med et knippe kvinner, stiftet ildsjelen Don Ruben i 1997 organisasjonen med en visjon om å bidra til et bedre liv for mayabefolkningen og bøndene i San Marcos.

I AMMID har ungdommers deltakelse og engasjement en viktig plass. Det er dannet egne grupper der ungdommer, kvinner som menn, lærer seg organisasjonsarbeid gjennom verv og deltakelse i styrings- og arbeids-

FAKTA

grupper. Det er også etablert et eget opplæringsprogram for oppstart av egne bedrifter, hvordan forstå et marked og hvordan markedsføre egne produkter. Ungdommene får i tillegg tilbud om opplæring i håndverks- og servicenæringer.

MULIGHETER I DET LOKALE

I 2017 ble det startet opp to arbeidsgrupper, én for søm og én for frisørvirksomhet. Gruppen for søm lærte seg å sy nett og vesker med gjenbruk av lokale stoffer og mønstre. De syr også jeans og skjorter. Ungdommene har mange oppgaver i løpet av uken, derfor arrangeres opplæringskursene i helgene. Lucy er styreleder for arbeidsgruppen i søm og kan stolt vise fram bukser og vesker som hun og søsteren har laget.

Under et besøk hos AMMID i september, arrangerte Cesilie Aurbakken og Grethe Brundtland i Norges Bygdekvinnelag strikkekurs. Lucy var en av ungdommene som fulgte ivrig med – alltid på utkikk etter kunnskap om å lage nye produkter som kan gi inntekter en gang i framtiden.

LUCY ER STYRELEDER FOR UNGDOMS-

GRUPPEN I SØM OG HAR SELV LÆRT

SEG Å SY. HUN OG SØSTEREN VISER STOLT

FREM NOEN AV PRODUKTENE DE HAR LAGET.

• Ungdomsgruppen for håndverkog servicenæringer i AMMID teller 51 medlemmer, og består i dag av én gruppe for søm og én for frisørfaget. Både gutter og jenter deltar.

• Som medlemmer av AMMID har ungdommene tilgang til grønne kreditter som kan brukes til å investere i gården som innkjøp av husdyr, men kreditten kan også brukes til utvikling av egne bedrifter.

• I tillegg til organisasjons- og yrkesopplæring, får ungdommene tilbud om opplæring i interessepolitisk arbeid som å sikre bønders og urbefolkningens rettigheter til jorda. Det er for tiden stort press fra private selskaper som ønsker å bruke maya-mamenes områder til utvinning av jern.

BYGDEUNGDOMMEN

23

SAMFUNN

EN GAVE FOR LOKAL! (NÆR) MILJØET GJØR HANDELEN

OM RAGNHILD

Ragnhild er 20 år og har odel på et melkebruk, som faren driver nå. Hun er vokst opp i Halden, og bor i dag i Fredrikstad for å studere. Ragnhild er opptatt av eldreomsorg, miljø, landbruk og livet i bygdene. Hun har gått landbruksstudier på Tomb videregående skole, og utdanner seg til sykepleier.

Ved siden av studiene jobber hun i hjemmesykepleien og på gården når det trengs. Hun har vært aktiv i NBU lenge, og er leder i Berg Bygdeungdomslag. Det er tredje året hennes i bygdepolitisk utvalg, samt at hun er med i organisasjonsnemnda i fylkeslaget i Østfold. Før den tid var hun svært aktiv i 4H.

BRUKTE GAVER SOM JULE-

PRESANGER ER EN GOD IDE!

BRUKT FOR NOEN KAN BLI

HELT NYTT FOR ANDRE.

Snart ringer julen inn. Vi nordmenn bruker flere millioner på høytiden, faktisk nærmere 11.000 kroner hver, inkludert julemat. Våre investeringer bør komme lokale næringer til gode. I tillegg bør vi reflektere litt over summene på kassalappen.

Tekst RAGNHILD MARIE GJERSØE ERIKSEN Illustrasjoner NINA KARLSEN BELLIKA

Det er mye snakk om klima og miljø i år, ikke bare i vår organisasjon, men også i verden generelt. Greta Thunberg har skapt en global folkebevegelse der ungdommer streiker for klimaet og krever handling nå.

Jevnlige rapporter fra mange hold foreslår tiltak vi kan gjøre for å leve mer klimavennlig.

Vi må få ned forbruket vårt, legge om kostholdet og sykle. Vi er mange som bryr oss, som gjør vårt, som flyr mindre og sykler mer. I år var det første gangen på lenge at det ble registrert nedgang i antall flyvninger, sannsynligvis har flyskammen bidratt her.

HVA MED JULA?

Spørsmålet er om vi er like flinke til å tenke på klimaet vårt når julesangene går på «repeat» og julestria er et faktum. 2019 er et bra år for gjenbruksbutikker og apper. De har poppet opp og blomstrer som aldri før. Jeg håper du vil ta en titt innom en gjenbruksbutikk i løpet av desember, for jeg kan nesten garantere at du vil finne fine julegaver. Jeg vil påstå at det er utelukkende positivt å gi bort brukte gaver. Det er bra for miljøet og som regel for lommeboka. Hvis du er en av de som ønsker å gi en splitter ny gave til en av dine kjære, kjøp da noe som varer.

Tidsklemma er et kjent fenomen mange kjenner på kroppen. Flere ønsker å få unna

24

BYGDEUNGDOMMEN

julehandelen raskt og effektivt. Vi står i kø på kjøpesentrene som er stappfulle med lokketilbud.

Har vi glemt den lokale kjøtthandelen og bakeren?

De enkeltstående butikkene som så vidt får det til å gå rundt? Til syvende og sist er det vi forbrukere som velger hvor vi legger igjen pengene våre. Da er det også vi som bestemmer om de små, lokale butikkene skal kunne eksistere.

Jeg mener bestemt at de skal det, og handler derfor konsekvent hos de lokale og små, som ikke har samme muskelkraft som de store, ofte multinasjonale kjedene.

TID OG SMARTE GAVER

Som student syns jeg ikke at det alltid er like lett å få endene til å møtes. Derfor ble nesten alle fjorårets julegaver handlet på bruktbutikker.

I år bruker jeg samme oppskrift. Et annet gøyalt tips er å lage julegavene selv. Jeg kan godt huske hvor stolt jeg var da mamma åpnet gaven fra meg, som var et selvdyppet lys. Da var jeg riktignok liten, men du trenger ikke å være barn for å lage ting selv. Du trenger tid. Tid, vekk fra mas og kjas i kjøpesentrene.

Mulighetene er mange. En hjemmelaget gave betyr ofte mer enn en kjøpt gave. Tiden det tar og tanken du gir er verdifull.

Som student har jeg også fått erfare at det ikke er så artig å kjøpe husholdningsartikler.

Så et lite tips til deg som har en student på gavelisten din; tørrvarer, dopapir og vaskemidler er ofte kjært velkomment. Det er kanskje ikke den sprekeste julegaven, men da slipper studenten å bruke penger på det selv - det er en gave bare det.

NORSKE JULETRÆR

Det er ikke bare gaver og mat som handles, også juletrær er et umistelig fenomen i mange hjem. Derfor vil jeg slå et slag for norske juletrær! Ingenting gir mer julestemning enn et pyntet tre som dufter av gran. Vær da sikker på at treet du har kjøpt er grodd i Norge, og ikke Danmark eller et annet land – som kan være tilfelle. Trær har vi nok av, og vi trenger å støtte opp under egen treindustri. Det er en viktig næring i dag og kan bli enda viktigere i framtiden. Og med det gjenstår det bare en ting å si: God jul kjære bygdeungdommer!

LANDETRUNDT

SØR-TRØNDELAG

7 LOKALLAG

320 MEDLEMMER

TIPS OSS! Vi tar gjerne imot tips til fylkessidene! hei@nbu.no

ÅPEN GÅRD TEKST Grete Beate Sunnset Den 21. september hadde Horg og Flå Bygdeungdomslag stand på Åpen Gårdarrangementet på Øya videregående skole. De arrangerte ulike tevlinger som saging, melkespannkasting og eksteriørbedømming av sau, noe som ble veldig populært. Denne dagen er noe Horg og Flå har deltatt på i mange år.

NORD-TRØNDELAG

7 LOKALLAG

422 MEDLEMMER

HORDALAND

5 LOKALLAG

BILREBUS

221 MEDLEMMER

TEKST STEINKJER BYGDEUNGDOMSLAG

Torsdag 26. september arrangerte Steinkjer Bygdeungdomslag bilrebus. Femten bygdeungdommer møtte opp. Rebusen startet på Mære Landbruksskole og lagene ble sendt derfra til å løse ulike oppgaver. Det var til sammen hundre oppgaver, derav mange kunnskapsspørsmål og noen gjøremål. Lagene skulle gjennomføre flest mulig av oppgavene innen to timer for å få mest mulig poeng. Oppgavene var alt fra spørsmål om når den første tampongen ble patentert til å ta bilde sammen med en ku. Det ble premie til det beste laget. Etter rebusen samlet deltakerne seg rundt bålpanna til kaffe og sjokoladekake.

BUSKERUD

9 LOKALLAG

369 MEDLEMMER

BYGDEUNGDOMMEN

25

LANDETRUNDT

ROGALAND

UNGDOM ER FREMTIDEN! I slutten av september avholdt fem spente ungdommer et oppstartsmøte.

De ønsker å skape mange aktiviteter i bygda si, Strand.

TEKST OG FOTO JANNE PETTERSEN

Det har vært rolig på den nordlige siden av Rogaland de siste årene 20 årene. Siste aktivitet i Strand Bygdeungdomslag ble holdt i 1998. I år har lokallaget startet opp igjen.

Søstrene Tomine og Maicen Ravnås ønsket mer aktivitet i bygda, og kontaktet Rogaland Bygdeungdomslag, med ønske om å starte opp et eget lokallag. Tomine er nå nestleder i Strand Bygdeungdomslag. – Vi ser at et tett samarbeid med 4H kan dra flere medlemmer.

Også Strand Bondelag foreslo å starte opp et lokalt bygdeungdomslag, et forslag vi var helt enige i, sier Tomine.

Et lokallag må bestå av minst fem medlemmer.

Raskt samlet søstrene tre andre og har nå et spent lokallagsstyre som skal sørge for aktivitet på Strand. – Vi i Rogaland Bygdeungdomslag er stolte av initiativet til ungdommene, selv sier fylkesleder Marie Soma.

– Jeg synes det er veldig bra for bygdeutviklingen i Rogaland at vi nå også etablerer oss i nordfylket. Ungdommen er fremtiden! sier hun.

Fra venstre: Henriette Norgren, Bernt Moen, Maicen Ravnås, Tomine Ravnås og Malene Lekvam.

TELEMARK

DYRSKU`N I SELJORD I flere år har Telemark Bygdeungdomslag hatt hovedansvaret for Norges Bygdeungdomslag sin stand på Dyrsku`n, også i år.

TEKST OG FOTO HELENE NORDBØ HANSEN

Dyrsku`n i Seljord er Norges største handels- og landbruksmesse, og har publikummere fra hele landet. På standen vår kom bygdeungdommer fra både Buskerud, Vestfold, Rogaland, Oppland og Telemark.

De kokte kaffe og poppet popcorn på

26

BYGDEUNGDOMMEN

bålpanne, danset swing og fortalte om den flotte organisasjonen vår til alle som ville høre. Med låvefest på lørdagen og overnatting på kulturhuset i Seljord, fikk vi nok en fantastisk helg på Dyrsku`n. Vi gleder oss allerede til neste år, og håper du også vil være med på årets store happening i Telemark i 2020!

Uken etter var årets Østafjellscup i Numedal, som i år ble arrangert av Buskerud Bygdeungdomslag. Etter en dag fullspekket med tevlinger, fikk Telemark pallplass når Anne Snarteland og Anette Dølen stakk av med 2. plass i swing og Halvor Stavdal stakk av med 2. plass i motorsag.

AKERSHUS

VESTFOLD

Her er tillitsvalgte fra Vestfold og Telemark samlet for å lære om sine verv og mye annet.

KNALL KURSHELG MED 85 DELTAKERE Helgen 13.-15. september ble alle de tillitsvalgte i lokallagsstyrene i Akershus kurset i sine verv. Hele 85 tillitsvalgte i Akershus stilte opp på kurshelg i Bygdeungdomslaget. Det er en helt unik arena for å bli kjent med andre og vervet sitt.

Lokallagsstyrene ble kurset av fylkeslagets tillitsvalgte. De fikk med seg mye lærdom og nyttige tips, som de kan bruke for å skape mer liv og aktivitet i bygdene. Med kurs i alt fra styrearbeid til tevlinger og swing, har de fått med seg utrolig mye i bagasjen.

– Å møte bygdeungdommer fra hele Akershus og få mulighet til å diskutere og dele erfaringer har gitt oss mer inspirasjon til å ha mye aktivitet fremover, sa nestleder i Nes Bygdeungdomslag, Gina Grøndahl.

UNIK SOSIAL ARENA

– Denne kurshelgen er også en møteplass som du rett og slett ikke finner så mange andre steder. Vi er veldig glade i å holde på tradisjonene våre, og banketten på lørdagskvelden var intet unntak. Med finstasen på, sang vi av full hals og hørte på morsomme taler. Det hele ble avsluttet med polonese, så klart. Senere på kvelden fikk også deltakerne testet swingferdighetene på dansegulvet, sa leder for Akershus Bygdeungdomslag, Anne Hjørnegård Bjerke.

SAMLET TIL HØSTKURS Psykisk helse, swingkurs, styrearbeid og bankett stod i fokus da Vestfold Bygdeungdomslag inviterte til høstkurs.

TEKST OG FOTO KATHRINE SKAUG

Helga 6. - 8.september holdt fylkeslaget i Vestfold kurs for tillitsvalgte i lokallagene i Vestfold og Telemark på Tyrifjord Hotell i Vikersund.

KORTKURS I SWING OG PSYKISK HELSE

I løpet av helga fikk de tillitsvalgte opplæring i vervene sine, i tillegg til to kortkurs. Fredag fikk alle opplæring i Norges Bygdeungdomslag sin historie og organisasjonsform.

Lørdag var det kurs i bygdeswing og psykisk helse; en populær tevling i Bygdeungdomslaget, og et svært viktig tema som det er viktig å snakke om.

TRADISJONELL BANKETT

Finstasen var funnet frem for kvelden. Da ble det arrangert en stilfull bankett med treretters middag. Under middagen ble det holdt en del taler og det var tid for allsang.

Middagen avsluttet med polonese gjennom hotellets korridorer, til undring for andre hotellgjester, som nå var publikummere.

Lars Bettum (17) var blant kursdeltakerne, og deltok på sitt første høstkurs.

– Det beste i løpet av helga var helt klart banketten! Høstkurs er en fin arena for å få nye venner, og egentlig har jeg blitt litt kjent med alle sammen. Maten og hele oppholdet generelt var perfekt, sier han.

BYGDEUNGDOMMEN

27

LANDETRUNDT

ØSTFOLD

ÅRLIG HØSTKURS Helgen 20. – 22. september var Østfold Bygdeungdomslag på høstkurs på Sanner hotell på Gran, Hadeland for å kunne lære om organisasjonen og sitt styreverv.

TEKST EMILIE FOSSUM // FOTO MARTINE WILLOCH

F

redag ettermiddag kom 70 blide og spente ungdommer fra lokallagene i Østfold til hotellet.

På høstkurs lærer vi mer om det å ha et verv og ansvaret det medbringer, hvordan vi skal lede, styre økonomien, hvordan vi skal arrangere aktiviteter og tevlinger, og hvordan vi skal kunne informere og skape engasjement for det vi jobber med. Norges Bygdeungdomslag er en organisasjon av og for ungdom!

Vi brukte dagene på å lære om de forskjellige vervene. I tillegg var det kortkurs med ulike aktiviteter, samt et foredrag av Bondevettjentene om kosthold og fysisk aktivitet. Kurshelgen ble avsluttet i tradisjon tro, med en bankett. Vi danset og sang til langt ut på natten.

Sammen med resten av fylkesstyre hadde Andrea Hvidsten, organisatorisk nestleder i Østfold Bygdeungdomslag, ansvar for å arrangere høstkurset.

– Denne helgen er en veldig viktig del av organisasjonsopplæringen. Lokallagsstyrene lærer hvordan de skal drifte et lokallag og om generell organisasjonsoppbygging og -skikk.

Det kan være nyttig å ha med seg senere i livet også.

Videre sa Andrea at Høstkurs er en god arena for å bli kjent med mange nye mennesker. Hun var fornøyd med et vellykket høstkurs og håper at alle kursdeltakerne koste seg. Østfold Bygdeungdomslag (ØBU) består av 14 lokallag som er spredt i Østfold.

28

BYGDEUNGDOMMEN

Møt oss på Agrovisjon!

Du finn oss i hall C på standplass C-339.

Ta turen innom for ein prat og delta på våre konkurransar.

Fine premiar vert trekt ut til heldige vinnarar.

Våre medlemslag tilbyr blant anna: •

kvalifisert arbeidskraft til deg dersom du vert sjuk!

•

kvalifisert arbeidskraft til deg ved ferie og fritid!

•

gode forsikringsordningar!

•

hjelp med ditt papirarbeid!

Meld deg inn i din lokale landbruksteneste i dag!

Kontaktinformasjon om ditt lokallag finn du på :

www.landbrukstenester.no

OPPLAND

ÅPEN GÅRD TEKST OG FOTO IDA MARIE SKJÆRSTEIN

I starten av september stod Gran/Brandbu Bygdeungdomslag på stand. Det var en del av arrangementet, Åpen Gård, på Hadeland. Det ble arrangert hopping i høyet, melkespannholding, natursti og kjøring med tråtraktorer. Det ble delt ut premier til de heldige vinnerne av aktivitetene. Gran/Brandbu Bygdeungdomslag ønsker å takke Felleskjøpet, Eik Senteret, Lena Maskin og Varig Hadeland forsikring for flotte premier og andre effekter.

MØRE OG ROMSDAL

// TEKST OG FOTO MAIKEN RØVIK

HØSTKURS

STAND

I midten av september fikk vi gleden av å samarbeide med Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag og deres høstkurs! Her stilte vi som både kursholdere og kursdeltakere! Det var veldig motiverende å kurse større grupper og å skape nye bekjentskaper med våre gode naboer fra Trøndelag.

I slutten av august hadde vi en stand på Dyregod i Batnfjordsøra.

Dette er et årlig arrangement. Vi var så heldige å stå sammen med Norges Bondelag. På standen hadde vi aktiviteter som publikummere fikk prøve; sverdsnu, quiz og eksteriørbedømming av ku. Vi delte ut fine premier sponset av våre samarbeidspartnere.

TOR OLAV HANSET, ARNE STENE, EVEN NILSEN, TORHILD STAKVIK,

SILJE BRUBÆK,INGRID STENE, LIV MARGIT AASEN, MAIKEN RØVIK

EDVARD BELE SÆTERBØ.

BYGDEUNGDOMMEN

29

MØT FOLKENE I NEMNDENE OG UTVALGENE Vi har seks nemnder og utvalg som jobber med hvert sitt spesialfelt. Som medlem av organisasjonen kan du også bli med i en nemnd. Sentralstyremedlemmene leder hver sin nemnd. Her finner du en kort beskrivelse av deres oppgaver og hvem som sitter i nemndene og utvalgene.

ARRANGEMENTSNEMNDA // følger opp de sentrale arrangementene våre.

• Landsstevnet • Høstarrangementet MEDLEMMER • Anne Margrethe Elton - Arrangementsansvarlig • Håkon Offergård Jevne • Kjersti Bogstad • Mikkel Skar • Alexander Skonnord • Petter Fredriksen

LAGUTVIKLINGSNEMNDA // jobber med verving, rekruttering og oppfølgning av lokal- og fylkeslag.

• Verving av medlemmer • Vervestrategien • Stand og skolebesøk • Oppstart og restart av lokallag • Oppstartsfond MEDLEMMER • Jon Erik Hjelleset - Lagutviklingsleder • Anna Dangstorp • Maren Haganæs

30

BYGDEUNGDOMMEN

KULTURNEMNDA // jobber med ulike aktiviteter i organisasjonen.

• Kulturaktivitet • Friluftsliv • Arrangementsteknikk • Dans og swing • Kulturprosjekter MEDLEMMER • Edvard Bele Sæterbø - Kulturleder • Tuva Telstad • Anette Sølvberg • Henrik Nordtun Gjertsen

TEVLINGSNEMNDA // har ansvaret for tevlingsaktiviteter. De reviderer tevlingsreglene ved behov, og lager forslag til «Mesterskapsplan».

• Tevlingsregler • Resultater • Den gule og den oransje ledertrøya • Tevlingspokalen • Arrangering av tevlinger • Tevlingsrefusjon MEDLEMMER • Thea Thujord - Tevlingsleder • Petter Hørtvedt • Martine Amlie • Sivert Lindstad • Sissel Strøm

BYGDEPOLITISK UTVALG // jobber med politiske saker, med å utforme organisasjonens politikk og med synlighet.

• Organisasjonens politikk • Uttaler og resolusjoner • Politisk plattform • Medieoppslag • Landbruket NXT • Unge bønders psykiske helse • Politiske prosjekt – NBU redder verden litt MEDLEMMER • Sofie Persdatter Sangnæs – Bygdepolitisk nestleder • Marit Knutsdatter Strand • Ragnhild Eriksen • Eilif Bjerkan Klev • Arne Østlund • Ingrid Thorvaldsen

ORGANISASJONSNEMNDA // jobber med å styrke Norges Bygdeungdomslag organisatorisk, med ansvar for planer og retningslinjer, kurs og opplæring av tillitsvalgte.

• Planer og retningslinjer • Vedtekter • Organisasjonshåndboka • Kurs og opplæring av tillitsvalgte MEDLEMMER • Mina Framnes – Organisatorisk nestleder • Tor Ole Bjerkan • Maja Aas • Julie Gunnerød • Malin Solberg

Verv en venn!

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende ungdomsorganisasjon for og av ungdom.

Vi jobber for levende bygder og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Det viktigste vi gjør er å skape aktivitet på bygda. Vi vil at ungdom skal ha et tilbud der de bor. Aktivitetene i NBU er veldig variert, og som medlem kan du være med å bestemme hva som skal arrangeres. Det kan være en filmkveld for ti medlemmer i lokallaget, eller en bygdefestival for 2000 ungdommer fra hele landet. Som medlem har du blant annet mulighet til å delta på Landsstevnet og Høstarrangementet. Her kommer folk fra hele landet for å tevle, ha det sosialt og ta seg en skikkelig bygdefest. På landsbasis har NBU aktiviteter hver dag, i snitt 2,7 om dagen. Det arrangeres nesten ni bygdefester i uka, og rundt 16 kultur- og tevlingsarrangementer gjennomføres på landsbasis hver måned. Som medlem får du ta del i dette.

Velkommen i Norges Bygdeungdomslag! Vi kan love deg mye moro og mange nye venner der du bor.

TA KONTAKT! Styreleder Inger Johanne Brandsrud // 414 86 479 - ingerbrandsrud@outlook.com

Husk å melde fra dersom du har endret bosted!

Send en flyttemelding til hei@nbu.no eller gå inn på «mine sider» på nbu.no.

Logg inn og endre til din nye adresse slik at Bygdeungdommen når fram til deg. Sjekk også at andre opplysninger stemmer.

SENTRALSTYRET INGER JOHANNE BRANDSRUD // Leder 414 86 479 - ingerbrandsrud@outlook.com MINA FRAMNES // Organisatorisk nestleder 480 35 408 - mina.framnes@hotmail.com SOFIE PERSDATTER SANGNÆS // Bygdepolitisk nestleder 481 94 312 - sofie.persdatter@hotmail.com EDVARD BELE SÆTERBØ // Kulturleder 955 24 840 - edvardbele@msn.com THEA THUJORD // Tevlingsleder 919 99 392 - thea.thujord@gmail.com JON ERIK HJELLESET // Lagutviklingsleder 902 34 466 - jon.hjelleset@hotmail.no ANNE MARGRETHE ELTON // Arrangementsleder 902 65 452 - am-elton@hotmail.com HENRIK NORDTUN GJERTSEN // 1. vara 482 34 566 - g.henrik.n@gmail.com

BYGDEQUIZ (MED BYINNSLAG) 1. Hvilken nasjonalpark var Norges første?

2. Hva mener trøndere med «ferrfasele»?

3. Når ble vervet Bygdepolitisk nestleder i sentralstyret opprettet?

4. Nei til EU har vært en viktig kampsak for Norges Bygdeungdomslag. Hvilke to år har Norge avholdt folkeavstemning om EU-medlemskap?

5. Hvor ble Henrik Ibsen født?

6. Hva er en kronolekt?

7. Hva er akklamasjon?

8. Hvem har øverste ansvar for vakthold under Norges Bygdeungdomslag sitt Landsstevne?

9. Kaizers Orchestra synger på en spesiell dialekt. Hvilken?

10. Hvilken bjørn spiser bare kjøtt?

1. Rondane. 2. Mye 3. 197.5 4. 1972 og 1994.

5. Skien. 6. Språkbruken som kjennetegneren spesifikk aldersgruppe, for eksempel ungdommers måte å snakke med hverandre på.

7. Å velges ved håndklapp (applaus) 8. 1. vaktleder 9. Jærsk 10. Isbjørn

F lyttet ?

ORGANISASJON

SEKRETARIATET SENTRALBORD 22 05 48 00 - hei@nbu.no HÅKON SKAHJEM // Generalsekretær 470 15 153 – general@nbu.no ANDRINE JENSEN FOSSUM // Økonomikonsulent 948 35 577 - okonomi@nbu.no ELLEN HOFF JØRGENSEN // Arrangement- og medlemskonsulent 468 20 632 - ellen@nbu.no EMMA MYRA MURIËL GERRITSEN // Kommunikasjonskonsulent 948 35 368 - emma@nbu.no // Organisasjonskonsulent 22 05 48 00 - hei@nbu.no

BYGDEUNGDOMMEN

31

Postnord AS

Avsender: Norges Bygdeungdomslag 9377 Grønland, 0135 Oslo

Norske bønder står sterkere sammen i Norskebønder bønder står sterkere Norske sterkeresammen sammeni i

SAMVIRKE SAMVIRKE

SomSom bonde er du selvstendig næringsdrivende, og avhengig av at noen kjøper det du produserer til en rettferdig pris bonde er du selvstendig næringsdrivende, og avhengig av at noen kjøper det du produserer til en rettferdig pris på det tidspunktet dudu ønsker å selge. ii samvirker fårnorske norske bønder enlangt langt større i markedet Som er du selvstendig næringsdrivende, og avhengig av at noen kjøperbønder det duenproduserer tilmakt enmakt rettferdig pris påbonde det tidspunktet ønsker å selge.Ved Vedåågå gåsammen sammen samvirker får større i markedet enn hva man ville hatt om hver enkelt sto alene.

Les mer på landbruk.no på det tidspunktet du ønsker å selge.

Ved å gå sammen i samvirker får norske bønder en langt større makt i markedet enn hva man ville hatt om hver enkelt sto alene. Les mer på landbruk.no enn hva man ville hatt om hver enkelt sto alene. Les mer på landbruk.no