Bygdeungdommen 01//2021 | 75 års jubileum

BYGDE UNGDOMMEN 01 2021 // MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEUNGDOMSLAG

1946-2021 BEST PÅ LEVENDE BYGDER I 75 ÅR

På lag med landbruket Vi hjelper norsk landbruk med å forebygge skader og er stolte over å samarbeide med Norges Bygdeungdomslag.

Sammen kombinerer vi erfaring og ekspertise, slik at du kan sikre deg, dine og alt som er ditt.

Kontakt oss på telefon 915 03100 eller les mer på gjensidige.no

Det finnes ei tid når tida ikke alltid strekker til.

Vi er klare til innsats.

Når alt skal spire og gro vokser også arbeidsmengden. Vi hjelper deg i den travleste tida med rask service, et bredt produktutvalg og digitale løsninger som gir god lønnsomhet.

Ring 72 50 50 50 for reservedeler og teknisk support på landbruksmaskiner.

16

Innhold ORGANISASJON 05 Leder 08

Historie // Yrkestevlinger

12

Politikk // Den grønne vinden

14

Arkiv // Slik startet det

16

Politikk // Sats på de unge i landbruket

22

Historie // NBU Tidslinje

26 Gratulasjoner 34 Organisasjon // Fylkesledere

LOKALT 06

Aktuelt // Studentlag

07

Kultur // Digitale aktiviteter

20

Pusterom // Bygdekvinner

29

Landet rundt // Fylkessidene

PROSJEKTER 10

Portrett // Årets unge bonde

18

Aktuelt // Sommer med NBU

28

Politikk // Stem og bestem

22

14

10 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEUNGDOMSLAG | Redaktør: ERYK OSKAR SWIERGON | Forsidefoto: ARKIV Illustrasjon: NINA KARLSEN BELLIKA OG IDA WESTVANG | Årgang: 86 | Frist neste utgave: 09.08.2021 | Neste utgivelse: 27.09.2021 | ISSN: 0333-1997 | Opplag: 5100 Adresse: HOLLENDERGATA 5, OSLO, 3. ETG | Telefon: 22 05 48 00 | E-post: HEI@NBU.NO | Nettside: WWW.NBU.NO Layout og trykk: FLISA TRYKKERI BYGDEUNGDOMMEN

3

alltid ved din side.

—

I over 90 år har STIHL jobbet for å gjøre ditt arbeid i og med naturen enklere.

Vi vet at ergonomi, pålitelighet og kraft teller. Men vi vet også at en maskin fra STIHL ikke blir bedre enn brukeren.

Uansett hvilke oppgaver du står ovenfor, er vi alltid ved din side med kunnskap, inspirasjon og støtte.

Slik at du får mest mulig ut av din maskin fra STIHL. Og deg selv.

stihl. EMPOWERING PEOPLE.

stihl.no

TEMA

LEDER // 75 ÅR MED KJÆRLIGHET TIL LEVENDE BYGDER

I ÅR ER NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 75 ÅR, OG ET JUBILEUM ER EN GOD ANLEDNING TIL Å BLI BEDRE KJENT

MED NBU. MEN DET ER OGSÅ EN GOD ANLEDNING TIL Å HEDRE DE SOM ER, OG HAR VÆRT MED PÅ Å GJØRE

VÅR ORGANISASJON TIL DET DEN ER I DAG.

S

om en ungdomsorganisasjon er det alltid viktig å ha blikket rettet framover.

Målet for oss som er tillitsvalgte må alltid være å overlate organisasjonen til neste generasjon i bedre stand enn den var når vi selv tok over.

Sentralstyret i NBU har satt ned en egen komite for å jobbe med jubileet. Bildearkivet har blitt digitalisert og gjort tilgjengelig. Det har blitt laget en film som forteller om vår historie, og det er også laget flere kortfilmer som har feiret oss i sosiale medier. Jeg håper alle har lyst til å være med å feire organisasjonen. Dere finner forslag til jubileumsaktivteter på nbu.no som tillitsvalgte kan bruke som de vil.

Vi er inni den mest krevende perioden vi har hatt i vår 75 år lange historie. For en organisasjon som har til formål å møtes, er restriksjonene som samfunnet vårt har nå krevende. Det er viktig

H va skjer ?

Få full oversikt over aktivitetene på www.nbu.no.

Gå inn på «NBU der du bor» for å se aktiviteter nær deg.

at vi klarer å se på mulighetene og fokuserer på det vi kan få til, og i noen tilfeller legger fra oss det som ikke er mulig. Selv om jeg gleder meg til å kunne henge med bygdeungdommer over hele landet igjen, så synes jeg det er bra at vi har blitt bedre på digitale arrangementer.

De gir oss muligheten til å beholde fellesskapsfølelsen i hele organisasjonen.

går tilbake til det mer normale, må vi starte med å arrangere aktiviteter. Folk har nå et stort behov for å møte mennesker å ha det artig sammen med. Jeg vet at i lokallaga våre er det mange flinke tillitsvalgte som er gode på å arrangere og at de gleder seg til å gjøre livet på bygda bedre for sine sambygdinger.

Når 2021 er et jubileumsår hvor vi skal feire oss selv, er det trist at Landsstevne 2021 dessverre har blitt avlyst. Vi hadde trengt fellesskapsfølelsen som et landsstevne gir.

Jeg vil takke Hovedkomiteen med Einar Sele i spissen, og resten av Rogaland for innsatsen dere har gjort for NBU.

Norges Bygdeungdomslag har vært en organisasjon i 75 år, og som skrevet tidligere er vi ennå i en ganske krevende periode. Men når pandemien er over skal vi legge denne tunge perioden bak oss, og fortsette arbeide for levende bygder over hele landet og gi ungdom på bygda alle muligheter. Og dette skal vi gjøre i de neste 75 årene også!

I 2020 ble NBU 5003 medlemmer, og selv om denne nedgangen skyldes koronapandemien, kan vi ikke la denne utviklingen fortsette.

Utover året når samfunnet vårt forhåpentligvis

INGER JOHANNE BRANDSRUD, Leder

25. - 27. juni

Vårkurs del 2

Juli

Sommer med NBU

Årsmøte i Norges Bygdeungdomslag

17. - 18. Juli

Aug/sept

Årsmøter i lokallagene

BYGDEUNGDOMMEN

5

AKTUELT

INKLUDERING, VENNER OG STUDENTER en perfekt kombinasjon!

For en nyankommen student, er inkludering ekstremt viktig.

Inkludering er ifølge Store Norske Leksikon (SNL) at man sørger for at alle hører til, og er en del av fellesskapet. I Bygdeungdomslaget kaller vi oss for Norges største vennegjeng, og det er ikke uten grunn, for vi er ekstremt gode på inkludering.

TEKST MARINA BJØRNERUD FOTO BU SAMBANDET

6

BYGDEUNGDOMMEN

Vi inkluderer de nye, og de gamle vi har hatt hele tiden. Vi sørger for at alle har en plass å komme til, en plass man kan føle seg anerkjent. Bygdeungdomslaget er reine definisjonen på inkludering.

Det å være student kan være skremmende fordi alt er nytt. Særlig hvis du flytter til en plass langt hjemmefra. Du flytter vekk fra din vanlige vennekrets og kanskje du ikke kjenner noen. Du er avhengig av å både inkludere deg selv, men også at andre inviterer deg med.

Det er her studentlag kommer inn i bildet.

Alle er i samme båt, nye på studiestedet og på søken etter nye bekjentskaper og relasjoner.

Ved å allerede ha et felles grunnlag, flere av de samme verdiene og interessene som følger med å være medlem i bygdeungdomslaget er mye allerede gjort. Grunnmuren er satt og det er bare å bygge videre på relasjonen.

Studentlag består av en god blomsterbukett med ungdommer fra ulike plasser rundt i bygdenorge. Det er ikke ukjent at studenter har lite å rutte med, og derfor driver med de mest lavterskelaktivitetene som finnes på markedet. Det mange ikke har forstått enda, er at lavterskel gjerne er noe av det beste man kan gjøre for å lage aktivitet. Lavterskel

i studentversjon er aktiviteter som gjerne er tilsvarende gratis, lett tilgjengelig, lystbetonte og har et tidsspenn på 1-3 timer. Vi studenter har ikke så mange begrensinger, bortsett fra lommeboka er det bare kreativiteten som setter stopper for aktivitet.

Fordelen ved å være en del av Norges største vennegjeng og bli med i et studentlag er at medlemmer av studentlaget får møte hverandres bygdevenner fra hjemplassene på sentrale arrangementer, og igjen danne flere bekjentskaper innad i den store vennegjengen.

Dessuten er det ikke bare studenter som deltar på aktiviteter i studentlaget, det er også åpent for andre medlemmer av Norges Bygdeungdomslag til å delta! Med andre ord så kan alle bli med på moroa.

For å oppsummere betyr det å være student i Norges Bygdeungdomslag bare enda mer moro, enda flere relasjoner og masse aktivitet.

Man blir inkludert i en egen liten boble, med andre bygdeungdommer som er i akkurat samme båt som deg. Så hvis du ikke har prøvd å delta på en aktivitet fra et studentlag enda, og du har mulighet, oppfordrer jeg deg på det sterkeste til å bli med!

KULTUR

BLI MED PÅ DIGITALE AKTIVITETER

TRE KJAPPE

TIL EN PERSON SOM GLEDER

SEG TIL NESTE LANDSSTEVNE

Norges Bygdeungdomslag jobber for levende bygder og et godt aktivitetstilbud på bygda. Noen av oss lever med strenge lokale retningslinjer, andre forholder seg til de nasjonale retningslinjene – i disse dager endrer det seg fort.

Tekst SISSEL STRØM, KULTURLEDER

Norges Bygdeungdomslag jobber for levende bygder og et godt aktivitetstilbud på bygda. Noen av oss lever med strenge lokale retningslinjer, andre forholder seg til de nasjonale retningslinjene – i disse dager endrer det seg fort. Bygdeungdomslaget vil gi alle et godt tilbud. Mange lokallag er flinke til å arrangere digitale aktiviteter og skape nye møteplasser, og jeg oppfordrer alle medlemmer til å delta

på de aktivitetene! Det er veldig hyggelig å titte inn på zoom og se og snakke med kjente BU-fjes man ikke har sett på lenge.

Nå har vi til og med fått en helt unik mulighet til å delta på andre fylker sine arrangementer uten å forlate egen stue!

Bruk Facebook og kalenderen på NBU.no til å finne aktiviteter som blir arrangert på andre siden av landet, og bli med på de!

HVEM? MARIA PETTERSEN LIER BYGDEUNGDOMSLAG

BRUK FACEBOOK OG KALENDEREN PÅ NBU.NO

TIL Å FINNE AKTIVITETER SOM BLIR ARRANGERT

PÅ ANDRE SIDEN AV LANDET, OG BLI MED PÅ DE!

1. HVORFOR SKAL DU PÅ LANDSSTEVNET?

Eg skal på Landsstevnet for å møta kjekke BU-folk og så er det jo eit av årets største høgdepunkt.

2. HVORFOR BØR MAN SETTE AV UKE 29 ?

Det bør ein gjere for å ha moglegheiten til å få nye vener og oppleve den deilige festivalfølelsen.

3. HVA ER DET BESTE MED LANDSSTEVNET?

Det er de fine folkene i BU som er det beste med Landsstevnet. Så må eg jo også nevne festane, swing og Noreg-rundt.

4. HVEM VIL DU UTFORDRE?

Eg vil gjerne utfordre Åshild Fagerbakke Fosse frå Fløien Bygdeungdomslag!

?

BYGDEUNGDOMMEN

7

HISTORIE // TEVLING

R E G N I L V E T S E K R Y A R F S TIL SOSIAL MØTEPLASS Tevlinger har en lang tradisjon og har sine røtter fra yrkestevlingene i NBU sine første år.

Her er litt om utviklingen og historien knyttet til tevling.

TEKST ERYK OSKAR SWIERGON // FOTO NBU ARKIVET

Y

rkestevlingene regnes som den aktiviteten som har lagt grunn for NBU og gjort organisasjonen kjent. Tevlingsvirksomheten går lenger tilbake enn 1946 og var en viktig arbeidsoppgave for ungdomsnemndene. De første årene i NBU var preget av opplysningsarbeid med vekt på landbruk. Yrkestevlingene stod sentralt i dette arbeidet og målsetningen var å lære norsk bygdeungdom til å bli bedre i landbruksfaglige oppgaver og øke interessen for daglige gjøremål innen landbruk og husstell.

OLA OG KARI

TEVLING I HÅNDMELKING, NÅ BYTTET UT MED MASKINMELKING.

Det fantes mange tevlinger i NBU helt fra begynnelsen av og nye tevlinger kom til, mens andre ble lagt ned. Tradisjonelt var tevlingene delt inn i kvinnelige og mannlige tevlinger, der de kvinnelige tevlingene bestod av husstell og håndarbeid, mens mannlige tevlinger var tekniske tevlinger, husdyrtevling, skogbrukstevlinger osv. Vi kan i dag kjenne igjen spor av denne oppdelingen under mer kjønnsnøytrale navn; innetevling og utetevling. «Ola pløyer åker og Kari dekker bord – i all evighet?» var et debatthefte NBU lagde i 1979. Det var ment som et innlegg i likestillingsdebatten og NBU tok her et oppgjør med seg selv og sine fastlåste kjønnsrollemønster.

LANDSTEVLINGSNEMND

Det var helt fra starten en egen nemnd som skulle ta seg av arbeidsoppgavene med tevling. Arbeidet har først og fremst omfattet

GUTTA REGNER UT HVA TØMMERET ER

VERDT I SKOGKUNNSKAP-TEVLING.

"

Ola pløyer åker og Kari dekker bord i all evighet?

planlegging og administrasjon av tevlinger, arrangering av landstevlinger og utarbeidelse av tevlingsmateriell. Landstevlingsnemnda ble oppnevnt av årsmøtet, og nemnda stod sterkt i organisasjonen i en tid da tevlingene var den klart dominerende aktivitet i NBU. Når nemnda på samme tid ble valgt direkte av årsmøtet og stod til ansvar for årsmøtet og ikke styret, skjønner vi kanskje hvilken posisjon tevling hadde i organisasjonen. Årsmøtevalgt nemnd opphørte i 1968, og fra da har styret selv oppnevnt nemnda, som fortsatt i dag heter tevlingsnemnd.

UTVIKLING Det har gjennom hele NBUs historie vært forandring i hvilke tevlinger som har stått på planen. Noen tevlinger fungerer ikke og forsvinner ganske fort, mens andre blir tatt av programmet fordi de er blitt gammeldagse og ikke passer til de holdninger som er i tiden.

Andre igjen endrer seg med ny teknologi.

Håndmelking ble byttet ut med maskinmelking.

Pløying med hest ble avløst av traktorpløying.

Og nå åpnes en helt ny arena med digitale tevlinger. De viktigste tevlingsarrangementene har imidlertid vært forholdvis stabile, og

ungdommen har lenge tevlet både på Landsstevnet, Høstarrangementet og lokalt. Mange lokallag og fylkeslag har sine egne tradisjonsrike tevlingsarrangement.

Tevlingene har kanskje ikke samme rolle som tidligere. Der tevlingene før ble sett på som en del av yrkesopplæringen, er de i dag mer showpreget og tilknytningen til landbruket er ikke like sterk som før. Fortsatt har vi mange prestisjetunge norgesmesterskap som vi kan være stolte av, men det viktigste er at det skal være moro, sosialt, lærerikt og lett å bli med på.

BYGDEUNGDOMMEN

9

ÅRETS

EKTEPARET HENNING ANDREAS HOLAND OG DINA FONN SÆTRE FRA STEIGEN

I NORDLAND BLE TIDENES FØRSTE FELLES VINNERE AV TITTELEN «ÅRETS

UNGE BONDE», DA PRISEN BLE DELT UT AV LANDBRUKS- OG MATMINISTER

OLAUG BOLLESTAD (KRF) PÅ BOGSTAD GÅRD I OSLO 10. NOVEMBER Tekst ERYK OSKAR SWIERGON // Foto INSTAGRAM @AAPENTLANDSKAP

10

BYGDEUNGDOMMEN

UNGE BONDE

PORTRETT // ÅRETS UNGE BONDE

E

kteparet Henning Andreas Holand og Dina Fonn Sætre fra Steigen i Nordland ble tidenes første felles vinnere av tittelen «Årets unge bonde», da prisen ble delt ut av landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) på Bogstad Gård i Oslo 10. november – Dette er veldig artig. Vi hadde ikke trodd at

"

Vi har en plan, og det er å redusere matsvinnet.»

vi skulle vinne, sier de to unge gårdbrukerne.

Det var stort bare å komme til finalen, sier de.

Henning Andreas ble i utgangspunktet nominert alene, men da det ble klart at han var en av de tre delfinalistene som hadde gått videre til finalen, ba han om å få stå nominert sammen med sin kone, siden de deler arbeidet likt mellom seg. Det ønsket hadde juryen ingen problemer med å godta.

– Vi eier gården sammen 50 prosent hver og driver den sammen, så det ble feil om jeg skulle ta æren for alt Dina har gjort, sier Henning.

– Vi er bevisste på at vi hele tiden snakker om at vi jobber sammen. Det er viktig for oss, legger Dina til.

FRA STORBY TIL BONDE

Det var ingen selvfølge at de skulle bli bønder, Henning Andreas og Dina bodde i Oslo med trygge jobber og en fin hverdag i hovedstaden.

Men så skulle gården til Henning sine foreldre selges, og paret måtte ta et valg. De hadde lenge drømt om felles prosjekt og å være sin egen sjef. Siden de fikk gården på Odel, og fikk 25% rabatt var det et tiltak som gjorde at de turte å hoppe i det og kjøpe gården.

- Da stod vi der, på en ny plass og i en ny jobb.

Det var mye nytt og læringskurven var bratt, akkurat som fjellene som omringer gården, sier Henning.

på gården sin i mer bærekraftig retning, etter at de tok over driften i 2018. Paret er klare på at de har et ansvar for å bidra til at FNs klimamål om å redusere matsvinn med femti prosent nåes innen 2030. En av de tinga de reagerte på når de tok over gården, var at ikke alle poteter blir brukt. Systemet funker sånn at potetene må gjennom en størrelses-mal, store deler av avlingen blir derfor sortert bort fordi de er for små eller for store. Dette matsvinnet ville de ha ned, og løsningen ble satsingen på små delikatessepoteter.

- Dette føltes helt feil for oss, og det var jo vakre små poteter. Vi tenkte, hvis vi har matlyst på disse kan det være at andre også har det, sier Dina.

Med støtte fra Innovasjon Norge, og bruk av egne midler og tid har de klart å utvikle potetemballasje og leverer småpoteter under egen merkevare til Coop, og selger poteter som er for store for butikk på eget gårdsutsalg.

- Vi er utrolig glade for at potene slipper å bli kastet, og at de havner på middagsbordet.

Dette bidrar positivt økonomisk for oss, og er med på å nå FNs klimamål for å redusere matsvinn, sier Dina stolt.

ROSER NYTENKINGEN

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad roser nytenkingen til de to unge bøndene.

– Dina og Henning på Engeløya i Steigen er flotte representanter for norsk landbruk, og verdige vinnere av “Årets unge bonde 2020”.

De er nytenkende og viser et pågangsmot som norsk landbruk trenger.

– Sammen har de utviklet og tatt i bruk ny teknologi, og de har fokus på økonomisk og miljømessig bærekraft. I tillegg er de opptatt av å være en del av kulturarven på øya. Jeg lar meg imponere over alt de får til og gratulerer med prisen!

DUGNADSÅND I BYGDA

Vinnerparet kan fortelle at oppstartsfasen som ung bonde er preget av lange dager, og en har brått mye ansvar. Sesongene kommer om du er klar eller ikke. Man må stå på og lære seg mest mulig før både våronna og innhøstingen setter i gang. Bondeyrket er svært variert. Man skal kunne mekanikk, biologi, økonomi, fremdrift og ledelse.

-Det å ha tid og økonomisk spillerom til å tilegne seg kunnskap, utvikle gården og legge planer er kjempeviktig.

I tillegg engasjerer både Henning Andreas og Dina seg i organisasjonslivet og lokalsamfunnet, og deler ivrig sine prosjekter på Instagramkontoen @aapentlandskap. Da de skulle bestemme seg for å bli bønder og flytte til Engeløya var det en viktig faktor at bygda de kom til var aktiv, med inspirerende mennesker og spennende virksomheter i nærmiljøet.

- Bygda tilbyr noe helt unikt, og vi føler oss veldig heldige som har mulighet til å bo og jobbe på en så vakker plass, sier Henning - Vi er så heldige å ha en bygd der dugnadsånden og godt naboskap står høyt. Vi er omringet av flinke og kompetente bønder som trår til når vi trenger hjelp, legger Dina til.

KUTTER MATSVINN

LØNNSOMHET

HVERDAGEN SOM UNG BONDE

Juryen "Årets unge bonde" trakk i sin begrunnelse frem at Henning og Dina har gjort mange tiltak for å kutte matsvinnet og utvikle landbruket

Årets unge par tror det er viktig at bønder får god hjelp i oppstartsfasen. Da Dina som nyutdannet skulle begynne som landskapsarkitekt

i Norconsult, var det ikke forventet at hun skulle bli lønnsom før etter to år. På samme måte må også nyetablerte bønder bruke tid før de blir lønnsomme.

- Det er mye en må lære i en oppstartsfase, og det er mye en må lære for å komme inn i jobben. Så vi har derfor lyst til å oppfordre til tiltak som kan bidra til å lette oppstartsfasen for unge bønder, sånn at de har økonomisk frihet til å ta kloke valg. Da tror vi at vi ender opp med fremoverlente, kunnskapsrike og innovative bønder og det trenger vi i årene som kommer.

OM ÅRETS UNGE BONDE • Årets unge bonde er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet Agri for å øke rekrutteringen til norsk landbruk og sette fokus på produksjonen av norsk kvalitetsmat.

• Årets unge bonde er del av prosjektet Landbruket NXT som også inkluderer rekrutteringskampanjen Grønn utdanning.

• Kriteriene for å bli Årets unge bonde er enkle: Bonden må være matprodusent, under 35 år, og et sunt forbilde som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk.

• Vinneren får 20 000 i reisestipend, et gavekort på Felleskjøpet til en verdi av 10 000 kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstjenester.

• Rundt 800 bønder ble nominert til prisen i 2020.

• Prisen har blitt delt ut siden 2010. Det er første gang prisen ble delt ut til et par.

TIDLIGERE VINNERE 2010: Roar Lima Grødeland, Rogaland 2011: Elisabeth Holand, Nordland 2012: Per Magnus Værdal, Nord-Trøndelag 2013: Terje Uv, Sør-Trøndelag 2014: Tor Jacob Solberg, Østfold 2015: Mats Hegg Jacobsen, Troms 2016: Ingve B. Berntsen, Rogaland 2017: Cecilie Nilsen, Vest-Agder 2018: Olav Høyheim Einan, Sogn og Fjordane 2019: Øistein Aasen, Hedmark

BYGDEUNGDOMMEN

11

FOKUS

Foto?

Gammelt fra Arkiv?

12

BYGDEUNGDOMMEN

POLITIKK // HISTORIE

BYGDEUNGDOMMEN OG DEN G R Ø N N E VINDEN

Gjennom 75 år har Norges Bygdeungdomslag kjempet for bygdenes og ungdommens interesser. Fra å være en selvutnevnt ikke-politisk organisasjon som egentlig hadde en del meninger har vi vokst til å bli en frisk 75-åring som gjennom årene har sparket fra seg rett som det er.

TEKST HENRIK NORDTUN GJERTSEN // FOTO NBU ARKIV

INFO I Norges Bygdeungdomslag gjorde man et viktig valg å inkludere all bygdeungdom.

Ikke bare de som drev eller skulle ta over gård. Den gang, som i dag var altså landbruk og andre bygdenæringer viktig for organisasjonen. Gjennom Hitra-aksjonen, EF/EU-kampen og utallige kamper om konsesjons og odelsloven har Bygdeungdomslaget befestet sin posisjon som en forkjemper for ungdom på bygda.

Gjennom NBUs historie har det blåst politiske vinder over landet som også har påvirket bygdeungdomslaget. Den grønne bølgen på 60- og 70-tallet økte det politiske engasjementet i organisasjonen som i befolkningen ellers.

Nevnte Hitra-aksjonen, der bønder streiket for bedre lønnsomhet i næringa og den første EF-kampen var en del av denne bølgen. Når 80-tallet kom og jappetida tok Norge med storm begynte bygdeungdommen å ta fatt på viktige aksjoner som «uten jenter stopper bygde-Norge».

Starten av 90-tallet handlet for bygdeungdommen mye om den andre EU-kampen, og sammen med blant annet Natur og Ungdom, og Ungdom mot EU seilte bygdeungdommen på «tokt mot EU».

Når organisasjonen i år feirer 75 år blåser det en ny grønn vind over landet og verden. Det unge engasjementet for klima og miljø har tydeligst blitt markert de siste årene med skoleungdommens klimastreik. Kraften av meningers mot har sjeldent vært sterkere enn når en full Eidsvolds plass opplever at stortingspolitikerne ikke tar deres bekymringer på alvor.

Som den fagorganisasjonen vi er, er det vår rett og plikt å arbeide for at livet på bygda skal bli bedre. Dette innebærer også klimaløsninger tilpassa bygda. Nøkkelen til å vinne kampen mot klimaendringene ligger i de grønne ressursene, og i et lavere forbruk. De grønne ressurser som finnes i skogen, utmarka og i havet skal ta oss inn i framtida med hevet hode. Vi skylder neste generasjon bygdeungdom et like godt eller bedre utgangspunkt som vi hadde.

Bøndene er fotsoldatene i klimakampen. De som arbeider med jorda vil også være dem som kjenner på endringer først, og det har vi allerede gjort. Både for tørre og for våte somre ligger bak horisonten om vi ikke gjør de endringene som trengs. Derfor er jeg stolt over at fagorganisasjonene i landbruket har en fremoverlent og pragmatisk holdning i klimaarbeidet. De siste årene har vi sett gode

satsninger som klimakalkulatoren, satsinga på biokull, og flere forskningsprosjekter på avl. Nå må disse satsingene tilgjengeliggjøres slik at hver bonde kan ta del i arbeidet, og det må lønne seg å ta del i arbeidet. Vi sier ofte at landbruket drives i et evighetsperspektiv. At en driver gården slik at neste generasjon kan ta den over i bedre stand.

Nå må miljø og klima også inn i det perspektivet.

For om verden fortsetter slik den har gjort vil ingen kunne ta over gården i bedre stand.

Som stiftelsesmøte i Norges Bygdeungdomslag elegant påpekte har folk på bygda alle slags yrker, og vår jobb er å kjempe for fremtiden til ungdom på bygda. Da må vi også bry oss om klimaarbeidet utenfor landbruket. Selv om kanskje ufortjent mye av klimadebatten handler om landbruk har vi vel så mye å hente i andre sektorer. Det siste året har vist oss at de fleste møter fungerer godt over video, og at vinterferien til London eller New York kanskje ikke er like nødvendig som vi trodde.

Norges Bygdeungdomslag kommer uansett til å kjempe for de klimatiltakene som monner, og som gjør at vi best kan utnytte de ressursene vi har i Norge.

Om vi kan tillate oss å se fremover til den gangen Norges Bygdeungdomslag feirer 100 års-jubileum vil jeg gjerne komme med noen forhåpninger om hvordan samfunnet kan se ut da. I 2046 skal alle ha tilgang til høyhastighets nett som vil gjøre det like enkelt å bo på bygda som i byen når du skal arbeide hjemmefra. I 2046 produserer vi mat på norske ressurser og norsk protein. Vi trenger ikke lenger soya fra Brasil for å fore opp kyrene våre.

I 2046 har vi tatt ansvar for klimaendringene vi selv har ansvar for, og lagt om forbruket vårt. I 2046 har vi et smart kollektivsystem på bygda som kan tilpasse seg folks behov fortløpende. I 2046 har ungdom fått reell innflytelse over valg som angår dem. Men mest av alt ønsker jeg i 2046 at avstanden mellom bygd og by bare er den faktiske avstanden.

BYGDEUNGDOMMEN

13

ARKIV // HISTORIE

SLIK STARTET DET NBU har ikke oppstått av seg selv, vi har en forhistorie og tradisjon å bygge videre på. Men 75 år for en ungdomsorganisasjon betyr at svært få – om i det hele tatt noen av de aktive medlemmene er kjent med hvordan det hele begynte. I mangel på de som husker oppstarten og kan svare på spørsmål, har vi gravd godt i arkivet.

Med prosjektet «75 år med kjærlighet for levende bygder» har vi også digitalisert bildearkivet, som nå er tilgjengelig for alle lag.

På slutten av 20 tallet var det 18 ungdomslag under Bondelaget. Ungdomssaker var oppe til debatt, men det var ikke noe sentralt organ til å ivareta og utvikle de oppgavene som oppstod i forbindelse med ungdomslagene.

Det måtte mer modning til. Likevel var det høy aktivitet i laga. Et ungdomsstevne på Finse i 1924 samlet 700 deltagere, samme stevnet året etter 1400.

Tekst og foto NBU ARKIV

Vi må se til Norges Bondelag, eller forgjengeren som het Norsk Landmandsforbund for å se starten av det som skulle bli Norges Bygdeungdomslag. I 1916 tok de opp spørsmålet om å bringe bondeungdommen i nærmere kontakt med organisasjonen. Styret utnevnte en nemnd som skulle få i gang ungdomsarbeidet.

De fremmet et program som var bygd på nasjonalt kulturgrunnlag, med første målet:

LANDSSTEVNE VARTE KUN I TO

DAGER DE FØRSTE 20 ÅRENE.

14

BYGDEUNGDOMMEN

«Å styrkje kjærleiken til heimjordi og gjeva dei unge hug og dug til bondeyrket». Programmet var satt, men nemnda la ikke frem noe organisasjonsplan for arbeidet. Da nemnda ble oppløst, var det ingen til å fortsette arbeide som var skissert og ingenting skjedde.

I 1920 ble det utarbeidet lover for ungdomslag som skulle være tilsluttet Norges Bondelag.

BONDELAGET FÅR EGEN UNGDOMSNEMND

For å fikse problemet ble det 13. september 1933 oppnevnt en egen ungdomsnemnd i Norges Bondelag. Nå skulle bondeungdomslaga og ungdomsnemndene sorteres under denne nemnda. Det ble bestemt at årsmøte i NB skulle velge ungdomsnemnda og NB sitt arbeidsprogram skulle være ungdomsbevegelsens program. Ungdomsnemnda bestod av fem medlemmer og hadde sitt første møte den

ARKIV // HISTORIE

4. og 5. januar 1934. Nemnda satte i gang å utforme lover og arbeidsprogram for ungdomslagene og la planer for nemndas videre arbeid.

"

Å styrkje kjærleiken til heimjordi og gjeva dei unge hug og dug til bondeyrket

årets utgang var det 46 lag tilsluttet ungdomsnemnda. På 1930 tallet var stevnene enormt populære og på Geilo i 1935 var det hele 15 000 deltagere. Det høye deltagertallet holdt seg på alle stevnene i 30-årene og viser en stor oppslutning og vitner om at ungdomsbevegelsen hadde en rask vekts på bygdene den perioden.

I 1938, da ungdomsfylkingen ble stiftet, var det over 100 lag innmeldt. I tillegg var det over 60 ungdomsutvalg i sving på bygdene.

KRIGEN NORGES BONDELAGS UNGDOMSFYLKING

Det hadde i en periode vært kaos i forbindelse med navn. For å få litt orden i kaoset tok Ungdomsnemnda i januar 1938 opp temaet på sitt møte. De bestemte seg for å sende en forespørsel til samtlige bondeungdomslag, ungdomsutvalg og ungdomsnemnder om støtte til å forandre navn til Norges Bondelags Ungdomsfylking. Så si alle de forespurte lag og nemnder var enige og saken gikk videre til Bondelaget, som godkjente endringen.

HØY AKTIVITET I LAGENE

Opprettelsen av en Ungdomsnemnd og senere Ungdomsfylking i Norges Bondelag gjorde at ungdomsbevegelsen skjøt fart. Antall lag økte raskt og det samme gjorde medlemstallet. I 1934 var det innmeldt 20 lag og allerede ved

Nettopp som arbeidet var kommet skikkelig i gang kom krigen. På den tiden, var det omkring 140 lag og 340 nemnder i virksomhet på bygdene i Norge. Arbeidet i lagene og nemndene fortsatte en stund under okkupasjonsmakten, men da Norges Bondelag la ned sin virksomhet i begynnelsen av 1941 fordi de ikke lenger kunne godta nazistenes innblanding i sitt arbeid, fulgte ungdommen etter.

Etter at krigen var slutt og landet kunne igjen fungere som normalt, nok Norges Bondelag opp tanken om ungdomsarbeid i organisasjonen.

På årsmøte i Trondheim den 26. juli 1945, ble det satt en Ungdomsnemnd med representanter fra alle landsdeler. Gårdsbruker Harald Rød ble valgt til formann og Ungdomsnemndas oppgave var å få i gang ungdomsarbeidet på bygdene igjen etter det hadde vært nedlagt under krigen.

NBU BLIR SELVSTENDIG Det var nå klart at Ungdomsnemnda ønsket seg en friere stilling. I desember 1945 begynte de å forberede navneskiftet på ungdomsbevegelsen, som før krigen ble kalt Ungdomsfylking. Navneskiftet ble drøftet i Ungdomsnemnda utover høsten fordi den stadig fikk oppfordring om å gå til et slikt navnebytte. Hovedinnvendingene mot det gamle navnet var at det ikke favnet vidt nok, det omfatter ikke begrepet Bygdefolket, som var mye mer enn bare bønder.

På møtet som Ungdomsnemnda holdt den 7. februar 1946, ble det bestemt at organisasjonen skulle hete Norges Bygdeungdomslag.

Norges Bondelag hadde ingen innvendinger mot navneskiftet og at ungdommen ville stå på egne ben.

Landsstevnet som ble holdt i Stavanger den 10.-11. august 1946, var det første etter krigen.

I den forbindelse ble det holdt et utsendingsmøte lørdag 10. august, og der ble Norges Bygdeungdomslag formelt opprettet og de lovene som var utarbeidet av Ungdomsnemnda dannet grunnlaget for vår organisasjon. NBU bygde videre på prinsipper som dem gamle organisasjonen stod for, og Harald Rød ble valgt til den første lederen.

BRUK AV TELT VAR HELT VANLIG, OG KJØRETØY KUNNE PARKERE OG KJØRE FRITT PÅ LEIROMRÅDET. DETTE HAR ENDRET SEG MED TIDEN.

BYGDEUNGDOMMEN

15

POLITIKK

SATS PÅ DE UNGE I LANDBRUKET:

ØK IBU-MIDLENE! Stortinget vedtok i 2004 at norsk melk- og storfeproduksjon skal foregå i løsdriftsfjøs innen 2024. Denne fristen ble i 2016 utsatt til 2034. Nylig kunne vi lese i Nationen at 4500 melkeprodusenter blir pålagt å legge om til løsdrift innen 2034, og det vil i følge NIBIO kreve et investeringsbehov i størrelsesorden 18-23 milliarder.

TEKST HENNING RØYNEBERG, MEDLEM I BYGDEPOLITISK UTVALG

Skal vi klare å komme i mål med omstillingen til løsdrift, trengs det bedre støtteordninger. Norges Bygdeungdomslag har derfor meldt inn til årets jordbruksforhandlinger at rammene for midler for investering og bedriftsutvikling i jordbruket (IBU-midlene) må økes. Ved å øke disse rammene, vil man stimulere til at flere bønder kan bygge nytt fjøs eller bygge om til mer moderne drift. Økte IBU-midler vil også gjøre det lettere og mer attraktivt for unge folk å satse på landbruk. Å kjøpe en gård er en stor investering, og ikke sjelden er eksisterende driftsbygninger på gården lite tilpasset moderne drift. De samlede kostnadene for både gård og nødvendige investeringer kan dermed fort bli mer enn selv satsingsvillige, unge rygger kan bære.

Vi trenger unge folk som har lyst å bli bønder og som skal produsere framtidas mat. Da må det også legges til rette for det!

16

BYGDEUNGDOMMEN

FAKTA Når gårder skal gjøre større investeringer kan de søke støtte til dette gjennom Innovasjonsog bedriftsutviklingsmidlene som Innovasjon Norge forvalter. Dette kan for eksempel være støtte til en ny driftsbygning, omlegging av produksjon, eller støtte til investeringer knyttet til generasjonsskifte på gården.

Det et særskilt behov for investeringsmidler i melke- og ammekuproduksjonen på grunn av løsdriftskravet som kommer i 2034. Den anslåtte kostnadsrammen er på 18-23 milliarder kroner.

#BYGDAMI

BSU

2,50 %

GSU

3,25 %

Uansett hva fremtiden bringer kan det lønne seg å spare Med en generelt lav sparerente har du som er ung en stor fordel, nemlig mulighet for å spare i BSU og GSU med ekstra god rente. Skal du i fremtiden kjøpe egen bolig eller gård, er det smart å spare litt hvert år, allerede nå – det kan bli mye på sikt!

Les mer på Landkreditt.no eller ring oss på 23 00 08 00.

Kjenner du ein dyktig Avløysar?

I tilfelle set vi stor pris på om du nominerer vedkommande som kandidat til å verte Årets Avløysar 2021!

Skann QR- koden eller gå inn på lenken for å nominere din kandidat: www.landbrukstenester.no/aa2021 Annonse Årets Avløysar 2021.indd 1

18.05.2021 14.38.41

AKTUELT

R E M M SO MED NBU

I SOMMER SKAL VI SURFE, STÅ PÅ VANNSKI OG BADE... OG NYTE DEN

SAMMEN I NBU! VI VIL SOMMEREN 2021 SAMLE BYGDEUNGDOMMER

TIL AKTIVITET OG FELLESSKAP.

TEKST INGRID THORVALDSEN, KOMITÉLEDER FOTO LS 2019

Sommeren i fjor ble ikke helt som alle hadde håpet, og denne sommeren kommer vi også til å lengte etter Landsstevne i NBU. Men i år skal lengselen forhåpentligvis bli litt mindre. Vi inviterer alle bygdeungdommer til å bli med å feire sommeren med NBU. For å kunne gjøre noe felles skal vi i løpet av juli tilrettelegge for at lokallag, og fylkeslag skal kunne ha det moro. Det vil bli arrangert felles aktiviteter som blir treffpunktet for oss bygdeungdommer. Her er det bare å forberede seg på å blåse opp flamingoen, tråkke bånn gass på pedalen og nyte en slurk kaffe i sommersol blant duften av varme traktordekk.

AKTIVITET

Vi har satt opp enkle lavterskelaktiviteter som hører

18

BYGDEUNGDOMMEN

sommeren med, og håper alle kan sette av de samme datoene som vi har satt opp til dette. For å varme opp til uke 29 vil vi at lagene blir med å arrangere linedance, kubb og grill, traktortreff med kaffeslabberas, sykkeltur og bading. Linedance går ut på å lage en egen koreografi på 1 min og sende inn til NBU. Her vil vi gi premie til det beste kostymet, så vær kreativ!

TEVLING

Vi arrangerer også digitale tevlinger, som tidligere.

Det vil bli tevling i blomsterkrans, spekematanretning, pimping av traktor og quiz. Om retningslinjene tillater det, oppfordrer vi lokallag eller fylkeslag til å samle bygdeungdom for å kunne tevle sammen. Det er bare å legge seg i trening nå, for kravene til tevleren blir ikke enklere over nett, og fine premier skal deles ut.

AKTUELT

"

Vi skal hedre de som har gjort arbeidet før oss, men også de som står på for bygdeungdomslaget hver dag.

HOVEDDAG Lørdag 24. juli planlegger vi for en livestream-konsert, og håper bygdeungdommer kan nyte denne sammen i sine lokallag. Den kan også følges hjemme fra din egen stue eller campingvogn, der du har samlet vennegjengen din.

En stor takk til våre samarbeidspartnere som gjør Sommer med NBU mulig og skaper aktivitet for medlemmene våre. Vi oppfordrer til å bruke bestilte aktivitetspakker som kan brukes under tevlinger, og andre aktiviteter for sommeren 2021.

Målet er at alle skal kunne være med, og forhåpentligvis får vi en annerledes sommer med NBU vi aldri glemmer.

Mer info om tevlinger, datoer for aktiviteter, og annet

finnes på nbu.no. Vi håper å se din sommer med NBU på sosiale medier med #bygdeungdom #nbusommer

#nbutevling.

KALENDER Sjekk ut kalenderen på nbu.no for alle aktiviteter.

BYGDEUNGDOMMEN

19

PUSTEROM // BYGDEKVINNER

INKLUDERENDE DIGITAL MØTEPLASS

PANDEMIÅRET 2020 SATTE EN STOPPER FOR DET VI KANSKJE ER ALLER BEST PÅ I NORGES

BYGDEKVINNELAG – DE GODE, FYSISKE MØTEPLASSENE. ET VIKTIG BIDRAG I DEN STORE

DUGNADEN HAR VÆRT Å LA VÆRE Å MØTES I SAMME ROM, OG HELLER TREFFE HVERANDRE

VIA DATASKJERMER OG MOBILTELEFONER, HVER OG EN FRA SIN STUE. Tekst INGRID LAMARK, SOSAN ASGARI MOLLESTAD, HELLE CECILIE BERGER // Foto NORGES BYGDEKVINNELAG

INKLUDERENDE KAFFEMØTER

Hovedmålet i bygdekvinnelagets inkluderingsprosjekt «KvinnerUT» er å bringe folk sammen.

Spesielt viktig er det å få med minoritetskvinnene i bygdene våre. Prosjektleder Sosan Asgari Mollestad forteller at fellesskap, nettverk, relasjoner og dialog er viktige elementer i denne satsningen. Når pandemien satt en stopper for prosjektets aktiviteter, var det viktig å skape felles møteplasser i digitale former.

– Vi har invitert våre medlemmer og gjester til åpne møter på den digitale plattformen Zoom.

«Kaffe og Inkludering» er varemerket. De fleste sitter foran skjermen med en kopp kaffe eller te, sier Mollestad.

Det velges ett tema for hver samling. Det kan være erfaringer lokallagene har fra sitt prosjekt, forventninger og dilemmaer i inkluderingsarbeidet lokalt eller samarbeid med andre aktører som Røde Kors og Frivillighetssentralen lokalt.

Samlingene varer i 90 minutter. Det er et enkelt program i hver samling. Et par korte innlegg og deretter tid for utveksling av

Vi ser at bygdekvinnelagets temamøter kan deles med mange, og når langt fler når vi inviterer til digitale møter enn når vi møtes fysisk.

20

BYGDEUNGDOMMEN

"

erfaringer, tanker, ideer og spørsmål i plenum.

Antall deltagere varier, men er stort sett mellom 25 til 30 personer.

DIGITAL FRIVILLIGHET

Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag arrangerte i november 2020 et digitalt seminar, et webinar, om bærekraftig matkunnskap, med innlegg fra representanter fra Nibio og firmaet Gullimunn.

– Vi tok utgangspunkt i programmet for et større, fysisk arrangement, og valgte ut innledere derfra. Webinarer er en form som mange kjenner fra arbeidslivet og fra andre frivillige organisasjoner. Til gjennomføringen av webinaret kjøpte vi en tjeneste fra et firma som sto for filmingen og den tekniske plattformen. For denne møteformen er det viktig å kjenne til de tekniske løsningene og vite hva man ønsker seg for å kunne lage en god bestilling. Vi ville for eksempel gjerne ha en kanal der tilhørerne kunne stille spørsmål i en chat underveis i webinaret og mulighet for å gjøre opptak av innleggene, sier Anne Irene Myhr, nestleder i Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag.

De digitale møtene gjør at distriktslaget når bredere ut med arbeidet sitt.

– Vi ser at bygdekvinnelagets temamøter kan deles med mange, og når langt fler når vi inviterer til digitale møter enn når vi møtes fysisk. Når formålet er å dele kunnskap er den digitale møteformen gjennomførbar og kan skape større interesse for det bygdekvinnelaget jobber med, sier Myhr.

#BYGDEUNGDOM

PUSTEROM

4040 INNLEGG ER TAGGET MED #BYGDEUNGDOM PÅ INSTAGRAM!

HER ER ET LITE UTVALG.

Følg @norgesbygdeungdomslag på Instagram og tagg dine bilder med #bygdeungdom, samt emneknaggen til et gitt arrangement eller en kampanje.

HEI MEDLEM!

Hvem er du?

Edvard Bele Sæterbø, 26 år. Jobber som programutvikler og har tidligere sittet som kulturleder i sentralstyret.

?

Hvor lenge har du vært medlem i Norges Bygdeungdomslag?

Har vært medlem siden Høstarrangementet 2012 i Melhus. Det var vel noen kompiser som lurte meg med ditt, så ble jeg hekta!

Hva liker du best med organisasjonen?

Det er de fine folka, det er bra folk med i BU. Helt fantastisk å få mange venner fra hele landet.

Hva er det morsomste du har vært med på i Bygdeungdomslagsammenheng?

Det artigste, det må være å arrangere et Landsstevnet.

Jeg satt i hovedkomiteen for LS 2016 i Surnadal. Den erfaringen jeg fikk der tar jeg med meg videre i livet.

Hvis du skal beskrive Norges Bygdeungdomslag med tre ord – hvilke ord vil du bruke?

Venner, fest og erfaring Spørsmål fra Petter Gaustad: Kjenner du litt på abstinenser for å ikke lenger drive med styrearbeid i NBU? Jeg savner å delta på møter, og alle de fordelene en får av å være med i styret.

Men det er også mye jobb, og det er helt greit å gi plass til nye engasjerte folk som tar organisasjonen videre.

Tips

#BYGDEUNGDOM

BRUK INSTASTORIES!

Hvem vil du utfordre til neste medlemsstafett og hvilket spørsmål vil du stille vedkommende?

Jeg vil utfordre Marina Bjørnerud og spørre om hva det beste arrangementet i regi av et lokallag hun har deltatt på?

BYGDEUNGDOMMEN

21

NBU – TIDSLINJE

HER SER DU NOE AV DET SOM HAR SKJEDD I VÅR ORGANISASJON GJENNOM VÅRE 75 ÅR 10. AUGUST 1946

Første årsmøte i NBU, Harald Rød ble valgt til leder.

Avholdt i Stavanger, her ble også NBUs første Landsstevnet arrangert 10. – 11. august. Landsstevnet varte kun i to dager de første 20 årene.

1952: AMATØRTEATER

Interessen for amatørteater kom like etter krigen og flere av NBUs lokallag startet amatørteatergrupper. I 1952 opprettet Rogaland, Oppland og Hedmark egne fylkesteaternemnder for å ta teatervirksomheten til et høyere nivå.

1950

50 TALLET: NEMDENE BLIR TIL

Nemndsarbeidet var viktig i organisasjonen på 50-tallet. De viktigste nemndene var disse: Landstevlingsnemnda, nemnda for sosiale og kulturelle saker og kulturspørsmål, nemnda for yrkesopplæring i landbruket, nemnda for faglige og økonomiske saker, nemnda for husstell og heimeyrket og bygdefolkets opplysningsnemnd.

22

BYGDEUNGDOMMEN

1965: NBU-NYTT SÅ DAGENS LYS

Bygdeungdommen ble nedlagt i 1952, og først 13 år senere fikk NBU medlemsblad igjen.

NBU-nytt kom ut i fire eksemplarer årlig. I 1981 ble NBU-nytt nedlagt og Bygdeungdommen kom tilbake.

1960

1960

NBU-klubba ble delt ut for første gang, og det var Østfold Bygdeungdomslag som fikk den. Klubba blir delt ut den dag i dag under årsmøtet til det beste organisatoriske fylkeslaget.

1984: UTEN JENTER STOPPER BYGDE-NORGE 1979: MEDLEMSTOPP

Med 18.000 medlemmer er dette det året NBU hadde aller flest medlemmer.

1970

1979: OLA PLØYER ÅKER OG KARI DEKKER BORD

NBU lagde et debatthefte med denne tittelen som et innlegg i likestillingsdebatten hvor organisasjonen tok et oppgjør med seg selv og sine fastlåste kjønnsrollemønster. Under NM i inne-tevling deltok bare ni gutter mot 189 jenter.

I forbindelse med aksjonen «Uten jenter stopper Bygde-Norge» fikk NBU mye oppmerksomhet fra både media og politikere.

NBU aksjonerte blant annet for å prøve å få prinsesse Martha Louise til å ta sin rettmessige odel på Skaugum.

1980

1989: NORGES BYGDEUNGDOMSLAG STØTTER BLITZ Oslos bystyre vedtok å rive Blitz-huset. Bygdepolitisk nestleder Hildur Staume uttalte at NBU ønsker å være behjelpelige med å skaffe lokaler til Blitzungdommen dersom de ønsket å ta imot invitasjonen om å flytte ut til distriktet.

1993: DIALEKTTEVLING

Under landsstevne på Evje ble det for første gang prøvd dialekttevling.

Deltakerne fikk høre på lydklipp og skulle slik finne ut hvor personene som snakket kom fra.

Lagene fikk også utdelt et kart. Tevlingen fikk i 1995 status som NBU-mesterskap.

2006: KONGELIG BESØK PÅ HØSTARRANGEMENTET

Siste helga i september ble Høstarrangementet «No jøtt tæll sirkus» arrangert på Hadeland, og her dukket også kronprins Haakon opp.

Han tok seg god tid og så på alt fra motorsagtevling til bløtkakepynting. Her delte han ut kongepokalen til Knut Reidar Buraas, som vant kvistefinalen i motorsag-NM

1990

1994: EU-KAMPEN

NBU var aktiv i kampen for et nei til EU. I samarbeid med andre ungdomsorganisasjoner ble det blant annet arrangert «Tokt mot EU». Dette var en båttur med 45 stopp hvor nei-budskapet ble fremmet. Med på turen var også den 200 kilo tunge gallionsfiguren Gurilur.

Norges Bygdeungdomslag mottok Gurilur som en gave fra Bondelaget etter EU-kampen, og i dag står treskulpturen på NBU-kontoret.

2007-2010: TRIVSELSBYGDA

Det var et samarbeidsprosjekt mellom 4H, NBK og NBU. Prosjektet startet i 2007 med mål om at organisasjonene skulle bli flinkere til å skape og ivareta trivelige, aktive og levende bygder.

2000

2010: GRØNN UTDANNING OG ÅRETS UNDE BONDE

Grønn utdanning er et samarbeidsprosjekt mellom NBU, McDonalds Norge og Felleskjøpet Agri.

Målet er å øke rekrutteringen til grønne utdanninger. Prosjektet startet i 2010.

Kåringen «Årets unge bonde» så også dagens lys dette året i forbindelse med Grønn utdanning-prosjektet. Roar Lima Grødeland fra Jæren fikk prisen som går til en ung bonde under 35 år, som er et forbilde og en inspirator for andre.

2013: HELLER MATJORD ENN LACKBORD

25. november skulle daværende landbruksminister Sylvi Listhaug befare Delijordet i Vestby hvor det planlagt å bygge et IKEA-varehus på matjord.

Mange aksjonister fra Norges Bygdeungdomslag, Bondelaget, Naturvernforbundet møtte opp for å signalisere sin motstand.

2010

2014: ÅRSMØTEBANKETT PÅ EIDSVOLL

Det var et vakkert øyeblikk da deltakerne på årsmøtet i NBU gikk polonese ved Eidsvollsbygningen og til slutt dannet en ring rundt stedet der Grunnloven ble undertegnet 200 år tidligere.

2020: FØRSTE LANDSSTEVNET AVLYST SIDEN KRIGEN.

Flere av NBUs arrangement var nødt til å avlyse på grunn av den pågående pandemien. Dette er også året årsmøte ble avholdt digitalt for første gang.

2020

2016: BYGDEFESTEN PÅ HØYRES LANDSMØTE Medlemmer i NBUs sentralstyret bød høyre-topper opp til bygdedans da de troppet opp utenfor hotellet hvor Høyre avholdt sitt landsmøte i april for å signalisere at regjeringspartiet bør satse på sentralisering og distriktspolitikk.

BYGDEUNGDOMMEN

23

ARKIV // HISTORIE

BERETNING OM STARTEN AV NBU I 1945

DA TYSKERNE BESATTE NORGE I 1940 HADDE VI ET FRITT

OG DEMOKRATISK ORGANISASJONSLIV. DETTE PASSET

SELVFØLGELIG IKKE TYSKERNE. DE DØPTE BONDELAGET

OM TIL «BONDESAMBANDET», SOM SÅ SKULLE DRIVES

ETTER TYSK OG NAZISTISK MØNSTER VED HJELP AV TYSKE VENNER (NAZISTER).

Dette er skrevet av Harald Rød på ettersommeren 1977. På grunn av at han på det tidspunktet hadde vanskelig for å holde pennen, er hans manuskript forsøkt redigert og renskrevet av Albert Swift.

Bondelaget hadde en ungdomsnemnd og en opplysningsnemnd som i samarbeid hadde støttet en del ungdomslag på bygdene.

Disse nemndene ble oppnevnt av Norges Bondelags styre og de søkte å samle ungdom av alle politiske avskygninger ved at de lokale bondelag og landbrukslag valgte ungdomsnemnder til å arbeide med bygdeungdommen.

Via disse ungdomsnemndene ble det dannet en del ungdomslag som igjen dannet kretslag på samme måte som bondelagene var organisert i kretser. Kretsene tilsvarte den gang landbruksdistriktene. Disse ungdomslagene var direkte tilsluttet Norges Bondelags ungdomsnemnd.

Da krigen kom 1940 var det således organisert endel slike ungdomslag som ble kalt bondeungdomslag.

Da det etter besettelsen ble klart at tyskerne ville nazifisere Norges Bondelag, ble bondeungdomslagenes representanter innkalt til møte i Ingeniørenes hus i Oslo for å drøfte situasjonen.

Det var full enighet om at den grynende ungdomsbevegelsen måtte opphøre snarets mulig. Forslaget som ble fremsatt og vedtatt var at: Ungdomsarbeidet skulle opphøre fra samme tidspunkt som Norges Bondelags virksomhet ble innstilt og overtatt av tyskerens "bondesamband".

Protokoll fra det møtet ble ført og beslutningen ble også ført inn.

Protokollen med minnesskriftene er naturligvis forsvunnet. Vi skiltes med et håndtrykk og «på gjensyn» i frihet under vårt gamle banner «når tyskerne er ute av landet».

Kort etter ble også Norges Bondelag erklært oppløst og virksomheten overtatt av «Bondesambandet».

Da lagene hadde innstilt sitt arbeid holdt mange ungdommer allikevel sammen, ikke organisert lagsarbeid som var forbudt, men om f.eks folkedans kunne man samles.

Johan E. Mellby´s grammofonplate: «Takk til det norske folk» sammen med lignende plater ble spilt med danseplatene.

ÆRESMEDLEM Harald Rød og Aslaug Berntsen blir kåret til første og hittil eneste æresmedlemmer i NBU. Det skjedde under årsmøtet på Orre i 1971, og det var daværende leder Magne Nilsen som delte ut gullmerket.

24

BYGDEUNGDOMMEN

ARKIV // HISTORIE

LEDERE I NORGES BYGDEUNGDOMSLAG Men det viktigste med ungdomsbevegelsen ble etter hvert Milorg og annen organisert motstandsbevegelse.

Da krigen var over og Norges Bondelag holdt sitt først årsmøte i Oslo hvor Johan E. Mellby frasa seg gjenvalg på grunn av alder og Arne Rostad ble formann, ble det også valgt formann i Norges Bondelags ungdomsnemd. Valget falt på meg. Jeg var da også nyvalgt formann i ungdomsnemnda i Follo krets av Norges Bondelag og møtte frem som representant på årsmøtet i Oslo.

Det var en styrke for oss at Aslaug Berntsen, som var sekretær for opplysningsnemnda før krigen, nå var villig til å gå inn i denne stillingen igjen. Hun hadde hele det organisatoriske ungdomsarbeidet fra før krigen i hodet, og kunne umiddelbart ta opp arbeide med lagene igjen.

Under gjenreisningen av lagene drøftet vi også spørsmålet om vi ikke burde fremme forslag om at ungdomsnemnda burde gå over til en selvstendig ungdomsorganisasjon med sine egne lover. Stemningen for dette var sterk og ungdomsnemnda fremmet forsalg om dette for de lagene som hadde innstilt arbeidet under krigen, og som nå hadde startet opp igjen.

Forslaget ble sendt ut skriftlig til alle lag som hadde vært nedlagte i de 5 årene fra nord til syd i landet. Disse sluttet seg til forslaget og ungdomsnemnda betraktet seg, med bondelagets samtykke, som interimsstyret for den nye ungdomsorganisasjonen.

Det var flere forslag til navn på organisasjonen. Bondeungdomslaget vill vært et naturlig og godt valg, men var allerede opptatt. Navnet ble derfor Bygdeungdomslaget som ble godkjent av Norges Bondelag og interimsstyret fra ungdommen.

Interimsstyret sammenkalte de lagene som hadde gjenoppstartet virksomheten, til landsmøte. Lovene ble vedtatt, organene valgt og navnet stadfestet.

Jeg ble den første formann, og fikk et meget sterkt arbeidspress med oppbyggingen av Norges Bygdeungdomslag – men det lyktes, og organisasjonen vokste.

Den som gjorde at vi kunne holde hode over vannet var Aslaug Berntsen. I mangel av penger fikk vi dele henne med Norges Bondelags opplysningsnemnd, som vi jo arbeidet hand i hand med.

Arbeidsmengden ble etter hvert så stor at vi måtte be Norges Bondelags styre om å få frk. Berntsen i full stilling, om hun selv ville. Hun ble derfor Bygdeungdomslagets første landssekretær, og fortsatte med et sterkt og engasjert arbeid for organisasjonen i mange år. Nettopp hennes entusiasme og arbeidskapasitet kan vi tilskrive Norges Bygdeungdomslags relativt store og raske fremgang.

Norges Bygdeungdomslag tok etterhvert opp nye og aktuelle oppgaver, og organisasjoners store og raske fremgang skyldes evnerike og arbeidsomme bygdeungdommer, men først og fremst Aslaug Berntsen ukuelige vilje og mot og fantastiske arbeidsevne og vilje til å samarbeide med idealistiske og oppofrende bygdeungdommer.

Neppe noen av oss i det første styret og som startet med å utlyse konkurransen i pløying med hest og håndmjølking, drømte om den raske og store tilslutning organisasjonen har fått.

Vi som var i det først styret vil nå i takknemlighet minnes alle de ungdommer vi vikk arbeide sammen med i oppbygningsfasen.

Jeg vil samle mine følelser i et eneste ord: Takk!

1946-1948

Harald Rød, Akershus

1948-1950

Albert Swift, Vestfold

1950-1952

Gunnar Nyerrød, Akershus

1952-1953

Lennart Melbye, Hedmark

1953-1956

Tore Wiig, Orre, Rogaland

1956-1959

Einar Straume, Telemark

1959-1962

Øyvind Mo, Østfold

1962-1966

Edvard Grimstad, Østfold

1966-1968

Egil Tomter, Akershus

1968-1970

Nils Røed, Buskerud

1970-1972

Magne Nilsen, Rogaland

1972-1974

Einar Moe, Oppland

1974-1976

Arne H. Skeie, Hordaland

1976-1979

Ole Furua Rødby, Buskerud

1979-1981

Erik Fløystad, Aust-Agder

1981-1983

Stein Håland, Østfold

1983-1985

Sivert Dombu, Sør-Trøndelag

1985-1986

Tor Petter Husvegg, Rogaland

1986- 1988

Eli Blakstad, Hedmark

1988-1990

Jan Tjosås, Hordaland

1990-1992

Sigrid Hjørnegård, Akershus

1992-1995

Eli Reistad, Buskerud

1995-1996

Ragnhild Finden Barka, Hedmark

1996-1999

Guri Størvold, Nord-Trøndelag

1999-2001

Maren Hersleth Holsen, Østfold

2001-2003

Kristin Søyland, Rogaland

2003-2005

Anne Marit Igelsrud, Oppland

2005-2007

Elin Bjørnstad, Østfold

2007-2009

Gunnar H. Husby, Sør-Trøndelag

2009-2011

Nils Håvard Øyås, Sør-Trøndelag

2011-2012

Inger Johanne Helth Sveen, Oppland

2012-2013

Erik Krogrud, Hedmark

2013-2016

Gunn Jorunn Sørum, Hedmark

2016-2019

Tora Voll Dombu, Sør-Trøndelag

2019-

Inger Johanne Brandsrud, Østfold

BYGDEUNGDOMMEN

25

GRATULASJONER

KJÆRE NBU’EREGRATULERER MED DAGEN!

I 75 ÅR HAR DERE SAMLET UNGE FOLK OVER HELE LANDET. DERE HAR BYGD STOLTHET

RUNDT DET Å BO I DISTRIKTENE, OG DERE HAR VIST GLEDE, ENGASJEMENT OG

SAMHOLD PÅ EN MÅTE SOM FÅ ANDRE UNGDOMSORGANISASJONER KLARER.

NBU HAR BETYDD NY KUNNSKAP OG IKKE MINST NYE OG LIVSLANGE VENNSKAP

FOR UNGE FOLK SOM BRENNER FOR SAMME SAK.

Jeg er veldig glad for å kunne være med og feire dere i dag. Som styreleder i Norsk Landbrukssamvirke, har jeg mange år med verv i landbrukets organisasjoner bak meg.

Det er ikke få av de jeg har jobbet med som gløder når de forteller om sin bakgrunn i Norges Bygdeungdomslag! Det er stor enighet blant de tillitsvalgte i landbruket, om at NBU er en viktig og riktig organisasjon å satse på for å løfte fram de positive sidene i bygde-Norge.

Det arbeidet dere gjør med å bygge kunnskap om hvordan organisasjoner skal drives, er uvurderlig! Dette er det viktig at vi tar vare på også for fremtiden.

Blant Norsk Landbrukssamvirkes viktigste arbeidsområder er utvikling av tillitsvalgte innen organisasjonsarbeid og ledelse. Norsk Landbrukssamvirke mener at det er viktigere

enn noen gang med sterke samvirker i tida fremover og kompetente tillitsvalgte er av stor betydning skal vi lykkes.

Det vi ser, er at tidligere NBUere kommer inn med en god grunnleggende organisasjonskunnskap som vi kan bygge videre på. Vi ser at det å ha erfaring fra NBU veier tyngre enn mye annet på CV’en. NBU gir også verdifulle nettverk og relasjoner som dere vil ta med dere videre inn i verv i andre organisasjoner.

Jeg gleder meg til å følge dere framover, og ønsker dere til lykke med jubileet!

Anne Skuterud Styreleder, Norsk Landbrukssamvirke

GRATULERER SÅ MYE MED 75-ÅRSDAGEN!

26

Et styremedlem i Norges Bondelag uttalte en gang: «Vi trenger egentlig ingen egen tillitsvalgtopplæring i landbruksorganisasjonene. Vi kan bare gi oppdraget til NBU, så fikser de biffen bedre enn vi klarer det selv både i bondelag og samvirke». Det var godt sagt. NBU har alltid vært rå på organisasjonsarbeid og blir stadig bedre. Vi er mange som har hatt gleden av NBU-skolens allsidige skolering, fra møteledelse, politikkutforming og internasjonalt arbeid, til mer praktiske oppgaver som å arrangere stevner, tevlinger og sørge for at det er nok vakter på fest.

i distriktene, jordnære verdier og evne til å skape liv og røre i bygda. Vi trenger NBU med klar tale som utfordrer oss på hva som skal til for å skape framtidsrettede lokalmiljøer i hele landet. Vi trenger ungdom som tenker nytt, som satser, som forandrer og som inkluderer.

Kort sagt: Vi trenger NBU også de neste 75 årene. NBU har vært og er en viktig del av landbruksfamilien og fellesskapet vårt.

Det er Norges Bondelag glade for og vi vil heie på NBU framover også. Gratulerer med jubileet og lykke til!

I et jubileumsår er det fristende å se bakover på historien. Men jeg vil heller vende blikket framover. Vi trenger nemlig ungdom med røtter

Sigrid Hjørnegård, Generalsekretær i Norges Bondelag

BYGDEUNGDOMMEN

Vi trenger egentlig ingen egen tillitsvalgtopplæring i landbruksorganisasjonene. Vi kan bare gi oppdraget til NBU, så fikser de biffen...

"

GRATULERER SÅ MYE MED 75-ÅRSDAGEN! Dere er en helt uvurderlig aktør for å legge til rette for et meningsfullt og verdifullt fellesskap blant unge på bygda – over hele landet. Det gjør dere både ved at dere er sjukt proffe, men også ved at dere er så sinnsykt gode på å ha det gøy. Under dette veldig spesielle året, har Bygdeungdomslaget vært blant de aller kuleste organisasjonene å følge - for dere greier å engasjere og motivere medlemmer, selv om det er digitalt. Jeg syntes hvert fall personlig at smørbrødtevlinga i sommer var helt fantastisk!

Siden midten av 1800-tallet, har frivillige organisasjoner blitt kjennetegnet ved utstrakt grasrotaktivitet og bred folkelig deltakelse. Og det er nettopp det også BU gjør og har gjort gjennom 75 år: Dere har bragt medlemmer i kontakt med egne interessefellesskap, med poli-tiske institusjoner, og med møteplasser for debatter og fri meningsdannelse. Sånn sett tror jeg vi er mange også andre steder i frivilligheten som kan se på Bygdeungdomslaget, og kjenne igjen hvorfor vi driver med det vi gjør.

I LNU pleier vi å si at det viktigste vi kan gjøre for å forme samfunnet er å organisere oss. Den unge frivilligheten, som inkluderer dere i BU, er en demokratisk bærebjelke: Vi spiller en samfunnsnyttig rolle både som arena hvor man lærer at ens stemme betyr noe, og som tilbydere av mangfoldige aktiviteter for unge over hele landet.

Dere har mye å være stolte av etter 75 år.

Jeg håper dere bruker jubileet på å huske på hvor viktig det fellesskapet dere utgjør er – både for egne medlemmer og i samfunnet ellers.

Isa Maline Isene, Styreleder, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

LANDBRUK + LEVENDE BYGDER = SANT Norges Bondelags mantra er at det skal være landbruk over hele landet. Jorda ligger der den ligger, og da må maten produseres over hele landet. Vi kan snakke om dette på innpust og utpust, men det betyr likevel ingenting hvis folk ikke har lyst til å bo over hele landet, og til å ta over og drive gårdene. Her spiller NBU en viktig rolle. Dere er virkelig best på levende bygder!

Bygdeungdomslaget skaper aktiviteter og lager liv og røre i bygda, arrangerer tevling og stevner og fest. Dere reiser de viktige spørsmålene om hvordan det er å være ung på bygda.

Dere klarer balansegangen mellom å ta vare på det gamle og å skape noe nytt. Og ikke minst er bygdeungdomslaget en organisasjonsbygger i særklasse.

Bondelaget har god nytte av alt dette. Organisasjonsopplæringen i NBU er førsteklasses, og blant Bondelagets 3000 tillitsvalgte, er det veldig mange som har gått organisasjonsskolen i NBU. Den er grundig, og gir tillitsvalgte i landbruksorganisasjonene en trygghet.

I år feirer vi også i Bondelaget. Norges Bondelag fyller 125 år, og fylkeslagene våre fyller 75 år. Det er ikke tilfeldig. Organisasjonene våre er knyttet sammen, blant annet med gjensidig styrerepresentasjon.

Bygdeungdom bringer viktige perspektiver inn i våre styrerom. Til lykke med jubileet, og fortsatt viktig arbeid for levende bygder!

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

Gratulerer...

JEG HAR VÆRT SÅ HELDIG å få spille på NBU’s landsstevne mange, mange ganger og jeg kan med hånda på hjertet si at det er alltid et stort høydepunkt for bandet og meg. Som mange av dere sikkert har fått erfare er jeg jo alltid ute i campen etter show for å få muligheten til å hilse på det beste landet har å by på av feststemte mennesker (ja, for dere er faktisk det).

Tusen takk for kjærligheten dere alltid viser oss, og ikke minst, tusen takk for utallige liter med drinker og pils jeg har fått servert av dere.

Jeg gleder meg stort til å få spille for dere igjen og samtidig er jeg glad for at jeg valgte å tatovere logoen deres på hele leggen for da kan jeg titte på den når covid-helvette står på som verst og utelukkende få sinnsykt gode minner i hodet mitt! Gratulerer så mye med dagen.

Stian Thorbjørnsen, Staysman

TIL ALLE BYGDEUNGDOMMER, ung som gammel, på gård og i hus, i by og land – gratulerer så mye med en vital 75-åring! Tida i NBU lærte meg veldig mye.

Om landbruk, organisasjonsarbeid, ledelse, om meg selv og ikke minst ble jeg kjent med veldig mange andre ungdommer som har gitt meg mange venner for livet og et utrolig nettverk.

Ingen over. Ingen ved siden.

Heia NBU! Ketil Kjenseth, Stortingsrepresentant for Venstre

BYGDEUNGDOMMEN

27

POLITIKK

Stem og bestem!

ALT SOM ER BRA OG ALT SOM KAN BLI BEDRE I NORGE AVHENGER AV ÉN TING:

AT DEMOKRATIET LEVER. DET KAN VI ALLE BIDRA TIL GJENNOM Å STEMME VED VALG OG ENGASJERE OSS I POLITIKK.

FOR POLITIKK PÅVIRKER ALT VI HAR RUNDT OSS, OG ALT RUNDT OSS PÅVIRKER POLITIKK. PÅ SAMME MÅTE KAN DU

PÅVIRKE POLITIKK, OG POLITIKK PÅVIRKE DEG. HER ER NOEN TIPS TIL HVORDAN FINNE UT HVA DU SKAL STEMME. Tekst MARIT KNUTSDATTER STRAND

Finn din sak! Enten du bryr deg om nærskolen din eller arbeidsplasser i nærmiljøet, hvor god mobil- og internettdekning du har, eller hvilke muligheter du har for å komme deg mellom hjemmet og ut på ting – ingen sak er for liten eller stor for å bruke stemmeretten. Bare finn din sak, og finn ut hva de politiske partiene mener, og stem deretter.

Bygdeungdommen vil helt sikkert hjelpe deg med å lære mer om både politiske saker, de ulike politiske partiene, og de ulike folka som stiller til valg. Valgomater har også tatt mer og mer av i nyere tid – med god grunn – sia det blir lagt ned mye arbeid i å gjøre valgomatene så gode som mulig. Bruk for eksempel NRK sin.

ENGASJER DEG

Prat med en folkevalgt! Du kan få informasjon fra folkevalgte om saker, og påvirke dem til å jobbe for det du er opptatt av. Folkevalgte er folk som har som deltidseller heltidsjobb å styre og sørge for å følge opp det du og andre som stemmer mener, enten i kommunestyrer, fylkesting eller Stortinget. Bare i Stortinget er vi 169 representanter som representerer alle landets fylker og ulike partier, og en viktig del av jobben vår er å ta opp det folk er opptatte av, for å gjøre Norge bedre.

28

BYGDEUNGDOMMEN

Se verdien av demokratiet! Vi kan ikke kan ta for gitt at demokratiet lever. Ser vi til andre land i verden, er det både uro og dårlig behandling av folk som sier imot de som styrer. Et godt demokrati blir derimot kjennetegnet av at alle kan være uenige og si imot de som styrer.

Folkevalgte bør være åpne samt sette seg inn i saker og hvordan det står til lokalt. Man blir aldri utlært. Du kan bidra med det du kan om din sak. Det er viktig at du sier ifra hvis du er uenig i hvordan samfunnet blir styrt.

Din stemme teller! La oss ta noen tall som underbygger hvor stor makt ungdom har, om vi alle bruker stemmeretten vår: I stortingsvalget i 2017 var det 3 765 245 med stemmerett i Norge. 2 945 352 nordmenn bruke stemmeretten sin. I følge SSB, er det drøyt 316 000 unge i alderen 15-19 år og 338 000 i alderen 20-24 år, for ikke å glemme ungdomsgruppa jeg selv er en del av, 25-29 år, med nesten 367 000 stykker. Det vil si at i sum kan ungdom utgjøre over 20 % av stemmene ved stortingsvalget 13. september 2021. Stem og bestem, du kan påvirke!

LANDETRUNDT

NORD-TRØNDELAG

BYGDEUNGDOMSLAG

7 LOKALLAG

212 MEDLEMMER

TIPS OSS! Vi tar gjerne imot tips til fylkessidene! hei@nbu.no

For første gang i historien ble årsmøtet til NordTrøndelag Bygdeungdomslag avholdt digitalt!

Med utmerkede medlemmer i ordførerkollegiet, og tålmodige deltakere ble årsmøtet vel gjennomført! Vi ønsker å si takk for den fantastiske innsatsen til alle som går ut av fylkesstyret og til de som sto bak gjennomføringen av årsmøtet 2021.

HORDALAND

BYGDEUNGDOMSLAG

5 LOKALLAG

170 MEDLEMMER

VESTFOLD OG TELEMARK

BYGDEUNGDOMSLAG 9 LOKALLAG 577 MEDLEMMER

Lørdag 13. februar 2021 ble det andre årsmøte i det nye fylkeslaget arrangert, men denne gangen over zoom. Her ble det igjen satt sammen et nytt styre med gamle og kjente fjes, med bakgrunn fra både Vestfold og Telemark. Det ble delt ut priser, blant annet ble Jon Olav Svartdal kåret til årets VTBU’er. Denne gangen ble det dessverre ingen bankett eller god middag, men med god veiledning fra sentralt, kom møte godt i havn til å være noe nytt for alle.

29

LANDETRUNDT

ROGALAND Tekst HALVARD BØE Illustrasjon ERYK OSKAR SWIERGON

I januar startet vi opp vårt nye bygdepolitiske prosjekt i Rogaland BU. 10 kvelder frå januar til mai med foredrag som teknologiske verkemidlar på garden til kva jordbruksavtalen er, og går ut på. Prosjektet skulle etter planen være fysisk, men har pga corona gjort at det blei digitalt.

Prosjektet har nå blitt utvida til å vare resten av året. Vi skal igjennom sommeren arrangere gardsbesøk, bedriftsbesøk, ha kurs i bruk av motorsag, vintervedlikehold, innstilling av landbruksredskap, og til slutt skal vi avslutte hele prosjektet med ein

AKERSHUS

fellestur til Agroteknikk nå i haust.

Målet med prosjektet er å øke kompetansen til medlemmene våre rundt dette med landbrukspolitikk og lignende. Vi vil også synleggjere at vi som kommande generasjon meiner det er viktig med kompetanse og at det å ha rette fakta på bordet når ein skal diskutere landbruk er eit «must».

Målgruppa er Rogaland Bygdeungdomslag sine medlemmer, men vi håper samtidig at dette skal vere så interessant at det også skal kunne føre til nye medlemmer. Selvfølgelig hadde det også vert kjekt om medlemmer frå andre fylker hadde vert med når vi arrangerer på nettet.

FAKTA For å meine noko kan det ofte vere smart å ha kunnskap om det ein snakkar om. Mange av oss i Rogaland Bygdeungdomslag er opptatt av landbruk.

Vi er opptatt av måter å drive landbruk på, teknologiske verkemidlar, korleis drive økonomisk forsvarleg og kva samvirke kan gjer for bonden osv.

Men korleis fungerer landbrukspolitikken vår i Noreg? Kva er landbrukets klimaplan og kva går den ut på?

ÅRSMØTE Tekst og foto HEDDA TRANDEM

Den 20. februar gikk det 82. årsmøte i Akershus Bygdeungdomslag (ABU) av stabelen! Årsmøtet ble i år hold digitalt, men flere lokallagsstyrer var flinke og samlet seg for å gjøre det til en sosial dag. Det var hele 64 årsmøtedeltakere med, og mange flinke og aktive tillitsvalgte! Det er det første årsmøte ABU har arrangert digitalt (og forhåpentligvis det siste!). De tekniske ansvarlige hadde gjort en kjempeinnsats i forkant av møtet, med god planlegging, testmøter, og drilling av ordførere, referenter og delegater.

30

BYGDEUNGDOMMEN

Årsmøtet gikk derfor knirkefritt! Saken som skapte mest debatt under årets årsmøte var om ABU skulle gå til innkjøp av Kahoot Plus.

Saken gikk gjennom og ABU gikk til innkjøp av Kahoot Plus, så det er bare å forvente mange Kahooter fra Akershus i tiden fremover!

AKTIVITETER I AKERSHUS

Det har blitt lite fysiske arrangementer siste tiden, men lokallaga våre har vært flinke og kreative! Det har blitt arrangert kaffeslabberas, kahooter og quizer og mye annet! I tillegg har det vært god aktivitet på sosiale medier, med både kryssord og instagram-quizer!

Vi har også fått et nytt lokallag! Vi ønsker Enebakk BU hjertelig velkommen, og gleder oss til å følge dere i tiden fremover.

BUSKERUD

FYLKESÅRSMØTE 2021 Tekst MARIUS RØSTAD LANGSLET // Foto ERYK OSKAR SWIERGON

Årets årsmøte ble avholdt på Zoom den 27. februar i år. 24 delegater fra hele distriktet var pålogget og fikk æren av å høre på de vakre sølvgutte- og jentestemmene fra fylkesstyret som startet det hele med NBUs Oppsang. I året som har gått har mange blitt vant til en mer digital møteform og årsmøtet ble en profesjonell utførelse med Torgeir Jorde i spissen som ordstyrer. Vi fikk gode debatter, overraskende få tekniske problemer og et årsmøte som generelt bar preg av å være digital med effektivitet som stikkord. Når det er sagt, så kan vi nok alle være enige om at vi savner den fysiske talerstolen

med twist (eller kun twisten), noen å sitte sammen med og ikke minst banketten etterpå.

Vi får håpe og tro at dette er noe vi får gjensyn med neste år.

PREMIER

BBU-lua som går til et medlem som viser stort engasjement for vårt fylkeslag gikk til Kristian Kleven. Tevlingsprisen som går til et medlem som har utmerket seg rundt tevling gikk til Maria Pettersen. Lier Bygdeungdomslag kunne igjen juble over å bli kåret til årets lokallag. Vi gratulerer alle vinnerne!

AVTROPPENDE STYREMEDLEMMER

Vi må takke Eryk Oskar Swiergon, Petter Bøe Hørtvedt, Stian Brekkenes og Einar Andreas Skinstad for strålende innsats for fylkesstyret i årene som har gått. Deres plasser blir fylt av nye engasjerte BBU’ere. Til slutt vil vi takke avtroppende ordstyrer Torgeir Jorde for å ha styrt oss igjennom årsmøtene på en profesjonell og strukturert måte, gjennom flere år. Takk for innsatsen! Så ønskes påtroppende ordstyrer Petter Bøe Hørtvedt lykke til med å hoppe etter Wirkola!

BYGDEUNGDOMMEN

31

LANDETRUNDT

FLINKE BYGDEUNGDOMMER PUSSER OPP

HEDMARK

Tekst RAGNHILD M. G. ERIKSEN, STYREMEDLEM I BERG BYGDEUNGDOMSLAG

Nå er det litt over et år siden landet vårt stengte ned og det er en god stund siden vi har kunnet dra på en real bygdefest. Styret i Berg Bygdeungdomslag har brukt tiden i lockdown godt. Vi har hatt gode støttespillere i den lokale banken og flinke dugnadsfolk, og med den støtten har vårt kjære ungdomslokale fått et skikkelig ansiktsløft.

Vi har gitt nytt liv til husets utvendige vegger, stengt ute musa, malt gangen og fjernet gammal moro fra trappa. Nytt servise har også funnet veien inn i skapene og står klart til bygdeungdommer og alle andre som ønsker å bruke lokalet vårt.

Men vi gir oss ikke med det. De nye planene for kommende oppussingsprosjekter er lagt og vi ser fremover mot sommeren!

Tekst GURO LAGMANDSVEEN AFSETH

AKEDAG MED BRØTTUM

Grunnet restriksjoner om å ikke kunne ha aktivitet på kryss og tvers av kommunegrenser arrangerte Brøttum BU den 3. mars akedag for medlemmer av lokallagene i Ringsaker, bosatt i kommunen. Det var god stemning på akedag med Brøttum BU, og ca 20 stykker møtte opp!

GRØTKVELD MED VANG – DIGITAL

Vi gleder oss til å fylle "storsalen" vår med danseklare føtter og god stemning!

ØSTFOLD BERG BYGDEUNGDOMSLAG ER ET AV FÅ LOKALLAG SOM EIER EGET UNGDOMSLOKALE. DET LIGGER SENTRALT OG LANDLIG TIL I HALDEN KOMMUNE.

Vang har som tradisjon å arrangere grøtkveld i førjulstiden. Dette ble dessverre ikke mulig i 2020, men det stopper ikke Vang! Den 18. desember dro de til med en sosial og hyggelig kveld på Zoom som en erstatning på den tapte grøtkvelden!

ÅRSMØTE

Lørdag den 20. februar arrangerte vi det 75. årsmøte til Hedmark Bygdeungdomslag. Grunnet omstendighetene rundt Covid-19 ble vi dessverre nødt til å arrangere dette digitalt over Zoom. Alle, utenom et lokallag var representert på årsmøte. Totalt besto årsmøte av 35 stemmeberettigede, samt observatører fra lokallagene i Hedmark og andre. Under årsmøte vedtok vi blant annet regnskap og budsjett, arbeidsplan og mesterskapsplan. NBU og andre samarbeidspartnere var også til stede for å legge frem orienteringssaker. Engasjementet under generaldebatten kunne vært bedre, men vi er godt fornøyde med gjennomføringen av vårt 75. årsmøte!

AKEDAG MED VANG

Den 4. Februar arrangerte Vang BU akedag på Gåsbu! Det merkes at Bygdeungdommen hadde behov for litt sosial omgang, og oppmøtet var kjempebra! Vang BU takker for en veldig bra akekveld med godt oppmøte! Mye latter og underholdning av diverse hopp og stiler gjorde kvelden bra! Dette frister til gjentakelse.

32

BYGDEUNGDOMMEN

OPPLAND

PLØYEDAG MED GRAN/BRANDBU BYGDEUNGDOMSLAG

25. oktober arrangerte Gran/Brandbu BU pløyedag med grilling. Dette arrangementet var i forbindelse med aksjonsuka 2020, der årets tema var «norsk mat».

Tekst og foto IDA MARTINE BRENDEN

Arrangementet startet med en introduksjon til pløying. Her ble det gått gjennom hvordan man stiller inn en plog og hvordan man setter i gang med pløyinga. Deretter fikk deltakerne prøve å pløye selv.

Konkurranseinstinktet til deltakerne måtte også testes, og pløyinga ble avslutta med en konkurranse. Det var tøff konkurranse og til slutt ble det kåret både 1.- 2.- og 3. plass. Arrangementet blei avslutta med et koronavennlig sosialt samvær med grilling av pølser på bålpanne.

VINNER UNDER AKSJONSUKA NBU kåret Grand/Brandbu Bygdeungdomslag til vinner av aktivitetskonkurransen under aksjonsuka 2020. De vant en premie på 5000 kr for deres kreative arrangement med pløyedag.

INTRODUKSJON TIL PLØYING FØR TEVLING GJORDE AT

FLERE VILLE PRØVE OG BLE MED PÅ KONKURRANSEN.

BYGDEUNGDOMMEN

33

ORGANISASJON

MØT FYLKESLEDERNE FOR 2021/2022 I januar og februar hadde alle fylkeslag sine årsmøter. Historisk for lagene ble årsmøtene gjennomført digitalt. Disse 11 lederne ble valgt til å lede hvert sitt fylkeslag i 2021-2022:

AKERSHUS BYGDEUNGDOMSLAG // Siri Sundhagen

HEDMARK BYGDEUNGDOMSLAG // Adine Holmvik

BYGDEUNGDOMMEN

VESTFOLD OG TELEMARK BYGDEUNGDOMSLAG // Magnus Rød

BUSKERUD BYGDEUNGDOMSLAG // Kaja Kværner

SØR-TRØNDELAG BYGDEUNGDOMSLAG // Malin Solberg

OPPLAND BYGDEUNGDOMSLAG // Cathrine Thorsbakken Midtbu

ROGALAND BYGDEUNGDOMSLAG // Birger Kvia Hobberstad

MØRE OG ROMSDAL BYGDEUNGDOMSLAG // Torhild Stakvik

NORD-TRØNDELAG BYGDEUNGDOMSLAG // Tirill Søgård Trætli

HORDALAND BYGDEUNGDOMSLAG // Sander Eide Aase

ØSTFOLD BYGDEUNGDOMSLAG // Sofie Gilstedt Odberg

34

Bor du eller noen du kjenner i et fylke/region der vi ikke har et fylkeslag enda, og er interessert i å starte opp?

Ta kontakt! hei@nbu.no

Verv en venn!

ORGANISASJON TA KONTAKT! Inger Johanne Brandsrud ingerbrandsrud@outlook.com 414 86 479

SENTRALSTYRET INGER JOHANNE BRANDSRUD // Leder 414 86 479 - ingerbrandsrud@outlook.com

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende ungdomsorganisasjon for og av ungdom.

MINA FRAMNES // Organisatorisk nestleder 480 35 408 - mina.framnes@hotmail.com

Vi jobber for levende bygder og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Det viktigste vi gjør er å skape aktivitet på bygda.

Vi vil at ungdom skal ha et tilbud der de bor. Aktivitetene i NBU er veldig variert, og som medlem kan du være med å bestemme hva som skal arrangeres. Det kan være en filmkveld for ti medlemmer i lokallaget, eller en bygdefestival for 2000 ungdommer fra hele landet. Som medlem har du blant annet mulighet til å delta på Landsstevnet og Høstarrangementet.

Her kommer folk fra hele landet for å tevle, ha det sosialt og ta seg en skikkelig bygdefest. På landsbasis har NBU aktiviteter hver dag, i snitt mer enn to om dagen.

Det arrangeres mange bygdefester i uka, og enda flere kultur- og tevlingsarrangementer gjennomføres på landsbasis hver måned. Som medlem får du ta del i dette.

HENRIK NORDTUN GJERTSEN // Bygdepolitisk nestleder 48234566 - hnordtungjertsen@gmail.com SISSEL STRØM // Kulturleder 48080848 - sissel_98@hotmail.com THEA THUJORD // Tevlingsleder 919 99 392 - thea.thujord@gmail.com ERIK MAYRHOFER // Lagsutviklingsleder 90748388 - erikjakt@hotmail.com TORGEIR JORDE // Arrangementsansvarlig 99535699 - t.jorde@outlook.com TOR OLE BJERKAN // 1. vara 98815269 - torobjerkan99@hotmail.no

SEKRETARIATET

Send en flyttemelding til hei@nbu.no eller gå inn på «mine sider» på nbu.no.

Logg inn og endre til din nye adresse slik at Bygdeungdommen når fram til deg. Sjekk også at andre opplysninger stemmer.

1.

2.

3.

4.

5.

Hva vil det si å gå "Norge rundt" på Landsstevnet?

Hvor ligger Norges største torg?

Hva betyr "å lauge seg"?

Kan en 17-åring stemme ved Stortingsvalg?

Hvilket år ble Bygdeungdommen endret fra tabloid avis til magasin slik vi kjenner det i dag?

6. Søppel har ulike navn rundt om i landet.

Hva kalles det i Bergen?

7. Hvor mange statsforvaltere har vi i Norge i 2021?

8. Fra hvilket dyr lager man serranoskinke?

9. Hva heter Norges Bygdeungdomslag på engelsk?

10. Hva heter medlemsbladet til Akershus BU?

5. 1994 6. Boss 7. 10 8. Svin 9. Norwegian Rural Youth 10. EKKO

Husk å melde fra dersom du har endret bosted!

1. Å gå en runde innom alle fylkesleirene 2. Drammen (Bragernes torg) 3. Å bade 4. Ja, dersom vedkommende fyller 18 år i løpet av valgåret

Flyttet?

BYGDEQUIZ (MED BYINNSLAG)

SENTRALBORD 22 05 48 00 - hei@nbu.no HÅKON SKAHJEM // Generalsekretær 470 15 153 – general@nbu.no ANDRINE JENSEN FOSSUM // Økonomikonsulent 948 35 577 - okonomi@nbu.no ELLEN HOFF JØRGENSEN // Arrangementkonsulent 468 20 632 - ellen@nbu.no AUDUN HAMMER HOVDA // Organisasjonskonsulent 468 16 807 - audun@nbu.no ERYK OSKAR SWIERGON // Kommunikasjonskonsulent 90956157 - eryk@nbu.no SUSANNE HØYBACH // Søknadskonsulent 477 64 017 - susanne@nbu.no

BYGDEUNGDOMMEN

35

Postnord AS

Avsender: Norges Bygdeungdomslag 9377 Grønland, 0135 Oslo

Norske bønder står sterkere sammen i Norske bønder står sterkere sammen i Norske bønder står sterkere sammen i

SAMVIRKE SAMVIRKE

SomSom bonde er du selvstendig næringsdrivende, kjøperdet detdu duproduserer produserertiltilenenrettferdig rettferdig pris bonde er du selvstendig næringsdrivende,og ogavhengig avhengig av av at at noen noen kjøper pris - på det tidspunktet dudu ønsker ånæringsdrivende, selge. i isamvirker får norske bønder enlangt langtstørre større makt i markedet Som er du selvstendig og avhengig av at noen kjøperbønder det du en produserer til en rettferdig pris påbonde det tidspunktet ønsker å selge.Ved Vedå ågågåsammen sammen samvirker får norske makt i markedet enn hva man ville hatt om hver enkelt sto alene.

Les mer på landbruk.no på det tidspunktet du ønsker å selge.

Ved å gå sammen i samvirker får norske bønder en langt større makt i markedet enn hva man ville hatt om hver enkelt sto alene. Les mer på landbruk.no enn hva man ville hatt om hver enkelt sto alene. Les mer på landbruk.no