Bk3 til nettet by Ingrid Grene

Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdek vinnelag • utgave 3-2013

t e g a l e n n i v k e d g y B

- en samfunnsaktør 4 - Frå grend til regjering • 10 - Aksjon sunn matglede • 19 - Prosjekt i Mosambik

Leder

Bygdekvinner og kvinnefellesskap

oen ganger må jeg forsvare det å være i en organisasjon for kvinner. Har tiden løpt fra oss? Er det gammeldags å tro at kvinner kan ha glede og nytte av en organisasjon som består av nesten bare kvinner?

Jeg liker å være en del av en kvinneorganisasjon. Jeg har i perioder av mitt liv arbeidet mye med kvinner og næringsutvikling. En foredragsholder sa en gang at hun først gjennom tett samarbeid virkelig så kvinnene og hva de sto for. Det samme kjenner jeg med å samarbeide med så mange dyktige, handlekraftige og resultatorienterte kvinner i Bygdekvinnelaget.

SIRI BRUEM Fungerende leder

Jeg tror ikke kvinner generelt er mer hjelpeløse, har mindre ambisjoner eller er mer beskjedne enn menn, verken på egne vegne eller på vegne av fellesskapet. Men jeg tror kvinner i dag trenger å få bruke seg selv og være en del av en felles samfunnsnyttig innsats. Gjennom Bygdekvinnelaget kan vi alle være med å gjøre en innsats for andre kvinner. Vi viser praktisk søstersolidaritet på mange måter. Bygdekvinnenes hjelpefond ble startet så tidlig som i 1931, og har i alle år siden hjulpet norske kvinner som har kommet opp i vanskelige livssituasjoner. Dette er fremdeles like aktuelt.

Norges Bygdekvinnelag er tilsluttet ACWW med flere millioner medlemmer over hele verden. Våre bidrag til ACWWs vennemynt bidrar til en rekke gode utviklingsprosjekter for kvinner og deres familier. Bygdekvinnelaget har i år inngått en 3-årig avtale med Norges Vel om å samarbeide for å øke inntektene og innflytelsen til kvinnelige bønder i Nampula-regionen i Mosambik. Med hjelp av innsamlede midler kan vi alle bidra til å skape en bedre hverdag for kvinner og lokalsamfunn i et av verdens fattigste land. Høsten har mange FN-dager som setter fokus på jenter og kvinners situasjon i verden. Vi har Internasjonal jentedag 11.oktober, Verdens bygdekvinnedag 15.oktober og Verdens matvaredag 16.oktober. Jeg oppfordrer dere til å bruke dagene til å synliggjøre Bygdekvinnelagets solidaritetsarbeid. Benytt markeringene til å gi av overskuddet til dette viktige arbeidet. Hjelpefondet, Vennemynten (ACWW) og vårt internasjonale prosjekt i Mosambik trenger tilsig av midler for å kunne videreutvikles. Som medlem vil jeg vi skal rette ryggen og bli enda tydeligere på vårt engasjement for kvinner som ikke har så godt utgangspunkt som oss selv. Det er meningsfullt og inspirerende å arbeide for og med kvinner i en stor sammenheng. Jeg er stolt av å være en del av en stor, moderne og godt organisert kvinneorganisasjon som Bygdekvinnelaget.

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Telefon: 22 05 48 15

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,

Opplag: 15 200

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Kathrine Kleveland, Siri Bruem og

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Ingrid Grene Henriksen

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken

Forsidebilde: Astrid Seime

oppgang 2, 4. etasje

Redaktør: Ingrid Grene Henriksen

Frist til Bygdekvinner nr 4/2013: 14. oktober 2013

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 01352Oslo SIDE I BYGDEKVINNER 02/2011

Tema for bladet: Matkultur

Innhold

Frå grend til regjering

Fekk inspirasjon til mitt samfunnsengasjement i Noregs Bondekvinnelag, som organisasjonen ein gong heitte. Ho likte politisk arbeid, prosessane og arbeidet fram mot konkrete resultat. Høgdepunktet i karrieren var då Johan J. Jakobsen ringde og bad ho bli statsråd i Syse-regjeringa hausten 1989. – Me hadde familieråd og helga etterpå var eg pakka og klar. Brått stod eg på stortingsplassen og var landbruksminister. Eit fantastisk år på mange måtar, mimrar ho.

2 Leder 4 Anne Vik - Kvinneliv frå grend til regjering 7 Agderfylkeslagene på Naturligvis 8 Nytt fra administrasjonen 10 Aksjon sunn matglede 13 Juridisk hjelpetelefon

Side 4

15 Stemmerettsjubileum 16 Camilla Collett - norsk og internasjonal

NYTT! Aksjon sunn matglede

Bygdekvinnelaget har fått 3, 6 millionar kroner frå Gjensidigestiftelsen til Aksjon sunn matglede, og lokallaga vert sentrale aktørar i gjennomføringa. Aksjonen har som mål å bidra til sunt kosthald, gode matvanar, kunnskap om mat og ikkje minst matglede hjå born og unge. Kunnskapane og engasjementet som medlemmane har er viktig for å gjere aksjonen til ein suksess.

Side 10

18 Fram med dei raude strømpene! 19 Prosjekt i Mosambik 20 100 år – men ikke i mål 22 Liv i laga 26 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 28 Gründer med stil 33 Vi gratulerer 34 Årets vervekampanje 37 10 spørsmål – Annett Kerber 38 Butikken 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 40 Ord til ettertanke

NYTT! Prosjekt i Mosambik

Bygdekvinnelaget skal være med i prosjekt i Mosambik for å bidra til styrking av kvinner i deres rolle som kvinnelige bønder. Utvikling av kooperativer med kvinner i sentrale posisjoner og kvinners tilgang til bl.a. kreditt og land, blir en del av prosjektet. Det vil også bli opplæring i arbeidsbesparende produksjonsmetoder og metoder for å styrke produktiviteten og øke omsetningen. I løpet av prosjektperioden vil det bli lagt til rette for at medlemmer kan få reise til Mosambik. Side 19

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Portrettet l Tekst og foto: Ingeborg Tangeraas

Bygdekvinnelaget inspirerte meg til samfunnsengasjement

Kvinneliv frå grend til regjering

Stoveveggene i kårhuset på Vikgarden er full av alt Anne Vik er oppteken av. Her heng måleri prega av landbruk og bygdeliv, familieportrett og bilde av regjeringa Syse der ho sjølv var statsråd. Utmerkingane hennar frå organisasjon og politikk heng i lag med borna sine 4H-plakettar. Frå verandaen har ho storslagen utsikt over fjell og fjord i jordbruksbygda Kvæfjord. Den tidlegare landbruksministeren har budd på garden sidan 1955, med produksjon av mjølk, sau, høns, potet, jordbær og gulrot.

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 03/2013

God oppvekst Den ungdommelege 80-åringen kjem frå grenda Dale på Grytøya ved Harstad. Ho skildrar barndommen som utruleg god med foreldre som hadde stor tru på henne,

og eit nabolag som var prega av samhald. Anne er glad for at eldstesonen har tatt over heimhuset og faren sin fiskebåt. Ho set stor pris på turane til Dale, og lyser opp når ho skildrar barndommens paradis,

sjølv om ikkje alt var idyll. Mora vart delvis pleietrengande frå Anne var 6-12 år, og mykje arbeid fall på småjenta. Den vesle familien budde i lag med bestemor og bestefar, og søskenbarn som framleis står henne svært nær. Den dag i dag møtes grenda til Daledagane, og samhaldet er framleis sterkt.

Krig og utdanning Krigsåra sette sine spor, også på ein liten stad som Dale, med hendingar som gjorde sterke inntrykk på ei lita jente. Anne Vik blir stille. – Heldigvis snakka me om det som skjedde, og fekk bearbeida mykje etter kvart. Fredsvåren var kun glede! Realskulen blei gjennomført, og Anne underviste eit år på Grytøya. Det stortreivst ho med, men fekk fast arbeid i Televerket. Der fekk dei god opplæring, og det var givande år for ei ung kvinne med arbeidslyst. - Då hadde eg allereie møtt min kjære Per, smiler ho. Han gjekk landbruksskule på Follo, og skogskole på Steinkjer. – Det var ei romantisk tid, som enda opp med bryllaup i Trondenes kirke og bryllaupsfest heime på garden.

Rettferdige pensjonsordningar Garden hadde bruk for dei begge, så Anne slutta i Televerket. Det blei ein brå overgang frå fast inntekt og gode velferds- og pensjonsordningar til eit landbruk der inntektene blei ført på mannen. Dette var bakgrunnen for at Anne i mange år kjempa for bondekvinner sin rett til eiga inntekt og eigne pensjonsordningar. – Eg var bonde og gjorde ein jobb. Det burde vore sjølvsagt å få dei same rettane, meiner ho. Det blei mange års kamp, men frå første dag det var muleg delte Per og ho inntektene mellom seg. - Ein parallell kamp var arbeidet for landbruket sin status, og den kampen er like viktig i dag, slår Anne Vik fast.

Framtidstru 50-åra var harde tider i landbruket, men Per Vik hadde stor tru på at statusen og inntektene ville ta seg opp. Anne delte trua og likte arbeidet på garden, særleg grønnsak-

Jordbærdyrkinga i Kvæfjord er viden kjend og bærdyrkinga. Per var husdyrmann, så dei fekk kvar sine fagområde. – Me planla i lag, og tok kvarandre med på råd. I 1956, 1960 og 1963 fekk dei to søner og ei dotter, som alle tok del i gardsarbeidet. Yngstesonen var mest interessert, men planane om overtaking måtte skrinleggast då han fekk ein alvorleg sjukdom tidleg i 20-åra. – Det var hardt for oss alle, men me måtte gjere det beste ut av situasjonen, fortel Anne alvorleg. Sonen har budd heime i alle år, og sjølv om han vart sjuk, har han tatt del i arbeid og daglegliv på garden. Til slutt var det dottera og familien som overtok drifta på garden, og Anne og Per overtok kårhuset. – Det er svært godt å bu nært barn og barnebarn og ha heile familien i nærleiken, smiler ho varmt.

Johan J. Jakobsen ringde og bad ho bli statsråd i Syse-regjeringa hausten 1989. – Me hadde familieråd, og helga etterpå var eg pakka og klar. Brått stod eg på stortingsplassen og var landbruksminister. – Eit fantastisk år på mange måtar, mimrar ho. - Tøft, arbeidsamt, men ualminneleg interessant. Det var spennande å vere med å påverke, og det gjorde svært godt å møta bønder som takka meg for innsatsen min. Då me forstod at regjeringa måtte gå, var det om å gjere å få viktige vedtak unna. – Noko av det siste me gjorde, var å vedta vern av eit stort landbruksareal i Rogaland. Eg undrar på om det framleis blir dyrka mat der, seier ho ettertenksamt, og legg til at ho gjerne ville vore landbruksminister lenger.

Statsrådliv

Anne Vik hadde stor respekt for Syse som politikar og statsminister. – Han viste at han forstod både Høgre og SP-politikk og respekterte ulike syn. Det var mange flotte politiske kollegaer i andre parti, så sjølv om det politiske spelet kan vere hardt, og enkelte kan gå over lik for å få makt og posisjon, er det arbeidsglede og ei lærerik tid som

Anne Vik var med i Bondekvinnelaget frå første dag. – Her fekk eg inspirasjon til mitt samfunnsengasjement, slår ho fast. Etter kvart vart ho også med i Bondelaget og Senterpartiet. Ho likte politisk arbeid, prosessane og arbeidet fram mot konkrete resultat. Høgdepunktet i karrieren var då

Jordbruk er viktig

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 5

Portrettet l Tekst og foto: Ingeborg Tangeraas

gen for å ikkje gi opp, og fekk ofte energi av motstand, smiler ho. Anne Vik presiserer også kor godt det er at praktikarar og teoretikarar har gode møteplassar. – I mine år i forskingsrådet såg eg fort at professorane som sat på kvar si tue, hadde godt av nokon som arbeidde med landbruk i praksis, seier ho engasjert.

Livsglede

Eg er meir glad i pennen enn i hagearbeid og strikking

sit att i minnet. Ei av dei politikarane eg ser mest opp til, er Anne Enger Lahnstein, som eg ser på som handlekraftig og rett fram. Anne Vik snakkar ikkje negativt om nokon, men dagens høgreside har ho lite til overs for. – FrP vil sleppa bøndene så fri at dei blir heilt utviska! Dei er ikkje truverdige og kan gjere stor skade for distrikta og landbruket om dei kjem til makta. Det er ikkje noko å kutte i landbruket! Alle land bør sørge for eigen matproduksjon om dei vil innbyggjarane vel. Velstanden sløver oss, men eg trur at fleire snart vil vakne.

i privatlivet, fortel ho. Gjennom verv i den gong Norges Bondekvinnelag, der ho også var landsleiar, fekk ho sjå meir enn eige tun. På reisene i regi av organisasjonen budde ho oftast heime hjå folk. - Ein flott måte å bli kjend med landet på. Ho har vore i alle fylke, og ho har reist mykje i Norden. Som landbruksminister var ho utsending i Roma, Brüssel og Innsbruck, ofte som einaste kvinne. - Ein gong fekk eg til og med politieskorte, ler ho. - Eg har hatt gode europaturar med vener, men trivst best heime og lengtar ikkje ut.

Bygdekvinnelaget

Ikkje gi opp

Anne Vik meiner det beste med Bygdekvinnelaget var at samlingane var lærerike. - Me tok alltid opp eit tema som ga innsikt. Det passa meg mykje betre enn å vere med i ein klubb! På den tida var dei over 80 medlemmer i bygdekvinnelaget i Kvæfjord, der Anne si svigermor var nestleiar. - Me jobba godt i lag, både i organisasjonslivet, på garden og

Anne Vik markerer alltid kvinnedagen og meiner at likestillinga er komen langt, men det fins framleis uløyste saker. Sjølv kjende ho seg aldri neglisjert og har eit godt råd til alle som meiner dei ikkje blir tatt på alvor. – Ta opp saka med dei det gjeld, og ikkje driv med mumling i krokane, det fører lite fram, meiner ho. – Eg hadde nok eit eige

SIDE 6 I BYGDEKVINNER 03/2013

Dei seinaste åra er det Mental Helse og eldrerådet som har fått nytte av Anne Vik sitt engasjement. Sonen sin sjukdom har gitt henne innsikt i utfordringane til både dei som slit med psykisk sjukdom og dei pårørande sin situasjon. – Sjølv har eg hatt god helse i alle år, så sjølv om ryggen slo seg vrang i vår, har eg lite å klage over. I tillegg til helsa, er det den nære familie eg gler meg mest over. Samhald og støtte i familien er uerstatteleg! Eg håpar på gode år i alderdommen og å forlate denne verda medan eg lever, smiler ho. - Eg set meg ikkje ned før eg må, og då er det oftast lesing eller skriving som opptek meg. Pennen har nok vore mykje meir interessant enn strikkepinnane, ler ho, og ser fram til nye lesarinnlegg og planane om å skrive livssoga si til etterkommarane. –Eg må berre finne tida til det.

Anne Petrea Vik Født 8.1.1933 Gift, tre barn og tre barnebarn. Organisasjonsmenneske, pensjonert bonde og politikar. Leiar i Norges Bondekvinnelag 1979-1984, nestleiar i tre år og landsstyremedlem i 11 år. Landbruksminister 1989-1990. Bur i jordbruksbygda Kvæfjord i Troms. Livsmotto:

Gjere det beste ut av alt

Vest-Agder Bygdekvinnelag og Aust-Agder Bygdekvinnelag Tekst: Anne-Lill Fjell Roland og Ingrid Grene Henriksen

rd Dessertbo

på

Naturligvis

Medlemmer i Aust-Agder Bygdekvinnelag og Vest-Agder Bygdekvinnelag gjorde en stor dugnadsinnsats i forbindelse med årets landbruksmesse Naturligvis. Det førte til både kroner i kassen og nye medlemmer. Bygdekvinnelagene i agderfylkene er to av mange viktige aktører når messa hvert år arrangeres på Evjemoen i Aust-Agder. - For tre år siden startet vi med dessertbordet for egen regning. Og det har aldri gått så bra som i år, forteller Anne-Lill Fjell Roland, fylkesleder i Vest-Agder. Hun var ansvarlig for bygdekvinnelagenes opplegg sammen med Fatima Aakhus, fylkesleder i AustAgder Bygdekvinnelag. Fylkesstyrene har samarbeidet om opplegget på messa i mange år. – Det er mye arbeid og planlegging, men det gir meg tidobbelt igjen, sier Anne-Lill Fjell Roland. - Gleder oss til hyggelige dager sammen igjen i 2014, sier Fatima Aakhus.

Hjemmelaget og stor dugnadsinnsats Fylkesstyrene gjorde en stor innsats sammen med medlemmer i flere lokallag, og det ble arbeidet ca 230 - 250 dugnadstimer fordelt på 21 kvinner. Alle de 33 nydelige dessertkakene – noen som lekre kunstverk – ble solgt. Det gikk med 18 hjemmebakte eplepaier med vaniljesaus, kalvedans/råmelkspudding, karamellpudding, riskrem, ti kilo blåbær, seks kasser bringebær og en symfoni av begge slagene. Alt var selvfølgelig hjemmelaget. Det ble laget lapper av 60 liter røre og vaffel av 30 liter røre.

Kroner og medlemmer Folk betaler gjerne ekstra for å få en fin kake. - Netto har vi aldri hatt så mye igjen tidligere. Det er mye jobb, men for en tilfredsstillelse det er når vi virkelig får noe igjen for det. Den dugnadsgjengen som vi har med er så positive, og de ser det som en fin måte å bli kjent med nye folk. Vi profilerte oss, delte ut brosjyrer og gikk rundt og snakket med folk. Det gav resultat: Ni skrev seg som medlem, forteller Fjell Roland. Naturligvis er bare ett av mange arrangement bygdekvinnelagene i agderfylkene er med på i løpet av året. I tillegg arrangeres mange tiltak og temamøter i egen regi. Les mer om Naturligvis på: bygdekvinnelaget.no/lag/aust-agder 03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 7

Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken Foto: Mats Aurbakken

Siste nytt I administrasjonen er vi i full gang med gjennomføring av årets aktiviteter og planlegging av 2014 og 2015. Det høres kanskje ut som det er litt langt fram, men det er helt nødvendig for at vi skal lykkes med å nå lokallagene med informasjon før dere vedtar aktivitetsplaner for 2014. Ny råvareaksjon Norges Bygdekvinnelag, med lokallagene i spissen, har hatt stor suksess med sine årlige råvareaksjoner. Målet er økt kunnskap og forbruk av norske råvarer i befolkningen. Gjennom lokale aktiviteter når vi forbrukeren direkte med informasjon om egenskaper, kvalitet og bruksområder. Selv om vi er midt inne i årets aksjon ”Hekta på røtter”, har styret i Norges Bygdekvinnelag vedtatt at råvareaksjonen for 2014 og 2015 skal handle om norsk frukt og bær. Norsk frukt og bær taper i dag markedsandeler til fordel for importerte varer. Nå er det sesong for både rotgrønnsaker, frukt og bær. Spør etter norske råvarer i butikken og utøv din forbrukermakt. Det nytter. Som et resultat av Norges Bygdekvinnelags havreaksjon i 2010 og 2011, økte salget av havre i Norge.

Verving

Lokallagsending I høstens lokallagsending som er sendt til alle lokallagsledere, finnes mye spennende og nyttig informasjon som vi gjerne vil at dere går igjennom og diskuterer på styremøter og årsmøtet i lokallaget denne høsten. Prioriter, gjør deres egen ”vri” og sats på de aktiviteter som til sammen gir størst engasjement og glede i ditt lokallag. Styremedlemmer eller ansatte i Norges Bygdekvinnelag kommer gjerne på besøk, ta kontakt, så prøver vi å få dette til.

Det verves for fullt rundt om i landet og det er til nå vervet like mange nye medlemmer som totalt for 2012. Dette er en gledelig utvikling og viser at deres innsats nytter. For at vi skal være en attraktiv og slagkraftig organisasjon, trenger vi både nye og ”gamle” medlemmer. Årets ”postkortaksjon” holder fram, så fortsett og tips oss om nye medlemmer. Både tipsere og nye medlemmer er med i trekningen av et tre-dagers matkurs for to personer med Arne Brimi. Siste frist er 15. oktober 2013. Les mer om dette på side 34 – 35.

Valg 2013 Aksjon sunn matglede Norges Bygdekvinnelag har vært så heldig å få tildelt 3,6 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen for å gjennomføre Aksjon sunn matglede i 2014. Målet er å gi et bidrag til sunt kosthold og matglede hos barn og unge. Vi håper at den unike kunnskapen om norsk matkultur som våre bygdekvinner og bygdekvinnelag forvalter, skal kunne overføres til neste generasjon gjennom en rekke tiltak i 2014. På side 10-12 kan du lese mer om Aksjon sunn matglede og på hvilken måte du og ditt lokallag kan delta i aksjonen.

SIDE 8 I BYGDEKVINNER 03/2013

Selv om Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon betyr ikke dette at vi ikke er interessert i politikk. Vi er opptatt av at Norge skal ha et Storting sammensatt av engasjerte politikere for aktive bygdemiljø og primærnæringer. Når Bygdekvinner nr. 3 ligger i postkassen, er Stortingsvalget 9. september 2013 over, og vi har en ny regjering. Uansett hvordan denne er sammensatt, fortsetter vårt arbeid som samfunnsaktør med ”markedsføring” av vår politiske plattform overfor politikere, myndigheter og andre sentrale aktører.

Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag

Minneord Æresmedlem i Norges Bygdekvinnelag Kari Haugen fra Asker i Akershus er død. Hun ble hedret med æresmedlemskap i 1989 for sitt virke som daglig leder gjennom 30 år i den gang Norges Bondekvinnelag. Ærestegn i gull gis til kvinner som har gjort et fremragende arbeid i organisasjonen, for bygdene og for bygdekvinnene. Ved begravelsen i Asker kapell hilste generalsekretær Cesilie Aurbakken. - I dag når vi tar avskjed med Kari mister Norges Bygdekvinnelag, som organisasjonen nå heter, en av våre gullkvinner. Tidligere arbeidskollegaer av Kari har fortalt meg at hun var en svært dyktig dame som ble respektert av sine omgivelser. Alltid til stede, oppmerksom og med god orden på kontoret. Det blir også sagt at Kari var et tvers igjennom ærlig menneske og med en egens sans for humor. Som pensjonist besøkte hun kontoret jevnlig og hadde alltid med en blomst og julekake. I en så stor og aktiv organisasjon som Bygdekvinnelaget har daglig leder en nøkkelrolle. Perioden hvor Kari styrte var en glansperiode. Verken før eller etter har Bygdekvinnelaget hatt så mange medlemmer. Dette forteller meg at Kari har nedlagt et stort arbeid for organisasjonen og vært synlig som en interessepolitisk organisasjon for kvinner. Da Kari i 1989 sluttet i Norges Bygdekvinnelag og gikk av med pensjon, skrev hun følgende ord i medlemsbladet: ”Det blir spennende å følge utviklingen i Norges Bondekvinnelag i årene framover. Jeg har tro på Bondekvinnelaget som organisasjon og på at den vil kunne løse oppgaver for kvinner i bygdene”. Norges Bygdekvinnelag takker for alt arbeidet Kari la ned for bygdekvinnenes sak og lyser fred over Kari Haugen sitt minne.

Cesilie Aurbakken Generalsekretær

Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent

Astrid Seime Organisasjonskonsulent

Mari Gjengedal Brukerstøtte nettsider

Generalsekretær

Anna Villa Prosjektleder

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 9

Aksjon sunn matglede l Tekst: Anna Villa, prosjektleiar for Aksjon sunn matglede Foto: Astrid Seime

Aksjon

sunn matglede

Anna Villa er prosjektleiar for Aksjon sunn matglede.

Bygdekvinnelaget har fått 3, 6 millionar kroner frå Gjensidigestiftelsen til Aksjon sunn matglede, og lokallaga vert sentrale aktørar i gjennomføringa. Kunnskapane og engasjementet som medlemmane har er viktig for å gjere aksjonen til ein suksess. Startskotet for Aksjon sunn matglede går på verdas matvaredag, 16. oktober, med eit fagseminar på Litteraturhuset i Oslo. Her vil fleire innleiarar diskutera spørsmål knytt til temaet born, helse og mat. Frå 2014 lanserast òg ein oppskriftskonkurranse for born og unge i alderen 8-14, og det skal gjennomførast 200 kurs i matlaging for born og vaksne saman. Det er her lokallaga kjem inn som aktørar.

SIDE 10 I BYGDEKVINNER 03/2013

Aksjonen har som mål å bidra til sunt kosthald, gode matvanar, større kunnskap om mat og ikkje minst matglede hjå born og unge. I ei tid der ein ser ei generell auke i overvekt og livsstilssjukdommar i befolkninga, og i særleg grad hjå born og unge, er mange foreldre opptekne av å gje borna ein god start med sunne og gode vaner tidleg i livet. Sunn matglede og gode opplevingar rundt kjøkenbordet er avgjerande for sunne matval hjå dagens unge når dei veks til. Samstundes syner forsking at mange manglar grunnleggjande kunnskap om råvarer og matlaging.

Læring og mestring Bygdekvinnelaget ynskjer å gjere ein innsats for å styrke born og unge si råvare- og matlagingskompetanse og samstundes setje fokus på matglede og måltidsfellesskapet. Målet er å involvera born og unge meir i matlaginga – i heimen, i barnehagar og på skulen. Det ligg mykje læring og mestring i matlaging, og kunnskapen me overfører til born om mat, er kunnskap dei ber med seg resten av livet.

Samvær skapar trygge og gode

oppvekstkår for born og legg eit varig grunnlag for ein sunn livsstil.

Lokal mat Gjennom å styrke born og unge sin kunnskap om matvarer og eit berekraftig forbruk, set ein òg søkjelyset på norsk matproduksjon. Bygdefolk bur tett på dyr, gardar og natur og har difor ofte betre føresetnad for å sjå samanhengen mellom bønder og matproduksjon og kva det har å seie for levande bygdesamfunn. Å spreie kunnskap om kor maten kjem frå, er viktig for å ivareta produksjon over heile Noreg i ei tid der produksjonstala fell og importen aukar på fleire område.

Lokallaga ein viktig ressurs Norges Bygdekvinnelag er ein sentral pådrivar for levande bygdesamfunn over heile landet og ein viktig formidlar av handbåren kunnskap innanfor mat. Med den kompetansen de i lokallaga har om lokal mat og mattradisjonar, vil de få ein viktig rolle i aksjonen. For å få i hamn 200 kurs i 2014, treng me engasjement i lokallag og fylkeslag. Meir informasjon om korleis de kan arrangera kurs i dykkar heimbygd finn du på neste side, og den kan vera kjekt å ha når de no skal i gong med å planleggje aktivitetar for 2014. Fortel gjerne naboar og vener om aksjonen, kanskje har ein av dei kunnskap og kapasitet til å vera kurshaldarar. Kursa kan òg vera ein flott arena for å verve nye medlemmar. Kanskje får nokon lyst til å melde seg inn i Bygdekvinnelaget etter å ha vore med på eit matlagingskurs? Aksjon sunn matglede er eit fint høve til å vise fram og vidareføra den kunnskapen som de er representantar for.

Har du spørsmål om Aksjon sunn matglede eller vil du arrangere matkurs? Ta kontakt med Anna Villa på e-post: anna.villa@bygdekvinnelaget.no eller tlf. 95 02 50 78.

Anna Villa

- prosjektleiar for Aksjon sunn matglede - Eg er glad for å få sjansen til å jobbe med eit prosjekt som har sunn mat og matglede i fokus og i tillegg verte del av eit av landets største kvinnenettverk, seier prosjektleiar for Aksjon sunn matglede, Anna Villa (27). Anna Villa er frå bygda Daugstad i Vestnes kommune. Ho har vakse opp på ein vestlandsgard, og er godt kjent med både matproduksjon og bygdeliv. Mastergrad i statsvitskap tok ho i Oslo, men røtene til heimtraktane er sterke. Ho er oppteken av kor viktig det er med levande bygdesamfunn og matproduksjon over heile landet. - Aksjon sunn matglede er eit kjempeviktig prosjekt! Eg har arbeidd i barnehage ei tid og såg kor viktig del mat og ernæring var og kunne vere for ungane. Det var kjekt å sjå kva ungane kan meistre når dei vert involvert i matlaginga. Erfaringa derifrå synte imidlertid at det er store skilnader i kunnskapen foreldre og born har om råvarer og matlaging. Difor trur eg praktiske kurs er vegen å gå. Det er viktig å formidle og overføre handbåren kunnskap om mat, matvarer og det gode måltidet. Kosthaldet følgjer oss gjennom heile livet, og gjennom måltidet og sunn matglede kan gode vaner etablerast tidleg. Sunn matglede er difor helt sentralt i det helseførebyggjande arbeidet retta mot born og unge.

”Prosjektet byggjer på handbåren kunnskap, men kursmateriellet og opplegget vil legge føringar

når det gjeld oppskrifter og gjennomføring slik

at me sikrar godt læringsutbytte. Me vil at kursa skal ha fokus på sunn og god mat og at matglede skal stå i sentrum”.

Prosjektleiar Anna Villa

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 11

1 0 k ja p p e

matglede n n u s n o j s k A i s r u om k re spørsmål. skje har. som du kan 02 50 78 om du har and Her er svar på spørsmål innelaget.no eller tlf. 95 ekv ygd @b illa a.v ann a på Ta kontakt med Anna Vill

prosjektleiar Anna Meld frå allereie no til tkurs. interesse for å halde ma

1. 2.

Villa om

rne nimum 3 timar, kan gje Kurset må vere på mi dagar/ re over ein eller fleire vere lenger og kan ve kan det på minimum 8 timar, kveldar. Om kurset er funn. sam forbundet næring og meldast inn til Studie uk br e. rsplan som laget kan Det blir utarbeidd ku år unge mellom 8 og 14 Målgruppe: Barn og rne gje n ka re eld . Bestefor saman med ein vaksen ta med barnebarn.

ale bygdekvinnelaget Det er opp til det lok ikla era, men det vil bli utv korleis de vil annons kst til m flyers og annonsete standard materiell so nnom gje . Kurs som får støtte lokal marknadsføring entleggjerast. studieforbundet må off daksjonell dsføring kan vere: Re Gode tips til markna , facebook e, lokal oppslagstavle omtale i pressa, annons nnom amøte, informasjon gje og sosiale media, tem ut gje ntakt skulen om å venner og kjente. Ko sjon. lt henge opp informa informasjon og eventue

ensidigestiftelsen og er Aksjonen er støtta av Gj gylden moglegheit for ope for alle. Dette er ein av. Nytt ekvinnelaget er opptatt å synleggjere kva Bygd et og lag ne je litt om Bygdekvin gjerne høvet til å fortel verve nye medlemmar.

å få 6 til 12 deltakarar for Det bør vera mellom så Det er viktig at ein er best utbytte av kurset. nk Te re. nd ara tale og inspirere kv mange at ein kan sam personar til lokala. og på å tilpasse antal

et jent av Studieforbund På kurs som er godk er ell n ke kjø til skule har du gratis tilgang / ntakt med kommunen ko Ta . andre offentlege lokale ale lok ge ele ng masjon. Andre tilgje skuleleiinga for infor t. heime hjå nokon. kan også brukast, ev

etanse, lag er det mykje komp I mange bygdekvinne ikkje lde kursa sjølv. Det er og medlemmar kan ha bakgrunn. eit krav om matfagleg e kursavgift som skal Deltakarane må betal kjøp ader som til dømes inn dekkje faktiske kostn pe 3000 r nelaget har sett av kr av råvarer. Bygdekvin etilskot egg vert det gjeve tim kurs til lokallaga. I till innmeldte på n ring og samfun frå Studieforbundet næ lokale til eldt. Finn gjerne fram kurs som vert sluttm e dr sponsorar søk kommunen og an støtteordningar eller eventuelle je råvarer, kursavgift, om midlar for å dekk og andre utgifter. utgifter til kurshaldar

6. 7.

SIDE 12 I BYGDEKVINNER 03/2013

ateriell både til kursDet blir utvikla kursm let på kurset. Kursmateria haldar og deltakarane innehalde eid med ein kokk og vil skal utviklast i samarb for råd angsmåte og tips og både oppskrifter, framg rsa. gjennomføring av ku

10.

Tekst: Tove M. Bolstad

l Juridisk hjelpetelefon

Brutte samliv - tøffe tak

med den andre når det er felleseie. Men det er regler om å skjevdele der formuen er brakt inn av den ene. Arv kan også holdes utenfor deling. Ved skilsmissen kan en se bort fra tidligere avtaler hvis begge er enige om det.

Skilsmisser og brutte samliv er tøffe tak følelsesmessig og økonomisk både for paret selv og for den nærmeste familien. ”Hjemme” blir noe annet enn før. Og i ekteskap og samliv er økonomien ofte så blandet, styrt av den tidligere felles viljen til å yte best mulig sammen, at oppgjøret kan bli veldig komplisert.

argument. Men barna arver jo mor også, ikke sant? Ingen har krav på arv. Arv er bare en rett en har hvis foreldre eller andre arvlatere har noe igjen etter seg. Folk disponerer fritt over det de eier så lenge de lever, men det er jo sånn at en unner barna det beste og ønsker at det skal være noe igjen til dem.

Å dele opp et hjem er vanskelig. Å dele opp og svekke arbeidsplassen kan føles enda vanskeligere. Det er ikke uvanlig å høre at kvinner, som forlater gården, ikke ønsker å kreve så mye i oppgjøret. De vil ikke utsette den som blir igjen for å miste gården. Det kommer jo barna til gode, er et velkjent

Ekteskapsloven sier at hver ektefelle råder over sitt i samlivet. Det betyr at ektefeller i prinsippet har adskilt økonomi, men i virkeligheten er mye blandet sammen. For samboere er det ingen slik lov. Hovedregelen er fremdeles at en ektefelle ved skilsmisse deler det han/hun eier, minus gjelda, likt

Ektefeller som har avtalt fullt særeie, deler ikke. Det er heller ikke delingsregler for samboere. Men også i disse tilfellene er partene frie til å avtale hva de vil hvis de er enige om det. For å avgjøre hvor mye hver av partene eier og skal ha som sin del, må en gå konkret til verks. Det er ikke sikkert at den som står som eier på papiret, fremdeles eier gjenstanden alene. Har den andre bidratt ved å betale gjeld, forbedre, utvikle osv. så kan det være at begge eier, eller i det minste at den andre har et økonomisk krav i gjenstanden. Skilsmisse kan skje i alle aldre. Det er ikke uvanlig at folk på gård drøyer og skiller seg som nokså godt voksne. Da kan det være fornuftig å overdra gården til neste generasjon og vurdere om tidligpensjon for bønder kan være et nyttig bidrag. For å få slik pensjon må gården overdras, søkeren må være fylt 62 år og ha hatt inntekt fra gården i minst 15 år. Det er tillatt å fortsette å ha inntekt fra gården, som avløser. Ektefellen kan også ha rett på tidligpensjon for bønder fra fylte 57 år. Kontakt Statens landbruksforvaltning for flere og detaljerte regler.

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Rådgiver Tove M. Bolstad kan nås på tlf. 92 26 12 40.

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 13

Fylkesledersamling

Tekst: Ingrid Grene Henriksen Foto: Siri Rasmussen Coop Smak forskjellen erJuell Coops serie med produkter av aller

høyeste kvalitet. Hvert enkelt produkt er nøye utvalgt på bakgrunn av definerte kriterier som råvarekvalitet, opprinnelse, bearbeidingsprosess og kvaliteten på sluttproduktet.

Gründergryn i Coop Smak forskjellen! Familiebedriften Stangeland Mølle fra Sandnes vant «Årets kremmerpris 2012» med sine smakfulle og unike havregryn.

*Havre av høyeste kvalitet Marianne Aareskjold, datter i familiebedriften og utdannet møller, sikrer at det kun brukes næringsrike råvarer av høyeste kvalitet. Havren blir dampvalset under høyt trykk, noe som gir Coop Smak forskjellen lyse havregryn med perfekt konsistens og en fantastisk smak!

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 03/2013

Produktene får du kun hos Coop.

pennende Du finner s ed havregryn m oppskrifter ! av pakkene n e id s k a b på

Tekst: Ingrid Grene Henriksen

l Aktuelt

Bygdekvinnelaget feirar 100 år Bygdekvinnelaga har vore og er aktive med ulike arrangement i heile landet for å markere og feire 100-årsjubileet for stemmerett for kvinner. Den store dagen var

Bygdekvinnelagets paroler 11.juni: • Bygdekvinner vil, kan og trengs • Camilla starta – vi fortsetter

11. juni, og da var over 100 festkledde bygdekvinner samla til lunsj og prosesjon i Oslo. Styremedlem Ellen Krageberg heldt appell på Rådhusplassen med tema Kvin-

ner og klima. Året 2013 er ikkje slutt. Det er framleis tid til markering og hylling av dei som utretteleg sto på og dei som framleis står på for likestilling og likeverd.

www.bygdekvinnelaget.no/stemmerettsjubileet-2013 www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Kvinnestemmerett/ www.stemmerettsjubileet.no www.aftenposten.no/meninger/Ikke-uten-kamp-7079951.html#.UYYr6EocNlM

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 15

Kvinnestemmer i 100 år

Tekst: Torild Skard, seniorforsker og forfatter

Portrett av Camilla Collett (1813-1895), ca. 1860/61. Fotograf: ukjent, reprofotograf: Ludvig Grundtvig (Kjöbenhavn) / eier: Nasjonalbiblioteket, blds_01584

Camilla Collett - norsk og internasjonal

Det er ikke først og fremst for det internasjonale engasjementet Camilla Collett blir beæret. Men hun hentet impulser fra andre land, stimulerte andre i deres tenkning og bidro til en felles kamp. SIDE 16 I BYGDEKVINNER 03/2013

Camilla Collett var del av en gryende, og levende, internasjonal kvinnebevegelse. Kvinnesaken sprang ut av opplysningstidas krav om frihet, likhet og brorskap. Før Camilla Collett ble født krevde kvinner i Frankrike, England, Tyskland og Amerika rettigheter for kvinner. Hvor mye Camilla kjente til personer som var aktive i dette arbeidet, er ikke klart. Noen mener kampen for kvinner oppsto i henne selv som en indre kraft uten påvirkning utenfra. Og hun hadde sannelig grunn for opposisjon i sitt eget liv. Som ung lærte Camilla gjennom dyrekjøpt erfaring hva kvinnene måtte frigjøres fra. På sine eldre dager gikk hun foran i kampen for det kvinnene skulle frigjøres til. Allerede som ung lærte hun tysk og fransk, besøkte Slesvig, Paris og Hamburg, bodde ofte i København og reiste utrettelig rundt i Europa. Hun ble vel bevandret i europeisk litteratur og ervervet seg betydelige historiekunnskaper. I Sverige og Danmark hadde hun gode venner i kvinnesakskretser, og i København møtte hun Georg Brandes. I Dresden hadde hun omgang med Henrik og Susanne Ibsen. Hun leste Georg Sand, John Stuart Mills bok om ”Kvinnenes Undertrykkelse” og franske feministiske skrifter. Da kvinnebevegelsene skjøt fart ute i Europa utover i 1870-årene, fulgte Camilla ivrig med, og gjennom Aasta Hansteen høstet hun også inntrykk fra den amerikanske kvinnebevegelsen.

Den første I Norge var Camilla Collett tidlig ute og blir beæret fordi hun på en helt spesiell måte fengslet og påvirket sinnene, ikke minst hos kvinner. Den opprørske romanen «Amtmandens Døtre» handler om kvinnenes stilling og var den første moderne roman skrevet av en kvinne. Med sin kamp for kvinnenes frihet og menneskerett regnes Camilla Collett som grunnlegger av kvinnebevegelsen i Norge. Som en eldre dame på 71 år ble hun første æresmedlem i Kvinnesaksforeningen, som ble stiftet i 1884, men hun meldte seg ikke inn i foreningen. På åttiårsdagen talte nye, ledende kvinnesakskvinner som Gina Krog

og Ragna Nielsen varmt til henne. Hun ble hyllet med artikler i alle aviser, blomster og hilsener fra inn- og utland, kvinnetog, studenttog og 500 gjester i salen der Henrik Ibsen førte henne til bords.

Indre frigjøring Camilla Collett var ikke noe organisasjonsmenneske og hadde lite legning for kollektivt reformarbeid. Hun kunne støtte opp om konkrete saker som stemmerett og hylle kvinner som bekjempet prostitusjon. Hun var opptatt av enkenes kår og dyrenes sak. Men hun var først og fremst kunstner, forfatter og skribent. Hun advarte de unge mot å fortape seg i praktisk arbeid og glømme det viktigste, den indre frigjørelse. Camillas hovedkrav var kvinnenes rett til å hevde sine følelser. Hun arbeidet først og fremst på det indre plan. Hun ville avdekke de menneskelige og sosiale skader som skyldes de fastlåste og kunstige forhold mellom kjønnene. Det var som kvinne hun ville føre sin kamp, og som kvinne ville hun bli behandlet med de hensyn man skyldte hennes kjønn. Hun fryktet også utviklingen av et hat til mannen som ville stille de to kjønn mot hverandre i fiendtlig konfrontasjon. Den indre frigjøring Camilla Collett selv kjempet seg til, bestod i det hensynsløse ”sannhets mot” til å tale ut, hevde sine meninger og skjære gjennom fordommer og gammelt tankegods.

Da og nå Når jeg leser Camilla Collett i dag, opplever jeg henne på en og samme tid som underlig fjern og påtrengende aktuell. Camilla kunne ikke tenke seg å trenge inn på mennenes områder. Men det har mange kvinner nå gjort. Vi har fått rettigheter og posisjoner Camilla vel knapt kunne forestille seg. Men vi har også opplevd at framstegene har sine omkostninger: Hvor sprengt vi kan bli som dobbelt- og tredobbeltarbeidende. Hvor nedvurdert kvinner og kvinnelighet fortsatt er. Hvor vanskelig det ofte er i mannsdominerte institusjoner – ikke minst i politikken – å fremme kvinnesaker og verdier. Det står mye konkret reformarbeid igjen. Det er fortsatt behov for feministisk innsats for å komme videre mot et mer kjønnsrettferdig samfunn. Samtidig lyder Camilla Colletts stemme: Hva med den indre frigjøringen midt i alt vårt strev? Hva med synet på oss selv og vår kvinnelighet? Disse spørsmålene er ikke enkle. Vi må takke Camilla Collett for det hun gjorde for kvinner i Norge og andre land, og for den kraft hos henne som vi fortsatt kan hente styrke fra, blant annet til å ta opp aktuelle og viktige spørsmål i dagens samfunn.

Camilla Collett Camilla Collett, f. Wergeland, 1813 - 1895. Skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Norsk litteraturs første store, kvinnelige forfatter. 1911 Statue laget av Gustav Vigeland reist av Kvinnesaksforeningen i Slottsparken i Oslo. 1964 Statue laget av Ingemund Berulvson reist i Kristiansand S. etter initiativ av Kristiansand og omegn kvinneråd. 1977 Statue laget av Ada Madsen ble reist på Eidsvoll etter innsamlings aksjon blant norske kvinner.

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 17

Aktuelt

l Tekst: Kirsten Inga Kamrud

raude

Fram med dei

strømpene!

å eg var liten, var eg småjente. Ikkje så rart det, sidan eg er kvinne no. Kunne sjølvsagt ha skifta kjønn, men det har eg ikkje. Eg var småjente på ein gard. Det var nok ei forventning til at eg skulle vaske opp litt meir enn bror min og at han kjørte litt meir traktor. Det gjekk ei stund på dette viset, men sidan eg var 15 år i 1970, vart det andre bollar og likestilling vart innført i heimen.

Eg var småjente i langbukse eller shorts. Kalla det vel kortbukse, forresten, den gongen. Eg gjekk nok i skjørt også, men det var helst under tvang ved selskap og slikt. Og eg hadde svært lite rosa. Eg leika i sandhaugen, klatra i trea og bygde hytte i skogen. Mi eiga dotter var kledd i sart pastell nokre år fordi det var så himla moro å få ei jente, men ho takka etterkvart nei til kappekjolar og slikt. Det som undrar meg no for tida, er at i butikkane

er det meir enn nokon gong delt i jente og guteklede, jente- og guteleiker, til og med bøker er delt etter kjønn! Eg er bestemor til tre jenter, så eg hamnar i den rosa og lysturkise avdelinga i klesbutikken, men eg smugkikkar på gutesakene. Til mine amerikanske barnebarn kjøper eg praktiske klede som er så nær «guteklede» som eg vågar. Eg kjøper iallfall ikkje bikini til toåringar, stringtruser til åtteåringar eller andre klesplagg som er altfor kroppsfikserte. Langbuksene er forresten så smale at ungane fort vil oppleva at dei har feil kroppsbygning. Og eg kjøper iallfall ikkje høghæla sko! No kan du få høghæla sko til fireåringar, det er sprøtt! Kvar vart det av snekkerbuksene og andre kjønnsnøytrale klesplagg? Kvifor skal småjenter sjå ut som smådamer og vera nesten utfordrande kledde? Dei blir då tidsnok tenåringar og kjønnsmodne, om ikkje kleda skal framskunde denne prosessen. Vi trur at vi liksom er så likestilte og alt i orden med kvinnesak og slikt, men eg synest det går andre vegen. Det er utallige bloggar om cupcakes og babyar og sminke og kropp og interiør og diettar, og det er stor og påfallande mangel på menn som skriv om slikt. Kva slags jenter er det vi oppdreg for tida? Riv av døtrene og barnebarna dei trange, rosa singletane, vask av sminka på tolvåringen, ta av dei høghæla skoa og gje dei bøker om teknologi til jul!

SIDE 18 I BYGDEKVINNER 03/2013

Tekst: Ingrid Grene Henriksen

l Internasjonalt

Mosambik Innsats for kvinner i

Bygdekvinnelaget var i mange år engasjert i prosjekter i Senegal. Nå er det oppstart for prosjekt i Mosambik for å bidra til styrking av kvinner i deres rolle som bønder. Formålet med samarbeidet er å bidra til økte inntekter og innflytelse for kvinner i Nampula, nord i Mosambik.

Foto: Norges Vel

Bakgrunnen for internasjonalt engasjement er Bygdekvinnelagets fokus på kvinners rettigheter og muligheter også globalt. Gjennom mange år har organisasjonen vært involvert i prosjekter, gjennomført og deltatt på internasjonale seminar og vært på studiereiser.

Prosjektmål Styret i Bygdekvinnelaget har vedtatt å samarbeide med Norges Vel om et større prosjekt i Mosambik. Utvikling av kooperativer med kvinner i sentrale posisjoner og kvinners tilgang til blant annet kreditt og land, blir en del av prosjektet. Opplæring i arbeidsbesparende produksjonsmetoder for kvinnelige småprodusenter og metoder for bærekraftig jordbearbeiding for å styrke produktiviteten og øke omsetningen, er blant målene i prosjektet.

Hvorfor Mosambik? Mosambik er et av verdens fattigste land, men med store muligheter. Bygdekvinne-

laget blir viktig for å sette kvinners rolle i landbruket på agendaen. Bare 50 % av konsumert mat kommer fra lokal produksjon, og kun 10 % av landbruksarealet er i produksjon. Mosambik har stort potensial innen landbruksproduksjon, og utviklinga av kooperativer med kvinner i sentrale posisjoner blir en viktig del av prosjektet.

Medlemsreise I løpet av prosjektperioden i Senegal var rundt 60 medlemmer med på medlemsreise. De ble kjent med prosjektet, møtte kvinner og kom hjem med kunnskaper og erfaringer som de videreformidlet i egne lag og lokalmiljø. I det nye prosjektet vil det også bli lagt til rette for at medlemmer kan få reise til Mosambik.

Økonomi Til prosjektet i Senegal bidro lokallagene med store midler. Til prosjektet i Mosambik er det ønske om at lokallagene skal bidra til det som er Bygdekvinnelagets andel.

Summen som laget vil bidra med bestemmes lokalt. Om hvert medlem bidrar med 15 kr i året, så er målet nådd. Det er jo en sak som kan være aktuelt å ta opp på årsmøtet i lokallaget i forbindelse med budsjett for 2014.

Informasjon Det vil bli informert regelmessig om prosjektet i Bygdekvinner, til lokallagslederen og på nettsidene.

Følg med! Kanskje du alt nå tenker på å bli med til Mosambik?

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 19

100 år - men ikke i mål Tekst: Grete Berget, seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet

Det handlet om makt, frihet og likeverd den gangen. Det handler fortsatt om makt, frihet og likeverd – også for de neste 100 år. Jeg håper kvinnene ved valget nettopp i år hedret de modige kvinnene som sto i bresjen, fylte valglokalene og brukte den tilkjempede stemmeretten. 70-tallsseirene 1970-tallet ble et tiår med kvinneopprør, rødstrømper, kvinnesakskvinner og abortkamp. Det ble Likestillingslov og det første likestillingsombudet i verden. Ny odelslov der sønner og døtre likestilles ble vedtatt, og en regjering ga plass til to kvinner. Jenter får delta i Holmenkollstafetten, Berit Ås blir første partileder i SV, Fotballforbundet sier ja til organisert fotball for kvinner og Arbeidsmiljøloven endres slik at lønnet svangerskapspermisjon gis i 18 uker. Dette er et knippe av alle seirene på 70-tallet, seire som ble kjempet frem gjennom aksjoner, organisert engasjement og en fellesnevner: Ingen seier er kommet uten kamp.

Skygger av vold og incest Et område overskygger alt annet. De modige kvinnene som begynte å fortelle sine historier, og ga vold og overgrep et ansikt. De brøt tausheten, brøt ut av privatsfæren og med mot fortalte historier så råe og brutale at vi knapt kunne skjønne at dette kunne foregå innenfor hjemmets fire vegger. De ble truet til taushet ved makt, men også av skam. Helt til noen begynte å fortelle.

SIDE 20 I BYGDEKVINNER 03/2013

Grethe Berget

Kvinnene selv tok grep for å hjelpe – de første krisesentrene ble etablert, bygget på søstersolidaritet og frivillighet. Så begynte barn og unge å fortelle, om incest. Nye historier vi knapt kunne fatte. Litt etter litt ble det tatt politiske grep. Privatsfæren ble bragt ut i offentligheten, inn i kommunestyrene, i regjeringsmøter og stortingssal. Etter hvert inn i lover og internasjonale konvensjoner – med klar beskjed om at voldtekt, trakassering og vold er uakseptabelt. Manges innsats har ført til makt til å gjennomføre. Det har nyttet!

Vi har valgene I dag kan kvinner velge og vrake, i utdanning og jobb, med eller uten barn. Det er lagt til rette med lang foreldrepermisjon, og fedre har egen permisjon. Barnehageplass og skolefritidsordning gjør det mulig å kombinere jobb og barn. Kvinner kan velge utdanning og yrke etter eget ønske og interesse, og de er i flertall på høyskoler og universiteter. Kvinner vil ha egen økonomi og selvstendighet, og tar lønnet arbeid. Syv av ti kvinner er i arbeidslivet.

Bygdekvinner i

100

Mye gjenstår Likevel vet vi at mye gjenstår. De siste seks årene (2007 – 2012) har ombudet behandlet om lag 10 000 saker om diskriminering. Kategorien kjønn er den største med 3505 saker. De fleste som kontakter oss har spørsmål knyttet til diskriminering på grunn av kjønn, for eksempel kvinner som mister jobben fordi hun blir gravid, eller en far som ikke får ta ut sin del av permisjonen. Kvinner utgjør 70 % av verdens fattige, og kvinner tjener 1 % av verdens inntekter. Også når det kommer til makt er tallene urovekkende. 14 % av lederstillinger på verdensbasis besittes av kvinner, og kvinner har 7 % av ministerpostene. Norge er rangert som nest best i verden på likestilling. Likevel tjener menn i snitt 15 % mer enn kvinner, menn eier 80 % av verdipapirer, kvinner utfører 60 % av ulønnet arbeid, åtte av ti ordførere i Norge er menn og kvinneorganisasjoner får mindre støtte. Pionerene ble ofte møtt med både hat, motstand og forakt, men de hadde krefter, engasjement og mot til å ta kampene. Det er gode egenskaper for alle som må fortsette arbeidet for likestilling og likeverd.

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold. Sunniva Ørstavik er likestillings- og diskrimineringsombud. Nettsider: www.ldo.no

1913-2013

un d

reårsjubileet

Slik bestiller du

h ed

Nationen feirer at kvinner i Norge har hatt stemmerett i hundre år med et ekstra tilbud til Norges Bygdekvinnelag. Nå kan du bestille Nationen i fire uker for kun 100 kroner.

gra tu le rm re

Nationen i fire uker til kun 100 kroner

Nationens kvinnelag

Ved bestilling får du med vårt lekre bærenett

Send navn og adresse til: nationen@mediaconnect.no Eller ring: 23 33 91 52

I SIDE 21 Abonnementet stopper automatisk etter fire uker dersom03/2013 detBYGDEKVINNER ikke fornyes

Liv i laga Stemmerett og 100 år gamalt kvinneteppe

østfold

Møre og Romsdal

Margareta Nordström levde seg inn i rollen som Christina, mor til Carl von Linné.

EN SOMMERKVELD Helga Hjelmås og Signe Søreide i fine hattar i høve kvelden.

Da Gossen Bygdekvinnelag markerte 100 år med stemmerett for kvinner, var hovedattraksjonen den vesle utstillinga inni kammerset der eit 100 år gamalt «teppe», hadde fått ein fin plass. Teppet er brodert av 14 kvinner som kvar hadde signert sin del. 11 av kvinnene kunne vi vise bilde av frå den tida. Fleire andre bilde frå same tidsepoke viser og korleis folk kledde seg for 100 år sidan. Vi takkar dei som har lånt oss bilde slik at vi kunne få realisert prosjektet vårt. Professor Ove Bjarnar holdt foredrag om «Bygdefeminismen som politisk faktor før og etter kvinnestemmeretten». Annbjørg Windstad hadde eit artig kåseri om kara- og kvinnfolkarbeid før i tida. Dei om lag 70 som møtte opp denne kvelden fekk også høyre musikk, vere med på allsang og dei kunne kjøpe kaffe og kaker.

i blomsterenga

Sjeldne planter trives her på den kalkrike jorda på skjellsandbanken. Margareta Nordström ankom med hest og vogn, tidsriktig kledd, og levde seg inn i rollen som Carl von Linnes mamma, Christina. Lokalavisa, lokalradioen og 35 andre interesserte kom for å høre. Vi i Degernes Bygdekvinnelag serverte rømmegrøt, kaffe og kaker. Bjørg Solhaug

Eva Meisal

telemark

Stor produksjon på vevkurs Høsten 1998 starta Gjerpen Bygdekvinnelag vevkurs i Reidun Sølis vevstue. Det har vært 15 år med to kurs i året og seks elever på hvert kurs. Da vårens kurs ble avsluttet, var mye fint klippet ned fra vevene. Nytt kurs startet i september. Flere bilder på www.reidunsoeli-vevstue.com Reidun Søli

SIDE 22 I BYGDEKVINNER 03/2013

Det er vevd møbelstoff, to sjal – ett i magisk garn!, duker i skillbragd, krokbragdteppe og pute.

Her er det løpere i tavlebragd og krokbragd, skillbragdtepper, vaffelhåndkle m/brikkevevd hempe og stort golvteppe laget av filler.

Liv i laga FORTELL HVA SOM SKJER OG DEL IDÉER! Send tekst og go de bilder (ca. 1 MB ) til ingrid.grene.henrik sen@bygdekvinne laget.no. Teksten kan bli re digert. På Idébanken http://bygdekvin nelaget.no/ideban k - kan du legge ut og hente inspirasjon.

buskerud Fra v.: Sigdis Kjørstad, Anne Lise Gunnes, Bjørg Wetterstad, Alette E. Lund, Unn Iren Sommerstad og Anne Marie Rogstad

Tradisjonsmat under åpen himmel Efteløt Bygdekvinnelag laget tradisjonsmat under åpen himmel i flott sommervær på Labromuseet ved Kongsberg. Det ble stekt flatbrød på jerntakke over åpen ild, noe som gikk veldig bra. Flatbrødene ble kjempegode og falt i god smak hos flere hundre små og store som var bortom for å få en smak. På menyen denne dagen var også vassgrøt, noe de fleste aldri hadde smakt før mens det vekket barndomsminner hos andre. Små barn spiste vassgrøt med surmelk på og syntes det var kjempegodt. De fleste ville ha på sukker, og noen ville også ha på kanel. Alle syntes det var godt, og det gikk med litervis. Det var kø for å få smake, så det blir kanskje servert vassgrøt i noen hjem etter dette. Det var en vellykket dag, og vi følte at vi bidro til at det ble det. Unn Iren Sommerstad

buskerud

telemark

Hilda Nes i full gang med ”karstykket” - å slå med langljå

Noregsmeister i ljåslått

På Slåttefestivalen i Hjartdal stilte Hilda Nes frå Nissedal opp og reiste heim med tittelen Noregsmeister i ljåslått i si klasse. Denne kvinna kan meir enn å styre bygdekvinnelaget i Nissedal. Ikkje mange kvinner att av det slaget. Reidun Dahl

Hekta på røtter Svene Bygdekvinnelag tok aksjonen Hekta på røtter på alvor, og vi fikk mye oppmerksomhet for tiltaket. Laget har i flere år deltatt med stand på Lampelandmarken for å markedsføre laget og vise hva bygdekvinnelaga står for. Utdeling av tradisjonsmat, som i år var byggrynsaftsuppe, oppskrifter og brosjyrer har gått igjen hele tida. Vi har også solgt bøker som Buskerud Bygdekvinnelag og Telemark Bygdekvinnelag har gitt ut. I år hadde vi også en konkurranse med gamle ord og uttrykk fra bygda vår. Kristin Baalerud

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 23

– beste spisested langs vei og vann. Ta turen innom oss i vinter!

Dovrefjell • 7340 Oppdal • tlf.: +47 72 40 43 40 • www.kongsvold.no

www.ganefart.no SIDE 24 I BYGDEKVINNER 03/2013

Forsikring

Ring oss på 03100 så hjelper vi deg.

Det skal ikke skje ulykker på min gård! Skadeforebyggende tiltak er viktig! Fortsatt har vi svært mange branner i driftsbygninger i landbruket i Norge. 2012 ble dessverre også et brannår. 70 % av brannene skyldes feil på elektrisk anlegg eller feil ved bruken av elektrisk utstyr.

Sørg for at det elektriske anlegget på gården din er i orden. Sørg for å ha avtale om el- kontroll med termografering – da får du betydelig rabatt på forsikringene også.

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 25

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

Jubler for GMO-retrett Forbrukermotstand virker: Nettverk for GMO-fri mat og fôr jubler for at den amerikanske såkornprodusenten Monsanto gir opp sine forsøk på å få godkjent nye genmodifiserte produkter og planer om å dyrke genmodifiserte produkter i Europa. Norges Bygdekvinnelag er med i Nettverk for GMO-fri mat. På vegne av nettverket uttrykte leder Kathrine Kleveland glede: - Først vil jeg si jippi. Deretter vil jeg si at kampen ikke er over. Nå som Monsanto trekker sine GMO-søknader i Europa, så vet vi at de dessverre vil fortsette for fullt i andre verdensdeler hvor det ikke er den samme skepsisen for genmodifisert mat og fôr.

Tekst: Ingrid Grene Henriksen Tekst: Astrid Seime

Støttar forslag om eiga lov om god handelsskikk i daglegvarekjeden I Norges Bygdekvinnelag sitt høyringssvar på NOU 2013:6 God handelsskikk i dagligvarekjeden støttar vi forslaget om eiga lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Bygdekvinnelaget er opptatt av kvalitet, mangfald, tilgjenglegheit og pris. Vi meinar utvalet sitt forslag til føremål, med lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, er med på å trygge forbrukaren så vel som produsentar og andre involverte partar. Føremålet med lov om god handelsskikk er å bidra til auka forbrukarvelferd. Lova skal først og fremst sikre forbrukarane sine interesser. Gjennom ein sunnare konkurranse skal forbrukaren sikrast kvalitet og mangfald av varer.

Ellen Krageberg

Markering av stemmerettsjubileet – Kvinner og klima Bygdekvinnelaget var medarrangør av prosesjonen og markeringa i Oslo 11. juni. Styremedlem Ellen Krageberg holdt appell med tema Kvinner og klima. Hun understreket blant annet at kvinner i Sør er de mest sårbare ved klimaendringer og problemene som følger med. - Hva kan VI gjøre? Det er VI som må endre livsførsel og levevaner. DU kan starte med deg selv, starte i det små. Bli bevisst ditt ansvar – bli en miljøaktivist i eget hjem, og deretter i nabolaget, og så kan flere kaste seg med. Slik kan vi endre verden - sammen, var hennes oppfordring.

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 03/2013

Norges Bygdekvin nelag fokuserer på kvinne- og forbruk erperspektivet i sa mfunnsutviklingen nasjo nalt og internasjo na lt. For å ivareta medlemm enes interesser en gasjerer Bygdekvinnelaget seg i samfunnsde batten. Her kan du lese utd rag av innlegg og høringer. Les mer om de om talte sakene på www.bygdekvinn elaget.no eller ta kontakt med ad ministrasjonen for informasjon.

Dagens gjest Generalsekretær Cesilie Aurbakken har hatt to innlegg i Nationen.

1. august - Hvem er du mest enig med? Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i den norske velferdsmodellen. De er pådrivere for politisk og sosial utvikling og løser nødvendige samfunnsoppgaver. Norges Bygdekvinnelag mener aktive

bygdemiljø og primærnæringene er helt avgjørende byggesteiner i en bærekraftig samfunnsutvikling. I dag sysselsetter primærnæringene gjennom sin matproduksjon 90 000 mennesker, og er en av de største landbaserte næringene i Norge. Disse er spredt på gårder og i næringsmiddelindustribedrifter over hele landet og utgjør selve ryggraden i mange lokalsamfunn. Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon, men vi er ikke politisk bevisstløse! Vi er svært opptatt av at Norge etter valget 9. september 2013 skal ha et Storting sammensatt av engasjerte politikere for aktive bygdemiljø og primærnæringer.

3. september - Et norsk eple om dagen... Nå er det eplesesong og jeg vil påstå at norske epler er blant verdens beste. I dag har vi en

Kvinneliv uten vold Tirsdag 1. oktober legges en sak fra Norges Bygdekvinnelag fram på verdenskonferansen i ACWW i Chennai i India. Bygdekvinnelaget ber ACWW oppfordre alle sine medlemsorganisasjoner om å bidra til at jenter og kvinner kan ha et liv hvor de ikke blir utsatt for vold. I tillegg til representantene fra Bygdekvinnelaget, vil også en gruppe på 12 medlemmer være til stede. De avslutter en privat reise med å være med på konferansen. Bygdekvinnelaget har gjennom årene sendt inn forslag på mange saker til behandling ACWW og fått gjennomslag. Som medlem i Bygdekvinnelaget er du også medlem i den verdensomspennende kvinneorganisasjonen ACWW – Associated Country Women of the World – www.acww.org.uk

selvforsyningsgrad av epler på under ti prosent. Norsk frukt og bær taper i markedsandeler til fordel for importerte varer. For å få norskprodusert frukt og bær ut til forbrukeren må varen etterspørres, produsentene må ha kvaliteten forbrukerne ønsker, dagligvarekjedene må ha varene i butikk, og myndighetene må bidra med gode rammevilkår. Når nå 14 000 bygdekvinner skal ”markedsføre” norsk frukt og bær gjennom Bygdekvinnelagets råvareaksjon i 2014 og 2015, vil vi ha butikker som bugner av gode norske råvarer. Råvarer som kan glede kresne ganer med epler og bær av norsk toppkvalitet. Frukt og bær produsert i eget land som fremmer norsk matkultur, gir nytt liv til gamle oppskrifter og nye produkter. Så ja takk til flere tiltak som bidrar til økt produksjon og forbruk av norsk frukt og bær.

Innspel til Folkehelsemeldinga Bygdekvinnelaget meiner ei innføring av eit gratis skulemåltid vil vere med på å redusere helseforskjellar i befolkninga, skape trivsel og fremme helse for barn og unge. Bygdekvinnelaget meiner det er nødvendig med statlige tiltak for at kommunane og skulane skal ta ansvar for innføring av gratis skulemåltid. Dei gode resultata frå tidlegare prosjekt syner at skulemåltidet har så stor helsefremmande effekt at ein allereie no kan utvide tilbodet og setje i gang fleire tiltak.

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 27

Gründer

Tekst og foto: Frilansjournalist Vigdis Devik

med stil

Gründer

Drømmen om å drive for seg selv oppsto i en travel pendlertilværelse for Gro Kjøll. Etter over 30 år med lystbetonte hverdager og stor suksess, er gründeren glad for at hun ga livet en ny retning.

å en måte var det tilfeldig. Samtidig var det jo dette jeg helst ville drive med. Gro Kjøll sitter på en høy stol ved det store sybordet, med saks og målebånd på trygg avstand. – Det er noe med det å skape som jeg liker så godt. Når jeg ser en kunde med klærne på og både form og farger stemmer: Jeg simpelthen elsker det. Moren min var en god syerske og brukte meg som prøvedukke fra jeg var ganske liten, så jeg har nok hatt skapertrangen i meg allerede siden den gang.

Eggproduksjon Men det måtte litt motstand til før Gro turte å satse på en heltids designertilværelse. – Vi flyttet til Holmestrand fra Bygdøy i 1980 da mannen min overtok familiegården. Jeg jobbet som sekretær i Den Norske Turistforeningen og hadde planer om å beholde jobben i byen. Men etter et år med pendling fant jeg ut at det ble for slitsomt. Sønnen min var tre år, og jeg brukte utrolig mye tid på å reise. Jeg ville finne noe jeg kunne leve av her. Løsningen ble eggproduksjon. Hønsehuset ble satt i stand og over 2000 høner innlosjert. – Noen spurte om vi solgte egg, og tanken om en gårdsbutikk ble tent. Fram til da hadde vi levert til Norgården i Lommedalen en gang i uken, men det var noe forlokkende med egen gårdsbutikk. Vi innrettet oss i det lille fryserommet i sidebygningen, satte ut et lite skilt nede ved veien og kundene strømmet til.

Gro Kjøll mener medlemskapet i Bygdekvinnelaget har gitt henne mye både lokalt og på fylkesplan. – Man møter mange spennende mennesker og kommer borti mange spennende temaer.

Gro Kjøll Bor på Gudum Gård i Holmestrand. Født på Drøbak fødestue og oppvokst på Holstad i Ås. Utdannet sekretær, senere design/ søm. Driver i dag gårdsbruk med sin mann. De har hatt høner i

Et tekstilfunn

eggproduksjon, og i senere tid gått over til smågrisproduksjon,

Men dette var bare begynnelsen på gründertilværelsen til Gro. – Tidlig på 90-tallet deltok jeg på et såkalt etablererkurs for kvinner i landbruket for finne noe å gjøre ved siden av gårdsdriften. Vi fikk beskjed om at vi skulle velge noe vi kunne godt og som vi kunne tenke oss å drive med over tid. Jeg fant raskt ut at det var søm og design som sto mitt hjerte nærmest. Da jeg var 19 år gikk

kornproduksjon og skogsdrift. Har egen gårdsbutikk hvor blant

SIDE 28 I BYGDEKVINNER 03/2013

annet design av vikinginspirerte antrekk som Vestfold Stakken blir produsert. www.vestfoldstakken.no

jeg på Hallingdal Folkehøgskole og lærte mange håndverkstradisjoner – og i tillegg hadde jeg jo arven fra min mor. Men Gro trengte en ramme rundt sitt nye prosjekt og gjorde research ved å undersøke i historiske kilder. – Jeg trålet Østlandet rundt; var på Folkemuseet på Bygdøy, leste i historiebøker på biblioteket og landet til slutt på Osebergfunnet. Jeg skjønte raskt at dette var et rikt funn som inneholdt mye tekstiler. Osebergfunnets gravkammer inneholdt faktisk den største og mest varierte samlingen av tekstiler som noen gang er funnet i en vikinggrav. Funnet besto av i alt 227 enkeltgjenstander.

Dette er den første modellen av Vestfold Stakken som Gro Kjøll designet. Den var ferdig til 17. mai 1994. Alle antrekkene sys etter mål fra grunnmodeller. Det følger med egendesignede smykker i filtet ull med perlebesetning, samt armbånd, nåler, ringer, halsanheng og vesker.

Enestående respons Gro hadde funnet sin inspirasjonskilde. Hun lagde en modell av det som skulle bli Vestfold Stakken, identisk med fargene fra funnet. Et vevd teppe som ble funnet, ble brukt som mønster til jakken til stakken. – Jeg var opptatt av å bevare historien samtidig som dette skulle være et moderne plagg som kunne brukes i dag. Jeg designet seler og ønsket midje fremfor høyt liv, slike ting. Den skulle rett og slett være brukervennlig. Etter lang og møysommelig planlegging kunne Gro endelig sy den første stakken. Hun ble kjempefornøyd med resultatet og fartet rundt på utstillinger med nyvinningen. Responsen var overraskende god. – Jeg begynte å selge med det samme, responsen var rett og slett upåklagelig. Det ga meg mot til å satse på flere modeller, nye farger og nytt design.

Odd Nerdrum Gårdsbutikken økte også i omfang og ble flyttet til Stabburet, og i dag selger Gro både drakter, egg, honning, keramikk, franske såper og mye annet. – Jeg har aldri angret på at jeg turte å satse. Men det er viktig å gjøre et godt forarbeid før man setter i gang med noe nytt. Tenke nøye etter om det er et behov for akkurat det man ønsker å produsere. Dessuten er det viktig å tenke økonomi fra starten. Man trenger et visst volum for å kunne leve av egen virksomhet – og man må tenke på prislappen på det man skal selge. Jeg mener, skal man leve av å bake kaker, må man bake nokså mange for å sitte igjen med nok til husleie og strøm. Selv gjorde Gro grundige undersøkelser før hun satte i gang. – Jeg etablerte meg like før OL på Lillehammer, som utvilsomt var en god tid for oppstartere. Dessuten var det trendy å holde på med det jeg gjorde i 1994. Og nå, mange år senere er Gro glad for at hun turte å tro på seg selv. – Når jeg syr og jobber, blomstrer kreativiteten og jeg får stadig nye ideer. Så hender det også at jeg får oppdrag. Jeg har blant annet sydd frakker til Odd Nerdrum. Noe av den største gleden har vært muligheten til å jobbe hjemme. – Min mann og jeg jobber godt sammen, og det er hyggelig å være to. Da har man noen til å både støtte, korrigere og ikke minst spise lunsj med.

neskene hun omgir seg Gro Kjøll er opptatt av at de men smilende. Slike mennesker med skal være, positive, glade og re. Derfor vil hun gjerne lyse mye så gir energi og gjør livet dele denne leveregelen:

SMIL mye Det koster intet – men skaper Det beriker den som får det uten å belaste den som gir det Det skjer i et glimt – e evig men minnet om det kan var e seg uten Ingen er så rik at de kan klar Og ingen er så fattig at de ikke vil bli rikere av det Det skaper lykke i hjemmet Skaper velvilje i forretninger og forsegler vennskap Det er hvile for de trette – håp for den motløse solskinn for den bedrøvende t problem og naturens beste motgift mo r lånes Det kan ikke kjøpes, stjeles elle Du kan ikke tigge deg til det For det er ingen som eier det før det gis bort

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 29

KVINNELIV Kurs

I dag møter vi kvinner fra hele verden gjennom media, reiser og i eget nabolag. Kurset Globalt kvinneperspektiv øker dine kunnskaper om kvinners situasjon i verden. Det gir et godt grunnlag for å gjennomføre aktiviteter som setter fokus på og støtter kvinner i deres livssituasjon. Artikkelheftene Kvinner og verdiskaping og Kvinneroller i Nord-/sørperspektivet setter fokus på kvinner som ressurspersoner og verdiskapere og er nyttig litteratur til kurset. De kan også gjennomføres som egne kurs.

Visste du at: • Studieforbundet næring og samfunn har egen nettskole. Nettskolen næring og samfunn utvikler og

Litteratur

tilbyr kurs i samarbeid med medlemsorganisasjonene.

I forbindelse med Stemmerettsjubileet i 2013 er det gitt ut flere aktuelle bøker som kan være utgangspunkt for kurs. Studieforbundet næring og samfunn har kurshefter på mange bøker. I tillegg har vi kursopplegg der du selv velger boken.

• Kurs i studieforbundet og Nettskolen næring og

Hjelp oss!

www.naeringogsamfunn.no

Studieforbundet næring og samfunn trenger din hjelp til å bli et bedre verktøy for læringsarbeid i Bygdekvinnelaget. Vi håper du tar deg tid til å svare på spørsmålene du finner på www.naeringogsamfunn.no og www. facebook.com/Studieforbundetnaeringogsamfunn . Du kan også kontakte oss på e-post: post@naeringogsamfunn.no eller tlf 22 05 48 30 for å få tilsendt spørsmålene.

E-post: post@naeringogsamfunn.no

samfunn er åpne for alle!

Vil du vite mer? Kontakt Studieforbundet næring og samfunn

Telefon: 22 05 48 30 Facebook: www.facebook.com/ Studieforbundetnaeringogsamfunn

Nasjonal lefsebok - med bidrag frå deg?

Dyr som trives gir bedre inntjening Det er sunt bondevett

LOKOMOTIV MEDIA

REIME AGRI AS

Bodil Nordjore ynskjer seg lefseoppskrift frå deg og du kan vinne bok.

Bodil Nordjore vil ha lokale lefseoppskrifter frå der du bur til ei nasjonal lefsebok. Ho ynskjer så brei dekning som råd er frå dei ulike fylka. Send lefseoppskrift(er), namn og adresse til bo-nord@online.no eller Bodil Nordjore, Byrteheivegen 101, 3890 Vinje. Som takk blir du med i loddtrekking om ei av bøkene hennar.

SIDE 30 I BYGDEKVINNER 03/2013

Norges største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom, samt utstyr til gjødselbehandling. I tillegg leverer vi trapper, rekkverk og andre stål-konstruksjoner på forespørsel. Ta gjerne kontakt for mer informasjon.

Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no

foto: Jo MIchael

HØST 2013

VILDANDEN av Henrik Ibsen

NAVID - Each One Teach One

MUGG av Marit Tusvik

MENS VI VENTAR PÅ GODOT

DOKTOR PROKTORS PROMPEPULVER

Turnépremiere i Vikersund 30.10

av Samuel Beckett. Turnépremiere i Aksdal 10.10

av Jo Nesbø. Dramatisert av Morten Joachim, Ane Skumsvoll og Ivar Nergaard. Turnépremiere i Molde 26.9

BIKUBESONG av Frode Grytten Dramatisert av Lasse Kolsrud. Turnépremiere på Stord 12.9

Turnépremiere i Stokmarknes 3.9

Turnépremiere i Orkanger 17.10

Medlemmer av Norges Bygdekvinnelag får 20 % rabatt. Billetter kjøpes på ditt lokale kulturhus. www.riksteatret.no Bikubesong og Mens vi ventar på Godot er samarbeid med Det Norske Teatret.

Aktuelt NORGES

STØRSTE & HYGGELIGSTE FABRIKKUTSALG

HØSTSALG på Hadeland glassVerK - Kun Én time fra OslO glassButiKKen MARIE vinglasserie, 1. sort

1/2 PRIS

faBriKKutsalget GILDE, kuvertkarafler, 4 pk, 1. sort ord. pris 599,-

Nå 299,-

pOrselensHuset pOrsgrunds pOrselÆnsfaBriK FAUNA servise, 1. sort

1/2 PRIS

sesOngutsalget pOrsgrunds pOrselÆnsfaBriK BLUEBIRD servise, 1. sort

1/2 PRIS

Prøv deg som glassblåser selv! Både barn og voksne kan prøve seg som glassblåser her hos oss. du kan blåse din egen honningkrukke eller ulike drikkeglass. glasset du lager får du med deg hjem etter nedkjøling. nedkjølingen av glasset er viktig for at det ikke skal sprekke. det tar halvannen time fra glasset er blåst til det kan hentes. det er derfor lurt å blåse ditt eget glass som første aktivitet når du besøker glassverket. Blås ditt eget glass i alle skolens ferier, samt hver helg hele året.

åpningstider: man–fre 10–17, tOrs 10-18, lør 10–16, søn 11–17 • TLF 61 31 64 00

SIDE 32 I BYGDEKVINNER 03/2013

W W W. H a d e l a n d - g l a s s V e r K . n O

Vi gratulerer!

Dette er siden for lokallag som markerer jubileum. Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB) til ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no

Æresmedlemmer

80 år

- Kvål Bygdekvinnelag

Troms Æresmedlemmer i Sørdalen Bygdekvinnelag. Fra v. Ingegerd Utgård, Anna Løkset og Marie Strømseng.

- I forbindelse med festmiddag på Bygdekvinnenes dag i 2012 ble tre av lagets medlemmer hedret for lang og tro tjeneste i laget og utnevnt til æresmedlemmer. De har alle tre vært aktive medlemmer siden 1949 da Sørdalen Bondekvinnelag - nå Bygdekvinnelag - ble dannet. Trude Tønseth Nesholen Sekretær

80 år

I Bygdek vinner nr. 2/13 ble Østre Gran Bygdekv innelag p lassert i feil fylke. Laget hø rer Oppland Bygdekvin til i nelag. V

i beklage r feilen!

- Furnes Bygdekvinnelag

Sør-Trøndelag Sittende foran: Anne Marie Storhaugen og Anna Vold har vært medlemmer i mange tiår, og fikk oppmerksomhet i form av blomster på jubileumsfesten. 2. rekke: Astrid Grut, Edel Olderøyen, Ingeborg Nideng og Jorunn Kvernberg. 3.rekke: Mali Reitan, Kari Hammeren, Mildrid Hangerås og Marit Schult. 4.rekke: Gullbjørg Hovin, Bjørg Hokseggen, Janne Rosten og Gina Amundsen.

Jubileumsfesten samla ca. 40 damer. Bygdekvinnelaga i Nedre Melhus og på Hølonda, foruten sanitetsforening på Kvål var innbudt. Laget er aktivt mye på grunn av vevstua. Det strikkes luer og sokker som blir gitt til nyfødte med postadresse Kvål. Det er planlagt flere aktiviteter med kurs og andre tema for eventuelt å nå ut til de som er yngre. Laget har 18 medlemmer og er aktivt til tross for relativt høg gjennomsnittsalder. Vi støtter lokale lag med penger som kommer inn ved loddsalg eller salg på ulike arrangement. Ingeborg Nideng er leder i jubileumsåret. Mali Reitan Sekretær

Hedmark Alle har vært ledere i Furnes Bygdekvinnelag. Fra v. 1.rekke. Ragnhild Sandberg, Vesla Fjøsne, Eli Marie Houmb, Berit Sollerud. 2.rekke fra v. Berte Sørby, Ragnhild Jesnes,Oliv Snesrud, Else Marie Rustad, Torill Dobloug, Torhild Stensveen og Dagrun Melhus Dobloug.

Stiftelsesmøtet ble holdt 31. mars i 1933 med ca. 120 kvinner til stede. Martha Østby Deglum var første leder. Festkledde gjester – 44 i tallet – var med på jubileumsfesten. Vesla Fjøsne holdt prolog som var en noe omgjort versjon av Lillemor Østby Deglums prolog til 60-årsjubileet. Målet er som før å jobbe for bygdas ve og vel - sosialt, kulturelt og økonomisk. Det kom gratulasjoner fra inviterte gjester, blant andre Furnes Bondelag og Hedmark Bygdekvinnelag. Arnhild Møland leste Prøysen og en flott tangogruppe fra Toneheim underholdt. Til slutt ble det servert kaffe og kaker i salongene.

100 år

- Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Bygdekvinnelag gratulerer Norsk Bondeog Småbrukarlag med 100-årsjubileet! Takk for stort og viktig arbeid for landbruket og bygdene gjennom hundre år.

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 33

Verving

Alle tiders verveinnsats – og fortsatt vinnersjanser Det er bare å ta av seg hatten for den enestående driven dere har og den verveinnsatsen dere gjør for å rekruttere flere medlemmer til bygdekvinnelagene. Ikke noe annet styrker oss bedre i kampen for verdiene vi står for. Det er registrert 683 nye medlemmer hittil i år. Det er 130 flere enn på samme tid i fjor. Kvæfjord Bygdekvinnelag har økt medlemsmassen med 40 %, og flere lag ligger tett oppunder. I tillegg ser vi at færre melder seg ut av bygdekvinnelagene. Dette velger vi å tro har sammenheng med at vi trives som medlemmer.

Et slikt kort sk al ha komme t i post kassa di i vår .

Bruk markedsdagene også til verving. Ta med kjente og ukjente på møter og turer og hva dere nå enn finner på. Erfaringene har vist at det også kan gi nye medlemmer. Tør å spørre, er et omkved vi bruker mye her i administrasjonen. Det er slettes ingen frase, da vi opplever at mange synes det er rart de ikke har blitt kontaktet tidligere.

Har du mista eller kasta kortet ditt?

Forlenget frist

Vi ønsker alltid tips til nye medlemmer. I vår ble det sendt ut postkort fra Norges Bygdekvinnelag til medlemmene. Målet med postkortaksjonen er at du som medlem ikke trenger å spørre dem du vil verve personlig. Du kan bare gå inn på www.verv-vinn.no, sette ditt eget fornavn og etternavn etter adressa (uten æ, ø og å), fylle inn informasjon og klikke på sendknappen.

DU eller laget ditt kan bli vinner! Aksjonen ”verv og vinn” har gitt oss mange navn. Vi har alltid plass til flere, og fristen for postkortaksjonen er derfor utsatt til 15. oktober. Alle som gir tips om nye medlemmer er med i trekningen om matkurs for to personer til Brimilandet – Vianvang sammen med Arne Brimi fra torsdag til søndag. Laget som verver flest nye og laget som oppnår høyest prosentvekst får begge kr 5000, og beste verver får et Spa-opphold til en verdi av 5000 kroner.

Eksempel: www.verv-vinn.no/marieaaslie. Da er du i gang med tipsing og verving. Den du tipser om, får e-post om at du ønsker at hun/han skal bli medlem.

SIDE 34 I BYGDEKVINNER 03/2013

Marie Aaslie

Kast dere på! Siste sjanse til å bli med i trekninga av matkurs med Arne Brimi.

e y n Verv r 15. okt

fø r e m m e l d e m ingen av d på trekn og bli me

Har du ikke internett eller epost? Fyll inn informasjon under på de du vil verve og returner lappen til: Norges Bygdekvinnelag, Pb. 9358 Grønland, 0135 Oslo Navn....................................................................................................... Adresse................................................................................................. Postnr/Sted..........................................................................................

rs Matklu veste e s d e m

i m i r B e Arn - Sønd for Tors ner 2 perso ) 2 400,1 i d r e (V

Epost............................................................Tlf..................................... Lokallag................................................................................................. Navn....................................................................................................... Adresse................................................................................................. Postnr/Sted.......................................................................................... Epost............................................................Tlf..................................... Lokallag................................................................................................. Navn....................................................................................................... Adresse................................................................................................. Postnr/Sted.......................................................................................... Epost............................................................Tlf.....................................

Verv nye medlemmer før 15. okt som For du tror vil trives i organisasjonen vår. lodd hvert medlem du verver får du et

i i trekningen av matkurs med Arne Brim for 2 personer. Desto flere du verver desto større vinnersjanse!

Lokallag................................................................................................. Ververs navn..................................................................................... Adresse................................................................................................. Postnr/Sted.......................................................................................... Epost............................................................Tlf..................................... Lokallag.................................................................................................

eller gå inn på

www.ver v-vinn.no 03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 35

Jevn sparing er enkelt og smart Det er enkelt å starte sparing hos oss. Med BankID kan du opprette sparekonto på få minutter fra vår hjemmeside. Du får fritt antall uttak, ingen bindingstid og velger selv hvor mye penger du setter inn. Tenker du langsiktig kan sparing i fond være et godt alternativ. Vi har flere ulike fond, tilpasset din sparehorisont og ønsket risiko. Vi hjelper deg med å finne den spareformen som passer best for deg – enten du ønsker personlig sparing, pensjonssparing, eller sparing til barna.

Snakk med 00 eller besøk Landkredittbank.no Snakk medoss osspå på 23 815005208 244, SIDE 36 I BYGDEKVINNER 03/2013 Les mer på Landkredittbank.no/nbk

10 spørsmål Internasjonalt seminar

-Kvinner og klima Bygdekvinnelaget og Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) har i mange år vekslet på å arrangere internasjonalt seminar.

Navn: Annett

Hvorfor er du medlem i Bygdekvinnelaget?

Da vi flyttet fra Nordland til Selbu i 2008, ønsket jeg å bli kjent med folk. Jeg er veldig interessert i bygdeliv, og i den første jobben min var jeg mest i kontakt med bønder og kvinner på gårdene. Jeg trives godt i kvinnemiljøet og kan da delta på et vis i bygdelivet.

Hva leser du først i Bygdekvinner?

Det som interesserer meg mest.

Hvor ofte sjekker du bygdekvinnelaget.no?

Veldig sjelden. Bare når jeg leiter etter noe eller jeg er interessert i et spesielt emne.

Hva er ditt favorittreisemål?

Tyskland. Der bor familien. Ellers har jeg ikke et spesielt favorittreisemål. Det finnes seg mange vakre steder i verden hvor man kan reise til.

Hva er det beste og verste med Bygde-Norge?

Det beste er at vi er godt kjent med nabolaget. Det verste synes jeg er at flere får seg jobb utenfor bygda. De har lange arbeidsdager eller er borte flere dager eller uker og får lite med av bygedelivet.

Alder: 40

K&F ønsker velkommen til seminar 16.november med tema Kvinner og klima.

Kerber

år Yrke: Land bruksvikar Sivil statu s: Samboe r Bustad: Se lbu, Sør-Tr ø ndelag Lokallag: S elbu Bygde kv innelag Medlem si den: 2008

6. 7.

Er du på facebook?

Nei

Hva er den siste boken du har lest?

Målet er å øke kunnskapen om konsekvensene av klimaendringene for kvinner. Maktstrukturene i samfunnet i forhold til kvinner og klima vil bli belyst. Det blir fokus på kvinners rolle som medspillere når det gjelder tilpasning til klimaendringer og forebygging av skadevirkninger av naturkatastrofer. Programmet er under utarbeidelse. Så langt er innlegg fra Norge og Uganda fastsatt.

Jeg er ikke så glad i bøker unntatt kokebøker.

Det legges opp til dialog og spørsmål om temaet.

Sted: Rica Victoria Hotell, Rosenkranzgt. 13, Oslo.

Hva er din favorittmatrett?

Jeg har ingen favorittmatrett. Jeg liker og spiser tradisjonell norsk mat.

Hva er din beste opplevelse i Bygdekvinnelaget?

Jeg har hatt mange fine opplevelser og møtt mange hyggelige damer.

Tidspunkt: 09.00-15.30 Tema: Kvinner og klima. Dagpakkepris kr 700,-.

10.

Påmelding til post@kvinnerogfamilie.no / tlf. 22 47 83 80 innen 8. november

I bygdekvinnelaget kan vi påvirke i samfunnet, og i bygda spesielt, i saker for kvinner og barn.

For spørsmål: Tlf. 913 73 576 (Ingrid)

Hva mener du er det viktigste argumentet for å bli medlem i Bygdekvinnelaget?

03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 37

Butikken og rodukter For flere p e riell, s gratismate o e n laget.n bygdekvin

Bordflagg m/logo m stang Kr. 350,-

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

NBK-nål Svart/platina stor Kr. 175,- Farger liten Kr. 150,Svart/ platina liten Kr. 150,-

Kopp m/silikonlokk Sagaform m/logo

Kr. 150,-

Minnepenn 4GB

Kr. 225,-

Nyhet!

Tilbud Reisesett

Kr. 130,-

Pakke m/ to linhåndklær

Kr. 195,-

Sekk m/ logo

Kr. 299,-

Bestilling av varer (Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: post@bygdekvinnelaget.no

Navn:

Gateadresse: Telefon:

E-post:

Postnr.:

Poststed:

Kontaktopplysninger

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet

matkultur

Tidsfrist: 14. oktober 2013 Hvem er hvem i styret: Leder

Nestleder og leder i Internasjonalt utvalg

Kathrine Kleveland

Siri Bruem

Bergan

Bruem, 7711 Steinkjer

Odderudveien 22, 3080 Holmestrand Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376 Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162

E-post: siri@bruem.net og sib@fmnt.no

E-post: kathrine.kleveland@me.com Leder i Organisasjonsutvalg

Leder i Kultur- og bygdepolitisk utvalg

Ellen Krageberg

Margunn Nedrebø

Klomsteinroveien 41, 2836 Biri

Nevland, 4330 Ålgård

Tlf. 911 42 611

Tlf. 977 54 664

E-post: ellen@krageberg.no

E-post: perne@hesbynett.no

Leder i Kvinnepolitisk utvalg

Leder i Mat- og miljøutvalg

Solveig Homstvedt

Tove H. Mosti Berg

Havnåsveien133, 1850 Mysen

Nordnes, 8255 Røkland

Tlf. 69 89 55 48 / 951 34 633

Telefon: 75 91 71 8/ 962 33 031

E-post: solveig.homstvedt@online.no

E-post: tovemoberg@yahoo.no

Styremedlem

1. varamedlem

Solveig Linge Stakkestad

Kristin Råmunddal

6210 Valldal

3848 Morgedal

Tlf. 70 25 75 97/ 958 56 643

Tlf. 35 05 41 35 / 905 73 349

E-post: solveig@linge.bz

E-post: kristinr@morgedal.no

Representant for Norges

Representant for Norges Bondelag

Bygdeungdomslag

Synne Vahl Rogn

Mathilde Dæhlin

Brekke Gård - Åby

Hvervagutua 223, 2312 Ottestad

3990 Stathelle

Tlf: 91 31 83 17

Tlf. 908 74 624

E-post: mathilded_91@hotmail.com

E-post: synne@kulturlandskapet.no

Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner? Ring 22 05 48 15 og meld fra! 03/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 39

Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Søsterskap Vi rusa oss ikkje på vin men på varmen vi gav kvarandre der vi gjorde kvarandre synlege kring eit slitt kafebord fem blussande kvinner over den første ungdom

vi la frå oss våre hustruplikter mødreplikter ansvarsplikter og berre var i ei lita lånt æve saman vi delte våre ungjentedraumar våre mørke lengsler vi strekte oss mot einannan som blomar mot lyset og lo vi tok imot kvarandre og gjorde kvarandre vakre

dette kvinnefellesskap dette søsterskap over ei kanne te og varm eplekake med krem Bente Bratlund Mæland

Bygdekvinnelaget har fått lov til å bruke diktet. www.bentebratlund.no