Page 1

Bygdekvinner MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEK VINNELAG • UTGAVE 4-2013

r e t n o r f t e g a l e n n i v k e Bygd

matkultur

7 - Juletanker

• 12 - Bygdekvinner i 100 • 15 - Stemmerettsjubileet


Leder

Mulighetsoptimister

I

oktober hadde vi noen viktige og herlige bygdekvinnedager. På Verdens matvaredag 16. oktober var det oppstart for Aksjon sunn matglede på Litteraturhuset i Oslo med seminar om hvem som har ansvar for neste generasjons helse. Norges Bygdekvinnelag tar ansvar, og derfor var det stas at Randi Flesland, leder i Forbrukerrådet, omtalte Bygdekvinnelaget som en viktig forbrukerorganisasjon og ba oss stå på. Det var også en fryd å høre professor Per Fugelli omtale bordfellesskap og matglede slik at vi fikk vann i munnen og ble blanke i øynene.

KATHRINE KLEVELAND Leder

Ord er viktige. Jeg liker veldig godt å lære nye ord og nye ordsammensetninger. I oktober lærte jeg to nye ord. Helga 18.-20. oktober var 270 damer samlet på Lillehammer til inspirasjonsseminaret Bygdekvinner i 100. Det var moro med så mange påmeldte, og vi hadde til og med venteliste. Harald Stanghelle, Aftenpostens politisk redaktør, presenterte da ordet mulighetsoptimist, som en god motsats til utviklingspessimisten. Norges Bygdekvinnelags mål er å være en organisasjon full av mulighetsoptimister som tenker nytt og jobber målretta sammen. Da må vi se muligheter, og da trenger vi gode verktøy for gjennomføring. Den reviderte organisasjonshåndboka er et nyttig verktøy. Organisasjonsbygging og godt organisasjonsarbeid var hovedtema for inspirasjonsseminaret. Da et medlem omtalte den nye organisasjonshåndboka

som et inspirasjonsseminar i seg sjøl, følte vi at vi hadde truffet ”blink”. Alle lokallag får et eksemplar i lokallagssendinga, og bestill gjerne flere. Bruk boka, lag studiering og bygg sterke lokal- og fylkeslag! En levende organisasjon er i utvikling. En oppegående organisasjon må tørre å tenke nytt. Sentralt er vi i gang med strategiprosess. I forkant av årsmøtet i juni 2014 blir det sendt ut høringssaker som vi ønsker at blir tatt opp i fylkes- og lokallagene. Målet er styrking og forbedring av organisasjonen Norges Bygdekvinnelag. Ett av høringsforslagene er om makstid på 6 år for ledere på alle tre nivå i Bygdekvinnelaget. Vi har mange dyktige og engasjerte ledere, og vi må gi rom for flere. Her kommer ord nummer to inn: Ildpropper. Ordet beskriver ildsjeler i en organisasjon. Uten å være klar over det selv, kan de være ”propper” når det gjelder å tenke nye tanker og gi rom for nye ledere. Vi må dyktiggjøre tillitsvalgte så flere blir trygge, tar ansvar og bidrar til økt aktivitet! Som organisasjon blir vi mer aktive jo mer vi lykkes. Derfor skal vi være mulighetsoptimister - for Bygdekvinnelaget vil fronte framtida! Velsignet jul og godt nytt år - med nye muligheter!

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Telefon: 22 05 48 15

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,

Opplag: 15 200

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Kathrine Kleveland, Siri Bruem og

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Ingrid Grene Henriksen

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken

Foto forside: Kathrine Kleveland

oppgang 2, 4. etasje

Redaktør: Ingrid Grene Henriksen

Jorunn Henriksen fra Frogn Bygdekvinnelag,

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 01352Oslo SIDE I BYGDEKVINNER 02/2011

Akershus, dekorerte til lansering av Aksjon Frist til Bygdekvinner nr 1/14: 16. januar 2014

sunn matglede.


Innhold

Juletanker Det er en fin tradisjon å ha juleord i årets siste nummer av Bygdekvinner. I år er det Anne Mathilde Klare, sogneprest i Drøbak i Akershus, som deler juletanker med leserne. I ei lita hvilepause før jul reflekterer hun over hvordan Maria hadde det før fødselen og hvordan mange kvinner har det når de skal føde i dag. ”Maria er som tusener av kvinner i dag. Kvinner som lever i fattigdom, som er flyktninger og hjemløse.”

2 Leder 4 Portrett: Jakt- meir enn felling av dyr 7 Juletanker 8 Nytt fra administrasjonen 10 Aksjon sunn matglede 12 Bygdekvinner i 100 14 Kvinnestipend 2013

Side 7

15 Stemmerettsjubileum 16 Fernanda Nissen - rederdatteren som ble sosialist 18 Maten er halve føda 19 Oppland Bygdekvinnelag - Samfunnsaktører vil inspirere 20 Bygdekvinner i Incredible India 21 Liv i laga 26 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 28 Gründer med stil 29 Juridisk hjelpetelefon 30 Studieforbundet informerer

Bygdekvinner i 100

Side 12

Inspirasjonsseminaret med tittelen Bygdekvinner i 100 ble en stor suksess for både arrangører og de 270 deltakerne. Seminaret hadde fokus på organisasjonsbygging, faglig påfyll og presentasjon av organisasjonshåndboka i ny utgave. Etter flotte foredrag, kurs, kultur og gode samvær, var alle fornøyde, litt slitne og klare til å ta i bruk ny kunnskap og inspirasjon i eget lag.

33 Vi gratulerer 34 Vervekampanjens vinnere 37 Kvinnestipend og I-farta-pris 2014 38 Butikken 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 40 Ord til ettertanke

I løpet av Stemmerettsåret 2013 har mange lokal- og fylkeslag og Norges Bygdekvinnelag sentralt feiret at kvinner i Norge fikk stemmerett for 100 år siden. Takk for stort engasjement og viktig innsats! Serien om de fire store kvinnene avsluttes med artikkel om Fernanda Nissen, og vi har også omtale av den samiske pionerkvinna Elsa Laula Renberg.

Side 15

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3


Portrettet l Tekst: Anna Villa Foto: Monica Rånes

JAKT

- meir enn felling av dyr

Stadig fleire kvinner jaktar, og eit av dei fylka som har sterkast auke er Sør-Trøndelag. Der bestod over 250 kvinner jegerprøva i 2012. Ei av desse damene er Monica Rånes. Aktiv jeger med stor matglede Monica kjem frå Averøya på Nordmøre, men bur til dagleg i Trondheim kor ho jobbar i barnehage. Ho har alltid vore glad i friluftsliv og er ein ivrig fotograf som ofte har med kameraet ut på tur, men det var først for to år sidan ho byrja å tenkje på å ta jegerprøva. - Eg tok jegerprøva i fjor sommar, etter å ha vore nysgjerrig i nokre år. Eg har fleire kameratar som driv med jakt og fiske, og dei flotte naturopplevingane dei

fortalde om gjorde meg interessert. Eg kjende likevel ingen som dreiv med jakt i Trondheim, men fann ut at Trondheim jeger- og fiskeforbund (TJFF) hadde eiga jentegruppe. Det gjorde terskelen for å kome i gong mykje lågare.

23 % sidan 2008. Medan kvar 5. mann er registrert står likevel berre 3 av 100 kvinner oppført i jegerregisteret, og kvinner utgjer berre 7 % av dei 191 300 personane som løyste ut jegeravgift og jakta aktivt i fjor.

Få aktive kvinner

- Kvifor er det framleis så få damer som driv med dette?

I dag er 456 000 menn og kvinner i Norge registrerte som jegerar. Talet kvinner i jegerregisteret aukar jamt, og blant dei 12 000 personane som tek jegerprøva kvart år har andelen kvinner auka med

- Det er ingen tvil om at mange kvinner fell frå etter at dei har teke jegerprøva og aldri vert aktive. Eg trur fleire damer vil, men der det ikkje er eit miljø med andre damer er terskelen høgare for å setje i gong, fortel Monica.

Synlege i lokalmiljøet

Mykje skytetrening er viktig for å verte ein trygg jeger.

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 04/2013

Ho meiner at det er viktig å møte dei kvinnene som tek jegerprøva på kursa, slik at dei ikkje snublar i dørstokkmila seinare. I TJFF er jenteutvalet aktivt innom jegerprøvekursa i deira distrikt og fortel om seg sjølve, slik at deltakarane veit at det er aktive og synlege kvinner som jaktar i lokalmiljøet rundt dei. I Trondheim så er dei en gjeng damer i alderen 20 til 50 år som finn på mykje


Grågåsjakt i Trøndelag - ei stor oppleving!

saman; frå eiga skytetrening for damene, elgjaktkurs, laksefiske og fjell- og skogsturar. Monica fortel at det sosiale er viktig for å få med fleire damer, og at det òg er plass til dei med mindre erfaring. - Vart du sjølv hanka inn av jenteutvalet medan du tok jegerprøva? - Eg tok initiativet sjølv, men fekk straks mogelegheita til å prøve meg i dette miljøet. Det var avgjerande for at eg investerte i eige våpen og vart ein aktiv jeger. Det er ei dyr investering, men fordi eg fekk god tid på meg og vart sikrare på eigne ferdigheitar, visste eg at interessa mi kom til å vare. Det aller viktigaste er å ta det første skrittet sjølv.

Skytetrening for damer Det er informasjonssjef i Norges jegerog fiskeforbund (NJFF) Espen Farstad einig i. Han synest det er bra at damene melder seg på kurs, men ønskjer at fleire vert aktive. Han fortel at dei prøvar å synleggjere dei damene som allereie finst i miljøet. Han meiner det handlar om å verte trygge på eigne skyteferdigheiter, og at eigne skytetreningar for kvinner slik som dei har i Trondheim, gjer at fleire vert tøffe nok til å trene med mennene òg. - Er det nokon skilnad på menn og kvinner som jegerar, Monica? - Kvinner har i utgangspunktet noko mindre våpenerfaring og kompenserer difor kanskje med å vera litt meir lydhør

og nøyaktig. Men fleire damer må vera tøffare til å ta initiativet og undersøke kva for mogelegheiter dei har i sitt nærmiljø.

«Jakt er meir enn felling av dyr» For Monica er jakta mykje meir enn berre felling av dyr. Ho fortel at ho var på elgjaktkurs saman med 5 andre damer frå jentegruppa til TJFF i oktober i år: - Heile helga var ei flott oppleving. Inntrykka som sit att er mange; Lange dagar ute i naturen, ferske jervespor i nysnøen, bålkos, fellesskapet og stillheita utan anna ljod enn ein jakthund som gjev los. Elg vart det òg – den aller siste dagen. All ros til instruktørar frå TJFF og det lokale jaktlaget som hjalp oss, dette er flinke karar som veldig gjerne vil ha fleire damer i miljøet.

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 5


Portrettet

Bålkos med elghjarte

Bålkos med steikt elghjarte

1 stk elghjarte 2 ss meierismør 3 ss kveitemjøl 3 dl fløyte 1,5 l skogsopp Salt og peppar salt og Kutt elghjartet i 1 cm tjukke skivar. Krydre med med godt peppar, og steik det i steikepanna over bålet Lag saus sjølv. a plukk har du rell kanta steikesmør. Steik med Godt . fløyte og mjøl med til av steikesjya, og jamn dørs. innan t lagas òg poteter og gulrot til. Kan

Aktiv dame Monica Rånes er leiar for jenteutvalet, friviljug på skytebana, og sit både i hagleutvalet og styret til TJFF. I haust er det fleire aktivitetar planlagd; neste jakthelg vert det hjortejakt på Hitra saman med 3 andre damer. Leiaren av jenteutvalet drøymer sjølv om reinsdyrsjakt på Hardangervidda, men påpeikar at dette krev både god tid og planlegging, gode skyteferdigheiter og god form, så for Monica er dette eit mål ho jobbar mot.

men på hytta vart det diska opp med tre rettars viltmiddag med viltgryte, tyttebær og molte, der alt var hausta sjølv. Monica fortel at det å få vera med å forvalte på ein berekraftig måte, og samstundes få hauste av overskuddet og dele dette med andre, er noko av det som gjev meining med jakt og fiske. Heile dyret kan nyttast, og Monica fortel at mange ikkje veit at til dømes hjartet til elgen er ei delikatesse.

- Kva er di beste jaktoppleving, då? Vinteren nærmer seg

- Grågåsjakt med to karer frå TJFF var ei kjempeoppleving. Me kalla på grågåsa og fekk skothald. Eg var sveitt i trøya då eg skulle fyre av mitt første skot, det var ei utruleg oppleving!

Matglede Den finaste opplevinga må likevel vera då eg var på rypejakt i Snåsa med 14 medlemar frå TJFF. Berre det å tråkke fjella rundt heile helga og få oppleve hundane som jobbar så tett med eigarane, det gode samhaldet, og ikkje minst maten! Etter ein lang dag i fjellet var me sliten i både armar og bein,

SIDE 6 I BYGDEKVINNER 04/2013

- Jakt gir i både pose og sekk – det er matauk av kortreist mat og flotte naturopplevingar i eit. Turmaten ein tek med seg treng heller ikkje å smake lite og dårleg. Det går fint an å lage både pizza og tapas ute på stormkjøken, det krevst berre litt førebuing. Maten er jo halve gleda med å vera ute i naturen!


Juletanker Tekst: Anne Mathilde Klare, sogneprest i Drøbak, Akershus

Det er advent og jeg går på loftet og henter ned esken med julekrybben. Mine store tenåringsbarn og jeg pakker forsiktig ut de gamle, slitte figurene. Maria, Josef og Jesusbarnet, engler, hyrder og vismenn - de er der alle sammen. Med litt høytidsfølelse setter vi dem på deres gamle plass. Sånn! Nå er det advent og jul i stuen vår. Vi tenner adventslysene og gleder oss. Ungdommene haster videre. Jeg setter meg ned i stolen min, ser på adventslyset og bevilger meg selv en pause, - en hellig stund som jeg pleier å kalle det. En stund hvor jeg kan finne ro, be en bønn og la tankene gli. Tankene mine går til Maria, - den vakreste av de små figurene i julekrybben. Hun kneler ved barnet og utstråler ro og mildhet. Men jeg undres hvordan Marias liv egentlig var? Hun var en helt ung jente som var gravid før hun var gift. Det var sikkert mye folkesnakk i Nasaret. Men hun hadde en god mann. Josef lyttet til Gud og valgt å gifte seg med henne. Så, noen måneder etter bryllupet må de reise av sted til Betlehem. Det er folketelling og

de må registreres på rett sted. Maria er høygravid da de legger ut på reisen. Hun må ha vært redd for å dra. Redd for fødselen som må skje langt vekke fra hjem og familie. Maria er som tusener av kvinner i dag. Kvinner som lever i fattigdom, som er flyktninger og hjemløse. De fleste kvinner i verden føder uten tilgang til sykehus, leger og god hygiene. Alt vi i det moderne Norge er blitt så vant til. Altfor mange kvinner føder sine barn langs landeveien, i flyktningeleirer og i fattigdom. Maria og Josef klarer å finne en stall. Der er det i hvert fall varmt og tørt. I den lille stallen, i all enkelhet, fødes barnet som har forandret verdenshistorien og menneskers liv. Etter fødselen kommer gjetere og forteller om engler og lys og sang fra himmelen. Så senker endelig roen seg over stallen. Maria ligger med den lille gutten i armene sine. Da lar hun ordene fylle seg. Ordene fra engelen: «Du skal bli med barn og barnet skal være hellig og kalles Guds Sønn», og

så ordene fra gjeterne: «I dag er det født dere en frelser». Maria grunner på alle ordene og bevarer dem i hjertet sitt. Adventslyset har brent ned. Tankene mine vender tilbake til stuen min og eskene med julepynt. Julekrybben er ikke bare noen gamle figurer. I stallen den natten, møttes himmel og jord, og det lille barnet er fortsatt levende til stede i verden og viser oss veien til Gud. Min lille hvilepause ble en hellig stund.

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 7


Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken

INSPIRERENDE organisasjonsbygging

Inspirasjonsseminaret 18.-20. oktober ble en stor begivenhet. Som generalsekretær er jeg godt fornøyd med at fokus på organisasjonsbygging trakk så mange bygdekvinner til Lillehammer.

Verving og medlemsutvikling Tusen takk til alle dere som har stått på for å rekruttere nye medlemmer til Bygdekvinnelaget. Dette har jammen gitt resultater. Det ligger an til at vi i 2013 vil få et meget godt resultat og at vi må langt tilbake i tid for å finne tilsvarende tall. Så langt i år har dere vervet over 1000 nye medlemmer. Dette bekrefter trenden de siste årene med jevn vekst i antall innmeldte. Takk skal dere ha og fortsett med dette viktige arbeidet.

Aksjon sunn matglede

Ny organisasjonshåndbok I anledning inspirasjonsseminaret ble den rykende ferske organisasjonshåndboken presentert. Denne er ment å være et hjelpemiddel og til inspirasjon for alle tillitsvalgte i lokallag, fylkeslag og sentralt i organisasjonsarbeidet. Hva innebærer det for eksempel å være styreleder, eller hvordan bør et årsmøte gjennomføres? Håndboken kan bestilles fra administrasjonen, og den kan leses på/lastes ned fra nettsidene. Vi oppfordrer alle til å bruke organisasjonshåndboken, og lag gjerne en studiering på den.

Årsmøte på Oppdal Det nærmer seg 2014,og planleggingen av årsmøtet på Oppdal er i gang. Årsmøtet er en arena for å utvikle Norges Bygdekvinnelag og for å fatte gode vedtak for framtiden. I løpet av desember vil alle lokallag få på høring forslag til innføring av 6 års makstid for ledere i Norges Bygdekvinnelag, ny strategi mot 2020 og innføring av sentral kontingentinnkreving. Sørg for en god diskusjon i laget og bidra til spenstig debatt og bærekraftige vedtak på årsmøtet på Oppdal.

SIDE 8 I BYGDEKVINNER 04/2013

Aksjonen er i gang og det forberedes nå i administrasjonen for fullt for at lokallagene skal få så god start som mulig. Veiledningsmateriell er under utvikling og skal være klart i løpet av november. Les nøye informasjonen fra aksjonsleder Anna Villa på side 10 - 11 og bidra til at vi sammen kan gjøre denne satsingen til en suksess.

Informasjon til tillitsvalgte Brev blir årlig sendt til tillitsvalgte i lokallagsstyrene. Lederen fikk brev i september, og det er viktig å ta informasjonen opp i styret og videre til medlemmene. Du som medlem kan gjerne spørre etter informasjon fra administrasjonen. I tillegg til høstens utsending til lokallagslederne er det sendt brev til sekretærene og kassererne. Del denne informasjonen med styret og medlemmene i laget. Lagene i Akershus og Møre og Romsdal er med i forsøket med sentral kontingentinnkreving. Til disse sendes det egen kassererutsending i januar 2014.


Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag

Takk til

Cesilie Aurbakken Generalsekretær

INGRID GRENE HENRIKSEN Vår organisasjonskonsulent og redaktør for Bydekvinner slutter i sin stilling for å fortsette sitt engasjement som aktiv pensjonist. Ingrid har gjennom 13 år hatt ansvar for å formidle godt stoff til våre lesere av Bygdekvinner. Ingrid har på en glimrende måte sørget for å formidle både faglig interessant stoff og livet i organisasjonen. Medlemsbladet er det viktigste redskapet Bygdekvinnelaget har for å nå det enkelte medlem, og det hviler et stort ansvar på redaktør. I tillegg til redaktørjobben er Ingrid kjent for sitt internasjonale engasjement for kvinner i Sør, og for det landsomfattende prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Dette nummeret av Bygdekvinner er Ingrids siste nummer. Tusen takk for innsatsen gjennom mange år for vår organisasjon og lykke til som pensjonist.

Administrasjonen ønsker dere alle en riktig god jul og godt nytt år og tusen takk for flott bygdekvinneinnsats i 2013.

Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent

Astrid Seime Organisasjonskonsulent (Permisjon)

Mari Gjengedal Brukerstøtte nettsider

Anna Villa Prosjektleder

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 9


Aksjon sunn matglede l Tekst: Anna Villa

K na ll

t på r a st

Aksjon sunn

matglede

Aksjon sunn matglede - Norges Bygdekvinnelags satsing for 2014 - ble lansert på Verdens matvaredag 16. oktober på Litteraturhuset i Oslo. I ettertid ble det sendt en resolusjon til statsminister Erna Solberg der Regjeringen oppfordres til å styrke barn og unges mat- og råvarekunnskap. Norges Bygdekvinnelag satte agendaen med spørsmålet «Hvem har ansvaret for neste generasjons helse»? I debattpanelet som diskuterte dette satt Per Fugelli (Universitetet i Oslo), Randi Flesland (Forbrukerrådet), Annechen Bugge (Statens institutt for forbruksforskning), Håkon Ødegaard (Coop) og Åse Kringlebotn (Opplysningskontoret for egg og kjøtt). Debattdeltakerne roste initiativet til Bygdekvinnelaget og etterspurte oppfølging fra myndighetene. Denne utfordringen har Norges Bygdekvinnelag tatt og har oversendt en resolusjon til

statsminister Erna Solberg der Regjeringen oppfordres til et løft i barn og unges matog råvarekunnskap.

Stor interesse for matlagingskurs og sunn matglede Til stede på Litteraturhuset var et bredt spekter av aktører fra ulike miljø innen mat, helse, utdanning, landbruk, frivillige organisasjoner, presse og myndighetsorganer. Mange bygdekvinner hadde også tatt turen, og fylkeslederne i Norges Bygdekvinnelag deltok på en workshop om hvordan man kan få til 200 kurs i lokallagene i 2014. Interessen for lanseringen var så stor at det kun var plass til forhåndspåmeldte.

Etter lanseringsseminaret fikk Bygdekvinnelaget gode tilbakemeldinger fra de 130 deltakerne på seminaret, og det var tydelig at med Aksjon sunn matglede har organisasjonen truffet et behov hos mange.

Barn ønsker å delta mer Styreleder Kathrine Kleveland presenterte en rykende fersk undersøkelse som Bygdekvinnelaget har foretatt om norske barnefamiliers kosthold og matvaner. Undersøkelsen avdekket at barn og unge blir lite involvert i matlaging i hjemmet; hele 59 % av respondentene svarte at barna deres mellom 8 og 14 år i liten grad eller i svært liten grad deltar i matlagingen

Fra v.: Generalsekretær Cesilie Aurbakken, styreleder Kathrine Kleveland og prosjektleder Anna Villa jubler for Aksjon sunn matglede.

SIDE 10 I BYGDEKVINNER 04/2013


Det var stor interesse for sunn matglede og matlagingskurs.

hjemme. 22 % av respondentene har imidlertid barn i denne alderen som ønsker å delta mer, men de slipper ikke til på kjøkkenet fordi det da tar for lang tid. Dersom barna i større grad får være med på å lage maten, overføres viktig kunnskap mellom generasjonene, og i tillegg skapes et sterkere fellesskap rundt mat og måltid, som også er et mål for kursene som lokallagene skal i gang med i 2014.

Ferdig kursmateriell Aksjon sunn matglede skal bidra til et sunnere kosthold, matglede og økt kunnskap hos barn og voksne om matlaging og råvarer. Dette skal skje gjennom matlagingskurs for barn og voksne sammen og gjennom en nasjonal oppskriftskonkurranse for barn og unge i alderen 8-14 år. Kursheftet som skal benyttes i matlagingskursene er nå klart. Det skal brukes av kursholderen og kursdeltakerne på kurset. Ta kontakt med prosjektleder Anna Villa for at ditt lokallag skal få tilsendt kurshefter. Det er ønskelig at dere opplyser om hvor mange kurs deres lokallag kan holde og hvor mange deltakere dere regner med å få på kursene. Dette fordi kursheftet kun er beregnet for kursholdere og kursdeltakere. Norges Bygdekvinnelag betaler utsending av kursheftet.

Samarbeid Norges Bygdekvinnelag har vært så heldige å få hjelp av Margit Vea til å utarbeide kursheftet. Hun er godt kjent for mange bygdekvinner og har holdt matlagingskurs i flere lokallag. Margit er utdannet faglærer i ernæring, helse- og miljøfag fra høyskolen i Akershus og har undervist i grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen. I tillegg har hun i flere år holdt Matpass kokkekurs for barn i alderen 6-13 år, og hun har også en fast spalte i Aftenposten junior. Vi er veldig glade for å ha fått med oss Margit Vea på laget.

Kurs for kursholdere Margit har også sagt ja til å holde et begrenset antall kurs for kursholdere for å gjøre det lettere å holde kurs. Her er det førstemann til mølla! Margit Vea har ikke kapasitet til å holde kursholderkurs i hvert fylke, så fylkene må samarbeide for å få dette til. Det ble gjort i Troms i november med deltakere fra Troms, Finnmark og Nordland. Det er også fullt mulig å arrangere kursholderkurs med lokale ressurspersoner. Nettopp ressursene og kunnskapen bygdekvinnelagets medlemmer innehar er verdifull for å få til 200 matlagingskurs over hele Norge. Det er viktig å understreke at man ikke trenger å gå på kursholderkurs for å holde matlagingskurs for barn og voksne i

Bygdekvinnelaget er veldig glad for å ha Margit Vea med på lage t.

Foto: Margit Vea

Aksjon sunn matglede. Man trenger heller ikke matfaglig utdanning. Det viktigste er å ha interesse for aksjonen og engasjement for å bidra til økt interesse for sunn matglede.

Praktiske spørsmål Ønsker ditt lokallag å holde kurs eller har dere praktiske spørsmål? Ta kontakt med prosjektleder Anna Villa på e-post: anna.villa@bygdekvinnelaget.no eller tlf: 950 25 078. Se også Bygdekvinner nr. 3/13 og www.bygdekvinnelaget.no for 10 kjappe svar på hvordan man kan gjennomføre matlagingskurs for barn og voksne. Lykke til med planleggingen! 04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 11


Tekst: Mari Gjengedal og Ingrid Grene Henriksen

Bygdekvinner i

100

- inspirasjon og organisasjonsbygging

Det var 270 muntre damer som hadde funnet veien til Lillehammer og Norges Bygdekvinnelags inspirasjonsseminar 18.-20. oktober. I løpet av helgen fikk deltakerne delta på interessante foredrag, gruppediskusjoner, kurs, teaterforestilling og hyggelige måltider. Inspirasjonsseminaret hadde fokus på organisasjonsbygging og faglig påfyll. - Rammen har blitt sprengt!, konstaterte leder Kathrine Kleveland da hun åpnet arrangementet og mente det var veldig positivt at så mange hadde ønske om å delta. Hun snakket også om den nylig reviderte organisasjonshåndboken som stod sentralt gjennom helgen. - Håndboken er for god til å ligge i skuffen. Bruk den!, var Klevelands tydelige beskjed. Ellen Krageberg, leder i organisasjonsutvalget i Bygdekvinnelaget, presenterte håndboka som det verktøyet den er for organisasjonen. – Boka er et inspirasjonskurs i seg selv, sa en fornøyd seminardeltaker.

Storm og asfaltøyne

I et åpenhjertig og fengslende foredrag delte Sylvia Brustad sine erfaringer som politiker. SIDE 12 I BYGDEKVINNER 04/2013

Sylvia Brustad, fylkesmann i Hedmark, har fartstid fra Stortinget og erfaring som statsråd i fire departementer. Hun holdt et åpenhjertig og fengslende foredrag om sine erfaringer som politiker. Hun la vekt på hvor viktig det er med støttespillere og

et apparat rundt seg når man blir nødt til å stå i en storm. Etter hennes mening bør kvinner bli flinkere til å stole på seg selv og tørre å ta utfordringer. - Dere kan mer enn dere tror! Vær rak i ryggen og ta på dere verv, var hennes avslutningsappell. Aslak Sira Myre, daglig leder for Litteraturhuset i Oslo, problematiserte storsamfunnets oppfatning av bønder og distriktsnorge. Altfor mange har en oppfatning av bønder som subsidiesnyltere, mente han. - Vi kan ikke godta forestillingen om at et moderne samfunn er et samfunn hvor man ikke skal produsere noe lenger. Det er det produktive arbeidet vi trenger! Vi kan ikke leve av oljefondet i framtiden. Norge må forvaltes på samme måte som en god bonde forvalter en gård, ved å bevare et godt naturressursgrunnlag, sa han. Etter innlegget mottok Myre stående applaus fra salen.


Bygdekvinner i

100

Harald Stanghelle reflekterte over Bygdekvinnelagets rolle som samfunnsaktør.

Slik kan vi gjøre det!

Lydhøre deltakere får tallkunnskaper av Siss Ågedal

Fronte framtida Kathrine Kleveland og generalsekretær Cesilie Aurbakken delte sine visjoner for Bygdekvinnelaget med deltakerne. Begge la vekt på at det skal være en attraktiv organisasjon med mange og fornøyde medlemmer. - Vi må bli synligere i media. Vi må bli enda tydeligere og spisse sakene våre. Bygdekvinnelaget skal fronte framtida!, sa Kathrine entusiastisk.

Matglede og matkunnskap Prosjektleder Anna Villa fortalte engasjert om Aksjon sunn matglede, det nye prosjektet i Bygdekvinnelaget. Gjensidigestiftelsen har gitt 3,6 millioner krone til gjennomføring i 2013 og 2014. - Vi skal ta tilbake både matgleden og kunnskapen om mat, sa Villa, til stor glede blant publikum, som virket ivrige etter å holde matkurs for voksne og barn i lokallagene. Det ble vedtatt en resolusjon med krav om at den nye Regjeringen satser på økt kunnskap om mat for barn. Regjeringen ønsker å høyne fagkunnskapen i skolen, og Norges Bygdekvinnelag mener at fagkunnskapen om mat inngår som en naturlig del av denne satsingen.

Bygdekvinnelaget – en samfunnsaktør? Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, snakket om Bygdekvinnelagets rolle som samfunnsaktør, mens Ane Kismul, tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet, snakket om hvordan god organisering kan gi slagkraft. Hun oppfordret Bygdekvinnelaget spesielt til å øve seg på å gjøre tøffe prioriteringer og ha livlige diskusjoner. - Skal organisasjoner ha makt og påvirke samfunnet, må man være tilpasningsdyktig og gripe de mulighetene som endringer gir, sa hun.

Dette ga mulighet til refleksjoner om en selv som tillitsvalgt. Hvordan kan man i lokallaget og på arbeidsplassen dra nytte av egne styrker og det at en gruppe består av mennesker med forskjellige egenskaper?

Ny organisasjonshåndbok - til inspirasjon!

Varierte kurstilbud Under kursbolken kunne deltakerne velge blant 11 forskjellige kurs: Fotografering og bildebehandling, matlagingskurs, aktiviteter i laget, valgkomitearbeid, fra idé til kurs, nettsideredigering, kommunikasjon med media, styrearbeid, budsjett og regnskap og prosjektsøknad var temaene man kunne få kunnskap om.

Forskjellighet – en styrke Avslutningsvis var det en sekvens om hvilke egenskaper som kan være framtredende hos mennesker i forskjellige situasjoner.

Storfo

rnøyd

Genera lsekret ær Ces vært m ilie Aur ed på s bakken itt førs har semina te insp r i Nor irasjon ges By Hun va sgdekvin r svær nelag. t tilfre om hva ds og k den stø lokkek rste op lar - Å opp plevels leve så en var mange : damer førnøy fra hele de landet tro på og som Norges har Bygdek vinnela g.

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 13


Aktuelt l Tekst: Ingrid Grene Henriksen

2013

Bygdekvinnelagets kvinnestipend Det var en glad ung kvinne som kom til inspirasjonsseminaret på Lillehammer og fikk overrakt beviset på at hun var mottaker av Bygdekvinnelagets kvinnestipend for 2013. Mailind Solvind Mjøen arbeider med en utstilling med tittelen The biggest minority in the world.

I

utlysingen i 2013 var det helt naturlig for Norges Bygdekvinnelags å knytte kvinnestipend til markeringen av Stemmerettsjubileet og Bygdekvinnelagets motto Kvinnestemmer i 100 år. Det ble lagt vekt på at arbeidet måtte knyttes opp mot den samfunnsmessige og historiske betydningen av at norske kvinner fikk stemmerett i 1913 eller løfte fram lokale pionerkvinner gjennom hundre år. Styret i Norges Bygdekvinnelag vedtok å gi stipendet for 2013 til Mailind Solvind Mjøen som støtte for arbeidet med utstillingen The biggest minority in the world. Søkeren skrev: - Jeg kommer til å bruke stipendet som en del av budsjettet for å få gjennomført min drøm om denne utstillingen. Jeg brenner personlig for saken – at kvinner skal få synes og ta plass, i kunstverdenen, men også generelt. Ikke være redd for å synes. I forbindelse med utstillingen, som var på Svartlamoen i Trondheim i dagene 15. – 28. november, stod det å lese på Stemmerettsjubileets nettsider: - Da vi er inne i året for jubileet (hundre år siden kvinners stemmerett i Norge) går vi, de deltagende kunstnerne, sammen for å gjøre dette prosjektet og lage en utstilling for å rette søkelyset på dette historiske eventet. Vi gjør dette i solidaritetens ånd og i ånden av verdens viktigste tema - retten å bli hørt, og bli hørt der det er viktig, og der makten sitter. Frie ytringer! Også retten å ta plass og å få være stor/synlig når det faktisk teller. Vi vil feire de hundre årene! Men også huske årene før 1913, stillheten, kampen og de stedene i verden hvor stemmen fortsatt er stille den dag i dag.

- JA kvinner skal synes, JA kvinner skal høres, og gjennom din utstilling viser du dette, sa styreleder Kathrine Kleveland (til v.) da hun overrakte stipendet til Mailind Solvind Mjøen.

KVINNE MØTER KVINNE Premien i skrivekonkurransen Kvinne møter kvinner, som ble utlyst i forbindelse med prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda, var deltakelse på inspirasjonsseminaret på Lillehammer. Maja Moreno fra Kristiansund vant konkurransen med en flott

Norges Bygdekvinnelag ønsker

stipendvinneren lykke til videre!

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 04/2013

historie om to kvinner som møttes på en buss. Maja ventet barn i seminarhelga og kunne naturlig nok ikke delta. Hun vil selvfølgelig likevel få premie fra Norges Bygdekvinnelag!


Tekst: Ingrid Grene Henriksen

l Aktuelt

Takk for stort engasjement! Norge var den fyrste sjølvstendige staten som ga stemmerett til kvinner. Vi veit at mange fylkes- og lokallag i løpet av 2013 har markert 100 år med stemmerett for kvinner i Noreg. Takk for stort engasjement for å synleggjere kvinners innsats og markering av stemmerett, likestilling, representasjon og deltaking!

Med artikkel om Fernanda Nissen i dette nummeret av Bygdekvinner, avsluttar vi serien om dei fire kvinnene som det nasjonalt vart bestemt å løfte fram i jubileumsåret. Det kunne vore så mange fleire, og vi veit mange lokale kvinner har blitt omtala og fått heider. I tillegg til ”dei fire store”, som dei vert omtala som, vil Bygdekvinnelaget også løfte fram Elsa Laula Renberg, (1877–1931). Ho var ein samisk organisasjonspioner i ei dramatisk brytningstid i norsk samfunnsliv.

I forbindelse med stemmerettsjubileet ble teaterforestillingen Kvinnen som sprengte grenser satt opp. Elsa Laula Renberg var en av få samekvinner i sin generasjon som fikk utdannelse. Hun tok realskole i Örebro og jordmorskole i Stockholm. I 1904 stiftet hun verdens første sameforening, Lapparnas Centralförening i Stockholm. Dette året ga hun også ut boken Inför Lif eller Död hvor hun tar for seg problemstillinger som gjelder alkohol, fattig-dom, skole og retten til land og vann. I 1908 tok hun initiativ til å stifte en sameforening på Helgeland. Hun reiste rundt i det samiske Norge og holdt foredrag om samiske spørsmål. Hun var også initiativtaker til det store samepolitiske møtet som ble avholdt i Trondheim 1917. Møtets åpningsdato 6. februar feires nå som Samefolkets dag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Elsa Laula Renberg Foto: Tomas Renberg - Tromsø Museum – Universitetsmuseet

(Kilde: Store norske leksikon; www.snl.no)

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 15


Kvinnestemmer i 100 år

l

Tekst: Mari Jonassen, historiker og forfatter

Portrett av Fernanda Nissen Foto: Nasjonalbiblioteket

Fernanda Nissen - rederdatteren som ble sosialist

Da Norge fikk allmenn stemmerett i 1913, skrev Fernanda Nissen fornøyd: “Nå har vi nøkkelen i vår hånd!” og fortsatte: “Med rett følger plikt.”

SIDE 16 I BYGDEKVINNER 04/2013


Den 1. mai 1890 gikk Fernanda Nissen i sitt første demonstrasjonstog. Hun valgte en blå kjole som hun visste ville vekke oppsikt, og skjellsordene haglet fra sidelinjen. Kristianias gode borgerskap tålte ikke at en av deres egne var blitt sosialist. I år feires Fernanda Nissen som en av Norges fire største feminister.

Bakgrunn Petra Gregorine Fernanda Thomesen ble født i 1862, som det yngste barnet av ni i en rik rederfamilie i sjøfartsbyen Kragerø. Moren døde da Fernanda var 13 år. Etter konfirmasjonen ble hun sendt til Kristiania. Der gikk hun på en høyere pikeskole, og i 1880 begynte hun på Hartvig Nissens toårige guvernantekurs. Etter endt utdannelse giftet hun seg med den radikale dagbladredaktøren Lars Holst. De fikk to barn. Gjennom Holst kom Fernanda inn i venstremiljøet i kretsen rundt Dagbladet. Hun engasjerte seg i Norsk kvinnesaksforening og fikk sansen for bohêmes bud om fri kjærlighet. Derfra var ikke veien lang til forelskelse og skilsmisse.

Kjærlighet og arbeid Høsten 1889 gikk over 300 kvinnelige fyrstikkpakkere til streik mot dårlig lønn og elendige arbeidsforhold. Det blir ofte påstått at Fernanda Nissen ledet streiken, men dette er feil. Hun støttet den og deltok på streikemøtet der en rørt Bjørnstjerne Bjørnson erklærte seg som sosialist. Oscar Nissen holdt et flammende innlegg der han fortalte om den skadelige virkningen fosfordampen fra de selvantennelige fyrstikkene hadde. Om hun ikke ledet streiken, ble den avgjørende for Fernanda Nissen på flere måter; for det første forelsket hun seg i Oscar Nissen, for det andre ble hun sosialist. Forelskelsen var et voldsomt brudd med datidens konvensjoner, og fordømmelsen var stor. Hun hadde selv to små barn. Oscar Nissen var gift med pianisten Erika Nissen og hadde fem barn. Tobarnsmoren trosset moralistene, mistet foreldreretten og giftet seg med Oscar Nissen i 1895. Fernanda Nissen skrev en gang at ”livets store værdier er for mig kjærlighet og arbeide”.

Hun fant kjærligheten og med kjærligheten fulgte arbeidet, for streiken ble begynnelsen på et livslangt engasjement for samfunnets svake. Som teaterkritiker i Arbeiderpartiets avis Social-Demokraten, tok hun stadig til orde for et mer likestilt kulturliv. Fernanda Nissen delte arbeiderbevegelsens radikale krav om solidaritet, og etter Oscar Nissens død i 1911, ble hun hovedstadens mest populære kommunepolitiker. Hun tok opp bolignøden, argumenterte for enhetsskolen og kjempet for bedre folkebibliotek og mer rettferdig sykepleie. For Fernanda Nissen var det nettopp i sosialismen det store frigjøringsprosjektet lå, og i 1912 skrev hun: ”Socialismen peker ind i fremtiden og til den ser vi kvinder for vore barns skyld - med store drømme, store haab og megen ængstelse. Vi maa være med i arbeidet - paa vor maate - paa vor egen kvindevis”.

Stemmerett Fernanda Nissen var aldri noen ledende kraft i arbeidet med stemmeretten, men hun deltok aktivt, som medlem i stemmerettsforeninger og som initiativtaker til Arbeiderpartiets kvinneforening. Den siste ble omgjort til det landsomfattende Arbeiderpartiets Kvinneforbund i 1901, som gikk aktivt inn i kampen med demonstrasjoner og lovforslag. Da kvinnene fikk begrenset stemmerett ved Stortingsvalg i 1907, var Fernanda Nissen sentral i opprettelsen av avisen Kvinden hvor hun fungerte som redaktør. Norge fikk allmenn stemmerett i 1913, og Fernanda Nissen skrev fornøyd: ”Nå har vi nøkkelen i vår hånd!” og fortsatte: ”Med rett følger plikt.”

Fernanda Nissen reagerte sterkt mot NKF. Hun hevdet loven ville lette kvinnenes arbeidsdag og representerte et første skritt mot bedre arbeidsvern for alle, både kvinner og menn. Hun ironiserte over de bedrestilte feministene som ikke forsto hvilken slitasje nattarbeidet påførte kvinnekroppen.

Forskjellsfeminist

Når Fernanda Nissen ikke har fått like mye omtale under stemmerettsjubileet, er det trolig fordi hun var forskjellsfeminist. Hun hevdet at kvinnens viktigste oppgave var å føde barn og ta seg av hjemmet. Unge arbeiderjenter måtte sluses inn i husmorskolene og videre inn i ekteskapet. På den måten skulle de reddes fra utmattende fabrikkarbeid. Fernanda Nissen var imidlertid en tvisynt forskjellsfeminist. Hun hevdet også at det ikke fantes noen ”Stilling mellem Himmel og Jord, som udenfra bør være stængt for en Kvinde fordi hun er Kvinde.” Hun ønsket altså utvidede rettigheter for kvinnene, men var samtidig opptatt av kvinnens særpreg som mor og omsorgsperson.

Gjenforening Fernanda Nissen døde av lungebetennelse i april 1920 under en reise i Tyskland. Venninnen Hulda Garborg sørget for at hun ble kremert og brakte henne hjem til Norge. Her ble asken blandet med Oscar Nissens. Fernanda Nissen ble gjenforent med sitt livs store kjærlighet, og under bisettelsen ble hun hyllet for arbeidet hun hadde lagt ned i et livslangt engasjement for et bedre samfunn for alle.

NY!

Det vanskelig samarbeidet I 1894 forsøkte Fernanda Nissen å få til en tilnærming mellom den borgerlige og den sosialistiske kvinnebevegelsen, uten hell. Hovedgrunnen var ideologisk. Loven om særvern for kvinner illustrerer hvorfor. I den ville man redusere kvinnenes arbeidstid fra 16 timer pr døgn til 10 timer og forby nattarbeid for kvinner. Norsk kvinnesaksforening (NKF) argumenterte mot forslaget. Den mente det ville virke diskriminerende og at kvinner ville bli skjøvet ut av arbeidslivet.

Mari Jonassen Fernanda Nissen – Kjærlighet og arbeid Aschehoug forlag

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 17


Aktuelt

l Tekst: Kirsten Inga Kamrud

halve føda Maten

Kva er så den andre delen? Mat for sjela? I Norge har vi overflod av mat og kan vel knapt bli mettare enn vi er. No er mat i fokus på mange måtar. Det er ymse slag matprogram på fjernsynet, det er avisspalter og tidsskrift og bøker. Det er kortreist og sunn og lokal mat, det er etnisk mat og husmannskost og middelhavsmeny. Det er mat langs vegen og smaken av Norge og matmerking. Det er økologisk mat og rein mat og rå mat. Det er stolt mat og fingermat og spesiell mat og heimelaga mat. Ein kan bli svolten av mindre. Eg har aldri vore glad i å lage mat. Då barna mine var små, tenkte eg meir på kva som var sunt og bra. No et eg for å bli

mett. Eg er antakeleg ikkje verdig til å vera medlem i Bygdekvinnelaget der så mange er flinke og kunnskapsrike når det gjeld mat.

Eg likar ikkje å eta på slike fine restaurantar der det ligg to bønner i kryss på tallerkenen og sausen er dandert i mønster. Eg likar kvardagsmat med reine smakar og ikkje for mykje dill-dall. Det skal vera gode porsjonar og ekte vare. Eg er nok prega av å ha vakse opp på gard. Mor mi var flink med mat og eg kan aldri få til det same. Slik er det. Men eg likar altså ærleg mat. Ein potet skal vera ein potet og ikkje noko ugjenkjenneleg miks som er blanda og farga til ein ikkje skjønar at det er potet.

er

Ærleg, enkel og upretensiøs mat som er vellaga og frisk, det vil eg ha! Eg likar tradisjonsmat og mat som høyrer heime ein plass og som fylgjer årstidene. Eg vil ikkje ha trøndersodd på Sørlandet eller rakfisk i april. Eg vil glede meg til rabarbrasuppe i mai og lutefisk i desember. Om vi har alltid haralt, blir det ingen stas med nokonting. Mat er kultur, og helst i lokal utgåve. Vi har høgtidsmat og sesongmat og våre eigne opplevingar ved slike måltid. Som småjente var eg på stølen og det var gjerne mi oppgave å hente kyrne heim om dei ikkje kom sjølv. Eg var ikkje vond å be om eg fekk med meg litt kurv (kurv er spekepølse på valdresdialekt) og så brød (flatbrød). Då la eg trøstig i veg. Og så elska eg sviskegraut med tjukk, gul fløyte som vi skumma av mjølka i avkjølinga. Mor mi steikte kjøtkaker som ho hermetiserte på norgesglas. Ferskt heimebaka brød høyrer og heime i gode barndomsminne. Og lammerull til jul! Norge har mykje god mat, dyrka i rein jord på naturleg vis. Eg vil ikkje bytte den bort med billeg, importert og sprøytt mat sjølv om den er aldri så billeg. Eg vil vite kva eg får i meg og ikkje minst kva barnebarna mine et. Vi har råd til mat som er god for oss, for miljøet og for framtida. Vi skal vera stolte av matradisjonane våre, vi skal sette pris på dei som lagar maten til oss, altså bøndene, og vi skal vera takknemlege for at vi har mat. På den måten blir maten meir enn halve føda!

SIDE 18 I BYGDEKVINNER 04/2013


Tekst og foto: Ingrid Grene Henriksen

l Oppland Bygdekvinnelag

r

øre t k a s n n u Samf

VIL INSPIRERE Våren er tida for å ta i et ekstra tak i Oppland Bygdekvinnelag. I flere år har fylkeslaget gjort en stor innsats og samlet inn store beløp i forbindelse med Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft. Nå ønsker fylkesstyret å inspirere andre fylkes- og lokallag til å gjøre en innsats for kreftsaken. Engasjement - Det begynte med at Snertingdal Bygdekvinnelag var med på aksjonen, og så spredde ideen seg, forteller en engasjert Anne Mari Amlien, fylkesleder i Oppland Bygdekvinnelag. Vi har møtt styret i Oppland Bygdekvinnelag og representanter for Kreftforeningen. De snakker varmt om hverandre og samarbeidet de har hatt gjennom mange år. - Bygdekvinnene er en viktig støttespiller for aksjonen. Med dem på laget er det forutsigbarhet og engasjement, og de er fokusert på saken, sier Morten Wien, aksjonsleder i Kreftforeningen. - Vi er heldige som har fått samarbeid med bygdekvinnelaga. Det gir også positivt omdømme i media om bygdekvinnelaga som samfunnsaktører, kommenterer Berit Jevnaker, distriktssjef Innlandet.

Årsmøtevedtak og russeknute - Oppland Bygdekvinnelag ble kontakta av Kreftforeningen om eventuelt samarbeid, og det er årsmøtevedtak om å bidra i denne aksjonen, sier Anne Mari Amlien. På møter og samlinger i fylkesstyrets regi blir det informert om aksjonen og motivert til å delta. De fleste lokallaga i fylket er med, og de kan selv bestemme hvordan de vil samle inn penger. Noen gir loddpenger fra et møte eller fra lagskassa, andre samler inn på kjøpesenter, og mange samarbeider med bygdeungdomslaget eller russen. - Slik får de med sjåfører og unge bein til å gå. Det er morsomt å fortelle russen

Fylkesstyret i Oppland Bygdekvinnelag samarbeider med Kreftforeningen. Sittende fra v.: Morten Wien, Kreftforeningen; Magnhild Grimsrud; Berit Jevnaker, Kreftforeningen og fylkesleder Anne Mari Amlien; Fra v. i 2. rekke: Anne Irene Aaberg; Laila Brøste; Kari Fægri Andersen og Berit Nerby. Bak fra v.: Inger Karin Lønnum og Morten Midtby, Kreftforeningen.

at bygdekvinnelaga er med, sier Morten Wien og forteller at de unge er positive til samarbeid og har til og med innført innsamlingsbøsse som russeknute.

Går til formålet - Pengene går uavkorta til formålet, sier Berit Jevnaker. Det er forskjellige formål for hvert år. I perioden 2008 – 2013 samla lokallaga i region Innlandet, som omfatter Hedmark og Oppland, totalt kr 3,9 millioner, forteller Berit Jevnaker. I årsmeldingen for Oppland Bygdekvinnelag leser vi at 22 lokale lag samlet inn til sammen kr 589 408,-.

I 2013 samla lokallaga i region Innlandet inn kr 700 000,- av det totale beløpet på kr 2 millioner i regionen. - ”Tenkj om” alle bygdekvinnelaga i hele Norge kunne blitt med på Krafttak mot kreft; det hadde gitt et løft til aksjonen, avslutter aksjonsleder Morten Wien. KREFTFORENINGEN En landsdekkende, frivillig organisasjon innen kreftarbeidet i Norge og har over 111 000 medlemmer og 17 000 frivillige. Arbeidet er basert på innsamlede midler og gaver. www.kreftforeningen.no

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 19


Aktuelt

l Tekst: Ellen Krageberg

nner i

vi Bygdek

Incredible India

Det var et stort øyeblikk da Norges Bygdekvinnelags forslag til resolusjon om arbeid mot vold mot kvinner ble enstemmig vedtatt på ACWWs verdenskonferanse for bygdekvinner i India. Bygdekvinnelaget var representert med tre delegater, og 12 medlemmer var der som privatpersoner. Før konferansen var det medlemstur der vi fikk se litt av landet som var vertskap for konferansen. All different - all equal - Jeg tenker på et slagord som SOS Rasisme laget på en button en gang: - all different - all equal. Det slagordet gir mening når en møter så mange forskjellige kvinner i en og samme sal. Vi er kvinner fra hele verden, men med helt ulike muligheter. Vi er ulike, men likeverdige. Vi ser jo, når vi møtes slik, at fordelingen av ressurser er ulik. Vi i Nord har så uendelig større muligheter og tilgang på ressurser. Våre liv er så uendelig annerledes enn i Sør. Det er absolutt en vekker for å ønske å skape endring, og akkurat det jobber ACWW for å få til. På konferansen ble det diskutert saker som økonomi, årsrapport og vedtekter. I tillegg ble det vedtatt mange resolusjoner. Medlemsorganisasjonene er i etterkant forpliktet til å sende resolusjonene til styresmaktene i sitt land. ACWW skal være en stemme for kvinner på et internasjonalt nivå. Norges Bygdekvinnelag fikk vedtatt sitt forslag til resolusjon om vold mot kvinner. Les mer dette på s. 26 – 27.

Kultur og folketradisjoner trenger oppmerksomhet På turen i forkant fikk vi møte mange fine folk i Kerala sør i India. De fortalte om utfordringer ved å ta vare på den lokale kulturen og tradisjoner. Akkurat som i Norge er det færre og færre som utfører tradisjonelt håndverk og kunst og kultur, og det må gjøres en ekstra innsats for å ta vare på kunnskapen. Mye håndverk har gått over til å bli industrielt produsert, og kunnskapen går tapt. Vi var blant annet innom en samvirkebedrift som produserer og selger sivmatter til å sove og be på. Disse mattene er vanlige over hele India, men nå er det plastikk som gjelder for de fleste. Det er likevel stor etterspørsel i de store byene, da sivmatter er blitt et luksusprodukt. Bedriftens utfordring er at unge ikke vil jobbe med matteproduksjon. De vil heller jobbe på kontor. I Kerala er utdanningsnivået høyt og arbeidsledigheten lav, og unge velger ikke praktisk arbeid. Arbeidskraften må skaffes fra andre regioner. Jeg synes vi kjenner igjen disse trekkene også for norsk folkekultur, og kampen om å gi den oppmerksomhet slik at den ikke forsvinner. Er det ikke litt rart? Det er de samme sakene det kjempes for, både HER og DER? Takk for en lærerik tur!

Fra v.: Ellen Krageberg, Kathrine Kleveland og Gerd Louise Molvig var delegater fra Norges Bygdekvinnelag SIDE 20 I BYGDEKVINNER 04/2013

Denne kvinnen er sjef og den enes te som arbeider i veverie t. Det ble kjøpt ma nge matter med hjem til Norge.

ACWW - Associated Country Women of the World - er en paraplyorganisasjon for over 450 organisasjoner fra hele verden som representerer ni millioner medlemmer fra over 70 land. www.acww.org.uk Les fra konferansen: http://bygdekvinnelaget.no/ verdenskonferansen-i-india-gamange-inntrykk http://www.fokuskvinner.no/no/ Nyheter/2013/400-bygdekvinnerfra-hele-verden-motes-i-India-/ Medlemsturen ble lagt til rette av Ethical Travel Portal – www.ethicaltravelportal.com Blogg: http://ethicaltravelportal.com/ blog/2013/10/11/with-the-norwegiancountrywomen-in-india


Liv i laga

Aktive kvinner støtter kvinner I forbindelse med stemmerettsjubileet ga Åseral Bygdekvinnelag i Vest-Agder ut en kalender. Dette var etter inspirasjon fra kalenderen som Vestfold Bygdekvinnelag ga ut tidligere. - Målet var å sette fokus på bygdekvinner som i alle år har jobbet for å gjøre bygda varm og inkluderende. Vi har satt fokus på slagordet: Aktive kvinner for levende bygder. Bygdekvinnelaget har tidligere samlet inn gamle og nyere lokale og nasjonale ord og uttrykk, og vi plukket ut ordtak som vi knyttet bildene til. Ordtakene fikk vi fra Asborg Handeland, det eneste nålevende medlemmet som var med å starte Bondekvinnelaget i Åseral opp igjen etter krigen. Kvinnene på bildene var i alderen 17 til 78 år, forteller leder Gro Boge Aasheim. - Vi fikk kr 10.000,- i støtte til prosjektet fra Sparebanken sør, og dette dekket noe av utgiftene vi hadde til trykking og fotograf.

Ga bort overskuddet - Vi ville markere stemmerettsjubileet ved å gi inntektene til et formål spesielt rettet mot kvinner som ikke har de samme mulighetene som oss. Om de har like rettigheter, kan vi vel si at de ikke har den samme råderetten over eget liv. Derfor falt valget på Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, sier Aasheim. Bygdekvinnelaget kunne overrekke kr 70.000.- til Røde Kors.

VEST-AGDER

”Naud lærer naken kvinne å spinna”

Tekst: Frå v.: Nina Smedsland, Siv Røysland, Vibeke Sandåker, Tor Reidar Austrud, Anne Kate Åsland, Lena Lauvsland (bak), Wenche K. Austrud. Framme: Margit Kittelstad.

Fra Åseral til Slottet Kronprinsesse Mette Marit fikk et eksemplar av kalenderen og fikk også med en til Dronning Sonja. - Vi er meget fornøyde med å ha kommet hele veien fra Åseral til Slottet. På grunn av årets kalendersuksess er vi i gang med neste års prosjekt. Det blir like flott, men med en litt annen vinkling, forteller Gro Boge Aasheim, uten å røpe hva planen går ut på.

Kristin Baalerud

Kvinneliv og stemmerett rundt 1913 - Har kvinnen rett til å bestige skafottet, kan hun også bestige talerstolen, sa May Britt Dannemark da hun ønsket velkommen til Sigdal Bygdekvinnelags markering av de 100 år som er gått siden norske kvinner fikk allmenn stemmerett. Medlemmer av lagene i nabodistriktene hadde også funnet veien til Sigdal. To unge «bygdekvinner», Anine Arnesen og Gunn Margit Bjertnes, åpnet kvelden med sang og musikk.

BUSKERUD Fra v.: May Britt Dannemark, som for anledningen var kledd i en flott tidsriktig kjole fra tidlig 1900-tallet, og foredragsholder Arnhild Skre. Foto: Tor Kornstad

Kveldens høydepunkt var foredrag med forfatter og journalist Arnhild Skre. Hun tok utgangspunkt i boken Formødrenes stemmer som hun har redigert og skrevet sammen med Audgunn Oltedal. Ved å utfordre noen av nåtidens samfunnsengasjerte kvinner til å skrive om sine formødre – bestemor eller oldemor – ble boken til, og vi fikk et interessant bilde av 10 kvinner som var aktive og selvstendige på så mange måter både i familie- og yrkesliv. Livshistoriene ble rammet inn av historiske dokumentasjoner, levekår og muligheter i årene rundt 1913. Arnhild Skre presiserte at kvinnene aldeles ikke satt med hendene i fanget og ventet på sine rettigheter. De deltok aktivt i oppbyggingen av det unge selvstendige Norge. I Sigdal kom Marie Haare og Astri Tryti inn som de første kvinnene i kommunestyret i 1948 - 1951. Sigrid Kvisle,

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 21


Liv i laga Feiring verd eit hundreårsjubileum BUSKERUD

Frå v: Umi Khamis, Inger Magnum og Farzaneh Fazli. Fotograf Mons G. Rud.

På sjølvaste kvinnedagen, 8. mars 2013, var Ål Bygdekvinnelag medarrangør på Ål feirer 100 år med stemmerett. Laget hadde fått midlar frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Leiar Tone Anthun var i prosjektgruppa saman med representantar for biblioteket, kommuna og lokale politikarar. Arrangementet starta med vising av filmen Gulabi Gang, ein sterk dokumentar om ein kvinneorganisasjon i India. Vokalgruppa Brelett framførte kvinnesaksaktuelle Dolly Partonmelodiar med hallingtekst. Elles var det nydeleg internasjonal fingermat og interessante foredrag av lokale foredragshaldarar. Lise Laa, tidlegare leiar, fortalde om bondekvinnene i Ål. To innvandrarkvinner fortalde koss det er å vere kvinne i eit kriseramma land. Det var god stemning i salen og eit oppmøte over all forventning. Synne Fredriksen skrivar i Ål bygdekvinnelag http://bygdekvinnelaget.no/stemmerettsjubileet-2

FORTELL HVA R! OG DEL IDÉE SOM SKJER B) til M 1 a. gode bilder (c Send tekst og o .n vinnelaget post@bygdek i redigert. Teksten kan bl ar 2014. Frist: 15. janu

SIDE 22 I BYGDEKVINNER 04/2013

VESTFOLD

Samfunnet og kvinnene I forbindelse med det årlige høstmarkedet ønsket Sande Bygdekvinnelag å markere 100 år med alminnelig stemmerett for kvinner. Vi viste bilde av de fire «Grepa kvinnene» som gikk i spissen for å la kvinnene få være med å bestemme, og kvinnesko ”gikk” på rød løper mot stemmeurna hvor vi over hadde festet opp de politiske programmene til høstens stortingsvalg. Vår oppfordring var: Bruk stemmeretten din 9. september. I tillegg til dette hadde vi kledd på fire «damer» slik vi regnet med de var kledd når de gikk for å avgi sin stemme i 1915, 1955, 1985 og i 2013. Vi viste også litt av hva som har påvirket kvinnens utvikling de siste 100 år på det personlige plan, i hjem og i samfunn. Her var bl.a. undertøy fra mamelukk til stringtruse, kaffekoking via gamle kaffelars til nymotens kaffemaskin, oppbevaring av mat på hermetikkglass til tupperware, melkespann via flasker til papp, sirlige håndskrevne julekort til masseprodusert julehilsen fra PC og håndskrevne sakspapir via stensilerte til Ipad. Unni Onsaker Berg


Liv i laga

Samfunn og Zumba i Olden

SOGN OG FJORDANE

Styret i Olden Bygdekvinnelag. Framme frå v.: Liv Rygg, Johanna Nygjerd (leiar), Elin Kvamme og Rita Skarstein. Bak frå v. Oddfrid Vangberg, Johanna Skarstein og Oddbjørg Muri.

Internasjonal kafé, program og servering på omsorgssenter, markering av 100 år med stemmerett for kvinner, Zumbakurs… Det er mellom stikkorda for aktiviteten i Olden Bygdekvinnelag i Nordfjord. Laget er 65 år, har 40 medlemmer og satsar på å formidle kunnskap og sosiale og kulturelle verdiar på medlemsmøte og i samfunnet generelt. Kafeen for møte med kvinner frå andre nasjonar og kurs for utveksling av kunnskap om mattradisjonar, er for å skape kontakt og integrering. Det er også perspektivet for turane til omsorgssenteret. Olden bygdekvinnelag arrangerer også lengre turar, er med på dugnader i bygda, har bakedagar, sel mat på messer og gjev økonomisk støtte til lag og organisasjonar.

HEDMARK

Faksimile – Arbeidets Rett.

Skolelunsj Lunsj med nybakt brød, kakao, melk rett fra tanken og masse nydelig pålegg stod på menyen da Tolga Bygdekvinnelag og Bondelaget serverte lunsj til skoleelever. - Tiltaket med skolelunsj var svært populært blant både elever og lærere, og vi ble spøkefullt utfordret til å innføre skolelunsj som fast tilbud hver fredag. Tolga Bygdekvinnelag v/Rigmor Tollan Tolga Bygdekvinnelag v/Rigmor Tollan

Johanna Nygjerd

Polsk mattradisjon i Viksdalen Ein septemberlaurdag kunne matglade viksdølingar glede seg over polsk tradisjonsmat på kurs med kurshaldar Anna Samulak frå Polen. Anna viste oss korleis vi lagde maten, og ho delegerte oppåvene slik at ingen blei arbeidsledige. Dette resulterte i tre hovudrettar, ein dessert og ei kake. Maten var veldig god, ikkje så ulik vår eigen, men laga til på andre måtar enn vi er vande med. Gunn Elin Bøe Hatlestad

SOGN OG FJORDANE

Anna Samulak (t.h) og Målfrid Nes i sving med blautkake, tilberedt på polsk vis.

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 23


Liv i laga

SØR-TRØNDELAG

Velkommen

TIL VERDEN Vi i Singsås Bygdekvinnelag ønsker nye verdensborgere velkommen. Nybakte mødre satte stor pris på gaven de fikk og treffet vi hadde da de ble invitert til lunsj sammen med babyene. De får overrakt esker som vi har laget av papir og dekorert inni med navn, velkommen til verden og vi ønsker deg lykke til på ferden. Inne i eskene ligger det labber som den lille får sammen med heftet Mat for små mager og havreheftet. Logoen til Norges Bygdekvinnelag står på lokket, og vi snakker varmt om bygdekvinnelaget og håper mødrene vil ta kontakt med oss senere. Ragnhild Myhre

TELEMARK

Høstens grøde ble flott presentert Foto: Gina Rui Oxum

HØSTTAKKEFEST Tradisjonen tro var noen av medlemmene i Gjerpen Bygdekvinnelag aktive denne søndagen. Gina Rui Oxum sto for hovedinnslaget med sin flotte dekorasjon av alterringen i Borgestad kirke. Kjøkkengjengen dekket til kirkekaffe, og ca.75 personer fikk servert gode kaker og kaffe.

TAKK FOR INNSATS GJENNOM 30 ÅR! Ragnhild Vambheim (91 år) har sidan 1982 gjort ein framifrå innsats for Ulvik Bygdekvinnelag si vevstove. Ho har lagt ned mykje arbeid for vidareføring av kultur og tradisjonar og for at kvinner i Ulvik har hatt ein hyggeleg møteplass i så mange år!

HORDALAND

På årsmøtet gav ho ”stafettpinnen” vidare til yngre krefter og vart takka av med gode ord og ei dekorativ blomekorg. Margunn Hauso

Ragnhild Vambheim (til v.) vert takka for lang innsats av Signy Øydvin, ei anna trufast ”vevkone”.

SIDE 24 I BYGDEKVINNER 04/2013


!

Ring oss på 03100 så hjelper vi deg.

Det skal ikke skje ulykker på min gård! Skadeforebyggende tiltak er viktig! Fortsatt har vi svært mange branner i driftsbygninger i landbruket i Norge. 2012 ble dessverre også et brannår. 70 % av brannene skyldes feil på elektrisk anlegg eller feil ved bruken av elektrisk utstyr.

Sørg for at det elektriske anlegget på gården din er i orden. Sørg for å ha avtale om el- kontroll med termografering – da får du betydelig rabatt på forsikringene også.

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 25


Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

Innspel til forhandlingspartane Etter Stortingsvalet sendte Norges Bygdekvinnelag innspel til partia som skulle forhandle om ny regjering. I brevet vart det understreka at Bygdekvinnelaget krev at den nye regjeringa fører ein politikk som opprettheld levande bygder og gjer det attraktivt å bu der. Utdrag av andre saker som vart teke opp: - Mattryggleik: Matproduksjonen må vere på eit slikt nivå at norske forbrukarar har tilgang på trygge norske råvarer. Vi forventar at den nye regjeringa opprettheld ei restriktiv haldning og sunn skepsis til GMO. - Nye verksemder og næringsverksemd er avgjerande bidrag til verdiskaping i bygdene. Innovasjon og entreprenørskap må styrkast gjennom politiske prioriteringar og økonomiske verkemiddel. - Primærnæringane er avgjerande hjørnesteinsverksemder som skapar arbeidsplassar og næringsliv i bygdene. - Regjeringa må innføre lov om god handelsskikk i daglegvarekjeden. En slik lov vil bidra til en sunn konkurranse og er med på å sikre forbrukaren kvalitet og mangfald av matvarer. - Skulemåltidet: Skulemat til alle er den enklaste måten å få til ei rask kosthaldsendring i befolkninga. - 100 år med stemmerett for kvinner: Status syner at det framleis er ein veg å gå når det gjeld likestilling og likeverd. Norges Bygdekvinnelag forventar at regjeringa har eit sterkt fokus på kvinner sine rettar både i Noreg og resten av verda. - Frivillige organisasjonar: Viktige tiltak er full momskom- pensasjon og ein auke i andelen driftsstøtte av den totale statsstøtta.

l

Tekst: Ingrid Grene Henriksen

24. september 2013 - Kathrine Klevelands innlegg på Aftenpostens debattsider

ERNA SOLBERGS GODTEPOSE - Jeg påstår slettes ikke at sonderingsmøter og regjeringsforhandlinger er hverdagskost. Men Erna Solberg skuffer meg allikevel med sine bæreposer med snop. De fleste møterom blir nå fylt med fristende og velfylte fruktfat i stedet for wienerbrød og sjokolade. Hvorfor da vise bæreposer fulle av godteri ?, skriver Kathrine Kleveland som en del av innlegget.

RESOLUSJON OM ØKT MATKUNNSKAP FOR BARN På inspirasjonsseminaret på Lillehammer ble det vedtatt en resolusjon med krav om at Regjeringen satser på økt kunnskap om mat for barn. I teksten står det bl.a.: Den nye Regjeringen har sagt at de ønsker å høyne fagkunnskapen i skolen. Norges Bygdekvinnelag mener at fagkunnskapen om mat inngår som en naturlig del av denne satsingen.

Norges Bygdekvinnelag deltok på høring i næringskomiteen om Statsbudsjettet og fokuserte spesielt på matproduksjon, jordvern og beredskap.

Fra v.: Generalsekretær Cesilie Aurbakken og leder Kathrine Kleveland.

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 04/2013

- Det er behov for en politikk som gjør det attraktivt å bo og jobbe i norske bygder og som ser verdien av å opprettholde norsk matproduksjon over hele landet - Norsk matproduksjon må økes slik Landbruks- og matmeldinga har som mål - Vern av matjord er en absolutt forutsetning for at norsk land bruk skal kunne opprettholdes og ikke minst øke matproduksjonen. Vi har ikke noe matjord å miste. - Tilgang til nok og trygg mat er en viktig del av et lands beredskap.


Bygdekvinnelaget påvirker kvinneliv

Norges Bygdekvin nelag fokuserer på kvinne- og forbruk erperspektivet i sa mfunnsutviklingen nasjo nalt og internasjo na lt. For å ivareta medlemm enes interesser en ga sjerer Bygdekvinnelaget seg i samfunnsde ba tten. Her kan du lese utd rag av innlegg og høringer. Les mer om de om talte sakene på www.bygdekvinn elaget.no eller ta kontakt med ad ministrasjonen for informasjon.

Prosjekt i Mosambik Målet med Bygdekvinnelagets bidrag i prosjektet er å styrke kvinner i deres rolle som bønder slik at de kan få økte inntekter og innflytelse. Det er ønske om at lokallagene skal bidra til det som er Bygdekvinnelagets andel. (Les mer i Bygdekvinner 3/13, s.19)

I EKSPERTUTVALG

Stopp vold mot jenter og kvinner Det var stor glede da Bygdekvinnelagets forslag til resolusjon om Stopp vold mot jenter og kvinner ble enstemmig vedtatt på verdenskonferansen i ACWW – Associated Country Women of the World – i India i høst. En vedtatt resolusjon forplikter medlemslandene til å ta saken opp med myndighetene i eget land. (Les mer fra konferansen på s. 20)

Markerte FN-dager 11. oktober – FNs jentedag – Stopp vold mot jenter og kvinner Leder Kathrine Kleveland tok opp temaet i Dagens gjest i Nationen

Kathrine Kleveland er i statsråd utnevnt til det offentlige ekspertutvalget som skal utrede hvordan daglig fysisk aktivitet og måltider i barnehage og skole best kan gjennomføres for å styrke folkehelsen.

15. oktober - Bygdekvinnedag for internasjonal solidaritet Leder Kathrine Kleveland deltok på et arrangement i regi av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Temaet omhandlet kvinners roller når det gjelder matsikkerhet og klima.

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 27


Coop Smak forskjellen er Coops serie med produkter av aller høyeste kvalitet. Hvert enkelt produkt er nøye utvalgt på bakgrunn av definerte kriterier som råvarekvalitet, opprinnelse, bearbeidingsprosess og kvaliteten på sluttproduktet.

Gründergryn i Coop Smak forskjellen! Familiebedriften Stangeland Mølle fra Sandnes vant «Årets kremmerpris 2012» med sine smakfulle og unike havregryn.

Havre av høyeste kvalitet Marianne Aareskjold, datter i familiebedriften og utdannet møller, sikrer at det kun brukes næringsrike råvarer av høyeste kvalitet. Havren blir dampvalset under høyt trykk, noe som gir Coop Smak forskjellen lyse havregryn med perfekt konsistens og en fantastisk smak! Produktene får du kun hos Coop. SIDE 28 I BYGDEKVINNER 04/2013

cebook rskjellen på Fa Følg Smak fo og e oppskrifter for spennend ak m S er nn ! Du fi konkurranser tt sin di t it -l p oo der C forskjellen un e. Facebook-sid


Tekst: Tove M. Bolstad

l Juridisk hjelpetelefon

Generasjonssamtalen med gården, et ansvar han ikke burde hatt, for han passet ikke som gårdbruker.” Bak begge disse frustrasjonene står unge folk klare til å ta over, ta tak i hus som forfaller, få avklart situasjonen i forhold til søsken osv. Men hvordan skal de nærme seg samtalen med en far som ikke vil gi slipp, som kanskje har meldt seg litt ut av tiden og som ikke orker tanken på å måtte flytte. Han vil ikke ta opp temaet. Hva kan de unge gjøre da? De kan ikke gjøre annet enn å prøve å få prosessen i gang på en vennlig måte. Krav passer ikke inn her. Den som eier gården har full råderett over når han eller hun vil avhende. En odels- eller åsetesberettiget kan ikke kreve å få overta, med mindre eieren er død og ektefellen har tatt over gården uskiftet (se odelsloven). Ofte kan en tenke; så lett samtalen går med deg! Du forstår jo hva jeg mener! Gjerne gjelder det folk i samme alder for da er referanserammene de samme. Det er vanskeligere å snakke på tvers av generasjoner. Da bondesamfunnet diskuterte likestillingen i odelsretten på 70-tallet, tror jeg mange voksne snakket seg i mellom, uten å trekke de unge med i samtalen. Generasjonsskiftet på gården kan være et annet tema det er lettest å snakke med jevnaldrende om. I en studie jeg gjorde for noen år siden, fant jeg at alderen på dem som overtok gård varierte fra 24 til 56 år i de hundre dokumentene jeg undersøkte. Plusser vi på 30 år, en generasjon, kan vi tenke oss at

§

alderen på selgerne var fra 54 til 86 år. Når bør gården overdras til neste generasjon? Myndighetene har vedtatt en tidligpensjon fra 62 år for bønder som overdrar gården til neste generasjon. I mange tilfeller er forventningene klare og avtalene greie. De eldre forstår at det er viktig å la unge krefter komme til. Gode hjelpere bistår og berørte parter blir hørt og sett. I noen tilfeller blir gårdsoverdragelsen/overtakelsen uavklart - lenge. To utsagn belyser holdninger: ”Han er ikke født inn i disse generasjonsgreiene på landet, så han skjønner ingen ting. Han kommer til å sitte med gården til han dør.” ”Han mistet faren sin tidlig og fikk ansvaret

Spørsmål om fordeling av arv reiser seg knyttet til overdragelse. En kan høre noen si at søsken skal løses ut. Kan en kreve forskudd på arv? Til det er det å si at eieren har full råderett over sitt. Arv faller ikke før eieren er død, og ingen har plikt på å etterlate seg arv. Arveforskudd tuftes på den gode vilje. I utgangspunktet er en gårdsoverdragelse en avtale mellom kjøper og selger. Søsken har ikke noe krav. Men siden selgeren gjerne vil gjøre det så lett som mulig å overta, er det ikke uvanlig at det i oppgjøret gis forskudd på arv. Siden arvereglene er slik at arv skal deles likt mellom søsken, skal forskuddet utliknes på arveskiftet etter eieren.

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Rådgiver Tove M. Bolstad kan nås på tlf. 92 26 12 40.

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 29


SKAL DU arrangere kurs? Studieforbundets kurs- og administrasjonsprogram KursAdmin gjør innmelding og rapportering av kurs til en lek!

Visste du at: • Nettkurset ”økonomiforståing i landbruket” gir innsikt i hvordan enkelthandlinger påvirker

Kurset meldes inn i KursAdmin, og godkjennes innen neste dag. Når kurset er gjennomført og frammøtelista er utfylt, avsluttes kurset i KursAdmin – og innen en uke har laget pengene på konto.

økonomien på gården ? • Kurset passer alle som trenger kunnskap om landbruksøkonomi i sitt arbeid.

Studieforbundet gir opplæring på telefon! For å få brukernavn og passord, send e-post til post@naeringogsamfunn.no Skriv: Lagets navn, ditt for- og etternavn, fødselsdato, adresse, postnummer og poststed – og telefonnummeret ditt.

Påmelding: Næring og samfunn nettskole Web: nettskole.naeringogsamfunn.no E-post: nettskole@naeringogsamfunn.no Tlf: 22 17 66 60

Etter 13 år i Norges Bygdekvinnelag er det tid for eit nytt kapittel i livet mitt.

Dyr som trives gir bedre inntjening Det er sunt bondevett

LOKOMOTIV MEDIA

Takk til alle eg har møtt

g • for fine samtaler i ein vikti l vidare e • for varme smil Lykke ti n kvin r n - for jo s a is n a • for gode ord org . samfunn og gode • for flotte opplevingar • for høve til å påverke kvinneliv og samfunnsutvikling

REIME AGRI AS Norges største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom, samt utstyr til gjødselbehandling. I tillegg leverer vi trapper, rekkverk og andre stål-konstruksjoner på forespørsel. Ta gjerne kontakt for mer informasjon.

Beste helsing

Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no

SIDE 30 I BYGDEKVINNER 04/2013


Boktipset! Et overflødighetshorn fra stasjonshagen

Døtre av Norge Vi følger en norsk kvinneslekt fra slutten av 1800-tallet og frem til nå. Margrete blir født på et usselt fiskesmåbruk. Hun blir siden bondekone på en storgård, hvor hun starter en helsestasjon. Foreningslivet og samholdet blant kvinnene har en sentral plass i boka. Disse foreningene var viktige for likestillingskampen. Margrete er sanitetssøster og engasjerer seg spesielt i Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). Hun møter Fredrikke Qvam som bygde-/bondekvinne og forkjemper for stemmerett for kvinner, løsrivelse fra Sverige og stiftelse av N.K. S. Margretes ”svigermor” starter et lokallag av Bondekvinnelaget og gjør en formidabel innsats. Margretes tante var blant dem som stod i bresjen for å få vedtatt stemmerett for kvinner i 1913. Boka har ”okkulte” overtoner som viser til et sagn om ei heks som forbannet sine kvinnelige etterkommere. Den handler også om jakten på livsoppgaven og evnen til å lytte til intuisjonen. Gunhild M. Haugnes- Døtre av Norge, Pris: Kr 280,- inkludert porto Ved kjøp av flere: Kr 200.- pr bok uten portoøkning. Bestilling: gunhildhaugnes@msn.com. Tlf. 97526462 eller www.facebook.com/DotreAvNorge

Fram med strikkepinner og restegarn! I Håndarbeid fra hagen får du fargeglede og inspirasjon fra Arne & Carlos. Det eneste det krever er to strikkepinner og å kunne strikke rett. De lekreste sommerfugler og blomster tar form som gryteunderlag, sitteunderlag m.m. Inspirasjonen fra blomstene i farger og former er omdannet til enkle og mer avanserte prosjekter. Oppskrifter til store herlige pledd i restegarn får du også. Arne Nerjordet og Carlos Zachrisson. Fotograf: Ragnar Hartvig. Håndarbeid fra hagen Cappelen Damm forlag - ISBN 9788202401153 Kr 349,-

Lovely Planet betaler ekstra til arbeiderne i Nepal.

Besøk oss på:

www.lovelyplanet.no Vi trenger også flere forhandlere.

Håndstrikkede votter m. fleecefòr Håndlaget tovet pung Håndstrikket lue m. fleecefór

Kr. 249,Kr. 149,Kr. 229,-

Velg mellom flere design og mange spennende produkter.

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 31


Aktuelt

Dagens

tips

GOD, GOD SAMVITTIGHET

SUNT & GODT Produkter av norsk kvalitetskjøtt

renskåret for fett, naturlig rik på proteiner, har lite karbohydrater, men det aller viktigste på en fin sommerdag: Nydelig smak!

NYHET! SE HELE SERIEN OG FÅ GRILLTIPS PÅ GRILLGILDE.NO

SIDE 32 I BYGDEKVINNER 04/2013


Vi gratulerer!

Dette er siden for lokallag som markerer jubileum. Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB) til post@bygdekvinnelaget.no

SOGN OG FJORDANE SOGN OG FJORDANE Festlyden samla

Medlemmer i Gloppen Bygdekvinnelag og gjester var samla til fest på Nordfjord folkehøgskule for å markere laget sitt 75-årsjubileum. Foto: Inger A. Lothe, Firda Tidend

75 år - Breim Bygdekvinnelag Vi var 25 medlemmar, åtte frå andre lag og fylkesleiar Ragnhild Kvame på ei verdig markering. Aud Bergheim heldt ord for dagen. Ho har vore medlem i 40 år og gav oss litt historikk frå laget. Ho deklamerte ei god historie frå tidlegare dager, sett frå ei bondekone si side, lettare ironisk, flott og underhaldande. Gloppen musikkskule underheldt, Ingvild Reed spelte piano og fire breimsungdomar spelte saxofon. Celia Engstedt spelte piano til allsongen. Middagen var nydeleg tradisjonsmat

- sosekjøt. Gjestene framførte helsingar, og vi fekk blomster og presangar. Bjørg Bergheim frå Senterkvinnene fortalde om stemmerettsjubileet og kor viktig det er å markere dette jubileet, og 5. oktober blir det markering. Anni Felde presenterte jubileumsheftet som ho, Sigrid Seime og Magni Nygård har laga. Ho oppsummerte med at medlemane er og har vore erfarne, engasjerte og oppegåande damer fram gjennom tidene.

75 år - GLOPPEN BYGDEKVINNELAG - Gloppen Bygdekvinnelag er eit godt nettverk for kvinner, og vi er opptatt av å ta vare på felles verdiar, seier leiar Aase Ryssdal Sæther. Laget har hatt 130 medlemmer på det meste, og i den siste tida har medlemstalet auka frå 31 til 75. No har vi sett ned ei nemnd som skal skrive historia til laget. Vi har mykje stoff, og planen er at det skal lagast eit eige hefte for å samle historia vår, fortel Aase Ryssdal Sæther. Representantar frå dei andre bygdekvinnelaga i kommunen var til stades på festen, og Ingrid Grene Henriksen representerte Noregs Bygdekvinnelag.

Fylkesjubileum

ØSTFOLD Flere av medlemmene har vært trofaste i over 50 år, og seks av dem var til stede: Rakel Torp, Turid Sørbrøden, Kirsti Garder, Bjørg Sundberg, Randi Mo og Anne Mostad. Ikke til stede: Aagot Sundt-Bjerk, Liv Mustorp, Aud Røsnæs, Gerd Myren, Ella Vastveit.

80 år - Berg Bygdekvinnelag Laget ble stiftet i mars 1933 og vi markerte vårt 80-årsjubileum på årsmøtet i september 2013. Vi har i dag over 80 medlemmer! Mange flotte damer var til stede på vår markering og det ble ”mimret” rundt

langbordet, mange fine tilbakeblikk, lett underholdning og ikke minst hyggelig samvær og hilsener.

Vi gratulerer fylkeslagene som rundet år i 2013! 85 år - Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag, som er det eldste fylkeslaget. 75 år - Buskerud Bygdekvinnelag 65 år - Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag 35 år - Finnmark Bygdekvinnelag, som er det yngste fylkeslaget. I 1917 ble Spjelkavik Bondekvinnelag i Møre og Romsdal stiftet som det første lokallaget. Etter hvert ble det behov for å organisere lokallagene i fylkeslag for å arbeide og stå sterkere sammen. De fleste fylkeslagene ble stiftet på 1930-tallet. Kilde: - Kvinnegiv for bygdeliv – 50 år med Norges Bondekvinnelag av Kirsti Dragsund

Sissel Haugene 04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 33


Verving

Tiden er kommet for 책

nyheten.

En smaksrik og litt mykere Jarlsberg.

SIDE 34 I BYGDEKVINNER 04/2013


Tekst: Marie Aaslie

l Verving

GLOPPEN tar alt! For en innsats og gratulerer! Vi har fått med oss over 1000 nye medlemmer dette året.

V

i gratulerer spesielt Gloppen Bygdekvinnelag, som i år går av med seieren i samtlige vervekategorier. Laget har flest vervede og høyeste prosentvise økning. Elsa Tystad, også fra Gloppen Bygdekvinnelag, har vervet 42 nye medlemmer, noe som har resultert i en økning på 141 prosent. Laget får kr 10000,- i premie, og Elsa Tystad får et spa-opphold til en verdi av kr 5000.-. Else Tystad sin oppskrift var først å ta kontakt med dem hun kjente og fortelle om hvor kjekt det var å være i bygdekvinnelaget. Fra dem igjen kom det nye tips. - Venninnegjenger er en utmerket arena å komme inni, sier hun. - Noen sa: Jeg kan ikke være dårligere enn henne, eller er hun med, ja da vil jeg også være med, og slik rullet det på seg, ler en opplagt vervevinner. Etter postkortaksjonen ”Verv og vinn” kan tipserne Tove B. Hoppestad, Gjerpen Bygdekvinnelag, Tone Mette Elton, Stange Bygdekvinnelag og Else Marit Hjørnevik, Ulvik Bygdekvinnelag pakke kokkehattene sine og reise til Vianvang, på kurs hos Arne Brimi. Else Marit er ett av de nye medlemmene som ble tipset. Det er svært inspirerende å være i et fellesskap der så mange gjør så mye for at vi skal lykkes med det vi arbeider for. Vi har ofte glødende engasjerte damer på telefonen. De forteller om aktivitetene de har innenfor kjerneområdene våre. Mange sier at de mottar mye godvilje rundt om i lokalsamfunnene sine for arbeidet som blir frontet innenfor matpolitikken vår. Sunn mat og levende lokalsamfunn er gode begrep som fenger damer og som gjør at flere får lyst til å være med i bygdekvinnelaget.

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 35


God Jul fra Landkreditt Bank Gi deg selv eller noen du er glad i en julegave som kan øke i verdi. Hos oss kan du enkelt starte trygg og forutsigbar sparing på vår sparekonto. Har du allerede BankID tar det kun få minutter å bli kunde og åpne en konto fra nettsiden vår. Du kan også starte en spareavtale i et av våre fond hvis du tenker mer langsiktig.

Snakk med oss på 23 00 08 00, eller besøk Landkredittbank.no

SIDE 36 I BYGDEKVINNER 04/2013


Tekst: Marie Aaslie

l ”annonser” for Kvinnestipend og I-farta-pris

KVINNESTIPEND 2014

- noe for deg eller noen du kjenner? Norges Bygdekvinnelag deler årlig ut et kvinnestipend. I 2014 kan det søkes om kr 40.000 til prosjekt eller studier. Formålet med kvinnestipendet i 2014 er generelt å støtte tiltak som øker interessen for bygdenes og distriktenes plass og framtid i et helhetlig samfunnsmessig og globalt perspektiv. Søkerne bør helst være mellom 18 og 30 år. Stipendet kan brukes til prosjektarbeid og studier i Norge og utenlands. Stipendsum: Kr. 40.000.- . Søknadsfrist: 15.februar 2014 Mer om kriteriene for stipendet og søknadsskjema finner du på www.bygdekvinnelaget.no/kvinneliv For mer informasjon: post@bygdekvinnelaget.no eller tlf. 22 05 48 15

Gjør stip endet kjent i bygd og by !

”I FARTA-PRIS” 2014 går til…. Kjenner du en alltid-i-farta-person? Norges Bygdekvinnelags ”I-farta-pris” skal gå til en person eller en forening/et lag som har vært med å skape optimisme i bygdemiljøet og utført noe positivt for bygdefolket. Her er det optimismen og aktiviteten som gjelder!!! Det kan være en hun eller han eller mange som har gode ideer og som får ting til å skje?? Vær på utkikk og legg fram forslag til styret i lokallaget ditt som må sende det videre til fylkesstyret innen fristen 15. mars. Det er ingen betingelse å ha tilknytning til eller være medlem i Bygdekvinnelaget.

04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 37


Butikken og rodukter For flere p e riell, s gratismate o e n laget.n bygdekvin

Bordflagg m/logo m stang Kr. 350,-

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

NBK-nål Svart/platina stor Kr. 175,- Farger liten Kr. 150,Svart/ platina liten Kr. 150,-

Kopp m/silikonlokk Sagaform m/logo

Kr. 175,-

Minnepenn 4GB

Kr. 225,-

Nyhet!

Tilbud

Reise/håndbagasjeveske (str. 67,5x40x70cm) Rød Kr. 170,-

Blå Kr. 170,-

Pakke m/ to linhåndklær

Kr. 195,-

Sekk m/ logo

Kr. 299,-

BESTILLING AV VARER (Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: post@bygdekvinnelaget.no

Navn:

Gateadresse: Telefon:

E-post:

Postnr.:

Poststed:


Kontaktopplysninger

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet

NÆRINGS-, ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV

God jul!

Tidsfrist: 16. januar 2014 HVEM ER HVEM I STYRET: Leder

Nestleder og leder i Internasjonalt utvalg

Kathrine Kleveland

Siri Bruem

Bergan

Bruem, 7711 Steinkjer

Odderudveien 22, 3080 Holmestrand Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376 Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162

E-post: siri@bruem.net og sib@fmnt.no

E-post: kathrine.kleveland@me.com Leder i Organisasjonsutvalg

Leder i Kultur- og bygdepolitisk utvalg

Ellen Krageberg

Margunn Nedrebø

Klomsteinroveien 41, 2836 Biri

Nevland, 4330 Ålgård

Tlf. 911 42 611

Tlf. 977 54 664

E-post: ellen@krageberg.no

E-post: perne@hesbynett.no

Leder i Kvinnepolitisk utvalg

Leder i Mat- og miljøutvalg

Solveig Homstvedt

Tove H. Mosti Berg

Havnåsveien133, 1850 Mysen

Nordnes, 8255 Røkland

Tlf. 69 89 55 48 / 951 34 633

Telefon: 75 91 71 8/ 962 33 031

E-post: solveig.homstvedt@online.no

E-post: tovemoberg@yahoo.no

Styremedlem

1. varamedlem

Solveig Linge Stakkestad

Kristin Råmunddal

6210 Valldal

3848 Morgedal

Tlf. 70 25 75 97/ 958 56 643

Tlf. 35 05 41 35 / 905 73 349

E-post: solveig@linge.bz

E-post: kristinr@morgedal.no

Representant for Norges

Representant for Norges Bondelag

Bygdeungdomslag

Synne Vahl Rogn

Mathilde Dæhlin

Brekke Gård - Åby

Hvervagutua 223, 2312 Ottestad

3990 Stathelle

Tlf: 91 31 83 17

Tlf. 908 74 624

E-post: mathilded_91@hotmail.com

E-post: synne@kulturlandskapet.no

Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner? Ring 22 05 48 15 og meld fra! 04/2013 BYGDEKVINNER I SIDE 39


Ord til ettertanke

Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

La det være avstander i samværet og gi plass til himmelens vind mellom dere elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til en lenke - den skal heller være et hav mellom sjelens kyster Skjenk for hverandre, men drikk ikke av samme kopp! By den andre av ditt brød men spis ikke av samme stykke syng og dans sammen og bring glede men dere må også kunne være fra hverandre. Akkurat som strengene i en lutt er adskilt og allikevel skaper musikk i fellesskap. Gi hverandre hjertet men ikke i eie For hjertene deres kan bare holdes i livets hånd. Stå sammen men uten å stå hverandre for nær For tempelets søyler står hver for seg og eika og sypressen vokser ikke i hverandres skygger Fra boka Profeten av Kahlil Gibran

Bk4 low  

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag