Page 1

Bygdekvinner MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEK VINNELAG • UTGAVE 1-2014

r å 0 20

med demokrati 4 - Møt Inga Marte Torkildsen • 12 – Ikke av ed men av hjertet betinget • 20 - Gründere med jernvilje


Leder

Alma og grunnloven

G

runnlovsjubileet i år skal feire demokrati, deltakelse, menneskerettigheter, likestilling, rettferdighet, ytringsfrihet, integrering, makt og styring, demokratiets institusjoner og de historiske hendelser som har stått sentralt i utviklingen av demokratiet i Norge. Intet mindre! Da grunnloven feiret hundreårsjubileum ble det født en gutt i enkle kår på Hedmarken. Han fikk navnet Alf Prøysen, og i år er det 100 år siden og skal feires. Det er mange grunner til å markere dette jubileet.

KATHRINE KLEVELAND Leder

Barnevisene og de lyse og lette visene kjenner vi kanskje best, men tekstene hans har mange andre toner i seg også. Prøysen beskrev klasseforskjeller og ulike sosiale kår i blant annet sangene om Jørgen Hattemaker og Alma Assosialia. Alma som “vasker på kommunens hus”. Hun gjør ikke forskjell på fant og fiff, følger med på diskusjonene på alle slags møter, og er glad for valgkampen som snart er over, men som gir så mange ekstra møter at det blir nye klær til alle de seks ungene som skal bli sju... De ulike organiserte bevegelsene som fylte Almas kommunehus, bedehus og bygdehus la til rette for et stadig sterkere demokrati: Arbeiderbevegelsen, målbevegelsen, bondebevegelsen, avholdsbevegelsen og kvinnebevegelsen var viktig i videreutviklingen av demokratiet. Som undertrykte grupper var de vant til å kjempe for rettighetene sine.

Her deltok også bondekvinnene: det var for eksempel ønske om en stortingspolitiker fra deres egen bygd som inspirerte damene i Spjelkavik til å starte det aller første lokallaget i organisasjonen vår. Norges Bondekvinnelag ble senere gjennom møte- og studieaktiviteter en viktig opplysningsorganisasjon. Norges Bondekvinnelag var også i sin tid med på å stifte Forbrukerrådet. Tilbake til grunnloven. Den var på mange måter framsynt og moderne da den kom for 200 år siden. Sett med kvinneøyne var det allikevel et spedt demokrati som så dagens lys. For Almas formødre var det ingen stemmerett. Det reelle demokratiet feiret vi derfor på mange måter med Stemmerettsjubileet i fjor, som markerte 100 år for allmenn stemmerett. Her deltok mange bygdekvinner! Jeg er sikker på at aktiviteten blir stor over hele bygdekvinne-Norge også i år! Ringsaker Bygdekvinnelag skal feire Prøysen og Eidsvoll Bygdekvinnelag er aktivt deltagende i grunnlovsjubileet. Hva med å servere Grunnlovsdessert? I oppstartsåret for råvareaksjonen Norsk frukt og bær, kan vi “skjele skrått til” at sviskene i alle fall har vært plommer og rabarbraen er norsk...

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Telefon: 22 05 48 15

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,

Opplag: 15 200

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Kathrine Kleveland, Siri Bruem og

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Tina Fagerhus Brodal

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken

Forsidebilde: Tina Fagerhus Brodal

oppgang 2, 4. etasje

Redaktør: Tina Fagerhus Brodal,

Frist til Bygdekvinner nr 2/2014: 14. april 2014

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 01352Oslo SIDE I BYGDEKVINNER 02/2011

Tlf.: 938 25 601

Tema for bladet: Miljø

Mail: tina.brodal@bygdekvinnelaget.no


Innhold

Møt Inga Marte Torkildsen

I 2001 ble Inga Marte Thorkildsen valgt inn på Stortinget 25 år gammel. Hun var ung. Hun var kvinne. Inga Marte opplevde møtet med både Stortingsmiljøet og tabloid presse som tøft. Hun håper og tror det er lettere å være ung kvinne i toppolitikken i 2014. I portrettet denne gangen blir du kjent med SV-politiker Inga Marte Torkildsen. Hun er en tøff kvinne med et stort engasjement for menneskerettigheter, likestilling og barns vern.

2 Leder 4 Møt SV-politiker Inga Marte Torkildsen 8 Nytt fra administrasjonen 10 Aksjon sunn matglede 12 Ikke av ed men av hjertet betinget 15 Flinke nettdamer

Side 4

16 Kronikk: Superbonden, Utviklingsfondet 17 Bli med til Mosambik

Ikke av ed men av hjertet betinget

Det står alltid en kvinne bak, sier vi i Norge. I Frankrike sier man når noe stort og mirakuløst skjer: Ou est la Femme? eller: Hvor er kvinnen? Står det noen kvinner bak 1814-hendelsene? Kvinnene var der, og de var med, på sin måte. Det vet forfatter Marianne Solberg. I dette nummeret av Bygdekvinner kan du bli bedre kjent med kvinnene bak mennene i 1814.

Side 12

18 Sør – Trøndelag fylkeslag 19 Velkommen til årsmøte 20 Møt Stine og Tinka – spill-gründere med jernvilje 23 Synlege damer 24 Matkultur med fokus på norsk frukt og bær 26 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 28 Liv i laga 32 Tove Hoppestad svarer på 10 spørsmål 33 Vi gratulerer 34 Fantastisk ververesultat i 2013 35 Juridisk hjelpetelefon: Om bondekvinner og minstepensjon 36 Kjøttkakens historie og vern 38 Butikken 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 40 Ord til ettertanke: Lillian Wirak Skow

Gründere med jernvilje

Du kjenner kanskje til spillene Snakeball, Englekræsj og Pippi Langstrømpe? Eller kanskje du har spilt Knerten gifter seg eller Kaptein Sabeltann og ildprøvene sammen med barn og barnebarn? Gründerne Stine Wærn og Tinka Town har lenge vært de eneste norske spillprodusentene i en svært mannsdominert bransje. I dette nummeret kan du lese om deres tøffe vei til suksess.

Side 20

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3


Portrettet l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

varmt hjerte EN TØFF KVINNE MED ET

Inga Marte er en svært engasjert kvinne, som hater urettferdighet og diskriminering på alle plan. Hun er brennende opptatt av at enten man er kvinne, barn eller homofil, skal man ha like rettigheter og muligheter, samt rett til å bli hørt og sett. Foto: Tina Fagerhus Brodal.

I 2001 ble Inga Marte Thorkildsen valgt inn på Stortinget 25 år gammel. Hun var ung. Hun var kvinne. Inga Marte opplevde møtet med både Stortingsmiljøet og tabloid presse som tøft. Hun håper og tror det er lettere å være ung kvinne i toppolitikken i 2014. SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2014


- Så fint du kunne møte meg her. Tusen takk, smiler Inga Marte, mens jeg tar av meg lua og vottene. - Det er jo iskaldt ute, jo! Jeg har ønsket meg kuldegrader, men minus 15 er i meste laget. Derfor tyvstartet jeg på en cappuchino, forklarer hun. Jeg møter Inga Marte på Bjølsen kafé, et sted hun tydeligvis tilbringer en del tid. - Det er så koselig her. Kjempegod kaffe og rett i nabolaget mitt. Superpraktisk, ler hun, og legger til at kaféen har stort utvalg av både kortreist og økologisk mat. Vel og bra det, men det er ikke for å snakke om lokalprodusert mat at Bygdekvinner møter Inga Marte Thorkildsen. Tema som demokrati, kvinnerettigheter og likestilling er tross alt mer interessant når man skal ta en prat med kvinnen som har vært stortingsrepresentant fra 2001-2013 og Barne -likestillings -og inkluderingsminister i den rødgrønne regjeringa.

Brøytet vei - For tretten år siden var det få unge mennesker som ble valgt inn på Stortinget. Det er annerledes i dag. I tillegg var jeg kvinne og hadde levd like lenge som mange mannlige stortingsrepresentanter hadde politisk erfaring, minnes Inga Marte. - Men jeg ble jo valgt inn på like premisser og på samme grunnlag, og ikke minst med likt ansvar. Jeg skal love deg at det ansvaret veide tungt på skuldrene. Hun ble valgt inn på Stortinget samtidig med Ine Eriksen, nå Søreide, og fellesskapet mellom de to unge kvinnene var en hjelp til å takle den nye hverdagen. - Vi støttet hverandre på tvers av partier og politisk ståsted, og jeg er ganske sikker på at vi på mange måter har brøytet veien for både for yngre representanter og ikke minst kvinner.

Ikke helt i mål I dag er situasjonen heldigvis en annen. Vi har mange dyktige unge kvinner i norsk politikk. Men Inga Marte er opptatt av at det er viktig å være bevisst på at kvinner og

menn fortsatt blir oppfattet forskjellig. - Jeg tør påstå at det også i dag er sånn at menn lettere ser kvaliteter hos andre menn. Vi er uten tvil sosialisert inn i en mannsdominert verden, noe som også gjenspeiler hvilke egenskaper vi verdsetter høyest, understreker SVs nestleder. Inga Marte poengterer at det er et tankekors at menn lettere takker ja til ansvarsfulle stillinger, mens kvinner i større grad trenger overtalelse og backing for å takke ja til tilsvarende jobber. - Det er også helt klart at vi lever i en verden der kvinner utsettes for voldsom sexisme på nettet. Denne negative eksponeringen er en trussel mot demokratiet, forklarer Thorkildsen.

Jenter får så mye ”rosa” oppmerksomhet, som går på blant annet utseende og rollen som prinsesse, mens gutter får flere positive tilbakemeldinger som går på at de er flinke til ett eller annet. Demokrati krever engasjement - Demokratiet innebærer jo så mye mer enn å stemme ved valg. Det krever engasjement, og deltakelse i samfunnsdebatten er viktig. Jeg ønsker at hver enkelt av oss skal se betydningen og viktigheten av å være engasjert i lokalmiljøet. Innflytelse til å påvirke egen hverdag og eget liv er kjempeviktig, forklarer Inga Marte, for hun skynder seg å legge til: - Nettopp derfor er det jo så flott at kvinner over hele landet engasjerer seg i organisasjoner som Norges Bygdekvinnelag.

Nærværende pappaer er viktig Thorkildsen er selv småbarnsmor. For henne er det viktig å formidle at demokratiet trenger alle mennesker for å fungere på best mulig måte, også småbarnsmødre. Hun presiserer at ansvarsfordeling mellom foreldrene i barnas første leveår er avgjørende også med tanke på muligheten til å delta i demokratiet. Hvis mødre stort sett er hjemme de første leveårene mens mannen jobber og tar ansvar for samfunnet, har dette ifølge Torkildsen dessuten en tendens til å vedvare etter at barna er små. - Det har betydning for hele samfunnet, også for demokratiet. Men jeg er særlig opptatt av barns mulighet til å bli like nære pappaene sine som mammaene sine og kvinners muligheter på arbeidsmarkedet. Kvinner som har vært lite til stede på jobb, er mer sårbare økonomisk. Jeg er grunnleggende kritisk til kontantstøtten og til å ta uker fra pappakvoten. Begge deler setter arbeidet med likestilte familier og likestilt arbeidsliv tilbake. Dessuten frykter FNs barnekomité at kontantstøtten bidrar til at sårbare barn ikke får tilstrekkelig omsorg. Det holder jeg med dem i, fastslår den engasjerte kvinnen.

Stemme for de stemmeløse For den tidligere Barne - likestillings - og inkluderingsministeren er det viktig at også mennesker som ikke har stemmerett ved valg også har rettigheter og er en del av demokratiet. - Barn er folk, pleier moren min å si. Små mennesker har også krav på å bli hørt. Deres stemme må også nå fram. Vi må legge til rette for at barn blir sett og hørt - i samfunnet, i lokalmiljøet og ikke minst i familien. Barn har like mye rett til å ha innflytelse over eget liv. De er subjekter, og de har rettigheter. Barn kan ikke eies av noen. De eier seg selv, poengterer Inga Marte.

Hjerteknuser eller administrerende direktør Thorkildsen mener det er viktig å få fram at det å utjevne sosiale skiller er en viktig

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 5


Portrettet l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

INGA MARTE THORKILDSEN • Nestleder i SV • Stortingsrepresentant fra 2001-2013 • Barne - likestillings - og inkluderingsminister i den rødgrønne regjeringa • Har jobbet med vold mot kvinner og barn i nesten 20 år • Har søkt på vervet som FNs spesialrapportør på salg av barn

En stemme for de stemmeløse: Inga Marte er svært opptatt av å styrke barns rettigheter og barns vern. Hun ønsker hele tiden å få barn i tale, slik at hun kan være deres stemme inn mot blant annet myndigheter, skoler, barnehager og barnevern. Foto: Scanpix.

• Jobber for tiden i som spesialrådgiver i to engasjement: Ett i Forandringsfabrikken og ett i kompetansenettverket BarnsBeste • Utdannet i statsvitenskap og religionshistorie • Gift, ett barn, bor i Oslo • Helfrelst på bikram yoga • Spilte fotball og drev med hest hele oppveksten

SIDE 6 I BYGDEKVINNER 01/2014


Jeg håper at vi klarer å sette fokus på hvordan vi kan gjøre det norske demokratiet bedre og mer inkluderende, nasjonalt og lokalt, på skoler, på arbeidsplasser og i nærmiljøet.

del av det å styrke demokratiet. - Det er avgjørende at barn og unge lærer seg hvordan man kan påvirke. Her har barnehage og skole et udiskutabelt ansvar. Dette er arenaer der barn lærer at nettopp DIN mening teller, at DIN stemme er viktig, forklarer Inga Marte, før hun skynder seg å legge til: - Og så er det dessverre sånn at jenter og gutter forskjellsbehandles, også på disse arenaene, og det skremmer meg! Jenter får så mye ”rosa” oppmerksomhet, som går på blant annet utseende og rollen som prinsesse, mens gutter får flere positive tilbakemeldinger som går på at de er flinke til ett eller annet. Det er jo klart at denne typen forskjellsbehandling ikke er bra. Barnehager må ikke forsterke kjønnsrollemønsteret, men derimot skape friere barn, understreker Inga Marte. Hun er samtidig opptatt av å få fram hvor mye bra barnehagene gjør. - Det er jammen ikke enkelt for dem å skulle motvirke det voldsomme kommersielle presset som nører opp under til dels forstokkede syn på jenter og gutter. Som i tilfellet med den rosa og den blå bodyen fra klesbutikken «Name It». På den rosa stod det var «hjerteknuser» og på den blå «adm.dir». Helt utrolig, sukker Torkildsen.

Enorme utfordringer på verdensbasis SV-politikeren er klar over at vi har kommet langt i Norge, både når det gjelder kvinners rettigheter og likestilling. -De fleste kvinner i Norge har stor frihet

og lever gode liv. I mange land i verden har kvinner svært liten frihet. Det sier seg selv at dersom du som kvinne er frarøvet all makt over eget liv, har man som kvinne absolutt ingen mulighet til å delta i det formelle demokratiet eller i samfunnsdebatten. Inga Marte understreker at det i store deler av verden er voldsomme utfordringer som må overkommes for å gi kvinner gode liv, for å gi dem stemmerett, deltakelse og ikke minst makt over sin egen kropp og sitt eget liv. - Som nordmenn må vi se utover vår egen navle! Vi har et ansvar for å være med å skape større frihet og likestilling over alt i verden, både gjennom å støtte opp om de menneskene som slåss i egne land og bidra til å spre kunnskap og fremme likestilling gjennom utenriks – og bistandspolitikken, forklarer Inga Marte, før hun skynder seg å utdype: - Vi kan ikke la verden passere uten å bry oss! Jeg føler en enorm takknemlighet overfor alle de som viet sine liv til kampen for frihet. I dag er det fortsatt pionerer iblant oss. Amal Aden er en av dem.

på hvordan vi kan gjøre det norske demokratiet bedre og mer inkluderende, nasjonalt og lokalt, på skoler, på arbeidsplasser og i nærmiljøet. Vi må se på hva det er som hindrer folk i å delta i demokratiet i 2014, og så bør vi feire jubileet med å gi alle 16-åringer stemmerett, avslutter en engasjert Inga Marte. Cappuchinoen er for lengst drukket opp. Det er på tide å pakke seg inn i varme klær for så å stålsette seg til å ta noen bilder ute. Heldigvis er det en fotogen kvinne som hutrende stiller seg opp. - Må jeg ta av meg lua, synes du? Jeg tror jeg gjør det, fortsetter hun, uten å vente på svar. - Det var hyggelig å treffe deg! Jeg gleder meg til å lese Bygdekvinner, avslutter Inga Marte før hun småløper bortover fortauet på vei hjem. Om ikke lenge venter hun en telefon angående jobben hun har søkt som FNs spesialrapportør for barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Riktig kvinne for jobben, om man spør redaktøren for Bygdekvinner.

Feirer Grunnloven I år feirer vi Grunnlovsjubileet i Norge. Inga Marte må nok innrømme at hun var mer opptatt av å feire fjorårets stemmerettsjubileum. - Selvsagt er det viktig og riktig å feire Norges grunnlov, men jeg håper vi klarer å gjøre det på en verdig og ikke-pompøs måte, sier hun og forsøker å forklare: - Jeg håper at vi klarer å sette fokus

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 7


Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken Foto: Siri Juell Rasmusse

SISTE NYTT Godt nytt år til dere alle og velkommen til et nytt og spennende år for Norges Bygdekvinnelag. 2013 har vært et godt år for Norges Bygdekvinnelag med mange nye medlemmer, gode møteplasser, gode saker og aktive lokal- og fylkeslag. Vi er en organisasjon i godt driv! Aksjon sunn matglede Norges Bygdekvinnelags storsatsing i 2014 er Aksjon sunn matglede. Her skal vi gjennom matkurs over hele landet bidra til økt matglede for barn og voksne sammen. Mange lokallag er allerede godt i gang med planlegging og gjennomføring. Ønsker du/dere å holde kurs eller å delta med venner og kjente, ta kontakt med ditt nærmeste lokallag eller fylkeslag.

Tid for årsmøter i Norges Bygdekvinnelag Fylkeslagene rundt om i landet er allerede godt i gang med gjennomføring av sine årsmøter. Dette er en viktig arena for tillitsvalgte i fylket og hvor lokallag, fylkeslag og sentralleddet møtes. Planlegging av årsmøtet på Oppdal 13.-14. juni er også i full gang både i administrasjon, Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag og Oppdal Bygdekvinnelag. Selv om bare delegatene har stemmerett, er årsmøtet åpent for alle medlemmer. Delta gjerne og bli med på et flott arrangement med gode diskusjoner og foredrag, flotte lokale kulturinnslag og spennende utflukt.

Verving gir resultater Råvareaksjonen 2014-2015 ”Norsk frukt og bær” Den nasjonale råvareaksjonen ”Hekta på røtter” er nå avsluttet og avløses av råvareaksjonen ”Norsk frukt og bær”. De årlige råvareaksjonene har vært en suksess. Innsatsen fra dere og andre aktører viser at det nytter. Utviklingen de siste årene viser en solid vekst i forbruket av norske rotvekster. Den samme gledelige utviklingen skjer med frukt og bær selv om den norske andelen av forbruket taper markedsandeler til fordel for importerte varer. Hvordan kan vi som bygdekvinner bidra til å snu denne trenden? Mange av dere har god erfaring med konkrete tiltak fra tidligere råvareaksjoner. Som 14 000 bevisste bygdekvinner med forbrukermakt kjøper vi norsk frukt og bær i sesong. Har de ikke i butikken så etterspør vi! I dette nummeret av Bygdekvinner er den nasjonale oppskriftskonkurranse i samarbeid med ukebladet Familien, presentert. Vinneroppskriftene vil bli utgitt av Norges Bygdekvinnelag som eget oppskriftshefte i frukt- og bærsesongen 2014. SIDE 8 I BYGDEKVINNER 01/2014

Året 2013 var et svært godt verveår. I alt ble det vervet 1097 nye medlemmer mot 769 i 2012. Tusen takk for innsatsen! De siste årene har antall nye innmeldte steget mens antall utmeldte har holdt seg stabilt. Det totale medlemstallet for 2013 viser en knapp økning i antall medlemmer fra 2012. Ved utgangen av 2013 var vi i alt 14136 registrerte medlemmer. Erfaringene de siste årene viser at det nytter å jobbe aktivt med verving, og at dette er noe som vi må ha fokus på kontinuerlig. En slagkraftig og attraktiv organisasjon trenger både nye og ”gamle” medlemmer.

Rekordstor momskompensasjon I 2013 ble det slått rekord i antall lokallag (140) som søkte om momskompensasjon. I tillegg var den totale potten fra myndigheten til fordeling større enn noen sinne. Dermed fikk mange lokallag, fylkeslag og sentralleddet en ekstra hyggelig julegave i desember. I alt ble de kompensert for 70% av momsen. For organisasjonen vår utgjorde dette til sammen over kroner 900 000,-. Det er med andre ord ingen grunn til å la være å søke i 2014. Følg med på våre nettsider www.bygdekvinnelaget.no og facebook og hold deg oppdatert om hva som skjer i organisasjonen!


Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag

Beredskap i Norges Bygdekvinnelag

Tekst: Siri Bruem leder i Internasjonalt utvalg og nestleder i Norges Bygdekvinnelag

Beredskap handler om å være forberedt på små og store uønskede hendelser som kan oppstå i et samfunn. Beredskapstanken er en grunnleggende og naturlig inngang til Bygdekvinnelagets virksomhet og politikk. Som en stor frivillig kvinneorganisasjon, er vi en viktig ressurs i det sivile beredskapsarbeidet. Da Bygdekvinnelaget gikk ut av organisasjonen Kvinners Frivillige Beredskap i 2013, aktualiserte det behovet for en egen beskrivelse av hva vi legger i beredskapsarbeid. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra lokal, fylkesog sentralleddet til dette arbeidet.

Cesilie Aurbakken Generalsekretær

Tina Fagerhus Brodal Kommunikasjonsrådgiver/redaktør

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent

Astrid Seime Organisasjonskonsulent

Mari Gjengedal Brukerstøtte nettsider

Med bakgrunn i våre aktiviteter og kjernekompetanse vil Bygdekvinnelagets beredskapsarbeid i framtida konsentreres om å bidra til trygge lokalsamfunn og til nasjonal matsikkerhet. Rapporten beskriver Bygdekvinnelagets rolle og ambisjon som frivillig organisasjon for å forankre beredskapstenkning i befolkningen, og som aktør i forebyggende beredskapsarbeid. Rapporten er konkret på hva som er aktuelle arbeids- og ansvarsområder for alle tre ledd i organisasjonen og ikke minst tips til hvilke konkrete tiltak som kan være er aktuelle for lokallaget. Styret i Norges Bygdekvinnelag vedtok 6. desember 2013 å legge rapporten til grunn for framtidig beredskapsarbeid i Bygdekvinnelaget. Stor takk til Ellen Klynderud (Frogn Bygdekvinnelag), Hanne Strøm (fylkesleder i Buskerud), og Bodil Løge Wiig (Orre Bygdekvinnelag) som har bidratt i dette arbeidet.

Anna Villa Prosjektleder Siri Bruem

BLI MED PÅ Holmenkollstafetten Norges Bygdekvinnelag stiller i år eget lag til Holmenkollstafett 10. mai i Til dette ønsker vi oss glade bygdekvinner fra hele landet.

Oslo.

Ta kontakt med generalsekretær Cesilie Aurbakken, Mobil: 97086879 - E-post: cesilie.aurbakken@bygekvinnelaget.no

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 9


Aksjon sunn matglede l Tekst: Anna Villa, prosjektleiar for Aksjon sunn matglede

NYTT FRÅ AKSJON SUNN MATGLEDE

I LOKALLAGA Med Aksjon sunn matglede set Bygdekvinnelaget fokus på matglede og måltidsfellesskap gjennom matlagingskurs over heile landet. Målet er å bidra til sunne matvaner og auke den praktiske kunnskapen om matlaging og råvarer, samstundes som verdien av å lage mat og ete maten saman vektleggjast. Mange lokale Bygdekvinnelag er i full gong med å planlegge matlagingskurs for born og vaksne som ledd i Aksjon sunn matglede, og fleire lag har allereie halde sine første kurs. Først ut i 2014 var Hedmark Bygdekvinnelag. 6. januar hadde fylkeslaget invitert med seg born frå fjerde og femte klasse på Lunden skule i Vang, og det var 6 spante ungar som saman med foreldra sine hadde

Blide og engasjerte unge deltok saman med foreldra på årets fyrste kurs i Aksjon sunn matglede. Foto: Anne Rustad

møtt opp i kantina på Høgskulen i Hedmark. På menyen for kvelden var det både karbonadekaker, bakte grønsaker, potetmos, havregrynspai med frukt og bær frå ein lokal bærdyrkar og blåbærsmoothie. Nokre av oppskriftene var henta frå oppskriftsheftet i Aksjon sunn matglede, andre hadde Hedmark Bygdekvinnelag plukka sjølv. Fylkesleiar i Hedmark Ingrid Vingelsgaard, som saman med Kari Skjønhaug var kurshaldar, kunne fortelje om ivrige ungar som var veldig aktive og interesserte. Med stor konsentrasjon og litt assistanse frå foreldra kutta

dei grønsaker som skulle bakast i omnen, skrella potetar til potetmosen og blanda saman kjøtdeig, krydder, potetmel og egg som til slutt vart til karbonadar. Det vart ein vellukka kveld med blide born og vaksne som sat pris på å få lære om sunne råvarer og å få tid til å lage mat og smake saman. Hedmark Bygdekvinnelag hadde også invitert pressa til det første kurset, og fekk god omtale i både Hamar Arbeiderblad og Østlendingen. Det er tydeleg at det er stor interesse for matkurs, og medarrangør i Hedmark Anne Rustad fortel at mange unge og vaksne har tatt kontakt i ettertid og spør om kor og kva tid det neste kurset skal haldast. Arrangørane i Hedmark håpar at fleire lokallag no kjem i gong med Aksjon sunn matglede, for dette var ei nyttig og fin oppleving for både Bygdekvinnelaget og deltakarane. Også Rogaland Bygdekvinnelag er i gong med å planlegge kurs i sunn matglede i 2014. Helga 10.-11. januar var det temahelg på Sola med besøk på Måltidets hus i Stavanger, og Aksjon sunn matglede stod på agendaen med besøk frå prosjektleiar Anna Villa og forfattar av oppskriftsheftet Margit Vea.

SIDE 10 I BYGDEKVINNER 01/2014


40 damer hadde møtt opp til ei triveleg og sosial helg med mykje god mat. Laurdag var set av til Aksjon sunn matglede, og deltakarane fekk praktiske tips til både planlegging og gjennomføring av matlagingskurs. Mange av deltakarane nytta høvet til å bestille oppskriftshefter, annonseplakatar og studieplan, så damene i Rogaland er no godt rusta for å setje i gong med aksjonen. Til stades på temahelga i Rogaland var også 4H, som godt kunne tenkje seg å samarbeide med Bygdekvinnelagets lokallag. 4H har ein eigen matskule som varer mellom 3-5 dagar, og var veldig interessert i at eit lokalt Bygdekvinnelag til dømes kan ta ansvaret for ein av kveldane på matskulen deira og halde kurs i Aksjon sunn matglede for born og vaksne der. Ring gjerne ditt lokale 4H-lag og høyr om dei er interesserte i å samarbeide!

Dyktige arrangørar i Rogaland sytte for ei lærerik og sosial helg på Sola i januar. Foto: Anna Villa

HAR DITT LOKALLAG LYST TIL Å ARRANGERE KURS ELLER HAR LAGET DITT ALLEREIE HATT KURS? Bestill oppskriftshefte, studieplan, annonseplakatar og buttons og få meir informasjon om korleis komme i gong med Aksjon sunn matglede. Ta kontakt for registrering av dugnadsarbeid i samband med matlagingskurs og for søknad om økonomisk støtte. GÅ INN PÅ: www.bygdekvinnelaget.no/matkultur/aksjon-sunn-matglede og last ned kurshefte, studieplan og annonseplakatar.

Flisa Trykkeri AS

Flisa Trykkeri

AS

Meld frå om kurs til Anna Villa, E-post: anna.villa@bygdekvinnelaget.no Tlf: 950 25 078

M deg eld på!

MATLA

GIN MED B YGDEK GSKURS VINNE LAGET !

Har du lyst til å lage mer Vi arran mat samm gerer lærer en med ike og mors nabobarn omme matla barn og barnebarn og bli med på kurs gingskurs ? for å lære Kurset hand å lage sunn for barn og voksn ler om å e i fellesskap. og god mat. På kurse skape sunn t fokus Ta med e matvaner deg barn Kurset egner erer vi på matg , barnebarn lede og trivse i hverdagen og seg særli øke den eller g for barn l rundt mat praktiske i alderen Vennlig og målti kunnskape 8-14 år. hilsen d. Kurset n om råvar er for alle er og matla uansett ging. nivå og erfaring på kjøkk enet.

Meld deg på

!

Tid og

sted:

MATLAGINGSKURS

Eplepai og bringebærpai var særleg populære innslag på matkurset. Råvarene kom frå den lokale bonden Johannes Ingvoldstad.

Foto: Anne Rustad

Påmeldin gsfrist:

Deltaker avgift:

MED BYGDEKVINNELAGET! Kontakt person:

Har du lyst til å lage mer mat sammen med barn og barnebarn? Vi arrangerer lærerike og morsomme matlagingskurs for barn og voksne i fellesskap. Ta med deg barn, barnebarn eller nabobarn og bli med på kurs for å lære å lage sunn og god mat. Kurset handler om å skape sunne matvaner i hverdagen og øke den praktiske kunnskapen om råvarer og matlaging. På kurset fokuserer vi på matglede og trivsel rundt mat og måltid. Kurset er for alle uansett nivå og erfaring på kjøkkenet. Kurset egner seg særlig for barn i alderen 8-14 år. Vennlig hilsen

Prosjektet er sponset

te

f Kurshe men unge sam : Barn og Målgruppe

av:

sne med vok

lag. s Bygdekvinne Vea og Norge av Margit Utarbeidet Sponset av:

Tid og sted: Påmeldingsfrist: Deltakeravgift: Kontaktperson:

Prosjektet er sponset av:

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 11


Ikke av ed men av hjertet betinget l Tekst: Marianne Solberg

IKKE AV ED MEN AV HJERTET BETINGET

- kvinnene bak mennene i 1814 Det står alltid en kvinne bak, sier vi i Norge. I Frankrike sier man når noe stort og mirakuløst skjer: Ou est la Femme? eller: Hvor er kvinnen? Står det noen kvinner bak 1814-hendelsene?

1814 er storpolitikk, kanonkuler, store hærer på slagmarker, Napoleon, Russland, Wienerkongressen, Kieltrakataten, et komplekst tema som mange også i dag kan kvi seg for å sette seg inn i. ”Kvinnene var ikke tilstede i maktpolitiske rom”, sier en historiker og henviser til maleriet som viser Eidsvollssalen i 1814. ”Kvinnene spilte ingen rolle i samfunnet”, sier en annen. ”Det mangler kilder fra kvinner”, sier en tredje. Men kvinnene var der, og de var med, på sin måte. Ser vi litt nærmere på dette, kommer vi fort over kvinner som tenker, mener og skriver.

Mødre, koner, søstre og døtre Hvem var disse kvinnene? De hadde ulike roller: De var for det første mødre, koner, søstre, døtre. I disse rollene er kvinnene mange, men nærmest usynlige. Et arabisk ordtak sier: Den mektigste i landet er ikke sultanen, men sultanens mor. De færreste har hørt om Anna Mathiesen Falsen; mor til Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen? Hva med Cathrine Storm Wedel Jarlsberg, mor til Herman Wedel Jarlsberg hun som var norsk og kjente seg norsk, selvom mannen var dansk, oppdro hun sønnen til å elske Norge, som en protest mot den brutale danske faren. Det han hadde av norsksinnethet kom nok fra henne. Eller hva med Hilleborg Margrethe Sverdrup, mor til 17. mai presidenten på Eidsvoll; Georg Sverdrup? Hun som kom fra storgården Laug i Nærøy i Nord-Trøndelag og hadde 14 barn. Uansett; helt opp til våre dager

SIDE 12 I BYGDEKVINNER 01/2014

har de mest innflytelsesrike kvinnene vært mødrene, via moren som kulturbærer.

Samfunnets støtter Kvinnene var til stede. For det første var kvinnene samfunnets støtter, også i 1814, og de var det i kraft av sine relasjoner til sine menn. Under blokaden i 1800-1807 hadde de kvernet og malt islandsmose og orebark til brødmel. De støttet sine sønner, menn, fedre, og brødre. De kneppet skjorteknapper i de slitte hjemmelagede soldatuniformene og laget nistepakkene til dem som skulle ut å slåss med svenskene, og de leide ut husrom til Eidsvollsrepresentanter. Noen av dem brevvekslet med konger, og formante frihet med henvisning til folke

uverenitets prinsippet. De var til stede som salongvertinner, som dagbokskrivere. Noen var også dronninger, ministerfruer, prestekoner, embedsmannsfruer eller handelsborgerfruer. Noen var faktisk til og med brevskrivere og forfattere. Noen av dem så på seg selv som politiske aktører, og var selvbevisst sin rolle om det, og som handler politisk, men som alltid er det et spørsmål om klassetilhørighet. Flere av dem var faktisk sterke og meningsberettigede, og noen av dem var også meningsytrende kvinner. Den aller viktigste kvinnen bak 1814 var likevel ikke norsk, men fransk. I årene mellom 1787 og 1817 var det ikke noe kvinnenavn i Europa som tiltrakk seg oppmerksomhet mer enn den berømte salongvertinnen madame de Stael.

Napoleons hovedfiende nr 1: Madame de Stael

Madame de Stael

Først og fremst var hun forfatter, dernest Napoleons samfunnsfiende nr 1. Han var rasende på hennes skriverier om Frankrike og den politiske situasjonen, og ikke minst; hva hun skrev om Napoleon. Han landsforviste henne, noe som gjorde situasjonen verre – for Napoleon; siden Madame de Stael fra sin salong i Tyskland kunne skrive hva hun ville, når hun ville, og snakke med hvem hun ville av verdens intellektuelle og politikere. I denne sammenheng er hun spesielt interessant fordi hun i


1813 og 1814 stadig brevveksler med Karl Johan – om problemet med hans politikk overfor Norge. Hun diskuterer med ham og formaner ham til å ta hensyn til den norske Grunnloven; - det hun ønsket å fortelle Karl Johan i Stockholm var hva opplyste mennesker i Paris tenkte: ”Man mener at De vil gjøre klokt i simpelthen å godta den konstitusjon nordmennene har gitt seg”. Straks etter fredsforhandlingene i Moss 14.august sendte Karl Johan henne en skrytemelding og fortalte han hadde innvilget nordmennene rettigheter som innebar en hyllest til frihetsprinsipper og kjærligheten til friheten. Akkurat slik madame de Stael hadde foreslått.

Mor Koren

Sorenskriverfruen Mor Koren (1764-1815)

var gjerne formelle, og utpønsket etter de gunstigste forhold mellom familier, gårder eller bedrifter, eventuelt som formueutvikling. Ekteskapet var eneste mulighet ut av geografiske, sosiale eller familiære bånd for kvinner på denne tiden. Eidsvollsmennene hadde tette emosjonelle og intellektuelle bånd til sine koner, flere av dem skriver til sine koner fra Eidsvoll og fra Stortinget om de politiske utviklinger.

Mor Aall

hadde sin helt særegne salongkultur, og en av dem som var med der, var Amborg Aall. Amborg Aall stod for en barneoppdragelse med innslag av en radikal pietisme, og selvstendighetstanken stod sterkt i hennes hjem, så sterk at hun i 1814 kunne se sine tre eldste sønner av gårde til Eidsvoll; Jacob Aall og Jørgen Aall som ”frie og opplyste Mænd” i Grunnlovsforsamlingen, og den eldste sønnen Niels Aall som statsråd og fredsforhandler i Moss; en av Christian Frederiks fortroligste. Som om det ikke var nok; - da det første norske Stortinget ble samlet i 1815 satt de samme tre sønner i salen som folkevalgte representanter. Den rekorden står til dags dato!

Norges mektigste mor

Også hjemme hadde vi salonger. En av de mest kjente er Christiane Korens salong. Hun var sorenskriverfrue på Øvre Romerike og hun er også kjent for sine dagbøker ”Moer Korens Dagbøger”. Disse dagbøkene hører til de viktigste tidsdokumenter fra årene omkring 1814 og var ment fra forfatteren som offentlige dokument i en lukket krets. Hun samlet en viktig krets av politikere og intellektuelle i sin sorenskriverstue, og hennes selskaper ble et samlingssted for Selvstendighetspartiet. 15.august 1815 skriver hun i dagboken om kvinnenes mening: ”(…) ogsaa vi foretrække Døden (for) et Liv uden Frihed og er rede til hver Opofrelse, for Norge, for Friehed”

En annen betydelig 1814-mor var Karen Anker (1789-1849), født og oppvokst i en av Norges mektigste familier. Da mannen døde tok hun over styringen av den enorme bedriften, ti år etter var ingen næringsdrivende over henne i inntekt og formue. To av hennes sønner var blant de mektigste menn i landet. Den ene, Bernt Anker, var Norges rikeste mann, den andre, Peder Anker, var Eidsvollsforsamlingens første president og norsk statsminister i årene 1814-1822. Begge to stod i nær forbindelse med Christian Frederik i årene før 1814.

Tre sønner på Stortinget i 1815: Mor Aall (1741-1815)

Karrieremessig var ekteskapet nøkkelen til alt for en kvinne på 1800tallet. Ekteskapet var kvinnenes arbeidsplass. Ekteskapene

Trelasthandelens og elitebyen Porsgrunn

Vis meg din kone og jeg skal si deg hvem du er

Magdalene Margrethe Christie Koren (1764-1854) Magdalene Sophie Christie Koren må ha vært en svært spesielt intelligent, lojal og tillitsvekkende kvinne, da hennes mann sorenskriver Arnoldus Koren som riksforsamlingsdelegat på Eidsvoll valgte heller enn å betro seg politisk til prest eller futskriver til sin kone. Han skriver utførlige brev til sin Magdalene; om det politiske livet, om organiseringen av folkeforsamlingen, komiteenes sammensetning, om kongen, og om meningen om lovligheten av en påstått eneveldig rekkefølge, han skriver til sin kone om debatter og voteringer, om Napoleon, og om utfallet av krigene. 12.april 1814 skriver han: ”Her er bestandig andre tilstæde, derfore maae jeg skrive om Natten – De følgende Breve, du herefter faaer, maae Du ikke lade andre end Hr. Hertsberg læse, da deri let kunne komme saadanne Ting, som ingen anden end han og de Rigsdagsdeputerede bør at vide. – Din Taushed kjender jeg gode Hustrue, derfor kan jeg frit tilmelde Dig alt.” Det kommer helt klart fram av brevene at mennene anser sine koner for å være gode lesere, er i stand til å oppfatte et politisk budskap, og at de interesserte seg for politisk virksomhet. De må også ha vært i stand til å behandle offentlig og privat informasjon. De var lojale partnere for sine menn, og ble ikke undervurdert. Kvinner fra den kondisjonerte klasse hadde integritet, selvtillit og uavhengighet, det var først senere på 1800-tallet at denne posisjonen ble undergravet, og spesielt da spørsmålet om frigjøring for alle samfunnsklasser kom opp.

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 13


Nettbruk l Tekst: Mari Gjengedal

Mari Gjengedal håper flere og flere bygdekvinner og lokallag begynner å bruke nettsidene mer aktivt. Selv står hun klar til å støtte og hjelpe når det trengs!

Nettbruken blant bygdekvinnene går opp. Nesten 200 lokallag og alle fylkeslagene til Norges Bygdekvinnelag har nå egne nettsider på www.bygdekvinnelaget.no, og stadig flere lokallagssider kommer til. Men mens noen lag oppdaterer sidene sine ofte, står andre sider nesten ubrukt. Hvordan skal man finne inspirasjon til å oppdatere sidene, eller vite hva man skal legge ut? Vi har spurt noen av Bygdekvinnelagets mest aktive nettredaktører for å høre om de har noen tips - Hva bruker dere nettsidene til? Kjersti: Vi reklamerer mest for egne aktiviteter, og passer på å legge ut gode bilder. I perioder med lite egen aktivitet har vi også lagt ut andre saker kan være aktuelle for våre medlemmer. Randi: Jeg pleier å legge ut artikler med referat og bilder fra de faste medlemsmøtene våre, kurs som Bygdekvinnelaget arrangerer, turer, dugnader, messer og andre ting. Inger Margrethe: Jeg legger alltid litt ut på hjemmesiden etter et møte eller arrangement. De som ikke hadde mulighet til å delta, pleier å gå inn på siden for å lese hva som skjedde. Judith: Vi legger ut styrereferat og info om aktuelle møter, turer, årsplaner og lignende. Sekretæren i laget sender meg referat og invitasjoner. Selv tar jeg bilder og skriver om arrangementer jeg deltar på, men andre i laget er også flinke til å sende meg stoff.

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 01/2014

Aud: Vi bruker i tillegg nettsidene til å hente informasjon, se hva som skjer sentralt, og hente ideer fra andre lag.

- Hvorfor er det viktig å være synlig på nett? Inger Margrethe: Fordelene er at det er en enkel måte å gi informasjon til alle medlemmene på. Og hvis man skriver litt om hvor trivelig man har det, vil kanskje andre også bli fristet til å involvere seg. Det har hendt at folk som ikke har vært medlem har besøkt hjemmesiden for å se hva slags aktiviteter vi har, og har blitt medlem etterpå. Aud: Siden til Norges Bygdekvinnelag er et nyttig verktøy. Det kan absolutt ha en effekt på rekrutteringen. Både unge og gamle henter jo nesten all informasjon på nettet nå. Tilbakemeldingene vi får er bare positive, og ofte hører jeg folk si “så det på nettsida deres”. Kjersti: Det er viktig i dag å være synlig på nett. Alle de unge bruker nett til daglig, og det er viktig å være tilstede på deres


arena. Vårt lag har også en facebookgruppe, og det er veldig lett å bruke Facebook til å spre sakene på hjemmesiden vår.

på hjemmesiden deres. Etter å ha gjort det noen ganger, blir det både enklere og morsommere, og til slutt går det av seg selv.

Anne Margrethe: Fordelen med nettsider er at oppdatert informasjonen er tilgjengelig for de som ønsker det, når de ønsker det. Det er raskere å slå opp på en hjemmeside istedenfor å lete etter papirlapper eller ringe rundt.

Anne Margrethe: Start i det små. Sørg for grunnleggende informasjon i første omgang, og følg opp med å legge ut årsplan eller liknende. Blir man hektet, legger man inn mer og mer etter hvert. Og vær opptatt av framtiden! Vi passer alltid på å ha med link til hjemmesiden, Facebook og QR-kode på alle årsprogram og plakater. Da kan folk gå inn på nett og lese mer, og vi signaliserer at vi er en moderne organisasjon.

- Hva er deres beste tips for å få gode nettsider? Inger Margrethe: En hjemmeside må være aktiv og oppdatert, elles blir det slutt på besøk på siden. Forsøk å få mange gode bilder. Det trekker oppmerksomhet, og folk synes som regel det er hyggelig å være avbildet på siden en gang i blant. Involver styret i hjemmesidearbeidet. Det er viktig at flere deler på oppgavene Kjersti: Bruk siden for det den er verdt! Ha oppdatert informasjon og legg jevnlig ut saker. Et par saker i året er for lite. Og vær flink til å prate om hjemmesiden ofte. Aud: Kombiner nettsidene med Facebook. Vi bruker ofte Facebook til å fortelle om kommende arrangementer, og det har gitt positive resultater.

Inger Margrethe: Alle lag som starter egen hjemmeside må sørge for at den blir oppdatert, gjerne en gang i måneden, og helst etter hvert møte. Det skal ikke så mye til: et lite avsnitt eller to og et bilde, så er jobben gjort. Jeg har hørt at andre går inn på vår side for å få ideer til tema på møtene. Det er stas.

DE SOM ER INTERVJUET: • Kjersti Høydalsmo,

Anne Margrethe og Judith: Bruk styret som en ressurs. De bør engasjere seg i nettsidene, i alle fall med tips og innspill, og gjerne ved å skrive referater og info for sidene. Det letter arbeidet for redaktøren. Sørg for å ha tydelige retningslinjer for hva slags type saker som skal legges ut dersom der et flere som deler på redaktørjobben.

- Har dere noen oppfordringer til lag som ikke er aktive på nett? Aud: Oppfordringen min er at alle lag bør være aktive på nett. Det er en flott måte å vise sin aktivitet på. På forsiden til Bygdekvinnelaget.no ligger “Siste nytt fra lagene” hvor man ser aktivitetene som skjer landet rundt.

Kvelde Bygdekvinnelag • Aud Moe, Vestfold • Randi Kvelprud Stein, Votndalen bygdekvinnelag • Inger Margrethe Medhus, Hol • Anne Margrethe Myhre, Sand • Judith Grebstad Krogh, Valldal bygdekvinnelag

Kjersti: Alle som skal opprette egne sider: øv, øv, øv! Sett deg ned når du har god tid. Klipp og lim en sak fra nettet og legg den ut

Det lønner seg å ta vare på miljøet. Det er sunt bondevett

Reime Agri AS er Norges største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom, samt utstyr til gjødselbehandling. Nå har vi også styrket vår kompetanse innen automasjon med Nofatek A/S som nytt datterselskap. I tillegg leverer vi trapper, rekkverk og andre stålkonstruksjoner på forespørsel.

LOKOMOTIV MEDIA

Ta gjerne kontakt med en av våre forhandlere for råd og veiledning. Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no 01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 15


Småbønder som superhelter l Tekst: Kari Helene Partapuoli, leder Utviklingsfondet

Superbonden, morgendagens helt er laget i samarbeid med Spire, Utviklingsfondets Ungdomsorganisasjon. På nettsiden www.superbonden.no kan du se kampanjefilmen ”The Superfarmer – coming soon to a field near you”, lese rapporten ”Bærekraftig landbruk for mennesker og miljø”, og se fotoutstillingen ”Hva er du stolt av?”, hvor 13 familier fra Nicaragua viser fram noe de er spesielt stolte av å ha fått til etter å ha lagt om til et bærekraftig landbruk.

Utviklingsfondet har nominert småbønder i utviklingsland til morgendagens superhelter med kampanjen Superbonden, morgendagens helt. Det finnes mer enn 500 millioner småbruk i verden, og omkring 1,5 milliarder mennesker er avhengige av småbrukene for å få nok mat. Allikevel er omtrent halvparten av alle som sulter i verden småbønder. Noe er galt med dette bildet.

Småbønder som

Illustrasjonsfoto

Kari Helene Partapuoli, leder Utviklingsfondet

SUPERHELTER Utviklingsfondet har rundt 60 prosjekter rettet mot fattige småbønder i Etiopia, Somalia, Malawi, Nepal og Mellom Amerika. I prosjektene våre ser vi daglig hvor viktig småbøndene er for å hindre sult og bekjempe ekstrem fattigdom. Fattige småbønder i utviklingsland produserer det meste av maten til sin befolkning. Det gjør de ofte på en liten jordlapp med dårlig jordsmonn og med veldig enkle redskaper. Småbøndene i utviklingsland har som oftest ikke råd til dyre maskiner og dyre innsatsmidler som kunstgjødsel eller plantevernmidler. I tillegg til enkle og ofte primitive produksjonsmetoder er småbønder i utviklings-

SIDE 16 I BYGDEKVINNER 01/2014

land blant dem som merker klimaendringene best på kroppen. Ustabile regntider, avskoging og ekstreme tørkeperioder er bare noen av utfordringene som rammer småbøndene hardt. Sammen med bøndene selv fremmer vi derfor bærekraftige jordbruksteknikker som holder på vannet i jorda, tar vare på jordsmonnet og sikrer biologisk mangfold. Bøndene får kunnskap om hvilke arter som gir nitrogen til jorda, hvilke sorter som utnytter næringsstoffene best og hvilke sorter som ikke konkurrerer med hverandre. Vi ser at avlingene øker og at bøndene blir bedre rustet i møtet med klimaendringene ved å legge om til klimarobuste og bærekraftige landbruksmetoder. Det finnes

selvfølgelig mange måter å drive bærekraftig på og det finnes ikke én metode som passer for alle. Det handler om å drive så bærekraftig som forutsetningene tilsier og om å drive et landbruk som arbeider med naturen i stedet for imot den. Med høyere inntekter på avlingene og større trygghet mot klimaendringene vil fattige bønder i utviklingsland – og barna deres – få flere valgmuligheter. Småbøndenes innsats er med på å skaffe sunn mat og nok mat. Det er derfor Utviklingsfondet sier at fremtiden tilhører småbonden. Superbonden er rett og slett morgendagens helt.


Tekst: Tina Fagerhus Brodal

l Mosambik

JA! Kvinner kan Styreleder Kathrine Kleveland var hjertelig til stede blant kvinnene i Mosambik. Hun kan forsikre om at Bygdekvinnelaget nå er med i et prosjekt som kommer til å bedre livene til kvinnelige bønder nord i landet.

Styret i Bygdekvinnelaget har altså vedtatt å samarbeide med Norges Vel om et større prosjekt i Mosambik. Utvikling av kooperativer med kvinner i sentrale posisjoner og kvinners tilgang til blant annet kreditt og land, er en del av prosjektet. Opplæring i arbeidsbesparende produksjonsmetoder for kvinnelige småprodusenter og metoder for bærekraftig jordbearbeiding for å styrke produktiviteten og øke omsetningen, er blant målene i prosjektet. - Bygdekvinnelagets satsing i Mosambik er viktig fordi det bidrar til økt matproduksjon og styrker kvinnelige bønders muligheter, forklarer Kleveland, og legger til: - I år er det også FNs år for familielandbruket. Det gir selvsagt mulighet for å feire, men først og fremst skal vi bruke dette året til å legge forholdene bedre til rette for familielandbruket, slik vi bidrar til i Mosambik. Den engasjerte styrelederen har stor respekt for kvinnene hun ble kjent med i Mosambik, og hun er takknemlig for at Bygdekvinnelaget på denne måten kan bidra til å styrke kvinners rettigheter. -For Bygdekvinnelaget mener jeg det ekstra viktig å vise at vi ikke bare tenker lokalt og snevert på oss selv, men har åpne øyne for medsøstres situasjon. Kvinner må støtte kvinner på tvers av landegrenser, understreker Kathrine alvorlig. - Jeg lærte så mye av kvinnene jeg møtte i Mosambik, og en ting er sikkert. Jeg kommer aldri til å glemme optimistiske

Styreleder Kathrine Kleveland har besøkt Mosambik for å bli bedre kjent med kvinnene som deltar i Bygdekvinnelagets nye prosjekt. Målet er å øke inntektene og innflytelsen for kvinner i Nampula, nord i Mosambik. Kvinners rolle i landbruket er satt på agendaen, og målet er å styrke kvinnelige bønder i området.

Elisa som sa til meg: ”Kvinner må si JA jeg kan!” Det gjorde stort inntrykk på meg, minnes styrelederen. Bakgrunnen for det internasjonale engasjementet er Bygdekvinnelags fokus på kvinners rettigheter og muligheter også globalt. Gjennom prosjektet vil Bygdekvinnelaget bidra til at kvinnene får mulighet til å selge varer, får en selvstendig økonomi og innflytelse over eget liv. Midler fra Bygdekvinnelaget skal bidra til økte inntekter for kvinnelige småprodusenter og styrke deres sosiale innflytelse og posisjon gjennom etablering av moderne samvirkeorganisasjoner/kooperativer. Målet er å gi likestilte muligheter for kvinner og menn. Mosambik er et av verdens fattigste land, men et land med store muligheter og potensiale. Bare femti prosent av konsumert mat kommer fra lokal produksjon, og kun ti prosent av landbruksarealet er i produksjon. Mosambik har stort potensial innen landbruksproduksjon, og utviklinga av kooperativer med kvinner i sentrale posisjoner blir en viktig del av prosjektet. Til prosjektet i Senegal, som nå er avsluttet, bidro lokallagene med store midler. Til prosjektet i Mosambik er det ønske om at lokallagene skal bidra til det som er Bygdekvinnelagets andel. Summen som laget vil bidra med bestemmes lokalt, men om hvert medlem bidrar med 15 kr i året, så er målet nådd.

Internasjonal ACWW-konferanse Den europeiske kvinnekonferansen finner sted i Bergen 1.-4. mai, og Norges Kvinne- og familieforbund er vertskap.

Temaet for konferansen er ”Women make a difference”. Konferansen er ACWW(Associated Country Women of the World) sin regionalkonferanse for Europa i 2014. Her vil kvinner fra forskjellige organisasjoner i hele Europa samles for å diskutere, bli inspirert og komme fram til løsninger for hvordan kvinner kan organisere seg for å bli enda mer slagkraftige, og gjøre en forskjell i på tvers av landegrenser. I tillegg til mange foredrag, vil det bli tid i programmet til litt sightseeing for å ta Bergen i nærmere øyesyn. Byen viser seg fra sin vakreste side på senvåren. Konferansen varer i fire dager fra 1.-4. mai, og foregår på engelsk. Påmeldingsavgiften er kr 8 250. Avgiften inkluderer hotellopphold og all mat i tillegg til selve konferansen. Påmeldingsfrist er 15. mars!

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 17


Årsmøtet Sør-Trøndelag l Tekst: Tina Fagerhus Brodal Foto: Marius Rua

Oppdalsmuseet: Årsmøtedeltakerne skal gå festpyntet gjennom sentrum og opp til museet. Her venter både bevertning og orientering.

Hjertelig velkommen til

SØR-TRØNDELAG! - Vi i Sør-Trøndelag har den store glede og ære å ønske bygdekvinner fra hele landet velkommen til årsmøtet 2014! Vi gleder oss veldig, og ser fram til å ta dere alle imot i Oppdal, en bygd som er rik på både natur og kultur, smiler fylkesleder i Sør-Trøndelag, Hilde Wahl Moen.

Hun forsikrer at Oppdal har alt. Her kan du gå flotte turer, slå deg løs i alpinbakkene på vinterstid og kose deg med god og tradisjonell mat fra fjellregionen.

Minnerike og engasjerende dager Fylkeslederen mener at alt ligger godt til rette for noen spennende, engasjerende og interessante årsmøtedager! - Sammen med det lokale Bygdekvinnelaget, Oppdal bygdekvinnelag, jobber vi for at dette skal bli et godt og minnerikt årsmøte. Jeg var selv på mitt første årsmøte i Østfold, og jeg må virkelig si at møtet ga meg et skikkelig løft og inspirasjon. Det håper jeg også vi i Trøndelag skal få til, understreker Hilde. - Vi har planlagt en kulturkveld med lokale krefter. Jeg kan love både tradisjonell og moderne musikk fra fjellregionen, sier en engasjert fylkesleder. Hun tror programmet blir både variert og underholdende.Humør og glede vil stå i fokus, og det blir til og med innslag av standup!

Bygdekvinnene skal synes i Oppdal Før selve kulturkvelden starter, har fylkeslag og lokallag planlagt SIDE 18 I BYGDEKVINNER 01/2014

Hilde Wahl Moen

Fakta om fylkeslederen: • Medlem av Soknedal Bygdekvinnelag siden 2004 • Styremedlem i STBK siden 2011 • Nestleder i 2012 og valgt som leder i 2013 • Kommer opprinnelig fra Trondheim, men nå gift og bosatt i Soknedal der familien driver gård med melk- kjøtt- og kyllingproduksjon. • Mannen Sivert, to barn , Ingrid (24) og Sivert (27), hunden Frøya utgjør familien.

at alle bygdekvinnene skal gå i samlet tropp gjennom sentrum og opp til Oppdalsmuseet. Vel framme vil det bli enkel bevertning og orientering om museet. Det vil bli rikelig anledning til å gå inn i de mange husene som finnes der og få litt informasjon om de ulike opprinnelsene. - Tanken er at vi alle pynter oss og gjør oss klare for fest, før vi går gjennom sentrum. Vi har ordnet det sånn at vi får et korps til å gå foran oss, og kjenner jeg alle damene rett, klarer vi helt sikkert å skape god stemning og blest rundt arrangementet, understreker fylkeslederen.

Lokale tradisjoner i fokus I tillegg til kulturkvelden er tre lokale kunstnere invitert til å holde utstilling på hotellet. - Denne utstillingen gleder jeg meg til, smiler fylkeslederen, og legger raskt til: - Og så skal vi dekke et bord med både spesialiteter og smaksprøver fra Oppdal. Her vil smaksløkene bli kjent med oster, kjøttvarer og bakverk fra området! Etter at årsmøtet formelt er avsluttet, inviteres det til en guidet busstur i området. - Vi kommer til å kjøre litt rundt i bygda med en flink guide som


Tekst: Tina Fagerhus Brodal

forteller om stedene og historiene fra Oppdal. Underveis stopper vi et par steder, og turen vil ende ved Gjevilvasshytta der alle deltakerne vil få servert en bedre middag i flotte omgivelser, sier Hilde fornøyd.

l Årsmøte Sør-Trøndelag

Valgkomiteen er i gang

Det eldste fylkeslaget Det er et gammelt, men levende fylkeslag som inviterer til årsmøte i juni. - Vi er jo litt stolte av at vi er det eldste fylkeslaget i Norge! Vi fylte 85 år i 2013, noe som selvsagt ble behørlig markert, understreker fylkesleder Hilde, og legger smilende til: - Vi går altså inn i vårt 86. år, heldigvis med jevn og god medlemsvekst. Vi klarte å rekruttere 52 nye medlemmer i fjor, og har tretti lokallag per i dag.

Må være rekrutterende For fylkeslederen er det viktig å hele tiden opprettholde god og jevn aktivitet i fylkeslag og lokallag. - Vi må hele tiden jobbe med å være attraktive, slik at vi kan engasjere nye kvinner, forklarer Hilde. Hun kan fortelle at det største prosjektet akkurat nå, er å gjøre ferdig en bok med barndomsminner fra fylket. - Leker, rim og regler står i fokus, og vi ønsker å ta fram ting man gjorde før dataalderen inntok barn og voksne. Da lekte man med enkle ting og hadde mange leker med fysisk aktivitet. Boken vil forhåpentligvis gi mulighet til å mimre seg tilbake, gjerne sammen med familien, med barn og barnebarn, forklarer fylkeslederen, som håper dette blir årets julegave i 2014. I tillegg står det kursholderkurs på programmet i mai, som en del av prosjektet «Aksjon sunn matglede.» - Dette kurset er et samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeslag, og det er veldig positivt at vi kan ha felles arrangement over flere fylker, smiler Hilde.

ÅRSMØTET 2014 Årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag arrangeres på Oppdal 13.-14. juni 2014. Alle medlemmer kan delta, men bare delegater har stemmerett. Mer informasjon om program og påmelding kommer på www.bygdekvinnelaget.no Tidsplan fram mot årsmøtet: • Frist for høring på saker tilsendt lokal- og fylkeslag er 21. februar • Utsending av program og påmelding kommer i april • Saker til årsmøtet fra lokal- og fylkeslag (ikke ved tektsendringer) må være styret Norges Bygde kvinnelag i hende innen 13. april • Tips på personer til tillitsvalgte skal sendes valgnemnda 2 måneder før årsmøtet • Innkalling og saksliste til årsmøtet sendes ut 2 uker før årsmøtet

Fra venstre, Mette Rustand, Sissel Åkre, Inger Amb (nestleder), Jorunn Sande Karlsen, Marit Bogen og Jorun S. Holsen (leder) foran i bildet

Valgkomiteen i Norges Bygdekvinnelag er nå i full gang med arbeidet og søker gode kandidater til styret i Norges Bygdekvinnelag. Kathrine Kleveland (Vestfold), leder i Norges Bygdekvinnelag og nestleder Siri Bruem (Nord-Trøndelag) er blant de som ikke stiller til valg på årsmøtet på Oppdal 13.- 14. juni 2014. - Vi har en stor og krevende jobb foran oss, sier leder av valgkomiteen Jorunn Holsen fra Hordaland. Det er viktig at vi finner kandidater til styret som sammen kan utgjøre en god bredde av både kompetanse og erfaring. Og som sammen kan være med på å videreføre det gode arbeidet med å gjøre Norges Bygdekvinnelag til en slagkraftig organisasjon. - Vi håper på stort engasjement og forslag på mange gode kandidater, slik at vi kan presentere en god innstilling til årsmøtet. Med seg i valgkomiteen har hun nestleder Inger Amb (Hedmark), Mette Rustad (Buskerud), Sissel Åkre (Aust-Agder), Marit Bogen (SørTrøndelag) og Jorunn Sande Karlsen (Troms). Kjenner du noen du mener er aktuelle for et verv i styret? Forslag om personer til tillitsvalgte, skal sendes gjennom lokalog fylkeslag, og være valgnemnda i hende senest 2 måneder før årsmøtet. Valgnemndas innstilling skal foreligge senest ved utsending av ordinære saksdokumenter til årsmøterepresentantene, dvs. 2 uker før årsmøtet. Øvrige styremedlemmer som ikke stiller til valg er Solveig Linge Stakkestad (Møre og Romsdal), Solveig Homstvedt (Østfold), Margunn Nedrebø (Rogaland), Kristin K. Råmunddal 1. vara (Telemark) og Gro Melkevoll 2. vara (Sogn og Fjordane). Tove Helene Mosti Berg (Nordland), Ellen Krageberg (Oppland) og Marie Herrebrøden 3. vara (Østfold) har meddelt at de stiller til valg for nye 2 år. For å tipse valgkomiteen ta kontakt med leder Jorunn Holsen telefon: 95178350 eller på e-post jholsen@omline.no

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 19


Gründere

l

Tekst: Tina Fagerhus Brodal

l Foto: Peter Mydske

GRÜNDERE

med jernvilje

Spill-gründerne Tinka Town (t.v) og Stine Værn vant NHO’s Nyskapingspris 2013. De to kvinnene har hele tiden vært tro mot sine overbevisninger og sine mål, og mener at dette er noe av nøkkelen til suksessen.

Du kjenner kanskje til spillene Snakeball, Englekræsj og Pippi Langstrømpe? Eller kanskje du har spilt Knerten gifter seg eller Kaptein Sabeltann og ildprøvene sammen med barn og barnebarn? Gründerne Stine Wærn og Tinka Town har lenge vært de eneste norske spillprodusentene i en svært mannsdominert bransje.

SIDE 20 I BYGDEKVINNER 01/2014

S

tine og Tinka har bygget opp en kreativ, innovativ og høyteknologisk bedrift. De har skapt lokale arbeidsplasser med høy kompetanse og mottatt internasjonal anerkjennelse. Dette må vi si det står stor respekt av. - Da vi startet opp for fullt i 2006 var vi de eneste i hele Norge som laget DS-spill. Det at vi i tillegg var kvinner, var nærmest utenkelig på det internasjonale markedet, smiler Stine. - Altfor få kvinner gjør seg gjeldende i spillbransjen. Det er sjelden kø på dametoilettet på spillmesser for å si det sånn, ler Tinka, men legger ikke skjul på at det egentlig er utrolig viktig at kvinner er representert i nettopp denne bransjen.


- Man skal nemlig aldri undervurdere betydningen av nettverksbygging! I dag er imidlertid kontaktflaten og nettverket stort. - Menn sluttet raskt å heve både ett og to bryn da de skjønte at vi virkelig vet hva vi snakker om og kan faget, ler Tinka

Utviklet egen spillteknologi

FAKTA: • Grunnlagt i 2002 av Stine Wærn (produsent) og Tinka Town (kreativ produsent) • 10 fast ansatte, holder til i Drammen • Erfarent, internasjonalt team (tilsammen har teamet erfaring fra utgivelse av flere enn 50 internasjonale spilltitler)

De to kvinnene var fra dag en helt klare på at dersom de skulle overleve i en bransje som hele tiden utvikles og forandres, måtte de selv utvikle en helt egen teknologi. - Vi skjønte med en gang at dersom vi måtte være avhengig av andre og kjøpe dyre lisenser og produkter, ville vi ikke overleve, poengterer Stine. Tinka nikker. - Ja, er det ikke sånn at dersom du vil ha noe gjort skikkelig, ja, så må du gjøre det selv, ler hun. - Selvgjort er velgjort. Og MYE billigere i det lange løp! De to kvinnene i Ravn Studio tok derfor saken i egne hender, og med et par særdeles kompetente programmerere på plass, utviklet de likeså godt en helt egen teknologi, som er svært kompatibel med eksisterende og fremtidige plattformer. - Vi fikk faktisk gode forskningsmidler til å gjennomføre dette, og nå er vi ikke avhengige av noen andre. Det er gull verdt, smiler Stine.

• Ravn Studio har vunnet priser for Beste norske barnespill for Englekræsj (2008) og Flåklypa Grand Prix (2010), Nordic

Suksessen kommer aldri gratis

Game Award for beste nordiske barnespill, Englekræsj

Ravn Studio har uten tvil kommet for å bli. Og de to kvinnene nøyer seg ikke med det. De tar høyde for å hele tiden være ledende og nyskapende i en bransje hvor få spill egentlig når markedet.

(2009). • Finalister i Årets Gründerkvinne i 2011, vinner av NHO’s Nyskapingspris 2013 • Autorisert utvikler for alle kjente spillplattformer. • Satser videre mot å utgi interaktive bøker og «nytte-app’er» hvor spill er en vesentlig del av innholdet, basert på egne og andres IP’er.

- Som kvinner har vi ofte andre perspektiver enn menn, og vi tenker i mye større grad på å lage spill som tiltaler både jenter og gutter!

Stort nettverk er viktig Da Ravn Studio ble etablert, var det ensomt på det norske spillmarkedet. - Vi hadde ikke mange konkurrenter her hjemme, nei, forklarer Stine, som tror det er svært sunt for alle bransjer at det foreligger skjerpende konkurranse. Gjennom årene som har gått har imidlertid nettverket vokst. - Vi har vært veldig bevisste på å delta på så mange arenaer som mulig. Vi har sittet i komiteer, juryer, styrer og foreninger så ofte vi har hatt mulighet, forklarer Stine.

- Vi er nødt til å være innovative. Veksten i spillbransjen er enorm, og vi må hele tiden utvikle oss for å klare å iverksette og gjennomføre ideer og produkter i et krevende marked, sier Stine. De to kvinnene forteller at det er avgjørende å hele tiden jobbe målrettet. Alt tar tid, og det er viktig å ikke miste fokuset. - Stayerevne er superviktig. Gründervirksomhet er litt flaks, litt klaff og masse, masse hardt arbeid, sier Tinka, plutselig alvorlig. - Man må være villig til å jobbe lange dager, lange kvelder og helger dersom det er nødvendig. Ingenting kommer gratis. Man må bare brette opp armene, og holde ut, understreker Stine og legger til: - Som gründer må man ha evne til å stå i alt slags vær!

Underholdningsverdien er avgjørende Stine og Tinka er overbevist om at det er avgjørende for suksess at man ikke går på kompromiss med de målene man har satt seg. - Vi har lagt vekt på at underholdningsverdien alltid skal være til stede når vi utvikler et spill. Det har førsteprioritet, forklarer Tinka. Hun får umiddelbar støtte fra sin kollega. - Det skal først og fremst være en god spillopplevelse. Vi har alltid jobbet etter målet om å lage god underholdning, mens en eventuell læringseffekt KUN skal være en heldig bivirkning, ler Stine, og legger til:

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 21


Gründere

- Både barn og voksne fortjener god kvalitet i sine underholdningsprodukter. I denne bransjen er det sånn at man aldri er bedre enn sitt siste spill. Vi må hele tiden være på hugget og på utkikk etter den neste gode ideen.

Se opp for sperm Og selvsagt jobber de to kvinnene med et nytt og banebrytende prosjekt. - Ja, nå om dagen er vårt store mål å gi spill og prevensjon til folket, sprudler Stine, og ser lurt på Tinka. - Vi driver nå med å ferdiggjøre en såkalt prevensjons-App for ungdom, SpermAlarm, forklarer hun videre da hun ser at jeg nok ser litt spørrende ut. - Bakgrunnen er at undersøkelser viser at norske gutter er dårligst i Europa til å bruke kondom. Hele femti prosent har ubeskyttet sex og hvert år blir 20 000 personer smittet av klamydia. Sytti prosent av disse er under 25 år, så behovet for informasjon er enormt, poengterer Stine, og legger til: - Vårt mål er å tilby effektiv prevensjonsveiledning på de unges premisser. Også denne gangen er læringseffekten en heldig bivirkning! Spermalarm er nemlig et sosialt, lekent og ufarlig spill, om et alvorlig tema selvsagt. - Vi tenker at dette må være den perfekte måten å nå en ung målgruppe på, og vi kan ikke skjønne annet enn at dette må være et etterlengtet supplement til dagens seksualundervisning, sier Stine. - Vi håper i alle fall det!

PRODUKTER: Playstation3 (PSN): Snakeball, 2007 PC: Englekræsj, 2008 Nintendo DS/Dsi/3DS: Flåklypa Grand Prix (utgitt mai 2010), Knerten gifter seg (utgitt desember 2010 ), Kaptein Sabeltann og ildprøvene (utgitt juni 2011), Vinter i Blåfjell (utgitt november 2011) Pippi Langstrømpe (juni 2012) – DS Pippi Langstrømpe (november 2012) – 3DS APPLIKASJONER FOR IOS & ANDROID : Blåfjell – Julekalender app for IOS (nove mber 2011) Vennebyen – app for iOS og Android (dese mber 2011) Vennebyen Jul – app for iOS og Android (november 2012) Tell med Ted – app for iOS og Android (mar s 2013) Tainted Keep – app for Android/WinRT (relea se juni 2013)

Høy etisk standard Det er viktig for Stine og Tinka at det de produserer aldri skal gå på bekostning de etiske målene de to kvinnene har satt seg. - Vi styrer unna tre ting, pornografi, voldsdrivende- og militært innhold, poengterer Tinka. De to kvinnene er overbevist om at deres etiske standard er med på gi deres produkter nettopp høy kvalitet. - Det er også veldig viktig for oss at vi har nær og god kontakt med de ulike rettighetshaverne, for eksempel med familien Lindgren, Caprino, Jo Vestly, Gudny I. Hagen, og Terje Formoe, poengterer Tinka, og legger raskt til: - Vi jobber jo med universer som er svært godt kjent for folk. Alle detaljer MÅ stemme og være riktige. Ellers er vi i trøbbel!

Det neste prosjektet til Ravn Studio er en såkalt prevensjons-App for ungdom, kalt SpermAlarm. Målet er å gi nyttig prevesjonsveiledning på de unges premisser.

SIDE 22 I BYGDEKVINNER 01/2014


Tekst: Kirsten Inga Kamrud

l

Kvinneliv

Synlege

kvinner

Eg vil tru dei fleste av dykk bur i ei bygd. Der det er god plass mellom husa og god oversikt over kven som bur der. I slike bygder luskar det ofte eit dyr mellom husa, kalla bygdedyret. Bygdedyret sniffar seg fram til kven som er mest sårbar og mest allergisk mot slike dyr. Og så legg det seg under dørhella og flekker tenner kvar gong det knirkar i utdøra. Det skal mot til då å gjera noko anna enn å snu og gå inn att.

bygda. Stikk du fram nasen, må du tåle at nokon legg merke til deg. Er det så farleg? Du stryk ikkje med av det, du vil overleva om nokon pratar om deg og du vil skjøne at skal du få gjort noko, må du slutte å gøyme deg inne og vera redd. Og så vil du oppdage at neste gong du opnar døra og trør fast ut på dørahella, då har bygdedyret vorte litt mindre. Snart ser du det ikkje i det heile.

Eg trur bygdedyra var større og kraftigare i gamle dagar. Kanskje var dei òg fleire og jaga i flokk. No er dei litt færre og smyg seg meir langs veggane i skumringa. Eller dei sit på Facebook og skriv i kommentarfeltet, sjølvsagt anonymt. Er du rikspolitikar og kanskje frå Vestlandet og kanskje frittalande med eit visst temperament, då kallar bygdedyret seg for politisk kommentator eller standupkomikar. Og då kan alle sukke eller le av slike hissige damer som har våga seg til hovudstaden.

Riksdyret kan vera litt vanskelegare å takle. Det har meir makt og fleire med seg. Og det kjem i massemedia. Faktisk trur eg riksdyret eller dyra har faste spalter i ulike aviser og kjem på TV også om dei er ekstra flinke til å legge ein styggartig snert

i det dei seier og skriv. Riksdyra kan vera til nytte. Dei kan få oss til å sjå og tenke og reflektere. Likevel, eg unner ingen å oppleva slike dyr som bit seg fast og ikkje slepper før offeret ligg stille og slapt. Slikt kan få andre kvinner til å ikkje våge tanken på å gå ut døra i det heile.

«Bygdedyret sniffar seg fram til kven som er mest sårbar og mest allergisk mot slike dyr»

Vi gjer alle feil. Vi seier alle noko som ikkje burde vore sagt. Seier du det offentleg, vil det sjeldan bli gløymt, iallfall ikkje av politiske motstandarar. Seier du det i bygda, vil det òg leva lenge. Bygda gløymer ikkje. Bygda gliser og godtar seg og kviskrar det vidare. Iallfall var det slik i min barndom. Då kunne folk ta opp att fleire år gamle replikkar og unne seg fliren på nytt. Eg trur at no for tida har folk litt andre impulsar og anna å tenkje på enn kva den og den sa for 10 år sidan. Og difor har bygdedyret litt mindre makt. I Bygdekvinnelaget er det ofte driftige damer, som vil noko og tør noko og seier noko. Og nettopp difor engasjerer dei seg i

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 23


Konkurranse

Smaken av norsk frukt og bær Del din beste oppskrift på kaker eller dessert fylt med norsk frukt og bær, og bli med i konkurransen om å vinne en helg på ett av Norges historiske hoteller

Frukt og bær er fargerike, smakfulle og en viktig del av kostholdet vårt. Heldigvis er dette mat vi stadig spiser mer av. Norges Bygdekvinnelag vil i tiden som kommer fokusere spesielt på norsk frukt og bær for å øke forbruket, samt ta vare på kunnskap om bruk og foredling av disse fantastiske råvarene. Nå er vi spent på om du har en oppskrift som du kunne tenke deg å, der du vil dele din glede over smaken av norsk frukt og bær!

Premier: 1. premie er en helg på et Historisk Hotell i Norge for to

personer i dobbeltrom inkludert frokost lørdag og søndag. 2.–8. premie: bokpremier Innsendingsfrist: 1. april 2014

Dette gjør du:

Send inn oppskriften på en kake eller dessert der norsk frukt og bær er en viktig del av ingrediensene. Vær kreativ, og tenk gjerne utradisjonelt!

Send oppskriftene til:

Dette er norsk frukt og bær:

Epler, pærer, plommer, kirsebær og moreller, samt jordbær, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, bjørnebær, blåbær, tyttebær og multer.

Opplysningskontoret for frukt og grønt. Helst på e-post: britt.kasin@frukt.no eller vanlig post: Opplysningskontoret for frukt og grønt, Pb 187 Økern, 0510 Oslo

Juryen består av representanter for Opplysningskontoret for frukt og grønt, Norges Bygdekvinnelag og Familien Åtte av de innkomne bidragene blir premiert og vinnerbidragene blir presentert i Familien.

SIDE 24 I BYGDEKVINNER 01/2014


Av: Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient i BAMA Gruppen AS

l Matkultur

natur

Vår frodige

Det er ikke for ingenting at utenlandske gjester etterspør multer og jordbær, eller også en tradisjonell, norsk eplekake med syrlige Åkerø, når de kommer og vil oppleve noe eksotisk. For ja – våre kjente og kjære frukter og bær, enten de dyrkes kommersielt eller plukkes i hager, skog og mark, er eksotiske for størstedelen av verdens befolkning. Til tross for kalde vintre, korte somre og mye fjellgrunn – eller kanskje nettopp på grunn av disse forutsetningene – har vi noen riktige smaksbomber å by våre gjester. Norsk frukt og bær er i verdensklasse smaksmessig, og rent vann, ren luft, en kort og intens vekstsesong og kunnskap om produktene sikrer høy kvalitet også.

I skog og mark Vi har lange tradisjoner for å legge søndagsturen innover i skogen på jakt etter blåbær, villbringebær, tyttebær, krekling og multer. Det plukkes, sankes og bæres hjem i bøtter og spann, og det vi ikke klarer å spise opp med en gang, syltes, saftes, tørkes og fryses. På denne måten har vi skap og fryser full av antioksidantrike, fiberrike og sunne bær som kan brukes resten av året. Kunnskap om hvordan man kan oppbevare bær, gjerne med så lite sukker som mulig, er en viktig del av norsk matkultur. Barna våre, og deres barn igjen, trenger inspirasjon, motivasjon og kunnskap slik at naturens spiskammer fortsatt kan gi oss unike matlige opplevelser. Og så er det helt gratis – og økologisk!

I hagen Mange er så heldige å ha en hage – stor eller liten – der det vokser frodige busker med saftige, søte og syrlige bringebær, rips, solbær, svartsurbær eller stikkelsbær. Andre har potter eller små bed med jordbær, eller kanskje kirsebær, moreller, epler, pærer eller plommer på frukttrær. Vitaminer, mineraler, fiber, antioksidanter – det er bare å høste inn det naturen måtte by på! Det meste steller seg selv, eller krever bare litt oppfølging. Følg med på når du kan høste, så får du aller mest ut av hagen din. Er det for mye for deg og familien din? Inviter på safte- og syltekveld med gode venner, eller lag opp et arsenal og ha til julegaver som virkelig blir satt pris på.

I butikken Mens norske grønnsaker er å få tak i store deler av året, er det kun en kort periode på sommeren og høsten der vi finner norske frukter og bær i butikken. Etterspørselen er stor, og med hjelp av dyktige fagfolk på produsentsiden så vel som på butikksiden, klarer norske bønder å øke produksjonen. Potensialet er stort, og det jobbes stadig med å utvikle nye sorter som trives i Norge, smaker fortreffelig og som tåler turen fra bonden til butikken og hjem til forbrukeren.

Sukkerbrød med cognac

fra 1814

Hva med å feire Grunnlovsjubileet med å bake en kake fra nettopp 1814? Den er enkel å lage og smaker kjempegodt! Ingredienser: 14 egg 250 gram sukker ca 200 gram hvetemel 6 cl konjakk Ha eggene i en mikser og visp dem sammen. Hell i sukker litt etter litt og visp på middels styrke i ti minutter. Hell i konjakken og visp i ytterligere fem minutter. Vend så inn siktet hvetemel forsiktig med en sleiv. Kaken skal steke på 180 grader på nederste rille (ikke varmluftsovn) i 30 40 minutter. Husk å smøre formen godt. Serveres med krem på toppen. Tilsett gjerne noen skjeer konjakk i kremen også, og pynt med friske bær. Vips så har du en festkake á la 1814. Kilde: Bloggen ”Historisk Kokekunst” (Riksarkivets Historiske Kokeklubb)

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 25


Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

l

Tekst: Cecilie Aurbakken

Åpent brev til ordfører i Lærdal Kommune 27.01.2014 … Kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og er derfor viktige bærebjelker i norsk beredskapsarbeid. Brannen viste hvor viktig det er at alt fungerer i distrikts-Norge, og Bygdekvinnelaget tillater oss å heie på lokalsykehuset deres i denne sammenheng. Norges Bygdekvinnelag ønsker Lærdal lykke til med oppbygging og fortsatt klare å ta vare på hverandre som medmennesker i den krevende oppbyggingsfasen som kommer!

For flink til å kutte frukt Nei, Bent Høie, det er bra at du er flink til å kutte frukt, men nå kutter regjeringen for mye frukt! Dette skriver Kathrine Kleveland i et innlegg i Nationen 22. november 2013 og som styreleder for Stiftelsen Skolematens Venner.

Retten til et liv uten vold 25. november var FNs internasjonale dag for bekjempelse av vold mot kvinner. Norges Bygdekvinnelag har sendt brev til Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med krav om at politiske mål i regjeringens plattform må følges opp i praksis, og slik at en ser konkrete resultater som hindrer vold mot kvinner.

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 01/2014

Cesilie Aurbakken, generalsekretær og Kathrine Kleveland, leder

Åpent brev til alle landets ordførere 14 000 bygdekvinner krever sterkere vern av matjorda! 28.01.2014 … Regjeringen har i sin erklæring sagt at de vil ”ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov.” Vi mener at sikker tilgang til mat alltid vil være et av de mest fremtredende behovene et storsamfunn kan ha. Det har de siste månedene vært en tiltakende nasjonal debatt om jordvern, hvor landbruksminister Sylvi Listhaug er blitt kritisert for ved flere tilfeller å tillate nedbygging av matkornjord til fordel for boligutbygging og næringsutvikling. Selv har hun som svar på en interpellasjon i Stortinget sagt at: ”Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet vi har i dag for å forvalte arealene og ta vare på matjorda. Først og fremst mener jeg det blir viktig å få kommunene til å gjøre en god jobb med sine arealplaner. Denne regjeringen har stor tro på lokaldemokratiet (…).” Listhaugs uttalelse viser at Regjeringen legger mye av ansvaret for jordvernet på de lokale myndighetene. Dette brevet er en sterk henstilling fra Norges Bygdekvinnelag til landets ordførere om å ta dette ansvaret på alvor i utarbeidelsen av kommunale arealplaner.


Dagens gjest i Nationen av Kathrine Kleveland ”Går kornlageret fløyten” (14.november 2013) ... Igjen ser vi det, det er sannsynlig at det usannsynlige skjer. Denne gang med tyfonkatastrofen på Filippinene. Det har aldri blåst så fælt på Filippinene noen gang. Matmangel, kaos, usikkerhet og stigende tapstall skremmer. Beredskap handler om å være forberedt på både små og store kriser som kan oppstå i et samfunn. Den fryktelige tyfonkatastrofen skjer samtidig som verdens toppfolk innen miljø er samlet til FN-toppmøte om klimaomlegging av politikken. - Og det skjer samtidig som vår nye Regjering med et tasteklikk fjernet det planlagte beredskapslageret for korn! ”Ernas statssekretærer”(19.november2013) Her skriver Kathrine om kjønnsubalansen i

regjeringsapparatet og i det norske arbeidsmarkedet, og mener flere jenter og kvinner må bli tøffe nok til å strekke seg etter gode lønninger og si ja til nye utfordringer. Ikke skrinlegg beredskapslagring av korn! (14. november 2013) … Regjeringen Solberg går inn for å kutte bevilgninger til opprettelse av beredskapslager av korn i statsbudsjettet for neste år. Dette mener Norges Bygdekvinnelag er et feilgrep. Beredskapslagere har i lang tid vært en politisk kampsak for Norges Bygdekvinnelag. Tirsdag 11. november sendte derfor Bygdekvinnelaget derfor et brev til Næringskomiteen hvor vi oppfordret dem til å putte denne posten tilbake i budsjettet.

Norges Bygdekvinnelag møter forbrukerrådet Å synliggjøre Norges Bygdekvinnelaget sin rolle som en viktig forbrukerorganisasjon med kunnskap om mat, matkultur og mattrygghet, var et av målene da Norges Bygdekvinnelag inviterte Forbrukerrådet på besøk. Vi har felles interesser med Forbrukerrådet når det gjelder å sikre forbrukeren god informasjon om maten vi spiser og at maten er trygg. Et annet viktig tema var oppfølging av matkjedeutvalgets ”Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat” som kom med sine klare anbefalinger i 2011. Norges Bygdekvinnelag har støttet opp under flere av de anbefalte tiltak i NOUen herunder Lov om god handelskikk, behovet for bedre merking av produkter og innføring av en dagligvareportal.

Norges Bygdekvin nelag fokuserer på kvinne- og forbruk erperspektivet i sa mfunnsutviklingen nasjo nalt og internasjo na lt. For å ivareta medlemm enes interesser en gasjerer Bygdekvinnelaget seg i samfunnsde batten. Her kan du lese utd rag av innlegg og høringer. Les mer om de om talte sakene på www.bygdekvinn elaget.no eller ta kontakt med ad ministrasjonen for informasjon.

Fra venstre Gunstein Instefjord fagdirektør for mat og handel Forbrukerrådet, Cesilie Aurbakken generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag, Randi R.S. Flesland administrerende direktør Forbrukerrådet, Kathrine Kleveland leder Norges Bygdekvinnelag og Kaja LundIversen Forbrukerrådet.

Statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet Cecilie Brein-Karlsen roste Bygdekvinnelagets satsning

Aksjon sunn matglede

på «Dialogarena for kosthold»

«Dialogarena for kosthold» er et tiltak i departementets handlingsplan for bedre kosthold i Befolkningen, og er en arena hvor matvarebransjen, forskningsmiljø og forbrukerrepresentanter møtes regelmessig. Statssekretæren trakk fram Aksjon sunn matglede på møte i departementet i januar: - Jeg har tro på samarbeid, kunnskap og kompetanse og å legge til rette for at det er enkelt å velge sunt. Praktiske ferdigheter er viktig og jeg har merket meg at Bygdekvinnelaget har satt i gang Aksjon sunn matglede, en offensiv for å lære bort praktisk matlaging. «Learning by doing» er god pedagogikk. At enkelte lokallag også bygger slike kurs på Helsedirektoratets «Bra mat»-kurs er viktig samhandling» understreket statssekretæren.

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 27


Liv i laga

Eventyrskogen ROGALAND

MØRE OG ROMSDAL

Lefsekurs

Lørdag 9. november arrangerte Gossen Bygdekvinnelag lefsekurs med tretten deltakere. Tolv kvinner og en mann. Lærer for kurset var Vigdis Varhaugvik med Elida Eikrem og Eva Meisal Nerbø som assistenter. Eldste deltaker var 66 år og yngste 26 år. Deltakerne fikk lære å bake to sorter lefse. Oppskriftene har vært brukt i generasjoner. Det ble bakt rømmelefse og potetlefse, samt at deltakerne fikk med seg oppskrift på tykklefse med potet. Mellom to lefsesorter dekket vi langbord med brød, pålegg og kaffe. Det gjorde godt med en pause før siste økt. Det ble en lang dag. Godt fornøyde deltakere dro hjem med lefser. Hjemme var det sikkert noen som fikk smake. Gossen Bygdekvinnelag håper med dette at tradisjonen med å bake lefse ikke forsvinner. 4.oktober slo Bygdekvinnelaget, Bondelaget, Bygdeungdomslaget og Sjøsprøyt 4H atter ei gong til med Eventyrskogen. Tilstellinga var som vanleg suksessfull; godt over 1000 mann var til stades i skogen denne kvelden. Heile Vikbanen var okkupert av dei fleire hundre familiebilane. Dei fire organisasjonane som stod for Eventyrskogen samarbeidde godt med gratis mat, ansiktsmaling og sjølvsagt eventyrfigurane. Besøkjande fekk oppleve eventyr som Snøkvit og dei sju dvergane, den sjuande far i huset og Hakkebakkeskogen. I tillegg traff dei på Karius og Baktus, prinsesser, Askeladden med vener, troll, ein løyen elg og andre figurar. Eventyrskogen er ei stor begivenheit for Orre-bygda. Folk kjem frå alle kantar på Jæren for å ta med borna sine på dette. Det er kjekt både for dei besøkjande og dei som organiserer kvelden. Ein kan nesten seie at i løpet av få timar så har plutseleg innbyggjartalet på Orre auka med femti prosent. Me i 4H syns det er svært positivt med dette opplegget. Ikkje berre at det er ein fantastisk tilstelling, men også fordi det er einaste gongen me får brukt den mobile 4H-hytta vår. Eventyrskogen kjem garantert til å bli arrangert fleire år framover. Med vennlig hilsen Solveig Erga, Sjøsprøyt 4H SIDE 28 I BYGDEKVINNER 01/2014

Med vennlig hilsen Gossen Bygdekvinnelag

Rømmegrøt samler folk Det er mange måter å samle folk til sosiale sammenkomster i nærmiljøet. Tana Bygdekvinnelag har funnet sin helt spesielle vri, nemlig rømmegrøtkafé. I snart 20 år har tanaværingene valfartet til miljøbygget den første lørdagen i november for å spise ekte rømmegrøt og spekemat. Bygdekvinnelaget fortjener all mulig ros for tiltaket som også gir klingende mynt i kassa. Rømmegrøtkafé er en kreativ idé, som virkelig har slått an og som også bygger på lokale tradisjoner og et ønske om å slå et slag for bøndene i kommunen som leverer råvaren. – Vi er på plass på rømmegrøtkafeen om det passer slik. Og som vanlig var den kjempegod, skryter to av gjestene, Ole Einar Olsen (77) og Sara M. Hætta (63). 25 liter rømme går med til å koke de oppunder 200 porsjonene som selges unna i løpet av noen hektiske timer. Tiltaket i Tana viser at mulighetene er mange om kreativiteten slippes løs. Og mat kan være et stikkord. Med vennlig hilsen Tana Bygdekvinnelag

FINNMARK


Liv i laga

Tips og bidrag sendes til tina.brodal@bygdekvinnelaget.no. Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB)

HORDALAND Styret i Fitjar Bygdekvinnelag

Haustmarknaden i Fitjar Haustmarknaden er ein stor matmarknad med lokale mattradisjonar. Bygdekvinnelaget var hjarteleg til stades og deltok med sal av rømmegraut og spekemat, kaffi og lappekakesteiking. Det var også baking av lefse og nordlandskake. Sistnemnde gjekk som varmt kveitebrød. Folk stod i kø for å kjøpe hermetiske grøne tomatar, mange sortar heimelaga syltetøy og rognebærgele. Det vart mellom anna vist partering og stell av hjort, og me fekk smaksprøver av hjortepølse som vart laga av Ronny Korneliussen. Med andre ord vart det ein triveleg dag. Med vennlig hilsen Margunn Hauso Leiar Hordaland Bygdekvinnelag

HORDALAND

Innvandrarkvinner

og mat

Denne hausten har Voss Bygdekvinnelag vore med på eit spanande prosjekt. Tre stykk frå lokallaget har i heile haust vore med på prosjektet, og vårt oppdrag har vore TRADISJONSBAKST. Saman med kvinner frå andre kulturar har me baka mellom anna flatbrød, krotekaker, potetkaker og nordlandslefser. Me har koka rjomegraut og i desember har me baka julekaker. Me har snakka varmt om norske råvarer som alle typar mjøl og korn, og heile tida har me snakka norsk med kvarandre. Det er heilt utruleg kor bra det har gått! Mange av deltakarane er så flinke til å kjevla. Me har hatt ei oppleving for livet, og smil og mykje glede har prega tida me har hatt saman.

Ronny Korneliussen med sjølvskoten hjort.

Bygdekvinnelag står kvart år for pynting av kirka når det er høsttakkefest.

Dette er eit nasjonalt pilotprosjekt som starta i august 2013 for deltakare frå Voss, Vik og Aurland. Det skal gje innvandrarkvinnene frå land utanfor EØS-området auka kompetanse innan matkultur, entreprenørskap og produktutvikling. Målet er å få nitti prosent av deltakarane i arbeid. Voss kommune er ansvarleg instans med Vestnorsk kulturakademi som utførande institusjon. Kurset byggjer på eitt breitt samarbeid med lokale arbeidsgjevarar og frivillige organisasjonar som Bygdekvinnelaget, Røde Kors og Vaksen -opplæringa i området. Med vennlig hilsen Gudveig Søbø Ringheim Voss Bygdekvinnelag

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 29


Liv i laga

Matkurs for innvandrerkvinner Hærland Bygdekvinnelag har arrangert kurs for invandrerkvinner. Deltakere fikk vi i samarbeid med innvandrerkontakten i kommunen. Og vi var så heldig å få låne skolekjøkkenet på Eidsberg ungdomsskole. Temaet har vært norske mattradisjoner, baking og småretter. Hovedintensjonen med kurset var bedre integrering. Vi ønsket å bli bedre kjent med disse kvinnene, og vi ville også knytte kontakter dem imellom. Dette lyktes vi godt med. Vi hadde 4 hyggelige kvelder, hvor vi ikke minst fikk et innblikk i andre kulturer og mange spennende, og også dramatiske skjebner. Det var absolutt et fargerikt fellesskap. Vi var kvinner som opprinnelig kom fra Irak, Kurdistan i Irak, Telemark, Eritrea,

Trøndelag, Kongo, Rødenes, Zaire og Trøgstad. Ved nærmere ettertanke var det ingen ”ekte Hærlendinger” der.   Den andre intensjonen var å gi de som kom fra andre land et lite innblikk i det norske kjøkken.  Det ble godt mottatt.  Damene var tydeligvis ikke ukjent med å lage mat, de var veldig interesserte, og hadde ingen problemer med vår måte å gjøre ting på.  Det var vanlig hverdagsmat som sto på planen, bl.a. omelett, eplekake og takkebakst. Alle rettene ble vellykket, alle ville smake, og det så også ut som de likte det som var laget.   Alle kveldene ble avsluttet rundt bordet, hvor vi smakte på kveldens retter.  Dette ble etter hvert kursets høydepunkter, hvor vi utvekslet erfaringer om mat, barn og

andre i nær familie. Med andre ord: En velkjent kvinneklubb. Det er underlig hvor ØSTFOLD mye som er likt selv om man kommer fra

ulike verdensdeler, og hvor likt vi kvinner tenker. Takk til både medhjelpere og kursdeltakere for fire minneverdige kvelder. Med vennlig hilsen Turid

Det skal ”lønne seg” å bruke KursAdmin! 1. Grunntilskudd:

kr 500,- , pr kurs/studiering.

2. Opplæringstilskudd: Det gis til kurs som har dokumenterte utgifter; lærer og/ eller undervisningsmateriell. Opplæringstilskuddet kan ikke overstige utgiftene. • kr. 75,- pr. time Kursarrangør som er en aktiv bruker av KursAdmin. Innmelding, frammøteregistrering og sluttrapportering. • kr. 65,- pr. time Kursarrangør som melder inn på papir eller enkel inn melding via www.naeringogsamfunn.no

3. Tilretteleggingstilskudd: Gis til særskilt tilrettelegging av opplæringen. Kurset meldes inn i KursAdmin, og godkjennes innen neste dag. Når kurset er gjennomført og frammøtelista er utfylt, avsluttes kurset i KursAdmin – og innen en uke har laget pengene på konto.

SIDE 30 I BYGDEKVINNER 01/2014

Studieforbundet gir opplæring på telefon! For å få brukernavn og passord, send e-post til post@naeringogsamfunn.no Skriv: Lagets navn, ditt for- og etternavn, fødselsdato, adresse, postnummer og poststed – og telefonnummeret ditt.

Visste du at: • Gratis bruk av undervisningslokaler undervisnings lokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs

Vil du vite mer? Kontakt Studieforbundet næring og samfunn www.naeringogsamfunn.no E-post: post@naeringogsamfunn.no Telefon: 22 17 66 00 Facebook: www.facebook.com/ Studieforbundetnaeringogsamfunn


Jevn sparing er enkelt og smart Det er enkelt å starte sparing hos oss. Med BankID kan du opprette sparekonto på få minutter fra vår hjemmeside. Du får fritt antall uttak, ingen bindingstid og velger selv hvor mye penger du setter inn. Tenker du langsiktig kan sparing i fond være et godt alternativ. Vi har flere ulike fond, tilpasset din sparehorisont og ønsket risiko. Vi hjelper deg med å finne den spareformen som passer best for deg – enten du ønsker personlig sparing, pensjonssparing, eller sparing til barna.

Snakk 00 eller besøk Landkredittbank.no Snakkmed medoss osspå på 23 815005208 244, Les mer på Landkredittbank.no/nbk


10 Spørsmål

10 spørsmål Håvardsrud. Dette er en aktiv seter med mange forskjellige dyr, servering av seterkost og hvor vi kan kjøpe med oss deilig lokalproduserte produkter. Og ikke minst er det så hyggelig lokalmiljø i bygda Tinn i Ausbygd. Jeg kan ikke ha det bedre enn på hytta!

5.

Hva er det beste og verste med Bygde-Norge?

Det beste med å bo på bygda er at man kjenner alle og vet hvem man skal spørre hvis man trenger hjelp. Man har naturen tett innpå seg, og i denne sammenhengen må jeg trekke fram friheten det gir å bo på landet. Jeg vet faktisk ikke om noe negativt ved bygda, jeg!

6. OPPESTAD NAVN: TOVE H Alder: 56 år d, i Århus andelsgår Yrke: Daglig leder p ka og k Landbrukssels jobber i Telemar ste dratt gården til ne har akkurat over re ba nå jeg r der jobbe generasjon – så på sidelinjen. med Per Sivil status: Gift Bosted: Skien n Bygdekvinnelag Lokallag: Gjerpe . 1982 Medlem siden: ca

1.

Hvorfor er du medlem i Bygdekvinnelaget?

Stikkord er: samfunnsengasjement, kulturbærer innen mat/tradisjoner, nettverk, kvinners rettigheter. Dette er svært gode grunner til å være medlem!

2.

Hva leser du først i Bygdekvinner?

3.

Hvor ofte sjekker du bygdekvinnelaget.no?

Jeg leser først stoffet fra lokallagene, og så aktuelle prosjekter som Bygdekvinnelaget arbeider med. Det er viktig og interessant å følge med.

Når jeg trenger opplysninger, inspirasjon og for å se hva som skjer. Derfor er det viktig for meg at alle lag er oppdatert med tanke på hvem som sitter i styrer, med kontaktinformasjon og liknende.

4.

Hva er ditt favorittreisemål?

Det er hytta mi i Skirvedalen. Her kan jeg koble av og nyte naturen. Hytta ligger like ved Setra til Ingebjørg

SIDE 32 I BYGDEKVINNER 01/2014

Er du på facebook?

Jeg er på facebook fordi jeg forsøker å holde kontakten med bekjentskap og med nettverket mitt. Her får jeg blant annet mange gode innspill på artikler og videosnutter innenfor mine interesseområder.

7.

Hva er den siste boken du har lest?

Jeg har flere bøker i gang på samme tid. De siste er: • Herbjørg Wassmo – et glass melk takk • Arto Paasilinna – Adam og Eva Jeg liker humoren til Arto. Dette var min første bok jeg har lest av denne forfatteren, men det vil bli flere! • Kinastudien Dette er den mest omfattende ernæringsstudien noensinne, og den bør leses av alle som hiver seg på motediettene.

8. 9.

Hva er din favorittmatrett?

Bacalaoo! Jeg liker smaken rett og slett!

Hva er din beste opplevelse i Bygdekvinnelaget?

Da må jeg få lov til å nevne to: Når TBK arrangerte landsmøtet i Skien 2008 (Det var et samarbeid med NBK og mobiliseringen av lokallagene i Telemark) og så må jeg trekke fram den første seilasen vi hadde med inspirasjonsseminaret til København. Det var to flotte opplevelser.

10.

Hva mener du er det viktigste argumentet for å bli medlem i Bygdekvinnelaget?

Det viktigste må være den mulighet det gir for å påvirke samfunnet. Som medlem er man med på å lære bort og videreformidle tradisjoner. Det gir et godt nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Ved å takke ja til verv, så får du så mange muligheter og blir bedre kjent med denne fantastiske organisasjonen.


Dette er siden for lokallag som markerer jubileum. Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB) til tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

BYGDEKVINNER HEIDRA MAGNHILD (102)

Vi gratulerer!

75 år

Jevnaker Bygdekvinnelag OPPLAND

SOGN OG FJORDANE Den 102 år gamle Magnhild Reme med diplom og blomster etter snart 70 år som medlem av bondekvinnelaget/Bygdekvinnelaget. Foto Ove Sveen, Fjordingen

– Bygdekvinnelaget skal ivareta kvinnene og bygdefolket sine kulturelle, sosiale og økonomiske interesser, og byggje på likeverd, demokrati og kristen kulturarv. Du har stått for alt dette, og for det vil vi løfte deg fram, sa representantar for fire Bygdekvinnelag då dei heidra den 102 år gamle Magnhild Reme i Innvik i Nordfjord. Du har prioritert det viktige i livet, dei nære verdiane i heim og bygdekvinnelag, og vi takkar deg for det fine idealet du er for oss og komande generasjonar, stod det på heidersdiplomet. Magnhild har vore med i bondekvinnelaget, seinare bygdekvinnelaget, i snart 70 år, og sa sjølv at ho har fått store verdiar gjennom dette fellesskapet. Ho bur i dag på Vikane Omsorgssenter i Stryn kommune.

80 år - ØYER BYGDEKVINNELAG

I 2013 fylte Øyer Bygdekvinnelag i Oppland 80 år! Dette ble markert med et hyggelig jubileums- og adventsmøte i desember. 29 festkledde damer møtte til velkomstdrink klokken sju, inkludert ordfører Mari Botterud og gjester fra Tretten Bygdekvinnelag. Vi oss til et lekkert dekket bord. Meny: Torsk med bacon og grønnsaker og hjemmelaget riskrem med bærsaus. Maten smakte fortreffelig! Leder Magnhild Grimsrud ønsket velkommen. Under middagen holdt Alma Hovda Bøe et artig og interessant kåseri om Øyer Bygdekvinnelag fra 1933 og fram til i dag. Fra starten var Bygdekvinnelaget – da bondekvinnelaget- en del av bondelaget. Hun fortalte om opp- og nedturer i medlemstall og interesse, men det viktigste: Alt det Bygdekvinnelaget har utført og tatt del i opp gjennom årene. Hun hadde også laget en liste over ledere og jubileer i laget. Alma nevnte også et annet jubileum for året. Øyerkofta er 50 år nå i 2013. Den er resultatet av en konkurranse som ble avholdt i 1963. Senere under middagen gratulerte leder i Tretten Bygdekvinnelag, Tone Rui, med jubileet og hadde med gave.

Fra venstre: Edny Tyldum Johnsrud, Gerd Nyland, Astrid Stastad, Mari Bratvold, Kari Desserud, Anne Mari Amlien og Bjørg Bjellum.

Jubileumsfesten samlet femti damer og herrer til hyggelig samvær på Bøndernes Hus. Bjørg Bjellum leste selvskreven prolog til jubilanten. Hun ledet oss også gjennom en fin markering av jubileet. Leder, Mari Bratvold, tok for seg hva som hadde skjedd i laget vårt gjennom alle disse årene. Til sist ønsket hun at de yngre må ta vare på Bygdekvinnelaget, med de verdiene laget jobber for. Uten Bygdekvinnelaget mister vi noe vesentlig i bygda vår, bygdas ve og vel, sosialt og kulturelt. Leder i Oppland Bygdekvinnelag hilste fra fylket. Hilsninger var det også fra våre nabolag og Jevnaker Bygdeungdomslag. Pengegaver ble gitt av Jevnaker Bondelag, Jevnaker Kommune og Sparebanken 1 Ringerike / Hadeland. Med vennlig hilsen Mari Bratvold, leder

OPPLAND

Leder Magnhild Grimsrud overrekker en takk til Alma Hovda Bøe for hennes kåseri.

Ordfører Mari Botterud takket for maten. Hun understreket betydningen av alt frivillig arbeid i kommunen og påpekte at Bygdekvinnelaget er en viktig del av dette. Hun hadde også med en gavesjekk på 2500 kroner til laget! Etter middagen kom duoen Paula og Rudi og sang for oss. Det var en fin stund. Kvelden ble avsluttet med kaffe og marsipankake (sponset av Gjensidige) og fortsatt livlig prat. Med vennlig hilsen Øyer Bygdekvinnelag

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 33


Verving

l

Tekst: Marie Aaslie

Fantastisk ververesultat i 2013 noen ut, gir de seg ikke før kvoten på åtti er nådd igjen. Omvikdalen Bygdekvinnelag er et lag som også har hatt en svært god økning i medlemstallet sitt. På spørsmål om hva de har gjort for å få med så mange svarer kasserer Else M. Helleland beskjedent at det er ikke nødvendigvis så mye direkte verving. - Men vi gjør mye ut av oss, ler hun. - Vi har et godt omdømme, og vi er frampå i avisene og formidler mye av aktivitetene våre der. Vi verver via kjennskap og venn-skap, og mange synes vi har det så kjekt at de vil være en del av det. Også gleder vi oss veldig over de unge som er ivrig med og som ser verdien av og ha et Bygdekvinnelag i bygda. Vi har et medlem som er med i femte generasjon, og vi har til og med medlemmer utenfor eget fylke, forteller Helleland fornøyd. Ifølge Omvikdalen Bygdekvinnelag er ”Aksjon sunn matglede” helt klart medlemsrekrutterende.

Det er en glede å kunne melde at all den iherdige innsatsen dere har gjort rundt om i landet for å få flere medlemmer, har gitt et så strålende resultat. 1097 nye medlemmer ble registrert, noe som er 328 flere enn året før.

G

loppen Bygdekvinnelag var laget som seiret med 42 nye medlemmer. På fylkesplan var det Hedmark Bygdekvinnelag som fikk flest med 129 medlemmer. Vi gratulerer og takker alle for innsatsen! Verving er et kontinuerlig arbeid og det er inspirerende å se at mange lag allerede er godt i gang. I skrivende stund er allerede

SIDE 34 I BYGDEKVINNER 01/2014

80 nye medlemmer i 2014 kommet til. Målsettingen er en prosentvekst. Ved fjorårets slutt var medlemstallet 14136. Med god bygdekvinnelagsiver klarer vi det! Det er fornøyelig å høre om de forskjellige vervetiltakene. Ringsaker Bygdekvinnelag er åtti år i år, og de har allerede nådd målet sitt om en medlemsflokk på åtti. Så går

Over 30 nye medlemmer kom til i Omvikdalen Bygdekvinnelag i fjor. - Jeg både hører og skjønner godt at «Aksjon sunn matglede» er medlemsrekrutterende. Hvem vil ikke bli bedre kjent med en organisasjon som arbeider og kjemper for ren mat og som lærer barn og voksne om sunn matglede? spør kassereren. Uke fem og seks gikk de nasjonale verveukene til Norges Bygdekvinnelag av stabelen. Gikk dere glipp av dette, kan vi berolige med at det fortsatt mange verveuker igjen. Lykke til! Marie Aaslie


Tekst: Tove M. Bolstad

Om

l Juridisk hjelp

bondekvinner og minstepensjon

- Historia er den same: Dei jobba på garden og hadde ansvar for heimen og barna. Minst 10.000 bondekvinner sit i dag igjen som minstepensjonistar. Slik innledes et oppslag i Sunnmørsposten rett etter nyttår (4. januar, se også 6. januar).

D

ette bygger på en mastergrad i dokumentasjon og journalistikk Kaia Johnsen Viki og Trine Lise Helgerud leverte ved Høgskolen i Volda rett før jul. De har intervjuet en rekke eldre bondekvinner og funnet at fortellingene er de samme: Kvinnene har hatt trippelarbeid, liten inntekt og ender som minstepensjonister. Og de kan være langt flere enn 10.000, skriver jentene, bygget på en uttalelse fra skatteadvokat Jan Bangen i Norges Bondelag. Og jentene har snakket med flere fagfolk. – Ein valde å sjå på mannen og kona som ei eining, ei produksjonseining. Dermed vart det minstepensjon på dei (kvinnene) og det var ein tabbe, sier professor Ola H. Grytten ved Handelshøyskolen i Bergen. Kvinner i felles bedrift fikk ikke samme individuelle rettigheter som andre kvinner, da lov om folketrygd ble innført fra 1967. Dette var i en tid da mannen fremdeles ble ansett for å være hovedforsørgeren. Ja, det hadde nesten vært umoralsk å ha to inntekter pr. familie. Med den nye kvinnebevegelsen ble det slik at kvinner burde forsørge seg selv med penger, ikke bare skjøtte omsorgen for familien hjemme. Folketrygden ble en pådriver for at kvinner skulle ha inntekt. Den ga rett til syke-

penger, fødselspenger, pensjon osv. Men man endret ikke skatteloven samtidig. Etter den skulle inntekten føres på «den egentlige utøver» av virksomheten, normalt mannen, der ektefeller jobbet sammen i felles bedrift. Snart ble det anledning, men ikke plikt, til å dele inntekt, men med grenser for hvor mye til ”den andre” ektefellen. Regnskapsførere var ikke begeistret for delingen. Mannen mistet jo inntekt! I Norges Bondekvinnelag ble det gjort viktig holdningsarbeid både overfor kvinner, fagmiljøer og myndigheter. Fra 1987 kunne ektefeller dele inntekten på gården etter innsats. Da var det gått 20 år siden folkestygden ble innført og de fleste av de eldre kvinnene hadde fått store barn. Fem år senere innførte myndighetene regler om omsorgspoeng for egne barn under skolealder. Men det kom altså for sent for de eldre bondekvinnene. Da modernisert folketrygd ble utarbeidet, vurderte man å gi omsorgspoeng med tilbakevirkende kraft, men det ble funnet for kostbart. Alderspensjonen etter gammel ordning følger disse to veiene. 1: Grunnbeløp (G) og tilleggspensjon. 2: Grunnbeløp og særtillegg, såkalt minstepensjon.

Den som ikke har hatt inntekt, får minste-pensjon. Minstepensjonen skulle som utgangspunkt vært lik G, men ble raskt tilført et særtillegg som først var 7% av G. Det har stadig steget og er nå 100% av G. Det vil si at minstepensjonen er dobbelt så høy nå, og med gode grunner, enn den var ment å være da folketrygden ble innført. Den som har hatt inntekt og betalt trygdavgift har opparbeidet tilleggspensjon. Tilleggspensjonen beregnes ut fra inntektens størrelse (pensjonspoeng) og år med inntekt (poengår). De fleste eldre bondekvinner har hatt liten inntekt og det tok tid før de fikk den. Derfor blir ofte ikke deres tilleggspensjon større enn særtillegget. De blir «minstepensjonister», men de har betalt trygdavgift. Eldre bondekvinner har betalt dyrt for eventuelle sykepenger og uførepensjon! Dobbelt? Ja, for de var for gamle til å få nytte av fødselspenger, og tilleggepensjonen deres er for mange mindre enn pensjon de får uansett. Disse kvinnene bør tilgodesees med omsorgspoeng, helst, men ihvertfall med poengår for yrkesog omsorgsaktivitet! Dette handler om penger og om verdighet!

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 35


Boktipset!

Tekst: Kathrine Kleveland

VIKTIG BOK OM ET SÅRBART TEMA

Demens - Den nye folkesykdommen SIV HENNINGSTAD OG HALLDOR HUSTADNES KAGGE FORLAG

I følge Helsedirektoratet vil antall demente dobles innen 2040. Over 70 000 er allerede berørt, og mørketallene er høye. Boka Demens - Den nye folkesykdommen er på tross av et tungt tema jordnær og lettlest. Blant temaene er hvem får demens, hvordan forebygge demens, hva skjer når sykdommen rammer, hjelpemidler, forskning og hvordan leve med sykdommen. Det er oppløftende å lese hvor mye et sunt kosthold, fysisk og mental trening kan redusere risiko, og det er aldri for sent å øke aktiviteten som vil forebygge. Daglig bevegelse, en ny hobby eller simpelthen gå i en ny matbutikk. Det å være sosialt aktiv krever at du er tilstede intellektuelt, emosjonelt og fysisk og trigger også hjernen positivt. Noe av det sterkeste i boken er de personlige erfaringer vi får del i. Datteren som valgte et års permisjon fra sykepleierstudiene for å følge mor inn i sykdommen, ektemannen som fortsetter å jobbe med demenssaken etter sin kones død, og uttalelsene fra kvinnen som fikk sykdommen som 58-åring. Demens vil berøre stadig flere av oss, enten vil liker det, eller helst vil glemme det...

NORSKE KJØTTKAKER- VERDT Å VERNE? Våren 2013 fikk vi i Norges Bygde-kvinnelag en henvendelse fra Matmerk om vi ville være med å gjøre en jobb sammen med dem. Matmerk hadde en spørreundersøkelse blant forbrukerne der spørsmålet var om de hadde en spesiell norsk rett de ønsket å ta vare på for fremtiden. Hele 43 prosent svarte den tradisjonelle norske kjøttkaken.

La oss hjelpe den norske kjøttkaken

Så kjære medlemmer (og andre matinteresserte): Vi har en interessant og spennende jobb å gjøre. Vi ønsker mange svar på følgende spørsmål: • Hva inneholder den norske kjøttkaken? (type kjøtt, krydder og andre tilsetninger) • Hvordan produseres kjøttkaken? Hva skal produktet hete? • Og ikke minst ønsker vi oss dokumentasjon knyttet til historie og særpreg. Her er det bare å lete i oppskrifts- og historiebøker. Vi i Mat-og miljøutvalget kommer til å sammenfatte alle innspillene vi får og sende dem til Mat-merk. Vi håper nettopp du har lyst til å hjelpe oss!

Mange tolkninger

Med vennlig hilsen Tove H. Mosti Berg, leder i Mat- og miljøutvalget

Norske kjøttkaker er jo en matskatt på linje med Fenalår, Rakfisk og Ringe-rikspotet. De fleste av oss har vel erfart å kjøpe fabrikklagde kjøttkaker, men hvor fornøyde er vi egentlig? Tidligere hadde vi en forskrift om kjøttråvarer og kjøttprodukter. Denne regulerte hva og hvor mye av andre tilsetningsstoffer man kunne ha i for eksempel kjøttkaker.

Frist for å sende ditt bidrag inn til Bygdekvinnelaget er første mai i år. Send en e-post til post@bygdekvinnelaget.no og hjelp oss og beskytte den norske kjøttkaken. Vi setter stor pris på å høre fra deg.

SIDE 36 I BYGDEKVINNER 01/2014

Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Norske kjøttkaker er en del av hverdags- og festmaten for svært mange nordmenn. Og for oss i Bygdekvinnelaget, som er «eksperter på matkultur», må det være både en ære og en flott utfordring å få lov til å jobbe sammen med Matmerk i en slik sammenheng. Slik kan vi være med på å gi produktnavnet «Norske kjøttkaker» et juridisk vern gjennom regelverket for Beskyttede betegnelser. Vi får være med på å sikre god kvalitet, hindre snylting på og utvanning av et omdømme som er bygd opp over lang tid. Samtidig får vi være med på å sette fokus på norsk, sunn tradisjonsmat.

Loven er i dag opphevet, og nå ser og smaker vi mange ”tolkninger”av kjøttkaken.


!

Ring oss på 03100 så hjelper vi deg.

Det skal ikke skje ulykker på min gård! Skadeforebyggende tiltak er viktig! Fortsatt har vi svært mange branner i driftsbygninger i landbruket i Norge. 2012 ble dessverre også et brannår. 70 % av brannene skyldes feil på elektrisk anlegg eller feil ved bruken av elektrisk utstyr.

Sørg for at det elektriske anlegget på gården din er i orden. Sørg for å ha avtale om el- kontroll med termografering – da får du betydelig rabatt på forsikringene også.

01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 37


BUTIKKEN

For flere produkter og gratismateriell, se bygdekvinnelaget.no NBK-nål Svart/platina stor Kr. 175,-

Bordflagg m/logo og stang Kr. 350,-

Farger liten Kr. 150,Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,Svart/ platina liten Kr. 150,-

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,- Kopp m/silikonlokk Sagaform m/logo Kr. 150,-

Tilbud

Pakke m/ to linhåndklær Kr. 195,-

Sekk m/ logo Kr. 299,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

Minnepenn 4GB Kr. 225,-

Reisesett Kr. 130,-

BESTILLING AV VARER (Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: post@bygdekvinnelaget.no

Navn:

Gateadresse:

Postnr.:

Poststed:

Telefon:

E-post:

FOLKESTYRE 2014 Virkelige historier fra mennesker som bor i Norge akkurat nå. Lokalt brennhett tema på scenen fra ditt sted. 20 % rabatt til Bygdekvinnelagets medlemmer.

”Første gang jeg stemte? Det husker jeg faktisk ikke. Men jeg husker alt mulig annet: Mamma og pappa. Lukten fra gymsalen. Kjøttkaker til middag”

• Kvinne, 54 år

30/3 Seljord

27/4 Tromsø

5/3 Jessheim

18/3 Florø

6/3 Drammen

20/3 Stord

1/4 Vikersund

7/3 Sandefjord

21/3 Haugesund

2/4 Ål

29/4 Narvik

8/3 Larvik

22/3 Sandnes

3/4 Hamar

30/4 Svolvær

12/3 Verdal

23/3 Egersund

4/4 Lillehammer

2/5 Stokmarknes

13/3 Melhus

24/3 Lyngdal

6/4 Halden

4/5 Bodø

14/3 Sunndalsøra

26/3 Kvinesdal

15/3 Åndalsnes

27/3 Risør

24/4 Alta

16/3 Ørsta

28/3 Grimstad

25/4 Hammerfest

Kåseri med blant annet Karsten Alnæs, før forestillingen. Billetter kjøpes på ditt nærmeste kulturhus eller riksteatret.no.

7/4 Skien

28/4 Finnsnes


Kontaktopplysninger

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet

MILJØ

Tidsfrist: 14. april 2014 Alle bidrag og tips sendes til: tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

HVEM ER HVEM I STYRET: Leder

Nestleder og leder i Internasjonalt utvalg

Kathrine Kleveland

Siri Bruem

Bergan

Bruem, 7711 Steinkjer

Odderudveien 22, 3089 Holmestrand Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376 Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162

E-post: siri@bruem.net og sib@fmnt.no

E-post: kathrine.kleveland@me.com Leder i Organisasjonsutvalg

Leder i Kultur- og bygdepolitisk utvalg

Ellen Krageberg

Margunn Nedrebø

Klomsteinroveien 41, 2836 Biri

Nevland, 4330 Ålgård

Tlf. 911 42 611

Tlf. 977 54 664

E-post: ellen@krageberg.no

E-post: perne@hesbynett.no

Leder i Kvinnepolitisk utvalg

Leder i Mat- og miljøutvalg

Solveig Homstvedt

Tove H. Mosti Berg

Havnåsveien133, 1850 Mysen

Nordnes, 8255 Røkland

Tlf. 69 89 55 48 / 951 34 633

Telefon: 75 91 71 8/ 962 33 031

E-post: solveig.homstvedt@online.no

E-post: tovemoberg@yahoo.no

Styremedlem

1. varamedlem

Solveig Linge Stakkestad

Kristin Råmunddal

6210 Valldal

3848 Morgedal

Tlf. 70 25 75 97/ 958 56 643

Tlf. 35 05 41 35 / 905 73 349

E-post: solveig@linge.bz

E-post: kristinr@morgedal.no

Representant for Norges

Representant for Norges Bondelag

Bygdeungdomslag

Synne Vahl Rogn

Mathilde Dæhlin

Brekke Gård - Åby

Hvervagutua 223, 2312 Ottestad

3990 Stathelle

Tlf: 91 31 83 17

Tlf. 908 74 624

E-post: mathilded_91@hotmail.com

E-post: synne@kulturlandskapet.no

Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner? Ring 22 05 48 15 og meld fra! 01/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 39


Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Da du sa det Ble så pen da du sa det varm og virkelig glad langt inni meg ble så sterk da du sa det tør ta tunge tak sammen med deg når du speiler meg ... slik ... Fra Blå time, side 9 Forfatter: Lillian Wirak Skow

Ettertanker fra forfatteren: Vi er - og vil alltid være - hverandres speil. Slik du ser meg, slik er jeg i dine øyne. Slik du ser meg, kan jeg også risikere å bli på godt og vondt. Når jeg ser på deg, er også jeg med på å forme deg, bidra til ditt eget selvbilde. Det er kanskje ikke alltid vi tenker over dette. Det er godt å bli sett, når øynene som ser er gode. Noen av oss kan kanskje bli bedre til å oppmuntre hverandre i hverdagen?

Hilsen fra Lillian Wirak Skow Mange, mange ganger har jeg hatt stor glede av å bli invitert til Bygdekvinnelagene rundt omkring. Det siste forfatterbesøket mitt i 2013 var julemøtet i Stokke Bygdekvinnelag, og det aller første i 2014 var til Bygdekvinnelaget i Sande. Jeg gleder meg alltid når jeg skal komme til dere! For noen år siden var ”Høstvisa” mi sitert i Bygdekvinner til min store overraskelse og glede. Jeg vet at dikt fra boka Blå time ofte blir brukt i lagssammenheng hos dere, og det setter jeg stor pris på!

Om forfatteren: Lillian Wirak Skow har skrevet lyrikk, historiske romaner og barnebøker. Hun har i alt skrevet 13 bøker. Den siste boken hennes, ”Mama har ikke født meg”, kom i 2013. Wirak Skow er pensjonert lærer, og nå forfatter på heltid. Hun er bosatt i Larvik.

Bk1  

Bygdekvinner

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you