Bk2 2015

Bygdekvinner MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEK VINNELAG • UTGAVE 2-2015

i e d å p e r a v a T –

lokale initiativa 4 – Møt Jette Christensen • 8 - Bygda i bevegelse • 14 – Sigrid med naturen som leveveg

Leder

Frivillighet bygger gode samfunn

G

ratulerer til deg som er valgt inn i fylkesstyret! I Norges Bygdekvinnelag gir vi fylkeslederne påfyll med en samling der lederne blir bedre kjent med hverandre og sentralstyret, med innlegg fra gjester som snakker om aktuelle tema. I slutten av oktober blir det mulighet for alle medlemmer å delta på inspirasjonsseminar på Lillehammer.

MARNA RAMSØY Leder

“Jeg spør ikke om jeg kan alt som skal til for å takke ja til et verv, - men om jeg er i stand til å lære det jeg trenger for å fylle vervet underveis.”

Hvis du som leser dette har eller har hatt verv i Bygdekvinnelaget, er det også stor sjanse for at du har andre verv. Undersøkelser viser at ressurssterke mennesker ofte er aktive organisasjonsmedlemmer.

Enkelte ønsker eller har ikke mulighet til å ta på seg verv, mens de som er aktive i en organisasjon, ofte har flere verv. Om du står på kommune- eller fylkestingsliste til høstens valg, er det stor sannsynlighet for at du også er aktiv andre steder. Man lærer mye av å engasjere seg i politikken og i frivillige organisasjoner, men utlært blir man aldri. Mer kunnskap skulle man også gjerne hatt.

Alltid er det en prioritering når det gjelder tid; familie, arbeid og frivillig arbeid.

Det ser ut til at kvinner kjenner mer på dette enn menn, flere kvinner enn menn takker nei til nominasjon. I starten av en valgperiode bør man derfor drøfte møtetidspunkt, møtested og annet, slik at færre må velge mellom familie eller verv. Jeg har hatt mange verv. I starten

sa jeg alltid nei når jeg ble spurt, fordi dette kunne jeg ikke. Nå har jeg endret tankemønster. Jeg spør ikke om jeg kan alt som skal til for å takke ja til et verv, - men om jeg er i stand til å lære det jeg trenger for å fylle vervet underveis.

Selv om mye foregår over internett, er menneskers møte ansikt til ansikt viktig.

Samfunnet er avhengig av at mennesker kollektivt er i stand til å trekke i samme retning for å oppnå noe. Frivillige organisasjoner bygger samfunn, men det forutsetter at menneskene tar seg tid til å bli kjent med hverandre og gir hverandre tillit. Båndene som skapes kalles sosial kapital, som i sin tur øker livskvaliteten til innbyggerne.

I vår ble jeg invitert til Oppland Bygdekvinnelag, og takket ja. Jeg ba om å få møte kvinnelige gründere, bedriftseiere og samfunnsaktører. Kvinnene jeg møtte, arbeider alle målrettet, er utholdende, har gode støttespillere og de skaffer seg god kunnskap om bransjen de satser i, og kanskje viktigst: de elsker jobben sin! Du kan lese mitt «Reisebrev fra Bygdekvinnetur i Oppland» på hjemmesida til Bygdekvinnelaget.

Til slutt en oppfordring om nettopp å bidra til økt livskvalitet for deg og dine sambygdinger: Ta del i det nye prosjektet «Bygda i bevegelse» og arranger åpne turer ut i naturen. Les mer om dette i bladet.

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Telefon: 22 05 48 15

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,

Opplag: 15 200

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Marna Ramsøy, Ellen Krageberg,

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Astrid Seime og Anna Villa

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken

Forsidebilde: Anna Villa

oppgang 2, 4. etasje

Redaktør: Anna Villa

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 01352Oslo SIDE I BYGDEKVINNER 02/2011

Frist til Bygdekvinner nr 3. 2015: 10. august

Innhold

Møt Jette

Det politiske engasjementet har fulgt Jette Christensen heile livet. Stortingsrepresentanten frå Arbeiderpartiet meiner det er viktig å jobbe for å gjere politikken meir tilgjengeleg og ta vare på dei lokale initiativa.

2 Leiar 4 Møt Jette Christensen frå Arbeiderpartiet 8 Nytt prosjekt: Bygda i bevegelse 10 Meld deg på inspirasjonsseminar 12 Gjestekronikk: ”Det er mitt valg”

Side 4

13 Kvinnestipendet 14 Med naturen som leveveg 16 Nytt frå administrasjonen 17 Robust framtid Finn turgleda

Bygda i bevegelse er den nye satsinga til Bygdekvinnelaget. Lokallaga vert sentrale aktørar i gjennomføringa av prosjektet, kor målet er å skape positive opplevingar i naturen og motivere fleire til å dra ut på tur og ta i bruk perlene i nærmiljøet. Inviter til friluftslivsaktivitetar i di bygd og få heile bygda i bevegelse!

Side 8

18 10 spørsmål 19 Fylkesleiarsamling i Oslo 20 Liv i laga 22 Kommune- og fylkestingsvalet 2015 23 Eit historisk tilbakeblikk 24 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 26 Frukt- og bæråret i Agder 29 Smaken av norsk frukt og bær 31 Friske, frodige og fantasifulle Frogn 32 Strålande verveinnsats

Friske Frogn

Frogn Bygdekvinnelag har knekt vervekoden. Leiar Jorun Henriksen er oppteken av at laget hennar skal vera raust og inkluderande. Resultatet av det er at det i Frogn strøymer til med medlemar i alle aldrar til lokallaget.

Side 31

34 Ha kontroll på egen økonomi 35 Boktipset 37 Vi gratulerer 38 Butikken 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 40 Lykke

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Portrettet l

Tekst: Anna Villa

JETTE CHRISTENSEN

- Med hjarte for

friviljugheita Astrid Lindgren vekte det politiske engasjementet til Arbeiderpartiets Jette Christensen (31).

Då ho som born las om ”kommandoran” som var så redd for å dele at ho åt opp all julematen Emil og vesle Ida i Lønneberget hadde med seg til julefeiringa på fattighuset, var grunnlaget for Jettes engasjement lagt.

S

å flott at me kunne møtest her, smiler Jette i det ho kjem inn dørene på Kaffistova i Oslo - eit steinkast unna arbeidsplassen hennar på Stortinget.

Det er ei travel dame som kjem rett frå spørjetime i asylbornsaken. Som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen og leiar av Arbeiderpartiets kunnskapsutval har ho mange jarn i elden om dagen.

Slik har det alltid vore. Då Jette vaks opp på sørvestlandet, stifta ho Amnesty International i Dalene i Eigersund, skreiv brev til Bill Clinton om dødsstraff, og diskuterte bistandspolitikk og Palestinaspørsmålet med glød og iver til alle som orka å høyre på.

Ville meir -På eit tidspunkt fann eg ut at eg ville så mykje meir, eg ville ikkje sitje å skrive brev utan garanti for at dei vart lese, frustrert over alt eg ikkje fekk utretta. Eg leita etter eit parti som trudde på dei same verdiane som eg. Ein fann ikkje nokon eg var 100 prosent samd med, men sjølv om eg var redd for å velje feil meldte eg meg etter kvart inn i AUF, fortel ho oppriktig.

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 02/2015

Jette flytta frå Egersund til Bergen for å studere statsvitskap på universitetet. Ho engasjerte seg i studentpolitikken, vart vald inn i sentralstyret til AUF, fekk så nestleiarvervet i Hordaland Arbeiderparti, før ho i 2009 vart vald inn som vara på Stortinget 26 år gamal.

-Det var ungt, det er klart det. Ein spør seg om kva tid ein kan byrje å ytre seg når det sit folk med eit hav av erfaring saman med deg, men eg vart møtt med respekt og fekk tidleg klar beskjed om at eg måtte kaste meg ut i det med ein gong. Men eg er veldig takksam for at eg hadde anna arbeidserfaring før eg kom inn på Stortinget, seier Jette.

Få fleire til å velje yrkesfag Jobba har ho gjort sidan ho var 14 år, i frisørsalong, som assistent for psykisk utviklingshemja og autistar, som kulturarbeidar, i restaurantbransjen. Som oppvaksen i Egersund på Sørvestlandet har ho sjølvsagt jobba i den lokale fiskeforedlingsindustrien.

-Eg har ein far som er elektrikar og ei mor som er helsesekretær. Frå dei har eg fått ein god ballast og stor respekt for yrkesfag, fortel ho.

Nettopp utdanningspolitikk er noko Jette brenn sterkt for. Som leiar av Arbeiderpartiet sitt kunnskapsutval, meiner ho at yrkesfag får for få godord.

–Dei som tek yrkesfag i dag må i større grad forsvare valet sitt. Litt av grunnen til det, er at me har eit skuleløp som i praksis er studieførebuande frå fyrste klasse. Vel du yrkesfag i dag, vel du aktivt noko som er annleis enn det skuleløpet heile vegen har fortalt deg, forklarer Jette engasjert.

-Me misser nykelen til framtida om alt vert teoretisk læring og me ikkje tek vare på den praktiske kunnskapen og kompetansen. Skal Noreg lukkast med omstilling i framtida må me få fleire til å velje yrkesfag.

Sjølv om ho i dag jobbar i Oslo, er politikaren tydeleg på at det er vestlending ho er og at det er i Bergen ho bur.

-Eg set veldig pris på det eg har i Bergen.

Det går fint å jobbe her og bu der, sjølv om det medfører pendling kvar helg og mindre tid med mine nærmaste i Bergen.

Heilt attende til Egersund flyttar eg nok ikkje, seier ho.

- Noreg er verdsmeister i friviljugheit, og det er noko av det finaste med oss.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 5

Portrettet l

Tekst: Anna Villa

Jette gler seg til haustens lokalval.

Foto: Arbeiderpartiet.

Ta vare på lokale initiativ – Kva trur du må til for å få fleire høgt utdanna kvinner til å flytte attende til heimstaden sin?

-Den som hadde hatt oppskrifta på det!

Fleire jobbar bør flyttast ut for å skape relevante arbeidsplassar for høgt utdanna. Og så skal du ikkje berre jobbe heller. Eg trur ikkje eit litt betre kinotilbod er det som skal til for å få damene til å springe heim, men bornehageplass og andre velferdstilbod er heilt grunnleggjande, og eit visst kulturtilbod bør finnast. Difor er det så viktig at kultur aldri vert ein salderingspost på det kommunale budsjettet, understrekar Jette.

–Og så trur eg på å ta vare på dei initiativa som kjem i frå folk. Finn ut kva som er viktig for både innflyttarar, etablerte og utflyttarar, og gje starthjelp til dei som har ein god idé dei ønskjer å setje ut i live.

og det er noko av det finaste med oss. Det finst ikkje ein familie i landet kor ikkje eit av medlemane har vore med i minst ein organisasjon, og på den måten har dei bidrege til at nokon andre har fått ein betre kvardag. Det er ein så viktig verdi å ta vare på. I tillegg kjem det jo mykje flott ut av det, som idrett og musikk.

-Politikk handlar om å gjere livet litt enklare og litt tryggare - der folk bur.

Musikken er viktig for Jette som i ei årrekkje har brukt av tida si for å skape gode musikkopplevingar for andre gjennom musikkfestivalen Bergenfest.

Verdsmeister i friviljugheit For Jette er politikken noko ho alltid har drive med på sida av alt mogeleg anna, og ho brenn sterkt for kulturlivet i Bergen.

- Kvifor er det så viktig for deg å engasjere deg i lokalsamfunnet ditt?

- Det handlar om å påverke sin eigen kvardag. Noreg er verdsmeister i friviljugheit, SIDE 6 I BYGDEKVINNER 02/2015

-Kva er du mest takksam for i livet ditt?

Det vert stille lenge. – At eg har gode vener, det er eg utruleg takksam for. Å ha nokon i den andre enden som ikkje er familie, men som har vald deg som person, som samtalepartnar, som nokon dei har lyst til å tilbringe tida si med. Tenk at eg er det for nokon andre. Det får meg til å kjenne meg takksam.

Minst dårlegast i klassen Til hausten er det nok ein gong lokalval, og Jette meiner nærleiken og engasjementet i lokalvala er noko av det som gjer politikk så givande.

– Politikk handlar jo om å gjere livet litt enklare, litt tryggare – der folk bur.

- 3 av 4 ordførarkandidater til haustens lokalval er menn. Er me i mål med likestillinga?

- At Noreg er eit av verdas mest likestilte land betyr jo berre at me er minst dårlegast i klassen. Alle som har prøvd å gjere noko tungt, som å springe eit maraton, veit at den siste biten er den tyngste. Eg meiner Regjeringa bommar når dei overlèt likestilling til kvar enkelt statsråd, det var jo ikkje for å hylle Bent Høie som likestillinga sin øvste riddar at folk samla seg i titusenvis for å protestere mot reservasjonsretten. Å vera oppteken av likestilling er å vera oppteken av rettferd. Det er ikkje vanskelegare enn det, poengterer Jette.

- Det er ei politisk oppgåve å gjere noko med dei strukturelle hindringane som ligg i vegen, det skal ikkje vera opp til kvar enkelt å kjempe sin eigen likestillingskamp, seier Jette med glød i stemmen.

Tekst: Anna Villa

- Eg vaks opp i ein likestillingshimmel samanlikna med dagens born. Då hadde me ikkje ulike biblar, songbøker eller kokebøker for gutar og jenter. Når Regjeringa seier at «me har tillit til familiane, difor reduserer me fedrekvoten», då meiner eg dei avskriv likestilling som verkemiddel.

Det er jo ikkje mangel på tillit til familien som er problemet, det er strukturane.

fører. Difor kjennest arbeidet i kontroll- og konstitusjonskomiteen meiningsfullt.

- Treng me eit nytt kvinnekupp som i 1971?

-Kva med den lokale beredskapen?

Bygdekvinnelaget er bekymra for om noko går tapt om politidistrikt og kommunar no skal slåast saman.

-Eg meiner jo alltid det, smiler ho.

– Me må i alle fall jobbe for å gjere politikken meir tilgjengeleg, både for kvinner, unge, innvandrarar og andre underrepresenterte grupper. Då eg var med i AUF spurte me ungdom som ikkje var med i eit parti om kvifor. Svaret me fekk var oftast at «det er ingen som har spurt meg». Me er alle gniten på vår eiga tid.

Då gjeld det å formidle at det er verdifullt for oss at du brukar tida di med oss.

Navet i demokratiet -Er det framleis bruk for kvinneorganisasjonar i dagens Noreg?

Som medlem i komiteen får Jette og dei andre som sit der ofte sakene kor det har gått gale. Det var eit tungt, men naudsynt arbeid å gå i gjennom Gjørv-kommisjonens rapport om korleis beredskapen svikta 22. juli 2011.

- Den bekymringa deler eg! Viss alt vert stort og alt det små pulveriserast, sit me att med situasjonar der ingen vil ta ansvar og ingen har lokal kunnskap. Om politi-

l Portrettet

reformen ikkje ivaretek det omsynet, samstundes som Regjeringa skaper eit uføreseieleg landskap for friviljuge organisasjonar, har du ei veldig farleg oppskrift, seier Jette oppriktig.

Ingen exit-plan Ho planla aldri å verte politikar, og kva som skjer den dagen ho ikkje lenger er stortingsrepresentant, veit ho ikkje. Jette trur ikkje Noreg er tent med politikarar som har ein exit-plan og ein exit-dato klar.

-Stortingspolitikarar kan vera med på å bestemme mykje, men me bestemmer lite over eige liv, seier ho humoristisk.

– Nett no er eg berre takksam for at eg får lov til å jobbe fulltid med hobbyen min.

Jette meiner friviljuge organisasjonar er navet i demokratiet. Foto: Arbeiderpartiet

-Meir enn nokon gong, kjem det kontant.

– Friviljuge organisasjonar er navet i demokratiet. Det å ha eit tilbod som er politisk, men som ikkje låser deg til eit partiprogram er viktig. Det er noko med å skape det rommet for å diskutere politiske saker som elles ikkje er på agendaen, å jobbe langsiktig med politiske saker som er litt på sida av partipolitikken. Det held oss politikarar litt i øyrene, understrekar ho.

Jette meiner at det er ekstremt viktig å sikre føreseielege rammer for dei friviljuge organisasjonane.

– Det bør ikkje vera slik at friviljuge skal bruke mesteparten av tida si på å gjere seg flotte for dei som sit med midlane.

Den politiske saken som sterkast engasjerer Jette om dagen, er asylbornsaken.

– Saken er utruleg viktig fordi den handlar om tillit og kven det er som bestemmer.

Stortinget er nøydd til å vite at Regjeringa fører den politikken dei har sagt at dei

5 KJAPPE: Favorittreisemål: – Eg drøymer om å reise til Canada og Vietnam. I Norge må eg seie Tromsø. Det er ein fantastisk by som alltid overraskar på same måte som folka der. Sør-Noreg kor eg kjem frå er utruleg vakkert, likeins Sogn og Fjordane.

Favorittbok: - Markens grøde med Knut Hamsun.

Favorittmat: - Alt som er ferskt, reint og ubehandla. Eg elskar sjømat og italiensk, det italienske er veldig ærleg: tomat, kvitlauk er enkle og gode råvarer fulle av smak.

Beste med Bygde-Noreg: - Det beste er tryggleiken. Å lite på dei rundt seg og kjenne seg ivareteken. Det er ikkje utan grunn at innbyggjarane i små kommunar er best nøgde med velferdstenestane.

Og det verste? - Det verste er noko av det same. Tryggleiken kan verte for trong, kjensla av at du aldri får gjort noko i fred. Det er vanskeleg å endre seg når alle kjenner deg – fyrsteinntrykk skapast jo berre ein gong.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 7

Nytt prosjekt: Bygda i bevegelse l Tekst: Astrid Seime

Foto: Mari Aker

FINN TURGLEDA Norges Bygdekvinnelag har fått støtte frå Gjensidigestiftelsen til friluftslivsprosjektet ”Bygda i Bevegelse”. - Me vil oppmuntre folk til å ta i bruk perlene i nærmiljøet, seier prosjektleiar Anna Villa.

2015 er friluftslivets år, og støtta frå Gjensidigestiftelsen gjev dei 450 lokallaga til Bygdekvinnelaget sjansen til invitere med seg bygdefolket ut på tur.

Lokallaga har kort veg til naturen og kan nyte godt av nærområde som ein flott arena for å drive fysisk aktivitet. Takka vere friviljugheita og norsk dugnadsånd er det i dei fleste lokalsamfunn i Noreg godt tilrettelagt med stiar, bål- og rasteplassar, mogelegheit for fiske, jakt og sanking av det naturen har å by på. Bygdekvinnelaget sine lokallag kan søkje om midlar til aktivitet i bygda si. Lokallaga skal bruke årstidene som utgangspunkt for varierte turar og målet er å gje positive opplevingar i naturen som kan inspirere og motivere til fleire turar og meir fysisk aktivitet.

- Det fine med friluftsliv er at alle kan gjere det, seier den nytilsette prosjektleiaren Anna Villa.

SIDE 8 I BYGDEKVINNER 02/2015

Matglede ute i naturen Matlaging med naturen som ramme er ein viktig del av prosjektet. Bygdekvinnelaget vil syne at turmaten ikkje treng å vere usunn. Sunn, fristande turmat gir kroppen påfyll av energi og riktige næringsstoff.

- Å lage mat saman ute vil gje samhald og samhandling mellom generasjonar der gleda over å lære noko nytt er like stor for både born og vaksne, seier Villa.

oppskrifter på utemat. Ho har kryssa Grønlandsisen, padla rundt Sør - Georgia og lagar 3 rettars middagar ute for sine deltakarar når ho er guide. Sigrid er i gang med si første kokebok om mat på tur og skal vere med å lage Bygdekvinnelaget sitt hefte om utemat. Sigrid vert du betre kjent med på side 14, og du har sjansen til å møte Sigrid på Bygdekvinnelaget sitt inspirasjonsseminar i oktober.

Naturen som kjelde til livskvalitet Personar som er fysisk aktive seier at dei er i betre humør, har meir overskot og auka livskvalitet samanlikna med personar som er lite aktive, ifølgje Helsedirektoratet.

Lokal mat og mattradisjonar er ein del av kjernekompetansen i Norges Bygdekvinnelag, og sanking og bruk av lokale råvarer er eit spanande utgangspunkt for ulike aktivitetar og kurs ute i naturen. Medan matlaging i bålgrop kan være aktuelt i ei bygd, er seifiske og sløying meir aktuelt for andre.

Gjennom å oppmode til bevegelsesglede og eit sunnare kosthald kan friviljuge organisasjonar bidra til å betre folkehelsa.

–Kjekke opplevingar i naturen kan vera ei livslang kjelde til livskvalitet og god helse, seier Villa.

Inspirasjon frå Sigrid

Folk på bygda mindre aktive

Bygdekvinnelaget har hyra frilufts- og matentusiast Sigrid Henjum til å lage

Barnevektsundersøkinga frå 2013 avdekkjer store skilnader mellom by og land. Under-

Tekst: Astrid Seime

Prosjektleiar Anna Villa anbefalar turen opp fjellet Lauparen i heimkommunen Vestnes.

Foto: Privat

og foto: Anna Villa Bygda i bevegelse l NyttTekstprosjekt:

søkinga syner at utfordringane med fysisk inaktivitet er størst på bygda. Meir enn dobbelt så mange born på bygda er overvektige, samanlikna med dei som bur i byane. Årsaksforholda er samansette, men ei mogeleg forklaring er at det på bygda er lenger reiseveg til aktivitetstilbod, som også avgrensar kven som deltek.

Helsedirektoratet tilrår vaksne 20 minutt med moderat fysisk aktivitet kvar dag. I dag tilfredsstiller berre ein av fem dette rådet.

- Med ei generell auke i overvekt og livsstilssjukdommar i befolkninga hjå både born og vaksne dei seinare åra, er den fysiske kvardagsaktiviteten viktig for å betre folkehelsa. Med 450 lokallag over heile landet har Norges Bygdekvinnelag ein unik sjanse til å nå ut til mange, seier Villa.

I tillegg til fire årtider- fire turar vil Bygdekvinnelaget i prosjektperioden invitere til både fotokonkurranse og ”Mosjon 52” ein konkurranse med fine premiar der det handlar om å kome seg ut på ein kort eller lang tur ein gong i veka – heile året i gjennom. Meir informasjon kjem etter kvart.

Fire årstider - fire turar ”Fire årstider - fire turar” skal bruke årstidene som utgangspunkt for varierte turar gjennom heile året. Det er ”fire årstider - fire turar” lokallaga søkjer prosjektmidlar til, medan det for andre tiltak er opp til kvart enkelt lokallag og enkeltmedlemmer å delta.

Lokallaga i Norges Bygdekvinnelag kan søkje om kroner 8000,- til planlegging og gjennomføring av fire opne turar i løpet av året. Det kan til dømes vere til lokal annonsering og betaling av kurshaldar, guide og råvarer, innkjøp av bålpanne eller anna.

Lokallaga har òg mogelegheit til å ta ein eigenandel frå deltakarane for å dekke utgifter til råvarer til dømes. Det er eit krav at lokallaga som får prosjektmidlar må invitere til fire turar gjennom årets fire årstider.

TURANE MÅ: • vere opne for alle • ta utgangspunkt i bygda • vere lågterskel- det er eit mål å få med både gamle, unge og tilflyttarar • ha kurs i utemat på minst to av turane, og sanking/hausting som ein sentral del av turopplegget

10 KJAPPE OM ”BYGDA I BEVEGELSE”

1 2

Prosjektperioden er på 1,5 år.

Alle lokallag kan søkje om prosjektmidlar, men for å få utbetalt støtte må laga oppfylle krava som er beskrive under fire årstider - fire turar, samt sende inn ein prosjektplan og eit rapporteringsskjema.

3

Inviter til friluftslivsaktivitetar som passar for dykk og dykkar bygd.

Alt frå opne turar i nærområdet og toppturar til fast trimgruppe.

4

Paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv er ein viktig samarbeidspartnar i satsinga. Samarbeid gjerne med friviljuge organisasjonar i bygda som jakt- og fiskelaget, DNT, Norges Padleforbund og Tjukkasgjengen.

5

Det vert utforma hefte til korleis gjennomføre fire årstider - fire turar og eit eige turmathefte.

6

Kurs i utemat kan medlemar i lokallaga halde sjølve eller ein kan bruke andre som er dyktige på området.

Me oppmodar lokallaga til å leggje vekt på sunn turmat. Døme på turmat vil komme i matheftet.

7

Lokallaga bør ta ein eigenandel frå deltakarane for å dekkje utgifter til råvarer, transport, guide eller liknande.

8

Målgruppa er alle som bur i bygda.

Friluftslivsaktivitetar i nærområdet kan vere ein fin måte å knytte band mellom unge og vaksne i bygda.

9

Annonser gjerne på butikken og i avisa, bruk sosiale media og informer foreldre i barnehagen og på skulane.

10

Frå 10. mai 2015 kan lokallaga sende inn sine søknader til prosjektleiar Anna Villa om midlar på e-post: anna.villa@bygdekvinnelaget.no.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 9

Inspirasjonsseminar l Tekst: Astrid Seime

Kvinnesolidaritet uten grenser Sterke stemmer som Inga Marte Thorkildsen, Anne Beathe Tvinnereim og Sigrid Henjum kommer til Bygdekvinnelagets inspirasjonsseminar på Lillehammer 23. til 25. oktober. Nå kan du melde deg på til en helg fylt med inspirerende foredrag og kurs.

Tema for årets seminar er ”Kvinnesolidaritet uten grenser”. Temaet har inspirert oss til å invitere deltakere som skal snakke om sitt nasjonale og internasjonale engasjement for kvinner. Norges Bygdekvinnelag er en mangfoldig organisasjon, så seminaret rommer også tema som miljø, friluftsliv og organisasjonskunnskap.

På inspirasjonsseminaret møter du aktive bygdekvinner fra hele landet. Foredrag, god mat og drikke og underholdning gir gode rammer for nye vennskap. Vi oppfordrer lokallagene til å investere i egne tillitsvalgte ved å sponse reise og opphold.

I retur får laget inspirasjon og kompetanse til videre arbeid.

QUEENDOM & COMPANY er et knallsterkt livekonsept med to vokalister og fem musikere som samlet har bakgrunn fra Norge, Mali, Uganda og Nigeria. Lørdag 24. oktober holder de festkonsert på Lillehammer. Foto: Noah Williams

INSPIRASJONSSEMINARET - landets største møteplass for aktive Bygdekvinner Sted Radisson Blu Lillehammer hotell 23.-25. oktober 2015. lillehammerhotel.no Seminaret starter kl. 16.15 fredag 23. oktober og avsluttes med lunsj kl. 12.30 søndag 25. oktober.

Pris Opphold og reise dekkes av den enkelte. Seminaravgiften for medlemmer er kr. 350,-Helpensjon per. person pr. døgn i enkeltrom kr 2.970,-.

Helpensjon per. person pr. døgn i dobbeltrom kr 2.570,-

SIDE 10 I BYGDEKVINNER 02/2015

Påmelding Gå inn på Norges Bygdekvinnelag sine hjemmesider: bygdekvinnelaget.no for å melde deg på og lese mer om programmet.

Har du ikke tilgang til Internett kan du ta kontakt med administrasjonen på tlf. 22 05 48 15.

Påmel

dingsf rist 20. au gust

Tekst: Astrid Seime

l Inspirasjonsseminar

La deg inspirere av: Tema: Viktigheten av at kvinner engasjerer seg og tar ansvar for samfunnsutviklingen.

Inga Marte Thorkildsen (38) er tidligere nestleder i Sosialistisk Venstreparti (SV) og representerte Vestfold på Stortinget fra 2001 - 2013. Hun var Barne-, likestillings- og inkluderingsminister i den rødgrønne regjeringen. Thorkildsen bor i Oslo, er gift og har ett barn. Hun har nylig lansert boken ”Du tror det ikke før du ser det” som handler om vold mot barn.

Foto: Privat

Inga Marte tror på menneskers likeverd og at det er mulig å gjøre en forskjell.

Tema: Kvinner, demokrati og makt i et globalt perspektiv.

Foto: Senterpartiet

Anne Beathe Tvinnereim (40) er nestleder i Senterpartiet (SP). Fra 2011 til 2013 var hun statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet. Hun har vært ambassadesekretær ved Norges ambassade i Maputo i Mosambik i perioden 2007 - 2011. Tvinnereim er i dag tilsatt i Norad, bor i Ytre Enebakk, er gift og har to barn.

”Ingenting er viktigere enn at vi skal klare å fø verdens befolkning på en mer bærekraftig måte enn vi gjør i dag.”

Tema: Mitt friluftsLIV.

Foto: Astrid Seime

Sigrid Henjum (32) er kajakkinstruktør, sykepleier, matskribent, guide og kokk. Henjum guider turer på Svalbard og i Sør-Georgia. Sigrid og samboer Sander Buene startet i 2013 opp Sogndal lodge & guiding. Sigrid er også aktuell som inspirasjonskilde og samarbeidspartner i Norges Bygdekvinnelags nye prosjekt ”Bygda i bevegelse”. Hun bor i Sogndal med samboer.

Sigrid gjør det hun har mest lyst til og mener flere bør tenke over hva de bruker livet til.

ALLE DELTAKERNE MÅ VELGE ET TO - TIMERS KURS: • Innføring i organisasjons- og styrearbeid, Ellen Krageberg

• Nettsidekurs

• Tale- og debatteknikk

• Internasjonalt engasjement, workshop med erfaringsutveksling

• Hvordan søke prosjektmidler til lokallagsarbeid?

Grethe Brundtland

• Tradisjonsmat, Kari Støfringsdal og Solveig Linge Stakkestad

• Konflikthåndtering, organisasjonspsykolog Nanna Frogg • Fotokurs, fotograf Mads Olsen • Sosiale media med vekt på Facebook, Mari Gjengedal

• Mat på bål, praktisk kurs ute, Sigrid Henjum • Friluftstur med turtips, May - Britt Sægrov • Guida tur på Maihaugen med tema «Vandring med 100-års støvler» eller ”Kvinner gjennom tiden”

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 11

Kronikk l Tekst: Sanna Sarromaa

Foto: Silje Rindal

”DET ER MITT VALG” ”Personlig er politisk”, sa feministene på 70-tallet. Det er knapt nok noen som sier det lenger. Personlig er blitt bare personlig.

M

en personlig bør fortsatt være politisk. Individuelle problemer og utfordringer er knyttet til noe større.

Det man sliter med i sitt lille liv er fortsatt som oftest strukturelt bestemt og betinget. Det er andre som har de samme erfaringene og opplevelsene.

Kvinnens jobb er mindre verdt akkurat slik som kvinnens navn er mindre verdt. Det handler om at mennenes muligheter til å velge omsorg er mer begrenset, fordi strukturen har gitt omsorg et kjønn – kvinnens.

Dessverre lever vi i en tid der strukturene glemmes. De henger over oss, men vi ser dem ikke, fordi vi er så opptatt av meg og mitt. Den offentlige talen og den individuelle retorikken handler om personlige valg. ”Det er mitt valg”, sier de fleste.

Kvinners såkalte valg

På 1970-tallet så man, og bekjempet, strukturene. Da var likestilling et kollektivt prosjekt. Man fattet vedtak om ting som i dagens verden er selvfølgelige. Barnehager og foreldrepermisjon var institusjonaliserte likestillingsprosjekter, tross at Norge var flere tiår senere ute enn Sverige og Finland både med full barnehagedekning og en lang foreldrepermisjon.

Man bruker ordet valg spesielt når det gjelder det kvinner gjør. Å bli hjemme med barna, jobbe deltid, ta mannens etternavn.

Alt er valg. Men det finnes ikke et eneste valg som foregår i et vakuum. Valg foregår innenfor gitte strukturer – og kvinner, så vel som menn, realiserer de posisjonene samfunnet til enhver tid gjør mulig for dem. Det handler ikke om et reelt valg når kvinner reduserer sin stilling for å få familielogistikken til å gå i hop.

Det handler om at mannen tjener mer slik som menn alltid gjør.

Nå lever vi i individualismens tidsalder. ”Det er mitt valg” -retorikken dominerer. Likestillingen har bred støtte, men betraktes likevel som oppnådd. En ung kvinne ble intervjuet i lokalavisen 8. mars. ”I min verden har kvinner og menn like muligheter”, sa hun. Hun traff tidsånden på to måter – i hennes lille, individuelle verden eksisterte likestillingen og hun trodde at likestillingen dermed var oppnådd for alle.

SIDE 12 I BYGDEKVINNER 02/2015

Strukturer eller individer

Tekst: Sanna Sarromaa

Endre strukturene?

Strukturene kan endres med politikk.

Lønnsforskjellen mellom kjønnene er 15 til 20 prosent. Den største delen av forskjellen skyldes at kvinner og menn velger ulike yrker og har ulik karriereutvikling. I Norge er arbeidsmarkedet ekstremt segregert.

Lønnen er selvsagt avhengig av karriereutviklingen og det er her forskjellene mellom kvinner og menn kommer til syne. Mange unge kvinner og menn begynner sitt karriereløp parallelt, men forskjellene blir til – og øker – når barn kommer inn i bildet.

Da begynner man å spesialisere seg – kvinnen på familien og mannen på karrieren.

l Kronikk

allerede en høyere lønn når familieruletten begynner. Det” lønner seg ikke” for mannen å være hjemme og ta sin del av byrden og gleden.

Arbeidsmarkedets tikkende bomber For den karriereorienterte kvinnen kan det være bittert at hun på arbeidsplassen blir betraktet som en tikkende bombe med graviditeter, syke barn og deltidsarbeid. Dette gjør karrieremuligheter dårligere for alle kvinner.

Dette er strukturelle problemer som kan løses med strukturelle grep. Nøkkelen til likestilling ligger i deling av familiebyrden.

Dette var poenget til Simone de Beauvoir som allerede i sin klassiker Det annet kjønn konkluderte med at kvinner ville bli frigjort ved å slutte å føde.

Familiekarusellen begynner Kvinner er mest borte fra arbeidslivet i 30-årene når menn tar de viktigste karrierestegene og skaffer seg kunnskap og erfaring.

Kvinner blir sykmeldt først på grunn av kvalmen, deretter på grunn av bekkenløsningen. Når barnet er født, blir kvinnen hjemme i ett år, for så å gå tilbake til en deltidsstilling – inntil hun er gravid på nytt og karusellen med kvalmen og bekkenløsningen begynner igjen. Norske kvinner mellom 30 og 40 år er så lite til stede på arbeidsplassen under disse viktige årene at arbeidsgiveren ikke satser på dem. Og hvorfor skulle han gjøre det? Kvinnen satser heller ikke på jobben sin.

Fra familieperspektivet er dette rasjonelt. Mannen tjener ofte mer.

I en typisk familie er mannen eldre enn kvinnen og har dermed

Fødsler tar ikke, og bør heller ikke ta slutt, men det finnes måter å dele byrden. Foreldrepermisjonen kan for eksempel deles mer symmetrisk, og kontantstøtten, som har sendt kvinnene helt eller delvis hjem, bør avvikles.

Da den finske forfatteren Sofi Oksanen i 2010 fikk Nordisk råds litteraturpris som den første finskspråklige kvinnelige forfatteren, sa hun klokt at hun ikke fikk prisen fordi hun var så usedvanlig dyktig eller bedre enn andre kvinnelige forfattere før henne, men fordi strukturene endrer seg så sakte. Institusjoner og verdier, det som man anser som verdifullt og viktig i en gitt tid, endrer seg langsomt. Med bevisste politiske valg får vi fortgang.

Kvinnestipendet 2015 – noe for deg?

Går du med en gründeridé i magen? Norges Bygdekvinnelag deler årlig ut et kvinnestipend, og oppfordrer kvinner i alle aldre til å søke.

Formålet med kvinnestipendet er å støtte kvinner som gjør en ekstra innsats for aktive bygdemiljø. Stipendet går til sosiale, kulturelle og/eller økonomisk rettede tiltak som utgjør en positiv forskjell for bygda og lokalsamfunnet.

Kanskje en gründeridé som skaper flere arbeidsplasser og vekst eller etableringen av en felles møteplass i bygda?

I anledning friluftslivets år 2015 og Bygdekvinnelagets nye satsing Bygda i Bevegelse, vil det i vurderingen av søknadene særlig legges vekt på tiltak som oppfordrer til fysisk aktivitet og fellesskap ute i naturen.

Stipendsum: Kr. 40 000,Søknadsfrist: 7. august 2015 Mer om kriteriene for stipendet og søknadsskjema finner du på www.bygdekvinnelaget.no/kvinneliv For mer informasjon: post@bygdekvinnelaget.no eller tlf. 22 05 48 15.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 13

Gründer l Tekst: Astrid Seime

Sigrid jobbar som kokk ein månad i året, og er snart aktuell med kokebok om utemat. Foto: Astrid Seime

Sigrid er idealistisk og kreativ, mens Sander er realistisk og økonomisk. Det er ei god kobling for verksemda. Foto: Privat

Valde naturen som leveveg Sigrid Henjum satsar saman med sambuar Sander på å skape næring av naturen, og starta Sogndal Lodge & Guiding i februar 2013. Saman har dei klart å skape eit levebrød av interessene og lidenskapene sine.

- Da er berre å hive av seg skoa i gangen og gå inn og setje på kaffien, seier Sigrid i telefonen.

Sola skin frå heilt blå himmel og bygda viser seg frå si beste side denne dagen i april. Eg skal møte Sigrid Henjum i heimbygda Sogndal. På turen køyrer eg forbi Jostedalsbreen og nedover Sogndalsdalen med bratte snøkledde fjelltoppar. Nede ved Sognefjorden i sentrum av Sogndal ligg Sogndal Lodge & Guiding. Ein samlingsstad for fjellfolk med overnatting og guida opplevingar.

Frå padletur til gründer Ideen til å starte opp fekk dei fordi Sander stadig fekk besøk av vener og kjente som var i Sogndal for å stå på ski. Hotell var for dyrt og telt var for kaldt. Sigrid og Sander såg ein marknad og eit behov dei hadde lyst til å dekkje. Sogndal Lodge & Guiding

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 02/2015

skulle vere ein rein og hyggjeleg overnattingsstad med internett, nok varmt vatn og ein stad å tørke kleda.

- Vi har padla i Lofoten, gått på ski over Grønlandsisen, guida på Svalbard. No hadde vi lyst til å skape aktivitet og tilbod i heimbygda, fortel Sigrid.

Bygde hus på dugnad I januar 2013 var dei i gang med renoveringa av huset i Sogndal sentrum. Dei hadde berre ein månad på seg for å verte klar til den lokal Fjellsportfestivalen i februar. Dei mobiliserte vener og familie, og med 4500 dugnadstimar og 20 friviljuge i arbeid kvar dag stod Sogndal Lodge & Guiding klar for skifolket i februar.

Tidspresset skapte ein voldsam ”drive” i dugnadsarbeidet.

- Det er ingen som gidd å hjelpe nokon i eit år, men når det står på og er over på ein månad vert folk med, seier gründeren.

Skreddarsaum Det kjekkaste gründerparet driv med er å skreddarsy aktivitetar, overnatting og mat etter gjestane sine ønskjer. I sommar skal dei ha ei gruppe som skal gå opp på Jostedalsbreen og få servert trerettars middag med utsikt over breen. Dei skal padle på fjorden, prøve å symje over fjorden, lage mat ute med innleidd kokk, smake øl frå lokale bryggeri og teste stisykling. Alt i løpet av tre til fire dagar.

Utfordrande å vere gründer Sigrid og Sander har tenkt i mange retningar sidan oppstarten. I byrjinga var planen å ha ei opa dør med ein kafé der folk kunne stikke innom og møtast. Det fungerer ikkje saman med gjester som leiger heile huset, så planane endra seg. Når det ikkje er overnattingsgjestar, har dei arrangement og opne kveldar, som når klatreklubben skal halde føredrag måndag kveld.

Tekst: Astrid Seime

” Det viktigaste å tenkje på når ein skal starte opp for seg sjølv er å følge hjartet, stoppe opp og spørje kva du har mest lyst til ” Med berre 12 sengeplassar fann dei fort ut at dei ikkje kan ha nokon som sit i ein resepsjon og ventar på folk. Det har dei løyst med ein kodeboks med nøkkel i. Slik kan dei sleppe folk inn over telefonen for å ønskje dei velkommen når dei er tilbake frå tur.

Etter kvart oppdaga gründerane at det var mykje meir arbeid enn dei hadde drøymt om. Dei største utfordringane var alle småtinga dei ikkje visste om, kring det å ha tilsette, lønn og betalingar.

- Det hadde vore lettare å starte opp for seg sjølv om kommunen var endå meir på tilbodssida, men me har også fått hjelp og gode tips frå Innovasjon Norge, Kunnskapsparken og Sogn Næring, seier Sigrid.

Sigrid er ei engasjert dame, og med Sogndal Lodge & Guiding som utgangspunkt får ho leve livet ute i naturen og bruke kreativiteten sin, i tillegg til å gje andre opplevingar og meistring. Sigrid med si ”kvifor -ikkje haldning” og pågangsmot er ein viktig del av produktet.

Følg hjartet og lysta Det viktigaste å tenkje på når ein skal starte opp for seg sjølv er å følge hjartet, stoppe opp og spørje kva du har mest lyst til. Det er det som skapar drivkrafta.

- Men ha ein plan B som ein fallskjerm.

Det trygger deg å ha ei utdanning i botn som gjer at du alltid får deg jobb. Eg har sjukepleiarutdanninga, medan Sander er utdanna bilmekanikar og tilkomstteknikar, fortel Sigrid.

Sigrid og Sander har drive med naturbasert guiding i fleire år og jobba med gjester innan andre reiselivsverksemder. Dei var kjente fjes i miljøet og hadde folk som ville stå på ski med Sander og som ville på padlekurs med Sigrid. Å verte gründer er ei usikker øving. Det løyste dei med å fortsette å leige seg ut som guidar til guidefirmaet Kvitserk, som har tilbod i alt frå kajakkturar til Grønland og ridetur i Mongolia.

- Det er viktig å tenke på samarbeid i tillegg til konkurranse, seier gründeren.

l Gründer

- Kva er dykkar ambisjonar og kva er eit vellukka firma for dykk?

- Gjere mest mogeleg av det du er best på og det du likar og sett vekk det du ikkje synest er så moro. For meg vil det seie vasking, rekneskap og booking. Eg kan ikkje stå med hovudet ned i ein do når det eg er best på er å prate. Eg er ikkje flink til å vaske ein gang, smiler Sigrid.

Sogndal Lodge & Guiding gjekk med overskot frå første år, og allereie er halvparten av helgane booka av gjester som var her i fjor. Naturbasert guiding er i vinden og framtida ser lys ut for dei to eventyrarane.

SIGRID SINE GRÜNDERRÅD

1.

2.

3.

4.

5.

6.

Gjer mest mogeleg av det du er best til og likar og sett vekk det andre.

Ha ein plan B. Min fallskjerm er sjukepleiarutdanninga.

Endre planane undervegs om det er naudsynt.

Spør deg sjølv om det er økonomi i ideen.

Ver open for samarbeid.

Fornøgde kundar kjem tilbake.

Litt av kvart om Sigrid Henjum (32) • Er sjukepleiar, har friluftslivsutdanning, breinstruktør, kajakkinstruktør, skredutdanning, jegerprøva og ambulansekurs.

• Var som einaste dame med i den første gruppa som padla sjølvforsynte rundt Sør-Georgia i Antarktis.

• Har sykla Noreg på langs, vore på tre veker lang ridetur i Mongolia saman med mor si.

• Ho beskriv seg sjølv som krevjande, driftig og positiv.

• Hennar førebilete er syskenbarnet, som er bonde på heiltid med mjølkekyr, sauer, hestar og fire ungar.

• Sigrid og Sander fekk oppleve lukka av å eige eit lite småbruk inst i Jostedalen i nøyaktig to veker til kommunen ringte og sa det ikkje var byggemeldt og kjøpet måtte annullerast.

• Vinteren 2012 var ho eitt av portretta i NRK-dokumentaren ”Fjellfolk”.

Foto: Astrid Seime

• I 2014 fekk Sigrid og Sander gründerprisen for ungdom i Sogn og Fjordane.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 15

Gründer Fra administrasjonen l Tekst: Astrid Seime l Tekst: Cesilie Aurbakken

Foto: Siri Juell Rasmussen

SISTE NYTT organisasjoner i Norge. Sjekk ut hvilke lokale organisasjoner dere har i deres nærmiljø og hvem det kan være aktuelt å samarbeide med. I år er det Friluftslivets år og det er bare å sette i gang. Les mer om Bygda i bevegelse på side 8.

Erfaringer med Aksjon sunn matglede Aksjon sunn matglede er nå evaluert av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og resultatene er svært gode.

Gjennom «Aksjon sunn matglede» har Bygdekvinnelaget jobbet for matglede, sunnere matvaner og økt praktisk kunnskap om matlaging og råvarer. I alt ble det gjennomført 250 matlagingskurs med 4000 deltakere over hele landet. Gjennom denne satsingen har lokallagene ikke bare formidlet praktisk matkunnskap, men også kunnskap om hvor maten kommer fra, og hvorfor vi som bygdekvinner mener det er viktig at vi produserer gode råvarer på norske ressurser.

Bygda i bevegelse Igjen har vi vært heldige og fått tillit og prosjektmidler fra Gjensidigestiftelsen.

Denne gangen skal vi få Bygda i bevegelse gjennom å invitere til turaktiviteter og å lage mat ute med naturen som ramme.

Prosjektet oppfordrer lokallagene til å få med seg hele bygda i fysisk aktivitet. Å bedre folkehelsen gjennom bevegelsesglede og et sunnere kosthold er et overordnet mål med denne satsingen i tillegg til at vi skal ha det moro.

Med oss på laget har vi Norsk Friluftsliv som er paraplyorganisasjonen for frilufts-

På denne måten bidrar vi som aktive samfunnsaktører med kompetanse på mat og matpolitikk. Aksjonen har vært godt synlig og er trukket fram som et godt tiltak i Regjeringens nye folkehelsemelding. Selv om aksjonen er over, er det viktig at kursene blir videreført som en årlig aktivitet i lokallagene. Evalueringen viser at etterspørselen etter slike kurs er stor. Materiell og gode råd om hvordan holde kurs får du hos oss i administrasjonen.

Inspirasjonsseminaret 2015

oktober. Seminaret skal gi både faglig og sosialt påfyll og her kan du møte bygdekvinner fra hele landet. Temaet i år er Kvinnesolidariet og på side 10 kan du lese mer om programmet.

I vår nye strategi mot 2020 heter det at ”vi skolerer våre tillitsvalgte, og et verv i Bygdekvinnelaget gir læring for livet”.

På Lillehammer kan du delta på en rekke kurs og dyktiggjøre deg på alt fra sosiale medier til styrearbeid på 1-2-3. Vi ses på Lillehammer!

Nye fjes i administrasjonen Helle Cecilie Berger (43) er ansatt som ny kommunikasjonsrådgiver og redaktør for Bygdekvinner. Helle Cecilie er utdannet journalist og siviløkonom og kommer fra en jobb som journalist for bladet Norsk Landbruk.

Anna Villa som tidligere har ledet Aksjon sunn matglede, er ansatt som prosjektleder for Bygda i bevegelse.

Aina Barmann er ansatt i 40 prosent stilling som koordinator for Nettverket for GMO-fri mat og fôr. Målet er å sikre at Norge forblir GMO-fritt. Stillingen er finansiert av organisasjonene i nettverket og med kontorplass i Norges Bygdekvinnelag. Aina Bartmann har tidligere vært daglig leder for Bondens Marked.

Riktig god sommer fra administrasjonen!

Vi minner om årets store arrangement for bygdekvinner på Lillehammer 23. til 25.

MOMSKOMPENSASJON Husk frist for innsending av søknad om momskompensasjon for ditt lokallag innen 15. juni 2015.

Søknaden sendes til astrid.seime@bygdekvinnelaget.no. Merk e-posten momskompensasjon 2015

SIDE 16 I BYGDEKVINNER 02/2015

Postdirektivet l Kvinneliv

Tekst: Kirsten Inga Kamrud

ROBUST FRAMTID Politiet skal slåast saman for å få meir robuste fagmiljø. Byt ut ordet politi med skular, barnevern, kommunar, NAV og tannlegar. Alt skal verte meir robust. Arbeidsplassane vert superrobuste, det er masse søkarar til nye jobbar i desse framifrå ....eh... robuste miljøa. Det kan vel ikkje vera feil? Robust er vel bra?

Alle desse arbeidsplassane driv med noko, dei produserer tenester som folk treng. Arbeidsplassane er ikkje til for seg sjølve. Dei kan ikkje berre kose seg i sine robuste miljø, med sine robuste kollegaer og kunne sine saker på ein veldig robust måte. Alt dette robuste må føre til meir robuste tenester, ikkje sant? Det må vera målet, at alle brukarane er samde i at no er alt så mykje betre, at produktet, altså det som vert levert oss menneska/innbyggjarane/ brukarane/elevane/ pasientane har vorte utruleg robust og flott og bra. Me er alle så glade for at alt har vorte slått saman og sentralisert og er, ja, akkurat....robust.

Eg kan mest om skule. Dei store sentralskulane burde jo vera kjemperobust om «robustteorien» har noko for seg. Det finst mange gode og flinke lærarar og desse er no samla i eit utruleg robust fagmiljø. Stort er flott. Likevel lurer eg på om elevane sit att med ein betre skulegang, eit meir robust utbytte. Lærer dei meir, mobbar dei mindre, er dei lykkelegare, vert dei betre menneske av ein så gjennomrobust skule? Om det ikkje er slik, betyr vel det at teorien ikkje held mål? Kanskje er det berre kommuneøkonomien som er vorte meir robust?

Eg bur ganske sentralt i Valdres. Likevel hender det at eg er i utkantane og der ser eg jammen hus og heimar på dei mest grisgrendte plassar. Tenk deg at det ei natt er innbrot i eit hus i

utkanten. Då må politiet på banen med all sin robuste fagkunnskap. Nokon ringer frå utkanten og ber om hjelp. Med den nye politireformen skal ikkje politiet lenger sitte på kvart sitt kontor i kvar si bygd og vera urobuste, no skal dei ut blant folk. Men altså, det ringer på natta, i helga. Ikkje veit eg, men eg kan vanskeleg tru at politiet i Valdres til ei kvar tid kjem til å ha politifolk ute blant folk i heile Valdres. Så robuste er dei nok ikkje. Så den eine bilen eller kva det no vert på natta i helga, er kanskje i ein annan utkant. Då bør ein vel kanskje ikkje trenge hjelp veldig raskt. Du må nok vera robust nok til å klare deg sjølv.

I Norge har me framleis mange bønder. Dei klorar seg fast, til og med i utkantane. Ein ser stadig gardar som ikkje har slått seg saman og vorte store og robuste. Klart at ein bonde her og ein bonde der ikkje er framtida. Det må sentraliserast og det med hard hand. Det beste hadde vore å ha berre eit par gardar i kvar bygd, med fabrikkfjøs og effektivitet og robotar. Ein må sjølvsagt fyrst planere dalsidene og legge vassdraga i rør slik at ein får eit landskap tilpassa slikt robust landbruk. Då kunne ein kvitta seg med eit stort antal late bønder som berre lever av subsidiar. Noko så urobust som det held ikkje mål i dag. Nei, bøndene, dei få bøndene ein då ville ha bruk for, dei må ta ansvar og vera kreative og selja alkohol frå garden eller noko anna robust og framtidsretta.

Og så, når ein har slått saman kommunane og gjennom det har kvitta seg med masse udugelege kommunetilsette byråkratar som berre hevar løn og drikk kaffe, og samstundes har gjort landbruket robust og effektivt, då har ein redusert folketalet i utkantane ganske betydeleg. Det nye og robuste Norge er skapt!

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 17

10 spørsmål l Tekst: Anna Villa

INTERVJUET

3.

4.

Kor ofte sjekkar du bygdekvinnelaget.no?

5.

Kva er det beste og verste med Bygde-Noreg?

6.

Er du på facebook?

I alle fall eit par gonger i veka.

Kva er ditt favorittreisemål?

Med beredskapsheim og jobb som gardbrukar vert det ikkje mykje tid til reising, men eg gler meg veldig til å vera med på Bygdekvinnelagets medlemstur til Mosambik. To av fostergutane mine kjem frå Afrika. I Noreg set eg mest pris på å kome meg ut til sjøen.

Det beste er at det er nært, oversikteleg og at dugnadsanden er stor. Det verste er det at ein ikkje alltid tenkjer over at sjølv om alle veit kven innflyttaren er, er det ikkje slik at innflyttaren veit kven alle i bygda er. Det er nok ikkje vond vilje, men mange kan verte flinkare til å ta kontakt med nye tilflyttarar.

E RENEE NAMN: WENCH G WULFF RØNNIN Alder: 46 år i Budal. Er også Yrke: Gardbrukar ndelag og leiar i Sør-Trø beredskapsheim Bygdekvinnelag.

Sivil status: Gift renda Bustad: : Busetg Lokallag: Singsås 13 Medlem sidan: 20

1.

Kvifor er du medlem av Bygdekvinnelaget?

Eg har alltid hatt lyst til å vera med, men venta lenge på å verte invitert med. Då eg for tre år sidan fekk ei forsiktig oppmoding om å vera med, var eg ikkje sein om å melde meg inn. Dei verdiane som Bygdekvinnelaget står for er så viktige.

2.

Kva les du fyrst i Bygdekvinner?

Eg startar frå byrjinga, og synest det er spanande å lese om det internasjonale arbeidet Bygdekvinnelaget engasjerar seg i.

SIDE 18 I BYGDEKVINNER 02/2015

Ja, om enn noko motviljug. I dag er det ikkje nokon veg utanom. Mykje av det som skjer lokalt i idrettslag og anna kan du følgje med på facebook.

7.

Kva er den siste boka du las?

Eg les mykje. No sist las eg ei om kvinneskjebnar i Latin-Amerika som var svært engasjerande.

8.

Kva er din favorittmatrett?

Det må nesten vera kokmorr av sau. Eg var nyst med på eit kurs i regi av lokallaget på Singsås der me lærte å lage dette og anna spekemat.

9.

Kva er din beste oppleving i Bygdekvinnelaget?

Då må eg svare det pølsekurset eg var på. Det var god stemning, to utruleg flotte kurshaldarar frå eige lag og alle generasjonar til stades.

10.

Kva meiner du er det viktigaste argumentet for å verte medlem i Bygdekvinnelaget?

Det å sikre levande bygder – heilt klart. Det er mange gode grunnar, men det synest eg er den aller viktigaste.

Næringspolitikk og kvinnelege gründerar er noko eg håpar Bygdekvinnelaget set meir fokus på i tida framover.

Tekst: Anna Villa Foto: Helle Berger

l Organisasjon

Lærerike dagar i Oslo I slutten av april var 18 engasjerte kvinner frå heile landet samla til ei helg full av fagleg og sosialt påfyll. Den årlege fylkesleiarsamlinga til Norges Bygdekvinnelag er ein viktig treffstad for dei tillitsvalde i fylka.

Magnhild Meltveit Kleppa inspirerte.

Norges Bygdekvinnelag har fått fem nye fylkesleiarar etter årsmøta i vår. Til venstre: Line Klausen (Nord-Trøndelag), Wenche Renee Wulff Rønning (Sør-Trøndelag), Marit Gorseth (Østfold), Ingunn Talgø (Møre og Romsdal) og Marit Bjerke Tomter (Akershus).

S

amlinga starta i friluftslivets teikn. Med støtte frå Gjensidigestiftelsen er Bygdekvinnelaget i gang med den landsomfattande satsinga Bygda i bevegelse. Prosjektet skal motivere til fysisk aktivitet og positive opplevingar i naturen for store og små, synleggjere mogelegheita for trening i det nære lokalmiljøet, og stimulere til matglede med naturen som ramme.

Tonje Refseth frå organisasjonen Norsk friluftsliv jobbar med den nasjonale satsinga Friluftslivets år 2015, og var begeistra for å få med Bygdekvinnelaget som samarbeidspartnar inn i friluftslivets år. Ho roste initiativet Bygda i bevegelse, og understreka kor viktig eit fokus på det tilgjengelege, enkle og inkluderande friluftslivet er.

Magnhild Meltveit Kleppa, fylkesmann i Rogaland, gjesta òg fylkesleiarsamlinga. Ho har lang fartstid frå politikken, med fem periodar på Stortinget og som minister for fleire departement.

Kleppa delte sine refleksjonar kring kva friviljuge organisasjonar kan gjere for å påverke politisk, særleg i lys av haustens kommune- og fylkestingval.

Ho hadde to bodskap: Friviljuge organisasjonar har vore viktig – er viktig – og vil halda fram med å vera viktig for utviklinga av demokratiet og for å sikre innbyggjarinvolvering i politiske pro-

sessar og reformer. For å lukkast med å påverke er det naudsynt med ei god dose frimodigheit og vilje.

Til lunsj var Bygdekvinnelaget invitert til Gjensidige, som er ein langvarig støttespelar. I deira flotte lokale vart det takka for godt samarbeid frå begge parter og ikkje minst signert ein ny 5-årig samarbeidsavtale mellom Gjensidige og Norges Bygdekvinnelag.

Med eit travelt program med inspirerande foredrag, organisasjonsutvikling, prosjektarbeid og erfaringsutveksling på agendaen, vart det likevel tid til å verte betre kjent med kvarandre.

Marit Gorseth, nyvald leiar i Østfold, syntest det var svært inspirerande å treffe alle dei andre fylkesleiarane for erfaringsutvekslingar. -Og så må eg leggje til at eg gler meg veldig til me skal i gang med Bygda i bevegelse, fortalde Marit.

Også den nye leiaren i Nord-Trøndelag, Line Klausen, tek med seg fornya inspirasjon attende til fylket sitt.

- Eg fekk mykje god informasjon om korleis ein kan jobbe godt med å søkje prosjektstøtte. Så har det vore viktig for oss som er nyvalde å verte kjent med dei andre fylkesleiarane, styret og administrasjonen. Dei har tatt oss godt i mot.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 19

Liv i laga

Jentekveld i 100!

TANA

ÅSMARKA For sjette året på rad inviterte Åsmarka Bygdekvinnelag (ÅBK) til Jentekveld og tapas på Åsheim - bygdas storstue. Her inviteres damer mellom 15 og 115 år. I år møtte 100 damer opp.

Det var barndom som var temaet. Arrangementskomiteen hadde funnet fram faktaopplysninger fra 1900 og hvert tiår utover, krydret med historier fra barndommen til flere av lagets medlemmer. Ekstra spesielt var det å høre Anne-Mari Røhnebæk fortelle om oppveksten på 1930 og 40-tallet. Det var tøffe og vanskelige kår - men til tross for det var barn barn. Mitra Narengi ga oss historier fra sin oppvekst i Iran.

- Det er utrolig moro å få denne oppslutningen rundt et slikt arrangement, sier leder i laget Kjerstin Lundgård.

- Det viser at det er viktig med gode møteplasser i bygdene våre. Nå er det bare å begynne å tenke på Jentekvelden for 2016, avslutter hun.

Med hilsen fra Kjerstin Lundgård, Åsmarka Bygdekvinnelag

Osteaften i Tana Tana Bygdekvinnelag i Finnmark arrangerer hvert år en åpen osteaften i bygda, med foredragsholdere og dagsaktuelle temaer. Denne gangen fikk vi besøk av kvinnelige flyktninger fra Eritrea som nettopp har kommet til Tana/Deatnu. Leder Bente Haglid fortalte om bygdekvinnelaget og ønsket damene velkommen til å bli medlemmer.

Deretter fortalte kvinnene fra Eritrea litt om seg selv, sine hjemland og hvordan det har vært å komme til Norge. Vi hadde en koselig og sosial kveld der vi ble kjent med hverandre.

Vennlig hilsen Kirsti Suongir, Tana Bygdekvinnelag

Stort fellesmåltid på Gjøra GJØRA

Gjøra Bygdekvinnelag inviterte i mars til den årlege skulelunsjen ved oppvekstsenteret i bygda.

Kvart år i over 20 år har Gjøra Bygdekvinnelag på Nordmøre invitert til eit stort fellesmåltid kor både skule- og barnehagebarn, tilsette og bebuarar ved eldrebustadane vert invitert.

Fredag 13. mars var det igjen duka til felleslunsj, og skuleungane hadde dekka bord og sett fram stolar til dei mange gjestane. Gunnhild Hagen frå styret i Gjøra Bygdekvinnelag ønskte velkomen, før alle stemte i under bordverset.

Kvart år er det ei uformell tevling mellom elevane om kven som greier å ete mest, og ingen gjekk svolten frå bordet. Årets vinnar greidde 11 brødskiver og sju koppar kakao med krem.

Vinnaren var godt nøgd med sigeren, trass mageknip.

Stemninga og praten gjekk lett mellom barna og dei vaksne, som alle var samde i at denne tradisjonen må halde fram.

Venleg helsing Merete Bolme, Gjøra Bygdekvinnelag

SIDE 20 I BYGDEKVINNER 02/2015

Liv i laga

Tips og bidrag sendes til helle.berger@bygdekvinnelaget.no.

Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB)

Måneskinnstur på ski TUDDAL

Lørdag den 7. mars inviterte Tuddal Bygdekvinnelag med seg bygda på måneskinnstur til Fanteturka fra Bitringsnatten.

Turen var annonsert i lokalavisa Telen og startet 23:00 lørdagskveld. Med kuling over 10 m/s var det usikkert hvor mange som ville delta, men folk kom. Det ble en styrkeprøve og en utrolig flott opplevelse! Månen var helt magisk denne natta, den kom og gikk og lekte med oss.

Lyset fra hytta langt oppe i fjellsida ble sterkere og sterkere.

Ved midnatt var målet nådd. 20 stk. nådde toppen guidet av Tine Folvik Hagen, med god hjelp fra Oddvar Hagen som kjørte opp traseen på forhånd og stilte med førstehjelpsutstyr og skyss til de som ønsket det. I hytta hadde Tuddal Høyfjellshotell gjort i stand til fest med varme på peisen og nydelig lapskaus. Stemninga var helt topp.

Turen ble en fin måte å markedsføre Bygdekvinnelaget i Friluftslivets år, og en flott anledning til å verve nye medlemmer. Tilbakemeldingene har vært gode og neste år er det førstemann til mølla som gjelder. Takk for en uforglemmelig naturopplevelse i Tuddals vakre fjellheim som denne kvelden var badet i måneskinn.

Med hilsen fra Tine Folvik Hagen, Tuddal Bygdekvinnelag

VAKRE BUNADER PÅ UTSTILLING Palmesøndag startet vandreutstillingen Østfolds vakre bunader i Moss.

Over 70 publikummere var samlet da ordfører Tage Pettersen åpnet utstillingen. Elise Tegnèr spilte folkemusikk fra Østfold på fele. Kari Filberg fortalte om draktregistreringen som førte til to nye rekonstruerte bunader i Østfold: Smaalenenes Mannsbunad og Herregårdsdrakten (kvinnebunad). Østfold Bygdekvinnelag har begge sine bunader med på utstillingen: Østfoldbunaden Løkendrakten og Smaalenenes Mannsbunad.

Vandreutstillingen er et samarbeid mellom Østfold Husflidslag, Husflidskonsulenten i Østfold, Østfold Bygdekvinnelag og Østfoldmuseene. Mange kommuner, fylkeskommunen og Østfold Landbruksselskap har gitt økonomisk støtte, og det har blitt mye dugnadsarbeid i forbindelse med vakthold og flytting av utstillingen for både bygdekvinnene og Husflidslaget. Etter Moss settes utstillingen opp i Fredrikstad, Sarpsborg, på Ørje, i Halden, Rakkestad og Mysen før den avsluttes i Askim i september. Østfolds bunader er en viktig del av fylkets tekstile kulturarv og representerer godt bevarte håndverk. Bunadene våre må fortsatt sys i Norge. I forbindelse med utstillingen blir det egne fagdager for elever på linjer med design og tekstil ved de videregående skolene i fylket, for bunadene våre må fortsatt sys i Norge.

Med vennlig hilsen Liv Ragni Skinnes Kjos, på vegne av Østfold Bygdekvinnelag

ØSTFOLD

Arrangørene av utstillingen.

Fra venstre: Kari Filberg - Østfold Husflidslags bunadnemnd, Bjørg Lundeby - husflidskonsulent i Østfold, Gro Staal Martinsen - Østfold Husflidslag, Anna Grønnerød - Østfold Bygdekvinnelag, Torill Wyller - konservator ved Moss by- og industrimuseum, Liv Ragni Skinnes Kjos - Østfold Bygdekvinnelags bunadnemnd.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 21

Tekst:Astrid AnnaSeime Villa Foto: YayImages Gründer Samfunn l lTekst:

Kommune- og fylkestingsvalet 2015

Korleis kan du påverke lokalvalet?

Til hausten er det lokalval. Då skal me stemme inn dei me vil skal utforme politikken i vår kommune og i våre fylke. Stortingspolitikar Jette Christensen synest lokalval er særskilt givande, fordi det handlar om det nære og fordi det er i kommunar det bur folk. Det er der me lever liva våre.

Nett det gjer kanskje også at det kan vera vanskeleg å vite kven ein skal gje stemma si til, i lokalpolitikken er skiljelinene ofte meir uklåre mellom dei politiske partia enn dei er nasjonalt.

Korleis kan du påverke lokalvalet? Å delta i demokratiet inneber likevel ikkje berre å gje si stemme når det er val.

Det er òg viktig å uttrykke meiningane sine undervegs, å delta i debatten både gjennom ord og handlingar. Slik kan du påverke at lokalpolitikken faktisk handlar om deg og ditt lokalsamfunn.

Kva er du oppteken av?

Skal matjord i nabolaget ditt byggast om til eit kjøpesenter? Er lokalsjukehuset ditt nedleggingstrua eller står skulen i bygda ovanfor kutt? Har du lyst på betre kollektivtilbod i SIDE 22 I BYGDEKVINNER 02/2015

kommunen din, synest du det skulle ha vore fleire fritidsaktivitetar for både vaksne og born? Kanskje meiner du sterkt om kommunereformen som står på trappane?

Då er det no du må engasjere deg og finne ut kva politikarane i din heimkommune meiner om det og kven som difor fortener stemma di. Inviter dei gjerne til eit møte.

Engasjer deg Sei di meining. Det kan du gjere på mange måtar; gjennom folkemøte, lesarinnlegg i lokalavisa, kommentarar på nettaviser, gjennom å lese partiprogramma til partia eller vera med i ein organisasjon med meiningsfeller som er opptekne av dei same sakene som deg. Med fleire er det også lettare å handle. Sørg for at dine kommunepolitikarar får høyre om det. Kva vil dei gjere med den saken du synest er så viktig?

Greitt å vite om Kommune- og fylkestingsvalet 2015 1)

Valet vert gjennomført måndag 14. september. Enkelte kommunar har også ope vallokale sundag 13. september.

Du må stemme i eigen kommune på valdagen.

2)

Førehandsstemming skjer frå 1. juli til og med 11. september. Du kan førehandstemme i kva kommune du vil.

3) Ta med legitimasjon for å stemme.

4) Valfunksjonærane hjelper til om du treng rettleiing eller hjelp i vallokalet. Sjuke og uføre kan søke kommunen om å få førehandstemme heime.

5) Du kan endre på stemmesetelen, anten gjennom å gje person stemme (kumulere) til ein eller fleire av kandidatane på lista gjennom å hake av i ruta ved sida av kandidatnamnet (a), eller ved å føre opp kandidatar frå andre parti sine lister i eit eige felt på stemmesetelen.

Postdirektivet l Samfunn

Tekst: Anna Villa

Eit historisk tilbakeblikk:

Kvinner som skapte historie Innføringa av allmenn stemmerett i 1913 er den viktigaste hendinga for kvinner sitt inntog i politikken i Noreg, men det er også verdt å minne om kvinnekuppet i Asker, Oslo og Trondheim ved kommunevalet i 1971, som tydeleg syner kva ein kan oppnå gjennom sterkt engasjement og mobilisering.

Karla Skaare Karla Skaare var leiar i Asker Husmorlag og hadde sett seg lei av barnehagesituasjonen i Asker, men fekk ikkje gehør for sitt bodskap.

Ho meinte at politikken i liten grad spegla kvinner sine liv. Barnehageutbygging, sikre skulevegar og kollektivtrafikk var spørsmål som ofte vart nedprioritert i dei mannsdominerte foruma kommunestyra var. Ho mobiliserte medlemane i organisasjonen hennar, som laga alternative lister kor kvinner vart kumulert og menn strøket.

Aksjonen fekk oppslutning hjå kvinner frå alle politiske parti.

Fleirtal for fyrste gong Karla vant fram, og 24 av dei 47 plassane i kommunestyret i Asker vart tekne av kvinner. Også i Trondheim og i Oslo fekk kvinnene fleirtal, og i 6 andre kommunar sat det no 40 % kvinner i kommunestyra. Trass i at det i 441 av 444 kommunestyre i Noreg framleis var mannleg fleirtal, skapte aksjonen sterke reaksjonar, blant anna frå menn som meinte at vallova burde endrast for å hindre gjentakingar.

Ei milepåle I dag vert denne hendinga betrakta som ei milepåle i kvinners kamp for politisk deltaking på lik line med menn. Aksjonen skapte veg i vellinga. Trass i at kvinnene i Asker møtte motstand også frå eigne partifeller, fekk dei gjennomslag for fleire saker som dei brann for.

Kommunestyreperioden 1971–75 markerte ei auka satsing på saker som barnehageutbygging og trafikktryggleik i Asker-politikken.

Aksjoner som «kvinnekuppet» skulle det verte fleire av utover 1970-talet, og det utfordra oppfattinga om at kvinner berre var opptekne av ikkje-allmenne saker og ikkje hadde noko i politikken å gjera. Aksjonen bidrog til å definere nye måtar å vera kvinne på og nye måtar å vera politikar på, og bana veg for at ei dame med barnehageutbygging som viktigaste fanesak i 2005 vart Noregs fyrste kvinnelege finansminister.

Det demokratiske idealet I 2009 vart det mobilisert frå ei anna gruppe som er underrepresentert i norsk politikk. I fleire parti var det ei enorm mobilisering på nominasjonsmøta før Stortingsvalet, for å få fleire med etnisk minoritetsbakgrunn høgare oppe på partilistene og inn på Stortinget. Som i 1971 vart også desse gruppene møtt med betydeleg skepsis.

Kristin Halvorsen - Noregs fyrste kvinnelege finansminister.

Foto: Stortinget

Kvinnekuppet 1971

Hendingane i 1971 og i 2009 synleggjer at det i samfunnet alltid er nokre grupper som opplever at deira saker vert mindre prioritert, samstundes som det demokratiske idealet er at alle stemmer skal høyrest. Kven skal setje ord på desse problema og erfaringane, om ikkje gruppene sjølve?

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 23

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

l Tekst: Cesilie Aurbakken

Det haster med å få på plass lov om god handelsskikk Det sier Marna Ramsøy i sitt innspill til Norges Bondelags representantskapsmøte. Debatten i media om hvordan mange produsenter blir utestengt av dagligvarekjedene, viser behovet for et felles regelverk for hvordan handelen skal foregå. En slik lov vil sikre forbrukere større matmangfold og forenkle produsenters tilgang til markedet. Loven ligger der, de fleste ønsker den og det er nå viktig at loven blir en realitet.

Som forbrukere er vi også opptatt av hvem som produserer maten vi spiser og i hvilket land den blir produsert. Kunnskap gjennom merking er viktig for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg. Bygdekvinnelaget ønsker derfor obligatorisk merking av produsent og produksjonssted, også for dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV).

Stortinget har bedt regjeringen ta initiativ til at matvarer som selges i Norge skal merkes med produsent og produksjonsland. Vi vil jobbe for at regjeringen følger opp dette initiativet.

Ny folkehelsemelding Regjeringen har lagt fram ny folkehelsemelding. Meldingen vektlegger i for liten grad betydningen sunn mat har for folkehelsen, men Norges Bygdekvinnelag har fått gjennomslag for flere av sine innspill. Det er positivt at regjeringa anerkjenner at matkunnskap, kunnskap om matproduksjon og praktiske ferdigheter i matlaging er viktig, og meldingen trekker konkret fram Aksjon sunn matglede som et godt tiltak.

Koordinator for Nettverket for GMO-fri mat og fôr, Aina Bartmann.

VENSTRE OG annerledesdagen Motstanden mot søndagsåpne butikker er stor i befolkningen, også blant Venstres velgere. En undersøkelse gjort av Respons analyse viser at 68 prosent av disse mener det er lite ønskelig med søndagsåpne butikker. Venstre vil la kommunen og butikken selv vurdere om de vil holde åpent om søndager.

Hvor reell er egentlig denne valgfriheten?

Norges Bygdekvinnelag ønske å beholde nærbutikken og at søndagen fortsatt skal være en annerledesdag. En dag der handel og forbruk ikke står i fokus, uttaler Marna. Derfor ber vi Venstres landsmøtedelegater om å gjøre sitt for å ta vare på disse verdiene i vårt samfunn, og at hverken Regjeringens eller Venstres forslag om søndagsåpne butikker blir en realitet.

Marna Ramsøy, leder i Norges Bygdekvinnelag, i sin kronikk i Nationen 11. april.

Stortinget slår ring om Genteknologiloven Nettverket for GMO-fri mat og fôr har fått gjennomslag for en fortsatt restriktiv holdning til GMO. Norges Bygdekvinnelag er en av flere organisasjoner i nettverket.

En samlet energi- og miljøkomite på Stortinget stod bak følgende vedtak: ”Stortinget ber Regjeringen sikre en saksbehandling av GMOsaker som i praksis innebærer at hver GMO blir vurdert opp mot Genteknologiloven, og som avklarer om det skal legges ned forbud før GMO-en blir lovlig å omsette i Norge”.

SIDE 24 I BYGDEKVINNER 02/2015

Norges Bygdekvin nelag fokuserer på kvinne- og forbruk erperspektivet i sa mfunnsutviklingen nasjo nalt og internasjo na lt. For å ivareta medlemm enes interesser en ga sjerer Bygdekvinnelaget seg i samfunnsde ba tten.

Her kan du lese utd rag av innlegg og høringer.

Les mer om de om talte sakene på bygdekvinnelaget. no eller ta kontakt med ad ministrasjonen for informasjon.

Leder i kvinnepolitisk utvalg, Irene Furulund.

Glansbildet

slår sprekker Vi har alle en fødselsdato, men det viser seg at kvinner også får en best-før-dato.

Når kvinner er på ”mammasporet” blir karrieren satt på vent, skriver leder i kvinnepolitisk utvalg Irene Furulund, i dagens gjest i Nationen 10. mars.

Ikke nødvendigvis et ønske fra mor selv, men en følge av arbeidsmarkedets dynamikker. Det er ikke greit at kvinners karriere sakker akterut når de får barn.

Samfunnet trenger flere kvinner i lederposisjoner og i viktige verv for en framtidsrettet utvikling.

Vil vi ha reell likestilling må vi innse at vi er nødt til å legge til rette for kombinasjonen familie- og arbeidsliv. Ingenting kommer av seg selv.

Innspill til ny likestillingsmelding Kvinner har høyere utdannelse, men menn har fremdeles høyere posisjoner og tjener mer. Langt igjen til full likestilling, er budskapet fra Norges Bygdekvinnelag i sitt innspill til Regjeringens nye stortingsmelding om likestilling. Her er noen av kravene: Bedre tilrettelegging fra arbeidsgivere for å kombinere karriere og familieliv, holdningsarbeid i skolen, fortsatt kvotering til styreverv og politikk, satsing på kvinnelige gründere i distriktene, støtte til frivillige organisasjoners arbeid for likestilling og oppfordring om å opprettholde fedrekvoten.

MAT MÅ VI HA! Verdens landbruk er under press fra befolkningsvekst og klimaendringer. Hva skal vi med nyoppusset kjøkken om kjøleskapet er tomt? Denne uken forhandler Staten og bøndene om rammene for norsk matproduksjon. Det er viktig at de ansvarlige politikere sørger for en struktur som tar hele landet i bruk og gjør det attraktivt å være bonde, både på små og store gårder, også i fremtiden. Det handler om å se verdien av å produsere mat på egne ressurser, ta i bruk de bratte bakkene, de flate jordene og sørge for at Norge blir mer og ikke mindre selvforsynt.

Utdrag fra Bygdekvinnelagets leserinnlegg som har stått på trykk i svært mange av landets lokalaviser.

Genmodifisert soya Norges Bygdekvinnelag sier nei til import av Genmodifisert soya ”MON 87751” fra Monsanto Company. Miljødirektoratet har nylig sendt på høring forslaget om tillatelse til import og prosessering av genmodifisert soya til mat og fôr, men ikke til dyrking i Norge. Ved import av MON 87751 til Norge må norske myndigheter vurdere helse- og miljøvirkninger samt etiske forhold, samfunnsnytte og bidrag til bærekraftig utvikling i aktuelle dyrkingsland jfr. genteknologiloven. Bærekraftig utvikling kan ikke reduseres til en vurdering av effekter kun innenfor Norges grenser.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 25

Matkultur l Tekst: Anna Villa

Elevane på landbruksskulen i Lyngdal fekk prøvd seg på kjøkenet.

Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder.

Frukt- og bæråret på Agder 2015 Berre 3 prosent av frukta og 16 prosent av bæra du finn i butikkar i dag kjem frå Noreg. Trass det seier forbrukarane stadig at dei vil ha meir norskproduserte produkt. Med lange, lyse sommarnetter er norsk frukt og bær særleg rik på smak.

Agder-fylka vil auke produksjonen for å imøtekome den høge etterspurnaden.

Fylkesmannen og fylkeskommunane i Aust- og Vest-Agder har utropt 2015 til «Frukt- og bæråret på Agder». Med mål om å stimulere til auka produksjon i regionen har dei med seg Vest-Agder Bygdekvinnelag, 4H, Norsk Landbruksrådgiving Agder og landbruksskulen i Lyngdal på satsinga.

Fokus på det nærdyrka og kortreiste Prosjektleiar for frukt- og bærløftet er Ole Magne Omdal hjå fylkesmannen i VestAgder.

-Hensikta med satsinga er å få meir fokus på det nærdyrka. Kortreist støttar opp om norsk matproduksjon og tek vare på miljøet. Samstundes ønskjer me å utvide sesongen utan at det forringar kvaliteten.

Målet er å kunne tilby friske jordbær frå 1. mai til 1. november, seier Omdal.

I dag er Agder Bær og Grønt AS (Agderbær) den største produsenten av kortreist bær på Sørlandsmarknaden. Odd Tore Nøding, dagleg leiar i Agderbær, ønskjer initiativet velkomen. Han fastslår at landsdelen i fellesskap bør satse mykje meir på

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 02/2015

dette i framtida på grunn av gunstige produksjonstilhøve på Sørlandet.

- Potensialet er der, men det er viktig at satsinga vert langvarig og har tydelege målsettingar skal ein sjå resultat, seier dagleg leiar.

” Hensikta med

satsinga er å få meir fokus på

det nærdyrka og kortreiste. ”

- Me er heldige som har forbrukarar som ønskjer seg meir norskprodusert bær. Skal me greie å hevde oss mot dei utanlandske konkurrentane er det viktig å ta vare på den gode smaken bæra vår har, understrekar han.

–Kortreiste varer er også eit konkurransefortrinn for norske produsentar, og noko Agderbær satsar tungt på gjennom direktelevering til butikk.

Nøding ønskjer seg at daglegvarekjedene gjer meir for å leggje til rette for dette.

-Det verker som at forbrukarane er meir glad i norske bønder enn kva kjedene er, seier dagleg leiar Nøding.

Frukt- og bærdag i Lyngdal Anne-Lill Fjell Roland fortel at dei i VestAgder Bygdekvinnelag er svært glad for å få med seg fleire i satsinga på norsk frukt og bær. Ein av aktivitetane som VestAgder Bygdekvinnelag har vore med på i samband med «Frukt- og bæråret på Agder 2015», er frukt- og bærdag for skuleelevane ved landbruksskulen i Lyngdal.

Mange av elevane ved landbruksskulen ser sjølv for seg ei framtid som frukt-og bærbønder og var oppmerksame tilhøyrarar. Under kyndig rettleiing frå FjellRoland laga naturbrukklassen smoothies til alle dei 300 elevane på skulen medan dei lærte om næringsinnhald, antioksidantar og fekk forsikra seg om at smaken på den lokale bringebæra heldt mål.

Vi feirer 100 år med boliglån fra 2,75 %

Landkreditt Bank er en norsk bank med solide røtter på bygda. I 100 år har vi finansiert norske bygder – det har vi tenkt å gjøre i 100 år til! Med boliglån fra 2,75 % har vi en av markedets beste betingelser.

Ring oss på 815 52 244, eller besøk Landkredittbank.no Priseksempel: Lån fra 2,75 %. Eff. rente 2,79 %, 2 mill. o/25 år, totalt 2.767.550 kr.

Landkredittbank.no | Telefon 815 52 244

Tekst: Anna Villa Alle foto: YayImages

l Matkultur

RÅVAREAKSJONEN:

Smaken av norsk frukt og bær I sommar kjem dei fyrste norske epla i butikken.

Kva er vel betre enn å lage seg ein frisk sommarsalat med smakfulle og gode eple?

Desse enkle oppskriftane er henta frå Jordeple og søteple. Oppskrifter og tradisjonsstoff gitt ut av Telemark Bygdekvinnelag i 2011.

Eple- og raudbetsalat 1 grønt eple skore i bitar 1/2 glas sylta raudbeter og litt syltesaft

1/2 beger rømme 3 ss majones Peppar og salt

Tyttebærsyltetøy med eple 1 kg tyttebær Ca. 500 g eple som skrellast og skjærast i bitar Ca. 500 g sukker 1 dl vatn Kok bær, vann og eple saman til epla er lett sundkokt og alt er gjennomvarmt. Ha i sukkeret og gje det heile eit oppkok før det fyllast på reine, varme glas, eller avkjøl sylta og hell ho i egna emballasje og frys ho.

Tyttebær er haldbare bær på grunn av innhaldet av benzosyre, og ein kan gjerne blande inn mindre haldbare fruktslag og dessutan mildne litt på den sterke smaken som tyttebæra har. Syltety av tyttebær og eple smakar godt til kjøtrettar og som pålegg.

Eple- og plommepai 150 g smør 150 g kveitemjøl 1 dl sukker 3 eple 20 plommer 2 ss melis Smuldre smør, mjøl og sukker og klem deigen ned i ei paiform.

Legg eple og plommer utover deigen og dryss melis over. Steikast ved 200 grader i 45 minutt, på nedste rille.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 29

HER SER DU NOEN AV DE MEST FORNØYDE KUNDENE VÅRE DE SISTE HUNDRE ÅRENE. Bak våre produkter står det et engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet. Via vårt eget fôrutviklingsselskap kan vi raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet. Satser du på fôr fra Felleskjøpet, kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt.

FELLESKJØPET HAR NORGES MEST SOLGTE KRAFTFÔR.

Tekst: Astrid Seime Foto: Petter Løken

l Verving

-Vi må vera opne, rause og inkluderande Det er oppskrifta Frogn Bygdekvinnelag skal følgje for å få nye medlemar inn i lokallaget. Dei vil skape aktivitet i bygda og spør like godt dei unge kvinnene kva aktivitetar dei vil ha.

- Bygdekvinnelaget har ei kjempeutfordring fordi aldersspennet er så stort. Vi har medlemar mellom 20 og 90 år, men dette er jo det som er spanande, seier ein engasjert leiar i Frogn Bygdekvinnelag, Jorun Henriksen.

Ho vil skape aktivitet og meiner vi er avhengig av nye medlemar med nye idear.

Jorun Henriksen er kjend som ein kreativ leiar for Frogn Bygdekvinnelag. Eit av Jorun sine vervetips er varierte aktivitetar og førehandsomtale av arrangement.

- For å få med flest mogeleg inviterer vi til opne møter, vi sender ut invitasjon til alle lokallaga i vår sone og har varierte møtetidspunkt. Om alle lokallagsmøta vert lagt til tysdag kveld ekskluderer det dei som jobbar seint.

Vil ha fleire yngre medlemar I november samla Frogn Bygdekvinnelag unge Bygdekvinner frå heile fylket til eit idémyldringsmøte.

- Det er så viktig at dei som er yngre treff yngre frå andre lag.

Bygdekvinnelaget treng fleire yngre medlemar for å vere ein livskraftig organisasjon. Det er viktig å inkludere ulike folk og utvikle Bygdekvinnelaget i takt med endringane i samfunnet.

Jorun Henriksen og Frogn Bygdekvinnelag lagar liv i bygda med haustmarknad.

Friske, frodige, fantasifulle Frogn - Frogn er eit bynært Bygdekvinnelag og vi ser at med haustmarknaden har fleire fått auga opp for kva bygda har å seie. I haust opna vi opp for at folk frå nabokommunane kunne ha boder. Vi vil at fleire skal få vera med. Som bygdekvinner skal vi vera rause og inkluderande.

Frogn Bygdekvinnelag ville vise fram ein større del av kommunen og skape ein møteplass for innbyggjarane, samstundes som laget trengte pengar. Svaret vart å arrangere marknad med namnet Friske, frodige, fantasifulle Frogn.

Frogn Bygdekvinnelag sin haustmarknad har vorte ein suksess, og i 2014 samla den rundt 1500 besøkjande. I 2015 vert marknaden arrangert for 12. gang i storstua på Folkvang tredje helga i september. - Det skal vera nært, kortreist og ekte.

Utvalet i marknadsbodene skal syne fram mangfaldet av det kommunen har å by på, avsluttar Jorun.

Mange har fått opp augene for det flotte tilbodet Frogn Bygdekvinnelag steller i stand.

Kakelotteriet gjev pengar i kassa Kakelotteriet med 180 kaker er viden kjent og det er rift om lodda. Det er Bygdekvinnene som bakar alle kakene. Dei vert pakka inn i cellofan slik at alle er like flotte og innbydande.

- Å legge litt flid i innpakninga er noko eg anbefalar alle.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 31

Verving

l Tekst: Marie Aaslie

Strålende VERVEINNSATS

Nye medlemmer strømmer på. 371 nye medlemmer er registrert i første kvartal av 2015 og vi har mottatt meldinger om at det er mer i vente fra dem som allerede er kommet godt i gang med vervingen. På fylkeplan er Akershus Bygdekvinnelag i toppen med 41 nye medlemmer, etterfulgt av Hordaland og Buskerud med 30 nye medlemmer hver.

Bærum Bygdekvinnelag kan smykke seg med å være lokallaget med flest nye medlemmer, med 17 nyinnmeldte på under en måned.

– Årsaken er at vi har lagt opp til aktiviteter som opptar damene i nærmiljøet vårt, sier Trine Sjøvold.

- Vi hadde et møte der vi informerte om aktivitetene våre og hva vi står for. Dette utløste det fantastiske resultatet innmeldinger.

Møtet fikk flott forhåndsomtale i lokalpressen.

- Det er så viktig med synlighet og jeg mener at vi ble kvitt mange fordommer her, uttaler Sjøvold.

Styret i Vinje Bygdekvinnelag bestemte seg for å gjøre en innsats for å verve flere medlemmer før årsmøtet i Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag. Lederen i laget, Lindis Korsnes, tok initiativ til en ringeaksjon. De fem styremedlemmene i laget noterte seg fem navn hver og resultatet var overveldende, med 13 nye medlemmer og en økning på 72 prosent.

- Det fine var at mange av disse faktisk hadde ventet på en forespørsel. – Det var godt å møte fylkesårsmøtet med dette resultatet, avslutter lederen i Vinje.

I det nye prosjektet Bygda i bevegelse er det gode muligheter til å rekruttere nye medlemmer. Inviter med naboer og venner ut på tur.

Lykke til!

Lokallag

Nye medlemmer

Bærum

17

Vinje

12

Tjodalyng

11

Eidsvoll

8

Ulvik

8

Kinsarvik

8

Votndalen

8

SIDE 32 I BYGDEKVINNER 02/2015

3

råd til deg som skal verve:

1. Fortel kvifor du er medlem og kva Bygde kvinnelaget betyr for deg. By på deg sjølv, det gjev stor truverde.

2. Tørr å spør! Bygdekvinnelaget skal vere ein open og inkluderande organisasjon. Vis det når du vervar og spør alle - ikkje tenk at folk ikkje passar inn eller ikkje vil. Folk liker å verte spurt.

3. Bygdekvinnelaget er ein solid og viktig organisasjon som kan gjere ein forskjell i samfunnet. Ver stolt av at du er medlem og ver opptatt av å få med fleire - saman er vi sterke.

bygdekvinnelaget.no

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 33

Juridisk hjelpetelefon l

Tekst: Tove M. Bolstad Foto: YayImages

Ha kontroll på

EGEN ØKONOMI De er gjengangere, fortellingene om ekteskap som har tatt slutt eller snart vil ende. Men hvordan blir økonomien da? Det kommer an på mye. Derfor er det bra å ha et bevisst forhold til egen økonomi også i samlivet.

Når en skal gifte seg eller bare flytte sammen har de fleste gode forventninger og tillit til den utvalgte. Da er det ikke lett å ta opp hvordan økonomien skal bli etterpå.

Meningen var at dette skulle vare livet ut.

Det er regler for hvordan en skal dele formuen ved skilsmisse, ektefellene kan også med visse begrensninger lage egne regler for delingen i ektepakt, som en form en må følge for at avtalen skal være gyldig. Samboere, som ikke omfattes av ekteskapsloven, bør lage samboeravtaler. Det er lurt å holde styr på egen økonomi mens ekteskapet og samboforholdet varer også.

i forhold til kvinner. Og når samfunnet oppfatter begge som selvforsørgende individer, er det ikke lett å regne inn kvinners omsorg og karrieretap.

Når bruddet kommer, må en få oversikt over økonomien. Da er det hver ektefelles egne interesser som gjelder. Ved oppløsningen er ektefellene frie til å avtale fordelingen ut fra situasjonen hvis de kan bli enige om det. Ellers må de rette seg etter loven.

Mange vet dette. De vet at de kan og bør snakke sammen om den felles økonomien som mannen etter tradisjonen tar ansvaret for. Emnet er følsomt, for straks dette kommer opp, kan det vekke mistanke hos den andre. En vil jo ikke lage utrivelig stemning. Å finne tid og krefter til å vurdere og verdsette økonomisk innsats til fellesskapet er et stort stykke arbeid.

To forhold skal avgjøres: hvor mye skal hver av dem ha og hvilke gjenstander har hver av dem rett til? For å finne ut det må en gå konkret til verks. Hvem eier hva, og hvor mye gjeld er det på gjenstanden? Det er nettobeløp som skal deles. Kan begge ha bidratt til å kjøpe selv om det ikke kommer fram i noen papirer? Hvem har bidratt mest og med hva til fellesskapet? Hvem har kjøpt tingene vi har? Hvem har kjøpt maten vi har spist, og betalt for feriene? Ektefeller har rett til å få innsyn i hverandres årlige selvangivelser og i andre finansielle avtaler.

I vår tid er det vanlig at begge parter har inntekt, og mange betaler inn til en felles konto for de faste utgiftene. Men siden menn vanligvis tjener mer og betaler mer i lån eller investeringer, mens kvinner bruker sitt til familiegleder, øker menn sine verdier

Datoen separasjonen fant sted er tidspunktet for å beregne oppgjøret. Gjeld som hver av partene skaffer seg etter den datoen skal ikke være med i delingsgrunnlaget.

Kan partene klare å fordele uten for dyr hjelp, har de trolig felles interesse i det. Å

SIDE 34 I BYGDEKVINNER 02/2015

finne en advokat som begge kan stole på til å beregne skilsmisseoppgjøret er både billigere og hyggeligere enn å måtte sloss i retten. En kan søke om fri rettshjelp.

Inntektsgrensen for fri rettshjelp er i dag 246 000 kroner for enslige og 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen er 100 000 kroner.

§

Juridisk hjelpetelefon

– få råd i en vanskelig tid Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter.

Rådgiver Tove M. Bolstad nås på tlf. 92 26 12 40.

Tekst: Anna Villa

Romanen

Kokeboka

l Boktipset

DEN TOMME STOLEN ”Den tomme stolen” er ein roman som handlar om livet og menneska i ein liten engelsk landsby. I byen Pagford døyr den lokale eldsjela Barry Fairbrother, og med det etterlet han seg ein tom stol i det lokale soknerådet. Det er startskotet for den største konflikta det vesle lokalsamfunnet har opplevd.

På vegen fram mot denne avgjerdsla vert lesaren kjent med eit mangfaldig og fargerikt persongalleri kor kvar familie har sine løyndommar, og kor fleirtalet bidreg med sitt for at fasadar fell og ”bygdedyret” får fritt spelerom. Det er både tragisk, lett attkjenneleg og fornøyeleg på ei og same tid.

Før Barry døydde, kjempa han for å oppretthalde tilbodet ved den lokale avrusingsklinikken og for opprusting av eit bustadområde i forfall. Med ein tom stol like før soknerådet skal avgjere framtida for desse sosiale institusjonane, handlar alt i landsbyen om kven som trekk det lengste strået i kampen om det ledige setet.

Forfattaren J. K. Rowling, som òg står bak Harry Potter-bøkene, skildrar karakterane på ein varm, men brutalt ærleg måte. Menneska me møter er menneske med lyse og mørke sider, kor store og små tidvis tyr til triks for å berge skinnet. Rowling syner på ein humoristisk måte fram dei mange problema me skaper for oss sjølv og for dei rundt oss i kvardagen.

KULTURHISTORISK KOKEBOK FRÅ TOTEN ”Amtmanninnen og hennes døtre - kulturhistorisk kokebok fra Toten” byr på fristande matoppskrifter og kulturhistorie frå Toten. Boka formidlar den matkulturelle arva etter Ditlevine Weidemann frå Stenberg, gift med eidsvollsmann og amtmann Lauritz Weidemann.

Wentzel-Larsen står bak det kulturhistoriske stoffet og Torveig Dahl er redaktør. Utgiver er Toten økomuseum og historielag.

Boka kan kjøpast frå mange bokhandlarar og museumsbutikkar, og kan også bestillast direkte frå Toten historielag: toten.historielag@gmail.com

Anne-Mari Amlien og Kirsten Gustad har bearbeida oppskriftane, Vigdis Bjørhovde og Rita

OBLIGATORISK FØR FOTTUREN Turtipset Skal du på ferie til Sunnmøre i sommar er det verdt å lese boka «Til seters – setrar i Norddal» før du reiser. Valldal Bygdekvinnelag har samla fakta og forteljingar om dei 60 setrane i Norddal kommune på Sunnmøre. Den rikt illustrerte boka har flotte historiske bilete, og ikkje minst er ho fylt av personlege og spennande forteljingar om korleis livet var på dei ulike setrane. Alle setrane er avmerka på kart i boka, og er difor ei skattkiste for dei som ikkje er lokalkjende, men som er nysgjerrig på å gå på fottur i den sunnmørske fjellheimen.

Rundt 1850 var det kanskje så mange som 100.000 setrar i drift her i landet. I 1939 var talet redusert til 27.000. I dag er det få att.

Boka er eit minne om ei driftsform i landbruket som er så nær i tid – og så ugjenkalleleg borte.

Dersom du har lyst til å kjøpe boka, kan du skrive til Turid Aspehjell på e-postadressa aspehj@mimer.no.

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 35

!

Det skal ikke skje ulykker på min gård!

Skadeforebyggende tiltak er viktig!

Fortsatt har vi svært mange branner i driftsbygninger i landbruket i Norge.

2013 ble dessverre også et brannår.

A13_0046/09.2014

70 % av brannene skyldes feil på elektrisk anlegg eller feil ved bruken av elektrisk utstyr.

Ring oss på 03100 så hjelper vi deg.

Sørg for at det elektriske anlegget på gården din er i orden. Sørg for å ha avtale om el-kontroll med termografering – da får du betydelig rabatt på forsikringene også.

Gratulerer

Tips og bidrag sendes til helle.berger@bygdekvinnelaget.no.

Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB)

BOTNE BYGDEKVINNELAG 85 ÅR Botne Bondekvinnelag ble stiftet 22. februar 1930 da tyve kvinner meldte sin interesse under Botne Landbrukslag sitt årsmøte. Siden ble Bondekvinnelaget til Bygdekvinnelag, for å markere at laget var for alle kvinner i bygda, ikke bare for kvinner innen landbruket.

Botne er et driftig lag fra Vestfold som er opptatt av kursvirksomhet og studiearbeid. Bunadssøm, vevkurs, fjøsrøkterkurs og organisasjonsutvikling er alle eksempler på aktiviteter som har vært viktig for laget. Foredragsholdere har blitt invitert til laget for å snakke om alt fra fjørfehold, bereding av ull, damemoter, barneoppdragelse og samfunnsaktuelle saker. Demonstrasjoner, opplesing og diskusjoner har preget laget og en mengde dugnadsarbeid er lagt ned til hygge og nytte for hele bygdas befolkning. Laget har siden starten hatt fast møtedag siste torsdag hver måned.

Torsdag 26. februar ble jubileet feiret med åpent møte og besøk av Frivillighetssentralen i Holmestrand.

Med vennlig hilsen Marianne Smith, leder

Et festkledt styre på 80-årsdagen, f.v: Marianne Smith, Hilde Hansteen, Liv Haugerud, Kari Øverland og Elisabet Vatnar.

Eidsvoll Bygdekvinnelag 90 år: I bygda – For bygda Mange tok imot invitasjonen og bidro til en stor festdag da Eidsvoll Bygdekvinnelag inviterte til åpent hus for å feire lagets 90-årsjubileum. Med mange nye medlemmer gleder styret seg til fremtiden.

Eidsvoll Bygdekvinnelag og medlemmene har helt fra starten gjort en stor innsats og vært en viktig samfunnsaktør i bygda innen arbeidsområdene kvinneliv, matkultur, kultur og miljø.

Temaet gjestfrihet er en fortsettelse av grunnlovsprosjektet. Målet er å arrangere en årlig gjestfrihetsdag. I år ble dagen kombinert med det store 90-årsjubileet. ”NRK-ankeret” Ingvild Bryn holdt en personlig festtale i ord og toner, og bygdas egne Caroline Dewson og Øyvind Stenerud underholdt med vakker sang og pianospill.

Det vanket hyggelige ord og gaver fra blant andre lokale bygdekvinnelag, fylkesstyret, sentralstyret og Eidsvoll kommune.

I dag har Eidsvoll Bygdekvinnelag egen nettside og er på Facebook.

Gjestene på jubileumsfeiringen fikk bli med på en tidsreise. I januar 1925 inviterte Bondelaget ”kvinder og mænd til dannelse av kvindelag innen Eidsvoll”. I invitasjonsannonsen stod det å lese: ”Kvinderne anmodes om at møte talrik frem”. De fulgte oppfordringen, og 15. januar ble Eidsvold kvindelag stiftet.

Det ga et ekstra perspektiv på jubileet at et barnebarn av den første formannen og datter av den første sekretæren var blant gjestene på jubileumsfesten.

På vegne av styret Ingrid Grene Henriksen, leder 02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 37

BUTIKKEN

For flere produkter og gratismateriell, se bygdekvinnelaget.no NBK-nål Svart/platina stor Kr. 175,-

Bordflagg m/logo og stang Kr. 350,-

Farger liten Kr. 150,Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,Svart/ platina liten Kr. 150,-

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,- Kopp m/silikonlokk Sagaform m/logo Kr. 150,-

Minnepenn 4GB Kr. 225,-

Tilbud

Pakke m/ to linhåndklær Kr. 195,-

Sekk m/ logo Kr. 299,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

Reisesett Kr. 130,-

ARBEIDS- OG PROFILERINGSMATERIELL Bygdekvinnelaget tilbyr sine tillitsvalgte gratis materiell for bruk i lagarbeid og for markedsføring og profilering av Bygdekvinnelaget.

Brosjyrer Hekta på røtter (oppskrifthefte) Bygdekvinnelagets guide til renere mat Sunn matglede for små mager Sett havre på menyen Bygdkvinnenes hjelpefond Norske frukt og bær til fest

Sunn matglede for små mager

Kurshefte Målgruppe: Barn og unge sammen med voksne Utarbeidet av Margit Vea og Norges Bygdekvinnelag.

Sponset av:

Brosjyrer for tillitsvalgte Politisk plattform Vedtekter og retningslinjer Arbeidsplan

NORSK FRUKT OG BÆR

Konferansemappe med NBK logo (10 stk 100 kr + porto)

til fest

Organisasjonshåndbok Møteplakater Møteplakat a4 Møteplakat 50x70 cm Møteplakat 70x100 cm

Arbeidsplan

nelag 2015-2016 for Norges Bygdekvin

Politisk pla for Norges

ttform

Bygdekvin ne

lag

Kontaktopplysninger

Tidsfrist: 10. august Alle bidrag og tips sendes til: helle.berger@bygdekvinnelaget.no

HVEM ER HVEM I STYRET: Leder

Nestleder og leder av

Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy

internasjonalt utvalg

Trollhaugveien 1, 7718 Steinkjer

Ellen Krageberg Klomsteinroveien 41, 2836 Biri

Tlf. 926 85 856 E-post: oramsoey@online.no

Tlf. 911 42 611 E-post: ellen@krageberg.no

Leder av kultur-

Leder av mat- og miljøutvalget

og bygdepolitisk utvalg

Tove Beate Hoppestad

Tove H. Mosti Berg

Hoppestadveien 317, 3721 Skien

Nordnes, 8255 Røkland Tlf. 997 14873 Tlf: 75 91 71 8/ 962 33 031

E-post: tove.hoppestad@gmail.com

E-post: tovemoberg@yahoo.no Leder av organisasjonsutvalget

Leder av kvinnepolitisk utvalg

Grethe Brundtland

Irene Furulund

Omvikdalsveien 184, 5464 Dimmelsvik

Andorstuvegen 141 A, 2054 Mogreina

Tlf. 995 37 790

Tlf. 478 24 950

E-post: haavabak@online.no

E-post: irefuru@online.no

Styremedlem

1. varamedlem

Karine Nymark

Ingrid Marit Terum

Mosseveien 254, 1615 Fredrikstad

Kåsaveien 316, 3300 Hokksund

Tlf. 473 07 308

Tlf. 911 16 080

E-post: karine2708@hotmail.com

E-post: ingridmarit@yahoo.no

Bondelagets representant, Jan Gunnar Eilertsen Vatnfjord, 8314 Laukvik, Tlf. 995 29 722, E-post: jg.eile@online.no Bygdeungdomslagets representant, Sondre Klaseie Klaseiegutua 90, 2074 Eidsvoll Verk, Tlf. 909 14 771, E-post: sondre.klaseie@gmail.com

Cesilie Aurbakken Generalsekretær cesilie.aurbakken@bygdekvinnelaget.no

Anna Villa Prosjektleder anna.villa@bygdekvinnelaget.no

Astrid Seime Organisasjonskonsulent astrid.seime@bygdekvinnelaget.no

Helle Berger Kommunikasjonsrådgiver helle.berger@bygdekvinnelaget.no

ADMINISTRASJONEN

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent marie.aaslie@bygdekvinnelaget.no

02/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 39

Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Lykke Hva lykke er?

– Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggstikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet Å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind.

Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei – han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Frå Videre (1945) Om forfattaren: Inger Hagerup (1905 – 1985) var ein av våre mest folkekjære lyrikarar, og hennar underfundige og humoristiske dikt for born er klassikarar i norsk litteratur. Mest kjend for sin lyrikk, men laga òg både høyrespel og skodespel. Hagerup sitt samfunnsengasjement var sterkt synleg i hennar poesi og prosa, mellom anna i dikta Aust-Vågøy» og «Til kvinner er vi født».