Bk 01 15 lavoppløselig fil by Norges Bygdekvinnelag

Bygdekvinner MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEK VINNELAG • UTGAVE 1-2015

g n i n p a k s y n g o e m s i m pti

Klær som skaper framtid 3 - Den siste nybyggeren • 8 - Drømmedag for Katrine • 11 - Opplev Oleana-eventyret

Leder

Nytt år - nye muligheter 2015 er Friluftslivets år. Det er Klimaog miljødepartementet som står bak markeringa, Miljødepartementet er prosjektleder og Friluftslivets fellesorganisasjon står for daglig drift. Friluftslivets år har vært arrangert flere ganger, denne gangen vil det være spesielt fokus på nærmiljøet, helårsfriluftsliv, fritidsfiske og kulturminner. Kanskje ditt bygdekvinnelag kan finne på noe? Mitt lokallag samarbeider med historielaget og idrettslaget og arrangerer turer i marka eller fjellet en dag i uka fra vår til høst. Vi vil gjerne at du deler gode eksempel på arrangement i regi av Friluftslivets år med oss.

MARNA RAMSØY Leder

ytt år og nye muligheter. Hvis du har nyttårsforsett er det stor mulighet for at det har noe med helse å gjøre. Ulike spesialister og media forteller oss hvilken mat vi skal spise, hvordan vi skal trene og hvilke piller som er bra for oss. Det er vanskelig å finne ut hva som er bra for akkurat deg. I Bygdekvinnelaget har vi fokus på reine råvarer, mat som er minst mulig bearbeidet og tilsatt sukker eller salt. Vi vet at det er bra for fysisk og psykisk helse å være ute i naturen. Noen kan gå toppturer, noen trenger opparbeidet sti eller vei for å komme seg ut. Det viktigste er at alle får muligheten til å nyte livet i naturen.

Ny regjering og deres støttepartier har ønsker om å gjøre endringer med Norge. Det vil komme forslag på ny postlov der regjeringen ønsker å liberalisere postmarkedet. Bygdekvinnelaget er bekymret for konsekvensene endringene kan få og mener det er stor fare for dårligere servicetilbud, sosial dumping og dyrere posttjenester for distrikts - Norge. Vi vil ha levende bygder med like vilkår for næringslivet i hele landet. God infrastruktur er viktig for at det skal være mulig og attraktivt å bo i bygdene. Dette kan du lese mer om i dette nummeret av Bygdekvinner. Regjeringen ønsker å endre lovgivningen slik at de butikker som ønsker å ha åpent på søndager fritt kan gjøre det. Norges Bygdekvinnelag har sagt klart nei til dette. Vi kjenner til at det foregår internasjonale forhandlinger som kan få konsekvenser for både vårt arbeidsliv og lovgivningen når det gjelder produksjon og innholdet av

maten vår. Kommunereformen har vært mye drøftet, og vi kan få flere frivillige og kanskje noen tvangssammensluttninger. Hvorfor er det viktig for oss i Bygdekvinnelaget å tilegne oss kunnskap om disse temaene og hvilke konsekvenser det får for landet vårt? Bygdekvinnelaget er opptatt av å kjempe for nærmiljøet og bygda, vi ønsker et bærekraftig samfunn, Det er viktig at disse stemmene kommer fram, at vi sammen med andre organisasjoner som kjemper for de samme verdiene går sammen og målbærer disse verdiene til styresmaktene. Noen ganger betyr det at sentralstyremedlemmer eller administrasjonen har kontakt med myndigheter, politikere, andre organisasjoner, at vi møter i stortingskomiteer og avgir høring og at vi bruker sosiale media eller aviser. Andre ganger kan det bety at fylkesstyret eller lokallaget tar kontakt med sine folkevalgte eller bruker lokal media. Det er nok slik at det er mye enklere, og blir kanskje lest av flere om vi greier å være mer aktiv i region- og lokalavisene, enn de store landsdekkende avisene. For å få til dette er det viktig at vi samarbeider godt i lag på tvers av nivåer i organisasjonen. Sammen blir vi sterke. Det er tid for årsmøter i fylkeslagene. Alle får besøk av et medlem fra sentralstyret, og jeg vil oppfordre til å bruke tiden godt slik at vi blir godt kjent med hverandres arbeid og tanker rundt framtida for Bygdekvinnelaget.

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Telefon: 22 05 48 15

Opplag: 15 200

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Marna Ramsøy, Ellen Krageberg

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken

og Tina Fagerhus Brodal

oppgang 2, 4. etasje

Redaktør: Tina Fagerhus Brodal

Forsidebilde: Trine Hisdal

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 01352Oslo SIDE I BYGDEKVINNER 02/2011

Frist til Bygdekvinner nr 2. 2015: 15. april 2015

Innhold

Møt Brynhild

Tradisjon- og kulturformidling har preget hele livet til Brynhild Lervang. Hun deler mer enn gjerne ut «baksthemmeligheter», for hennes høyeste ønske er at kunnskap om mat og matlaging skal læres videre til nye generasjoner. Men å øve – det må du gjøre selv!

2 Leder 4 Møt ildsjelen Brynhild Lervang 7 Aksjon sunn matglede 8 Matglede på Bakås skole 10 Nytt fra administrasjonen 11 Bli med på Oleana-eventyret

Side 4

14 Samfunnsaktøren 16 Lær om Postdirektivet 18 Framtidens brød med fortidens korn

Oleanaeventyret

Tre gründerar startet tekstilfabrikk på en tid da så å si alle flyttet produksjonenen til lavkostland. De ville produsere strikkeplagg av beste kvalitet i Norge. I dag blir de fargesterke og mønstrerte strikkejakkene til Oleana brukt av både bygdekvinner, dronning Sonja og Michelle Obama. Bli med til Ytre Arna utenfor Bergen.

Side 1 1

20 Matkultur 22 Plant en bærbusk 24 10 spørsmål 25 Morder jord 26 Når kommer den nye arveloven? 27 Bygdekvinnenes hjelpefond 28 Liv i laga 29 Vi gratulerer 30 Vi blir stadig flere 32 Bokstipset 33 Kvinners rettigheter 34 Nytt fra Mosambik 38 Butikken 39 Styret 40 Ikke en spurv til jorden

Jublende matglede

Side 8 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Portrettet l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Vi må gi

kunnskapen

videre!

Rendalen vet alle hvem Brynhild er, og alle har bare gode og varme ting å si om henne – en ekte ildsjel med pågangsmot, formidlerevne og pågangsmot.

Sammen med ektemannen Bjørn, drømte Brynhild om en egen gård, der de kunne bestemme og gjøre som de ønsket. Sammen kjøpte de areal, fastmark og myr, og Bjørn ble godkjent som bureiser. - Vi syntes egentlig ikke det var så mye å lure på, og vi trengte lite betenkningstid, smiler Brynhild, som likevel ikke legger skjul på at det til tider kunne være tøffe tak. - Vi hadde tre ganske små gutter på den tiden. Bjørn avskoget arealet og grøftet myra selv, men selvsagt ble det hyret inn hjelp ved behov. Selv jobbet jeg i skoleverket som lærer i Mat og helse, forklarer Brynhild.

Ekteparet Lervang fikk det som de

Her er Brynhild hjemme på gården som har betydd så mye både for henne og for mannen. Foto: Anne Grete Berget

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2015

ville, og i løpet av få år stod gården ferdig. Det er tydelig at Brynhild drømmer seg litt vekk når hun snakker om gården, som har betydd så mye for dem alle sammen. - Det er klart du får et spesielt forhold til et hus og en gård du selv har vært med på å sette opp. Jeg husker godt den dagen jeg så meg rundt på tunet og tenkte: Nå har vi kommet i mål. Nå er vi hjemme. Her hører vi til. Den følelsen er vanskelig å beskrive, forklarer Brynhild som ikke

Portrettet l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

legger skjul på at de la mye omsorg i innredning og ikke minst fargevalg. Hovedhuset ble malt lyst, fjøset valgte vi å ha mørkt, mens uthusene fikk en røsslyngfarge. - Vi syntes fargene passet godt sammen. Dessuten gikk de godt sammen med skogen og omgivelsene rundt, smiler Brynhild varmt.

I dag er det den eldste sønnen som driver gården sammen med familien sin. Brynhild og Bjørn har bygget seg nok et hus og trukket seg litt tilbake – til et kårhus ikke langt fra gården. - Jeg er så takknemlig og glad for at han ønsket å overta, sønnen vår. Det er ikke gitt det, i dag. Det er godt for oss å se at livet fortsetter der. Slekt skal følge slekters gang, for å si det sånn, sier Brynhild med varme i stemmen. - Han ønsket også å fortsette med melkeproduksjon og til og med øke mulighetene, så nå finnes det faktisk ca. femti melkekyr i fjøset, sier moren stolt. Man skulle kanskje tro at Brynhild

ønsket å trappe litt ned etter at sønnen overtok gården, men det er helt tydelig at denne damen ikke har ro nok til å sitte stille lenge av gangen. - Jeg tar det selvsagt roligere nå enn før, men jeg trives med å ha mange jern i ilden. Jeg tror det holder meg ung og sprek, ler Brynhild, så hele kroppen rister. - Dessuten trives jeg så godt med det jeg får lov til å drive med, så jeg kjenner meg veldig privilegert!

Allerede mens de fortsatt drev gården selv, startet Brynhild opp et bakeri hjemme. Her bakte hun tradisjonsbakt. I hennes bakeri var det ikke masseproduksjon med tekniske hjelpemidler som telte. Her stod tradisjon og håndverk i fokus. Brynhild ønsker mer enn gjerne velkommen inn i Baksthuset. Her lager hun tradisjonsbakst fra Rendalen. Det meste er stekt på takke. Spesialitetene hennes er sirupstynnkake, skrivebrød, læmse og potetlefse. Helt nydelig. Mer er det ikke å si om det.

Det ser enkelt ut, men det ligger mange års trening bak å rulle ut leiven på takka like elegant som Brynhild gjør her. - Til jul baker jeg også tradisjonell julebakst som goro, sirupsnipper og fattigmann. Jeg har lenge vært levende opptatt av lokale mat- og baksttradisjoner, og av å bringe disse videre. For meg er det viktig å lære bort det jeg kan, og derfor holder jeg kurs både i lefse- og sirupstynnkakebaking, forklarer den engasjerte kvinnen, som framholder at godt håndlag er viktig for vellykket bakst. - Nettopp derfor deler jeg mer enn gjerne

ut hemmeligheter, tips og råd med kursdeltakerne mine. Det hadde jo vært synd og skam om jeg skulle sitte på kunnskap om tradisjonsbakst og så ikke dele den kunnskapen videre, forklarer Brynhild. Derfor inviterer også den engasjerte damen ofte til kurs i takkebaking.

I 2014 vant Brynhild Ingrid Espelid

Hovigs Matkulturpris sammen med forfatter Andreas Viestad. En svært vel fortjent

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 5

Portrettet l

Brynhild har viet livet sitt til kultur- og tradisjonsformidling. Hun er levende opptatt av at kommende generasjoner skal få glede av den kunnskapen hun sitter med.

utmerkelse for lang og tro formidlingstjeneste. I juryens begrunnelse står det blant annet at hun bekler rollen som inspirator, motivator, koordinator, aktiv samfunnsaktør og innovatør til bedriftsutvikler. Selv legger hun ikke skjul på at det selvsagt var stas å få nettopp denne prisen. Likevel er hun rask med å påpeke at hun ble svært overrasket da hun fikk vite om tildelingen. - Jeg føler på ingen måte at jeg har gjort en større eller viktigere innsats på dette området enn mange andre kvinner. Jeg har drevet med kultur- og tradisjonsformidling opp gjennom livet fordi jeg opplever at dette nettopp gir meg så mye, understreker Brynhild, og legger til: - Jeg blir alltid så varm i hjertet når jeg snakker med for eksempel unge mennesker

SIDE 6 I BYGDEKVINNER 01/2015

som kan fortelle at de deler min glede over tradisjonsbakst!

Alle i Rendalen vet hvem Brynhild er, og Brynhild kjenner de fleste. Hun har vært med i de aller fleste verv og styrer, og i dag sitter hun som leder for Rendalen Bygdekvinnelag på sjuende året. - Jeg bør vel snart gi meg nå! Brynhild ler hjertelig. - Det er vel kanskje på tide å gi stafettpinnen videre, men jeg må virkelig si at Bygdekvinnelaget har vært til stor glede og ikke minst nytte for meg. Slik jeg ser det gir organisasjonen med og alle de andre medlemmene et unikt kvinnenettverk og kvinnefellesskap. Å være en del av dette fellesskapet gir med identitet og fellesskap, understreker Brynhild.

Brynhild ønsker deg

med glede velkommen til baksthuset sitt. Her kan du kjøpe ferdig bakst, se deg rundt og selvsagt melde deg på kurs.

Tekst: Anna Villa Foto: Margit Vea

Sluttstrek for

Aksjon sunn matglede – vidareføring av kursa 250 kurs og 4000 deltakarar Aksjon sunn matglede er no avslutta. Den endelege statusen syner at over 4000 deltakarar har vore på kurs med eit av lokallaga til Norges Bygdekvinnelag! 250 kurs over heile landet vart i løpet av 2014 gjennomført av 140 engasjerte lokallag og deira dyktige kurshaldarar. Evalueringa som Norsk institutt for by- og regionforskning har utført vert tilgjengeleg på nett i februar, for alle som ønskjer å lese om tilbakemeldingane frå kursdeltakarane. Resultata syner førebels at Bygdekvinnelaget har lukkast med å påverke og bevisstgjere kring sunne vaner og matglede og at det er stor interesse for fleire kurs.

Kåring av dei beste fylka Alle fylka har gjort ein formidabel jobb med aksjonen i 2014, men nokre fortener ein ekstra honnør: Hedmark Bygdekvinnelag og 16 av deira lokallag sørga for at fylket arrangerte heile 37 matlagingskurs for born og vaksne i 2014! Det er nesten 15 % av alle kursa som vart arrangert, og fylket var også først ute med kurs i januar 2014 som ei lansering av aksjonen. Dette var eit vellukka grep som spreidde entusiasme og engasjement i og utanfor lokallaga. Nordland Bygdekvinnelag jobba også svært godt med Aksjon sunn matglede, og var det fylket i landet som prosentvis hadde størst andel lokallag som involverte seg. 46, 7 % av laga i fylket gjennomførte kurs. Det er best i landet!

Til sist er det Aust-Agder Bygdekvinnelag som fortener ekstra ros; dei hadde nesten like god prosentvis deltaking som Nordland med 46,15 %, men klarte i tillegg å gjennomføre fleire kurs enn det finst lokallag i fylket, med eit sluttresultat på 17 kurs. Godt jobba!

Kursa har vore ein super aktivitet for å rekruttere nye medlemar og å marknadsføre bygdekvinnelaget som nokre av landets aller dyktigaste formidlarar av matkultur og matglede! Håpar så mange som mogeleg også i året som kjem vil vera med på å styrke den praktiske kunnskapen om råvarer og matlaging hjå store og små!

Alle desse fylka får ein pengepremie på 5000 kroner som takk for sin gode innsats med matlagingskursa, og i tillegg får dei tilsendt oppskriftshefte som dei kan bruke på nye kurs i 2015. Gratulerer!

Vidareføring av matlagingskursa no opp til lokallaga Mange lokallag har signalisert at dei gjerne vil ha matkurs for born og vaksne også i 2015, og det er veldig gledeleg! Anten de melder inn kurset dykkar til studieforbundet næring og samfunn, finansierer det gjennom deltakaravgift eller lokale sponsorar – det er mange måtar å gjere dette på. Kursmateriell kan bestillast frå administrasjonen i Norges Bygdekvinnelag. Administrasjonen vil også tilretteleggje for at det kan gjennomførast kurshaldarkurs i nokre av fylka kor dette ikkje vart gjennomført i 2014. Om dette er interessant, ta gjerne kontakt.

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 7

Aksjon sunn matglede l Tekst: Tina Brodal

Vant to kokker

FOR EN DAG!

Det var 21 svært forventningsfulle 9-åringer som stod og trippet utenfor kjøkkenet på Bakås skole. Endelig var dagen kommet. Endelig skulle Katrine og alle vennene hennes få lage mat sammen med to ordentlige kokker! - Vi er alle her i dag fordi Katrine vant oppskriftskonkurransen for barn! Og så valgt hun å la alle dere få dele premien med seg, og det tror jeg det er noen her som er glade for, smilte Ellen Krageberg, fungerende leder i Norges Bygdekvinnelag, da hun tok imot hele 4. trinn midt i adventstiden. Hun fikk smil, nikk og applaus til svar. - Er dere virkelig ekte kokker? spurte en liten kar med tydelig beundring i stemmen. - Ikke jeg, svarte Ellen. - Jeg er fra den organisasjonen som arranSIDE 8 I BYGDEKVINNER 01/2015

gerte konkurransen, men den damen og den mannen der, med de blå forklærne, ja, de er faktisk ekte kokker. De heter Oda og Bernhard, og nå skal dere få lage mat sammen med dem. Er dere klare?

For et spørsmål… Med kokkeluer på

hodet, forklær rundt livet og stjerner i øynene gikk 9-åringene til oppgaven med liv og lyst. På menyen stod intet mindre enn taco laget helt fra bunnen av, inkludert hjemmelagede lefser og krydderblanding. - Taco er det aller beste jeg vet, og så er jeg kjempesulten for jeg har ikke spist siden

klokken 11. Det lukter såååå godt her, altså, forklarte en ivrig lyslugg mens han kutter tomat og agurk for harde livet. Kameraten nikket. - Jeg gleder meg helt sykt! Jeg visste ikke at man kan lage tacokrydder selv, jeg. - Ikke jeg heller, svarte lysluggen. - Tror du det blir like godt?

I løpet av ettermiddagen skulle alle

barna være innom fire ulike stasjoner. På ett bord laget de guacamole og kuttet opp

Tekst og foto: Anna Villa

tomat og agurk. I tillegg ble de racere på å rive opp salat i små biter. En journalist kommenterte at ungene måtte være forsiktige med knivene, for da han kuttet opp salat sist helg, skar han seg i fingeren. - Man kutter da vel ikke salat med kniv. Vet du virkelig ikke det, svarte en ivrig deltaker tilbake, og ristet litt på hodet.

Så bar det videre til tredje stasjon der

bringebærsmoothie og kutting av løk stod i fokus. Her jobbet ungene sammen med dagens sjefskokk, Oda Smeby Christensen, også fra Tine. Hun kunne fortelle 9-åringene at de gjorde en super jobb og at de jo faktisk kunne mye om matlaging allerede. Så på siste stasjon blandet barna sammen sitt eget tacokrydder før de stekte kjøttdeigen.

På neste stasjon fikk barna lage hjemmelagede lefser sammen med konditor Berhard Azinger fra Tine. Han mottok mye beundring gjennom dagen.

- Det lukter jo ordentlig taco jo, ropte en litt overrasket stemme.

- Klarer du virkelig å kjevle lefsene sååå tynne. Det er jo helt utrolig! Det kommer ikke jeg til å klare… - Å, jo da, selvsagt klarer du det, svarte Bernhard, og viste gruppen sin hvordan man bruker en kjevle på riktig måte.

I tillegg til den hjemmelagede tacoen,

- Det hadde jeg ikke trodd altså…

skulle selvsagt Katrine, hovedpersonen selv, lage vinnerretten sin, nemlig fiskegryte. Selv var hun litt spent, for hun pleier å få hjelp av mormor eller mamma

når hun lager gryten hjemme… Men den lykkelige vinneren hadde ingen problemer med å følge sin egen oppskrift, og kunne stolt vise fram resultatet. - Denne fiskegryten er kjempegod, Katrine. Du er så flink, og juryen visste raskt at dette var vinneren da de leste oppskriften du hadde sendt inn til oss, understreket prosjektleder for Aksjon sunn matglede, Anna Villa, med et smil. - Jeg skjønte nesten ingenting da jeg fikk vite at jeg faktisk hadde vunnet konkurransen, jeg, svarer Katrine litt beskjedent, og legger til: - Jeg ble sååå overrasket og så ble jeg kjempeglad, da. Jeg storkoser meg i dag!

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 9

Fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken

FLINKE BYGDEKVINNER Godt nytt år til dere alle, og velkommen til et nytt og spennende år for Norges Bygdekvinnelag. 2014 har vært et godt år for organisasjonen med mange nye medlemmer, mye aktivitet rundt om i landet og gode saker som samfunnsaktør. Vi er en organisasjon i god driv og klar for 2015. Verving gir resultater Norges Bygdekvinnelag har hatt en stabil utvikling i antall medlemmer de siste årene med ca. 14.000 medlemmer. Tallene viser en jevn vekst i antall nye og unge medlemmer og en liten økning i antall utmeldte, delvis på grunn av alder og naturlig adgang. At vi opplever en vekst på gjennomsnittelig 1000 nye medlemmer i året må vi glede oss over. Særlig i en tid hvor mange frivillige organisasjoner opplever medlemsnedgang og sliter med rekruttering. Nye medlemmer kommer ikke av seg selv. Lokal- og fylkeslag har gjort en solid innsats når det gjelder å markedsføre seg som inkluderende og attraktive møteplasser. I 2014 var det Tylldal Bygdekvinnelag i Hedmark fylke som gikk av med seieren med 28 nye medlemmer. Gratulerer!

penger til aktivitet i organisasjonen. Målet må derfor være at enda flere lokale bygdekvinnelag benytter seg av ordningen, og at regjeringen blir ”presset” til å gå inn for full momskompensasjon. Dette ett av flere krav som Norges Bygdekvinnelag årlig spiller inn til Statsbudsjettet. Frist for lagene til å søke om momskompensasjon for 2014 er 15. juni. Følg med på nettsidene for mer informasjon utover våren!

Inntektsstruktur

For 2015 er det laget nytt vervemateriell som vi håper vil være til inspirasjon og hjelp i arbeidet med rekruttering. Mer om materiellet finner du på nettsidene til bygdekvinnelaget og bestillingen kan du gjøre via www.bygdekvinnelaget.no, en e-post til post@bygdekvinnelaget.no eller på telefon 22 05 48 15.

Momskompensasjon, offentlig støtte, private tilskudd, sponsing og prosjekter er viktige inntektskilder for Norges Bygdekvinnelag. I 2014 utgjorde disse i alt 43% av Norges Bygdekvinnelags inntektsgrunnlag. Resten er den sentrale medlemskontingenten på 500 kroner. For Norges Bygdekvinnelag er det et mål om at ca. femti prosent av inntekten skal komme fra andre kilder enn medlemskontingent. En slik finansieringsmodell gjør oss solide og gir oss gode muligheter for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå i organisasjonen.

Momskompensasjon

Tid for årsmøter i fylkeslagene

Enda flere lokallag har benyttet seg av momskompensasjonen for regnskapsåret 2013. I alt 160 lokallag har benyttet seg av ordningen. Det er 17 flere enn året før. Denne gangen var avkortingen kun 17%, og Bygdekvinnelaget fikk tilbakebetalt 1,1 million kroner i momskompensasjon. Denne ordningen er viktig for frivillige organisasjoner, og for Bygdekvinnelaget betyr det i praksis mer

Fylkeslagene rundt om i landet vil i løpet av mars gjennomføre sine årsmøter. Dette er en viktig møteplass for aktive bygdekvinner. Her møtes lokallag, fylkeslaget og sentralleddet. Bruk denne anledningen til å si hva du som representant for eget lag mener, og påvirk ”politikken” i egen organisasjon.

INSPIRASJONSSEMINAR 2015 Tema for årets inspirasjonsseminar er Kvinnesolidaritet uten grenser. Seminaret arrangeres på Lillehammer 23. - 25. oktober. Sett av datoen! Mer om program og påmelding kommer i neste nummer av Bygdekvinner.

SIDE 10 I BYGDEKVINNER 01/2015

Tekst: Astrid Seime Foto: Trine Hisdal og Astrid Seime

m o s e d e l K

l Oleana

framtid skapar

Tre gründerar starta tekstilfabrikk i ei tid då om lag alle hadde flytta produksjonen til lavkostland. Dei ville produsere strikkeplagg av beste kvalitet i Noreg. I dag blir dei fargesterke og mønstrerte strikkeplagga til Oleana brukt av både bygdekvinner, dronning Sonja og Michelle Obama.

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 11

Oleana

Signe fortel at dei i sin søken etter inspirasjon til ny design stadig vert overraska av at mange mønster kanskje ikkje er så typisk norske likevel.

Oleana-fabrikken i Ytre Arna utanfor Bergen er Noreg sin yngste tekstilfabrikk og så godt som den einaste av sitt slag som både strikkar og syr her i landet. Fabrikken som først fekk tilhald i Janusfabrikken på Espeland vaks ut av lokala og flytta produksjonen til Ytre Arna. Dei tre arbeidsplassane har blitt til 70 sidan starten i 1992. Oleana har skapt ny verksemd og framtidstru i ei bygd der fossefalla for meir enn 150 år sidan skapte den første tekstilproduksjonen på Vestlandet. Der Peder Jebsen og Arne Fabrikkar var første kapittel, skapar Oleana atter ein gong tekstilhistorie.

bygge opp eit merkenamn. Dei jobba hardt og etter berre eitt år gjekk Oleana med eit lite overskot.

vara og ikkje minst ha tru på produktet. Du kan ikkje leike produksjon. Du må tene pengar, seier Signe.

Oleana satsar på økologisk forsvarlege råmaterialer som ull, alpakka, silke og kasjmir. - Eit strikkeplagg frå Oleana skal du kunne ha lenge, seier Signe.

- Det hjalp nok at vi hadde bransjeerfaring. Vi hadde eit nettverk og kjente til gamet frå før. Vi visste at vi måtte opp i ein viss skala og kjøpte ikkje berre ei, men to strikkemaskiner. Vi hadde ikkje råd til nye, så vi kjøpte brukte.

- Det var over tre koppar te at Kolbjørn Valestrand, Hildegunn Møster og eg bestemte oss for at ville drive for oss sjølve fortel Signe Aarhus, som er medgründer og administrerende direktør i Oleana. Etter nokre år på Dale fabrikker med stadig skiftande eigarar, som spekulerte meir på økonomien i konsesjonar til fossefall enn i ullklede, var ikkje motivasjonen der lenger. Tida på Dale hadde gitt dei både leiar- og produksjonserfaring. Dei tre var eit godt team.

Vakre blomar og mjuke tekstilar

Kvalitetsplagg med god design Allereie frå oppstarten visste dei at dei aldri ville kunne konkurrere på pris. Tekstilarbeidstimane her i landet er mange gangar så dyre som i Kina. - Vi ville satse på kvalitetsplagg med god design og eksportere til den internasjonale marknaden, fortel Signe Aarhus. Det vart viktig å raskt

SIDE 12 I BYGDEKVINNER 01/2015

På fabrikken kan du følgje produksjonsprosessen frå dei finaste råmateriala til ferdige plagg. Du får sjå dei komme ut av strikkemaskinene og vidare til sømsalen der kyndige hender monterar og syr.

Solveig Hisdal har vore Oleana sin faste designar sidan hausten 1992. I boka Oleana Fra drøm til eventyrlig virkelighet skriv Kolbjørn Valestrand og Signe Aarhus at ”Møtet med Solveig ble et lykketreff for Oleana”. Designaren er stadig på jakt etter inspirasjon, og Oleana sine mønster, ofte med store blomar, kan minne om dei vi ser på bunadsliv. Folkekunst, blomar og natur er inspirasjonskjelder, og Hisdal si haldning er at det alltid skal skapast noko nytt. Ho lagar moderne design som er prega av vår tid. Oleana tek vare på dette og er tru mot sin eigen design.

Om å lukkast - Skal du lukkast må du bygge opp eit merkenamn, ha ein god designar, som lagar ting som ikkje finst over alt elles. Og så må du ha mot til å ta høg nok pris for

Hildegunn var praktikaren som kunne faget og produksjonen. Signe var tekstilingeniør og hadde leiarerfaring. Det hadde og Kolbjørn som var økonom. Ein viktig del av det også er at vi er glad i folk, og er ganske sosiale. Vi lever av å produsere, men vi må selje det vi produserar, seier Signe. - Vi hadde lært at vi måtte ha eksport for å nå ut til ein større marknad med ein gong. Det har vore viktig for Oleana sin suksess. Namnet er viktig og verksemda skulle ha eit namn som kunne seiast på alle språk. Oleana med alle vokalane var perfekt. Vi har aldri angra på namnet, seier Signe fornøgd.

- Finst det ei framtid for tekstilindustri i Noreg? - Eg meinar det er ei myte at klesindustrien må flagge ut for å overleve, men det kjem an på kva utgangspunkt du har. Oleana sel ikkje til dei store massene, og har ei omsetning på rundt 40 millionar kroner i året der om lag halvparten vert eksportert til land som Tyskland, USA, Japan og Sverige.

Oleana

Oleana brukar den mest arbeidskrevjande og finaste av alle saumar, kettling, til skuldrane og alle kantpåsetjingar til strikkeplagga sine.

Hennes og Mauritz ville ikkje klart å produsere i Europa til dei prisane dei sel for. Målet vårt er ikkje å bli størst og tene mest mogeleg pengar. Om ein vil det, er ikkje norsk tekstilproduksjon det du bør satse på. Det er ei slags nisje vi held på med når vi produserar klede i Noreg. Vi passar på at vi stort sett berre sel til ein butikk i kvar by eller tettstad, slik at det vert eksklusivt. I dag har Oleana 80 forhandlarar i Noreg og rundt 300 i andre land. Signe trur Noreg må i gang igjen med å produsere sjølv. Ho tenkjer på at også vi må ha ein bærekraftig produksjon og bygge opp kompetansen her i landet. - Vi må ha noko å leve av etter oljealderen, det er ikkje rom for fleire byråkratar. Å fjerne arbeidsgjevaravgifta kunne ha betra rammevilkåra for verksemder som Oleana, mens dei som utnyttar billeg arbeidskraft i andre land slepp det. - Det verkar meiningslaust å betale skatt fordi du tilset folk. Det er vel ingenting som er betre enn å ha norsk industriproduksjon og tilby arbeidsplassar, seier Signe. Ho er heller ikkje begeistra for å måtte betale skatt på arbeidande kapital. For oss er formua garn på lageret og veldig dyre strikkemaskiner. Det ser ut som vi er millionærar, men slik det er i dag må vi bruke mesteparten av overskotet til å betale formueskatt i staden for å kunne gjere nye investeringar i verksemda.

Vegen vert til i møte med folk «Oleana-folket» har ingen strategiplan. Signe beskriv utviklinga av Oleana som ein organisk prosess. Ho let seg stadig fasinere av desse tilfeldige møta som ofte viser seg å få stor betydning for vegen vidare. - Vi møter folk, dører opnar seg og vegen blir til mens vi går.

Lys i fabrikken På Oleana-fabrikken kan alle som vil komme på besøk. Fabrikken er pussa opp og har skapt eit hus som rommar både produksjon, kantine, som også er kafé, butikk og museumslokale. Gründerane av Oleana vil at folk skal kunne sjå korleis strikkekleda vert laga for å forstå kva som krevst for å lage eit Oleana-plagg. Vi høyrer dei nye japanske strikkemaskinene surre og gå. Signe fortel at denne kvelden skal det vere folkemøte i kantina.

Visjonar og tankar om utviklinga av Ytre Arna skal diskuterast. Oleana har skapt ny framtidstru i bygda. Eine dottera til Signe har bestemt seg for å overta saman med mannen, og begge har byrja å jobbe på fabrikken. Framtida ser lys ut for både Ytre Arna og Oleana. ”Kanskje klarer vi også å få flere til å forstå at de må kjøpe færre, men finere og mer holdbare ting. Det er viktig for at det skal være noe igjen til dem som kommer etter oss. Det er også viktig for at vi skal kjenne på gleden ved å ha ting som betyr noe for oss. Det må bli like fint å arbeide som å danse. Det er mye arbeid i å lage fine klær” Sitat frå boka Oleana, fra drøm til eventyrlig virkelighet av Aarhus, Valestrand og Hisdal.

VISSTE DU AT: FAKTA: • • •

I januar 2001 mottok Solveig Hisdal Jacobprisen frå Norsk Form. Det er Noreg si høgste utmerking innanfor design, arkitektur og kunsthandverk. I 2009 vart Signe Aarhus kåra til årets forretningskvinne I 2004 vart Oleana kåra til årets seniorverksemd i Noreg. I Oleana har dei ingen øvre aldersgrense. Dei tilsette kan arbeide så lenge lyst, vilje og evna er til stade.

• • • • •

Tekstilindustrien er svært arbeidsintensiv, og for å få billegast mogeleg produksjon vert dei fleste klede i dag produsert i lavkostland som Bangladesh, Kina og India. Det vert levert 17 tonn kle til Fretex kvar dag berre på austlandet. Det krevst om lag 1500 liter vatn for å dyrke 1 kg bomull. Det vert ei t-skjorte. Bomull vert stort sett dyrka i land der det er vannmangel. Namnet Oleana er etter kolonien Oleana som Ole Bull oppretta for emigrantar i Pennsylvania på 1800-talet. Ole Bull er ei inspirasjonskjelde for gründerane.

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 13

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

Store avtaler og store konsekvenser Flere ganger hver dag gjør vi valg når det gjelder mat og drikke. Vi får stadig tilbud om billig mat fra kjedene, og vi får råd fra myndighetene og fra ulike eksperter på hva vi bør spise for å holde oss friske og unngå livsstilssykdommer. Jeg vokste opp før datostempling og hurtigmat. Hvis maten så og luktet bra, kunne vi spise den. Vi visste hva vi spiste og laget maten fra råvarer som var kjent for oss. Så kom industrien og laget det enkelt for oss, - og i løpet av noen få år endret våre matvaner seg. Det ble ikke like enkelt å vite hva maten inneholdt. Men så oppdaget vi at maten kunne gjøre oss syke, og vi fikk råd fra myndighetene om at vi må holde oss unna mat med mye salt, sukker og fett. Da er det tryggere å lage maten selv fra rene råvarer som kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker. For råvarene vi kjøper i Norge er vel trygge? Utdrag fra Marna Ramsøy sitt gjesteinnlegg for Nei til EU 14. desember 2014.

Solveig Horne fikk innspill til likestillingsarbeidet Regjeringen vil etter planen legge frem en stortingsmelding om likestilling for Stortinget i 2015. Norges Bygdekvinnelag var en av flere organisasjoner Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet hadde til innspillsmøtet om stortingsmelding for likestilling. Under innspillsmøtet om likestilling trakk nestleder i Bygdekvinnelaget, Ellen Krageberg, fram arbeidsgivernes ansvar i likestillingsarbeidet, fedrekvoten og arbeid med holdningsendringer og likestilling i skolen.

Norges Bygdekvinnelag sier nei til

søndagsåpne butikker Bygdekvinnelaget vil verne om en felles fridag i uken, og ønsker derfor at det ikke åpnes opp for søndagsåpne butikker. Derfor har Norges Bygdekvinnelag sammen med flere andre organisasjoner deriblant Frivillighet Norge, Virke, Naturvernforbundet og Kirkerådet skrevet et åpent brev til regjeringen. Her ber vi regjeringen om å gjennomføre en helhetlig konsekvensutredning før Stortinget sier ja eller nei til søndagsåpne butikker.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft

møtte Nettverk for GMO-fri mat og fôr En delegasjon fra Nettverk for GMO-fri mat og fôr møtte klimaog miljøminister Tine Sundtoft fredag 23. januar. De representerte rundt 1,4 millioner medlemmer og bidragsytere som krever forbud mot dagens genmodifiserte organismer. Ministeren lovet at en avgjørelse om forbud mot en rekke GMO-sorter vil bli tatt ganske snart. Cesilie Aurbakken påpekte forbrukernes ønske om ren, trygg og bærekraftig matproduksjon. – Det er stor usikkerhet knyttet til de langsiktige konsekvensene av GMO i mat og fôr. Derfor vil vi som forbrukere være tjent med at myndighetene inntar en ”føre-var-holdning” også i GMO spørsmålet, og at vi som forbrukere fortsatt har en reell mulighet til å velge GMO frie matprodukter. Aurbakken poengterte også at det er stor usikkerhet knyttet til de langsiktige konsekvensene av GMO i mat og fôr. Derfor vil vi som forbrukere være tjent med at myndighetene inntar en ”føre-var-holdning” også i GMO spørsmålet, og at vi som forbrukere fortsatt har en reell mulighet til å velge GMO frie matprodukter.

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 01/2015

Norges Bygdekvin nelag fokuserer på kvinne- og forbruk erperspektivet i sa mfunnsutviklingen nasjo nalt og internasjo na lt. For å ivareta medlemm enes interesser en ga sjerer Bygdekvinnelaget seg i samfunnsde ba tten. Her kan du lese utd rag av innlegg og høringer. Les mer om de om talte sakene på www.bygdekvinn elaget.no eller ta kontakt med ad ministrasjonen for informasjon.

Skolemat i sikte Stiftelsen Skolematens Venner er glade for at flere kommer på banen for et organisert skolemåltid! Når Arbeiderpartiets helseutvalg foreslår å lovfeste et måltid i skolen, er det et steg i riktig retning. Skolematens Venner var en av flere organisasjoner som fikk komme med innspill i Arbeiderpartiets arbeid med ny helsepolitikk, påvirkning virker!

FORSLAG til ny postlov

Det er foreslått en videreføring av ordningen med enhetsporto for postsendinger inntil 50 gram for privatpersoner. Noe som utgjør 10 prosent av markedet. Enhetsportoen for massesendinger som utgjør 90 prosent, skal derimot overlates til markedet. Ved å fjerne enhetsportoen og Posten Norge AS som leverandør er det en stor fare for at regjeringen må opprette makspris på posttjenestene. Mens sentrale områder vil få økt konkurranse og dermed en lavere pris på posttjenestene, vil distriktene uten den samme konkurransen trolig måtte betale makspris for sine posttjenester. Det vil ramme både det lokale næringslivet og privatpersoner hardt. Utdrag fra Høringssvaret til Norges Bygdekvinnelag i forbindelse med utkast til ny Postlov

Budsjettforliket styrker frivilligheten I Statsbudsjettet for 2015 ble det foreslått store kutt til organisasjoner som får støtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. En rekke organisasjoner, med Bygdekvinnelaget i spissen, sendte derfor et felles brev til Næringskomiteen for å hindre at dette blir vedtatt. Vi kan med glede meddele at vi greide og snu regjeringen i denne saken. Det blir med andre ord ingen kutt i støtten for 2015.

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 15

Postdirektivet l Tekst: Hildegunn Gjengedal Foto: postkom.no

DYRT OG DÅRLEG FOR DISTRIKTA

Odd Christian Øverland i Postkom.

Forslag til ny postlov er ute på høyring. Der foreslår Samferdsledepartementet å liberalisere postomdeling for brev under 50 gram. Det vert dyrt og dårleg for distrikta meiner Odd Christian Øverland i Postkom.

verland er forbundsleiar i Postkom som er fagforeininga til dei posttilsette. Organisasjonen har engasjert seg sterkt mot forslaget til ny postlov som no er ute på høyring. Blir forslaget vedteke vil ein i praksis innføre EUs tredje postdirektiv, som Stoltenbergregjeringa brukte reservasjonsretten for å unngå å innføre i Noreg.

Kvifor meiner du det er ein dårleg idé å innføre den føreslegne postlova? I dag har vi eit spleiselag som er summen av Posten sin einerett og einskapsporto. Dei mest folketette områda skaper overskot, det blir brukt til å dekke underskotet

SIDE 16 I BYGDEKVINNER 01/2015

i andre deler av landet. Til lenger ut på bygda, dess dyrare distribusjon. Viss vi går til full konkurranse blir det konkurranse der posttenestene er mest lønsame, ikkje i Lofoten eller indre Sunnmøre. Dei nye aktørane vil ta inn overskotet, staten tek underskotet. Regjeringa meiner vi kan oppretthalde einskapsporto. Då vil underskotet bli enno større. Forslaget vil gi privat fløyteskumming og offentlege utgifter. Stortinget har ikkje ubegrensa med betalingsvilje. Når utgiftene for staten aukar kjem også diskusjonane om ein skal oppretthalde laurdagsposten. Til sjuande og sist vil rekninga hamne i distrikta. Politikarar som seier vi kan vidareføre posttenester til lik pris snakkar ikkje sant.

Kven vil tene på forslaget og kven vil tape? Dei som kan vinne er dei som etablerer seg i marknaden og skummar fløyta. Nokre store postkundar vil kunne tene på det, dei som held til sentralt. Dei andre vil tape på lenger sikt. Dess meir marknadstilpassa, dess meir vil bygda betale. Eller vi må betale over skattesetelen. Eg fryktar at resultatet kan bli at ein flyttar arbeidsplassar til meir urbane strøk.

Kva ville dette bety for Bygdekvinnelaget sine medlemmer? Fyrst og fremst vil service og kvalitetsnivå bli dårlegare når overskotet til Posten er borte. Etter kvart vil det kome politiske

Postdirektivet

krav om kutt i statleg støtte. Det kan bli lenger framsendingstid til dømes. Om du treng noko raskt, til dømes til gardsdrifta, kan det bli problem med å få det tilsendt. Påliteligheita vil forsvinne. Laurdagssendinga kan også bli kutta, slik at aviser og medisinar ikkje kjem fram den dagen.

Kva viser erfaringane frå EU? Det er spesielt av regjeringa å legge fram dette no når EU har sett foten i bakken. I oktober 2013 kom det ein rapport som viste at endringane i postlovverket ikkje leverer som venta. Det er ikkje blitt betre og billigare, men tvert imot er tenestene blitt dårlegare. Til dømes har vi Royal Mail i Storbritannia som var kjend for å levere overskot og god kvalitet på tenestene. Over ein sjuårsperiode gjekk Royal Mail over til eit milliardunderskot og å levere dårleg kvalitet. Portoen på enkeltsendingar gjekk opp med opptil 120%. Prisen gjekk opp, fordi ein ikkje lenger kunne kryss-subsidiere. EU er no i tenkeboksen.

• Samferdsledepartementet har sendt ut forslag til ny postlov med høyringsfrist 26. januar • Forslaget inneber innlemming av EUs tredje postdirektiv med liberalisering av post under 50 gram. Post og pakkar over 50 gram er allereie liberalisert • Regjeringa Stoltenberg brukte for fyrste gong reservasjonsretten i EØS-avtala til å reservere seg mot å innføre EUs tredje postdirektiv. Denne reservasjonen er no oppheva • I dag har Posten einerett på brevsendingar under 50 gram og portoen er lik uansett kvar i landet du bur (einskapsporto) • Forslaget inneber ei oppretthalding av einskapsportoen, men berre for enkelt sendingar. For masseutsendingar (som utgjer 90% av alle sendingar) er det ikkje ein slik garanti • Posten subsidierer i dag portoen i distrikta med overskotet frå sentrale område. Med det nye forslaget kan Posten tape konkurransen om sentrale strøk, og staten må subsidiere meir for å oppretthalde lik porto for enkelt sendingar over heile landet •

EUs tredje postdirektiv krev berre postomdeling 5 dagar i veka. Laurdagsomdeling kan difor falle bort. Samferdsledepartementet foreslår alternativt statleg støtte til laurdagsdistribusjon av aviser i område der avisene ikkje har eigen distribusjon

• Forslaget skal endeleg vedtakast av Stortinget, truleg i april 2015

Kva svarer du på regjeringas påstandar om at det ikkje blir så ille? Eg meiner dei ikkje har belegg for det dei seier. Vi støttar oss til erfaringane som er gjort i Europa. Eg meiner forslaget er ideologisk styrt. Ein ynskjer å la private aktørar kome inn i marknaden.

Kva kan ein gjere for å hindre at forslaget går igjennom? Bygdekvinnelaget og andre som er imot må seie ifrå at dei ikkje ynskjer dette, særleg til politikarar som må ta med bodskapen oppover i eige parti.

Kva er sjansane for at lova blir innført? Sosialistisk Venstreparti, Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar kravet vårt. Høgre og Framstegspartiet vil innføre det. Vi er i dialog med Venstre og Kristeleg Folkeparti. Slaget står i Stortinget, og utfallet veit vi ikkje enno.

Har du fått ny postadresse? Da vil vi gjerne høre fra deg! Gi oss beskjed om adresseendringer på E-post: post@bygdekvinnelaget.no

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 17

Gamle melsorter l Tekst: Marna Ramsøy Foto: Aina By / Privat

FRAMTIDAS brød med FORTIDAS korn Gården Bjerkem ligger høyt og fritt i bygda Henning i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Navn og beliggenhet tyder på at her har det bodd folk i lang tid, ja kanskje fra eldre jernalder. I historieboka fra bygda kan jeg lese at det er gjort funn som stammer fra yngre jernalder, både løsfunn og gravfelt. Denne vinterdagen titter sola fram bak fjellet og skinner på nylagt snø, og de rødmalte gårdsbygningen på gården, - fjøs, trønderlån, stabbur og kårstue. Jeg er på vei for å møte Torunn Hernes Bjerkem. Torunn møter meg i døra med smil og et stort velkommen. Det er ikke mye trønderdialekt å spore. Torunn er ei ekte Oslojente. Det er søndag formiddag og familien Bjerkem har en rolig morgen med sine to barn som går på videregående og på ungdomsskolen. Barna har hatt overnattingsgjester og tar det rolig fra morgenen av. Torunn dekker frokostbord til oss mens jeg spør av hjertens lyst både om privatliv og livet på gården.

Det nye «prosjektet» Torunn og familien har gitt seg i kast med er prosessen fra å så til å bake av gamle kornsorter. De gamle kornsortene er før den moderne planteforedlingen fant sin form på 1950/60-tallet. Sortene dyrkes selvsagt økologisk. Torunn forteller entusiastisk om prosessen fra svigerfars såkorn til sine egne reiser i Skandinavia på jakt etter kunnskap om hvordan man best kan bake med dette kornet.

Torunn er født på slutten av 1960-tallet på Refstad ved Sinsenkrysset. Det var i Oslo hun møtte odelsgutten på Bjerkem. I 10 år bodde de i Oslo der Torunn blant annet arbeidet som daglig leder hos Norges Barne- og Ungdomskorforbund. Hun hadde aldri bodd på gård, men da Torunn og Johan Einar ble enige om at de skulle flytte til hjembygda og etter hvert ta over hans hjemgård, var Torunn aldri i tvil om at hun skulle være i stand til å skaffe seg en arbeidsplass på gården.

Sammen med Cecilie Røli, på nabogården Rølia, har interessen og kunnskapen for baking og dyrking blitt så omfattende og etterspørselen er god for kurs med tema «Framtidas brød med fortidas korn». Det kommer tydelig fram at det er ingen lettvinte løsninger for Oslojenta som vokste opp med Toro. Kunnskapen og engasjementet er stort. De har i flere år samarbeidet med kokker for å gi dem råprodukter fra gården for testing. Kornet har gått gjennom flere tester for å sikkre kvaliteten. Industribakeriene kan ikke bake på dette kornet, det er for mye variasjon og tidkrevende. Etter flere kurs ute, kom bakermester Robbin Edberg fra Cum-Pane i Gøteborg til gården for å lære dem å bake på eget mel. Edberg var entusiastisk, og ivrig etter å lære deres mel å kjenne.

Torunn startet med å gå på økonomikurs på Mære Landbruksskole. Det første hun reagerte på da var de små tallene, - tjente man ingenting som bønder? Så fikk hun høre at ingen sier opp jobben sin for å bygge opp egen bedrift, man starter i det små. Da hadde Torunn nettopp sagt opp jobben sin for å etablere egen bedrift! I dag bruker Torunn all sin tid på utvikling og drift av gården.

SIDE 18 I BYGDEKVINNER 01/2015

Moderne kornsorter har et sterkere gluten enn gamle og i konvensjonell drift behandles det med stråforkortingsmiddel for

Gamle kornsortene gir mindre avlinger, men inneholder mye mer næring. Vi trenger derfor å spise mindre for å få i oss nok næring. Glutenstrukturen er også løsere, noe som er bedre for tarmen og fordøyelsen.

å unngå at kornakset skal legge seg og få dårlig kvalitet. Det er ikke lenge siden vi var et fattig land, og maten dyr. Det var derfor viktig å lage større mengder mat til en lavere pris. Undersøkelser viser at resultatet er større mengder, men med mindre næringsinnhold. De gamle kornsortene gir mindre avlinger men inneholder mye mer næring, og vi trenger derfor å spise mindre for å få i oss nok næring. Glutenstrukturen er også løsere, noe som er bedre for tarmen og fordøyelsen. Folket på Bjerkem bruker bare brød av gamle kornsorter som svedjerug og spelt, og de deler gjerne sin kunn-

skap om de helsemessige effektene av det. Melet blir malt på ei mølle i nabokommunen. En skjenningbaker (skjenning er tradisjonelt trøndersk fest-flatbrød brukt til sodd) har plukket ned ei gammel steinmølle og satt den opp til eget bruk, og til leiemaling. På Bjerkem baker de av melet til besøkende og de selger mel både fra gård og butikk. Etter hvert som folk får kunnskap om kornet og lærer seg å bruke det, vil de gjerne fortsette, så nå er utfordringen å få laget nok.

svarer at det nok har tatt lengre tid enn hun trodde å finne det som var «hennes» prosjekt, og at ting ble lettere når hun kunne gjøre dette i et fellesskap med andre gårder og andre med samme interesse. Til sommeren har Torunn invitert til en Nordisk Kongress med tema gamle kornsorter. Til Bjerkem kommer da forskere, ølbryggere, bønder, bakere, møllere og landbrukskonsulenter. De kommer til ei bygd og en gård med mye aktivitet med ei linje fra gammeltida til moderne landbruk.

Jeg spør om hvordan det var å komme som byjente til bygda og skulle gjøre noe nytt? Torunn tenker seg litt om før hun

Les mer på: www.bjerkem.com

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 19

Matkultur l Tekst: Tina Fagerhus Brodal Foto: YAY Images

NORMENN ELSKER

rotgrønnsaker Rotgrønnsaker som beter, kålrot, gulrot, knollselleri, persillerot, pastinakk, jordskokk og pepperrot har blitt trendy over hele den vestlige verden og salget har økt kraftig i 2014. Morten Hoff, daglig leder i Grønt Pakkeri Øst, trekker fram Bygdekvinnelaget sin innsats på dette feltet som svært vellykket. Morten Hoff

Ferske tall fra Landbruksdirektoratet viser at lagerbeholdningen av rotgrønnsaker gikk opp i fjor, og for noen av sortene var beholdningene den største på ti år. Persillerot har gått opp med hele 141 prosent og knollselleri med 30 prosent, mens gulrøtter øker med 3 prosent, som betyr rundt 1.500 tonn i volum.

I 2012 og 2013 kjørte Norges Bygdekvinnelag kampanjen

«Hekta på røtter». Målet var at flere skulle bli kjent med rotgrønnsaker og benytte dem i matlagingen. Hoff mener bestemt at Bygdekvinnelagets målrettete innsats ga svært positive resultater. - Ja, jeg er ikke i tvil om at bygdekvinnenes arbeid rundt om i hele landet hadde god effekt for å øke salget av rotgrønnsaker. Dere lyktes i å få fram at vi har lange tradisjoner for å bruke rotgrønnsaker her i landet, og dere brukte media på en god måte ved å kjøre fram fristende bilder, lekre oppskrifter og god informasjon om hvor viktig rotgrønnsakene er i et sunt kosthold, poengterer Hoff.

Bama melder om økning i salget på nesten alle rotvekster.

Persillerot, neper og pastinakk har blant annet god økning, men det er spesielt rødbeter som har gått til værs, med en økning på 90 prosent hittil i år sammenlignet med året før. Også Coop har opplevd en økning i salget i volum av gruppen beter, pastinakk, jordskokk og nepe. Persillerot vokser også kraftig.

Men fortsatt er gulroten uten tvil vår mest populære rotgrønnsak. Vi elsker gulrøtter og er faktisk verdensmestere i forbruk. Hele 8 kg spiser hver og en av oss gjennom året. Og de andre rotgrønnsakene følger etter.

Du kan fortsatt bestille oppskriftsheftet

Hekta på røtter.

Ta kontakt med administrasjonen på E-post: post@bygdekvinnelaget.no post@odelia.no

Stadig flere nordmenn får øynene opp for «sunn snacks». Tørkede epleskiver har gått rett til hjertene våre og vi spiser stadig mer av dette. Dessuten ser det jo lekkert ut….

Oppskrift: Frukt med tynt skall trenger ikke skrelles. Stikk ut kjernehusene og skjær frukten i 3/4 - 1 cm. tykke skiver. Tre frukten på snor eller treskjeskaft, som kan henges på rillene i stekeovnen. Forvarm stekeovnen til 90 grader og tørk eplene til de har fått en fløyelsaktig hinne utenpå, 1-1 1/2 time. Senk temperaturen til 50-40 grader og tørk frukten til det ikke kommer mer fuktighet ut av den når du klemmer på den. Det tar ca. 1 døgn. Avkjøl frukten og oppbevar den i tett boks på et mørkt og kjølig sted.

SIDE 20 I BYGDEKVINNER 01/2015

Aksjon sunn matglede

B ar

e nas egne sun ne og fargerik

OPPSKRIFTER I

2014 har Norges Bygdekvinnelag med støtte fra Gjensidigestiftelsen jobbet spesielt for å øke matglede, spre sunne matvaner og gi barn og voksne større praktiske ferdigheter på kjøkkenet. Gjennom 250 matlagingskurs over hele landet har over 4000 store og små deltatt på kurs med et av våre lokallag for å lære å lage sunn mat fra bunnen av. Gjennom aksjonen har Bygdekvinnelaget sammen med TINE også arrangert oppskriftskonkurransen «Sunt og fargerikt», for barn og unge mellom 8 og 14 år.

Norges Bygdekvinnelag har fått inn mange flotte oppskrifter fra barn og unge over hele landet – både forretter, hovedretter, desserter, bakverk og mye annet spennende. Det ble Katrine Günther Ellefsen (9 år) fra Ellingsrud i Oslo som trakk det aller lengste strået, tett fulgt av Johannes Tvedt Jore (8 år) og Marlen Nygård (10 år) som tok 2. og 3. plassen i vår konkurranse. Hovedpremien var en opplevelsesdag med TINE-kokken Oda Smeby Christensen, og vinneren Katrine valgte å dele denne dagen med klassekameratene sine på SFO.

Kjottpudding -fylt med chili, hvitløk, timian, paprika og skjørost

INGREDIENSER: 1 boks grov kjøttfarse. ½ boks skjørost ½ paprika 1 potte frisk timian 3 fedd hvitløk 1 frisk rød chili

FREMGANGSMÅTE: Ha skjørosten i en skål. Kutt opp alt det andre i små biter, og bland dette i skjørosten. La den hvile i 30 minutter. Fyll en brødform halvfull med farse, legg i skjørostblandingen oppå. Legg så et lokk med kjøttfarse over. Sett formen i vannbad i stekovn 200grader , i ca. 30 minutter.

B ar

e nas egne sun ne og fargerik

OPPSKRIFTER

Ta den ut og la den hvile i 10 minutter på benken. Serveres med potet og grønnsaker. Hilsen Sveinung Enget 13 år, Tynset

NORGES BYGDEKVINNELAG

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 21

Råvareaksjonen l Tekst: Det norske hageselskap Foto: Jorunn Amdal, Hageselskapet og YAY Images

n e t n Pla

BÆRBUSK Selv om hagen er liten er det som regel plass til en ripsbusk, noen bringebær- eller jordbærplanter. Og det er mange gode grunner for å plante bærbusker. De gir søte, saftige, sunne og ikke minst kortreiste bær.

Før du planter er det lurt å tenke over om du vil at bærbuskene skal stå for seg selv, i et eget nyttehjørne, eller om de skal plantes inn i mellom prydvekster. Har du en balkong eller terrasse, kan du plante bærbusker i dype balkongkasser eller store potter. Når du velger planter er det viktig at du velger sorter som er sterke mot sykdommer og tilpasset det klimaet du har å tilby. De aller fleste bærbusker liker seg best med en solrik og luftig plassering. Sjekk på planteetikettene hvilken herdighetssone som er angitt, for eksempel H4. H1 er de mildeste delene av landet, H8 de tøffeste. Det bør ikke være nødvendig å bruke kjemisk plantevern på bærbusker i privathager.

omkring planterøttene. Løs gjerne opp røttene i ned- og ytterkant av potteklumpen og bre dem litt utover, dersom det er blitt tendens til «snurrerot». Bland gjerne inn litt ny jord, kugjødselkompost eller annen kompost i plantehullet. Legg også et tynt lag jord over potteklumpen og tråkk forsiktig til. Lag gjerne en liten fordypning rundt planten, slik at vann samler seg der og trekker ned til røttene etter vanning og regn.

Plantested

Beskjæring

Velg plantested med omhu. Det er stor forskjell på vekstforholdene ved nord- og sørsiden av et hus, i en sør- og vesthelling sammenlignet med en nordhelling, om det er en lun eller en vindutsatt plass osv. Til de mest varmekjære vekstene bør det velges en solrik, lun og varm plass. Bringebærplanter kan derimot med fordel plasseres i en nordhelling eller annet sted hvor våren kommer sent. Bringebærknoppene lar seg nemlig lett lure til å bryte før frostfaren er over, og da kan det gå galt. Har du plantet bærvekster i en balkongkasse, en stor plantekasse eller potte, er det tryggest å legge isolasjon rundt så røttene ikke fryser. De tåler ikke mer enn 11-12 minusgrader.

Nyplantede busker trenger som regel ikke beskjæring. Seinere er det viktig å holde busken ung. Da yter den bedre. Skjær hvert år bort noen av de eldste greinene. Det skal gjøres om våren. Når en først er i gang med beskjæring, er det også lurt å fjerne gress som vokser rundt busken. Gresset bruker av næringen som busken skulle hatt.

Planting Vann plantene godt før du tar av potta. Grav et dypere og bredere hull i bakken enn potteklumpen, slik at du får plass til porøs jord

SIDE 22 I BYGDEKVINNER 01/2015

Gjødsel Bærbusker som vokser på vanlig hagejord, trenger som regel ikke så mye ekstra næring. Noen bær, som hageblåbær, foretrekker sur jord.

Bær vi kan dyrke i Norge: Rips, solbær, stikkelsbær, bringebær, jordbær, månedsjordbær, jostabær, bjørnebær, hageblåbær, svartsurbær, minikiwi, tindved, svarthyll. Planting og stell må tilpasses det enkelte bærslaget.

Råvareaksjonen

INGREDIENSER: 6 liter knust rips 3 liter vatn 70 gram vinsyre/sitronsyre 300 - 400 gram sukker per liter saft

KJEMPEGOD RÅ RIPSSAFT

frå Jølster

FRAMGANGSMÅTE: Knus bæra, ha i vatn og vinsyre/sitronsyre. La stå kjølig i to døgn. Sil safta gjennom bærklede. Rør inn sukker til alt er oppløyst. La safta står kjølig i to nye døgn. Ta av evt. skum på toppen før du fyller safta i frysebeger. Frys ned safta til den skal drikkast. Bland safta: 1 del saft og 2 deler vatn. Safta er også god om ein brukar vatn med kolsyre. *Denne oppskrifta kan brukast til alle typar norske bær Oppskrift er frå Kari Støfringsdal, Bygdekvinne og kokebokforfattar frå Jølster.

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 23

10 spørsmål

Hva er det beste og verste med Bygde-Norge?

Er du på facebook?

Det beste er god plass både inne og ute, og at folk kjenner hverandre, engasjerer seg og tar vare på hverandre. Sjølsagt kan det være noen negative sider med at forholdene blir små. Det kan være vanskelig å være annerledes, og oppleves tungt hvis en faller «utenfor». Jeg synes generelt at det har blitt mer takhøyde.

VINGELSGÅRD NAVN: INGRID Alder: 42 år rer, driver nå Yrke: Utdannet læ rden stgiveri på hjemgå Vingelsgaard gje 8 år og 3 barn på 14, 12 Sivil status: Gift, n i Nord-Østerdale Bosted: Vingelen lag ne vin n Bygdek Lokallag: Vingele . 2003 ca : Medlem siden

Hvorfor er du medlem i Bygdekvinnelaget?

Jeg er medlem i bygdekvinnelaget fordi jeg er engasjert i bygda mi og bygdeliv generelt. Det er så viktig å skape møteplasser i bygda, for unge og eldre, nytilflytta og «urinnvånere», på tvers av yrker og lag. Bygdekvinnelaget er både en sosial og faglig møteplass, hvor en kan ta opp ting en er opptatt av, diskutere og ha det artig sammen!

Hva leser du først i Bygdekvinner?

3. 4.

Hvor ofte sjekker du bygdekvinnelaget.no?

Jeg pleier å starte med lederen, og skumleser så gjennom bladet, før jeg velger hva jeg starter med.

Omtrent annenhver dag. Hva er ditt favorittreisemål, og hvorfor?

Da velger jeg seter- og fjellområdene i Vingelen. Kort reisevei gjør det lett tilgjengelig. En kjapp storby-tur er heller ikke å forakte! Det blir i all hovedsak turer innenlands for mitt vedkommende.

SIDE 24 I BYGDEKVINNER 01/2015

Ja, jeg er på facebook. Ser både positive og negative sider med det. Det er en veldig kjekk informasjons -og oppdateringskanal. Det kan også fungere som et bra diskusjonsforum, sjøl om jeg generelt er ganske skeptisk til sosiale medier der en legger ut «alt» en tenker og føler i øyeblikket. Det er viktig med en bevisst bruk av mediet, også tidsmessig. Både Vingelen og Hedmark Bygdekvinnelag er på facebook, og jeg ser absolutt verdien av å dele informasjon, artikler og ideer der. Bygdekvinnelaget må bruke alle de informasjonskanalene vi har!

Hva er den siste boken du har lest?

Den siste boka jeg leste var «Berørt» av Mette Grønholdt. En veldig sterk bok om det å få og leve med kreft. Det var en veldig gripende bok.

Hva er din favorittmatrett?

Jeg synes det er utrulig viktig å bruke av de råvarene vi har her til lands og helst så kortreist som mulig. Jeg vil vite hvor maten kommer fra! Rørosmat har veldig mange dyktige lokalmatprodusenter her jeg bor. Favorittrett; jeg holder vel en knapp på husbondens egenproduserte lammeknoker, langtidsstekt i rødvinssky, med stappe av mandelpotet, nepe og gulrot!

Hva er din beste opplevelse i Bygdekvinnelaget?

Det er den felleskapsfølelsen jeg får når jeg møter andre damer som er opptatt av det samme som meg; bygda si, kvinneliv, internasjonalt arbeid, oppvekstmiljø, ren mat. Jeg har opplevd det mange ganger på bygdekvinnemøter i Vingelen og andre steder, i Hedmark bygdekvinnelag, og på samlinger i regi av Norges Bygdekvinnelag.

10.

Hva mener du er det viktigste argumentet for å bli medlem i Bygdekvinnelaget?

Vi har et sosialt og faglig fellesskap for alle som er opptatt av at det skal være liv i bygdene og bosetting over hele landet. Sammen kan vi påvirke!

Tekst: Kirsten Inga Kamrud

l Kvinneliv

MODER JORD Ein gong var det viktig å eige jord. Jorda var livet, jorda var dyrebar. Forfedrane mine har slite med jorda og levd av det, dei har arbeidd og streva og take vare på det som var deira. Bestefar min grov grøft med handemakt og steinsette meter for meter. Far min arbeidde med jorda all sin dag og plystra medan han dreiv på. Han var glad i jorda, trur eg. Så kom min generasjon. Vi fekk andre val, vi kunne gjera noko anna. Og jorda tapte. Kanskje kunne jorda fått taket på meg om eg hadde take meg tid til det. Eg kan enno hugse kor triveleg det var å sjå utover eit jorde med bognande hesjer, kjenne den gode trøyttleiken etter velgjort arbeid og veta at du hadde take vare på det jorda hadde å gje. Eller dei nøgde drøna til mette kyr som la seg ned i ein fint sopt og strøydd bås. Eg kan skjøne at slikt arbeid er med å gje deg ro i sjela fordi du kvar dag visste at du hadde gjort noko konkret og synleg. Men eg tok ut på andre vegar. Eg vart aldri bondekjerring med heimedyrka gulrøter og gryntande grisar. Eg vaks opp i ei slik verd og hugsar dei romantiske sidene ved det, men eg kjem nok og i hug slitet, det evige arbeidet som det aldri vart ende på. Difor valde eg det bort.

Men likevel, når eg ser velstelte gardar, når eg luktar varme kyr og kjenner angen av stølsfor, då stikk det i meg. Akkurat som eg har mista noko, akkurat som eg manglar noko i mi boklege verd. Eg har det så lettvint at eg mest ikkje orkar noko, eg kan slappe av så mykje at det blir lite verdt. Kanskje betre å slite seg stuptrøytt, kanskje betre at kroppen blir brukt? Kanskje sjela har det betre då? Kanskje dette lettvinte livet vårt i vår del av verda ikkje er det gode liv likevel…. Når eg ser feit, nypløgd jord som glinsar mot meg, då tenkjer eg at vi har fjerna oss for langt frå sjølve livet. Åkrane gror ned, gardane blir fråflytta, bygdene mistar livsnerven. Eg lurer på om det ein gong vil snu andre vegen att, slik at jorda igjen blir ei levande kraft. Menneska må ha mat, maten kjem av og frå jorda og nokon må dyrke og drive med dette, men berre ikkje vi, berre ikkje her… Forfedrane mine er borte. Og livsverka deira vil ingen halde ved like..Og eg har stadig denne kjensla av at det er noko verdifullt eg skulle ha gjort, men aldri kjem til å gjera…For meg er det for seint, men kanskje ei gong i framtida vil verda endre seg slik at menneska atter får jord under neglene.

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 25

Juridisk hjelpetelefon l

Tekst: Tove M. Bolstad

I forslaget til ny arvelov får kona mer på bekostning av barna. Samboeren skal også få sikker arverett, men foreløpig gjelder reglene fra 1972.

DEN NYE ARVELOVEN, NÅR KOMMER DEN?

e vesentligste endringene i arveloven er at ektefellen og barna får halvparten av boet hver. Enn så lenge arver kona (eller mannen) en fjerdedel og barna tre fjerdedeler. Samboer med felles barn har en viss arverett nå, men den blir utvidet etter de nye reglene. I 2011 satte regjeringen ned et utvalg som skulle vurdere om arveloven passer til hvordan folk lever i dag. I løpet av førti - femti år har jo mye forandret seg i samfunnet både i folks holdninger og hvordan de lever livene sine. Etter tre år fikk Justisdepartementet resultatet og det ble sendt til høring med frist 1.9.2014. Nå skal Stortinget bestemme hvordan reglene blir og når de skal ta til å gjelde. Da arveloven ble endret midt på 1800-tallet tok det åtte år fra lovarbeidet startet til loven ble satt i kraft, så det er kanskje like greit å vite at det kan ta noe tid før nye regler gjelder denne gangen også. Gjennom tiden er ektefellenes stilling i arvespørsmål styrket på bekostning av

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 01/2015

slektens rett til arv. Dette gjelder i det nye forslaget også. Minstearven, den delen av arven som ektefellen har rett på uansett, økes fra 4 til 6 G. Er boet større arver hun halvdelen av det. Er ektefellene barnløse blir hun enearving. Oppgjør mellom slektene skjer først når den som lever lengst dør. Samboerens stilling styrkes vesentlig. Hun får arve- og uskifterett nesten på lik linje med den gifte. Dette er et uttrykk for at loven i dag ikke moraliserer, men tvert imot respekterer folks måte å innrette seg på. For samboere uten barn er dog kravet at de har vært samboere i minst fem år for å få arve- og uskifterett. Når det gjelder gårdsbruk er det verdiene som arves. Odelsloven regulerer når bedre odelsberettiget kan overta gården, da til takst som gjenlevende får. Barnas rett til arv blir noe innskrenket, fra to tredjedeler til det halve av barnas arvedel. Dette betyr at foreldre kan bestemme mer over hvordan arven skal fordeles, men det må gjøres i testamente. For testament gjelder strenge krav til form, til vitner osv.

Men utvalget åpner også en ny mulighet. Ved å gå direkte til tingretten kan en der lage testamente uten at det trengs vitner. Utvalget har ellers lagt vekt på at språket i loven blir klart og brukervennlig, slik at de fleste bo, som nå, kan gjøres opp i familien uten behov for dyre advokater.

§ Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid

Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Rådgiver Tove M. Bolstad kan nås på tlf. 92 26 12 40.

Tekst:Cesilie Aurbakken Foto: Siri Juell Rasmussen

Hjelpefond

Bygdekvinnenes

Hjelpefond Norges Bygdekvinnelag sine medlemmer har som mål å støtte hverandre personlig og om nødvendig også økonomisk i en vanskelig situasjon. Hvert år samler lokallagene inn penger til fondet. Målet med Hjelpefondet er å hjelpe medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere som har fått økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise.

Bygdekvinnenes Hjelpefond er en flott ordning og som har fulgt bygdekvinnene helt siden 1931. Fondet har hjulpet mange kvinner gjennom årene og handler om kvinnesolidaritet i praksis.

Historien Det hele startet som Bondekvinnens Nybrottsfond i 1931. Målet var å hjelpe hverandre i en vanskelig tid. I motsetning til dagens Norge med gode velferdsordninger, fantes det denne gangen ingen velferds- eller forsikringsordninger for de som hadde lite. Mange startet opp som nybrottsfolk og skaffet seg på den måten mat og hjem. Folk ble satt på harde prøver, og bidraget fra fondet var for mange et kjærkomment tilskudd når det trengtes som mest.

Søknad Søknad skal sendes til Bygdekvinnenes Hjelpefond v/ Norges Bygdekvinnelag, Postboks 9358 Grønland 0135 Oslo, og på eget skjema. Mer informasjon om fondet og søknadsskjema finner du på www.bygdekvinner.no eller ved tilsendt informasjonsbrosjyre. Ta kontakt med administrasjonen i Norges Bygdekvinnelag 220 54 815.

Juridisk hjelpetelefon Bygdekvinnenes Hjelpefond brukes i dag også til å finansiere den juridiske hjelpetelefonen. Her kan du få inntil 1 times gratis råd. Ring tlf 922 61 240 for å få kontakt med rådgiver Tove M. Bolstad.

Støtte Som medlem i Norges Bygdekvinnelag kan du fortsatt søke om økonomisk støtte dersom du skulle være uheldig å komme i en økonomisk krise. Ikke nøl med å ta kontakt med oss. Alle søknader blir behandlet konfidensielt.

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 27

Liv i laga Samtidig med årets julemarked på Blak er Skanse inviterer Blaker Byg dekvinnelag til tidenes første:

lørdag 29. nov 2014 Det blir servert blod

klubb etter gammel oppskrift med mulighet for følge av både øl og dram kl. 1900 For den latterlige pris av 100 kr får du en passe stor klubb med tilbehør. Til klubben selges: En hel halvliter godt øl for kr 50,En runlig dram for å spalte fettet kr 50,Blodrødvin for de urban e kr 50,Glass kald melk , hel eller lett, kr 20,-

Andre alkoholfrie altern ativer tilgjengelig uten kostnad fra Blaker vannv erk.

BLAKER

HUSK !

Gå innom banken på forhånd da vi kun tar

KONTANT BETALING .

Sosialt samvær med salg av drikke starter kl. 1700, vi underholder hvera ndre mens vi venter på klubben, som serveres rykende varm kl. 1900 Gå ikke glipp av denne

anledningen, meld DEG/D

ERE på innen 20.nov jorid.holmsen@gmail til : .no tlf. 95905889 rannveigkarstad@hot mail.com tlf. 47348349 eller på fjesboka.

Tidenes første blodklubbfestival i Blaker Lørdag 29. november spiste over 100 personer god blodklubb på Blaker Skanse. Det ble servert sukker og sirup til klubben. Av drikke var øl og dram, blodrød vin og melk. Melka var mest populær! Blaker Bygdekvinnelag ble på høsten spurt om vi kunne dra i gang en blodklubbfestival. Klart vi kunne det! En hurtigarbeidende arbeidsgruppe ble satt ned, og som de flinke bygdekvinner vi er, ble en gammel oppskrift fra vår region plukket frem. Wenche Stortrøen fikk ansvaret for å lage klubben, og med sju flinke medkvinner laget de blodklubb av 16 liter blod og 10 kg ister. Dette gav 190 klubber på ca. 400 gram. Utfordringen ble stor da vi på Facebook ble spurt om vi kunne lage glutenfri blodklubb. Men Wenche og damene klarte det, og den ble meget god! De blodklubbene som var igjen ble solgt der og da, og det gikk fort ut. Vi vet alle at stekt blodklubb er veldig godt og gir oss viktig jern! Vi har fått mange flotte tilbakemeldinger, og det er et stort ønske om gjentagelse. Dette håper vi er en festival som kommer for å bli!

JEVNAKER

Oppskriften på glutenfri Blodklubb: 1 l blod 4 dl vann 4 dl H melk 5 ts salt 2 pk glutenfri lys melblanding uten stivelse 5 dl glutenfri havre gryn 3 dl jytje mjøl ( original) 2 dl maizena mel Ister midt i klubben Stekes i vannbad på 160 grader i form. Mengden blir ca 2 liter. Stekes til den er passe stiv.

Med vennlig hilsen Jorid Holmsen Blaker Bygdekvinnelag

Juleforberedelser i Jevnaker Bygdekvinnelag Før jul var vi ni damer som kom sammen til juleforberedelser. Her syr vi okserull, noen for første gang! På denne måten ønsker vi å holde tradisjonen i hevd, slik at gammel kunnskap ikke går i glemmeboka. Kvelden ble så vellykket at vi allerede har bestemt å gjenta dette neste år! Med vennlig hilsen Kirsten Omholt Maast for Jevnaker Bygdekvinnelag

SIDE 28 I BYGDEKVINNER 01/2015

Gratulerer

Tips og bidrag sendes til tina.brodal@bygdekvinnelaget.no. Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB)

RISSA BYGDEKVINNELAG 80 ÅR! Rissa Bygdekvinnelag ble stiftet i april 1934. Det har vært et driftig lag som har bidratt med mye innen kultur, skole, kirke og kursing innen håndverk og mattradisjon for bygdefolket. Et viktig aspekt alle disse årene er den rollen laget har spilt som sosial møteplass for medlemmene! I sitt åttiende år har Bygdekvinnelaget 19 medlemmer. Som jubileumsgave fikk vi som gave fra Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag en «bakedag» hos Rennebu Bygdekvinnelag. De har skapt en sosial møteplass i sin bygd med sin vedfyrte bakstovn i det gamle bakeriet på Sandbrekka. Den 27. september 2014 dro 12 av medlemmene til Rennebu og hadde en fantastisk dag med baking og kvinnefelleskap. Vi drog hjem med kurver fylt av duftende bakverk og ny kunnskap innen «bakehåndverket».

RISSA

Med vennlig hilsen Marit Bogen

Heia Bygdekvinnelaget! I fjor løp 12 sporty bygdekvinner Holmenkollstafetten. Det ble en dag fylt av humør, fellesskap og glede! Generalsekretær Cesilie Aurbakken var den gang veldig fornøyd med vel gjennomført stafett. - Vi ga oss ikke, smiler generalsekretæren fornøyd, og legger til: - I år er faktisk målet mitt at Bygdekvinnelaget stiller med to lag! Vi hadde en kjempeflott dag i fjor, både sportslig og sosialt. Vi ble godt kjent og vi jobbet mot et felles mål. For meg ga det skikkelig mersmak, og jeg tror de andre damene også opplevde det slik. Og selvsagt inviterer jeg til kos og prat på kontoret etterpå! På menyen vil det stå både pizza og rødvin… Nok en gang ønsker vi oss altså glade bygdekvinner fra hele landet. Kanskje du har lyst til å representere Norges Bygdekvinnelag i Holmenkollstafetten lørdag 9. mai 2015? Ta kontakt med generalsekretær Cesilie Aurbakken på mobil: 97086879 eller E-post: cesilie.aurbakken@bygdekvinnelaget.no

Svene Bygdekvinnelag 80 år! I 2014 fylte Svene Bygdekvinnelag hele 80 år, noe som selvsagt ble markert. Laget ble stiftet i 1934, og har vært i drift hele tida. Aktiviteten har vært varierende, men de siste årene har vi fått flere nye medlemmer. Vi er opptatt av å ha aktivitet gjennom hele året. Eksempler på dette er kultursøndag på Dåset bygdetun annen hver søndag i juli, matkvelder, kurs i takkebakst, grøtfest for beboerne på Flesbergtunet, stand på Lampelandmarken, medlemsmøter med forskjellige tema som GMO, rotgrønnsaker, frukt og bær. På noen møter prøver vi å dra fram jenter/damer som har litt spesielle jobber og ber dem fortelle om arbeidet sitt. Vi drar også på tur eller teatertur en gang i året.

Foran fra venstre: Bjørg Sandbæk, Astri Rindem, Berit (Titta) Ulland, Kari Næss Grønbu. Første rekke, stående fra venstre: Åse Søyland, Bjørg Tveiten, Aagot Vatnebryn, Petra Haug Andre rekke fra venstre: Kristin Baalerud, Torill Bringe, Brita Lindteigen, Liv Livland Bakerst fra venstre: Ragnhild Hvamb, Grethe Rudi, Åse Norbye

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 29

Verving

l Tekst: Cesilie Aurbakken og Marie Aaslie

Tylldalen Bygdekvinnelag trippelmester i verveåret 2014 Framifrå verveinnsats i 2014, over tusen nye medlemar vart registrert i Norges Bygdekvinnelag. Dette er nesten tilsvarande som i fjor som og var eit svært godt verveår.

På spørsmål om kva ho har gjort, seier ho - eg har rett slett fulgt oppfordringen i frå Norges Bygdekvinnelag om å tørre å spørre. Gått i frå gard til gard, ikkje alle har svara ja,- men dei er spurt.

Det er Tylldalen Bygdekvinnelag som kan smykke seg som trippel meister. Dei har verva flest, dei er laget som har auka mest i prosent og dei har vervaren som har verva flest medlemar til lokallaget, Inger Marie Negård. Faktisk 28 nye medlemar har ho fått med seg i 2014.

Tylldalen er ei bygd i Tynset kommune og som har om lag 400 innbyggere, og av dei er 16% medlemar i Bygdekvinnelaget, det er fantastisk.

SIDE 30 I BYGDEKVINNER 01/2015

Ny verveflyer sdag, nissevandring,

engasjement, feitety urs, s, miljø, organisasjonsk dugnad, møteplas litteraturkveld, stolt av bygda mi,

rmetisering, sylting, safting og he sykurs.

Norges Bygdekvinnelag sin nye verveflyer viser fram nokre av lokallaga sine aktivitar som nye medlemmar kan bli ein del av.

gen. Et pusterom i hverda esøk,

driftsb partering av gris, be lltur, lesering, kultur, svart kaffe, fje

evle lefse, generasjonsmøte, kj le livet, kurs om god helse he ing. Bli

ill lørdagskafè, fotoutst

med!

maten. turvenner, den rene

Norges Bygd ekvinnelag job ber for å sk bygdemiljø. Vi ape levende bryr oss om de og aktive t nære. Miljø, so matproduksjon lidaritet og bæ er noe av det rekraftig vi er opptatt av. Vil du være en del av en organisasjon viktige verdier som er med for bygda di? på å skape rasjonene? By Skape et felle gdekvinnelag sskap mellom et geneer et av lande verk og inklud ts erer alle. Bygd største kvinn ekvinnelaget enettog håndbåren tar vare på lok kunnskap. al kultur Hos oss får du nye venner, og mulighet til å aktiviteter. Ikk delta på mang e minst være e kje med å få til de på ditt hjems ted. Hos oss aktivitetene du kke kan du delta vil ha tradisjoner. Du på ku rs får faglig og om mat- og ma med å påvirke personlig på tfyll, og du ka i saker som lik n være estilling, vern kraftig forbru av matjord og k. Meld deg inn et bærepå www.bygd ekvinnelaget.no De

flisatrykkeri.no

ie og tradisjoner, damenes aften, histor

t handler om å bry seg og ta bevisste va lg.

Verving i 2015 Norges Bygdekvinnelag er som vår visjon seier “ein møtestad for aktive kvinner”. Vi vil at Bygdekvinnelaget skal vere ditt pusterom i kvardagen der du får brukt fleire sider av deg sjølv og får vere med i eit godt fellesskap. Bygdekvinnelaget er ein stad for både engasjement, hygge, aktivitetar og kurs. For å oppretthalde ein livskraftig organisasjon er vi avhengige av nye medlemmer med nye krefter og idear, og verving vert ein naturleg del av alle organisasjonar sitt virke.

Meld deg inn

på www.bygd

ekvinnelaget .no

3 råd til deg som skal verve: 1. Fortel kvifor du er medlem og kva Bygde kvinnelaget betyr for deg. By på deg sjølv det gjev stor truverde. 2. Tørr å spør! Bygdekvinnelaget skal vere ein open og inkluderande organisasjon. Vis det når du vervar og spør alle - ikkje tenk at folk ikkje passar inn eller ikkje vil. Folk liker å bli spurt. 3. Bygdekvinnelaget er ein solid og viktig organisasjon som kan gjere ein forskjell i samfunnet. Ver stolt av at du er medlem og ver opptatt av å få med fleire - saman er vi sterke

www.bygdekvinnelaget.no

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 31

Boktipset! NABOSTUAS BAKEBOK I august 2012 åpnet hun Nabostua Kafe & Kaffebar i bygda Øvrebø i Vennesla Kommune. Nå gir Elisabeth Bårdsen ut en bakebok, «Tradisjon møter ny tid», over eget forlag, Nabostua Forlag. – Boka er en samling av mine beste oppskrifter, på alt som er bakt og servert på kafeen. Noen oppskrifter har blitt til på kafeen, mens andre er arvet etter oldemor. Dette er rustikk og smakfull bakst som er enkel å få til. Ønsket med bokutgivelsen er å inspirere og gi bakeglede, forklarer Elisabeth Bårdsen, som opprinnelig kommer fra Kvås, men som flyttet til Øvrebø for sju år siden.

«STONER» Jeg er en samler av kokebøker, og har alltid en krim liggende for lesing. Spesielt kvinnelige krimforfattere fra Skandinavia og Island skriver gode bøker. Likevel velger jeg her å skrive om en gammel amerikansk bok, «Stoner» av John Williams. Boka kom ut første gangen i 1965, men ble gjenoppdaget 40 år senere. Det er ei lavmælt bok uten overflødige ord, og som for det meste ikke har særlig handling. Likevel er det noe fascinerende å følge den svært fattige bondegutten hvis foreldre greier å få sendt han til landbruksskolen i håp om at det skal føre til et bedre liv for han. Et tema i boka er klassereisen fra fattigdom uten boklig lærdom til professorat på et universitet - en klassereise som gir han en opplevelse av ensomhet og en følelse av å ikke høre til hverken i den gamle eller nye klassen. Det var ikke mye samtale i foreldrehjemmet, og det var kanskje årsaken til at han også senere i livet ikke står opp for seg selv som ektemann og far. Han går etter hvert vekk fra agronomien og studerer isteden litteratur. William Stoner greier ikke å fortelle foreldrene dette, men når det endelig kommer fram hvilket valg han har gjort, tar foreldrene det på den vanlige og rolige måten. Stoner ender opp som universitetsprofessor, og blir nok alltid sett på som litt spesiell. Ekteskapet fører til et barn, men det er et kjølig forhold mellom han og kona, og dette lider de begge under. Det er to lyspunkt i boka. Det ene er hans forhold til datteren mens hun er barn, samt hans forhold til en annen kvinne. Jeg venter hele tiden på at han skal få oppreisning, og at livet skal bli bra og få en lykkelig slutt. Jeg kan vel røpe at slik blir det ikke. Selv om det ikke er mye handling i boka, ligger det handling i det som ikke blir skrevet. Om det er en «moral» i boka, kan det være at man lykkes om man arbeider, men også viktigheten av kommunikasjon. Det er viktig å stå opp for og kjempe for de man er glad i. Dette er boka for deg som liker å lese og reflektere, og som koser deg med et godt og lavmælt språk. Marna Ramsøy

SIDE 32 I BYGDEKVINNER 01/2015

– Da jeg startet opp kafeen 8. august 2012 hadde jeg et ønske om å skape et samlingspunkt for bygda, og jeg bruker mye lokal mat fra småskalaprodusenter og/eller fra egen produksjon. I tillegg til kafé og kaffebar har vi utleie av lokaler, samt catering («Mat ut av huset»), forklarer Bårdsen, og legger til: – Jeg er veldig glad i å bake; baker brød, knekkebrød, focaccia og byr på et godt utvalg kaker for salg i kafeen og landhandelen. Mange har spurt etter oppskrifter på det jeg baker, og slik kom ideen til en egen bakebok for Nabostua, med oppskrifter på det vi serverer i kafeen.

Nabostuas bakebok - tradisjon møter ny tid Forfatter: Elisabeth Bårdsen Antall sider: 104 Forlag: Nabostua Forlag. Pris: 198 kroner Nettside: Nabostua.no eller Facebook.com/nabostua Boken er å få kjøpt i bokhandel, samt direkte bestilling via post@ nabostua.no

Tekst: Irene Furulund Foto: Tina Fagerhus Brodal

Kvinnedagen l Kronikk

KAMPEN FOR LIKESTILLING OG KVINNERS RETTIGHETER

vil alltid være viktig! Vi må aldri tenke at kampen for kvinners rettigheter er ferdig. For det er den aldri. Ingen ting kommer av seg selv. Det er en evig pågående kamp. Rettigheter oppnås ikke uten kamp og massiv motstand.

8. mars er en viktig dag for likestillingen og kvinners rettigheter. Heller ikke i vår moderne tid er kvinners rett til å bestemme over egen kropp noe vi kan ta for gitt. 8.mars-demonstrasjonene i fjor mot legers reservasjonsrett viste at protester og massiv motstand fortsatt er viktige virkemidler. Å gi far muligheter til å være en like betydelig omsorgsperson som mor er også veldig viktig for likestillingen. Forslaget om ny og utvidet unntaksordning for fedre- og mødrekvoten i foreldrepengeordningen vil være et tap for familien, for far og ikke minst for barna. Dette bekymrer Bygdekvinnelaget. I høringsuttalelsen til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i oktober 2014 gir vi uttrykk for dette. http://www.bygdekvinnelaget.no/ modre-og-fedrekvoten-har-fort-til-at-fedre-er-meir-heime-med-barna At kvinner fortsatt har lavere lønn enn menn for likt arbeid, og at kvinnedominerte yrker lønnes lavere enn mannsdominerte yrker viser at vi fortsatt ikke har oppnådd likestilling i arbeidslivet. Vold og overgrep mot jenter og kvinner er et stort samfunnsproblem og forferdelig for de som opplever seksuelle overgrep og voldtekt. Unge jenter opplever et stort press. Grensen for hva som er overgrep og konsekvenser for overgriperen må prioriteres i samfunnsdebatten. Hjem, skole, sosiale arenaer og nære relasjoner er viktige arenaer for å skape gode holdninger for framtida. Å være gode rollemodeller for barn og unge er en av de viktigste oppgavene vi har. I 2015 går vi igjen til valgurnene i norske kommuner. I Norge i 2014 hadde hele 72 kommuner under 30 % kvinner i kommunestyret, 7 av 10 politiske listetopper var menn og 8 av 10 ordførere er også menn. Et reelt folkestyre oppnår vi først når makten både lokalt og nasjonalt er jevnt fordelt mellom kvinner og menn. Kvinner må tørre å ta større plass på ulike arenaer i politikk, næringslivet og organisasjonslivet. Å gi kvinnene en ekstra stemme ved kumulering kan bidra til et skritt i riktig retning.

Kvinne politisk leder, Irene Furulun d, oppfordre r alle lo kallag t il å enga sjere s eg 8. mars .

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 33

Mosambikk l Tekst: Karsten Gjefle, Norges Vel Foto: Cesilie Aurbakken

Norges Vel har i løpet av 2014 vært mange ganger i Mosambik for å følge opp prosjektet som Norges Bygdekvinnelag er en viktig del av. I denne artikkelen får dere en oversikt over hva som har skjedd i året som har gått, og hvordan veien er videre for prosjektet. Kvinnegruppene møtte Cesilie Aur bakken med varme og åpenhet.

KVINNER STØTTER KVINNER - også over landegrenser 2014 har vært et viktig og hektisk år for prosjektet i

Mosambik. IKURU er en delvis bonde- eid bedrift som produserer såkorn, kjøper bøndenes produksjon og videreforedler for salg regionalt eller internasjonalt. Hovedproduktene er sesam, bønner, soya, cashew og peanøtter. IKURU har hatt en positiv utvikling både når det gjelder omsetning og struktur. Norges Vel har i løpet av 2014 overtatt en eierpost på 44% av IKURU som tidligere ble eid av OxfamNovib (Hollandsk NGO). I forbindelse med overføringen av aksjene til Norges Vel, ble IKURUs gjeld på 200.000 euro til OxfamNovib avskrevet. IKURUs balanse er derfor betydelige forbedret. Intensjonen med engasjement på eiersiden er å bruke aksjene til å motivere etableringen av ko-operativer og styrke IKURUs andel eid av bøndene. Målsetning er at 20-30% av IKURU er eid direkte av ko-operativer innen 2018. I dag er det kun 12% som er eid direkte av bøndene.

Januar 2014 startet med ferdigstillelse og overrekkelse av

såvareanlegget som ble levert som en gave fra Felleskjøpet i Norge sine ansatte. Det ble satt opp i det nye lagerbygget til IKURU ca. 10 km utenfor Nampula by på hovedveien mellom Nampula og havnen i Nacala. Målsetningen med denne investeringen er å gi IKURU kapasitet til å øke verdien av bøndenes produksjon gjen-

SIDE 34 I BYGDEKVINNER 01/2015

nom rensing, pakking og godt lagerhold for å sikre gode priser i regionale eller internasjonale markeder. Disse investeringene vil kunne føre til høyere kvalitet på såkorn og til økt lokal kontroll og tilgang på viktig såkorn for regionens små bønder. IKURU rapporterer at anlegget fungerer tilfredsstillende. Det er 1 leder og 4 medarbeidere som opererer anlegget. De har hatt få problemer i oppstarten. I løpet av 2014 har 1500 tonn varer blitt renset på anlegget, i hovedsak vanlige kornvarer, da etterspørselen etter såkorn ikke har vært så stor som anlegget har kapasitet til. Kapasiteten er ca. 3 000 tonn pr år. En kontrakt om rensing av 1000 tonn mais er under forhandling.

Norges Vel har ledet arbeidet gjennom hele 2014 for å gjøre cashewsektoren mer produsent- vennlig. I dag er makten i den lokale verdikjeden hos prosessleddet. Dette innebærer at bøndene i dag har tilnærmet ingen sikkerhet for avsetning eller pris for sin produksjon. Prosjektet sin ambisjon er å skape en mer balansert lokal verdikjede med et cashewselskap som har bøndene inne på eiersiden. Dette har vi fått aksept for i partnerskapet, som består av en lokal prosessor med to fabrikker (Condor), IKURU lokalt og Norfund, Brynild Gruppen som eier merkevaren ”Den Lille Nøttefabrikken” og Norges Vel. Det er Condor som prosesserer

cashew fra de lokale bøndene som brukes i Mosambik posen til Nøttefabrikken som kom i norske butikker fra februar 2014. Partnerskapet er nå satt opp formelt, og Norfund (norsk investor med midler fra NORAD som spesialiserer seg på investeringer i utviklingsland) har nå tatt en positiv investeringsbeslutning som kan føre til at 30 - 40 millioner kroner investeres i ny produksjonskapasitet de neste 5 år. Like viktig som selve kapasiteten er at IKURU (bøndene) får en sentral rolle som deleier, de får styreplass i Mosambiks største cashewselskap, men blir også leverandør inn med all den cashew som bøndene kan produsere. Dette gir rom for ny optimisme, og vi kan motivere bøndene til å plante mer cashew for å supplere sine andre inntekter. Dette vil på litt sikt gi gode inntekter til lokale bønder. Kvinner er svært aktive i cashewsektoren, både som eiere av egne trær, men også som dem som planter familiens trær. Det tunge vedlikeholdet er sett på som arbeid for mennene, men IKURU har i 2014 for første gang gitt opplæring til en kvinnelig cashewtre -sprayer. Trærne sprayes nemlig 2-3 ganger i året for å hindre råte i blomstringsfasen, som er en av hovedgrunnene til lav produktivitet.

AMPCM (Organisasjon for å samle og utvikle moderne kooperativer i Mosambik) er en lokal organisasjon med kontor i Maputo som arbeider for bedret rammevilkår for ko-operativer i Mosambik. Tidligere har AMPCM ikke hatt kapasitet til å drive opplæring i de mange regionene utenfor hovedstaden. Nampula er den viktigeste landbruksregionen i Mosambik, men er 2000 km fra hovedstaden. Norges Vel tok initiativet til at AMPCM etablerte et kontor i Nampula for å jobbe direkte med bondeorganisasjoner som ønsker å bruke den nye og meget gode kooperative lovgivningen til å styrke sin virksomhet i landbrukssektoren. Kontrakten ble signert i 2013. Norges Vel støttet økonomisk arbeidet med den nye lovgivningen som ble lov i 2009.

AMPCM har brukt 2014 til å etablere seg i regionen og de har kommet godt i gang med å hjelpe lokale bondeorganisasjoner. Målsetningen er at det skal dannes ko-operativer som kan være viktige partnere for IKURU med tanke på å øke produksjonen lokalt og sikre at IKURU klarer å levere den kvalitet som kreves for å kunne ta seg betalt på en verdig måte. AMPCM har startet med 7 foras (av 19 i IKURU). I kontraktene med AMPCM er det tydelig at det er kvinner som skal promoteres og løftes frem, vel vitende om at kvinner står for en stor andel av den lokale arbeidsinnsatsen. AMPCM sin rapportering er i langt større grad kjønnsspesifikk. I IKURU jobbes det med en database for de ca. 20.000 medlemmene slik at det blir lettere å hente ut statistikk på hvor mange kvinner som sitter i styrer, leverer varer til salg og kjøper innsatsfaktorer. Arbeidet vil kunne gi gode tall for hele perioden på de indikatorer som er fastlagt i Noradkontrakten og er viktig for både Norges Vel og Bygdekvinnelaget.

VÅRE MÅLSETNINGER I MOSAMBIK • • • • •

Ko-operativer med kvinner i sentrale posisjoner Sikre kvinners tilgang på kreditt, land og innsatsfaktorer Opplæring i arbeidsbesparende produksjonsmetoder for kvinnelige småprodusenter Direkte støtte til rene kvinnekooperativer, blant annet innen kreditt og mikrofinans Opplæring av kvinner i metoder for bærekraftig jordbearbeiding for å styrke produktiviteten og øke omsetningen

JA,

KVINNER KAN!

TUSE

N TA

KK!

Du h ar n 10 ca å «plante shew t» trær!

JA, KVINNER KAN! Informasjonsbrosjyre

Nytt materiell

Nå kan dere bestille ferske og informative brosjyrer om vårt prosjekt i Mosambik. Disse får plass i vesken og de er kjekke å levere ut, både på stand og andre arrangementer. Brosjyren er gratis og dere kan bestille den hos administrasjonen.

Symbolkort Vi har nå utformet symbolkort som er flott å gi bort til venner og kjente. Hvert kort koster 80 kroner og da er du med på å plante og vedlikeholde 10 cashewtrær. Dette innebærer at det er DITT LOKALLAG som må kjøpe kortene av Norges Bygdekvinnelag, og så kan dere gi dem bort til personer som har det meste, og som vil sette pris på en gave med mening. De er og supre å gi bort til foredragsholdere og andre i tillegg til for eksempel en blomst.

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 35

Vi feirer 100 år med boliglån fra 2,75 % Landkreditt Bank er en norsk bank med solide røtter på bygda. I 100 år har vi finansiert norske bygder – det har vi tenkt å gjøre i 100 år til! Med boliglån fra 2,75 % har vi en av markedets beste betingelser.

Ring oss på 815 52 244, eller besøk Landkredittbank.no Priseksempel: Lån fra 2,75 %. Eff. rente 2,79 %, 2 mill. o/25 år, totalt 2.767.550 kr.

Landkredittbank.no | Telefon 815 52 244

Nytt fra studieforbundet l Kronikk

NYTT FRA STUDIEFORBUNDET FINN ELLER LAG EN MØTEPLASS! Studieforbundet næring og samfunn skaper sammen med Norges Bygdekvinnelag møteplasser for deg som søker kunnskap, utvikling og opplevelser. Både å arrangere og delta på kurs er en del av den livslange læringen. Norges Bygdekvinnelag har tilgang til alle studieplaner i studieforbundet, som er grunnlaget for utviklingen av kurs. Næring og samfunn nettskole har kursene valgkomité og styrearbeid. Kurset valgkomité er inndelt i tre moduler; systematisk valgkomitéarbeidet, praktisk tilnærming til valgkomiteens utfordringer og nettbasert treningsarena. Kurset styrearbeid er et praktisk nettkurs for deg som har verv i et styre, eller som gjerne vil ha det. Kurset gir hjelp til å «finne din rolle», og hvordan du kan utføre oppgaven på best mulig måte. Kurset er delt inn i 6 moduler. Hver modul inneholder en liten video om det aktuelle emnet, en oppgave med løsningsforslag, og en ”test deg selv»- oppgave. Kurset egner seg også for deg som vil friske opp kunnskapene dine. I begge kursene er den fiktive miljøorganisasjonen Jorda for Alle din organisasjon. Om flere tar kurs sammen, gis det rabatt!

KJØR KURS! Kurs meldes inn i KursAdmin - Studieforbundet gir opplæring på telefon! For å få brukernavn og passord, send e-post til post@naeringogsamfunn.no Skriv: Lagets navn, ditt for- og etternavn, fødselsdato, adresse, postnummer og poststed – og telefonnummeret ditt. Visste du at: Alle lærere/ressurspersoner på kurs arrangert gjennom studieforbundet næring og samfunn er med i en yrkesskadeforsikring? Kursdeltagere på kurs av praktisk art dekkes av en ulykkesforsikring. Vil du vite mer? Kontakt Studieforbundet næring og samfunn www.naeringogsamfunn.no E-post: post@naeringogsamfunn.no, Telefon: 22 17 66 00, Facebook: www.facebook.com/Studieforbundetnaeringogsamfunn

Ring oss på 03100, eller snakk med din forsikringsrådgiver.

Få svar på alle spørsmål du har om forsikring! Vi har langsiktige samarbeidsavtaler med organisasjonene i landbruket. Hele 7 av 10 bønder er forsikret i hos oss.

Gjennom medlemskap får du betydelige fordeler – samtidig som du blir medeier i Gjensidige. Ta kontakt så hjelper vi deg med å finne forsikringsløsninger som passer dine behov.

BUTIKKEN

For flere produkter og gratismateriell, se bygdekvinnelaget.no NBK-nål Svart/platina stor Kr. 175,-

Bordflagg m/logo og stang Kr. 350,-

Farger liten Kr. 150,Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,Svart/ platina liten Kr. 150,-

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,- Kopp m/silikonlokk Sagaform m/logo Kr. 150,-

Minnepenn 4GB Kr. 225,-

Tilbud

Pakke m/ to linhåndklær Kr. 195,-

Sekk m/ logo Kr. 299,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

Reisesett Kr. 130,-

ARBEIDS- OG PROFILERINGSMATERIELL Bygdekvinnelaget tilbyr sine tillitsvalgte gratis materiell for bruk i lagarbeid og for markedsføring og profilering av Bygdekvinnelaget.

Brosjyrer Hekta på røtter (oppskrifthefte) Bygdekvinnelagets guide til renere mat Sunn matglede for små mager Sett havre på menyen Bygdkvinnenes hjelpefond Norske frukt og bær til fest

Sunn matglede for små mager

Kurshefte Målgruppe: Barn og unge sammen med voksne Utarbeidet av Margit Vea og Norges Bygdekvinnelag. Sponset av:

Brosjyrer for tillitsvalgte Politisk plattform Vedtekter og retningslinjer Arbeidsplan

NORSK FRUKT OG BÆR

Konferansemappe med NBK logo (10 stk 100 kr + porto)

til fest

Organisasjonshåndbok Møteplakater Møteplakat a4 Møteplakat 50x70 cm Møteplakat 70x100 cm

Arbeidsplan

nelag 2015-2016 for Norges Bygdekvin

Politisk pla for Norges

ttform

Bygdekvin ne

lag

Kontaktopplysninger

Tidsfrist: 15.april Alle bidrag og tips sendes til: anna.villa@bygdekvinnelaget.no

HVEM ER HVEM I STYRET: Leder

Nestleder og leder av

Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy

internasjonalt utvalg

Trollhaugveien 1, 7718 Steinkjer

Ellen Krageberg Klomsteinroveien 41, 2836 Biri

Tlf. 926 85 856 E-post: oramsoey@online.no

Tlf. 911 42 611 E-post: ellen@krageberg.no

Leder av kultur-

Leder av mat- og miljøutvalget

og bygdepolitisk utvalg

Tove Beate Hoppestad

Tove H. Mosti Berg

Hoppestadveien 317, 3721 Skien

Nordnes, 8255 Røkland Tlf. 997 14873 Tlf: 75 91 71 8/ 962 33 031

E-post: tove.hoppestad@gmail.com

E-post: tovemoberg@yahoo.no Leder av organisasjonsutvalget

Leder av kvinnepolitisk utvalg

Grethe Brundtland

Irene Furulund

Omvikdalsveien 184, 5464 Dimmelsvik

Andorstuvegen 141 A, 2054 Mogreina

Tlf. 995 37 790

Tlf. 478 24 950

E-post: haavabak@online.no

E-post: irefuru@online.no

Styremedlem

1. varamedlem

Karine Nymark

Ingrid Marit Terum

Mosseveien 254, 1615 Fredrikstad

Kåsaveien 316, 3300 Hokksund

Tlf. 975 29 020

Tlf. 911 16 080

E-post: karine2708@hotmail.com

E-post: ingridmarit@yahoo.no

Bondelagets representant, Jan Gunnar Eilertsen Vatnfjord, 8314 Laukvik, Tlf. 995 29 722, E-post: jg.eile@online.no Bygdeungdomslagets representant, Sondre Klaseie Klaseiegutua 90, 2074 Eidsvoll Verk, Tlf. 909 14 771, E-post: sondre.klaseie@gmail.com

ADMINISTRASJONEN

Cesilie Aurbakken Generalsekretær cesilie.aurbakken@bygdekvinnelaget.no Astrid Seime Organisasjonskonsulent astrid.seime@bygdekvinnelaget.no

Anna Villa Prosjektleder anna.villa@bygdekvinnelaget.no

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent marie.aaslie@bygdekvinnelaget.no

01/2015 BYGDEKVINNER I SIDE 39

Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Ikke en spurv til jorden Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med. Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet! Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt uten at Gud vet om det, han som er over alt. Tro det når stormen herjer bladløse vintertrær! Tro det når brenning bryter over de nakne skjær! Tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står. Tro det når helt alene du med en smerte går. Tro det når noe brister uten å vokse frem. Tro det når noen mister det som var alt for dem! Tro det når håp går under uten å reise seg: Ikke en spurv til jorden! Det er et ord til deg. Tekst: Ingeborg Prytz Fougner