Bk 04 14 nett by Norges Bygdekvinnelag

MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEK VINNELAG • UTGAVE 4-2014

t n , e k b i i v r p k s u t j a D m g a o d Gun matblogger

- Vi må lære barna våre å lage mat! 10 - En lykkelig vinner • 14 - Spiselige gaver – en kjærlighetserklæring • 16 - Jublende matglede

Leder

Tid for omsorg og varme Skadene blir ikke veldig store, men de får store konsekvenser. Jeg får god hjelp, og noen timer etterpå er jeg operert for flere brudd i ankelen. Skruer, plate og gips. Det er vondt og det passer veldig dårlig med måneder i rullestol og på krykker, - men hele meg fylles med en takknemlighet til de menneskene som var mine gode hjelpere. Fra de som tilfeldigvis var tilstede da ulykken skjedde, legevakt, sykehus, kommunen med hjelpemidler, og ikke minst min flotte mann som avbrøt ferietur og ordnet og stelte hjemme slik at jeg etter noen dager kunne komme hjem til et hus som var lagt til rette for meg. Det blir måneder med en hverdag som styres av en vond fot, men samtidig en veldig takknemlighet for at jeg er en borger i et land som tar vare på meg når ulykken skjer. Ingen spør om min økonomi, om jeg MARNA RAMSØY har jobb eller forsikring, alle er opptatt av Leder at jeg skal få riktig hjelp. Vi har over år utviklet en god velferdsstat. Gjennom personlig erfaring og media erfarer vi at ikke alt er perfekt eller rettferdig. Vi vet også at det ikke er noen For noen uker siden skiftet livet mitt selvfølge at velferdsstaten vil utvikle seg retning. Kalenderen var fullskrevet slik at flere får bedre hjelp. Om vi som for de neste ukene, - pass av barne- samfunn skal utvikle et bedre velferdsbarn, ny jobb i Bygdekvinnelaget, møter, samfunn, må vi være mange som er villig foredrag, reiser i inn- og utland. Like viktig til å dele på byrdene ved å betale skatt, og var det å fortsette den nye vanen jeg hadde gjøre vårt beste for å ta vare på oss selv innarbeidet, to til tre treningsøkter i uka og de som står oss nær. Vi kan være til på treningsstudio. Så var det altså denne hjelp som enkeltpersoner eller sammen onsdag morgen, jeg er på vei til treningsi Bygdekvinnelaget. studio, en ung gutt på motorsykkel er litt Bygdekvinnelaget står for solidaritet uoppmerksom, og begges liv blir for noen mellom kvinner og medlemmer i lokalmåneder framover annerledes enn det vi miljøet. Det betyr at vi ikke kan stille hadde tenkt. oss likegyldig når vi opplever noe som

vår kunnskap eller «magefølelse» sier er galt. Det kan være eldre som ikke får den hjelp de har behov for, eller barn som blir oversett, mobbet eller utsatt for negative ord eller handlinger fra sine nærmeste eller i oppvekstmiljøet. Gjennom forskning får vi stadig mer kunnskap om hva ei barne- og ungdomstid preget av mangel på trygghet, kjærlighet, verdighet og tilhørighet gjør med oss. Flere av oss må bidra til at våre barn og ungdom får et godt og trygt nettverk. Vi må ta mobbing, utestenging, latterliggjøring, fravær av anerkjennelse og verdighet på alvor. Dette gjør oss syke, enten vi er barn eller voksen. Du kan utgjøre en forskjell i ditt nærmiljø! Vi går nå inn i en tid vi vet noen gruer seg for. Adventstid og juletid står for glede, forventning, familietid, god mat og gaver. Ikke alle opplever dette, og da blir utenforskapet og annerledesheten enda mer synlig enn i resten av året. Vi kan alle gjøre noe for andre, enten som enkeltpersoner eller som medlem i Bygdekvinnelaget. Noen velger å gjøre slik vår familie har gjort, - nemlig å åpne familien for et nytt medlem eller et fosterbarn. Andre velger å invitere noen de vet er alene i jula, eller man bidrar i dugnaden på eldresentret i adventstiden. Jeg vet at veldig mange av dere Bygdekvinner er positive bidragsytere i lokalmiljøet og kommunen deres. Det gjør meg veldig stolt, og trygg på at vi sammen, og i lag med andre organisasjoner kan gjøre noe for andre, og være en pådriver for positiv samfunnsutvikling. Jeg ønsker dere alle ei god adventstid og ei fredfull jul.

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Telefon: 22 05 48 15

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,

Opplag: 15 200

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Marna Ramsøy, Ellen Krageberg og

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Tina Fagerhus Brodal

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken

Forsidebilde: Anna Villa

oppgang 2, 4. etasje

Redaktør: Tina Fagerhus Brodal,

Frist til Bygdekvinner nr 1. 2015: 1. februar 2015

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 01352Oslo SIDE I BYGDEKVINNER 02/2011

Tlf.: 938 25 601 Mail: tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

Innhold

En lykkelig vinner

Tenk å være ni år, elske å lage mat og så vinne en kokk for en dag! Kathrine valgte å dele denne spesielle dagen med vennene sine på SFOen hun går. Nå kan rett og slett ikke desember komme fort nok.

2 Leder 4 Møt matbloggeren Gunda Djupvik 7 Gundas juletips 8 Nytt fra administrasjonen 9 En lykkelig vinner 10 Aksjon sunn matglede

Side 9

12 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 14 Spiselige julegaver

Spiselige julegaver

Julen er tiden da maten står helt sentralt. Gaver også, for den saks skyld. Så hva med å satse på spiselige gaver i år? En hjemmelaget, spiselig gave er en liten kjærlighetserklæring…

16 Jublende matglede 18 Frokost og matkunnskap 19 10 spørsmål 20 Mat – en folkebevegelse 21 Kvinner er nøkkelen 22 Boktips 23 … og så ble de vel forlikte!?

Side 14

24 God jul for hele kroppen 25 Utdanning til jenter er avgjhørende 26 Vinn over svinn 27 Juletanker 28 Liv i laga 30 Etisk handel 34 Julefred og barnefryd 36 Ribbe på åtte minutt 40 Tenn lys!

Jublende matglede

Lunsj er en særdeles populær tid på Idrettsfritidsordningen til Drammen Ballklubb. Mange små mennesker er i aktivitet store deler av dagen, og da trengs det selvsagt påfyll av energi. For å gi barna størst utbytte av idretten, har ledelsen ansatt en helt egen kokk. Og han er skikkelig flink til å lage mat, altså!

Side 16

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Portrettet l Tekst og foto: Tina Fagerhus Brodal

GUNDA DJUPVIK (f. 1966) er en profilert matblogger og skribent. Hun blogger på altgodt.no. Djupvik har også skrevet kokebøkene Smalhans. Sunn, god og rimeleg mat (2011), Sylting og safting heile året (2012) og Ball, klubb og komle med dott (2013). Djupvik er fra Leikong på Sunnmøre, hun er utdannet jurist og bor og arbeider nå i Oslo.

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 04/2014

Portrettet l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Alt har sin tid Gunda Djupvik karakteriserer seg selv som en nøysom matentusiast. Hun er opptatt av å skille mellom hverdag og fest, og hun ønsker at nordmenn må få øynene opp for at ikke alt trenger å være så innmari perfekt bestandig.

a Gunda var 12 år begynte moren hennes på lærerskole i Volda. Det bød så absolutt på nye utfordringer for resten av familien. - Jeg ble på mange måter kastet ut i matlagingen. Plutselig var vi hjemme «alene» i ukedagene. Det vil si med en far som ikke akkurat var så kreativ i matveien. Denne tiden kan absolutt karakteriseres som familiens «hermetikkperiode», smiler Gunda. Dermed var det bare å begynne å eksperimentere på kjøkkenet. - Mamma ga oss kurs i hvit og brun saus, i potetkoking og annen elementær grunnkunnskap, og så var det bare å sette i gang. Riktignok hadde jeg hatt frie tøyler på kjøkkenet før det også, så helt grønn var jeg likevel ikke, forklarer den engasjerte damen. Matbloggeren er overbevist om at det faktum at hun aldri ble stoppet på kjøkkenet, tryllet fram både kreativitet og glede over å lage mat. - Jeg eksperimenterte og satte sammen ulike retter, og faren min spiste alt jeg laget. Uansett. Han var helt fantastisk sånn, ler Gunda, som nok kan se for seg at ikke riktig alt smakte like godt. Hun mener det er svært viktig at foreldre må bli klar over hvor viktig det er at de gir barna sine muligheter på kjøkkenet, og at de faktisk tar seg tid til å la barna være med på å lage middagen. - Selvsagt vet også jeg at det ofte kan være fristende å slenge sammen en middag uten innblanding fra små hender, men

selv opplever jeg at barn både er flinke og nyttige hjelpere. De kan kutte, blande, røre og finne fram ting, understreker Gunda engasjert. For Djupvik er matlaging rett og slett allmenndannelse. - Vi må vise interesse og engasjement, og vi må gi dette videre til neste generasjon, ellers risikerer vi jo at våre barn vokser opp uten å få med seg viktig og nødvendig kunnskap om det å lage mat. Tenk så trist, utbryter Gunda. Selv blir hun lykkelig når hun ser at unge legger ut bilder av maten de har laget selv på facebook eller instagram. - Da viser de jo ekte engasjement og ikke mist stolthet over noe de føler de behersker og som gir dem inspirasjon, og det gjør meg glad langt inn i hjerterøttene!

”Selv blir hun lykkelig når hun ser at unge legger ut bilder av maten de har laget selv på facebook eller instagram.” For denne matentusiasten er det også viktig å understreke at det å beherske matlaging og kunnskap om mat faktisk også handler om økonomi.

- Dette er et aspekt som for ofte blir glemt. Dagens unge må få vite at valgene de gjør når de kjøper inn og lager mat, faktisk påvirker lommeboka. De må vite at det er forskjell på hverdag og fest, og vi ikke alltid må ha det beste, forklarer Gunda, og legger til: - Jeg synes det er leit at vi som lever i Norge i dag, ofte glemmer nøysomheten. Etter min mening mister vi da noe vesentlig. Selv fikk Gunda bruk for nettopp denne kunnskapen da hun selv gikk gjennom en vanskelig periode i livet. - Jeg hadde det rett og slett trangt økonomisk, og det ble viktig at jeg brukte all min matkunnskap for å kjøpe middager som ga meg mest mulig å rutte med ellers. I tillegg skulle jo maten være både sunn og næringsrik. Det regnestykket er jammen ikke lett, sier Gunda stille. Selv har hun aldri vært redd for å invitere til selskap og servere tomatsuppe. Hun ser heller ikke problemet i å frese noen poser med lapskausblanding og servere med bacon. - Man må servere det man har råd til, der og da! Det er virkelig trist om noen mennesker ikke tør å invitere andre til middag basert på tanken om at maten de serverer må være så helt utrolig fantastisk og dyr. Det er da vel bare noe tull, understreker Gunda. Den engasjerte kvinnen er redd for at praktisk kunnskap om mat og matlaging rett og slett skal gå tapt.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 5

Portrettet l

Gunda liker ikke sløsing med mat. Den populære matbloggeren er opptatt av at nordmenn må lære å kaste mindre mat. - Bruk sunn fornuft. Datostemplingen er kun veiledende. Smaker og lukter maten godt, er det ingen ting i veien for å spise med glede, er hennes råd.

- Selv vet jeg at biffstykker, salmalaks og svinekjøtt holder seg godt over datostemplingen så lenge det ikke er marinert. Jeg er storfornøyd når jeg får mulighet til å kjøpe kjøttstykker som nærmer seg utløpsdato for en billig penge. Kjøttet er da på sitt beste og har aldri vært mørere, forklarer Gunda, og legger til at hun derimot alltid styrer unna både kylling og farseprodukter som som har gått over dato. - Her skal man vise forsiktighet. Slike ting må vi lære barna våre. Hvordan skal de ellers vite det? undrer Gunda, som er opprørt over at nordmenn kaster altfor mye mat. - For meg er det rett og slett umoralsk å kaste fullt ut brukbar mat. Dette er sløsing på høyt nivå, og jeg vet at matkasting i stor grad henger sammen med lite kunnskap, forklarer bloggeren.

SIDE 6 I BYGDEKVINNER 04/2014

En annen ting som provoserer Gunda er at hun opplever at verken butikker eller privatpersoner er flinke nok til å utnytte hele dyret med tanke på kjøttet. - Også dette blir altfor råflott og helt feil. Ingenting er bedre å koke suppe med på enn for eksempel griseknoker. Da får du billig, enkel og supergodt hverdagskost, forklarer hun ivrig. Det er nemlig sånn at butikken helst selger biffstykker fra dyret, deretter lager de deigprodukter av resten. - For en sløsing, advarer Gunda! - Her må vi alle bli flinkere, og se alle mulighetene vi har. Nå gleder Gunda seg til jul. I år tar hun med seg hele familien og reiser hjem til Sunnmøre og til mors altomfattende julemiddag. - Hjemme har vi alltid hva jeg kaller for

en kaosjul. Det høres kanskje negativt ut, men det er egentlig ikke ment sånn, smiler Gunda og forsøker å forklare. - Da diskes det opp både med svineribbe og fåreribbe, altså pinnekjøtt, på en og samme kveld, og det tenker jeg personlig er litt over the top… Man trenger jo nærmest et storkjøkken for å få til dette! Derfor blir det som regel fåreribbe på familien Djupvik dersom julen feires under eget tak. Gunda kjenner at hun gleder seg litt ekstra til jul i år. Da kommer nemlig datteren hjem på ferie fra studietilværelsen i Trondheim. - Vi skal bare kose oss i julen! Vi skal ta livet med ro, nyte god mat og ikke minst hverandre. Nei, nå får jeg nesten sommerfugler i magen bare av å tenke på det!

s a d n u G JULETIPS Whiskyappelsinmarmelade 600 g appelsinkjøt (pill ut steinane) 2,5 dl vatn 500 g sukker safta av ein sitron 1 pose syltepulver 1,5 dl whisky eller likør Vask appelsinane godt i varmt vatn, og skrell av det oransje skalet med ein potetskrellar. Snitt skalet fint i lange strimlar, og legg det i ei gryte med vatnet. La det koke opp saman med 300 gram av sukkeret, og la det stå og boble under lok eit kvarters tid medan du rører av og til. Skrell av det som er att av skalet, og fjern steinane. Veg opp slik at du har 600 g appelsinkjøt. Tre appelsinar brukar å vere nok, men det kjem jo an på storleiken. Køyr appelsinkjøtet glatt i ei matmølle eller med ein stavmiksar. Ha fruktmosen og sitronsafta oppi vatnet som har kokt. La det koke opp. Bland resten av sukkeret med syltepulveret. Ta den varme marmeladen av plata, og rør inn sukkerblandinga. Rør til sukkeret er oppløyst, og det ikkje er klumpar. Ha i whiskyen. Fyll marmeladen på reine, varme glas. Ein super julegåve til venner og familie!

Eplegløgg Dette er ein gløgg basert på eplecider og kvitvin, og har ein lettare, ”vaksnare” smak enn den vanlege raude. Den er fin som aperitiff på ein førjulsfest, eller på termos når du skal ut på tur i skogen. Gløggekstrakt 5 dl eplecider (du kan bytte den ut med eplejuice viss du vil) 3 ss brunt sukker Fire klementiner Ein bit ingefær Ein stjerneanis 10 nellikspiker To kardemommekjerner Ein bit kanelbork Ha eplecideren i ei gryte, og varm den opp. Knus kryddera, og ha dei i saman med brunsukkeret. Del klementinene i to, press ut safta, og ha både saft og skal i gryta. La det heile trekkje på svak varme i ein halvtime. Trekk gryta av plata, og la den stå til den har kolna. Sil frå alt rusket. Varm opp 2 liter cider og ei flaske kvitvin i ei gryte. Ha i ekstrakten. Smak til om du syns det trengst meir sukker. Server gløggen i pene glas med ei klementinskive som pynt på glaset. Du kan og helle gløggen på reine flasker med raud sløyfe på og gi bort som gåve. Utruleg koseleg å få!

Rom-rosintrøflar 70 g rosiner 1 dl rom 200 g digestive-kjeks 60 g fint, brunt sukker (demerara) 1 strøken teskei kanel 60 g valnøtter 0,6 dl kremfløte 250 g mørk sjokolade 90 g lys sirup 125 g malte valnøtter Legg rosinene i bløyt i romen. Dette kan du gjere i god tid, men minst ein time før du rører alt i hop. Mal 125 g valnøtter, og ha massen i ei låg, vid skål. Hakk resten av valnøttene fint. Eg brukte matmølle til alle desse operasjonane, og då går det veldig fort å få hakka alt. Bland knuste kjeks, sukker, kanel og 60 g valnøtter i ein bolle. Hakk sjokoladen, og ha den i ei gryte saman med sirup og fløte. Smelt det over låg varme. Hell det over kjeksblandinga. Ta rosinene ut av romen, hakk dei, og ha alt inkludert resten av romen i kjeksblandinga. Sett bollen i kjøleskapet til massen har blitt fast. Trill kuler av trøffelmassen. Eg brukte eit slikt kulejern som eg har kjøpt som melonkulejern, men som eg hovudsakleg brukar til å ta ut kjernehus av eple og pærer med. Det fungerer veldig bra, så lenge eg dyppar det i ein matolje utan smak (som solsikkeolje, soyaolje eller rapsolje) med jamne mellomrom. Eg lagde passe store kuler med kulejernet, før eg trilla dei runde og fine med hendene. Du bør bruke matolje som smørjing på hendene og, for dette er ganske klissete greier. Etter kvart som du trillar kuler kan du legge dei i dei malte valnøttene. Rull skåla rundt slik at nøttemjølet festar seg på heile kula. Eg kjøpte fine små skåler på loppemarknad, og gav bort skåler med romtrøflar med cellofan over til jul. Stor suksess! Ta med som vertinnegåve når du vert beden i selskap, det er mykje kjekkare å få dette enn ein kvadratmeter Kong Haakon. Romen kan bytast ut med konjakk, og den har og blitt laga med whisky av ei eg kjenner utan at det på nokon måte reduserte kvaliteten eller opplevinga. Skal du lage dei alkoholfrie kan du kanskje bløyte rosinene i eplejuice og nokre dropar romessens. Prøv deg fram.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 7

Fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken

EN ORGANISASJON I UTVIKLING Denne høsten har vært preget av stort engasjement og aktiviteter landet rundt og viser at vi er på hugget. Vi tar ansvar og engasjerer oss i samfunnet. Årets siste nummer av Bygdekvinner viser dette, og at vi lever opp til vår visjon som møteplass for aktive kvinner. I vår nye strategi mot 2020 heter det blant annet at vi skaper vekst gjennom ambisiøse og driftige lokallag, at vi skolerer våre tillitsvalgte og at et verv i Bygdekvinnelaget gir læring for livet. I høst har opplæring av tillitsvalgte stått på programmet i flere fylker og helgen 24-25 oktober var mer enn 30 tillitsvalgte fra fylkesstyrene, invitert til 2 dagers kurs i ”Trygg i rollen som tillitsvalgt”. Her var fokus rettet mot alt fra praktisk styrearbeid til hvordan jobbe godt i lag, skape engasjement og være gode samfunnsaktører. For svært mange innbyggere er frivillige

organisasjoner den letteste veien inn til deltakelse i det norske demokratiet og frivilligheten kan få store ting til å skje i samfunnet. Tidligere leder av Senterpartiet og mangeårig statsråd Åslaug Haga var tydelig på at de største endringene i Norge har kommet gjennom frivillighetskulturen. Kvinnekampen på 70-talet, EU-kampen, arbeiderbevegelsen og idrettsbevegelsen, er alle drevet fram av frivilligheten. -Som tillitsvalgte i Bygdekvinnelaget har dere kjempeviktige saker å jobbe med. Bygdekvinnelaget er en stor ressurs og Bygdekvinnelaget er gode på å bygge fellesskap. I en organisasjon er det ingenting som heter jeg, men vi, og gleden er større ved å få til ting sammen. Når du er tillitsvalgt må du alltid jakte gode løsninger. Jobb sammen for å skape «ja, vi skal framover holdning», oppfordret Haga.

I 2015 viderefører vi satsingen ”Trygg i rollen som tillitsvalgt”, men da er det tillitsvalgte i lokallagene som skal stå i sentrum. På årsmøte i 2014 ble det vedtatt å innføre 6 års makstid for lederverv på alle nivå i Norges Bygdekvinnelag. Det betyr at vervet som leder må skiftes ut oftere enn det gjør i dag og at flere får muligheten til å prøve seg som leder. Tilbud om kurs vil være et nyttig verktøy for både nye og ”gamle” i styret. Vi håper at dette kan være med på å inspirere og engasjerer medlemmer til å ta på seg verv i Bygdekvinnelaget, og som et viktig grep i arbeidet med å nå våre mål mot 2020.

Administrasjonen takker for super innsats i 2014 og ønsker alle medlemmene en riktig god jul!

Sentral kontingentinnkreving Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag vedtok i 2014 å innføre sentral kontingentinnkreving fra og med 2015. Det betyr at alle medlemmer i løpet av januar vil få tilsendt en giro i posten hvor den lokale, fylkevise og sentrale kontingenten er samlet. Kontingenten til lokallaget og fylkeslaget blir ført tilbake til det respektive lag. Her kan du lese mer om spørsmål og svar rundt den nye ordningen.

Hva betyr egentlig sentral kontingentinnkreving? Ved en sentral kontingentinnkreving vil en giro med medlemskontingenten bli sendt ut fra Norges Bygdekvinnelag til det enkelte medlem.

Kan ikke medlemmene lenger melde seg direkte inn i mitt lokallag? Medlemmene melder seg inn i Bygdekvinnelaget på samme måte som tidligere. Det betyr at nye medlemmer kan gjøre dette gjennom direkte kontakt med lokallaget eller via Bli medlem på bygdekvinnelaget.no. Lokallaget kan også legge inn nyinnmelding direkte

SIDE 8 I BYGDEKVINNER 04/2014

på nettsiden. Det er fortsatt mulig å sende inn lister over nye medlemmer via brev i posten eller på telefon 22 05 48 15.

Vil det si at de kan betale medlemskapet sitt til lokallaget? Nei, det er ikke lenger mulig å betale medlemskapet direkte til lokallaget.

Vil en sentral kontingentinnkreving si at mitt lokallag ikke får noe av medlemspengene jeg betaler inn lenger? Lokallaget og fylkeslaget får tilbakeført akkurat samme andel av lokallagskontingenten som tidligere.

Får vi medlemskort? Ja, medlemsgiroen som du får i posten vil inneholde et medlemskort.

Hvordan kan vi som fylkesog lokallag holde oversikt over våre medlemmer? Kasserer og leder i lokallag og fylkeslag får tilgang til medlemsregisteret via Min

Side på www.bygdekvinnelaget.no. På den måten kan hvert enkelt lag få oversikt over hvem som er medlem og hvem som har betalt. For de lagene som fortsatt ønsker å få tilsendt lister på post eller e-post, er dette fortsatt mulig.

Kan vi ikke lenger sponse medlemskontingenten for våre medlemmer? Nei, dere kan ikke lenger subsidiere deler av medlemskapet til medlemmene. Men dere kan sponse medlemmer på andre måter som for eksempel gjennom sponsing av aktiviteter og arrangementer i laget.

Rett adresse til medlemmer Alle medlemmer med egen e-postadresse har nå selv tilgang via Min Side til å endre på personlig opplysninger som navn, adresse og verv. Vi oppfordrer dere alle til å sjekke status og selv oppdatere når det er nødvendig. Dette vil være til stor hjelp for å sikre god og effektiv distribusjon blant annet av bladet Bygdekvinner, samt annen post og informasjon fra Norges Bygdekvinnelag.

Tekst og foto: Anna Villa

TUSEN TAKK FOR

innsatsen! Juryen. F.v: Cesilie Aurbakken (Norges Bygdekvinnelag), Margit Vea, Veslemøy Rue Barkenes (Gjensidigestiftelsen), Anne Katrine Wahl (TINE).

Då er 2014 nesten omme, og sluttstrek for Aksjon sunn matglede snart sett. Tusen hjarteleg takk for den oppslutninga de har gitt denne aksjonen, med 140 involverte lokallag og 200 gjennomførte kurs. Det er svært godt jobba, og betyr at mellom 2000 - 3000 born og vaksne har vore på kurs med Bygdekvinnelaget! Som nokre av landets aller dyktigaste formidlarar av matkultur og matglede, kan de vera stolte av den viktige jobben de har gjort for å styrke kunnskapen om råvarer og matlaging, og ikkje minst av dei mange gode opplevingane de har gitt store og små over heile landet!

Eg håpar mange lag også i 2015 kunne tenkje seg å ha matkurs. Det er ein super aktivitet for å marknadsføre bygdekvinnelaget og rekruttere nye medlemar. Sjølv om den økonomiske støtta ikkje vidareførast i 2015, vil det framleis vera mogeleg å bestille kursmateriell. Anten de melder inn kurset dykkar til studieforbundet næring og samfunn, finansierer kursa gjennom deltakaravgift, lokale sponsorar eller andre – mogelegheitane er der også i framtida.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 9

Aksjon sunn matglede l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Katrine vant oppskriftskonkurransen for barn mellom 8 og 14 år i regi av Aksjon sunn matglede med mormors fiskegryte. Den unge vinneren kan forsikre leserne om at retten er kjempegod!

En lykkelig vinner Tenk å være ni år, elske å lage mat og så vinne en kokk for en dag! Katrine valgte å dele denne spesielle dagen med vennene sine på SFOen hun går. Nå kan rett og slett ikke desember komme fort nok. - Jeg ble sååå overrasket da jeg skjønte at jeg faktisk hadde vunnet oppskriftskonkurransen! Og så ble jeg kjempeglad, da, jubler Katrine Günther-Ellefsen.

Ekstra stas er det at vinneren får dele denne store dagen med alle vennene sine på skolen der hun går. - Jeg liker jo dem som går på skolen så godt, og jeg synes vi har det så moro sammen. Dessuten vet jeg at mange av dem også liker å lage mat, så jeg ble veldig glad for at jeg får lov å dele premien med SIDE 10 I BYGDEKVINNER 04/2014

dem, forklarer Katrine, og legger til: - Vi får være med å lage maten på SFO annenhver fredag, så vi kan jo litt! - Jeg tror faktisk at Thomas, mannen som leder matlagingen på SFO, nesten ble like glad som Katrine! Han ble nærmest stum, skyter Kristin, moren til Katrine, smilende inn.

Selv er hun både stolt og glad for at datteren vant oppskriftskonkurransen. - Jeg vet dette betyr svært mye for Katrine. Hun gleder seg voldsomt!

For meg som mamma har det vært viktig å ha med ungene på matlagingen. De viser alltid stor iver, og så får jeg jo stappet i dem masse de ellers ikke ville ha spist! Men dersom man er kokken, spiser man selvsagt maten, ler Kristin. Katrine selv elsker vinnerretten. Fiskegryta har hun lært av mormoren sin, og er ifølge henne selv: overraskende god. Så lag den selv, da vel! Her finner du i alle fall oppskriften.

KATRINES FISKEGRYTE Her kommer oppskriften til en fiskegryte som jeg pleier å lage sammen med Matilde som er lillesøsteren min. Håper dere liker den. Man trenger: • 2 fileter torsk • 2 fileter laks • Gulrot (ca. 3-4 stykker) • Kålrot (ca. 1/2) • Vårløk (ca. 3-4 stilker) • Rød, gul, og grønn paprika (ca. en halv av hver). Om man har lyst kan man bytte ut grønn paprika med grønne erter. • Små partypoteter (ca. 3 små til barn og 5-6 til voksne) Hvit saus: • Smør (mormor sier Meierismør) • mel • melk (mormor sier matfløte), • muskatnøtt • olivenolje • grovt salt • oregano til potetene Vi starter med å skjære opp alle grønnsakene og vaske potetene. Potetene heller vi olje over, litt salt og oregano og setter i ovnen på 200 grader. Den skal stå til potetene er litt brune og sprø utenpå. De bruker å være ferdig når vi er ferdig med resten. Du kan stikke en kniv i de å kjenne om de er mye inni. Vi koker kålrot og gulrot litt før vi tar de i gryta med sausen. Vi har ikke salt i vannet. Vårløk og paprika steker vi litt før vi tar det i sausen. Hvitsaus lager vi med å smelte 1 spiseskje smør og røre inn 1 spiseskje mel. Så tar vi i litt og litt melk og fløte mens vi rører fort for at det ikke skal bli klumper. Vi bruker også litt av vannet som vi har kokt grønnsakene i. Når vi syns at sausen er passe tykk tar vi i salt og revet muskatnøtt. Når sausen er ferdig legger vi fisken i. Den har vi skjært i biter. Alle grønnsakene skal også i sausen. Om sausen er varm når man legger alt i så er den ferdig på ca. 10 minutter. Om det blir rester så kan du varme disse i ovnen med ost på. Er jeg så heldig å vinne, så ønsker jeg å dele premien med klassen min på AKS (SFO). Jeg er 9 år og går i 4. klasse på en liten skole som henter Bakås. Den ligger på Ellingsrud i Oslo. Det er bare en klasse på hvert trinn. Barna fra 4. klasse er så heldig at vi på AKS får lov til å lage mat annen hver fredag. Det er frivillig, men nesten alle 20 som går på AKS er med. Det er kjempegøy. Vi lager mat sammen med Thomas som er leder på AKS. Thomas er veldig flink, snill og grei. Han er egentlig snekker....Det hadde vært superfint om vi kunne fått en kokk fra dere til å hjelpe oss en dag :-) Hilsen Katrine, 9 år.

I september vart vinnaren av konkurransen «sunt og fargerikt» kåra. Konkurransen, som er eit samarbeid mellom Norges Bygdekvinnelag og TINE, inviterte born mellom 8 og 14 år til å sende inn oppskrift på sin favorittrett. Bygdekvinnelaget fekk inn oppskrifter frå born og unge over heile landet, men det vart til slutt Katrine Günther Ellefsen (9 år) frå Ellingsrud i Oslo som trakk det aller lengste strået, tett fulgt av Johannes Tvedt Jore (8 år) og Marlen Nygård (10 år) som tok 2. og 3.plassen. Dei 10 beste oppskriftane er samla i eit flott hefte som kan bestillast frå Norges Bygdekvinnelag. Hovudpremien var ein opplevingsdag med ein kokk, og denne premien ville vinnaren Katrine gjerne dele dagen sin med skulekameratane sine på SFO ved Baksås skole. Korleis det gjekk då AKS (SFO) på Baksås skole fekk besøk av kokken Oda frå TINE, kan du lese om i neste nummer av Bygdekvinner. 04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 11

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

Vern om julaften!

Norges Bygdekvinnelag har skrevet under på et brev der mange organisasjoner, med Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan i spissen, oppfordrer Venstre og KrF sine stortingsrepresentanter om å bidra til å verne om julaften og si nei til åpne Vinmonopol denne dagen. Jula skal være barnas høytid. En tid for forventning og glede og gode stunder sammen med de nærmeste. For noen barn er det ikke slik. Barn som vokser opp med voksne som ruser seg, opplever ofte at det som skal være gode dager blir vonde dager.

Vi gratulerer Malala Yousafzay og Kailash Satyarthi med Fredsprisen 2014 Norges Bygdekvinnelag sender de varmeste gratulasjoner til prisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi. De har begge solid bidratt til å sette barns rett, og spesielt jenters rett, til utdanning på agendaen over hele verden. - Barn skal gå på skole, og ikke utnyttes for økonomiske formål. I verdens fattige land er 60 prosent av befolkningen i dag under 25 år. Det er en forutsetning for en fredelig utvikling globalt at barn og unges rettigheter respekteres. Som leder for Kvinnepolitisk utvalg er jeg selvsagt glad og takknemlig for at Fredsprisen 2014 setter jenters rett til utdanning på agendaen, understreker Irene Furulund. Utdrag fra nettartikkel Foto: YAY Images

Uten butikk, dør bygda Merkur-programmet gjennomfører nasjonale kampanjer for lokal handel. Lørdag 1.november 2014 blir butikker over hele landet invitert til å delta i årets aksjon, som har fått slagordet «Handle lokalt – velg nærbutikken». Støtt opp om din butikk! Målet med Merkurkampanjen er å redusere handelslekkasje og stimulere til lokal handel. Programmet ønsker å styrke butikker i distrikts-Norge ved at disse fyller flere funksjoner gjennom tilleggstjenester som post, bank, apotek og lignende. - Som en forbrukerorganisasjon støtter vi fullt ut at Merkurprogrammet setter ekstra fokus på lokal handel. Dette er et veldig bra og viktig tiltak fra statens side. Med aksjonen første november blir det satt ekstra fokus på verdien av lokalbutikken. Nærbutikken er avgjørende for at folk skal bo og trives på bygda, understreker generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag, Cesilie Aurbakken. Utdrag fra nettsak

SIDE 12 I BYGDEKVINNER 04/2014

Regjeringen har foreslått at Vinmonopolets åpningstider skal utvides til å gjelde flere av de dagene som har vært stengt på grunn av tradisjonelle høytider. Et av forslagene er at Vinmonopolet også skal være åpent på julaften. Forslaget ligger på bordet. Nå er det opp til Venstre og KrF å sikre et flertall for å verne om julaften og sikre at Vinmonopolet fortsatt skal være stengt den 24. desember. Sammen med mange andre organisasjoner ber Norges Bygdekvinnelag om politikerne å ta ansvar for å sette hensyn til barn foran hensyn til handel denne dagen. Utdrag fra fellesbrevet

Norges Bygdekvin nelag fokuserer på kvinne- og forbruk erperspektivet i sa mfunnsutviklingen nasjo nalt og internasjo na lt. For å ivareta medlemm enes interesser en gasjerer Bygdekvinnelaget seg i samfunnsde batten. Her kan du lese utd rag av innlegg og høringer. Les mer om de om talte sakene på www.bygdekvinn elaget.no eller ta kontakt med ad ministrasjonen for informasjon.

Høringsuttalelse - ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen Foreldrepengeordningen skal bidra til at en av foreldrene kan være hjemme med barnet i barnets første leveår, og til at foreldrene deler permisjonstiden. Vi mener dagens foreldrepengeordning legger godt til rette for dette. I vårt høringssvar til forslag om ny utvidet unntaksordning for fedre- og mødrekvoten i foreldrepengeordningen vil vi i særlig grad ta hensyn til at barnets beste alltid må stå i første rekke. I tillegg vil vi stille spørsmål om hvordan unntaksforslagene vil påvirke likestillingen mellom kvinner og menn. • Norges Bygdekvinnelag mener departementetsforslaget er en uthuling av dagens ordning, og vil undergrave intensjonen med ordningen:

Felles brev til Næringskomiteen I Statsbudsjettet for 2015 ble det foreslått store kutt til organisasjoner som får støtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. En rekke organisasjoner, med Bygdekvinnelaget i spissen, sendte derfor et felles brev til Næringskomiteen for å hindre at dette blir vedtatt. Vi kan med glede melde at Venstre og Kristelig Folkeparti har klart å snu regjeringen i denne saken. Det blir med andre ord ingen kutt i støtten for 2015. Utdrag fra fellesbrevet til Næringskomiteen.

• Mor vil kunne bli mindre attraktiv i arbeidslivet på grunn av enda lenger permisjon • Det vil kunne bli et økt press fra arbeidsgiver på far på å bruke unntaksordningen for å unngå permisjon. Fedrekvoten er en positiv ferdigforhandlet rett. • Samfunnsutviklingen er positiv og flere fedre er opptatt av å tilbringe tid sammen med barna både når de er små og senere. Denne utviklingen må vi sørge for å opprettholde. Dette kan være særlig viktig i forhold til innvandrerfamilier der kulturen for at mor er hjemme med barna står sterkt. En uthuling av dagens ordning kan gi økt press fra mor på å bruke unntaksordningen til overføring av kvote fra far til mor. • Forskning viser at barnets første leveår er en viktig fase der barnet knytter viktige bånd til begge forelderene. Det viser seg

også at når far er hjemme med barnet det første året deltar han mer i omsorgen når barnet blir eldre. • Det har vist seg at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker i permisjonstiden fordi det ofte er mor som er lengst ute i permisjon. Ved å gjøre det lettere å overføre kvoten vil dette kunne føre til ytterligere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. ”Det viser seg at familier der fedre tar større del i foreldepermisjonen, fortsetter å dele på hjemmearbeidet og omsorg for barna også etter permisjonen. Det vil si at etter permisjonen bruker fedrene mindre tid i arbeidslivet og mer tid hjemme”. (Rege og Solli 2010) Utdrag fra høringsuttalelsen som Norges Bygdekvinnelag har sendt til departementet innen fristen som var 15. oktober 2014

Støtten til studieaktiviteter

OPPRETTHOLDES

Også Studieforbundet stod overfor store kutt i forslaget til Statsbudsjettet. Nå har regjeringen heldigvis også tatt til fornuften i denne saken. Mange politikere har nok ikke vært klar over hvor viktig studiestøtten er for alt fra opplæring i livredning til bevaring av gamle håndverksteknikker. Studieforbundene bevilges nå 40 millioner ekstra, noe som vil si at det opprinnelige kuttet reverseres, i tillegg til at støtten indeksreguleres. Dette er gode nyheter for Bygdekvinnelaget. - Våre medlemmer benytter i stor grad tilbudet til Studieforbundet, og vi støttet selvsagt også deres opprop for å hindre kutt, understreker generalsekretær Cesilie Aurbakken.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 13

Spiselige julegaver l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Spiselige JULEGAVER

Istedet for å løpe rundt i butikkene, hva med å lage enkle, fine, spiselige julegaver selv? Julen er tiden da maten står helt sentralt. Gaver også, for den saks skyld. Så hva med å satse på spiselige gaver i år? En hjemmelaget, spiselig gave er en liten kjærlighetserklæring… Å lage julegaver er koselig både for den som gir og den som får. Spiselige julegaver er alltid populært. Vi deler med deg av våre beste oppskrifter, tips og ideer. Du trenger ikke kjøpe ny og dyr emballasje for at de spiselige gavene skal være spennende. Bokser, flasker, esker og glass kan du finne billig i butikken. Cellofan sammen med litt silkebånd, er rett og slett lekkert. Det er også gråpapir med litt rødt bånd eller grov hyssing.

Solveig Linge Stakkestad har vært en ressursperson i Norges Bygdekvinnelag i en årrekke. Hun har sittet som tillitsvalgt i sentralstyret, og hun har vært en viktig bidragsyter i arbeidet for å fremme norsk mat og mattradisjoner. Solveig har vært med på å lage boken ”Den gode smaken – Om bygdekvinner, mat og matkultur frå Møre og Romsdal”. Den engasjerte damen har også vært med å utvikle ulike kursopplegg for å bidra generelt til økt kunnskap i befolkningen om mat- og kosthold.

Her finner du nydelige oppskrifter på lekre gaver fra tidligere styremedlem Solveig Linge Stakkestad.

Solveigs pep perkaker • 250 gr smør • 200 gr sukker • 200 gr sirup

• 2 ts kanel • 2 ts nellik • 1 ts hjortesalt

Rør smør og sukker kvitt. Tilset sirup og krydder. Ha i mjøl og hjortesalt. Ha i finhakka mandlar. Trill deigen til pølser, diam. ca. 2.5cm. Trykk pølsene litt flate. La stå kaldt til neste dag. Steik dei i 180gr i ca. 8 minutt. Uttrilla deig til pølser kan frysast og halvtine og skjere i skiver. Desse er ein fulltreffar i heimen til jul. Lettvint å lage ein stor porsjon og fryse ned noko, så kan vi steike når vi har tid eller har lyst på ferske pepparkaker.

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 04/2014

Spiselige julegaver

Godt julebrød med krydder • 1 l fint kveitemjøl • 1 l sammalt kveitemjøl • 1 l sammalt rugmjøl, finmalt • 1 l sammalt rugmjøl, grovmalt • 250 gr sirup • 250 gr sukker • 3-4 ts allehånde • 2 ts salt • 150 gr gjær • Ca. 1.5 l skummamjølk Lag ein vanleg varmheva gjærdeig. Deigen er søt og med mykje grovt i, og må heve lenge. Elt deigen om 1 el 2 gongar. Bak ut 4 brød. La dei etterheve lunt og ca. 30.min. Pensle/spraye med vatn. Steiketid ca. 1 time, ca. 200 gr. Desse brøda er alltid på frokostbordet i jula hjå oss. Det smakar veldig godt med sursild eller røykalaks på.

Fruktkake • 5 egg • 250 gr sukker • 1 kopp mjølk • 750 gr kveitemjøl • Ca. 1 kg frukt og nøtter/mandlar • Ca. 200 gr av kvar av desse slaga: Rosiner, aprikoser, svisker/fiken Nøtter/ mandlar, ev sjokolade Pisk eggedosis. Smelt smøret, avkjøl litt og ha det i. Ha i mjølk vekselvis med mjøl og bakepulver. Bland til slutt i den oppskårne

frukta. Smør godt og strø med semulegryn 2 former. Steik kakene i 180 gr i ca. 1 time. Bruk kakepinne for å sjå om kaka er ferdig. Denne fruktkaka blir god når ho får ligge ei stund. Dette er ei kake som eg berre MÅ ha til jul. Når eg var lita så hugsa eg mor laga denne. Då sa søstra mi som då var ca. 8 år: « Tenk om denne kaka som det er så mykje godt i, ikkje blir vellukka?» Men fruktkaka vart god kvar gong!

Serinakaker

• 300 gr smør • 250 gr sukker • 2 egg • 400-500 gr kveitemjøl • 2 ts vaniljesukker • 1/2 ts hjortesalt

Rør smør og sukker kvitt. Ha i samanpiska egg, kveitemjøl og resten. Deigen har godt av å ligge kaldt ei stund. Trill jamne pølser og del i små emne. Trill til kuler og trykk dei lett med ein gaffel. Pensle med egg, strø på hakka mandlar og perlesukker. Steikast i ca. 180gr i 10-12 minutt. Når eg tenkjer på julebaksten, kjem eg ikkje utanom serinakaker. Det knyter seg veldig gode minner langt tilbake i barndommen. Det var dei første småkakene mor laga før jul. Ho laga alltid ein stor porsjon. Ho brukte smør i, for det var beste smaken. Vi borna var med å trille, trykke med gaffel og strø på kakene. Eg hugsar far sa at når han var liten , så lagde farmor også serinakaker, far fekk då ganske tidleg hjelpe til å trykke med gaffel på dei. Vi fekk alltid lov å ete av kakene før jul, for då var dei best, sa mor. Ofte hende det at ho laga ein porsjon til. Tradisjonen med at borna og borneborna har hjelpt til, har eg ført vidare. Som lærar på skulekjøkkenet laga vi alltid serinakaker. Då var det arbeid til alle på gruppa med trilling, pensling og ha på strø.

Huldakaker • 300 gr smør • 400 gr sukker • 1 dl sirup • 2-3 ts nellik • 2 ts bakepulver Rør smør og sukker kvitt. Ha i egg og sirup og pisk godt saman. Rør i kveitemjøl, bakepulver og nellik. Lag jamne pølser, del i små emne og trill til små kuler. Trykk dei litt flate og legg 1/4 skolda mandel på toppen. Steik dei i 180gr i 10-12 minutt. Oppskrifta har eg frå mor. Eg har ikkje sett eller høyrt om Huldakaker andre stadar.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 15

Matglede l Tekst og foto:: Tina Fagerhus Brodal

Hamid trives veldig godt sammen med barn og voksne på Øren i Drammen. Den engasjerte kokken er opptatt av å skape matglede, og la barna bli kjent med sunn og god mat.

Barna som går på IFOen til Drammen Ballklubb gleder seg alltid til lunsj. Dessuten fikk jeg vite en hemmelighet: grønnsakene og salatene til Hamid smaker alltid bedre enn når mamma eller pappa lager sunn middag...

Jublende matglede Lunsj er en særdeles populær tid på Idrettsfritidsordningen til Drammen Ballklubb. Mange små mennesker er i aktivitet store deler av dagen, og da trengs det selvsagt påfyll av energi. For å gi barna størst utbytte av idretten, har ledelsen ansatt en helt egen kokk. Og han er skikkelig flink til å lage mat, altså!

et ringer i en klokke, og plutselig nærmest velter det glade barn inn døren til spisesalen. - Hva er det til mat i dag, a, Hamid? Jeg lukter i alle fall varm mat! hviner en tynn liten stemme. - Jeg er skikkelig sulten asså, for fy søren som jeg har løpt, roper en annen. - Jippi! Jeg tror vi får suppe i dag! Jeg elsker grønnsaker, så det er topp, understreker en liten lyslugg. Det er tydelig at den skravlende gjengen har trening på matservering. De stiller seg pent i kø, finner seg vannglass, skjeer og tallerkener på en rutinert måte. På den andre siden av serveringsbordet står Hamid, mannen bak dagens lunsj. Han smiler, svarer og forklarer. - Jammen godt dere er sultne, for jeg har laget masse mat, forsikrer han. SIDE 16 I BYGDEKVINNER 04/2014

Ikke lenge etter begynner det å bli

fullt rundt bordene, og stillheten senker seg over den særdeles søte forsamlingen. - Har dere det bra? spør Hans Einar, som er daglig leder for Øren IFO. - Smakte det godt? Svarene og nikkene fra salen bekrefter dette. - Det er bra! Nå må dere huske på å ta dere tid til å spise ordentlig så dere blir gode og mette, for i dag er det ballspill som gjelder, og da trenger dere energi, vet dere, smiler Hans Einer og redder et vannglass som er i ferd med å seile utover bordkanten.

Hans Einar Ødegård var en av dem som i 2007 var med på å starte denne Idrettsfritidsordningen. - Vi ser at vi har truffet utrolig bra, og det

er selvsagt veldig morsomt. Vi opplever stor pågang og fornøyde barn og foreldre, understreker den daglige lederen, som er opptatt av å få fram at IFOen har spesielt ett mål for øyet, nemlig å så et frø så barna blir glade i å være i aktivitet. Hans Einar påpeker at i starten var det naturlig nok aktivitetene som hadde fullt fokus. - Vi måtte komme skikkelig i gang og opp å stå. Men jeg så tidlig at behovet for å gi barna et sunt og næringsrikt måltid i løpet av dagen var tydelig til stedet. Derfor ble Hamid Bahrami ansatt som «sjefskokk», et grep som har gitt svært mye positiv tilbakemelding fra foreldrene. - Hamid kan mat. Så enkelt er det. Ungene våre er i aktivitet store deler av dagen. De trenger påfyll og ny energi, forklarer Hans Einar.

Matglede

Hamid selv trives som plommen

i egget på klubbhuset og sammen med ungene. Han har jobbet i matbransjen hele livet og har i tillegg vært både fotballtrener og lagleder på Ørenbanen. - Jeg har både tid og mulighet til å hjelpe til her på formiddagene, og jeg har aldri angret på at jeg tok jobben. Jeg er opptatt av hvor viktig sunn og næringsrik mat er for både barn og voksne, og på denne måten kan jeg faktisk utgjøre en forskjell, smiler Hamid. Han understreker at mange barn har hva han vil kalle «vanskelige» matvaner. De er rett og slett ganske kresne, både når det gjelder smak og ikke minst konsistens. - Og mønsteret er jo sunnere, jo verre. Han ler hjertelig, men alvoret ligger på lur. - Min oppgave er naturligvis å utfordre dem litt i matveien og gi dem sunn og god mat. Jeg opplever at mange fornøyde foreldre forteller at de er rimelig sikre på at barna deres godtar mer grønnsaker og salater her på IFO enn de gjør hjemme. Og det tror jeg nok stemmer, forklarer den engasjerte kokken. Hamid forklarer videre at den gode stemningen rundt bodene helt klart gjør sitt. - Måltidet her er en hyggestund og en samlingsstund. Ungene prater og ler. Dessuten lærer de en masse av hverandre. Det er lettere å spise grønnsaker når man ser at maten går ned på høykant hos sidemannen eller bestevennen.

gjør noe svært uklokt. Å spise må alltid være lystbetonet, ellers får man ikke til å etablere sunne og varierte matvaner.

Også tilberedningen er ifølge Hamid helt avgjørende for å få barn til å spise sunt. - Akkurat som oss voksne, liker selvsagt barna at det de får servert ser lekkert og innbydende ut. Jeg deler alltid opp en masse frukt og grønnsaker og danderer i boller og på fat. Da spiser ungene mye mer. Jeg forsøker å lure dem inn i fristelsen, forklarer kokken, med et lurt smil. Dessuten er den engasjerte mannen svært opptatt av å servere fargeglad mat. - Jeg gir alltid grønnsaker som for eksempel blandes i en pastasalat, et lite oppkok. Da kommer både smakene og fargene fram, forklarer han, og legger til: - Og vi ser faktisk sjelden at mat kommer tilbake. Det tar jeg som en tillitserklæring! Dessuten blir ungene i løpet av året flinkere og flinkere til å forsyne seg mer variert. De tør å smake og de tør og utfordre seg selv. Da blir jeg stolt!

Det er tydelig at maten har falt i smak også i dag. Bollene med frukt er så å si tomme, og på salatfatene ligger det kun noen blader igjen. Ungene virker mette og fornøyde, og ikke minst superklare til å ta fatt på ballspillet. - Takk for maten, Hamid, smiler en liten jente der hun svinser seg ut av spisesalen så museflettene danser rundt hodet hennes. - Bare hyggelig, Iselin, svarer Hamid, før han forsvinner ut på kjøkkenet til en ventende oppvask. Plutselig er det en liten hånd som drar meg forsiktig i genseren. - Hamid er skikkelig flink til å lage mat, han altså! Men vet du hva som er det beste han har laget? Det er vafler faktisk, hvisker gutten frydefullt, uten å vente på svar. - Men det laget han bare en gang altså, poengterer venninnen. - Og da hadde vi noe å feire!

Hamid kan også forsikre meg om at

han har sine triks for å oppnå det han vil. - Ja, jeg har mine triks, men det synes jeg må være lov, smiler han. Gjennom årene har Hamid lært seg at de aller fleste barn rett og slett elsker nachos. Derfor passer han alltid på å knuse litt av dette og strø det over salater og supper. Da sklir det meste rett ned. - Dessuten serverer jeg aldri grønnsakssuppe, men barna rett og slett elsker IFOs Rakettsuppe. Halloweensuppen min var og en klar hit. Ingrediensene er de samme, men du verden så annerledes det smaker! Hamid klukker. - I tillegg er jeg alltid helt klar på at det er påkrevd å smake, men det er også lov å ikke spise opp! Foreldre som tvinger barn til å spise opp eller spise ting de ikke liker,

IFO: Idrettsfritidsordning er et konkurrerende tilbud til skolenes skolefritidsordning (SFO). Drammens Ballklubb IFO ved Øren skole ble startet i 2007. DBK IFO er et tilbud som skal utfordre, glede og engasjere. Tilbudet er åpent for barn i aldersgruppen fra 2-5 klasse.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 17

Matsikkerhet l Tekst: Astrid Seime Foto: Tina Fagerhus Brodal

FRUKOST OG MATKUNNSKAP - Det å produsere Billy-hyller er ikkje like viktig som å produsere mat, konstanterte leiar i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken, på Bygdekvinnelaget sitt frukostseminar 16. oktober.

Medvitne forbrukarar ei mangelvare? Dagfinn Nordbø oppfordra dei frammøtte om å danne ein allianse av gode krefter som lærer Ola Normann å ta vare på dei norske matvaretradisjonane og norsk råvare-produksjon. Nordbø peikar på at det er dei store matvarekjedene som i alt for stor grad bestemmer kva vi har i handlekorga vår. Vi må utøve forbrukarpress for å få inn eit større utval av gode råvarer. Han etterlyste grunnleggande matkunnskap og lanserte ideen om hønsefrikasse - kit i staden for taco-kit. - Det er ikkje berre indrefileeten som kan etast. Vi bør eigentleg bli fattige igjen for å utnytte maten godt nok, sa kåsør Dagfinn Nordbø på frukostseminaret, og trakk fram det italienske kjøkenet som eigentleg er fattigmanns kjøken, men som har vorte eksportert til alle verdas krikar og krokar med stor suksess.

Vil gjere dei vanlege matvarene sunnare I følgje Knut-Inge Klepp frå Helsedirektoratet er eit av deira viktigaste arbeid for å betre folkehelsa å gjere dei vanlege matvarene sunnare. Då når ein ut til det breie lag av befolkninga. Under krigen vart også slottsparken nytta som matjord. Eit resultat av krigsåra var betring av folkehelsa. Det kan sjåast i samanheng med mangel på bensin, tobakk, fett, sukker, samtidig som vi hadde ei auke i inntaket av fisk, poteter og røtter. Det er nettopp dette som er noko av statens kostråd i dag. - Det er ikkje noko fancy over våre råd. Det handlar mykje om mengde og vi anbefalar blant anna eit større inntak av plantebaserte råvarer og fisk, sa Klepp.

16. oktober er Verdas matvaredag og Bygdekvinnelaget nytta høvet til å setje fokus på at matsikkerhet er meir enn forsvarspolitikk. Med seminaret ”Norge - et land av MATanalfabeter?” ønskte Bygdekvinnelaget å rette merksemd mot at matsikkerhet handlar om folkehelse og kunnskap om mat og matproduksjon. - Eg er ekstra fornøgd med dei varene eg kjøper som ikkje har strekkode, sa matbloggar Gunda Djupvik engasjert til forsamlinga. Gunda oppfordra alle til å lære frå seg alt dei kan om mat og matlaging. Ei av utfordringane til mange er at dei ikkje har nok matkunnskap til å vite korleis dei skal behandle råvarer. Noko som fører til kasting av mat. Sjølv et Gunda gjerne suppe som har stått i kjøleskåpet i ei veke. - Det er ingen problem, så lenge det ikkje er erter i den. Sunn og god mat treng ikkje å koste mykje om du planlegg innkjøpa dine og veit korleis du skal behandle maten. Denne kunnskapen er det særleg viktig at born og unge får ta del i. - Ei utfordring i distrikta er ferskvarer. Om du finn pastinakk i din lokale butikk så kjøp den. Berre slik kan du vere med å auke vareutvalet i butikken, seier Djupvik.

SIDE 18 I BYGDEKVINNER 04/2014

Den viktigaste folkehelseutfordringa i landet er sosial ulikskap, og dei viktigaste tiltaka er universelle. Difor jobbar helsedirektoratet mykje ut mot barnehagar og skular.

Foreslår lov mot nedbygging av matjord Haltbrekken meiner det er viktig for matsikkerheten at vi har ein eigen matproduksjon. Klimaendringane er ein trussel for å oppretthalde vekst i matproduksjonen, og det er heilt klart ei utfordring når befolkningsveksten aukar. Haltbrekken viste til dagens protestar mot Ikea sitt ønskje om å bygge eit nytt varehus på god matjord i Vestby. Kun 3 prosent av Noreg sitt landareale vert brukt som dyrka mark. Den beste matjorda er der det bur mest folk. Naturleg sidan folk slo seg ned nett der fordi det i ei tid med dårlegare infrastruktur var fornuftig å bu tett på den aller beste matjorda. Han meinar tida er inne for ei ny jordvernlov med eit forbud om å bygge ned matjorda. På møteleiar Eli Strand sitt spørsmål på kva vi skal gjere for å bli meir medvitne på kvar maten er i frå er Haltbrekken sine anbefalingar å styrke nærleiken mellom forbrukar og produsent og å oppretthalde den kulturelle eigenarten rundt om kring i landet. - Når eg reiser rundt vil eg smake på den lokale maten. Lokalmat er ikkje berre miljøvern, men og kulturvern, sa Haltbrekken.

10 spørsmål

Hva er ditt favorittreisemål?

Hva er det beste og verste med Bygde-Norge?

Er du på facebook?

Stølen Dalsete er mitt ”paradis”. Der er det mange gode minner og lett å slappe av.

Det er vanskelig å velge noe favoritt-reisemål, særlig i Norge. Jeg har så mange favoritter. Men jeg må nesten slå et slag for eget fylke, og egen kommune. En vakker sommerdag i Hankøsundet, og utover i skjærgården, i båt med familie og venner, reker, og jordbær fra Forsetlund Nordre Gård. Da kan man ikke ønske noe mer. I sommer var det til og med delfiner plaskende rundt båtene! Ja, jeg er på Facebook. Fungerer som et nyttig redskap, og et tidsfordriv! En viss balanse er å foretrekke.

MAGNUSSEN NAVN: KARINE NYMARK Alder: 29 år Yrke: Kokk 2 barn. Sivil status: Gift, Fredrikstad Bosted: Onsøy i Bygdekvinnelag Lokallag: Onsøy 11 Medlem siden: 20

Hvorfor er du medlem i Bygdekvinnelaget?

Jeg er medlem i Bygdekvinnelaget for å kunne være en del av fellesskapet i bygda. Jeg har vært med i både 4H og Bygdeungdomslaget, og følte det var naturlig å oppsøke Bygdekvinnelaget. Og hvorfor skulle jeg vente til jeg var 50??

Hva leser du først i Bygdekvinner?

Jeg leser ”Lederen” først, og siden jeg nå sitter i sentralstyret synes jeg det er kjekt å lese ”Nytt fra administrasjonen” også! Men bladet er alltid spennede å lese i sin helhet.

Hvor ofte sjekker du bygdekvinnelaget.no?

Jeg er innom nettsiden hver dag, ofte via Facebook. Det er imponerende å se at administrasjonen raskt er på banen når det skjer noe i mediebildet, som det er viktig for oss å mene noe om.

Hva er den siste boken du har lest?

Som småbarnsmor er tiden ofte litt knapp, og jeg er mer glad i å strikke noe fint til de rundt meg, eller pusse opp gamle møbler, men jeg fikk en bok til bursdagen min, og den leser jeg nå. Den heter ; Et helt halvt år. Av Jojo Moyes. Den er rørende.

Hva er din favorittmatrett?

Det er vanskelig å velge, men jeg må si: Lutefisk med gode poteter, sennepsaus, ertestuing og bacon.

Hva er din beste opplevelse i Bygdekvinnelaget?

Det må være et medlemsmøte i Onsøy vinteren 2012. En mus løp inni i varmen på Bøndenes hus, til de flestes store fortvilelse. Ingen lykkes i å få fatt på den musa. Da møtet var slutt stod den nest eldste i laget, en dame på over 90 klar ved rulatoren sin til å gå, da hun så musa sto mellom bena hennes. Hun løftet raskt på det ene benet og tråkka musa flat på et blunk. Det ble en latterfull biltur hjem i ”snøstormen” .

10.

Hva mener du er det viktigste argumentet for å bli medlem i Bygdekvinnelaget?

Det å være medlem i lokallaget i bygda vil gi deg mye sosialt. Men det kan også åpne opp for muligheter ellers i organisasjonen. Har man en klar røst om noe som engasjerer deg kan det føre til nye utfordringer. Det er i hvert fall min erfaring.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 19

Kurs for tillitsvalgte l Tekst og foto: Astrid Seime

VIL AT MAT SKAL BLI EIN

folkebevegelse

- Bygdekvinnelaget må vere med på å skape engasjement og forståing for mat og matsikkerhet, sa Åslaug Haga til dei frammøtte på Bygdekvinnelaget sitt tillitsvaltkurs.

om direktør for the Global Crop Diversity Trust er Åslaug Haga brennande opptatt av mat og matsikkerhet. Under sitt inspirasjonsføredrag la ho stor vekt på at tillitsvalde kan medverke til viktige samfunnsendringar.

- Bygg VI-mentalitet

- Verdens landbruk har aldri stått overfor større utfordringar med folkeauke, dårleg ernæring og nedgang i det biologiske mangfaldet i forhold til matplantar. Matmangfaldet i form av matplantar har gått dramatisk ned og må få større status, sa Haga.

Når du er tillitsvald må du alltid jakte løysingar. - Ikkje dyrk misnøye, men jobb saman for å skape «ja, vi skal framover haldning», oppfordra Haga.

Tidligare leiar av Senterpartiet og mangeårig statsråd Åslaug Haga vil at Bygdekvinnelaget skal ta sin plass. - Dei største endringane i samfunnet har kome gjennom frivilligheitskulturen i Noreg. Forbod mot landminer og klasebomber, kvinnekampen på 70-talet, EU-kampen, arbeiderbevegelsen, alkoholbevegelsen, idrettsbevegelsen er alle drevne fram av frivillege.

Oppfordra Bygdekvinnelaget til å ta sin plass i for matpolitikken. Haga meiner at alt som er knytta til mat bør bli ein folkebevegelse. Politikarane må på eit eller anna tidspunkt byrje å reagere. Ho meinte Bygdekvinnelaget har ei viktig rolle og bør vere blant initiativtakarane. - De har nokre kjempeviktige saker å jobbe med som tillitsvalde. Fundamentet er at at du må ha tru på det du jobbar for. Bygdekvinnelaget er ein stor ressurs, motsetning til eit politisk parti så representerar dykk breidda og talar på vegne av bygda, sa ei engasjert Haga. Bygdekvinnelaget kan bygge fellesskapet og kan tale forbukarane si sak.

SIDE 20 I BYGDEKVINNER 04/2014

Det er ingenting som heiter eg i ein organisasjon. Då er det vi eller saman. Det er viktig å bygge vi-mentalitet. Gleden er større ved å få til ting saman.

Haga avslutta foredraget med å snakke litt om media, og la vekt på at Bygdekvinnelaget må bruke moglegheitane som ligg i sosiale media. Ho understreka at media er viktig, men at det ofte er ei stor person og konfliktorientering. Ho minna oss om at det er viktig å hegne om dei som kjem i media sitt fokus på ein negativ måte.

Fagleg påfyll og utvikling for tillitsvalde i Norges Bygdekvinnlag Formålet med organisasjonskurset var at Norges Bygdekvinnelag sine tillitsvalde skal bli betre og tryggare i si rolle og sitt arbeid som tillitsvalgt. Foredrag, diskusjoner og innleiarar frå både Bygdekvinnelaget og andre organisasjonar gav fagleg påfyll og motivasjon. Organisasjonskurset er eit viktig bidrag i gjennomføringa av Norges Bygdekvinnelag sin strategi, der eit av måla er å skape vekst gjennom ambisiøse og driftige lokallag og tillitsvalde. Skulering av tillitsvalde er viktig for å klare det.

Tekst og foto: Tina Fagerhus Brodal

l Seminar om familielandbruk

KVINNER ER NØKKELEN! Familielandbruket produserer 80 prosent av maten verdens mennesker spiser. Med andre ord er det familielandbruket som er selve nøkkelen til matsikkerhet i verden. Dette slo eksperter på området fast på et seminar om matsikkerhet og familielandbruk. - Vi må nå begynne å lytte til familie-bøndene. Deres stemme må bli hørt. Deres utfordringer og deres problemer må bli tatt på alvor. Vi må lytte til kvinnene og vi må lytte til ungdommene. De er nemlig dem som sitter på nøkkelen til verdens matvaresikkerhet, slo Marcela Villareal fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) fast på konferansen tirsdag.

Fra venstre: Cesilie Aurbakken, Elisabeth Atangana, Marcela Villareal og Ellen Krageberg.

FN regner med at familiebrukene må spille en hovedrolle for å løfte 800 millioner mennesker ut av sult og fattigdom. 500 av verdens 570 millioner gårdsbruk drives som familiebedrifter, og de utnytter gjerne små arealer hvor maskiner verken er ønskelig eller effektivt. – Familielandbruket har alltid vært en sikkerhet, både nasjonalt og globalt. Behovet for mat på eget ressursgrunnlag vil med sikkerhet øke i årene framover, understreket Villareal. Hun la til at familiebøndene benytter billige og klimavennlige metoder som beskytter jordsmonnet, lagrer klimagasser i jorda og tar vare på økosystemet rundt dem. Familielandbruket er arbeids- og kunnskapsintensivt, men kan gi gode inntekter, samtidig som det gir motstandskraft mot klimaendringer og trygghet mot avlingssvikt. Fattige familiebønder kan raskt utvikle sitt produksjonspotensial. Elisabeth Atangana fra Via Campesina og Bondelaget i Kamerun avsluttet med å påpeke at det nå trengs en helhetlig og offensiv satsning for å styrke og utvikle familielandbruket på verdensbasis. - Tilgang til land, tilgang til kreditt, til markeder og til vann er viktige nøkkelkomponenter. I tillegg trengs det selvsagt politisk innsats og vilje. Vi må utvikle redskaper som familiebøndene kan benytte seg av, og vi må utdanne og trene opp ungdom og kvinner. De spiller nemlig en nøkkelrolle i familielandbruket på verdensbasis, understreket Atangana. Samtidig som man nå ser til familielandbruket for å sikre mat til verdens stadig økende befolkning, er mange familiebønder og deres nærmeste blant dem som sulter. En forklaring på dette er at småbønder er blant dem som rammes hardes av klimaendringer. – Uforutsigbare regntider og voldsom tørke kan ødelegge livsvilkårene deres. Det er derfor helt avgjørende med en satsing på familielandbruket verden over, presiserte Villareal. I mange utviklingsland gir stadig nye bønder opp å leve av matproduksjon på landsbygda og flytter isteden til byene. Jordbruk er hardt og tungt arbeid, og unge mennesker opplever at det ikke er en framtid i dette. Dermed blir utfordringen med å skaffe nok mat til alle blir enda større.

- Familielandbruksmodellen i Norge legger til rette for matproduksjon i en verden som stadig trenger mer mat. Det er en ansvarlig politikk, sa 1.nestleder i Norges Bondelag, Kristin Ianssen, da hun møtte Gunnar Gundersen (Høyre), Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Senterpartiet) og Merete Furuberg (Norsk Bondeog Småbrukarlag) til paneldebatt. - Vi har solide og gode ordninger innenfor den norske modellen som av regjeringen blir forsøkt plukket fra hverandre bit for bit. Det er disse ordningene som skaper trygghet og langsiktighet som gir ungdom forutsigbarhet og lyst til å investere, sier Ianssen. Professor Reidar Almås i Bygdeforskning ga i sitt innlegg et bilde av samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen. - Et matpolitisk paradoks er at Sylvi Listhaug sier ”Get big or get out” til familiebonden. Den norske regjeringen er tilsynelatende klar til å forkaste viktige bærebjelker i den velprøvde og velfungerende norske landbruksmodellen, sa Almås. Almås minte også om at man ikke må glemme å fortelle om hvorfor samvirket fungerer.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 21

Boktipset!

LEFSEBOKA

FOLKET SA NEI

– Oppskrifter frå heile Noreg

av Dag Seierstad

av Kjersti Bruheim

Norsk EU-motstand frå 1961 til i dag Jubileumsbok frå Nei til EU i høve folke-

Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag har laget denne boka fordi vi vil at store og små fortsatt skal liste seg forbi den sovende bjørnen og kjenne den frydefulle ilinga langs ryggraden. Er det meg han kommer til å fange? Vi har kalt boka Bli med og leik, fordi det er det vi vil. Vårt ønske er at boka skal inspirere til leik og moro; gjerne på tvers av generasjoner.

Skrevet av Bodil Nordjore – Lefsebaking er lidenskap og stolthet, sier matentusiast Bodil Nordjore. I to år har Nordjore reist landet rundt i jakten på lokale lefseoppskrifter. Resultatet har blitt en bok med i underkant av 300 oppskrifter og historier om lefsa som tradisjonsmat. Forfatteren har jobbet med tradisjonsmat i 25 år. Hun håper boka vil inspirere andre til å begynne og bake, og holde lefsetradisjonen levende. – Det er enkelt å bake lefse, bare man har det riktige verktøyet. Boka skal være et skattekammer og ei verktøykasse, sier Nordjore.

Tankar frå forfattaren Eg vonar denne lefsereisa har gjeve deg innsyn i kor fantastisk rike me er på lefsetradisjonar. Det som er so grenselaust spanande å sjå, er korleis oppskrifter har vandra frå stad til stad, menneskje set sine avtrykk på ei oppskrift, fyri den går vidare til neste. Dette gjer lefsetradisjonar levande og tilgjengeleg for alle. Hardangerlefsa er den lefsa som eg har møtt flest gonger i ulike utgåver, og som flest har eit tilhøve til i heile landet. Å baka lefser med gode råvarer er ein rikdom som gjev status. Det er spanande å sjå kor vidt lefsa famnar som matemne. Det er ei sann glede å arbeide med so kjært matminne som so mange har eit tilhøve til i dag. Lefsa blir gjort levande i alle samanhengar i dag. Eg vonar du som lesar og brukar av lefseboka, finn inspirasjon til å leite på loft og i kjellar etter kjevle og takke, likeeins at du kan finne fram gamle kjære oppskrifter som du kan gjera til dine med dine hender.

SIDE 22 I BYGDEKVINNER 04/2014

røystinga i 1994. Mykje er skrive om EF kampen i 1972, men lite om EU-kampen i 1994. Det er forståeleg at det var stor interesse for 1972: EF-debatten splitta folket, og nei-fleirtalet ved folkerøystinga vart eit sjokk for den norske maktelliten. Men det som skjedde i 1994 var også dramatisk: Makt, media og millionar – stod mot menneske som i 1972. Og den brokete alliansen på nei-sida knuste makteliten nok ein gong. I november 2014 er det tjue år sidan folkefleirtalet sa nei til medlemskap i EU. Det vil Nei til EU feire med ei illustrert jubileumsbok om EU-kampen. Boka følgjer den norske EU-debatten frå det første demonstrasjonstoget rundt Stortinget i mars 1962 og fram til folkerøystinga i november 1994. Her er alle milepælane og høgdepunkta med, båtstafetten, markeringa i Ullensvang, historia til alle fylkeslaga, markeringa i Tromsø, stjernemarsjen og sist men ikkje minst - gledestårene valnatta. Og som ein raud tråd gjennom framstilling får forfattaren fram kva kampen eigentleg handla om. Kven sto mot kvarandre desse åra – og korleis blei EU-motstanden organisert? Kva sto debatten om– og korleis blei det mobilisert dei siste vekene? Og sist men ikkje minst: Kvifor vann nei-sida til slutt? Boka er gjennomillustrert i fargar. Historie - ISBN 9788252177718 ca. 320 sider - kr 349,- oktober 2014

BLI MED OG LEIK

Arbeidet med boka har vært morsomt, inspirerende og ikke minst engasjerende. Det er få ting som engasjerer så mye som minner fra en leikende barndom. Og vi har alle ei historie å dele. Plutselig husker vi hvordan vi kunne leike med en stor svart knapp i en sytråd i timevis. Eller hvordan vi leikte titten på hjørnet, kastet kanonball eller kjempet om den store potten av femøringer oppe ved pakkhuset på stasjonen. Våre mange lokale bygdekvinnelag har samla inn leiker, regler, bilder og barndomsminner. Mye av dette materialet har fått plass i boka. Redaktør Kjersti Bruheim har med nennsom hånd og sjel satt dette sammen. En stor takk til alle bygdekvinnene som har bidratt til at denne boka ble en realitet! Vi takker også fylkets mange lokale banker , historielag og ikke minst næringsliv for økonomisk støtte. Ingen nevnt og derfor ingen glemt. Vi tar ikke mål av oss å beskrive reglene for alle leikene vi hygget oss med i barndommen. Til det er det for mange leiker og for mange lokale variasjoner. Dessuten går det ofte an å ty til verdensveven i jakten på flere detaljer. Hilde Wahl Moen Fylkesleder Sør-Trøndelag bygdekvinnelag

Tekst: Tove M. Bolstad

l Juridisk hjelpetelefon

forlikte!?

… OG SÅ BLE DE VEL

Situasjoner kan bli vanskeligere enn folk kan mestre å rette opp selv. Når det gjelder misforhold mellom ektefeller, barn eller andre i nære familieforhold, kan familievernkontoret være den rette instansen å søke hjelp. Men dit passer det ikke å dra med naboen eller en kunde som ikke betaler for seg osv.

Mange kvier seg for å gå til advokat og eventuelt å føre en sak for tingretten. Det er dyrt og tenk om i en tillegg skulle tape saken? Det er jo ikke godt å vite om Tora kan tvinge Kari til å hogge det treet hun eier, men som skygger foran huset til Tora og familien hennes. Og hva med snekker Per som ikke gjorde jobben godt nok slik Siri og hennes familie mente avtalen var. Kanskje var det egentlig ingen formell avtale heller? Sånn blant naboer tar en ting etter hvert som jobben går framover, ikke sant? I hver kommune finnes et forliksråd. Her sitter tre lekdommere med varamenn, valgt av kommunen for valgperioden. De er dommere, kan altså avgjøre saker, men først og fremst skal de forsøke å få partene forlikt. Nei, forresten det er ikke helt riktig å si det sånn. Dommerne skal undersøke om det er mulighet for at partene kan bli enige. Når snekkeren og Siri forteller sine syn på saken og andre hører det, så kan det hende at de selv finner ut av hva som er mest riktig. Blir de enige skriver lederen i forliksrådet dette ned og alle undertegner. Den avgjørelsen kan ikke påklages, som det heter, altså ikke bringes inn for høyere rett. Finner de ikke grunnlag for å bli enige kan de tre lekdommerne dømme i saken slik de mener saken står etter å ha hørt forklaringene og partene har trukket seg tilbake. Hvis snekkeren og/eller Siri deretter mener at dommen er urettferdig, kan de anke den inn for behandling i tingretten. Men da vil saken straks bli mye dyrere å løse. Det er en

avgift for å få løst konflikten i forliksrådet også, men det er bagatellmessig i forhold til risikoen ved høye kostnader i domstolene. Det er grenser for hva slags og hvilke saker forliksrådet kan behandle. Ekteskapskonflikter kan ikke behandles, og det er også grenser for hvor høye beløp krangelen kan dreie seg om. Snekkeren og Siri, Tora og Kari møter alene i forliksrådet. De kan gjerne ha med seg advokater i forliksrådet, men det er ikke nødvendig. Tvert imot er det et poeng å få løst saken så enkelt og billig som råd. I en del tilfeller er forlik det aller beste, men da har de tre dommerne en plikt til å vurdere forholdet mellom de to som er uenige, slik at ikke den sterkeste parten aldeles overkjører den svakere.

§ Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid

Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Rådgiver Tove M. Bolstad kan nås på tlf. 92 26 12 40.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 23

BAMA l Tekst: Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand.scient i BAMA Gruppen AS

l u j d o G - FOR

N E P P O R K HELE

Julen er en vidunderlig tid! Vi gleder oss i uker i forveien og koser oss med juleforberedelser. Mye av forberedelsene dreier seg om mat. Gjør du noen få grep i en sunnere retning, varer julegleden langt inn i januar.

Julemiddagen Selve julemiddagen er så fylt av tradisjoner at det nesten er helligbrøde å skulle forandre på den. Så det skal vi ikke foreslå. Men i våre dager er det jo ikke bare julemiddagen på julaften som er aktuell. Vi har julebord med jobben, julemiddag med styret i barnehagen, julelunsj med idrettslaget – og kanskje et vennelag med deilig julemat for dem man ikke er sammen med på julaften. Når det blir såpass mye julemat, kan det være smart å tenke litt fremover, sånn til januar omtrent, da vi ofte finner at favorittbuksen ser ut til å ha krympet i julevasken.

Smarte grep rundt ”de andre” julemiddagene: • Husk tallerkenmodellen – fyll 1/3 med poteter, 1/3 med grønnsaker og den siste 1/3 med pinnekjøtt, juletorsk, ribbe, kalkun eller hva det nå måtte være • Vær varsom med fete sauser, ribbefett, bacon og smeltet smør – ta heller litt mer grønnsaker for å få et saftig måltid • Er det du som planlegger julematen, kan du satse på riktig mange tilbehør – erte stuing, kålrotstappe, rødkål, surkål, rosen kål, dampede grønnsaker og waldorfsalat gir gjestene dine masse sunt å velge i

SIDE 24 I BYGDEKVINNER 04/2014

• Server små, lekre julepoteter med skallet på – det er pent å se på og øker fiber- og næringsinnholdet i måltidet

Juledesserten • Multekrem er en slager – og et flott dessert måltid. Bruk mer multer og mindre krem! • Er du av dem som elsker riskrem på julaften, så server den med massevis av lune bær istedenfor rød saus av saft – mer smakfullt og smart for kroppen. • Iskrem er også en fast traver for mange – servert med bakt frukt eller en tropisk fruktsalat er det lett å spise sunt

Julesnacks Kos er en svært viktig ingrediens i julefeiringen, og hva er vel bedre enn å kose seg med noe godt å spise? Klementiner hører med til jul, så la hele familien riktig fråtse i disse godsakene! Fyll et stort fat, så frister det alle som en. Blanke, dypt røde epler er også klassisk på julefruktfatet. Mens vi voksne kanskje foretrekker de mer melne og søtere sortene, kan barna elske de fastere og litt mer syrlige. Prøv dere frem. En skål blandede nøtter, kanskje ispedd litt tørket frukt, er flott å sette frem på bordet når dere skal spille kort eller se på en jule-

film. Kjøp ferdige blandinger, eller bland selv etter hva hjertet begjærer (og trenger – nøtter er rike på E-vitamin som er bra for hjertet!).

Gaven til den som har alt Du har kanskje noen du vil gi en gave til – men som har alt? Hva med å gi en smakfull, vakker og sunn gave!

Her er noen tips: • Juicemaskin med ”grunnpakke” til frukt- og grønnsaksjuice første juledag: Appelsiner, noen epler, en bunt gulrot og en lime. • Smoothiemaskin med ”grunnpakke” til smoothie første juledag: Bananer, appelsin juice og en kurv friske bær. • Potetpresse med «grunnpakke» til potet mos: Melne, norske poteter, smør, fløte og en bunt gressløk. • Fruktfat, komplett med ananas, kiwi, epler, klementiner, bananer og pærer. • Nøtteskål, komplett med valnøtter, mandler, hasselnøtter, jumborosiner og dadler. God jul!

Tekst og foto: Tina Fagerhus Brodal

l Internasjonalt

Utdanning til jenter løser det meste Ved å gi jenter utdanning øker man sjansen for å fø familier, for mindre underernæring og mindre barnedødelighet. Samtidig øker man likestillingen, verdiskapningen og valgfriheten, konkluderte daglig leder i Utviklingsfondet, Kari-Helene Partapuoli, på vårt internasjonale seminar.

tdanning av jenter og kvinner gir altså utviklingsgevinster som går langt utover målgruppen. Mange land opplever reelle framskritt mot lik tilgang til utdanning for gutter og jenter. Seminaret er et samarbeid mellom Norges Bygdekvinnelag og Norges Kvinne- og familieforbund, og det har på mange måter blitt en tradisjon. Nestleder i Bygdekvinnelaget og leder av Internasjonalt utvalg, Ellen Krageberg, mener at et internasjonalt engasjement er viktig for organisasjonen. - Det er viktig for oss å tenke på andre. Vi jobber hele tiden for å gjøre bygda rausere, og dette gjelder også i et globalt perspektiv, understreker Krageberg, og legger til: - Dessuten er det fint å samarbeide med andre organisasjoner som Norges Kvinne- og familieforbund. Våre to organisasjoner har godt samarbeid ute i distriktene, og vi har stort utbytte av dialog og av å komme sammen på denne måten.

Det var et viktig og svært aktuelt tema som stod på dagsorden. Når jenter får tilgang til utdanning tilegner de seg viktig kunnskap som gjør at de har større mulighet for å få seg jobb og inntekt når de blir voksne. På denne måten tar de også en mer aktiv rolle i den politiske samfunnsdebatten. Slik kan utdanning føre kvinner og deres familier ut av fattigdom. Utdanning av jenter er fattigdomsbekjempende fordi: • Utdanning av jenter reduserer risikoen for at mor og barn dør under fødsel. Kunnskap påvirker deres valg når det gjelder svangerskap, barnefødsel og omsorg for barnet. • Jenter med utdanning får færre barn enn de som er uten skole gang. Det fører til bedre helse, noe som igjen har stor betyd ning for økonomisk og sosial utvikling. • Jenter som går på skole selv, ser hvor viktig det er at også barna deres får skolegang. • Satsing på utdanning for jenter kan bidra til at ekteskapsinn gåelse og barnefødsler utsettes, også fordi jenter selv får mer innflytelse i disse valgene. Økt kunnskap om helse og seksualitet reduserer dessuten risikoen for hiv og aids - en hovedårsak til at mange barn i dag er foreldreløse. Utdanning av jenter er viktig for å få kvinnelige lærere i skolen. Disse er viktige rollemodeller som stimulerer jenter til å fullføre skolegangen og ta videre utdanning. - Ved å gi jenter og kvinner mulighet til skolegang og utdanning, vil vi på sikt kunne løse svært mange problemer som vi i dag står overfor, avsluttet Partapuoli, som snakket til en svært lydhør og engasjert forsamling.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 25

Matkultur l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

VINN over SVINN! Om lag 1/3 av all mat som produseres, finner aldri veien til spisebordet. Her i Norge kaster matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne årlig nesten 400 000 tonn mat, hvorav forbrukerne kaster ca. 230 000. Det vil si at hver femte handlepose forbrukerne kjøper, går rett i søpla.

Vinovn svinner

25%

av maten vi kjøper i Akershus blir kastet. Kutt matsvinn, og lær deg å bruke matrester.

Unngå matsvinn – kokker og matskrib enter i Akershus lærer deg hvordan.

Akershus er det fylket i landet hvor det kastes mest mat fra privathusholdninger. Dette kunne rett og slett ikke Akershus Bygdekvinnelag leve med, og damene bestemte seg derfor for å komme matkastingen til livs.

Krutonger av gammelt brød

- Derfor drar vi nå i gang prosjektet ”Vinn over svinn” for å redusere matsvinnet, understreker fylkesleder i Akershus Bygdekvinnelag, Irene Furulund.

Rester av kylling

Ansjos etter søndagsfrokosten

Resten av parmesanskalken

Leder av Bærum Bygdekvinnelag, Trine Sjøvold, er klar til kamp. I følge den engasjerte kvinnen handler det først og fremst om holdninger; bevisstgjøring, opplysning og oppmuntring, bevisst innkjøp og opplæring. – Folk må ta disse tallene innover seg. Vi kan ikke være stolt av dette. Jeg har ikke tro på en streng pekefinger, men heller oppmuntring. Mange klarer ikke å skille ut det som nesten er gått ut på dato. Mye, som egg, kan være best etter utgått dato. Mange har en vane å kjøpe for store pakker, hvor det overskytende ikke holder til en ny middag – og dermed kaster maten, sier Sjøvold, som håper Bygdekvinner bruker kalenderen som julegave til slekt og venner.

Noen baconskiver

«Jeg forstår godt at det ikke er moro når det gjelder å å ligge på «Nors kaste mat. Folk klager ktoppen» ofte på at maten Kaster vi rester i Norge er så dyr. — eller ikke bruker opp mat vi har handle t før den er blitt ubrukelig, blir maten enda dyrere.»

Hun kan fortelle at fylkeslaget i snart halvannet år har jobbet med et prosjekt mot kasting av mat. Sentralt i prosjektet står en kalender som nå er lansert. – Vi har laget en kalender for 2015 med oppskrifter fra kokker og matskribenter i Akershus. Her får du gode råd om hva vi alle kan gjøre med matrestene i stedet for å kaste det i søpla. Du finner og nyttige lenker og bøker om emnet, forklarer Furulund engasjert.

Restene av salaten etter fredagstac oen

KALENDERbesE tilles på:

Ingrid Espelid Hovig

rmat) kan (16 ark A3-fo aget.no bygdekvinnel k@ b n s. u sh aker g antall. uraadresse o kt fa , n av n i g sk å opp

Akershus Bygdekvinnelag s matkalender 2015

50,Salgspris kr. 1 tser) ter Postens sa (+ evt. frakt et ntoret å hente på ko d ve o rt o p Spar i Oslo. dekvinnelag til Norges Byg

Trine Sjøvoll (t.v.) og Irene Furulund var hjertelig til stede på lanseringen av kalenderen.

Dette er matvarene vi kaster mest av: Frukt og grønnsaker - 11,31 kg/innbygger pr. år. Gryte- og tallerkenrester - 10,25 kg/innbygger pr. år. Brød - 9,28 kg/innbygger pr. år. Kjøtt og fisk - 3,65 kg/innbygger pr. år. Andre bakervarer - 3,52 kg/innbygger pr. år. Meieriprodukter - 2,82 kg/innbygger pr. år.

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 04/2014

Årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag vedtok også en resolusjon om nettopp dette tema kalt JA til mindre matsvinn. I denne fastslår årsmøtet at matkasting er et miljømessig, sosialt og økonomisk problem globalt og lokalt. Grunnleggende kunnskap om matlaging, planlegging, holdbarhet, hygiene og tilbereding vil bidra til mindre matkasting!

Matkultur

r e k n a t

e l u J Det går mot jul. Butikkene har vært fylt med julemarsipan og andre julevarer i mange uker allerede. Det er mange som ser frem til julehøytid med familie og venner. God mat og hyggelig fellesskap. Samtidig er dette en tid av året hvor ensomheten blir ekstra påtrengende, savnet ekstra sårt og fallhøyden for «det perfekte familieliv» skyhøy. Julen er en sammensatt høytid. Og slik har det vært fra den første julen for over 2000 år siden. Mange av oss sitter nok med en glansbildeversjon av Kristi fødsel, slik den fremstilles i våre julekrybber: en hyggelig, lys stall med konger, dyr, engler, Josef, Maria og et smilende Jesusbarn i krybben. Men virkeligheten var nok ikke fullt så idyllisk: Josef og den høygravide Maria møtte stengte dører over alt. Så fødselen, med alt hva det innebærer, fant sted i en skitten stall, eller trolig en grotte. Det var barnegråt, bekymring, smerte… Og ikke nok med det. Kort tid etter fødselen, må den lille familien flykte fra styresmaktenes soldater, som vil ta livet av den nyfødte.

Julens fortelling er noe dypere og viktigere enn gaver og glitter og stas. Det handler om livet. Både i dets storhet og glede, men også i den dype fortvilelse. Det handler om Guds nærvær i alt, til alle tider. Og det handler om vårt kall som mennesker, medmennesker. Stenger vi våre dører og herberger eller inviterer vi inn i varmen? Tar vi i mot de som i flukt fra undertrykkende regimer søker tilflukt hos oss? For egen del blir disse spørsmålene ubehagelig nærgående, ikke minst i denne tiden med sin overflod av mat og gaver. Selvsagt skal vi kunne hygge oss med familie og venner, med god mat og hyggelig fellesskap. Samtidig kalles vi til å ha et blikk utover. Et blikk på de utsatte, de forfulgte, de frosne, de redde, de ensomme… Måtte vi alle finne åpne dører, åpne armer og gode fellesskap nå i julen. Og måtte vi alle være nettopp de som åpner opp og tar i mot, slik han som ble født en julenatt for over to tusen år siden tar i mot hver og en av oss. Det er den beste julegaven vi både kan få og gi.

Norges Bygdekvinnelag ønsker dere alle en varm og fredfylt julehøytid

STÅ PÅ! Det verves fortsatt godt i fylkene! Hedmark ble i år, som i fjor, det ledende fylket med 87 nye medlemmer. Tett etterfulgt av Akershus og Oppland med henholdsvis 78 og 68 nye medlemmer. Totalt er det nå registrert 771 nye medlemmer. Vi ligger omtrent på samme nivå som i fjor, men mangler noen få, nærmere bestemt 47 nye medlemmer, for å ha like mange nye som i 2013. Julemarkedene rundt om er gode vervearenaer. Det samme er lefsekursene som dere arrangerer nå før jul. Oppfordringen er herved gitt! Med vennlig hilsen Marie Aaslie

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 27

Liv i laga Nærbø Bygdekvinnelag bakte på verdskongressen for Meisterkokker, WACS 2014 i Stavanger Valbjørg Lode, leiaren vår her i Nærbø Bygdekvinnelag ringde meg ein dag i april og fortalde at Nærbø Bygdekvinnelag hadde fått ein ganske så spesiell førespurnad frå Norges Bygdekvinnelag i Oslo. I Stavanger skulle det vere en verdskongress for kokker til sommaren. WACS 2014 heite den. Meisterkokker og andre tilreisande frå nærare 80 nasjonar var påmelde og ville kome til Stavanger. Her skulle dei få oppleve ein smak av Norge,” Taste of Norway”. Nærbø Bygdekvinnelag vert i denne anledning førespurde om dei ville vera med på å gjera verdas meisterkokker og gjester kjende med den Norsk matkulturen, og våre gamle mattradisjonar. Dei skulle blant anna få smake flatbrød og lefser, og få sjå teknikken når dette blei baka. Eg vil her dele opplevingane mine frå to minnerike dagar i Stavanger Forum i begynninga av juli 2014 som blei 110% velluka. Dagen kom, og eg kledde meg i kvardagsbunad og pakka i bilen. Det var takke og kjevlar, mjøl, lefser og flatbrød og alt anna som eg måtte ha bruk for. Så bar det av garde til byen med litt blanda følelsar, veldig spent og mykje sommarfuglar i magen. Harald, mannen min var med for å hjelpe til. Kokkane frå Gastronomisk Institutt kom på plass og flatbrød med godt smør og lefser blei dandert på fine fat. Den fine bannaren til Norges Bygdekvinner var godt synleg. Og så var me i gang. Det vrimla snart av folk i vestibylen, for det meste kokkekledde kvinner og menn, mest

TORPA

menn. Alle bar medaljar og utmerkingar på brystet og rundt halsen, dette var stolte og flotte meisterkokkar frå heile verda. Takka blei varma opp, den gode lukta av steikt flatbrød og lefse breidde seg utover, og alle vert nysgjerrig på kva me dreiv på med. Interessa og oppmerksemda rundt standen vår var overveldande. Mange kom og gjekk rundt oss , dei stoppa og smakte på det me hadde å tilby. Lefsefata måtte snart fyllast på og gjestene syntes det smakte godt, sjølv om det nok var uvandt for mange. Det var fleire frå Canada, Amerika og Australia med norske forfedre som tykte det var stas å få ete norsk lefse. Eg hadde mykje folk rundt meg når eg bakte, og imponerte var dei av måten det blei bakt på. Dei var nysgjerrige på det meste, mange hadde ikkje sett ei elektrisk takke å bake på, og det var ingen som hadde sett eit taggete kjevle som vert brukt under lefsebakinga. Ullpappen som eg kjevla på blei kjende og klemde på, alt blei nøye studert. Dei var imponerte av det som

Med helsing Møyfrid Sirevåg

Torpa Bygdekvinnelag har de to siste sommerne samarbeidet med Torpa Barnehage om etablering av små grønnsakhager i bygdas tre barnehageavdelinger. Bygdekvinnelaget har kjøpt inn pallekasser, bærbusker og frø. Barnehagen skaffer til nødvendig jord. Noen av bygdekvinnelagets medlemmer deltar med såing og planting sammen med ungene. I år ble vi spurt om å komme å høste og bearbeide produktene til et måltid i barnehagen. To flotte dager hvor unger og voksne jobber sammen og undrer seg sammen, blant annet over at i mai puttet vi en potet i jorda og september kan vi grave opp mange nye poteter som ble ingredienser i nydelig suppe. Hilsen Torpa Bygdekvinnelag.

SIDE 28 I BYGDEKVINNER 04/2014

blei bakt av så enkle råvarer, og deigen blei kjende og klemde på av mange hender. Eit følgje med kokkekledde menn frå India, med tunge medalje- kjeder rundt halsen, 6 -8 stk kom og slo seg ned rundt oss. Dei hadde besøkt oss fleire gonger, og kom nå att ein gong til. Dei ville ha meir informasjon, dei ville ha oppskrift på flatbrød. Det var og mange små episodar som var med på å gjere desse to dagane til gode minner for meg. Slik som dei flotte damene frå Kasakhstan så kom og bad om å få prøve og kjevle. Dei hadde besøkt oss før, og hadde filma ein del av sjølve bakinga og kjevlinga. Jau dei fekk ta over kjevlet, og bakte kvar sin flatbrød leiv ,det viste seg at dei var kjende med teknikken og fekk det godt til. To dager var snart til ende. Flatbrød og lefser var for lengst ente opp, og det var tid for å pakke saman. Det hadde vore to dagar med mange inntrykk, jille opplevingar og gode minner. Eg var glad for at alt vart så vellukka. Det kom mange gode lovord frå norske kokkar og dei som stelte med arrangementet at me hadde vist fram norske mattradisjonane på ein god måte. Eg var stolt av våre gamle mattradisjonar, me må alle ta godt vare på dei, og føre dei vidare. Bygdekvinnenelaga rundt om i landet gjer mykje godt arbeid her, og eg er stolt av å vere ei av bygdekvinnene.

Tips og bidrag sendes til tina.brodal@bygdekvinnelaget.no. Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB)

Liv i laga

Minneord til Astrid Dirdal Hegrestads (1929-2014) Astrid Dirdal Hegrestad har vært en betydningsrik kvinne for Norges Bygdekvinnelag gjennom mange år. Allerede i 1967 ble hun styremedlem og fra 1974 til 1979 leder for organisasjonen. På årsmøte i 1980 ble Astrid Dirdal Hegrestad hedret med æresmedlemskap i Norges Bondekvinnelag som organisasjonen het den gangen. Ærestegnet i gull gis til de kvinner som har gjort seg spesielt fortjent til dette ved fremragende arbeid i organisasjonen, for bygdene og for bygdekvinnene. I dag når vi tar avskjed med Astrid Dirdal Hegrestad mister Norges Bygdekvinnelag en av sine store gullkvinner. I sin aktive periode som samfunnsaktør var hun spesielt opptatt av å bedre bondekvinnenes yrkesmessige stilling, og det var i Astrids lederperiode at denne kampen startet for alvor. Allerede i sin tiltredelsestale som nyvalgt leder i 1975 var hun svært tydelig og med klare krav til blant annet sykelønn, pensjonspoeng og barselpenger. Talen førte til mye diskusjon, men årsmøtet besluttet at tiden igjen er inne for å ta opp kampen for bondekvinners yrkesstatus. Arbeidet for saken ble derfor sterkt knyttet til Astrids tid som leder. Under landbruksveka i 1985 fikk Astrid som første kvinne, overrekt Jon Sundbys ærespris av Kong Olav. Prisen fikk hun for sin innsats for bondekvinnennes yrkesmessige status og sosiale rettigheter.

GJERPEN

I 1985 ble taket for inntektsdeling i felles bedrift opphevet av Stortinget, og dermed fikk bondekvinnene en reell tilgang til velferdsordningene som andre arbeidsgrupper i samfunnet. Rettigheter som vi dag tar som en selvfølge.

På årsmøtet til Gjerpen Bygdekvinnelag ble vår kasserer gjennom 12 år TURID FOLLAUG takket for sin flotte innsats med en fin sang diktet av vår leder Anlaug Haraldsen. Deler av siste verset lød slik;

I tillegg til kampen for økonomiske og sosiale rettigheter var Astrid genuint opptatt av å få kvinner til å ta på seg verv som tillitsvalgt og delta i den offentlige debatten. Hun arbeidet aktivt for at kvinnene skulle engasjere seg og ta posisjoner på lik linje som menn. Astrid var også en sterk talskvinne for kvinner i Sør og for nasjonal matproduksjon, matsikkerhet og matkunnskap. Saker som i dag er mer aktuelle en noensinne.

Vi vil med dette bare si STOR TAKK for at du brukte tid og krefter gjennom mange år i sammenhengen vår!

Tiden Astrid var leder var også en glansperiode for vår organisasjon. Verken før eller etter har Bygdekvinnelaget hatt så mange medlemmer. Dette forteller oss at Astrid har nedlagt et stort arbeid for organisasjonen, og vært synlig som en interessepolitisk aktør.

Mange takk til Turid, og til lagets dikter Anlaug.

Norges Bygdekvinnelag takker for alt arbeidet Astrid la ned for bondekvinnenes sak, og lyser fred over Astrid Dirdal Hegrestad minne.

Med vennlig hilsen Gjerpen Bygdekvinnelag

Ellen Krageberg, nestleder i Norges Bygdekvinnelag Egersund kirke 1. oktober 2014

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 29

Etisk handel l Tekst og foto: Astrid Seime

Kjøp FÆRRE kle! - Det mest miljøvennlege er å dempe forbruket vårt, seier Arild Hermstad som er leiar av Framtiden i våre hender. Hermstad meiner at om ein vil ta miljø og etikk på alvor når ein er ute og handlar kle er det ein god ide å kjøpe bruktkle på Fretex. Men det er først og fremst det å kjøpe mindre som tel mest. Og når du handlar bør ein kjøpe kle av høg kvalitet slik at dei varer lenger. Framtiden i våre hender er ein norsk miljøorganisasjon som jobbar for rettferdig og miljøvennleg handel. Vi har møtt leiaren, Arild Hermstad, for ein opplysande prat. Korleis tenkjer dykk at det kan bli lettare for forbrukarar å handle etisk og miljøvennleg? - Det er ein del små nisjebutikkar som er dreve med eit genuint ønske om å selje miljøvennleg og etisk kle. Eg brukar å gå i Friends Fair Trade i Oslo (www.friendsfairtrade.no). Men, marknaden for etisk og miljøvennleg handel er for liten, og folk flest handlar i dei store kleskjedene. Generelt kan ein seie at produksjonssystemet til dei store kleskjedene er designa for billegast mogeleg produksjon. Ansvaret for produksjonen vert lagt så langt nede i kjeden som mogeleg, slik at produsentane i stor grad ikkje tek noko ansvar og heller ikkje risiko. Dei kjente merkevareselskapa tener milliardbeløp, samstundes som tekstilarbeidarane ikkje har råd til eit verdig liv. Kva kan myndighetene gjere? - Opne fabrikklister er ein føresetnad for å betre forholda til arbeidarane, og myndigheitene bør påby opne leverandørlister. Myndigheitene kan og påby offentlege verksemder å berre kjøpe fairtrademerket. Om dei største innkjøparane hadde gjort meir, hadde det blitt enklare for den enkelte forbrukar. Hennes og Mauritz gjorde sine leverandørlister offentlege i fjor etter press frå Framtiden i våre hender og forbrukarane. Men dei er like fullt ein av dei kjedane Framtiden i våre hender meiner må ta SIDE 30 I BYGDEKVINNER 04/2014

Framtiden i våre hender hadde i 2013 ein stor kampanje der dei sette søkjelyset på at norske kleskjeder burde offentleggjere sine leverandørlister for å ansvarliggjere kva fabrikkar merkevareselskapa brukar til deira produksjon. Nokre av argumenta for opne leverandørlister er: • Merkevareprodusentane må ved kjenne seg fabrikken og kva forhold deira varer vert produsert under • Frivillige organisasjonar, fagforein ingar og journalister som er oppteken av arbeidsrettar kan etterprøve verk semdene sitt etiske arbeid • det er større sjanse for at verksem dene set i gang tiltak for å unngå at fabrikken som produserar for dei vert stempla som «versting-fabrikkar» • Kleskjeder som har en etisk policy klarar ofte ikkje å skape gode arbeidsvilkår på eiga hand. Dei må samarbeide og dele informasjon med arbeidarar, fagforeningar og sivilsam funnet for å betre arbeidsvilkåra

meir ansvar for å bygge opp under rettferdig handel. Dei konvensjonelle kjedene har store utfordringar med tanke på etisk og miljøvennleg handel. Hermstad trur heile klesbransjen er opptatt av forbetring og tek forbrukarpresset på alvor. - H&M syner også at dei vil forbetre seg gjennom ein eigen kolleksjon med økologisk bomull og moglegheita for å levere klede inn til pant.

Stormberg er ein av dei store kjedene som har opne leverandørlister, og som prøvar å ta etiske omsyn i alle ledd. Dei ser på dette som eit konkurransefortrinn og legg ut inspeksjonsrapportane frå sine fabrikkar i Kina. Stormberg jobbar og for å få ned bruken av bomull i eigen klesproduksjon. - Bomullskle er eit stort problem med eit uforsvarleg høgt nivå av skadelege stoff. Bomullsproduksjonen står for ein stor del av verdas sprøytemiddelbruk, og av omsyn til miljøet bør ein regulere etterspørselen av bomull. Er det god nok merking av varer i dag? Nei, her er det framleis ein jobb å gjere. Vi har noko, til dømes Svanemerket, men vi har enno ikkje eit sertifiseringssystem som kan dokumentere om bomullen i plagga verkeleg er økologisk. Innanfor mat har du for eksempel Debio som kontrollerar og godkjenner økologisk produksjon av mat i Noreg. Myndigheitene stiller ikkje krav til etisk produksjon i dag. Kvifor er det slik? - Dei er nok redde for at det skal verte arbeidskrevjande for dei og at det skal bli vanskeleg å handheve. Dette fører til at mange må leve under dårlege arbeidsforhold mykje lenger enn om myndigheitene hadde engasjert seg og stilt strengare krav. Korleis kan forbrukaren vere med å påverke utviklinga? - Forbetringane vil komme fortare om forbrukaren vert meir etisk medvitne. Om forbrukarane etterspør etiske og miljøvennlege varer vil ein få fleire bærekraftige leverandørar.

l Etisk handel

Prisen for billeg mote!

Skåpet fullt, men ingenting å ha på

Om du skal vere ein medviten forbrukar bør du utforske litt på nettet og tenkje over kva du treng før du legg ut på handletur. Når du står i butikken er det ofte for seint. Forbrukaren bør vere tilgjengeleg for tips og råd, men det er kjedane, ikkje forbrukarane, som har ansvaret. Kjedene tener mykje pengar og set i gang store produksjonsapparat over heile verda. At noko er norskprodusert vil det seie at det er bra? Det er få kleskjeder som har sin tekstilproduksjon i Noreg. Vi har nokre ullprodusentar som framleis held til i Noreg, som til dømes Janus. Når noko er produsert i Noreg veit vi at dei har streng etisk standard, og at arbeidsforholda er bra. Som norsk tekstilprodusent er Janus underlagt strenge krav frå det Klima- og forurensningsdirektoret (Klif) til kva slags fagestoff og hjelpemiddel dei kan bruke. I tillegg til ullprodusentar vert dei fleste bunadane produsert i Noreg. Kva gjer du sjølv? Eg kjøper lite kle. Kona mi har shoppestop eit halvt år. Det trur eg går fint. Eg har kjøpt kle på fairtrade og kjøper dyre bukser som varer lenge. Når vi kjøper tekstilar til Framtiden i våre hender brukar vi fairtrade-profil, avsluttar Hermstad.

Etisk handel

Organisasjonen Initiativet for etisk handel (IEH) sin definisjon på etisk handel er det arbeidet verksemda gjer for å bidra til at varene dei kjøper inn er laga i tråd med internasjonalt anerkjende standarder for arbeidsforhold og miljøomsyn.

Framtiden i våre hender

Framtiden i våre hender jobbar for eit etisk forsvarleg og miljøvennleg forbruk, og ei rettferdig fordeling av jorda sine ressursar. Organisasjonen er med over 23 000 medlemmar ein av Noreg sine største miljøorganisasjonar.

Dette kan du gjere: • Ikkje kjøpe meir kle enn du treng • Sjå etter merka for miljøvennleg og etisk handel • Bytt og arv kle. Du kan til dømes arrangere byttefest • Kjøp kvalitetskle • Dropp impulskjøp • Handle kle i bruktbutikkar, loppe marknader, og i butikkar med ein etisk og miljøvennleg profil

Merkeguide:

Nettbutikkar med ein miljøvennleg og etisk profil:

• Vel Bevare har etiske og miljøvennlege kle i blant anna økologisk bomull, ull og bambus til barn og kvinner. Nettbutikk: www.miinto.no • BadaBoom sel underkle til voksne og barn, sjal og interiørtekstilar av bambus. Det blir ikke brukt sprøyte - midler eller miljøfarlige stoff i produksjonen. Nettbutikk: www.badaboom.no • Englebarn sel kle i ubehandla ull og økologisk bomull til barn 0-12 år, samt ull/silke til vaksne. Alt er 100% sertifisert økologisk. Nettbutikk: www.englebarn.no • LiBe Fair Living er en butikk på Sagene i Oslo som sel kle, accessories og interiørprodukt som er produsert etter prinsippet om rettferdig handel og miljøvennlig produksjon. Nettbutikk: www.etiskmote.no • Natura Clothing sel kle av 100 % økologisk ull og bomull til vaksne, baby og barn. Alle kleda er økologisk sertifiserte. • Hjå Nøstebarn finn du et stort utval heilårsprodukt til baby, barn og vaksne, i tillegg til garn og strikke oppskrifter. De fleste produkta er økologiske og IVN - godkjente. Nettbutikk: www.nostebarn.no • Friends Fair Trade har eit stort utval Fair Trade produkt. Nettbutikk: www.friendsfairtrade.no • Age of Enlightenment sin filosofi er å skape eit merke og ein prosess som tilgodeser (benefits) alle involverte. Nettbutikk: http://aoeclothing.com/ 04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 31

Det skal ikke skje ulykker på min gård! Skadeforebyggende tiltak er viktig! Fortsatt har vi svært mange branner i driftsbygninger i landbruket i Norge. 2013 ble dessverre også et brannår.

A13_0046/09.2014

70 % av brannene skyldes feil på elektrisk anlegg eller feil ved bruken av elektrisk utstyr.

Ring oss på 03100 så hjelper vi deg.

Sørg for at det elektriske anlegget på gården din er i orden. Sørg for å ha avtale om el-kontroll med termografering – da får du betydelig rabatt på forsikringene også.

Kvinneliv l Tekst: Kirsten Inga Kamrud

Julefred barnebarnfryd badar i bekken og leiker med steinar, vi sit på mjølkerampa og vinkar til bilane og vi klappar hestar og kyr. Og eg ser korleis det litt overaktive barnet finn ro og pulsen går ned på oss alle. Mi eiga barndomsjul var fylt av lukter og forventning. Vi laga lammerull, brygga øl, baka kaker, vaska, strauk, pussa sølv og henta juletre med hest og slede. Eg kan ikkje vidareføre alt dette til Sara og ho bur ikkje så nær at vi møtast dagleg, dessverre. Men når dei kjem til jul, då skal vi hente juletre, sette opp fuglenek, pusse sølvtøy og gjera så mykje kortreiste, rolege og fredfulle juleaktivitetar vi kan klare. Og vi skal ikkje stresse. Vi skal ha tid og ro og fred. Sara og bestemor skal ikkje rekke noko som helst, men berre vera saman. Vi skal gå tur og høyre korleis snøen knirkar, vi skal lesa bøker om jul og lime lenker og synge julesangar. Vi skal samle julefred inni oss og henge opp englar. Vi skal sjå på all julepynten Sara sin pappa laga som liten, og som onkel og tante har laga. Og eg skal tenke at dei skeive, halvstygge og litt flatklemte nissane er betre enn all verdens stilige ferdigkjøpte stasj.

Eg er født den gongen det var jul i desember. Eg var liten den gongen ullstillongsen klødde. Eg er oppvaksen den gongen mor var heime. Eg er oppteken av å verne og føre vidare vidare iallfall nokre av dei verdiane dette ga meg. Eg er bestemor til Sara, 3 år. Ja, og til Lars som er heilt ny og så to jenter i USA. Dette skal handle om Sara. Ho er jenta til bestemor. Ho er også eit moderne barn, med eigen Ipad og full barnehageplass frå før ho vart eitt år. Sara har eit meir slitsamt liv enn godt er, trur bestemor, men passar seg vel for å mumle altfor høgt om det var betre før. Då eg sjølv hadde små ungar, hadde eg ikkje full stilling og var heime ein dag i veka. Pensjonen min vil sikkert lide under det, men barna og eg hadde det betre. Vi baka scones, hadde besøk, gjekk på biblioteket, laga trolldeig og var ute.

Eg skal skape ei juleboble rundt Sara og skru av TVen og sky kjøpesentra som pesten. Eg skal dyrke den landlege juleromantikken og håpe at det set spor hjå ei lita jente. Om eg ser eit lite glimt av den forventninga og gleda eg sjølv hadde som barn i augo på Sara, då er eg også fornøgd. Og så kan jula koma.

SPINNVILT a a a a a

Sara og eg lagar vaflar. Ho sit på kjøkenbenken og tek oppi bollen det eg finn fram. Ho likar ikkje miksaren, så då må ho gøyme fjeset mot bringa mi. Så passar ho nøye på når vaffeljernet har grønt lys. Og så et vi vaflar og les bøker. Vi sorterer knappar, teiknar, bygger Lego og leiker litt med dokker og dokkevogn. Så går Sara tur med både bestefar og meg og har liten sekk på ryggen med saft og sjokolade. Om sumaren er vi på stølen og

SIDE 34 I BYGDEKVINNER 04/2014

a a a

Rokker spi nneutstyr karder kammer f iber vever garn spi nnekurs

www.spinnvilt.no facebook.com/spi nnvilt

Jevn sparing er enkelt og smart Det er enkelt å starte sparing hos oss. Med BankID kan du opprette sparekonto på få minutter fra vår hjemmeside. Du får fritt antall uttak, ingen bindingstid og velger selv hvor mye penger du setter inn. Tenker du langsiktig kan sparing i fond være et godt alternativ. Vi har flere ulike fond, tilpasset din sparehorisont og ønsket risiko. Vi hjelper deg med å finne den spareformen som passer best for deg – enten du ønsker personlig sparing, pensjonssparing, eller sparing til barna.

Snakk 00 eller besøk Landkredittbank.no Snakkmed medoss osspå på 23 815005208 244, Les mer på Landkredittbank.no/nbk

Tiden er kommet for 책

nyheten.

En smaksrik og litt mykere Jarlsberg.

Coop Smak forskjellen er Coops serie med produkter av aller høyeste kvalitet. Hvert enkelt produkt er nøye utvalgt på bakgrunn av definerte kriterier som råvarekvalitet, opprinnelse, bearbeidingsprosess og kvaliteten på sluttproduktet.

Gründergryn i Coop Smak forskjellen! Familiebedriften Stangeland Mølle fra Sandnes vant «Årets kremmerpris 2012» med sine smakfulle og unike havregryn.

*Havre av høyeste kvalitet Marianne Aareskjold, datter i familiebedriften og utdannet møller, sikrer at det kun brukes næringsrike råvarer av høyeste kvalitet. Havren blir dampvalset under høyt trykk, noe som gir Coop Smak forskjellen lyse havregryn med perfekt konsistens og en fantastisk smak! Produktene får du kun hos Coop.

pennende Du finner s ed havregryn m oppskrifter ! av pakkene n e id s k a b på

Kronikk l Tekst: Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Foto: Naturvernforbundet

RIBBE

på åtte minutt! Fiskeboller på julaften? Du tuller? Nei, jeg gjør ikke det. Hos oss har vi hatt fiskeboller som forrett på julaften i alle år siden jeg var unge. Små fiskeboller dandert i hjemmelagede terteskjell med reker på toppen. Det blir ikke jul uten. Derfor disker også svigermor opp med det for meg de gangene vi feirer jul hos henne.

Små fiskeboller med feite og gode terteskjell er luksus for meg. Men, det var ikke ønsket om luksus som gjorde at denne retten havna på familiens julebord. Det var behovet for å spe på ribba, sikre at julemiddagen metta skikkelig. I dagene før jul stod bestemora mi alltid i bakgården og skrapa fisk for å lage fiskeboller til julaften. Hu hadde nemlig ikke muligheten til å gå til lavpriskjedene og kjøpe juleribbe til 19 kroner og 40 øre. Hadde hun det ville neppe behovet for fiskebollene vært der. Da kunne familien på fem spist seg mette på ribbe. Men sjøl om det var manko på ribbestykkene skal jeg love dere at det ble jul i stua. Og noe klaging over ribbeprisene kan jeg aldri huske. Det tar oss 8 minutt å tjene nok penger til middagen vi snakker mest om, bruker mest tid på og gleder oss til gjennom en lang mørk høst. I 1984 måtte mine foreldre bruke litt over en time på jobb for å få nok penger til juleribba. Hvor lenge bestemora mi måtte jobbe vet jeg ikke, men det var sikkert mer. Vi som jobber i dag tjener nok til 50 – 60 kg ribbe i løpet av en arbeidsdag. I løpet av dagen i dag har jeg sikra julemiddagene til resten av mitt liv. Noen taper på den priskrigen. Når maten stadig skal bli billigere øker presset på

SIDE 38 I BYGDEKVINNER 04/2014

bonden. Hun må produsere mer for mindre. Da trengs det mer kraftfor, sprøytemidler, tunge landbruksmaskiner og kunstgjødsel. Matproduksjon blir en industri som flyttes stadig lenger bort fra det naturgitte grunnlaget. Regninga for billig mat kan bli høy for naturen, grisen, bonden og tilslutt oss forbrukere. Vi kan helt sikkert få billigere mat ved å legge ned norsk landbruk og importere det vi trenger. Men det blir et fattigere matfat tilpasset den frie konkurranse, og ikke den naturen vi lever i. I framtida må både du og jeg og gulrøttene våre reise mindre. Transportkostnadene må opp og klimautslippene ned. Da må hverdagsmenyen bestemmes av naturen rundt oss. For noen år siden høst satte Naturvernforbundets lokallagsleder i Kristiansand seg fore å spise Sørlandet i en måned. Maten hun serverte seg selv og familien skulle komme fra bønder og fiskere i Agderfylkene. Den første dagen gikk det i vassgraut, blomkålsuppe og tomatsalat. Men som Marte skrev i bloggen sin: Herfra kunne det bare gå oppover. Neste dag var det

fiskebrygga i Kristiansand som fikk besøk. Her var det fantastiske råvarer fra havområdene utenfor Sørlandskysten. Middagen ble røyka torsk med eggesmør, brekkbønner, potet og gulrot. Hver dag blogget Marte om sin jakt på kortreist mat. Siden det ikke lages sukker i Agder kom hun i kontakt med en bonde i Flekkefjord som solgte økologisk honning. Alt hun spiste var ikke økologisk, men det var heller ikke blitt frakta halve jordkloden rundt før det havnet på middagsbordet hos Marte. Ingen regel uten unntak. Derfor hadde Marte tre unntaksregler i prosjektet. Hun kjøpte salt, det tok for lang tid å koke sitt eget. Til grøten ville hun ha kanel. Grøt uten er kjedelig. Tilslutt vil hun ikke bare leve på smør, men ha et variert fett tilbud, så matolje ble også kjøpt. Og selvsagt kommer vi til å handle mat med store deler av verden i framtiden også. Det har vi alltid gjort. Bytta fisk mot mel og salt. Vi hadde noe som andre ikke hadde og de ga oss noe vi ikke hadde så lett for å lage. I dag bytter vi stort sett kjeks mot kjeks. Og som tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken Herman Daily sa: Hvorfor bytter vi ikke bare oppskrift?

l Kronikk

Fakta: Lars Haltbrekken har vært leder i Norges Naturvernforbund siden 2005. Han ble gjenvalgt som leder for en ny to-årsperiode på landsmøtet i 2007. Han er født i 1971, er opprinnelig fra Trondheim, og nå bosatt i Oslo. Haltbrekken var nestleder i Norges Naturvernforbund 2003-2005. Haltbrekken har en fortid i Natur og Ungdom, hvor han var nestleder i 19931994 og leder i 1995-1996. Han var sivilarbeider i Norges Naturvernforbund 1997-1998 og arbeidet som prosjektleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 1998-2001. Fra 1999 har Haltbrekken vært knyttet til UNEP/GRID-Arendal med ansvar for internettjenesten Miljønytt. Lars Haltbrekken var medlem av Verdikommisjonen 1998-2001. Han har arbeidet mye med klima- og energispørsmål, nasjonalt og internasjonalt, og har vært medlem av energi- og klimautvalget i Norges Naturvernforbund fra 1999. I 1997 var han med og startet Fellesaksjonen mot gasskraftverk. Han har gjennom flere år vært en sentral gasskraftmotstander og en flittig skribent, kommentator og debattant.

Jeg trenger ikke fiskebollene for å bli mett julaften. Allikevel tviholder jeg på dem. Mest av alt på grunn av tradisjonen. Et år etter var Marte i gang med å spise Sørlandet igjen, men denne gang om våren. Om våren er utfordringene litt større enn om høsten, men det gikk bra takket være de mange bøndene og fiskerne som fortsatt klorer seg fast på Sørlandet. Smaken av Norge er noe av det jeg liker best når jeg reiser rundt i landet. På Glåmos i jula vil jeg ikke ha kyst-torsk fra Sørlandet, eller hvalbiff fra Skrova. Da vil jeg ha røyka

sik fra Femunden, skjørost fra Røroskua og tørka reinsdyrkjøtt fra vidda. Eggene til frokost legger hønene på Røros for meg. Alt “I takt med naturen” som er Rørosmeieriets slagord. Jeg trenger ikke fiskebollene for å bli mett julaften. Allikevel tviholder jeg på dem. Mest av alt på grunn av tradisjonen. Samtidig minner de meg på at en gang, for lenge siden, kosta ribba det den skulle

koste. Bonden fikk det han skulle ha, grisen hadde hatt det fint og naturen rundt gården hadde overskudd til å ta i mot nye griser som skulle bli julemat. Jeg har ikke sjekka, men vil tro at fiskebollene vi spiser koster mer enn ribba i lavprisbutikkene. Blir det uår for mine barn i framtida kan de gjøre det motsatte av min bestemor. Da kan de spe på fiskebollene med litt billig ribbe.

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 39

Hedret ildsjeler l Tekst: Tina Fagerhus Brodal Foto: Slottet

Slottet INGJERD PÅ

Kongeparet ønsker å hedre innsatsen som gjøres av aktive eldre over hele landet. Derfor inviterte Deres Majesteter 70 ildsjeler på Afternoon Tea. Bygdekvinnen Ingjerd Modal var en av dem.

SIDE 40 I BYGDEKVINNER 04/2014

l Hedret ildsjeler - Dette var selvsagt en stor opplevelse og en stor dag! Jeg var faktisk helt tørr i munnen, så nervøs var jeg før jeg skulle hilse på Kongen, men det var helt unødvendig, for han var utrolig hyggelig, ler Ingjerd. Den engasjerte damen stilte sågar i egenproduserte festklær, sydd spesielt for anledningen. - Det føltes jo litt ekstra morsomt, medgir Ingjerd. - Afternoon Tea er en gammel, engelsk skikk min bestemor, Dronning Maud, tok med seg hit til Slottet. Da står sandwicher, scones og te på menyen, fortalte Kong Harald da han ønsket sine gjester velkommen til Afternoon Tea. Dette er andre året på rad at Kongeparet inviterer eldre ildsjeler til Slottet på Afternoon Tea. Kongen fortalte også hvordan han og Dronningen på besøk rundt om i landet møter mange eldre som gjør en stor frivillig innsats i sine lokalsamfunn. Dette er av uvurderlig verdi - for samfunnet, men også for den enkelte som gir av seg selv og sin tid på denne måten. - Livet består av mange ulike faser – som byr på sine egne gleder og utfordringer. Jeg tror vi alle har behov for å oppleve at det er bruk for oss og våre ressurser – uansett hvor i livet vi befinner oss, sa Kongen.

Ingjerd synes det er hyggelig at hennes innsats som bygdekvinne på det frivillige feltet har blitt lagt merke til. - Det var først ordføreren som valgte ut noen kandidater, som så ble sendt over til fylkesmannen for videre behandling, forklarer den engasjerte damen beskjedent. Ingjerd ble en av de få utvalgte. - For meg har det alltid vært viktig å være en del av lokalsamfunnet og av bygda. Dette har vært en selvfølge for meg, men det er klart det er stas å bli lagt merke til av selveste Kong Harald! Tradisjonen rundt Afternoon Tea har røtter helt tilbake til 1840. Det sies det var den syvende hertuginnen av Bedford som følte seg litt sulten da det fremdeles var lenge til kveldens middag. Hun fikk ideen om - i all hemmelighet - å få servert te, brød og smør – og en liten kake som dessert. Til slutt ble hun oppdaget - og det viste seg at det var flere som kunne tenke seg et lite teselskap om ettermiddagen. Afternoon Tea ble etablert som en fin anledning for litt hygge, med god mat og lett konversasjon.

Gjestene spente bredt i sine interesser. Noen var engasjert i arbeid for idrett eller kultur, noen drev med politikk eller sosialt arbeid, mens andre igjen vier seg til lokalhistorie eller undervisning. Det var med andre ord helt sikkert nok å snakke om rundt bordene. Før samlingen i Store festsal fikk ildsjelene en omvisning i noen av Slottets viktigste saler og rom. På programmet stod også en konsert med Øystein Sunde, og innslag fra gjestene selv. Brit Ragna Renanger fra Sør-Trøndelag, Oliva Nilsen fra Troms og John Thoralf Øygarden fra Telemark fortalte selskapet om deres engasjement.

Det lønner seg å ta vare på miljøet. Det er sunt bondevett

Reime Agri AS er Norges største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom, samt utstyr til gjødselbehandling. Nå har vi også styrket vår kompetanse innen automasjon med Nofatek A/S som nytt datterselskap. I tillegg leverer vi trapper, rekkverk og andre stålkonstruksjoner på forespørsel.

LOKOMOTIV MEDIA

Ta gjerne kontakt med en av våre forhandlere for råd og veiledning. Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no 04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 41

BUTIKKEN

For flere produkter og gratismateriell, se bygdekvinnelaget.no NBK-nål Svart/platina stor Kr. 175,- Farger liten Kr. 150,-

Bordflagg m/logo og stang Kr. 350,-

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,Svart/ platina liten Kr. 150,-

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,- Kopp m/silikonlokk Sagaform m/logo Kr. 150,-

Tilbud

Pakke m/ to linhåndklær Kr. 195,-

Sekk m/ logo Kr. 299,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

Minnepenn 4GB Kr. 225,-

Reisesett Kr. 130,-

ARBEIDS- OG PROFILERINGSMATERIELL Bygdekvinnelaget tilbyr sine tillitsvalgte gratis materiell for bruk i lagarbeid og for markedsføring og profilering av Bygdekvinnelaget.

Brosjyrer Hekta på røtter (oppskrifthefte) Bygdekvinnelagets guide til renere mat Sunn matglede for små mager Sett havre på menyen Bygdkvinnenes hjelpefond Norske frukt og bær til fest

Nyhet

Sunn matglede for små mager

Kurshefte Målgruppe: Barn og unge sammen med voksne Utarbeidet av Margit Vea og Norges Bygdekvinnelag. Sponset av:

Brosjyrer for tillitsvalgte Politisk plattform Vedtekter og retningslinjer Arbeidsplan

NORSK FRUKT OG BÆR

Konferansemappe med NBK logo (10 stk 100 kr + porto)

til fest

Organisasjonshåndbok Møteplakater Møteplakat a4 Møteplakat 50x70 cm Møteplakat 70x100 cm

Arbeidsplan

nelag 2015-2016 for Norges Bygdekvin

Politisk pla for Norges

ttform

Bygdekvin ne

lag

Kontaktopplysninger

God jul!

Tidsfrist: 1. februar Alle bidrag og tips sendes til: tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

HVEM ER HVEM I STYRET: Leder

Nestleder og leder av

Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy

internasjonalt utvalg

Trollhaugveien 1, 7718 Steinkjer

Ellen Krageberg Klomsteinroveien 41, 2836 Biri

Tlf. 926 85 856 E-post: oramsoey@online.no

Tlf. 911 42 611 E-post: ellen@krageberg.no

Leder av kultur-

Leder av mat- og miljøutvalget

og bygdepolitisk utvalg

Tove Beate Hoppestad

Tove H. Mosti Berg

Hoppestadveien 317, 3721 Skien

Nordnes, 8255 Røkland Tlf. 997 14873 Tlf: 75 91 71 8/ 962 33 031

E-post: tove.hoppestad@gmail.com

E-post: tovemoberg@yahoo.no Leder av organisasjonsutvalget

Leder av kvinnepolitisk utvalg

Grethe Brundtland

Irene Furulund

Omvikdalsveien 184, 5464 Dimmelsvik

Andorstuvegen 141 A, 2054 Mogreina

Tlf. 995 37 790

Tlf. 478 24 950

E-post: haavabak@online.no

E-post: irefuru@online.no

Styremedlem

1. varamedlem

Karine Nymark

Ingrid Marit Terum

Mosseveien 254, 1615 Fredrikstad

Kåsaveien 316, 3300 Hokksund

Tlf. 975 29 020

Tlf. 911 16 080

E-post: karine2708@hotmail.com

E-post: ingridmarit@yahoo.no

Bondelagets representant, Jan Gunnar Eilertsen Vatnfjord, 8314 Laukvik, Tlf. 995 29 722, E-post: jg.eile@online.no Bygdeungdomslagets representant, Sondre Klaseie Klaseiegutua 90, 2074 Eidsvoll Verk, Tlf. 909 14 771, E-post: sondre.klaseie@gmail.com

Cesilie Aurbakken Generalsekretær cesilie.aurbakken@bygdekvinnelaget.no

Tina Fagerhus Brodal Kommunikasjonsrådgiver/redaktør tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

Astrid Seime Organisasjonskonsulent astrid.seime@bygdekvinnelaget.no

Anna Villa Prosjektleder anna.villa@bygdekvinnelaget.no

ADMINISTRASJONEN

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent marie.aaslie@bygdekvinnelaget.no

04/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 43

Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Tenn lys!

Tenn lys ! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det. Tenn lys ! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må sloss. For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. Tenn lys ! Nå stråler alle de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så. Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå. Eyvind Skeie