Den multidimensjonale analysen fikk tre betegnelser: Dimensjon I for jentene kan betegnes som tøff eller barsk, og inneholder leker som Gjem sel, Sisten og mindre farlige leker som Hoppe paradis og Slengtau. Dimensjon II, som kan betegnes med orden eller system, strakte seg over et repertoar som ifølge Roberts var feminine når det gjaldt Mor og barn og Kyss, klapp og klem, mens de var maskuline i forhold til Syvern, Slåball, Eggeball og Fotbal. Det er en interessant observasjon, for norske lekpeda goger oppfatter gjerne mor og barn som »fri lek«, mens alle de andre leke ne er regelleker. Flere lektorskere har påpekt at heller ikke fri lek er helt fri, og når det gjelder mor og barn eller skole er det mye som tyder på at dis se lekene har svært strenge regler for hvordan de skal lekes, selv om reg Iene ikke er like lette å få øye på som f.eks i ballspill. Det kan se ut til at jen tene selv har full oversikt over lekenes karakter. Dimensjon III, som er en »krigsdimensjon«, rommer hos jentene helt ty delige konfliktleker som Vannkrig, Melde krig,Kappe land osv. til Lang, lang rekke, »sangleker« og klappeleker. Dette kan se merkelig ut for en voksen, men Lang, lang rekke er en aggressiv lek, og visse av sanglekene kan in neholde emner som oppfattes som aggressive. Også hos guttene er dimensjon I en tøff eller barsk dimensjon. Her plas serer de fotball, døball og slåball, men også »svakere« leker som å leke Mor og barn og Mor, fårjeg lov?. Her må det i alle fall en grundigere undersøkelse til for å finne svar på en slik plassering. Dimensjon II hos guttene fikk be tegnelsen »jakt« eller »forfølgelse«, og inneholdt leker fra Vannkrig, Mør kegjernset og Boksen går til Lang, lang rekke og Kyss, klapp og klem. Di mensjon III var også en krigsdimensjon - som hos jenten e. Og som jentene, had de guttene selvfølgelig leker med tydelig kampmotiv som Melde krig og Kongen på haugen, men også en lek som slengtau.
Diskusjon Den spesielle leken har vanligvis mange forskjellige attributter, s å det e r ik ke på forhånd lett å si hvilken av de forskjellige attributtene som er den vik tigste akkurat når informantene sorterer kortene. Men når kategoriene en gang er skapt gjennom de ovennevnte analysene, er det forholdsvis lett å bestemme hvilke attributter som har vært avgjørende, og resultatene sy nes å være forklarlige. Med andre ord: det som kommer fram er egentlig ikke overraskende. Kategoriene hviler helt og holdent på de data som er hentet fra denne spesielle gruppen norske barn. Betegnelsene som er satt på de forskjellige lekgruppene og dimensjonene, er resultatet av forfatternes etnologiske
Åse Enerstvedt: Norske barns kategorisering av lek
57
Å