Page 1

Vitenskapelige Vitenskapelige forhandlinger forhandlinger De Norske Kirurgiske Foreninger De De Norske Norske Kirurgiske Kirurgiske Foreninger Foreninger

92. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening 92. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening 92. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening 24.-28. oktober 2016 24.-28. oktober 2016 24.-28. oktober 2016 Redaktør: Lars Vasli Redaktør: Lars Vasli Redaktør: Lars Vasli


Partnering for meaningful solutions For more than 80 years, Ethicon has been a trusted partner, committed to address our customers’ needs and deliver what is best for the health and welfare of the patients we serve. Our combined efforts and the high ethical standards by which we operate, define the quality and value of the comprehensive set of products and solutions we bring to market. We offer you a wide range of surgical equipment and a very comprehensive portfolio of healthcare solutions in the Nordic countries.

HARMONIC ACE®+7 Shears with Advanced Hemostasis The most intelligent and advanced HARMONIC® device ever introduced2

Contact your local Nordic representative to learn more how our innovative products and services can help you to improve patient care.

ECHELON FLEX™ Powered Vascular Stapler with Advanced Placement Tip Enables precise placement and enhances stability on fragile vessels (e.g. 83% reduction in tip movement3)

ECHELON FLEX™ GST System with Gripping Surface Technology 4x less tissue slippage during firing compared to Endo GIA™ Reloads with TriStaple™ technology for unsurpassed staple formation1

SURGIFLO™ WITH THROMBIN Haemostatic Matrix Kit SURGIFLO™ remains flowable throughout complex and lengthy procedures

Plus Antibacterial Sutures Inhibit bacterial colonization of the suture for 7 days or more4-6

Benchtop testing in porcine stomach tissue. Mean tissue movement from after clamping on tissue to after firing ECHELON FLEX™ Powered Plus Stapler (PSEE60A) and ECHELON Reload with GST vs ENDO GIA™ ULTRA Handle (EGIAUSTND) and Endo GIA™ Reload with Tri-Staple™ Technology at 3.3 and 4.0mm tissue thicknesses (3.3mm: GST60T 0.642mm vs EGIA60AMT 4.806mm p<0.001; 4.0mm: GST60T 0.654mm vs EGIA60AXT 5.116mm p<0.001). EMEA-14-1061. 2 As compared to previously-introduced HARMONIC devices without Adaptive Tissue Technology and Advanced Hemostasis mode. 3 Benchtop testing on porcine carotid arteries. Surgeons (n=24) fired each instrument / reload once: PSE45A / ECR45W and EGIAUSTND/ EGIA45AVM. Distal tip motion measurement during the firing cycle showed a median reduction of 83% and a range of reduction of 53% to 96% in tip movement of PSE45A/ ECR45W vs. EGIAUSTND/ EGIA45AVM. 4 Ming X, Rothenburger S, Yang D. In vitro antibacterial efficacy of Monocryl Plus Antibacterial Suture (poligelcaprone 25 with triclosan). Surg Infect (Larchmt). 2007;8(2):201 207. 5 Rothenburger S, Spangler D, Bhende S, Burkley D. In vitro antimicrobial evaluation of coated Vicryl Plus Antibacterial Suture (coated polyglactin 910 with triclosan) using zone of inhibition assays. Surg Infect (Larchmt). 2002;3 (suppl):S79-S87. 6 Ming X, Rothenburger S, Nichols MM. In vivo and in vitro antibacterial efficacy of PDS Plus (polidioxanone with triclosan) suture. Surg Infect (Larchmt). 2008;9(4):451-457. 1

Sweden: Johnson & Johnson AB, Kolonnvägen 45, 170 67 SOLNA, Phone+46 8 626 22 00 | Norway: Johnson & Johnson Medical Devices A division of Janssen-Cilag AS, Drammensveien 288, 0283 Oslo, Phone +47 66 98 10 30 | Denmark: Johnson & Johnson Medical Devices A division of Janssen-Cilag A/S, Bregnerøvej 133, 3460 Birkerød, Phone +45 45 94 82 00 | Finland: Johnson & Johnson, Vaisalantie 2, 02130 Espoo, Phone +358 207 531 500

Høstmøtet-2016-omslag-2-3.indd 2

151262.1 Nordic

For more information please visit www.ethicon.com

06.10.16 09:58


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR NORSK KIRURGISK FORENING 24. – 28. OKTOBER 2016 Fellesmøte med: Norsk barnekirurgisk forening Norsk forening for bryst og endokrinkirurgi Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi Norsk forening for maxillofacial kirurgi

Norsk karkirurgisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk urologisk forening

Årets Høstmøte er det 92. Høstmøtet i regi av Norsk Kirurgisk Forening. Høstmøtet arrangeres i år som de siste 24 årene på Holmenkollen Park Hotell hvor hver fagmedisinsk forening har sine egne seksjoner med frie foredrag og symposier. I år starter vi mandag til onsdag med Nordic Trauma Care 2016 & Global Surgery Seminar, hvor vi har hentet inn flere internasjonalt kjente foredragsholdere. Fredag avslutter vi med en viktig debatt om Kirurgisk spesialistutdanning i nær fremtid. Den vitenskapelige aktiviteten i det kirurgiske fagmiljøet er fortsatt høy og stabil. Resultatet er en ”solid” utgave av «Vitenskapelige Forhandlinger». 232 Abstrakt er i år akseptert og presenteres som ”frie foredrag” i relevante faglige seksjoner. I tillegg arrangeres det flere faglige symposium med inviterte foredragsholdere. Boka inneholder program for hele Høstmøteuken, med alle innsendte abstrakt. Abstraktene er i det vesentlige trykket slik de er innkommet. Alle abstrakt er vurdert og ordnet i rekkefølge av de respektive spesialforeninger. All informasjon om årets Høstmøte finner du på Høstmøte linken www.kirurgen.no og www.hostmotet.no. Årets Vitenskapelige forhandlinger kan lastes ned i god tid før møtet starter (ca 1. oktober). I tillegg vil du på hjemmesiden vår finne Vitenskapelige forhandlinger fra de siste 10 årene. Ønsker du den trykte utgaven av boka må du registrere deg under Høstmøtet i sekretariatet med ditt medlemsnummer i legeforeningen eller registrere deg manuelt med navn og arbeidssted. Alle som deltar på Høstmøtet skal registrere seg i sekretariatet og får da et navneskilt som man skal ha på seg under oppholdet på møtet og ved besøk i utstillingshallen. Utstillere er samlet i eget lokale, Valhall, fra onsdag 26/10. Benytt anledningen til å besøke våre utstillere, og gjøre deg kjent med nye produkter som blir presentert! Vi håper at Høstmøtet vil opprettholde sin plass, som sentralt forum for faglig og sosial interaksjon mellom norske kirurger. Norsk Kirurgisk Forening sin generalforsamling avholdes torsdag 27. oktober kl. 17.00. Kirurgmiddagen torsdag 27. oktober kl. 19.30-02.00 på Månefisken på Grünerløkka. Billetter kjøpes på Høstmøtets hjemmeside med kort. Pris kr. 499,Vi takker annonsører, utstillere og foredragsholdere. Vel møtt til Høstmøtet. Lars R. Vasli Redaktør, teknisk ansvarlig

1

Høstmøte-2016-Innmat.indd 1

23.10.16 00:11


Advanced Bipolar Seal and Cut Technology

AESCULAP® CAIMAN® 5 Learn more about Aesculap® Caiman®

www.caiman-aesculap.com

Caiman® Seal and Cut advanced bipolar instruments feature distal tip articulation to allow access to target structures within challenging anatomy. Now, also available in 5 mm diameter. B. Braun Medical AS | Kjernåsveien 13 B | 3142 Vestskogen | Norge Tlf. 33 35 18 00 | www.bbraun.no | E-post: officemail.bbmn@bbraun.com

Høstmøte-2016-Innmat.indd 2

23.10.16 00:11


5

24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

INNHOLD Forord Innhold Programoversikt Universitetskurs Møter og symposium Årsmøter, generalforsamlinger Til møteledere og foredragsholdere Utstillinger

Program side 1 3 5 - 12 13 - 16 17 - 52 53 - 68 69 - 74 75 - 78

Frie foredrag Plastikkirurgi Urologi Gastroentrologi Karkirurgi Thoraxkirurgi Mamma- og endokrin kirurgi Traumatologi Maxillofascial kirurgi Abstrakt Forfatterregister Foredragsholdere

79 82 86 95 107 110 113 116 118 119 353 369

-

80 85 94 106 109 112 115 117 118 352 368 375

Abstrakt nr.

1 30 87 160 181 198 211 226

-

29 86 159 180 197 210 225 232

polar on to ging meter.

3

| Norge aun.com

Høstmøte-2016-Innmat.indd 3

23.10.16 00:11


BCG-medac Medac EAU 2016 Symposium Review

Nå er det en vitenskapelig artikkel å lese fra Medac EAU 2016 Symposium i tidsskriftet ”EMJ-European Medical Journal, Urology” Artikkelen kan leses og bestilles på vår stand. Velkommen!

på d n a t rs ! å e v t k ø ø m st Bes ø h k gis Kirur Instruksjonsfilm om blanding finnes på vår hjemmeside www.medac.no BCG-medac (Bacillus Calmette-Guérin), pulver og væske til suspensjon til intravesikal bruk, suspensjon. Indikasjoner: Behandling av ikke-invasiv urotelial blærekreft (karsinom): kurativ behandling av karsinom in situ, profylaktisk behandling av rekurrens av: urotelial karsinom begrenset til mucosa: Ta G1-G2 hvis multifokal og/eller rekurrent tumor, Ta G3, urotelial karsinom i lamina propria, men ikke i blærens muskulatur (T1), karsinom in situ. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet. BCG-medac skal ikke brukes av pasienter med immunsuppresjon, eller av personer med kongenitale eller akvirerte immundefekter, enten forårsaket av sykdom (f. eks. positiv HIV serologi, leukemi, lymfom), kreftbehandling (f. eks. cytostatiske legemidler, strålebehandling) eller immunterapi (f. eks. kortikosteroider). BCG-medac skal ikke administreres til personer med aktiv tuberkulose. Mulighet for aktiv tuberkulose må utelukkes ved grundig anamnese og, hvis indisert ved diagnostiske tester, i samsvar med lokale retningslinjer. Tidligere strålebehandling av blæren. Behandling med BCG-medac er kontraindisert for ammende kvinner. BCG-medac skal ikke instilleres før 2 til 3 uker etter TUR, blærebiopsi eller katetertraumatisering. Blæreperforasjon, akutt urinveisinfeksjon. Advarsler og forsiktighetsregler: BCG-medac skal ikke brukes til subkutan, intradermal, intramuskulær eller intravenøs administrasjon eller vaksinasjon. Bivirkninger: Lokale eller systemiske symptomer under behandling med BCG-medac kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad. Infeksiøse og parasittære sykdommer Svært vanlige (> 1/10): Cystitt og betennelse (granulomata) i blæren. Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Urinveisinfeksjon, orkitt, alvorlig systemisk BCG-reaksjon/infeksjon, BCG-sepsis, miliær pneumonitt, hudabscess, Reiters syndrom (konjunktivitt, asymmetrisk oligoartritt, og cystitt). Sjeldne (> 1/10 000 til < 1/1 000): Vaskulær infeksjon (f. eks. betent aneurisme), renal abscess. Svært sjeldne (< 1/10 000): BCG-infeksjon av implantat og omliggende vev (f. eks. infeksjon ved operasjon av aorta, kardial defibrillator, hofte- eller kneartroplastikk), lymfadenitt i livmorhals, lokal betennelse i lymfeknuter, osteomyelitt, benmargsinfeksjon, psoas abscess, infeksjon i penishodet, orkitt eller epididymitt resistent overfor tuberkulostatisk behandling. Sykdommer i blod og lymfatiske organer Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Cytopeni, anemi. Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): Hemofagocytisk syndrom. Forstyrrelser i immunsystemet Svært vanlige (> 1/10): Forbigående systemisk BCG-reaksjon (feber < 38,5 °C, influensalignende symptomer, inkludert illebefinnende, feber, frysninger, generelt ubehag). Svært sjeldne (< 1/10 000): Overfølsomhetsreaksjoner (f. eks. ødem i øyelokk, hoste). Øyesykdommer Svært sjeldne (< 1/10 000): Koroiretinitt, konjunktivitt, uveitt. Karsykdommer Svært sjeldne (< 1/10 000): Vaskulær fistel. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og medistinum Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Pulmonal granuloma. Gastrointestinale sykdommer Svært vanlige (> 1/10): Kvalme. Svært sjeldne (< 1/10 000): Oppkast, intestinal fistel, peritonitt. Sykdommer i lever og galleveier Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Hepatitt. Hud- og underhudssykdommer Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Utslett. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Artritt, artralgi. Sykdommer i nyre og urinveier Svært vanlige (> 1/10): Hyppig vannlating med ubehag og smerte. Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Makroskopisk hematuri, blæreretensjon, urinveisobstruksjon, kontraktert blære. Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): Nyresvikt, pyelonefritt, nefritt (inkludert tubulointerstitiell nefritt, interstitiell nefritt og glomerulonefritt). Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Svært vanlige (> 1/10): Asymptomatisk granulomatøs prostatitt. Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Epididymitt, symptomatisk granulomatøs prostatitt. Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): Lidelser i kjønnsorganer (f.eks. vaginalsmerte, dyspareuni), oligospermi, azoospermi. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Vanlige (> 1/100 til < 1/10): Feber > 38,5 °C. Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Hypotensjon. Bivirkninger ved BCG-behandling er hyppige, men generelt milde og forbigående. Bivirkningene øker vanligvis med antallet BCG-instillasjoner. National version, SPC: 24.10.2015. Pakninger og priser: 3 sett (hetteglass + pose) NOK 3098,20 (AUP). Utlevering: Reseptpliktig legemiddel, Reseptgruppe C. ATC-Kode: L03AX03.

For fullstendig produktinformasjon: www.legemiddelverket.no / www.felleskatalogen.no

149/092016

Medac Boks 120, SE-432 23 Varberg Høstmøte-2016-Innmat.indd 4

Tlf: +46 340 - 64 54 70

info@medac.no

www.medac.no 23.10.16 00:11

NO 149/092016

Virkestoff: Tuberkulosebakterier levende Bacillus Calmette-Guerin (BCG) bakterier stamme RIVM fra stamme 1173-P2


Vitenskapelige forhandlinger

PROGRAMOVERSIKT

NO 149/092016

otelial r (T1), soner atiske et for ng av teterkulær n til å mmer CG-re< 1/1 n ved ksjon, e vanSvært ubetivitt, 100): mmer mmer lating t (kan nnsormatisk ermi. nsjon. rsion, AX03.

24-28 oktober 2016

5

Høstmøte-2016-Innmat.indd 5

23.10.16 00:11


PK TECHNOLOGY - POWERING GYNECOLOGY PK TECHNOLOGY er et impedans-kontrollert bipolar energisystem som er spesielt utviklet for å forbedre ytelsen og allsidighet i laparoskopisk gynekologisk kirurgi. Olympus tilbyr et komplett utvalg av multifunksjonelle laparoskopiske instrumenter, hvert individuelt designet for et bestemt bruksområde. PK TECHNOLOGY instrumenter har vært etablert i markedet i mer enn ti år, og brukes av gynekologer over hele verden i ulike prosedyrer.

Bipolar koagulering

·

T Tryggere og mere effektiv enn monopolar og konvensjonell bipolar teknologi

13210

Presis bipolar skjæring

·

PK Cutting Forcep

PK Lap Loop

13485

·

13493

Bipolar disseksjon

13479

Fordeler: ·

PK Needle

PK Spatula

Postboks 119 Kjelsås, 0411 Oslo | Tlf. 23 00 50 50 | adm@olympus.no | www.olympus.no

Høstmøte-2016-Innmat.indd ONG PK 148x210_5mm2.indd 16

28.09.2016 23.10.16 11:02:37 00:11


11:02:37

Forfatterregister

Abstrakt

er Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Mamma- og endokrin kirurgi

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Gastroentrologi

Urologi

24-28 oktober 2016

Høstmøte-2016-Innmat.indd 7

Plastikkirurgi

Vitenskapelige forhandlinger

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Høstmøte-2016-Innmat.indd 8

Vitenskapelige forhandlinger

23.10.16 00:11


Forfatterregister

Abstrakt

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Mamma- og endokrin kirurgi

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Gastroentrologi

Urologi

24-28 oktober 2016

Høstmøte-2016-Innmat.indd 9

Plastikkirurgi

Vitenskapelige forhandlinger

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Høstmøte-2016-Innmat.indd 10

Vitenskapelige forhandlinger

23.10.16 00:11


Forfatterregister

Abstrakt

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Mamma- og endokrin kirurgi

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Gastroentrologi

Urologi

24-28 oktober 2016

Høstmøte-2016-Innmat.indd 11

Plastikkirurgi

Vitenskapelige forhandlinger

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

12

Høstmøte-2016-Innmat.indd 12

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

UNIVERSITETSKURS

13

Høstmøte-2016-Innmat.indd 13

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

14

Høstmøte-2016-Innmat.indd 14

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi – regio poplitea-tverfaglig møte Vascular Surgery – Investigation and treatment of diseases in popliteal artery Møterom Nobel, Holmenkollen Park Hotell,

Kursnr.: O-30715

Målgruppe : Leger under utdanning samt etterutdanning av spesialister i Karkirurgi, Generell kirurgi og Radiologi. Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakerne kjenne til aktuelle utrenigsmodaliteter for sykdommer/ skader i arteria poplitea og om deres behandling. Innhold: Kurset baseres på forelesninger med gode visuelle demonstrasjoner. Diskusjon i form av forberedte og spontane spørsmål/kommentarer og paneldebatt. Kurskomite: Syed Sajid Hussain Kazmi (Kursleder), Jon Otto Sundhagen, Helga E. Loose, Gustav Pedersen, Ole Jørgen Grøtta, Jørgen Junkichi Jørgensen

Tirsdag 25. oktober 09:00

Åpning

09:10

Før Lunsj • Anatomi, topografisk område, inkludert embyologi • Medfødte misdannelser • Ortopediske tilstander-utredning-behandling • Bakersyste (diagnostikk, behandling) • Diverse tumores (Sarkomer, nevrinomer m.m) • Karkirurgiske tilstander-forekomst-indikasjoner-utredninger-behandlinger • Arterier • Obstruktiv aterosklerose (stenoser, okklusjoner) • Aneurismer • Adventitiacyste • Entrapment (vaskulær, nevrogen)

12:00 13:00

Lunsj Etter lunsj • Vener • Aneurismer • Dyp venøs insuffisiens (DVI) • Dyp venøs trombose (DVT) • Traumaer (diagnostikk, indikasjon, tilganger, behandling) • Ortopediske • Postensielle karskader • Karkirurgiske • Arterie- veneskader Paneldebatt Avslutning v/kursleder Slutt

15:00 15:30 15:40

15

Høstmøte-2016-Innmat.indd 15

23.10.16 00:11


XIPEXBEHANDLING AV PENIS

MED KURVATRURDEFORMITET PÅ MINST 30 GRADER OG FØLBART PLAKK1

Minimal invasiv lokal behandling2 Signifikant forbedring av peniskurvaturdeformitet sammenlignet med placebo2 Xiapex skal administreres av lege med adekvat opplæring i korrekt administrering og erfaring i diagnostisering og behandling av urologiske sykdommer hos menn1

Referanser: 1: Godkjent preparatomtale (SPC) 2: Gelbard et al. J Urology 2013;190:199–207

Les mer på www.peyronies.no

Gir ikke forkorting av penis2

etterfølgende kirurgi er ikke ukjent. Behandling av spesielle tilstander som forkalket plakk som kan påvirke injeksjonsteknikken, chordee sammen med eller i fravær av hypospadi, trombose i den dorsale penisarterien og/eller -venen, infiltrasjon av en benign eller malign masse som fører til peniskurvatur, infiltrasjon av et infeksiøst stoff (f.eks. ved lymphogranuloma venereum), ventral kurvatur uavhengig av årsak og isolert timeglassdeformitet av penis, er ikke studert, og behandling av disse pasientene bør unngås. Langsiktig sikkerhet av Xiapex i Peyronies sykdom er ikke fullt ut klarlagt. Xiapex er praktisk talt natriumfritt (<23 mg pr. dose).Interaksjoner: Det er ingen målbar C Enzymer mot sykdom i muskel-skjelettsystemet.ATC-nr.: M09A B02 PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,9 mg: Hvert sett inneh.: I) systemisk eksponering etter en enkeltinjeksjon med Xiapex hos pasienter med Dupuytrens kontraktur, og kun minimal og kortlivet systemisk eksponering hos pasienter med Peyronies Pulver: Kollagenase clostridium histolyticum 0,9 mg, sakkarose, trometamol, saltsyre for sykdom. Bruk hos pasienter som har fått tetrasyklinantibiotika i løpet av siste 14 dager pH-justering. II)Oppløsningsvæske: Kalsiumkloriddihydrat, natriumklorid, vann til anbefales ikke.Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data på bruk hos injeksjonsvæsker.Indikasjoner: Behandling av Dupuytrens kontraktur hos voksne gravide. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. fertilitet, pasienter med følbar streng. Behandling av voksne menn med Peyronies sykdom med graviditet eller embryonal/føtal utvikling. Pasienter utvikler ADA etter gjentatt administrering. følbart plakk og kurvaturdeformitet på minst 30 grader ved starten av behandlingen. Kryssreaksjon av ADA mot endogen MMP involvert ved graviditet og fødsel kan ikke Dosering: Dupuytrens sykdom: Skal kun gis av leger som er opplært og har erfaring i diagnostisering og behandling av Dupuytrens sykdom. Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er utelukkes. Behandling bør utsettes til etter graviditet. Amming: Det er ukjent om kollagenasen clostridium histolyticum utskilles i morsmelk. Forsiktighet må utvises ved 0,58 mg pr. injeksjon inn i en følbar Dupuytren-streng. Injeksjonsvolum avhenger av leddadministrering til ammende.Bivirkninger: Dupuytrens kontraktur: Svært vanlige (≥1/10): type. Injeksjoner i opptil 2 strenger eller 2 berørte ledd i samme hånd kan gis i henhold til Blod/lymfe: Lymfadenopati. Hud: Kløe, bloduttredelse. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i injeksjonsprosedyren under en behandlingsvisitt. To følbare strenger som berører 2 ledd, ekstremitet. Øvrige: Perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet (ødem, blødning, smerte, kan injiseres, eller 1 følbar streng som berører 2 ledd i samme finger, kan injiseres på 2 steder under en behandlingsvisitt. Hver injeksjon inneholder en dose på 0,58 mg. Ved flere hevelse, ømhet), kontusjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Smerte i lymfeknute. Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Blodblemme, blemme, utslett, erytem, økt svette. Muskelkontrakturer kan ytterligere strenger behandles ved andre behandlingsvisitter med ca. 4 ukers mellomrom. Pasienten skal kontrolleres av legen ca. 24–72 timer etter injeksjon, og skjelettsystemet: Artralgi, klump i armhulen, hevelse i ledd, myalgi. Nevrologiske: Parestesi, hypoestesi, brennende følelse, svimmelhet, hodepine. Øvrige: Aksillesmerte, hevelse, fingerekstensjonsprosedyre kan da utføres, som nødvendig, for å forenkle ruptur av inflammasjon, reaksjon på injeksjonsstedet (inflammasjon, erytem, kløe, varme, vesikler, strengen. Injeksjon og fingerekstensjonsprosedyrer kan utføres inntil 3 ganger pr. streng laserasjon), hudlaserasjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: med ca. 4 ukers intervall. Erfaring er begrenset til inntil 3 injeksjoner pr. streng og inntil 8 Trombocytopeni, lymfadenitt. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, smerte i øvre abdomen. injeksjoner totalt. Metakarpofalangealledd (MCP-ledd): Pulveret rekonstitueres i 0,39 ml Hjerte/kar: Hematom, hypotensjon. Hud: Erytematøst utslett, flekkete utslett, eksem, oppløsningsvæske. Injeksjonsvolum: 0,25 ml. Proksimale interfalangealledd (PIP-ledd): hevelse i ansiktet, smerte i huden, hudavskalling, hudlesjoner, hudsykdom, skorpe, Pulveret rekonstitueres i 0,31 ml oppløsningsvæske. Injeksjonsvolum: 0,20 ml. Peyronies hudmisfarging, stram hud. Immunsystemet: Hypersensitivitet, anafylaktisk reaksjon. sykdom: Må administreres av lege med adekvat opplæring i korrekt administrering og Infeksiøse: Cellulitt på injeksjonsstedet, lymfangitt. Kjønnsorganer/bryst: Ømhet i bryst, erfaring i diagnostisering og behandling av urologiske sykdommer hos menn. Pasienter brysthypertrofi. Luftveier: Dyspné, hyperventilering. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i med en peniskurvatur >90° ble ikke inkludert i kliniske studier, og behandling hos denne brystveggen, smerte i lysken, knitring eller stivhet i ledd, ubehag i arm eller ben, gruppen kan derfor ikke anbefales. Voksne:Pulveret rekonstitueres i 0,39 ml muskelspasmer, muskelsvakhet, ubehag eller stivhet i muskler/skjelett, nakkesmerte, oppløsningsvæske. Injeksjonsvolum: 0,25 ml. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt levereller nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig. Barn (0-18 år): Bruk er ikke relevant. skuldersmerte. Nevrologiske: Komplekst regionalt smertesyndrom, monoplegi, vasovagal synkope, tremor, hyperestesi. Psykiske: Desorientering, agitasjon, insomni, irritasjon, Tilberedning/Håndtering: For detaljert informasjon om prosedyre for rekonstituering, rastløshet. Undersøkelser: Palpabel lymfeknute, økt ASAT/ALAT, økt kroppstemperatur. injeksjon og fingerekstensjon, se pakningsvedlegget. Øye: Øyelokksødem. Øvrige: Lokal hevelse, feber, smerte, ubehag, tretthet, varmefølelse, Administrering: Administreres intralesjonalt. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for influensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet (følelsesløshet, avskalling, innholdsstoffene. Behandling av Peyronies plakk som omfatter urinrøret i penis pga. misfarging, irritasjon, knute), utilpasshet, seneruptur, ligamentskade, skade i arm eller ben, potensiell risiko for denne strukturen.Forsiktighetsregler: Etter injeksjon av kan det forekomme en kraftig allergisk reaksjon, og pasienten må observeres i 30 minutter for å se åpent sår, sårsprik. Peyronies sykdom: Svært vanlige (≥1/10): Kjønnsorganer/bryst: Penishematom, hevelse, smerter, ekkymos. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Blodblemme, etter tegn eller symptomer på en alvorlig allergisk reaksjon, f.eks. omfattende rødhet eller misfarging av hud. Kjønnsorganer/bryst: Penisblemmer, genital kløe, smertefull ereksjon, utslett, hevelse, tilsnøring av halsen eller pustevansker. Pasienten skal anmodes om å erektil dysfunksjon, dyspareuni, peniserytem Øvrige: Vesikler eller kløe på injeksjonsstedet, søke legehjelp umiddelbart ved slike symptomer. Legemidler for akutt behandling av lokalisert ødem, knuter, suprapubisk smerte, smerter ved prosedyre. Mindre vanlige allergiske reaksjoner skal være tilgjengelig. Noen pasienter med Dupuytrens kontraktur (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Smerte i lymfeknute, eosinofili, lymfadenopati. utviklet IgE-antistoffer mot legemidlet i større proporsjoner og høyere titre ved påfølgende Gastrointestinale: Abdominal distensjon, forstoppelse. Hjerte/kar: Takykardi, hematom, Xiapex-injeksjoner. Kollagenase clostridium histolyticum løser opp kollagen. Injeksjon i hypertensjon, blødning, lymfangiopati, overfladisk tromboflebitt. Hud: Erytem, kollagenholdige strukturer i hånden (f.eks. sener, nerver, blodkar) kan gi skade på disse, penisulcerasjon, erytematøst utslett, nattesvette, hudlidelse (hudknuter, -granulom, muligens permanent som seneruptur og ligamentskade, og forsiktighet må utvises. Ved injeksjon i streng som påvirker et PIP-ledd i 5. finger, skal kanylen ikke innføres dypere enn -blemme, -irritasjon eller -ødem), pigmenteringslidelse, hyperpigmentering. 2-3 mm, og ikke mer enn 4 mm distalt for palmar-digital-folden. Pasienten må anmodes om Immunsystemet: Overfølsomhet for legemidlet, anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: å kontakte lege straks ved problemer med å bøye fingeren, på tross av at hevelsen er gått Soppinfeksjon i huden, infeksjon, øvre luftveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Penisadhesjon, penislidelse, peyronies sykdom, seksuell dysfunksjon, skrotalt erytem, ned (symptom på seneruptur). Pasienter med Dupuytrens kontraktur med fester til huden genitalt ubehag, genital blødning, bekkensmerter, redusert penisstørrelse, kan ha høyere risiko for hudlesjoner. Injeksjon i kollagenholdige strukturer i penis (f.eks. penisvenetrombose, skrotalt ødem, skrotale smerter. Luftveier: Hoste. Muskelcorpora caverosa), kan gi skade i disse og mulig korporal ruptur (penisfraktur). Derfor må skjelettsystemet: Ryggsmerter, underlivssmerter, lyskesmerter, ligamentlidelse, Xiapex kun injiseres inn i Peyronies-plakket, og injeksjon inn i urinrøret, nerver, blodkar, ligamentsmerter, ubehag i muskler/skjelett. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, dysgeusi, corpora cavernosa og andre strukturer i penis som inneholder kollagen må unngås. Tegn parestesi, brennende følelse, hyperestesi, hypoestesi. Nyre/urinveier: Dysuri, og symptomer som kan gjenspeile alvorlig skade på penis, må raskt evalueres for å urineringstrang. Psykiske: Unormale drømmer, depresjon, seksuell hemning. Stoffskifte/ vurdere om det er korporal ruptur eller kraftig penishematom. Forsiktighet må utvises hos ernæring: Væskeretensjon. Undersøkelser: Økt blodglukose, økt systolisk blodtrykk, økt pasienter med koagulasjonsforstyrrelser eller som bruker antikoagulantia. Bruk er ikke kroppstemperatur. Øre: Tinnitus. Øvrige: Varmefølelse, reaksjon eller misfarging på anbefalt hos pasienter som har fått antikoagulantia inntil 7 dager tidligere (med unntak av opptil 150 mg acetylsalisylsyre daglig). Som ved ethvert legemiddel av ikke-humant protein injeksjonsstedet, feber, hevelse, asteni, frysninger, cyste, indurasjon, influensalignende sykdom, ødem, utskillelse av puss, ømhet, penisfraktur, hudlaserasjon, åpent sår, skrotalt kan pasienter utvikle antistoffer mot det terapeutiske proteinet. Pga. sekvenslikhet mellom hematom, leddskade, penisskade.Overdosering/Forgiftning: Behandling: Symptomatisk enzymene i kollagenase clostridium histolyticum og humane matriksmetalloproteinaser behandling.Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved 2-8°C. Skal ikke fryses. (MMP), kan anti-legemiddelstoff-antistoff (ADA) teoretisk interferere med humane MMP. Anvendes umiddelbart etter rekonstituering. Kan oppbevares ved 20-25°C i inntil 1 time Hos pasienter behandlet for disse to indikasjonene, var det ingen sannsynlig korrelasjon eller ved 2-8°C i inntil 4 timer etter rekonstituering. Etter oppbevaring i mellom antistoffrekvens, antistofftitre eller nøytraliserende status og klinisk respons eller bivirkninger. Ingen sikkerhetsproblemer relatert til hemming av humane MMP eller kjøleskap må rekonstituert oppløsning tempereres i ca. 15 minutter bør bivirkninger som indikerer utvikling eller forverring av autoimmune sykdommer eller bruk.Basert på SPC godkjent av SLV: 05/2016 utvikling av muskel-skjelettsyndrom (MSS) er observert. Muligheten for utvikling av MMS kan ikke utelukkes. MMS er karakterisert ved ett eller flere av følgende symptomer: Artralgi, Swedish Orphan Biovitrum AS myalgi, stivhet i ledd, stivhet i skuldre, håndødem, fibrose i håndflaten, og fortykning eller Østensjøveien 18 Bryn, 0661 Oslo dannelse av knuter i senene. MMS utvikles progressivt. Xiapex påvirkning på ev. Tlf.: 66 82 34 00 www. sobi.no PP-1516- AUG 2016

Let’s get things straight

Xiapex_Peyronies_Annonse A5_2016.indd 1 Høstmøte-2016-Innmat.indd 16

04.09.2016 12:03:21 23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Les mer på www.peyronies.no

ket plakk pospadi, er malign

eglassås.

målbar upuytrens Peyronies dager hos fertilitet, ministrering. kke

s ved e (≥1/10): Smerte i , smerte, eknute. e. MuskelParestesi, velse, vesikler,

domen. em, pe, on. bryst, erte i

erte, asovagal sjon, peratur. mefølelse, ng, eller ben, ryst: dblemme, ereksjon, jonsstedet, ige

Vitenskapelige forhandlinger

MØTER OG SYMPOSIUM

NR Dag

KL

Møterom

Møter og symposium Side eBNTC – even better nordic trauma care 2016 & global S-1 Man 10:00 Saga A surgery 19 eBNTC – even better nordic trauma care 2016 & global S-1 Tir. 08:00 Saga A surgery 22 eBNTC – even better nordic trauma care 2016 & global S-1 Ons 08:00 Saga C surgery 26 S-2 Tir. 10:00 Audi-B Safe Introduction of taTME – experience and pitfalls 29 S-3 Tir. 16:00 Audi-B «Norsk Forening for Koloproktologi» - stiftelsesmøte 31 S-4 Ons 10:00 Saga B Sekundærvektøkning etter kirurgi 33 S-5 Ons 12:00 Saga C Onkoplastisk kirurgi og brystrekonstruksjon 35 S-6 Ons 14:00 Nobel Stentgraft-komplikasjoner 37 S-7 Ons 15:30 Nobel Varicebehandling i Norge 37 Nye spesialitetsregler. Hva innebærer det for Bryst – og S-8 Tor. 08:00 Saga B Endokrinkirurgi? 38 Nye retningslinjer for diagnostikk, utredning og behandling S-9 Tor. 09:00 Saga B av ca. thyreoideae 39 S-10 Tor. 10:30 Bergman Internt barnekirurgisk møte 2016 41 S-11 Fre. 09:00 Saga A Kirurgisk spesialistutdanning i nær fremtid 43 Hvordan blir den og hva vil endringene medføre for oss? S-12 Fre. 12:30 Saga A Komplett klinisk respons ved strålebehandlet rektum cancer 45 S-13 Fre. 09:00 Saga C Transseksualisme, Estetisk intimkirurgi 47 Modern CABG Surgery in the light of increasing activities in S-14 Fre. 10:30 Nobel PCI 49 S-15 Fre. 09.00 Bergmann Temadag om kvinnens orgasme 51

atom,

m,

ytem,

, dysgeusi,

ffskifte/ ykk, økt på nende r, skrotalt ptomatisk es. 1 time

17

bør

2:03:21

Høstmøte-2016-Innmat.indd 17

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

18

Høstmøte-2016-Innmat.indd 18

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

eBNTC – EVEN BETTER NORDIC TRAUMA CARE 2016 & GLOBAL SURGERY Holmenkollen Park Hotel

19

Høstmøte-2016-Innmat.indd 19

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

eBNTC – EVEN BETTER NORDIC TRAUMA CARE 2016 & GLOBAL SURGERY Holmenkollen Park Hotel MONDAY OCTOBER 24 NORDIC TRAUMA SYSTEMS How we got here and the future 10.00 – 12.15 Moderators: Torben Wisborg & Tina Gaarder 10.00 10.12 10.24 10.36 10.48 11.00 11.12 11.24

Welcome and practical info Ireland Sweden Scotland Denmark UK Norway Creating a dedicated Trauma Service – challenges and where to start? 11.36 Trauma USA: Truths, Triumphs, Trials, and Troubles Through Time 11.48 Trauma systems: need for and possibility of improvements in countries at all economic levels

T. Gaarder D. Winter L. Strømmer J. Jansen J. Stensballe A. Brooks T. Wisborg K. Boffard M. Bowyer C. Mock

12.00 Discussion – all speakers 12.15 – 13.00 Lunch IT IS PREDICTABLE THAT THE UNPREDICTABLE WILL HAPPEN – how well are we prepared? 13.15 – 15.30 Moderators: Svein Are Osbakk & Pål Aksel Næss 13.15 Hypothermia and avalanche rescue 13.30 CBRNE preparedness – What? Why? How? 13.45 Independent evaluations after MCIs – valuable or waste of time?

O. M. Filseth E. Nakstad L. Riddez

What if Paris happened here? 14.00 In-hospital

D. Winter R. Rimstad S. Sollid G. Davies

14.30 Pre-hospital 15.00 Discussion – all speakers 15.30 – 16.00 Coffee

20

Høstmøte-2016-Innmat.indd 20

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

eBNTC – EVEN BETTER NORDIC TRAUMA CARE 2016 & GLOBAL SURGERY Holmenkollen Park Hotel MONDAY OCTOBER 24 TRAUMA RESUSCITATION What’s new or controversial? 16.00 – 18.30 Moderators: Nils Oddvar Skaga & Tina Gaarder 16.00 TIC – latest news 16.15 Pre-hospital TXA – Useful? When? Safe? 16.30 Fibrinogen – underused or overrated? 16.45 Transfusion practices in ICU 17.00 Prehospital thoracotomy – relevant outside London?

J. Stensballe S. A. Osbakk J. Hagemo T. Razek G. Davies

17.15 Debates with no clear answer? REBOA 17.15 In-hospital 17.25 Pre-hospital 17.35 Sceptical

J. Jansen G. Davies J. Jørgensen

NECK COLLARS 17.45 The new Norwegian guideline 18.00 NICE guidelines

T. Brommeland A. Brooks

18.15 Discussion – all speakers

18.30 – 19.00 Poster presentations

19.00 – 21.00 Tapas & mingling

21

Høstmøte-2016-Innmat.indd 21

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

eBNTC – EVEN BETTER NORDIC TRAUMA CARE 2016 & GLOBAL SURGERY Holmenkollen Park Hotel TUESDAY OCTOBER 25 ACADEMIC TRAUMA COMPETITION (ATC) 2016 - Free paper session 08.00 – 10.00 Moderators: Trond Dehli & Knut Magne Kolstadbråten 211

TRAUMA MORTALITY AND MORBIDITY CONFERENCES - VITAL PART OF THE QUALITY IMPROVEMENT PROGRAM AT OSLO UNIVERSITY HOSPITAL Baksaas-Aasen Kjersti, Gaarder Christine, Næss Pål Aksel

212

EVALUATION OF THE DSTC COURSE AS A TEAM-BASED ADVANCED TRAUMA COURSE Tuck Stina Røeggen, Gaarder Christine, Næss Pål Aksel

213

INJURY RECIDIVISTS IN A DEFINED POPULATION - OCCURENCE AND CHARACTERISTICS Ytterstad Børge

214

TRAUMA MANAGEMENT AT OUH ULLEVÅL OVER A 14-YEAR PERIOD – TRENDS AFFECTING SURGICAL TRAINING Therkelsen Stig Palm, Næss Pål Aksel, Skaga Nils Oddvar, Hestnes Morten, Gaarder Christina

215

THE TRAUMA PATIENT IN THE COMPUTED TOMOGRAPHY LAB – HOW LONG DOES IT TAKE AND ARE THERE BARRIERS TO GOOD PATIENT FLOW? Simonsen Lill Iren, Gaarder Tina, Næss Pål Aksel, York Helen

216

HOW MANY INJURY EPISODES ARE TREATED YEARLY BY THE SPECIALIST SERVICE IN NORWEGIAN HOSPITALS? Ytterstad Børge

217

MASSIVE TRANSFUSION AT OUH ULLEVÅL – TRENDS OVER TIME Kolstadbraaten Knut Magne, Næss Pål Aksel, Flaaten Nina, Baksaas-Aasen Kjersti, Gaarder Christine

218

PROSPECTIVE REGISTRATION OF COMPLICATIONS IN TRAUMA NECESSARY AND USEFUL Moe Hvidevold Synnøve, Eidsaa Vinjevoll Karin, Fricke Lillian, Kolstadbraaten Knut Magne, Næss Pål Aksel, Gaarder Christine

219

30 YEARS INJURY SURVEILLANCE IN HARSTAD, NORWAY: A BURN PREVENTION PROGRAM FOR CHILDREN 0–4 YEARS Ytterstad Børge, Rostøl Bakken Solveig

22

Høstmøte-2016-Innmat.indd 22

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

220

OPTIMIZING TRAUMA CARE AT A REGIONAL TRAUMA CENTER – NEED FOR A DEDICATED TRAUMA WARD Aasarmoen Per Christian, Moe Hvidevold Synnøve, Fricke Lillian, Kolstadbraaten Knut Magne, Næss Pål Aksel, Gaarder Christine

221

DO WE UNDERTRIAGE THE ELDERLY TRAUMA PATIENT? Vinjevoll Ole-Petter, Dahlhaug Marianne, Uleberg Oddvar

222

IMPLEMENTATION OF A REGIONAL TRAUMA SYSTEM – EFFECTS ON TRAUMA CENTER VOLUMES OVER TIME Nordset Veslemøy, Gaarder Christine, Kolstadbraaten Knut Magne, Skaga Nils Oddvar, Hestnes Morten, Næss Pål Aksel

223

FORMALIZING A GASTROINTESTINAL SURGICAL SUBSPECIALITY PROGRAM IN ADDIS ABABA Andersen Bjarte Tidemann

224

GERIATRIC TRAUMA – TRENDS AND OUTCOME OVER A 12-YEAR PERIOD IN A MAJOR SCANDINAVIAN TRAUMA CENTER Rustad Hege, Næss Pål Aksel, Baksaas-Aasen Kjersti, Skaga Nils Oddvar, Gaarder Christine

225

SPECIFIC REVERSAL OF DABIGATRAN WITH NEW ANTIDOTE (IDARUSIZUMAB) - CASE REPORT AND ESTIMATE OF NEED IN NORWAY Andresen Kristoffer, Atar Dan, Roseth Svein, Johansen Odd Erik, Gjertsen Erik

23

Høstmøte-2016-Innmat.indd 23

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

eBNTC – EVEN BETTER NORDIC TRAUMA CARE 2016 & GLOBAL SURGERY Holmenkollen Park Hotel TUESDAY OCTOBER 25 GLOBAL SURGERY – how can we contribute in a useful and sustainable way? 10.30 – 12.30 Moderators: Brynjulf Ystgaard & Torben Wisborg 10.30 Opening speech by Leader of the Norwegian Labour Party

Jonas Gahr Støre,

Infrastructure and sustainable solutions 11.00 Global surgery: lessons learned from obstetrical care and trauma care 11.15 Saving lives at birth 11.30 Providing safe anesthesia for Caesarean section in India – what is needed 11.45 Inverting the pyramid: learning from frugal healthcare environments 12.00 Project evaluation – necessary evil or positive asset? 12.15 Discussion – all speakers

C. Mock T. Lærdal H. Lonnee D. Winter M. Gaarder

12.45 – 13.30 Lunch Preparedness and disaster relief planning 13.30 – 15.30 Moderators: Tom Glomsaker & Pål Aksel Næss 13.30 The interface of global health and surgery in disasters A. Wladis 13.45 On a mission for MSF – what does it take? M. Rostrup 14.00 Classification and standards of Emergency Medical Teams (EMT) in disasters J. Von Schreeb 14.15 Quality standards for austere surgery 14.30 Possible improvements in humanitarian/ disaster surgical procedures 14.45 Discussion – all speakers

H. Veen L. Riddez

15.15 – 15.45 Coffee

24

Høstmøte-2016-Innmat.indd 24

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

eBNTC – EVEN BETTER NORDIC TRAUMA CARE 2016 & GLOBAL SURGERY Holmenkollen Park Hotel TUESDAY OCTOBER 25 Challenging educational aspects globally 15.45 – 18.00 Moderators: Inge Glambek & Tina Gaarder 15.45 Bringing Simulation to the World: Can We Afford It? M. Bowyer 16.00 Sustainable and non-sustainable contributions in LMICs – how to take it further K. M. Kiplesund 16.15 System development and sustainable educational programs in LMICs K. Mudhaffar 16.30 Formalizing a gastrointestinal surgical subspeciality program in Addis Ababa – with the aim of increasing status of this field B. T. Andersen 16.45 Partnerships in academic development – little data becomes big data and teaching trainers – I never had so much fun T. Razek 17.00 Global surgery – the ISS perspective with possible future contributions K. Boffard 17.15 Discussion and finalizing remarks T. Gaarder

25

Høstmøte-2016-Innmat.indd 25

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

eBNTC – EVEN BETTER NORDIC TRAUMA CARE 2016 & GLOBAL SURGERY Holmenkollen Park Hotel WEDNESDAY OCTOBER 26 Trauma education – necessary systems for adequate competence 08.00 – 09.45 Moderators: Joakim Jørgensen & Tina Gaarder 08.00 Improving Global Trauma Care and Outcomes: The Need for Standardized Education 08.15 ATLS – still valid? 08.30 DSTC – how to succeed in the future? 08.45 DATC – emphasis on team work? 09.00 KITS –the future 09.15 Discussion – all speakers

M. Bowyer J. Jørgensen K. Boffard A. Holtan K.M. Kolstadbråten

09.45 – 10.15 Coffee Trauma care – are we up to date or have we missed something? 10.15 – 12.15 Moderators: Bent Åge Rolandsen & Jorunn Skattum 10.15 Emergency thoracotomy: when, where, how? 10.30 The exsanguinating patient with multi cavity injuries 10.45 Solid organ injuries in children 11.00 Liver injuries – When do we really need to operate 11.15 DCO or ETC? Evidence and practice 11.30 Spine injuries – NICE guidelines vs practice 11.45 Case discussion

H. Aamodt T. Razek P. A. Næss A. Brooks J. E. Madsen E. Aksnes T. Gaarder

12.15 - 13.15 Lunch

26

Høstmøte-2016-Innmat.indd 26

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

eBNTC – EVEN BETTER NORDIC TRAUMA CARE 2016 & GLOBAL SURGERY Holmenkollen Park Hotel WEDNESDAY OCTOBER 26 Staying Alive in 2026: What Trauma Care Will Look Like in the Near Future – my 2 cents in 8 minutes 13.15– 14.45 Moderators: Thomas Geisner & Tina Gaarder 13.15 13.25 13.35 13.45 13.55 14.05 14.15 14.25 14.35

Ireland UK Sweden Scotland Denmark LMICs US Canada Discussion – all speakers

D. Winter A. Brooks L. Riddez J. Jansen J. Stensballe C. Mock M. Bowyer T. Razek

14.45 – 15.15 Coffee Critical care issues in trauma (session in Norwegian) 15.15 – 17.00 Moderators: Torben Wisborg & Pål Aksel Næss 15.15 RRT in the critically injured – early vs late? 15.30 Nutrition in the trauma patient – in ICU and after 15.45 Prophylaxis and infection control in the trauma patient 16.00 Critical care issues in major burn injuries 16.15 Trauma analgesia – room for improvement? 16.30 ECMO in the trauma patient – who and how

E. Helset E. Thorsen E. vd. Lippe A. B. Guttormsen H. Lenz P. Majak

16.45 – 17.00 Summarizing remarks

27

Høstmøte-2016-Innmat.indd 27

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

28

Høstmøte-2016-Innmat.indd 28

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Tirsdag 25. oktober 2016 kl. 10.00 – 15.00 Audi - B

Norsk thoraco-laparoskopiforening NTLF i samarbeid med Covidien Norge AS The Norwegian Forum for Thoraco-Laparoscopic Surgery in cooperation with Medtronic MITG hereby invites to symposium for Norwegian rectal surgeons. The evolution and adoption of the Transanal total mesorectal excision (taTME) is accelerating. We will present and discuss the vital steps in establishing a safe and effective execution of the taTME procedure. The expert panel will present their experience and open up for questions.

Kl 1000 – 1005

Welcome

Kl 1005 – 1100

Safe Introduction of taTME – experience and pitfalls Professor Andrea Muratore

Kl 1100 – 1130

Panel discussion Moderator Dr Ole Christian Olsen

Dr Ole Christian Olsen – Chairman NTLF

29

Høstmøte-2016-Innmat.indd 29

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

30

Høstmøte-2016-Innmat.indd 30

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Tirsdag 25. oktober 2016 kl. 16.00 – 18.00 Audi - B

«Norsk Forening for Koloproktologi» Agenda: 1: Trenger vi en forening for koloproktologi? 2: Hva skal organisasjonen gjøre? 3: Statutter 4: Valg av styre

NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIRURGI

31

Høstmøte-2016-Innmat.indd 31

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

32

Høstmøte-2016-Innmat.indd 32

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Onsdag 26. oktober 2016 kl. 10.00 – 12.00 Saga - B Tema: Sekundærvektøkning etter kirurgi Møteleder: Tom Nordy og Lars Thomas Seeberg 10.10 – 10.15 Velkommen v/Norsk Fedmekirurgiske Forening, Nestleder Tom Nordby

10.15-10.35 Vektutvikling etter kirurgi, gjennomgang av litteraturen. Hva er godt resultat? Sekundær vektoppgang. Villy Våge, Helse Bergen 10.35-10.55 Medisinsk behandling ved sekundær vektoppgang Jøran Hjelmesæth, Sykehuset i Vestfold 10.55-11.15 Kirurgisk behandling ved sekundær vektoppgang

11.15-11.40 Diskusjon og arbeid mot nasjonal konsensus Felles diskusjon

Norsk fedmekirurgisk forening

33

Høstmøte-2016-Innmat.indd 33

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

34

Høstmøte-2016-Innmat.indd 34

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Symposium Onsdag 26. oktober 2016 kl.13.00 – 16.00 Saga-B Onkoplastisk kirurgi og brystrekonstruksjon

13.00-14.00: “Therapeutic mammoplasties- evolution of techniques and principles of achieving safe outcomes”. Kristjan Asgeirsson 14.00-15.00: “Lipofilling in reconstructive breast surgery”. 15.00-15.30:

Michael Schneider

Kaffepause

15.30-16.00: “Residiv fra brystkreft I forhold til sekundær brystrekonstruksjon». Hanna Dillekås

Norsk forening for Bryst og Endokrinkirurgi og Norsk forening for Plastikk kirurgi

35

Høstmøte-2016-Innmat.indd 35

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

36

Høstmøte-2016-Innmat.indd 36

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

37

Høstmøte-2016-Innmat.indd 37

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

BRYST/ENDOKRIN SYMPOSIUM Torsdag 27. oktober 2016 kl. 08.00 - 09.00 Saga - B

«Nye spesialitetsregler. Hva innebærer det for Bryst – og Endokrinkirurgi?» Else Marie Opsahl, OUS Overlege og leder av spesialitetskomiteen i Bryst- og Endokrinkirurgi

Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi

38

Høstmøte-2016-Innmat.indd 38

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

MAMMA SYMPOSIUM Torsdag 27. oktober 2016 kl. 09.00 - 10.00 Saga - B

Nye retningslinjer for diagnostikk, utredning og behandling av ca. thyreoideae Overlege Kristin Helset, St Olav Overlege Trond Harder Paulsen, OUS

Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi

39

Høstmøte-2016-Innmat.indd 39

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

40

Høstmøte-2016-Innmat.indd 40

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

BARNEKIRURGI Torsdag 27. oktober 2016 kl. 10.30 – 14.30 Bergmann

Internt barnekirurgisk møte 2016

Norsk Barnekirurgiske forening 41

Høstmøte-2016-Innmat.indd 41

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

42

Høstmøte-2016-Innmat.indd 42

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 28. oktober 2016 kl. 09.00 – 12.00 Saga - A Kirurgisk spesialistutdanning i nær fremtid Hvordan blir den og hva vil endringene medføre for oss? En omfattende og radikal omorganisering av spesialistutdanningen er på gang. Alle nåværende grenspesialiteter skal bli egne hovedspesialiteter og der det er vedtatt at spesialiteten generell kirurgi skal forsvinne. Basert på gjennomgang av akuttkirurgiske pasienter der 80 % er gastrokirurgiske, er det så vedtatt at det er gastrokirurgene skal ivareta den generelle kirurgien. Strukturen i den kirurgiske spesialistutdanningen blir tre-delt: Del 1 tilsvarer dagens turnustjeneste. Del 2 er en såkalt kirurgisk common trunk på 2 år. Del 3 som er spesialisering innen den aktuelle spesialiteten. Målet er at man skal kunne nå spesialiteten etter 6 ½ år tilsammen.

KL.09.00 – 10.00 . Innledning Innledning ved alle de fagmedisinske kirurgiske foreningene og DNLF sin fagavdeling: – fagets innhold i den nye spesialiteten i gastrokirurgi - hva forventes at de nye spesialistene skal beherske innen urologi, karkirurgene, … osv.

KL. 10.00 – 10.30 Kaffe pause Kl. 10.30 – 12.00 Debatt

Aktuelle problemstillinger vil være: - Er det hensiktsmessig med bare 2 år common trunk? -

Er det hensiktsmessig at alle gastrokirurger blir spesialister i alle gastrokirurgiens deler (øvre gastro, hepatobiliær kirurgi og colorektal kirurgi)?

-

Er det mer hensiktsmessig med 4 års common trunk, som har som mål å gjøre kandidaten bakvaktskompetent på en kirurgisk avdeling.

-

Er det mulig å ha ulike lengder på common trunk for gastrokirurger og de andre kirurgiske spesialitetene?

-

Hvilke inngrep må målbeskrivelsen i gastrokirurgi inneholde fra de ulike spesialitetene?

Legeforeningens fagavdeling vil også være representert, ikke minsk for å redegjøre for saksgangen og mulighetene for å påvirke resultatet av den nye strukturendringen.

Norsk kirurgisk forening 43

Høstmøte-2016-Innmat.indd 43

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

44

Høstmøte-2016-Innmat.indd 44

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 28. oktober 2016 kl. 12.30 – 14.00 Saga A Informasjonsmøte Den norske multisenter studien «Komplett klinisk respons ved strålebehandlet rektum cancer - tid for å endre behandlingsstrategi?» Program: 1. Evidens for Watch and Wait. Begrunnelse for studien Wasmuth 2. a. variabler i studien: Hva er cCR og inklusjonskriterier. Færden b. Studievariabler Endepunkter og c. Hvor mange i Norge. Tranø

10 – 5 min 10 min

10 min

3. a. Praktisk gjennomføring Norderval d. Pasient informasjon - med appell Norderval

15 min 5 min

Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi 45

Høstmøte-2016-Innmat.indd 45

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

46

Høstmøte-2016-Innmat.indd 46

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 28. oktober 2016 kl. 09.00 – 15.00 Saga C Møteleder: Christian Tiller Tema: Transseksualisme 09.00-09.30: Utredning og diagnostisering Ira Haraldsen 09.30-09.50: Endokrinologisk behandling og oppfølging Johan Arild Evang 09.50-10.05: Mammainngrep ved transseksualisme Kjell Vidar Husnes 10.05-10.20: Genital kjønnskonvertering, mann til kvinne Therese Bjark/Kjell Vidar Husnes 10.20-10.50: Kaffe 10.50-11.00: Genital kjønnskonvertering, kvinne til mann, metaidoioplastikker Kim Tønseth 11.00-11.30: Genital kjønnskonvertering, Falloplastikker Kjell Vidar Husnes 11.30-11.45: Annen kirurgi og behandling Kim Tønseth 11.45-12.30: Nye behandlingsmetoder Gunnar Kratz Tema: Estetisk intimkirurgi 12.30-12.50: Vaginalplastikker Gunnar Kratz 12.50-13.40: Lunch 13.40-14.05: Labiaplastikker Halfdan Simensen 14.05-14.30: Penisforlengelse og fortykkelse Bjørn Jarle Tvedt 14.30-15.00: Paneldebatt genital kirurgi/diskusjon

Norsk plastikkirurgisk forening 47

Høstmøte-2016-Innmat.indd 47

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

48

Høstmøte-2016-Innmat.indd 48

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 28. oktober 2016 kl. 10.30 – 11.30 Nobel

Modern CABG Surgery in the light of increasing activities in PCI Surgical techniques to treat HOCM pending on their pathologies. Prof. Dr. Friedrich-Wilhelm Mohr, Herzzentrum Leipzig, Tyskland

Norsk thoraxkirurgisk forening 49

Høstmøte-2016-Innmat.indd 49

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

50

Høstmøte-2016-Innmat.indd 50

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

SYMPOSIUM Fredag 28. oktober 2016 kl. 09.00 – 12.00 Bergmann Temadag om kvinnens orgasme "Kvinnans orgasm, kroppsliga förutsättningar och begränsningar." Birgitta Hulter Doktor i medicinsk vetenskap och auktoriserad klinisk sexolog (NACS)

"Psykogene årsaker til orgasmeforstyrrelser" Elsa Almås Professor i sexologi Universitetet i Agder

"Somatiske årsaker til orgasmeforstyrrelser" Elsa Almås Professor i sexologi Universitetet i Agder og Knut Henning Klem Urolog Dr. Klem's klinikk, Arendal

Scandinavian Society for Sexual Medicine (SSSM) 51

Høstmøte-2016-Innmat.indd 51

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

52

Høstmøte-2016-Innmat.indd 52

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTER OG GENERALFORSAMLINGER

NR

Dag

KL

GF-1

Ons. 17:00

GF-2

Ons. 18:00

GF-3

Ons. 10:00

GF-4

Ons. 17:30

GF-5

Ons. 18:00

GF-6

Tor

14:30

GF-7

Tor. 16:00

GF-8

Tor. 18:00

GF-9

Tor. 14:00

GF-10 Tor. 10:00 GF-11 Tor. 15:00 GF-12 Tor. 15:00 GF-13 Tor. 10:30 GF-14 Tor. 17:00

Møterom

Årsmøte / Generalforsamling

Side

NORSK FEDMEKIRURGISK FORENING NORSK FORENING FOR GASTRO. KIR. Saga A NORSK KARKIRURGISK REGISTER (NORKAR) Nobel NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI St.rom 7-8 Oslo Plaza Hotel FUNK - Forening for Unge Norske Kirurger NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN KIR. Saga B NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING Saga C NORSK FORENING FOR ESTETISK KIRURGI Saga C NORSK UROLOGISK FORENING Audi-B NORSK KARKIRURGISK FORENING Nobel NORSK THORAXKIRURGISK FORENING Nobel NORSK BARNEKIRURGISK FORENING Bergmann NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIR. St.rom 5-6 NORSK KIRURGISK FORENING Saga A Saga B

54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67

53

Høstmøte-2016-Innmat.indd 53

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FEDMEKIRURGISK FORENING Onsdag 26. oktober 2016 kl 17.00 – 18.00 SAGA B

54

Høstmøte-2016-Innmat.indd 54

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE I NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIRURGI Onsdag 26. oktober 2016 Kl. 18.00 SAGA A

Saksliste:

55

Høstmøte-2016-Innmat.indd 55

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

NORKAR MEDLEMSMØTE Onsdag 26. oktober 2016 Kl. 10.00 – 11.30 NOBEL

56

Høstmøte-2016-Innmat.indd 56

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE

NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI Onsdag 26. oktober 2016 kl 17.30 Styrerom 7-8

57

Høstmøte-2016-Innmat.indd 57

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE 2016

Forening for Unge Norske Kirurger

Årsmøtet holdes onsdag 26. oktober på Oslo Plaza Hotell kl. 18.00-19.00. Dette er FUNK sitt første årsmøte Vi håper derfor at så mange LiS som mulig kommer.

58

Høstmøte-2016-Innmat.indd 58

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN-KIRURGI (NFBEK) Torsdag 27. oktober 2016, kl 14.30 Saga B

Saksliste: 1. Åpning av årsmøtet 2. Valg av ordstyrer og referent 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Årsberetning fra styret 5. Gjennomgang av regnskap 6. Årsberetning fra spesialitetskomiteen 7. Forslag til tidsbegrensing av styreverv 8. Utdeling av priser for beste foredrag på Høstmøtet 2016 9. Utdeling av reisestipend 10. Valg av ny valgkomite for neste års valg 11. Eventuelt

59

Høstmøte-2016-Innmat.indd 59

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING

NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING Torsdag 27. oktober 2016 kl 16.00 – 18.00 Saga C

60

Høstmøte-2016-Innmat.indd 60

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING NORSK FORENING FOR ESTETISK KIRURGI Torsdag 27. oktober 2016 kl 18.00 – 19.30 Saga C

61

Høstmøte-2016-Innmat.indd 61

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING NORSK UROLOGISK FORENING Torsdag 27. oktober 2016 kl. 14.00 – 15.30 Audi B Til medlemmene i NUF. Generalforsamling i Norsk Urologisk Forening og Norsk Institutt for Urologi Saksliste er tilgjengelig fra foreningens hjemmeside

Med vennlig hilsen Styret

62

Høstmøte-2016-Innmat.indd 62

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK KARKIRURGISK FORENING Tid: Torsdag 27. Oktober kl 10.00-12.30 NOBEL

63

Høstmøte-2016-Innmat.indd 63

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK THORAXKIRURGISK FORENING Torsdag 27. oktober 2016 kl 15.00 – 16.30 Nobel Agenda [1] Valg av møteleder og referent [2] Godkjenning av innkalling og agenda [3] Årsberetning [4] Regnskap i foreningen v PE Dahl [5] Rapport fra spesialitetskomiteen v. DO Nordhaug [6] Referat fra kvalitetsutvalget/ Thoraxkirurgiregister v. S. Solberg [7] Rapport fra Norsk hjertekirurgiregister ved Arnt Fiane [8] Rapport fra UEMS v. DO Nordhaug [9] Vårmøtet 2017 [10] Eventuelt

Merk: Årsberetningen publiseres på web-siden til NTKF www.legeforeningen.no/thorax forut for årsmøtet. Forslag under Evt. bes mottatt styret NTKF ved leder min. 14 dager før årsmøtet

64

Høstmøte-2016-Innmat.indd 64

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

GENERALFORSAMLING NORSK BARNEKIRURGISK FORENING Torsdag 27. oktober 2016, kl. 15.00-16.30 Bergman SAKSLISTE

65

Høstmøte-2016-Innmat.indd 65

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI Torsdag 27. oktober 2016 kl 10.30-12.00 Styrerom 5-6 Saksliste:

66

Høstmøte-2016-Innmat.indd 66

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Endelig agenda med Årsmelding legges ut på NKF sin hjemmeside ( www.legeforeningen.no\kirurgen ) og sendes medlemmene på mail.

Kl.19.30 Middag

67

Høstmøte-2016-Innmat.indd 67

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

68

Høstmøte-2016-Innmat.indd 68

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

NB !

Vitenskapelige forhandlinger

VIKTIG NB!

GENERELL INFORMASJON TIL MØTELEDERE OG FOREDRAGSHOLDERE

69

Høstmøte-2016-Innmat.indd 69

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Høstmøtet 2016. Til møteledere For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende;

Møteledere: 1. Tiden skal holdes. Start presis. Foredragsholdere får tildelt 8 minutter taletid, med mulighet for etterfølgende 2 minutter til diskusjon. Dersom foredragsholder ikke er ferdig, skal møtelederen be ham komme med konklusjonen. Den tid som brukes ut i diskusjonstiden skal trekkes fra, slik at ingen foredragsholder tillates å bruke mer enn tilmålt tid; 10 minutter. Seksjonen må og skal avsluttes senest på annonsert tidspunkt. 2. Møteleder skal orientere seg i møtelokalet før seksjonen begynner, og se til at han er kjent med hvordan pc og projektor betjenes, lys slukkes og tennes, og hvordan mikrofoner virker. Dette for å unngå at praktiske ting stjeler verdifull møtetid. 3. Møteleder bør sette seg inn i seksjonens abstrakter på forhånd, og forberede spørsmål til foredragsholderen. 4. Møteleder skal møte opp i god tid før aktuelle seksjon. 5. Møteleder skal oppfordre alle til å besøke utstillingene i pausen.

Generelt 1. Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes. 2. Møteleder har ansvar for å holde tiden. Oslo september 2016. NKF – styre

70

Høstmøte-2016-Innmat.indd 70

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Høstmøtet 2016. Til foredragsholdere. For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende; Prøvekjør foredraget og sjekk at tiden kan holdes. Du har maks 8 minutter taletid, og 2 minutter diskusjonstid. Bruk heller litt for kort tid, slik at det blir god tid for diskusjon. PC For Høstmøtet 2016 er det etablert et eget ”teknisk sekretariat” i etasjen over Saga-hall. Alle PC baserte foredrag må leveres inn minst 5 timer før foredraget skal presenteres, på CD eller med ”memory stick”. Foredraget vil bli lastet ned på en sentral server av teknikere, og derfra fordelt ut på møterommene. Alle prosjektorene i møterommene har bredskjerm. Det blir derfor best om deres foredrag blir levert i dette formatet 16:9. Dette må gjøres når foredraget lages ved å gå til menyen Utskriftsformat / Slide Size

Det er viktig at alle foredrag leveres som powerpoint filer og gis et fil navn tilsvarende foredragsnummeret, før de leveres inn. Foredragsnummeret finner du i Vitenskapelige forhandlinger eller på Høstmøte siden på www.hostmotet.no. Dette for at navnet skal være entydig, og at vi skal sikre oss at det blir sendt til riktig møterom.

Vi vil sterkt oppfordre flest mulig til å sende oss en kopi av powerpoint presentasjonen på mail i god tid før Høstmøtet, slik at mest mulig av tilretteleggingen kan gjøres før Høstmøtet starter. Presentasjonen som er < 50 MB sendes over mail til teknisk sekretariat sin mail adresse: kirurg@slettenco.no Større filer med video og mye bilder må fortsatt leveres direkte i teknisk sekretariat minst 5 timer før foredraget skal holdes. Dersom du har spørsmål vedrørende dette, vennligst ta kontakt med sekretariatet på e-post: lars@vasli.no eller på tlf: 90 69 63 52. Test PC presentasjonen i det tekniske sekretariatet i god tid før aktuell seksjon. Generelt Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes. Møteleder har ansvar for å holde tiden. Blir du ikke ferdig til tiden, vil du bli avbrutt av møteleder. Oslo september 2016 NKF – styre

71

Høstmøte-2016-Innmat.indd 71

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

GENERELL INFORMASJON • Minibank finnes ikke i hotellet.

(Nærmeste minibank ved Skimuset, oppe ved hoppbakken)

Høstmøte sekretariatet har betalings terminal. • Parkering mot betaling: • Parkering ved VM-huset • Hotellgarasjen.

• Ankomst / Avreise : • Taxi fra Gardermoen til hotellet ca. Pris : • Oslo Taxi : kr. 800,• Flytog til Oslo S, T-bane til Holmenkollen stasjon.

• LUNSJ BILLETTER KR. 250,-

Billettene selges i NKF’s sekretariat. Betaling med kort eller kontant. (Billettene subsidieres av NKF og må derfor betales kontant.)

• Kirurg middagen – se egen invitasjon Kr. 499,-

(Billettene må betales via nettsiden vår – egen påmelding og betaling)

• BESØK OPPSLAGSTAVLEN VED NKF’S SEKRETARIAT JEVNLIG. HER HENGER BESKJEDER TIL DELTAGERNE.

72

Høstmøte-2016-Innmat.indd 72

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

PRISER OG STIPENDER – HØSTMØTET 2016 Fagområde

Pris – stipend

Merk

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris

Beste foredrag

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris

Beste video

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris

Beste nykommer

Minimalt invasiv kirurgi

Norsk Thoraco-laparoskopi. Pris

Beste eksperiment. Studie

Gastrokirurgi

NFGK’s pris

Beste eksperiment. Foredrag

Gastrokirurgi

NFGK’s pris

Beste kliniske foredrag

Gastrokirurgi

NFGK’s pris

Beste foredrag fra miljø utenfor universitetssykehus

Plastikkirurgi

Medistim-prisen

Mest interessante problem. Og kvalitet på abstrakt

Plastikkirurgi

NPKF-pris

Beste vitenskapelige presentasjon

Urologi

NUF-prisen

Beste foredrag (unntatt endourologi)

Urologi

NIU’s rekrutteringspris

Beste foredrag fra en LIS/turnuslege/etc

Urologi

Olympus endourologi pris

Beste endourologiske inlegg

Karkirurgi

B.Braun Medical

Beste frie karforedrag

Karkirurgi

V-Tech

Beste foredrag ved LIS

Thoraxkirurgi

MediStim-prisen

Beste foredrag

Mamma /Endokrin

Novartis

Beste foredrag mamma ca.

Mamma /Endokrin

Nycomed

Beste foredrag endokrinkir.

Barnekirurgi

NBKF-stipendium

Beste foredrag barnekirurgi

Barnekirurgi

NBKF

Beste barnekirurgiske artikkel

Dr- Alexander Malthe’s Legat

NKF

Til fremme av kirurgiske forskningsprosjekter utført av unge kirurger

Kirurgens 1. Og 2. Pris

Kirurgen / NKF

De 2 beste artikler i Kirurgen siste år

73

Høstmøte-2016-Innmat.indd 73

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

74

Høstmøte-2016-Innmat.indd 74

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

UTSTILLERE HØSTMØTET 2016

STAND 34,0 51,0 52,1 52,2 53,0 54,0 55,0 56,1 56,2 57,1 57,2 58,1 58,2 61,0 62,1 62,2 63,1 63,2 64,1 64,2

FIRMANAVN Nasjonal Kompetansetjeneste for Avansert Laparoskopisk Kirurgi B. Braun Medical AS A.M.I. Nordic AS Ferring Legemidler AS Medtronic Norge AS Johnson & Johnson KEBOMED AS Applied Medical Europe Mednordix Merivaara Medistim Norge AS Incision Sacomed ApS Karl Storz endoskopi Norge AS Intuitive Surgical Posicom Astellas Pharma Master Surgery System AS Mediq Norge AS The Medicines Company

STAND 65,1 65,2 66,0 67,1 67,2 68,1 68,2 71,0 72,1 72,2 73,0 74,1 74,2 75,1 76,1 81,0 82,1 83,1 84,0 85,1 86,1

FIRMANAVN Pierre Fabre Pharma Norden AB Smith & Nephew AS Olympus Norge AS DICO AS NordiCare Ortopedi & Rehab AB Surgical Science Sweden AB COOK Medical Kirurgen Medac Skandinavia Allergan AS Medtronic Norge AS Andersen Medical Norge AS Motiva / Femiline AB Medero AS Vingmed AS Karl Storz endoskopi Norge AS Photocure Ortomedic Olympus Norge AS Perimed AB OneMed AS

Utstilling Traumemøte 24-25/10-2016 STAND FIRMANAVN 17,0 Johnson & Johnson 18,0 CSL Behring 19,0 Pharmanovia A/S

STAND FIRMANAVN 20,0 Vingmed AS 21,0 Smith & Nephew AS 22,0 Star Surgical

75

Høstmøte-2016-Innmat.indd 75

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

VALHALL 1

76

Høstmøte-2016-Innmat.indd 76

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

VALHALL 2

77

Høstmøte-2016-Innmat.indd 77

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

78

Høstmøte-2016-Innmat.indd 78

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

FRIE FOREDRAG Nrstart 1 16 30 38 44 47 56 66 72 87 99 122 146 160 173 181 187 198 211 226

NrFRIE FOREDRAG slutt Antall Dag KL Møterom FAGOMRÅDE - TEMA 15 15 Tor. 08:30 Saga C Plastikkirurgi 29 14 Tor. 12:30 Saga C Plastikkirurgi 37 8 Ons. 11:30 Audi-B Urologi – Cancer Prostats 43 6 Ons. 14:00 Audi-B Urologi – Barn / Diverse 46 3 Ons. 15:30 Audi-B Urologi – Spesielt inviterte abstrakt 55 9 Tor. 09:00 Audi-B Urologi – Cancer Prostats 65 10 Tor. 11:15 Audi-B Urologi – Blære Ca. 71 6 Fre. 08:30 Audi-B Urologi – Nyresten 86 15 Fre. 10:00 Audi-B Urologi – Cancer Prostats / Ca. Renis 98 12 Ons. 09:00 Saga A Gastroenterologi – Barnekirurgi 121 23 Ons. 12:30 Saga A Gastroenterologi – Nedre / Diverse 145 24 Tor. 08:00 Saga A Gastroenterologi – Øvre 159 14 Tor. 13:30 Saga A Gastroenterologi – Øvre 172 13 Ons. 08:00 Nobel Karkirurgi 180 8 Tor. 08:00 Nobel Karkirurgi 186 6 Fre. 09:00 Nobel Thoraxkirurgi 1. 197 11 Fre. 12:30 Nobel Thoraxkirurgi 2. 210 13 Tor. 10:30 Saga C Mamma / endokrin kirurgi - 1 225 15 Tir. 08:00 Saga A Traumatologi – Multitraume Styrerom 232 7 Tor. 08:30 5-6 Maxillofacial kirurgi

Side 82 84 86 87 88 89 90 92 93 95 97 101 105 107 109 110 111 113 116 118

79 Høstmøte-2016-Innmat.indd 79

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

80 Høstmøte-2016-Innmat.indd 80

23.10.16 00:11


Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Symposium: Onkoplastisk kirurgi Fellesseminar mammakirurgisk forening og plastikkirurgisk forening Onsdag 26. oktober Kl. 13.00 – 16.00 Sted: Saga B Møteleder: Turid Aas 13.00-14.00: “Therapeutic mammoplasties- evolution of techniques and principles of achieving safe outcomes”. Kristjan Asgeirsson 14.00-15.00: “Lipofilling in reconstructive breast surgery”.

Michael Schneider

15.00-15.30: Kaffepause 15.30-16.00: “Residiv fra brystkreft I forhold til sekundær brystrekonstruksjon». Hanna Dillekås

81 Høstmøte-2016-Innmat.indd 81

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Torsdag 27. oktober Kl. 08.30 – 10.00 Sted: Saga C Møteledere: Elisabeth Sætnan og Thomas Berg 1

DO ADULTS WITH 22Q11.2 DELETION SYNDROME HAVE A DIFFERENT VELOPHARYNGEAL ANATOMY? Filip Charles, Impieri Davide, Aagenæs Ingegerd, Høgevold Hans Erik, Særvold Tone, Aukner Ragnhild, Lima Kari, Tønseth Kim, Abrahamsen Tor,

2

CHANGE IN QUALITY OF LIFE AFTER TREATMENT OF MILD VELOPHARYNGEAL INSUFFICIENCY WITH AUTOLOGOUS FAT TRANSPLANTATION BY USING A VALIDATED QUESTIONNAIRE Impieri Davide, Tønseth Kim Alexander, Hide Øydis, Feragen Kristin J, Høgevold Hans Erik, Filip Charles

3

OKKLUSAL OG SKELETAL STABILITET ETTER LE FORT I FREMFØRING HOS LEPPE-, KJEVE-, GANESPALTEPASIENTER Stuedal Christina, Hermann Robert, Høimyr Håkon, Espeland Lisen, Brinck Eli, Høgevold Hans Erik

4

ADAMS OLIVER SYNDROM. LITTERATUROVERSIKT OG PRESENTASJON AV EN PASIENT Furholt Kristin, Vindenes Hallvard

5

TRIPPEL BRUK AV AUTOLOG AMNION IN BEHANDLING AV MYELOMENINGOCELE. EN NY METODE De Weerd Louis, Sjåvik Kristin, Kjelsberg Pedersen Lars, Weum Sven, Hennig Rune Otto

6

TIDLIG PRIMÆR REKONSTRUKSJON AV ØYELOKK VED DYPE BRANNSKADER Kubon Christer, Brekke Ragnvald, Koumouridis Antonius, Lysebo Dag, Kreken Almeland Stian

7

FABRIKKERING AV EN IKKE TOKSISK BIODEGRADABEL POLYURETHAN MED 3D PRINTING FOR AURIKKEL REKSONSTRUKSJON Oliver Nina, Teoh G, Song W, Magaz A

8

BEHANDLING AV NEKROTISERENDE FASCIITT VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS (OUS) SISTE 10 ÅR Berentzen Åshild, Mørk Ine, Vindenes Harald, Berg Thomas

9

HÅNDTERING AV HUNDEBITT I NESE Buhagen Ståle, Alshus Alexander, Chiu Kenneth, Berentzen Åshild, Tønseth Kim Alexander

82 Høstmøte-2016-Innmat.indd 82

23.10.16 00:11


Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Plastikkirurgi Torsdag 27. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Saga C Møteledere: Tormod Westvik og Jørgen Utvoll 10

THORACODORSAL ARTRIE PERFORATOR LAPP VED BRYSTREKONSTRUKSJON OG ANDRE THORAKALE PROBLEMER Sjøberg Thomas, De Weerd Louis

11

OMGIVELSESTEMPERATURENS BETYDNING FOR GLUKOSEMETABOLISMEN I DIEP-LAPPER VED PRIMÆR ISKEMI Numan Anmar, Numan Anmar, Weum S, De Weerd Louis

12

VICRYLNETT VED PRIMÆR REKONSTRUKSJON AV MAMMA Korvald Christian, Mørk Ine T

13

PASIENTTILFREDSHET OG KOSMETISK RESULTAT VED BRYSTREKONSTRUKSJON MED DIEP-LAPP ETTER 10 ÅRS OPPFØLGING Skraastad Berit Kristine, Skraastad Berit Kristine, Kim A. Tønseth, Cathrine Knudsen, Pripp Are Hugo

14

KUNNSKAP OM DIEP-LAPPER MULIGGJØR PERFORATORVEILEDET SMERTEBEHANDLING De Weerd Louis, Weum Sven

15

REKONSTRUKSJON AV 1. OG 2. FALANG VENSTRE HÅND MED FRI MIKROVASKULARISERT SENSIBEL KOMPOSITT GRAFT FRA CRUSAMPUTAT HØYRE LEGG Bergan Pål Andreas, De Weerd Louis

83 Høstmøte-2016-Innmat.indd 83

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi Torsdag 27. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Saga C Møteledere: Hilde Bjærke og Erling Bjordal 16

HEMIABDOMINAL ROTASJONSLAPP FOR REKONSTRUKSJON AV LATERALE THORAXVEGG Seland Håvard, Trovik Clement, Haaverstad Rune, Svendsen Henrik Løvendahl, Almeland Stian Kreken

17

REKONSTRUKSJON AV THORAXVEGG ETTER EKSISJON AV GIGANT BASAL CELLE CARCINOM Berentzen Åshild, Schou Martin, Høgevold Hans Erik, Brevig Trine, Jørgensen Lars, Orhagen Marit Catherine, Vindenes Harald

18

154 PASIENTER MED VERTICAL RECTUS ABDOMINIS MUSCULOCUTAN (VRAM) LAPP VED BEKKENREKONSTRUKSJONER. ERFARINGER FRA ETT CENTER Gullestad Hans Pettr, Goscinski Mariusz

19

BEHANDLING AV KOMPLIKASJONER VED CANCERBEHANDLING I BEKKENOMRÅDET Gullestad Hans Petter

20

KIRURGISK BEHANDLING AV MERKELCELLEKARSINOM, SEKSJON FOR ONKOLOGISK PLASTIKKIRURGI, RADIUMHOSPITALET, OUS 2003-2015 Gjengedal Solveig, Bratland Åse, Ryder Truls, Hermann Robert, Gullestad Hp

21

BEHANDLING AV BCC OG PEC LOKALISERT HODE/HALS VED SEKSJON FOR PLASTIKK OG REKONSTRUKTIV KIRURGI I MOSS 2014-2016 Fuglesteg Inger Karin, Wester Torjus

22

ENTEROKUTANE FISTLER LUKKET MED MUSKELLAPP, LITTERATURGJENNOMGANG OG CASE-SERIE Balto Lavra Lund, Kjæve Jørn, De-Weerd Louis

23

HELSERELATERT LIVSKVALITET(HRQL) ETTER POSTBARIATRISK PLASTIKKIRURGI Staalesen Trude

24

MIKROVASKULÆRE REKONSTRUKSJONER I HODE-HALSOMRÅDET VED RIKSHOSPITALET 2004-2016 Jetlund Olav, Høgevold Hans Erik

84 Høstmøte-2016-Innmat.indd 84

23.10.16 00:11


Vitenskapelige forhandlinger

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Plastikkirurgi Torsdag 27. oktober Kl. 14.30 – 15.20 Sted: Saga C Møteledere: Tyge Tinholt og Børge Davik 25

KAN NORGES TREDJE MINSTE LOKALSYKEHUS BIDRA TIL Å AVLASTE BEHOVET FOR PLASTIKKIRURGISKE INNGREP? Østerud Ole Arvid Forså, Birkeland Gunnleiv, De Weerd Louis

26

KLINISK BRUK AV FETT STAMCELLER VED RADIUMHOSPITALET STATUS - HVOR GÅR VEIEN VIDERE Gullestad Hans Petter, Josefsen Dag, Høyfelt Hanne, Kvalheim Gunnar

27

BMI, ET UTDATERT MÅL PÅ KROPPSFETT Frøyen Jan Kåre

28

BURIED PENIS SYNDROME - EN KASUISTIKK Wold Trude B, De Weerd Louis

29

ESTETIKKENS MATEMATIKK Frøyen Jan Kåre

Kl. 15.20 – 15.50 Årets æresforelesning ved dr. Hallvard Vindenes

Kl. 16.00 – 18.00 Generalforsamling NPKF

Kl. 18.00 – 19.30 Generalforsamling Norsk forening for estetisk kirurgi

85 Høstmøte-2016-Innmat.indd 85

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Ca. Prostats – Diagnostikk (biopsier/MR) Onsdag 26. oktober Kl. 11.30 – 13.00 Sted: Audi B Møteleder: Christian Beisland og Alfred Honore 30

BIOPSI ETTER MR VED PROSTATASENTERET VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Hirschberg Tom, Ottosen Fredrik, Sivanesan Shivante, Bjeklund Johansen Truls Erik, Flatebø Tove, Baco Eduard, Rud Erik

31

FØRSTE ERFARINGER MED ROBOTASSISTERTE IN-BORE MRVEILLEDE PROSTATABIOPSIER PÅ SSHF Reijnen Jeroen

32

MARKANT ØKNING AV ALVORLIGE INFEKSJONER ETTER PROSTATABIOPSI VED INNFØRING AV MR-ULTRALYD FUSJONSTEKNIKK N-Dinh Khiem, Müller Stig, Thue K, Sagberg K, Hornbæck-Simonsen Torgard, Haugen Martin, Mygland Vegard

33

DETEKSJONSRATE AV PROSTATAKREFT HOS MENN UTREDET MED MR-FUSJONSBIOPSI (KOELIS®) OG SYSTEMATISKE KARTLEGGINGSBIOPSIER N-Dinh Khiem, Lilleaasen Gunder, Mygland Vegard, Helgø Dan, Thue Katharina, Müller Stig

34

HOW RELIABLE IS MRI STAGING OF PROSTATE CANCER? Rud Erik, Hirschberg Tom, Flatabø Tove, Bjerklund Johansen Truls Erik, Ottosson Fredrik, Vlatkovic Ljiljana, Baco Eduard

35

HAS DIFFUSION WEIGHTED MRI MADE PSA OBSOLETE IN PREDICTING CLINICAL SIGNIFICANT PROSTATE CANCER? Sivanesan Shivanthe, Hirschberg Tom, Flatabø Tove, Ottosson Fredrik, Baco Eduard, Vlatkovic Ljiljana, Rud Erik

36

DETECTION OF THE INDEX TUMOR AND ASSESSMENT OF SIZE WHEN MRI IS PERFORMED PRIOR TO PROSTATE BIOPSY Ottosson Fredrik, Baco Eduard, Bjerklund Johansen Truls Erik, Hirschberg Tom, Flatabø Tove, Vlatkovic Ljiljana, Rud Erik

37

COMBINING LYMPHOVASCULAR INVASION WITH REACTIVE STROMAL GRADE PREDICTS PROSTATE CANCER MORTALITY Sæter Thorstein, Vlatkovic Ljiljana, Waaler Gudmund, Servoll Einar, Nesland Jahn M, Axcrona Karol, Axcrona Ulrika 13:00 – 14:00 - Lunsj

86 Høstmøte-2016-Innmat.indd 86

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Onsdag 26. oktober Kl. 14.00 – 15.00 Sted: Audi B Møteleder: Peder Gjengstø og Anders Loe 38

TESTISRETENSJON. ET 15-ÅRSMATERIALE FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Varinac Dejan, Kiserud Thorleif, Lörincz Attila, Hedlund Henrik

39

LAPAROSKOPI VED IKKE-PALPABEL TESTIKKEL: ET 10-ÅRS MATERIALE Sæter Thorstein, Drivenes Øystein, Loe Borger, Haugen Stein E

40

DØDELIGHET OG SYKELIGHET VED UROSEPSIS. INTERIMANALYSE AV RESULTATER FRA SERPENSSTUDIEN, EN MULTINASJONAL, PROSPEKTIV OBSERVASJONSSTUDIE Tandogdu Zafer, Rennesund Kristin, Wagenlehner Florian, Bjerklund Johansen Truls E.

41

KARAKTERISITIKA HOS UROLOGISKE PASIENTER SOM UTVIKLER SEPSIS VERSUS SYSTEMISK INFLAMMATORISK RESPONSSYNDROM (SIRS). INTERIMANALYSE AV RESULTATER FRA SERPENSSTUDIEN, EN MULTINASJONAL, PROSPEKTIV OBSERVASJONSSTUDIE. Tandogdu Zafer, Rennesund Kristin, Wagenlehner Florian, Bjerklund Johansen Truls E.

42

NEFROGENT ADENOM - MOTEDIAGNOSE ELLER REELL ØKNING? Estop-Garanto Manuela, Helgø Dan, Talleraas Inger, Høeg Katrine

43

SKROTAL BLØTDELSSARKOM - 2 KASUISTIKKER Birke Harriet, Høye Ingrid, Deane Susan, Bertilsson Helena 15:00 – 15:30

Urologi

Urologi – Barn / Infeksjoner / Varia

Kaffe

87 Høstmøte-2016-Innmat.indd 87

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Spesialutvalgte abstrakter - 30 min. presentasjon hver Onsdag 26. oktober Kl. 15.30 – 17.00 Sted: Audi B Møteleder: Karin Hjelle og Stein Øverby 44

EN SAMMENLIGNENDE STUDIE AV HVITT LYS(WL), FOTODYNAMISK DIAGNOSTIKK(PDD) OG NARROW-BAND IMAGING(NBI) FOR PÅVISNING AV CARCINOMA IN SITU (CIS) ELLER FLAT DYSPLASI VED TRANSURETHRAL RESEKSJON AV BLÆREFORANDRINGER Drejer Ditte, Beji S, Øzeke Recep, Høyer S, Bjerklund Johansen Truls E, Lam G W, Jensen Jørgen B

45

MRI PRIOR TO RADICAL PROSTATECTOMY: WHY BOTHER? Rud Erik, Ottosson Fredrik, Hirschberg Tom, Flatabø Tove, Wessel Nicolai, Vlatkovic Ljiljana, Baco Eduard

46

ENHANCED RECOVERY AFTER SURGERY (ERAS®) FOR RADIKAL CYSTEKTOMI – RESULTATER AV DE FØRSTE 18 MND ETTER IMPLEMENTERING AV ERAS VED BRUK AV EIAS DATABASE Lilleaasen Gunder, Davami Jalil, Müller Stig

88 Høstmøte-2016-Innmat.indd 88

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Torsdag 27. oktober Kl. 09.00 – 10.45 Sted: Audi B Møteleder: Ola Christiansen og Helena Bertilsson 47

PROSTATAARTERIE EMBOLISERING I BEHANDLING AV SYMPTOMGIVENDE BENIGN PROSTATAFORSTØRRELSE Baco Eduard, Grøtta Ole, Kløw Nils-Einar, Bay Dag, Bjørnerud Øystein, Hopland Andreas, Bjerklund Johansen Truls Erik

48

KJENNSKAP TIL OG BRUK AV ÅRSRAPPORTEN FRA NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR PROSTATAKREFT Haug Erik Skaaheim, Nilsen Kim Lund

49

PASIENTRAPPORTERTE RESULTATMÅL (PROMS) I PROSTATAKREFTREGISTERET Gjelsvik Ylva Maria, Kvåle Rune, Haug Erik Skaaheim, Fosså Sophie Dorothea, Myklebust Tor Åge, Ursin Giske, Johannesen Tom Børge

50

PROGRESJONSFRI OVERLEVELSE HOS 1078 PASIENTER MED CANCER PROSTATA OPERERT MED ROBOT ASSISTERT LAPAROSKOPISK RADIKAL PROSTATEKTOMI I PERIODEN 2007-2012 Ottosson Fredrik, Eri Lars Magne, Berg Rolf Eigil, Hoff Jon Roar, Wessel Nicolai, Berge Viktor

51

DE FØRSTE ROBOTASSISTERTE PROSTATEKTOMIENE MED FEM ÅRS OPPFØLGINGSTID - UTFØRT VED STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS Brynjulfsen Mari Skauge, Cathrine Vinje, Espeland Hans, Tasdemir Ilker, Bernhardsen Bernhard Kristian

52

RAPPORTERING AV URINLEKKASJE BLANT NORSKE, AMERIKANSKE OG SPANSKE PASIENTER ET ÅR ETTER PROSTATEKTOMI Storås Anne Holck, Sanda Martin G, Ferrer M, Cancarova M, Fosså Sd

53

BEHANDLING FOR POST PROSTATEKTOMI INKONTINENS(PPI) MED ADJUSTABLE TRANSOBTURATOR MALE SYSTEM (ATOMS) VED HUS Roth Ingunn, Beisland Christian, Nygård Yngve, Hjelle Karin

54

OVERREGISTRERING AV PROSTATAKREFTDØDELIGHET I VESTFOLD I PERIODEN 2009-2014 Löffeler Sven, Halland Adrian, Nikitenko Anastasia, Skaaheim Haug Erik SAMMENLIGNING MELLOM PROSTATAKREFTDØDELIGHET I USA OG I NORGE I ÅRENE 2002 OG 2013 Löffeler Sven 15:00 – 15:30 Kaffe

55

Urologi

Urologi – Ca. Prostata - Outcome

89 Høstmøte-2016-Innmat.indd 89

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Ca. vesica / UTUC Torsdag 27. oktober Kl. 11.15 – 13.00 Sted: Audi B Møteleder: Gigja Gudbrandsdottir og Magne Dimmen 56

CT UROGRAFI SOM PREDIKTOR FOR TUMOR STADIUM VED UROTELIAL CANCER I ØVRE URINVEIER. Loe Anders, Almås Bjarte, Reisæter Lars, Halvorsen Ole Johan, Beisland Ch.

57

PREDIKTIV VERDI AV URETERRENOSKOPISKE (URS) BIOPSIAR FØR NEFROURETEREKTOMI (NU) HOS 60 PASIENTAR BEHANDLA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS I PERIODEN 2011-2016. Almås Bjarte, Loe Anders, Halvorsen Ole Johan, Beisland Christian

58

DYRKNINGSFUNN I PERIOPERATIVE URIN- OG TYNNTARMSPRØVER HOS PASIENTER TIL CYSTEKTOMI Villmones Heidi, Stenstad Tore, Grude Nils, Haug Erik Skaaheim

59

EN STUDIE AV IKKE MUSKELINVASIV BLÆREKREFT (NMIBC) MED PROTEOMIKK Chaudhry Adeel Asghar, Berle Magnus, Garberg Hilde, Vethe Heidrun, Haaland Øystein, Beisland Christian, Davidsson Thomas

60

KONTINET KUTAN URINAVLEDNING A.M LUNDIANA - ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS (2011-2015) Chaudhry Adeel Asghar, Gudbrandsdottir Gigja, Rawal Ravi, Beisland Christian, Davidsson Thomas

61

ROBOT CYSTEKTOMI, VÅRE ERFARINGER SÅ LANGT Ottosson Fredrik, Rud Erik, Brennhovd Bjørn, Wessel Nicolai

62

UTVIKLING I ALDER, LIGGETID OG OVERLEVELSE ETTER CYSTEKTOMI VED SYKEHUSET I VESTFOLD, 1987-2016 Haug Erik Skaaheim, Gullan Dag, Halland Adrian, Löffeler Sven, Nikitenko Anastasia, Carlsen Birgitte, Øverby Se

63

KVALITETSINDIKATORER I ET PLANLAGT NASJONALT KVALITESREGISTER FOR BLÆRE- OG UROTELKREFT Haug Erik Skaaheim, Arum Carl Jørgen, Bergan Unni, Dørum Liv Marit, Greve Ole Jacob, Gudbrandsdottir Gigja, Isfoss Bjørn, Mangrud Ok Målfrid, Tafjord Gunnar, Wahlqvist Rolf

64

PRESENTASJON AV KREFTHUNDPROSJEKTET Røtterud Ranveig, Kaldal Geir Anders, Sæter Thorstein

90 Høstmøte-2016-Innmat.indd 90

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

VIDEOKASUS – ROBOTASSISTERT BLÆREAUGMENTASJON OG ANLEGGELSE AV MITROFANOFF Kjøbli E Urologi

65

Vitenskapelige forhandlinger

13:00 – 14:00 - Lunsj

14.00 – 15.30 - Generalforsamling NUF 15.30 – 16.00 - Kaffe 16.00 – 16.30 - Generalforsamling NIU

17.00 – 19.00 - Generalforsamling NKF 19.30 -

Kirurgmiddag

91 Høstmøte-2016-Innmat.indd 91

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Nyre / Nyrestein Fredag 28. oktober Kl. 08.30 – 09.30 Sted: Audi B Møteleder: Stein Øverby og Sturla Pilskog 66

FORDELING AV KRYSTALLTYPER I EN NORSK POPULASJON AV PASIENTER MED NYRESTEIN Helgø Dan, Estop-Garanto Manuela, Sund Peter, Moe Morten, Kravdal Gunnhild

67

ANALYSE AV NYRESTEIN MED INFRARØD SPEKTROSKOPI Moe Morten

68

FORSKRIVINGSPRAKSIS I NORGE AV KALIUMSITRAT I PERIODEN 2006-2015 Sund Peter, Estop-Garanto Manuela, Helgø Dan

69

TRENDER INNEN NYRESTENSBEHANDLING VED HUS 2000-2015 Gjengstø Peder

70

ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK PYELOPLASTIKK FOR OVERGANGSSTENOSE Hjelle Karin, Ulvik Øyvind

71

NYRESKADE BEHANDLING - ERFARINGER FRA SYKEHUSET I VESTFOLD Gullan Dag, Haug Erik, Øverby Stein 09.30 – 10.00

Kaffe

92 Høstmøte-2016-Innmat.indd 92

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Fredag 28. oktober Kl. 10.00 – 11.30 Sted: Audi B Møteleder: Erik S. Haug og Hege Holmberg 72

ACTIVE SURVEILLANCE FOR CANCER PROSTATA VED AHUS Breuer Rafael Georg, Axcrona Karol

73

PREOPERATIV SEKSUELL FUNKSJON HOS PASIENTER SOM OPERERES MED ROBOTASSISTERT RADIKAL PROSTAKEKTOMI VED SYKEHUSET TELEMARK Nilsson Rasmus, Angelsen Geir, Albedairi Ali, Junker Kjersti, Hals Petter

74

ENDRING I RISIKOSTRATIFISERING OVER TID OG EFFEKT PÅ OPERATIV BEHANDLING AV CANCER PROSTATA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Honoré Alfred, Reisæter Lars Anders Rokne, Nygård Yngve, Rawal Ravi, Ulvik Øyvind, Almås Bjarte, Halvorsen Ole Johan, Beisland Christian

75

TRENDER I RADIKALE PROSTATEKTOMIER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 2010-2015 Honoré Alfred, Reisæter Lars Anders Rokne, Nygård Yngve, Rawal Ravi, Ulvik Øyvind, Almås Bjarte, Halvorsen Ole Johan, Beisland Christian

76

KOMPLIKAJONER VED 1081 ROBOT-ASSISTERTE OG 544 LAPAROSKOPISK RADIKAL PROSTATEKTOMIER I TIDSROMMET 2003 TIL 2012 VED OUS, AKER. Johnson Ida

77

SALVAGE ROBOT ASSISTERT PROSTATECTOMI VED OSLO UNIVERSISTSSYKEHUS,RADIUMHOSPITALET Hoff Jon-Roar, Brennhovd Bjørn, Berge Viktor

78

ROBOT ASSISTERT SALVAGE LYMFEGLANDEL DISSEKSJON VED LYMFEKNUTE METASTASER ETTER RADIKAL PROSTATECTOMI Hoff Jon-Roar, Brennhovd Bjørn, Berge Viktor

79

POSTOPERATIV STRÅLEBEHANDLING ETTER PROSTATAEKTOMI Vatne Kari, Stensvold Andreas, Myklebust Tor Aage, Møller Bjørn, Fosså Sophie Dorothea

80

TESTOSTERONSUBSTITUSJON GIR BEHANDLINGSSVIKT VED METASTATISK PROSTATAKREFT Berg Arne Stenrud, Fosså Sophie Dorothea 11.30 – 12.30

Urologi

Urologi – Ca. Prostata - Behandling

Lunsj

93 Høstmøte-2016-Innmat.indd 93

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Urologi – Ca. Renis Fredag 28. oktober Kl. 12.30 – 13.30 Sted: Audi B Møteleder: Anders Selnes og Rolf Wahlquist 81

HØY INTERLEUKIN-6 (IL-6) PREDIKERER OVERLEVELSE OG TILBAKEFALL HOS PASIENTER MED NYREKREFT Gudbrandsdottir Gigja, Hjelle Karin, Frugård Jannicke, Bostad Leif, Aarstad Hans Jørgen, Beisland Christian

82

RADIOFREKVENSABLASJONSBEHANDLING (RFA) AV SMÅ NYRETUMORES Brabrand Knut, Syversveen Trygve, Geiran Christian, Wessel Nicolai

83

ENDRINGAR I KIRUGISK BEHANDLING FOR NYRECELLECARCINOM ≤ 7 CM. Hjelle Karin, Johannesen Tom Børge, Beisland Christian

84

RESULTATER VED NYRERESEKSJON VED AHUS 2012-2016 Elde Veronica, Nilsen Frode, Grønning Leif Erik, Müller Stig

85

RESULTATER VED NEFREKTOMI VED AHUS 2012-2016 Nilsen Frode, Grønning Leif Erik, Müller Stig

86

PERIOPERATIV 30-DAGERS MORTALITET ER AVHENGIG AV KIRURGISK VOLUM – Hjelle Karin, Johannesen Tom Børge, Beisland Christian 13.45 – 14.00 Prisutdeling og Avslutning

94 Høstmøte-2016-Innmat.indd 94

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Barn

87

VEKST HOS 13-20 ÅR GAMLE PASIENTER MED ØSOFAGUSATRESI Mikkelsen Audun, Møinichen Unn Inger, Birketvedt Kjersti, Henriksen Christine, Bjørnland Kristin, Mørkrid Lars, Ijsselstijn Hanneke, Emblem Ragnhild

88

VURDERING AV MOTORISK FUNKSJON HOS BARN MED ØSOFAGUSATRESI Møinichen Unn Inger, Mikkelsen Audun, Jensen Unn, Ijsselstijn Hanneke, Mørkrid Lars, Emblem Ragnhild, Holm Inger

89

PREOPERATIV VENTRIKKELTØMMINGSHASTIGHET OG RESULTATER ETTER FUNDOPLIKASJON Knatten Charlotte K, Fjeld Jan Gunnar, Medhus Asle W, Pripp Are H, Fyhn Thomas J, Aabakken Lars, Kjosbakken Heidi, Edwin Bjørn, Emblem Ragnhild, Bjørnland Kristin

90

MORTALITET OG RESIDIV ETTER OPERASJON FOR MEDFØDT MELLOMGULVSBROKK (CDH) VED OUS-RIKSHOSPITALET 2008-2015 Ertresvåg Kjetil, Berntsen Astid Schelderup, Aksnes Gunnar, Emblem Ragnhild

91

DUODENALOBSTRUKSJON VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS FRA 2012 TIL 2016 Engebretsen Anders Hauge, Røkkum Henrik, Ertresvåg Kjetil, Aksnes Gunnar, Emblem Ragnhild

92

BEHANDLING AV GASTROSCHISE VED OUS RIKSHOSPITALET 20032015 Berntsen Astrid Schjelderup, Ougland Rune, Røkkum Henrik, Fosby Marianne Valeberg, Hagen Trine Sæther, Ertresvåg Kjetil, Aksnes Gunnar, Emblem Ragnhild

Gastroentrologi

Onsdag 26. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Saga A Møteleder: Kristin Bjørnland og Hans Skari

10.00 – 10.30 Kaffe

95 Høstmøte-2016-Innmat.indd 95

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Barn Onsdag 26. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Saga A Møteleder: Ragnhild Emblem og Kjetil Stensrud 93

INNFØRING AV LAPAROSKOPISK LIGATUR VED BARNEBROKK – METODE OG ERFARINGER SÅLANGT Gjessing Petter F, Bogen Etai M, Ponsky Todd, Lindsetmo Rolv-Ole

94

OMPHALOCELER OPERERT VED OUS RIKSHOSPITALET 2010-16 Ougland Rune, Røkkum Henrik, Schelderup Berntsen Astri, Aksnes Gunnar, Ertresvåg Kjetil, Emblem Ragnhild

95

SVELGING AV MAGNETER SOM ÅRSAK TIL TARMPERFORASJON Lundar Live, Danielsen Sølve, Knatten Charlotte, Skari Hans

96

ANALIRRIGASJON MED PERISTEEN Austrheim Astrid Ingeborg

97

KATETERASSOSIERTE BLODBANEINFEKSJONER HOS NYFØDTKIRURGISKE PASIENTER VED OUS RIKSHOSPITALET 2014 – 2016 Røkkum Henrik, Helvig Espen, Berntsen Astrid S, Ertresvåg Kjetil, Aksnes Gunnar, Emblem Ragnhild

98

LANGTIDSRESULTATER ETTER OPERASJON FOR HIRSCHSPRUNG SYKDOM - RESULTATER FRA NORDISK MULTISENTER STUDIE Bjørnland Kristin, Pakarinen Mikko, Stenstrøm Pernilla, Stensrud Kjetil, Granstrøm Anna, Pripp Are, Arnbjørnsson Einar, Emblem Ragnhild, Wester Tomas, Rintala Risto 11.30 – 12.30 Lunsj

96 Høstmøte-2016-Innmat.indd 96

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre / Diverse

99

LAPAROSKOPISK UTVIDET D3-RESEKSJON FOR HØYRESIDIG COLONCANCER Gaupset Robin, Kazaryan Airazat, Stimec Bojan, Næsgaard Jens Marius, Bakka Arne, Edwin Bjørn, Ignjatovic Dejan

100

LAPAROSKOPISK UTVIDET D3 RESEKSJON FOR HØYRESIDIG COLONCANCER – EN VIDEOPRESENTASJON Gaupset Robin, Stimec Bojan, Nesgaard Jens Marius, Bakka Arne, Edwin Bjørn, Ignjatovic Dejan

101

KREFT I HØYRE/VENSTRE KOLONFLEKSUR OG KOLON TRANSVERSUM – EN GJENNOMGANG AV TEKNIKK OG RESULTATER VED RINGERIKE SYKEHUS Glent John Christian, Azanjac Branislav

102

ROBOTASSISTERT HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI: EN VIDEOPRESENTASJON Forsmo Håvard, Gomez Ruiz Marcos, Dicko Aly, Karliczek Anne, Pfeffer Frank

103

KORTTIDSRESULTATER FOR HØYRESIDIGE HEMIKOLEKTOMI FOR CANCER COLI VED ÅPEN D3, ÅPEN CME OG LAPAROSKOPISK CME TEKNIKK Pfeffer Frank, Saxe Johannes, Forsmo Håvard, Dicko Aly, Ignjatovic Dejan, Storli Christian, Lygre Kristin, Leh Sabine, Furnes Bjørg,

104

OVERSIKT OVER PASIENTER OPERERT MED HØYRESIDIG HEMOKOLEKTOMI SOM FIKK PÅVIST POSITIVE LYMFEKNUTER I D3 VOLUMET Ignjatovic Dejan, Elaiyarajah Ilackiya, Stimec Bojan V, Bakka Arne, Edwin Bjørn, Pfeffer Frank, Thorsen Yngve, Gaupset Robin, Næsgaard Jens Marius, Willard Christer-Daniel

105

EN TRENINGSMODELL PÅ LIK FOR UTVIDET D3 MESENTEREKTOMI VED HØYRESIDIG COLONCANCER Ignjatovic Dejan, You Karen, Yang Karen, Rowehl Leahana, Giuratrabocchetta Simona, Luzon Javiar, Bergamaschi Roberto

106

OVERLEVELSE ETTER RESEKSJON AV COLON CANCER STRATIFISERT PÅ EMBRYOLOGISK UTGANGSPUNKT Bringedal Kjersti, Refsum Arne, Husby Anders, Brudvik Kristoffer W

Gastroentrologi

Onsdag 26. oktober Kl. 12.30 – 14.30 Sted: Saga A Møteleder: Tom Wiik og Usman Saed

97 Høstmøte-2016-Innmat.indd 97

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

107

RESULTATER ETTER ONKOLOGISK TYKKTARMSRESEKSJON: EN RETROSPEKTIV STUDIE Gran Mads Vikhammer, Norderval Stig, Lindsetmo Rolv-Ole, Dehli Trond

108

KOMPLIKASJONER ETTER ELEKTIV KOLONKIRURGI. DATA FRA NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR GASTROKIRURGI (NORGAST) Nymo Linn Såve, Norderval Stig, Viste Asgaut, Wasmuth Hans H, Moger Thomas, Eriksen Morten Tandberg, Körner Hartwig, Bjørnbeth Bjørn-Atle, Lassen Kristoffer,

109

RETROSPEKTIV STUDIE AV HISTOLOGISKE DIAGNOSER FOR KIRURGISKE RESEKTATER FRA GI-TRAKTUS SOM BASIS FOR FRAMTIDIG SELEKSJON TIL ENDOSKOPISK KIRURGI Nordbø Mats, Steigen Sonja, Rushfeldt Christian

14.30 – 15.00 Kaffe

98 Høstmøte-2016-Innmat.indd 98

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre

110

NAVIGERING I MESENTERIET. DEL 2: VASKULÆRE ABNORMALITETER Næsgaard Jens Marius, Edwin Bjørn, Pfeffer Frank, Bakka Arne, Stimec Bojan, Andersen Bjarte Tidemann, Ignjatovic Dejan

111

3D ANATOMIMODELL AV VASKULÆR ANATOMI SENTRALT I MESENTERIET Andersen Bjarte Tidemann, Stimec Bojan, Fasel Jean P, Næsgaard Jens Marius, Luzon Javier, Diesen Aleksander, Ignjatovic Dejan

112

TARMMOTILITETSFORSTYRRELSE ETTER SKADE AV PLEXUS MESENTERICUS SUPERIOR GRUNNET HØYRE HEMIKOLEKTOMI MED UTVIDET D3 MESENTEREKTOMI. PROSPEKTIV SERIE MED PARET DESIGN. Thorsen Yngve, Næsgaard Jens Marius, Stimec Bojan V, Lindstrøm Jonas, Ignjatovic Dejan

113

KAN TRÅDLØS MOTILITETSKAPSEL (SMARTPILL®) IDENTIFISERE DEN IKKE-FYSIOLOGISKE ILEOCOLISKE OVERGANGEN ETTER HØYRESIDIG HEMICOLEKTOMI? EN PROSPEKTIV SERIE MED PARET DESIGN. Thorsen Yngve, Næsgaard Jens Marius, Stimec Bojan V, Lindstrøm Jonas, Ignjatovic Dejan

114

BRUK AV PERIOPERATIV DEXAMETHASONE OG NSAID’S OG RISIKO FOR ANASTOMOSE LEKKASJER Rushfeldt Christian, Agledahl Uwe Conrad, Sveinbjørnsson Baldur, Søreide Kjetil, Wilsgaard Tom

115

EFFEKT AV TO RISIKOSCORE PÅ TIDLIG DIAGNOSTIKK AV ANASTOMOSELEKKASJER ETTER TARMRESEKSJONER/KOLOREKTALKIRURGI Osaland Muis Marius, Søreide Kjetil, Bukholm Ida, Nedrebø Bjørn Steinar, Obs! Riktig E Post Adr I Denne Versjon:)

116

EN LONGITUDINELL ANALYSE AV HVORDAN TUMORS ANATOMISKE PLASSERING I REKTUM PÅVIRKER METASTASESPREDNING ETTER KURATIV KIRURGI Augestad Knut Magne, Augestad Knut Magne, Bakaki Paul, Rose Johnie, Keller Deborah, Koroukian Siran, Øresland Tom, Delaney Conor

Gastroentrologi

Onsdag 26. oktober Kl. 15.00 – 17.00 Sted: Saga A Møteleder: Caroline Sagatun og Trond Gjengstø

99 Høstmøte-2016-Innmat.indd 99

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

117

SAMMENLIGNING AV LAPAROSKOPISK- VERSUS ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK KIRURGI VED BEHANDLING AV ENDETARMSKREFT Aarøen Tom-Erik, Ylvisaker Ida Josefine, Mortensen Kim Erlend, Norderval Stig

118

ROBOTASSISTERT REKTUMKIRURGI VED HAMAR SYKEHUS Feridooni Kaveh, Rekkedal Lars Martin, Suhail Abbas, Kjos Arnulf

119

VERDIEN AV REKTOSKOPI TIL Å OPPDAGE LOKALRESIDIV HOS PASIENTER OPERERT KURATIVT FOR CANCER RECTI Tronstad Per Kristian, Hume Simpson Lise, Olsen Bjørn Elias, Pfeffer Frank, Karliczek Anne

120

LOKALE TILBAKEFALL ETTER BEHANDLING FOR ENDETARMSKREFT: ER DET FORSKJELL PÅ PARTIELL MESOREKTAL EKSISJON (PME) OG TOTAL MESOREKTAL EKSISJON (TME)? Theodorsen Thea Lindås

121

DYPE KIRURGISKE INFEKSJONER ETTER STRÅLEBEHANDLING OG KIRURGI FOR LOKALAVANSERT ENDETARMSKREFT Thorgersen Ebbe Billmann, Goscinski Mariusz Adam, Spasojevic Milan, Solbakken Arne Mide, Mariathasan Anthony Burton, Boye Kjetil, Haugaa Håkon, Larsen Stein Gunnar, Flatmark Kjersti,

17.00 – 18.00 SAGA B – GF Norsk Fedmekirurgisk Forening 18.00 – 19.30 SAGA A – GF Norsk Forening for Gastro Kirurgi

100 Høstmøte-2016-Innmat.indd 100

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre / Diverse

122

TIDLIG KIRURGI VED AKUTT CHOLECYSTITT – PROSPEKTIV REGISTRERING AV PASIENTER INNLAGT I EN 10 MÅNEDERS PERIODE Kleve Guro, Veiby- Holm Henriette, Pomianowska Ewa, Kjellevold Kristin

123

DIREKTE ENDOSKOPISK NEKROSEKTOMI (DEN) AV ORGANISERTE ABSESSER OG NEKROSER (WON) I PANKREAS Pham Khanh Do-Cong, Havre Roald Flesland, Waardal Kim, Hoem Dag, Horn Arild, Viste Asgaut

124

EUS-VEILEDET CØLIAKPLEKSUS NEVROLYSE FOR SMERTER VED PANCREASCANCER Pham Khanh Do-Cong, Havre Roald Flesland, Nesje Lars Birger, Waardal Kim, Horn Arild, Hoem Dag, Dahle Geir Olav, Hevrøy Olav

125

ALVORLIGE TROKARSKADER VARSLET TIL STATENS HELSETILSYN Næss Hans-Petter

126

SAKER MELDT TIL NPE RELATERT TIL BROKKKIRURGI I PERIODEN 2006-2015 Bukholm Ida Rk, Thomsen Mette Willumstad

127

KJEMISK KOMPONENTSEPARASJON MED BOTULINUMTOKSIN VED STORE ARRBROKK Erichsen Kari, Tollånes Frank Oddvar, Glambek Inge

128

500 LEVERRESEKSJONER FRA 6 SYKEHUS. TREKK VED RISIKOPROFIL OG KOMPLIKASJONSRATER. TALL FRA NORGAST, DET NASJONALE KVALITETSREGISTERET FOR GASTROKIRURGI Lassen Kristoffer, Nymo Linn Såve, Bjørnbeth Bjørn-Atle, Tandberg-Eriksen Morten, Norderval Stig, Kørner Hartwig, Wasmuth Hans, Moger Thomas, Viste Asgaut,

129

LAPAROSKOPISKE REDO RESEKSJONER FOR PASIENTER MED RESIDIV AV KOLOREKTALE LEVERMETASTASER Barkhatov Leonid, Barkhatov Leonid, Fretland Åsmund A., Røsok Bård I., Kazaryan Airazat M., Sahakyan Mushegh A., Bjørnbeth Bjørn Atle, Waage Anne, Edwin Bjørn,

130

17-ÅRS ERFARING MED LAPAROSKOPISKE LEVERRESEKSJONER Barkhatov Leonid, Barkhatov Leonid, Røsok Bård I., Fretland Åsmund A.,

Gastroentrologi

Torsdag 27. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga A Møteleder: Åsmund Fretland og Christoffer Lassen

101 Høstmøte-2016-Innmat.indd 101

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Sahakyan Mushegh A., Kazaryan Airazat M., Brudvik Kristoffer W., Waage Anne, Bjørnbeth Bjørn Atle, Edwin Bjørn 131

MOLEKYLÆRE ENDRINGER I KOLOREKTALE LEVERMETASTASER ER ASSOSIERT MED IMMUNRESPONS Dagenborg Vj, Nygaard V, Yaqub S, Østrup O, Børresen-Dale Al, Mælandsmoe Gm, Ree Ah, Fretland Åa, Edwin B, Flatmark K

132

SIMULTAN RESEKSJON AV COLORECTAL CANCER MED LEVERMETASTASER HOS PASIENTER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS (1998-2016) Angelsen Jon-Helge, Viste Asgaut, Pfeffer Frank, Hoem Dag, Horn Arild

133

STANDARDIZING THE DESCRIPTION OF SURGICAL PROCEDURES: A STEP BY STEP FRAMEWORK Vlieger Erik-Jan, Nazari Tahmina, Wiggers Theo, Dankbaar M, Lange Johan

10.00 – 10.30 Kaffe

102 Høstmøte-2016-Innmat.indd 102

23.10.16 00:11


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Øvre / Diverse

134

ØSOFAGUSPERFORASJONER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS 2000-2015 Hauge Tobias, Kleven Ole Christian, Johnson Egil, Hofstad Bjørn, Johannessen Hans-Olaf

135

LAPAROSKOPISK RESEKSJON FOR CANCER VENTRICULI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Mala Tom, Johannessen Hans-Olaf, Førland Tidemand Dag, Jacobsen Thor Harald, Hauge Tobias, Johnson Egil

136

BETYDNINGEN AV KIRURGISK TEKNIKK OG ANATOMISKPATOLOGISK UNDERSØKELSE FOR ENDELIG PN-STATUS VED VENTRIKKELKREFT Grønbech Caroline, Lassen Kristoffer, Steigen Sonja, Mortensen Kim

137

SUBMUCOSAL TUNNELLING ENDOSCOPIC RESECTION (STER) FOR INTRAMURALE TUMOR I SPISERØRET Pham Khanh Do-Cong, Viste Asgaut

138

DIAGNOSTISK OG TERAPEUTISK ENDOSKOPISK DISSEKSJON AV SMÅ NET OG GIST I VENTRIKKEL: TIDLIGE ERFARINGER OG VIDEOPRESENTASJON Rushfeldt Christian

139

ENDOSKOPISK LUKKING AV LEKKASJE ETTER VERTIKAL VENTRIKKELRESEKSJON (GASTRIC SLEEVE) FOR FEDME Pham Khanh Do-Cong, Dimcevski Georg, Nielsen Hans Jørgen, Våge Villy

140

PREDIKTORER FOR FYSISK AKTIVITET ETTER GASTRISK BYPASS EN PROSPEKTIV STUDIE Bergh Irmelin, L. Kvalem Ingela, Mala Tom, H. Hansen Bjørge, Kristinsson Jon, F. Sniehotta Falko

141

10 ÅRS OPPFØLGING ETTER GASTRISK BYPASS FOR SYKELIG FEDME Chahal-Kummen Monica, Hewitt Stephen, Høgestøl Ingvild, Kristinsson Jon, Mala Tom

142

BENHELSE 10 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS FOR SYKELIG FEDME Høgestøl Ingvild, Hewitt Stephen, Chahal-Kummen Monica, Gulseth Hanne, Kristinsson Jon, Eriksen Erik, Mala Tom

Gastroentrologi

Torsdag 27. oktober Kl. 10.30 – 12.30 Sted: Saga A Møteleder: Robin Gaupeset og Maria Louise Sunde

103 Høstmøte-2016-Innmat.indd 103

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

143

GALLESYREPROFIL 5 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS OG DUODENAL OMKOBLING Risstad Hilde, Kristinsson Jon, Engström My, Fagerland Morten, Thorsby Per, Gulseth Hanne, Le Roux Carel, Birkeland Kåre, Olbers Torsten, Mala Tom

144

STRATEGIER FOR EN MER EFFEKTIV OPERASJONSSTUE Hauger Marit Schou, Gondal Ghous, Nordby Tom Erling

145

KIRURGISK BEHANDLING I FORANDRING Hegstad Eirik, Edwin Bjørn, Fosse Erik

12.30 – 13.30 - Lunsj

104 Høstmøte-2016-Innmat.indd 104

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre / Diverse

146

INTEGRERT GENOMIKK AV PRELINISKE MODELLER FOR TARMKREFT: KLINISK RELEVANTE FUNN Berg Kaja C. G., Eide Peter W, Eilertsen Ina A, Johannessen Bjarne, Skotheim Rolf I, Nesbakken Arild, Sveen Anita, Lothe Ragnhild A

147

TP53 SPLEISEMUTASJONER I KOLOREKTAL KREFT Smeby Jørgen, Eilertsen Ina Andrassy, Danielsen Stine Aske, Hoff Andreas Midbøe, Eide Peter Wold, Skotheim Rolf Inge, Guren Marianne Grønlie, Nesbakken Arild, Sveen Anita, Lothe Ragnhild

148

KRAS MUTASJON OG BETYDNING FOR RESEKSJONSMARGIN HOS PASIENTER MED COLORECTALE LEVERMETASTASER Brudvik Kristoffer W, Vauthey Jean-Nicolas, Bjørnbeth Bjørn Atle

149

KRAS MUTASJON OG TRADISJONELLE RISIKOFAKTORER FOR Å PREDIKERE OVERLEVELSE ETTER RESEKSJON AV COLORECTALE LEVERMETASTASER Brudvik Kristoffer W, Fretland Åsmund, Dagenborg Vegar, Røsok Bård, Edwin Bjørn, Vauthey Jean-Nicolas, Bjørnbeth Bjørn Atle

150

STORSKALA MEDIKAMENTELL SCREENING AV KREFTCELLELINJER IDENTIFISERER UNDERGRUPPER AV TARMKREFT SOM ER SENSITIVE FOR MÅLRETTET BEHANDLING Eide Peter Wold, Bruun Jarle, Berg Kaja Christine Graue, Eilertsen Ina Andrassy, Johannessen Bjarne, Murumägi Astrid, Arjama Mariliina, Kallioniemi Olli, Lothe Ragnhild, 14.30 – 15.00

Gastroentrologi

Torsdag 27. oktober Kl. 13.30 – 14.30 Sted: Saga A Møteleder: Ole Sjo og Stig P. Therkelsen

Kaffe

105 Høstmøte-2016-Innmat.indd 105

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Gastroenterologi – Nedre / Diverse Torsdag 27. oktober Kl. 15.00 – 16.30 Sted: Saga A Møteleder: Olav Flemmen og Tommy Anundsen 151

GALLESTEINKOLONILEUS - TO SJELDNE KASUSER PÅ KORT TID Brox Ivan, Storli Kristian

152

DE VANSKELIGE BUKENE,- ÅPNE BUKER, ENTEROATMOSFÆRISKE FISTLER OG GASTROINTESTINAL SVIKT Gaard Maria, Sunde Kjetil, Meidel Nina, Wiedswang Gro, Monrad-Hansen Peter, Skoglund Hanne, Sjo Ole, Nasseri Luay, Wik Tom-Andreas, Line Pål Dag

153

LAPAROSKOPISK LAVAGE VS. PRIMÆR RESEKSJON VED PERFORERT DIVERTIKULITT: 1-ÅRS RESULTATER FRA SCANDIV, EN SKANDINAVISK RANDOMISERT MULTISENTERSTUDIE Schultz Johannes Kurt, Yaqub Sheraz, Wallon Conny, Blecic Ljiliana, Forsmo Håvard Mjørud, Folkesson Joakim, Buchwald Pamela, Körner Hartwig, Øresland Tom,

154

UTREDNING OG BEHANDLING AV INTESTINAL ISKEMI Kazmi Ssh, Berge St, Hisdal J, Jørgensen Jj, Sundhagen Jo, Bay D, Jørgensen Jj

155

KIRURGISK BEHANDLING AV PERIANALE FISTLER: KOLLAGENPLUGG VERSUS ADVANCEMENT FLAP, EN RANDOMISERT KLINISK STUDIE Avdagic Jasna, Bondi Johan, Karlbom Urban, Hallböök Olof, Kalman Disa, Naimy Nazir, Saltyte Benth Jurate, Øresland Tom

156

KONSERVATIV BEHANDLING AV ANALINKONTINENS OG DOBBELINKONTINENS, RESULTATER FRA NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR INKONTINENS OG BEKKENBUNNSYK. Mia Cecile Medlie, Buntzen Steen, Stedenfeldt Mona

157

UTDANNELSE AV LEGER I SPESIALISERING I KIRURGI – OPERATIVE AKTIVITETER PÅ LOKALSYKEHUS OG UNIVERSITETSSYKEHUS EKSEMPLIFISERT VED TILBAKELEGGING AV STOMI Beuke Anna-Christina, Nedrebø Tor, Pfeffer Frank

158

LAPAROSKOPIBOKS; FRA TEGNEBRETTET TIL TRENING Schive Øivind

159

ONLINE ACADEMY AS AN E-LEARNING TOOL FOR SURGICAL RESIDENTS Vlieger Erik-Jan, Wiggers Theo, Ocviyanti D, Sumapradja K 17.00 – 19.00

Generalforsamling NKF

106 Høstmøte-2016-Innmat.indd 106

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi

160

AKUTT FASE-REAKSJON ETTER LAPAROSKOPISK OG ÅPEN AORTOBIFEMORAL BYPASS Krog Anne Helene, Sahba Mehdi, Pettersen Erik M, Sandven Irene, Thorsby Per M, Jørgensen Jørgen J, Sundhagen Jon O, Kazmi Syed Sh

161

UTREDNING OG BEHANDLING AV INTESTINAL ISKEMI Kazmi Ssh, Berge St, Hisdal J, Jørgensen Jj, Sundhagen Jo, Bay D, Jørgensen Jj

162

TIDLIG MENARKE OG ØSTROGENBEHANDLING BESKYTTER MOT UTVIKLING AV AAA HOS KVINNER Nyrønning Linn, Videm Vibeke, Hultgren Rebecka, Mattsson Erney

163

RUMPERTE ABDOMINALE ANEURISMER, EVALUERING AV FIRE PROGNOSTISKE SCORINGSSYSTEMER. Reite Andreas, Søreide Kjetil, Vetrhus Morten

164

EVAR VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 20082016 Nygaard Andreas, Rosenlund Monica N., Wesche Jarlis

165

PROGNOSE ETTER TYPE-2 ENDOLEKKASJE ETTER EVAR Lier Daniel André, Nyheim Thomas, Jørgensen Jørgen, Krog Anne Helene

166

FENESTRERTE OG GRENEDE STENTGRAFT VED KARAVDELINGEN OUS - AKER Nyheim Thomas, Kazmi Syed S H, Grøtta Ole, Sandbæk Gunnar, Staxrud Lars Erik, Sundhagen Jon Otto, Jørgensen Jørgen J 09.30 – 10.00

Kaffe

10.00 – 11.30

NORKAR

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Onsdag 26. oktober Kl. 08.00 – 09.30 Sted: Nobel Møteleder: Sven Ross Mathisen og Beate Viddal

11.30 – 12. 30 Lunsj

107 Høstmøte-2016-Innmat.indd 107

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi Onsdag 26. oktober Kl. 12.30 – 13.30 Sted: Nobel Møteleder: Bjørn H. Wold og Antonio Rosales 167

AKUTT ISCHEMI I OVEREKSTREMITET-3 KASUSTIKKER Lindberg Beate, Krohg-Sørensen Kirsten, Andersen Rune, Carling Ulrik

168

BRUK AV V- SCAN ULTRALYD PÅ KARKIRURGISKE PASIENTER Dahl Torbjørn, Torp Hans, Brekken Reidar

169

OPERASJONER FOR CAROTISANEURISMER I VESTRE VIKEN 19992016 Skoe Øyvind, Oskarsson Gudmundur Valtyr, Stavis Peter

170

KAN PERITONEUM BLI EN ARTERIE? PERITONEUM SOM ET ARTERIEGRAFT I SAU. Davik Petter, Chabadova Zuzana, Altreuther Martin, Leinan Ingeborg, Bandaru Sashidar, Mattsson Erney

171

UTVIKLING AV NON-INVASIV TEST FOR VENØS OBSTRUKSJON Gjerdalen Gard, Rosales Antonio, Slagsvold Carl Erik, Grøtta Ole, Hisdal Jonny

172

BARN MED VENØS INSUFFISIENS Slagsvold Carl-Erik, Stranden Einar, Morken Brit, Gjerdalen Gard, Hisdal Jonny 13.30 – 14.00 Kaffe 14.00 – 15.00 Symposium: Stentgraft-komplikasjoner 15.00 – 15.30

Kaffe

15.30 – 18.00 Varicebehandling i Norge

108 Høstmøte-2016-Innmat.indd 108

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Karkirurgi

173

PASIENTVOLUM OG KVALITET VED KARKIRURGI Austvoll-Dahlgren Astrid, Underland Vigdis, Straumann Gyri, Forsetlund Louise

174

EFFEKT AV INTERMITTERENDE UNDERTRYKK PÅ RUNOFF HOS PASIENTER MED STENT I A. FEMORALIS SUPERFICIALIS Hisdal Jonny, Heiberg Sundby Øyvind, Mathiesen I, Weedon-Fekjær H, Sundhagen Jon Otto, Jørgensen J Jørgen

175

BEHANDLING AV AKUTT TROMBOSE AV IKKE-ERKJENT POPLITEAANEURYSME MED VIABAHN STENTGRAFT OG TROMBOLYSE – EN KASUISTIKK Bakken Ragnhild Tøsse, Nilsson M, Oskarsson Gv, Stavis Pv

176

STENT I ARTERIA FEMORALIS SUPERFICIALIS - HVORDAN BLIR PASIENTENE KONTROLLERT? Fagertun Henriette, Mattsson Erney

177

LANGTIDSRESULTATER ETTER BYPASS OG ENDOVASKULÆR INTERVENSJON VED KRITISK ISCHEMI OG FEMOROPOPLITEAL ARTERIOSKLEROSE Altreuther Martin, Mattsson Erney

178

IKKE-ANASTOMOTISK PSEUDOANEURISME - 2KASUSTIKKER Frivold Tone, Hasselgård Terje

179

`FEM PLUSS` LEGGHEVINGSTRENING FORBEDRER GANGDISTANSE HOS PASIENTER MED CLAUDICATIO INTERMITTENS Van Schaardenburgh Michel, Wohlwend Martin, Rognmo Øivind, Mattsson Erney

180

PULSERENDE UNDERTRYKK APPLISERT PÅ LEGG OG FOT ØKER FOTSIRKULASJONEN HOS PASIENTER MED PERIFER ARTERIELL KARSYKDOM Heiberg Sundby Øyvind, Høiseth Lars-Øivind, Mathiesen Iacob, Jørgensen J. Jørgen, Weedon-Fekjær Harald, Sundhagen Jon Otto, Hisdal Jonny

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Torsdag 27. oktober Kl. 08.00 – 09.30 Sted: Nobel Møteleder: Øyvind Skoe og Karsten Myhre

09.30 – 10.00 Kaffe 10.00 – 12.30 Generalforsamling i NKKF 12.30 – 13.30 Lunsj

109 Høstmøte-2016-Innmat.indd 109

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi Fredag 28. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Nobel Møteleder: Gry Dahle og Rune Haaverstad 181

THORACOSCOPISKE SYMPATECTOMIER VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2006-2015. Grenager Odd, Eltvik Leif, Reier-Nilsen Frode

182

TAVI SOM REDO TERAPI ETTER INITIAL BEHANDLING FOR ADISSEKSJON Dahle Gry, Rein Kjell Arne, Saatvedt Kjell, Lundblad Runar, Offstad Jon, Helle-Valle Thomas, Aaberge Lars, Kerans Viesturs, Fiane Arnt,

183

FØRSTE ERFARING MED TRANSKATETER MITRALKLAFF MED APIKAL TETHER PRESENTASJON MED VIDEO FRA PROSEDYRE Dahle Gry, Rein Kjell Arne, Helle-Valle Thomas, Beitnes Jan Otto, Halvorsen Steinar, Fiane Arnt

184

BRONKOSKOPISK BEHANDLING AV PERIFER BRONKOPLEURAL FISTEL MED BRONKIALVENTILER Sundset Arve

185

VENO-ARTERIELL ECMO VED REFRAKTÆRT KARDIOGENT SJOKK Solholm Atle, Svenheim Bård, Mongstad Arve, Ulveseth Ole Kristian, Urheim Stig, Salminen Pirjo-Riitta, Haaverstad Rune

186

RESIDIV ETTER VIDEOASSISTERT THORAKOSKOPISK KIRURGI VED SPONTAN PNEUMOTHORAX Vågsether Maria, Kaljusto Mari-Liis 10.00 – 10.30

Kaffe

10.30 – 11.30

Symposium: Modern CABG Surgery

11.30 – 12.30 Lunsj

110 Høstmøte-2016-Innmat.indd 110

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi

187

ØKT RELATIV LANGTIDSMORTALITET BLANT KVINNER OG YNGRE VOKSNE HJERTEKIRURGISKE PASIENTER Enger Tone B., Pleym Hilde, Stenseth Roar, Greiff Guri, Wahba Alexander, Videm Vibeke

188

AKUTT TRENING FØR HJERTEKIRURGI - KAN DET HJELPE MOT OPERASJONSRELATERT MYOKARDSKADE? Smenes Benedikte Therese, Bækkerud Fredrik Hjulstad, Hassel Erlend, Wisløff Ulrik, Rognmo Øivind, Slagsvold Katrine Hordnes, Wahba Alexander

189

ER VAKUUM-ASSISTERT LUKNING BEDRE ENN KONVENSJONELLE BEHANDLINGSMETODER VED POSTOPERATIV MEDIASTINITT? Loennechen Karoline, Loennechen Karoline, Stenseth Roar, Nauman Javaid, Haram Per Magnus

190

OVERLEVELSANALYSE FOR PCI OG CABG – UNN 2004 - 2016 Busund Rolf, Myrmel Truls

191

TRANSFUSJON AV RØDE BLODCELLER OG LANGTIDSMORTALITET VED KORONAR BY-PASS KIRURGI HOS VOKSNE Tran Long, Greiff Guri, Hilde Pleym, Alexander Wahba, Roar Stenseth, Vibeke Videm

192

TROPONIN T-FORLØP VED KORONAR BYPASSKIRURGI Koppen Elias, Madssen Erik, Stenseth Roar, Greiff Guri, Pleym Hilde, Wiseth Rune, Videm Vibeke 13.30 – 14.00

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Fredag 28. oktober Kl. 12.30 –13.30 Sted: Nobel Møteleder: Odd Grenager og Rolf Busund

Kaffe

111 Høstmøte-2016-Innmat.indd 111

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Thoraxkirurgi Fredag 28. oktober Kl. 14.00 –15.00 Sted: Nobel Møteleder: Nordhaug og Tønnesen 193

PREDIKTORER FOR OPERATIV OG SEN MORTALITET ETTER KATETERBASERT AORTAKLAFF IMPLANTASJON (TAVI) Busund Rolf, Steigen Terje, Cappelen Endresen Petter, Dahl-Eriksen Øystein, Myrmel Truls, Dahl Per Erling, Schive Børge

194

HYBRID BEHANDLING AV AORTADISSEKSJON TYPE A MED PARAPLEGI OG DISTAL ISKEMI Soknes Maria, Kvalheim Venny, Haaverstad Rune, Jenssen Guttorm

195

TAVI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL Majak Peter, Al-Ani Ahmed, Vengen Øystein Arild, Hoffmann Pavel, Opdahl Anders

196

ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV STUMPE AORTASKADER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL Majak Peter, Haig Ylva, Hoffmann Pavel

197

FOREKOMST OG TILTAK VED POSTKARDIOTOMI MEDIASTINITT VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Persson Robert, Ellensen Vegard, Haaverstad Rune

15.00 Prisutdeling

112 Høstmøte-2016-Innmat.indd 112

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi Torsdag 27. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga B Møteleder: Ellen Schlichting og Turid Aas Symposium 1: Spesialistreglene Symposium 2: Retninghslinjer Ca. thyroidea

Mamma- og endokrin kirurgi

10.00 – 10.30 Kaffe

113 Høstmøte-2016-Innmat.indd 113

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi Torsdag 27. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Saga B Møteleder: Marit Hansen og Anne Irene Hagen 198

OPPFØLGING AV KVINNER MED BRCA-GENFEIL OPERERT MED PROFYLAKTISK HUDBEVARENDE MASTEKTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2006 - 2013 Schou Bredal Inger, Moberg Ingvild O, Schneider Michael R, Tønseth Kim A, Schlichting Ellen

199

ANTALL GENKOPIER AV HER2 OG BETYDNING FOR PROGNOSE Engstrøm Monica, Biserni Giovanni Battista, Engstrøm Monica, Bofin Anna

200

PROGNOSTISK NYTTE AV ANDROGENRESEPTOR Engstrøm Monica, Kraby Maria Ryssdal, Valla Marit, Opdahl Signe, Engstrøm Monica, Bofin Anna

201

INTRAOPERATIV STRÅLING VED CA. MAMMA. BEHANDLING UTFØRT VED ST. OLAV HOSPITAL I PERIODEN JANUAR 2015 TIL SEPTEMBER 2016 Hagen Anne Irene, Fjøsne Hans Erikssøn, Helset Kristin, Østbyhaug Heidi Sæther, Engstrøm Monica Jernberg, Skovholt Mie Cappelen, Dragvoll Ida, Hagan Vibeke, Lundgren Steinar,

202

KASUISTIKK: KVINNE MED ADENOID CYSTISK KARSINOM I BRYST Ekroll Siri

203

UVANLIGE TILFELLER AV 2 RESIDIVERENDE MASTITTER PÅ HUS I 2015-2016 ( GRANULOMATØS MASTITT? ) Kiserud Jerin, Aas Turid, Obst- Gleditsch Kerstin, Vintermyr Olav, Arnes Jarle 11.30 – 12.30 Lunsj

114 Høstmøte-2016-Innmat.indd 114

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Mamma / endokrin kirurgi

204

NERVUS RECURRENS SKADER VED STAVANGER UNIVERSITETS SYKEHUS 2012-MEDIO 2016 Johnsen Lene

205

STEMMEBÅNDSUNDERSØKELSE VED THYROIDEAKIRURGI. HVILKEN NYTTEVERDI HAR DETTE? Vik R, Sandvik L, Brauckhoff K, Aas T

206

KORRELASJON MELLOM BETHESDA-KLASSIFISERING OG MALIGNE OPERASJONSPREPARATER OVER EN ETT-ÅRS PERIODE VED ST OLAVS HOSPITAL. Dragvoll Ida, Helset Kristin, Salarinejad Majid, Fjøsne Hans, Hagen Anne Irene, Engstrøm Monica, Østbyhaug Heidi, Hagan Vibeke, Skovholt Mie,

207

KASUISTIKKER - LYMFOM I GLANDULA THYREOIDEA Podhorny Nina, Tangerud Åse, Park Daehoon

208

EN KOMPLISERT HISTORIE OM PRIMÆR HYPERPARATHYROIDISME Engstrøm Monica, Hagan Vibeke, Helset Kristin

209

MULTIPPEL ENDOKRIN NEOPLASI TYPE 2A I NORGE. PREDIKTIVE OT PROGNOSTISKE FAKTORER FOR MEDULLÆRT THYREOIDEACARCINOM Opsahl Else Marie, Brauckhoff Michael, Schlichting Ellen, Helset Kristin, Svartberg Johan, Brauckhoff Katrin, Mæhle Lovise Olaug, Engebretsen Lars Fredrik, Sigstad Eva, Grøholt - Akslen - Jørgensen - Varhaug - Bjøro (Det Er Totalt 13 Forfattere) Krystyna K - Lars Andreas - Lars Hilmar - Jan Erik - Trine

210

KORRELASJON MELLOM PRE-OPERATIV CT-UTREDNING OG ENDELIG HISTOLOGI FOR BINYRER OPERERT VED ST. OLAVS HOSPITAL 2014-2016. Helset Kristin, Engstrøm Monica, Fjøsne Hans E, Hagen Anne I, Østbyhaug Heidi, Langørgen Sverre

Mamma- og endokrin kirurgi

Torsdag 27. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Saga B Møteleder: Yngve Nordbø og Ingrid Alm Andersen

14.00 – 14.30 Kaffe 14.30 – 16.00 Generalforsamling NFBEK

115 Høstmøte-2016-Innmat.indd 115

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Traumatologi Tirsdag 25. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga A Møteleder: Trond Dehli og Knut Magne Kolstadbråten 211

TRAUMA MORTALITY AND MORBIDITY CONFERENCES - VITAL PART OF THE QUALITY IMPROVEMENT PROGRAM AT OSLO UNIVERSITY HOSPITAL Baksaas-Aasen Kjersti, Gaarder Christine, Næss Pål Aksel

212

EVALUATION OF THE DSTC COURSE AS A TEAM-BASED ADVANCED TRAUMA COURSE Tuck Stina Røeggen, Gaarder Christine, Næss Pål Aksel

213

INJURY RECIDIVISTS IN A DEFINED POPULATION - OCCURENCE AND CHARACTERISTICS Ytterstad Børge

214

TRAUMA MANAGEMENT AT OUH ULLEVÅL OVER A 14-YEAR PERIOD – TRENDS AFFECTING SURGICAL TRAINING Therkelsen Stig Palm, Næss Pål Aksel, Skaga Nils Oddvar, Hestnes Morten, Gaarder Christina

215

THE TRAUMA PATIENT IN THE COMPUTED TOMOGRAPHY LAB – HOW LONG DOES IT TAKE AND ARE THERE BARRIERS TO GOOD PATIENT FLOW? Simonsen Lill Iren, Gaarder Tina, Næss Pål Aksel, York Helen

216

HOW MANY INJURY EPISODES ARE TREATED YEARLY BY THE SPECIALIST SERVICE IN NORWEGIAN HOSPITALS? Ytterstad Børge

217

MASSIVE TRANSFUSION AT OUH ULLEVÅL – TRENDS OVER TIME Kolstadbraaten Knut Magne, Næss Pål Aksel, Flaaten Nina, Baksaas-Aasen Kjersti, Gaarder Christine

218

PROSPECTIVE REGISTRATION OF COMPLICATIONS IN TRAUMA NECESSARY AND USEFUL Moe Hvidevold Synnøve, Eidsaa Vinjevoll Karin, Fricke Lillian, Kolstadbraaten Knut Magne, Næss Pål Aksel, Gaarder Christine

219

30 YEARS INJURY SURVEILLANCE IN HARSTAD, NORWAY: A BURN PREVENTION PROGRAM FOR CHILDREN 0–4 YEARS Ytterstad Børge, Rostøl Bakken Solveig

116 Høstmøte-2016-Innmat.indd 116

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

OPTIMIZING TRAUMA CARE AT A REGIONAL TRAUMA CENTER – NEED FOR A DEDICATED TRAUMA WARD Aasarmoen Per Christian, Moe Hvidevold Synnøve, Fricke Lillian, Kolstadbraaten Knut Magne, Næss Pål Aksel, Gaarder Christine

221

DO WE UNDERTRIAGE THE ELDERLY TRAUMA PATIENT? Vinjevoll Ole-Petter, Dahlhaug Marianne, Uleberg Oddvar

222

IMPLEMENTATION OF A REGIONAL TRAUMA SYSTEM – EFFECTS ON TRAUMA CENTER VOLUMES OVER TIME Nordset Veslemøy, Gaarder Christine, Kolstadbraaten Knut Magne, Skaga Nils Oddvar, Hestnes Morten, Næss Pål Aksel

223

FORMALIZING A GASTROINTESTINAL SURGICAL SUBSPECIALITY PROGRAM IN ADDIS ABABA Andersen Bjarte Tidemann

224

GERIATRIC TRAUMA – TRENDS AND OUTCOME OVER A 12-YEAR PERIOD IN A MAJOR SCANDINAVIAN TRAUMA CENTER Rustad Hege, Næss Pål Aksel, Baksaas-Aasen Kjersti, Skaga Nils Oddvar, Gaarder Christine

225

SPECIFIC REVERSAL OF DABIGATRAN WITH NEW ANTIDOTE (IDARUSIZUMAB) - CASE REPORT AND ESTIMATE OF NEED IN NORWAY Andresen Kristoffer, Atar Dan, Roseth Svein, Johansen Odd Erik, Gjertsen Erik

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

220

117 Høstmøte-2016-Innmat.indd 117

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Maxillofacial kirurgi Torsdag 27. oktober Kl. 08.30 – 10.00 Sted: Styrerom 5-6 Møteleder: Even Mjøen og Anne Marie Ransve 226

JACOBS SYKDOM: OSTEOCHONDROM PÅ PROCESSUS CORONOIDEUS Lindal Fredrik, Mjøen Even, Moen Oddvar

227

KJERUBISME- FAMILIÆR FIBRØS KJEVEDYSPLASI Moen Oddvar

228

GENIOPLASTIKK Rohr Julia

229

MYXOM Huse Lars Peder, Moen Oddvar

230

TRANSKARUNKULÆR TRANSKONJUNKTIVAL TILGANG TIL MEDIALE ORBITAVEGG Lindal Fredrik, Mjøen Even

231

BOTULINUM TOXIN TYPE A BLOKADE AV SPHENOPALATINE GANGLION VED KRONISKE SMERTER OG INFLAMMATORISKE TILSTANDER I KRANIOFACIAL REGION. MULTIGUIDE Jamtøy Kent Are

232

3D PRINTING OG ANSIKTSREKONSTRUKSJON Anandan Steven, Mjøen Even 10.00 – 10.30 Kaffe 10.30 – 11.30 Generalforsamling Norsk Forening for Maxillofacial Kirurgi 11.30 – 12.30 Lunsj

118 Høstmøte-2016-Innmat.indd 118

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Abstrakt

119 Høstmøte-2016-Innmat.indd 119

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

120 Høstmøte-2016-Innmat.indd 120

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

1

DO ADULTS WITH 22Q11.2 DELETION SYNDROME HAVE A DIFFERENT VELOPHARYNGEAL ANATOMY?

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Filip C¹, Impieri D¹, Aagenæs I², Høgevold HE¹, Særvold T³, Aukner R³, Lima K4, Tønseth K¹, Abrahamsen T4 ¹Department of Plastic Surgery, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Oslo ²Department of Radiology, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Oslo ³Department of Speech and Language Therapy, Bredtvet Resource Centre, Statped Sørøst, Oslo 4 Department of Pediatrics, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Oslo Aim To find out if subjects with 22q11.2 deletion syndrome (DS) have a different velopharyngeal anatomy which could cause VPI? Methods A prospective case-control study included 16 subjects >16 years of age with 22q11.2 DS, without overt cleft palate and without previous VPI surgery. In addition, 48 healthy controls >18 years of age were included in the study. Speech was recorded and scored blindly by two independent senior speech therapists. MRI was performed and analyzed blindly by a consultant radiologist. Results All controls had normal speech. Subjects with 22q11.2 DS had a mild degree of weak pressure consonants (mean score); borderline to mild degree of hypernasality and audible nasal emission (mean score). When comparing subjects (22q11.2 DS) to controls, we found the subjects to have the following: A shorter distance between left and right points of origin of the levator veli palatine muscle (LVP) (p<0.0001); a more obtuse angle of origin of the LVP (bilaterally) (p<0.009); a thinner LVP bilaterally and in the midline (p<0.0001); a shorter LVP muscle bilaterally (p<0.0001); a shorter velum (p=0.007); a larger osseous pharyngeal depth:velar length ratio (p=0.01); a more obtuse anterior cranial base angle (nasion to sella to basion) (p<0.0001) and posterior cranial base angle (sella to basion to foramen magnum) (p<0.0001); a wider velopharyngeal width (p=0.002) and a larger pharyngeal airway volume (p=0.0007). Conclusion Compared with healthy controls, adults with 22q11.2 DS showed a different velopharyngeal anatomy, which will make these individuals more prone to VPI.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 121

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

2

CHANGE IN QUALITY OF LIFE AFTER TREATMENT OF MILD VELOPHARYNGEAL INSUFFICIENCY WITH AUTOLOGOUS FAT TRANSPLANTATION BY USING A VALIDATED QUESTIONNAIRE Impieri D1, Tønseth KA1, Hide Ø2, Feragen KJB3, Høgevold HE1, Filip C1 Department of Plastic and Reconstructive Surgery, Oslo University Hospital, Norway 2 Department of Speech and Language Therapy, Statped, Oslo, Norway 3 Centre for rare disorders, Oslo University Hospital, Norway 1

Background: Autologous fat transplantation has been used to treat mild velopharyngeal insufficiency (VPI) in the last two decades. The effectiveness of this technique has been evaluated by assessing speech and measuring velopharyngeal closure with magnetic resonance imaging. Few studies have taken the patient´s and their parent´s subjective opinion into consideration. The aim of the study was to evaluate the quality of life (QOL) of patients who had undergone fat transplantation using a validated questionnaire VELO (VPI Effects on Life Outcome) translated into Norwegian. Patients and Methods: Two copies of the questionnaire VELO were administered to 26 patients with mild VPI who had undergone fat transplantation between 2006 and 2015. All patients were nonsyndromic and 17 of them had cleft palate. All clefts had been repaired prior to fat transplantation. Both patients and their parents, for those younger than 18 years, completed two questionnaires retrospectively: the first one with the pre-operation QOL in mind, while the second one with the current QOL. Results: The total score, “Speech”, “Situational difficulty” and “Emotional impact” sub-scores improved significantly (p<0.005), when assessed by the patients. Also a significant improvement in the total score and “Speech” sub-score was found when assessed by the parents (p=0.005). A significant improvement in QOL was found in cleft patients (p=0.005), but not in patients without a cleft (p=0.14). Improvement in QOL was found in patients who had undergone fat transplantation more than 3 years ago (p<0.0005). Conclusions: Treatment of mild VPI with fat transplantation to the velopharynx improves VPI-specific quality of life in cleft palate patients.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 122

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

3

OKKLUSAL OG SKELETAL STABILITET ETTER LE FORT I FREMFØRING HOS LEPPE-, KJEVE-, GANESPALTEPASIENTER.

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Stuedal C1, Hermann R.1, Høimyr H2, Espeland L2, Brinck E1, Høgevold HE1 1 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS, Rikshospitalet og 2Odontologiske fakultet, Kjeveortopedisk avdeling, UiO Introduksjon: Leppe-, kjeve-, ganespalte medfører ofte hemmet vekst av overkjeven på grunn av selve tilstanden og også tidligere kirurgi og arrdannelse. Dette medfører ofte retrognat maxille og underbitt med konkav ansiktsprofil. Mellom 10-25% av spaltepasientene antas å trenge ortognatisk kirurgi i tillegg til kjeveortopedisk behandling for å få akseptabel okklusjon. Kirurgisk residiv etter Le Fort I fremføring er antatt å være større hos spaltepasienter enn hos pasienter uten spalte pga. økt bløtvevstensjon grunnet arrvev. Metode: Denne retrospektive studien omfatter spaltepasienter som er operert med Le Fort I fremføring som eneste ortognatiske innngrep i perioden 2006-2010. Syndrompasienter ble ekskludert. Spaltepasienter behandlet med bimaxillær kirurgi ble også utelatt. 15 pasienter (gj.snitt.alder 20 år, 10 kvinner, 5 menn, 6 unilaterale spalter, 8 bilaterale spalter, 1 isolert ganespalte) ble inkludert og fikk utført Le Fort I fremføring uten setback av underkjeven. Overkjevens nye posisjon blir bestemt av okklusjonen mot underkjevens tenner og hvor mye tenner som skal vises. Hvis osteotomispalten var > 5mm etter forflytning ble det lagt inn spongiøst hofteben i spalten. Maxilla ble fiksert med 4 L-formete titanplater. Kefalometrisk analyse ble utført før operasjon (T1), rett etter operasjon (T2) og 12 mnd etter operasjon (T3). Resultater: Gjennomsnittlig økning av overbittet (horisontal avstand Is til Ii) var fra T1-T2 6,2mm og gjennomsnittlig recidiv var 0,4mm (T2-T3). Horisontal forflytning av A punktet var i gjennomsnitt 6,3mm (range 0-15mm) (T1-T2), -1,4mm (T2-T3) og 5mm (T1-T3). ANB vinkelen økte i gjennomsnitt 6,2 grader (T1-T2), og gikk tilbake i gjennomsnitt 1,6 grad (T2T3). SNA økte i gjennomsnitt 5,7 grader og gikk tilbake i gjennomsnitt 1,1 grad (T2-T3). Anterior nasal spine (ANS) ble senket i gjennomsnitt 1,9mm (T1-T2) og økte ytterligere 0,3 mm fra T2-T3. Det var ingen sikker sammenheng mellom grad av horisontal forflytning eller vertikal forflytning og grad av tilbakefall. Profil-vinkelen (glabella-retronasale-pogonion) økte hos alle untatt 1 pasient. Nasolabialvinkelen økte i gjennomsnitt fra 86,7 grader til 90,2 (range 69-118,5) ved T3. Konklusjon: Det er en stor variasjon i skeletale forhold før og etter ortognatisk kirurgi hos de inkluderte spaltepasientene. Stabiliteten etter Le Fort I fremføring med platefiksasjon og justerende kjeveortopedi er god og tilsvarer stabiliteten man finner i litteraturen for ikke-spaltepasienter.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 123

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

4

ADAMS OLIVER SYNDROM. LITTERATUROVERSIKT OG PRESENTASJON AV EN PASIENT. Furholt K, Vindenes H. Avdeling for plastikkirurgi og Brannskader, Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus, Postboks 1400, 5021 Bergen Innledning Adams Oliver syndrom er med sitt kjennetegn Aplasia Cutis Congenita en tilstand det kun er rapportert få tilfeller av i verden. I Norge kjenner vi til tre pasienter som tidligere er rapportert. Metode Vi presenterer en litteraturoversikt om emnet, og har fulgt en pasient gjennom sitt første leveår med denne tilstanden. Våre erfaringer fra den 15 måneder lange behandlingen fra start til tilheling presenteres med kliniske bilder og MR-diagnostikk av underliggende hjerne og manglende benstrukturer. Konklusjon Emnet presenteres siden det er en forekommende tilstand også her til lands, som kan få alvorlige konsekvenser. Behandlingsstrategi og oppfølging diskuteres. Interessekonflikter: Ingen

Høstmøte-2016-Innmat.indd 124

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

5

AUTOLOG AMNION SOM DURAGRAFT: EN NY METODE FOR Å BEHANDLE MYELOMENINGOCELE

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

de Weerd L, Sjåvik K2, Kjelsberg Pedersen L2, Weum S3, Hennig RO2 1

Plastikkirurgisk avdeling Nevrokirurgisk avdeling 3 Radiologisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø 2

I 2013 publiserte vi en artikkel som beskriver en helt ny metode for behandling av myelomeningocele som innebærer kombinasjon autologt amniongraft og en midtlinjebasert sensibel perforatorlapp (1). Amniongraft brukes til å oppnå en vanntett lukning over den thoracolumbale fascien som brukes for å dekke den durasekken etter lukning av denne. Vi beskriver her en kasuistikk der et nyfødt barn med myelomeningocele. Etter sectio ble myelomeningocelet umiddelbart dekket med autologt amniongraft for å unngå uttørkning og infeksjon. Innen 24 timer ble barnet operert med endelig lukning av myelomenigocelet ved hjelp av autologt amniongraft til duraplastikk slik at man oppnådde tensjonsfri og vanntett lukning av dura. Den thoracolumbale fascien ble dekket med duragraft som tidligere beskrevet. Huddefekten ble dekket med den sensible perforatorlappen basert på en medial intercostalarterie som vi tidligere har beskrevet (2, 3). Kasuistikken blir presentert med seks måneders oppfølging. Tankegangen med trippel bruk av amniongraft vil bli presentert. Referanser 1. de Weerd L, Weum S, Sjåvik K, Acharya G, Hennig RO. A new approach in the repair of myelomeningocele using amnion and a sensate perforator flap. J Plast Reconstr Aesthet Surg 2013;66:860-863 2. Medial intercostal 1 anatomic 3. Medial intercostal 2 clinical

Høstmøte-2016-Innmat.indd 125

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

6

TIDLIG PRIMÆR REKONSTRUKSJON AV ØYELOKK VED DYPE BRANNSKADER Kubon C1, Brekke R1, Koumouridis A1, Lysebo D2, Almeland SK1 1 Avdeling for plastikkirurgi og brannskade, Haukeland universitetssjukehus 2 Augeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus Introduksjon Brannskader på øyelokk ses hyppig ved ansiktsbrannskader og kan være utfordrende å behandle. Ofte fører arrkontraktur i tilhelingsfasen til utvikling av ektropion. Studier har vist at tidlig intervensjon er viktig for å unngå øyeskade relatert til ektropion. På tross av tidlig transplantasjon med både fullhud og delhud resulterer brannskader i øyeregionen ofte i sekvele med behov for korreksjon for å unngå øyeskade. Lateral tarsorafi blir gjerne benyttet i akuttforløpet for å forhindre kontraktur. For å bedre effekten av tarsorafi og for å redusere risiko for tidlig kontrakturutvikling foreslår vi en tostegs prosedyre ved primær rekonstruksjon av øyelokk ved dype brannskader. Metode Tostegs rekonstruksjon av øyelokk med tarsorafi med kranial og kaudal suspendering blir presentert gjennom to pasientkasuistikker. Resultat Begge pasienter hadde svært alvorlige flammeskader. Den ene av pasientene døde 2,5 måneder etter skaden. Den andre pasienten har hatt et langt og omfattende behandlingsforløp. Ingen av pasientene har hatt behov for korreksjon av kontraktur i tidlig fase. Konklusjon Tostegs rekonstruksjon med tarsorafi og suspensjonssuturer kan være en verdifull metode med hensyn til å optimalisere akutt rekonstruksjon og forhindre tidlig behov for sekundær rekonstruksjon.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 126

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

7

FABRIKKERING AV EN IKKE TOKSISK BIODEGRADABEL POLYURETHAN MED 3D PRINTING FOR AURIKKEL REKSONSTRUKSJON

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

OLIVER NK1,2, TEOH G2, SONG W2, MAGAZ A2. TØNSETH KA1 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus 2 Division of surgery and interventional sciences, University College London

1

Introduksjon De siste 20 år har Tissue Engineering gjennomgått en stor utvikling, men er fortsatt i en tidlig fase. Det eneste FDA godkjente stoff for aurikkel rekonstruksjon er Medpor ® som er et stivt polyethylen implantat med relativt høy ekstrusjons problematikk. I biomedisinsk industri brukes det aktivt polyurethaner for vaskulære stenter, ortopediske implantater og katetere. 3D printing har blitt meget populært innen mange felt de siste årene, da det tillater å lage nøyaktige strukturer, og printer ut i en 3 dimensjonel akse. Vårt formal er å finne et bioinert, biokompatipabelt, biodegradabelt stoff som kan fremstilles ved 3D printing og brukes som en scaffold som støtter biologisk celleaktivitet til aurikkel reksonstruksjon. Metoder og materialer Bruk av 3D printing software for å lage en standardisert scaffold. Tilsetting av polymer (POSS-EDSS-PU). Deretter polymer syntese med phase separation metodikk (rom temperatur og kryokoagulert (CCF)). Karakerisering av polymeren POSS-EDSS med FTIR, DSC, SEM, contact angle, mekanisk testing og oxidative degradering. Metodikk for sterilisering av polymeren. Biologisk celleaktivitet med HDFs. In vivo arbeid med Spague Dawley rotter – Laser Doppler og angiogenese markører. Resultater/konklusjon Med 3D printing demonstrerte vi en enkel, nøyaktig og kostnads effektiv måte å fabrikkere en biodegredabel polyurethane. Vi viste i tillegg en metode for å forberede selve polymer scaffolden med temperatur basert phase separation. CCF viste bedre elastisitet (Youngs modulus;(p<0.05)), og bedret hydrofilitet (p<0.05). Vi klarte å finne en metode for sterilisering av polymeren uten endring av den kjemiske komposisjonen, og biologisk celleaktivitet var påvist i dag 1,3 og 7. Vår in vivo studie demonstrerte gode laser Doppler resultater gjennom scaffolden ved uke 4 og 12 med gjennomvekst av både kar og subcutantvev.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 127

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

8

BEHANDLING AV NEKROTISERENDE FASCIITT VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS (OUS) SISTE 10 ÅR Berentzen Å, Mørk I, Vindenes H, Berg T Avdeling for Plastikk- og Rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus HFRikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn Nekrotiserende fasciitt defineres ofte som en alvorlig infeksjon i muskelhinnen, som fører til nekrose av omliggende fascie og subcutant vev. Sykdommen er raskt progredierende og har høy morbiditet, i verste fall død, dersom ikke kirurgi og riktig antibiotikabehandling blir iverksatt tidlig. Mortaliteten har i enkelte studier vært rapport til å være så høy som 40 %. Vi ønsket å undersøke om vi fant noen felles faktorer blant pasientene som utviklet sykdommen, og om noen av faktorene kunne være avgjørende for mortalitet og/eller morbiditet. Materiale og metode Vi har gjort en retrospektiv gjennomgang av journalene til alle pasienter registrert med diagnosen M72.6 Nekrotiserende fasciitt ved Oslo Universitetssykehus i perioden 1/1-2006 til 31/12-2015. Vi registrerte flere faktorer, bl.a komorbiditet, bakterietype, blodprøver, lokalisasjon for infeksjonen og tid fra første symptom til kirurgi. I tillegg så vi på hvilken behandling som ble gitt, hvor lenge pasienten var innlagt, antall inngrep og endelig resultat (rekonstruksjon, død). Resultat Vi fant 176 pasienter registrert med diagnosen M72.6 i perioden. Materialet er under behandling og resultatet vil bli presentert. Konklusjon

Høstmøte-2016-Innmat.indd 128

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

9

HÅNDTERING AV HUNDEBITT I NESE Buhagen S1, Alshus A1, Chiu K1,2, Berentzen Å1, Tønseth KA1 1 Avdeling for Plastikk- og Rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus 2 Nåværende arbeidssted: Aleris

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Bakgrunn: Hundebitt i nese forekommer regelmessig. Vi presenterer fire kasuistikker fra det siste året med fokus på kirurgisk strategi. Materiale og metode: En 53 år gammel kvinne fikk bitt av nesetippen av en kjent hund. Amputatet bestod av hud, brusk og slimhinne, nærmere bestemt deler av alabrusken og septum. Vi valgte å suturere amputatet som et komposittgraft tilbake i anatomisk posisjon. Etter noen dager ble det venøs stase som vi iglebehandlet. Etter ni dager fjernet vi nekroser ved tangentiell nedskjæring og fant sirkulert slimhinne og brusk. Det ble anlagt en pannelapp, som ble kupert etter seks uker og tynnet etter et halvt år. Pas. fikk initialt Apocillinprofylakse og hadde ingen infeksjon i forløpet. En 13 år gammel gutt fikk bitt av venstre ala nasi av familiens hund. Amputatet bestod av hud, alabrusk og slimhinne på ca. 2 x 2 cm. I samarbeid med ØNH-avd. valgte vi å suturere amputatet som et komposittgraft tilbake i anatomisk posisjon. Det ble igangsatt iglebehandling umiddelbart. Store deler av amputatet gikk tapt. Etter fire måneder ble det utført rekonstruksjon av indre lining med turnover flaps, uttak av brusk fra concha og pannelapp for ytre lining. Etter ytterligere to måneder ble lappen tynnet og etter ytterligere to måneder kupert. Pas. trenger kanskje ytterligere revisjon for å oppnå optimalt estetisk resultat. Pas. fikk initialt Apocillin profylakse og hadde ingen infeksjon i forløpet. En 52 år gammel kvinne fikk bitt av nesetippen og størstedelen av ala nasi på høyre side av hunden til en bekjent. Laterlae brusk var eksponert, men ikke skadet. Amputatet var tapt, og det ble initialt utført sårrevisjon. Ellevte dag ble det rekonstruert med pannelapp som ble kupert etter tre måneder og tynnet etter ytterligere fire uker. Pas. fikk Apocillin profylakse og hadde ingen infeksjon i forløpet. En 23 år gammel kvinne ble bitt i nesetippen av en hund hun kjenner. Bittet gikk gjennom hud, alabrusk og slimhinne. Såret ble lukket lagvis direkte. Pas. fikk Apocillin profylakse og hadde ingen infeksjon i forløpet. Konklusjon: Disse kasuistikkene illustrerer at skader på nese etter hundebitt kan primærsutureres og forsøkes primært rekonstrueres med gjenværende amputat under Apocillinprofylakse. Dette samsvarer med anbefalinger i litteraturen. Pannelapp er godt egnet til rekonstruksjon av disse defektene, og hos den første pasienten sparte vi oss for rekonstruksjon av indre lining og brusk som følge av ovennevnte strategi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 129

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

10

THORACODORSAL ARTERIE PERFORATOR LAPP VED BRYSTREKONSTRUKSJON OG ANDRE THORAKALE PROBLEMER Sjøberg T, De Weerd L Plastikkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord Norge 9038 Tromsø Bakgrunn: Ved bruk av en stilket thoracodorsal artery perforator lapp (TDAP) kan man dra nytte av overskudd av hud og fettvev på ryggen, kaudalt for scapula. Blodforsyningen baseres på perforatorer fra a. thoracodorsalis med opprinnelse i a. subclavia. Lappen kan høstes med eller uten den dorsale fascien til m. latissimus dorsi og kan orienteres ”fritt” med basis i ventrale omfang av muskelen like under aksillen. Ved UNN har vi brukt denne lappen spesielt i forbindelse med brystrekonstruksjon i kombinasjon med implantat, men også til behandling av residiverende hidradenitt i aksillen og ved kirurgi etter brannskader. Material: I perioden 2014 – 2016 har vi operert 16 pasienter, hvorav en mann. Gjennomsnittsalderen var 49 år (21-69 år) og gjennomsnitts-KMI var 22,7 kg/m2 (17,4 – 30,3 kg/m2). 12 pasienter (75 %) var behandlet for brystkreft med ablatio mammae og adjuvant radioterapi. Metoder: Samtlige pasienter gjennomgikk preoperativ kartlegging av aktuelle perforatorer ved Doppler undersøkelse og termografi. I tillegg ble CT angiografi brukt for 13 pasienter. Lappene ble løftet slik at dorsale fascie til m. latissimus dorsi ble inkludert. I tre lapper ble to perforatorer bevart, imens de øvrige 13 lappene hadde kun en perforator. Hos fem pasienter ble en liten del av muskelen tatt med ved transposisjon av lappen for å sikre blodforsyningen og tillate noe lengre avansement. Resultat: I tillegg til TDAP lapp ble syv bryst rekonstruert ved ekspander protese og seks bryst ved permanent silikonprotese. Tre permanente implantat ble fjernet første postoperative dag på grunn av truet sirkulasjon i lappen. En av disse lappen ble helt nekrotisk og fjernet etter en uke. En annen TDAP lapp ble revidert på grunn av distal partiell nekrose. En to-delt (bilobed) lapp ble brukt hos en pasient med følgetilstand etter brannskade over thorax og i aksillen. Den manlige pasienten ble operert med bruk av TDAP lapp for å erstatte bløtvev i aksillen preget arr og residiverende hidradenitter. Resultatene av pre-operativ Doppler og termografi var i samsvar med anatomisk lokalisasjon av aktuelle perforatorer. CT angiografi gav ingen nyttig informasjon hos disse pasientene. Konklusjon: Stilket TDAP lapp er en relativt enkel metode for å rekonstruere bryst eller tilføre bløtvev for å løse andre lokale problemer i ventrale eller laterale thorax. Pre-operativ kartlegging av perforatorer er nyttig for å forenkle planlegging og løft av lappen. Termografi eller Doppler undersøkelse synes å gi nok informasjon. Ved brystrekonstruksjon bør lappen kombineres med implantat for å oppnå tilstrekkelig størrelse på brystet. Pasienten bør informeres om muligheten at deler av eller hele lappen kan gå tapt som følge av sirkulasjonsforstyrrelser, selv om risikoen er relativt lav.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 130

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

11

OMGIVELSESTEMPERATURENS BETYDNING FOR GLUKOSEMETABOLISMEN I DIEP-LAPPER VED PRIMÆR ISKEMI

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Numan AT1, Weum S2,3, de Weerd L1,3 1

Plastikkirurgisk avdeling, UNN Tromsø Radiologisk avdeling, UNN Tromsø 3 Forskningsgruppe for medisinsk avbildning, Institutt for klinisk medisin, UiT 2

Bakgrunn Brystrekonstruksjon med DIEP-lapp har blitt en populær teknikk. I dag forventes mer enn 95% suksessrate, men det er kan fortsatt oppstå sirkulasjonssvikt slik at DIEP-lappen ikke overlever. Ved bruk av frie lapper har man en såkalt primær iskemiperiode. Denne begynner når blodsirkulasjonen til lappen oppheves og slutter når blodsirkulasjonen er gjenopprettet. Når lappen ikke har blodsirkulasjon blir den anoksisk. En lang primær iskemiperiode kan i verste fall føre til fullstendig tap av lappen. Eksperimentelle studier har vist effekt av nedkjøling for å øke toleransen for iskemi. Den positive effekten av nedkjøling ansees til å være nedsatt metabolisme ved hypotermi. Mikrodialyse er en relativt ny og lite invasiv metode som tillater gjentatte målinger av metabolitter i det interstitielle vevet som gir et biokjemisk bilde på lappens metabolske tilstand. Formål Forsøke å danne et bilde av hvor mye temperatur påvirker den iskemiske metabolismen til DIEP-lapper ved bruk av mikrodialyse. Materiale Syv pasienter fikk gjennomført abdominoplastikk. Preoperativt fikk alle pasientene implantert mikrodialysekatetere i det subcutane fettvevet; tre på hver side av midtlinjen på abdomen og et referansekatetert på låret. Registreringene ble startet umiddelbart før inngrepet. Resektatet ble høstet som en DIEP-lapp og delt langs midlinjen. Ved randomisering ble høyre og venstre halvdel plassert i enten en kuvøse med 32 graders lufttemperatur eller i et rom med 22 graders lufttemperatur. Glukose, glycerol, pyruvat og laktat var blant metabolittene som ble målt. Resultatene blir presentert på høstmøtet.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 131

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

12

VICRYLNETT VED PRIMÆR REKONSTRUKSJON AV MAMMA Korvald C, Mørk IT Avdeling for Plastikk og Rekonstruktiv Kirurgi, Oslo Universitetssykehus Bakgrunn Primær rekonstruksjon i forbindelse med subkutan mastektomi har etter hvert blitt et tilbud som gis de fleste kvinner med brystkreft der dette er indisert. For å stabilisere implantatet, i nedre og laterale pol av mamma, har en rekke produkter blitt lansert gjennom de siste 10-15 årene. Felles for de fleste av dem er høy pris, samt at brukerterskelen og derav komplikasjonsraten kan synes høyere enn ønskelig. Inspirert av WG Austen & al (PRS 133: 90e, 2014) startet vi opp med å bruke et nett av Vicryl (Ethicon) fra september 2015 som inferiolateral støtte ved primær rekonstruksjon av mamma. Materiale og metode I perioden september 2015 til september 2016 identifiserte vi 22 pasienter der koden ZXL00 var brukt. Retrospektiv opptelling av resultater ble utført. Vicrylnett ble enten brukt som et dekke av hele nedre og laterale pol av implantat/ekspander eller satt inn som en støtte i «vinduet» mellom m. pectoralis major og serratusfascie. Ved usikkerhet om sirkulasjon i hudlapper var tilfredsstillende ble ekspander valgt fremfor direkte til implantat (DTI). Incisjonene var periareolære med ekstensjon, eller horisontalt skrått der areola-mamille komplekset ble fjernet. Resultater Til sammen 34 bryst, 10 unilaterale og 12 bilaterale. Ekspander ble brukt hos 7 av kvinnene og DTI i 15. Postoperativ stråling hos to kvinner som fikk ekspander. Profylaktisk mastektomi hos 9 av kvinnene (BRCA 1/2 eller TP53). Ved DTI var median implantatvolum på 255 ml (180 – 445). Komplikasjoner: 1 postoperativ blødning, 2 små sårnekroser (1 implantat skiftet pga mulig infeksjon) og 1 minimal nippelnekrose. En av pasientene med unilateral DTI ønsker bytte til mindre implantat. Fettatrofi og kapselutvikling hos en pasient med tidligere brystbevarende og stråling. Utgifter til Vicrylnett beløper seg til 22 x 1255,- = 27610,- NOK (eks. moms). Konklusjon Dette er tidlige erfaringer og kort oppfølgingstid av pasienter der rekonstruksjon er kombinert med forsterkning av nedre og laterale pol av mamma med Vicrylnett. Nettet er føyelig og enkelt å bruke. Så langt har vi stabile resultater med lav grad av komplikasjoner, der ingen kan direkte tilskrives selve nettet. Økonomisk er også det en klar fordel å bruke Vicrylnett framfor dyrere biologiske eller permanente alternativer.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 132

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

13

PASIENTTILFREDSHET OG KOSMETISK RESULTAT VED BRYSTREKONSTRUKSJON MED DIEP-LAPP ETTER 10 ÅRS OPPFØLGING

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Skraastad BKB1, Knudsen C2, Pripp AH3, Tønseth KA1 1

Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Bærum Sykehus/Vestre Viken 3 Avdeling for forskningsstøtte, Oslo universitetssykehus 2

Innledning I de senere år har det blitt rettet økt oppmerksomhet mot helserelatert livskvalitet, pasientrapportert tilfredshet og kosmetisk resultat hos pasienter som har gjennomgått brystrekonstruksjon etter mastektomi. Lite forskning har vært gjort vedrørende langtidseffekt av brystrekonstruksjon med autologt vev. I denne undersøkelsen ønsket vi å evaluere om det foreligger endringer i pasientrapportert kosmetisk resultat og tilfredshet over en 10 års periode hos pasienter som har gjennomgått brystrekonstruksjon med Deep Inferior Epigastic Perforator (DIEP) lapp. Materiale og metode Denne studien er en 10 års oppfølgingsstudie basert på pasientpopulasjonen undersøkt i 2004. Alle pasienter som hadde gjennomgått en vellykket DIEP-prosedyre, ved avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Rikshospitalet, i perioden 2001-04 ble inkludert i studien. Totalt ble 30 pasienter inkludert i 2004. Over en 10 års periode døde 4 pasienter i stuidepopulasjonen. Gjennomsnittsalderen for rekonstruksjon var 51,4 år (SD 5,8). Før oppstart ble studien godkjent av regional etisk komite. Alle pasientene ble etterundersøkt med sykdomsspesifikke spørreskjema, Visuell Analog Skala (VAS). Pasientene ble også fulgt opp med BREAST-Q (norsk versjon) som vi ikke hadde benyttet ved forrige oppfølging. Svarandelen var 22/26 (85%). Resultater De sykdomsspesifikke spørsmålene viste generelt uendret svarrespons i oppfølgingsperioden. Imidlertid fant vi redusert tilfredshet med brystets utseende (p=0.035). 21/22 pasienter ville ha gjennomført en form for brystrekonstruksjon, men kun 16/22 pasienter ville ha gjennomført DIEP-lapp teknikk i dag som er en reduksjon (p=0.025) sammenlignet med data for 10 år siden. På spørsmålene om kosmetisk resultat rapporterte pasientene en høyere VAS-score på brystets konsistens 10 år etter operasjon (p=0.039). De øvrige spørsmålene knyttet til kosmetisk resultat viste ingen signifikant endring, men gjennomgående lavere score på form, symmetri, volum og plassering. Det var ingen signifikant endring i hvordan pasientene opplevde arrene rundt operasjonsområdet. BREAST-Q viste en generelt god tilfredshet. Konklusjon Denne 10 års oppfølgingen viser at pasientene er generelt tilfredse med brystrekonstruksjonen og det kosmetiske resultatet. Til tross for dette og signifikant bedret konsistens av brystet, rapporterte likevel ett signifikant økt antall pasienter redusert tilfredshet med brystets utseende, og et signifikant redusert antall pasienter ville ha utført DIEP-lappe plastikk med den kunnskap de har i dag.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 133

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

14

KUNNSKAP OM DIEP-LAPPER MULIGGJØR PERFORATORVEILEDET SMERTEBEHANDLING de Weerd L1, Weum S2 1 Avd for Plastikkirurgi 2 Avd for Radiologi UNN, Tromsø Bakgrunn Smerter i bukveggen kan skyldes nervekompresjon i fremre rectusfascie. Abdominal cutaneous nerve entrapment syndrome (ACNES) kan behandles med lokal injeksjon av lokalanestesi, kortikosteroid eller botulinumtoksin. Tidligere har slike injeksjoner blitt utført blindt basert på kliniske funn. Vi har gjennom flere år fått god erfaring i å kartlegge perforatorer i bukveggen i forbindelse med rekonstruktiv kirurgi. Vanligvis består perforatorkomplekset av en arterie, en eller to vener og en sensibel nervegren. Med fargedoppler kan man lokalisere arteriens forløp og dermed injisere medikamentet i nær relasjon til den komprimerte nervegrenen. Materiale og metode Punkt for smertemaksimum markeres på huden. Deretter brukes fargedoppler til å visualisere nærmeste perforatorarterie der denne penetrerer fremre rectusfascie. Botulinumtoksin injiseres ultralydveiledet innenfor og utenfor rectusfascien. Resultater Teknikken har blitt brukt ved UNN fra 2008 til 2014 på 15 pasienter. Ved 46 konsultasjoner ble det gjort 128 injeksjoner uten komplikasjoner. Metoden sikrer presis injeksjon i nær relasjon til nerven der denne går ut gjennom muskelfascien. Konklusjon Ultralydveiledet injeksjon muliggjør presis injeksjon på stedet for nervekompresjon. Referanse Weum S, de Weerd L. Perforator-Guided Drug Injection in the Treatment of Abdominal Wall Pain. Pain Med. 2016 Jul;17(7):1229-32.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 134

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

15

REKONSTRUKSJON AV 1. OG 2. FALANG VENSTRE HÅND MED FRI MIKROVASKULARISERT SENSIBEL KOMPOSITT GRAFT FRA CRUSAMPUTAT HØYRE LEGG

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Bergan P og de Weerd L Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus HF, 0424 OSLO Ortopedi og plastikk kirurgisk avdeling, UNN-Tromsø, 9038 TROMSØ Tromboembolisk perifer gangren i fingre og tær er en fryktet sekvele ved sepsis. Vi presenterer et kasus hvor en pasient med pneumokokksepsis ble operert for perifere gangrener i ekstremiteter etter dissiminert intravaskulær koagulasjon i distale endekar. En 45 år gammel mann ble sommeren 2014 innlagt bevistløs ved Nordlandsykehuset i Bodø med pneumokokksepsis. Det tilkom ischemisk gangren i alle 4 ekstremiteter grunnet perifere infeksiøse tromber. 19 dager etter sykdomsdebut ble pasienten overflyttet fra intensivavdelingen til UNN-Tromsø med henblikk på amputasjon og rekonstruksjon av berørte områder. Høyre hånd: Tørr nekrose fra midtre grunnfalang og distalt, alle fingre Venstre hånd: Tørr nekrose fra MCP ledd og distalt, alle fingre og i tillegg volart i tenar og hypotenarregion Høyre fot : Tørr nekrose fra ankel og distalt og i tillegg anteriodistalt høyre legg Venstre fot: Tørr nekrose fra forfot og distalt Ved amputasjon av høyre legg høstet vi fri vaskularisert kompositt graft bestående av fibula, soleus muskel og fasciokutan perforator lapp fra amputatet som ble bruk til rekonstruksjon av 1. og 2. finger venste hånd. Nervus peroneus superficialis ble anastomosert til nervus radialis superficialis. Arteria peroneus med komitant vene ble anastomosert mot dorsale gren av arteria radialis og komitant vene. Dette er den første pasienten som er beskrevet hvor autotransplantasjon av amputatresektat fra legg er benyttet til rekonstruksjon av første og andre stråle av en hånd.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 135

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

16

HEMIABDOMINAL ROTASJONSLAPP FOR REKONSTRUKSJON AV LATERALE THORAXVEGG Seland H1, Trovik C2, Haaverstad R3, Svendsen HL1, Almeland SK1 1

Avdeling for Plastikkirurgi og Brannskade, Haukeland universitetssjukehus, 5021 Bergen Ortopedisk avdeling, Sarkomsenteret, Haukeland universitetssjukehus, 5021 Bergen 3 Thoraxkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, 5021 Bergen 2

Bakgrunn Mikrokirurgiske teknikker er ofte førstevalg ved større rekonstruksjonsbehov etter onkologisk kirurgi. Fri mikrovaskulær teknikk muliggjør rekonstruksjon av de fleste defekter. I noen situasjoner kan likevel mikrokirurgisk rekonstruksjon bli unødvendig komplisert eller risikabelt, selv ved større defekter. Kombinasjon av viten om angiosom og perforatorer fra det mikrovaskulære verktøyskrinet kan da kombineres med gammel viten om geometriske lapper og muliggjøre store lokalbaserte rekonstruksjoner. Metode Det presenteres en utfordrende pasientkasuistikk med bløtvevssarkom utgående fra pectoralismuskulatur, resulterende i behov for reseksjon av store deler av laterale thoraxvegg. Påfølgende ustabilt arr etter primær rekonstruksjon med fare for gjennombrudd til lungevegg og ytterligere rekonstruksjonsbehov. Pasientforløp beskrives og illustreres. Resultat Manglende mottakerkar for mikrovaskulær rekonstruksjon. Laterale thoraxvegg ble vellykket rekonstruert med stor hemiabdominal, delayed rotasjonslapp med identifiserte perforatorpunkt. Diskusjon/Konklusjon Større lokale lapper er fortsatt et viktig element i onkologisk rekonstruksjonskirurgi. Dette kan man som mikrokirurg ofte sette i andre rekke. Kunnskap og erfaring fra mikrokirurgi kan derimot bidra til mulig forbedret sikkerhet i lokale lappevalg.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 136

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

17

REKONSTRUKSJON AV THORAXVEGG ETTER EKSISJON AV GIGANT BASAL CELLE CARCINOM

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Berentzen Å1, Schou M1,4, Høgevold HE1, Brevig T2, Jørgensen L3, Orhagen MC1, Vindenes H1 , 1 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi 2 Avdeling for patologi 3 Thoraxkirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus HF – Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 4 Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold Moss, Postboks 300, 1714 Grålum Bakgrunn Basalcelle carcinom (BCC) deles inn i flere subtyper, avhengig av veksttype og aggressivitet, men metastaserer sjelden. I <0, 5% av alle tilfeller, blir BCC større enn 5 cm i diameter, og blir da kategorisert som gigant BCC. Størrelsen oppnås som regel pga neglect fra pasientens side, og tumoren kan da gi lokal- eller fjernmetastase. Materiale og metode Vi presenterer en pasientkasus, der en 61 år gamnel kvinne med legeskrekk, utviklet et stort BCC under venstre bryst, som vokste inn i thoraxveggen og metastaserte lokalt til brystet lateralt. Hun hadde neglisjert et voksende sår i over seks år, og da hun ble innlagt ved vår avdeling, målte det 17 x 17 cm. Hun ble operert med flere utvidede eksisjoner, og rekonstruksjon av thoraxvegg med metallstag, stilket LD-lapp og perforatorlapper. Resultat Vi presenterer behandlingsstrategien og utfordringer vi møtte underveis. Konklusjon Neglect av BCC kan føre til utvikling av store tumores med innvekst, og lokal eller fjernmetastase. Dette kan gi rekonstruktive utfordringer med behov for avanserte kirurgiske teknikker.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 137

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

18

154 PASIENTER MED VERTICAL RECTUS ABDOMINIS MUSCULOCUTAN (VRAM) LAPP VED BEKKENREKONSTRUKSJONER. ERFARINGER FRA ETT CENTER Gullestad HP, Goscinski M Plastikkirurgisk avdeling, Det Norske Radiumhospital Seksjon for Onkologisk plastikkirurgisk,Radiumhospitalet, OUS Seksjon for Gastro-enterologisk bekkenkirurgi, Radiumhospitalet, OUS Behandling av cancer i bekkenregionen har endret seg over de siste 15 - 20 år. Multidisiplinær behandling, strålebehandling, kjemoterapi og ekstensiv kirurgi med «en bloc reseksjon» er vanlig for å bedre overlevelses mulighetene. Komplikasjonsratene har vært rapportert høy, 25 - 65%. Lapperekonstruksjoner ved store bekken/perineale defekter har i enkelte retrospektive studier vist færre sårkomplikasjoner enn ved direkte lukning uten lapp. I perioden 1995 - 2014 er det ved Plastikkirurgisk avdeling, Radiumhospitalet anlagt 154 VRAM lapper til primær og sekundær rekonstruksjon ved behandlet cancer sykdom i bekkenområdet. Alle data er hentet fra personlig oppfølgning og gjennomgang av tidligere journaler. Det er lagt spesielt vekt på komplikasjoner og ikke spesifikk cancer overlevelse. Resultatene fremlegges. Konklusjon VRAM-lapp er en pålitelig og sikker lapp ved bekken rekonstruksjon efter avansert behandling av cancer i området og med lav komplikasjonsrate.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 138

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

19

BEHANDLING AV KOMPLIKASJONER VED CANCERBEHANDLING I BEKKENOMRÅDET

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Gullestad HP Plastikkirurgisk avdeling, Det Norske Radiumhospital Seksjon for Onkologisk Plastikkirurgi, Radiumhospital, OUS Det er i litteraturen angitt opp til 25 % perineale sårkomplikasjoner efter primær lukning.Dette angies å stige opp mot 65 % når det gies preoperativ strålebehandling mot området. Ved distal rectum cancer gies vanligvis ca 50 Gy, mens det ved anal- og genital cancer gies noe høyere doser. I perioden 2004 - 2014/2015 har vi hatt 30 pasienter til behandling foe senkomplikasjoner efter behandling av cancer i ano-genital området. Alle pasienter hadde vært gjennom langvarig konservativ behandling inklusive VAC. Studien er en retrospektiv undersøkelse med til dels direkte pasient undersøkelse og dels journal gjennomgang. Våre resultater støtter antagelsen om at pre-operativ strålebehandling er en vesentlig faktor for utvikling av sårkomplikasjoner ved ano-genital ccancer kirurgi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 139

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

20

KIRURGISK BEHANDLING AV MERKELCELLEKARINOM, SEKSJON FOR ONKOLOGISK PLASTIKKIRURGI, RADIUMHOSPITALET, OUS 2003-2015 Gjengedal S, Bratland Å, Ryder T, Hermann R, Gullestad HP Seksjon for onkologisk plastikkirurgi, Radiumhospitalet, OUS. Bratland Å; Seksjon for hodehals kreft, Radiumhospitalet, OUS. Merkelcellekarsinom(MCC) er en sjelden og aggressiv kutan nevroendokrin cancer med dårlig prognose hvis sykdommen sprer seg til lymfeknuter eller fjerntliggende organer. Kirurgi er den viktigste behandlingen ved lokoregional sykdom. Diagnosen blir sjeldent mistenkt primært da tumorene mangler et karakteristisk utseende. Den histologiske diagnosen kan være vanskelig da MCC kan forveksles med cutane metastaser fra for eksempel småcellet lungekreft. Merkelcellecansere er strålefølsomme. Fra 2003-2014 er det ved OUS Radiumhospitalet, Plastikkirurgisk seksjon behandlet 29 pasienter med Merkelcellekarsinom. Alder hos pasientene varierte mellom 50-92 år, median 78 år. Disse er retrospektivt undersøkt ved journal gjennomgang. I Norge var det i samme periode 196 pasienter som fikk Merkelcellecanser. 19 av 29 pasienter var operert ufritt primært. 11 av pasientene hadde metastaser tidlig i forløpet. 8 pasienter ble behandlet med kirurgi alene, 21 pasienter ble operert og fikk deretter postoperativ strålebehandling. Pasienter med Merkelcellecanser krever en tverrfaglig vurdering og behandlingen bør gjøres ved få sentre i Norge. Pasienter med histologisk/cytologisk verifisert MCC bør henvises direkte til sentre med erfaring i behandling av Merkelcellecarsinom. Dermed kan forsinkelser i utredning og behandling unngås og pasientene oppnå en bedre prognose.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 140

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

21

BEHANDLING AV BCC OG PEC LOKALISERT HODE/HALS VED SEKSJON FOR PLASTIKK OG REKONSTRUKTIV KIRURGI I MOSS 2014-2016

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Fuglesteg IK, Wester T. Seksjon for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Sykehuset Østfold, 1535 Moss Introduksjon Insidensen av BCC og PEC er stigende og behandlingen utgjør en stor del av arbeidsmengden ved en plastikkirurgisk avdeling. Valg av eksisjonsmarginer og reoperasjonsrater kan variere i betydelig grad, trolig knyttet til den enkelte leges kunnskap og erfaring. Vi har ønsket å evaluere seksjonens egen praksis. Material og metode Materialet er resultat av journalgjennomgang av alle pasienter behandlet for BCC og PEC i hode/hals operert med primæreksisjon, med kurativ hensikt. Vi har sett på pasient-, tumor - og operatør-karakteristika. Kvalitetssikringsstudien var godkjent av Regional Komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk før oppstart. Resultat I gitt tidsrom ble det behandlet 335 BCC (282) og PEC (53) lokalisert hode/hals ved vår seksjon (308 pasienter). Gjennomsnittsalderen var 74år (26 år-99 år). Kjønnsfordelingen var lik. I 57 /335 tilfeller (50 BCC og 7 PEC) var tumoren ikke fritt fjernet. I 22 tilfeller lot kirurgen såret ligge åpent i påvente av histologisk svar, 14 av disse var ufrie. I 43 tilfeller var det ufritt uten at vi forventet det. Ved 2mm makroskopisk margin var 11/39 ufrie, mens ved 5mm makroskopisk margin var 9/115 ufrie. Ufrie tumores var som oftest lokalisert ala nasi (9/28), øre (8/27) og bak øret (9/21). Ufrie render ved BCC var likt fordelt til siden og i dypet, uavhengig om det var av nodulær eller infiltrerende type. De som opererte flest tumores hadde lavest andel ufrie histologiske svar. Vi re-opererte 82 / 335. Konklusjon Også i vårt materiale er behandling av BCC og PEC operatør-avhengig. Bruk av 5 mm makroskopisk margin som standard og mange operasjoner kan redusere antall uventet ufrie eksisjoner betydelig. Enkelte lokalisasjoner gir høyere andel av uventet ufrie render. Dette kan vi ta mer hensyn til ved seleksjon av hvilke lesjoner som skal ligge åpne i påvente av rekonstruksjon.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 141

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

22

ENTEROKUTANE FISTLER LUKKET MED MUSKELLAPP, LITTERATURGJENNOMGANG OG CASE-SERIE Balto, L.L, Kjaeve. J, De-Weerd, L Plastikkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge Sykehusvegen 38 9019 Tromsø Enterokutane fistler er en fryktet komplikasjon etter abdominal kirurgi. De medfører økt morbiditet og mortalitet hos berørte pasienter, samt forlenget sykehusopphold. En helhetlig håndtering av slike pasienter krever tilnærming mot flere problemer. Permanent og vellykket lukking har i mange tilfeller vist seg å være vanskelig, og ulike teknikker er forsøkt. Andel pasienter der man lykkes med lukking av fistel ansees fortsatt lav. En pasientgruppe er ved vår avdeling blitt operert med en relativt ny teknikk, Parachute design for ekstraperitoneal – lukking av av enterokutane fistler. Ved denne teknikken brukes en muskel-lapp, hudgraft og negativ trykkbehandling for lukking av fistel. Teknikken gir tensjonsfri lukking av fistelen med rikt vaskularisert vev, uten at den intestinale lumen kompromitteres og uten behov for større fridisseksjon av tarm-eller tarm-reseksjon. Vi har gjennomført en review rundt dette temaet. Her presenterer vi våre erfaringer og data ved bruk av denne teknikk.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 142

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

23

HELSERELATERT LIVSKVALITET(HRQL) ETTER POSTBARIATRISK PLASTIKKIRURGI

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Staalesen T, Knudsen C Avdeling for kirurgi, plastikkirurgisk seksjon, Bærum Sykehus Innledning En vanlig komplikasjon etter massivt vekttap etter en slankeoperasjon er utvikling av overflødig hud. Overflødig hud kan gi både psykiske og fysiske probemer. Helseeffektene ved operasjon av overflødig hud er ufullstendig undersøkt. Man behøver derfor innhente mer kunnskap om helseeffektene av operasjon av overflødig hud slik at man i framtiden kan få et bedre behandlingstilbud/evidensbaserte retningslinjer for operasjon av overflødig hud. Problemstillinger og mål Undersøke: 1: Hvor store er plagene med overflødig hud hos pasienter som har gjennomgått en slankeoperasjon? 2: Finnes det en sammenheng mellom hvilken plager pasientene har av den overflødige huden og hvor god effekt de har av en operasjon med fjerning av overflødig hud. 3: Har de pasientene som har operert bort den overflødige huden høyere HRQL enn de som ikke har gjort det? 4: Finnes det en sammenheng mellom antallet opererte kroppsdeler og effekt på HRQL? Nytteverdi Vi håper at resultatene fra den aktuelle studien kan svare på hvilke pasienter som har best nytte av operasjon av overflødig hud. Vi håper også å kunne svare på om de pasientene som har operert flere kroppsdeler har fått en bedre livskvalitet sammenlignet med de som ikke er operert eller bare har operert en kroppsdel. Videre er det interessant hvor stor effekt en eller flere operasjoner har på HRQL. Design Tverrsnittstudie Material og metoder Spørreskjema med spørsmål om HRQL og overflødig hud ble sendt ut ut til alle pasienter som gjennomgikk slankeoperasjon på Bærum sykehus i perioden 2006-2012 (totalt 768 stk) Primærvariabel Helsetilstand ifølge EuroQol Visual Analogue Scale (EQ VAS) Resultater Preliminære resultater vil presentererteres på høstmøtet (rådata er ikke ferdig analysert på nåværende tidspunkt)

Høstmøte-2016-Innmat.indd 143

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

24

MIKROVASKULÆRE REKONSTRUKSJONER I HODE-HALS-OMRÅDET VED RIKSHOSPITALET 2004-2016 Jetlund O 1 Høgevold H-E 2 Støre G 3 Aspelien P 1 Røkkum M 4 Myrseth L E 4 Line P D 5 Lunde K 6 1ØNH-avd, OUS, Rikshospitalet 2Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, OUS, Rikshospitalet 3 Kjevekirurgisk seksjon, OUS, Rikshospitalet 4 Seksjon for overekstremitet og mikrokirurgi, Ortopedisk avd, OUS, Rikshospitalet 5 Transplantasjonskirurgisk avdeling, OUS, Rikshospitalet 6 ØNH-avdelingen, Vest-Agder Sykehus HF, Kristiansand Mikrovaskulær autotransplantasjon har på avgjørende måte bedret de rekonstruktive muligheter innen hode-halskirurgien. Ved Rikshospitalet gjøres dette som et teamarbeid mellom ØNH-kirurg og rekonstruktører fra kjevekirurgisk , plastikkirurgisk, håndkirurgisk eller transplantasjonskirurgisk avdeling. Vi har gjennomgått journalene til alle pasienter som ble operert med mikrovaskulær rekonstruksjon i årene 2004 til september-2016, til sammen 287 lapper hos 265 pasienter, med hovedvekt på indikasjon, valg av transplantat og postoperative resultater. Kreftsykdom , hyppigst i munnhulen, var dominerende indikasjon. Strålenecrose av underkjeve/munnslimhinne var største gruppe blant dem med ikke-malign indikasjon. I hovedsak ble fire lapper brukt: underarmslapp, anterolateral lårlapp(ALT), fibula med eller uten hudøy samt jejunum. 91% av transplantatene innhelet tilfredsstillende, for underarmslappen var tallene bedre og for ALT noe dårligere enn gjennomsnittet. Over ¼ av pasientene fikk behandlingstrengende alvorlige komplikasjoner, 1,5% døde i den postoperative fase. Pasientgruppen er en kirurgisk riskogruppe. Røykere er betydelig overrepresentert, og mange har et høyt alkoholkonsum. 60% av pasientene var i ASA-klasse 2, 35% i ASA-klasse 3, Antall årlige rekonstruksjoner med fri lapp økte vesentlig i perioden. Stilkede lapper, i hovedsak fra brystet, samt lokale hud-og slimhinnelapper, har imidlertid fortsatt en plass i rekonstruksjon etter reseksjoner i hode-halsområdet.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 144

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

25

KAN NORGES TREDJE MINSTE LOKALSYKEHUS BIDRA TIL Å AVLASTE BEHOVET FOR PLASTIKKIRURGISKE INNGREP?

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

(O.A.F.Østerud, G. Birkeland, L. de Weerd) Abstrakt De siste to-tre tiårene har behovet for plastikkirurgiske inngrep steget betraktelig. Det har vært en bevisstgjøring rundt viktigheten av mange former for rekonstruktiv kirurgi, både etter kirurgi men også rekonstruksjon av vevsdeformasjon grunnet andre årsaker. Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjoner har i særdeleshet bidratt til dette. Man har sett en sterkere prioritering og behandlingsoffensivitet av maligne hudsykdommer. Som et sekundært eller tertiært resultat av fedmeepidemien vi står overfor, har også behovet for body-contouring steget betraktelig. Helsevesenet i Nord-Norge har som andre regioner måtte tilpasse seg denne utviklingen. For å komme kapasitetsutfordringene i forkjøpet tok man initiativet til HelseNords regionale plan for plastikkirurgi. Kort oppsummert ble funksjonsdelingen som følger; Tromsø som universitetssykehus skulle ha hovedfunksjon, Bodø skulle bidra med en avlastende funksjon. Det ble også åpnet for at mindre lokalsykehus skulle bidra med enkelte definerte inngrep etter evne. Helgelandssykehuset Mosjøen som i flere år har utført plastikkirugiske inngrep ble da trukket frem som en naturlig kandidat. Man definerte en observasjonsperiode på fem år, samt et prosedyreutvalg. Tallmateriale fra Helgelandssykehuset Mosjøen og fra Universitetssykehuset i Nord-Norge ble innhentet. Man fant gjennomsnittlig operasjonstid per inngrep og antall timer knivtid brukt på plastikkirugiske inngrep. Artikkelen vil forsøke å gjøre opp status for den plastikkirugiske virksomheten i Mosjøen, beskrive hva som er grunnstenene i tilbudet og gi en beretning om kapasitet. Kapasiteten i Mosjøen korreleres med kapasiteten ved de andre plastikkirugiske sentrene i Helse Nord. Tilslutt vil vi forsøke å komme med noen konklusjoner rundt problemstillingen: Kan Norges tredje minste lokalsykehus bidra til å avlaste det økte behovet for plastikkirurgiske operasjoner?

Høstmøte-2016-Innmat.indd 145

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

26

KLINISK BRUK AV FETT STAMCELLER VED RADIUMHOSPITALET STATUS - HVOR GÅR VEIEN VIDERE Gullestad HP, Josefsen D, Høyfeldt H, Kvalheim G Seksjon for Onkologisk Plastikkirurgi, Radiumhospitalet OUS Avdeling for celleterapi, Radiumhospitalet OUS 1 g fett inneholder 300-500 ganger flere stamceller enn hva man finner i 1g behmargsaspirat. Som en følge av dette har vi vårt regenerative celleterapi program satset på å bruke stamceller fra fett og ikke fra benmarg. Metoden vi har utviklet på Radiumhospitalet består av at vi gjør en forsiktig fettsuging og 120-300 ml fett overføres til en celleseparator som i enlukkwr peocess separerer og vasker cellene fra fettvevet. Disse cellene (Stromal Vascular Fraksjon) består av flere cellepopulasjoner somhver for seg har ulike egenskaper. I I vår første studie ble SVF cellene sprøytet direkte inn i behandlingsområdet. Celler fra SVF inneholder mesenkynale celler (MSC) Denne typen celler har en rekke egenskaper som gjør dem potensielt egnet til bruk i regenerativ medicin. Ved Seksjon for Celleterapi har vi vi nu etablert en metode for ex vivo å ekspandere MSC i en lukket inkubator (Quantum) som er også er godkjent til klinisk bruk. MSC fra SVF kan fryses ned og siden det også er også mye som tyder på at MSC kan brukes fra ubeslektet giver ser vi muligheten for å lage en terapeutisk biobank av MSC fra fett. Om MSC har den samme imponerende kliniske effekt som ferske, autologe SVF er foreløbig ikke avklart

Høstmøte-2016-Innmat.indd 146

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

27

BMI, ET UTDATERT MÅL PÅ KROPPSFETT ?

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

Frøyen, J.K. Vestre Viken HF, Bærum Sykehus, Plastikkirurgisk Seksjon, 3004 Drammen BMI-formelen ble introdusert tidlig på 18 –hundretallet av en belgisk matematiker ved navn Lambert Adolphe Jaques Qoutelet. Han kom opp med en arbitrær formel for å gi et enkelt og raskt mål på den generelle graden av fedme i befolkningen. Dette for å hjelpe regjeringen med fordeling av ressurser mellom befolkningspopulasjoner. Men han reserverte seg mot bruken av sin formel: BMI kan ikke eller skal ikke brukes til å indikere graden av kroppsfett hos et enkeltindivid. Denne nærmest clairvoyante reservasjonen hans gikk i glemmeboken. I dag brukes denne snart 200 hundre år gamle vitenskapelige skrivebordskonstruksjonen ikke bare å måle enkeltindividers kroppsfett, men også til påvist feilaktig å predikere helse og overlevelse. For vårt vedkommende- i indikasjonsstillingen for kirurgi. Presentasjonen problematiserer dagens noe slaviske bruk av dette omtrentlige parameter i helsevesenet generelt, og i forbindelse med plastikkirurgi, og for øvrig også fedmekirurgi, spesielt. Vi presenterer også noen kasuistikker fra en serie pasienter, der bruk av DEXA-skanner til direkte måling av fettprosent har vist seg som et nyttig supplement til BMI når det gjelder indikasjonsstillingen i forbindelse med postbariatrisk plastikkirurgi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 147

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

28

BURIED PENIS SYNDROME – EN KASUISTIKK Wold TB, de Weerd L Plastikkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Buried penis syndrome er en tilstand hvor penis helt eller delvis dekkes av prepubisk hud og fettvev. Tausch et al har foreslått et klassifikasjonssystem for individuell behandling av voksne med buried penis syndrome (1). En økende forekomst av sykelig overvekt tilsier at kunnskap om slik behandling er viktig. Vår kasuistikk omhandler en pasient med buried penis syndrome som etter Tausch sin klassifikasjon ble vurdert som den mest alvorlige, og vi diskuterer utfordringer vi har møtt i forbindelse med behandling av denne pasienten. (1)Tausch TJ, Tachibana I, Siegel JA, Hoxworth R, Scott J, Morey AF. Classification system for individualized treatment of adult buried penis syndrome. Plast. Reconstr. Surg. 138: 703, 2016

Høstmøte-2016-Innmat.indd 148

23.10.16 00:12


Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

29

ESTETIKKENS MATEMATIKK

Plastikkirurgi

24-28 oktober 2016

FRØYEN, JK Bærum Sykehus, Plastikkirurgisk Seksjon, Vestre Viken HF, pb 800, 3004 Drammen At det estetiske uttrykk styres av helt bestemte matematiske lover er gammel kunnskap i menneskehetens historie. Både innen arkitektur og kunst er kunnskapen om Det Gylne Snitt, PHI og Fibonacci-tallenes geometriske uttrykk basal kunnskap som legges til grunn i formgivende arbeide. Leonardo Da Vinci var den første til å påvise at nevnte matematiske lover, også er gjeldende for det menneskelige legemes symmetriske uttrykk, en kunnskap han benyttet i all sin kunstneriske virksomhet. Innen plastisk kirurgi arbeider vi med funksjon, men også i utstrakt grad med form. Det kan derfor være av nytte at også vi som plastikkirurger, når vi former vev, er oss bevisste om de lover som styrer menneskets begreper om visuell harmoni. Når estetikk kan tallfestes betyr det også at datateknologien kan komme oss til hjelp. Computer Grafic Visualisation benyttes allerede i dag ved klinikker verden over til å planlegge kosmetisk kirurgi. Presentasjonen gjør rede for historikk og innhold vedrørende aktuelle matematiske lover som styrer vår estetiske opplevelse, og peker på noen av de muligheter dette kan ha for den videre utvikling av vårt fag.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 149

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

30

BIOPSIBRUK ETTER MR VED PROSTATASENTERET VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Tom Hirschberg¹, Fredrik Ottoson², Shivante Sivanesen², Truls E. Bjerklund Johansen², Tove Flatabøl ¹, Eduard Baco², Erik Rud¹ 1 Enhet for onkologisk og abdominal radiologi, Ullevål, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus 2 Avdeling for urologi, Akersykehus , Oslo universistetssykehus Bakgrunn Studier har vist at 20 % av ”klinisk signifikante” cancere ikke påvises ved MR hos pasienter som kommer til førstegangsbiopsi. Ved sterk tumormistanke på MR (PIRAD 5), er derimot målrettede biopsier positive hos > 90 %. Hensikten med denne kvalitetkontrollstudien var å evaluere bruken av MR og biopsier ved Prostatasenteret ved Oslo Universitetssykehus. Materiale og metode Mellom 1. august og 31. desember 2015 ble det utført 280 MR prostatae ved Oslo Universitetssykehus, Aker; 175 ble utført på pasienter som ikke tidligere har fått påvist prostatacancer, og disse ble inkludert for videre analyse. Resultater 121/175 (69 %) var henvist til førstegangs biopsi, mens 54/175 (31 %) var henvist til re-biopsi pga. tidligere negative biopsier. Førstegangsbiopsiene hadde positiv MR hos 88/121 (73%), hvorav 71/88 (81%) gjennomgikk biopsi. Av MR positive som ikke fikk biopsi hadde 4stk PIRAD 5, 6stk PIRAD 4 og 7stk PIRAD 3. MR var negativ hos 33/121 (27%) hvorav 27/33 (82%) ikke gjennomgikk biopsi etter MR. Re-biopsiene hadde positiv MR hos 36/54 (67%), hvorav 29/36 (81%) gjennomgikk ny biopsi etter MR. Av MR positive som ikke fikk biopsi hadde 2stk var PIRAD 4 og 5stk PIRAD 3. MR var negativ hos 18/54 (33%) hvorav 14/18 (72%) ikke gjennomgikk ny biopsi etter MR. Konklusjon Svært mange som kom til utredning ble ikke biopsert, selv ved positiv MR. Dette tyder trolig på for lav terskel for å henvise til MR, og/eller at den initiale kliniske vurderingen av pasientene er suboptimal. Dette gir grunnlag for nærmere diskusjon av indikasjon/kriterier for bruk av MR hos pasienter med klinisk mistanke om prostatakreft.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 150

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

31

Jeroen Reijnen Radiologisk avdeling, Sørlandet Sykehus Kristiansand, PO 416 Eg, Kristiansand April 2016 startet prostatasenteret på SSHF med robotassisterte in-bore MR-veillede prostatabiopsier. I prosedyren anvendes en robot som er utviklet på Universitetssykehuset i Nijmegen, Nederland og som markedsføres av Soteria. Per 01.07.16 er det tatt biopsier på litt over 40 pasienter og første erfaringer er meget positive.

Urologi

FØRSTE ERFARINGER MED ROBOTASSISTERTE IN-BORE MR-VEILLEDE PROSTATABIOPSIER PÅ SSHF

I presentasjonen beskrives selve prosedyren. Første brukererfaringer beskrives og eksemplifiseres med kasuistikker. Implementering i utredning av mulig prostatacancer belyses men utdypes ikke.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 151

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

32

MARKANT ØKNING AV ALVORLIGE INFEKSJONER ETTER PROSTATABIOPSI VED INNFØRING AV MR-ULTRALYD FUSJONSTEKNIKK N-Dinh K1, Müller S1,2, Thue K1, Sagberg K1, Hornbæck-Simonsen T1, Haugen M1, Mygland V1 1 Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus. Postboks 1000, 1478 Lørenskog. 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Bakgrunn Alvorlige infeksjoner etter prostatabiopsier medfører betydelig morbiditet og en viss mortalitet. Retninglinjer anbefaler antibiotikaprofylakse men hvilken type antibiotika som anvendes varierer. Vi har tidligere gjennomført en randomisert med 1028 pasienter som viste at det var ingen signifikant forskjell mellom Bactrim og Ciproxin som profylakse med hhv 2,5% og 2,9% infeksjonsrate. Vi har derfor deretter brukt Bactrimprofylakse. Etter innføring av fusjonsbiopsi med Koelis® observerte vi en markant økt infeksjonsrate. Antibiotikaprofylaksen ble skiftet til Ciproxin som et strakstiltak og den videre infeksjonsraten fulgt. Vi har gjennomgått biopsimetoden, infeksjonsraten og resistensmønsteret for periodene før og etter Koelisbiopsi for å finne en forklaring på den plutselige infeksjonsøkningen. Material og metode Retrospektiv journalgjennomgang og registrering av alle 770 transrektale prostatabiopsier med Bactrim antibiotikaprofylakse i perioden 01.10.13-01.09.15 dvs fra den randomiserte Studien ble avsluttet til Koelis® ble innført. Etter denne perioden har vi hatt prospektiv registering i en egen forskningsdatabase av alle Koelisbiopsi både i perioden med Bactrimprofylakse, 179 pasienter, og i perioden med Ciproxinprofylakse, 402 pasienter. Det ble kartlagt andel infeksjon i de forskjellige gruppene, samt andel med bakteruri, bakteremi, sepsis, mikrobetype, resistensmønster på alle pasienter med infeksjon. Resultat Infeksjonsraten for de enkelte periodene er vist i tabellen. Det var ingen sammenheng mellom den økte infeksjonsraten i Koelis Bactrim gruppen og antall biopsier eller operatør. Etter bytte til Ciproxinprofylakse falt infeksjonen til 5,2 %. Pas. ble innlagt i snitt 2,5 døgn etter biopsi med 4 liggedøgn for alle gruppene. E.coli var den dominerende mikroben i blodkultur/urin. Forekomst av resistens og andre bakteriologiske funn virker ikke å kunne forklare den plutselige økningen i infeksjonsraten. Konklusjon Vi kan ikke påvise noen sikker årsak til den plutselige økningen i infeksjoner etter prostatabiopsi. Kontakttiden mellom biopsinål og prostata er lengre ved Koelis®-biopsi sammenlignet med tradisjonelle systematiske biopsier. Dette kan teoretisk bidra til økt infeksjonsrisiko. Likevel ser vi ingen direkte sammenheng mellom antall biopsier og infeksjon. Bevisst gjennomgang av biopsiteknikken i gruppen hos de 4 urologene som tar Koelisbiopsier på avdelingen kan ha hatt en positiv effekt for å få ned infeksjonsraten. Gruppe N Infeksjonsrate TRULB Bactrim (RCT) 512 2,5% TRULB Ciproxin (RCT) 516 2,9% TRULB Bactrim (10/2013 – 08/2015) 770 4,7 % Koelis Bactrim 179 8,9 % Koelis Ciproxin 402 5,2 %

Høstmøte-2016-Innmat.indd 152

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

33

DETEKSJONSRATE AV PROSTATAKREFT HOS MENN UTREDET MED MRFUSJONSBIOPSI (KOELIS®) OG SYSTEMATISKE KARTLEGGINGSBIOPSIER

1 2

Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus. Postboks 1000, 1478 Lørenskog. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Urologi

N-Dinh K1, Lilleaasen G1, Mygland V1, Helgø D1, Thue K1, Müller S1,2

Bakgrunn MR prostata og målrettede biopsier har i Norge fått en sentral plass i utredning av prostatakreft. Samtidig påvises ikke alle maligne forandringer ved multiparametrisk MR (mpMR). Vi har siden september 2015 utredet pasienter med påviste lesjoner ved mpMR med målrettede fusjonsbiopsier (Koelis®) og kartleggingsbiopsier dvs systematiske biopsier som dekker hele prostata. Resultatene har inngått i en database for å undersøke deteksjonsraten av signifikant cancer med Koelis® og kartleggingsbiopsier mht om kartleggingsbiopsier øker deteksjonsraten av cancer. Material og metode Pas. som utredes for prostatakreft via pakkeforløpet på AHUS gjennomgår mpMR prostata som blir gransket av 4 dedikerte MR prostata radiologer. Fusjonsbiopsiene med Koelis® utføres av 4 dedikerte urologer. Histologisvar for de enkelte MR lesjonene og kartleggingsbiopsiene registreres fortløpende i en egen forskningsdatabase. Resultat Per 01.09.2016 er det 402 pasienter i databasen. Deteksjonsraten for all cancer er 49 % (34 % Gleason ≥7) ved målrettede biopsier og 34% (16 % Gleason ≥7) ved kartleggingsbiopsier. Deteksjonsraten ved kombinasjon av målrettede og kartleggingsbiopsier er 54 % for all cancer (36 % Gleason ≥7). 27 pasienter hadde positiv kartleggingsbiopsi der målrettede biopsier var negative (6 av 27 med Gleason ≥7). 11 pasienter hadde høyere Gleason score i kartleggingsbiopsi enn ved målrettede biopsier. Av disse ble 4 pasienter oppgradert til signifikant cancer. PIRAD 5 4 3

Antall pasienter 115 163 193

Cancer deteksjon 89 (77 %) 87 (55 %) 49 (25 %)

Gleason 6 8 (9 %) 46 (53 %) 28 (57) %

Gleason ≥7 81 (91) % 41 (47) % 21 (43) %

Konklusjon Rundt 12 % av krefttilfellene oppdages kun med kartleggingsbiopsier, av disse er 1/5-del signifikant. Det er en korrelasjon mellom høy PIRAD skår og cancerdeteksjon ved målrettede biopsier. I tillegg er høyere PIRAD skår assosiert med høyere forekomst av signifikant cancer. Basert på våre funn fortsetter vi med kartleggingsbiopsier i tillegg til Koelis®-biopsier hos menn i pakkeforløp for prostatakreft.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 153

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

34

HOW RELIABLE IS MRI STAGING OF PROSTATE CANCER? Rud E1, Hirschberg T1, Flatabø T1, Bjerklund Johansen TE2, Ottosson F2, Vlatkovic L3, Baco2 Department of Radiology1, Urology2 and Pathology3 Oslo University Hospital, Postboks 4959, 0424 Oslo Accurate staging of prostate cancer is important prior to treatment. The aim of this study was to evaluate the MRI staging results in patients referred to radical prostatectomy. Material and methods During 2015, 263 patients underwent radical prostatectomy at Oslo University Hospital, Aker. In 211 patients, MRI described whether extraprostatic disease (T3a-b) was present or not (T2). The MRI classification was compared to the pathological T classification, which served as reference standard. The sensitivity, specificity, positive- and negative predictive values (PPV and NPV) and accuracy (95% CI) were calculated. The results were stratified according to the institution responsible for the MRI examination, e.g. Aker hospital (local) or a referring institution (external). Results The median age (95% CI) was 65 years (63-67), median PSA was 8.8 ng/ml (8.0-9.6) and median MRI prostate volume was 38 ml (35-41). The preoperative D'Amico risk classification was, low: 16 (8%), intermediate: 133 (63%) and high: 56 (27%). Six patients had missing data (3%). MRI was performed locally in 54% (113/211), and externally in 46% (98/211). The ability of local MRI to detect extraprostatic disease was: sensitivity: 67% (53-79), specificity: 59% (45-72), PPV: 62% (49-74), NPV: 65% (49-76) and accuracy: 63% (49-79). The ability of external MRI to detect extraprostatic disease was: sensitivity: 47% (33-60), specificity: 85% (70-94%), PPV: 82% (65-93), NPV: 52% (40-65) and accuracy: 62% (4880). Conclusions MRI has a limited ability to detect extraprostatic disease in patients scheduled for radical prostatectomy, and it is uncertain if MRI should be attributed any significance in case of clinical decision-making. Staging is not more accurate in a high-volume centre than in smaller hospitals.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 154

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

35

Sivanesan S1, Hirschberg T2, Flatabø T2, Ottosson F1, Baco E1 , Vlatkovic L3 and Rud E2 Avdeling for urologi1, avdeling for radiologi og nukleærmedisin 2 og avdeling for patologi3, Oslo Universitetssykehus, Postboks 4959 Nydalen 0424 Oslo

Urologi

HAS DIFFUSION WEIGHTED MRI MADE PSA OBSOLETE IN PREDICTING CLINICAL SIGNIFICANT PROSTATE CANCER?

Introduction and aims Both PSA and magnetic resonance imaging (MRI) is used to aid the diagnosis, and to follow up patients with prostate cancer (PCa). The aim of this study was to assess and compare apparent diffusion coefficient (ADC) and PSA as predictors of clinical significant (cs) PCa. Method In this study we registered all patients that underwent MRI with a subsequent targeted prostate biopsy in the period August – December 2015. The lowest ADC of the largest tumor based on MRI (index tumor) was prospectively registered prior to biopsy, and pre-biopsy PSA values were noted. Histology of the targeted biopsies served as a reference standard. We defined csPCa as Gleason score (GS) 6 with maximum cancer core length ≥5mm and all GS ≥ 7a. The area under the curve (AUC) for ADC and PSA was calculated using csPCa as state variable. The receiver operator characteristic (ROC) curve was used to identify the optimal cut-off value of the ADC, and the corresponding diagnostic accuracy was calculated. Results A total of 97 patients were included in this study, of these 79 % (77/97) underwent their first biopsy. The median (95% CI) age and PSA was 66 years (63–67) and 7.2 ng/dl (6.8–8.1), respectively. Sixty patients (62%) were diagnosed with csPCa. The AUC (95% CI) of ADC and PSA was 0.84 (0.75–0.93) and 0.56 (0.45–0.68) respectively (p<0.001). Using an ADC ± 98x10-3 cm2/s2 as cut-off value, ADC yielded a sensitivity 87% (75-94), specificity 83% (68– 93), NPV 81% (67–92) and PPV of 88% (77-95). Conclusion In our study we found that ADC measurements on MRI outperformed PSA at distinguishing clinically significant from non-significant PCa.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 155

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

36

DETECTION OF THE INDEX TUMOR AND ASSESSMENT OF SIZE WHEN MRI IS PERFORMED PRIOR TO PROSTATE BIOPSY Ottosson F1, Baco E1, TE Bjerklund Johansen1, Hirschberg T2, Flatabø T2, Vlatkovic L3, Rud E2 1 Department of urology, Oslo University Hospital, 2Department of radiology, Oslo University Hospital, 3Deparment of pathology, Oslo University Hospital Purpose The aim of this study was to evaluate the MRI detection rate of the clinically dominant tumor (index tumor [IT]) when MRI is performed prior to the biopsy, and to assess how well prebiopsy MRI can estimate the index tumor area in patients with prostate cancer. Materials and methods This study included all patients operated with radical prostatectomy at Aker Hospital having undergone preoperative MRI during 2015. The IT location and tumor area (height x width [mm2]) were measured on MRI, and compared to the pathology report. The IT was classified as detected when the side and level matched. Pearson test and a paired sample t-test were used to evaluate the correlation and differences in the tumor areas, respectively. Results were stratified according to the site of MRI-examination, Aker Hospital or referring hospitals. Results Two hundred and forty-eight patients were eligible for analysis, of which 116 (47%) of the MRI were performed at Aker, and 132 (53%) were performed at referring hospitals. The median (95% CI) age was 65 years (64-67), median PSA was 8.5 ng/ml (7.9-9.1) and median MRI prostate volume was 39 ml (36-40). The overall MRI detection rate for the IT was 87% (216/248), whereas the detection rate was 91% (106/116) at Aker Hospital and 82% (106/132) at referring hospitals, respectively (p=0.059). There was a significant correlation between tumor area measured on MRI and histology (R=0.599, p <0.001). The mean (95% CI) tumor area on MRI and histology was 2.3 cm2 (2.0-2.6) and 3.2 cm2 (2.9-3.5) respectively (p<0.001). Conclusion Pre-biopsy MRI has a high detection rate for the index tumor (82-91%), although it underestimates tumor area.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 156

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

37

Sæter T.1,2, Vlatkovic L.3,Waaler G.2, Servoll E.2 , Nesland J.M.3,1, Axcrona K.4, Axcrona U.3 Det Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo1, Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Arendal2, Patologisk avdeling, Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus3, Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus 4

Urologi

COMBINING LYMPHOVASCULAR INVASION WITH REACTIVE STROMAL GRADE PREDICTS PROSTATE CANCER MORTALITY

Background Previous studies suggest that lymphovascular invasion (LVI) has a weak and variable effect on prognosis. It is uncertain whether LVI, determined by diagnostic prostate biopsy, predicts prostate cancer death. Data from experimental studies have indicated that carcinomaassociated fibroblasts in the reactive stroma could promote LVI and progression to metastasis. Thus, combining LVI with reactive stromal grade may identify prostate cancer patients at high risk of an unfavorable outcome. The purpose of the present study was to examine if LVI, determined by diagnostic biopsy, alone and in combination with reactive stromal grade could predict prostate cancer death. Methods This population-based study included 283 patients with prostate cancer diagnosed by needle biopsy in Aust-Agder County from 1991 to 1999. Clinical data were obtained by medical charts review. Two uropathologists evaluated LVI and reactive stromal grade. The endpoint was prostate cancer death. Results Patients with LVI had marginally higher risk of prostate cancer death compared to patients without LVI (hazard ratio: 1.8, p-value = 0.04). LVI had a stronger effect on prostate cancer death risk when a high reactive stromal grade was present (hazard ratio: 16.0, p-value <0.001). Therefore, patients with concomitant LVI and high reactive stromal grade were at particularly high risk for prostate cancer death. Conclusions Evaluating LVI together with reactive stromal grade on diagnostic biopsies could be used to identify patients at high risk of death from prostate cancer.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 157

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

38

TESTISRETENSJON. ET 15-ÅRSMATERIALE FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Bakgrunn Prevalensen av ikke descendert testikkel (RT) er ca 1% ved ett års alder. Anbefalt behandling er operasjon mellom 6 og 12 måneders alder og et vellykket resultat er oppnådd når man ved oppfølging har en palpabel, ikke atrofisk testikkel i scrotum. Ved Haukeland Universitetssykehus opereres et stort antall barn for RT. Målet med denne studien var å vurdere våre resultater med fokus på registrerte komplikasjoner og vurdere trenden av alder ved operasjon gjennom en 15-årsperiode. Metode Studien er en retrospektiv gjennomgang av elektronisk journal (DIPS) og operasjonskort (ORBIT) for periode 1.1.2000 – 31.12.2014. Det ble foretatt elektronisk søk på ICD-10 diagnose Q53 kombinert med prosedyrekodene KFH00. Det ble foretatt en strukturert retrospektiv journalgjennomgang. Følgende variabler ble registrert: alder ved henvisning, alder ved operasjon, side, tilgang (lyskesnitt, scrotal), operasjonstid og komplikasjoner. Som vellykket resultat er regnet en palpabel, ikke-atrofisk testikkel i scrotum. 15 pasienter (21 testikler) som ble operert med FS metode og 39 pasienter hvor det ble funnet 39 atrofiske testikler under eksplorasjon (enten lyskesnitt eller laparoskopi), er ekskludert fra denne studien. Resultater Det var 717 gutter med 845 retinerte testikler. 791 testikler ble primært operert og 54 som reoperasjoner (primær operert enten ved vår sykehus eller ved annet sykehus). For hele 15årsperioden var median og gjennomsnittlig alder ved primæroperasjon 3,35, respektiv 4,74 år. 3,2%, 31,6% og 47,3% er operert før de var hhv ett, to eller tre år gamle. For å vurdere trenden av operasjonsalder ble perioden delt i tre 5- årsperioder (2000-4, 2005-9 og 2010-14). Median og gjennomsnittlig alder var hhv 3,66 (4,95), 3,71 (4,95) og 3,11 (4,49) år. For 518 pasienter (73%), dvs 573 opererte testikler, foreligger postoperative notater med gjennomsnittlig oppfølgings tid 1,9 år. Under oppfølging ble det påvist residiv av 21 testikler (3,7 %) og de ble vellykket re-operert. 11 testikler (1,9%) fikk atrofi og av disse 11 kan man dokumentere at 4 testikler var meget små før/under primæroperasjon og 3 var mindre enn vanlig. Det oppstod skade av vas deferens hos tre pasienter. Konklusjon Alder ved operasjon er høyere enn anbefalt, men den tredje periode viser en tendens til at man opererer tidligere i det siste. Høyere operasjonsalder skyldes også ett stor antall «ascending tesis». Resultatene er gode og er sammenliknbare med publiserte serier.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 158

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

39

LAPAROSKOPI VED IKKE-PALPABEL TESTIKKEL: ET 10-ÅRS MATERIALE

Bakgrunn Hos 20% av guttebarn med ikke-descendert testikkel er testikkelen ikke-palpabel. En ikkepalpabel testikkel kan være lokalisert intraabdominalt, i lyskekanalen, være ektopisk eller mangle. Laparoskopi er en veletablert metode for å lokalisere ikke-palpable testikler. Hensikten med studien var å kartlegge preoperative, peroperative og postoperative funn hos gutter som gjennomgikk laparoskopi for ikke-palpabel testikkel ved St.Olavs Hospital fra og med 2006 til og med 2015.

Urologi

Sæter T1, Drivenes Ø1, Loe B1, Haugen SE1 Seksjon for barnekirurgi, Kirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim1

Materiale og metode Det ble gjort en retrospektiv gjennomgang av journaler til pasienter operert med laparoskopi for ikke-palpabel testikkel. Pasientene gjennomgikk palpasjon i narkose før man eventuelt besluttet å gjennomføre laparoskopi. Hvis man hverken fant en testikkel intraabdominalt eller blindt endende funikkelstrukturer gikk man videre med lyskeeksplorasjon. Viable testikler ble operert med orkiopeksi via lyskesnitt eller laparoskopisk Fowler-Stephens prosedyre. Ikkeviable testikler ble eksidert. Pasienter behandlet med orkiopeksi eller Fowler-Stephens prosedyre ble innkalt til 1- års kontroll. Resultater Nittini gutter gjennomgikk laparoskopi for ikke-palpabel testikkel i løpet av studieperioden. Median (minimum-maksimum) alder ved operasjonstidspunkt var 21 (9-173) måneder. Seksten gutter var 12 måneder eller yngre. Det ble funnet 41 intraabdominale testikler, 57 testikler lokalisert til lysken, 10 testikler var manglende, to pasienter hadde ovarier i stedet for testikkel og en pasient hadde ektopisk testikkel. Trettito (68%) av testiklene som ble funnet i lyske var ikke-viable og ble eksidert, mens de resterende ble operert med vanlig orkiopeksi. Av de intraabdominale testiklene, kunne 21 (51%) opereres med orkiopeksi via et lyskesnitt. De resterende 20 (49 %) ble operert med Fowler-Stephens prosedyre i to trinn. Femten pasienter operert med Fowler-Stephens prosedyre møtte til 1- års kontroll, hvorav 10 (67 %) hadde en normal stor testikkel i scrotalt leie. Andelen med testikkel atrofi eller inadekvat leie etter Fowler-Stephens prosedyre avtok i løpet av studieperioden. I hele materialet ble det registrert en pasient med grad I komplikasjon og en pasient med grad IIIb komplikasjon i henhold til Clavien-Dindo klassifikasjonen. Konklusjon En stor andel av ikke-palpable testikler ble funnet i lysken, hvorav flertallet var ikke-viable testikler. Av de intraabdominale testiklene lå omtrent halvparten nære nok indre lyskeåpning til at man kunne gjøre orkiopeksi gjennom et lyskesnitt. Resultatene etter Fowler-Stephens prosedyre var akseptable og ble bedre i løpet av studieperioden tydende på en læringskurve. Komplikasjoner etter laparoskopi for ikke-palpabel testikkel forekom sjeldent.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 159

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

40

DØDELIGHET OG SYKELIGHET VED UROSEPSIS. INTERIMANALYSE AV RESULTATER FRA SERPENSSTUDIEN, EN MULTINASJONAL, PROSPEKTIV OBSERVASJONSSTUDIE. Tandogdu Z1, Rennesund K1, Wagenlehner F2 og Bjerklund Johansen TE1 Urologisk avdeling, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Oslo Universitetssykehus, Postboks 4959, 0514 Oslo1, Department of Urology, Paediatric Urology and Andrology, Justus Liebig University, Giessen, Germany2 Introduksjon Urosepsis er en fryktet komplikasjon i urologien. Foreliggende risikotall for organsvikt og død skriver seg fra blandede pasientmaterialer i intensivavdelinger. Hensikten med vår undersøkelse var å studere 30dagers morbiditet og mortalitet blant pasienter som innlegges med, eller utvikler urosepsis i urologiske avdelinger. Materiale og metode SERPENS er en prospektiv internasjonal observasjonsstudie som gjennomføres i regi av ESIU, en full fagseksjon i den europeiske urologiforeningen (EAU) og sponses av EAU`s forskningsstiftelse. Målet er å rekruttere 600 pasienter. Data vil bli sammenstillet med retrospektive data fra GPIU databasen for å oppnå en samlet database på 1000pasienter med urosepsis. Etter at SERPENS har løpt i 19 måneder er det nå gjort en interimsanalyse av morbiditet og mortalitets innenfor de første dagene etter at urosepsisdiagnosen ble stillet. Resultater Ved 30 sentra er til sammen 247 pasienter fulgt i minimum 30 dager etter at diagnosen ble stillet. Mean alder var 58år (Range 20-95) og forholdet mellom kvinner og menn var 9:10. Mer enn halvparten av pasientene hadde systemisk inflammatorisk responssyndrom (58% n: 144) og 42% (n: 103) hadde enten alvorlig sepsis eller septisk sjokk på diagnosetidspunktet. Forekomsten av urosepsis-assosiert organsvikt og død var henholdsvis 12% (n: 30) og 1.2% (n: 3) En av pasientene som døde ble initialt diagnostisert som SIRS, men tilstanden progredierte raskt til alvorlig sepsis og død. De to andre pasientene som døde ble initialt diagnostisert med alvorlig sepsis. Døden inntraff på tredje døgnet hos alle tre pasientene. Ingen av disse pasientene fikk adekvat antibiotikabehandling mot den mikroorganismen som forårsaket infeksjonen. Kun hos en pasient ble antibiotikabehandlingen startet ila den første timen etter at diagnosen var stillet. Organsvikt forekom oftere ved alvorlig sepsis (n: 17/103 -17%) sammenlignet med SIRS (n: 13/134 -10%). Den vanligste formen for organsvikt var nyresvikt (n: 19), etterfulgt av trombocytopeni (n: 8) og respirasjonssvikt (n: 7). Blant 30 pasienter som utviklet organsvikt inntraff organsvikten i løpet av de første tre døgnene hos 21 pasienter. Konklusjon Rask administrasjon av virksomme antibiotika er avgjørende for utfallet av urosepsis. Både morbiditet og mortalitet øker med alvorlighetsgraden av urosepsis. Alvorlige komplikasjoner oppstår oftest i løpet av de første tre døgn etter at diagnosen er stillet.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 160

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

41

Tandogdu Z1, Rennesund K1, Wagenlehner F2 og Bjerklund Johansen TE1 Urologisk avdeling, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Oslo Universitetssykehus, Postboks 4959, 0514 Oslo1, Department of Urology, Paediatric Urology and Andrology, Justus Liebig University, Giessen, Germany2

Urologi

KARAKTERISITIKA HOS UROLOGISKE PASIENTER SOM UTVIKLER SEPSIS VERSUS SYSTEMISK INFLAMMATORISK RESPONSSYNDROM (SIRS). INTERIMANALYSE AV RESULTATER FRA SERPENSSTUDIEN, EN MULTINASJONAL, PROSPEKTIV OBSERVASJONSSTUDIE.

Introduksjon. En økende andel pasienter i urologiske avdelinger utvikler urosepsis. Vår gruppe foreslo nylig en ny klassifikasjon av urinveisinfeksjoner basert på alvorlighetsgrad (severity grade) og stratifisering av risikofaktorer ved hjelp av fenotyping (ORENUC kategorier). Hensikten med den foreliggende undersøkelsen var å studere karakteristika hos pasienter som utvikler de alvorligste formene for urinveisinfeksjon og vurdere betydningen av de fem ORENUC kategoriene for risikofaktorer. Materiale og metode SERPENS er en prospektiv internasjonal observasjonsstudie som er etablert for å studere epidemiologi og resultater av sepsis (NCT02380170). Studien gjennomføres i regi av ESIU, en full fagseksjon i den europeiske urologiforeningen (EAU) og sponses av EAU`s forskningsstiftelse. Rekrutteringen av pasienter startet i 2014 og målet er å rekruttere 600 pasienter. Etter at studien har løpt i 19 måneder er det nå gjort en interimsanalyse. Pasientene er kategorisert etter hvorvidt de er registrert med SIRS eller sepsis. Pasientkarakteristika i de to gruppene er sammenlignet. Resultater Etter 19 mnd er 247 fullt evaluerbare pasienter inkludert fra 30 sentra, herav 144 pasienter (58%) med SIRS og 103(42%) med alvorlig sepsis. Karnofsky skår var den samme i begge gruppene (SIRS mean: 69+17, sepsis mean: 67 +17) (p>0.05), mens Charlson skår var signifikant høyere i sepsisgruppen (mean: 1.9) sammenliknet med SIRS gruppen (mean: 1.04). ORENUC klassifikasjonen består av fem kategorier risikofaktorer. Fem prosent av pasientene med SIRS og 9% av pasientene med sepsis hadde ingen risikofaktorer bedømt ved ORENUC (p>0.05). Totalt antall ORENUC-risikofaktorer var høyere hos pasienter i sepsisgruppen (p=0.05). Nyresykdom (ORENUC kategori: N) forekom oftere hos sepsispasienter (13%) sammenlignet med SIRS (3%) (p<0.05). Konklusjon Hos urologiske pasienter er underliggende risikofaktorer som Charlson komorbiditetsskår og den nylig utviklede ORENUC skåringen høyere blant pasienter med sepsis sammenlignet med pasienter med SIRS. Karnofsky skår er den samme i de to gruppene. Betydningen av våre resultater er at urologer bør være spesielt oppmerksomme i forhold til profylakse og tidlig behandling av febrile infeksjoner hos pasienter med risikofaktorer.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 161

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

42

NEFROGENT ADENOM - MOTEDIAGNOSE ELLER REELL ØKNING? Estop-Garanto M1, Helgø D1, Talleraas I2, Høeg K2 1 Urologisk avdeling, 2Patologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, Pb 1000, 1478 Lørenskog Bakgrunn I avdelingen har vi de siste par årene merket et økende antall nefrogent adenom (NA) som svar på patologiremissene etter diagnostisk URS og TURB. NA er i lærebøkene beskrevet som en benign sjelden tumor i urotelet. Det er to hypoteser hva gjelder patogenesen. Metaplasiforandring i urotel, og proliferasjon av avstøtte og implanterte renale epiteliale celler i urinveiene. Den kan oppstå av forskjellige grunner; bl.a. traume, tidligere kirurgi, nyretransplantasjon, intravesical kjemoterapi, steinsykdom, kateterbruk og infeksjon. Vi ønsket å se på hvilke pasienter dette gjaldt og undersøke årsaken til denne oppblomstringen av diagnosen. Materiale og metode I perioden 2012-2016 har 19 pasienter fått diagnosen nefrogent adenom. Tre i øvre urinveier, 15 i urinblæren og en i uretra. Gjennomgang av litteratur om emnet. 2012

2013

2014

2015

2016

Øvre urinveier

0

0

0

2

1

Nedre urinveier

1

2

1

5

9

Diskusjon Lesjonene i ureter er biopsert med Piranha tang gjennom fleksibelt ureterorenoskop. Det var planlagt videre reseksjon av strikturen hos to pasienter men i begge tilfellene måtte kirurgi avbrytes pga omfattende inflammasjon og umulig disseksjon. Det er beskrevet at NA kan ha infiltrerende vekst, hvilket vi påviste i disse to tilfellene. Pasientene med funn i blæren hadde tidligere fått diagnosen ca. vesica og i flere av tilfellene ble tumor beskrevet beliggende nær arr etter tidligere TUR kirurgi, noe som også samsvarer med litteraturen. Resektat er fjernet med bipolar slynge eller kald biopsi. To av pasientene har fått diagnosen to ganger. Hos en pasient satt lesjonen i uretra, pasienten var tre år tidligere (2013) behandlet for ca. testis med retroperitonealt glandeltoilette og kjemoterapi, og hadde i den forbindelse kateter. Nå dysuri og ved skopi fant man rubor i uretra, biopsert med kald tang. Det er høyst usikkert om kateteret kan ha hatt mekanisk årsak til utviklingen av NA. Pasienten har fortsatt plager, man har valgt ikke å koagulere pga. fare for striktur og han venter på videre utredning med MR uretra. Det er uklart hvorfor det oppdages så mange NA nå i motsetning til tidligere. Histopatologiske beskrivelser fra 2012 og 2013 er kun basert på morfologiske mikroskopifunn uten immunhistokjemi. Introduksjonen av PAX 8 som ny markør for verifisering av diagnosen er tatt i bruk på Ahus for ca. 2 år siden. Samtidig er patologene nå mer oppmerksomme på diagnosen. Konklusjon Antallet NA har økt de siste par år. Det er sannsynlig at dette skyldes bedre diagnostikk og ikke økt forekomst. Om dette er situasjonen rundt om i landet vites ikke, men vi vil forvente tilsvarende fenomen ved andre sykehus i Norge som har innført samme immunhistokjemiske metode.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 162

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

43

SKROTAL BLØTDELSSARKOM - 2 KASUISTIKKER

Bakgrunn Skrotale bløtdelssarkomer er meget sjelden. For leiomyosarkom er det rapportert 110 kasus verden over, for liposarkom under 100. Skrotale bløtdelssarkomer er langsomt voksende. Vår erfaring innenfor diagnostikk, behandling og oppfølging baserer seg hovedsakelig på erfaring med sarkom i andre kroppsregioner. Dette kan føre til forskjellige anbefalinger fra gang til gang.

Urologi

Birke H, Høye I, Deane S, Bertilsson H Urologisk avd, St Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Hensikt Bevisstgjøring og diskusjon om behandling og oppfølging av skrotale bløtdelsarkomer. Kasuistikk 1 40 år gammel mann, tidligere frisk. Palpabel «kul» i skrotum. I regi av fastlege tas det UL som viser «heterogen lesjon lateralt for penisroten dxt - usikker genese». 7 mnd seinere henvises pas til dagkirurgen. Her gjennomføres orchidektomi dxt, da lesjonen er utgående fra funikkel dxt. Histologien viser leiomyosarkom, malignitetsgrad (FNCLCC): 1. På sarkommøte anbefales det reeksisjon, hvor histologi viser kun reaktivt vev. Anbefalt videre oppfølging er CT thorax etter 3 mnd med klinisk kontroll. Hvis den er normal planlegges ny rtg thorax etter 3 mnd med klinisk kontroll. Hvis fortsatt uforandret etter 1 år kan man gå over til 6 månedlige kontroller med rtg og kliniske kontroller av lyskeglandler. Kasuistikk 2 66 år gammel mann, tidligere frisk med palpabel «kul» i skrotum. UL viser uavklart lesjon i høyre funikkel og røntgenlege anbefaler MR pga mistanke om muligens leiomyom, liposarkom, hemangiom eller nefrofibrom. MR styrker mistanke om lipomyosarkom. Etter vurdering i sarkommøte ønskes supplerende CT pga muligens herniering. Dette avkreftes og man opererer pasienten hvor det gjennomføres orchidektomi med høy ligering og fjerning av tumor i høyre skrotum. Peroperativ ser dette ut som et lipom. Histologien viser Liposarkom, malignitetsgrad (FNCLCC) 1, ikke frie reseksjonskanter. Det konfereres med Rikshospitalet og man velger følgende oppfølging: 6 mnd observasjonstid med CT abd/bekken/lyske og MR bekken prox for crista iliaca før man bestemmer om det er aktuelt med utvidet reseksjon. Konklusjon Kul i pungen kan i sjeldne tilfeller være sarkomer. I denne kasuistikk presenteres et liposarkom og et leiomyosarkom. Begge har lav malignitetspotensiale og vurdering for reeksisjon blir forskjellig. Det er ingen standarisert behandling eller oppfølging. Vi baserer oss på kunnskap om sarkom fra andre regioner, så i slike sjeldne tilfeller er det viktig å få diskutert hvert enkelt tilfelle i tverrfaglig sarkomteam.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 163

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

44

EN SAMMENLIGNENDE STUDIE AV HVITT LYS(WL), FOTODYNAMISK DIAGNOSTIKK(PDD) OG NARROW-BAND IMAGING(NBI) FOR PÅVISNING AV CARCINOMA IN SITU (CIS) ELLER FLAT DYSPLASI VED TRANSURETHRAL RESEKSJON AV BLÆREFORANDRINGER Drejer D1,2, Béji S3, Øzeke R4, Nielsen A.M1, Høyer S5, Bjerklund Johansen TE4,Lam G.W3, Jensen JB1.2 Urologisk avdeling, Aarhus Universitetshospital, Danmark, 2 Urologisk avdeling, Hospitalsenheten Vest-Jylland, Danmark, 3 Urologisk avdeling, Herlev Hospital, Danmark, 4 Urologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, 5Avdeling for patologi , Aarhus Universitetshospital, Danmark Introduksjon Fotodynamisk diagnostikk (PDD) og narrow band imaging (NBI) er to forskjellige modaliteter som er utviklet for å øke deteksjonsraten for svulster, carcinoma in situ (CIS) og flat dysplasia i blæren sammenliknet med cystoskopi med hvitt lys (WL). Hensikten med vår studie var å sammenlikne funn ved NBI med funn ved WL og PDD i en pasientpopulasjon med høy risiko for å ha de aktuelle forandringer i blæren. Materiale og metode 171 pasienter fra fire forskjellige urologiavdelinger I Danmark og Norge ble inkludert I studien. Pasientene ble satt opp til PDD-veiledet transurethral tumorreseksjon eller cystoskopiveiledet biopsi i henhold til danske retningslinjer, ved mistanke om primær eller ledsagende CIS. Alle pasientene ble undersøkt med hvitt lys cystoskopi (WL) etterfulgt av NBI og PDD før biopsi. Sensitivitet, spesifisitet og positiv prediktiv verdi for påvisning av patologi ble sammenliknet for alle modaliteter både på pasientnivå og biopsinivå. Resultater Totalt ble 136 pasienter biopsert pga funn som ga mistanke om CIS ved minst en av modalitetene (482 biopsier/3.5 biopsier per pasient). Analyse på pasientnivå viste at NBI og PDD hadde signifikant høyere sensitivitet for påvisning CIS og dysplasi sammenliknet med WL (NBI: 95.7%, PDD: 95.7% vs. WL: 65.2%, p<0.05) Spesifisiteten var ikke signifikant forskjellig mellom de tre metodene (NBI: 52.0%, PDD: 48.0% og WL: 56.8%). Analyse per biopsi viste at NBI og PDD hadde signifikant høyere sensitivitet enn WL (NBI: 72.7% og PDD: 78.2 vs. WL: 52.7%, p<0.05) mens de positive prediktive verdiene ikke var signifikant forskjellige (NBI: 23.7%, PDD: 22.2% og WL: 19.0%). Konklusjon NBI er et likeverdig alternativ til PDD når det gjelder diagnostikk av CIS og flat dysplasi. For pasientene betyr vår undersøkelse at ved sammenlikning av tre metoder for å påvise ondartede forandringer I blæren, viste både NBI og PDD seg å ha høyere deteksjonsrate enn undersøkelse med hvitt lys alene.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 164

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

45

Rud E1, Ottosson F2, Hirschberg T1, Flatabø T1, Wessel N2, Vlatkovic L3, Baco E2 Department of Radiology1, Urology2 and Pathology3 Oslo University Hospital, Postboks 4959, 0424 Oslo In a randomized clinical trial (RCT) between 2010-2012, we failed to reduce the positive surgical margin (PSM) rate after robot assisted radical prostatectomy (RALP) in the MRI group compared to the non-MRI group (19% vs. 23%, p=0.4). Nevertheless, MRI was introduced as a routine examination prior to prostatectomies. The aim of this study was to evaluate the surgical results in 2015.

Urologi

MRI PRIOR TO RADICAL PROSTATECTOMY: WHY BOTHER?

Material and methods. All patients who underwent RALP at Oslo University Hospital, Aker during 2015 were included for analysis. The surgical margin status was classified as negative or positive based on the pathological rapport. We used median values with bootstrapped confidence intervals (95% CI) for analysis. The results where stratified upon T-classification. Results 263 patients were included for analysis, and 248/263 (94%) underwent either local (44%) or external (50%) MRI. The median age was 66 years (95% CI: 65-67), PSA 8.4 ng/ml (7.9-9.9) and prostate volume 39 ml (36-40). Clinical T classification; cT1: 138/250 (55%) and cT2-3: 112/250 (45%). Data was missing in 13 patients. The overall rate of PSM was 62/263 (24%). In pT2 and pT3, the PSM rate was 14/121 (12%) and 48/142 (34%), respectively. In cT1 and cT2-3, the rate of PSM was 29/138 (21%), and 31/112 (28%), respectively. Conclusion The rate of PSM in 2015 remained at the same level as when prostatectomy was performed without MRI. This raises the question once again regarding the actual benefit of preoperative MRI.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 165

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

46

ENHANCED RECOVERY AFTER SURGERY (ERAS®) FOR RADIKAL CYSTEKTOMI – RESULTATER AV DE FØRSTE 18 MND ETTER IMPLEMENTERING AV ERAS VED BRUK AV EIAS DATABASE Lilleaasen G, Davami J, Müller S Urologisk avd, Kirurgisk divisjon, Ahus, 1478 Lørenskog Bakgrunn Radikal cystektomi er assosiert med en morbiditet på 30 – 60 %. Et ERAS program innebærer en evidens-basert perioperativ behandlingsprotokoll med registrering av resultater samt hvorvidt behandlingsprotokollen følges (compliance). Før 2015 og implementering av ERAS hos oss hadde avdelingen tatt inn elementer av ERAS-protokollen uten en prospektiv database. Vi har evaluert resultatene og compliance 12 mnd før og 18 mnd etter implementering av ERAS inkludert ERAS Interactive Audit System (EIAS) database (Encare®). Metode Vi har sammenlignet resultatene fra 2014 (pre-ERAS) og de første 18 mnd etter implementeringen av ERAS protokollen mht liggetid, komplikasjoner, compliance for ERAS elementene. Resultatene for 2014 ble samlet retrospektivt fra DIPS som ledd i ERAS implementeringsprogrammet. Data fra 2015 og 2016 ble prospektivt hentet fra EIAS databasen. Resultater Resultatene vises i tabellen. Compliance er økende, dvs implementeringen av ERAS protokollen gjennomføres bedre. Det er en trend mot en reduksjon i liggetid og reduksjon i samlede komplikasjoner, tross en økning første 6 mnd 2016 sml med 2015. Konklusjon Implementeringen av full ERAS protokoll inkludert prospektiv database kan se ut til å redusere liggetiden noe og en trend mot mindre komplikasjoner totalt. I siste halvår en prosentvis økning i alvorlige komplikasjoner som kan ha sammenheng med pasientseleksjonen til cystektomi. Antall pasienter Compliance Operasjonstid (mean, h) Liggetid (mean,d) Liggetid (median, d) Alder ASA 1-2 ASA 3-4 Komplikasjoner Alvorlige komplikasjoner Reoperasjoner

Høstmøte-2016-Innmat.indd 166

2014 (Pre-ERAS) 37 51% 4,09 12,7 10 41-79 25 12 51,4% 10,8% 10,4%

2015 (ERAS) 37 73% 4,39 13 10 56-84 23 14 37,8% 10% 8,3%

2016 (ERAS) 20 80% 4,38 10,4 9 53-80 7 13 45% 15% 15%

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

47

Eduard Baco1, Ole Grøtta², Nils-Einar Kløw², Dag Bay², Andreas Hopland1, Øystein Bjørnerud1, Truls E. Bjerklund Johansen1

¹Urologisk avdeling Aker, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, ² Enhet for Thorax-, kar- og intervensjonsradiologi Ullevål/Aker, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, OUS

Urologi

PROSTATAARTERIE EMBOLISERING I BEHANDLING AV SYMPTOMGIVENDE BENIGN PROSTATAFORSTØRRELSE

Introduksjon Benign prostatahyperplasi (BPH) forekommer hos 40 % av alle menn over 60 år og kan forårsake ”lower urinary tract symptoms” - LUTS, i verste fall urinretensjon og nyreskade. Medikamentell behandling er førstevalget, men ved terapisvikt eller intoleranse er TURP eller åpen prostatektomi standardbehandling. Intermitterende kateterisering, evnt. permanent kateter brukes hos pasienter som ikke ønsker eller ikke er egnet til operasjon pga komorbiditet. Kirurgisk behandling kan gi god symptombedring, men kan også være forbundet med betydelige bivirkninger og komplikasjoner. Prostata arterie embolisering (PAE) er en ny behandlingsmetode ved BPH. I 2015 presenterte vi våre første erfaringer med metoden i Norge. Hensikten med denne presentasjonen er å legge frem oppdaterte resultater. Materiale og metode I perioden desember 2015 - juni 2016 er ytterligere 10 pasienter med gjennomsnittsalder 68.5 år (49-87) behandlet med PAE. Av totalt 11 pasienter hadde 5 permanent kateter og 6 hadde alvorlig LUTS med Internasjonal prostatasymptomskår (IPSS) 24.6 (19-32) før behandling. Gjennomsnittlig prostatavolum målt på MR var 127 ml (47-306). Den tekniske prosedyren er beskrevet tidligere. Behandlingen er gitt som dagbehandling i radiologisk avdeling. Resultater Hos 9 pasienter ble det gjort bilateral embolisering og hos 2 var det kun mulig å embolisere på en side pga tette bekkenkar. En uke etter PAE viste MR vevsnekrose hos 8 pasienter. Fire av fem pasienter med urinretensjon seponerte kateteret etter 20 (8-34) dager. En pasient med unilateralt embolisering oppnådde ikke spontan vannlating, men ble senere vellykket behandlet med TURP. Etter 3 måneder falt IPSS i LUTS gruppen til 14.6 (4-24). To pasienter med kateter før PAE ble behandlet for urinveisinfeksjon etter prosedyren. En pasient fikk postemboliserings-syndrom og ble kortvarig behandlet med paracetamol og ibuprofen. En pasient fikk en liten ikke-blodstrømshindrende disseksjon i arteria iliaca eksterna som ikke krevde noen behandling. Konklusjon Våre resultater stemmer overens med andre undersøkelser som viser at en høy andel av pasienter med urinretensjon blir kvitt kateteret og pasienter med betydelig LUTS rapporterer signifikant reduksjon i IPSS skår sammenlignbart med resultater etter TURP.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 167

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

48

KJENNSKAP TIL OG BRUK AV ÅRSRAPPORTEN FRA NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR PROSTATAKREFT Erik Skaaheim Haug og Kim Lund Nilsen for referansegruppen for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft* (*kreftregisterethttps://www.kreftregisteret.no/globalassets/publikasjoner-ograpporter/arsrapporter/2015/aarsrapport_2015_prostata.pdf) Bakgrunn Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft (Prostatakreftregisteret) i Kreftregisteret har eksistert siden 2004. Den første årsrapporten med publisering av resultater på sykehusnivå kom i 2013. Rapportene fra 2014 og 15 har vist en positiv utvikling nasjonalt og for mange avdelinger for noen publiserte kvalitetsmarkører. Registeret har nasjonal status og inngår blant nasjonale registre under SKDE. Signaler fra en del sykehus tilsier at innrapporteringen oppfattes som ressurskrevende og i rapportmalen for nasjonale registre skal det redegjøres for bruk av data fra registeret i kvalitetsarbeid. Hensikten med studien var å kartlegge holdninger og kjennskap til rapporten fra Prostatakreftregisteret samt avklare om rapporteringen har medført konkrete kvalitetstiltak lokalt. Materiale og metode Et 7-punkts spørreskjema ble sendt ut til minimum en e-postadresse pr urologisk enhet og avdeling som rapporterer data på utredning og/ eller behandling til Prostatakreftregisteret, totalt 47 adressater. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål med svaralternativ; Ja, Nei og Ingen klar mening. Det var også mulighet for tekstlig redegjørelser. Svarene er behandlet anonymisert. Resultater Etter en purring kom det inn 13 svar, hvorav 1 var blankt på alle punkter. Av 12 respondenter oppga 7 å være kjent med egne resultater i rapporten. På spørsmål om øket kvalitetsfokus i egen avdeling som følge av rapporten svarte 4 Ja, 5 Nei, mens 3 hadde ingen klar mening. Åtte respondenter svarte benektende på at de hadde iverksatt kvalitetstiltak på bakgrunn av resultater i rapporten, mens 3 mente å kunne finne effekter av iverksatt tiltak i egen avdeling i årsrapporten. 9 av 12 var i hovedsak positiv til publisering av indikatorer på HF-nivå, mens 3 oppga ingen klar mening. Oppsummering Med forbehold knytte til lav respons synes respondentene å være overveiende positive til publisering av kvalitetsindikatorer på HF-nivå, mens effekt av rapporten på lokal kvalitetstiltak synes å være meget moderat.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 168

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

49

Gjelsvik YM1, Kvåle R1,2, Haug ES3, Fosså SD4, Myklebust TÅ1, Ursin G1, Johannesen TB1 Kreftregisteret, 2Haukeland Universitetssjukehus 3Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, 4Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet

1

Urologi

PASIENTRAPPORTERTE RESULTATMÅL (PROMS) I PROSTATAKREFTREGISTERET

Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft ønsker å komplettere alle tilgjengelige variabler med pasientrapporterte data. Vi har derfor initiert pilotstudien «Prostate Cancer Outcomes – Norwegian patient reported outcomes national initiative. A nationwide prospective registrybased study». Hovedmålet med studien er å danne et vitenskapelig grunnlag som kan brukes til å minske bivirkninger av prostatakreftbehandling og derved forbedre pasientenes livskvalitet. Det er også et mål å gi helsevesenet grundigere tilbakemeldinger enn tidligere. Alle som blir diagnostisert med prostatakreft fra 1.1.2017 til 31.12.2019 skal inviteres til å besvare et spørreskjema så raskt som mulig etter at diagnosen er stilt, samt etter ett og etter tre år. En kontrollgruppe av menn i samme alder vil også bli invitert. Omtrent 10 000 menn vil bli invitert hvert år. Potensielle deltagere vil bli kontaktet direkte. Spørreskjemaet kan besvares enten på papir eller elektronisk (innlogging med Bank-ID). Det er gitt REKgodkjenning til å sende kopi av pasientenes svar til behandlende sykehus dersom sykehusene ønsker dette og pasientene samtykker. Noen sykehus ønsker å samle inn data selv, blant annet for å sikre at det første skjemaet besvares før behandling starter. Sykehus som administrerer innsamling selv vil sende kopi av data til Kreftregisteret. Til måling av bivirkninger av behandling og livskvalitet vil det bli brukt norske oversettelser av internasjonalt publiserte og validerte spørreskjemaer som EQ-5D-5L, EORTC QLQ-C30 og EPIC-26, samt noen bakgrunnsspørsmål og tre spørsmål om bruk av seksuelle hjelpemidler. Dersom PROMs blir en fast del av datagrunnlaget til prostatakreftregisteret, vil spørreskjema bli sendt ut både like etter diagnosen og deretter etter ett, tre, fem og ti år.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 169

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

50

PROGRESJONSFRI OVERLEVELSE HOS 1078 PASIENTER MED CANCER PROSTATA OPERERT MED ROBOT ASSISTERT LAPAROSKOPISK RADIKAL PROSTATEKTOMI I PERIODEN 2007-2012 Ottosson F1, Eri LM1, Hoff JR1, Berg RE1, Wessel N1, Berge V1 1 Urologisk avd., Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Oslo universitetssykehus Bakgrunn: Robot assistert laparoskopisk radikal prostatektomi (RALP) ble introdusert ved urologisk avdeling på Aker sykehus i november 2007. Målet med denne studien er å rapportere de onkologiske resultatene (og progresjonsfri overlevelse) for pasienter operert over en 5-års periode. Metode: Totalt 1078 pasienter gjennomgikk RALP ved Aker sykehus i perioden november 2007 til desember 2012. Data er innhentet prospektivt gjennom en lokalt etablert prostata register. Resultater: Gjennomsnittlige alder, prostata spesifikt antigen (PSA) og kliniske stadium var hhv. 62,6 (range 40-76), 10,5 (range 0.2-67.0), cT1c (53.3%)/cT2 (35.6%). Gjennomsnittlig oppfølgingstid etter RALP var 23.6 mnd. (range 3-60). 10 personer døde i studie perioden. Av 1078 pasienter analysert, fikk 21.4% (n=231) biokjemisk residiv. 80.6% (n=188) av pasientene med biokjemisk residiv fikk tilleggsbehandling med enten ADT 22.8% (n=43), salvage strålebehandling 66% (n=125) eller begge 11% (n=21). Gleason score, histologisk stadium og kirurgisk margin var alle individuelle markører assosiert med biokjemisk residiv. Det var totalt 23.3 % (252/1078) kirurgisk ufri margin. Av pasienter med pT2 hadde 10.5% (64/614) ufri margin, mens det ved pT3 forelå 40.7% (186/457) ufri margin. Konklusjon: De onkologiske resultatene og andelen av biokjemiske residiv er på linje med andre publikasjoner

Høstmøte-2016-Innmat.indd 170

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

51

Brynjulfsen MS, Vinje C, Espeland H, Tasdemir I, Bernhardsen BK, Urologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus, Pb 8100, 4068 Stavanger Fra mars 2010 til august 2011 ble det operert 102 pasienter med robotassistert laparoskopisk radikal prostatektomi (RALP). Vi har analysert følgende pasientdata: biokjemisk residiv (BR) inntil fem år etter operasjonen, kirurgisk margin (KM), patologisk T-stadium, Gleason score etter prostatektomi og alder. Vi har deretter undersøkt om noen av parameterne var prediktive for biokjemisk residiv.

Urologi

DE FØRSTE ROBOTASSISTERTE PROSTATEKTOMIENE MED FEM ÅRS OPPFØLGINGSTID - UTFØRT VED STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS

Resultater for totalt 102 pasienter: 1 pasient døde postoperativt, innen 30 dager 27 pasienter hadde positiv kirurgisk margin. 21 pasienter fikk biokjemisk residiv Av de 21 med biokjemisk residiv fikk 9 pasienter salvage behandling En pasient har fått påvist skjelettmetastaser En pasient er død av prostatakreft.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 171

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

52

RAPPORTERING AV URINLEKKASJE BLANT NORSKE, AMERIKANSKE OG SPANSKE PASIENTER ET ÅR ETTER PROSTATEKTOMI. Storås AH¹, Sanda MG², Ferrer M³, Cvancarova M¹, Fosså SD¹ ¹Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, OUS HF, Radiumhospitalet.,²Department of Urology, Emory University Hospital, Atlanta, GA, ³Health Services Research Group, IMIM (Hospital del Mar Research Institute), Barcelona, Spain Bakgrunn: Pasienter, leger og media er opptatte av om behandlingen gitt i Norge for prostatakreft er like god som i utlandet, og om bivirkningsprofilen er den samme som i andre land. De senere årene er EPIC-26 blitt mye brukt for pasientrapporterte bivirkninger i forbindelse med prostatakreftbehandling. Skjemaet er anbefalt av en internasjonal konsensusgruppe (Martin NE et al, Eur Urol 2015) og instrumentet skal fra 2017 brukes i Kreftregisterets undersøkelse av alle ny-diagnostiserte prostatakreftpasienter. Det er imidlertid ikke publisert internasjonalt anerkjente retningslinjer for tolking av data, og man vet lite om pasientens oppfattelse av de ulike svaralternativene. En vanlig metode å presentere dataene på, er å dikotomisere svarene (Sanda MG et al, NEJM 2008). For spørsmålet om kontroll over vannlatingen blir svaralternativene «total kontroll» og «dråpelekkasje av og til» (occasional dribbling) slått sammen ved slik dikotomisering. Materiale og metode: Norske (n=537), amerikanske (n=520) og spanske (n=111) pasienter har svart på EPIC 26 før og 1år etter radikal prostatektomi. I Del 1 av studien ble alle svar dikotomisert før analysene (Sanda). Endringer av kontroll over vannlatingen ble analysert uten dikotomisering for alle pasienter. Del 2 omfatter bare pasienter med total kontroll før RP. For denne gruppen ble post-operativ (1 år) bruk av innlegg og lekkasjeproblem kartlagt for de som rapporterte «dråpelekkasje av og til» 1 år etter behandling. Resultater: Tabell 1 Kontroll over vannlatingen, alle pasienter Amerikanske Norske Spanske (n=537) (n=520) (n=111) Dikotomisert: Total kontroll og dråpelekkasje av og til: FØR 98% 99% 96% 1 ÅR ETTER BEHANDLING 96% 92% 75% Ikke dikotomisert: Dråpelekkasje av og til: FØR 16% 31% 11% 1 ÅR ETTER BEHANDLING 41% 66% 40% Uendret kontroll over vannlatingen 60% 43% 39% Tabell 2: Pasienter som rapporterte «total kontroll» før behandling og «dråpelekkasje av og til» et år etter behandling: Amerikanske (n=161 ) Norske (n=215) Spanske (n=39) Bruk av innlegg 45% 46% 31% Lekkasjeproblem 8% 17% 21% Konklusjon: Allerede før behandling er det en (betydelig) andel som rapporterer «dråpelekkasje av og til», noe som er viktig å ta hensyn til ved sammenlikning av kontroll over vannlating etter behandling. Gruppen som rapporter «dråpelekkasje av og til» er heterogen i forhold til bruk av innlegg og oppfattelse av om de har et lekkasjeproblem, noe som ville blitt skjult ved dikotomiseringen. Endringen i kontroll av vannlating ville ikke framkommet på samme måte dersom svaralternativene var dikotomisert og gjør at man kan stille spørsmål ved om man bør dikotomisere svaralternativene på Sandas måte.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 172

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

53

Bakgrunn Pasienter med PPI er blitt behandlet ved HUS fra juni 2012. Totalt er 45 pasienter behandla med ATOMS og 44 med AMS frem til i dag. Vi har sett nærmere på pasientene behandlet med ATOMS, for å vurdere både metode, resultater og komplikasjoner.

Urologi

BEHANDLING FOR POST PROSTATEKTOMI INKONTINENS(PPI) MED ADJUSTABLE TRANSOBTURATOR MALE SYSTEM (ATOMS) VED HUS Roth I1, Beisland C1,2, Nygård Y1,, Hjelle K1 1 Ur Avd, Kirurgisk Klinikk, HUS, 2 Kirurgisk Institutt, Universitetet i Bergen

Material og Metode Ved ATOMS plasseres en silikonpute via perinealsnitt direkte på musculus bulbospongiosus og fikseres med bånd transobturatorisk. Porten for påfylning og etterjustering er plassert inguinalt hos de første 28 og scrotalt hos de neste17. Operasjonen utføres i TIVA med antibiotikaprofylakse. Av 45 pasienter med PPI hadde 37 gjennomgått RALP og 8 retropubisk prostatektomi(RP). Strålebehandling var gitt 16 pasienter (50-70 Gy) etter prostatektomi. PSA <0,1µg/L hos 43 ved ATOMS-kirurgi. Utredning var aktuelt ved stresslekkasje uten tilfredstillende effekt av konservative tiltak > 1 år etter RALP/RP. Alle fylte ut drikke- og miksjonslister samt bleieveielister, flow /resturinus, cystometri og cystoskopi. Observasjonstid 2,4 år (varaisjon 0,3 – 4,2). Verdier er videre oppgitt som Mean (Median, IQR) med mindre annet er nevnt. Resultater Alder ved prostatektomi var 63,5 år (64, 47 – 74) og ATOMS 66,5 (67, 63-70). Tid fra prostatektomi til ATOMS var 3,3 år (2,7, variasjon 1,2 – 10,2). Alle gjennomgikk cystometri; 30 normale, 9 med lett overaktivitet og 5 med redusert komplianse. Blærakapasitet var 344 ml(332, 296 – 400 ). 40 pasienter ble cystoskopert, normale funn hos 36 og cystitt forandringer hos 4. Resturin målt til 5 ml (0, 0-8). Pasientene var i gjennomsnitt i ASA gruppe 1,8 (2, 2-2). Operasjonstid 47 min (45, 42-52 ). Det ble fylt 6,7 ml NaCl i puten(7, 67,5). Ingen perioperative komplikasjoner. Postoperativ liggetid var 1,3 døgn(1, 1-1). 6 pasienter lå 2-5 døgn før resturin ble tilfredsstillende lav. Resturin ved utreise var 15 ml(0, 020). Kateteret ble fjernet første postoperative dag hos 91 %, ingen reiste hjem med kateter. Ved første kontroll(2mnd.) hadde 37 % hatt forbigående smerter i perineum og 8,8 % hadde vedvarende ubehag. Portene har gitt forbigående smerter hos 2, vedvarende hos 3 og hos 3 har den dislosert. Første året har det gjennomsnittlig vært 1 justering (variasjon 1-5). 18 pasienter har ikke hatt behov for etterjustering. Totalt i observasjonstiden er det gjort 1,8 justeringer/pas (1,0 0 -3). Før behandling var bleievekt/døgn 192,4 g (116, 51-240) og ved første postoperative kontroll (n=43)var den 60 g (0, 0-20). Antall bleier/døgn før ATOMS var 3,2(3,0, 2 - 4) og ved første kontroll 1,1(1,0, 0 – 1,5). 23 hadde ingen lekkasje da og 7 pasienter lekkasje over 50 g. 10 av 45 pasienter er reoperert (22 %) hvorav 4 fikk fjernet eller flyttet port, 3 skiftet til AMS 800, 3 fjernet hele ATOMS pga smerter/erosjon/infeksjon. Konklusjon Korttidsresultater viser en betydelig reduksjon per døgn i både lekkasjemengde og antall bind. Metode relaterte komplikasjoner er på nivå med det som tidligere er rapportert. Referanser Friedl A et al EAU 2016 Abstrakt 345 Mühlstädt S et al World J U Jan 2016

Høstmøte-2016-Innmat.indd 173

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

54

OVERREGISTRERING AV PROSTATAKREFTDØDELIGHET I VESTFOLD I PERIODEN 2009-2014 S. Löffeler, A. Halland, A. Nikitenko, ES Haug Sykehuset i Vestfold Innledning Prostatakreftdødeligheten i Norge antas å være høy. Kvaliteten av mortalitetsstatistikken er avhengig av høy kvalitet av dødsattestene. Flere undersøkelser tyder på at kvaliteten av dødsattestene kan være dårligere enn antatt. Material og Metoder Navn og personnummer til alle pasienter som var registrert som død av prostatakreft i Vestfold (punkt 1a-c på dødsattesten, prostatakreft som direkte eller underliggende dødsårsak) i perioden 2009-2014 ble innhentet fra SSB. Navn og fødselsdato til alle pasienter som hadde prostatakreft oppført som signifikant komorbiditet på dødstidspunktet (punkt 2 på dødsattesten) i Vestfold ble også innhentet. En dødsårsakskomité, bestående av tre urologer og en onkolog, ble dannet. Pasientjournaler, tilleggsopplysninger fra fastleger og sykehjemsleger dannet grunnlaget for vurderingsprosessen. Det ble gjennomført 3 reviews. Resultater Cirka en tredjedel av pasientene som var registrert som død av prostatakreft døde av andre årsaker mens cirka 20% av pasientene med prostatakreft som komorbiditet viste seg å være død av prostatakreft. Nettoresultatet var en betydelig over-registrering av prostatakreft som dødsårsak i observasjonsperioden. Dødsattestene var mest pålitelig i aldersgruppen <70 år mens det ble påvist til dels grove avvik blant de aldre pasientene. Konklusjon Det er påvist betydelige avvik mellom den offisielle og den reale dødsårsaken når det gjelder prostatakreft i vår region. Kvalitetssikringen av dødsattestene bør forbedres betydelig..

Høstmøte-2016-Innmat.indd 174

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

55

S. Löffeler Urologisk Seksjon, Sykehuset i Vestfold Innledning Prostatakreftdødelighet er et omdiskutert tema både i media og i fagmiljøer. Dødeligheten antas å være høy i Norge og andre skandinaviske land, mens dødeligheten i USA antas å være lavere. I begge land har man i løpet av de siste 10 år sett en betydelig nedgang i alderskorrigert prostatakreftdødelighet uten at detaljene og mulige feilkilder er nærmere belyst.

Urologi

SAMMENLIGNING MELLOM PROSTATAKREFTDØDELIGHET I USA OG I NORGE I ÅRENE 2002 OG 2013

Material og Metoder Antall pasienter registrert som død av prostatakreft ble innhentet for hvert aldersår i USA og i Norge for årene 2002 og 2013 (før 2002 finnes det kun over-all dødelighetstall for Norge). Tallene for USA ble hentet fra Wonder-søkemotoren til CDC, tallene fra Norge fra SSB. Mortalitetsratene ble beregnet etter følgende formel: antall menn død av prostatakreft per aldersår/ antall menn per aldersår x100 000. Befolkingstall per aldersår for USA ble hentet fra Wonder-søkemotoren til CDC og for menn >75 år fra The Human Mortality Database. Befolkningstall for Norge per aldersår ble hentet fra SSB. Resultater Antall pasienter <70 år som døde av prostatakreft i USA øker mellom 2002 og 2013 mens det observeres en betydelig nedgang av mortalitetstallene i pasientgruppen mellom 70 og 85 år. Mortalitetsratene for pasienter >70 år ble redusert betydelig i Norge i observasjonsperioden med kun moderat nedgang i USA. Mortalitetsratene for menn >75 år gir mistanke om underbehandling av menn i denne aldersgruppen både i Norge og i USA, og om en overregistrering av prostatakreftdødeligheten i Norge. Konklusjon Aldergrensene for radikal behandling må revurderes dersom prostatakreftmortaliteten skal reduseres signifikant i fremtiden. Dødsårsaksregistreringen i Norge bør kvalitetsikres.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 175

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

56

CT UROGRAFI SOM PREDIKTOR FOR TUMOR STADIUM VED UROTELIAL CANCER I ØVRE URINVEIER. Loe A1, Almås B1, Reisæter L2, Halvorsen OJ3,4, Beisland C1,4 Avdeling for 1Urologi, 2Radiologi og 3Patologi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen. 4Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen. Introduksjon og formål Urotelial cancer i øvre urinveier (UTUC) er uvanlig, med en insidens på 2:100.000. CT urografi er en essensiell del av preoperativ utredning, og er oftest det som først gir mistanke om diagnosen. I tillegg kan den hjelpe med vurdering av eventuelle glandelmetastaser, eller fjernmetastaser. Materiale og metode Vi har i perioden 2011 til sommeren 2016 utført 60 nefroureterektomier (NU) på indikasjonen UTUC ved vårt sykehus. 52 hadde fullverdig preoperativ CT urografi. Resterende åtte hadde CT eller MR uten kontrast eller ikke fullverdig kontrastserie, og ble ekskludert fra studien. Alle bilder ble regransket av uroradiolog som var blindet for sykehistorie, initial radiologisk vurdering og endelig histologi. Tumor størrelse, volum, kontrastlading, desmoplastisk reaksjon, hydronefrose og radiologisk stadium ble registrert og lagt inn i egen database. Det ble så gjort analyser for disse faktorene som prediktor for lokalisert (Ta-T2) eller lokalavansert (T3+) svulst ved endelig histologisk undersøkelse etter NU. Alle relevante data ble registrert retrospektivt. SPSS 23.0 ble brukt for statistisk analyse. Alle mål oppgis som median med interkvartil range. LogRank test ble brukt for sammenligning av grupper. Kategoriske data ble sammenlignet med chi- kvadrat test, og kontinuerlige data sammenlignet med t-test. En p-verdi på < 0,05 definerte statistisk signifikans. Resultat På 47 (90 %) av bildene var det synlig tumor som hadde målbar størrelse, 43 (83 %) hadde målbar kontrastlading. Median tumorstørrelse var 3,3cm (2,2-4,3cm). 14 (27 %) av pasientene hadde desmoplastisk reaksjon rundt svulst. Av 13 pasienter med uretertumor, hadde 11 hydronefrose. Vi fant ingen sammenheng mellom tumor størrelse, hydronefrose eller desmoplastisk reaksjon, og tumor stadium. Median kontrastlading var 41 Hounsfield units (HU) (20-62). Det var signifikant lavere kontrastlading ved lokalavansert svulst (31 vs. 46 HU, p= 0,014). Radiologisk stadium kunne vurderes hos 44 (85 %) av pasientene. Av 16 lokalavanserte svulster blir 11 understaget og vurdert som lokalisert radiologisk. Av 28 lokaliserte svulster blir 27 vurdert riktig som lokalisert radiologisk. Konklusjon Lokalavanserte svulster lader mindre kontrast enn lokaliserte. Vi finner ikke at tumor størrelse, hydronefrose eller desmoplastisk reaksjon kan predikere tumor stadium. CT har en tendens til å understage UTUC.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 176

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

57

Almås B1, Loe A1, Halvorsen OJ2,3, Beisland C1,3 Avdeling for 1Urologi, og 2Patologi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen. 3Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen.

Urologi

PREDIKTIV VERDI AV URETERRENOSKOPISKE (URS) BIOPSIAR FØR NEFROURETEREKTOMI (NU) HOS 60 PASIENTAR BEHANDLA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS I PERIODEN 2011-2016.

Introduksjon og formål Urotelial cancer i øvre urinvegar (UTUC) er relativt sjeldan med ein insidens på ca. 2/100.000 nye tilfelle pr. år. Ved sidan av CT urografi er diagnostisk URS med biopsi ein del av den preoperative vurderinga. Vi ønska å evaluere metoden og kvaliteten på biopsiane når det gjaldt å sette diagnosen UTUC. Vidare ville vi samanlikne biopsi tatt med URS med endelig histologipreparat etter NU, og evaluere samsvar mellom preoperativ biopsi og endelig tumor grad og stadium. Materiale og metode Vi har i perioden 2010 til sommaren 2016 utført 60 NU på indikasjonen UTUC ved vårt sjukehus. Det var utført diagnostisk URS med biopsi på 36 (60%) av desse. 10 (28%) pasientar fikk tatt biopsi med basket, alle øvrige med tang eller kombinasjon av begge. 11 Pasientar fikk tatt cytologi med adekvat materiale. Alle relevante data vart registrert retrospektivt. SPSS 23.0 vart brukt for statistisk analyse. Resultat Hos 30 (83%) var biopsiane representative og ein kunne stille diagnosen UTUC. Alle biopsiar tatt med basket var representative. 17 (59%) viste lavgradig tumor, 12 (41%) høggradig. 5/17 (29%) av dei lavgradige vart oppgradert til høggradig tumor ved endelig histologi etter NU. Ingen biopsiar vart nedgradert. 27 biopsiar viste Ta/T1 tumor eller var besvart med at stadium ikkje kunne vurderast. Ein biopsi viste T2 tumor. Av desse var 14 Ta/T1 og 14 T2 eller meir i endelig preparat. 6/11 cytologiar viste maligne celler. Konklusjon URS med biopsi er nyttig for å stille diagnosen UTUC. Biopsi med basket verkar å vere betre enn biopsi med tang. Det er ein betydelig oppgradering frå lavgradig- til høggradig tumor når ein samanliknar biopsi ved URS med endelig preparat ved NU. Biopsi med URS er lite egna til å vurdere tumor stadium preoperativt.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 177

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

58

DYRKNINGSFUNN I PERIOPERATIVE URIN- OG TYNNTARMSPRØVER HOS PASIENTER TIL CYSTEKTOMI – PRELIMINÆRE RESULTATER Heidi Cecilie Villmones1, Nils Grude1, Tore Stenstad2, Erik Skaaheim Haug3. Avdeling for mikrobiologi1, Seksjon for infeksjonssykdommer2 og Urologisk seksjon3, Sykehuset i Vestfold Bakgrunn Etter cystektomi er postoperative infeksjoner rapportert opp mot 46%. Norske og internasjonale retningslinjer anbefaler antibiotika (AB) gitt profylaktisk basert på studier innen kolorektal kirurgi. Tynntarmsinnholdet som kan kontaminere ved rekonstruksjon av urinveiene, har ofte vært oppfattet som sterilt, men dets mikrobiota er lite undersøkt. Standard urindyrkning av preoperative prøver har heller ikke optimal sensitivitet for alle mikrober. Vi ønsker med studien å undersøke forekomst av ulike agens i perioperative prøver fra urin og tynntarmsinnhold ved cystektomi, som utgangspunkt for mer tilpasset profylakse. Vi rapporterer resultater fra de første pasientene i en pågående studie ved Sykehuset i Vestfold. Materiale og metode Pre- og postoperative urinprøver samt tynntarmsinnhold ved ileotomi sendes til dyrkning ved cystektomi med urinavledning. Urinprøver dyrkes utvidet med CO2 beriket atmosfære, for å fange flere mulige agens. Som standard AB-profylakse har det ved SiV vært gitt Ofloxacin og Metronidazol, alternativt etter resistens ved vekst på preoperativ urinprøve. Postoperativt følges pasientene med standardisert prøvetagning og eget forløpsskjema i Urologisk virksomhetsregister. Pasientene ringes også opp etter utreise for registrering av komplikasjoner. Foreløpige resultater Fra mars 2016 har 25 pasienter fått utført preoperativ urindyrkning; 14 hadde ingen oppvekst, 8 hadde ikke typisk uropatogene mikrober, og kun hos tre ble det funnet uropatogene mikrober som enterokokker og gram negative stavbakterier. Dyrkning av ileuminnhold høstet peroperativt ble utført hos 16 pasienter, hvorav kun en prøve var uten vekst. 12 prøver viste vekst av Candida, mens ulike munnhulebakterier følsomme for penicillin ble funnet i ulike konstellasjoner i 14 av prøvene. Kun en prøve viste oppvekst av enterokokker og gram negative stavbakterier mer typisk for tykktarmsflora. Det ble ikke isolert anaerobe bakterier i noen av de 16 ileumprøvene. Det ble gjort utvidet urindyrkning postoperativt hos 19 av 25 pasienter, 14 prøver var uten vekst, Candida ble påvist i tre, enterokokker i en og hvite stafylokokker en av prøvene. Foreløpig konklusjon At operasjonsprofylakse er baseres på dokumentasjon fra kolorektal kirurgi kan synes diskutabelt ved tynntarmsbasert rekonstruksjon etter cystectomi. Da Gram negative staver og anaerobe bakterier forekommer i liten grad, bør det undersøkes om profylakse, ut fra foreløpige funn, i større kunne vært rettet mot candida/sopp og eventuelt enterokokker.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 178

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

59

Chaudhry A1, Berle M2, Oveland E3, Garberg H3, Vethe H4, Haaland Ø5,6, Beisland C1,4, Davidsson T1,4 1 Urologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus 2 Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 3 PROBE, Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen 4 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 5 Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus 6 Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Urologi

EN STUDIE AV IKKE MUSKELINVASIV BLÆREKREFT (NMIBC) MED PROTEOMIKK

Introduksjon 8 pasienter med primær ikke muskelinvasiv blærekreft (NMIBC), alder 55-76 år, 5 menn og 3 kvinner ble inkludert i studien. Pasientene er ikke tidligere behandlet for blærekreft. Målet med studien var å øke forståelsen av molekylærbiologiske mekanismer involvert i utviklingen av blærekreft. I denne studien har vi kategorisert forskjeller i uttrykk av proteiner i tumorvev og normal blæreslimhinne fra samme pasient. Studien er godkjent av regional etikkomite med informert samtykke. Metode I forbindelse med transurethral reseksjon av blæretumor (TUR-B) ble det tatt kalde biopsier fra tumorvev og fra makroskopisk normal blæreslimhinne. Biopsiene ble umiddelbart frosset ned på i forhåndsmerkede rør på tørris og deretter lagret på ultrafryser. Ved analyse ble vevet løst opp og lik mengde protein fra hver prøve ble analysert ved LC-MS i en ordinær umerket arbeidsflyt for proteomikk. Dataene ble prosessert og proteiner ble identifisert og kvantifisert. Resultatene ble evaluert mot tidligere publiserte markører på blærekreft og ved KEGG pathway på kreftutvikling i blærekreft. Vi har deretter søkt proteinuttrykk opp mot regulatorgener ved hjelp av Intrinsic Pathway Analysis (IPA). Antistoffer for disse markørene er farget på patologisnitt fra vev for verifisering med immunhistokjemi. Resultater Vi oppnår god dekning på proteinnivå aktiv i både cellulære og intracellulære mekanismer kjent for blærekreft. Vi har kvantifisert 4647 proteiner, der 4422 proteiner signifikant forskjellige i konsentrasjon mellom svulstvev og normal blæreslimhinne. Vi oppnår god dekning av kreftmarkører kjent for blærekreft med proteomikk ved søk på regulatorgener fra proteinuttrykk Diskusjon På grunn av genetisk heterogenitet i blærekreft kan kartlegging med proteomikk bidra til å kartlegge mekanismene som er involvert i sykdomsprosessen. Dette kan gi utslag i en videre forståelse for risiko for sykdomsprogresjon og aggressivitet av tumor. Det kan også være et nyttig verktøy i histologisk stratifisering av sykdommen, identifisere mål for behandling og for å utvikle bedre markører for sykdommen

Høstmøte-2016-Innmat.indd 179

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

60

KONTINENT KUTAN URINAVLEDNING A.M LUNDIANA ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS (2011-15) Chaudhry A A1, Gudbrandsdottir G1, Rawal R1, Beisland C1,2, Davidsson T1,2 1 Urologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, 5021 Bergen 2 Klinisk Institutt I, Universitetet i Bergen Introduksjon Kontinent kutan urinavledning a.m Lundiana ble introdusert ved Urologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus (HUS) høsten 2011. Etter 5 års bruk av avledningen har det vært et mål for avdelingen å se på egne resultater opp mot andres publiserte erfaringer. Haukeland Universistetssjukehus (HUS) er et av få sykehus i Norge som tilbyr denne urinavledningen. Vi ville se hvordan det har gått med denne pasientgruppen med tanke på komplikasjoner og funksjonelt resultat. Materiale og metode Det er gjort en retrospektiv gjennomgang av alle pasienter operert i perioden november 2011 - desember 2015. Data vedrørende demografi, komplikasjoner og oppfølging ble hentet fra pasientjournal. Data er behandlet i Excel database og analysene er deskriptive. Tidlige komplikasjoner er i denne studien definert som komplikasjoner oppstått under det primære oppholdet. Senkomplikasjoner er definert som komplikasjoner som oppsto etter utskrivelse i relasjon til avløpsproblematikk, anastomoser og problemer knyttet til reservoir. Totalt ble 33 pasienter operert med kontinent kutan urinavledning a.m Lundiana (18 kvinner og 15 menn). Cystectomi ble gjort hos 31 av pasientene på grunn av malignitet og to pasienter hadde benign indikasjon. Resultater Det var ingen mortalitet de første 90 dagene. Tidlige komplikasjoner forekom hos 17 pasienter og ni pasienter fikk senkomplikasjoner. Etter Clavien - Dindo klassifikasjon for komplikasjoner hadde 2 pasienter Grad I, 12 pasienter Grad II, 2 pasienter Grad IIIb og 1 pasient Grad IVa komplikasjoner. Hyppigste tidlige komplikasjoner var urinveisinfeksjon og lungebetennelse. Senkomplikasjonene besto i revisjon av utløpet på grunn av inkontinens hos to pasienter. På grunn av kateteriseringsproblem ble en pasient blokket og en pasient ble operert. Tre pasienter fikk striktur i ureter-reservoir anastomosen (to fikk ureterstent og en ble antegrad blokket). En pasient fikk fistel fra reservoir til vagina som ble operert. En pasient fikk ruptur av reservoiret og ble konservativt behandlet. 22 av 33 (66,7%) pasienter er fremdeles i live med godt fungerende Lundiana. Ni er døde av sin kreftsykdom, hvorav tre hadde kjente problemer med sin urinavledning. Alle pasientene hadde normal nyrefunksjon ved tre måneders kontroll. Konklusjon Kontinent kutan urinavledning a.m Lundiana gir godt funksjonelt resultat hos de aller fleste pasientene. Imidlertid er komplikasjoner etter dette inngrepet vanlig og korrigerende inngrep på stoma er nødvendig hos en subgruppe. Våre resultater er i tråd med tidligere publiserte rapporter (1). Referanse

1) Månsson et al. Continent cutaneous diversion a.m Lundiana – compliacations from reservoir and outlet. AUA 2011, 1145

Høstmøte-2016-Innmat.indd 180

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

61

Bakgrunn Robot assistert laparoskopisk radikal cystektektomi (RARC) med intracorporal anleggelse av urinavledning ble etablert ved urologisk avdeling på Aker sykehus i september 2014. Målet med denne kvalitetsstudien er å rapportere de umiddelbare per- og postoperative resultatene samt kirurgiske erfaringer etter oppstart med denne metoden.

Urologi

ROBOT CYSTEKTOMI, VÅRE ERFARINGER SÅ LANGT Ottosson F1, Rud E2, Brennhovd B1, Wessel N1 1 Urologisk avd., Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Oslo universitetssykehus 2 Avdeling for Radiologi, Oslo universitetssykehus

Metode I perioden september 2014 til juni 2016 gjennomgikk 44 (av total 80) uselekterte pasienter RARC ved Aker sykehus. Data er innhentet fra det lokale kvalitetssikrings registeret for RARC. Vi registrerte pasient demografi, liggedøgn, operasjonslengde- og blødning samt komplikasjoner ved hjelp av Clavian klassifikasjon. Den perioperative mortaliteten ble registrert i løpet av 30 dager. Median verdier med 95% bootstraped confidence interval (CI) ble brukt ved skjevfordelte data. Resultater Totalt 10 kvinner og 34 menn gjennomgikk RARC. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 42 uker (range 2-89) med 89% (39/44) total overlevelse. Median alder var 69 år (95% CI: 63-72). 45% (20/44) gjennomgikk neoadjuvant kjemoterapi. Det ble utført bilateral, unilateralt eller ingen lymfeknutetoalett på hhv 88,6% (n=39), 4,5% (n=2) og 6,8% (n=3) med gjennomsnittlig 22 (95% CI: 19-26, range 5-40) lymfeknuter i preparatet. Median operasjonstid var 287 minutter (95% CI: 260-300, range 228-454) og median peroperativ bløding var 200 ml (range 50-9000). Median liggetid var 11 døgn (95% CI: 10-11, range 7-43). Komplikasjoner ble registrert hos 53% (23/44) hvorav Clavian 1 og 2 utgjorde 57% (13/23), mens 42% (10/23) hadde 3a eller mer. Konklusjon: Cystektomi er en komplisert prosedyre med høy morbiditet uavhengig av metode. Våre erfaringer med RARC er tilfredsstillende. Per- og postoperativt komplikasjonsrate er sammenlignbare med andre publikasjoner.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 181

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

62

UTVIKLING I ALDER, LIGGETID OG OVERLEVELSE ETTER CYSTEKTOMI VED SYKEHUSET I VESTFOLD 1987-2016 Haug ES1,4, Gullan D1, Halland A1, Löffeler S 1, Nikitenko A2, Carlsen B3, Øverby SE1 Urologisk seksjon1, Onkologisk seksjon2, Avdeling for patologi3, Sykehuset i Vestfold, Inst for kreftgenetikk og informatikk, OUS-Radiumhospitalet4 Innledning Ved Sykehuset i Vestfold (SiV) er operasjoner med cystectomi og urinavledning registrert i avdelingens kvalitetsregister tilbake til 1987. Cystectomi er en stor operasjon med betydelig morbiditet, og det har i løpet av de siste årene skjedd en betydelig sentralisering nasjonalt. Etter å ha fått flerområde-funksjon for Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold i 2012, har antall operasjoner ved SiV økt vesentlig. Målet med studien er å studere endring i operasjonsvolum og pasientenes alder ved operasjon i relasjon til utvikling i total overlevelse og median liggetid. Materiale og metode Urologisk virksomhetsregister ved SiV er et prosedyrebasert kvalitets- og forskningsregister. Data fra registeret ble benyttet og gjestepasienter ble kontrollert mot Folkeregisteret for overlevelse. Totalt 463 pasienter ble operert fra 1987 til 15.aug 2016. Deskriptive data ble gruppert i 5 års-perioder frem til 2010 og deretter i 2 års-perioder. Resultater Fra gjennomsnittlig 4,2 operasjoner årlig i perioden 1996-2000 har antallet operasjoner ved avdelingen økt til 60 operasjoner pr år i 2015-16. Median alder ved operasjon har variert fra 64,7 i 1987-90 til 72,6 i 2006-10, og er 70,4 siste 2-års periode- Andelen over 75 år økte jevnt til 38,5 % i 2010, men har deretter falt til 23,7 %. Andelen kvinner har stabilisert seg rundt 25 %. 30- og 60-dagers mortaliteten har vært henholdsvis 1,1 % og 1,9 % for hele perioden og 0,4 % og 0,8 % siste 5 år. Ett-års overlevelsen var lavest i 2001-05 med 62 % men har deretter steget og ligget jevnt rundt 90 % siden 2011. Fem av 10 døde som innen 60 dager postoperativt var over 75 år – dvs. en 60-dagers mortalitet på 3,8 % for de eldste pasientene over hele perioden. Siste 5 år er 60-dagers mortaliteten 1,6 % for pasienter over 75 år. Postoperativ liggetid har falt jevnt fra median 15 dager og mean 18 dager de første årene og stabilisert seg på henholdsvis 8 og 10 dager i siste 5-årsperiode. Oppsummering Ett-års overlevelse og postoperativ liggetid etter cystectomi har vist en gunstig utvikling med økende antall operasjoner – tross en samtidig økende andel pasienter over 75 år. Cystectomi har lav perioperativ mortalitet og synes relativt trygt også etter 75 år.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 182

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

63

Erik Skaaheim Haug, Carl Jørgen Arum, Unni Bergan, Liv Marit Dørum*, Ole Jacob Greve, Gigja Gudbrandsdottir, Bjørn Isfoss, Ok Målfrid Mangrud, Gunnar Tafjord, Rolf Wahlquist, Norsk blære- og urotelkreftgruppe, *Kreftregisteret.

Urologi

KVALITETSINDIKATORER I ET PLANLAGT NASJONALT KVALITESREGISTER FOR BLÆRE- OG UROTELKREFT

Bakgrunn I motsetning til andre nordiske land har Norge ikke hatt et eget blærekreftregister. Tilgjengelige data om blærekreft i Kreftregisteret (KRG) baserer seg på det generelle skjemaet Solide svulster og data fra patologimeldingene. NUCG’s faggruppe for Blære- og urotelkreft (NUCG-BU) har over år jobbet for å etablere et norsk blærekreftregister innenfor KRG. NUCG-BU inngår også i gruppen under Helsedirektoratet som reviderer handlingsprogrammet for blære- og urotelkreft. Prosess NUCG-BU ble høsten 2015 etablert som prosjektgruppe for et nasjonalt kvalitetsregister for Blære- og urotelkreft. Gruppen er utvidet med representanter fra KRG og Kunnskapssenteret. Oppdraget fra KRG er å definere indikatorer som kan måle etterlevelse av nasjonale retningslinjer og dermed gi grunnlag kvalitetsforbedring av helsetjenesten. Dette innebærer å kunne kartlegge og vurdere prosesser og resultater nasjonalt, men målet er også å kunne gjøre sammenlikninger på tvers av bosted og kliniske avdelinger. Prosessen skal g også legge grunnlag for kvalitetsmål for ulike prosess og resultatmarkører. Det har i tillegg vært viktig å legge seg tett opp til andre nordiske registre med tanke på fremtidige muligheter for sammenstilling av data. I registeret legges det opp til å melde utredning og første Transurethrale prosedyre (TURB), deretter registrere av videre TURB- og instillasjonsprosedyrer med data fra NPR, mens det blir egen melding for radikal behandling. Indikatorer og kvalitetsmål Ut fra prosessen i prosjektgruppen er følgende markører foreslått: Prosessindikatorer; Kompletthet av innrapportering, utredning av klinisk stadium, patologiklassifisering og kvalitet på histologisk materiale, bruk av BCG ved T1G3/ Cisog blæreinstillasjon av cellegift etter TURB, bruk av multidisiplinært team (MDT) ved behandlingsvalg, bruk av neo-adjuvant kjemoterapi, tid fra TURB til oppstart radikal behandling og samsvar mellom klinisk og patologisk T-stadium, Kvalitetsindikatorer; Recurrence av tumor 3-24 mnd etter TURB for primær og recurrence tumor Andel pT0 i TURB-materiale Reseksjonsrender og recurrence ved cystectomi Overlevelse for risikogrupper etter diagnose og etter radikal behandling

Høstmøte-2016-Innmat.indd 183

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

64

PRESENTASJON AV KREFTHUNDPROSJEKTET Røtterud R1, Kaldal G. A.2, Sæter T.2 1 Blærekreftforeningen, Gamle Hadelandsv. 72, 2032 Maura 2 Urologisk avdeling Sørlandet sykehus Arendal Bakgrunn Hunder har blitt trent til å søke opp ulike objekter i lang tid, fra jaktbytte til valuta. Krefthunder og andre medisinhunder er en videreføring av dette. Også andre dyr kan trenes til å detektere ulike sykdommer, og biodeteksjon er et fagfelt i klar utvikling. Firmaet Krefthunder AS på Spikkestad har i flere år drevet opplæring av krefthunder på prostatakreft og kan vise til svært gode resultater. Mål Blærekreftforeningen skal i samarbeid med Sørlandet sykehus og Krefthunder AS gjennomføre en studie på hunder som trenes til å gjenkjenne luktprøver fra pasienter med blærekreft, og ignorere prøver fra pasienter uten malignitet i blæra. Studiens formål er å bestemme hvor gode hundene kan bli til å detektere blærekreft i en populasjon av pasienter henvist til cystoskopi. Dersom testresultatene blir gode nok, er testen ment å brukes som en preklinisk screeningtest, enten som et privat tilbud til befolkningen eller gjennom en avtale med helsevesenet. Materiale og metoder Studien deles i to faser, en treningsfase og en valideringsfase. I treningsfasen inkluderes prøver fra pasienter som har gjennomgått cystoskopi, og hvor blæras status er kjent. I valideringsfasen rekrutteres prøver fra pasienter som er satt opp til cystoskopi men hvor blæras status på prøvetakingstidspunktet ikke er kjent verken for pasient, lege, testleder eller hundefører. Hundenes scoring sammenlignes med resultatet fra cystoskopi og evt. histologisvar for hver pasient. Biodeteksjonstestens sensitivitet, spesifisitet, positiv og negativ prediksjonsverdi beregnes. Studien er godkjent av REK sør-øst og starter i løpet av høsten 2016. Vi ønsker å presentere studien på dette nye kreftdeteksjonskonseptet og legge fram de resultater som foreligger fra Krefthunders opplæring av hunder innen deteksjon av prostatakreft.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 184

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

65

Kjøbli E¹ ¹Urologisk Seksjon, St. Olavs Hospital, Trondheim Det presenteres en video av prosedyren robotassistert blæreaugmentasjon og anleggelse av Mitrofanoff.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 185

Urologi

VIDEOKASUS – ROBOTASSISTERT BLÆREAUGMENTASJON OG ANLEGGELSE AV MITROFANOFF

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

66

FORDELING AV KRYSTALLTYPER I EN NORSK POPULASJON AV PASIENTER MED NYRESTEIN Helgø D1, Estop-Garanto M1, Sund P1, Moe M2, Kravdal G2 1 Urologisk avdeling, 2Avdeling for tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi, Akershus universitetssykehus, Pb 1000, 1478 Lørenskog Bakgrunn I 2011 innførte urologisk avdeling ved Ahus systematisk utredning av alle operativt behandlede pasienter med nyrestein. Vi valgte å benytte den skandinaviske klassifisering (MIAF- / Idiopatisk kalsium- stein). Som første sykehus i Norge tok Ahus i bruk infrarød (IR) spektroskopi som analysemetode for nyrestein fra midten av 2014. Vi vil presentere resultat av analyser fra pasienter behandlet for nyrestein ved vår avdeling siste to år (august 2014-juli 2016) etter at IR spektroskopi ble tatt i bruk. Materiale og metode Basisutredning med steinanalyse ble utført som rutine på alle pasienter med førstegangs nyrestein som ble operativt behandlet og steinmateriale forelå. Steinanalyse fra alle pasienter ble utført med «attenuated total reflectance (ATR) fourier transform infrared spectroscopy (FTIR)» ved avdeling for tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi ved Ahus. Resultater av analysene er hentet ut fra vår database for alle pasienter behandlet i to års perioden august 2014 t.o.m. juli 2016. Resultater Steinanalyser fra 702 pasienter, hvorav 237 kvinner (33%) og 465 menn (66%), viste følgende fordeling av steintyper: Kalsiumoksalat 504 (71,8%), kalsiumfosfat 89 (12,7%), urinsyre 63 (9,0%), struvitt 39 (5,6%) og cystin 6 (0,9%). Dette utgjør 109 pasienter med MIAF-stein (15,5%) og 89 med mistanke om MIAF-stein (12,6%). Diskusjon I vårt materiale er kjønnsfordeling for nyrestein totalt (kvinne:mann = 1:2) som forventet. Forekomst av de ulike steintyper er stort sett sammenlignbare med tall fra Tyskland, Sverige og Danmark. Forekomst av urinsyrestein er dog høyere i vårt materiale (9%) enn i Danmark (4,3%) og Sverige (4%), men lavere enn Frankrike (15%). Så langt vi er kjent med foreligger ingen tilsvarende steinmaterialer fra Norge til sammenligning. Andel MIAF-stein / mistanke er 198 pasienter og for Ahus utgjør dette ca 100 pasienter / år. Stipulert for hele landet anslagsvis 1000 pasienter / år. Konklusjon Forekomst av urinsyrestein er høyere enn forventet for vår populasjon. Kjønnsfordeling og forekomst av de ulike steintyper ellers i populasjonen er som forventet. Systematisk basisutredning med adekvat steinanalyse er nødvendig for å identifisere pasienter med MIAF stein som krever uredning og oppfølging. Uten et slikt utredningstilbud vil det være vanskelig å gi denne store pasientgruppen et fullverdig behandlingstilbud i tråd med anbefalte internasjonale retningslinjer.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 186

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

67

Moe M2, Helgø D1, Moe M2, Kravdal G2 1 Urologisk avdeling, 2Avdeling for tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi, Akershus universitetssykehus, Pb 1000, 1478 Lørenskog Bakgrunn I 2011 innførte urologisk avdeling ved Ahus systematisk utredning av alle operativt behandlede pasienter med nyrestein. Som første sykehus i Norge tok Ahus i bruk infrarød (IR) spektroskopi som analysemetode for nyrestein fra midten av 2014. Tidligere ble steiner analysert med våtkjemi, en metode som ikke gir adekvate analysesvar. Vi presenterer hvorfor våtkjemimetoder ikke bør brukes og hva som gjør IR velegnet til analyse av nyrestein.

Urologi

ANALYSE AV NYRESTEIN MED INFRARØD SPEKTROSKOPI

Materiale og metode Steinanalyse fra alle pasienter ble utført med attenuated total reflectance (ATR) fourier transform infrared spectroscopy (FTIR). Vi startet på null i 2014 og har kommet langt på vei i løpet av drøyt to år, blant annet ved å bygge opp et eget bibliotek/database. Resultater En sammenligning av våtkjemi med FTIR vil bli presentert. Vi vil vise hvordan vi har gått fram for å få etablert FTIR-analyse av nyrestein. Falske steiner (kvarts etc.) blir raskt identifisert. Legemiddelsteiner blir også analysert med massespektrometri. En sjelden stein bestående av koffeinmetabolitter vil bli vist. Diskusjon Databasens egnethet og kvalitet er avgjørende for en presis og nøyaktig analyse. For legemiddelsteiner og andre uvanlige organiske steiner er kombinert analyse med massespektrometri helt avgjørende for å finne riktig steinsammensetning. Vi ser for oss at FTIR også kan være egnet til å karakterisere synovialvæskekrystaller. Konklusjon FTIR er svært godt egnet til analyse av nyrestein, gitt at databasen med referansespektra er tilsvarende god. Sjeldne tilfeller krever også analyse av steinmateriale med massespektrmetri. Våtkjemi gir ofte feil komposisjon og bør definitivt ikke brukes til steinanalyse.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 187

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

68

FORSKRIVINGSPRAKSIS I NORGE AV KALIUMSITRAT I PERIODEN 2006-2015 Sund P, Estop-Garanto M, Helgø D Urologisk avdeling, Akershus universitetsykehus, Pb 1000, 1478 Lørenskog Bakgrunn Pasienter med nyrestein blir ofte ikke utredet som anbefalt i internasjonale retningslinjer. Noen hevder at dette skyldes generell uvilje hos urologer for å påta seg dette ansvaret. Innføring av miniinvasiv steinbehandling fra 1985 kan også ha gitt næring til mindre interesse for utredning og forebygging. I 2011 innførte Ahus systematisk utredning av alle operativt behandlede pasienter med nyrestein. Vi ble da oppmerksomme på at et av de viktigste medikamentene i medikamentell profylakse av nyrestein manglet refusjonsgodkjenning på §3a som førstevalg ved nyrestein. Det var heller ingen laboratorier i Norge som kunne utføre analyse av nyrestein med anbefalt metode etter internasjonal standard. Manglende refusjonsgodkjenning for Kaliumsitrat (Urocit-K) ble påklaget ovenfor HELFO og i 2012 var refusjonsgodkjenning innvilget. Vi ønsket å undersøke hvordan oppfølgingen av disse pasientene har vært over tid i de fire helseregionene i Norge. Materiale og metode Kaliumsitrat i tablettform er et av hovedmedikamentene som brukes i medikamentell profylakse hos nyresteinspasienter og er det eneste som kun brukes på indikasjonen nyrestein. Forskrivningspraksis av dette medikamentet kan derfor tjene som en indikator for hvordan denne pasientgruppen følges opp etter utredning. Etter anmodning fikk vi fra Folkehelseinstituttet(Fhi) ved reseptregisteret tilsendt datamateriale på antall individer og prevalens per 1000 innbygger som fikk utlevert Urocit-K/Acalka minst en gang fra apotek i 2006-2015 fordelt på utleveringsår og helseforetak. Resultater Helseregion 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Sør-Øst 0,01 0,02 0,02 0,03 0,03 0,03 0,04 0,04 0,04 0,04 Vest 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Midt-Norge 0,01 0,01 0,01 0,02 0,02 0,02 0,02 0,03 0,02 0,02 Nord-Norge 0,01 0,01 0,01 Tabellen angir antall individer / 1000 som fikk utlevert Urocit-K/Acalka minst en gang i 2006-2015 fordelt på utleveringsår og helseforetak. (-): Ved forskrivning til færre enn 5 individer er tall ikke oppgitt fra Fhi for å hindre mulig identifisering av pasienter. Diskusjon Hva som er ideelt forskrivingsnivå for kaliumsitrat / 1000 innbygger er ikke en kjent størrelse. Forekomst av alvorlig steinsykdom i populasjonene til de fire helseforetakene er også ukjent. Antall individer / 1000 som får forskrevet dette forebyggende preparatet var jevnt lav for alle regioner i første del av 10 års perioden før det øker for Sør-Øst og Midt-Norge de siste årene. Frem mot 2015 øker forskjellen til en faktor på fire mellom høyeste og laveste forskrivningspraksis. Konklusjon: Forskrivingspraksis av Urocit-K/Acalka er økende forskjellig mellom helseregionene. Dette kan tyde på at pasienter med komplisert steinsykdom har fått varierende utredning og oppfølging i de ulike helseregionene siste åtte år og at forskjellen er økende.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 188

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

69

TRENDER INNEN NYRESTENSBEHANDLING VED HUS 2000-2015

Introduksjon Kirurgisk behandling av stein i øvre urinveier har gjennomgått endringer de siste årene. Internasjonalt rapporteres det om at flere steiner behandles og om økt bruk av retrograd intrarenal fleksibel skopi. Vi ønsker med denne studien å kartlegge omfanget av steinbehandling ved HUS. Videre i hvilken grad vi har brukt de forskjellige konkurrerende kirurgiske behandlingsteknikker for hvert enkelt år i perioden 2000-2015.

Urologi

Gjengstø P Urologisk avdeling/ kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus(HUS), 5021 Bergen

Pasienter/ metode Vi hentet data fra vårt elektroniske operasjonsplanleggingsprogram(ORBIT). Det er data vedrørende årlig antall, PCN, URS nyre, URS ureter, SWL nyre og SWL ureter. Disse data er summert, analysert og presentert. Resultater I perioden 01.01.00 – 31.12.15 ble det i følge Orbit utført 5268 steinbehandlingsprosedyrer ved HUS. Antall behandlinger pr. år økte kraftig i perioden(149 %). PCN lå i 2015 ca.54 % under nivået i 2000. URS nyre- og ureter økte med henholdsvis 2520 % og 107 %. SWL nyre- og ureter økte med henholdsvis 81 % og 263 %. Konklusjon Studien gir en oversikt over kirurgisk behandling av stein i øvre urinveier de siste 16 år ved HUS. Den viser at det har vært en kraftig økning i antallet kirurgiske behandlinger for stein i øvre urinveier. Det er særlig bruk av retrograd intrarenal fleksibel skopi som har økt. Dette samsvarer med internasjonale data. Utvikling av ny teknologi er en åpenbar årsak til endringene vi har sett. Pasientenes preferanse, kirurgens preferanse, over/underbehandling, kompetanse, tilgjengelig utstyr og tilfeldigheter kan også være medvirkende til endringene. Vi mener slike data kan medvirke til utviklingen av riktige retningslinjer for behandling av stein i øvre urinveier. Avdelingen kan og bruke dem i videre planlegging, utdanning og forskning.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 189

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

70

ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK PYELOPLASTIKK FOR OVERGANGSSTENOSE Ulvik Ø1,2, Hjelle K1 1 Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2 Klinisk Institutt1, Universitetet i Bergen Bakgrunn: Robotassistert laparoskopisk pyeloplastikk for pyeloureteral overgangsstenose (UPJO) ble innført ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) i april 2014. Vi har sett nærmere på operasjonsmetoden og undersøkt resultater og komplikasjonsfrekvens for våre første prosedyrer. Materiale og metode: I perioden 25. april 2014 – 29. februar 2016 ble det utført 28 robotassisterte laparoskopiske pyeloplastikker for UPJO ved HUS. Journaldata for disse 28 pasientene er gjennomgått. Opplysninger om operasjonsindikasjon, operasjonsprosedyre, komplikasjoner, samt opplysninger om postoperativ kontroll og symptomfrihet er registrert. IBM® SPSS® Statistics 23.0 er benyttet til statistisk analyse, og paret t-test er utført for sammenligning av splitfunksjon ved isotoprenografi før og etter operasjon. P < 0.05 angir statistisk signifkans. Resultater: Til sammen 18 kvinner og 10 menn med gjennomsnittsalder 38 år (range 12 – 67) ble operert. 17 pasienter ble operert på høyre side og 11 på venstre side. Samtlige pasienter hadde preoperative smerter og 4 hadde i tillegg residiverende pyelonefritter. Alle pasientene ble operert med deling av ureteropelvin overgangen (UPJ) og reseksjon av overflødig nyrebekken. Nyret ble avlastet med JJ-stent hos alle. Kryssende kar i UPJ ble registrert hos 21 pasienter. Hos de øvrige var årsaken til obstruksjonen fortykkelse i UPJ (4), slynget ureter (1) eller malrotasjon av nyret (2). Gjennomsnittlig operasjonstid var 138 min (median 120, range 70 – 270) og blødning 47 ml (median 50, range 10 – 200). De 14 første pasientene fikk innlagt abdominalt dren peroperativt. Dette ble utelatt hos de resterende. Det er ikke registrert noen peroperative komplikasjoner. Pasientene ble utskrevet 2. postoperative dag (range 1 – 4). Postoperativ infeksjon under det aktuelle oppholdet er registrert hos 2. En pasient fikk postoperativ Infeksjon som krevde innleggelse i løpet av de første 3 månedene, mens ytterligere 2 pasienter ble behandlet for infeksjon poliklinisk. Ingen pasienter er reoperert. Til sammen 26 pasienter har vært til 3 måneders kontroll og av disse anga 25 (96%) betydelig symptombedring. Tabellen sammenligner splitfunksjon ved isotoprenografi før og etter operasjon. Preopr splitfunksjon aktuell side Mean (±SD) 40% (±9.7) 38% (±6.2)

Postopr splitfunksjon 3 mndr (n=24) Mean (±SD) 40% (±10.9) Postopr splitfunksjon 12 mndr (n=9) Mean (±SD) 41% (±8.0)

p-verdi 1.000 0.428

Konklusjon: Korttidsresultatene etter robotassistert laparoskopisk pyeloplastikk for UPJO er gode og komplikasjonsfrekvensen lav. Av våre pasienter anga 96% betydelig symptombedring ved 3 måneders kontroll.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 190

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

71

Gullan D, Haug ES, Øverby S Urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF. Bakgrunn Nasjonale og internasjonale retningslinjer for håndtering av nyreskader må ofte rådføres av vaktteamet da få leger har stor erfaring med denne pasientgruppen. Til tross for at majoriteten av nyreskader behandles konservativt er fokus i retningslinjene rettet mot operativ behandling. Vi ønsket å evaluere egen praksis ved håndtering av nyreskader fra siste 10-års periode.

Urologi

BEHANDLING AV NYRESKADE – ERFARINGER FRA SYKEHUSET I VESTFOLD.

Materiale og metode Gjennom søk på diagnose S73.0 blant innleggelser ved Sykehuset i Vestfold mellom 010105 og 311215, ble det identifiserte 60 pasienter, hvorav 51 hadde CT verifisert traumatisk nyreskade. Pasientmaterialet ble undersøkt med retrospektiv journal-gjennomgang. Resultater Av 51 undersøkte pasienter var 70% av de skadde menn. Mean alder var 35,6 år. 46% av skadene var etter sportsulykker, 30% etter fallskader og 18% etter trafikkulykker. 48 pasienter ble konservativt behandlet uten biokjemisk svekket nyrefunksjon. 25 (49 %) fikk utført senere billeddiagnostisk (11 med CT, 7 ultralyd, 2 renografi, 2 røntgen urografi og 3 blandet) med patologiske funn hos 3 (1 reblødning, 2 nyreinfarkt). Alle 3 kunne latt seg identifisere grunnet kliniske funn/anamnese. 33 pasienter (65%) hadde skade grad 3 eller 4 etter AAST renal trauma score. 2 pasienter (3,9 %) hadde grad 5 skade og begge ble laparotomert akutt. 1 pasient med grad 4 skade ble avlastet med ureter stent. 2 pasienter døde under primær innleggelse (en grad 1 skade med NSTEMI; 1 grad 5 skade med hypotensiv eksaserbasjon av tidligere leversvikt). Mortalitet 9% for grad 1 skader, 50% for grad 5. Median liggetid var 4 døgn. Oppsummering De fleste nyreskadene behandles konservativt med god effekt, og vurdering av operasjonsindikasjon synes å ha fulgt retningslinjenes anbefalinger. Gjennomgående for vårt materiale er en manglende standard for videre oppfølgning med hensyn til bildediagnostikk, observasjonstid, kontrollbehov og tillatt aktivitetsnivå. Symptomer hos pasienten virker å være det som gir best indikasjon på behov for oppfølging, og vårt materiale tilsier at bildediagnostisk kontroll kan sannsynligvis utelates i fravær av symptomer. Nyreskade gir sjeldent varig men. Praksis hva gjelder kontroll og observasjonstid bør i større grad standardiseres, og det er rom for klarere anbefalinger særlig for konservativ håndtering av denne pasient gruppen.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 191

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

72

ACTIVE SURVEILLANCE FOR CANCER PROSTATA VED AHUS Breuer RG, Axcrona K Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, Postboks 1000, 1478 Lørenskog Bakgrunn, material og metode Ved AHUS er det opprettet en database på AS-pasienter for å kvalitetssikre oppfølgingen og inklusjonen av AS pasienter og kartlegge bruk av MR som oppfølgingsinstrument. PRIASkriteriene følges ved avdelingen. Retrospektivt er 130 pasienter i AS-regime identifisert mellom mai 2012 og juli 2016. Alle er i livet. Resultater: Gleason score ved primærdiagnose: G6 94,6 %; G7a 5,4 %; DRE ved primærdiagnose: T1c 70 %; T2 23,1 %; ukjent 6,9 % Bruk av MR prostata: ved primærdiagnose: 80,7 %; ved første kontroll: 60,3 % (44 av 73), ved andre kontroll: 63,2 % (12 av 19), ved tredje kontroll: 100 % (1) Andel pasienter med radiologisk T0 ved primær MR: 27,6 % (29 av 105, 28 med Gleason 6, 1 med Gleason 7a) 130 pasienter Gjennomsnitt Median 95 %-konfidensintervall Alder [år] 64,82 +/- 6,9 65 (46-79) 63,63; 66,02 PSA ved diagnose [µg/L] 7,32 +/- 3,56 6,9 (0,1- 26) 6,7; 7,94 Oppfølgingstid [måneder] 20,02 +/- 14,33 17 (1- 51) 17,52; 22,51 Ved primærdiagnose Ved første kontroll Ved andre kontroll

Andel Koelis-fusjonsbiopsier 27,7% 23,9 % 41,2 %

Derav positiv 61,1 % 52,9 % 71,4 %

Avsluttet AS: 20 (15,4 %), derav 19 grunnet progresjon etter PRIAS-kriteriene, 1 etter eget ønske. 15 pasienter ekskludert ved første kontrollbiopsi, 5 pasienter ved andre kontroll. Avsluttet AS: 20 pasienter Gjennomsnitt median 95 %-konfidensintervall Alder [år] 64,15 +/- 6,34 65 (52-78) 61,18; 67,12 PSA ved diagnose [µg/L] 7,04 +/- 2,53 6,9 (3,4-12) 5,86; 8,23 PSA ved første kontroll [µg/L] 9,45 +/- 4,19 9,5 (3,4 -17) 7,29; 11,61 PSA ved andre kontroll [µg/L] 14,3 +/- 11,11 9,8 (7-34) 0,51; 28,09 Oppfølgingstid til eksklusjon 17,4 +/- 6,17 15 (9-34) 14,51; 20,28 [måneder] Gleason ved første kontrollbiopsi: G6 35,3 %, G7a 41,2 %, G7b 5,9 %, G8 11,8%, G9 5,9% Gleason ved andre kontrollbiopsi: G7a 20 %, G7b 20 %, G8 60% Konklusjon: MR ble brukt i høy grad ved primærdiagnose og som oppfølgingsinstrument. Imidlertid har over 25 % av pasientene med MR-undersøkelse ved diagnosetidspunkt radiologisk T0. Sammenlignet med en studie fra Johns Hopkins (J Clin Oncol 2011) er median oppfølgingstid kortere (1,5 vs. 2,7 år) og andel av ekskluderte pasienter lavere (14,5 % vs. 33.2 %), og etter kortere tid (1,3 år vs. 2,2 år). Svakhet av foreliggende retrospektive studien er at man sannsynligvis ikke klarer å fange opp alle pasienter som er eller har vært i AS. Dette kan forfalske resultat spesielt med tanke på ekskluderte pasienter. Det foreligger et behov for et nasjonalt dataverktøy hvor pasienter kan registreres og følges slik at en konsistent oppfølging av pasienter i AS garanteres.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 192

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

73

Nilsson R, Angelsen G, Albedairi A, Junker K, Hals P Urologisk seksjon, Sykehuset Telemark, Skien

Urologi

PREOPERATIV SEKSUELL FUNKSJON HOS PASIENTER SOM OPERERES MED ROBOTASSISTERT RADIKAL PROSTAKEKTOMI VED SYKEHUSET TELEMARK

Bakgrunn Seksuell dysfunksjon er en vanlig bivirkning etter radikal prostatektomi. Prediktive faktorer er blant annet pasientens alder, kirurgisk teknikk og preoperativ erektil funksjon. Ereksjonsproblem er imidlertid allerede vanlig forekommende i den aktuelle aldersgruppen. På Sykehuset Telemark har vi siden 2015 i en kvalitetssikringsstudie målt bivirkninger etter robotassistert radikal prostatektomi. Vi ønsket i denne presentasjon å undersøke hvordan seksuell funksjon var i forkant av operasjonen i den aktuelle pasientgruppen. Materiale og metode Pasienter som blir inkludert i kvalitetssikringsstudien fyller i Expanded Prostate Cancer Index Composite for Clinical Practice (EPIC-CP) preoperativt, samt 3 mnd og 12 mnd postoperativt. De preoperative svarene avgis dagen eller dagene før operasjon og tilstanden over de siste fire uker angis. Resultatene legges inn i en prospektiv database sammen med kliniske variabler. Tre spørsmål fra EPIC-CP dreier seg om seksuell funksjon. Forskjeller i svar mellom den yngre (44-66 år) og eldre (67-78 år) delen av pasientene ble beregnet. Resultat 76 av total 85 opererte pasienter ble inkludert i studien fra 26.10.2015 til 07.09.2016, hvilket gav en inklusjonsprosent på 90%. Medianalderen var 67(44-78) år. 18 (24%) pasienter oppgav at de hadde dårlig eller svært dårlig evne til å få orgasme. 29 (38%) oppgav at de ikke hadde ereksjon som var stiv nok til samleie. 15 (20%) opplevde at deres seksualfunksjon var et moderat eller stort problem. Den eldre gruppen hadde signifikant dårligere score på spørsmål om ereksjon (p=0,02) men det var ikke signifikante forskjeller i score hverken på spørsmål om evne til orgasme eller opplevd seksualfunksjon mellom yngre og eldre pasienter. Konklusjon Erektil dysfunksjon er vanlig forekommende hos pasienter som skal opereres med robotassistert radikal prostatektomi på Sykehuset Telemark. En av fem pasienter opplevde at deres seksualfunksjon var et moderat eller stort problem allerede før operasjon. Eldre pasienter opplevde oftere at ereksjonen var dårlig.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 193

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

74

ENDRING I RISIKOSTRATIFISERING OVER TID OG EFFEKT PÅ OPERATIV BEHANDLING AV CANCER PROSTATA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Honore A1, Reisæter LAR2,4, Nygård Y1,4, Rawal R1, Ulvik Ø1,4, Almås B1, Halvorsen OJ3,4, Beisland C1,4. Avdeling for 1Urologi, 2Radiologi og 3Patologi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen. 4 Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen. Introduksjon og formål Robotassistert laparoskopisk prostatektomi (RALP) blei introdusert ved Haukeland Universitetssjukehus (HUS) i 2009 og var standardbehandling frå 2010. Utvida glandeltoalett (ePLND) etter Stüders templat er utført i heile perioden. Vi har brukt vår eigen preoperative risikostratifisering, som er ei modifisering av D´Amico sine kriterier, for å vurdere behov for ePLND. Gruppene består av Låg (L), Intermediær-Låg (IL), Intermediær-Høg (IH) og Høg (H) risiko. L og H gruppene er uendra frå D´Amico, medan IL er alle dei med berre eit intermediær-kriterium og IH er alle med to eller fleire intermediær-kriterium samt alle med Gleason grad 7b. Ved IH og H gradering anbefales ePLND, men det er ikkje gjort i alle tilfelle, og det er nokre i IL som har fått gjort ePLND. Materiale og metode Alle pasienter i Haukeland Prostate Cancer Database operert mellom 1.1.2010 og 31.12.2015 blei inkludert. SPSS er nytta for statistisk analyse der ein delte dei i to hovudgrupper: dei operert i 2010-2012 (Tidleg) og dei frå 2013-2015 (Sein). Resultater Av 812 pasienter var 806 graderbare. Det var L, IL, IH og H i hhv. 87 (24%), 120(33%), 96(27%) og 54(15%) i Tidleg (n=357) og 72(16%), 158(35%), 136(30%) og 83(18%) i Sein (n=449) gruppe. 141 (40%) fekk utført ePLND i Tidleg gruppe, 215 (48%) i Sein (p=0,01). Totalt blei det funnet lymfeknutemetastase i 17 (12%) og 24 (11%) i hhv. Tidleg og Sein. Det var ingen endring i høgrisikogruppa (15,2 mot 15,6). Derimot var det endring i IH gruppa frå 13,4% til 9,5% i hhv Tidleg og Sein, men dette var ikkje statistisk signifikant. Det var berre 1 av 38 (2,6%) i IL gruppa over heile perioden som hadde påvist lymfeknutemetastase. Konklusjon Det er signifikant aukande antall ePLND frå Tidleg til Sein periode. Det er ei trend til minkande funn av lymfeknutemetastase i IH gruppa over tid. Vi har enda ikkje analysert effekta av vår stratifisering på biokjemisk residiv.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 194

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

75

Honore A1, Reisæter LAR2,4, Nygård Y1,4, Rawal R1, Ulvik Ø1,4, Almås B1, Halvorsen OJ3,4, Beisland C1,4. Avdeling for 1Urologi, 2Radiologi og 3Patologi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen. 4 Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen.

Urologi

TRENDER I RADIKALE PROSTATEKTOMIER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 2010-2015

Introduksjon og formål Robotassistert laparoskopisk prostatektomi (RALP) har vore standard operativ behandling ved Haukeland Universitetssjukehus (HUS) sida 2010. Vi presenterer avdelinga sine demografiske, kirurgiske og onkologiske resultater. Materiale og metode Alle pasienter operert for cancer prostata mellom 1.1.2010 og 31.12.2015 blei inkludert (n=812). Pasientar er gradert etter vår eigen interne risikostratifisering. SPSS er nytta for statistisk analyse der ein delte dei i to hovudgrupper: dei operert i 2010-2012 (Tidleg) og dei frå 2013-2015 (Sein). Resultater Av 812 pasienter var 806 graderbare. 7 er operert åpent, resten med RALP. Ved primærbiopsi var PSA 9,7 (IQR 6-11). Det var teke gjennomsnittleg 10,8 biopsiar (IQR 10-12) med gjennomsnittleg 4,2 positive (IQR 2-6). Klinisk stadium T1c, T2 og T3 hos hhv 71%, 26% og 2,2%. Biopsi Gleason grad var ≤6, 7a, 7b, 8 og 9+ hos hhv 31%, 43%, 15%, 9% og 2,2% pasientar. Det var prosentvis økning i dei med biopsi Gleason grad ≥7b, med reduksjon i ≤7a ved Tidleg og Sein gruppe. Derimot var det ingen vesentleg endring mellom dei to periodane på endelig patologi ved Gleason grad 7a,7b og 8 men ei halvering i Gleason grad 6 og tredobling i Gleason grad 9+. pTNM fordeling var 72-76%, 18-16% og 10-8% mellom hhv pT2, pT3a og pT3b i Tidleg og Sein gruppe. Det var ein pT4 cancer i Tidleg gruppe. Positive marginer (PSM) ved pT2 var 10,1% og 9,0% i hhv. Tidleg og Sein gruppe (der hhv 4,3% og 2,6% var fokalt ufrie (<1mm)), men endringa var ikkje signifikant (p=0,38). Ved pT3 var det 31,3% og 37,7% i hhv Tidleg og Sein gruppe (der hhv 9,2% og 8,5% var fokalt ufrie)) men heller ikkje her var det signifikant skilnad (p=0.21). Ved pT2 fekk 45% i Tidleg og 64% i Sein gruppe nervesparing (NS) (p<0,001). Ved pT3 fikk 22% mot 39% NS i hhv Tidleg og Sein gruppe (p=0,008). Totalt blei 4,6% behandla for komplikasjonar, med 1,5% (11 stk) ØH reoperasjonar. Gjennomsnittleg blødning var 266mL (IQR 150-300). I heile perioda har det vore berre ein konvertering frå laparoskopisk til open teknikk, pga ventilasjonsproblemer. Konklusjon Det er reduksjon av låggradig ca. prostata som blir operert ved HUS, men også lett reduksjon i antall T3 cancere. Det er ei trend til mindre grad av ufrie marginer over tid ved pT2, men auke i pT3. Det er aukande grad av NS. Komplikasjonsrate og blødningsmengde er innanfor gjeldande aksepterte nivå.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 195

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

76

KOMPLIKAJONER VED 1081 ROBOT-ASSISTERTE OG 544 LAPAROSKOPISK RADIKAL PROSTATEKTOMIER I TIDSROMMET 2003 TIL 2012 VED OUS, AKER. Johnson I, Eri LM, Ottosson F, Wessel N, Berg RE, Hoff JR, Berge V Urologisk avdeling, Aker, OUS. Urologisk seksjon, Sørlandet sykehus HF Arendal Introduksjon I Norge er det en økende incidens av prostata cancer. I 2004 ble 3854 pasienter diagnostisert, tallet økte til 4911 i 2012. Operasjonsmetoden gikk fra laparoskopisk til robot assistert ved Aker sykehuset november 2007. Hensikten med studien var å undersøke om den nye robotassistert metoden gir endring i komplikasjonsmønster sammenlignet med tradisjonell laparoskopi. Materiale og metode 544 LRP og 1081 RALP ble gjennomført fra 2003 til 2012. Data ble innhentet prospektivt og registrert i en database av forskningssykepleiere. 4 urologer gjennomførte operasjonene i begge gruppene. Pasientene fikk profylaktisk antibiotika fra 2003 frem til mars 2009, alle i LRP gruppen og omtrent 20 % av RALP gruppen. Gradering av komplikasjoner ble gjort i henhold til Clavian-Dindo klassifikasjonen. Resultat 13,6 % av LRP pasientene og 13,9 % av RALP pasientene fikk en eller flere komplikasjoner perioperativt eller 90 dager postoperativt. 2,6 % av LRP pasientene måtte reopereres mot 1,6 % av RALP pasientene. Gjennomsnitt operasjonstid for LRP var 213 minutter (±55) sammenlignet med 135 minutter (±38) ved RALP (p<0,001). RALP pasientene hadde mer comorbiditet, høyere BMI, mer avansert sykdom og høyere alder sammenlignet med LRP pasientene. Etter at man sluttet med antibiotika under katetertiden postoperativt i RALP gruppen, økte tilfellene av UVI fra 3 % til 9,5 % (p=0,001). Incidens av epididymitt økt fra 0 % til 2,7 % (p=0,011). Totalt blant pasientene var det positiv margin i 27,8 % ved LRP, 22,6 % ved RALP. Blant krefttilfellene gradert til pT2 var det positiv margin 20,3 % ved LRP sammenlignet med 10,6 % ved RALP. Konklusjon Det var ingen statistisk signifikant forskjell i komplikasjoner mellom LRP og RALP. Slutt på bruk av antibiotika under katetertiden postoperativt førte til 3 ganger så hyppig UVI. Andelen komplikasjon Clavian IIIb og høyere, er større i LRP gruppen. Flere pasienter måtte re-opereres i LRP gruppen. Positiv margin ved pT2 er dobbelt så høy i LRP gruppen versus RALP gruppen.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 196

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

77

Hoff JR, Brennhovd B, Berge V Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet Introduksjon Salvage robot assistert prostatectomi (sRALP) har vært utført på Radiumhospitalet i flere år. sRALP har hos mange urologer vært forbundet med skepsis pga operasjonstekniske utfordringer, økt komplikasjons risiko per og post operativt samt varierende funksjonelt og onkologisk resultat. Vi ønsker å undersøke resultatene våre hos pasienter som er operert med sRALP.

Urologi

SALVAGE ROBOT ASSISTERT PROSTATECTOMI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, RADIUMHOSPITALET

Metode Retrospektiv gjennomgang av pasient journaler fra januar 2013 til april 2016, samt telefon konsultasjon med de pasientene hvor vi manglet nødvendige data. Det var totalt 31 pasienter som ble operert med sRALP i denne perioden. Indikasjonen for sRALP ble stilt ved PSA residiv og histologi verifisert cancer i prostata uten tegn til skjelettmetastaser hos pasienter som tidligere hadde gjennomgått strålebehandling eller annen ablativ behandling for cancer prostata. Resultat Ved radikal stråle behandling var median alder 65 år (55-76). 45 % hadde Gleason > 7b. 42 % fikk >74GY. PSA nadir var 1,5 ng/ml (0,2-6,4). Median tid fra stråling til sRALP var 84 måneder (20-178). Før sRALP var median PSA på 6,2 ng/ml (1,2-22). sRALP med PLND ble utført hos 17 pasienter (55%). Lymfeknute metastaser ble påvist hos 41% (7/17). sRALP alene ble utført hos 14 pasienter (45%). 58 % hadde pT3 hvor av 42% av disse pasientene hadde pT3b. Median oppfølgingstid for sRALP var 9 måneder (2-36). 55 % (17/31) hadde da PSA<0,2. 6 % (2/31) hadde PSA= 0,2 og 39 % (12/31) hadde PSA>0,2. 8/12 av pasientene med PSA>0,2 fikk hormonbehandling (Casodex 4, LHRH 2, Enzalutamid 2). Av komplikasjoner var anastomose lekkasje med 29 % (9/31) den hyppigste. 3 pasienter (33%) som hadde hatt anastomose lekkasje fikk utført intern urethratomi. Alle pasientene hadde urin lekkasje post operativt i varierende grad og lengde. 3 pasienter (10%) har fått sfinkter protese og 1 pasient ( 3%) har permanent kateter pga lekkasje. Andre komplikasjoner med en hendelse (3%) er lunge emboli, urosepsis, hjerte infarkt og infisert lymfocele. Konklusjon sRALP har som forventet flere komplikasjoner enn vanlig RALP. sRALP kan være et behandlings alternativ ved cancer residiv hos pasienter som er strålebehandlet eller som har fått annen ablativ behandling for cancer prostata. Nøye seleksjon av pasientene og grundig informasjon til pasientene om operasjonen og komplikasjoner er spesielt viktig ved sRALP.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 197

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

78

ROBOT ASSISTERT SALVAGE LYMFEGLANDEL DISSEKSJON VED LYMFEKNUTE METASTASER ETTER RADIKAL PROSTATECTOMI. Hoff JR, Brennhovd B, Berge V Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet Introduksjon Robot assistert salvage bekken lymfeglandel disseksjon (sPLND) har vært utført på urologisk seksjon, Radiumhospitalet i flere år. Pasienter som har fått påvist PSA residiv etter radikal prostatectomi (RP) og hvor MR bekken og/eller PET- CT med FACBC gir mistanke om lymfeknute metastaser (LK), har etter gjeldende nasjonale retningslinjer blitt vurdert til hormon behandling. Vi ønsker og se på resultatene våre hos pasienter som er operert med sPLND. Metode Retrospektiv gjennomgang av journaler fra 26 pasienter fortløpende operert i perioden januar 2013 til desember 2015. En pasient hadde fått utført åpen retroperitonealt lymfeglandel toalett (RPLND), mens de resterende 25 pasientene hadde fått utført robot sPLND. Pasientene hadde PSA residiv og fikk utført MR bekken og/eller PET-CT som gav mistanke om LK metastaser i bekkenet. Alle pasientene var nøye informert om operasjonen. Biokjemisk respons etter sPLND ble satt til PSA < 0,2 ng/ml. Resultat Etter RP hadde 95% av pasientene > pT3a. 88% av RP pasientene hadde Gleason >7b. RP med samtidig PLND ble utført hos 35%. N1forelå hos 11%. 61% av RP pasientene hadde fått følgende salvage behandling før sPLND: 39% salvage strålebehandling, 15% salvage stråling og bicalutamide, 8% bicalutamide monoterapi. MR bekken og PET-CT var utført hos 69%, bare MR hos 19% og bare PET-CT hos 12%. MR og PET-CT ga mistanke om LK metastaser hos 77%. PSA var 3,9 ng/ml (0,31-36) før sPLND. Bilateral sPLND ble utført hos 14 pasienter (54%). Unilateral sPLND hos 46% hvorav en var RPLND. Antall LK som ble fjernet var median 11 (1-28). LK metastaser ble påvist hos 89%. Ved bilateral sPLND fant man LK metastaser hos alle 14 pasienter. Antall LK med metastaser var median 2 (1-8). Ingen LK metastaser ble påvist hos 3/26 (12%). Ved 6 ukers kontroll hadde 7 pasienter (27%) PSA<0,2 ng/ml. Etter median oppfølgingstid på 12.2 måneder (6-56) hadde 15/26 (58%) av pasienter ikke fått annen salvage behandling etter sPLND. 11/19 (42%) av pasientene med PSA> 0,2 hadde fått LHRH eller stråling. Hos 70% var det ingen komplikasjoner. Hyppigste komplikasjon var lett forbigående lymfeødem hos 6 pasienter (23%). Operasjonstiden var mellom 1-2,5 timer og de fleste pasientene reiste hjem første post operative dag. Konklusjon sPLND kan være en mulig behandling hos pasienter som har fått utført RP og som har fått påvist PSA residiv med mistanke om lymfeknute metastaser i bekkenet med MR og /eller PET-CT. sPLND kan gi utsatt oppstart av hormon behandling. Operasjonen er forbundet med få komplikasjoner.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 198

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

79

Vatne, K.1, Stensvold, A.2, Myklebust, T. Aa.3, Møller, B.4, Fosså, S.D.5 1,5 Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF, Ullernchausseen 70, 0379 Oslo, 2Kreftavdelingen, Sykehuset Østfold, Kalnesveien 300, 1714 Grålum, 3,4Kreftregisteret, Ullernchausseen 64, 0379 Oslo

Urologi

POSTOPERATIV STRÅLEBEHANDLING ETTER PROSTATAEKTOMI

Bakgrunn Radikal prostataektomi (RP) kan være primærbehandling for pasienter med prostatakreft med > 10 års forventet levetid og klinisk lokalisert sykdom (cT1-2)6. RP kan også i utvalgte tilfeller være egnet ved klinisk lokalavanserte svulster (cT3), men da skal pasientene informeres om at det kan bli behov for f.eks. postoperativ strålebehandling. Ved ekstraprostatisk vekst i RP-preparatet og/eller ufri reseksjonskant bør adjuvant strålebehandling vurderes. Alternativ strategi er salvage strålebehandling ved påvist biokjemisk og/eller lokalt residiv. Vi har sett på bruken av post-RP strålebehandling i Norge og beregnet sannsynligheten for at denne tilleggsbehandlingen er gitt ut i fra både pre- og postoperative faktorer. Metode Studien er basert på data fra Kreftregisteret og aktuelle sykehus. Pasientene er diagnostisert med adenokarsinom i prostata uten metastaser i perioden januar 2004 til juni 2011. RP er utført innen 1 år fra diagnosetidspunktet. Total dose av eventuell post-RP strålebehandling er ≥ 60 Gy. Adjuvant strålebehandling er definert som strålebehandling med oppstart < 5 måneder etter RP, initiert på en PSA verdi < 0.2 ng/ml. Alle andre stråleserier er definert som salvage strålebehandling. For pasienter diagnostisert fra januar 2009 er histologiske data fra RP-preparatet elektronisk tilgjengelig. Disse pasientene representerer en subgruppe. Statistiske uni- og multivariatanalyser er brukt. Siste oppdatering fra Kreftregisteret er juni 2015. Resultat 1170 av 6840 pasienter (17%) fikk post-RP strålebehandling, 161 (2.4%) av disse som adjuvant behandling. Median tid fra RP til oppstart av strålebehandling var 14 måneder (range 1 – 102). Strålebehandlingen ble initiert på en median PSA verdi på 0.4 ng/ml. Bruken økte med stigende PSA verdi på diagnosetidspunktet, pre- og postoperativ Gleason skår, klinisk risikogruppe (EAU), ufri reseksjonskant og økende tumorvekst (c/p T < 3 vs. T ≥ 3). Størst diskrepans ble funnet mellom Gleason skår 7a og 7b, mens det var ingen signifikant forskjell mellom Gleason skår 8 vs. 9-10, hverken pre- eller postoperativt. Ufri reseksjonskant var den faktor med høyest assosiasjon til bruk av post-RP strålebehandling (HR 5.90). Konklusjon Av alle prostataektomerte pasienter fikk 17% postoperativ strålebehandling, hovedsakelig gitt som salvage behandling. Basert på funnene i denne studien kan pasienter forespeiles sannsynligheten for bruk av denne tilleggsbehandlingen før primært behandlingsvalg blir tatt. 6 https://helsedirektoratet.no/Sider/Nasjonalt-handlingsprogram-med-retningslinjer-fordiagnostikk-behandling-og-oppfolging-av-prostatakreft.aspx

Høstmøte-2016-Innmat.indd 199

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

80

TESTOSTERONSUBSTITUSJON GIR BEHANDINGSSVIKT VED METASTATISK PROSTATAKREFT Berg AS Onkologisk poliklinikk, Drammen sykehus. Vestre Viken HF. Pb 80, 3004 Drammen Fosså SD Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus. Pb 4959 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn Økende bruk av substitusjonsbehandling med testosteron gir fare for behandlingssvikt ved metastatisk prostatakreft og har konsekvenser for valg av endokrinterapi. Leger som behandler prostatakreft må være oppmerksomme på problemstillingen som i presentasjonen illustreres med to kasuistikker. Kasuistikk 1 En 71 år gammel mann startet i januar 2015 med LHRH-analog pga. prostatakreft med skjelettmetastaser. I august 2015 var det oppnådd fall i PSA fra 22 µg/L til 2.4 µg/L og suppresjon av serumtestosteron til 0.6 nmol/L. Med bakgrunn i lavt serumtestosteron og fatigue ble han i november 2015 feilbehandlet med èn intramuskulær injeksjon testosteronundekanoat (Nebido®). Serumtestosteron steg til 22.9 nmol/L i desember 2015 og har deretter sunket gradvis til 4.3 nmol/L i august 2016. PSA har i samme tidsperiode øket gradvis til 93 µg/L og radiologisk utbredelse av skjelettmetastaser har øket. Kasuistikk 2 En 67 år gammel mann ble i august 2016 diagnostisert med metastatisk prostatakreft. Han hadde siden 2012 mottatt substitusjonsbehandling med testosteronundekanoat, siste injeksjon ca. 10 uker før diagnosen. Man må i dette tilfellet ta hensyn til at standard kastrasjonsbehandling ikke vil ha effekt før tilført depotpreparat med testosteron er tilstrekkelig nedbrutt. Konklusjon Standard kastrasjonsbehandling har ikke tilstrekkelig effekt hos pasienter med metastatisk prostatakreft som har fått intramuskulær substitusjonsbehandling med testosteron. I slike tilfeller bør det etter vår mening gis tillegg av et peroralt antiandrogen inntil serumtestosteron er i kastrasjonsnivå. Enzalutamid fremstår som naturlig førstevalg fordi det er vesentlig mer potent enn bicalutamid. Dersom bicalutamid likevel velges bør det doseres som ved monoterapi, dvs. 150 mg x 1.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 200

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

81

Guðdbrandsdttir G, Hjelle K.M., Frugård J, Bostad L, Aarstad H.J., Beisland C. Urologisk avdeling, Haukeland sykehus, Jonas Lies vei 65, 5032 Bergen

Urologi

HØY INTERLEUKIN-6 (IL-6) PREDIKERER OVERLEVELSE OG TILBAKEFALL HOS PASIENTER MED NYREKREFT

Introduksjon Forståelse av biologien innen nyrekreft har gitt oss bedre behandlingsmuligheter for metastatisk sykdom. Ytterligere forståelse kan føre til bedre prognostiske markører for pasienter med nyrekreft. I denne studien ser vi på IL-6 og VEGF i pasienter som antas radikal behandlet med kirurgi. Materiale og metode 118 pasienter med nyrekreft ble operert med nefrektomi eller nyrereseksjon på Haukeland Universitetssykehus fra 2007-2010. Alle subtyper og alle stadier ble inkludert. Blodprøve ble tatt operasjonsdagen og ble fryst ned til -80 °C. IL-6 og VEGF i serum ble analysert med Luminex immunobead teknologi (Invitrogen/Biosource, Carlsbad, CA, USA). Oppfølgingstiden var til død eller 17. mars, 2016 (>6 år) Resultat Sammen med alder (p=0,031) og stadium(p˂0,001) predikerer høy IL-6(p=0,039) dårligere kreft spesifikk overlevelse i multivariat analyse. Alder, IL-6 og stadium predikerer tilbakefall i univariat analyse (p=0,036, p=0,02 og p˂0,001 henholdsvis). I multivariat analyse var alder (p=0,048) og stadium (p=0,001) signifikant. IL-6 indikerte sammenheng men var ikke signifikant (p=0,054). Høy VEGF (p=0,035), høy IL-6 (p=0,029) og stadium (p=0,016) predikerer dårligere generell overlevelse i den pasientgruppen i multivariat analyse. Konklusjon IL-6 ser ut til og predikere overlevelse og tilbakefall i vår gruppe pasienter som var antatt radikal behandlet for sin nyrekreft. VEGF og IL-6 ser ut til og spiller en sentral rolle i utvikling av nyrekreft på to biologiske forskjellige måter.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 201

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

82

RADIOFREKVENSABLASJONSBEHANDLING (RFA) AV SMÅ NYRETUMORES. Brabrand Knut, Syversveen Trygve, Geiran Christian, Wessel Nicolai Abdominalenheten, Radiologisk Avd, Rikshospitalet OUS Bakgrunn Kirurgisk behandling har tradisjonelt vært førstevalget ved behandling av nyretumores. I de senere år har det blitt mer og mer vanlig å tilby pasienter ablasjonsbehandling, spesielt dersom det foreligger betydelig komorbiditet. Ved Rikshospitalet har vi i de senere år benyttet RFA eller irreversibel elektroporasjon (IRE) til behandling av selekterte pasienter med nyrecancer, og i det følgende ønsker vi å presentere metoden og resultatene ved denne behandling. Materiale og metode Ved prosedyrene ble en eller flere elektroder ført inn i tumor. Ved ultralydveiledede prosedyrer utført de siste par årene har vi benyttet bildefusjon. Ved prosedyreavslutning ble det gitt ultralydkontrast for å evaluere behandlingsresultatet. Vi har i perioden 2010 og hittil i 2016 behandlet 13 pasienter med RF av nyre, ti menn og tre kvinner, gjennomsnittsalder 64 (26-82) år. Til sammen ble det behandlet 18 nyretumores, gjennomsnittsdiameter 1,8 (0,6-2,9) cm. Biopsi av tumor forelå hos 7 pasienter. 6 pasienter hadde ikke tatt biopsi; 3 av disse var tidligere operert for nyrecancer og 2 hadde Bosniak 4 tumor. Hos 5 pasienter forelå tumor i singel nyre. Begrunnelsen for å gjøre RF var ofte en kombinasjon av flere faktorer som betydelig komorbiditet, singel nyre, fremskreden alder, ønske om nefronbevarende behandling, betydelige adheranser, tidligere reseksjon av samme nyre og/eller sentralt beliggende tumor. Hos to pasienter ble to tumores behandlet i en og samme seanse, hos de øvrige 11 pasientene ble det behandlet en tumor pr prosedyre. En av disse 11 pasientene gjennomgikk til sammen 4 prosedyrer for behandling av 4 forskjellige tumores i samme nyre, alle metastaser fra hemangioepiteliom. Til sammen var det 16 prosedyrer. 14 tumores ble behandlet med RFA, to pasienter med sentral tumor i singel nyre ble behandlet med IRE. 14 prosedyrer ble utført perkutant, to ved åpen kirurgi. 15 prosedyrer ble gjort ultralydveiledet, en CT-veiledet, alle i generell anestesi. Resultater Alle tumores ble vellykket behandlet. En pasient fikk et stort perirenalt hematom som ble observert. En annen fikk ved åpen prosedyre en termisk skade av den ureteropelvine overgang. Denne komplikasjonen ble erkjent peroperativt, og det ble i samme seanse utført en plastikk og innlagt ureterstent. Det videre forløp var ukomplisert. Det har, så langt vi har klart å bringe på det rene, ikke kommet lokalt residiv i tilslutning til behandlet område. Gjennomsnittlig tid fra behandling til siste tilgjengelige CT eller MR-undersøkelse var 2 år (3mndr – 5,8 år). Ingen av pasientene er døde. Konklusjon RFA er et skånsomt alternativ til kirurgisk behandling hos selekterte pasienter med nyretumores.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 202

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

83

KM Hjelle2,3, T B Johannesen1, C Beisland2,3 1 Kreftregisteret, Montebello, Oslo 2Ur Avd, Kirurgisk Klinikk, HUS, 3 Kirurgisk Institutt, Universitetet i Bergen

Urologi

ENDRINGAR I KIRUGISK BEHANDLING FOR NYRECELLECARCINOM ≤ 7 CM. EIN NORSK POPULASJONSBASERT STUDIE 2008- 2013.

Introduksjon Målet med studien var å undersøke mønster og mulige endringar i kirurgisk behandling av nyrekreft i Norge i perioden 2008 -2013. Material og metode Data for alle pasientar diagnostisert og registrert med nyrecellecarcinom (RCC) i perioden 01/2008 tom 12/2013 blei henta frå Kreftregisteret (CRN). Data blei gjennomgått og kvalitetssikra manuelt. 4453 pasienter blei diagnostisert med RCC I CRN i denne perioden. Pasientar >18 år, utan positive lymfeknutar eller fjernmetastaser, tumorstørrelse ≤ 7 cm og som gjennomgjekk anten nyrereseksjon (PN) eller nefrektomi(RN) blei inkludert i denne studien. Totalt vart dette 2425 pasientar (849 kvinner og 1576 menn). Resultat For alle svulstar ≤ 7 cm er det ein auke i diagnostiserte pasientar på 28 %, frå 352 pasientar i 2008 til 448 pasientar i 2013. Bruken av PN viste ein klar auke fra 31 % i 2008 til 45 % i 2013. Av 1554 tumores under ≤ 4 cm, blei 58 % behandla med PN i heile perioden. Sett år for år auka bruken av PN frå 43 % i 2008 til 66 % i 2013. Denne endringa er statistisk signifikant (p<0,001). For dei 871 pasientane med tumor størrelse mellom 4 og 7 cm gjennomgjekk berre 14 % PN. Andelen PN for desse auka frå 10 % i 2008 til 18 % i 2013 (ikkje signifikant). Det er verdt å merke seg at talet på pasientar som gjennomgjekk nefrektomi er stabil (243, 237, 239, 235, 227 og 231). Vidare auka prosentandelen som fekk gjort RN laproskopisk i denne seksårsperioden fra 53 % i 2008 til 72 % i 2013. Minimal invasiv PN auka likeeins fra 25 % til 64 %. I 2013 vart 55 % av desse gjort robotassistert (berre 7 % i 2008). For svulstar ≤ 4 cm, var tumor størrelse for RN gjennomsnittleg 3.0±0.3 cm og 2,3 ±0.3 cm for PN(p<0.001). I denne gruppa var alder ved diagnose høgare for RN pasientar enn for PN pasientar; 64.3±0.3 vs. 61.2±0.4 år, henholdsvis.. For T3 svulstar ≤ 7 cm er det ei lik fordeling mellom RN/PN for T3a svulster. Berre 19 av 174 T3a svulstar blei behandla med PN. Ni T3b svulster vart alle behandla med RN. Konklusjon Data fra Kreftregisteret viser ein auke i talet på RCC ≤ 7 cm i perioden 2008 -2013. Auken i PN er særleg tydeleg for svulstar ≤ 4 cm, og det er berre ein svak auke ved svulstar mellom 4 og 7 cm. Talet på pasientar som gjennomgjekk RN var stabilt i denne seksårsperioden. Det er også i perioden blitt ei markert dreining mot fleire laparoskopiske prosedyrer.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 203

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

84

RESULTATER VED NYRERESEKSJON VED AHUS 2012-2016 Elde V2, Nilsen FS1, Grønning LE1, Müller S1,2 1 2

Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus. Postboks 1000, 1478 Lørenskog. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Bakgrunn Siden januar 2012 registreres all nyrekirurgi ved Akershus Universitetssykehus i et prospektivt kvalitetsregister. Materiale og metode 167 pasienter er behandlet med nyrereseksjon ved vår avdeling januar 2012 – august 2016. Vi registrerer prospektivt operasjonsdata, histologi og komplikasjoner. Resultater Resultatene er vist i tabellen under. I 96% av operasjonene ble hiluskarene clampet under reseksjonen. Histologi påviser 53% klarcellet karsinom, 10% papillært karsinom, 13 % onkocytom og 24% andre. Ufri reseksjonsrand ble funnet hos 2% av pasientene. 1 pasient har utviklet recidiv i observasjonsperioden og ble behandlet med nefrektomi. Konklusjon Vi benytter i hovedsak laparoskopisk teknikk ved nyrereseksjon med kort liggetid på avdelingen og lite høygradige komplikasjoner. Selv uten operasjonsrobot ligger ischemitiden på et tilfredsstillende nivå. N=167 Alder BMI Tumorstørrelse (mm) Operasjonstid (min) Liggetid (d) RENAL score Ischemitid (min)

Mean (range) 63 (29-83) 27,6 (17-41) 29 (10-76) 138 (70-250) 4,4 (1-22) 6 (4-10) 17,5 (0-33)

Komplikasjoner (totalt) Komplikasjoner (Clavien III-V)

30% 5%

Høstmøte-2016-Innmat.indd 204

Median 65 27,2 30 133 4 7 17,5

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

85

RESULTATER VED NEFREKTOMI VED AHUS 2012-2016

1 2

Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus. Postboks 1000, 1478 Lørenskog. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Urologi

Nilsen FS1, Grønning LE1, Müller S1,2

Bakgrunn Siden januar 2012 registreres all nyrekirurgi ved Akershus Universitetssykehus i et prospektivt kvalitetsregister. Materiale og metode 233 pasienter er behandlet med nefrektomi ved vår avdeling januar 2012 – august 2016. Vi registrerer prospektivt operasjonsdata, histologi og komplikasjoner. Resultater Resultatene er vist i tabellen under. 87% er operert med laparoskopisk teknikk. Histologisk forelå 68 % klarcellet karsinom, 9% papillært karsinom, 6% onkocytom, 4% kromofobt karsinom og 13% andre. Konklusjon Vi benytter i hovedsak laparoskopisk teknikk ved nefrektomi med kort liggetid på avdelingen og lite høygradige komplikasjoner. N=233 Alder BMI Tumorstørrelse (mm) Operasjonstid (min) Liggetid (laparoskopi, d) Liggetid (åpen kirurgi, d)

Mean (range) 66,7 (37-88) 27,3 (18-45) 63 (15 - 210) 119 (39-560) 3,6 (2-14) 9,1 (3-30)

Komplikasjoner (totalt) Komplikasjoner (Clavien III-V)

26% 5,5%

Høstmøte-2016-Innmat.indd 205

Median 65,3 26,8 55 109 3 7

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

86

PERIOPERATIV 30-DAGERS MORTALITET ER AVHENGIG AV KIRURGISK VOLUM – RESUTATETER FRA EN NORSK POPULAJSONBASERT STUDIE PÅ KIRUGISK BEHANDLING AV NYRECELLECARCINOM KM Hjelle2,3, T B Johannesen1, C Beisland2,3 1 Kreftregisteret, Montebello, Oslo 2Ur Avd, Kirurgisk Klinikk, HUS, 3 Kirurgisk Institutt, Universitetet i Bergen Introduksjon Perioperativ mortalitet etter kirurgi for nyrecellcaricnom er rapportert å være < 1 % i populasjonsbaserte studier og mulig lavere i singel-senter studier. For å forbedre kreft behandling og omsorg, har kirurgiske volumkrav blitt introdusert av norske helsemyndigheter (2015). For å kontinuere kirurgisk behandling av RCC i Norge har nedre grense blitt satt til 20 kirurgiske prosedyrer for RCC per år. Målet med studien var å etablere nasjonale tall for 30dagers mortalitet og å undersøke innvirkning av kirurgisk volum i en populasjonsbasert setting. Material og metode Data for alle pasienter diagnostisert og registrert med nyrecellecarcinom(RCC) i perioden 01/2008 tom 12/2013 ble hentet fra Kreftregisteret(CRN). Data ble gjennomgått og kvalitetssikret manuelt. I denne studien er det inkludert de 3313 pasienter som gjennomgikk partiell(PN) eller radikal(RN) nefrektomi og som var >18 år. Lokalisert RCC ble definert som pasienter uten fjernmetastaser og metastatisk RCC som de med. Sykehusene ble delt i tre grupper (< 20/år; 20-39/år og > 40 /år) (lav-, intermediær- og høy-volum sykehus) i henhold til deres årlige kirurgiske volum. Tidspunkt for død ble hentet fra folkeregisteret. Perioperativ død ble definert som død etter operasjondato av enhver årsak. Resultat Nasjonal 30-dagers mortalitet var 0,87 %. For lokalisert RCC og mRCC var tallene henholdsvis 0,72 % og 2,6 %. Totalt 55 sykehus har utført kirurgisk behandling av RCC, men 24 sykehus gjennomførte < 4 slike prosedyrer for RCC i denne seksårsperioden (totalt 40 pasienter). Gjennomsnittlig antall(variasjon) prosedyrer var 5,2/år(0,7 – 16), 24,3 /år(20-38) og 53,2/år (46 -61). 30-dagers mortalitet for behandlende sykehus < 20/år; 20-39/år og > 40 /år var henholdsvis 1,9 %, 0,68 % og 0,25 % for lokalisert RCC og 4,7 %, 2,2 % og 2,2 % for m RCC. Dette er en signifikant forskjell for lokalisert RCC men ikke for mRCC. Ved multivariat logistisk regresjonsanalyse for lokalisert RCC justert for tumor stadium, størrelse, kjønn, alder og sykehusvolum, sto kun alder og sykehusvolum igjen som prediktorer for perioperativ død. Relativ Risk (RR) for perioperativ død var 7,4(CI 2,01- 26,7) høyere i lav volum gruppen sammenlignet med høyvolumgruppen (p = 0,003) På grunn av få pasienter, ble ikke lignende analyse utført for mRCC. Konklusjon: Nasjonal 30-dagers mortalitet etter kirurgi for RCC i Norge er i tråd med tidligere rapporterte populasjonsbaserte studier. Denne studien viser at det er signifikant forskjell på utfall i henhold til 30-dagers mortalitet avhengig av sykehusets årlige kirurgiske volum.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 206

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

87

VEKST HOS 13-20 ÅR GAMLE PASIENTER MED ØSOFAGUSATRESI Mikkelsen A2, Møinichen U I2, Birketvedt K2, Henriksen C2, Bjørnland K2, Mørkrid L2, IJsselstijn H1, Emblem R2. 1 Barnekirurgisk avdeling, Erasmus MC-Sophia Children`s Hospital, Rotterdam 2 Barnekirurgisk seksjon og Barnemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Metode Tenåringer med ØA født 1996-2002 ble invitert til å delta i en oppfølgingsstudie, bakgrunnsdata ble hentet fra pasientjournaler. Vekt, pasient- og foreldrehøyde ble målt. Standard deviasjons score (SDS) høyde for alder og SDS Body Mass Index (BMI) ble regnet ut ved hjelp av norske referanseverdier. Spisevaner, svelging, symptomer på dysfagi og gastroøsofageal refluks ble registrert. Det forelå godkjenning fra Regional Etisk Komite (REK).

Gastroentrologi

Mål Mangel på tilvekst er rapportert hos pasienter med øsofagusatresi (ØA). Målet med studien var å vurdere vekst hos 13-20 år gamle pasienter med ØA.

Resultater 33 pasienter med ØA ble undersøkt, median alder var 17 år (range 13-20). Avstanden mellom øsofagusender var 2.5 cm (0-10), 26 (78.8%) pasienter hadde ØA type C. 18 (54.5%) pasienter var blitt behandlet med 7.5 (1-108) dilatasjonsbehandlinger i øsofagus, 9 (27.3%) hadde hatt gastrostomi. 8 (24.2%) pasienter var operert med Nissen fundoplikasjon ved median 9.5 måneders alder, 1 pasient var operert med interponert tykktarm. Ved oppfølging hadde 28 (84.8%) pasienter dysfagi, 19 (57.6%) hadde symptomer på gastroøsofageal reflux. Median (range) SDS høyde og SDS BMI var henholdsvis -0.77 (-4.56 – 1.77) og -0.57 (-3.91 – 2.11). 9 (27%) pasienter var underernærte (BMI≤18.5 kg/m2), og 7 (21%) pasienter hadde vekstretardasjon (SDS-HFA≤-2). Slutthøyden var positivt korrelert til fødselsvekt (p<0.002) og gestasjonsalder (p<0.009), mens slutthøyden var negativt korrelert til avstanden mellom øsofagusender (p<0.008), prematuritet (p<0.002) og gastrostomi i forløpet (p<0.05). Det forelå ingen signifikant statistisk korrelasjon mellom SDS høyde og dysfagi, re-do øsofaguskirurgi, anastomoselekkasje, dilatasjonsbehandlinger i øsofagus, medfødt hjertefeil, VACTERL assosiasjon, Nissen fundoplikasjon, antall liggedøgn i sykehus, eller foreldrehøyde. Konklusjon Ungdommer med øsofagusatresi har redusert vekst. Dysfagi rapporteres av 85% av ungdommene, men er ikke relatert til redusert vekst.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 207

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

88

VURDERING AV MOTORISK FUNKSJON HOS BARN MED ØSOFAGUSATRESI. Møinichen, UI 1, Mikkelsen, A 2, Jensen U 1, IJsselstijn, H 5, Mørkrid, L 3, Emblem, R 2, Holm, I 4. 1. Barnemedisinsk avdeling 2. Barnekirurgisk seksjon 3. Avdeling for medisinsk biokjemi 4. Ortopedisk klinikk, Alle Oslo Universitetssykehus 5. Dept. of Ped. Surg. Erasmus MC-Sophia Children’s Hospital, Rotterdam, Nederland Introduksjon Det er gjort få studier på tidlig motorisk funksjon hos barn operert for øsofagusatresi (ØA). Resultatene er basert på små utvalg og ikke alle er samstemte. Vi presenterer en undersøkelse av motoriske ferdigheter hos barn med ØA ved 12 og 24 måneders alder og en vurdering om de motoriske ferdighetene endrer seg fra 12 til 24 måneders alder. Metode 21 ØA barn (GA 36.8, range 30-41), født mellom januar 2012 og november 2013 ble inkludert. Barn med medfødte syndromer ble ekskludert. 11 (52 %) var premature (alderen korrigert for prematuriteten). Alle ble operert med muskelbesparende posterolateral høyresidig ekstrapleural thoracotomi. Medfødt hjertefeil hos 9 (43 %) og VACTERL assosiasjon hos 5 (24 %). 12/21 barn var inkludert i oppfølgingsprogrammet med tidlig fysioterapi etter utskrivelse. Ved et års alder ble barna undersøkt med Alberta Infant Motor Scale (AIMS) og ved to års alder med Peabody Developmental Motor Scale (PDMS2). Resultater Ved 12.5 måneders alder, (range 11-26), ble 4 (19 %) barn klassifisert som motorisk forsinket, 2 (9.5 %) i risikosonen og 15 (71.5 %) hadde motoriske ferdigheter innenfor normalvariasjonen. Ved 25 måneders alder, (range 23-32), ble 2 (9.5 %) klassifisert som motorisk forsinket, 2 (9.5 %) i risikosonen og 17 (81 %) var innenfor normalvariasjonen. 5 barn forbedret sine motoriske ferdigheter fra 12 til 24 måneders alder, alle barna var inkludert i oppfølgingsprogrammet med tidlig fysioterapi etter utskrivelse. 2 barn fikk enten reduserte motoriske ferdigheter eller forble motorisk forsinket mellom 12 og 24 måneders alder, begge to uten fysioterapioppfølging. Konklusjon I et utvalg på 21 ØA barn hadde majoriteten motoriske ferdigheter innenfor normalvariasjonen ved 12 og 24 måneders alder. Resultatet indikerer en endring i motoriske ferdigheter fra 12 til 24 måneders alder. De motoriske ferdighetene forandret seg for 6/21 pasienter, 5 av dem til det bedre, alle de 5 hadde fått fysioterapioppfølging, noe som kan tyde på at alle ØA barna bør følges opp av fysioterapeut gjennom de første leveår.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 208

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

89

PREOPERATIV VENTRIKKELTØMMINGSHASTIGHET OG RESULTATER ETTER FUNDOPLIKASJON

Bakgrunn Målet med studien var å undersøke om preoperativ ventrikkeltømmingshastighet påvirket symptomer og risiko for tilbakefall av av gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) etter fundoplikasjon. Metoder Ventrikkeltømming ble undersøkt med scintigrafi og et test-måltid med kumelk hos 35 av 74 pasienter operert med fundoplikasjon mellom 2003 og 2009. De resterende 39 pasientene ble ikke undersøkt på grunn av volum-intoleranse, kumelkproteinallergi eller melkeintoleranse, manglende evne til å ligge stille, eller fordi foreldrene ikke samtykket til deltakelse. Preoperativ ventrikkeltømmingshalvtid (T1/2), pasient demografi og GERD symptomer ble registrert. Oppfølgning var standardisert og inkluderte 24-timers pH-måling og røntgen ØVD. Tilbakefall av GERD ble definert som kliniske symptomer kombinert med objektivt verifisert GER. Resultatene er presentert som median [min-max]. Resultater: Median alder ved fundoplikasjon var 4,9 [1,1-15,4] år. Median oppfølgingstid var 4,3 [1,9-8,9] år. Sju pasienter hadde tilbakefall av GERD. Preoperativ T1/2 i de syv pasientene med tilbakefall av GERD var 45 [21-87] minutter, sammenlignet med 44 [16-121] minutter hos de 28 pasientene uten tilbakefall av GERD (p=0.92). Det var ingen signifikant forskjell i symptomer som brekninger, oppkast og ubehag etter måltid mellom tredjedelen av pasienter med langsomst ventrikkeltømming og de resterende pasientene med raskere ventrikkeltømming.

Gastroentrologi

Knatten CK1,2, Fjeld JG3, MD, Medhus AW4, Pripp AH5, Fyhn TJ2, Aabakken L4, Kjosbakken H3, Edwin B6, Emblem R1,2, Bjørnland K1,2. 1 Barne- og ungdomsklinikken, OUS. 2Avdeling for lever-, gastro- og barnekirurgi, OUS. 3 Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, OUS. 4Avdeling for gastroenterologi, OUS. 5 Avdeling for biostatistikk og epidemiologi, OUS. 6 Intervensjonssenteret, OUS.

Konklusjon Det var ingen forskjell i preoperativ ventrikkeltømming mellom pasienter med og uten tilbakefall av GERD etter fundoplikasjon.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 209

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

90

MORTALITET OG RESIDIV ETTER OPERASJON FOR MEDFØDT MELLOMGULVSBROKK (CDH) VED OUS – RIKSHOSPITALET 2008 – 2015 Ertresvåg K, Berntsen A S, Aksnes G, Emblem R Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Seksjon for barnekirurgi, OUS HF Rikshospitalet, 0424 Oslo Bakgrunn CDH er en tilstand som opptrer hos 1: 3-5000 levendefødte barn. I Norge er deteksjonraten ved antanatal ultralyd om lag 50 %. Tilstanden er alvorlig med en rapportert mortalitet mellom 15 og 40 % av levendefødte. Tilstanden kan være assosiert med andre misdannelser. Mortalitet og morbiditet er som regel relatert til lungehypoplasi, bronkopulmonal dysplasi og persisterende pulmonal hypertensjon. Residiv av tilstanden etter operasjon er rapportert å forekomme i mellom 5 og 50 %. De senere år har mini-invasiv lukning av brokkdefekten i stadig økende grad blitt implementert i klinisk praksis. Vi presenterer våre data med hensyn til residiv og mortalitet hos pasienter operert på grunn av CDH i perioden 2008 – 2015. Metode Pasientene ble identifisert ved søk på diagnose q79.0 og gjennomgang av operasjonsprotokoll. Alle journaler ble gjennomgått retrospektivt. Totalt 51 pasienter med CDH ble behandlet i perioden, hos to av pasientene ble ikke fullstendige journalopplysinger gjenfunnet og pasienten ble derfor ekskludert fra videre analyse. 6 pasienter (11%) døde, 4 av disse ble ikke operert. Resultater 6 av 47 (12%) opererte pasienter fikk residiv og har blitt reoperert. Hos 3 (50%) av disse pasientene ble defekten lukket med patch ved første gangs operasjon. I to av disse tilfellene med resorberbart materiale, hos den ene med ikke – resorberbar. I et tilfelle var brokket på hø side. En av disse pasientene ble operert med torakoskopisk tilgang. I perioden ble totalt 5 pasienter operert torakoskopisk, 3 ble fullført og to konvertert til åpen operasjon. Konklusjon I det presenterte materialet er mortalitet og residivfrekvens sammenlignbar med resultater fra andre, store studier.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 210

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

91

DUODENALOBSTRUKSJON VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS FRA 2012 TIL 2016 Engebretsen AH, Røkkum H, Ertresvåg K, Aksnes G, Emblem R Oslo Universitetssykehus, Barnekirurgisk avdeling

Materiale og metode Retrospektiv gjennomgang av journalen til alle barn som ble operert for duodenal obstruksjon i perioden fra 01.01.12 til 01.08.16. Resultater Det var totalt 29 pasienter som ble operert for duodenal obstruksjon. Av disse var 48% (n=14) pancreas annulare, 31% (n=9) duodenalatresi, 17% (n=5) duodenal web (hvorav tre hadde hatt delvis passasje) og 3% (n=1) var beskrevet å være forårsaket av Laddske bånd og malrotasjon. Duodenalobstruksjonen var en isolert tilstand hos 59% av pasientene. Down syndrom var den hyppigst assosierte tilstanden (21%), etterfulgt av hjertefeil (17%), anorektal malformasjon (13%) og øsofagusatresi (10%). Median alder ved operasjon var to dager. Alle ble operert med anleggelse av duodenoduodenostomi via laparotomi. I omtrent halvparten av operasjonene ble det lagt en transanastomotisk sonde, og hos tre av disse ble det ikke lagt sentralt venekateter (CVK). De resterende fikk tunnelert CVK i samme narkose. To av barna som fikk transanastomotisk sonde ble fullt rehabilitert på kun enteral ernæring. Det var ingen alvorlige komplikasjoner til operasjonen.

Gastroentrologi

Bakgrunn Duodenalobstruksjon er en ikke uvanlig årsak til operasjon i nyfødtperioden. Kirurgisk behandling har tradisjonelt vært duodenoduodenostomi via laparotomi og anleggelse av sentralt venekatater. I de senere år er det rapportert både laparoscopisk tilnærming og en endret holdning til postoperativ ernæring. Vi beskriver her vårt materiale.

Konklusjon I løpet av en to års-periode ble 29 pasienter operert for duodenal obstruksjon ved Oslo universitetssykehus. Av disse var omtrent halvparten forårsaket av pancreas annulare, en tredjedel av duodenalatresi, mens en femtedel var forårsaket av duodenal web. Transanastomotisk sonde ser ut til å være et godt alternativ til CVK i den postoperative fasen hos noen pasienter.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 211

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

92

BEHANDLING AV GASTROSCHISE VED OUS RIKSHOSPITALET 2003-2015 Berntsen AS, Ougland R, Røkkum H, Fosby MV, Hagen TS, Ertresvåg K, Aksnes G, Emblem R Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Seksjon for barnekirurgi, OUS Rikshospitalet, 0424 Oslo Introduksjon: Gastroschise er en medfødt bukveggsdefekt som krever behandling i nyfødtperioden. Det finnes ulike kirurgiske metoder, den vanligste er fortsatt kirurgisk lukning med pasienten i narkose, men stadig flere benytter suturfri lukning hos selvpustende pasient. For å måle kvalitet i nyfødtkirurgi er det internasjonalt foreslått spesifikke parametre for de vanligste diagnosegruppene. Vi presenterer kirurgisk behandling og resultater i form av kvalitetsparametre hos pasienter med gastroschise. Metode: Pasientene ble identifisert i nyfødtkirurgiregister og i elektronisk journalsystem, og data hentet ut ved retrospektiv journalgjennomgang av pasienter operert med gastroschise i perioden 2003- 2015. Vi registrerte operasjonsmetode, bruk av sentralt venekateter og komplikasjoner forbundet med det, assosierte misdannelser, tid på parenteral ernæring og varighet av sykehusopphold. Resultater: 108 pasienter ble identifisert i perioden. Suturfri kirurgisk teknikk ble introdusert i 2014. I perioden 2003 -2013 ble 84 pasienter operert, og 24 pasienter i 2014-2015. Det var 8/84 (10%) pasienter med tarmatresi/nekrose (komplisert gastroschise) i første periode og 3/24 (13%) i siste. I første periode ble 9/84 (11% ) og i siste periode 1/24 (4%), behandlet med silo og sekundær lukning. I siste periode ble 4/24 (17%) primærlukninger gjort med suturfri teknikk. De 4 pasientene som fikk lukket defekten med suturfri teknikk var selvpustende og uten narkose. Alle pasientene ble behandlet med sentralt venekateter (CVK), de fleste tunnelerte. I perioden 2014-2015 fikk 2/24 pasienter (8%) CVK-relatert sepsis i forløpet. Hos pasienter med ukompliserte gastroschiser var mediantiden 14 dager med parenteral ernæring i begge periodene ((5-120),(8-47)). For kompliserte gastroschiser var tiden 47 dager i første periode (13-180) og 22 dager i siste periode (12 – 185). I første periode var mediantid for sykehusopphold 18 dager (3-86) for ukompliserte gastroschiser og 68 (15-196) dager for kompliserte. I andre periode var sykehusoppholdet 16 dager (10-49) for ukompliserte gastroschiser og 24 dager (17 - 99) for kompliserte. Konklusjon: Våre postoperative resultater er sammenlignbare med resultater publisert av andre sentre. Suturfri lukning uten narkose kan være et godt alternativ til den tradisjonelle kirurgiske tilnærmingen.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 212

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

93

INNFØRING AV LAPAROSKOPISK LIGATUR VED BARNEBROKK – METODE OG ERFARINGER SÅLANGT

Bakgrunn Laparoskopisk ligatur av barnebrokk er i USA en veletablert og av mange kirurger fortrukket operasjonsmetode fremfor klassisk åpen teknikk, men er mindre utbredt i Norden og Norge. Innføring av denne metoden ble derfor brukt i et kirurgisk telementoring-prosjekt som involverte videodemonstrasjon, øvelse på silikonmodell og «hands-on» operativ veiledning av en erfaren amerikansk barnekirurg, samt veiledning ved hjelp av telestrasjon (Omnistration®) under de påfølgende 6 operasjonene. Metode Pasientene ble dagkirurgisk operert med en modifisert variant av Patkowskis teknikk for laparoskopisk ligatur av barnebrokk. Først ble peritoneum i fremre hemisirkumferens av processus vaginalis like distalt for indre lyskeåpning diatermert med dissektor og monopolar strøm. Etter hydrodisseksjon av gonadalkarene fra peritoneum hos mannlige pasienter ble deretter indre lyskeåpning lukket ved hjelp av lassoteknikk etter innføring av suturløkker via tilbøyde spinalnåler fra lateralt og deretter medialt (video). Foreldre/foresatte ble telefonisk kontaktet i løpet av første postoperative uke og etter ett år for å kartlegge eventuelle postoperative smerter, infeksjoner eller residiv.

Gastroentrologi

Gjessing PF 1, Bogen EM 1, Ponsky T 2, Lindsetmo R-O 1 1 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, UNN Tromsø, 9038 Tromsø 2 Akron Children’s Hospital, Cleveland, USA

Resultater Vi har operert til sammen 24 gutter og 2 jenter i alderen 2 måneder til 9 år siden høsten 2014. Av disse ble 7 operert som øyeblikkelig hjelp grunnet inkarserasjon. 7 av barna hadde residiv etter tidligere åpen kirurgi. 2 hadde andregangs residiv. 6 barn hadde venstresidig brokk, resten hadde brokk på høyre side. Hos 5 av barna forelå klinisk ikke-erkjent patent processus vaginalis også på motsatt side som ble lukket i samme inngrep. Gjennomsnittlig unilateral operasjonstid var 40 minutter og ved bilateral kirurgi 53 minutter. Det har ikke tilkommet komplikasjoner under operasjonene. Ingen av barna har fått sårinfeksjon eller residiv (16 er kontaktet etter ett år). De postoperative plagene/smertene som ble rapportert var kortvarige (1-2 døgn) og klinisk relatert til det subumbilikale laparoskopsnittet og i abdomen. Konklusjon Laparoskopisk ligatur av barnebrokk er en relativt enkel og rask prosedyre. Den har åpenbare fordeler over åpen kirurgi spesielt ved residivbrokk, da en unngår kirurgi i tidligere operert vev med økt fare for skade på funikkelstrukturer, men også ved inkarserasjon da man lettere kan reponere og evaluere de inkarsererte strukturene. I tillegg ble klinisk ikke-erkjent patent processus vaginalis diagnostisert og lukket hos 19 % av barna.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 213

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

94

OMPHALOCELER OPERERT VED OUS RIKSHOSPITALET 2010-16 Ougland, R., Røkkum H., Schelderup Berntsen A., Aksnes, G., Ertresvåg K., Emblem R. Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Seksjon for barnekirurgi, OUS HF Rikshospitalet, 0424 Oslo Bakgrunn Omphalocele er, sammen med gastroschise, de to vanligst forekommende medfødte bukveggsdefektene. Omphaloceler oppstår som en konsekvens av en manglende tilbaketrekning av tarmer, og eventuelle andre bukorganer, til abdominalhulen under fosterutviklingen. Behandlingen av omphaloceler er kirurgisk. Ved de mindre omphalocelene kan bukveggsdefekten lukkes primært etter reposisjon av de hernierte bukorganene. De større celene må lukkes gjennom en stegvis prosedyre hvor man gradvis strammer en silo initialt plassert over de hernierte bukorganene, til organene er reponert og defekten lukkes. Metode Pasienter med ICD10 diagnosen Q79.2 ble identifisert gjennom et elektronisk journalsøk. For å fange opp eventuelle preoperative dødsfall ble det ikke søkt på noen operasjonskode. Det ble registrert 32 pasienter med overnevnte diagnose ved OUS i perioden 2010-2016. Man registrerte kjønn, initial behandling, forløsningsmetode, fødselsvekt, assosierte anomalier, operasjonsmetode, liggedøgn ved første operasjon og tid på parenteral ernæring. Resultater Av 32 pasienter var 12 (37.5 %) jenter og 20 gutter (62.5 %). 23 (72 %) var prenatalt diagnostisert. Av de med prenatal diagnose ble 5 (22 %) født vaginalt mens 18 (78 %) ble forløst med sectio. Gjennomsnittsvekten ved fødsel var 3027 g (1883-4900). 6 av pasientene (19 %) hadde ingen tilleggsmisdannelser. De øvrige hadde 1 eller flere misdannelser, 2 av pasientene (6 %) døde innen utskrivelse. 1 med alvorlig tilleggsmisdannelse døde før man kom til operasjon. Den andre ble behandlet på ECMO, men døde av respirasjonssvikt. Av de opererte pasientene fikk 6 pasienter (19 %) silo og gjennomgikk 11 (1-28) operasjoner før bukveggen kunne lukkes. 25 pasienter (81 %) ble lukket primært. Median liggetid etter fødsel var 9.5 døgn (1-120). De pasientene med et primært lukket omphalocele fikk parenteral ernæring i gjennomsnitt 2.7 døgn (0-14) mens de som ble behandlet med silo i gjennomsnitt fikk parenteral ernæring i 30 døgn (0-60). Ingen pasienter ble utskrevet med parenteral ernæring. Konklusjon Omphalocele er en sjelden medfødt tilstand som behandles kirurgisk i løpet av de første levedøgnene. Tilstanden er forbudet med en lang rekke alvorlige tilleggsmisdannelser som er årsak til både sykelighet og død. Resultatene etter den kirurgiske behandlingen er gode, og resultatene fra OUS er på linje med resultatene som publiseres internasjonalt.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 214

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

95

SVELGING AV MAGNETER SOM ÅRSAK TIL TARMPERFORASJON

Bakgrunn At barn svelger små og mellomstore fremmedlegemer skjer relativt hyppig, og forekomsten er særlig høy mellom ett- og treårs alder. Flertallet av slike fremmedlegemer vil passere gjennom gastrointestinaltraktus uten behandling, men enkelte gjenstander, som batterier og magneter, kan gi alvorlige komplikasjoner. Byggesett av små magneter har blitt svært populære de siste årene, og med økt salg av slike leker er det internasjonalt rapportert økende forekomst av tarmskader etter svelging av multiple magneter. Barna har ofte ganske beskjedne symptomer initialt, men kraftig magnetisk tiltrekning over tarmvegg gir trykkskader og perforasjon. Ved Oslo universitetssykehus har vi det siste året sett flere barn med komplikasjoner etter svelging av magneter, og vi presenterer her en kasuistikk for å belyse denne problematikken.

Gastroentrologi

Lundar L1, Danielsen SH1, Knatten C2, Skari H1 1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus 2 Barnemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus

Pasient 14 måneder gammel, tidligere frisk, jente som ble innlagt etter to døgn med kraftige brekninger og oppkast. Etter innkomst hadde hun gjentatte episoder med hematemese. Røntgen oversikt abdomen viste et røntgentett sirkulært fremmedlegeme sentralt i abdomen beskrevet som et «perlearmbånd» bestående av 15 små kuler. Det var ingen fri luft eller røntgenologiske tegn til ileus. Jentas mor fikk umiddelbart mistanke om at hun hadde svelget magneter fra storebrors byggesett. Pasienten var hemodynamisk stabil og ikke peritonittisk, men mistanken om at hun hadde svelget multiple magneter førte til at hun ble laparotomert med funn av flere «dekkede» tynntarmstarmperforasjoner. Magnetkulene stod fiksert i en ring som klemte sammen tarmveggene og hadde usurert gjennom disse. De affiserte tarmavsnittene ble fjernet og tynntarmen anastomosert. Jenta kom seg fint i løpet av noen dager postoperativt. Konklusjon Økt salg av magnetiske leker fører til høyere forekomst av barn som har svelget magneter. Inntak av multiple magneter gir risiko for tarmskade. Foreldre og andre som har ansvar for små barn bør opplyses om denne risikoen. Pasientene har initialt ofte sparsomme symptomer, men behandlere må være oppmerksom på mulige komplikasjoner. Tidlig intervensjon bør vurderes dersom magnetene ikke beveger seg i GI-traktus ved påfølgende røntgenundersøkelser, eller hvis pasienten utvikler tegn til perforasjon, blødning eller ileus.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 215

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

96

ANALIRRIGASJON MED PERISTEEN Austrheim, AI Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo Objektiv Tarmtømming via analkanalen med Peristeenmetode er relativ ny. Jeg presenterer resultatet av analirrigasjon ved denne metoden hos 20 barn og 1 voksen. Median alder 9 (4 – 22) år. 10 jenter og 11 gutter i perioden april 2103 – august 2016. Følgene vil bli presentert: Kontinens, selvstendighet, tidsbruk og irrigasjonsintervall. Metode Dag 1: Anamnese. Vurdere behov for tilleggsundersøkelser, andre fagpersoner og motivasjon hos barn og foreldre. Aldersadequat presentasjon av utstyr og metode. Praktisk tilrettelegging: resepter, bestilling av utstyr og informasjonsmateriell. Hjemmelekse: tarmtømming før oppstart og familien skal se animasjonsfilm om Peristeen. Dag 2: Presenterer Peristeen utstyret på nytt. Utfører analirrigasjon. Vannmengde, puff i ballongen, tarmtømmingen og tidsbruk vurderes. Dag 3: Vurderer resultat fra dagen før (ubehag og avføringslekkasjer). Ny analirrigasjon med selvstendig gjennomføring av skylling. Kontroll etter ca 4 uker, deretter individuell oppfølging. Resultater Ideopatisk obstipasjon/encoprese : 4 pasienter, alder 8 -15 år. 3/4 kontinent med daglig irrigasjon. 4/4 er selvstendig. 1/4 irrigerte daglig i 3 måneder, kontinent, irrigerer nå ved behov. ¼ ingen tarmtømming med Peristeen, sluttet etter noen uker. Skyllemengde: 500-1000 ml vann. Hirschprungs sykdom: 4 pasienter, alder 9 - 11 år. 4/4 kontinent ved daglig irrigasjon. 4/4 er selvstendige. 4/4 smålekkasjer ved skyllefrie dager. Skyllemengde: 200-600 ml vann. Myomelingocele 3 pasienter, alder 4 – 17 år. 1/3 kontinent og selvstendig. 2/3 opplever ubehag og har ikke tilfredsstillende tarmtømming og har avføringslekkasjer. 1/3 vil gi Peristeen er ny sjanse, ønsker ny opplæring. 1/3 vurderes for appendicostomi. Skyllemengde: 200 -800 ml vann. Anorektal malformasjon: 10 pasienter, alder 4 -22 år. 10 pasienter, alder 4-22 år. 3/10 avsluttet Peristeen etter kort tid. 7/7 kontinent ved daglig irrigasjon. 4/7 velger å irrigere 3-5/uke, kan da ha små lekkasjer. 2/7 er selvstendig. Skyllemengde: 300-900 ml vann. Konklusjon 15/21 er kontinent ved regelmessig skylling med Peristeen. Motivasjon hos barn og foreldre, tett oppfølging og tilgjengelig stomisykepleier viktige kriterier for suksess.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 216

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

97

Bakgrunn: Sentralt venekateter (SVK) er et viktig hjelpemiddel i behandlingen av kritisk syke pasienter, også nyfødte med kirurgiske diagnoser. Kateterrelatert blodbaneinfeksjon, som er en alvorlig komplikasjon med økt morbiditet og mortalitet, brukes som et sentralt kvalitetsmål innen nyfødtkirurgi. Vi presenterer forekomsten av kateterrelatert blodbaneinfeksjon ved bruk av SVK hos nyfødte med duodenalatresi, medfødt diafragmahernie, gastroschise og omphalocele. Materialer og metode: I en retrospektiv studie basert på et internt register over barn operert i nyfødtperioden ved OUS, identifiserte vi pasienter innlagt i tidsrommet 1.1.2014- 1.7.2016 med duodenalatresi, medfødt diafragmahernie, gastroschise og omphalocele. Journalene ble gjennomgått og vi registrerte antall SVK, antall kateterdøgn per SVK og antall kateterrelaterte blodbaneinfeksjoner. Infeksjon ble vurdert i henhold til CDC-kriteriene (Center for Disease Control and Prevention, USA).

Gastroentrologi

KATETERASSOSIERTE BLODBANEINFEKSJONER HOS NYFØDTKIRURGISKE PASIENTER VED OUS RIKSHOSPITALET 2014 - 2016 Røkkum H., Helvig E., Berntsen, AS., Ertresvåg K., Aksnes G., Emblem R. Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Seksjon for barnekirurgi, OUS HF Rikshospitalet, 0424 Oslo

Resultater: 74 barn med til sammen 75 diagnoser ble inkludert (duodenalatresi 17, medfødt diafragmahernie 21, gastroschise 25, omphalocele 12). Median gestasjonsalder var 37 uker og median fødselsvekt var 2700 gram. Med unntak av to pasienter med duodenalatresi med sen symptomdebut, ble alle operert innen 10 dagers alder. 7 pasienter hadde ledsagende hjertefeil som krevde kirurgisk behandling. Totalt ble det registrert 1654 kateterdøgn fordelt på 110 SVK. Pasientene med medfødt diafragmahernie og omphalocele hadde det største forbruket av SVK, med et gjennomsnitt på henholdsvis 1,9 og 1,6 SVK’er per barn. Pasientene med gastroschise og omphalocele hadde flest kateterdøgn per SVK, median 15 og 12 dager. Totalt var det 5 infeksjoner (duodenalatresi 1, gastroschise 2, omphalocele 2) fordelt på 1654 kateterdøgn, som gir en rate på 3,0/1000 kateterdøgn. Ytterligere en pasient hadde mistenkt infeksjon, men falt ikke innenfor CDC-kriteriene. Det var ingen dødsfall assosiert direkte til kateterrelatert blodbaneinfeksjon. Konklusjon: Vi fant 3,0 kateterrelaterte blodbaneinfeksjoner per 1000 kateterdøgn for alle diagnosene sett under ett. Diagnosene vi har sett på er sjeldne, og det er lite litteratur på kateterrelaterte blodbaneinfeksjoner i denne pasientgruppen. En amerikansk rapport fra 2013 anga 0,9 infeksjoner per 1000 kateterdøgn for barnekirurgiske pasienter, men definerte verken alder eller diagnoser for gruppen. Flere enkeltstudier har vist høyere infeksjonsrate hos barnekirurgiske pasienter, men heller ikke disse materialene er åpenbart sammenlignbare med vår populasjon. Det er således vanskelig å konkludere om forekomsten av kateterrelatert blodbaneinfeksjon er høy eller lav i vårt materiale. Videre medførte dels mangelfull journaldokumentasjon en usikkerhet i materialet. Vår undersøkelse gir allikevel et viktig grunnlag som referanse for videre kvalitetsforbedringsarbeid.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 217

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

98

LANGTIDSRESULTATER ETTER OPERASJON FOR HIRSCHSPRUNG SYKDOM - RESULTATER FRA NORDISK MULTISENTER STUDIE Bjørnland K, Pakarinen M, Stenstrøm P, Stensrud K, Granstrøm A, Pripp A, Arnbjørnsson E, Emblem R, Wester T, Rintala R Avd gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet Bakgrunn Transanal endo-rectal pull-through (ERPT) er den mest populære teknikken for behandling av Hirschsprung sykdom (HS). Likevel er det begrenset kunnskap om langstidsresultater. ERPT kan gjøres komplett transanalt eller laparoskopisk assistert. Mål Vi har evaluert langtidsresultater vedrørende tarmfunksjon og undersøkt prediktorer for dårlig postoperativ tarmfunksjon i en stor populasjon HS pasienter som er operert for rekto-sigmoid aganglionose med ERPT ved fire sentre i Norden. Metoder Pasienter eldre enn fire år eller deres foreldre besvarte et validert spørreskjema vedrørende tarmfunksjon (Bowel Function Score Questionnaire). Kliniske data ble registrert fra pasientjournal. Resultater 200 pasienter (169 gutter) med median alder 9.5 år (4-32) ble inkludert. 73 (37%) pasienter rapporterte at de ikke hadde noen problemer vedrørende tarmfunksjon, dvs de hadde ikke forstoppelse eller avføringsinkontinens, trengte ikke klyster eller appendikostomi for tarmskylling, og hadde ikke stomi. Syv (4%) hadde stomi, og 33 (17%) brukte enten antegrad (via appendiks) eller rektal tarmskylling. Problemer med både avføringsinkontinens og forstoppelse var mindre vanlig blant de eldste pasientene. Likevel var andelen (10%) som rapporterte betydelige sosiale problemer pga tarmfunksjon, lik i alle aldersgrupper. HS pasienter med syndrom (N=31) hadde signifikant hyppigere avføringsinkontinens (46%) enn de uten syndrom (14%, P<0.001). Syndrom (korrigert OR 5.6, 95% CI 2.1-15, P=0.001) og komplett transanal ERPT (korrigert OR 2.4, 95% CI 1.1-5.7, P=0.038) var signifikant assosiert med dårlig postoperativt resultat definert som å ha stomi, appendikostomi, daglig avføringsinkontinens eller behov for regelmessig rektalskylling. Konklusjon Denne multisenter studien viser at en signifikant andel av HS pasienter har problematisk tarmfunksjon mange år etter at de er operert, og noen vil også ha problemer når de er voksne. Det er derfor behov for langtidsoppfølging av disse pasientene, og noen vil trenge overføring til relevant spesialist etter at de ikke lenger er barnekirurgiske pasienter.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 218

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

99

Introduksjon: Utvidet D3-reseksjon for høyresidig coloncancer («extended D3 anterior and posterior mesenterectomy» (ED3APM)) innebærer frigjøring av fremre og bakre segment av D3området (alt lymfatisk vev foran og bak vena mesenterica superior med mediale begrensning ved laterale (venstre) kant av arteria mesenterica superior). Det er i prosjekt gjennomført tilsammen mer enn 300 slike prosedyrer åpent de siste årene ved flere norske sykehus. Vi har forsøkt å utvikle en laparoskopisk tilnærming til prosedyren. Materiale og metode: Fra juli 2013 til juni 2016 er det gjennomført 16 prosedyrer (14 i 2016) med intensjon om laparoskopisk ED3APM for malign høyresidig colontumor. 11 av disse er kvinner. Median alder 69 (52-74) og BMI 25 (19,6-46). Disse er fulgt 4 (1-37) måneder. Alle prosedyrer ble utført med tilgjengelig 3D rekonstruksjon av vaskulær anatomi.

Gastroentrologi

LAPAROSKOPISK UTVIDET D3-RESEKSJON FOR HØYRESIDIG COLONCANCER Gaupset R1, Kazaryan AM1, Stimec B2, Næsgaard JM3, Bakka A1,5, Edwin B4,5, Ignjatovic D1 1 Gastrokir avd, Ahus, 2Anatomy Sector, Faculty of Medicine, University of Geneva, 3 Gastrokir avd, SiV, 4Intervensjossenteret, OUS, 5Universitetet i Oslo

Resultater: 6 (37%) ble konvertert, 2 pga blødning og 4 pga utfordrende anatomi. Terskelen for konvertering var svært lav i denne introduserende fase av prosedyren, og kasus ble selektert basert på tilgjengelighet av kirurg og stuekapasitet fremfor anatomiske disposisjoner. Konverteringsraten faller raskt med økende erfaring. Operasjonstid 292 (177-439) minutter, blødning 250 (0-1300) ml. Komplikasjoner oppstod hos 6 (37%). 2 (13%) var alvorlige og krevde reoperasjon (Accordeon ≥ 4). 1 fikk utført reseksjon av nekrotisk oment mens den andre fikk ileostomi pga anastomselekkasje. Sykehusopphold på 4,5 (3-13) dager. Alle fikk R0 reseksjon. 41,5 (25-86) lymfeknuter ble høstet, inkludert 11,5 (4-35) i D3-området. 6 pasienter var Dukes C, hvorav 3 hadde metastaser i D3-området, og en av disse kun i D3området (skip lesjon). Ingen mortalitet i materialet, og samtlige pasienter er sykdomsfritt i live på nåværende tidspunkt. Konklusjon: Dette er en krevende metode som behøver et trenet team med kirurger. Operasjonstid er lang i denne introduserende fasen, men komplikasjonsraten anses akseptabel. Med økende erfaring vil ED3APM kunne gjennomføres med laparoskopi som standard tilgang.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 219

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

100

LAPAROSKOPISK UTVIDET D3 RESEKSJON FOR HØYRESIDIG COLONCANCER – EN VIDEOPRESENTASJON Gaupset R1, Stimec B2, Næsgaard JM3, Bakka A1,5, Edwin B4,5, Ignjatovic D1 1 Gastrokir avd, Ahus, 2Anatomy Sector, Faculty of Medicine, University of Geneva, 3 Gastrokir avd, SiV, 4Intervensjossenteret, OUS, 5Universitetet i Oslo Det blir demonstrert nøkkelpoeng og visuelt resultat av laparoskopisk operasjon for høyresidig coloncancer med utvidet D3-reseksjon. Videoen viser tilnærming til sentral disseksjon av kar og deres avganger for å oppnå komplett D3-reseksjon hos en pasient med komplisert anatomi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 220

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

101

KREFT I HØYRE/VENSTRE KOLONFLEKSUR OG KOLON TRANSVERSUM – EN GJENNOMGANG AV TEKNIKK OG RESULTATER VED RINGERIKE SYKEHUS Glent JC, Azanjac B. Kirurgisk avdeling, Ringerike Sykehus, Vestre Viken HF, 3004 Drammen.

Materiale og metoder: Vi presenterer et materiale på n=19 pasienter operert 2014-2016. Data er hentet fra lokalt kvalitets og komplikasjonsregister. Gruppen hadde en median; alder 68, ASA-grad 2, 89 % ble fullført laparoskopisk med operasjonstid på 120 minutter. Ved alle lokalisasjoner gjøres først medial sentral avsetting av kar. Høyre kolonfleksur: arteria ileocolica(AIC) + arteria colica media(ACM). Midtre transversum: AIC + ACM(subtotal kolektomi). Venstre fleksur: ACM + arteria colica sinistra (ACS). Hele disseksjon foregår tett mot curvatura-major, pylorus med CME og blottlegging av duodenum og pankreas. Ved laparoskopi ble anastomosering gjort intrakorporalt. Vi demonstrerer vår teknikk ved video.

Gastroentrologi

Introduksjon: Tumorer i kolons fleksurer/transversum er grunnet lymfedrenasje og varierende kar-anatomi kirurgisk utfordrende.

Resultater: N=19 pasienter med R0 reseksjon for mistenkt og bekreftet koloncancer i høyre/venstre fleksur og kolon transversum. Lokalisasjon; n=8(42%) høyre fleksur, n=7(37%) kolon transversum, n=4(22%) venstre fleksur. Man hadde median 24,5 lymfeknuter i preparatet, 77,5mm til fri margin. Pasientene ble utskrevet median post op dag 4. Vi hadde n=2 komplikasjoner, Clavien-Dindo Grad 3B og Clavien-Dindo grad 2. Konklusjon: Kirurgi for kreft i kolons fleksurer samt transversum er utfordrende, men vi mener det er laparoskopisk gjennomførbart på en kirurgisk og onkologisk forsvarlig måte.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 221

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

102

ROBOTASSISTERT HØYRESIDIG HEMICOLECTOMI: EN VIDEOPRESENTASJON Forsmo HM1,2, Gomez Ruiz M3, Dicko A1, Karliczek A1,2, Pfeffer F1,2 1

Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 3 Cirugía Colorrectal, Hospital Universitario Marqués de Valdecilla, Santander 2

Høyresidig hemicolectomi kan være et krevende inngrep å utføre korrekt onkologisk med laparoskopisk kirurgi. I motsetning til venstre colon er anatomien svært individuell. De siste årene har de fleste onkologiske høyresidige hemicolectomier ved Haukeland Universitetssykehus blitt utført med åpen D3 operasjoner. Sentral kardeling med robotassistert kirurgi kan ha fordeler i forhold til laparoskopisk kirurgi med bedre kamera, instrumenter og funksjoner. Fra høsten 2015 har vi startet med colorectale robotassisterte inngrep. Oppstartfasen har vært forbundet med liten tilgang til roboten. Så langt har vi operert 9 rectopexier, 2 sigmareseksjoner og 6 høyre hemicolectomier. Til tross for få inngrep er våre erfaringer i bruk av robotassistert kirurgi på høyre colon svært lovende. Vi vil i denne videoen vise deler av operasjoner utført under oppstartfasen ved Haukeland Universitetssykehus. En av operasjonene er utført i samarbeid med en erfaren robotkirurg.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 222

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

103

KORTTIDSRESULTATER FOR HØYRESIDIGE HEMIKOLEKTOMI FOR CANCER COLI VED ÅPEN D3, ÅPEN CME OG LAPAROSKOPISK CME TEKNIKK Frank Pfeffer1,2, Johannes Saxe,2, Håvard Forsmo1, Aly Dicko1, Dejan Ignjatovic3, Christian Storli4 , Kristin Lygre4, Bjørg Furnes,1,4 1: Gastrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus 2: Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 3: Gastrokirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, Oslo 4: Kirurgisk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen

Kvalitet og omfang av onkologisk kirurgi er en viktig faktor for overlevelse. På grunn av kompleks anatomi er radikal kirurgi på høyre colon vanskelig. Forskjellige operasjonsteknikker har blitt implementert – åpen og laparoskopisk. D3 reseksjon står for sentral lymfadenektomi med medial grense til venstre for vena mesenterica superior (VMS) og karligatur ved avgangen fra arteria mesenteria superior. Åpen og laparoskopisk komplett mesokolisk eksisjon (CME) har medial grense og karligatur nær lateral høyre kant av VMS. Målet med studien er å sammenlikne kortidsresultater etter åpen D3 og åpen eller laparoskopisk CME for høyresidig coloncancer.

Gastroentrologi

Introduksjon

Material og metoder

Mellom 2012 og 2015 har Haukeland universitetssykehus utført 60 operasjoner i multisenter D3studien til ”The right Colectomy for Cancer study group (RCC-group)”. Haraldsplass Diakonale Sykehus begynte CME prosjektet i 2009, og fram til 2011 ble 53 pasienter operert med åpen CME og 59 pasienter med laparoskopisk CME. Ingen av studiene er randomisert, og ikke alle tilgjengelige pasienter er inkludert i D3 studien. Dataene ble registrert prospektiv. Alle operasjonspreparatene er undersøkt av samme patologisk institutt, men det ble brukt forskjellig fikseringsvæske (D3: GEWHeddik, ethanol, formalin; CME: formalin). Komplikasjoner ble klassifisert etter Clavien-Dindo.

Resultater

Pasienter i D3 gruppen var i gjennomsnitt yngre (68,0 år) sammenliknet med åpen CME (74,7år) og laparoskopisk CME (74,8år) p= 0,005. I åpen CME gruppe var tumor oftere i colon transversum (43,4% vs 3,3% D3; p<0,0001) og pasienter hadde mer komorbiditet (mer enn to sykdommer: D3: 43% vs 62,3%; p= 0,026). Det var ingen forskjell i kjønnsfordeling og BMI mellom gruppene. Gjennomsnitts operasjonstid var lik (D3 vs åpen CME vs lap. CME: 142 vs 135 vs 137 min). Det var ingen forskjell i tumor-stadium (Dukes stadium A: 1,7 vs 1,9 vs 8,5%; B: 68,3 vs 71,7 vs 57,6%; C: 30% vs 26,4 vs 33,9%). Antall lymfekuter var høyest i D3 gruppe (33,9 vs 19,6 vs 16,0; p< 0,005). Det var ingen forskjell i antall positive lymfeknuter (1,3 vs 0,8 vs 1,31; p= 0,94) og lymfeknute ratio 0,04 vs 0,05 vs 0,08; p= 0,11). Det var heller ingen signifikant forskjell i komplikasjoner (ClavienDindo 0: 60 vs 47 vs 68%: I,II: 28 vs 34 vs 17%; III,IV: 11,7 vs 18,9 vs 15,3%; V: 0 vs 3,8 vs 1,7%) og anastomoselekkasje spesielt (3,3 vs 13,2 (p= 0,06) vs 6,8%). Liggetid var lengst i åpen CME gruppe (Median: 6 vs 8,5 (p= 0,002) vs 6 dager).

Konklusjon

Dette er ingen randomisert studie, og pasienter i D3 gruppe er yngre og har mindre komorbiditet. Resultatene er fra oppstartfasen av D3 og CME implementering. Åpen D3 og laparoskopisk CME har samme komplikasjonsfrekvens og liggetid. Kontrollert kardeling ved D3 reseksjon kan være årsak til lav frekvens av anastomoselekkasje. Med D3 reseksjon fjerner man flere lymfeknuter uten å øke antall positive lymfeknuter, og man får ingen ”upstaging”. Betydning for pasientoverlevelse gjenstår å se.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 223

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

104

OVERSIKT OVER PASIENTER OPERERT MED HØYRESIDIG HEMOKOLEKTOMI SOM FIKK PÅVIST POSITIVE LYMFEKNUTER I D3 VOLUMET Ignjatovic D1, Elaiyarajah I1, Stimec B3, Bakka AO1, Edwin B4, Pfeffer F5, Thorsen Y1, Gaupset R1, Næsgaard JM2, Willard CD1, Luzon J1. 1 Akershus Universitetssykehus, gastrokirurgisk avdeling, 2Sykehuset i Vestfold, gastrokirurgisk avdeling, 3University of Geneva, Faculty og Medicine, 4Intervensjonssenteret Rikshospitalet, Universitet i Oslo, 5Haukeland universitetssykehus, Bergen

Bakgrunn: Det foreligger lite data i litteraturen om pasientgruppen som har fått fjernet histologisk verifiserte positive lymfeknuter i D3 volumet. Metode: Ved D3 høyresidig hemikolektomi blir det kirurgisk preparatet fjernet en bloc. Etter at inngrepet er ferdig, skiller kirurgen D3-området fra hovedpreparatet langs en linje som går 1cm til høyre for vena mesentericas karskjede, og preparatene sendes separat til undersøkelse. Resultater: 23/312 (7,4%) pasienter hadde positive lymfeknuter i D3 område, alder 63,5 ± 7,5, M/F 4/19. Lokalisering av primær svulst er: Cøkum 8 (34,8%), ascendens 4 (17,4%), hø flexur 3 (26,1%), tverrkolon 6 (26,1), multiple svulster 2 (8,6%). T stadium: T3:13, T4:10. N stadium: N1: 6 (26,1%), N2: 17 (73,9%). Antall høstede lymfeknuter i hele preparatet: 35,0 ± 11,1 (13-56), positive knuter: 13,4 ± 12.1 (1-43). I D2 preparatet var det 22,6 ± 7,1 (11-33) lymfeknuter, av disse 8,0 ± 7,6 (0-27) positive. I D3 preparatet var det 12,4 ± 6,8 (1-30) lymfeknuter, av disse 6,0 ± 6,7 (1-26) positive. Lymfeknuteratio i hele preparatet 0,38 ± 0,29 (0,02-1), i D2 området 0,35 ± 0,29 (0,00-1) og i D3 området 0,5 ± 0,38 (0,04-1). Operasjonstid: 199 ± 68 (122-358) min, blodtap: 309,2 ± 290,3 (50-1200) ml, innleggelsestid: 12,9 ± 8,0 (4-32) dager. Komplikasjoner: Anastomoselekkasje 3 (13.0%). 30 dagers mortalitet: 0 (0.0%). Det var R2-reseksjon hos 3/23 (13.0%) pasienter, mens 5/23 (21,8%) pasienter hadde ”skip”metastaser. Etter eksklusjon av de tre R2 opererte pasienter er 12/20 (60%) pasienter uten tegn til spredning med en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 23,4 (6-64) måneder (to av dem (10%) er fulgt opp i mer enn 5 år), 2/20 (10%) er i live, men får palliativ kjemoterapi p.g.a. metastaser og 4/20 er døde p.g.a. spredning. En pasient fikk uført både laparoskopisk leverreseksjon for synkron metastase og laparoskopisk D3 høyresidig kolektomi i en operasjon, og en pasient fikk utført leverreseksjon for en solitær metastase 7 måneder etter primær kirurgi. Konklusjon Foreløpige resultater kan gi håp om at radikal kirurgi med D3 mesenterektomi kan føre til en bedre prognose i denne pasientgruppen, på tross av avansert sykdom med spredning til lymfeknutene som ligger rundt a. og v. mesenterica superior. Foreløpig er det kort gjennomsnittlig oppfølgningstid på 2 år, men med 5-års overlevelse hittil for 2 pasienter (10%).

Høstmøte-2016-Innmat.indd 224

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

105

EN TRENINGSMODELL PÅ LIK FOR UTVIDET D3 MESENTEREKTOMI VED HØYRESIDIG COLONCANCER Ignjatovic D1, You K2, Yang K2, Rowehl L2, Giuratrabocchetta S2, Luzon J1, Bergamaschi R2 Akershus universitetssykehus, Lørenskog. 2 Division of Colon and Rectal Surgery, State University of New York, Stony Brook, NY.

1

Metode Hver deltager utførte en D3UM på 2 lik. D3UM innbefattet: 1) Plassering av en karstrikk rundt den venøse karstammen 2) Karstrikk rundt a. mesenterica sup. 3) Ligatur av a. ileocolica 4) Ligatur av a. colica media 5) Deling av høyre gren av a. colica media. 6) mobilisering av fremre lapp 7) Ligatur av v. ileocolica 8) Mobilisering av bakre lapp. D3UM ble observert av 2 uavhengige observatører. Etter fullført D3UE ble a. og v. mesenterica sup. kanylert av uavhengige kirurger for å evaluere karene mtp eventuelle skader. Preparatene ble undersøkt av en blindet patolog. Kvantitative data ble analysert med Fridman test. En posthoc analyse ble brukt for å regne ut resultatets styrke. Chi-square ble brukt for kategoriske data.

Gastroentrologi

Mål Målet var å evaluere en kadavermodell for simulasjonstrening i utvidet D3 mesenterektomi (D3UM) ved høyresidig hemicolectomi.

Resultater 3 deltagere utførte D3UM på 6 lik. Tiden (minutter) for å fullføre den første og den andre D3UM var ikke signifikant forskjellig (p=0.1667). En post-hoc analyse viste at studien alt i alt hadde en styrke på 43.7%. D3UM preparatene inneholdt i gjennomsnitt 0.21 lymfeknuter/cm3. Konklusjon Dataene viste at det trengs mere enn 2 repetisjoner for å oppnå en ferdighet i D3UM ved høyresidig hemicolectomi for colon cancer

Høstmøte-2016-Innmat.indd 225

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

106

OVERLEVELSE ETTER RESEKSJON AV COLON CANCER STRATIFISERT PÅ EMBRYOLOGISK UTGANGSPUNKT Bringedal K1, Refsum A1, Husby A1, Brudvik KW1,2 1 Kirurgisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo 2 Gastrokirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn Høyre colon og mesteparten av colon transversum stammer embryologisk fra midgut, mens resterende colon transversum og venstre colon er utviklet fra hindgut. Vi ønsket studere karakteristikk og overlevelse hos pasienter med colon cancer utviklet i henholdsvis høyre og venstre colon. Metode Data for samtlige pasienter som gjennomgikk kirurgi for colon og rectum mellom april 2008 og desember 2015 ble registrert i vår retrospektive database. Pasienter operert for adenocarcinom ble inkludert i studien. Chi-square, Mann-Whitney U og independent t test ble benyttet for å sammenlikne karakteristikk. Kaplan Meier - Log rank og COX regresjons analyser ble benyttet for overlevelse. Resultater I perioden ble 438 pasienter operert for adenocarsinom i colon eller rectum. Pasienter med cancer i colon transversum (n = 72) ble ekskludert fordi en ikke sikkert kunne fastslå embryologisk utgangspunkt. Pasienter med rectum cancer (n = 63) ble ekskludert. De resterende 303 pasientene hadde cancer med utgangspunkt i enten høyre (n = 173) eller venstre (n = 130) colon og ble benyttet for videre analyse. Pasienter med cancer i høyre colon var kjennetegnet av høyere gjennomsnittsalder (75.9 år vs. 71.1 år; p < 0.001), oftere laparoskopisk inngrep (68.2% vs. 48.5%; p = 0.001), kortere gjennomsnitts operasjonstid (140 min vs. 184 min; p < 0.001), ikke behov for stomi (0 vs. 19.4%) og tumor var oftere lavt differensiert (36.7% vs. 6.9%, p < 0.001). Det var ingen forskjell i T-stadie (T1, 2% vs. 5%; T2, 18% vs. 9%; T3, 68% vs. 71%; T4, 10% vs. 8%; p = 0.090) eller N-stadie (N0, 60% vs. 71%; N1/2, 39% vs. 33%; p = 0.153). Høyre colon cancer var assosiert med redusert overlevelse sammenlignet venstre colon cancer (5 års overlevelse: 58.4% vs. 72.1%; p = 0.021). I multivariat analyse var følgende faktorer assosiert med redusert overlevelse: alder over 70 år (HR 2.2; p = 0.010), åpen metode (HR 1.9; p = 0.013) og positiv lymfeknutestatus (HR 2.0; p = 0.006). Lokalisasjon av tumor (høyre/venstre) var ikke assosiert med overlevelse i den multivariat analysen (HR 1.2; p = 0.619). Konklusjon I tråd med litteraturen fant vi at pasienter med høyre colon cancer hadde dårligere overlevelse enn pasienter med venstre colon cancer, men ikke i multivariat analyse. Flere patogenetiske og molekylære årsaker er beskrevet. I dette materiale fant vi høyere andel lavt differensierte tumorer på høyre side.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 226

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

107

RESULTATER ETTER ONKOLOGISK TYKKTARMSRESEKSJON: EN RETROSPEKTIV STUDIE

Bakgrunn Anastomoselekkasje er en alvorlig og potensielt livstruende komplikasjon ved behandling av tykktarmskreft. Anastomoselekkasje kan ha en negativ effekt på onkologisk resultat, prognose, overlevelse og livskvalitet. Det er også assosiert med lengre innleggelse på sykehus og høyere behandlingskostnader. I de to siste tiår har vår avdeling innført nye behandlingsmetoder og perioperative regimer, som blant annet Enhanced Recovery After Surgery (ERAS), laparoskopisk teknikk, seponering av NSAIDs og Early Warning Score (EWS) i den perioperative fase. I en retrospektiv observasjonsstudie ønsket vi å undersøke effekten av kontinuerlig innføring av nye, moderne perioperative regimer på frekvensen av anastomoselekkasje.

Gastroentrologi

Gran MV, Norderval S, Lindsetmo RO, Dehli T Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø

Material og metode Alle pasienter med diagnostisert tykktarmskreft (ICD-10 kode C18) som gjennomgikk onkologisk tykktarmsreseksjon med primær anastomose ved vår avdeling i perioden 01.01.2008 til 31.12.2015 ble inkludert. Data er hentet fra elektronisk pasientjournal. Primært endepunkt er frekvensen av anastomoselekkasje, sekundære endepunkt er angitt i tabellen under. Som alvorlig komplikasjon regnes reoperasjon under generell anestesi, organsvikt og død. Data ble analysert med logistisk regresjon, der p<0,05 ble regnet som signifikant. Studien er godkjent av personvernombudet og er ikke fremleggingspliktig for etisk komite. Resultater 108 kvinner og 99 menn med en gjennomsnittsalder på 68 år ble inkludert. Av totalt 207 pasienter ble 79 operert med åpen tilgang, 106 laparoskopisk og 22 laparoskopisk konvertert til åpen kirurgi. Fra 2011 ble det gjort flere laparoskopiske reseksjoner enn åpne. Det tilkom totalt 14 anastomoselekkasjer, hvorav bare en i løpet av de siste tre årene. 6 (2,9 %) pasienter døde innen 30 dager. Antall operert Anastomoselekkasje, antall (%) Laparoskopisk, antall (%) Alvorlig komplikasjon, antall (%) Liggetid, median (ICR) dager *p<0,05, **p<0,001

2008 19 3 (16) 5 (26) 7 (37) 12 (826)

2009 15 3 (20) 5 (33) 6 (40) 8 (619)

2010 48 1 (2) 16 (33) 6 (13) 9 (614)

2011 30 3 (10) 17 (57) 9 (30) 8 (615)

2012 34 3 (9) 24 (71) 7 (21) 6 (511)

2013 28 0 17 (61) 1 (4) 7 (5-9)

2014 15 1 (7) 13 (87) 3 (20) 7 (610)

2015 18 0

Totalt 207 14*

9 (50) 3 (17) 9 (612)

106** 42* 8 (6-13)

Diskusjon Kontinuerlig endring av avdelingens perioperative behandling har medført bedring på flere sentrale endepunkter hos pasienter med tykktarmskreft som opereres med reseksjon og primær anastomose.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 227

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

108

KOMPLIKASJONER ETTER ELEKTIV KOLONKIRURGI. DATA FRA NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR GASTROKIRURGI (NORGAST). Nymo LS1, Norderval S1, Viste A2, Wasmuth HH3, Moger T4, Eriksen MT5, Körner H6, Bjørnbeth BA5, K. Lassen5 1

Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 3 Gastrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital 4 Kirurgisk avdeling, gastrokirurgisk seksjon, SIHF Lillehammer 5 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus 6 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Stavanger Universitetssykehus 2

Bakgrunn NoRGast er et nasjonalt kvalitetsregister for gastrokirurgi som ble startet 1. januar 2014. I tillegg til demografiske data registreres komplikasjoner, reinnleggelser, reoperasjoner og mortalitet. Materiale Det er per 28.august 2016 innrapportert 1771 elektive kolonreseksjoner til registeret fra 15 avdelinger. Dekningsgraden varierer. I denne analysen presenteres kun tall fra avdelinger som har rapportert inn > 30 inngrep, til sammen utgjør dette 1683 inngrep fra totalt 10 avdelinger. Alle alvorlige komplikasjoner innen 30 dager registreres etter Accordion-systemet (Accordion 3: perkutan drenasje eller endoskopi, Accordion 4: singelorgan-svikt eller reoperasjon med ny tilgang til bukhule, Accordion 5: multiorgansvikt, Accordion 6: død) Resultater (spredning mellom avdelingene oppgitt i parentes) Median alder var 69 år (56 -73). Median BMI var 25,2 kg/m2 (23,9 – 26,0). Andel pasienter med ASA-score > 2 var 34% totalt (18,4 – 54,8) Av totalt 1683 (38 – 489) kolonreseksjoner ble 48,1% (19,6 – 79,9) gjennomført laparoskopisk, 46,2% (9,2 – 74,5) gjort åpent, og 6,2% (2,2 – 15,8) konvertert til åpen kirurgi. Komplikasjoner: Totalt

Kumulativ Accordion 3-6 % 16,2 (7,1 – 23,7)

Relaparotomi/ skopi % 10,1 (5,3 – 23,7)

Anastomoselekkasje % 4,1 (1,2 – 18,9)

Mortalitet, 30 d % 1,1 (0 – 3,3)

Laparoskopi Åpen Konvertert til åpen

10,5 22,0 16,4

8,1 11,8 12,5

3,5 4,5 5,4

0,4 1,9 0

Det forelå ikke signifikante forskjeller i BMI, alder og andel ASA score > 2 mellom gruppene. Konklusjon Komplikasjonsrater og bruk av laparoskopisk teknikk ved elektiv kolonkirurgi varierer mellom avdelingene.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 228

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

109

RETROSPEKTIV STUDIE AV HISTOLOGISKE DIAGNOSER FOR KIRURGISKE RESEKTATER FRA GI-TRAKTUS SOM BASIS FOR FRAMTIDIG SELEKSJON TIL ENDOSKOPISK KIRURGI

Bakgrunn Endoskopisk mukosal reseksjon (EMR) og endoskopisk submukosal disseksjon (ESD) er endoskopiske teknikker som tillater endoskopisten å fjerne dysplastiske eller pre-invasive lesjoner basert på endoskopisk observerbare karekteristika bedømt med fleksibel endoskopi. Dette kan spare pasienter for komplikasjoner og bivirkninger som resultat av partiell eller total organreseksjon ved kirurgi som er alternativet. Den endelige histologiske analysen til patologen vil deretter avgjøre om den endoskopiske reseksjonen har vært kurativ eller om supplerende kirurgi er nødvendig. De overnevnte endoskopiske teknikkene er gradvis blitt tatt i bruk ved Gastrokirurgisk avd. UNN siden 2011. En retrospektiv analyse er gjennomført for å fastslå hvor mange av de pasientene som ble operert med organreseksjon av øsofagus, ventrikkel, kolon eller rektum mellom årene 2008-2010 som kunne ha blitt operert med de nylig introduserte endoskopiske teknikkene, og derav med kurativt resultat. Hensikten med denne studien er å gi et kvantitativt mål på fremtidig endoskopisk aktivitet bedømt ut i fra data fra perioden før endoskopisk kirurgi var et tilbud ved UNN.

Gastroentrologi

Nordbø MAB1,2, Steigen S3, Rushfeldt C2, 1 Universitetet i Tromsø, 9019 Tromsø 2 Avd. for gastrointestinal kirurgi, Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge, 9038 Tromsø 3 Patologisk avd., Universitetssykehuset i Nord-Norge, 9038 Tromsø

Metoder Patologibesvarelsene til alle pasientene operert med organreseksjon i årene 2008-2010 ved gastrokir. avd. på UNN ble gjennomgått og sortert i excel. Alder, kjønn, lesjon lokalisasjon, histologisk diagnose, TNM-stadie, grad av dysplasi eller differensiering i biopsi, infiltrasjon av blodkar, lesjon morfologi, SM-status og Haggit's status ble notert. Guidelines til The European Society of Gastrointestinal Endoscopy ble brukt som retrospektive inklusjonskriterier. Resultater Totalt ble 278 pasienter inkludert i studien - 171 menn og 107 kvinner med totalt 289 lesjoner. Gjennomsnittsalderen til menn og kvinner var 68 år. 11 lesjoner lå i øsofagus, 26 i ventrikkelen, 118 i kolon og 134 i rektum. Av 278 pasienter ville 27 (10%) av pasientene møtt kriteriene for kurativ endoskopisk reseksjon av deres gastrointestinale lesjon, dvs bl.a. dybde vekst, morfologi, diameter, grad av differensiering osv. Av de endoskopisk kurativt resseserbare lesjonene var 4 fra øsofagus, 2 fra ventrikkel, 10 fra kolon, 11 fra rektum. Konklusjon Retrospektivt ser vi at 10% av de pasientene som ble operert med organreseksjon i løpet av de siste tre årene før vi innførte endoskopiske reseksjonsteknikker, kunne i dag ha fått et tilbud om endoskopisk reseksjon istedenfor kirurgi med organreseksjon.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 229

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

110

NAVIGERING I MESENTERIET. DEL 2: VASKULÆRE ABNORMALITETER Næsgaard JM1, Edwin B2,6, Pfeffer F3, Bakka A4,6, Stimec B5, Andersen BT1, Ignjatovic D4 seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, Pb 2168, 3103 Tønsberg, 2Intervensjonssenteret, Rikshospitalet,OUS, 3 Avdeling for gastro og akutt kirurgi, Haukeland universitetssykehus, Bergen, 4 Klinikk for kirurgiske fag, Akershus universitetssykehus, Lørenskog, 5 Faculty of Medisine, Dept. of Cellular Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, University of Geneva, Geneva, Switzerland, 6 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. 1Gastrokirurgisk

Mål: Ved kirurgi kan vaskulære abnormaliteter være både en fordel og en ulempe for pasienten. Målet med studien er å definere, klassifisere og demonstrere forløp av og bedømme eventuell klinisk verdi av abnormale arterielle og venøse løp sentralt i mesenteriet. Metode: Vi har undersøkt den vaskulære anatomien i krøset til 340 paienter som var planlagt inkludert i studien ”Safe Radical D3 Right Hemicolectomy for Cancer Through Preoperative Biphasic MDCT Angiography”. Av disse pasientene gjennomgikk 312 høyre hemicolektomi med D3reseksjon. Vaskulære abnormaliteter ble analysert og sammenholdt med operasjonsbeskrivelser og bilder tatt under operasjon. Resultat: Arterielle abnormaliteter (31,9%) ble klassifisert i tre grupper basert på forventede kliniske utfordringer: Gruppe 1: Ekstra arterie eller arterie med uvanlig forløp til parenchymatøse organer hos 14 pasienter (4,1%). Gruppe 2: 11 pasienter (3,2%) med arterielle shunter mellom truncus coeliacus og arteria mesenterica superior. Slike shunter førte til blødning hos tre pasienter. Gruppe 3: Hovedkar-abnormaliteter hos 3 pasienter (0,9%). I vena mesenterica superior (VMS) ble de klassifisert i to grupper: Morfologiske abnormaliteter i en enkel vene; og dobbel VMS. I gruppen morfologiske abnormaliteter var det 4 pasienter (1,2%); ett aneurisme og tre ringvarianter av hovedtilførselsvener. I gruppen med dobbel VMS var det 32 pasienter (9,4%). Denne gruppen hadde to undergrupper; genuint bifid VMS hos 11 pasienter (3,2%) og pseudo-bifid VMS hos 21 (6,2%). Konklusjon: Vaskulære abnormaliteter er relativt vanlige. De presenterer seg som en risiko hvis de ved uhell blir skadet under operasjon. Preoperativ kunnskap om bifid VMS er en fordel siden den ene lett kan deles hvis det tilkommer blødning eller finnes metastatisk lymfeknute-infiltrasjon, så venen må ofres.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 230

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

111

3D ANATOMIMODELL AV VASKULÆR ANATOMI SENTRALT I MESENTERIET.

Formål Å undersøke om en fysisk anatomimodell i 3D utskrift avledet av CT bildesett tatt preoperativt (Mimics segmentering), samsvarer med CT bildesett (OsiriX segmentering) og peroperative funn ved anatomisk korrekt D3 reseksjon av høyre colon ved cancer. Metode 3D anatomimodell lages med FormLabs 1+ 3D printer (Formlabs Inc. USA). Anatomimodeller ble laget for 11 pasienter og ble målt ved hjelp av fleksibel metalltråd og elektronisk skyvelær. Følgende parametere ble målt: Avstand mellom avgangene til arteria ileocolica (ICA) og arteria colica media (MCA), kaliber av ICA og MCA ved avgang fra arteria mesenterica superior (SMA) og avstand mellom vena ileocolica (ICV) og truncus gastrocolicus Henle (GTH) langs høyre kant av vena mesenterica superior (SMV). Funn på anatomimodellen ble sammenlignet med CT bildesett og peroperative bilder.

Gastroentrologi

Andersen BT1, Stimec B2, Fasel JF2, Næsgaard JM1, Luzon J3, Diesen A3, Ignjatovic D3. 1 Sykehuset i Vestfold, gastrokirurgisk avdeling, postboks 2168, 3103 Tønsberg 2 University of Geneva, Faculty of Medicine, Dept. of Cellular Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, University of Geneva, Geneva, Switzerland, 3 Akershus Universitetssykehus, gastrokirurgisk avdeling, postboks 1000, 1478 Lørenskog

Resultater Avstand mellom ICA og MCA: 9 av 11 målinger på anatomimodell samsvarer innenfor +/-10 % med CT bildesett. Gjennomsnittlig absolutt avvik 4,0 mm (0,5 mm til 22,6 mm), gjennomsnittlig avvik -0,7 mm (-22,6 mm til 6,4 mm). 2 av 5 målinger på anatomimodell samsvarer innenfor +/-10 % med peroperative bilder. Gjennomsnittlig absolutt avvik 11,7 mm (0,2 mm til 35,3 mm), gjennomsnittlig avvik 8,5 mm (-3,8 mm til 35,3 mm). Kaliber av ICA og MCA: 8 av 22 målinger på på anatomimodell samsvarer innenfor +/-10 % med CT bildesett. Gjennomsnittlig absolutt avvik 0,7 mm (0,1 til 2,5 mm). Gjennomsnittlig avvik 1,0 mm (-0,5 til 2,5 mm). 3 av 9 målinger på anatomimodell samsvarer innenfor +/-10 % med peroperative bilder. Gjennomsnittlig absolutt avvik 1,1 mm (0,1 mm til 2,2 mm), gjennomsnittlig avvik 1.0 mm (0,3 mm til 2,5 mm). Avstand mellom ICV og GTH: 6 av 11 målinger på anatomimodell samsvarer innenfor +/-10 % med CT bildesett. Gjennomsnittlig absolutt avvik 3,9 mm (0,6 mm til 9,4 mm). Gjennomsnittlig avvik 2,4 mm (-6,8 til 9,4 mm). 1 av 6 målinger på anatomimodell samsvarer innenfor +/-10 % med peroperative bilder. Gjennomsnittlig absolutt avvik 11,8 mm (1,5 mm til 25,2 mm), gjennomsnittlig avvik 6,7 mm (-8,8 mm til 25,2 mm). Konklusjon Anatomimodellen gjenspeiler anatomiske forhold på en akseptabel måte. Det er større samsvar mellom anatomimodell og preoperative CT bilder enn det er mellom anatomimodellene og peroperative bilder. I alle tre modaliteter er det størst samsvar i avstand mellom ICA og MCA. Funnene tyder på at anatomimodellene synes egnet til bruk som visuell og taktil guide peroperativt.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 231

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

112

TARMMOTILITETSFORSTYRRELSE ETTER SKADE AV PLEXUS MESENTERICUS SUPERIOR GRUNNET HØYRE HEMIKOLEKTOMI MED UTVIDET D3 MESENTEREKTOMI. PROSPEKTIV SERIE MED PARET DESIGN. Thorsen Y1. Næsgaard JM2, Stimec B3, Lindstrøm J4, Ignjatovic D1 1 Akershus Universitetssykehus, gastrokirurgisk avdeling, 2Sykehuset i Vestfold, gastrokirurgisk avdeling, 3University of Geneva, Faculty og Medicine, 4Akershus Universitetssykehus, forskningssenteret. Bakgrunn: I forbindelse med høyre hemicolectomi med utvidet mesenterektomi (D3) vil disseksjon tett mot karene med reseksjon av plexus mesentericus superior kunne tenkes å påvirke tarmfunksjonen. Mål: Målet med studien er å vise om det foreligger en forstyrrelse av tarmfunksjonen og i så fall vurdere graden. Material og metode: Selekterte pasienter (ekskludert: tilstander som gir motilitetsforstyrrelser) planlagt for høyresidig hemicolectomi hemikolektomi med utvidet (D3) mesenterektomi grunnet tykktarmskreft, undersøkes med Smartpill tre ganger: preoperativt, 3 uker og 6 måneder postoperativt. Pasienten utgjør sin egen kontroll og datainnsamlingen er prospektiv. Prøvestørrelsen er beregnet til 15 pasienter for å påvise 1/3-del forkortelse av tynntarmspassasjen. Resultater: 18 pasienter ble inkludert. 6 eksklusjoner: en klarte ikke å svelge pille nummer 2, en reoperert for anastomoselekkasje og en operert med uvanlig prosedyre, 3 grunnet teknisk dårlige opptak: Tolv pasienter (4 menn), median alder 63 år, gjennomførte 3 tester. Median tarmlengde resesert: 11.8 cm ileum og 19.5 cm colon (fixert preparat). Alle 36 undersøkelsene ble gjennomgått mtp å bestemme transitt-tiden gjennom tynn- og tykktarm samt gjennomsnittlig trykk og antall kontraksjoner gjennom de samme avsnittene. Gjennomsnittlige verdier angis preoperativt, 3 uker og 6 mnd postoperativt. Tynntarmspassasjen: 246, 182 og 192 minutter. Tykktarmspassasjen: 1742, 1480 og 1106 minutter. Gjennomsnittlig trykk i tynntarmen: 3.86, 3.47 og 3.98 mmHg. Gjennomsnittlig trykk i tykktarmen: 3.33, 3.59, 3.80 mmHg. Antall kontraksjoner per minutt i tynntarmen: 3.43, 2,79 og 3.39. Antall kontraksjoner per minutt i colon: 1,59, 1,43 og 1.89. Som eneste signifikante forandring finner vi en 42 min kortere tynntarmspassasje etter 6 mnd. (p=00.2). Konklusjon: Målingene våre viser en reduksjon av passasjetiden gjennom tynntarmen på 42 min som er signifikant. Gjennomsnittlig reduksjon i passasjetid gjennom tynntarmen er større etter 3 uker (65 min), men ved paret T-test er resultatet ikke signifikant (sannsynligvis pga svært stor spredning fra paralyse med forlenget passasje-tid til en svært rask passasje i den tidlige postoperative perioden). Resultater fra en tidligere studie vi har gjennomført viser at denne forandring i tarmpassasje etter 6 måneder ikke påvirker pasientene klinisk.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 232

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

113

KAN TRÅDLØS MOTILITETSKAPSEL (SMARTPILL®) IDENTIFISERE DEN IKKE-FYSIOLOGISKE ILEOCOLISKE OVERGANGEN ETTER HØYRESIDIG HEMICOLEKTOMI? EN PROSPEKTIV SERIE MED PARET DESIGN.

Bakgrunn: En trådløs motilitetskapsel er en kapsel som måler pH, trykk og temperatur gjennom tarmen. Basert på disse dataene lokaliseres overgangen mellom tarmavsnittene og transitt-tidene beregnes. Det finnes imidlertid ingen data i litteraturen som viser at den kan identifisere en ikke-fysiologisk ileocoliske overgang (ICJ) etter høyresidig hemikolektomi. Mål: Målet med studien er å bekrefte at den trådløse motilitetskapselen kan identifisere en ikke-fysiologisk, kirurgisk laget ileokolisk overgang etter høyresidig hemikolektomi. Material og metode: Selekterte pasienter (ekskludert: tilstander som gir motilitetsforstyrrelser) planlagt for høyresidig hemicolectomi grunnet tykktarmskreft, undersøkes med trådløs motilitetskapsel tre ganger: pre operativt, 3 uker og 6 måneder postoperativt. Pasienten utgjør sin egen kontroll og datainnsamlingen er prospektiv. Kurven ble tolket av datamaskinen og 2 forskere uavhengig av hverandre og resultatene ble sammenlignet. Intraclass correlation coefficient (ICC) ble beregnet ved hjelp av R-package psych. Resultater:18 pasienter ble inkludert. 6 eksklusjoner: en klarte ikke å svelge pille nummer 2, en re-operert for anastomoselekkasje og en operert med uvanlig prosedyre, 3 grunnet teknisk dårlige opptak: Tolv pasienter (4 menn), median alder 63 år, gjennomførte 3 tester. Median tarmlengde resesert: 11.8 cm ileum og 19.5 cm colon. Alle 36 undersøkelsene ble gjennomgått for å finne den ileocoliske overgangen. Funn og korrelasjon vises i tabellen. ICC mellom YT og DI var preoperativt: 0.99 (forskjell 1,58 min.), 3 uker postoperativt: 0.91 (forskjell 6,3 min.) og 6 mnd. postoperativt: 0.99 (forskjell -0.22 min).

Gastroentrologi

Thorsen Y1. Næsgaard JM2, Stimec B3, Lindstrøm J4, Ignjatovic D1 1 Akershus Universitetssykehus, gastrokirurgisk avdeling, 2Sykehuset i Vestfold, gastrokirurgisk avdeling, 3University of Geneva, Faculty og Medicine, 4Akershus Universitetssykehus, forskningssenteret.

ICJ (n) Undersøkelser (n) PC YT DI ICJ funnet: 8 12 12 Preoperativt 12 ICJ avvikende: 2 0 0 ICJ funnet: 7 12 12 3 uker postop. 12 ICJ avvikende: 1 1 1 ICJ funnet: 9 12 12 6 mnd. postop. 12 ICJ avvikende: 3 0 0 ICJ funnet: 24 36 36 Alle undersøkelsene: 36 ICJ avvikende: 5 1 1 Antall ileocoliske overganger (ICJ) registrert av datamaskinen, YT og DI samt antall registreringer som avviker >10 min fra de to andre . Konklusjon: Den trådløse motilitetskapselsen identifiserer den ileocoliske overgangen også etter en høyresidig hemicolectomi. Det er ingen signifikant forskjell før og etter operasjonen. Den manuelle identifikasjonen, basert på den validerte pH-profilen i kurven, identifiserer den ileocoliske overgangen oftere og med større korrelasjon enn datamaskinen.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 233

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

114

BRUK AV PERIOPERATIV DEXAMETHASONE OG NSAID’S OG RISIKO FOR ANASTOMOSE LEKKASJER Rushfeldt CF1, Agledahl UC2, Sveinbjørnsson B3, Søreide K4,5, Wilsgaard T6 1

Avd. for gastrointestinal kirurgi, Universitetssykehuset i Nord-Norge Avd. for kirurgi, Hammerfest sykehus 3 Avd. for medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø 4 Avd. for gastrointestinal kirurgi, Stavanger Universitets-sykehus 5 Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen 6 Avd. for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø 2

Bakgrunn Anastomose lekkasjer (AL) er en alvorlig komplikasjon ved tarmkirurgi. Fra litteraturen er det i flere studier påvist en økt risiko for AL ved bruk av NSAIDs og da spesielt diclofenac. Det er også beskrevet at langvarig medisinering med steroider gir økt risiko. Derimot vet vi lite om risiko ved kortvarig bruk av peri-operative steroider i lave doser som for eksempel dexamethasone som ofte gis mot post-operativ kvalme og oppkast. Vi har derfor studert effekten av både NSAIDs og dexamethasone på nye anastomoser etter tarmkirurgi. Metoder En retrospektiv registrering av pasienter operert med anastomoser til tynntarm, colon og rectum i årene 2007 - 2009 ved Gastrokir,avd., UNN. All perioperativ bruk av NSAIDs og steroider (doser og varighet) samt variablene kjønn, alder, BMI, albumin, røyking, ASA, malignitet, radiokjemoterapi, ø-hjelp inngrep, laparoskopi, type anastomose, avlastende ileostomi, bruk av vasopressor og blodtransfusjon ble registrert. Analyser for faktorer assosiert med AL risiko ble utført justert med propensity score. Resultater Totalt 376 pasenter gjennomgikk 428 operasjoner hvorav 67 (15,7%) fikk AL. Ved å benytte pasienter som perioperativt hverken fikk NSAIDs eller steroider som referansegruppe, var Odds Ratio (OR) for AL etter justering for kjønn, alder og propensity score 1,07 (p=0,92) for bruk av ketorolac, 1,63 (p=0,31) for diclofenac og 0,41 (p=0,19) for dexamethason. Risiko for AL var signifikant økt ved malignitet (OR 1,88, p=0,023), bruk av vasopressor (OR 2,52, p=0,007), blod transfusjon (OR 1,93, p=0,026) og ved regulær bruk av steroider (OR 7,57, p=0,009). Konklusjon Langvarig bruk av steroider, malign sykdom, behov for post-operativ blodtransfusjon og vasopressor er assosiert med en signikant økt risko for AL i dette materialet. Bruk av dexamethason var assosiert med en ikke-signifikant reduksjon i risiko for AL mens diclofenac er assosiert med en ikke-signifikant økt risiko for AL etter justering for andre variabler. Funnene er hypotesegenererende og må testes i større studier.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 234

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

115

EFFEKT AV TO RISIKOSCORE PÅ TIDLIG DIAGNOSTIKK AV ANASTOMOSELEKKASJER ETTER TARMRESEKSJON/KOLOREKTALKIRURGI M Osaland Muis , K Søreide , I Bukholm , B Nedrebø 1 Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus. 2 Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen. 3 Norges Miljø- og biovitenskaplig universitet. 4 Norsk pasientskadeerstatning (NPE). 1,2

3,4

1

Introduksjon Forsinket diagnostikk av anastomoselekkasjer og iatrogene tarmskader er blant de hyppigste årsaker til medhold og kompensasjon i klagesaker ved NPE innen kolorektalkirurgi. Vi ønsket å prøve ut 2 scoringssystemer for å detektere anastomoselekkasjer på et tidligere tidspunkt. Vår hypotese er at man ved tettere oppfølging av pasienter med anastomoser vil oppdage lekkasjer på et tidligere tidspunkt med reduksjon i komplikasjoner og ressursbruk. Hensikten med studien er å sammenlikne utfall for pasienter operert med anastomose ved vår colorektalenhet henholdsvis med og uten bruk av scoringsverktøy.

Gastroentrologi

1

Metode En før-etter studie på bruk av risikoscore for klinisk oppfølging av pasienter etter kolorektal kirurgi. Kontrollperioden (mai til okt. 2015) bestod i ’standard’ postoperativ oppfølging basert på visiterende leges skjønn. I ’intervensjonsperioden’ (nov. 2015 til mai 2016) ble alle pasienter scoret med Medical Early Warning Score (MEWS) score og modifisert Dutch leakage (DULK) score 2 ganger pr dag. MEWS score bygger på 6 kliniske parametre; resp. rate, puls, systolisk BT, urinprod., temp. og nevrologisk status. Modifisert DULK score beregnes på bakgrunn av resp. rate., klinisk forverring, magesmerter og CRP. Dersom MEWS var ≥4 eller DULK var ≥2 skulle erfaren lege vurdere pasient innen halv time og journalføre beslutning. De kliniske effektmålene vurdert i begge perioder var reduksjon i (re)intervensjoner, intensivdøgn, liggetid og mortalitet. Resultater I halvåret med scoring ble det inkludert 86 pasienter, hvorav 7 (8,1%) hadde lekkasje og i halvåret uten scoring ble det inkludert 95 pasienter, hvorav 6 (6,3%) hadde lekkasje. Reoperasjon tidspunkt

Periode med scoring 4,7 POD

Periode uten scoring 8,2 POD

P-verdi 0,401

Gj.sn. liggetid Gj.sn. intensivdøgn Gj.sn. abcessdrenasjer

26,2 døgn 2,3 døgn 0,3 pr pas

41,1 døgn 3,8 døgn 2 pr pas

0,364 0,212 0,212

Gj.sn. pleuradrenasjer

0,6 pr pas

1,2 pr pas

0,571

Det var ingen mortalitet som følge av anastomoselekkasje i de to periodene. I perioden med scoring hadde vi 2 negative laparotomier med mistanke om anastomoselekkasje, mens vi i perioden uten scoring hadde 1 negativ laparotomi. Konklusjon Tettere oppfølging og bruk av scoringsverktøy for pasienter operert med anastomose virker å kunne føre til tidligere reoperasjon, redusert antall intensivdøgn, kortere liggetid og reduksjon i intervensjoner postoperativt.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 235

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

116

EN LONGITUDINELL ANALYSE AV HVORDAN TUMORS ANATOMISKE PLASSERING I REKTUM PÅVIRKER METASTASESPREDNING ETTER KURATIV KIRURGI Augestad KM 1, Bakaki P 2, Rose J 3, Keller D 4, Koroukian S 2, 5, Øresland T 1, Delaney CP 7 1 Department of Gastrointestinal Surgery, Akershus University Hospital, Oslo, Norway. 2 Department of Epidemiology and Biostatistics, Case Western Reserve University, Cleveland, Ohio, USA 3 Case Western Reserve University, Department of Family Medicine and Community Health, Cleveland, Ohio, USA 4 Division of Colon and Rectal Surgery, Baylor University Medical Center, Dallas, TX USA 5 Population Health and Outcomes Research Core, Clinical and Translational Science Collaborative, Cleveland, Ohio, USA 6 Digestive Health Institute, Cleveland Clinic, Cleveland, Ohio, USA Formål Å undersøke om det finnes en sammenheng mellom primærtumors anatomiske beliggenhet og metastatisk spredningsmønster. Bakgrunn Etter kurativ kirurgi for rektum kreft, vil 1/3 få tilbakefall i form av fjern metastaser og lokale residiv. Det er imidlertid ukjent hvordan tumors beliggenhet i rektum påvirker metastase spredning og tid til metastaser. Metode En longitudinell analyse av data fra et nasjonalt kvalitetsregister. Alle pasienter operert med kurativ hensikt fra 1996 til 2006 ble inkludert i studien. Tumors primære beliggenhet (avstand anus - tumors nedre begrensing) (AVT) ble sammenlignet med tanke på risiko for tilbakefall i lever, lunger, lokalt og død. Sekundært endepunkt var tid fra kurativ kirurgi til fjernmetastaser. Resultat 6859 pasienter ble inkludert i studien (AVT 0-3 cm: n=942, 13.7% AVT 3.1-5 cm: n=1045, 15.2%; AVT 5.1-9 cm: n=1626, 23.7%; AVT 9.1-12 cm: n=1784, 26%; AVT 12 cm-HI: n=1462, 21.3%) og fulgt i inntil 15.4 år etter primæroperasjon. 1259 (18.4%) fikk radiokjemoterapi (AVT 0-3 cm: n=269, 3.9%; AVT 3.1-5 cm: n=244, 3.5%; AVT 5.1-9 cm: n=311, 4.5%; AVT 9.1-12 cm: n=271, 3.9%; AVT 12.1-HI: n=164, 2.3%). 1981 pasienter (28.8%) opplevde tilbakefall av kreftsykdom (AVT 0-3 cm: n=269, 3.9%; AVT 3.1-5 cm: n=311, 3.5%; AVT 5.1-9 cm: n=442, 6.4%; AVT 9.1- 12 cm: n=451, 6.5%; AVT 12.1-HI: n=508, 7.4%). Tid til fjern metastaser var forbundet med AVT : Lever metastaser: AVT 0-3 cm: 10 måneder (IQR 7-19) vs. AVT 12-HI: 16 måneder (IQR 8-24), p<0.0001. Lunge metastaser: AVT 0-3 cm: 23.5 måneder (IQR 13-37) vs. AVT 12-HI: 28 måneder (IQR 14-46), p<0.0001. Høye rektum tumorer (AVTV 12-HI) var forbundet med økt risiko for lever metastaser HR: 1.49, p=0.03, og nedsatt risiko for lunge metastaser HR 0.66, p=0.03. Konklusjon Spredningsmønster og tid til metastaser påvirkes av primær tumors anatomiske beliggenhet. Forskjeller i venøs drenasje fra rektum en sannsynlig medvirkende faktor til de observerte forskjeller i kreftspredning.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 236

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

117

SAMMENLIGNING AV LAPAROSKOPISK- VERSUS ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK KIRURGI VED BEHANDLING AV ENDETARMSKREFT

Bakgrunn: UNN Tromsø kjøpte i samarbeid med Helse Nord inn ”the da Vinci Surgical System” i 2012, som brukes til robotassistert laparoskopisk kirurgi, blant annet ved endetarmskreft. Utvikling av ny teknologi og nye behandlingsmetoder forutsetter god kvalitetskontroll. Det er viktig å sammenligne de nye behandlingsmetodene og de nye teknikkene med de allerede veletablerte for å sikre at de gir minst like gode, eller bedre resultater. Formål: Formålet med vår oppgave er å sammenligne robotassistert- og konvensjonell laparoskopisk kirurgi som behandlingsform for endetarmskreft.

Gastroentrologi

Aarøen, TE, UiT Norges arktiske universitet Ylvisaker, IJE, UiT Norges arktiske universitet Mortensen, KE, MD, PhD, Gastrokirurgisk avdeling, UNN Tromsø Norderval, S, MD, PhD, Gastrokirurgisk avdeling, UNN Tromsø

Materiell og metode: Dette er en retrospektiv kvalitetsstudie av pasientdata fra to kohorter av pasienter operert for endetarmskreft ved Gastrokirurgisk avdeling, UNN Tromsø. Kohort 1 inneholder data for laparoskopisk kirurgi i perioden 2011-2012, og kohort 2 data for robotassistert laparoskopisk kirurgi for perioden 2013-2015. Relevante data ble hentet ut manuelt fra DIPS med bakgrunn i operasjons- og navnelister. Totalt inkluderer studien 213 pasienter, 124 i laparoskopigruppen og 89 i robotgruppen. Resultater: Konverteringsraten til åpen kirurgi er signifikant lavere i robotgruppen (p = 0,019) med en konverteringsrate i robot gruppen på 6,7% sammenligne med laparoskopi gruppen som er på 17,7%. Det er en signifikant forskjell i estimert blodtap (p=0.006) mellom de to operasjonssystemene, der robotkirurgi gir lavest estimert blodtap. Vi finner en høyere ASAscore (p=0.002) i robotgruppen sammenlignet med laparoskopigruppen. En høyere andel rektumamputasjoner utføres med robotassistert laparoskopisk kirurgi med en ratio på 2,35 : 1, og en høyere andel reseksjoner utføres laparoskopisk. Dette skyldes seleksjonsbias der pasienter med lave tumores som er teknisk vanskelige selekteres til robotassistert kirurgi. Utover dette finner vi ingen statistisk signifikante forskjeller mellom laparoskopisk- og robotassistert kirurgi for rektum cancer. Konklusjon: Robotassistert laparoskopisk kirurgi har et signifikant lavere estimert blodtap og pasientene selektert til robotassistert kirurgi har en høyere ASA-score. Konverteringsraten for robotassistert laparoskopisk kirurgi er signifikant lavere enn for laparoskopisk kirurgi. Utover dette peker resultatene på at de to operasjonssystemene gir like gode resultater.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 237

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

118

ROBOTASSISTERT REKTUMKIRURGI VED HAMAR SYKEHUS Feridooni, K. Rekkedal, LM. Suhail, A. Kjos, A. Kirurgisk avd, gastrokirurgisk seksjon. Hamar sykehus. Introduksjon: Fra høsten 2014 har man tatt i bruk Da Vinci roboten som standard operasjonsmetode for rektum cancer. Alle pasientene ble utredet på sedvanlig måte og diskutert i tverrfaglig møte. Robot-operasjonene ble utført av tre erfarne laparoskopører som er robotsertifiserte, hvor to av disse er aktive veiledere for andre sykehus i Europa. Metode Det er retrospektivt gjennomgått alle cancer rekti pasienter som ble operert med robotassistert kirurgi i tidsperioden okt-14 til juli-16. ASA, alder, BMI, operasjonsmetode, komplikasjoner, postoperativt forløp og histologi ble registrert. Materialet er uselektert. Resultater Totalt 50 pasienter ble operert for rektumcancer innenfor tidsperioden, hvorav 38 (76%) var rektumreseksjoner og 12 (24%) amputasjoner. Det er flere menn 34 (68%) enn kvinner 16 (32%) og median alder er på 71år (45 – 89). Median operasjonstid var på 251min (148 – 511) regnet fra hud til hud, inkludert oppkobling av roboten. Median postoperativ liggetid var 5 døgn (2 – 24). Anastomoselekkasje oppstod hos fire pasienter, og vi hadde 2 konverteringer til åpen kirurgi. 3 pasienter med amputasjon fikk tumor-nær perforasjon og ble henvist videre til stråleterapi etter retningslinjer. Gjennomgang av histologien viser T1 5 (10%), T2 27 (54%), T3 17 (34%) og T4 1 (2%) med median distal reseksjonsende (DRE) 2cm (0 – 7). Median sirkumferent reseksjonsflate (SRF) var 11mm (0 – 45). Median antall lymfeknuter i preparatene var 15 (2 – 25). Diskusjon/konklusjon Pasientutvalget er uselektert og pasientkarakteristika passer godt med internasjonale studier. Resultatene er på lik linje med andre robot-studier når det gjelder operasjonstid, liggetid og konverteringer. Det var 100% R-0 reseksjoner mikroskopisk og 60 dagers mortalitet er 0%. Dette er de første 50 pasientene vi har operert med robotassistert teknologi. Tallene våre er små, men resultatene er sammenlignbare med laparoskopiske-TME og andre robotstudier.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 238

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

119

VERDIEN AV REKTOSKOPI TIL Å OPPDAGE LOKALRESIDIV HOS PASIENTER OPERERT KURATIVT FOR CANCER RECTI

Bakgrunn Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for 5 års postoperativ oppfølging av pasienter med endetarmskreft. Studier i dag viser at mellom 3,6 og 5,0 % får lokalresidiv, og frekvensen av lokalresidiv har vært synkende de siste tiårene. Kontrollopplegget etter kurativ operasjon av kolorektal kreft har en lang tradisjon, men det har vært vanskelig å vise en signifikant forskjell mellom intensive oppfølgingsprogram og minimal eller ingen oppfølging. Dagens retningslinjer anbefaler totalt åtte rektoskopikontroller, men verdien av disse rektoskopiene til å oppdage lokalresidiv har vært lite studert. Metode Studien er en retrospektiv journalgjennomgang. 201 pasienter som ble operert med lav fremre reseksjon for rektum- eller rektosigmoid cancer i årene 2007-2009 og kontrollert med rektoskopier og bildediagnostikk, ble i første omgang inkludert i studien. 91 pasienter ble ekskludert fra videre analyse pga. mors eller komplikasjoner før kontrollene kom i gang, høy alder, komorbiditet, manglende dokumentasjon eller annen diagnose, slik at 110 pasienter var tilgjengelig for analyse.

Gastroentrologi

Tronstad PK1, Hume Simpson LV1, Olsen B1, Pfeffer F1,2, Karliczek A1,2 1 Gastrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus 2Klinisk institutt 1, Universitet i Bergen

Resultater Det ble utført 611 rektoskopier og 46 biopsier. Man oppdaget totalt 6 lokalresidiv blant de 110 pasientene. Av disse ble 3 oppdaget med rektoskopi og 3 med CT. 2 av lokalresidivene ble oppdaget utenfor vanlig kontroll på grunn av symptomer, ett med rektoskopi og ett med CT. 2 pasienter fikk både lokalresidiv og fjernmetastase. 3 av 611 rektoskopier (0,5 %) førte til diagnosen lokalresidiv. Sensitivitet og spesifisitet for å oppdage residiv ved rektoskopi var 0,50 og 0,93. Det ble funnet totalt 19 fjernmetastaser med CT, røntgen thorax, ultralyd lever eller CEA-måling. Alle lokalresidiv og metastaser ble oppdaget innen 48-månederskontrollen postoperativt. Det er stor variasjon i hvor lenge og hyppig pasientene kontrolleres. Konklusjon Studien viser at få lokalresidiv oppdages med rektoskopi på rutinekontroll, og at undersøkelsen har en relativt lav sensitivitet. Basert på våre resultater mener forfatterne at den nåværende praksis med rektoskopi hos asymptomatiske pasienter bør diskuteres og revideres.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 239

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

120

LOKALE TILBAKEFALL ETTER BEHANDLING FOR ENDETARMSKREFT: ER DET FORSKJELL PÅ PARTIELL MESOREKTAL EKSISJON (PME) OG TOTAL MESOREKTAL EKSISJON (TME)? Theodorsen TL (Det helsevitenskapelige fakultet, UiT), Steigen S (Patologisk anatomisk avdeling, UNN Tromsø), Lindsetmo RO og Norderval S (Gastrokirurgisk avdeling, UNN Tromsø). Bakgrunn Endetarmskreft behandles primært kirurgisk med total mesorektal eksisjon (TME) der primærtumor og mesorektum i sin helhet fjernes, eventuelt forutgått av preoperativ neoadjuvant radiokjemoterapi. Kreft i øvre del av endetarmen kan behandles med partiell mesorektal eksisjon (PME), med kriterier til distal reseksjonsmargin samt avsetting av mesorektum. PME gir lavere risiko for anastomoselekkasje og LARS (low anterior resection syndrome) sammenlignet med TME. To nyere studier har imidlertid vist uventet høy forekomst av lokalt tilbakefall etter PME i forhold til pasienter med kreft i øvre del av endetarmen, men operert med TME. Hensikten med studien var å sammenligne forekomsten av lokale tilbakefall hos pasienter med endetarmskreft uten synkrone metastaser operert med kurativt siktemål enten med PME eller TME. Metode Relevante kliniske og patologiske data ble hentet ut fra journalsystemet DIPS og patologisystemet Sympathy for pasienter operert ved UNN med TME eller PME i perioden 2007-2011. Avidentifiserte data ble lagt inn i statistikkprogrammet SPSS for statistiske analyser. Studien er godkjent av REK Nord. Resultater 138 pasienter tilfredsstilte inklusjonskriteriene. 95 pasienter (68,8 %) var operert med TME, og 43 (31,2 %) med PME. 42 pasienter operert med TME ble preoperativt bestrålt mot 7 operert med PME (p=0,001). Gjennomsnittlig pCRM etter TME var 15,8 mm mot 25,3 mm etter PME (p<0,001). Gjennomsnittlig kDRM etter TME var 3,19 cm mot 4,08 cm etter PME (p=0,11). To pasienter operert med TME fikk påvist lokalt tilbakefall, mot ingen blant PMEopererte (p=0,34). Det var ingen forskjell i tre (p=0,65) og fem (p=0,90) års overlevelse mellom pasienter i TME- og PME-gruppen. Konklusjon Det var ingen forskjell i forekomst av lokale tilbakefall eller fem års overlevelse mellom pasienter operert med total eller partiell mesorektal eksisjon. Forekomsten av lokale tilbakefall etter rektumreseksjon for ikke-metastasert sykdom var svært lav i begge grupper.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 240

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

121

DYPE KIRURGISKE INFEKSJONER ETTER STRÅLEBEHANDLING OG KIRURGI FOR LOKALAVANSERT ENDETARMSKREFT Thorgersen, EB1, Goscinski, MA1, Spasojevic, M1, Solbakken, AM1, Mariathasan, AB1 , Boye, K2, 3 , Haugaa, H4, Larsen SG1, Flatmark, K1,3 1

Seksjon for onkologisk bekkenkirurgi, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet, Onkologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet , 3 Tumorbiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet , 4Anestesiavdelingen, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Bakgrunn Høy sykelighet og redusert overlevelse er rapportert etter dype bekkeninfeksjoner etter onkologisk rektumkirurgi. Hyppighet, risikofaktorer og konsekvenser av dype infeksjoner etter radiokjemoterapi og kirurgi for lokalavansert endetarmskreft i en kohort på 540 pasienter presenteres.

Gastroentrologi

2

Metode Pasienter med lokalavansert endetarmskreft som ble operert mellom 2007 og 2015 ved Radiumhospitalet ble inkludert. Alle pasientene hadde lokalavanserte svulster. Det var en svært høy andel T4 svulster (60 %). Alle pasientene fikk neoadjuvant (kjemo)radioterapi. Risikofaktorer for dype bekkeninfeksjoner ble analysert ved hjelp av multivariabel logistisk regresjon. Forskjell i total overlevelse og sykdomsfri overlevelse mellom gruppene ble estimert. Et prosjekt for monitorering med mikrodialysekatetere av dype bekkeninfeksjoner og potensielt tidlig oppdagelse av disse, blir presentert Resultater og diskusjon 104 (19%) av de 540 pasienten fikk dyp bekkeninfeksjon. Høyest forekomst var det i gruppen som gjennomgikk abominoperineal reseksjon (APR), med 25 %. APR, god respons på radioterapi (lav tumor regresjons grad), alder og perioperativt blodtap var signifikante (P<0.05) risikofaktorer for dyp infeksjon. Det var ingen forskjell i totaloverlevelse (P=0.995) eller sykdomsfri overlevelse (P=0.568) med eller uten infeksjon. Innleggelse i sykehus økte med fem dager (P<0.001), og komplett sårtilheling ved tre måneders kontroll ble redusert fra 86 til 45 % (P<0.001) etter dyp sårinfeksjon. Patofysiologien som disponerer for dyp bekkeninfeksjon er ikke godt kartlagt. Det er behov for kartlegging av disponerende faktorer. Konklusjon Dype bekkeninfeksjoner er en hyppig og alvorlig komplikasjon etter onkologisk rektumkirurgi, med høy morbiditet, forlenget sykehusopphold og langtrukket sårtilheling. Ingen effekt ble sett på overlevelse. Monitorering av patofysiologien i bekkenet med mikrodialysekatetere, som kan måle metabolske og inflammatoriske parametre, kan gi kunnskap som potensielt kan føre til bedre behandling av denne komplikasjonen.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 241

23.10.16 00:12


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

122

TIDLIG KIRURGI VED AKUTT CHOLECYSTITT – PROSPEKTIV REGISTRERING AV PASIENTER INNLAGT I EN 10 MÅNDERS PERIODE Kleve G, Veiby-Holm H, Pomianowska E, Kjellevold K Gastrokirurgisk avdeling, Vestre Viken, Asker og Bærum sykehus Bakgrunn Flere studier viser fordeler ved å operere cholecystitt akutt. Den største gevinsten er kortere total liggetid der man unngår reinnleggelser for smerter og evt ny cholecystitt i påvente av cholecystectomi i “kald fase”. Årsak til å utsette kirurgi er risiko for peroperative komplikasjoner. Ved gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset Asker og Bærum, tilstreber vi å operere alle med akutt cholecystitt og t.o.m 5 dagers sykehistorie. Målet med studien er å vurdere om dette er en fornuftig tilnærming til en vanlig diagnose ved gastrokirurgiske avdelinger. Materiale og metode Alle innleggelser for diagnosen akutt cholecystitt i perioden 01.10.15-31.07.16 er registrert prospektivt med pasientenes samtykke. Diagnosen er bestemt ut fra bildediagnostikk. Lang sykehistorie, komorbiditet og eget ønske førte til konservativ behandling. Resultater Det var i alt 57 innleggelser for akutt cholecystitt fordelt på 54 pasienter med likt antall kvinner og menn. Syv pasienter hadde tidligere gjennomgått cholecystitt og 23 oppga tidligere gallestensanfall. Trettitre pasienter ble operert akutt. Tre pasienter ble operert ved andre gangs akuttinnleggelse. Tjuefire pasienter ble ikke operert primært pga lang sykehistorie (12) alder/komorbiditet (7) choledochuskonkrement (3)og ikke ønsker om kirurgi (2). Syv av 12 pasienter med lang sykehistorie er senere operert elektivt uten komplikasjoner og de resterende har fått time til kirurgi/poliklinikk (5). ERCP ble gjort hos 8 pasienter. Fire av disse ble ansett som ferdigbehandlet, tre ble cholecystektomert kort tid etter prosedyren og èn fikk utført ERCP postoperativt pga sten i choledocus. Operasjonstid var median 87 (42160) minutter. Det ble gjort peroperativ cholengiografi hos to pasienter. Galleblæredrenasje som alternativ til kirurgi ble gjort hos fem pasienter. En av disse er senere operert, èn planlagt operert mens de to øvrige behandlet konservativt. Komplikasjoner til akutt kirurgi: Postoperativ gallelekkasje forkom hos èn pasient med alvorlig lungesykdom. Denne pasienten døde av respirasjonssvikt innen 30 dager postoperativt. To pasienter ble overflyttet medisinsk avdeling postoperativt hhv pga hjertesvikt og pneumoni. Utover dette har vi ikke registrert komplikasjoner til akutt cholecystektomi. Ingen av inngrepene ble konvertert til laparotomi. Konklusjon Av innleggelser for akutt cholecystitt i registreringsperioden førte 58% til kirurgi under primærinnleggelsen. Denne studien kan tyde på at akutt cholecystektomi er en trygg prosedyre. Akutt cholecystectomi vs konservativ behandling vil gi besparelser i liggedøgn i form av færre fremtidige innleggelser. Vi anbefaler at disse pasientene prioriteres på ø-hjelp operasjonsprogram på dagtid, og at inngrepet utføres eller assisteres av kirurg som har erfaring med kompliserte cholecystectomier.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 242

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

123

DIREKTE ENDOSKOPISK NEKROSEKTOMI (DEN) AV ORGANISERTE ABSESSER OG NEKROSER (WON) I PANKREAS

Bakgrunn: Walled-off- necrosis (WON) og organiserte abscesser oppstår sporadisk som komplikasjoner etter akutt pankreatitt eller pankreaskirugi. Behandlingen har tradisjonelt vært opptrappende fra perkutan drenasje som første valg, og hvis dette ikke er tilstrekkelig, laparoskopisk eller åpen kirurgi. Direkte Endoskopisk Nekrosektomi (DEN) er en endoskopisk prosedyre hvor nekrosektomi og debridement gjøres transgastrisk eller transduodenalt med et fleksibelt skop. Metoden er minimal invasiv i forhold til tradisjonell behandling og har ikke vært beskrevet i Norge tidligere.

Gastroentrologi

Pham KDC1,3, Havre RF1, Waardal K2, Hoem D2, Horn A2, Viste A2,3 1 Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. 2 Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 3 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen

Metode: I løpet av perioden mars 2015-juli 2016, ble 8 pasienter med pankreas-absesser og WON inkludert. Alle pasientene ble behandlet med DEN som sekundær behandling etter mislykket perkutan drenasje, oftest med bruke av flere dren og langvarige sykehusopphold. Under veiledning av endoskopisk ultralyd (EUS), ble det anlagt en selvekspanderende metallstent ”lumen apposing stent” (LAS), med diameter fra 10 til 15 mm. Gastroskopet ble ført gjennom lumen på stenten og det ble utført nekrosektomi. DEN ble gjentatt inntil en ser rent granulasjonsvev ble synlig, i gjennomsnitt 5 ganger (min 1, maks 6). DEN ble utført i våken sedasjon uten antibiotikaprofylakse og med CO2 insufflasjon. Resultat: Prosedyretiden var ca 60-120 min ved anleggelse av LAS og utførelse av første DEN. Påfølgende DEN tok i snitt 45 minutter (min 30 - maks 60 min). Pasientene kunne innta per oral ernæring samme dag etter utført DEN. Alle 8 pasienter opplevde rask bedring av symptomer allerede etter første DEN. Det var ingen komplikasjoner eller mortalitet. Pasienten følges opp med CT. Etter median tid på 6 uker kunne LAS fjernes endoskopisk hos alle pasientene, og åpningen lukket seg spontant. Konklusjon: DEN synes å være sikker og effektiv metode til å behandle WON og organiserte pankreasabsesser minimalt invasivt. Adekvat seleksjon av pasienter er viktig.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 243

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

124

EUS-VEILEDET CØLIAKPLEKSUS NEVROLYSE FOR SMERTER VED PANCREASCANCER Pham KDC1,3, Havre RF1, Nesje, LB1,3, Waardal K2, Horn A2, Hoem D2, Dahle GO3,4, Hevrøy O3,4 1 Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. 2 Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland universitetssjukehus 3 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 4 Seksjon for smertebehandling og palliasjon, Kirurgisk Serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus Bakgrunn: Pasienter med pancreascancer kan ha mye smerter, som kan være meget vanskelig å kontrollere med analgetika. Plexus coeliacus nevrolyse (CPN) har vist seg å være effektiv som smertelindring ved pankreascancer hos utvalgte pasienter med sterke smerter. CPN kan utføres CT-veiledet eller under veiledning av endoskopisk ultrasonografi (EUS). Metode: Fra september 2015 til august 2016, ble 4 pasienter med lokalavansert inoperabel pankreascancer inkludert. Alle pasientene hadde betydelige smerter vurdert med VAS på 6-8 til tross for høye opiatdoser, som ga uønskede bivirkninger. CPN ble utført i narkose under veiledning av EUS med en fenestrert 20 Gauge nål og injeksjon med Bupivacain og absolutt alkohol (etanol) mot plexus coeliacus. Resultat: Prosedyren varte ca. 20 min. I 3 av 4 tilfeller kunne plexus coeliacus visuelt fremstilles med EUS slik at CPN kunne rette direkte mot dette. I det siste tilfellet hvor plexus ikke kunne identifiseres, ble CPN rettet mot avgangen av truncus cøliakus fra aorta. Hos 3 av pasientene så man et forbigående blodtrykksfall som varte i noen minutter. En av pasientene fikk forbigående diaré. Ingen andre komplikasjoner ble observert. Alle pasientene hadde bedring av smertene 1-2 dager etter prosedyren med signifikant bedring på smertegradering ved VAS og påfølgende reduksjon i opiatdoser. Første pasient har hatt effekt i over 1 år. Andre og tredje pasient hadde smertelindring som varte levetiden ut. Konklusjon: EUS-veiledet CPN synes å være en sikker og effektiv lindrende behandling for å kontrollere uttalte smerter hos pasienter med pankreascancer. Metoden kan med fordel benyttes i større utstrekning for selekterte pasienter.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 244

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

125

ALVORLIGE TROKARSKADER VARSLET TIL STATENS HELSETILSYN

I løpet av ett år, fra og med mai 2015 til og med mai 2016 Har Undesøkelsesenheten i Statens helsetilsyn fått kjennskap til tre tilfeller av alvorlige, livstruende karskader i buken i forbindelse med første innstikk med trokar og etablering av pneumoperitoneum. To av tilfellene ble varslet til Statens helsetilsyn etter § 3-3a i lov om spesialisthelsetjeneste. Ett av tilfellene ble vi kjent med da pasienten selv tok kontakt med oss. Alle hendelsene skjedde med pasienter uten kompliserende risikofaktorer og de skulle gjennomgå inngrep med i utgangspunktet meget lav risiko. I litteraturen er det anslått at alvorlige skader på kar ved laparoskopisk kirurgi skjer i ca.0,1% av inngrepene og at de fleste skjer ved primærinnstikket med trokar, evt. Veress nål (FDA, 2003) Tallene er usikre. Det er god grunn til å anta at denne typen skade er underrapportert både i litteraturen og i meldesystemene, noe disse eksemplene bekrefter.

Gastroentrologi

Næss H-P Avdeling 4, Undersøkelsesenheten, Statens helsetilsyn.

Én av de tre skadene vi omtaler var ikke varslet etter 3-3a og heller ikke 3-3, da det ikke var skrevet avviksmelding i lokalt meldesystem. Det var ingen dokumentasjon av at hendelsen var gjennomgått av noen i ettertid, og pasienten hadde fått lite informasjon og oppfølging i ettertid med hensyn til hendelsen. To av pasientene ble operert på sykehus med karkirurg enkelt tilgjengelig. Den tredje ble operert på sykehus uten karkirurg, og ble pakket og sendt til sykehus for karkirurgisk behandling. Alle overlevde. Primære innstikk med trokar skjer på små sykehus og private klinikker, der sjansen for å kunne berge en pasient med tilsvarende skade er ganske liten. Vi omtaler noen mulige forklaringer på hva som kan ha vært skademekanismene. Vi mener fagmiljøene sammen med helsetjenesten må ta et ansvar for å kartlegge risiko for denne typen hendelser og forebygge dem. Vi anser at disse hendelsene faller utenfor det som kan regnes som påregnelige komplikasjoner og bør være bortimot 100% forebyggbare.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 245

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

126

SAKER TIL NPE RELATERT TIL BROKKKIRURGI I PERIODEN 2006-2015 Ida RK Bukholm1,2 , Mette Willumstad Thomsen1 1 Norsk pasientsakde erstatning, 2 Norges miljø-og biovitenskapelig universitet Innledning Norsk pasientskadeerstatning mottar erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Klagene blir vurdert av en ekspert innen fagfeltet for å finne ut om behandlingen er i tråd med god medisinsk praksis. Hvis slik ikke er tilfelle, kan pasienten bli tilkjent erstatning. Det er pasienten selv eller pårørende som melder erstatningskravet. Brokk-kirurgi er utført på både offentlig og private helseinstitusjoner. Komplikasjonene er ofte forbundet med dårlig livskvalitet. Vi ønsket å analysere saker meldt til NPE innen dette fagfelt for å finne ut omfanget, fordeling mellom offentlig og privat helsetjeneste og om det er mulig å trekke noen konklusjoner med hensyn til forbedringspotensialer Metode Søk i NPE databasen på saker med diagnosekode for brokk (K40-K46) med vedtak i perioden 2006-2015. Det er tatt ut en del variabler knyttet til disse sakene. Resultater Vi fant 291 saker i vår database knyttet til fagfeltet. 112 av disse (38%) fikk medhold, mens 179 (62%) fikk avslag. Lyskebrokk og ventralbrokk utgjør hovedmengden med henholdsvis 141 og 91. Størst medholdsprosent var det for ventralbrokk. Det var kun få som var operert i privat helsetjeneste (14/291). Dette kan skyldes at privat helsetjenesten kun har vært en del av NPE-ordningen siden 2009. Lokal vevskade (perforasjon, nekrose) var den hyppigeste årsaken til erstatningskravet (74/291), etterfulgt av smerte (57/291), lokal infeksjon (39/291), lokal nerveskade (30/291), funksjonsforstyrrelse (28/291) og mangelfull oppfølging (18/291). Konklusjon De fleste erstatningskravene meldt til NPE når det gjelder brokk-kirurgi kommer fra pasienter behandlet ved offentlige sykehus. Hovedmengden av skader gjelder skader knyttet til operasjoner. Det er direkte organskader som dominerer. Mortaliteten er lav (3/291) etter brokk-kirurgi ut i fra våre tall, men mange av skadene har ført til store konsekvenser for pasientene. Tallene kan tyde på at operatørens erfaring og kompetanse kan ha betydning for å forebygge pasientskader hos denne pasientgruppen.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 246

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

127

KJEMISK KOMPONENTSEPARASJON MED BOTULINUMTOKSIN VED STORE ARRBROKK Erichsen K, Tollånes FO, Glambek I. Kirurgisk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Pb 6165, 5892 Bergen

Mål Presentasjon av tre pasienter med arrbrokk i midtlinjen med stor brokkport og/eller «loss of domain» behandlet med kjemisk komponentseparasjon med botulinumtoksin og påfølgende åpen rekonstruksjon av fremre bukvegg. Materiale og metode To kvinner og en mann med store arrbrokk etter midtlinjelaparotomi. Krav om BMI ≤ 30 og røykfrihet. To til tre uker preoperativt ble det utført ultralydveiledet injeksjon av botulinumtoksin i planet mellom musculus transversus abdominis og musculus obliqus internus bilateralt. Totalt 10 000 enheter botulinumtoksin type B (NeuroBloc) ble fordelt på 5 injeksjoner à 1000 enheter på høyre og venstre side. Pasientene ble operert åpent med rekonstruksjon av fremre bukvegg med sublay (retromuskulær) nettplastikk ad modum RivesStoppa og bukplastikk.

Gastroentrologi

Bakgrunn Arrbrokk er en vanlig komplikasjon til bukkirurgi og kan være en kirurgisk utfordring. Nettplastikk kombinert med lukking av fascien i midtlinjen gir best funksjonelt og kosmetisk resultat.

Resultat Lukking av fascien i midtlinjen var mulig og det kirurgiske resultatet ble bra hos alle tre pasienter. Ingen bivirkninger ble rapportert etter injeksjon av botulinumtoksin. En pasient fikk diagnostisert postoperativ lungeemboli. Konklusjon Kjemisk komponentseparasjon med botulinumtoksin synes å være en trygg og effektiv metode for ekspansjon av fremre bukvegg før rekonstruksjon av fremre bukvegg ved store arrbrokk.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 247

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

128

500 LEVERRESEKSJONER FRA 6 SYKEHUS. TREKK VED RISIKOPROFIL OG KOMPLIKASJONSRATER. TALL FRA NORGAST, DET NASJONALE KVALITETSREGISTERET FOR GASTROKIRURGI. Lassen K1, Nymo LS2, Bjørnbeth BA1, Tandberg-Eriksen M1, Norderval S2, Körner H3, Wasmuth HH4, Moger T5, Viste A6 1

Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø 3 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Stavanger Universitetssykehus 4 Gastrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital 5 Kirurgisk avdeling, gastrokirurgisk seksjon, SIHF Lillehammer 6 Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 2

NoRGast er et nasjonalt kvalitetsregisteret for gastrokirurgi. Det er per 28. August 2016 innrapportert nøyaktig 500 leverreseksjoner til registeret fra 6 avdelinger. Dekningsgraden varierer. Leverreseksjon gjøres etter en radiologisk vurdering av resektabilitet, og objektive kriterier for dette finnes ikke. Kun et mindretall av pasientene med primær eller sekundær malignitet i leveren er aktuelle for reseksjon. Vi har sett på risikoprofil og komplikasjonsrate for de pasientene som blir operert. Andel pasienter som hadde fått neoadjuvant kjemoterapi var 30,8 % nasjonalt, varierende fra 16,7 % til 44,3 %. Preoperativt mediant vekttap var 1,6 %. 79 % av pasientene hadde ECOGscore 0, 18 % ECOG-score 1 og 3 % ECOG-score 2. Modifisert Glasgow Prognostic Score var 0 for 84,1 % av pasientene, 1 for 12,5 % og 2 for 3,4 %. 35 % av inngrepene ble fullført laparoskopisk, varierende fra 13,2 % til 50,3 % avdelingene i mellom. Andelen pasienter med alvorlige komplikasjoner (Accordion grad III og over) var 22,4 % totalt (10.9 % for laparoskopi og 28,0 % for åpne) og 9,0 % hadde grad IV eller høyere. Tallene presenteres og diskuteres. Forskjeller mellom avdelingene er vanskelig å vurdere så lenge dekningsgraden varierer sterkt. Registeret arbeider aktivt for å bedre denne dekningsgraden og håper å kunne presentere nær komplette tall om få år.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 248

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

129

LAPAROSKOPISKE REDO RESEKSJONER FOR PASIENTER MED RESIDIV AV KOLOREKTALE LEVERMETASTASER Leonid Barkhatov1,3,4, Åsmund A. Fretland1,2,3, Bård I. Røsok2, Airazat M. Kazaryan1,5,6, Mushegh A. Sahakyan1,3, Bjørn Atle Bjørnbeth2, Anne Waage2, Bjørn Edwin1,2,3 1

– Intervensjonssenteret, Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet, Oslo, Norge – Gastrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet, Oslo, Norge 3 – Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultetet, Oslo, Norge 4 – Kirurgisk avdeling, Baerum Sykehus – Vestre Viken, Baerum, Norge 5 – Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus, Lørenskog, Norge 6 – Kirurgisk avdeling, Finnmark sykehus, Kirkenes, Norge Mål Å sammenligne overlevelse etter primær og redo laparoskopiske leverreseksjoner for kolorektale levermetastaser (KLM).

Gastroentrologi

2

Metode 472 laparoskopiske leverreseksjoner (LLR) ble utført for 406 pasienter med KLM mellom august 1998 og september 2014. Parenkyma-bevarende teknikk ble foretrukket for både perifert og sentralt plasserte tumores (86%). Hemihepatectomi og utvidet hepatectomi ble unngått der det teknisk lot seg gjøre. I løpet av studieperioden ble 104 laparoskopisk redo leverreseksjoner (LRLR) utført for 91 pasienter (84 for 1te, 17 for 2re og 3 for 3e LRLR). Overlevelsen ble sammenlignet for pasienter uten residiv i liver etter primær LLR (gruppe 1) med pasienter som hadde én redo reseksjon (gruppe 2), to redo reseksjoner (gruppe 3) og pasienter som utviklet inoperable residiv i lever etter primær LLR (gr. 4). Overlevelse etter 1te redo reseksjon og etter primær LLR ble også sammenlignet. Resultater Overlevelse etter 1te redo reseksjon var stort sett lik overlevelse etter primær LLR. (51% vs 47% for 5-år overlevelse) Det var store likheter i overlevelse for gruppe 1, 2 og 3 (65%, 60% og 68% for 5-års overlevelse, respektivt), og samtidig merkbart høyere enn det i gruppe 4 (12%, p<0.001). Konklusjon Overlevelse hos pasienter som hadde en eller to redo reseksjoner var lik overlevelsen til de som ikke hadde lever residiv etter primær LLR. Overlevelsen er signifikans lavere hos pasinter med residiv i lever som ikke ble operert. LRLR har lignende overlevelse med primære laparoscopiske leverreseksjoner. Parenkyma-bevarende reseksjoner kan utvide mulighet til redo reseksjoner og dermed forlenge overlevelse for pasienter med residiv av KLM. Parenkyma-bevarende reseksjoner kan planlegges med hjelp av en ny 3D system basert på utvidet virkelighet. Systemet vil bli demonstrert på møtet.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 249

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

130

17-ÅRS ERFARING MED LAPAROSKOPISKE LEVERRESEKSJONER Leonid Barkhatov1,3,4, Bård I. Røsok2, Åsmund A. Fretland1,2,3, Mushegh A. Sahakyan1,3, Airazat M. Kazaryan1,5,6, Kristoffer Watten Brudvik2, Anne Waage2, Bjørn Atle Bjørnbeth2, Bjørn Edwin1,2,3 1

– Intervensjonssenteret, Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet, Oslo, Norge – Gastrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet, Oslo, Norge 3 – Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultetet, Oslo, Norge 4 – Kirurgisk avdeling, Baerum Sykehus – Vestre Viken, Baerum, Norge 5 – Gastrokirurgisk avdeling, Akershus universitetssykehus, Lørenskog, Norge 6 – Kirurgisk avdeling, Finnmark sykehus, Kirkenes, Norge 2

Mål Å evaluere kortsiktige og langsiktige resultater og progresjon i gjennomføring av laparoskopiske leverreseksjoner (LLR). Metode I perioden august 1998 - januar 2016, har 793 LLR (139 redo reseksjoner) blitt utført for 714 pasienter. I tråd med vår parenkyma-bevarende politikk, har 81,8% av reseksjonene (n=649) blitt utført som ikke-anatomiske parenkyma-bevarende reseksjoner, inkludert tumores i bakre segment og sentralt plasserte tumores. Resultater I 81.6% av tilfellene (n=647) var svulsten ondartet, og fordelingen var følgende: (501 kolorektale metastaser (KLM, 63.2%), 30 neuroendokrine tumores (3.8%), 50 metastaser av annen opprinnelse (6.3%), 45 hepatocellulære karsinomer (HCC, 5.7%), 15 pankreato-biliær karcinomer (1.9%), 7 andre). I 12.1% (n=96) av tilfellene var svulsten godartet: 24 hemangiomer, 21 fokale nodulære hyperplasier, 23 cystiske lesjoner, 28 andre tumores. I 27 radiologisk bekreftede CRM (3.4%) var den endelige diagnosen hemangom eller ingen tegn til cancer. I 37 av tilfellene ble ingen tumorvev funnet. 135 pasienter med KLM var inkludert i den randomiserte CoMet- studien og dermed ekskludert fra våre utregninger. Median operasjonstid var 134 ( 20-635) min, en nedgang fra 195 til 105 min i løpet av den beskrevne perioden. Median blødning var 200 ml, en reduksjon fra 600 til 165 ml. Konvertering til åpen tilgang var nødvendig i 14 av tilfellene(2,1%), og 14 reseksjoner (2,1%) ble konvertert til hand-assistert teknikk. Postoperative komplikasjoner oppstått i 17.3% (n=114), alvorlige komplikasjoner (Accordion grad ≥3) i 7.8% (n=51) av tilfellene. Av disse var 1.1% (n=7) postoperativ gallelekkasje. Etter å ha utelukket anatomiske reseksjoner, var gallelekkasjen mye av den samme (1.2%, n=6). 30-dagers morbiditet var 0.4%(n=3). Median overlevelse for pasienter med CRM (n=244, RF ablasjoner i samme prosedyre og totrinns resesjoner ble ekskludert) var 66.8 måneder, der 5- og 10-års overlevelse på 52.4% og 36.6%, respektivt. Median og 5-års overlevelse for pasienter med HCC var 36.8 måneder og 44.0%. Konklusjon Laparoskopisk leverreseksjon er en trygg prosedyre assosiert med lav mortalitet og morbiditet, forbundet med lovende onkologiske langtidsresultater. Selv i ikke-anatomiske parenkyma-bevarende reseksjoner var gallelekkasjeraten nær 1%.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 250

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

131

MOLEKYLÆRE ENDRINGER I KOLOREKTALE LEVERMETASTASER ER ASSOSIERT MED IMMUNRESPONS

1) Avdeling for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, OUS, 0424 Oslo 2) Avdeling for genetikk, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, OUS, 0424 Oslo 3) Seksjon for HPB-kirurgi, Gastrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS, 0424 Oslo 4) Seksjon for klinisk forskning, Intervensjonssenteret, Rikshospitalet, OUS, 0424 Oslo 5) Avdeling for onkologisk bekkenkirurgi, Radiumhospitalet, OUS, 0424 Oslo 6) Avdeling for kreftbehandling, AHUS, 1478 Lørenskog 7) Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, 0318 Oslo Introduksjon For pasienter med resektable levermetastaser, der langtidsoverlevelse eller helbredelse er en mulighet, er optimalisering av behandling viktig. En økt forståelse av samspillet mellom kreftceller og mikromiljø på molekylært nivå kan gi oss verktøy for å bedre selektere pasientene til forskjellige behandlingsmodaliteter. Nylig definerte man, basert på molekylære analyser, konsensus molekylære subtyper av primære kolorektale svulster (CMS), som både har prognostisk og prediktiv verdi. En slik klassifisering finnes enda ikke for metastatisk kolorektal cancer.

Gastroentrologi

Dagenborg VD1,6,7, Nygaard V1, Yaqub S3, Østrup O1,2, Mælandsmoe GM1, Børresen-Dale AL2, Ree AH6,7, Fretland ÅA3,4,7, Edwin B3,4,7, Flatmark K1,6,7

Materiale og metode Ferskfrosset vev fra 46 pasienter med kolorektale levermetastaser (CLM), tilgjengelig for lokale reseksjoner, ble undersøkt med målrettet dypsekvensering av 50 kjente kreftgener. Genuttrykksanalyser og CMS klassifisering ble utført for 38 pasienter. Assosiasjoner mellom kliniske og molekylære parametre og total- og sykdomsfri overlevelse ble analysert. Pasientene var all inkludert i Oslo CoMet studie. Resultater Median oppfølging var 42 måneder. Av de 46 pasientene døde 18 (39%), og 29 (63%) fikk tilbakefall av sin kreftsykdom, de fleste i lever, 22 (76%) pasienter. Femten pasienter (33%) fikk neoadjuvant kjemoterapi før leverreseksjon, derav 10 med Oxaliplatin i mono/kombinasjons terapi. De mest frekvente mutasjonene forekom i TP53 hos 35 av 46 kasus (76%), APC 28/46 (61%), KRAS 27/46 (59%), PIK3CA 9/46 (20%), SMAD4 7/46 (15%) og NRAS i 5/46 (11%). SMAD4 mutasjon var assosiert med dårligere overlevelse; 31 mot 44 måneder (p=0,02). Genuttrykksanalysene resulterte i klassifisering av 33 av 38 pasienter i CMS2. Neoadjuvant kjemoterapi, NRAS- og SMAD4 mutasjoner var assosiert med ekspresjon av gener relatert til immunresponser. Konklusjon CLM ligner primærsvulster når det gjelder mutasjonsfrekvenser i kjente kreftgener og de fleste metastasene ble klassifisert som CMS2. Neoadjuvant kjemoterapi og mutasjoner i NRAS og SMAD4 er assosiert med uttrykk av gener relevante for immunrespons i denne studiekohorten, noe som kan åpne for bruk av immunmodulerende terapi i undergrupper av pasienter.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 251

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

132

SIMULTAN RESEKSJON AV COLORECTAL CANCER MED LEVERMETASTASER HOS PASIENTER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS (1998-2016) Forfattere: JH Angelsen, A Viste, F Pfeffer, D Hoem, A Horn Innledning Synkrone levermetastaser forekommer hos ca 20 % av pasienter med colorectal cancer. Behandlingsalgoritmen hos disse pasientene er under kontinuerlig evaluering. Målet med denne studien var å vurdere liggetid og komplikasjoner hos de pasientene som fikk simultan kirurgi (primærtumor + lever) sammenlignet med pasienter som fikk utført leverreseksjon alene. Metode Retrospektiv analyse fra lokal database fra pasienter som har gjennomgått reseksjon for colorectale levermetastaser og simultan colorectal kirurgi ved HUS i perioden 1998-2016. Resultat Totalt 43 pasienter har fått utført simultan primærkirurgi og leverreseksjon hvorav 22 av disse fra 2014 til august 2016. Primærtumor har vært lokalisert i colon og rectum hos hhv. 27 og 14 pasienter. Det ble utført 28 kilereseksjoner, 9 hemihepatectomier (7 høyre og 2 venstre) og 6 venstresidige lobectomier. Median alder var 62 år (23-79) og median liggetid 11 dager (5-70). Komplikasjoner Clavien-Dindo score (CD) fordelte seg slik: CD 0: 20 (47 %) pasienter; CD 1: 3 (7 %) pas; CD 2: 9 (21 %) pas; CD 3: 5 (12 %) pas: CD 4: 6 (14 %) pas; CD 5: 0 pas (mors). I gruppen CD 3a: 3 pas (perkutan drenasje) og 3b: 2 pasienter (reoperasjon). En pasient utviklet anastoselekkasje, 10 pasienter fikk stomi initialt. Hos de 6 pasientene med behov for intensivbehandling (CD 4), hadde 3 av disse gjennomgått formelle reseksjoner. 3 av 9 pasienter med formelle reseksjoner måtte behandles postoperativt på intensiv. Ved logistisk regresjon var formelle reseksjoner (>3 segmenter) den eneste risikofaktoren som var assosiert med intensivbehandling postoperativt (p = 0.018). Alder, ASA-score, preoperativ kjemoterapi og rectumkirurgi var ikke assosiert med alvorlige komplikasjoner (CD 4). Diskusjon Våre observasjoner viser at det er en noe forhøyet risiko for komplikasjoner hos pasienter som får utført simultan colorectalkirurgi og større leverkirurgi (formelle reseksjoner). Konklusjon Pasienter med synkrone colorectale levermetastaser bør vurderes for simultan kirurgi. Mindre leverreseksjoner kan trygt anbefales, mens formelle reseksjoner i kombinasjon med primærkirurgi sannsynligvis bør unngås.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 252

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

133

EJ Vlieger vlieger@incision.care, +31655392678 CEO INCISION Mauritskade 63, 1092 AD, Amsterdam, The Netherlands T. Nazari T. Wiggers M.E.W. Dankbaar Erasmus University, Rotterdam, Netherlands J. Lange Disclosure Authors TN, EJV and TW work for INCISION Academy. Background Knowledge transfer regarding procedures is traditionally based on a master-apprentice model. A more efficient transfer of knowledge is a necessity for a number of reasons. Dividing procedures into steps is commonly used to achieve more efficient knowledge transfer. However, existing methods of dividing procedures into steps lack frameworks, hampering their universal uptake.

Gastroentrologi

STANDARDIZING THE DESCRIPTION OF SURGICAL PROCEDURES: A STEP BY STEP FRAMEWORK

Aim The aim of this study was to reach consensus on a framework for standardizing the breakdown of surgical procedures into steps. Methods Our step by step framework provides definitions for steps and a substeps based on the anatomical structures involved in those steps and substeps. The Delphi technique was used on an international expert panel of forty-nine experienced surgeons. They were addressed to reach consensus on the proposed step by step framework. Statements were assessed on a 5point Likert scale. The first round contained nineteen statements in three categories: 1. general methodology, 2. usefulness, and 3. testing of the framework with the developed steps of the open inguinal hernia repair, and the open small bowel resection. Results In round one, twenty-two experts participated (Cronbach’s α=0.923). Eighteen of the nineteen statements were accepted - one needed rephrasing: “The proposed Step by step concept is new in the surgical world”. In round two clarifying statements were sent out. The results are pending. (Preliminary) Discussion Our step by step framework is a superior framework to structure the descriptions of surgical procedures. Previously constructed frameworks show analytical and educational issues. Our step by step framework does not have these issues, and expert consensus was reached. We propose that our step by step framework is ready for universal uptake.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 253

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

134

ØSOFAGUSPERFORASJONER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS 2000-2015 Hauge Tobias1, Kleven OC2, Johnson E1, Bjørn Hofstad3, Johannessen H-O1 1 Gastrokirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål 2 Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet, Lillehammer 3 Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Øsofagusperforasjon er en alvorlig diagnose med historisk sett høy mortalitet og morbiditet. Etiologien er hovedsakelig iatrogen, postemetisk eller relatert til fremmedlegemeperforasjon (corpus alien). I løpet av at de siste årene har behandlingsmetodene forandret seg ved økende bruk av endoskopisk intervensjon og mindre kirurgi. Metode Vi har registert alle pasienter innlagt ved OUS, Ullevål med øsofagusperforasjoner i perioden 2000-2015. Spørreskjemaer (SF-36, fatigue, egenrapportert svelgfunksjon) ble sendt ut til de som fortsatt var i live, totalt 36 (49%) pasienter og 26 av disse (72%) returnerte skjema. Det ble videre gjort datainnhenting ved journalgjennomgang. Resultater Totalt 73 pasienter (46 menn) med median alder 64 år (26-89 år) ble behandlet for øsofagusperforasjon ved OUS Ullevål i perioden 2000-2015. Observasjonstiden var median 23 måneder (0-156 måneder). Etiologien var relativt lik lignende materialer: 42% iatrogene, 32% postemetiske, 14% fremmedlegemer samt 11% av annen etiologi. Tid fra symptomstart til første behandlingstiltak var under ett døgn hos 66%, mens 16 pasienter (21%) først fikk behandling over 3 døgn etter symptomdebut. Det ble hos 34 pasienter (47%) gjennomført i alt 36 kirurgiske inngrep. Inngrepene var hovedsaklig; primærlukning hos 8 pasienter (24%), øsofagusreseksjon via torakolaparotomi hos 4 (12%), mens resterende inngrep ble utført for infeksjonskontroll med debridement og drenasje, enten via torakotomi (16; 47%) eller torakoskopi (6; 18%). 2 av pasientene måtte reopereres med torakotomi etter initial torakoskopi. 39 pasienter (53%) ble behandlet ikke-operativt, med ulike kombinasjoner av ventrikkelsonde, antibiotika, drenasjer (internt og eksternt) og stenter. 8 av disse pasientene (21%) fikk i forløpet behov for kirurgi, hovedsakelig for å sanere infeksjon. Bruken av stent økte betydelig fra 4 av 20 pasienter (20%) i perioden 2000-06 til 42 av 53 pasienter (79%) i perioden 2007-15. Hospitaliseringstiden ved OUS var median 14 dager (1110 dager) for hele perioden og henholdsvis 23 dager fra 2000-06 og 14 dager fra 2007-15. Mortalitet innen 30 dager etter diagnose var i totalmaterialet 12.3% (9/73) samt henholdsvis 15% (3/20) fra perioden 2000-06 og 11.3% (6/53) fra 2007-15. Av de 9 pasienter som døde innen én måned etter diagnosetidspunktet, forelå det hos 6 pasienter postemetisk perforasjon. Hos én pasient forelå det en spontan perforert cancer øsofagi. Videre forelå det hos 1 pasient en ikke-erkjent øsofagusperforasjon etter ett fall hvor vedkommende utviklet multiorgansvikt. Den siste pasienten hadde en iatrogen øsofagusperforasjon etter blokking for antatt benign striktur. Konklusjon Øsofagusperforasjon og spesielt emetiske perforasjoner, er en tilstand med relativt høy mortalitet. Endoskopisk behandling og drenasje har de senere årene har blitt primærbehandlingen manifistert med redusert mortalitet og kortere sykehusopphold.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 254

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

135

LAPAROSKOPISK RESEKSJON FOR CANCER VENTRICULI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Mala T, Johannessen HO, Førland DT, Jacobsen TH, Hauge T, Johnson E Avd. for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Pb 4950, 0424 Oslo

Metode Alle pasienter operert med laparoskopisk reseksjon for cancer ventriculi april 2015 – juli 2016 ble inkludert. Prospektive registerdata er retrospektiv analysert og supplert med journalopplysninger. To pasienter planlagt operert åpent i perioden ble ekskludert. Resultater Totalt ble 44 (23 kvinner) pasienter inkludert. Median (spredning) alder og KMI var 74 (3589) år og 23 (14-37) kg/m2. 24 pasienter (55%) mottok neoadjuvant kjemoterapi. ASA klassifikasjonen var hhv ASA 1 (4 pasienter), ASA 2 (24) og ASA 3 (16).

Gastroentrologi

Bakgrunn Laparoskopisk reseksjon med (modifisert) D2- lymfeknutedisseksjon for cancer ventriculi ble innført ved vår avdeling april 2015. Vi rapporterer her våre tidlige erfaringer.

Total, distal og restgastrektomi ble utført hos hhv 23,19 og 2 pasienter. D2lymfeknutedisseksjon ble utført hos 41/44 pasienter (93%). Hos 2 pasienter ble det også utført hhv kolon og ovarial reseksjon. Tre prosedyrer (7%) ble konvertert til laparotomi for hhv blødning, adheranser og kolonreseksjon. Operasjonstiden var 286 (135-533) min. Komplikasjoner tilkom hos 18/44 (41%) pasienter; pneumoni (3 pasienter), atrieflimmer (3), delir (2), urinveisinfeksjon (2), lungeemboli (1), sannsynlig hjerteinfarkt (1). Pleuravæske ble drenert hos seks pasienter. Fire ble behandlet med antibiotika uten kjent infeksjonsfokus. En pasient (2%) hadde lekkasje ved gastrojejunostomien håndtert ved drenasje/endoskopisk klips. To pasienter (4.5%) ble reoperert for hhv sårruptur og transhiatalt herniert tynntarm. To pasienter (4.5%) døde etter hhv 29 og 15 dager; en på lokalsykehus med hjertesvikt, atrieflimmer, urinveisinfeksjon, sepsis og dekubitalsår, (83år), og en inneliggende med pneumoni, somnolens og generell svekkelse (81år). Fire pasienter (9%) hadde komplikasjoner klassifisert som Clavien Dindo IIIb eller høyere. Liggetid i sykehus var 12 (6-55) døgn. Det ble identifisert 16 (4-40) lymfeknuter i preparatene. T stadium var hhv T1 (12 pasienter), T2 (5), T3 (19), T4 (7), en var uten resttumor i preparat. Hos 3 pasienter (7%) var det ufri reseksjonsrand ved histologi (to hadde linitis plastica), etter hhv total (2) og distal (1) reseksjon. Hos en pasient var det usikkerhet om sirkumferensielle rand var fri. Konklusjon Få prosedyrer ble konvertert til laparotomi. Forekomsten av lekkasjer og reoperasjoner synes akseptable basert på våre tidlige erfaringer. Vi vil videreutvikle vår teknikk med bla fokus på bruk av ERAS prinsipper og høsting av lymfeknuter.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 255

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

136

BETYDNINGEN AV KIRURGISK TEKNIKK OG ANATOMISK-PATOLOGISK UNDERSØKELSE FOR ENDELIG PN-STATUS VED VENTRIKKELKREFT Grønbech C, Lassen K, Steigen S, Mortensen K. Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø. Bakgrunn Det oppdages omtrent 500 nye tilfeller av ventrikkelkreft i Norge årlig. Forekomsten av ventrikkelkreft er ujevnt fordelt mellom kjønnene; sykdommen rammer dobbelt så mange menn som kvinner. Det er også en klar geografisk forskjell i insidens av ventrikkelkreft. I løpet av de siste 60 årene har insidensen av ventrikkelkreft falt betydelig, både i Norge og på verdensbasis. Trolige årsaker til fallet i insidens er forbedringer i hygiene, eradikasjon av bakterien Helicobacter pylori og endringer i matvaner. Behandlingen ved ventrikkelkreft er først og fremst kirurgi, men i 2007 ble også kjemoterapi inkludert i de nasjonale retningslinjene for behandling av sykdommen. Kirurgisk behandling kan utføres ved tre ulike metoder; endoskopisk reseksjon, laparotomi eller laparoskopi. Formål I denne oppgaven ønsket man å se om operasjonsmetoden laparoskopi er kvalitetsmessig like god som laparotomi i behandlingen av ventrikkelkreft, vurdert ut i fra om metodene gir lik mengde lymfeknuter for histologisk undersøkelse. Ved ventrikkelkreft er det totale antall lymfeknuter med spredning av prognostisk verdi. Man ønsket også å finne ut av om en ny metode for lymfeknuteundersøkelse ved ventrikkelkreft, gir flere lymfeknuter enn den allerede etablerte metoden. Metode Man har studert preparater fra pasienter operert for ventrikkelkreft ved UNN Tromsø i årene 2006, 2007, 2008, 2012, 2013, 2014, 2015 og fram til 15. mars 2016. Resultat Studien fant at operasjonsmetodene laparotomi og laparoskopi er kvalitetsmessig like gode når det gjelder antall lymfeknuter for histologisk undersøkelse. Videre fant man at den nye metoden for lymfeknuteundersøkelse, som går ut på at fettvevet rundt ventrikkelen fridissekeres på ferskt materiale, for så å fikseres for seg selv, gir signifikant flere lymfeknuter for histologisk undersøkelse enn den gamle metoden, hvor dette vevet fikseres sammen med hovedpreparatet.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 256

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

137

SUBMUCOSAL TUNNELLING ENDOSCOPIC RESECTION (STER) FOR INTRAMURALE TUMOR I SPISERØRET

Bakgrunn Diagnostikk og behandling av intramurale tumores i spiserøret er utfordrende. Submucosal Tunnelling Endoscopic Resection (STER) er en endoskopisk prosedyre hvor tumorreseksjon gjøres fra innsiden av spiserøret ved hjelp av et gastroskop. Dette er første rapport om metoden til behandling av intramurale tumor i spiserøret i Norge. Metode 2 pasienter med endoskopisk submukosal tumor ble vurdert med endoskopisk ultralyd med finålsbiopsi. Lesjonene var ca 25-30 mm store. FNA viste spolceller, men kunne ikke skille mellom GIST eller leyomyom. Etter informert samtykke, utføres STER i generell narkose. Cefuroksim1,5g og Metronicazol 1,5 g ble gitt iv profylaktisk preoperativt. Ca 7 cm proksimalt for lesjonene, insideres mukosa ca 15 mm distalt, for å lage en åpning, hvor et gastroskop føres inn i submucosa. Der lages en tunnel i submucosa til tumor. Alle synlige kar koaguleres profylaktisk eller aktivt. Tumor frigjøres fra submucosa og m. propria med diatermikniv, og hentes så ut via tunnel i submucosa. Gastroskopet dras så ut. Mukosaåpningen lukkes med endoskopiske klips.

Gastroentrologi

Pham KDC1,3, Viste A2,3 1 Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. 2 Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 3 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen

Resultat Prosedyretiden var i snitt ca 100 min. Etter inngrepet ble pasientene observert i noen timer på en oppvåkningsenhet. De ble holdt fastende i ca 24 timer, og satt på PPI, før vi utførte røntgen med vannløselig kontrast av spiserøret for å se etter tegn til kontrastlekkasje. Deretter fikk pasientene spise, og reiste hjem. Vi har ikke observert noen komplikasjoner. Etter 6 måneder er pasientene fortsatt symptomfrie. Histologi fra preparatene viste ett leiomyom, og en GIST med lav mutasjon. Konklusjon STER synes å være effektiv til å gjøre diagnostisk og terapeutisk reseksjon av intramurale tumor under 3 cm. Metoden kan være et alternativ til konvensjonell kirurgi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 257

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

138

DIAGNOSTISK OG TERAPEUTISK ENDOSKOPISK DISSEKSJON AV SMÅ NET OG GIST I VENTRIKKEL: TIDLIGE ERFARINGER OG VIDEOPRESENTASJON Rushfeldt C. Avd. for gastrointestinal kirurgi, Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge, 9038 Tromsø Bakgrunn De vanligste neoplastiske subepiteliale svulster i ventrikkel er gastrointestinale stromale svulster (GIST) og neuroendocrine svulster (NET). Diagnostikk med skopi og EUS kan være krevende og suppleres om mulig med EUS-veiledet finnålsaspirasjons cytologi (FNA), men svulstens malignitetspotensiale kan ofte ikke vurderes før lesjonen er komplett resessert. Nye endoskopiske metoder åpner for diagnostiske og kurative reseksjoner av små NET og GIST. Metoder Samtlige endoskopiske reseksjoner av NET og GIST i ventrikkel utført ved Gastrokirurgisk avd., UNN er registrert prospektivt i en database inkludert variabler relatert til pasient, diagnostikk, operasjon, komplikasjoner og oppfølging. Resultater Vi har i løpet av de siste tre årene fra nov.2013 til medio sept.2016 utført endoskopisk reseksjon av tre NET og fire GIST hos syv pasienter med median alder 58 (27-73) år. Inngrepene er utført ved Dagkirurgisk enhet i generell anestesi og pasientene ble observert i sengeavd. i median 1 (1-3) døgn før utskrivelse. Preoperativt var det tatt biopsi av tre lesjoner, FNA av tre mens én ikke ble forsøkt histologisk verifisert før reseksjon. Av de seks med preoperativ histologi, samsvarte denne med preparatet hos tre, var benign hos to og usikker hos én. Median operasjonstid var 206 (149-257) minutter. Peroperative perforasjoner som følge av dyp/fullveggs disseksjon forekom hos 5 av 7 pasienter, samtlige ble lukket med klips. Det forekom ingen postoperative lekkasjer men én post-operativ blødning som ble forsørget med klips og blodtransfusjon. Median diameter på tumor i preparatene var 15 (9-27) mm. Histologisk var det h.h.v. ufri og usikker fri rand hos to pasienter. Begge gjennomgikk derfor laparoskopisk ventrikkelreseksjon, men uten at det ble påvist tumorceller i preparatene. Av de resterende fem er tre kontrollert etter h.h.v. 4,7 og 21 måneder uten funn av recidiv, mens de to senest opererte ennå ikke er kontrollert. Konklusjon Endoskopisk disseksjon av subepiteliale svulster i ventrikkel forutsetter grundig preoperativ utredning og tverrfaglig vurdering før og etter prosedyren når endelig histologi foreligger. Metoden gir sikrere diagnostikk enn EUS-FNA og avklarer en tumors malignitetspotensiale. Prosedyren er teknisk krevende og forutsetter erfaring innen endoskopisk kirurgi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 258

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

139

ENDOSKOPISK LUKKING AV LEKKASJE ETTER VERTIKAL VENTRIKKELRESEKSJON (GASTRIC SLEEVE) FOR FEDME Pham KDC1, Dimcevski G1, Nielsen HJ 2, Våge V2 Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. 2 Kirurgisk avdeling, Voss Sjukehus 3 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen Bakgrunn Lekkasje er en fryktet komplikasjon etter vertikal ventrikkelreseksjon (VV) og forekommer hos ca 2-4% av pasientene. Kroniske fistler er svært vanskelig å behandle kirurgisk. Nye endoskopiske teknikker gjør det mulig å behandle tilstanden minimalt invasivt. Metode Fem pasienter med kroniske fistler ved His-vinkel etter VV ble behandlet med endoskopisk lukking av fistelåpning. Alle hadde hatt flere langvarige innleggelser med residiverende infeksjoner med subfreniske abscesser. En pasient hadde en gastrobronkial fistel. Epitelet rundt fistelåpningene ble først devitalisert med argon plasmakoagulasjon (APC). Lukking med klips av type Over The Scope Clip (OTSC, Ovesco AG, Tyskland) ble forsøkt som primær behandling for alle pasienter, og med endoskopisk sutur (Appollo Overstitch) som andrelinjes behandling. Pasientene ble kontrollert klinisk og radiologisk.

Gastroentrologi

1

Resultat Det lykkes å lukke 4 av 5 fistler med OTSC, hvor 2 ble utført i våken sedasjon. Hos en pasient fikk vi komplikasjon med en totalt lukking av spiserøret med OTSC. Denne ble forløst med en nyutviklet endoskopisk metallkutter (Ovesco DC Cutter). Pasienten ble videre behandlet med endoskopisk sutur med suksess. Konklusjon Endoskopisk behandling med OTSC og endoskopisk sutur av kroniske fistler etter VV er meget effektivt og lite invasivt.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 259

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

140

PREDIKTORER FOR FYSISK AKTIVITET ETTER GASTRISK BYPASS - EN PROSPEKTIV STUDIE Irmelin Bergh1, Ingela Lundin Kvalem1, Tom Mala2, Bjørge Herman Hansen3, Jon Kristinsson2, Falko F. Sniehotta4 1 Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, 2Senter for sykelig overvekt, Oslo Universitetssykehus, 3Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges Idrettshøgskole, 4Institute of Health & Society, Newcastle University

Bakgrunn Å følge nasjonale retningslinjer for fysisk aktivitet er anbefalt etter fedmekirurgi for bidra til bedre helseutfall og vedvarende vekttap. Forskning viser imidlertid at svært mange pasienter ikke er aktive i henhold til anbefalingene. Målet med denne studien var å identifisere selvregulerings faktorer som mulige prediktorer for fysisk aktivitet etter gastrisk bypass. Metode Spørreskjema data fra ’Oslo Bariatric Surgery Study’ inkluderte psykologiske variabler som intensjon, planlegging, selv-monitorering og mestringsfølelse (self-efficacy), samt spørsmål om fysisk aktivitetsnivå (kortversjon av International Physical Activity Questionnaire).Totalt 230 deltakere med data fra før og et år etter kirurgi ble spurt om å bruke et ActiGraph GT3X+ akselerometer i 7 påfølgende dager, 18-24 måneder etter gastrisk bypass, hvorav 120 pasienter samtykket. Resultater Totalt 112 (48.7%) pasienter hadde fullstendige selvrapporterte data ved oppfølging og valide akselerometer data. Gjennomsnittsalder var 46.8 år (SD = 9.3), og 81% var kvinner. Pre- og postoperativ BMI var henholdsvis 44.8±5.5 kg/m2 og 30.6±5.0 kg/m2. Totalt vekttap var 29% av total vekt (SD = 7.5). Basert på objektive mål var 18% av deltakerne fysisk aktive i henhold til det anbefalte nivået i nasjonale retningslinjer (fysisk aktivitet med moderat-tilintensiv-intensitet i ≥150-min/uke), mens 80% møtte anbefalingene i henhold til selvrapporterte mål. Det å være singel, høyere utdanningsnivå og høyere grad av selvreguleringsevne predikerte objektivt målt fysisk aktivitet (henholdsvis β = -.30, p < .001; β = .20, p < .05; β= .28, p < .001). Høyere grad av selvregulering var den eneste prediktoren for selvrapportert fysisk aktivitet (β = .34, p < .001). Vekttap et år etter kirurgi var ikke assosiert med verken objektivt eller subjektivt registrert fysisk aktivitet. Konklusjon Bedre selvreguleringsevne predikerte høyere grad av fysisk aktivitet etter kirurgi. Fokus på pasienters’ selvreguleringsevne kan medvirke til økt fysisk aktivitet postoperativt. Stor diskrepans mellom objektive og subjektive mål på fysisk aktivitet indikerer at pasienter vil ha utbytte av objektive målinger av eget aktivitetsnivå.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 260

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

141

10 ÅRS OPPFØLGING ETTER GASTRISK BYPASS FOR SYKELIG FEDME Chahal-Kummen M. Hewitt S. Høgestøl IK. Kristinsson J. Mala T. Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus (OUS), Aker.

Metode: Prospektiv studie av pasienter operert 2004-2006 (n=203) og som møtte til kontroll 10 år etter RYGB. I denne perioden ble mesenteriale slitser ikke rutinemessig lukket. Ved kontrollene ble det tatt fastende blodprøver, spørreskjemaer ble fylt ut av pasientene og et predefinert skjema fylt av konsulterende lege. Kirurgiske komplikasjoner ble definert som tidlige (< 30 dager postoperativt) og sene (> 30 dager postoperativt).

Gastroentrologi

Bakgrunn: Ved vår avdeling har kirurgi for sykelig fedme vært utført siden 2004. Hovedmetoden har vært laparoskopisk Roux-en-Y gastrisk bypass (RYGB). Vi ønsket å evaluere resultatene 10 år etter RYGB med fokus på vektutvikling, endringer i tilleggssykdommer og forekomst av kirurgiske komplikasjoner. Studien er pågående, og preliminære data presenteres.

Resultater: Så langt har 52 av 93 innkalte pasienter (57%) møtt til 10 års kontroll, hvorav 42 av de 52 møtte (81%) var kvinner. Ved kontrollene var gjennomsnittlig alder (±SD) 53 år (±8,4); vekt 103 kg (±21,9) og kroppsmasseindeks (KMI) 36 kg/m2 (±5,7). Preoperativt var vekt og KMI henholdsvis 134 kg (±20,7) og 46 kg/m2 (±4,4), noe som gir et totalt vekttap på 22% (±12,5), og tap av overvekt på 48% (±27,2). Ved 10 års kontrollene hadde 13/52 pasienter (25%) KMI ≥ 35kg/m2 og 15/52 (29%) KMI ≥ 40 kg/m2. Preoperativt hadde 13 pasienter (25%) type II diabetes, 26 (50%) hypertensjon og 38 (73%) dyslipidemi. Ved 10 års kontrollene hadde 9/13 pasienter ikke lenger diabetes, mens en pasient hadde nyoppstått diabetes. Forekomsten av type II diabetes 10 år etter kirurgi var derfor 5/52 (10%). Hypertensjon og dyslipidemi forekom hos henholdsvis 4/52 (8%) og 24/52 (46%). Tidlige kirurgiske komplikasjoner ble registrert hos 7/52 (13%) pasienter; anastomoselekkasje (n=2), intraabdominal blødning (n=2), sårinfeksjon (n=1), ernæringsvansker (n=1) og abscess med peritonitt (n=1). Kirurgiske senkomplikasjoner ble registrert hos 12/52 (23%) pasienter; ileus/intern herniering (n=8), ulcus i øvre anastomose (n=2), dilatert ventrikkelpouch (n=1) og midtlinjebrokk (n=1). Samlet hadde 19/52 (37%) kirurgiske komplikasjoner. Ved kontrollene var 31/52 (60%) uføretrygdet, sykemeldt eller mottok AAP, mot 21/52 (40%) preoperativt. Diskusjon: Preliminære data viser vedvarende vektreduksjon og gunstig effekt på følgesykdommer 10 år etter RYGB. Samlet var forekomsten av kirurgiske komplikasjoner høy blant våre første pasienter, spesielt var forekomsten av ileus/intern herniering høy. Vi har siden 2010 rutinemessig lukket mesenteriale slitser. Å sikre god oppslutning om 10 års kontrollene har vært krevende, men dette er nødvendig for å dokumentere langtidsresultater etter kirurgi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 261

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

142

BENHELSE 10 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS FOR SYKELIG FEDME Høgestøl I, Hewitt S, Chahal-Kummen M, Gulseth HL, Kristinsson J, Eriksen EF, Mala T Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus. Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn: Langtidsdata knyttet til benhelse etter fedmekirurgi etterlyses. Denne studien har som mål å kartlegge forhold relatert til benhelse 10 år etter Roux-en-Y gastrisk bypass (gastrisk bypass). Vi presenterer preliminære resultater for de første 52 pasientene. Metode: Alle operert med gastrisk bypass ved Oslo universitetssykehus 2004-2006 ble inviteres til 10-årskontroll. Undersøkende lege registrert data fra anamnese og klinisk undersøkelse. Det ble tatt fastende blodprøver, og bentettheten målt med DEXA. Diagnosen osteoporose ble gitt ved t-score ≤ -2.5 og osteopeni ved t-score < -1.0 til -2.4 med lavenergi fraktur. Resultater: Oppmøteprosenten ved 10-årskontrollen var 57% og 42 av de 52 fremmøtte (81%) er kvinner. Gjennomsnittsalder (SD) var 52.8 (8.4) år og BMI 35.9 (5.7) kg/m2. Tjueto pasienter (19%) tok tilskudd (≥ 5 dager per uke) av kalsium og 34 (65%) vitamin D3. Av kvinnene var 13 (32%) menstruerende, 25 (61%) var peri- eller postmenopausale, og 3 (7%) hadde amenore. Fire av kvinnene brukte østrogentilskudd; 1 som substitusjon etter oophorectomi, 2 for overgangsplager og 1 som behandling for benskjørhet. Blodprøver viste, gjennomsnittlig (±SD) fritt kalsium 1.20 nmol/L (±0.04, ref: 1.15-1.33), PTH 5.9 pmol/L (±2.9, ref: 1.4-8.6), 25-OH Vitamin D3 59.7 nmol/L (±23.1, ref: 37-131). Benmarkørene: Benspesifikk ALP 14.4 ug/L (±6.0, ref: 5.5-24.6), Osteocalcin 4.0 nmol/L (±1.2, ref: 1.6-4.3), PINP 55.7 ug/L (±28.9, ref: 20-90), CTX-1 0.49 ug/L (±0.26, ref <0.85). Tabellen viser antall med brudd etter gastrisk bypass inndelt etter bentetthet. Alle 13 pasienter (25%) med osteoporose var diagnostisert etter gastrisk bypass, 5 før 10-årskontrollen, mens 8 var udiagnostisert ved 10-årskontrollen.

Lavenergi brudd: - Lårhals/Columna Brudd - Andre brudd Høyenergi brudd: Ingen brudd: Andel med lavenergibrudd:

Osteoporose (t-score <-2.5) N= 10 1 4 0 4 (5)* 50% (5/10)

DEXA Osteopeni (t-score -1.1- -2.4) N= 21 2 1 1 17 14% (3/21)

Normal (t-score ≥-1.0) N= 21 0 2 0 19 10% (2/21)

*En pasient med påvist osteoporose postoperativt og under pågående osteoporosebehandling (bisfosfonat). Konklusjon Studien viser at nedsatt bentetthet og tilkomne frakturer forekommer hos en ikke ubetydelig andel av pasientene 10 år etter gastrisk bypass. Studien støtter ASMBS sine anbefalingene om at bentetthetsmåling bør gjennomføres hos pasienter etter gastrisk bypass.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 262

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

143

GALLESYREPROFIL 5 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS OG DUODENAL OMKOBLING

1 Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus, 2Insitutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, 3Avdelningen för gasrokirurgisk forskning och utbildning, Sahlgrenska universitetssjukhuset, Göteborg, 4Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, Oslo universitetssykehus, 5Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus, 6Diabetes Complications Research Centre, Conway Institute, University College Dublin.

Introduksjon Gallesyrer har effekter på glukose-, lipid- og energimetabolismen og kan være mediatorer for de metabolske endringene vi observerer etter fedmekirurgi. Vi ønsket å beskrive endringer i konsentrasjoner og sammensetning av gallesyrer før og etter to ulike fedmekirurgiske inngrep, og å undersøke sammenhengen mellom gallesyrekonsentrasjoner og body mass index (BMI).

Gastroentrologi

Risstad H1,2, Kristinsson JA1, Engström M3, Fagerland MW4, Thorsby PM5, Gulseth HL1, le Roux CW6, Birkeland K1,2, Olbers T3 Mala T1.

Metode Vi analyserte gallesyrer ved hjelp av væskekromatografi/massespektrometri (LC-MS) i serum fra pasienter med BMI 50-60 kg/m2 som ble randomisert til operasjon med gastrisk bypass eller duodenal omkobling. Fastende blodprøver ble tatt før operasjon og 1, 2 og 5 år etter inngrepet og lagret (-70 grader) før analyse. Mixed model analyser ble brukt for å estimere gjennomsnittlige gallesyrekonsentrasjoner ved de ulike måletidspunktene. Preliminære resultater presenteres her. Resultater Vi inkluderte 59 pasienter (30 gastrisk bypass, 29 duodenal omkobling). Alderen var i gjennomsnitt (standardavvik) 35,6 år (6,2), vekt 162,4 kg (22,0), BMI 55,0 kg/m2 (3,4), og 70% var kvinner. Totalkonsentrasjonen av gallesyrer i serum økte i gjennomsnitt [95% konfidensintervall] fra 2,3 µmol/L [0,0 til 4,7] til 5,9 µmol/L [ 3,5 til 8,3] 5 år etter gastrisk bypass og fra 1,0 µmol/L [1,4 til 3,5] til 8,5 µmol/L [5,3 til 11,6] 5 år etter duodenal omkobling. Gallesyrekonsentrasjonene økte gradvis ved hvert kontrolltidspunkt opp til 5 år postoperativt i begge gruppene. Gjennomsnittlig forskjell i endring mellom gruppene etter 5 år var 4,8 µmol/L [0,3 til 9,3], p=0,04. Det var ingen forskjell i sammensetningen av ukonjugerte og glycine/taurine-konjugerte gallesyrer mellom de to gruppene. Vi fant ingen korrelasjon mellom endring i gallesyrekonsentrasjoner og endring i BMI. Konklusjon Konsentrasjonen av fastende gallesyrer var økt 5 år etter begge operasjonstypene, og økningen var større etter duodenal omkobling sammenlignet med gastrisk bypass. Vi fant ingen sammenheng mellom endring i gallesyrekonsentrasjoner og endring i BMI.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 263

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

144

STRATEGIER FOR EN MER EFFEKTIV OPERASJONSSTUE Hauger MS, Gondal GG, Nordby TE. Gastrokirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold, Postboks 300, 1714 Grålum. Bakgrunn Ineffektive operasjonsstuer og lange skiftetider er en kjent kilde til frustrasjon. I 2013 ble det initiert en rekke tiltak for å redusere skiftetiden og øke effektiviteten til et gastrokirurgisk operasjonsteam ved Sykehuset Østfold Moss. Det ble satt fokus på parallelle prosesser, standardisering av utstyr og prosedyrer, samt bedre koordinasjon mellom alle ledd. Hovedfokuset lå imidlertid på å få alle i teamet investert, involvert og engasjert i målet om en mer effektiv operasjonsstue. Metode Retrospektiv, deskriptiv studie som beskriver utviklingen av en mer effektiv operasjonsstue ved dagkirurgisk senter, Sykehuset Østfold Moss. Resultater Fra 2012/2013 til 2013/2014 reduserte operasjonsteamet median skiftetid* med mer enn 50%, Stue inn Anestesi start Operasjon slutt anestesi start operasjon start anestesi slutt Median 9,28 15,46 10,35 Min 0,00 0,00 0,00 Max 67,57 56,93 39,10 Fig. 1. *Tid (minutter) benyttet før og etter knivtid, år 2012/2013.

Stue ut – stue inn 19,30 5,30 23,13

Stue inn Anestesi start Operasjon slutt anestesi start operasjon start anestesi slutt Median 4,70 8,98 1,63 Min 0,00 0,00 0,00 Max 35,00 82,43 68,20 Fig. 2. *Tid (minutter) benyttet før og etter knivtid, år 2013/2014.

Stue ut – stue inn 10,38 7,20 33,00

Diskusjon Gjennom målrettede tiltak har et operasjonsteam ved Sykehuset Østfold Moss redusert skiftetiden betraktelig. Grepene har vært enkle og velkjente, nøkkelen har ligget i å få alle i operasjonsteamet til å dra i samme retning – mot samme mål.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 264

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

145

KIRURGISK BEHANDLING I ENDRING. REGIONALE OG NASJONALE ENDRINGER I NOEN VANLIGE GASTROKIRURGISKE OPERASJONER FRA 2006 TIL 2014.

Innledning Utviklingen innen de fleste kirurgiske disipliner viser økt bruk av miniinvasive prosedyrer. Årsaken er bl.a. de dokumenterte fordelene ved laparoskopisk kirurgi, veid opp mot ulempene ved åpen kirurgi. Endringen sees både i høyvolum pasientgrupper og i behandling av mer sjeldne tilstander. Introduksjon av nye operasjonsteknikker kan være tidkrevende, selv om fordeler og ulemper ved en ny metode er dokumentert. Arbeidet beskriver utbredelsen av laparoskopisk versus åpen kirurgisk behandling av de vanligste kirurgiske prosedyrene i norske sykehus i perioden f.o.m. 2006 t.o.m. 2014. Metode Vi hentet anonymiserte data fra NPR (Norsk Pasient Register) basert på utvalgte J-koder (gastokirurgiske prosedyrekoder, ICD-10) i en eller flere av prosedyrekodene registrert ved utskrivelse fra offentlige og private sykehus i Norge i perioden 1. januar 2006 til 1. januar 2015. Registrerte prosedyrekoder for appendektomi, lyskebrokk-operasjon, høyresidig hemikolektomi og kolecystektomi ble skilt ut i egne filer. Dataene ble analysert i SPSS versjon 23. Befolkningstall fra Statistisk Sentralbyrå for samme periode ble hentet ut og brukt i beregning av insidensen av de enkelte operasjonsformene (åpen versus laparoskopisk), både nasjonalt (hele Norge) og for hver enkel Helseregion, totalt 4 helseregioner.

Gastroentrologi

Eirik Skotner Hegstad, Bjørn Edwin, Erik Fosse

Resultat Datamaterialet viser liten endring i forekomsten av brokk-kirurgi, appendektomi, kolecystektomi og høyresidig hemikolektomi i de fire helseregionene. Men analysene viser signifikant stigning i bruk av laparoskopiske prosedyrer for de fire operasjonsgruppene i samtlige helseregioner. Vi ser at nye metoder etableres i et område først, og deretter spres metoden videre til andre helseregioner i løpet av 5-8 år. Pr. i dag er det fortsatt store regionale forskjeller i kirurgisk praksis for bokk-kirurgi, appendektomi og høyresidig hemikolektomi, men mindre for kolecystektomi. Tallmaterialet viser tilnærmet ingen systematisk sammenheng mellom operasjonsvolum og grad av laparoskopisk behandling ved det enkelte sykehuset. Konklusjon Det er politisk vedtatt at pasienter har krav på lik behandling for like lidelser, uavhengig av bl.a. geografi. Arbeidet viser at kirurgisk praksis ikke er i samsvar med politisk normsetting. Innføring av nye behandlingstilbud er en tidkrevende prosess, - og pasienter risikerer å få forskjellig behandling avhengig av hvor i landet de behandles.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 265

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

146

INTEGRERT GENOMIKK AV PRELINISKE MODELLER FOR TARMKREFT: KLINISK RELEVANTE FUNN Berg KCG1,2,3, Eide PW1,2,3, Eilertsen IA1,2,3, Johannessen B1,2,3, Skotheim RI1,2,3, Nesbakken A2,3, Sveen A1,2,3, Lothe RA1,2,3 1

Seksjon for molekylæronkologi, Institutt for kreftforskning og 2K.G. Jebsen senter for tarmkreft, Oslo Universitessykehus, postboks 4953 Nydalen, 0424 Oslo 3 Senter for kreftbiomedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo 3 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus, postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Cellelinjer fra tykk- og endetarmskreft (CRC) er i utstrakt bruk i preklinisk kreftforskning. Disse er biologisk representative for primærsykdom og deler i stor grad farmakologiske responsmønstre med CRC. Flere studier har de senere år vist at pasienter med CRC kan inndeles i undergrupper basert på molekylære karakteristika. Slike karakteristika er viktig for vår biologiske forståelse av svulstene, men er også informative for hvilke terapimodaliteter som kan ha effekt iulike pasientundergrupper. Ved å integrere flere typer genomiske data i en stor serie av cellelinjer får vi et tydeligere bilde av hvilke molekylære endringer som er vesentlige i ulike undergrupper av CRC og man kan studere effekt av behandling i de mest representative prekliniske modeller. Her presenterer vi eksempler på hvordan klinisk relevante undergrupper gjenspeiles i prekliniske modeller.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 266

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

147

TP53 SPLEISEMUTASJONER I KOLOREKTAL KREFT Smeby J1,2,3,4, Eilertsen IA1,2,3, Danielsen SA1,2,3, Hektoen M1,2,3, Hoff AM1,2,3, Johannessen B1,2,3, Eide PW1,2,3, , Skotheim RI1,2,3, Guren MG2,4, Nesbakken A2,5, Sveen A1,2,3, Lothe RA1,2,3 1

Avdeling for molekylær onkologi, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus K.G. Jebsen senter for tarmkreft, Oslo Universitetssykehus 3 CCB – Senter for kreftbiomedisin, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo 4 Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus 5 Avdeling for gastrointestinal kirurgi, Oslo Universitetssykehus Bakgrunn TP53 er et sentralt tumor suppressor gen som er mutert i circa halvparten av alle primære kolorektalkreft. Mutasjon medfører tap av proteinets evne til å aktivere apoptose eller cellesyklusarrest ved DNA-skade, onkogen-aktivering eller andre cellulære stressorer og er assosiert med dårlig prognose og til dels med behandlingsresistens ved stråle- og kjemoterapi. Mutasjonsdeteksjon i TP53 har hovedsakelig fokusert på proteinkodende deler av genet (eksoner), mens frekvensen av mutasjoner i ikke-proteinkodende sekvenser nødvendig for korrekt spleising av genet (spleiseseter) er usikker. Hensikten med vårt arbeid er å kartlegge frekvensen av kodende og spleisemutasjoner i TP53 etterfulgt av analyse av deres transkripsjonelle, kliniske og prognostiske konsekvenser.

Gastroentrologi

2

Materiale 401 primære kolorektalsvulster (stadium I-IV) operert ved Oslo Universitetssykehus. Metoder Mutasjonsdeteksjon: Sanger-sekvensering av hele TP53, inkludert spleiseseter. Transkript analyse: RNA-sekvensering (n=118), ekson-nivå mikromatriser (n=401) for kartlegging av konsekvenser av spleisemutasjoner på RNA-nivå. Genset analyse: analyse av uttrykk av gener assosiert med aktivering av p53-signalveien Resultater TP53 spleisemutasjoner detekteres hos 4% av pasientene og utgjør 6,6% av alle TP53 mutasjoner. Konsekvensen av spleisemutasjon på RNA-nivå, og dermed for det sannsynlige proteinproduktet, varierer mellom svulstene og innad i enkeltsvulster. TP53 spleisemutasjoner viser samme grad av redusert aktivering av TP53 signalveien som ved mutasjoner i proteinkodende deler av genet, men med betydelig variasjon mellom svulstene. TP53 spleisemutasjoner er assosiert med signifikant dårligere 5 års overlevelse ved tykk- og endetarmskreft stadium II.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 267

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

148

KRAS MUTASJON OG BETYDNING FOR RESEKSJONSMARGIN HOS PASIENTER MED COLORECTALE LEVERMETASTASER Brudvik KW, Vauthey JN, Bjørnbeth BA Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO Bakgrunn Betydningen av positiv (ufri) reseksjonsmargin har vært diskutert hos pasienter med colorectale levermetastaser (CLM) grunnet økende bruk av mer effektiv kjemoterapi før og etter kirurgi. Dog, pasienter har ulik respons av kjemoterapi og negativ (fri) reseksjonsmargin vil være viktig, spesielt hos pasienter med dårlig kjemoterapirespons. KRAS mutasjon har vært assosiert med mer invasiv og migratorisk fenotype, dårlig kjemoterapirespons og redusert overlevelse hos pasienter med CLM. Vår hypotese var at pasienter med KRAS mutert CLM ville ha høyere frekvens av positiv reseksjonsmargin sammenlignet med pasienter med KRAS wild-type CLM. Metode Retrospektiv analyse av pasienter operert for CLM ved en utenlandsk institusjon i perioden 2005 til 2013 med komplette data vedrørende reseksjonsmargin og KRAS mutasjonsfrekvens. Positiv reseksjonsmargin ble definert som tumorceller < 1 mm fra reseksjonslinjen. Prjcts, Ledidi™ ble benyttet for datastyring, dynamisk hypotesetesting og resultatvisning. Resultat Totalt ble 710 pasienter identifisert, hvorav 77 ekskludert grunnet samtidig bruk av radiofrekvens ablasjon. Av de inkluderte pasientene (n = 633) hadde 229 (36.2%) pasienter KRAS mutasjon og 404 (63.8%) pasienter KRAS wild-type og reseksjonsmargin var positiv hos henholdsvis 11.4% og 5.4% (p = 0.007). Assosiasjonen mellom KRAS mutasjon og positiv reseksjonsmargin ble bekreftet i multivariat analyse. Multivariat analyse viste i tillegg at både KRAS mutasjon og positiv reseksjonsmargin var faktorer uavhengig assosiert med overlevelse. Konklusjon KRAS mutasjon er assosiert med høyere frekvens av positiv reseksjonsmargin. I praksis bør en tilstrebe negativ margin, men funnet støtter aggressiv kirurgi med sub-centimeter marginer hos pasienter med KRAS wild-type colorectal cancer.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 268

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

149

KRAS MUTASJON OG TRADISJONELLE RISIKOFAKTORER FOR Å PREDIKERE OVERLEVELSE ETTER RESEKSJON AV COLORECTALE LEVERMETASTASER

Bakgrunn "Clinical Score" er det mest anvendte scoringssystemet for å predike overlevelse hos pasienter med resektable colorectale levermetastaser (CLM) og inkluderer faktorene: lymfeknutestatus, sykdomsfritt intervall, antall metastaser, størrelse og CEA. Ekstern validering har vært vanskelig, trolig på grunn av økende bruk av perioperativ kjemoterapi som endrer signifikansen til de enkelte faktorene. Tidligere har vi vist en assosiasjon mellom KRAS mutasjon og både overlevelse og kjemoterapirespons hos disse pasientene. Målet med denne studien var å se hvordan KRAS mutasjonsstatus påvirker de tradisjonelle faktorene for overlevelse i ”Clinical Score”.

Gastroentrologi

Brudvik KW, Fretland ÅA, Dagenborg VJ, Røsok B, Edwin B, Vauthey JN, Bjørnbeth BA Seksjon for lever- og pankreaskirurgi og Avdeling for tumor biologi, Institutt for Kreftforskning, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO

Metode Pasienter operert i perioden 2005-2014 ble inkludert (US: 546, Italia: 335, Japan: 162, Norge: 76, UK: 35). Pasienter fra det største senter (testkohort, n = 546) ble benyttet for å lage en ”KRAS Clinical Score”, de øvrige (n = 608) ble slått sammen til en valideringskohort. ROC analyse ble brukt for å finne cut-off av numeriske variabler. Cox-regresjons overlevelsesanalyse ble brukt for å avgjøre hvilke faktorer som skulle inkluderes i ny score. Kaplan-Meier ble benyttet for å vise kumulativ overlevelse. Prjcts, Ledidi™ ble benyttet for datastyring, dynamisk hypotesetesting og resultatvisning. Resultat I testkohorten (n = 546) fantes KRAS mutasjon hos 205 (36.3%) pasienter. Følgende faktorer var uavhengig assosiert med overlevelse etter reseksjon av colorectale levermetastaser: lymfeknutestatus primærtumor (hasard ratio [HR] 2.1; p = 0.001), størrelse av største levermetastaser under eller over 50 mm (HR 1.9; p = 0.007) og KRAS mutasjonsstatus (HR 2.7; p < 0.001). Hver faktor ble tilegnet et poeng i en ny ”KRAS Clinical Score” og den nye scoren viste bedre separasjon mellom overlevelseskurvene enn den tradisjonelle ”Clinical Score”. Konklusjon KRAS mutasjonsstatus forbedrer ”Clinical Score” hos pasienter med CLM. I klinisk sammenheng er ”KRAS Clinical Score” lett å huske (kun tre faktorer) og gir et raskt estimat av prognose. Dette kan være verdifull informasjon i tilfeller der det radiologiske omfanget gir grunnlag for tvil i forhold til resektabilitet.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 269

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

150

STORSKALA MEDIKAMENTELL SCREENING AV KREFTCELLELINJER IDENTIFISERER UNDERGRUPPER AV TARMKREFT SOM ER SENSITIVE FOR MÅLRETTET BEHANDLING Eide PW1,2, Bruun J1,2, Berg KCG1,2, Eilertsen IA1,2, Johannessen B1,2, Murumägi A3, Arjama M3,Kallioniemi O3, Lothe RA1 1 Seksjon for Molekylær Onkologi, Institutt for Kreftforskning, Oslo Universitetssykehus, Ullernchausséen 70, 0379 Oslo, Norge 2Senter for Kreftbiomedisin (CCB), Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo, P.O. Box 4950 Nydalen, NO-0424 Oslo, Norge 3Institute of Molecular Medicine Finland (FIMM), University of Helsinki, P.O. Box 20, FI-00014, Finland Bakgrunn De siste års fremskritt innen genomikk har gitt store forventninger til molekylært målrettet kreftbehandling. For metastatisk tykk/endetarmskreft er antistoff mot vekstfaktorreseptoren EGFR vist å gi effekt på en andel svulster uten mutasjoner i KRAS. Sammen med antistoffer mot angiogenese-vekstfaktorenVEGF, er dette de første målrettede medikamentene som er blitt tilgjengelige som supplement til kirurgi og kjemoterapi/stråling for denne pasientgruppen. Vårt mål er å identifisere og studere sammenhenger mellom molekylære biomarkører og potensiell ny målrettet behandling. Metode Førti-to ulike tykk/endetarmskreft-cellelinjer, representative for ulike pasientundergrupper, ble molekylært karakterisert på DNA, RNA og proteinnivå ved hjelp av sekvensering og mikromatriser. De samme 42 cellelinjene ble screenet for sensitivitet mot et bibliotek av totalt 460 godkjente og eksperimentelle medikamenter. Resultater I samsvar med tidligere funn i prekliniske modeller, viser cellelinjer med mikrosatelitt ustabilitet (MSI) høyere sensitivitet for topoisomerase-hemmere (f.eks. irinotecan). Vi observerte stor variasjon i sensitivitet for EGFR-hemmere, og dette var delvis assosiert med mutasjonsstatus for KRAS. Til slutt belyser vi hvordan enkelt-cellelinjer, som potensielt er representative for mindre pasientgrupper, viser sensitivitet for spesifikke molekylære hemmere. Konklusjon Bruk av storskala genomikk kombinert med farmakologisk screening av pre-kliniske modellsystemer byr på muligheter og utfordringer for medikamentell behandling av tykk/endetarmskreft de kommende år.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 270

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

151

GALLESTEINSKOLONILEUS – TO SJELDNE KASUSER PÅ KORT TID

Bakgrunn Gallesteinsileus er en sjelden årsak til mekanisk tarmobstruksjon. Mindre enn 5% av mekaniske tarmobstruksjoner skyldes fastkilt gallestein i tarm, men hos eldre kan det være årsaken i opptil 25% av tynntarmsobstruksjonene. Likefullt er det bare 0,3-0,5% av pasientene med cholecystolithiasis som utvikler gallesteinsileus i løpet av livet, kvinner oftere enn menn. Predileksjonstedet for gallesteinsileus er i distale ileum, etter at en eller flere gallesteiner over 2-2,5 cm i diameter har vandret fra galleblæren til duodenum gjennom en cholecystoduodenal fistel. Mindre vanlige steder for gallesteinsobstruksjon er ventrikkel, duodenum og jejunum/proximale ileum. Mer sjeldent, i ca. 5% av gallesteinsileusene, er obstruksjonsstedet i kolon, og da mest sannsynlig pga. en større stein som har vandret gjennom en fistel fra galleblæren til kolon. Behandling av gallesteinsileus gjøres med åpen eller laparoskopisk steinekstraksjon, samtidig cholecystectomi og fistulektomi i samme seanse må vurderes. Ved kolonileus er endoskopisk steinekstraksjon også en behandlingsmulighet.

Gastroentrologi

Brox I, Storli K Kirurgisk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Ulriksdal 8, 5009 Bergen

Kasustikker Vi presenterer to kasustikker med gallesteinskolonileus på vårt sykehus høsten 2015. En 70 år gammel kvinne ble innlagt ØH pga. abdominalsmerter og lett utspilt buk. Hun var kjent kronisk salmonellabærer, og hadde også hypertensjon, hyperkolesterolemi, diabetes type II, atrieflimmer behandlet med Pradaxa, og BMI 34. Utredning med CT viste en over 3 cm stor forkalket prosess i colon sigmoideum og en fistel fra galleblære til colon transversum. Gallesteinen ble forsøkt ekstrahert endoskopisk uten suksess, og pasienten ble operert med laparoskopisk colotomi og steinekstrasjon med laparoskopisk sutur av colotomien. En 94 år gammel kvinne ble innlagt med nedsatt allmenntilstand og blandet symptombilde på UVI og divertikulitt. Fra tidligere hadde hun kjent hypertensjon, hyperkolesterolemi, kroniske ryggsmerter og gonartrose. Pasienten hadde manglende avføring i 5 dager. Utredning med CT viste en 4 cm stor gallestein i distale colon descendens som årsak. Endoskopisk ekstraksjon av gallesteinen lyktes ikke. Pasienten ble operert med single-port laparoskopisk colotomi og steinekstrasjon. Colotomien ble også lukket laparoskopisk. Begge pasientene ble skrevet ut i live, etter henholdsvis 7 og 10 dager postoperativt, uten større komplikasjoner. Begge lever fortsatt, og så vidt oss bekjent uten relaterte plager. Konklusjon Gallestein er en sjelden årsak til kolonileus, og de få pasientene som presenterer dette vil som regel være eldre. Behandlingmetode bør derfor tilpasses individuelt ut fra alder, komorbiditet og kirurgens ferdigheter. Hos begge våre pasienter valgte vi laparoskopisk kirurgi for å minimere det kirurgiske traumet med godt resultat. Vi valgte å operere pasient nr. 2 med single-port laparoskopi da vi uansett trengte et lengre hudsnitt for steinekstraksjonen. Vi har ikke funnet noe rapport i litteraturen på at single-port laparoskopisk steinekstraksjon er gjort tidligere ved gallesteinskolonileus.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 271

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

152

DE VANSKELIGSTE BUKENE,- ÅPNE BUKER; ENTEROATMOSFÆRISKE FISTLER OG GASTROINTESTINAL SVIKT Gaard M1, Sunde K2, Meidel N2, Wiedeswang G1, Monrad-Hansen1, Skoglund H 1, Sjo O1, Nasseri L1, Wik T-A1, Line PD3 1

Avdeling for gastro-og barnekirurgi, Ullevål Sykehus, OUS Intensivavdelingen, Akuttklinikken, Ullevål Sykehus, OUS 3 Avdeling for transplantasjonsmedisin, Rikshospitalet, OUS 2

Hvordan skal vi som gastrokirurger møte pasientgruppen åpne buker med enteroatmosfæriske fistler som komplikasjoner til kirurgi? Antallet pasienter med denne tilstanden er få, men behandlingen er langvarig og ressurskrevende med behov for tverrfaglig samarbeid internt på sykehusene og mellom sykehusene. Hvilke rutiner og behandlingsprinsipper følger norske sykehus? Hvilke henvisningsrutiner praktiseres mellom sykehusene? Hvordan kan sykehusene samarbeide om denne pasientgruppen? Hvilke muligheter finnes for internasjonalt samarbeid? Med utgangspunkt i en pasientkasuistikk med alvorlige komplikasjoner til kirurgi for kolorectal cancer og til slutt komplett svikt i gastrointestinalfunksjonen, diskuteres hvordan behandling av denne pasientgruppen kan optimaliseres i norsk helsevesen. Med bedre kirurgiske teknikker som vakumassistert behandling, optimal intensivbehandling, endoskopiske nyvinninger, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, organisasjoner som World Abdominal Compartment Syndrome Society, spesialklinikker for ”intestinal failure” enheter i utlandet, kan grensene for hva som er mulig å behandle flyttes og flere pasienter overleve. Vår pasient gjennomgikk vellykket multivisceral transplantasjon på Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg, som er Skandinavisk senter for tarmtransplantasjon.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 272

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

153

Bakgrunn Standard behandling for perforert divertikulitt i Skandinavia er primær reseksjon, enten med endekolostomi (Hartmanns operasjon) eller med primær anastomose. Det er beskrevet høy mortalitet og sykelighet ved begge prosedyrer. Flere kohortstudier har vist betydelig lavere mortalitet og morbiditet ved laparoskopisk lavage og foreslått det som behandlingsmetode hos pasienter perforert divertikulitt. Korttidsresultatene fra randomiserte studier inkludert SCANDIV viste derimot at laparsokopisk lavage er mindre effektiv i å sanere det septiske fokuset og fører oftere til behov for nye intervensjoner. Begge prosedyrer har vist å ha omtrent lik mortalitet i disse studiene. Langtidsresultatene vil ha en avgjørende betydning for behandlingspreferanse i framtiden.

Gastroentrologi

LAPAROSKOPISK LAVAGE VS. PRIMÆR RESEKSJON VED PERFORERT DIVERTIKULITT: 1-ÅRS RESULTATER FRA SCANDIV, EN SKANDINAVISK RANDOMISERT MULTISENTERSTUDIE Schultz J., Yaqub S., Wallon C., Blecic L., Forsmo HM., Folkesson J., Buchwald P., Körner H., Øresland T., på vegne av SCANDIV studiegruppen (www.scandiv.com)

Metode SCANDIV er en randomisert multisenterstudie i Sverige og Norge som sammenliknet laparoskopisk lavage og primær kolonreseksjon ved perforert divertikulitt med hensyn til alvorlige komplikasjoner, morbiditet og livskvalitet. Alle pasienter med CT verifisert perforert divertikulitt og med klinisk indikasjon for operasjon fikk tilbud om inklusjon i studien. Pasientene (n=199) ble randomisert til laparoskopisk lavage eller primær reseksjon. Alle pasienter med peroperative funn av fekal peritonitt ble operert med reseksjon. Resultatene ble analysert etter ”intention to treat” prinsippet. Primær endepunkt, alvorlige postoperative komplikasjoner innen 90 dager (Clavien-Dindo score >3a) og 3 måneders resultater er tidligere presentert på høstmøtet og publisert [1]. Vi vil her legge frem 1-års resultater for de 144 av 199 inkluderte pasienter som var tilgjengelig for laparoskopisk lavage (peroperative funn forenlig med purulent perforert divertikulitt). Resultater Etter ett år var det ingen statistisk signifikant forskjell i forekomst av alvorlige komplikasjoner i lavagegruppen (n=74) og reseksjonsgruppen (n=70) (inklusive komplikasjoner ved stomireversering og elektiv reseksjon) (20 [27%] vs.16 [22.9%], p=0.701), og ingen forskjell i mortalitet (9 [12.2%] vs. 8 [11.4%], p=1.000). Det var like mange reopererte pasienter (inkludert stomireversering og elektiv reseksjon) i begge gruppene (22 [29.7%] vs. 21 [30%], p=1.000). Av 65 pasienter i lavagegruppen som var i livet etter ett år hadde 9 (13,8%) en stomi, mens det var 24 (40.7%) av 59 (3 lost to follow-up) i reseksjonsgruppen (p=0.001). Konklusjon Laparoskopisk lavage er forbundet med flere reintervensjoner innen 90 dager, men etter ett år er det ingen forskjell mellom gruppene med tanke på alvorlige komplikasjoner, mortalitet og reoperasjoner. Det er færre pasienter med kolostomi etter lavage. Laparoskopisk lavage kan ha en plass i behandling av perforert divertikulitt med purulent peritonitt, og fremtidig forskning bør fokusere på riktig utvalg av pasienter. 1. Schultz, J.K., et al., Laparoscopic Lavage vs Primary Resection for Acute Perforated Diverticulitis: The SCANDIV Randomized Clinical Trial. JAMA, 2015. 314(13): p. 1364-75.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 273

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

154

UTREDNING OG BEHANDLING AV INTESTINAL ISKEMI Kazmi SSH1. Berge ST1. Hisdal J2. Jørgensen JJ1,3. Sundhagen JO1. Bay D4. Jørgensen JJ1,5. 1 Karavdelingen, 2 Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, 3 Avdeling for traumatologi, 4 Radiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus HF, 5 Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo,Trondheimsveien 235, 0514 Oslo Bakgrunn Utredning og behandling av intestinal iskemi er utfordrende og det er sparsomt med norsk litteratur på området. Ubehandlet er det høy mortalitet ved akutt sykdom. Kronisk intestinal iskemi (KII) kan være en forløper for en akutt forverring, akutt intestinal iskemi (AII). Vi ønsket å sammenlikne våre resultater med tidligere publisert, internasjonalt materiale. Materiale og metode: Pasienter diagnostisert med akutt eller kronisk intestinal iskemi ved Oslo Universitetssykehus HF, Aker og Ullevål, i perioden januar 2013 til mars 2016 ble inkludert. Pasientene ble utredet med CT-angiografi og fulgt opp med en poliklinisk konsultasjon og ultralydundersøkelse. Resultater Totalt 31 pasienter ble inkludert i studien. Median alder var 65 år (17-93 år). 12 av disse hadde AII (38,7 %) og 19 KII (61,3 %). Seks (31,6%) av pasientene med KII hadde truncus coeliacus kompresjonssyndrom (TCKS). 75 % (9) av pasientene med AII hadde forutgående symptomer på kronisk sykdom i anamnesen. Etter behandling oppsto residiv av symptomer hos 30% (7) av pasientene, alle disse var behandlet endovaskulært. Totalt var 30-dagers mortaliteten 23% ved AII, mens ingen dødsfall ble observert i samme periode ved KII. Konklusjon Hele 75% av pasientene med akutt intestinal iskemi hadde forutgående symptomer på kronisk sykdom. Man bør vurdere å behandle pasienter med KII for å forebygge utvikling av akutt på kronisk sykdom, gitt den betydelige mortaliteten i denne pasientgruppen. Det er en høy residivfrekvens etter endovaskulær behandling og vi anbefaler derfor rutinemessig oppfølging etter revaskularisering. Våre resultater samsvarer med tidligere publisert materiale i internasjonal litteratur.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 274

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

155

KIRURGISK BEHANDLING AV PERIANALE FISTLER: KOLLAGENPLUGG VERSUS ADVANCEMENT FLAP, EN RANDOMISERT KLINISK STUDIE Avdagic J1, 3 , Bondi J1, 2, Karlbom U4, Hallböök O5, Kalman D5 , Naimy N1, Saltyte Benth J6,7, Øresland T1,6 1

Gastrokirurgisk Avdeling, Akerhus Universitets Sykehus, Lørenskog, Norge Kirurgisk Avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken, Norge 3 Kirurgisk Avdeling, Sykehuset Innlandet, Hamar, Norge 4 Kirurgisk Avdeling, Uppsala Universitets Sykehus, Uppsala, Sverige 5 Kirurgisk Avdeling, Linköping Sykehus, Linköping, Sverige 6 Institutt for Klinisk Medisin, Campus Ahus, Universitetet i Oslo 7 HØKH, Forsknings Senter, Akershus Universitets Sykehus, Lørenskog, Norge Bakgrunn Kollagenpluggens rolle i behandlingen av perianale fistler er ikke avklart. Med utgangspunkt i dette har vi utført en randomisert prospektiv mulitsenter studie av kirurgisk behandling av transsfinkteriske kryptogene fistler. Vi har sammenlignet kollagenplugg og advancement flap med tanke på tilbakefall av fistel og funksjonelle utfall.

Gastroentrologi

2

Metode Pasienter med perianal fistel ble forbehandlet med seton i minimum 6 uker, en MR bekreftet transsfinkterisk fistelgang og deretter ble pasientene inkludert etter gitte kriterierer. Tre forskjellige sentre deltok og randomiserte til kirurgisk behandling med advancement flap eller kollagenplugg. Ved en workshop før studiestart ble begge operasjonene demonstrert og diskutert for å oppnå mest mulig likhet mellom operatørene. Tilheling ble vurdert ved klinisk oppfølgning på 3 og 12 måneder. Analsmerter (visuelle analog skala), analinkontinens (St Marks score) og livskvalitet (SF -36 ) ble også rapportert. Alle pasientene ble fulgt opp i minst 12 md, ved residiv før den tid ble oppfølgingen dog avsluttet. Resultater 91 pasienter ble inkludert. 46 pasienter ble randomisert til pluggprosedyre og 45 til advancement flap. Median oppfølgingstid var 12 måneder (spredning 2-24). Tilbakefallsprosenten var 64, 3% (n= 27) i plugg- gruppen og 34,9% (n= 15) i advancement flap -gruppen. Analsmerter ble postoperativt redusert i begge grupper. Analinkontinens endret seg ikke i oppfølgningstiden. Pasientene rapporterte økt livskvalitet etter 3 måneder. Det var ingen forskjell mellom gruppene med tanke på smerter, inkontinens og livskvalitet. Konklusjon Vi fant en betydelig høyere tilbakefallsrate etter behandling med analplugg enn etter behandling med advancement flap.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 275

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

156

KONSERVATIV BEHANDLING AV ANALINKONTINENS OG DOBBELINKONTINENS, RESULTATER FRA NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR INKONTINENS OG BEKKENBUNNSYKDOM Medlie MC1, Buntzen S2,3 og Stedenfeldt M3 1 Helsevitenskapelig fakultet, Norges arktiske universitet UiT, Tromsø 2 Avd. for gastroenterologisk kirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 3 Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Bakgrunn Avføringslekkasje rammer rundt 8% av befolkningen. 40% har ledsagende urinlekkasje, omtalt som dobbelinkontinens. Tilstandene gir redusert livskvalitet og begrensninger i livsstil hos de som rammes. Ved Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom er konservativ behandlingen styrt av sykepleier (KIP) før kirurgisk behandling vurderes. Formål Formålet med studien var å undersøke effekt av konservativ behandling hos pasienter med isolert avføringslekkasje sammenlignet med de med både fekal og urininkontinens (dobbelinkontinens). Metode Fra 2009-2014 ble 77 pasienter med avføringslekkasje behandlet ved KIP, hvorav 30 hadde dobbelinkontinens. Primært endepunkt var forbedring av avføringslekkasje etter behandling definert som reduksjon i St Marks inkontinensscore (0=helt tett, 24=helt inkontinent) fra utgangsverdi til etterkontroll. Som sekundært endepunkt ble reduksjon i ICIQ-UI-SF (0=helt tett, 21= helt inkontinent) brukt for å vurdere forbedring av urinlekkasje. Resultat Gjennomsnittlig reduksjon i St. Marks score for hele materialet var 4.8 (95% konfidens interval, KI 3.63-5.99, p<0.001), fra utgangsverdi på 12.3 (SD 4.84) til 7.5 (SD 6.28) ved etterkontroll. De med isolert avføringslekkasje (n=47) hadde en reduksjon i St. Marks score på 5.1 poeng (95% KI 3.61-6.60, p<0.001) sammenlignet med en gjennomsnittlig reduksjon på 4.3 (95% KI 2.30-6.36 p<0.001) hos de med dobbelinkontinens. Forskjellen mellom de to gruppene var ikke signifikant (p=0.528) Gjennomsnittlig reduksjon i ICIQ-UI-SF var 1.5 (95%KI 0.14-2.92 p=0.032) hos de med dobbelinkontinens, fra 11.2 (SD=3.6) til 9.7 (SD=4.5). Konklusjon Konservativ behandling av avføringslekkasje i regi av sykepleier ga betydelig reduksjon av i St Marks score hos pasienter med både isolert avføringslekkasje og dobbelinkontinens. Forbedring av urinlekkasje hos pasientene med dobbelinkontinens var signifikant, men ikke klinisk relevant.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 276

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

157

UTDANNELSE AV LEGER I SPESIALISERING I KIRURGI – OPERATIVE AKTIVITETER PÅ LOKALSYKEHUS OG UNIVERSITETSSYKEHUS EKSEMPLIFISERT VED TILBAKELEGGING AV STOMI Beuke AC1, 2, Nedrebø T1, Pfeffer F2 Kirurgisk avdeling, Voss sjukehus, Sjukehusvegen 16, 5704 Voss. 2 Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland universitetssjukehus, Postboks 1400, 5021 Bergen. Bakgrunn Læringen av operative ferdigheter utgjør et sentralt element i den kirurgiske utdannelse for den utdannelsessøkende lege. Tilbakelegging av stomier er en hyppig utført elektiv operasjon, som rommer god mulighet for opplæring av leger i spesialisering (LIS) i abdominalkirurgiske prosedyrer, og spesielt i anastomose teknikk. Målet med undersøkelsen var å kartlegge aspekter vedrørende den kirurgisk utdannelse og operasjonsaktivitetene på Kirurgisk avdeling, Voss sjukehus og Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland universitetssjukehus (HUS) i forbindelse med tilbakelegging av stomier.

Gastroentrologi

1

Resultat Ved en retrospektiv gjennomgang av sykehusenes operasjonsdatabaser for perioden januar 2013 til juli 2016 ble der for Voss sjukehus identifisert 87 og for HUS 81 pasienter som hadde fått utført operasjon med tibakelegging av stomi. I alt 81 av de i Voss opererte pasienter var primært henvist fra HUS som del av den der påbegynte behandling. Stomitypen i Voss gruppen var fordelt på 72,4% ileostomier og 27,6% kolostomier. I Haukeland gruppen var fordelingen av stomitypene henholdsvis 64,2% og 35,8%. I Voss gruppen (n=87) fantes 49,4% operasjoner med LIS som hovdeoperatør og overlege som assistent. 24,1% av operasjonene i Voss ble gjennomført av LIS som hovdeoperatør og LIS som assistent. Ved 26,4% av operasjonene i Voss var en overlege hovdeoperatør. Fordelingen av operatørene i Haukeland gruppen (n=81) var henholdsvis 28,4%, 2,5% og 69,1%. Komplikasjoner ble for begge gruppene oppgjort i henhold til Clavien-Dindo klassifikasjonen for kirurgiske komplikasjoner ved gjennomgang av pasientjournaler til og med en måned post-operativ. Totalt registrertes 10 tilfelle (11,5%) med grad III komplikasjoner hos pasientene operert i Voss sammenlignet med 7 (8,6%) hos pasientene operert på HUS. Det ble gjort 3 (3,4%) reoperasjoner på Voss sykehus på grunn av anastomoselekkasje, sammenlignet med 2 (2,5%) på HUS. Konklusjon Tett samarbeid mellom lokal- og universitetssykehus muliggjør høyt volumen av stominedlegging på lokalsykehus. Undersøkelsen viser at LIS på Voss sykehus i vesentlig grad er aktiv involvert i operasjoner for tilbakelegging av stomi uten at dette medfører vesentlig økt komplikasjonsfrekvens eller anastomoselekkasje. Det lavere antall operasjoner utført av LIS på HUS må nødvendigvis også ses i relasjon til den generelle arbeidsfordeling og tilstedeværelse på dagtid av LIS samt pasientpopulasjonen med betydelig antall tilbakelegging av kolostomier og mere komplekse problemstillinger som håndteres på universitetssykehusets avdelinger. Spesielt tilbakelegging av ileostomi kan med fordel gjennomføres på lokalsykehus og styrker utdannelsesverdien for LIS. Pasientsikkerheten virker vel ivaretatt og komplikasjonsnivåa synes ikke påvirket av arbeidsfordeling blant sykehusene i den undersøkte pasientpopulasjon.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 277

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

158

LAPAROSKOPIBOKS; FRA TEGNEBRETTET TIL TRENING Schive Ø Kirurgisk divisjon, Ahus, Postboks 1000 1478 Lørenskog Bakgrunn Som fersk LIS på kirurgisk avdeling er det mye å sette seg inn i, både når det kommer til behandlingsalgoritmer og praktiske prosedyrer. Mye er det mulig å lese seg til, men når det kommer til det kirurgiske håndverket et dette noe som må praktiseres og øves. Fra studietiden og turnustjenesten har man sannsynligvis dannet seg et grunnlag når det kommer til suturteknikk og basale kirurgiske ferdigheter, men de laparoskopiske ferdighetene har sjelden fått utfolde seg i forkant av ansettelse som kirurgisk LIS. Metode For å senke terskelen for å tilegne meg laparoskopiske ferdigheter satte jeg meg som mål sensommeren 2015 å bygge en laparoskopiboks, slik at jeg lettere ville kunne øve på basale laparoskopiske ferdigheter som generell håndtering av instrumenter, visuell romforståelse, samt laparoskopisk suturering. Etter noen runder på tegnebrettet og innkjøp av materiale, kamera og lyskilde startet prosessen med å bygge treningsboksen. Resultat Med planlegging og bevisst innkjøp av materiale er det mulig å bygge en solid og portabel laparoskopisk treningsboks med HD-videokvalitet for en tusenlapp. Laparoskopiboksen fungerer som en fullverdig treningsplattform og gir anledning til å øve på varierte laparoskopiske ferdigheter innen man går videre med laparoskopisk kirurgi på operasjonssalen. Presentasjonen vil i all hovedsak være en video av prosessen og det endelige resultatet, inkludert videodemonstrasjon av noen øvingsmuligheter.

Skjermdump fra videopresentasjon.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 278

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

159

ONLINE ACADEMY AS AN E-LEARNING TOOL FOR SURGICAL RESIDENTS

Disclosure Authors EJV and TW work for INCISION Academy Aim This pilot was conducted to investigate the effect of INCISION e-learning as a learning guide to help individual surgical residents prepare efficiently for practical work in the operation room and bring structure and speed into surgical training curricula.

Gastroentrologi

EJ Vlieger vlieger@incision.care, +31655392678 CEO INCISION Mauritskade 63, 1092 AD, Amsterdam, The Netherlands T Wiggers D Ocviyanti University of Indonesia, Jakarta K Sumapradja

Methods The pilot was conducted in Indonesia at three universities, i.e. Universitas Indonesia (UI), Universitas Airlangga (UNAIR), and Universitas Gajah Mada (UGM). The intervention group (N=7) used an open abdominal hysterectomy INCISION e-learning module, while the control group (N=7) used familiar conventional teaching approaches. The outcomes were measured with knowledge tests before and after the intervention, a modified Ritzman questionnaire and a direct observation of procedural skills (DOPS). Data were analyzed descriptively, and followed by analysis using Mann-Whitney U and Wilcoxon signed-rank test. Results This pilot study shows that the INCISION e-learning is useful (86%), comprehensible (82%) in use and that the online content was helpful for their understanding (88%). The residents also feel more confident in their surgical knowledge (82%) and used their OR time more efficient (81%) after following the INCISION approach. Based on the results of the Mann-Whitney U test, the average value of post-test is greater in the intervention group than in the control group (p=0.046), where the results of the pre-test showed no difference in knowledge and skills between the groups (p=0.561). The Wilcoxon signed-rank test found that there was no significant difference between pre and post-test in the control group (p>0.05), but a significant increase in the intervention group (p=0.025). Discussion This pilot study showed an increase in knowledge using the INCISION e-learning module, and increases the likelihood of success in future studies. The lack of internet access in more remote area is an important factor to keep in mind.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 279

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

160

AKUTT FASE-REAKSJON ETTER LAPAROSKOPISK OG ÅPEN AORTOBIFEMORAL BYPASS Krog AH1,2, Sahba M3, Pettersen EM4, Sandven I5, Thorsby PM1,6, Jørgensen JJ1,2, Sundhagen JO2, Kazmi SSH2 1

Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Karkirurgisk avdeling, Hjerte-, lunge og karklinikken, Oslo universitetssykehus HF, Aker 3 Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold, Kalnes 4 Karkirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand 5 Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi (OCBE), Oslo universitetssykehus HF 6 Hormonlaboratoriet, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus HF, Aker 2

Bakgrunn Mini-invasive kirurgiske teknikker kan redusere den inflammatoriske respons i forbindelse med kirurgi. Størrelsen på den akutte fase-reaksjonen er relatert til mortalitet og morbiditet. Hovedmålet med studien var å måle betennelsesreaksjon hos pasienter som gjennomgår laparoskopisk versus åpen aortobifemoral bypass operasjon. Dette er den første randomiserte studien om emnet i denne populasjonen. Materiale og metode Dette var en delstudie i en pågående større, randomisert, kontrollert multisenterstudie, Norwegian Laparoscopic Aortic Surgery Trial (NLAST). 30 pasienter med alvorlig aortoiliakal okklusiv sykdom som egnet seg for aortobifemoral bypass operasjon ble randomisert til enten laparoskopisk (n = 14) eller åpen kirurgi (n = 16). Den inflammatoriske responsen ble målt ved perioperativ overvåking av serum interleukin-6 (IL-6), Interleukin-8 (IL-8), og C-reaktivt protein (CRP) på seks ulike tidspunkter. Resultater Den akutte fase reaksjon ved laparoskopisk aortobifemoral bypass var redusert i forhold til åpen kirurgi. Interleukin-6 var signifikant lavere når man sammenlignet arealet under kurven (AUC), og etter justering for konfunderende effekt av koronar hjertesykdom (p = 0,010). Forskjellene i serumnivåer av IL-8 og CRP nådde ikke statistisk signifikans. Konklusjon Vi fant redusert perioperativ inflammatorisk respons målt ved Interleukin-6 ved laparoskopisk aortobifemoral bypass kirurgi sammenlignet med åpen kirurgi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 280

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

161

UTREDNING OG BEHANDLING AV INTESTINAL ISKEMI Kazmi SSH1. Berge ST1. Hisdal J2. Jørgensen JJ1,3. Sundhagen JO1. Bay D4. Jørgensen JJ1,5. 1 Karavdelingen, 2 Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, 3 Avdeling for traumatologi, 4 Radiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus HF, 5 Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo,Trondheimsveien 235, 0514 Oslo Bakgrunn Utredning og behandling av intestinal iskemi er utfordrende og det er sparsomt med norsk litteratur på området. Ubehandlet er det høy mortalitet ved akutt sykdom. Kronisk intestinal iskemi (KII) kan være en forløper for en akutt forverring, akutt intestinal iskemi (AII). Vi ønsket å sammenlikne våre resultater med tidligere publisert, internasjonalt materiale.

Resultater Totalt 31 pasienter ble inkludert i studien. Median alder var 65 år (17-93 år). 12 av disse hadde AII (38,7 %) og 19 KII (61,3 %). Seks (31,6%) av pasientene med KII hadde truncus coeliacus kompresjonssyndrom (TCKS). 75 % (9) av pasientene med AII hadde forutgående symptomer på kronisk sykdom i anamnesen. Etter behandling oppsto residiv av symptomer hos 30% (7) av pasientene, alle disse var behandlet endovaskulært. Totalt var 30-dagers mortaliteten 23% ved AII, mens ingen dødsfall ble observert i samme periode ved KII.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Materiale og metode Pasienter diagnostisert med akutt eller kronisk intestinal iskemi ved Oslo Universitetssykehus HF, Aker og Ullevål, i perioden januar 2013 til mars 2016 ble inkludert. Pasientene ble utredet med CT-angiografi og fulgt opp med en poliklinisk konsultasjon og ultralydundersøkelse.

Konklusjon Hele 75% av pasientene med akutt intestinal iskemi hadde forutgående symptomer på kronisk sykdom. Man bør vurdere å behandle pasienter med KII for å forebygge utvikling av akutt på kronisk sykdom, gitt den betydelige mortaliteten i denne pasientgruppen. Det er en høy residivfrekvens etter endovaskulær behandling og vi anbefaler derfor rutinemessig oppfølging etter revaskularisering. Våre resultater samsvarer med tidligere publisert materiale i internasjonal litteratur.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 281

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

162

TIDLIG MENARKE OG ØSTROGENBEHANDLING BESKYTTER MOT UTVIKLING AV AAA HOS KVINNER Nyrønning, L1., Videm, V.2,3, Hultgren, R.5, Mattsson, E1,4. 1 Karkirurgisk Avdeling, 2Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, St Olavs Hospital, 7006 Trondheim, 3Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinne sykdommer, 4 Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU, 7491 Trondheim , 5Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige Bakgrunn Abdominalt aortaaneurisme (AAA) er av ukjente årsaker farligere for kvinner enn menn, med blant annet tre til fire ganger høyere rupturrisiko og dårligere utfall etter kirurgi. Kvinner diagnostiseres med AAA omtrent 10 år senere enn menn, mulig som følge av en beskyttende effekt av kvinnelige kjønnshormoner. Hypotese: Økt varighet av østrogenpåvirkning reduserer risikoen for å utvikle AAA hos kvinner. Metode I en populasjonsstudie basert på materiale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har vi analysert spørreskjemadata som påvirker kvinners kjønnshormonnivå. Vi har analysert data fra 30 000 kvinner med alder over 45 år. Vi har fra tidligere identifisert 246 kvinner med AAA i HUNT. Det er utført en multivariat logistisk regresjonsanalyse, med utvikling av AAA som utfallsvariabel. Multippel imputering ble utført for manglende (missing) data (n=70 datasett). Resultater I multivariat-analysen ble det tatt høyde for alder ved menarke og menopause, BMI, paritet, kirurgisk menopause, hormonterapi og røyking. Vi fant at risikoen for å utvikle AAA er halvert blant kvinner som får østrogenbehandling (OR: 0.54, p= 0.002, 95 % CI (0.36, 0.79). Tidlig menarke (< 12 år) var også sterkt signifikant assosiert med redusert risiko for sykdommen (OR: 0.43, p<0.001, 95 % CI:0.31, 0.61). Konklusjon I en populasjonsstudie basert på 30 000 kvinner har vi funnet at østrogenbehandling halverer risikoen for å utvikle AAA. Tidlig menarke er også beskyttende mot utvikling av sykdommen.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 282

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

163

RUMPERTE ABDOMINALE ANEURISMER, EVALUERING AV FIRE PROGNOSTISKE SCORINGSSYSTEMER. Reite.A1, Søreide.K2,3, Vetrhus.M1 1. Karkirurgisk avdeling, Stavanger Universitets Sykehus, Pb 8100, 4068 Stavanger 2. Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger Universitets Sykehus Pb 8100, 4068 Stavanger 3. Avdeling for Klinisk Medisin, Universitetet i Bergen. Introduksjon: Rumperte abdominale aneurismer (rAAA) er assosiert med høy mortalitet og morbiditet. Det er utviklet flere scoringssystemer for å kunne predikere overlevelse hos disse pasientene, vårt mål har vært å validere fire av disse.

Resultat: 177 pasienter ble operert for rumpert aortaaneurisme, og 30 dagers mortalitet var 46,3%1. HI hadde AUC på 0,674 (95% CI 0,588 – 0,753), VS 0,684 (95% CI 0,610-0,752), GAS 0,680 (95% CI 0,605-0,749), ERAS 0,586 (95%) CI 0,509-660). Ved ROC analyse kom VS signifikant bedre ut en ERAS (p=0,22). AUC over 0,7 er ansett som akseptabel nøyaktighet2, men for praktisk bruk ved rAAA ville betydelig høyere AUC (> 0,95) vært nødvendig.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Metode: Retrospektiv cohort studie, alle pasienter som ble operert for rAAA ved Stavanger Universitetssykehus i perioden fra 2000 til 2014 ble inkludert. Hardman index (HI), Vancouver score (VS), updated Glascow Aneurysm score (GAS) og Edinburg Ruptured Aneurysm Score (ERAS) ble regnet ut for alle pasientene. Den prediktive verdien av disse ble sammenliknet med ROC analyser og presentert med area under the curve (AUC).

Konklusjon Scoringsystemene har relativt lav prediktiv nøyaktighet, og har liten klinisk nytteverdi når en skal avgjøre hvem som skal opereres eller ikke.

1. Reite A, Soreide K, Ellingsen CL, Kvaloy JT, Vetrhus M. Epidemiology of ruptured abdominal aortic aneurysms in a well-defined Norwegian population with trends in incidence, intervention rate, and mortality. J Vasc Surg 2015. 2. van Beek SC, Reimerink JJ, Vahl AC, et al. External Validation of Models Predicting Survival After Ruptured Abdominal Aortic Aneurysm Repair. Eur J Vasc Endovasc Surg 2014.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 283

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

164

EVAR VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2008 TIL 2016 Nygaard A, Rosenlund M, Wesche J. Avdeling for Kar- og Thoraxkirurgi og Avd. for Billeddiagnostikk, Akershus universitetssykehus. Sykehusveien 25, 1478 Lørenskog Bakgrunn Akershus universitetssykehus startet opp med EVAR (endovaskulær behandling) for abdominale aortaaneurismer (AAA) i 2008. Prosedyren har siden oppstarten blitt gjennomført i samarbeid mellom karkirurger og intervensjonsradiologer. Metoden har primært vært tilbudt pasienter over 65 år. Siden den gang har vi utført 161 EVAR-prosedyrer. Vi ønsker å kvalitetssikre behandlingene som utføres, og har opprettet et register hvor data skal føres fortløpende. I tillegg har vi nå gjennomført en retrospektiv analyse av alle behandlingene som er utført frem til og med desember 2015. Metode Alle pasienter som ble behandlet med EVAR i perioden 2008 til 2015 ble identifisert gjennom sykehusets elektroniske datasystem og operasjonsprotokoller. I DIPS har man hentet ut følgende data: Operasjonsdato, pasientalder, kjønn, akutt/elektiv prosedyre, aneurismediameter, aneurismetype, bekkenkardiameter, stentgrafttype, tilleggsprosedyrer, kirurgiske komplikasjoner, komorbiditet, graftbeinokklusjon, postop. ruptur, evt. dødsfall og dødstidspunkt. Data for aneurismediameter, endolekkasjer og sekundærprosedyrer er hentet fra RIS. Resultater I oppstarten benyttet vi Cook Zenith stentgraft. (4,9 %), mens senere har Medtronic Endurant vært det mest brukte grafttypen (61,5 %). Vi har i noen grad også brukt andre stentgraft som Gore Excluder og Nellix, dessuten lavprofilsystemene Ovation og Cordis Incraft. Median alder ved operasjonstidspunkt var 75 år. Median aneurismediameter ved operasjon var 60 mm. Hos de elektivt opererte er det en 30 dagers mortalitet på 1,3 %, mens 1 års mortaliteten er 4,8 %. I denne gruppen finner vi at 5 års overlevelsen er 66,7 %. Median postoperativ liggetid har gått ned fra 3 til 2 dager. Median prosedyretid har gått ned i løpet av denne perioden fra 153 min til 127,5 minutter. 9,9 % av pasientene ble operert akutt. 30 dagers dødeligheten etter akutt EVAR var 18,8 %, med median liggetid 6 dager. Få kvinner har vært operert med metoden, hhv. 12,4 % av de elektivt opererte og 25 % av de akutt opererte En ikke ubetydelig andel av pasientene er behandlet for aneurismer og pseudoaneurismer etter tidligere åpen kirurgi. Data for endolekkasjer og sekundærprosedyrer vil også bli presentert. Konklusjon: Vi har vært forholdsvis konservativ i indikasjonsstilling for EVAR mht alder og IFU. Vi finner lav 30 dagers og 1 års mortalitet til tross for høy alder og komorbiditet. Våre resultater er sammenlignbare med resultater fra nasjonale og internasjonale data 1, 2-6. Mattsson EJR: Høstmøtet NKF, 2015.Abstract 165 EVAR trial 1: Lancet 364:843-848, 2004. Giles et al. J.V S. 53(1):6-12, 2011. Lederle et al JAMA 302(14):1535-1542, 2009. Greenhalg, longterm EVAR 1:NEJM.358-464, 2010. Mehta el al. J.Vasc Surg 57:368-375, 2013

Høstmøte-2016-Innmat.indd 284

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

165

PROGNOSE ETTER TYPE-2 ENDOLEKKASJE ETTER EVAR D.A. Lier1, T.D.G. Nyheim2, J.J. Jørgensen2,3, A.H. Krog2,3 1 Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo 2 Karkirurgisk avdeling, Hjerte-, lunge og karklinikken, Oslo universitetssykehus HF, Aker 3 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Materiale og metode Siden 2007 har pasienter behandlet med EVAR ved Aker sykehus, OUS, blitt prospektivt registrert i en lokal database. Bare pasienter med en eksklusiv type 2 endolekkasje ble inkludert i denne studien. Dataene har så blitt retrospektivt analysert. Oppfølging med CT ble utført etter 6 og 12 måneder postoperativt, og årlig deretter. Vi undersøkte endepunktene mortalitet av alle årsaker, aneurismerelatert mortalitet, AAA-vekst, og intervensjoner. Resultater Mellom 2007 og 2014, gjennomgikk 240 pasienter EVAR for AAA.. Av 240 utviklet 43 (18 %) pasienter T2EL. Gjennomsnittlig alder var 77,3 år og median oppfølgingstid var 33,8 måneder. AAA-vekst ble registrert hos 22 (51,1 %) pasienter. Spontan remisjon av endolekkasjen forekom hos 21 (48,8 %). Intervensjon ble gjennomført hos seks (13,9 %) pasienter, hvorav to (33,3 %) var vellykket. Total dødelighet var ni (20,9 %), men ingen pasienter døde av aneurismerelatert årsak. Fire pasienter (9,3 %) var lost to follow-up.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Bakgrunn Type-2 endolekkasje (T2EL) er den vanligste komplikasjonen etter endovaskulær aneurismereparasjon (EVAR) for abdominalt aortaaneurisme (AAA). Den kliniske betydning av type-2 endolekkasje er ikke avklart. Målet med denne studien var å undersøke den kliniske prognosen hos pasienter med eksklusiv type 2 endolekkasje etter EVAR ved Aker sykehus, OUS.

Konklusjon Selv om AAA-vekst ble sett hos over halvparten av pasientene, ser ikke type 2 endolekkasje ut til å være forbundet med økt risiko for aneurismerelatert mortalitet. En avventende holdning, tett oppfølging og selektiv intervensjon synes å være en fornuftig strategi for å håndtere disse pasientene.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 285

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Abstrakt nr:

Vitenskapelige forhandlinger

166

FENESTRERTE OG GRENEDE STENTGRAFT VED KARAVDELINGEN OUS AKER Nyheim T, Kazmi SSH, Grøtta O*, Sandbæk G*, Staxrud L E, Sundhagen J O, Jørgensen J J Karavdelingen, HLK klinikken, OUS, Aker. * Enhet for Thorax-, kar- og intervensjonsradiologi Ullevål/Aker, KRN, OUS Endovaskulær behandling av komplekse infra- og juxtarenale AAA og iliaca communis aneurismer med fenestrerte og grenede stentgraft har blitt et stadig mer benyttet alternativ der konvensjonelle stentgraft ikke er egnet og/eller åpen kirurgi er risikofylt. Vi presenterer her våre resultater: Metode og materiale Data er hentet fra vår prospektivt registrerte database. Første fenestrerte pasient operert i 2009. Antall pasienter 15. Gjennomsnittlig alder 74 (63-84) år. ASA 3(2-4). Menn 14. Komorbiditet: koronarsykdom 10, KOLS 5. Anatomiske indikasjoner: Juxtarenale AAA hos 4 pasienter; AAA med kort hals hos 4; AAA med iliaca aneursimer hos 6; Isolert iliaca communis aneurisme hos 1 pasient Andre faktorer: Hostile abdomen hos 4 pasienter, ASA 3+ hos 11, sykelig overvekt 3, strålebehandling 2. En pasient var tidligere operert med stentgraft og en med rørgraft. Resultater Teknisk suksess oppnådd hos 100% og alle grener revaskularisert. Operasjonstid: 248 (88390) minutter. Kun to type II lekkasjer behandlet konservativt. Gjennomsnittlig oppfølgingstid 28 (6-84) måneder. Totalt 18 fenestrasjoner og 5 scallops ble utført vårt materialet (14 nyrearterier, 3 arterai mesenterica superior og en trunkus coeliacus). Primary patency av target «target vessels» var 95% og primært assistert patency 100%. Postoperative re-intervensjoner hos 2 pasienter (13.3%) med femoro-femoral cross over og en restenting av nyrearterie. Isolert gren

Fenestrasjon x 1 +/- scallop

1

Antall pasienter

Fenestrasjon x 2 og scallop

Fenestrasjon x 3

Fenestrasjon x 4

EVAR med grenede iliaca stentgraft

1

1

6

2

4

<30 dagers mortalitet

<30 dagers morbiditet

>30 dagers mortalitet (ikke AAA relatert)

>30 dagers morbiditet

Ingen

Minor hos 3 pasienter : -lyske x 2 , colon x 1 Major hos 2: -colon iskemi, nyresvikt, lever. -kritisk iskemi

2 (12.5%) - Lunge cancer - Sepsis

1 re-stenting nyrearterie 1 femur amputasjon 1 okkludert graftben

På grunn av lang operasjonstid fikk flere pasienter høy stråledose. Pasientene ble fulgt opp etter gjeldende retningslinjer. Ingen stråleinduserte komplikasjoner ble påvist postoperativt. Konklusjon Våre preliminære resultater er tilfredsstillende og kan sammenlignes med resultater fra andre større sentre. Ved besværlige anatomiske forhold og betydelig komorbiditet, er endovaskulær behandling med fenestrerte og grenede stentgraft et godt alternativ til åpen kirurgi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 286

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

167

AKUTT ISCHEMI I OVEREKSTREMITET-3 KASUSTIKKER Lindberg B, Krohg-Sørensen K, Andersen R, Carling U Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Radiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Ved akutt arteriell emboli er overekstremiteten involvert 10-20%, og arteria brachialis er vanligste sted for okklusjon. Kardielle embolier er årsaken i 90% av tilfellene. Diagnosen kan være klinisk enkel og behandlingen er som oftest embolektomi. Vi har i 2016 hatt tre pasienter med akutt ischemi i arm og hånd med et annet scenario. Vi vil gjerne presentere disse tre kasus.

Pasient 2: 53 år gammel mann som er stort sett tidligere frisk. Fikk en komplisert claviculafraktur på høyre side i -79, hvor han i dag har en pseudartose. Han har hatt armklaudikasjon siden februar og innlegges med 2 dagers forverring med hvilesmerter i høyre arm. Revaskularisering lykkes med endovaskulær trombolyse.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Pasient 1: 69 år gammel mann. Cancersykdom i historien. Hjerteinfarkt og coronar bypass operert 2015. Innlegges med ischemi i høyre pekefinger. Revaskularisering lykkes med endovaskulær trombolyse.

Pasient 3: 49 år gammel kvinne som er tidligere frisk bortsett fra cholecystektomi i 2015. Startet med hormonbehandling pga hetetokter to uker før det aktuelle. Innlegges med akutt ischemi i venstre hånd, spesielt 2 fingre. Revaskularisering lykkes med medikamentell behandling. Sykehistorie, behandling og resultat hos pasientene vil bli gjennomgått. I alle tilfellene har det vært samarbeid mellom karkirurger, håndkirurger og intervensjonsradiologer,

Høstmøte-2016-Innmat.indd 287

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

168

BRUK AV V- SCAN ULTRALYD PÅ KARKIRURGISKE PASIENTER Dahl T 1,2,3, Torp H2 ,Brekken R3 1 Karkirurgisk seksjon, St.Olavs Hospital, 2Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, 3Nasjonalt kompetansetjeneste for ultralyd og bildeveiledet behandling, Trondheim Ultralyd er i utstrakt bruk hos karkirurgiske pasienter, både i diagnostikk, preoperativ vurdering, ved endovenøs behandling og i oppfølging av pasienter etter bypassoperasjoner. På karkirurgisk poliklinikk hos oss har kirurgene selv drevet med ultralyddiagnostikk i en årrekke. Ultralydapparatene har blitt stadig mindre og lettere å transportere, og finnes nå nærmest i lommeformat i form av GE´s V-scan Dual Probe. Vi beskriver initiale erfaringer med bruk av V-scan Dual Probe på utvalgte, karkirurgiske problemstillinger på sengepost. Materiale og metode Pasienter på karkirurgisk sengepost eller pasienter som ble henvist til karkirurgisk vurdering. V-scan Dual Probe ble fortløpende benyttet der man mente at ultralyd kunne bidra til diagnostikk eller bedre preoperativ vurdering. V-scan har en probe med frekvens på 1,7-3,8 MHz for dypere strukturer og en lineær probe med frekvens på 3,4-8,0 MHz for overfladiske strukturer. Pasientene ble undersøkt over en 5-dagers periode av en og samme karkirurg med flere års erfaring med ultralyd av art. carotis, perifere vener og arterier. Apparatet ble tatt i bruk etter kortvarig studium av brukermanual og egentrening. Resultater 8 pasienter ble undersøkt, deriblant 2 pasienter med AAA, en preoperativ mapping av overarmsvener før AV-fistel for dialyse, 1 venemapping før bypasskirurgi på underekstremitet, 2 pasienter med carotisstenose for å avklare åpen arterie og bifurkaturnivå preoperativt, en pasient med spørsmål om pseudoaneurisme i lysken etter PCI og en pasient med spørsmål om distal ischemi etter operasjon for acetabularfraktur. I samtlige tilfeller oppnådde man akseptabel bildekvalitet, og avklaring av aktuelle problemstillinger. Diskusjon De aktuelle kliniske problemstillingene ble løst med hjelp av V-scan. Apparatet er lett å bære med seg, og lett å betjene etter kortvarig trening. Det har akseptabel bildekvalitet på tross av liten skjerm og har probeinnstillinger for både overflatiske og dypere strukturer og dekker undersøkelse av både vener og arterier. Tidligere studier har vist at LIS-leger uten ultralyderfaring kan bruke V-scan til definerte oppgaver etter kortvarig opplæring. V-scan erstatter ikke større ultralydapparater for diagnostikk og behandling, men er et godt og forholdsvis rimelig alternativ dersom man vil ha ultralyd lett tilgjengelig på en karkirurgisk sengepost og til bruk på vakt. Konklusjon V-scan ultralyd er godt egnet for avklaring av vanlige problemstillinger på karkirurgisk sengepost og som et supplement til klinisk undersøkelse av akutte tilstander.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 288

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

169

OPERASJONER FOR CAROTISANEURISMER I VESTRE VIKEN 1999-2016 Skoe Ø, Oskarsson G V, Stavis P Karkirurgisk seksjon, Drammen Sykehus, Dronningsgata 28, 3004 Drammen Bakgrunn Aneurismer i ekstrakranielle del av carotidene er en sjelden sykdom og utgjør om lag 1% av alle aneurismer. Det vanligste symptomet er tromboemboliske hendelser i carotisgebetet., men de kan også debutere med kompresjonssymptomer, ruptur og palpabel kul. Operasjoner for carotisaneurismer utgjør 0,2 til 5% av alle operasjoner på carotidene.

Resultater Samtlige operasjoner ble utført av samme hovedoperatør. Totalt syv operasjoner ble gjennomført på 5 pasienter. Gjennomsnittlig alder var 54,7 (50-63). Median aneurismediameter på operasjonstidspunktet var 25mm (20-40). Det forelå ett pseudoaneurisme og seks ekte aneurismer. Hos samtlige pasienter med ekte aneurismer forelå det en tromboembolisk hendelse forut for operasjonen; pasienten med pseudoaneurisme hadde kun tumor som symptom. To av operasjonene ble utført med autolog vene, de resterende fem med kunstgraft. En pasient ble reoperert for blødning i løpet av noen timer, en pasient pådro seg pneumoni og hos en pasient tilkom det parotisfistel som lukket seg spontant etter noen måneder. Hos en pasient med Dacrongraft okkluderte bypassen asymptomatisk etter noen måneder. Ett tilfelle av tromboembolisk hendelse (TIA) forekom, 8 måneder etter primæroperasjonen. Ettårsmortalitet var 0%.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Metode Vi benyttet register opprettet av andreforfatter siden 1 januar 1999 over alle operasjoner utført på carotisarterier i Drammen/Vestre Viken. Pasientinformasjon ble hentet ut av EPJ (DIPS).

Diskusjon Tallene våre er for små til å analyseres statistisk på noen meningsfull måte. Vi har imidlertid sammenlignbare resultater med andre tilsvarende materialer. Det lave antallet operasjoner tilsier at denne inngrep av denne typen bør samles på få hender.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 289

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

170

KAN PERITONEUM BLI EN ARTERIE? PERITONEUM SOM ET ARTERIEGRAFT I SAU Davik P1, Chabadova Z2, Altreuther M1, Leinan I2 , Bandaru S3, Mattsson E1,2 1 Kirurgisk avdeling, Olavs Hospital, Trondheim, davik1@yahoo.com. 2 Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, ISB, NTNU, Trondheim. 3 Sahlgrenska Institutt, Gøteborg, Sverige. Bakgrunn: Pasientens egne blodkar og syntetiske proteser brukes per i dag som vaskulære graft. Syntetiske graft har økt risiko for trombedannelse, graftstenose og infeksjoner. Pasientens egne arterier gir per i dag de beste graftene men finnes i et begrenset antall, og vener er ikke konstruert for de trykkforhold som finnes i den arterielle sirkulasjonen. Det beste hadde vært å få en syk arterie erstattet med en frisk arterie. Vår hypotese var at plastisitet eksisterer i modne celler og at en celle kan tilpasse seg de krav som miljøet dens stiller. Vi ønsket å undersøke om peritoneum etter transplantasjon inn i den arterielle sirkulasjonen arterialiseres? Kan peritoneum fungere som et arterielt graft, og faktisk bli en arterie? Metode: Norske Dalasau(n=6) fikk implantert et graft bestående av peritoneum med tilhørende rectus fascia «ende til ende» inn i arteria carotis communis. Det ble utført autolog transplantasjon (n=4), i tillegg til allogen transplantasjon hvor to mannlige resipienter mottok graft av peritoneum fra kvinnelige donorsau. Graftene ble fjernet etter fem måneder og analysert med histologi, vasomotorikk, DNA genotyping og funksjonell genetisk analyse med RNA sekvensering. Resultater: Én sau utviklet tidlig et pseudoaneurysme og måtte avlives. Ved uttak var 4/5 graft fortsatt åpne. Tre av de fire åpne graftene viste lettere tegn til aneurysmedannelse. Alle graftene hadde en markant veggfortykkelse. Histologisk hadde graftene de kjente lag for en arterie (intima, media og adventitia). Peritoneal-arteriene hadde utviklet en evne til vasokonstriksjon og vasodilatasjon. DNA genotyping av allogene transplantater viste at cellene i peritoneal-arterien var rekruttert og ikke transformert fra peritonealceller. Genekspresjon var i prinsippet identisk ved sammenligning mellom peritoneal-arterien og en vanlig arterie. Konklusjon: Peritoneum med hosliggende rectusfascie kan brukes som et arterielt graftmateriale i sau, men det finnes en risiko for aneurismedannelse. Hvis en arterie kan defineres ut fra bestemte histologiske lag, evne til vasomotorikk, og en gidd mRNAekspresjon, samt evnen til å lede arterielt blod, lar det seg gjøre å skape en arterie fra peritoneum i sau. Dette skjer ikke ved endret cellulær funksjon, men ved en influx av resipientceller som i sin tur gir endret funksjon av transplantatet. Referenser: 1) Physiol. Res. 58 (Suppl. 2): S119-S139, 2009. MINIREVIEW Blood Vessel Replacement: 50 years of Development and Tissue Engineering Paradigms in Vascular Surgery. 2) Novel Vascular Graft Grown Within Recipient’s Own Peritoneal Cavity. Campbell et al, Circulation Research, 85:1173- 1178. (1999) 3) The Peritoneum as a Natural Scaffold for Vascular Regeneration. Stefano Bonvini et al. 2012 4) Acta Veterinaria Hungarica 56 (3), pp. 411–420 (2008)

Høstmøte-2016-Innmat.indd 290

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

171

UTVIKLING AV NON-INVASIV TEST FOR VENØS OBSTRUKSJON Gjerdalen GF1, Rosales A2 Slagsvold CE1, Grøtta O3, Hisdal, J1 1 Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Karavdelingen, Oslo universitetssykehus, Aker. 2 Karavdelingen, Oslo universitetssykehus, Aker. 3 Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus, Aker.

Materiale og metode Ideen bak testen baserer seg på pneumatisk mansjettkompresjon på legg etterfulgt av kompresjon av lårmansjett med 0,5 s forsinkelse, kombinert med tradisjonell longitudinal 2D-avbildning og blodstrømsmåling med pulset doppler i vena femoralis communis. I neste seanse har kompresjonssekvensen blitt gjentatt kombinert med kontinuerlig 2D-avbildning av vena femoralis communis der strain analyser har blitt utført som et mål på veneveggens bevegelse under provokasjonen. Maksimal veneblodstrømshastighet og vevsdoppler ble registert under de doble pneumatiske kompresjonene, som et mål på avløpshastighet og motstand. I dette abstraktet ble ratio mellom første og andre ”bølge” ble kalkulert (P1/P2). Software for beregning av longitudinell strain i programmet echopac ble benyttet for å beregne veneveggens bevegelse.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Bakgrunn: Obstruksjon av bekkenvener eller vena cava inferior kan skyldes følgetilstand etter venøs trombose og av og til medfødt anomali. Pasientens symptomer kan varierer fra lett tyngdefornemmelse, spreng eller venøs klaudikasjon, til svimmelhet og synkope trolig grunnet redusert preload ved hard fysisk belastning. Radiologisk er det ikke ofte enkelt identifisere obstruerte segmenter, men klinisk- og hemodynamisk betydning er vanskelig å vurdere. Ved utredning for endovaskulære prosedyrer, med rekanalisering og stenting, er det et økende behov for metoder som kan identifisere hvilke pasienter som kan profitere på denne type behandling. Eksisterende hemodynamiske tester på venøs obstruksjon har vist seg å være utilstrekkelige. Hensikten med dette prosjektet er å prøve ut en ny non-invasiv test for å kvantifisere hemodynamisk betydning av venøs obstruksjon.

Resultater: Preliminære data hos 3 friske kontroller (gjennomsnittalder 37 år) og 9 pasienter med proksimal venøs tømningsobstruksjon (gjennomsnittalder 33 år). Gjennomsnitts hastighet for P1 og P2 hos pasientene var henholdsvis 0,60±0,17 og 1,07±0,24. Hos kontrollene 1,30±0,17 og 1,34±0,15. Ratio var lavere hos kontrollene vs pasientene (0,57±0,10 vs 0,99±0,17). Strain-målingene viser endret kurveforløp hos pasientene sammenlignet med kontrollene (se fig.) Konklusjon: Resultatene kan tyde på at ratio mellom P1 og P2 kan indikere graden av dynamisk venøs obstruksjon. Det er også teknisk mulig å foreta strainmålinger på veneveggen, men denne metoden må videreutvikles og valideres før dette eventuelt kan implementeres i klinisk bruk.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 291

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

172

BARN MED VENØS INSUFFISIENS. Slagsvold CE, Stranden E, Morken B, Gjerdalen G, Hisdal J. Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Karavdelingen, Oslo universitetssykehus, Aker. Perifer hevelse hos barn kan skyldes en rekke årsaker. Venøs insuffisiens før pubertet er uvanlig men representerer et differensialdiagnostisk alternativ. Fire slike pasienter (2 jenter, 2 gutter) har vært utredet ved vår seksjon senere tiden. Alder for symptomdebut var fra 9-12 år. De presenterte alle varierende grader av perifert ødem med ganske klassiske symptomer i form av spreng, tyngdefornemmelse og hevelse. Imidlertid var symptomene moderate og utfordringen var mer pårørendes bekymring enn nivået av symptomer. Standard utredning med farge duplex skanning (FDS), og ikke-invasive venøse hemodynamiske målinger ble utført. Selv om direkte venetrykksmåling representerer en «gull-standard» og er minimalt invasiv ble slike initialt ikke anvendt. Utredning avdekket isolert overfladisk venøs insuffisiens i vena saphena magna hos hele gruppen, inkludert refluks i enkelte sidegrener. Ved visualisering av vena saphena magna med FDS fremsto disse moderat ektatiske men uten typiske varikøse forandringer. Posttrombotiske forandringer, venøs tømmingsobstruksjon, dyp venøs insuffisiens eller svikt i vena saphena parva ble ikke påvist hos noen av pasientene. Differensialdiagnoser med venøse anomalier, kombinasjonsyndrom som Klippel-Trenaunay, hemihypertrofi og lymfødem ble ekskludert. Senere kontroll har etablert varierende grad av forandringer i dype vener til dels med refluks men også manglende visualiserbare dype veneklaffer. Etter påtrykk av pårørende ble en pasient operert, med sanering av vena saphena magna, uten at det på det tidspunkt var påvist dyp venøs svikt. Operasjonen var teknisk vellykket men pasienten symptomer forble uforandret. Overfladisk venøs svikt hos barn kan være utrykk for debuterende generell venøs svikt med utvikling av dyp venøs insuffisiens på sikt. Det er derfor grunnlag for å anbefale konservativ tilnærming til slike pasienter. Kompresjonsbehandling med strømper i klasse II (30 mm Hg) bør administrerers og vurdering av ev. operative tiltak anbefales utsatt til godt over pubertet. Operasjon på senere tidspunkt tiltrås kun dersom dyp venøs svikt er avkreftet, inkludert vurdering med direkte venetrykksmålinger. Pårørende kan potensielt være pågående i forhold til operasjon men moderasjon bør tilstrebes.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 292

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

173

PASIENTVOLUM OG KVALITET VED KARKIRURGI Astrid Austvoll-Dahlgren, Vigdis Underland, Gyri Hval Straumann og Louise Forsetlund Bakgrunn Pasientvolum er antatt å påvirke kvalitet ved at kompliserte prosedyrer best gjøres av de som gjør det ofte. Vi har utført en systematisk oversikt over forskningen på sammenhengen mellom pasientvolum og kvalitet i karkirurgi.

Resultater Det var færre dødsfall forbundet med høyere pasientvolum i kirurgisk behandling av abdominale og torakoabdominale aortaaneurismer, for karotisstenose samt for perifer karsykdom. For pasienter behandlet for abdominal aorta aneurisme var det også færre komplikasjoner, og for pasienter behandlet for karotisstenose var det noen færre liggedøgn ved høyvolum enheter, mens sammenhengen mellom volum og kvalitet for disse utfallene var usikker for de andre diagnosegruppene. Vi vurderte dokumentasjonsgrunnlaget til å være av middels til svært lav kvalitet.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Materiale og metode Vi utførte systematiske søk i relevante databaser. Vi inkluderte systematiske oversikter, og randomiserte og observasjonelle studier som sammenliknet institusjoner eller kirurger med høyt volum med lavere pasientvolum. Vi har oppsummert resultatene deskriptivt og vurdert kvaliteten på den samlede dokumentasjonen ved hjelp av GRADE.

Fortolkning Vi fant en mulig sammenheng mellom pasientvolum og enkelte utfall som dødelighet og komplikasjoner. Det er muligens en fordel å legge planlagte prosedyrer til institusjoner og kirurger med høyt volum.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 293

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

174

EFFEKT AV INTERMITTERENDE UNDERTRYKK PÅ RUNOFF HOS PASIENTER MED STENT I A. FEMORALIS SUPERFICIALIS Hisdal J1,Sundby ØH1,3,4, Høiseth LØ2, 4, Mathiesen I3, Weedon-Fekjær H5., J.O. Sundhagen1 og Jørgensen JJ1, 4 1 Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Oslo universitetssykehus, Aker; 2Avdeling for anestesiologi, OUS; 3Otivo AS, Oslo, 4 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo; 5Avdeling for biostatistikk, Universitetet i Oslo

Innledning: I løpet av de siste årene har bruken av endovaskulær behandling med PTA og stenting distalt for lyskebåndet blitt et godt alternativ til bypass kirurgi (1,2). Restenosering er imidlertid fortsatt et problem og en av de største utfordringene, spesielt ved bruk av stenter distalt for lyskebåndet (3,4). En rekke faktorer, som for eksempel dialysetrengende nyresvikt, plakkmorfologi og antikoagulasjonsbehandling har vist seg å ha stor betydning for grad av restenosering. En av de viktigste faktorene for god patency for stenter distalt for lyskebåndet ser imidlertid ut til å være graden av runoff distalt for det stentede området (5). Vi har i en nylig publisert studie vist at intermitterende undertrykk (-40mmHg INP), applisert distalt på foten med et nyutviklet system (FlowOx™, Otivio AS, Oslo, Norge) induserer svingninger i blodstrøm som korrelerer med trykkendringene rundt foten (6). Hensikten med dette prosjektet har derfor vært å undersøke hvilken effekt -40mmHg INP har på blodstrøm og dermed runoff gjennom stenter distalt for lyskebåndet. Vår hypotese var at blodstrømmen vil øke i starten av hver syklus med -40mmHg undertrykk, og dermed øke runoff gjennom stenten. Metode: I løpet av de siste 6 mnd har 6 pasienter blitt undersøkt i forbindelse med rutinemessig poliklinisk kontroll etter PTA og stent i AFS. I tillegg til standard kontrollprosedyre, har vi etter samtykke fra pasienten målt kontinuerlig blodstrøm med ultralyd gjennom stenten, under applikasjon av -40mmHg INP (Vivid E9, 9MHz probe). Resultater: Ved oppstart av -40mmHg INP økte blodstrøm hos samtlige pasienter, gjennomsnittlig økning var fra 44-96% sammenlignet hvileblodstrøm. Konklusjon: -40mmHg INP ser ut til å ha god effekt på runoff i stenter i AFS. Større studier bør gjennomføres for å undersøke om bruk av INP kan ha positive effekt på patency hos pasienter med redusert runoff. Referanser: Goodney PP et al. National trends in lower extremity bypass surgery, endovascular interventions, and major amputation. J Vasc Surg 2009;50:54-60. Rowe VL et al. Patterns of treatment for peripheral arterial disease in the United States: 19962005. J Vasc Surg 2009;49:910-7 Siracuse JJ et al. Results for primary bypass versus primary angioplasty/stent for intermittent claudication due to superficial femoral artery occlusive disease. J Vasc Surg 2012;55:1001-7. Norgren L et al. Inter-Society Consensus for the Management of Peripheral Arterial Disease (TASC II). J Vasc Surg 2007;45:S5-67. Hiramori S et al. Impact of runoff grade after endovascular therapy for femoropopliteal lesions. J Vasc Surg 2014;59:720-7. Heiberg Sundby Ø et al. Application of intermittent negative pressure on the lower extremity and its effect on macro- and microcirculation in the foot of healthy volunteers. Physiology Reports 2016 (in press).

Høstmøte-2016-Innmat.indd 294

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

175

BEHANDLING AV AKUTT TROMBOSE AV IKKE-ERKJENT POPLITEAANEURYSME MED VIABAHN STENTGRAFT OG TROMBOLYSE – EN KASUISTIKK Bakken R.T.(1), Nilsson M.(2), Oskarsson G.V.(1), Stavis P.V.(1) 1)Karkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Vestre Viken HF, Drammen. 2)Intervensjonsradiologisk seksjon, Radiologisk avdeling, Vestre Viken HF, Drammen.

Pasienten var en 64 år gammel mann med kjent hypertensjon, ellers frisk. Sluttet å røyke et par år tilbake. Han innkom i avdelingen med ca. to ukers sykehistorie med gradvis økende smerter i venstre underekstremitet med akutt forverring de to foregående dagene. Ved undersøkelse var foten kjølig, ingen hørbare Dopplersignaler. Intakt sensibilitet og lett nedsatt motorikk. Ved UL ble det påvist aneurysme i begge knehaser på 25 mm, på venstre side innholdende trombemasser som strakk seg oppover i AFS. I første omgang oppstart av Actilysebehandling. Etter andregangsbehandling med trombolyse var det kun lett bedring av forholdene, og man valgte da å anlegge Viabahn stentgraft fra a. poplitea under kneet og proksimalt opp til AFS, og Actilysebehandlingen ble kontinuert. Ved kontroll påfølgende dag fant man åpne forhold i a. poplitea , a. tibialis posterior, a. fibularis, samt åpen a. dorsalis pedis via kollateraler. Klinisk også bedret sirkulasjon med palpable pulser og normal temperatur. Etter reperfusjon utviklet han losjesyndrom, og det ble utført fasciotomi. Denne ble etterhvert lukket.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Akutt trombosering av aneurysmer i a. poplitea er en utfordrende tilstand å behandle, og amputasjonsraten er høy. Tradisjonelle behandlingsmetoder er trombolyse eller åpen kirurgi med embolektomi og bypass. Vi fremlegger her en kasuistikk om behandling av akutt trombosering av et popliteaanuerysme med Viabahn stentgraft og trombolyse.

Man har således gjennomført en vellykket behandling med Viabahn stentgraft og trombolyse ved akutt trombosering av et popliteaaneurysme.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 295

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

176

STENT I ARTERIA FEMORALIS SUPERFICIALIS - HVORDAN BLIR PASIENTENE KONTROLLERT? Fagertun H., Mattsson E. Karkirurgisk seksjon, Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital, Trondheim Bakgrunn Ved PTA med stent i AFS har avdelingen et ønske om AAI måling før intervensjon samt at stent som settes inn skal være beskrevet med diameter, lengde og type. Deretter oppfølging poliklinisk ved 1 og 12 måneder med AAI. Vi ville vurdere hvor godt oppfølgingen samsvarte med dette. Materiale og Metode Retrospektiv gjennomgang av journal til alle pasienter med NCSP-koder for stent i AFS (PEQ12) i 2013 og 2014. Resultater Totalt 61 pasienter ble inkludert. Median alder var 73 år. 71% var menn. Indikasjon var claudicatio intermittens hos 41 av 61 pasienter (66%). Det manglet informasjon om AAI før intervensjon samt beskrivelse av stent med lengde og diameter hos 21 pasienter (26 %). Det mangler 1 mnd-kontroll hos 25 pasienter. Før 1 år har 15 pasienter tett stent, 5 pasienter er amputerte og 3 er døde, sammenlagt 23 pasienter. Ekskludert disse mangles fortsatt ønsket behandlingsinformasjon samt kontroll ved 1- og 12 mnd hos 24/ 38 pasienter (63 %). Konklusjon Behandlingsoppfølging av pasienter avviker fra antatt praksis. Dette gjør vurdering av «effekt av intervensjon» vanskelig.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 296

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

177

LANGTIDSRESULTATER ETTER BYPASS OG ENDOVASKULÆR INTERVENSJON VED KRITISK ISCHEMI OG FEMOROPOPLITEAL ARTERIOSKLEROSE Altreuther M, Mattsson E Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU, Avdeling for Karkirurgi, St Olavs Hospital, Trondheim

Material og Metode I vårt lokale register som er en del av NORKAR ble 292 operasjoner hos 264 pasienter identifisert mellom 1999 og 2013. Kun pasienter med isolert behandling av det femoropopliteale segmentet ble inkludert, 140 med bypass og 152 med PTA. Alle pasienter ble igjen i nedslagsfeltet utenom en som ble ekskludert. I forhold til endepunktet «limb salvage» er observasjonene komplett.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Bakgrunn Bypass og endovaskulær intervensjon er standardmetodene ved kritisk ischemi forårsaket av lesjoner i det femoropopliteale gebetet. Den prospektivt randomiserte BASIL studien har påvist bedre limb salvage med venegraft enn med PTA etter 4 år. Til tross for mange observasjonsstudier i tillegg, er det fremdeles usikkert hvilken metode som er best og det finnes ingen publikasjoner med observasjonstid på mer enn fem år. Vår hensikt var å vurdere limb salvage etter 5 år hos pasienter med kritisk ischemi, og sammenligne PTA med bypass ved vellykket behandling av det femoropopliteale segmentet.

Resultat PTA mislyktes teknisk ved 30 inngrep (20 %). I 21 av tilfellene er det dokumentert preoperativt at bypasskirurgi var uaktuelt. Denne subgruppen kan derfor ikke inkluderes i en sammenligning siden bypass ikke var et alternativ. Bypassoperasjonene var primært ikke vellykkede i 4 %. Vi har i den videre analysen ekskludert tilfellene der PTA og bypasser var primært mislykket. Etter vellykket intervensjon viser Kaplan-Meier estimat 81 % limb salvage etter 5 år med PTA og 78 % etter bypass (Log rank test p = ,81). Ved hvilesmerter var tallene for limb salvage: PTA / bypass = 93% / 87% og ved ulcus/gangren 76% / 75%. PTA hadde kortere liggetid (2 vs 8 dager, p = .00) og færre reoperasjoner (2 % vs 16 %, p = .00). Konklusjon PTA kan brukes som førstevalg med gode langtidsresultater ved kritisk ischemi grunnet femoropopliteale lesjoner, når muligheten for teknisk suksess vurderes å være høy.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 297

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

178

IKKE-ANASTOMOTISK PSEUDOANEURISME – 2 KASUSTIKKER Frivold T, Hassegård T Helse Møre og Romsdal, Molde sykehus, karkirurgisk seksjon Bakgrunn Ikke-anastomotisk pseudoaneurisme i femoropoplitealt polyethylengraft (Dacron) er en sjelden tilstand. Molde sykehus har behandlet to slike pasienter det siste året. Begge hadde hatt graftet i mange år (hhv 14 og 21). Det forelå ingen informasjon eller tegn til infeksjon eller traume. Graftene var åpne med normal sirkulasjon i ekstremitetene. Det forelå lokalisert ruptur av graftet men ingen dilatasjon proximalt eller distalt for rupturen. Begge pasientene ble operert med eksisjon av det affiserte segment og interposisjonsgraft av samme type. Litteratur: 1. A. Trippestad. Dilation and rupture of Dacron arterial graft 2. S. Nachimuthu, M. Abdelhamid, K. Grant, R. Awad. Non-anastomotic aneurysm of the Dacron Graft 3. H. Van Damme, M. Deprez, E. Creemers, R. Limet. Intrinsic structural failure of polyester (Dacron) vascular grafts. A general review 4. K. Berger, L. Sauvage. Late fiber deterioration in Dacron arterial grafts. 5. Y. Shingu, H. Aoki, N. Ebuoka, K. Eya, K. Takigami, J. Oba. Late rupture of knitted Dacron graft.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 298

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

179

FEM PLUSS` LEGGHEVINGSTRENING FORBEDRER GANGDISTANSE HOS PASIENTER MED CLAUDICATIO INTERMITTENS Van Schaardenburgh M. 1, Wohlwend M. 1, Rognmo Ø. 1, Mattsson E J R.1,2 1 2

Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU, Trondheim Avdeling for Karkirurgi, St Olavs hospital, Trondheim

Metode 29 klaudikanter ble prospektivt randomisert til enten spesifikk leggheving (n = 14) eller gangtrening (n = 15). Legghevingsgruppen ble instruert til å utføre legghevinger kontinuerlig, med fem ekstra hevinger etter debut av muskelsmerter for å sikre iskemi etterfulgt av reperfusjon i ro. Treningen ble navngitt ´Fem Pluss`. Tre økter ble gjennomført hver dag. Gangtreningsgruppen ble instruert til å gå nær smertegrensen i minst 30 minutter tre ganger i uken. Begge tiltakene varte 8 uker, var hjemmebasert og ikke veiledet. Ingen livstilendringer eller endring i medikamentell behandling ble startet. Gangdistanse og oksygenopptak ble målt med et standardisert tredemølletest og 6-minutters gangtest. Blodstrømmen ble målt med plethysmografi. Muskelbiopsier ble tatt fra leggmuskelen. Mitokondriekvalitet ble målt gjennom mitokondrie respirometri og kvantitet gjennom å måle Citrate Synthase aktivitet. Livskvalitet ble vurdert med spørreskjemaene SF36 og CLAU-S. Paret t-test ble anvendt for sammenligning før og etter trenings periodene innen hver gruppe. Statistisk signifikans ble vurdert ved en p-verdi < 0,05.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Innledning Over 27 millioner mennesker i Europa og Nord-Amerika er rammet av perifer arteriell sykdom. De fleste av dem får symptomer på klaudikatio intermittens, som forbedres av trening. Forbedringene kan være sekundære til økt blodstrøm og/eller bedre mitokondriekapasitet i muskelen. Iskemi og reperfusjon, lik prekondisjonering er kjent for å stimulere muskelmitokondriene. Vi har fokusert på en spesifikk trening med leggheving som induserer prekondisjonering i leggmuskelen hos klaudikanter. Vår hypotese var at gangdistansen forbedres, mitokondrie kapasiteten øker, men ikke blodstrømmen etter 8 uker med legghevingstreningen.

Resultater ´Fem Pluss` trening økte smertefri gangdistanse med 44 meter (p = 0,04) og maksimal gangdistanse med 99 meter (p = 0,048). På tredemølle klarte deltakerne å gå 2 minutt lengre uten smerter (p = 0,02) og 1 minutt og 40 sekunder (p = 0,01) før de måte stoppe testen. Videre fant vi med ´Fem Pluss` at mitokondriekvantitet økte(p = 0,02). Sykdomsangst ble mindre (p < 0,01) målt med CLAU-S spørreskjemaet. Gangtreningsgruppen forbedret ikke evnet til å gå, mitokondriekvantitet eller livskvalitet. I legghevingsgruppe fulgte alle instruksen de fikk mot 60% som fulgte instruksen i gangtreningsgruppen. Blodstrøm, oksygenopptak og mitokondriekvalitet endret seg ikke i noen av gruppene. Konklusjon 8 uker med `Fem pluss` legghevingstrening forbedrer gangdistanse og øker mitokondriekapasitet, men ikke blodstrøm. `Fem pluss` kan være en ny konservativ tilnærming for klaudikanter.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 299

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

180

PULSERENDE UNDERTRYKK APPLISERT PÅ LEGG OG FOT ØKER FOTSIRKULASJONEN HOS PASIENTER PERIFER ARTERIELL KARSYKDOM Sundby ØH1,3,4, Høiseth LØ2, 4, Mathiesen I3, Jørgensen JJ1, 4, Weedon-Fekjær H5., J.O. Sundhagen1 og Hisdal J1 1 Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Oslo universitetssykehus, Aker; 2Avdeling for anestesiologi, OUS; 3Otivo AS, Oslo, 4 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo; 5Avdeling for biostatistikk, Universitetet i Oslo

Innledning & Hypotese: En studie fra 1969 rapporterte om økt sårtilheling, hvileblodstrøm og gangdistanse hos flere pasienter etter seks uker med pulserende undertrykksbehandling. Til tross for dette har metoden vært lite kjent og lite benyttet de siste årene. Vi har nylig vist at hos friske forsøkspersoner øker hudsirkulasjonen og blodstrøm i fotarterier med 44% de første hjerteslagene etter applikasjon av negativt trykk på foten. Hensikten med denne studien var å undersøke og beskrive hvordan pulserende undertrykk (-40mmHg) påvirker arteriell sirkulasjon distalt på foten hos pasienter med iskemisk perifer karsykdom. Vår hypotese var at korte perioder med pulserende undertrykk ville føre til en større økning av blodstrøm i fotarterien i undertrykksperiodene, sammenlignet med baseline (romtrykk), og at denne økte blodstrømmen ville øke oksygentensjonen i foten. I tillegg ønsket vi å undersøke hvilken effekt pulserende undertrykk i en åtte ukers pilotstudie på perifere arterielle sykdomspasienter med kroniske legg- og fotsår. Metode: Tjueto pasienter med perifer arteriell sykdom (PAS) (3 kvinner, 19 menn; mean (SD), alder: 75 (6.5); ankel-arm indeks: 0,6 (0,2) ble undersøkt med slag for slag-registrering av hjertefrekvens (EKG) og systemisk blodtrykk (Finometer). På høyre fot som var plassert inne i et vakumkammer (FlowOx™, Otivio AS, Oslo, Norge) ble det i tillegg foretatt kontinuerlige målinger av hudtemperatur (STR teknikk), blodstrømshastighet i a. dorsalis pedis (ultralyd Doppler) og blodstrøm i huden på storetåpulpa (laser Doppler). Det ble også målt blodstrøm i huden på storetåpulpa på kontralateralt fot (kontroll). Etter en 5-minutters baseline registrering med vanlig romtrykk (atm), ble det gjennomført en 10-minutters sekvens med pulserende undertrykk før det ble avsluttet med 5-minutters post-baseline (atm). I pilotstudien ble fire pasienter med kroniske legg- og fotsår (tid med sår: 6-24 måneder, ankelarm-indeks: ≤0,6) ble rekruttert på for å utforske effekten på sirkulasjon og sårtilheling ved bruk av pulserende undertrykk. Resultater: Gjennomsnittlig blodstrøm under 10 minutters pulserende undertrykksperiode ga 11% økt blodstrømshastighet (p=0,040). I gjennomsnitt økte blodstrømmen i a. dorsalis pedis med 36% på 3. hjerteslag etter applisering av undertrykk, sammenlignet med baseline (p<0,001). Kumulativ økning i arteriell blodstrømshastighet fra baseline var 86% (p<0,001). Hudsirkulasjonen på stortåen på testfoten pulserte på samme måte ved start undertrykk, men gjennomsnittlig blodstrøm under pulserende undertrykksperioden var ikke statistisk signifikant forskjellige sammenlignet med baseline (p=0,37). Pilotstudien viste at hos en av de fire pasientene med kroniske sår tilhelet det ene såret, og hos de tre andre ble sårstørrelsen redusert med ca 50% etter åtte uker med pulserende undertrykksbehandling. Tre sårpasientene forbedret ankel-arm-indeks etter åtte uker med behandling. Sentral hemodynamikk var uforandret under eksperimentene (p>0.05). Konklusjon: Selv om gjennomsnittlig blodstrøm ikke økte mer enn 11% under pulserende undertrykksperioden sammenlignet med baseline, så induserer pulsasjoner med undertrykk korte perioder med økt blodstrøm ("kunstig flowmosjon"), og ser dermed ut til å være gunstig for å påvirke sirkulasjon distalt i foten. Resultatene fra pilotstudien på sårtilheling tyder på at det er grunnlag for å studere den potensielle kliniske gevinsten av dette videre i en større randomisert kontrollert studie.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 300

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

181

THORACOSCOPISKE SYMPATECTOMIER VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 2006-2015 Grenager O, Eltvik L, Reier-Nilsen F. Kar- og thoraxkirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus

Materialet Består av 304 kvinner, 294 menn. Gjennomsnittsalder 32,1 år (14-66år), median 29 år. Hovedindikasjoner var lokalisert hyperhidrose 35 %, rødming 64 %. Operasjonstid gjennomsnitt 16,6 min (6-76min), median 15 min. (Op tid 76 min var 2.gangs reoperasjon etter primæroperasjon annet sykehus). Liggetid gjennomsnitt 1,1 dag (0-13 dager), median 1 dag. Komplikasjoner Mortalitet: Ingen. Pneumothorax: 17 pasienter (2,8 %). Av disse fikk 14 pasienter innlagt thoraxdren i lokalanestesi postoperativt. Ingen reoperasjoner utover dette. 1 pas med pneumoni, 6 pasienter (1 %) med Horners syndrom, 2 pasienter med vedvarende smerteplager, 1 pasient med trombose i vena brachiocephalica.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Ved Ahus har det vært utført thoracoscopiske sympatectomier siden 1993. De første årene var indikasjonene vesentlig Mb Raynaud og refleksdystrofiske smertetilstander. Etter hvert ble lokalisert hyperhidrose (hode, ansikt, hender eller axillene) og ansiktsrødme viktigste indikasjoner. Våre hovedindikasjoner er nå håndsvette, ansikts/hodesvette og rødming. Det opereres enkelte pasienter med Raynaudfenomener/ håndischemi og kompleks regionalt smertesyndrom i armene. På bakgrunn av liten pasienttilfredshet og sjenerende kompensatorisk hyperhidrose har vi sluttet å operere for axillesvette. Vi har analysert våre operasjonsresultater for 598 pasienter operert i perioden 2006-15. Alle pasienter er registrert i Norsk thoraxkirurgisk register. Pasientene henvises fra hele Norge.

Diskusjon Internasjonale data viser at ca. 90 % av pasientene er fornøyde etter en slik operasjon. Vi har med tilsendt evalueringsskjema etter 6 mndr funnet at 95 % av våre pasienter opplevde symptomlindring og at ca. 85 % var fornøyde etter inngrepet gjort i perioden 1994-2011*). Vi analyserer nå evalueringsskjemaer for perioden frem til 2016. Vi mener det viktigste er utvelgelsen av pasienter til sympatectomi, og hos oss er det nå kun én kirurg som vurderer, informerer, opererer og følger opp disse pasientene. Alle mottar skriftlig informasjon om operasjonen og mulige komplikasjoner/sidevirkninger av denne. Konklusjon De kirurgiske komplikasjonene er få og lite alvorlige. Ved riktig utvelgelse av pasienter til operasjon er tilfredsheten hos pasientene god. Vi vil opprettholde vårt operative tilbud til disse pasientene. *) E. Øvensen: Upublisert materiale

Høstmøte-2016-Innmat.indd 301

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

182

TAVI SOM REDO TERAPI ETTER INITIAL BEHANDLING FOR A-DISSEKSJON G Dahle, KA Rein, K Saatvedt, R Lundblad, J Ofstad, T Helle-Valle, L Aaberge, V kerans, A Fiane Innledning A-disseksjon er en livstruende tilstand som må behandles med akutt kirurgi. I noen tilfeller er tilleggsbehandling påkrevd. Aortainsuffisiens og utvidelse av aorta med aneurysme dannelse kan oppstå. Vi presenterer to pasienter med aortainsuffisiens etter tidligere operasjon med suprakoronart graft for A-disseksjon. Pasienter 1: 64 år gammel mann, akutt hjerteinfarkt 2001 og ACB operasjon samme år. Flere innleggelser pga brystsmerter men ingen signifikante nye stenoser påvist på koronar angiografi. Innlagt med A-disseksjon og operert med supracoronart graft. To uker senere innlagt med aortainsuffisiens og behov for intubering. 2: 59 år gammel mann operert for A-disseksjon med supracoronart graft i 2001. I tillegg hypertensjon, TIA, ulcerøs colitt og perioder med steroidbruk. Økende aortainsuffisiens og dilatasjona venstre ventrikkel. Metode Rekonstruksjon at CT bilder ble utført for å beregne annulus størrelse og implantasjons vinkel. Prosedyre ble utført i hybrid rom med ekko og fluoroskopi veiledning. Pasient i generell narkose. Mini venstresidig thoracotomi med transapikal tilgang ble valgt. Engager (Medtronic) and Acurate (Symetis) klaffer ble valgt for implantasjonen. Fast pacing ble benyttet for å beholde kontrasten i roten (ingen andre landemerker for plassering). Resultat Pt 1: Engager str 26 mm ble vellykket implantert med god hemodynamikk. Pasienten ble ekstubert påfølgende kveld, men ekko dagen etter viste en VSR (som trolig var der preoperativt, infarkt sekvele) Pasienten ble observert en måned. Åpen operasjon ble utført der man lukket VSR med patch. Postoperativ ekko viste velfungerende klaff og ingen rest VSR. PT 2: Acurate Symetis str L ble vellykket implantert med god hemodynamikk. Pasienten bel ekstubert samme kveld og det var et ukomplisert postoperativt forløp. Konklusjon Ulike strategier kan være påkrevde for å løse komplekse redo situasjoner. Nye og uventede problemer kan oppstå med behov for adressering. Åpen, hybrid og kateterteknikk må vurderes. Billeddiagnostikk og rekonstruksjon er essensiell for planlegging.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 302

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

183

FØRSTE ERFARING MED TRANSKATETER MITRALKLAFF MED APIKAL TETHER Presentasjon med video fra prosedyre Innledning Det er nå mulig å implantere kateterklaffer i native mitralklaffer med lekkasje. Til nå er fem klaffer under utprøving i studier. Tendyne klaffen er implantert transapikalt og har en venstre ventrikkel apikal tether. Til nå er det implantert ca 35 klaffer i studien, alle med godt klinisk resultat. Vi rapporterer vår første pasient.

Video fra prosedyre Postoperativt Pasieten ble ekstubert samme kveld og observert i intensiv avdelingen natten over, utskrevet til hjemmet etter en uke. Ekko postoperativt viste ingen stenose eller lekkasje. Seks minutt gangtest var forbedret med 100m på 1 mnd kontroll. Pasienten fikk antikoagulasjon med marevan, INR 2,5-3,5.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Pasient Mann, 79 år med ischemisk kardiomyopati. ACB operert i 1998, VT i 2010 uten implantasjon av ICD. April 2012 hjertestans , PCI på LIMA og implantasjon av dobbel kammer ICD. Fra sept 2015 økende dyspnoe og innlagt oktober 2015 med pulmonalt ødem. Åpen graft på coronar angio, men stor mitralinsuffisiens og dilatert venstre ventikkel. EF rundt 35%. Mitraclip applikasjon ble forsøkt, men resultat var økende gradient og ingen reduksjon i mitral insuffisiens, og clip ble ikke applisert. Pasienten ble satt på optimal svikt behandling og Tendyne implantert

Konklusjon Erfaring fra TA-TAVI er nyttig når man skal starte med TA mitral implantasjon. Nøye planlegging med rekonstruksjon av CT bilder og ekko er nødvendig. Tendyne er sikker å anvende og lett å implantere for pasienter som tilfredstiller de anatomiske kravene. De til nå kliniske resultatene gode. Tilstrekkelig antikoagulasjon er viktig.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 303

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

184

BRONKOSKOPISK BEHANDLING AV PERIFER BRONKOPLEURAL FISTEL MED BRONKIALVENTILER. Sundset A 1, Solberg S 2, Jørgensen LH 2, Leuckfeld I 1. 1 Lungeavdelingen og 2 Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus, Pb 4950 Nydalen, 0424 Oslo. Introduksjon Vår definisjon av perifer bronkopleural fistel (PBF) er lungeskade som gir vedvarende pneumothorax til tross for thoraxdrenasje med sug, og kraftig og vedvarende luftlekkasje. Tilstanden er sjelden, men kan oppstå etter lungekirurgi, med eller uten empyem, i forløpet av empyem, eller kan oppstå spontant, men da helst på bakgrunn av alvorlig emfysem, eller cystisk eller interstitiell lungesykdom. Kirurgisk behandling vil hos flere av disse pasientene være vanskelig. Materiale og metode 23 pasienter med perifer bronkopleural fistel ble behandlet med 62 endobronkiale enveisventiler i 33 prosedyrer i tidsrommet januar 2013 til juni 2016. Ventilene (Zephyr, Pulmonx, USA) ble plassert i de lappe-, segment- og subsegment-bronkier som ble antatt å forsyne lungeskaden med luft, for å stoppe eller redusere luftlekkasjen betydelig. Funn på CT thorax, operasjonsbeskrivelse, og okklusjon av bronkialgrener med ballongkateter under bronkoskopi ble brukt for å lokalisere luftlekkasjen. Thoraxdrenet ble fjernet når lungen «kom i vegg» og luftlekkasjen opphørte. Behandlingen ble ansett som vellykket når ventilinnleggelsen forårsaket betydelig reduksjon av luftlekkesje, lungen «kom i vegg», og thoraxdrenet kunne fjernes. Resultater Av 23 pasienter, ble 17 vellykket behandlet, lungen kom i «vegg», og thoraxdrenet kunne fjernes etter median 7 dager (range 1-77) dager. Av de 19 pasientene som ble behandlet innen 3 måneder etter at fistelen oppsto, ble 15 vellykket. Ingen av pasientene som ble behandlet senere enn 3 måneder ble vellykket (0 av 4). Av 9 pasienter med postoperativ PBF var 6 vellykket, av 8 pasienter med spontan pneumothorax var 7 vellykket, av 5 pasienter med empyem var 3 vellykket, og 1 pasient med akutt respirasjonssvikt, ARDS og pneumocystispneumoni ble vellykket behandlet. Bronkialventilene ble fjernet etter median 111 dager. Konklusjon Behandling av perifer bronkopleural fistel med bronkialventiler er et lite invasivt inngrep som har stor sukksessrate når behandlingen gjøres innen 3 måneder.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 304

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

185

VENO-ARTERIELL ECMO VED REFRAKTÆRT KARDIOGENT SJOKK Solholm A1, Svenheim B1, Mongstad A1, Ulveseth OK2, Urheim S1, Salminen PR1, Haaverstad R1 1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen og 2Kirurgisk serviceklinikk, Thoraxkirurgisk intensiv- og oppvåkningsseksjon, Haukeland universitetssykehus, Bergen

Materiale og metode I perioden 2008 – 8/2016 ble det utført 75 ECMO-behandlinger, hvorav 66 (88 %) venoarterielle og 9 (12 %) veno-venøse. Av pasienter på VA-ECMO var 53 (80 %) menn og 13 (20 %) kvinner. Median alder var 52 år (18 måneder - 75 år). For å bidra til bedret avlasting og tømming av venstre ventrikkel under VA-ECMO ble 13 (20 %) utført med samtidig bruk av Impella® og 25 (38 %) med intraaortal ballongpumpe. Alle pasienter på VA-ECMO hadde respiratorbehandling og 36 (55 %) fikk kontinuerlig hemofiltrasjon.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Bakgrunn Kardiogent sjokk og hjertestans er forbundet med høy mortalitet og morbiditet. Mekanisk sirkulasjonsstøtte med ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO) kan bedre overlevelsen ved uni- eller biventrikulær svikt. Indikasjoner for ECMO kan inndeles i primært kardiale tilstander (arytmi, akutt koronarsyndrom, myokarditt, kardiomyopati) og sirkulasjonssvikt sekundært til andre tilstander (post-kardiotomi, aksidentell hypotermi, forgiftning, lungeblødning, lungeemboli). Ved primært kardiale tilstander har bruk av veno-arteriell ECMO (VA-ECMO) økt de siste 5 år, spesielt ved refraktært kardiogent sjokk og sirkulasjonsstøtte som supplement til konvensjonell hjerte-lungeredning, såkalt extracorporeal cardiopulmonary resuscitation (ECPR). Vi har ønsket å evaluere VA-ECMO ved Haukeland Universitetssykehus og sammenligne med internasjonale resultater publisert av Extracorporeal Life Support Organisation (ELSO).

Resultater Hos de 66 pasientene på VA-ECMO forelå primær kardial indikasjon hos 23 (35 %), hvorav 12 (18 %) akutt koronarsyndrom, 9 (14 %) kardiomyopati og 2 (3 %) akutt myokarditt. Kun én av disse ble utført før 2012. Av de 60 voksne (≥18 år) behandlet med VA-ECMO ble 9 (15 %) utført som ECPR, samtlige f.o.m. 2013. I ECPR-gruppen ble tre pasienter (33 %) utskrevet i live. Av de øvrige 51 voksne VA-ECMO pasienter ble 22 (43 %) utskrevet i live. Diskusjon VA-ECMO kan være livreddende ved primært kardiale indikasjoner med biventrikulær hjertesvikt, spesielt ved refraktært kardiogent sjokk og hjertestans. Våre resultater for overlevelse til utskrivning er sammenlignbare med ELSO-registeret (41 % i den kardiale gruppe og 29 % ved ECPR). Utover de ressursmessige hensyn er det tallrike kliniske utfordringer ved VA-ECMO, hvor pasientseleksjon, timing og døgnkontinuerlig drift og evaluering er blant de viktigste.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 305

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

186

RESIDIV ETTER VIDEOASSISTERT THORAKOSKOPISK KIRURGI VED SPONTAN PNEUMOTHORAX Vågsether M1, Kaljusto M-L1,2 1 Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo 2 Thoraxkirurgisk avdeling, OUS Ullevål Bakgrunn Videoassistert thorakoskopisk kirurgi (VATS) er indisert ved residiverende spontan pneumothorax. Målet med studien var å undersøke residivraten etter VATS som operativ behandling for spontan pneumothorax. Material og metode Data er hentet fra Lungekirurgiregisteret ved OUS Ullevål samt ved retrospektiv gjennomgang av elektroniske journaler (DIPS). To hundre og førtiåtte pasienter (185 menn, 63 kvinner) ble operert for spontan pneumothorax ved Thoraxkirurgisk avdeling, OUS Ullevål i perioden 1.1.2007 - 31.12.2015. To hundre og elleve pasienter ble VATS-operert, 37 ble operert via åpen thorakotomi (hvorav 15 konvertert fra VATS). Av VATS-pasientene ble 191 operert for primær pneumothorax, og 19 operert for sekundær pneumothorax. Resultat De vanligste operasjonsindikasjonene blant de VATS-opererte var residiverende spontan pneumothorax (135, 64%), samt vedvarende luftlekkasje ved førstegangs pneumothorax (52, 24%). Bullektomi ble utført hos 205 av pasientene (97%). Mekanisk pleurodese og pleurektomi ble utført henholdsvis 177 (84%) og 46 (22%) ganger. Trettifire pasienter (16%) opplevde postoperative komplikasjoner etter VATS. Vedvarende luftlekkasje (21,10%) var vanligst mens 11 pasienter (5%) ble behandlet for postoperative infeksjoner. Nitten pasienter (9%) fikk nytt thoraxdren grunnet luftlekkasje eller blødning under opphold. Fjorten pasienter (7%) måtte reopereres innen 4 uker etter primæroperasjon, mens 12 (6%) fikk residiv senere. Tre av pasienter med sen residiv ble behandlet med drenasje mens fem ble reoperert (to med VATS, tre med åpen thorakotomi/konvertert VATS). Det var ett postoperativt dødsfall blant VATS-pasientene og ett blant pasientene operert med thorakotomi, henholdsvis 21 og 4 dager postoperativt. Konklusjon Videoassistert thorakoskopisk kirurgi som behandling for spontan pneumothorax er en prosedyre med lav mortalitet. Nitten pasienter (9%) hadde residiv av pneumothorax etter VATS som førte til reoperasjon. Data for pasienter med residiv samt data for pasienter operert for primær eller sekundær pneumothorax er under arbeid og vil bli presentert på Høstmøtet.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 306

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

187

ØKT RELATIV LANGTIDSMORTALITET BLANT KVINNER OG YNGRE VOKSNE HJERTEKIRURGISKE PASIENTER Enger, T.B., 1,4 Pleym H.,2,3 Stenseth R.,2,4 Greiff G.,2,4 Wahba A.,2,5 Videm V.1,6 1 Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU-Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Postboks 8905, 7491 Trondheim 2 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU-Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Postboks 8905, 7491 Trondheim 3 Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs Hospital, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim 4 Avdeling for thoraxanestesi og intensivmedisin, St. Olavs Hospital, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim 5 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim. 6 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs Hospital, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim

Pasienter og metode Studien tok utgangspunkt i 8,564 pasienter som gjennomgikk åpen hjertekirurgi fortløpende ved St. Olavs Hospital, Trondheim, fra 2000 og frem til sensurering 31.12.2014. Observert langtidsdødelighet ble sammenliknet med forventet dødelighet i den norske befolkningen, matchet på kjønn, alder og kalenderår. Dette muliggjorde estimering av relativ overlevelse (observert/forventet overlevelsesrate) og relativ mortalitet (antall observerte/forventede dødsfall). Langtidsmortalitet ble sammenliknet mellom kjønn, aldersgrupper og operasjonskategorier. Prediktorer for redusert overlevelse ble undersøkt ved multivariate analyser av observert og relativ dødelighet.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Formål Å undersøke langtidsoverlevelse og -mortalitet hos voksne, hjertekirurgiske pasienter.

Resultater I oppfølgingsperioden (median 6.4 år) døde 2,044 (23.9%) av pasientene. Observert 30dagers, 1-, 3- og 5- års dødelighet lå på henholdsvis 2.2%, 4.4%, 8.2% og 13.8%, og holdt seg uendret gjennom studieperioden. I de første 7 årene etter operasjonen hadde de hjertekirurgiske pasientene høyere eller tilsvarende overlevelse som den generelle norske befolkningen. Deretter ble den relative overlevelsen redusert; mer uttalt blant kvinner og pasienter som gjennomgikk andre prosedyrer enn isolert koronar bypassoperasjon (CABG). Relativ dødelighet var høyere blant yngre pasientgrupper, hos kvinner og pasienter som gjennomgikk aortaklaffekirurgi (AVR). Sammenlikning av observert og relativ dødelighet viste at den kvinnelige overlevelsesfordelen i befolkningen var opphevet hos hjertekirurgiske pasienter (relativ mortalitetsratio (RMR) 1.35 (1.19-1.54), p<0.001) og at den økte dødeligheten hos de eldre pasientene tilsvarte dødeligheten ved aldring i den generelle befolkningen. Derimot var ung alder en uavhengig risikofaktor for økt relativ dødelighet (RMR per 5 år 0.81 (0.79-0.84), p<0.001). Konklusjoner Hjertekirurgiske pasienter hadde sammenliknbar overlevelse med den norske befolkningen. Den gunstige effekten varte allikevel kortere hos yngre pasienter, kvinner og pasienter som gjennomgikk AVR eller andre prosedyrer enn isolert CABG. Disse gruppene fremstår som målgrupper for ytterligere forbedring av resultatene etter åpen hjertekirurgi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 307

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

188

AKUTT TRENING FØR HJERTEKIRURGI – KAN DET HJELPE MOT OPERASJONSRELATERT MYOKARDSKADE? Smenes BT1, Bækkerud FH1, Hassel E1, Wisløff U1, Rognmo Ø1, Slagsvold KH2, Wahba A1,2 1 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Postboks 8905, 7491 Trondheim 2 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital, Olav Kyrres gt. 17, 7006 Trondheim Bakgrunn Bruk av kardiopulmonal bypass ved konvensjonell åpen hjertekirurgi utsetter myokard for ischemi-reperfusjonsskade (I/R-skade), til tross for perioperative tiltak som hypotermi og kardioplegi. En enkelt treningsøkt kan beskytte hjertet mot I/R-skade i dyremodeller, men dette har aldri blitt undersøkt i en klinisk sammenheng. Vi ønsket å se om en enkelt treningsøkt 24 timer før koronarkirurgi virket beskyttende mot myokardskade og mitokondriedysfunksjon ervervet under inngrepet. Materiale og metode 20 pasienter henvist til elektiv, isolert, førstegangs koronar bypasskirurgi i tidsrommet oktober 2014 – desember 2015 ble inkludert. Pasientene ble randomisert til enten å gjennomføre en treningsøkt 24 timer før sitt kirurgiske inngrep (TR; n=10) eller å forberede seg til operasjon etter gjeldende rutiner (KTR; n=10). Treningsintervensjonen bestod i 30 minutter jogging på tredemølle under kontinuerlig monitorering av EKG og blodtrykk. Plasmanivå av hjertespesifikk troponin T (cTnT) og kreatinkinase–MB (CK-MB) ble målt ved 4 ulike tidspunkt under behandlingsforløpet (ved innleggelse, før kirurgi, 6 og 24 timer postoperativt). Biopsier fra høyre atrium og venstre ventrikkel ble høstet før og etter bruk av aortatang for å analysere endringer i mitokondrienes respriasjonskapasitet i myokard ved hjelp av høyoppløsningsrespirometri (Oxygraph-2k, OROBOROS, Innsbruck, Østerrike). Til tross for randomisering, hadde TR signifikant lengre aortatangtid enn KTR, men gruppene var ellers like. Resultater Nivåene av cTnT og CK-MB var mer forhøyet 6 timer postoperativt i TR, med henholdsvis 45 % (639,2 ng/L vs. 440,3 ng/L) og 47 % (17.26 µg/L vs. 11.75 µg/L) høyere verdier enn KTR, p<0.05. Mitokondrierespirasjonen i venstre ventrikkel var mer nedsatt ved slutten av operasjon i TR, målt under påfølgende titreringer av fettsyrer (TR: -26 %; KTR: -3 %), glutamat og pyruvat (TR: -22 %; KTR: -3 %) og succinat (TR: -22 %; KTR: -2 %), p<0.05. TR hadde også større nedgang i mitokondrierespirasjon i høyre atrium ved stimulering med fettsyrer + pyruvat + glutamat (TR: -41 %; KTR: -20 %), så vel som ved tilsetning av succinat (TR: -32 %, KTR: -16 %), p<0.05. Konklusjon Våre resultater indikerer at akutt trening før åpen hjerteoperasjon potenserer myokardskadene ervervet under hjertekirurgi og fører til nedsatt mitokondrierespirasjon i myokard. Forskjellen i aortatangtid kan imidlertid ha innflytelsene på resultatene, og konklusjoner må trekkes med forsiktighet. Studien antyder likevel at en enkelt treningsøkt ikke er tilstrekkelig for å beskytte mot I/R-skade.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 308

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

189

ER VAKUUM-ASSISTERT LUKNING BEDRE ENN KONVENSJONELLE BEHANDLINGSMETODER VED POSTOPERATIV MEDIASTINITT? Loennechen K1, Stenseth R 1,2, Nauman J1, Haram PM1,3 1 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim 2 Avdeling for thoraxanestesi- og intensivmedisin, St Olavs Hospital HF, Trondheim 3 Klinikk for thoraxkirurgi, St Olavs Hospital HF, Trondheim

Metode Vi har gjennomført en retrospektiv kohortstudie av pasienter med postoperativ mediastinitt ved St Olavs Hospital. Vi inkluderte 65 pasienter, som ble inndelt i to grupper basert på behandling med enten VAC eller konvensjonelle metoder i første reoperasjon for mediastinitt. Informasjon ble hentet fra Hjertekirurgisk kvalitetsregister og pasientenes journaler. Vi brukte Cox proportional hazards model, Mann-Whitney-U-test og Gehan-Breslow-Wilcoxon-test for å undersøke forskjeller mellom gruppene med hensyn til mortalitet, liggetid på sykehus og reinfeksjonsrate.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Bakgrunn Mediastinitt er en sjelden, men potensielt dødelig komplikasjon til hjertekirurgi. Tilstanden gir økt mortalitet og morbiditet, og koster helsevesenet dyrt. Vakuum-assistert lukning har vært brukt i behandlingen av mediastinitt ved St Olavs Hospital i over ti år. Enkelte studier finner lavere mortalitet, reinfeksjonsrate og liggetid ved bruk av VAC sammenlignet med konvensjonelle behandlingsmetoder. Mange melder også om fatale blødningskomplikasjoner under VAC-behandling. Studiens mål har vært å undersøke effekten av VAC på mortalitet, reinfeksjonsrate og antall liggedøgn på sykehus hos pasienter med postoperativ mediastinitt.

Resultat Det var ingen forskjell i mortalitet mellom gruppene (HR 2,02, 95 % CI 0,58-7,03, p=0,27). I VAC-gruppen skyldtes ett av dødsfallene komplikasjon til behandling. Reinfeksjonsraten var lik mellom de to gruppene (OR 1,20, 95 % CI 0,26-5,56 p=0,82). Pasientene behandlet med VAC lå median 9 døgn på sykehus (interkvartilbredde 6-23), og gruppen behandlet med konvensjonelle metoder lå 11 døgn (interkvartilbredde 8-20) p=0,52. Konklusjon Det var ingen forskjeller mellom gruppene med hensyn til mortalitet, reinfeksjonsrate eller liggedøgn på sykehus. I gruppen behandlet med VAC var det ett behandlingsrelatert dødsfall.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 309

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

190

OVERLEVELSESTALL FOR PCI OG CABG – UNN 2004 - 2016 Busund R, Myrmel T Hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord Norge Antall årlig gjennomførte kirurgiske revaskulariseringer (CABG) for koronar hjertesykdom er i Norge redusert med 57% siden 2004 (3430 til 1465)1. I samme tidsperiode er både andelen (80% til 89%) og det totale årlige antallet (11269 til 12263) perkutane prosedyrer (PCI) for koronar hjertesykdom økt. Bildet er imidlertid ikke gjennomgående kongruent i Norge i det det er regionale variasjoner i fordelingen mellom CABG og PCI. I Helse Nord var andelen CABG i 2015 11% mot 18% i Helse Midt. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at koronar hjertesykdom fortsatt er den vanligste dødsårsaken i Norge. En slik dreining av og regional forskjell i terapivalg kan derfor potensielt ha betydning for forventet levetid for en stor del av befolkningen, samtidig som det potensielt kan resultere i regionale forskjeller i overlevelse etter behandling for koronarsykdom. Det norske-hjerte og karregisteret ble opprettet i 2012 for å monitorere forekomst, behandling og effekt på levealder fra hjerte – og karsykdom. Hjerte-karregisteret er et basisregister og terapieffekter er planlagt vurdert fra egne kvalitetsregistre for de ulike sykdomsgruppene. De ulike registrene er dog ikke konstruert for å kunne sammenligne terapieffekter eller terapidreininger slik det fremkommer i prosedyretall for koronarsykdom. Dette er en klar mangel ved dagens konstruksjon og krever at sammenligningsanalyser konstrueres som egne forskningsprosjekter på tvers av kvalitetsregistrene. Vi har gjort en trendanalyse av overlevelse etter CABG og PCI ved UNN i perioden fra 2004juli 2016. Data for PCI er hentet fra rapporterte prosedyrer i DIPS, mens CABG data er hentet fra lokalt hjertekirurgiregister. Totalt ble 16960 pasienter behandlet i perioden, 12628 (75%) med PCI og 4332 (25%) med CABG. I perioden 2004-2009 ble 28% behandlet med CABG mot 22 % i perioden 2010 til juni 2016 (p=0.000). Det var ingen signifikant aldersforskjell mellom de to behandlingsgruppene i periodene, mens det var 8% flere menn i CABG gruppen i begge perioder (P=0,000). Analysen viste en signifikant bedre 6 års overlevelse for pasienter behandlet med CABG i begge perioder etter korreksjon for alder og kjønn, hhv P=0,01 og P=0,000 (Cox reg.). Forskjellen i dødelighet for CABG og PCI perioden 2004-2009 var 2% (15 vs 17). For perioden 2009-2016 var forskjellen 8% (13 vs 21). Vurdering I totalmaterialet for koronar revaskularisering ved UNN i perioden 2004-2016 finner vi en økende forskjell i 6 års overlevelse for pasienter behandlet med kirurgisk og kateterbaserte teknikker. Analysen kan ikke si om dette skyldes en relativt økende sykdomsgrad hos pasienter behandlet med kateterteknikker eller om det indikerer en ugunstig dreining av terapivalg i deler av pasientpopulasjonen. En slik trend omfatter potensielt mange pasienter nasjonalt og vi vil foreslå at en klinisk og statistisk robust sammenligning av disse terapivalgene gjøres med støtte i de nasjonale hjerte og karregistrene. Ref Norsk Hjertekirurgiregister

Høstmøte-2016-Innmat.indd 310

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

191

TRANSFUSJON AV RØDE BLODCELLER OG LANGTIDSMORTALITET VED KORONAR BY-PASS KIRURGI HOS VOKSNE Tran L.1, Greiff G.2,3, Pleym H.2,4, Wahba A.2,5, Stenseth R.2,3, and Videm V.1,6 Korresponderende forfatter: vibeke.videm@ntnu.no 1

Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, 7491 Trondheim. Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, 7491 Trondheim. 3 Avdeling for thoraxanestesi og intensivmedisin, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim. 4 Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim. 5 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim. 6 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim. Innledning og hypotese Studier har vist en assosiasjon mellom transfusjon av minst 1 enhet røde blodceller (RBC) og langtidsmortalitet hos pasienter som har gjennomgått CABG[1]. På grunn av flere preoperative risikofaktorer hos pasienter som fikk transfusjon er langtidseffektene av RBC vanskelig å studere. Vår hypotese var at den økte risikoen er forårsaket av pre- og postoperativ morbiditet. Målet med studien var å undersøke om det er en forskjell i langtidsmortalitet i en pasientgruppe med færre konfundere for vårt effektmål. Metode Denne studien er en del av Cardiac Surgery Outcome Study ved St. Olavs Hospital. Pasientdata er samlet prospektivt i en lokal database som nå inneholder data fra voksne pasienter som har gjennomgått hjertekirurgi fra 2000 til 2014. I denne studien inkluderte vi pasienter som har gjennomgått primær CABG, men ekskluderte de med preoperative anemi, stort blodtap intra- eller postoperativt eller 30-dagers mortalitet. Vi sammenlignet pasienter som fikk minst 1 enhet RBC-transfusjon og de som ikke fikk transfusjon fra 1 måned etter operasjonen. Vi brukte multivariat Cox regresjonsanalyse i hovedanalysen og utførte en sensitivitetsanalyse med propensity score-matching mellom pasienter som fikk og ikke fikk RBC-transfusjon.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

2

Resultat Av 3550 inkluderte pasienter, fikk 731 (20,6%) transfusjon av minst 1 enhet RBC og 188 (25,7%) døde mellom 1 måned og 15 år etter operasjonen. I en ujustert Cox regresjonsmodell var hazard ratio (HR) for langtidsmortalitet på 2,01 (1,69-2,38, p < 0,01). Med justering for pre- og intraoperative variabler var HR på 1,28 (1,03-1,59, p = 0,03). Med justering også for postoperative komplikasjoner var RBC-transfusjon ikke lenger signifikant (HR: 1,15, 0,921,43, p = 0.22). Disse resultatene støttes av sensitivetsanalysen med propensity scorematchede pasienter. Konklusjon Vårt studie tyder på at en assosiasjon mellom RBC-transfusjon og langtidsmortalitet etter CABG skyldes konfundere, spesielt fra postoperative komplikasjoner. Våre resultater støtter ikke en restriktiv linje for transfusjon som en metode for å redusere langtidsmortalitet i denne pasientgruppen. Referanser [1] Koch, C.G., et al., Transfusion in coronary artery bypass grafting is associated with reduced long-term survival. Ann Thorac Surg, 2006. 81(5): p. 1650-7.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 311

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

192

TROPONIN T-FORLØP VED KORONAR BYPASSKIRURGI Koppen E.1, Madssen E.2,3, Stenseth R.2,4, Greiff G.2,4, Pleym H.2,5, Wiseth R.2,3, Wahba A.2,6 and Videm V.1,7 Corresponding author e-mail: vibeke.videm@ntnu.no 1 Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, 7491 Trondheim, Norge 2 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, 7491 Trondheim, Norge 3 Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim, Norge 4 Avdeling for thoraxanestesi og intensivmedisin, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim, Norge 5 Klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim, Norge 6 Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim, Norge 7 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim, Norge Innledning og hypotese Troponin T (cTnT) er en biomarkør som brukes i diagnostikk av hjerteinfarkt. Etter åpen hjertekirurgi er verdiene vanskelige å tolke grunnet vevsskade. Vår hypotese er at økt kunnskap om hvilke faktorer som påvirker postoperative konsentrasjoner bidrar til bedre infarktdiagnostikk etter åpen hjertekirurgi. Formålet med studien var å undersøke sammenhenger mellom perioperative cTnT-verdier og viktige kliniske og operative variabler. Metoder 645 pasienter som gjennomgikk isolert koronar bypasskirurgi mellom 2008 og 2010 ble inkludert i studien. Perioperative variabler ble prospektivt registrert i en database. Grad av diffus koronar aterosklerose og antall angiografisk signifikante stenoser ble vurdert med preoperativ koronar angiografi og skåret som «aterosteno-skår». Vi brukte mixed modelanalyser for å konstruere en statistisk modell som kunne forklare forløpet av cTnTkonsentrasjoner. Modellen var justert for intra- og postoperativt infarkt. Resultater cTnT-forløpet var assosiert med komplekse interaksjoner mellom C-reaktivt protein, «aterosteno-skår» og intraoperativ transfusjon av erytrocytter. Andre faktorer var assosiert med økende cTnT-konsentrasjoner etter kirurgi, nemlig lengre varighet av cardiopulmonal bypass (p<0.01) og høye preoperative kreatininverdier (p<0.001). Stor kroppsoverflate (p<0.001) og behandling med inotrope legemidler intraoperativt (p<0.05) var assosiert med lavere troponinverdier. Konklusjon En mulig tolkning av resultatene er at økt inflammasjon (lengre operasjonstid med større vevsskade) gir økt frigjøring uavhengig av infarkt. Det er kjent at cTnT-eliminasjonen avhenger av nyrefunksjon. Transfusjon av erytrocytter intraoperativt gir kanskje en fortynningseffekt og kan også beskytte mot vevsskade. Vevsskaden kan være større enn cTnT-konsentrasjonen tilsier hos store pasienter som har fått transfusjon av erytrocytter.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 312

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

193

PREDIKTORER FOR OPERATIV OG SEN MORTALITET ETTER KATETERBASERT AORTAKLAFF IMPLANTASJON (TAVI) Busund R1, Steigen T2, Cappelen Endresen P1, Dahl-Eriksen Ø2, Myrmel T1, Dahl PE1, Schive B2, Bjørsvik G3, Nergaard Aas K3. Hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling1, Hjertemedisinsk avdeling2 og Anestesiavdelingen3, Universitetssykehuset Nord Norge

Pasienter og metode Fra september 2008 til september 2016 ble 316 pasienter med alvorlig, symptomatisk AS behandlet med TAVI ved UNN. Transfemoral, transapikal og direkte aorta tilgang (Tao) ble benyttet hos henholdsvis 75%, 22% og 2,5% av pasientene. En ballongekspanderbar klaff ble anvendt hos 302 (96%) pasienter, mens en selvekspanderende klaff ble anvendt hos 14 (4%) pasienter. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 28 måneder (1-96 måneder). Gjennomsnittsalderen var 82 år og 50% var menn. Gjennomsnittlig Log EuroScore, EuroScore II og STS Score var henholdsvis 27, 9 og 7. Logistisk regresjon ble brukt for å identifisere uni- og multivariable prediktorer for sykehus mortalitet. Cox regresjon ble benyttet for å identifisere uni- og multivariable prediktorer for mortalitet etter utskrivelse.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Bakgrunn. TAVI er et veletablert behandling for aortastenose (AS) hos eldre pasienter med høy risiko ved åpen kirurgi. Mens andelen av transapikal (TA) versus transfemoral (TF) tilgang de første årene var omtrent halvparten av hver, har nye lav profilerte innføringssystemer muliggjort TFtilgang på mer enn 90% av pasientene. Vi har undersøkt effekten av sentral versus transfemoral tilgang på operativ og total mortalitet utover 30 dager.

Resultater 30 dagers, en, tre og fem års overlevelse var henholdsvis 93%, 89%, 68% og 47%. Vaskulære komplikasjoner forekom i 1,6% av prosedyrene. Univariable prediktorer for sykehus mortalitet var lav kroppsmasseindeks (BMI), kreatinin clearance, tidligere ballong valvuloplastikk og sentral tilgang. Bare lav BMI [HR (95% CI): 10,09 (2,73-37,27)], og sentralt tilgang [HR ( 95% CI): 4,27 (1,47-12,46)] ble identifisert som uavhengige prediktorer i den multivariable modellen. Cox regresjon identifiserte lav BMI, perifer karsykdom, kreatinin clearance, STS Score, klaffegenerasjon og sentralt tilgang som univariable prediktor for mortalitet etter utskrivelse. Uavhengige prediktorer var sentral tilgang [HR (95% CI): 2,58 (1,69-3,96)], behandling med steroider [HR (95% CI): 1,65 (1,01-2,70)] og kreatinin clearance [HR (95% CI): 1,02 (1,01-1,03)] . Konklusjoner I vårt materiale er sentral tilgang (TA/Tao) den sterkeste uavhengige prediktoren for mortalitet etter TAVI. Transfemoral tilgang bør derfor være førstevalg og benyttes i alle tilfeller hvor det er mulig.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 313

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

194

HYBRID BEHANDLING AV AORTADISSEKSJON TYPE A MED PARAPLEGI OG DISTAL ISKEMI Soknes MD1, Kvalheim VL1, Jenssen GL2, Haaverstad R1 1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen og 2Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Introduksjon Aortadisseksjon type A er blant de akutte kirurgiske problemstillinger med høyest dødelighet. Enkelte pasienter har okklusjon av aorta eller dets grener som kompliserer diagnosen og forverrer prognosen. Paraplegi er en sjelden manifestasjon som rammer under 5 % av pasientene. Type A disseksjon behandles med akutt kirurgi, mens type B disseksjon behandles konservativt eller med TEVAR. Dersom begge tilstander opptrer samtidig og krever akutt behandling oppstår et medisinsk dilemma; hva skal behandles først? Vi beskriver et kasus med akutt aortadisseksjon type A (Stanford-klassifikasjonen) med utbredelse til bekkenkarene (DeBakey I) og som debuterte med paraplegi og distal iskemi. Behandling ble utført i én seanse i hybrid operasjonsstue ved Haukeland Universitetssykehus med åpen kirurgi og endovaskulær teknikk. Kasuistikk En 66 år gammel mann med kjent KOLS og flere ryggoperasjoner ble innlagt lokalsykehuset med akutt paraplegi, kritisk distal iskemi, smerter med stråling til rygg, bradykardi og bevissthetstap. Ekkokardiografi ga mistanke om perikardvæske og CT viste aortadisseksjon type A med utbredelse til halskar, aorta descendens og med okklusjon av spinalarterier, nyrearterier og begge bekkenkar. Etter overflytting og ca. tre timer etter symptomdebut ble pasienten akutt operert i en hybrid operasjonsstue etter tverrfaglig planlegging mellom thoraxkirurg og intervensjonsradiolog. Etter sternotomi og direkte aortakanylering i ekte lumen med epiaortal ultralyd ble CPB etablert og man kjølte til 20 oC. Under kjøling viste intraoperativ angiografi (antegrad via aortakanyle) utbredt disseksjon i distale aorta og avgangskar. Et stentgraft (Bolton Relay 34/200 mm) ble derfor implantert i aorta descendens via venstre a. femoralis communis, og reetablerte sirkulasjonen til underekstremitetene. Ved oppnådd 20 oC startet DHCA/bilateral ACP og med åpen aorta ble et rørgraft (Vascutek® Gelweave Ante-Flo 28/8) implantert og antegrad blodstrøm ble reetablert via sidearmen på graftet. Under varming viste angiografi redusert perfusjon til høyre nyre og høyre underekstremitet pga. disseksjon. Den endovaskulære prosedyren ble derfor avsluttet med stenting både i a. renalis dext. (Everflex 7/40mm) og a. iliaca externa dext. (Protege 10/40) med godt angiografisk resultat. Det videre perioperative forløpet var ukomplisert med ekstubasjon 1. p.o. dag, og pasienten var da klar og orientert med fine vitale parametre. Han gjenvant gradvis motorikk i underekstremitetene og var oppegående ved 4 mnd. postoperativ kontroll. Konklusjon Akutt aortadisseksjon type A komplisert med paraplegi og annen organiskemi bør vurderes operert i en hybrid operasjonsstue som er tilrettelagt for simultan åpen kirurgi og endovaskulære teknikker.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 314

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

195

TAVI VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL Majak P.1, Al-Ani A.2, Vengen Ø.A.1, Hoffmann P.2, Opdahl A.2 Thoraxkirurgisk avdeling, OUS, Ullevål, PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo 2 Seksjon for kardiologisk intervensjon, Kardiologisk avdeling, OUS, Ullevål, PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo

1

Bakgrunn TAVI programmet ved Ullevål sykehus startet i desember 2015. For å sikre best mulig pasient behandling har man valgt heart-team tilnærmingen både pre-, per- og postoperativt. 33 pasienter er behandlet så langt med gode resultater. Vi har lyst å dele våre erfaringer både når det gjelder kliniske utfall og kollegial samarbeid.

Resultater 11 menn og 22 kvinner med en gjennomsnitts alder på 80 (50-94) ble behandlet. Indikasjonen for TAVI var alder (n=13), co-morbiditet (n=8), redo (n=2), porselens aorta (n=2) og pasientønske (n=8). 5 CoreValve 31mm og 28 Evolut R klaffer har blitt implantert. 5 pasienter hadde permanent PM på forhånd og 5 pasienter trengte PM etter prosedyren. 2 pasienter trengte kirurgisk intervensjon i lysken grunnet vaskulære komplikasjoner. 3 pasienter fikk påvist perikardvæske, kun 1 trengte tapping. Paravalvulære lekkasjer av betydning var ikke observert. Ingen pasienter fikk slag eller døde under oppholdet. 1 pasient døde 15 dager og 1 pasient døde 75 dager etter TAVI.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Materiale og metode Kliniske utfall for pasienter behandlet med TAVI fra oppstarten i desember 2015 til september 2016 er undersøkt.

Konklusjon Oppstarten av TAVI programmet ved Ullevål sykehus har vært vellykket. Tverrfaglig samarbeid sørger for gode resultater og videre utvikling av TAVI programmet. Oppraderte data vil bli presentert på høstmøtet.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 315

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

196

ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV STUMPE AORTASKADER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL Majak P.1,2, Haig Y.3, Hoffmann P.4 1 Thoraxkirurgisk avdeling,* 2 Avdeling for Traumatologi,* 3 Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,* 4 Seksjon for kardiologisk intervensjon, Kardiologisk avdeling,* *OUS, Ullevål, PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn Traumatisk aortaskade er fremdeles den vanligste dødsårsaken etter stumpt traume. Endovaskulær behandling av stumpe aortaskader er nå gullstandard, uavhengig av pasientens alder. Vi ville undersøke kliniske resultater inklusive kontrollregimer samt kort- og langtidsutfallet hos pasienter som ble behandlet endovaskulært for denne potensielt dødelige tilstanden. Materiale og metode Vi identifiserte alle pasienter som fått endovaskulær behandling av stumpe aortaskader med thorakalt stentgraft ved Ullevål sykehus de siste 13 årene. Kliniske data ble innhentet fra pasient journaler i DIPS. Bildediagnostikk og intervensjonsdata fra det radiologiske RIS/PACS systemet. Resultater I årene 2003-2016 ble 46 pasienter, 35 menn og 11 kvinner, behandlet med endovaskulært thorakalt stentgraft for stump aortaskade. Pasient karakteristika og resultater vil bli presentert på høstmøtet. Konklusjon Endovaskulær behandling av stumpe aortaskader er etablert som en god og trygg behandling hos den multitraumatiserte pasienten. Vi vil dele våre erfaringer rundt denne pasientgruppen på høstmøtet 2016.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 316

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

197

FOREKOMST OG TILTAK VED POSTKARDIOTOMI MEDIASTINITT VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Persson R, Ellensen VS, Haaverstad R Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Bakgrunn Mediastinitt er en fryktet komplikasjon etter hjertekirurgi. Etter å ha observert en økt forekomst av postoperative infeksjoner ble det i 2015 opprettet en intern arbeidsgruppe for å kartlegge forekomsten av mediastinitter, vurdere risikofaktorer og implementere infeksjonsforebyggende tiltak.

Tiltak Det ble 05/15 iverksatt følgende tiltak: (1) pasienten barberes kun én gang – gjentas ikke ved utsettelser, (2) klorhexidinkluter brukes ved preoperativ vask, (3) eget operasjonsbord til venehøsting ved CABG, (4) hudkniv kastes etter hudincisjon, og (5) sårområdet vaskes med klorhexidin etter at Ioban fjernes og før bandasjen legges på.

Karkirurgi og Thoraxkirurgi

Materiale og metoder Alle pasienter operert for mediastinitt etter hjertekirurgi i nytt thoraxsenter fra 01.10.13 frem til 01.09.16 (n=25) ble inkludert. Resultater før og etter at nye hygienerutiener ble innført 05/15 ble sammenlignet. Datainnsamlingen foregikk både retro- og prospektivt med et utvalg av pre-, per- og postoperative variabler. Data ble analysert ved bruk av deskriptiv og sammenliknende statistikk.

Resultater Insidensen av mediastinitter i hele perioden var 25/1706 (1.46 %). Det var seks kvinner (24 %). Gjennomsnittlig alder for mediastinittgruppen var 59.7±12.2 år (intervall: 19-76) og gjennomsnittlig BMI var 27.8±4.8 kg/m2 (intervall: 21.1-38.4). Viktigste preoperative komorbiditeter var diabetes mellitus (7) og KOLS (2). Postoperativt hadde seks pasienter pneumoni, mens to hadde delirium. To pasienter måtte reopereres i det umiddelbare postoperative forløp for blødning. Operative prosedyrer i mediastinittgruppen var CABG (n=14, 56 %), AVR (n=3, 12 %), akutt A-disseksjon (n=2, 8 %), aortaklaffendokarditt (n=2, 8 %), mitralkirurgi (n=2, 8 %), annet (n=2, 8 %). To av operasjonene var redo-prosedyrer. Gjennomsnittlig knivtid var 231.1±97.1 min (intervall: 129-549). Hyppigste mikrober var Propionibacterium acnes (n=9, 36 %), Staphylococcus epidermidis (n=6, 24 %), og Staphylococcus aureus (n=6, 24 %). Insidensen av mediastinitter før og etter 05/15 var hhv. 1.26 % og 1.78 % (p=0.382). Konklusjon Det ble ikke observert redusert insidens av mediastinitter etter implementering av infeksjonsforebyggende tiltak. Imidlertid syntes det å skje en endring av bakteriefloraen. Hyppigste agens var P. acnes, S. epidermidis og S. aureus. Over halvparten av pasientene var operert med CABG og 2/3 hadde operasjonstid over tre timer.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 317

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

198

OPPFØLGING AV KVINNER MED BRCA-GENFEIL OPERERT MED PROFYLAKTISK HUDBEVARENDE MASTEKTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2006 – 2013. Inger Schou-Bredal1,3, Ingvild O Moberg1, Michael R Schneider2, Kim A Tønseth2, Ellen Schlichting1. 1

Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Avdeling for Kreftbehandling, OUS Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS 3 Avdeling for Sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo 2

Bakgrunn I perioden 2006-2013 ble 238 kvinner med sykdomsgivende mutasjon i BRCA 1 eller 2 operert med profylaktisk hudbevarende mastektomi og primær rekonstruksjon ved Oslo Universitetssykehus. Basert på retrospektiv journalgjennomgang ble demografiske data, operasjonsmetode og komplikasjoner presentert på Kirurgisk høstmøte i 2014. Vi ønsket å undersøke smertetilstand, tilfredshet og livskvalitet for den samme gruppen. Metode De gjenlevende 230 kvinnene fikk i 2015 tilsendt et sett med spørreskjemaer for å kartlegge livskvalitet, smerter og tilfredshet. Spørreskjemaene som ble benyttet var Breast Q for å måle livskvalitet og tilfredshet, S-LANSS for å kartlegge symptomer og tegn på nevropatisk smerte, og RAND 12 for å kartlegge helserelatert livskvalitet. I tillegg ble det etterspurt demografiske og medisinske data. Resultat Svarprosenten var 80 %. Ni av ti var rekonstruert med protese. Kvinner som var rekonstruert med eget vev hadde fått det gjort pga eget ønske, eller fordi de var tidligere strålebehandlet. Svært få (n = 5) rapporterte symptomer eller tegn på nevropatisk smerte. Ingen av disse fem var operert for brystkreft tidligere. Sammenlignet med aldersjustert kontrollgruppe (friske kvinner) rapporterte kvinnene i studien dårligere generell helse (65 (SD 23) vs 77 (SD 23), men mindre kroppslig smerte (89 (SD 20) vs 73 (SD 27). De som var operert med eget vev (n=18) var signifikant mer tilfredse med brystene sine (76 (SD16) vs. 62 (SD16), p = 0.001), samt brystvorte( 61 (SD23) vs. 47 (SD 29), p = 0.05) enn de som ble operert med protese (n=157). I tillegg var de signifikant mere tilfreds med utfallet (80 (SD15) vs. 70 (SD18), p = 0.02), i den forstand at resultatet ble slik de forventet og at de ikke angrer på rekonstruksjonen. Konklusjon Stort sett ser det ut til at kvinner som er rekonstruert har like god livskvalitet som friske kvinner. Svært få kvinner ser ut til å ha symptomer eller tegn på nevropatiske smerte i ettertid. Antall pasienter som er rekonstruert med eget vev er få i forhold til de som er rekonstruert med protese, men denne pasientgruppen synes å være mest fornøyd

Høstmøte-2016-Innmat.indd 318

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

199

ANTALL GENKOPIER AV HER2 OG BETYDNING FOR PROGNOSE Giovanni Battista Biserni1, Monica Jernberg Engstrøm2, 3, Anna Mary Bofin4 1 School of Medicine, University of Bologna, Alma Mater Studiorum, Bologna, Italy 2 Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, 7030 Trondheim 3 Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital, 7030 Trondheim 4 Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, 7030 Trondheim Introduksjon HER2 positiv status forekommer i 10-15 % av alle brystkrefttilfeller, og er forbundet med dårligere prognose. HER2 status bestemmes ved immunhistokjemi (IHC) og/eller in situ hybridisering (ISH). Det har vært akseptert at det ved ISH er ratio mellom HER2 og kromosom 17 sentromeren (CEP17) som bestemmer HER2-status. I de nyeste internasjonale retningslinjene for tolkning av HER2, anerkjennes betydningen av HER2 kopiantall alene. Mål Med denne studien ønsket vi å undersøke prognose ved brystkreft for HER2-status basert på HER2-kopiantall alene og for HER2 status basert på ratio mellom HER2 og CEP17. I tillegg ønsket vi å undersøke om CEP17 kopiantall har en selvstendig betydning for prognosen.

Resultater De fleste svulstene med lavt kopitall var negative også ved ratio, og de fleste med høyt kopitall var amplifiserte ved ratio. I dette materialet var det noen få tilfeller med over 6 signaler for HER2 som er negative ved ratio. Disse ville ikke fått muligheten for behandling med trastuzumab hvis man bare forholder seg til ratio. Av de 47 tilfellene med ≥4 <6 HER2 kopier, var 16 HER2 positive ved ratio HER2/CEP17, mens 31 var HER2 negative. Vi fant ingen forskjell i prognose for disse 2 gruppene. Risikoen for å dø av brystkreft var økt blant de med ≥6 HER2-signaler i forhold til de med 0-3.9 HER2-signaler (HR 2,05; KI 1,49 til 2,82 (ujustert)). De tilfellene som hadde mellom 4 og 6 kopier av HER2, hadde en økt risiko for å dø av brystkreft de første fem år etter diagnose (justert for stadium) (HR2.38; CI 1,23 til 4,60).

Mamma- og endokrin kirurgi

Metode Studiepopulasjonen var brystkreftpasienter som kun ble behandlet med kirurgi, og som ble fulgt opp over lang tid. Det er gjort in situ hybridisering med registrering av antall kopier av HER2 og CEP17 på 679 svulster. Kaplan-Meier og Cox er brukt i analysene.

Konklusjon I denne studien hadde ikke CEP17 en selvstendig betydning for prognose. Økt kopitall av HER2 gav dårligere prognose uavhengig av CEP17.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 319

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

200

PROGNOSTISK NYTTE AV ANDROGENRESEPTOR Maria Ryssdal Kraby1, Marit Valla1, Signe Opdahl2, Monica Jernberg Engstrøm2, 3, Anna Mary Bofin1 1 Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, 7030 Trondheim 2 Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, 7030 Trondheim 3 Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital, 7030 Trondheim Introduksjon Det er kjent at uttrykk av androgen reseptor (AR) er forbundet med god prognose ved østrogenreseptor positiv brystkreft, men det er behov for videre studier av AR for andre subgrupper. Forekomsten av AR-positive svulster er høy, og reseptoren er et mulig mål for behandlingen av brystkreft. Målet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom AR og brystkreftspesifikk overlevelse i to kohorter norske brystkreftpasienter. Videre ønsket vi å studere AR i forhold til molekylære subtyper og kliniske parametre ved brystkreft. Metoder I studien ble 1297 brystkreftsvulster inkludert. Alle ble undersøkt for AR ved immunhistokjemi. Svulstene var tidligere reklassifisert i molekylære subtyper. Khikvadrattest ble brukt for å undersøke sammenhenger mellom AR og kliniske parametre, mens kumulativ insidens og Cox regresjonsanalyser ble brukt til overlevelsesanalyser. Resultater Totalt var 78 % av svulstene AR-positive ved 10 % cut-off. 45 % av østrogenreseptor (ER) negative svulster var AR positive, og av de ER-positive svulstene, var 85 % AR positive. Den høyeste andelen av AR positive svulster ble funnet ved Luminal B, mens den lavest andelen fant vi ved basal fenotype (BP). I dette materialet var AR en uavhengig prognostisk markør for brystkreft (HR 0,69 (95 % KI 0,54 til 0,88)). For de molekylære subtypene fant vi at AR har prognostisk verdi bare for HER2-negative luminale subtyper. Konklusjon I denne studien fant vi at AR-ekspresjon i mer enn 10 % av tumorcellene var en uavhengig prognostisk faktor ved brystkreft. AR-uttrykk i brystkreft kan gi ytterligere prognostisk informasjon ved HER2 negativ brystkreft. Siden AR er den eneste steroidreseptoren uttrykt i en andel av trippel negative brystkreft, er studier med tanke på AR som et terapeutisk mål av interesse.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 320

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

201

INTRAOPERATIV STRÅLING VED CA. MAMMA. BEHANDLING UTFØRT VED ST. OLAV HOSPITAL I PERIODEN JANUAR 2015 TIL SEPTEMBER 2016 Hagen AI1, Fjøsne HE1, Helset K1, Østbyhaug HS1, Engstrøm MJ1, Skovholt MC1, Dragvoll I1, Hagan V1, Lundgren S2 1 Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi, Kirurgisk Klinikk, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim, 2 Kreftklinikken, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Referanser 1. Vaidya JS et al. Targeted intraoperative radiotherapy versus whole breast radiotherapy for breast cancer (TARGIT-A trial): an international, prospective, randomised, non-inferiority phase 3 trial. Lancet. 2010 Jul 10;376(9735):91-102. doi: 10.1016/S0140-6736(10)60837-9. 2. Vaidya JS et al, TARGIT trialists' group. Risk-adapted targeted intraoperative radiotherapy versus whole-breast radiotherapy for breast cancer: 5-year results for local control and overall survival from the TARGIT-A randomised trial. Lancet. 2014 Feb 15;383(9917):603-13. doi: 10.1016/S0140-6736(13)61950-9. Epub 2013 Nov 11.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 321

Mamma- og endokrin kirurgi

St. Olavs hospital i Trondheim deltok i den internasjonale multisenterstudien TARGIT-A der pasienter med cancer mammae planlagt til brystbevarende operasjon ble randomisert til enten ekstern tangentiell brystbestråling etter nasjonale retningslinjer (NBCG) eller intraoperativ bestråling (IORT) direkte i sårhulen. Resultatene så langt av TARGIT-A studien er så gode at det ble besluttet å tilby IORT til pasienter med svulster mindre enn 3 cm. Det ble derfor startet opp med IORT fra 1.1.2015, og vi har så langt behandlet 82 av totalt 299 (27,5 %) pasienter operert med brystbevarende teknikk i det samme tidsrommet. Pasientene var i aldersgruppen 50 til 85 år, gjennomsnittsalder 62,5 år. Av disse hadde 76 prosent infiltrerende ductalt carcinom, grad 1 (43 %), grad 2 (43 %)og grad 3 (14 %). Østrogen reseptor positivitet ble funnet hos 94 %, mens 14 % var HER-2 positive. Størrelse på tumor varierte fra 2 til 45 mm, gjennomsnittsverdi var 12,6 mm. Størrelse på strålehodet varierte fra 25 til 50 mm, hyppigst ble strålehode 35 mm og 40 mm brukt, i henholdsvis 38 % og 35 %, hvor stråletiden var 16-46 minutter. Adjuvant terapi ble gitt til 57 %, mens 43 % var ferdigbehandlet etter operasjonen. Oppfølgingstiden er for kort til å si noe om frekvens av lokale residiv og overlevelse.

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

202

KASUISTIKK: KVINNE MED ADENOID CYSTISK KARSINOM I BRYST Ekroll, S Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Stavanger universitetssykehus, Helse Stavanger HF, Pb 8100, 4068 Stavanger. Vi presenterer en kasuistikk om en 47 år gammel kvinne med palpabel kul utredet ved brystdiagnostisk senter ved Stavanger universitetssykehus som fikk påvist adenoid cystisk karsinom. Hun ble operert med brystbevarende operasjon og SN diagnostikk og deretter henvist for adjuvant behandling. Da dette er en sjelden cancer type som ikke er spesielt nevnt i NBCGs retningslinjer, gikk vi igjennom internasjonal litteratur for å rådføre oss med tanke på beste behandlingsalternativ for denne tumortypen før behandling ble iverksatt. Adenoid cystisk karsinom (ACC), en spyttkjertelkreft, er en svært sjelden form for primær mamma cancer som utgjør ca. 0.1-1% av alle mamma cancer. Den klassifiseres som en basallike tumor og er en cancer type som nesten alltid er trippel negativ. I motsetning til andre trippel negative cancere følger den ett ganske benignt løp, den sprer seg sjeldent til lymfeknuter eller andre organer og har en 10 års overlevelse på mellom 90-100%. I følge litteratur er behandlingen av ACC fremdeles omdiskutert. Ettersom den har en klinisk rolig utvikling og god prognose anbefales det i utgangspunktet en brystbevarende operasjon uten SN diagnostikk. I tillegg anbefales det strålebehandling postoperativt. Det er enda uvisst om disse pasientene har nytte av cellegift. Ettersom behandlingen er såpass omdiskutert, valgte vi å følge NBCGs retningslinjer for operativ behandling. Etter rådføring med onkolog ved OUS vil adjuvant behandling bli gitt ut ifra NBCGs retningslinjer, noe som inkluderer cellegift og postoperativ stråling. Da tumor var trippel negativ er verken endokrin behandling eller Herceptin aktuelt.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 322

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

203

UVANLIGE TILFELLER AV 2 RESIDIVERENDE MASTITTER PÅ HUS I 2015-2016 ( Granulomatøs mastitt? ) Kiserud J, Aas T, Obst-Gleditsch K, Vintermyr O, Arnes J Bakgrunn Granulomatøs mastitt er en sjelden inflammatorisk bryst sykdom som begynner med en smertefull tumor. De mest vanlige differensial diagnoser til granulomatøs mastitt kan være sopp- og mykobakterie infeksjon til autoimmune sykdommer som sarcoidose og vaskulitt. I de fleste tilfeller er ikke årsaken kjent og kalles dermed idiopatisk granulomatøs mastitt. Kasuistikk 1 Kvinne, 32 år gammel, fra Ukraina. Kontakt med BDS okt-15 etter at hun har kjent noen smertefulle tumores i h. bryst. BDS finner tumor/ fortetning på 14 cm, mistenker malignitet, det tas biopsier fra tumoren og aksillen. Oppstart av Diclocil. Biopsi viser betennelsesforandringer og dyrkning vekst av Corynebacterium amycolatum. Langvarig Ab behandling med noe effekt Pas. har hatt mange kontakter med kirurg/ BDS/infeksjons medisiner. April-16: Vurdering- Det kliniske bildet med histologi passer med granulomatøs mastitt. Pas. behandles med Doxylin. Aug 16: Lite kliniske funn. Ingen fistler. UL: betennelses forandringer på 1,5 cm. Ingen plager. Avsluttet kontroll.

Konklusjon Viktig at det utelukkes andre underliggende årsak eller sykdommer og verifisering av histologi før Granulomatøs mastitt diagnosen gis. Om det er drenerbar abcess , må den dreneres og i tillegg antibiotika behandling. Doxylin og tetracyclin har god effekt mot Corynebacterium. Pas.1 har hatt god effekt av Doxylin 100mg x 2.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 323

Mamma- og endokrin kirurgi

Kasuistikk 2 Kvinne, 30 år, symptom debut juli-16: ømhet i ve bryst og sekresjon/ puss fra brystvorte. UL: Hypoekkoisk område på 2,4 cm. Histologi viste subakutt betennelse og fibrose. Dyrkning viste ingen vekst av bakterier. Forverring av klinikken, rebiopsiering 29/8: Akutt og kronisk betennelse med noen granulomer tilstede. Pas. behandles nå med Doxylin 100mg x 2.

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

204

NERVUS RECURRENS SKADER VED STAVANGER UNIVERSITETS SYKEHUS 2012-MEDIO 2016 Johnsen L Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Stavanger universitetssykehus, Helse Stavanger HF, Pb 8100, 4068 Stavanger For egen kvalitetssikring har vi gjennomgått alle våre thyroideaoperasjoner i perioden 01.01.2012-30.06.2016 og registert antall midlertidige og permanente nervus recurrens skader. Det ble i denne perioden utført totalt 205 thyroideaoperasjoner, inkludert både hemithyroidektomier og totale thyroidektomier. 82 pasienter (40%) ble utført på indikasjonen struma, 70 pasienter (34%) ble utført på grunn av patologifunn gjort på ultralydundersøkelse og/eller cytologifunn, 44 pasienter (21%) ble operert for Mb. Graves, mens 8 (5%) var kompletterende kirurgi på grunn av funn av cancer thyroidea ved primæroperasjonen. Multisenterstudier har vist at nervus recurrens skader oppstår hos 3-5% etter thyroidea kirurgi, og 1-2% får permanent skade. Det er også vist at avdelinger som utfører postoperativ laryngoskopi på alle pasientene, har dobbel så høy deteksjonsrate av nerveskader enn dem som ikke gjør det. Bruk av intraoperativ nervemonitorering har hatt intensjonen å minske risikoen for nervus recurrens skade, men studier har vist ulike tall på effekten av dette. Det er nylig publisert en artikkel utgått fra det skandinaviske thyrodieakirurgi registeret, der de konkluderer med at intraoperativ nervemonitorering reduserer risikoen for permanent skade. Vi bruker ikke intraoperativ nervemonitorering og alle pasienter blir laryngioskopert preoperativt samt 1 postoperative dag. Vi vil presentere våre tall når det gjelder midlertidige og permanetne nervus recurrens skader i dette materialet.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 324

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

205

STEMMEBÅNDSUNDERSØKELSE VED THYROIDEAKIRURGI. HVILKEN NYTTVERDI HAR DETTE? Vik R1, Sandvik L2, Brauckhoff K1, Aas T1 1 Kirurgisk Klinikk, Avdeling for Bryst- og Endokrinkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 2 Klinikk for hode-hals, ØNH avdelingen, Haukeland Universitetssykehus

Materiale og metode Pasientjournaler for pasienter operert med total thyreoidectomi evt med glandeltoalette, samt hemithyreoidectomi ved Bryst- og Endokrinkirurgisk avdeling, HUS i perioden 01.01.2015 og 01.01.2016 ble gjennomgått retrospektivt. Det ble rutinemessig brukt intraoperativ nervemonitorering (ION) og det ble gjort pre- og post operativ laryngoskopi ved ØNH avdelingen. Pasienter med recurrensparese før kirurgi, samt pasienter som kun fikk isthmusreseksjon, ble ekskludert. Resultater Det ble i perioden utført 226 thyreoideainngrep. Etter gjennomgang av de første 112 pasienter, inngår 107 i denne studien. Det var 42 totale thyreoidectomier, 8 totale thyreoidectomier med lymfeglandeltoalette og 57 hemithyreoidectomier. 25 pasienter hadde cancer thyreoidea, 64 hadde benignt knutestruma eller benigne adenomer og 19 hadde Graves eller thyreoiditt. 10 pasienter hadde forbigående RP, alle normalisert etter 3-6 mnd verifisert med laryngeoskopi. Av disse 10 var 3 uten stemmeendring postoperativt. Det var ingen permanente RP. De endelige resultatene for alle de 226 inngrepene vil bli presentert. Vi vil presentere antall pasienter med forbigående og permanente recurrenspareser påvist ved laryngoskopi, og relatere funnene til stemmekvalitet etter kirurgi samt funn ved ION.

Mamma- og endokrin kirurgi

Bakgrunn Bruk av pre -og postoperativ laryngoskopi varierer ved sykehus som utfører thyreoideainngrep. Det er i henhold til bl.a. American Thyroid Association (ATA) guidelines 2015 (1) anbefalt stemmebåndsundersøkelse for å sikre oppfølging av pasienter med stemmeforandring etter halskirurgi, og iverksette tiltak der det er nødvendig. Det er videre anbefalt for å dokumentere stemmebåndsskader. Sensitivitet for stemmeforandring som parameter for å dokumentere recurrensparese kan variere fra 33-68% (3,4). Skade på nervus laryngeus recurrens har også medikolegal interesse, og er i mange land hyppig grunnlag for erstatningssøksmål. Vi ønsket i denne studien å se på nytten av postoperativ laryngoskopi og relatere denne undersøkelsen til funn ved intraoperativ nervemonitorering (ION) og stemmekvalitet. I tillegg vil det bli vist videoopptak (laryngoskopi) av pasienter med recurrensparese (RP) og samtidig god stemme.

Referanser 1.Haugen et al. 2015 ATA Management Guidelines for Adult Pantiens with Thyroid Nodules and Differentiated Thyroid Cancer, Thyroid 2016 2. Sinclair CF et al. Laryngeal Examination in Thyroid- and Parathyroid Surgery, Head& Neck 2016. 3. Randolph GW, Kamani D. The importance of preoperative laryngoscopy in patients undergoing thyroidectomy, Surgery 2006. 4. Farrag Y, et al. The utility of evaluating true vocal fold motion before thyroid surgery. Laryngoscope 2006

Høstmøte-2016-Innmat.indd 325

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

206

KORRELASJON MELLOM BETHESDA-KLASSIFISERING OG MALIGNE OPERASJONSPREPARATER OVER EN ETT-ÅRS PERIODE VED ST OLAVS HOSPITAL. Dragvoll I1, Salarinejad M2, Fjøsne H1, Hagen AI1, Engstrøm MJ1, Østbyhaug H1, Hagan V1, Skovholt M1, Helset K1. 1 Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, St Olavs Hospital, Trondheim. 2 Avdeling for Patologi, St Olavs Hospital, Trondheim. Bakgrunn Bethesda-klassifiseringen for thyroideacytologi bygger på og er inspirert av Bethesdaklassifiseringen for cervixcytologi. Denne ble innført i 1988. I oktober 2007 ble Bethesdaklassifiseringen for thyroideacytologi ferdigstilt. Klassifiseringen letter kommunikasjonen mellom kirurger og patologer, samtidig som den gjør det enklere å sammenligne data fra forskjellige institusjoner, og dermed gjennomføre forskning både nasjonalt og internasjonalt. 3-7 % av alle cytologiprøver tatt fra thyroidea gir et konklusivt svar på malignitet. Vi har gjort en retrospektiv studie, der vi har sett på hvilken klassifisering som er gitt for alle pasienter operert for cancer thyroidea det første året etter innføringen av Bethesda-systemet ved St Olavs Hospital. Materiale Bethesda-systemet for rapportering av cytologi fra thyroidea ble innført 23.06.15 ved St Olavs Hospital. Vi har gått gjennom materiale fra alle som ble operert for cancer thyroidea i perioden 23.06.15 tom 23.06.16. For hver pasient har man blant annet registrert Bethesdagrad gitt preoperativt. I begynnelsen av perioden manglet Bethesda-klassifisering, og vi fikk derfor en av våre overleger i patologi til å klassifisere disse prøvene ihht Bethesda-systemet. Resultater Totalt 55 pasienter ble operert for cancer thyroidea ved St Olavs Hospital i den nevnte perioden. Papillært karsinom er som forventet den hyppigst forekommende kreftformen. I vårt materiale fikk 76,4% denne diagnosen etter operasjonen. 34,5% av cytologipreparatene ble gitt en Bethesda grad 5 preoperativt, mens 21,8% ble klassifisert som en Bethesda grad 6. Flere resultater vil bli presentert på høstmøtet, og særlig samsvar mellom preoperativ Bethesda-grad og endelig histologi vil bli vektlagt.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 326

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

207

KASUISTIKKER: LYMFOM I GLANDULA THYREOIDEA Podhorny N, Tangerud Å, Park D Kirurgisk avdeling, Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen Primært lymfom i thyreoidea er sjelden og forekommer i 1-5 % av maligne tumores i thyreoidea. De sist fire år har vi ved vårt senter hatt tre pasienter med lymfom i thyreoidea.

Kasus 2: Mann 59 år. Behandlet for sinusitt. Hes 6 uker, kuler på halsen, vektnedgang. Privat ØNH-lege fant recurrens parese. FNAC viste sannsynlig Non-Hodgkins lymfom, anbefalt biopsi. Han ble innlagt. FT4 16, TSH 6,59. CT viste forstørret høyre thyreoidea lapp med deviasjon av trachea, smaleste lumen 12 mm. UL viste markert forstørret og hard høyre lapp, strukturforandringer i og omkring, mistanke om lymfom. Patologiske lymfeknuter. FNAC av lymfeknuter var suspekt på malignt lymfom. Grovnål viste diffust storcellet B-celle lymfom. CHOEP-14 x 6, strålebehandling, Rituximab x 2. I remisjon, i jobb, fortsatt hes. Kasus 3: Mann 42 år, diabetes 1. Innlagt øhj pga kraftig hypoglykemi. CT angio halskar viste tilfeldig 55 mm knute i høyre thyreoidea lapp, dels intrathorakalt. Hevelse hals siste 4-5 uker, bløt og uøm, fritt bevegelig. Ved UL tre uker senere beskrives en hard oppfylning på høyre side, størrelse 6 cm, samt patologiske lymfeknuter. FNAC fra tumor viste PTC, MTC eller lymfom, grovnål ble tatt. Henvist OUS. Grovnål: Diffust storcellet B-celle lymfom. CHOP-R x 6, tumor tilbakegang, fortsatt hes. Fortsatt i behandling.

Mamma- og endokrin kirurgi

Kasus 1: Mann 78 år, tidligere hjertekarsyk. Han ble henvist til endokrinolog grunnet vekttap og skjelvinger. FT4 34,7, TSH 0,01, FT3 11,3, anti-TPO>1300. Han fikk NeoMercazole, ble bedre. Etter 5 mnd var han på grensen til hypothyreot, og Neo-M ble seponert. Så økende hevelse på halsen, ubehag ved svelging og hes. Thyreoidea poliklinikken: Klinisk var thyreoidea fast elastisk, nesten hard, bevegelig ved svelging, ingen forstørrede lkn. Ved ultralyd var det uttalte strukturforandringer i hele thyreoidea uten økt flow, markerte reaktive forandringer i bløtvevet, og lett forstørrede lymfeknuter med manglende fettsinus. FNAC fra thyreoidea og lymfeknuter viste thyreoiditt og reaktive lymfeknuter. Han ble behandlet med Prednisolon, hevelsen gikk ned. Etter en måned ble han mer hes og tungpusten og ble innlagt. Bilateral recurrens parese. Diff. diagnose anaplastisk carcinom eller lymfom. Grovnål viste diffust storcellet B-celle lymfom. CT viste ingen ytterligere lymfom manifestasjoner. CHOP gav remisjon, men grunnet infeksjoner og sepsis, fikk han kun 4 kurer. I remisjon etter tre år.

Primært lymfom i thyreoidea utgjør ca 2,5 % av Non-Hodgkins lymfomer. Det mest vanlige er storcellet B-celle lymfom. Årlig incidens rate er estimert til 2,1 per million personer, med kvinne dominans på 4:1. Gjennomsnittsalder 65 år. Hashimoto thyreoiditt finnes hos ca. halvparten. Hypothyreose er vanlig, mens hyperthyreose er sjelden. Symptomer: Uøm halstumor med rask vekst. Lokal kompresjon med dyspnoe, dysfagi, heshet og hoste kan forekomme. Klinisk er tumor hard, fiksert, diffust avgrenset. Behandling: Kjemoterapi og strålebehandling, ikke kirurgi. Non-H thyreoidea lymfom er kurabelt, med 5-års overlevelse 35-70 %. Diff. diagnoser: Anaplastisk carcinom, metastatisk carcinom eller melanom. Oppsummering: Primært lymfom i thyreoidea er sjelden, men er en diff. diagnose ved utredning av hurtigvoksende knuter i thyreoidea. Diagnostikk er avgjørende for å unngå unødvendig kirurgi. De fleste har kjent thyreoiditt, spesifikk diagnose er vanskelig å stille ved FNAC, og grovnål er nødvendig. Prognosen er god ved kombinert kjemoterapi og regional strålebehandling.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 327

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

208

EN KOMPLISERT HISTORIE OM PRIMÆR HYPERPARATHYROIDISME Engstrøm MJ, Hagan V, Helset K Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital, 7030 Trondheim Bakgrunn Primær hyperparathyroidisme opereres i noen tilfeller hos asymptomatiske pasienter eller hos pasienter med symptomer uten komplikasjoner. Osteoporose og nyrestein er de vanligste komplikasjonene av primær hyperparathyroidisme. I sjeldnere tilfeller diagnostiseres primær hyperparathyroidisme i forløpet av mer alvorlige komplikasjoner av sykdommen. Hensikt: Dette er en presentasjon av en kasuistikk med en sjelden, men potensielt livstruende komplikasjon av primær hyperparathyroidisme. Hensikten er å dele erfaringer.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 328

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

209

MULTIPPEL ENDOKRIN NEOPLASI TYPE 2A I NORGE. PREDIKTIVE OG PROGNOSTISKE FAKTORER FOR MEDULLÆRT THYREOIDEACARCINOM. Opsahl EM1,2, Brauckhoff M3,4†, Schlichting E1, Helset K5, Svartberg J6,7, Brauckhoff K3, Mæhle LO8, Engebretsen LF9, Sigstad E10, Grøholt KK10, Akslen LA11,12, Jørgensen LH13, Varhaug JE4, og Bjøro T2,14 Seksjon for bryst-og endokrinkirurgi, OUS; 2Institutt for klinisk medisin, UiO; 3Avdeling for bryst-og endokrinkirurgi, HUS; 4Institutt for kirurgiske fag, UiB; 5Avdeling for bryst-og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital; 6Avdeling for endokrinologi, UNN; 7Institutt for klinisk medisin, UiT; 8Avdeling for medisinsk genetikk, OUS; 9Avdeling for medisinsk genetikk, HUS; 10Avdeling for patologi, OUS; 11Avdeling for patologi, HUS; 12Centre for Cancer Biomarkers CCBIO, Avdeling for klinisk medisin, seksjon for patologi, UiB; 13Avdeling for thoraxkirurgi, OUS; 14Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS; †Avdød

1

Materiale: Denne nasjonale retrospektive kohort studien inkluderte 65 (14 index- og 51 screeningpasienter) av totalt 67 MEN 2A pasienter med RET genmutasjon fra 1974 til 1. mars 2015. Data ble samlet inn ved journalgjennomgang. Undersøkte variabler var genotype, fenotype, preoperativ basal kalsitonin, alder ved thyroidectomi, sentral lymfeknutedisseksjon og lymfeknutestatus ved primær kirurgi, antall kirurgiske prosedyrer og biokjemisk kurasjon. Av 65 pasienter var 60 operert. Median oppfølgingstid var 9,9 år. For å redusere tidsavhengige ulikheter (bias), ble pasientene gruppert som «preRET-era» eller «RET-era», etter om de var operert før eller etter 1. januar 1994.

Mamma- og endokrin kirurgi

Bakgrunn: Multippel endokrin neoplasi type 2A (MEN2A) er et autosomalt dominant syndrom forårsaket av aktiverende kimbane mutasjon i RET (REarranged during Transfection) proto-onkogenet. MEN 2A har en sterk (95%) og aldersavhengig (5-25 år) klinisk penetrans av medullært thyroideacarcinom (MTC). Flere store studier har analysert prediktive og prognostiske faktorer for MEN 2A for å finne indikatorer som predikerer optimal timing for profylaktisk thyroidectomi. Vi ønsket å beskrive alle kjente RET positive MEN 2A pasienter diagnostisert i Norge samt evaluere klinisk forløp av MTC med prognostiske og prediktive faktorer.

Resultater: Hos index- og screeningpasientene hadde henholdsvis 100% og 45% MTC. Sentral lymfeknutedisseksjon ved primær kirurgi ble utført hos 64% og 52% og median total antall kirurgiske inngrep var 2 (range 1-6) og 1 (range 1-4). Alle pasienter (n=13) med lymfeknutemetastaser ved primær kirurgi hadde basal preoperativ kalsitonin ≥ 20 pmol/l (≥68pg/mL). Alle pasienter (n=17) uten sentral lymfeknutedisseksjon ved primær kirurgi og preoperativ basal kalsitonin <11,7 pmol/l (<40 pg/mL), ble biokjemisk friske. Multivariatanalyser viste at preoperativ basal kalsitonin var signifikant prediktiv faktor for MTC framfor alder ved kirurgi når hele perioden ble analysert (p=0,009) og når RET-era ble analysert separat (p=0,021). Prognostiske faktorer for biokjemisk kurasjon var preoperativ basal kalsitonin, sentral lymfeknutedisseksjon og lymfeknutestatus ved primær kirurgi (p=0,037, p=0,002 og p=0,005) når hele perioden ble analysert, men bare lymfeknutestatus ved primær kirurgi når RET-era ble analysert separat (p=0,006). Konklusjon: Preoperativ basal kalsitonin alene kan tjene som indikator for optimal timing og omfang av thyroidea kirurgi hos MEN 2A pasienter. Våre resultater er sammenfallende med tidligere større studier samt reviderte retningslinjer 2015 fra American Thyroid Association (ATA).

Høstmøte-2016-Innmat.indd 329

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

210

KORRELASJON MELLOM PRE-OPERATIV CT-UTREDNING OG ENDELIG HISTOLOGI FOR BINYRER OPERERT VED ST. OLAVS HOSPITAL 2014-2016. Helset K1, Engstrøm M1, Fjøsne HE1, Hagen AI1, Østbyhaug HS1, Langørgen S2 1 Seksjon for bryst/og endokrin kirurgi , 2Avdeling for billeddiagnostikk, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim Bakgrunn Incidentalom i binyre ved CT har en prevalens på 4 %. Utredningen skal avklare om det foreligger malignitet og/ eller hormon-overproduksjon. Billeddiagnostisk utredning kan gjøres med CT eller MR, men CT er best validert. En utvasknings binyre-CT innebærer en serie med bilder før kontrast gis og man kan da måle prekontrast attenuasjon i Houndsfield Units (HU). Så gis kontrast og man tar bildeserier etter 60 sec og 15 min og beregner absolutt utvasking av kontrasten. Prekontrast HU under 10 og høy washout over 50 % indikerer liten risiko for malignitet. Sammen med størrelse, avgrensning og hormonproduksjon er den radiologiske utredningen viktig for å avgjøre om pasienten skal opereres eller ikke. Metode Vi har gått gjennom binyrepasienter operert ved St. Olavs Hospital i perioden 1/1 2014 til 1/9 2016 og registrert preoperative CT funn med prekontrast HU og absolutt washout. Vi har korrelert preoperative mål på attenuasjon og utvasking til endelig histologi. Konklusjon Prekontrast HU og washout ved binyre-CT er til god hjelp for å skille benigne og maligne lesjoner i binyre og stemmer godt overens med endelig histologi.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 330

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

211

TRAUMA MORTALITY AND MORBIDITY CONFERENCES - VITAL PART OF THE QUALITY IMPROVEMENT PROGRAM AT OSLO UNIVERSITY HOSPITAL Baksaas-Aasen K, Næss PA, Gaarder C Department of Traumatology, Oslo University Hospital, Oslo Background During Mortality and Morbidity (M&M) conferences adverse events, medical errors and system-based practice are evaluated in order to improve quality of care and patient safety. Methods The Department of Traumatology at Oslo University Hospital (OUH) has since 2010 conducted 8-10 M&M conferences annually. Core specialties involved in trauma care as well as the institutional Trauma Registry are represented during these conferences. The M&M conference manager reviews all trauma deaths, excluding only patients with obvious lethal brain injury and patients deemed dead on arrival. Other target categories include massive transfusion protocol activations, prehospital transfusions, accidental hypothermia, and any adverse events referred for assessment. Anonymized case summaries are prepared by the M&M conference manager using a dedicated assessment form. Every case is assigned one member of the M&M board, who present the case followed by a maximum 10 minute focused discussion aiming at identifying adverse outcomes and areas of improvement.

Conclusion We consider the M&M conferences to be indispensable to our ongoing quality improvement work. The discussions have to be focused and objective. The presence and contribution of dedicated representatives from all major specialties involved in trauma care are vital to balanced discussions and meaningful conclusions.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 331

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Results During the 2 year period 2014-2015 a total of 250 patients were screened, of whom 60 were subsequently discussed at an M&M conference at OUH. Among these 60 patients, 37 were trauma related deaths. Mean Injury Severity Score for patients presented in the conferences was 34 for 2014 and 29 for 2015. For the period 2014- 2015 death was deemed preventable in one patient, probably preventable in one, and possibly preventable in 8 patients. A total of 47 adverse events and 29 ‘potentials for improvement’ were exposed. The identified areas of improvement included: educational deficit, need for adjustment of protocols, documentation deficit. The identified actions have been followed up by the involved departments.

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

212

EVALUATION OF THE DSTC COURSE AS A TEAM-BASED ADVANCED TRAUMA COURSE Tuck SR1, Gaarder C2, Næss PA2 1 Norwegian National Advisory Unit on Trauma. 2Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål, Oslo Background Trauma care is highly time-sensitive and multi-disciplinary in nature, and thus requires the team to have a common understanding, robustly trained routines and the ability to communicate. The DSTC (Definitive Surgical Trauma Care) course is designed to teach qualified surgeons strategic physiology-driven decision-making in the management of severely injured patients and provide them with practical surgical skills to manage major organ injuries. The first DSTC course in Norway was held in 2006 and in contrast to other countries it was organized with full trauma teams, and a special focus on communication. DSTC is an intensive 3-day course comprising lectures, interactive case discussions and practical surgical skills training. The faculty consists of national and international experienced trauma surgeons, anesthetists and OR Nurses. Our aim was to assess the effect of the DSTC course on perceived competence in all participating personnel groups, both with regards to technical and non-technical skills. Methods The 43 participants rated their expertise in 21 situations pre- and post-course on a Likert scale 1-5, where 1 meant "very little confidence" and 5 meant "high level of confidence". The questionnaire addressed situation awareness, communication and teamwork (non-technical skills), as well as technical skills. Results The participants counted 21 surgeons, 7 anesthetists, 7 nurse anesthetists, and 8 OR nurses, with a median of 8, 10.5, 10, and 13 years’ clinical experience, respectively. Mean total score increased 18% from pre- to post-session, divided in 13% for surgeons, 6% for anesthetists, 22% for nurse anesthetists and 30% for OR nurses. The increase for most non-technical and all technical skills reached significance. When split in separate personnel groups, only the group of surgeons reached significance probably reflecting the small numbers within the other personnel groups. Surgical procedures rarely performed, like suturing on a beating heart, showed a greater educational benefit than more frequently performed procedures, like chest tube insertion. Conclusion The DSTC course in Norway applying a team-oriented approach is an educational method achieving significantly improved perceived expertise in technical and non-technical skills. Due to the limited number in some of the personnel groups, this pilot study calls for a larger pool of participants and repeated survey months after the course in order to assess maintenance of confidence.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 332

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

213

INJURY RECIDIVISTS IN A DEFINED POPULATION. OCCURRENCE AND CHARACTERISTICS YtterstadB1, Gressnes T T Author Affiliations 1 University of Tromsø, Norway 2 University of Tromsø Campus Harstad, Norway Background Studies on injury recidivism in Pubmed are mainly based solely on admissions to emergency departments for certain injury types. For tailoring prevention programs, such studies may aid identification of target groups for interventions. To our knowledge, population based studies on the full spectre of injury recidivism in a community have not been published so far. Methods The Harstad Injury Prevention Studies have relied on data from a continuously recorded injury database (IDB) since 1985. Coding was done in the Nordic system. From 2010 a unique identifier variable (ID = 11 digit person number) was added to the IDB after permission from the data inspectorate. The present work is based on injuries treated at UNN Harstad Hospital (admitted and outpatient) containing this ID. Some person numbers are punched retrospective from 2010. Information on alcohol and drugs was found in the free text variable. Definition of Recidivism: In some studies more than two injury episodes. The present study includes five or more. Aim of study is identification of target groups and tailoring community interventions.

Conclusions A continuous hospital based injury registry can identify characteristics and distribution of injury recidivists in a population.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 333

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Results Out of 27090 records on 18667 persons, we identified 360 treated for five or more injury episodes. These 360 were treated in 2321 different injury treatment episodes. The range of episodes was five to 41. Overrepresented groups were: 1) females age 19–29, treated for selfharm, alcohol/drugs/narcotics involved in most cases 2) males age group 19–29, treated for interpersonal violence, also with stories including alcohol and/or drugs 3) elderlies falling, 4) adolescent and young men in high energy activities.

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

214

TRAUMA MANAGEMENT AT OUH ULLEVÅL OVER A 14-YEAR PERIOD – TRENDS AFFECTING SURGICAL TRAINING Therkelsen SP1, Næss PA2, Skaga NO3,4, Hestnes M4, Gaarder C2 1 Department of Gastrointestinal and Pediatric Surgery, 2Department of Traumatology, 3 Department of Anesthesiology, 4Trauma Registry, Oslo University Hospital Ullevål. Background Oslo University Hospital (OUH) Ullevål is the regional trauma center for south-east Norway, covering 2.8 million people, currently admitting 2000 trauma patients annually. One of the tasks of a trauma center is to teach trauma surgery and surgical decision-making. Over the last 14 years, major changes have been implemented gradually: the formalization of a dedicated trauma service, formalized criteria for the surgical trauma team leader including a robust educational program, implementation of treatment protocols resulting in more non-operative management, as well as improved transfusion strategies. We aimed at describing trends in patient volumes, distribution of injuries, surgical training volumes, hospital resource use and outcome. The first author has by now treated >600 trauma patients as a trauma team leader at OUH. Method Aggregated data for the period 2001–2014 were provided by the OUH Trauma Registry. Data are presented as numbers per year. In order to quantify changes over time, we pragmatically divided the study period into two periods, P1 (2001–2007) and P2 (2008–2014). Fisher´s exact test was used in the statistical analyses. Results There were a steadily increasing number of trauma team activations over the study period, from 648 in 2001 to 1747 in 2014 (patients). About 35% of patients had an ISS > 15*. The distribution of head, thoracic, abdominal and pelvic injuries were almost unaltered throughout the study period. The total number of ICU days increased from 2377 in 2001 to 5587 in 2014, averaging 3.5 days/trauma patient. Similarly, the total hospital stay per patient remained at an average of 6 days. As expected, the numbers of spleen, liver and chest injuries increased with the total patient volume from P1 to P2. However, there was a reduction in the overall laparotomy rate (p<0.001), splenectomy rate (p<0.001) and liverrelated operative procedures (p<0.001) and fewer emergency thoracotomies (p<0.001). Graphical presentation of the numbers per year gives a distinct impression of a steep fall in procedures from 2010. The number of patients with ISS >15 (severe injury) increased from period 1 to period 2 (p=0.001), accompanied by an overall reduction in mortality in the severely injured from 17.4 % to 11.9 % (p<0.001). Conclusions The higher NOM rates have reduced the surgical operative volumes, increasing the need for simulated training. On the other hand, increased patient numbers, and robust protocols, coaching and quality improvement programs, has improved the surgical trauma learning experience in general and is associated with reduced mortality rates. *Injury Severity Score (ISS) based on The Abbreviated Injury Scale, 1998 edition.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 334

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

215

THE TRAUMA PATIENT IN THE COMPUTED TOMOGRAPHY LAB – HOW LONG DOES IT TAKE AND ARE THERE BARRIERS TO GOOD PATIENT FLOW? Simonsen LI1, Gaarder C2, Næss PA2, York H3 1 Department of Radiology, 2Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål, Oslo, Norway, 3University of Hertfordshire, Herts, UK. Background Trauma care is delivered to potentially seriously injured patients under time pressure by a multidisciplinary trauma team. The collaboration in multidisciplinary teams is a complex interactional process. Computed tomography (CT) has gained importance in the early diagnostic phase of trauma care, but there is no consensus for acceptable time for diagnostic work-up. Assessing mean time spent in the CT lab and identifying potential factors affecting total time used negatively could reduce time spent during the CT examination of trauma patients and improve patient flow in the future. This study was undertaken to define mean time spent in the CT lab for trauma patients going directly from the trauma resuscitation area to CT examination. Moreover, factors affecting total time spent in the CT lab and sources that negatively influence patient flow were evaluated. Methods Prospective observational study of 100 trauma patients going directly to CT from the trauma room from December 2015 to April 2016. A structured coding scheme was used to record time spent in the CT lab, factors affecting thError! Hyperlink reference not valid. spent related to coordination, communication, equipment, and the individual patient. The quantitative data was analysed using descriptive statistics and independent t-test and the qualitative data by content analysis.

Conclusion We found a mean total time of 20 minutes spent in the CT lab and identified several factors that contribute significantly to total time spent. Specific targeted interventions like stressing continued leadership after the trauma resuscitation area as well as simulated team training in this specific setting can be performed to improve performance.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 335

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Results An average of 20 minutes (SD 9 minutes) was spent in the CT lab, with an average of 7 minutes (SD 5 minutes) scan time. Anticipated factors such as size of the team, intubated patients, additional procedures necessary during CT and additional exams affected total time. We could also identify noise in the operator room, communication problems, and interruptions as factors significantly increasing total time spent in the CT lab.

23.10.16 00:13


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

216

HVOR MANGE SKADER BEHANDLES ÅRLIG I SPESIALISTTJENESTEN I NORGE? Ytterstad B. Institutt for Samfunnsmedisin, Det Arktiske Universitet i Tromsø boergey@online.no Bakgrunn Dødelige skader fører til stort tap av leveår, fordi mange unge omkommer. Store helseressurser forbrukes til behandling og rehabilitering. Mange får livsvarige men. Fra 1985 til 2003 hadde Norge en god og representativ skaderegistrering. Variablene var velegnet for forebyggende arbeid og var basert på det Nordiske system (1). Data ble registrert på fire ”Fyrtårnsykehus”, Trondheim, Stavanger, Drammen og Harstad. En rapport fra 1992 ga et estimat på 411 550 skader behandlet i spesialisttjenesten i 1990, og nasjonal skadeinsidens på 9,7 per 100 person-år (2). Denne registreringen ble nedlagt i 2003. Åtte år senere kom de første rapportene fra den obligatoriske nasjonale skaderegistreringen FMDS (Felles Minimum Data Sett) (3) Materiale, metode og resultater Harstad sykehus (nå UNN Harstad) har siden 1. Juli 1985 registrert alle skader som behandles i spesialisthelsetjenesten. UNN Harstads registrering for 21 år (1994-2014) viser at 48289 skader ble behandlet. Av disse var ulykker 92 %, vold 3,7 %, selvskading 2 % og ukjent 2,3 %. Aldersjustering med Norge som standard populasjon gir insidens 9,9 per 100 person-år for alle aldre og begge kjønn. Denne insidensen projisert på Norge befolkning gir et estimat på over 500 000 skader behandlet i spesialisthelsetjenesten årlig. Helsedirektoratets tilsvarende estimat, basert på ICD-10 data er rundt 300 000 som er 40% underrapportering. I 2015 ble det i Norge registrert 111566 skader etter FMDS. Dette er 78 % underrapportering sammenlignet med estimatet basert på UNN Harstad data. Av institusjoner som leverte FMDS data har Oslo Universitetssykehus registrert rundt halve datamengden. Diskusjon og konklusjon Den nasjonale underrapportering av skader er problematisk av flere grunner. Arbeidsbyrden for skadebehandling på sykehusene underkommuniseres. Nedlegging av akuttkirurgi på småsykehus, som planlegges av helseministeren, bør revurderes på bakgrunn av både manglende og ikke representative data som Helsedirektoratet publiserer. Den dårlige datafangsten svekker muligheten for gode analyser av skadepanoramaet og innsatsen for forebygging i Norge. Dessuten speiler analysene av data et skadepanorama som er mer representativt for Oslo enn for Norge. Referanser: 1. Nordic Medico-Statistical Committee (NOMESCO). First Edition. Classification for Accident Monitoring. Copenhagen: NOMESCO, 1984. 2. Guldvog B, Thorgersen A, Ueland Ø. Rapport nr 1/92 Ulykker, Vold og selvpåført Skade. Oslo: Folkehelsa, 1992 3. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/personskadedata

Høstmøte-2016-Innmat.indd 336

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

217

MASSIVE TRANSFUSION AT OUH ULLEVÅL – TRENDS OVER TIME Kolstadbraaten KM1, Næss PA1, Flaaten N1, Baksaas-Aasen K1,2, Gaarder C1 1 Department of Traumatology, 2Department of Anaesthesiology, Oslo University Hospital Ullevål, Oslo. Background: A massive transfusion protocol (MTP) provides a resuscitation strategy for haemodynamically compromised patients due to massive tissue injury and/or uncontrolled bleeding. Evidence supports a balanced transfusion with RBC, FFP (pooled plasma in Norway) and platelets in a 1:1:1 ratio, in accordance with the MTP at Oslo University Hospital (OUHU) since 2007, updated again in 2011. Parallel to this evolution, the use of colloids has become almost banned in the treatment of trauma related haemorrhage. Achieving a 1:1:1 ratio as early as possible is important but logistically challenging. We wanted to explore the change over time in the use of blood products and fluids to trauma patients at OUHU, focusing at transfusion ratios and the volume of crystalloids and colloids infused the first 3,6 and12 hours after injury.

Results: A total of 118 patients were included in the analysis. The majority of the patients were men (78%), had suffered blunt injury (86%), and the median ISS was 26 (IQR17-36). The table lists the average annual ratio of plasma and platelets to RBCs at 3 hours after injury, as well as average volume of infused crystalloids and colloids. Year n Plasma:RBC Platelets:RBC Crystalloids (ml) Colloids (ml) 2009 7 0,57 0,94 3321 1000 2010 5 0,50 0,55 3400 500 2011 21 0,81 0,86 2221 357 2012 20 0,77 1,04 1665 200 2013 15 0,91 0,64 1240 150 2014 21 0,63 0,54 1190 0 2015 3 1,00 0,94 1750 0 2016 26 1,42 0,90 862 0 There was a significant improvement in plasma:RBC ratio at 3 hours from P1 to P2, while the volumes of both crystalloids and colloids decreased significantly (all with a p value <0.01). The same trends were maintained at 6 and 12 hours. There was no significant improvement in Platelets:RBC at 3, 6 and 12 hours from P1 to P2.

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Metohds: A retrospective analysis of local data from the international prospective observational study Activation of Coagulation and Inflammation in Trauma (ACIT) database for the period January 2009 to July 2016. All ACIT patients receiving > 3 RBC were included in the analysis. Extracted data included mean number of blood products, as well as total volume of crystalloids and colloids administered within the first 3 hours of injury. In order to assess for change over time, we compared two consecutive periods, P1 2009-2011 and P2 2012-2016. Two-group analyses were performed using Mann-Whitney U tests for nonparametric data.

Conclusion: Although implemented in 2007, it was not until 2011 we were getting close to our 1:1:1 goal at 12 hours. Simultaneously, we noticed a gradual decrease in the use of crystalloids, with colloids almost vanishing. How these changes influence outcomes in terms of complications and mortality needs further exploration of a larger data set.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 337

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

218

PROSPECTIVE REGISTRATION OF COMPLICATIONS IN TRAUMA NECESSARY AND USEFUL Moe SH, Eidsaa KV, Fricke L, Kolstadbraaten KM, Næss PA, Gaarder C Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål, Oslo. Background Severe trauma is associated with high risk of complications, increased intensive care unit (ICU) and hospital length of stay (LOS) and costs, as well as poor outcome. Many existing studies on complications in trauma patients suffer from being retrospective. In order to compensate for the lack of data on complications, the Department of Traumatology at Oslo University Hospital Ullevål (OUHU) initiated a quality improvement registry, and has since January 2016 performed a prospective registration of significant complications in all patients admitted after trauma team activation. The aim of the present study was to compare the cohorts with and without significant complications demographically, for injury severity, transfusion requirements and outcome. Methods All trauma patients requiring trauma team activation during the period January 1 to June 30, 2016 were included consecutively and followed prospectively to identify any of the following complications during the stay at OUHU: bleeding, infection, sepsis, renal failure, multi organ failure (MOF), venous thromboembolism (VTE), abdominal related complications, extremity compartment syndrome. Results In total, 1006 patients were included in the study. The following table is describing the 863 patients (86%) in whom no complications were registered and the 143 patients (14%) with identified complications. No complications (n=863) Complications (n=143) Age, mean (range) 32 (17-53) 50 (35-64) Male gender, n (%) 621 (72) 114 (80) LOS total; median (IQR) 1 (1-4) 12 (6-24) LOS ICU; median (IQR) 1 (1-1) 6 (2-14) Ventilator days; median (IQR) 0 (0-0) 3 (0-12) ISS; median (IQR) 4 (1-9) 18 (10-26) ISS > 15; n (%) 123 (14) 89 (62) Deaths; n (%) 16 (2) 19 (13) As expected, the group of patients with complications was more severely injured, had longer LOS in hospital and in ICU, had more days on ventilator and higher mortality compared to the group without complications. Of the 235 registered complications the most frequent were infections (124, of which 8 were classified as sepsis), VTE (18), renal failure (14), extremity compartment syndrome (10), abdominal complications (8) and bleeding (8). Conclusion Significant complications could be identified in 14% of this patient cohort. These patients were more severely injured, stayed longer on ventilator, in ICU and in hospital and were more likely to die than patients without complications. Prospective registration and assessment of complications is a necessary part of a quality improvement program and further analyses are needed in order to identify associated factors and predictors of complications and poor outcome.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 338

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

219

30 YEARS INJURY SURVEILLANCE IN HARSTAD, NORWAY: A BURN PREVENTION PROGRAM FOR CHILDREN 0–4 YEARS Ytterstad B 1, Rostøl Bakken 2 Author Affiliation: 1 UNN Harstad Hospital and University of Tromsø, 2 Harstad Municipality Background: May 1985, injury surveillance was initiated at Harstad Hospital. Coding was done by the Nordic system for upstream variables. Data from 1985–86 (baseline) showed high burn risk in children 0–4 years old. The consumption of hospital resources for treatment was also high, particularly for scalds in terms of grafting, hygienic precautions, treatment infections and support for patients and parents. Methods: Quasi-experimental design. Harstad (main intervention), six surrounding communities (intervention diffusion) and Trondheim (reference). Based on data on where, when and how injuries occurred, prevention was targeted with a mix of passive and active strategies. Scalds caused the most serious burns and were prevented by lowering tap water temperature, installing cooker safeguards and informing parents through home visits and regular health checks for 0-4 children (four yearly). Participants co-operating for interventions: e.g. public health nurses, plumbers, electric appliances stores, politicians, media and the hospital.

Discussion and conclusion: Randomised control trials are seldom feasible for public health intervention studies. Quasi-experimental design is often used. This includes a reference population located far from the intervention population in order to eliminate intervention diffusion. The significant reduction of burn rates observed in Harstad may by it self, lead to the assumption that the intervention caused the reduction. However, there are threats to validity of this assumption of causality. Secular/national trend and regional/locqal trends are threats to validity (2). The data from Trondheim and the six municipalities served as proxy for national and local/regional trends and strengthens the causality assumption. The six municipalities were exposed to intervention diffusion, e.g. media coverage and health workers co-operation. A dose-response effect is observed in the present study and strengthens the causality claim (3). Programs targeting burns in children can be effective and sustainable. Local injury data provided stimulus for community action.

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Results: After 10 years burn rates decreased from baseline by 51.5% (p < 0.05) in Harstad and 40% in the six municipalities (n.s.) Rates in Trondheim increased by 18.1% (n.s.). (1) Long term results: The rate scalds/contact burns decreased gradually during 30 years. The serious scalds from receptacles with boiling food-stuff, pulled down from the stove, were mostly eliminated. Mean yearly hospital bed consumption for burns in children 0–4 years from Harstad and the six communities was 26.8 during 1985–94 and 2.1 during 1995–2014. During the last two decades, asylum seekers were overrepresented.

References:

Ytterstad B. Smith G. Coggan C. The Harstad Injury Prevention Study. Prevention of burns in young children by community-based intervention. Injury Prevention 1998; 4:176-80. Cook TD, Campbell DT. Quasi-Experimentation. Boston Houghton Mifflin, 1979 Turner C, Spinks A, McClure RJ, Nixon J. Community – based interventions for the prevention of burns and scalds in children (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2004; issue 2. Art. No. CD004335 DOI:10.1002/14651858.CD004335.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 339

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

220

OPTIMIZING TRAUMA CARE AT A REGIONAL TRAUMA CENTER – NEED FOR A DEDICATED TRAUMA WARD Aasarmoen PC, Moe SH, Fricke L, Kolstadbraaten KM, Næss PA, Gaarder C. Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål, Oslo. Background Dedicated trauma wards in large volume trauma centres have decreased length of stay and resource use, as well as improved outcomes. Oslo University Hospital Ullevål (OUHU) now admits >2000 trauma patients per year, these patients generate 6000 intensive care units (ICU) days, and 12000 days in total at OUHU. Several patient categories use resources at a too high level of care during part of their hospital stay. However, when transferred to specialist patient wards, trauma patients may receive suboptimal care at least for injuries outside that specialty. Patients risk being sent too early from the ICU at OUHU to local hospitals without the relevant experience, due to capacity issues. The first business case addressing the obvious need for a dedicated trauma ward at OUHU dates back to 2010. The aim of the present study was to present the result of a prospective registration of different categories and number of patients at OUHU that would clearly benefit from treatment in a dedicated trauma ward. Method The Department of Traumatology quality improvement registry follows all patients admitted to OUHU after trauma team activation. All trauma patients admitted between January 1 and June 30, 2016 were assessed according to the following minimum trauma ward criteria: <24 hours’ total observation, abdominal and chest injuries, injuries to more than one organ system, and ICU patients weaned off ventilator but still in need of high dependency unit (HDU) level of care. Patients with head injuries AIS > 2, age < 18 years, burns and isolated orthopaedic patients were not considered in this minimum model. The assessment was performed by a trauma coordinator and a trauma surgeon. Results A total of 1006 patients were assessed and 766 (76%) patients met the trauma ward eligibility criteria. Average length of stay in a potential trauma ward was 3.3 days (SD 4.9) for a total of 2528 days, averaging 14 beds. We identified another 12 severely injured patients filling the trauma ward eligibility criteria (median ISS 21) transferred to local hospitals still on ventilator after a median of 12.5 days at the trauma centre. These patients would obviously have benefited from being transferred to a trauma ward once extubated. Conclusion The inclusion criteria for eligibility of patients to a dedicated trauma ward used in the present study estimate the minimum number of patients that would benefit from treatment in such a facility. If adequately sized and staffed, better outcome with less use of ICU resources and overall costs is achievable.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 340

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

221

BLIR DEN ELDRE TRAUMEPASIENTEN UNDERTRIAGERT? Vinjevoll O-P 1, Dahlhaug M 2, Uleberg O 2 1 Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital, Trondheim, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim 2 Klinikk for Akutt og Mottaksmedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim Innledning Befolkningen blir eldre og en kombinasjon av økt medisinbruk, reduserte fysiologiske reserver og co-morbiditet øker risiko for suboptimal behandling i denne pasientgruppen 1,2. Målet med undersøkelsen var å kartlegge nåværende grad av undertriage i pasientgruppen over 60 år, etter innføring av nye traumekriterier. Metode Gjennomgang av alle pasienter inkludert i traumeregisteret ved St. Olavs Hospital i perioden 01.01.15 – 31.12.15. I tillegg ble alle innlagte pasienter med skadediagnose vurdert for skadegrad. Undertriage ble definert som pasienter med New Injury Severity Score (NISS) > 12 uten mottak av traumeteam i forhold til alle registrerte pasienter med NISS > 12. NISS > 12 ble benyttet i henhold til retningslinjene for inklusjon i Nasjonalt traumeregister.

Konklusjon Undertriage forekommer regelmessig ved vårt traumesenter og er fremdeles en utfordring etter innføring av nye traumekriterier. Spesielt gjelder dette hos pasienter med en kombinasjon av økt alder og fallskade. Referanser 1. Rehn M. Improving adjustments for older age in pre-hospital assessment and care. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2013; 21:4. 2. Xiang H, Wheeler KK, Groner JI, Shi J, Haley KJ. Undertriage of major trauma patients in the US emergency departments. Am J Emerg Med. 2014;32(9):997-1004

Høstmøte-2016-Innmat.indd 341

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Resultat Totalt ble 505 pasienter tatt imot av traumeteam. Hos disse pasientene var median ISS 5 (range 0-75) og 104 (21 %) pasienter hadde en ISS > 15. Totalt hadde 159 pasienter mottatt av traumeteam NISS > 12, hvorav 50 pasienter var eldre enn 60 år. I tillegg ble 67 pasienter med NISS > 12 mottatt ved sykehusets akuttmottak eller overført til St. Olavs Hospital fra andre sykehus innen 24 timer uten at de ble tatt imot av traumeteam. Dette utgjorde en undertriage på 30 %. Av de undertriagerte var 34 (51 %) pasienter over 60 år, hvorav fallskade utgjorde 97 %. Tretti-tre pasienter var under 60 år og skademekanismene var: fall (39.5 %), trafikk (21 %) og andre (39.5 %). Seks av de undertriagerte pasientene døde innen 30 dager, hvorav fire av disse var over 60 år.

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

222

IMPLEMENTATION OF A REGIONAL TRAUMA SYSTEM – EFFECTS ON TRAUMA CENTER VOLUMES OVER TIME Nordset V1, Gaarder C1, Kolstadbraaten KM1, Skaga NO2,3, Hestnes M3, Næss PA1 1 Department of Traumatology, 2Department of Anesthesiology, 3Trauma Registry, Oslo University Hospital, Oslo. Background: The positive effect of implementing trauma systems is beyond discussion. After having filled an informal role as a tertiary referral centre since the 1980’s, Oslo University Hospital Ullevål (OUHU) was appointed the regional trauma centre for south-east Norway in 2008, covering 2.8 million people, and currently admitting >2000 trauma patients (35% ISS>15*). Inspired by the US trauma system evidence, transferrable system elements were identified, and a regional network was initiated in 2005 by the dedicated trauma service (TS) at OUHU. However, it was only in 2010 that the regional health authorities decided to implement the regional trauma system, by then described in detail by the TS concerning necessary resources, infrastructure and transfer criteria to the trauma centre for all trauma receiving hospitals. A regional trauma coordinator (RTC) was recruited at the TS, but reporting to the regional health authorities. The RTC serves as the link between the trauma centre and trauma receiving hospitals providing support to the regional network and performs annual assessments where degree of adherence to criteria is reported back to the health authorities. We therefore aimed at exploring changes in the transferred patients to the trauma centre over time. Method: Aggregated data for the period 2001-2014 were provided by OUH Trauma Registry. Data included annual numbers of patients transferred from other trauma receiving hospitals, proportion of these with ISS >15, trauma team activation rate at OUHU, as well as mortality. Data are presented as numbers per year. In order to quantify changes over time, and reflecting the major changes in the regional network effort, we divided the study period into period 1 (P1:2001–2005), P2 (2006–2010) and P3 (2011–2014). Results: A total of 3138 trauma patients were transferred to OUHU from other hospitals in the region over the study period. There was a similar increase over time in patients transferred to the regional trauma centre from all trauma receiving hospitals in south-east Norway. The table shows average numbers of patients per year for the 3 periods. P1 P2 P3 Transferred patients from other hospitals in the region (N) 167 219 302 Transferred patients met by trauma team at OUHU (%) 85 (51) 124 (57) 269 (89) Transferred patients with ISS> 15 (%) 126 (75) 164 (75) 206 (68) Deaths among transferred patients (%) 21 (12) 19 (9) 22 (7) Directly from outside OUH’ primary catchment area (N) 250 359 419 There was a 40% increase in transferred patients between P1and P2 and between P2 and P3, with a high and constant proportion of severely injured patients. The transfer trends were remarkably similar for all trauma receiving hospitals. An abrupt change in the proportion of patients received by a trauma team was seen in P3. Conclusions: The TS systematic work on implementing a regional trauma system has evolved over the last decade and requires ongoing efforts for maintenance. The only abrupt change seen between P2 and P3 was the increase in trauma team activation rate for transferred patients, reflecting a change in trauma centre routines. *Injury Severity Score (ISS) based on The Abbreviated Injury Scale, 1998 edition.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 342

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

223

FORMALIZING A GASTROINTESTINAL SURGICAL SUBSPECIALITY PROGRAM IN ADDIS ABABA Andersen BT Department of Gastrointestinal Surgery, Vestfold Hospital Trust, PO Box 2168, N-3103 Tønsberg, NORWAY Ethiopia has currently no subspecialty program in gastroenterological surgery. There is a specialty in general surgery which was started in 1980 and there are now about 250 general surgeons in the country. I have made several visits to Ethiopia in general and Black Lion Hospital in particular. It was during this visits that I appreciated the surgical load and ascertained the need for subspecialty program for gastroenterological surgery. The gastroenterology unit of the surgical department has been working on curriculum development in which I showed interest and worked together with them to refine the curriculum. This curriculum is mainly inspired by the Norwegian curriculum. One of the main challenge for the gastrointestinal surgeon is the treatment of cancer. Population data for cancer is unavailable in Ethiopia. A paper from Zemenfes D. and Kotisso B (A Two- year review of Colorectal Cancer at Tikur Anbessa Specialized Hospital, Addis Ababa, Ethiopia; East Cent Afr. J. Surg) describes the hospital prevalence, common presenting symptoms, common presenting signs, site, stage and histology of colorectal cancer. In Ethiopia many of the patients will present late, if not too late, for curative treatment. Adenocarcinoma (94.8%) was the most frequently reported cancer. Of the 92 cases whose pathological stage of the tumor was documented only 8.7 % had stage I disease. A significant proportion (41.5%) of the cases had stage II disease which is amenable for curative surgery. The remaining 16.3 % and 31.5% of the cases were stage III and IV cancers respectively which are late stages.

By formalizing a gastrointestinal surgical subspeciality program, and starting to train Ethiopian surgeons in a structured three year programme, the Black Lion Teaching Hospital has taken an important step towards raising the quality of healthcare given to the public and to provide better surgical care for gastroenterological patients.

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

The cancer patients and many of the other patients are technical difficult to treat, and they need well trained surgeons, not only in Addis Ababa, but also in central and rural hospitals all over the country.

The program is scheduled to start next year, and their invitation has been sent to us to help in this project as Norwegian specialists are invited to Black Lion to help facilitate training courses and to demonstrate operating techniques. By training subspecialists in gastroenterological surgery, we would help millions of people in Ethiopia, who are the ultimate beneficiaries from the program.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 343

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

224

GERIATRIC TRAUMA – TRENDS AND OUTCOME OVER A 12-YEAR PERIOD IN A MAJOR SCANDINAVIAN TRAUMA CENTER Rustad H1, Næss PA2, Baksaas-Aasen, K2,3, Skaga NO3,4, Gaarder C2 1 Department of Gastrointestinal Surgery, 2Department of Traumatology, 3Department of Anesthesiology, 4Trauma Registry, Oslo University Hospital Ullevål, Oslo Background Oslo University Hospital Ullevål (OUHU) is the regional trauma center for south-east Norway, with a catchment area of 2.8 million people. With an ageing population and steadily increasing number of trauma admissions, the number of geriatric trauma patients admitted to OUHU is likely to have increased substantially. We have previously demonstrated improved survival in adult trauma patients admitted to OUHU after 2005. Although the geriatric trauma patient is approached in much the same way as the younger patient, a more fragile physiology, preexisting comorbidities and medications might result in more challenging decision-making and less favorable outcome. The aim of this study was to explore the geriatric patient cohort in order to describe potential changes over time related to demographics, number of admissions, total burden on hospital resources and outcome. Methods A retrospective study of all trauma patients 60 years or older admitted to OUHU during the 12-year period 2002 to 2013 included in the OUH Trauma Registry, from where relevant data were drawn. The population was stratified into three time periods; 2002-2005 (P1), 20062009 (P2) and 2010-2013 (P3). Two-group analyses were performed using Mann-Whitney U tests for non-parametric data. Results A total of 2628 patients were identified; 1633 patients (62 %) were male, median age was 72 years (IQR 66-81). P1 consisted of 580 patients, P2 of 831 and P3 of 1214 patients; of whom 58%, 61%, and 55% had an ISS* >15, respectively. The trauma team was activated in 50%, 55% and 72% of the admissions, respectively. Crude mortality was reduced from 23% in P1 to 16% in P2 and further to 13% in P3. Crude mortality in patients with ISS >15 fell from 35% in P1 to 23% in P2 and to 20% in P3. Traumatic brain injury was the main cause of death in all three periods; 57%, 47%, and 50%, respectively. Bleeding was the main cause of death in 8%, 10% and 5%, respectively. Median length of stay (LOS) in the ICU, on ventilator, and in the hospital remained unchanged during the study period, 2, 0 and 4 days, respectively. The deterioration in Glascow Outcome Score (GOS) after trauma was significantly reduced in P3. Conclusion The greatest mortality reduction was seen after 2005 coinciding with the. formalization of a trauma service in OUHU. The increase in activation of the trauma team, trend to reduction in bleeding as a main cause of death and reduction of effect on GOS in the geriatric trauma patient cohort is more visible after 2009, coinciding more with changes in resuscitation strategies, trauma team routines and follow-up as well as an intensified effort towards implementation of the regional trauma system. A more comprehensive analysis of predictors and outcome trends is planned. *Injury Severity Score (ISS) based on The Abbreviated Injury Scale, 1998 edition.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 344

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

225

SPESIFIKK REVERSERING AV DABIGATRANS ANTIKOAGULERENDE EFFEKT MED NYTT ANTIDOT (IDARUSIZUMAB): KASUISTIKK MED AKUTT FRACTURA COLLI FEMORIS OG ESTIMERING AV BEHOV I NORGE. Kristoffer Andresen1, Dan Atar2, Svein Roseth3, Odd Erik Johansen3, Erik Gjertsen1 1

Drammen sykehus HF, Drammen, Norway Oslo University Hospital, Department of Cardiology B, and University of Oslo, Oslo, 3 Norway Boehringer Ingelheim Norway KS, Asker, Norway

2

Bakgrunn Det er jevn demografisk økning av eldre i den norske befolkningen. Eldre har ofte flere komorbiditeter og dermed en aldersrelatert økt risiko for hospitalisering. Estimater tilsier at ca 2% av de > 100000 pasientene som i dag behandles med antikoagulantia vil i løpet av ett år ha behov for umiddelbar hemostase for å gjennomføre kirurgisk behandling eller annen intervensjon. I tillegg vil ytterligere ca 1,5% ha nytte av umiddelbar intervensjon for å forsøke å kontrollere allerede oppstått blødning. Totalt vil altså minst 3,5% av de antikoagulerte hvert år ha behov for å reversere effekten hurtig. Et middel som umiddelbart opphever antikoagulasjonseffekten spesifikt for dabigatran, er idarusizumab (Norsk godkjennelse 10.12.2015). Idarusizumab er et monoklonalt antistoff fragment som fasiliterer umiddelbar normalisering av hemostase gjennom å binde fritt eller trombin-bundet dabigatran.

Diskusjon Det er begrensede muligheter for umiddelbart å oppheve antikoagulasjonseffekten for nye orale antikoagulantia (NOAK) utover å vente i 1-2 døgn på at effekten går ut. Denne casen illustrerer, for ett av de tilgjengelige NOAKs (dabigatran), at administrasjon av idarusizumab kan fasilitere normal hemostase og dermed muliggjøre akutt kirurgisk intervensjon til tross for pågående antikoagulasjon. Konklusjon For pasienter som behandles med dabigatran i behov for øyeblikkelig hjelp kirurgi, vil hurtig og spesifikk reversering av antikoagulasjon med idarusizumab være et effektivt hjelpemiddel.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 345

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Kasuistikk Vi beskriver her en 88 år gammel mann behandlet med dabigatran pga atrieflimmer og som ble hospitalisert med en høyresidig pertrochantær femurfraktur ved Drammen Sykehus Jan 2016 etter fall fra egen høyde. Det var indikasjon for akutt kirurgi til tross for pågående antikoagulerende behandling (aPTT 48 sek), og pasienten ble inkludert i RE-VERSE AD (NCT02104947). Idarusizumab ble adminstrert intravenøst (2.5g x 2 iv) for å begrense perioperativ blødning og hematom ekspansjonen. Operasjon var vellykket og under klinisk normal hemostase i flg operatør. Hadde en kort postoperativ transfusjonskrevende anemi, men ble raskt utskrevet til kortidsopphold i kommunal regi.

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

226

JACOBS SYKDOM: OSTEOCHONDROM PÅ PROCESSUS CORONOIDEUS Lindal, FP Mjøen, E, Moen, O Kjeve og ansiktskirurgisk avdeling, klinikk for hode/hals/rekonstruktiv kirurgi OUS Jacobs sykdom eller ostechondrom på processus coronoideus er en benign tumor som er sjelden, og som første gang ble beskrevet i litteraturen i 1899. Jacobs sykdom er en svært sjelden årsak til redusert gapeevne. Det er i litteraturen beskrevet enkelte tilfeller av overvekst av benvev på coronoidprossessen hvilket kan gi redusert gapeevne, enda færre av disse tilfellene er histologisk verifiserte osteochondromer. Det presenteres et kasus med redusert gapeevne hos en 14 år gammel gutt hvor diagnosen osteochondrom er histologisk bekreftet.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 346

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

227

KJERUBISME- FAMILIÆR FIBRØS KJEVEDYSPLASI Moen O Kjeve- ansiktskirurgisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Forandringene ved fibrøs kjevedysplasi viser seg i barnealder hos noen av de som har denne arvelige tilstanden. Det er en variabel penetrans hos ulike individer fra ubetydelig forandring til skjemmende utseende. Noen av pasientene krever oppfølgning og behandling til voksen alder. Det utføres operative inngrep hos enkelte og ofte i flere omganger. En av grunnene til operasjon er for eksempel ved vekst av den fibrøse dysplasien opp i orbita med displassering av ett eller begge øyne. Tilstanden vil bli omtalt og noen casus presentert

Høstmøte-2016-Innmat.indd 347

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

228

GENIOPLASTIKK Rohr J Avdeling for Kjeve og ansiktskirurgi, St. Olavs Hospital Genioplastikk gjøres ved offentlige og private sykehus i dag. Indikasjonene er flere, fra estetikk til behandling fra OSAS. Vi presenterer våre tanker og indikasjoner ved St. Olavs Hospital

Høstmøte-2016-Innmat.indd 348

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

229

MYXOM Huse LP, Moen O Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling, OUS

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Myxom i kjever en en sjeldenhet. Ved vår avdeling har vi behandlet en pasient med betydelig affeksjon av myxom i underkjeven. Dette kasus vil bli presentert. Det vil bli gitt en generell oversikt over myxom som sykdomstilstand og lokal forekomst i kjeve og ansikt.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 349

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

230

TRANSKARUNKULÆR TRANSKONJUNKTIVAL TILGANG TIL MEDIALE ORBITAVEGG Lindal, FP Mjøen, E Kjeve og ansiktskirurgisk avdeling, klinikk for hode/hals/rekonstruksjon, OUS Mediale orbitavegg er et utfordrende område å få oversikt over med lokalesnitt, på grunn av vitale strukturer i mediale kantus. Det beskrives en tilgang som gir god oversikt over mediale orbitavegg for optimal rekonstruksjon samt estetisk godt resultat. Tilgangen brukes nå ved kjeve og ansiktskirurgisk avdeling OUS, og det presenteres kasus hvor tilgangen er brukt.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 350

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

231

BOTULINUM TOXIN TYPE A BLOKADE AV SPHENOPALATINE GANGLION VED KRONISKE SMERTER OG INFLAMMATORISKE TILSTANDER I KRANIOFACIAL REGION. MULTIGUIDE. Jamtøy K A NTNU, Institutt for nevromedisin, kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim

Delprosjekt 2: Botulinum toxin type A blokade av sphenopalatine ganglion ved intraktable kraniofaciale smerter. Bakgrunn - Temporomandibulær dysfunksjon/smerter (TMD) er en samlebetegnelse for flere smertetilstander i ansiktet. På engelsk foreligger en ny definisjon: Persistent idiopathic facial pain (PIFP) is an accumulation of characteristics of the cranial neuralgias that cannot be attributed to other disorders. PIFP is described as severe persistent unilateral facial pain that is deep or poorly localized with a burning or crushing sensation. PIFP generally radiates beyond the trigeminal distribution and is a diagnosis of exclusion. Intraktable kraniofaciale smerter er en undergruppe med symptomer som er spesielt vanskelig å behandle. Disse kan grovt inndeles i muskulære, nevrogene og artikulære symptomer. Spesielt er persisterende idiopatiske ansiktssmerter en vanskelig tilstand å behandle, den kan føre til betydelig sykelighet og en effektiv, varig behandling foreligger ikke. Formål - Basert på den anatomiske distribusjonen kan vi tenke oss at de sentralt aktiviserte signalene kan være utløst av en nevrogen inflammasjon, som igjen vil sensitivisere perifere nocireceptorer i craniofacialt område, som igjen vil sende smertesignaler tilbake sentralt. Med andre ord, vi kan fremstille en teori om at SPG er en potensielt smerte generator. En kan derfor tenke seg at en blokade av SPG med Botulinum toxin type A vil være effektivt på denne typen smerter. Vi ønsker å gjennomføre en randomisert, dobbelblindet, placebokontrollert, multisenter studie med ca. 60 pasienter. Primærmålet er en effektstudie der vi kartlegger symptomlindring etter behandling.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 351

Traumatologi Maxillofascial kirurgi

Delprosjekt 1: Botulinom toxin type A blokade av sphenopalatine ganglion (SPG) ved kronisk rhinosinusitis med nesepolypper. Bakgrunn - Kronisk rhinosinusitt (CRS) er et betydelig helseproblem og fører til store utgifter for samfunnet. Den samlede økonomiske byrden (direkte og indirekte) for USA var estimert til å være 22 milliarder 2014 per år men eksakte tall fra Norge mangler. CRS er definert som en betennelse i slimhinnen i nese og paranasale sinuser karakterisert ved 2 eller flere symptomer, hvorav et av disse symptomene enten må være nesetetthet eller nesesekresjon, og/eller ansiktssmerter/trykk og/eller reduksjon eller tap av lukt i ≥12 uker. Behandlingsmål ved CRS er å oppnå og opprettholde klinisk kontroll av sykdommen ved at pasientene ikke har symptomer eller at symptomene ikke er plagsomme. En liten andel vil fremdeles ha symptomer og redusert livskvalitet til tross for maksimal medikamentell- og kirurgisk behandling, klassifisert som behandlingsrefraktære Dette gjelder spesielt en undergruppe med kronisk rhinosinusitt som har nese polypper (CRSwNP). En mulig mekanisme for å redusere symptomer på CRSwNP, slik som slimhinne sekresjon, nesetetthet og vasodilatasjon i nesen, vil være å blokkere de parasympatetiske nervebanene fra SPG. Formål - Vi ønsker å utvikle og evaluere en ny prosedyre med navigasjonsveiledet injeksjon av BTA for autonom blokkering av ganglion sphenopalatinum ved CRSwNP. Målet er å evaluere sikkerheten av prosedyren på denne pasientgruppen, både relatert til selve prosedyren og deponering av BTA mot SPG med lateral tilgang. Sekundære mål er å kartlegge eventuell symptomlindring samt samle data som statistisk grunnlag for planlegging av en effektstudie. Det er planlagt en pilotstudie med 10 pasienter.

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Abstrakt nr:

232

3D PRINTING OG ANSIKTSREKONSTRUKSJON Anandan SA, Mjøen EM Kjeve-og ansiktskirurgisk avdeling, Ullevål, OUS. Næringsliv og industri har benyttet dataplanlegging og 3D printing i flere tiår. 3D printere har etter hvert blitt mer tilgjengelig og det er utviklet dataprogramvare som muliggjør bruk at 3Dteknologien for helsepersonell som arbeider med rekonstruksjoner. I maxillofacialkirurgi er 3D rekonstruksjon nå et etablert verktøy for vurdering, planlegging og behandling av pasienter. Formålet er økt forutsigbarhet og presisjon, individtilpassede rekonstruktive løsninger og rasjonalisering av operasjonstid. Det finnes også begrensninger. Vi er i gang med planlegging av et prosjekt der målet er å utarbeide en protokoll for 3D-print og fremstilling av PSI(Pasientspesifikke implantater) ved ansiktsrekonstruksjoner. Foredraget vil belyse flere sider ved nevnte problemstillinger.

Høstmøte-2016-Innmat.indd 352

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

353 Høstmøte-2016-Innmat.indd 353

Forfatterregister

FORFATTERREGISTER

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

354 Høstmøte-2016-Innmat.indd 354

23.10.16 00:14


Vitenskapelige forhandlinger

Aabakken Lars Aagenæs Ingegerd Aarstad Hans Jørgen Aarøen Tom-Erik Aas Turid Aasarmoen Per Christian Abrahamsen Tor Agledahl Uwe Conrad Aksnes Gunnar Al-Ani Ahmed Albedairi Ali Alexander Wahba Almeland Stian Kreken Almås Bjarte Alshus Alexander Altreuther Martin Anandan Steven Andersen Bjarte Tidemann Andersen Rune Andresen Kristoffer Angelsen Geir Angelsen Jon-Helge Arjama Mariliina Arnbjørnsson Einar Arnes Jarle Arum Carl Jørgen Atar Dan Augestad Knut Magne Aukner Ragnhild Austrheim Astrid Ingeborg Austvoll-Dahlgren Astrid Avdagic Jasna Axcrona Karol Axcrona Ulrika Azanjac Branislav Baco Eduard Bakaki Paul Bakka Arne Bakken Ragnhild Tøsse Baksaas-Aasen Kjersti Balto Lavra Lund Bandaru Sashidar Barkhatov Leonid Bay Dag Beisland Christian Beitnes Jan Otto Beji S Berentzen Åshild Berg Arne Stenrud Berg Kaja Christine Graue

89, 182 1 81 117 203, 205 220 1 114 90, 91, 92, 94, 97 195 73 191 16 56, 57, 74, 75 9 170, 177 232 110, 111, 123 167 225 73 132 150 98 203 63 225 116 1 96 173 155 37, 72 37 101 30, 34, 35, 36, 45, 47 116 99, 100, 104, 110 175 211, 217, 224 22 170 129, 130 47, 154, 161 53, 56, 57, 59, 60, 74, 75, 81, 83, 86 183 44 8, 9, 17 80 146, 150

355 Høstmøte-2016-Innmat.indd 355

Forfatterregister

24-28 oktober 2016

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Berg Rolf Eigil Berg Thomas Bergamaschi Roberto Bergan Pål Andreas Bergan Unni Berge St Berge Viktor Bergh Irmelin Berle Magnus Bernhardsen Bernhard Kristian Berntsen Astid Schelderup Bertilsson Helena Beuke Anna-Christina Birke Harriet Birkeland Gunnleiv Birkeland Kåre Birketvedt Kjersti Biserni Giovanni Battista Bjeklund Johansen Truls Erik Bjørnbeth Bjørn-Atle Bjørnerud Øystein Bjørnland Kristin Blecic Ljiliana Bofin Anna Bogen Etai M Bondi Johan Bostad Leif Boye Kjetil Brabrand Knut Bratland Åse Brauckhoff Katrin Brauckhoff Michael Brekke Ragnvald Brekken Reidar Brennhovd Bjørn Breuer Rafael Georg Brevig Trine Brinck Eli Bringedal Kjersti Brox Ivan Brudvik Kristoffer W Bruun Jarle Brynjulfsen Mari Skauge Buchwald Pamela Buhagen Ståle Bukholm Ida Buntzen Steen Busund Rolf Bækkerud Fredrik Hjulstad Børresen-Dale Al

50 8 105 15 63 154, 161 50, 77, 78 140 59 51 90, 92, 97 43 157 43 25 143 87 199 30, 34, 36, 40, 41, 44, 47 108, 128, 129, 130, 148, 149 47 87, 89, 98 153 199, 200 93 155 81 121 82 20 205, 209 209 6 168 61, 77, 78 72 17 3 106 151 106, 130, 148, 149 150 51 153 9 115, 126 156 190, 193 188 131

356 Høstmøte-2016-Innmat.indd 356

23.10.16 00:14


Vitenskapelige forhandlinger

Cancarova M Cappelen Endresen Petter Carling Ulrik Carlsen Birgitte Chabadova Zuzana Chahal-Kummen Monica Chaudhry Adeel Asghar Chiu Kenneth Dagenborg Vegar Dahl Per Erling Dahl Torbjørn Dahle Geir Olav Dahle Gry Dahl-Eriksen Øystein Dahlhaug Marianne Danielsen Stine Aske Danielsen Sølve Dankbaar M Davami Jalil Davidsson Thomas Davik Petter De Weerd Louis Deane Susan Dehli Trond Delaney Conor Dicko Aly Diesen Aleksander Dimcevski Georg Dragvoll Ida Drejer Ditte Drivenes Øystein Dørum Liv Marit Edwin Bjørn

52 193 167 62 170 141, 142 59, 60 9 131, 149 193 168 124 182, 183 193 221 147 95 133 46 59, 60 170 5, 10, 11, 14, 15, 22, 25, 28 43 107 116 102, 103 111 139 201, 206 44 39 63 89, 99, 100, 104, 110, 129, 130, 131, 145, 149 146, 147, 150 218 146, 147, 150 202 104 84 197 181 87, 88, 89, 90, 91, 92, 94, 97, 98 91 209 187 199, 200, 201, 206, 208, 210 143 50 127

Eide Peter Wold Eidsaa Vinjevoll Karin Eilertsen Ina Andrassy Ekroll Siri Elaiyarajah Ilackiya Elde Veronica Ellensen Vegard Eltvik Leif Emblem Ragnhild Engebretsen Anders Hauge Engebretsen Lars Fredrik Enger Tone B. Engstrøm Monica Jernberg Engström My Eri Lars Magne Erichsen Kari

357 Høstmøte-2016-Innmat.indd 357

Forfatterregister

24-28 oktober 2016

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Eriksen Erik Eriksen Morten Tandberg Ertresvåg Kjetil Espeland Hans Espeland Lisen Estop-Garanto Manuela Fagerland Morten Fagertun Henriette Fasel Jean P Feragen Kristin J Feridooni Kaveh Ferrer M Fiane Arnt Filip Charles Fjeld Jan Gunnar Fjøsne Hans Erikssøn Flaaten Nina Flatabø Tove Flatmark Kjersti Folkesson Joakim Foredragsholders etternavn Fornavn Forsetlund Louise Forsmo Håvard Mjørud Fosby Marianne Valeberg Fosse Erik Fosså Sophie Dorothea Fretland Åsmund A. Fricke Lillian Frivold Tone Frugård Jannicke Frøyen Jan Kåre Fuglesteg Inger Karin Furholt Kristin Furnes Bjørg Fyhn Thomas J Førland Tidemand Dag Gaard Maria Gaarder Christine

142 108 90, 91, 92, 94, 97 51 3 42, 66, 68 143 176 111 2 118 52 182, 183 1, 2 89 201, 206, 210 217 30, 34, 35, 36, 45 121, 131 153 nr 173 102, 203, 153 92 145 49, 52, 79, 80 129, 130, 131, 149 218, 220 178 81 27, 29 21 4 103 89 135 152 211, 212, 215, 214, 217, 218, 220, 222, 224 59 99, 100, 104 82 105 49 20 69 171, 172 225 93 127

Garberg Hilde Gaupset Robin Geiran Christian Giuratrabocchetta Simona Gjelsvik Ylva Maria Gjengedal Solveig Gjengstø Peder Gjerdalen Gard Gjertsen Erik Gjessing Petter F Glambek Inge

358 Høstmøte-2016-Innmat.indd 358

23.10.16 00:14


Vitenskapelige forhandlinger

Glent John Christian Gomez Ruiz Marcos Gondal Ghous Goscinski Mariusz Adam Gran Mads Vikhammer Granstrøm Anna Greiff Guri Grenager Odd Greve Ole Jacob Grude Nils Grøholt . Grønbech Caroline Grønning Leif Erik Grøtta Ole Gudbrandsdottir Gigja Gullan Dag Gullestad Hans Petter Gulseth Hanne Guren Marianne Grønlie Haaland Øystein Haaverstad Rune Hagan Vibeke Hagen Anne Irene Hagen Trine Sæther Haig Ylva Halland Adrian Hallböök Olof Hals Petter Halvorsen Ole Johan Halvorsen Steinar Hansen Bjørge H. Haram Per Magnus Hassel Erlend Hasselgård Terje Haug Erik Skaaheim Haugaa Håkon Hauge Tobias Haugen Martin Haugen Stein E Hauger Marit Schou Havre Roald Flesland Hedlund Henrik Hegstad Eirik Heiberg Sundby Øyvind Helgø Dan Helle-Valle Thomas Helset Kristin Helvig Espen Hennig Rune Otto Henriksen Christine

101 102 144 18, 121 107 98 187, 192, 192 181 63 58 209 136 84, 85 47, 166, 171 60, 63, 81 62, 71 18, 19, 20, 26 142, 143 147 59 16, 194, 185, 197 201, 206, 208 201, 206, 210 92 196 54, 62 155 73 57, 56, 74, 75 183 140 189 188 178 48, 49, 58, 62, 63, 71 121 134, 135 32 39 144 123, 124 38 145 174, 180 33, 42, 66, 68 182, 183 201, 206, 208, 209, 210 97 5 87

359 Høstmøte-2016-Innmat.indd 359

Forfatterregister

24-28 oktober 2016

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Hermann Robert Hestnes Morten Hevrøy Olav Hewitt Stephen Hide Øydis Hilde Pleym Hirschberg Tom Hisdal Jonny Hjelle Karin Hoem Dag Hoff Andreas Midbøe Hoff Jon-Roar Hoffmann Pavel Hofstad Bjørn Holm Inger Honoré Alfred Hopland Andreas Horn Arild Hornbæck-Simonsen Torgard Hultgren Rebecka Hume Simpson Lise Husby Anders Huse Lars Peder Høeg Katrine Høgestøl Ingvild Høgevold Hans Erik Høimyr Håkon Høiseth Lars-Øivind Høye Ingrid Høyer S Høyfelt Hanne Ignjatovic Dejan Ijsselstijn Hanneke Impieri Davide Isfoss Bjørn Jacobsen Thor Harald Jamtøy Kent Are Jensen Jørgen B Jensen Unn Jenssen Guttorm Jetlund Olav Johannesen Tom Børge Johannessen Bjarne Johannessen Hans-Olaf Johansen Odd Erik Johnsen Lene Johnson Egil Johnson Ida Josefsen Dag Junker Kjersti

3, 20 214, 222 124 141, 142 2 191 30, 34, 35, 36, 45 154, 161, 171, 172, 174, 180 53, 70, 81, 83, 86 123, 124, 132 147 50, 77, 78 195, 196 134 88 74, 75 47 123, 124, 132 32 162 119 106 229 42 141, 142 1, 2, 3, 17, 24 3 180 43 44 26 99, 100, 103, 104, 105, 110, 111, 112, 113 87, 88 1, 2 63 135 231 44 88 194 24 49, 83, 86 146, 150 134, 135 225 204 134, 135 76 26 73

360 Høstmøte-2016-Innmat.indd 360

23.10.16 00:14


Vitenskapelige forhandlinger

Jørgensen Jørgen J Jørgensen Lars Kaldal Geir Anders Kaljusto Mari-Liis Kallioniemi Olli Kalman Disa Karlbom Urban Karliczek Anne Kazaryan Airazat M. Kazmi Syed S H Keller Deborah Kerans Viesturs Kim A. Tønseth Kiserud Thorleif Kiserud Jerin Kjellevold Kristin Kjelsberg Pedersen Lars Kjos Arnulf Kjosbakken Heidi Kjæve Jørn Kjøbli E Kleve Guro Kleven Ole Christian Kløw Nils-Einar Knatten Charlotte K Knudsen Cathrine Kolstadbraaten Knut Magne Koppen Elias Koroukian Siran Korvald Christian Koumouridis Antonius Kraby Maria Ryssdal Kravdal Gunnhild Kreken Almeland Stian Kristinsson Jon Krog Anne Helene Krohg-Sørensen Kirsten Kubon Christer Kvalheim Gunnar Kvalheim Venny Kvåle Rune Körner Hartwig L. Kvalem Ingela Lam G W Lange Johan Langørgen Sverre Larsen Stein Gunnar Lassen Kristoffer Le Roux Carel Leh Sabine

154, 160,161, 165, 166, 174, 180 17 64 186 150 155 155 102, 119 99, 129, 130 154, 160, 161, 166 116 182 13 38 203 122 5 118 89 22 65 122 134 47 89, 95 13 217, 218, 220, 222 192 116 12 6 200 66 6 140, 141, 142, 143 160, 165 167 6 26 194 49 108, 128, 153 140 44 133 210 121 108, 128, 136 143 103

361 Høstmøte-2016-Innmat.indd 361

Forfatterregister

24-28 oktober 2016

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Leinan Ingeborg Lier Daniel André Lilleaasen Gunder Lima Kari Lindal Fredrik Lindberg Beate Lindsetmo Rolv-Ole Lindstrøm Jonas Line Pål Dag Loe Borger Loe Anders Loennechen Karoline Lothe Ragnhild A Lundar Live Lundblad Runar Lundgren Steinar Luzon J. Lygre Kristin Lysebo Dag Löffeler Sven Lörincz Attila Madssen Erik Magaz A Majak Peter Mala Tom Mangrud Ok Målfrid Mariathasan Anthony Burton Mathiesen Iacob Mattsson Erney Medhus Asle W Meidel Nina Mia Cecile Medlie Mikkelsen Audun Mjøen Even Moberg Ingvild O Moe Morten Moe Hvidevold Synnøve Moen Oddvar Moger Thomas Mongstad Arve Monrad-Hansen Peter Morken Brit Mortensen Kim Erlend Murumägi Astrid Mygland Vegard Myklebust Tor Åge Müller Stig Myrmel Truls Mæhle Lovise Olaug Mælandsmoe Gm

170 165 33, 46 1 226, 230 167 93, 107 112, 113 152 39 56, 57 189 146, 147, 150 95 182 201 105, 111 103 6 54, 55, 62 38 192 7 195, 196 135, 140, 141, 142, 143 63 121 174, 180 162, 170, 176, 177, 179 89 152 156 87, 88 226, 230, 232 198 66, 67 218, 220 226, 227, 229 108, 128 185 152 172 117, 136 150 32, 33 49, 79 32, 33, 46, 84, 85 190, 193 209 131

362 Høstmøte-2016-Innmat.indd 362

23.10.16 00:14


Vitenskapelige forhandlinger

Møinichen Unn Inger Møller Bjørn Mørk Ine T Mørkrid Lars Naimy Nazir Nasseri Luay Nauman Javaid Nazari Tahmina N-Dinh Khiem Nedrebø Bjørn Steinar Nedrebø Tor Nesbakken Arild Nesgaard Jens Marius Nesje Lars Birger Nesland Jahn M Nielsen Hans Jørgen Nikitenko Anastasia Nilsen Frode Nilsen Kim Lund Nilsson M Nilsson Rasmus Nordby Tom Erling Nordbø Mats Norderval Stig Nordset Veslemøy Numan Anmar Nygaard Andreas Nygaard V Nygård Yngve Nyheim Thomas Nymo Linn Såve Nyrønning Linn Næsgaard Jens Marius Næss Hans-Petter Næss Pål Aksel

87, 88 79 8, 12 87, 88 155 152 189 133 32, 33 115 157 146, 147 100 124 37 139 54, 62 84, 85 48 175 73 144 109 107, 108, 117, 128 222 11 164 131 53, 74, 75 165, 166 108, 128 162 99, 104, 110, 111, 112, 113 125 211, 212, 214, 215, 217, 218, 220, 222, 224 203 159 182 143 7 119 195 200 209 17 115 169, 175 30, 34, 35, 36, 45, 50, 61 92, 94

Obst- Gleditsch Kerstin Ocviyanti D Offstad Jon Olbers Torsten Oliver Nina Olsen Bjørn Elias Opdahl Anders Opdahl Signe Opsahl Else Marie Orhagen Marit Catherine Osaland Muis Marius Oskarsson Gudmundur Valtyr Ottosen Fredrik Ougland Rune

363 Høstmøte-2016-Innmat.indd 363

Forfatterregister

24-28 oktober 2016

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Pakarinen Mikko Park Daehoon Persson Robert Pettersen Erik M Pfeffer Frank Pham Khanh Do-Cong Pleym Hilde Podhorny Nina Pomianowska Ewa Ponsky Todd Pripp Are Hugo Rawal Ravi Ree Ah Refsum Arne Reier-Nilsen Frode Reijnen Jeroen Rein Kjell Arne Reisæter Lars Anders Rokne Reite Andreas Rekkedal Lars Martin Rennesund Kristin Rintala Risto Risstad Hilde Rognmo Øivind Rohr Julia Rosales Antonio Rose Johnie Rosenlund Monica N. Roseth Svein Rostøl Bakken Solveig Roth Ingunn Rowehl Leahana Rud Erik Rushfeldt Christian Rustad Hege Ryder Truls Røkkum Henrik Røsok Bård I. Røtterud Ranveig Saatvedt Kjell Sagberg K Sahakyan Mushegh A. Sahba Mehdi Salarinejad Majid Salminen Pirjo-Riitta Saltyte Benth Jurate Sanda Martin G Sandbæk Gunnar Sandven Irene Sandvik L

98 207 197 160 102, 103, 104, 110, 119, 132, 157 123, 124, 137, 139 187, 192 207 122 93 13, 89, 98 60, 74, 75 131 106 181 31 182, 183 56, 74, 75 163 118 40, 41 98 143 179, 188 228 171 116 164 225 219 53 105 30, 34, 35, 45, 61 109, 114, 138 224 20 91, 92, 94, 97 129, 130, 149 64 182 32 129, 130 160 206 185 155 52 166 160 205

364 Høstmøte-2016-Innmat.indd 364

23.10.16 00:14


Vitenskapelige forhandlinger

Saxe Johannes Schelderup Berntsen Astri Schive Børge Schive Øivind Schlichting Ellen Schneider Michael R Schou Martin Schou Bredal Inger Schultz Johannes Kurt Seland Håvard Servoll Einar Sigstad Eva Simonsen Lill Iren Sivanesan Shivanthe Sjo Ole Sjøberg Thomas Sjåvik Kristin Skaaheim Haug Erik Skaga Nils Oddvar Skari Hans Skoe Øyvind Skoglund Hanne Skotheim Rolf Inge Skovholt Mie Cappelen Skraastad Berit Kristine Slagsvold Carl Erik Slagsvold Katrine Hordnes Smeby Jørgen Smenes Benedikte Therese Sniehotta Falko F. Soknes Maria Solbakken Arne Mide Solholm Atle Song W Spasojevic Milan Staalesen Trude Stavis Peter Staxrud Lars Erik Stedenfeldt Mona Steigen Sonja Steigen Terje Stenseth Roar Stenseth Roar Stensrud Kjetil Stenstad Tore Stenstrøm Pernilla Stensvold Andreas Stimec Bojan V Storli Christian Storli Kristian

103 94 193 158 198, 209 198 17 198 153 16 37 209 215 30, 35 152 10 5 54 214, 222, 224 95 169 152 146, 147 201, 206 13 171, 172 188 147 188 140 194 121 185 7 121 23 169, 175 166 156 109, 136 193 191 187, 189, 192 98 58 98 79 99, 100, 104, 111, 112, 113 103 151

365 Høstmøte-2016-Innmat.indd 365

Forfatterregister

24-28 oktober 2016

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Storås Anne Holck Stranden Einar Straumann Gyri Stuedal Christina Suhail Abbas Sumapradja K Sund Peter Sunde Kjetil Sundhagen Jon Otto Sundset Arve Svartberg Johan Sveen Anita Sveinbjørnsson Baldur Svendsen Henrik Løvendahl Svenheim Bård Syversveen Trygve Særvold Tone Sæter Thorstein Søreide Kjetil Tafjord Gunnar Talleraas Inger Tandberg-Eriksen Morten Tandogdu Zafer Tangerud Åse Tasdemir Ilker Teoh G Theodorsen Thea Lindås Therkelsen Stig Palm Thomsen Mette Willumstad Thorgersen Ebbe Billmann Thorsby Per M Thorsen Yngve Thue Katharina Tollånes Frank Oddvar Torp Hans Tran Long Tronstad Per Kristian Trovik Clement Tuck Stina Røeggen Tønseth Kim Alexander Uleberg Oddvar Ulveseth Ole Kristian Ulvik Øyvind Underland Vigdis Urheim Stig Ursin Giske Valla Marit Van Schaardenburgh Michel Varinac Dejan Vatne Kari

52 172 173 3 118 159 66, 68 152 154, 160, 161, 166, 174, 180, 184 184 209 146, 147 114 16 185 82 1 37, 39, 64 114, 115, 163, 63 42 128 40, 41 207 51 7 120 214 126 121 143, 160 104, 112, 113 32, 33 127 168 191 119 16 212 1, 2, 9, 198 221 185 70, 74, 75 173 185 49 200 179 38 79

366 Høstmøte-2016-Innmat.indd 366

23.10.16 00:14


Vitenskapelige forhandlinger

Vauthey Jean-Nicolas Veiby- Holm Henriette Vengen Øystein Arild Vethe Heidrun Vetrhus Morten Vibeke Videm Videm Vibeke Vik R Villmones Heidi Vindenes Hallvard Vindenes Harald Vinje Cathrine Vinjevoll Ole-Petter Vintermyr Olav Viste Asgaut Vlatkovic Ljiljana Vlieger Erik-Jan Våge Villy Vågsether Maria Waage Anne Waaler Gudmund Waardal Kim Wagenlehner Florian Wahba Alexander Wahlqvist Rolf Wallon Conny Wasmuth Hans H Weedon-Fekjær Harald Wesche Jarlis Wessel Nicolai Wester Torjus Wester Tomas Weum Sven Wiedswang Gro Wiggers Theo Wik Tom-Andreas Willard Christer-Daniel Wilsgaard Tom Wiseth Rune Wisløff Ulrik Wohlwend Martin Wold Trude B Yang Karen Yaqub Sheraz Ylvisaker Ida Josefine York Helen You Karen Ytterstad Børge Øresland Tom Østbyhaug Heidi Sæther

148, 149 122 195 59 163 191 162, 187, 192 205 58 4 8, 17 51 221 203 108, 123, 128, 132, 137 34, 35, 36, 45, 37 133, 159 139 186 129, 130 37 123, 124 40, 41 187, 188 63 153 108, 128 174, 180 164 45, 50, 61, 82 21 98 5, 11, 14 152 133, 159 152 104 114 192 188 179 28 105 131, 153 117 215 105 213, 216, 219 116, 153, 155 201, 206, 210

367 Høstmøte-2016-Innmat.indd 367

Forfatterregister

24-28 oktober 2016

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

Østerud Ole Arvid Forså Østrup O Øverby Stein Øzeke Recep

25 131 62, 71 44

368 Høstmøte-2016-Innmat.indd 368

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

369 Høstmøte-2016-Innmat.indd 369

Forfatterregister

FOREDRAGSHOLDERE FRIE FOREDRAG

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

370 Høstmøte-2016-Innmat.indd 370

23.10.16 00:14


Vitenskapelige forhandlinger

NAVN

Abstrakt nr.

Aarøen Tom-Erik Aasarmoen Per Christian Almås Bjarte Altreuther Martin Anandan Steven Andersen Bjarte Tidemann Andresen Kristoffer Angelsen Jon-Helge Augestad Knut Magne Austrheim Astrid Ingeborg Austvoll-Dahlgren Astrid Avdagic Jasna Baco Eduard Bakken Ragnhild Tøsse Baksaas-Aasen Kjersti Balto Lavra Lund Barkhatov Leonid Berentzen Åshild Berg Arne Stenrud Berg Kaja C. G. Bergan Pål Andreas Bergh Irmelin Berntsen Astrid Schjelderup Beuke Anna-Christina Birke Harriet Bjørnland Kristin Brabrand Knut Breuer Rafael Georg Bringedal Kjersti Brox Ivan Brudvik Kristoffer W Brynjulfsen Mari Skauge Buhagen Ståle Bukholm Ida Rk Busund Rolf Chahal-Kummen Monica Chaudhry Adeel Asghar Dagenborg Vj Dahl Torbjørn Dahle Gry Davik Petter De Weerd Louis Dragvoll Ida Drejer Ditte Eide Peter Wold Ekroll Siri Elde Veronica Engebretsen Anders Hauge

117 220 57 177 232 111, 223 225 132 116 96 173 155 47 175 211 22 129, 130 8, 17 80 146 15 140 92 157 43 98 82 72 106 151 148, 149 51 9 126 190, 193 141 59, 60 131 168 182, 183 170 5, 14 206 44 150 202 84 91

371 Høstmøte-2016-Innmat.indd 371

Forfatterregister

24-28 oktober 2016

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

NAVN

Abstrakt nr.

Enger Tone B. Engstrøm Monica Erichsen Kari Ertresvåg Kjetil Estop-Garanto Manuela Fagertun Henriette Feridooni Kaveh Filip Charles Forsmo Håvard Frivold Tone Frøyen Jan Kåre Fuglesteg Inger Karin Furholt Kristin Gaard Maria Gaupset Robin Gjelsvik Ylva Maria Gjengedal Solveig Gjengstø Peder Gjerdalen Gard Gjessing Petter F Glent John Christian Gran Mads Vikhammer Grenager Odd Grønbech Caroline Gudbrandsdottir Gigja Gullan Dag Gullestad Hans Petter Hagen Anne Irene Haug Erik Skaaheim Hauge Tobias Hauger Marit Schou Hegstad Eirik Heiberg Sundby Øyvind Helgø Dan Helset Kristin Hirschberg Tom Hisdal Jonny Hjelle Karin Hoff Jon-Roar Honoré Alfred Huse Lars Peder Høgestøl Ingvild Ignjatovic Dejan Impieri Davide Jamtøy Kent Are Jetlund Olav Johnsen Lene Johnson Ida

187 199, 200, 208 127 90 42 176 118 1 102 178 27, 29 21 4 152 99, 100 49 20 69 171 93 101 107 181 136 81 71 19, 26, 18 201 48, 62, 63 134 144 145 180 66 210 30 174 70, 83, 86 77, 78 74, 75 229 142 104, 105 2 231 24 204 76

372 Høstmøte-2016-Innmat.indd 372

23.10.16 00:14


Vitenskapelige forhandlinger

NAVN

Abstrakt nr.

Kazmi Ssh Kiserud Jerin Kjøbli E Kleve Guro Knatten Charlotte K Kolstadbraaten Knut Magne Koppen Elias Korvald Christian Krog Anne Helene Kubon Christer Lassen Kristoffer Lier Daniel André Lilleaasen Gunder Lindal Fredrik Lindberg Beate Loe Anders Loennechen Karoline Lundar Live Löffeler Sven Majak Peter Mala Tom Mia Cecile Medlie Mikkelsen Audun Moe Morten Moe Hvidevold Synnøve Moen Oddvar Møinichen Unn Inger N-Dinh Khiem Nilsen Frode Nilsson Rasmus Nordbø Mats Nordset Veslemøy Numan Anmar Nygaard Andreas Nyheim Thomas Nymo Linn Såve Nyrønning Linn Næsgaard Jens Marius Næss Hans-Petter Oliver Nina Opsahl Else Marie Osaland Muis Marius Ottosson Fredrik Ougland Rune Persson Robert Pfeffer Frank Pham Khanh Do-Cong Podhorny Nina

154, 161 203 65 122 89 217 192 12 160 6 128 165 46 226, 230 167 56 189 95 54, 55 195, 196 135 156 87 67 218 227 88 32, 33 85 73 109 222 11 164 166 108 162 110 125 7 209 115 36, 50, 61 94 197 103 123, 124, 137, 139 207

373 Høstmøte-2016-Innmat.indd 373

Forfatterregister

24-28 oktober 2016

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

NAVN

Abstrakt nr.

Reijnen Jeroen Reite Andreas Risstad Hilde Rohr Julia Roth Ingunn Rud Erik Rushfeldt Christian Rustad Hege Røkkum Henrik Røtterud Ranveig Schive Øivind Schou Bredal Inger Schultz Johannes Kurt Seland Håvard Simonsen Lill Iren Sivanesan Shivanthe Sjøberg Thomas Skoe Øyvind Skraastad Berit Kristine Slagsvold Carl-Erik Smeby Jørgen Smenes Benedikte Therese Soknes Maria Solholm Atle Staalesen Trude Storås Anne Holck Stuedal Christina Sund Peter Sundset Arve Sæter Thorstein Tandogdu Zafer Theodorsen Thea Lindås Therkelsen Stig Palm Thorgersen Ebbe Billmann Thorsen Yngve Tran Long Tronstad Per Kristian Tuck Stina Røeggen Van Schaardenburgh Michel Varinac Dejan Vatne Kari Vik R Villmones Heidi Vinjevoll Ole-Petter Vlieger Erik-Jan Vågsether Maria Wold Trude B Ytterstad Børge

31 163 143 228 53 34, 45 114, 138 224 97 64 158 198 153 16 215 35 10 169 13 172 147 188 194 185 23 52 3 68 184 37, 39 40, 41 120 214 121 112, 113 191 119 212 179 38 79 205 58 221 133, 159 186 28 213, 216, 219

374 Høstmøte-2016-Innmat.indd 374

23.10.16 00:14


Vitenskapelige forhandlinger

NAVN

Abstrakt nr.

Østerud Ole Arvid Forså

25

375 Høstmøte-2016-Innmat.indd 375

Forfatterregister

24-28 oktober 2016

23.10.16 00:14


24-28 oktober 2016

Vitenskapelige forhandlinger

ww

376 Høstmøte-2016-Innmat.indd 376

23.10.16 00:14


Advanced Bipolar Seal and Cut Technology

AESCULAP® CAIMAN® 5 Learn more about Aesculap® Caiman®

www.caiman-aesculap.com

Caiman® Seal and Cut advanced bipolar instruments feature distal tip articulation to allow access to target structures within challenging anatomy. Now, also available in 5 mm diameter. B. Braun Medical AS | Kjernåsveien 13 B | 3142 Vestskogen | Norge Tlf. 33 35 18 00 | www.bbraun.no | E-post: officemail.bbmn@bbraun.com

Høstmøte-2016-Innmat.indd 377

23.10.16 00:14


P -

P

b

m

P

o

F

·

·

·

·

Høstmøte-2016-Innmat.indd 378

23.10.16 00:14

ONG PK


PK TECHNOLOGY - POWERING GYNECOLOGY PK TECHNOLOGY er et impedans-kontrollert bipolar energisystem som er spesielt utviklet for å forbedre ytelsen og allsidighet i laparoskopisk gynekologisk kirurgi. Olympus tilbyr et komplett utvalg av multifunksjonelle laparoskopiske instrumenter, hvert individuelt designet for et bestemt bruksområde. PK TECHNOLOGY instrumenter har vært etablert i markedet i mer enn ti år, og brukes av gynekologer over hele verden i ulike prosedyrer.

Bipolar koagulering

·

T Tryggere og mere effektiv enn monopolar og konvensjonell bipolar teknologi

13210

Presis bipolar skjæring

·

PK Cutting Forcep

PK Lap Loop

13485

·

13493

Bipolar disseksjon

13479

Fordeler: ·

PK Needle

PK Spatula

Postboks 119 Kjelsås, 0411 Oslo | Tlf. 23 00 50 50 | adm@olympus.no | www.olympus.no

Høstmøte-2016-Innmat.indd ONG PK 148x210_5mm2.indd 1379

28.09.2016 23.10.16 11:02:37 00:14


M

N M ”

A

Ins

BCG

Virkes

Indika karsin karsin med k legem aktiv blære traum eller i kjøre Svært aksjon 000): opera psoas lige (> vanlig hag). uveitt Pulmo i leve i mus med u ikke a ganer granu Gene Bivirk SPC: 2

Høstmøte-2016-Innmat.indd 380

O 149/092016

For f

23.10.16 00:14


BCG-medac Medac EAU 2016 Symposium Review

Nå er det en vitenskapelig artikkel å lese fra Medac EAU 2016 Symposium i tidsskriftet ”EMJ-European Medical Journal, Urology” Artikkelen kan leses og bestilles på vår stand. Velkommen!

å p d n sta r å e! v t k ø ø m s st Be ø h k s gi Kirur Instruksjonsfilm om blanding finnes på vår hjemmeside www.medac.no BCG-medac (Bacillus Calmette-Guérin), pulver og væske til suspensjon til intravesikal bruk, suspensjon. Indikasjoner: Behandling av ikke-invasiv urotelial blærekreft (karsinom): kurativ behandling av karsinom in situ, profylaktisk behandling av rekurrens av: urotelial karsinom begrenset til mucosa: Ta G1-G2 hvis multifokal og/eller rekurrent tumor, Ta G3, urotelial karsinom i lamina propria, men ikke i blærens muskulatur (T1), karsinom in situ. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet. BCG-medac skal ikke brukes av pasienter med immunsuppresjon, eller av personer med kongenitale eller akvirerte immundefekter, enten forårsaket av sykdom (f. eks. positiv HIV serologi, leukemi, lymfom), kreftbehandling (f. eks. cytostatiske legemidler, strålebehandling) eller immunterapi (f. eks. kortikosteroider). BCG-medac skal ikke administreres til personer med aktiv tuberkulose. Mulighet for aktiv tuberkulose må utelukkes ved grundig anamnese og, hvis indisert ved diagnostiske tester, i samsvar med lokale retningslinjer. Tidligere strålebehandling av blæren. Behandling med BCG-medac er kontraindisert for ammende kvinner. BCG-medac skal ikke instilleres før 2 til 3 uker etter TUR, blærebiopsi eller katetertraumatisering. Blæreperforasjon, akutt urinveisinfeksjon. Advarsler og forsiktighetsregler: BCG-medac skal ikke brukes til subkutan, intradermal, intramuskulær eller intravenøs administrasjon eller vaksinasjon. Bivirkninger: Lokale eller systemiske symptomer under behandling med BCG-medac kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad. Infeksiøse og parasittære sykdommer Svært vanlige (> 1/10): Cystitt og betennelse (granulomata) i blæren. Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Urinveisinfeksjon, orkitt, alvorlig systemisk BCG-reaksjon/infeksjon, BCG-sepsis, miliær pneumonitt, hudabscess, Reiters syndrom (konjunktivitt, asymmetrisk oligoartritt, og cystitt). Sjeldne (> 1/10 000 til < 1/1 000): Vaskulær infeksjon (f. eks. betent aneurisme), renal abscess. Svært sjeldne (< 1/10 000): BCG-infeksjon av implantat og omliggende vev (f. eks. infeksjon ved operasjon av aorta, kardial defibrillator, hofte- eller kneartroplastikk), lymfadenitt i livmorhals, lokal betennelse i lymfeknuter, osteomyelitt, benmargsinfeksjon, psoas abscess, infeksjon i penishodet, orkitt eller epididymitt resistent overfor tuberkulostatisk behandling. Sykdommer i blod og lymfatiske organer Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Cytopeni, anemi. Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): Hemofagocytisk syndrom. Forstyrrelser i immunsystemet Svært vanlige (> 1/10): Forbigående systemisk BCG-reaksjon (feber < 38,5 °C, influensalignende symptomer, inkludert illebefinnende, feber, frysninger, generelt ubehag). Svært sjeldne (< 1/10 000): Overfølsomhetsreaksjoner (f. eks. ødem i øyelokk, hoste). Øyesykdommer Svært sjeldne (< 1/10 000): Koroiretinitt, konjunktivitt, uveitt. Karsykdommer Svært sjeldne (< 1/10 000): Vaskulær fistel. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og medistinum Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Pulmonal granuloma. Gastrointestinale sykdommer Svært vanlige (> 1/10): Kvalme. Svært sjeldne (< 1/10 000): Oppkast, intestinal fistel, peritonitt. Sykdommer i lever og galleveier Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Hepatitt. Hud- og underhudssykdommer Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Utslett. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Artritt, artralgi. Sykdommer i nyre og urinveier Svært vanlige (> 1/10): Hyppig vannlating med ubehag og smerte. Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Makroskopisk hematuri, blæreretensjon, urinveisobstruksjon, kontraktert blære. Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): Nyresvikt, pyelonefritt, nefritt (inkludert tubulointerstitiell nefritt, interstitiell nefritt og glomerulonefritt). Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Svært vanlige (> 1/10): Asymptomatisk granulomatøs prostatitt. Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Epididymitt, symptomatisk granulomatøs prostatitt. Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): Lidelser i kjønnsorganer (f.eks. vaginalsmerte, dyspareuni), oligospermi, azoospermi. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Vanlige (> 1/100 til < 1/10): Feber > 38,5 °C. Mindre vanlige (> 1/1 000 til < 1/100): Hypotensjon. Bivirkninger ved BCG-behandling er hyppige, men generelt milde og forbigående. Bivirkningene øker vanligvis med antallet BCG-instillasjoner. National version, SPC: 24.10.2015. Pakninger og priser: 3 sett (hetteglass + pose) NOK 3098,20 (AUP). Utlevering: Reseptpliktig legemiddel, Reseptgruppe C. ATC-Kode: L03AX03.

For fullstendig produktinformasjon: www.legemiddelverket.no / www.felleskatalogen.no

O 149/092016

Medac Boks 120, SE-432 23 Varberg Høstmøte-2016-Innmat.indd 381

Tlf: +46 340 - 64 54 70

info@medac.no

www.medac.no 23.10.16 00:14

NO 149/092016

Virkestoff: Tuberkulosebakterier levende Bacillus Calmette-Guerin (BCG) bakterier stamme RIVM fra stamme 1173-P2


X

ME

Xiap adm uro

Let

C Enzyme PULVER O Pulver: Ko pH-justerin injeksjonsv pasienter m følbart plak Dosering: diagnostise 0,58 mg pr type. Injeks injeksjonsp kan injisere steder und kontrakture 4 ukers me fingerekste strengen. I med ca. 4 injeksjoner oppløsning Pulveret re sykdom: M erfaring i d med en pe gruppen ka oppløsning eller nyrefu Tilberedni injeksjon o Administr innholdssto potensiell r forekomme etter tegn e utslett, hev søke legeh allergiske r utviklet IgE Xiapex-inje kollagenho muligens p injeksjon i 2-3 mm, og å kontakte ned (symp kan ha høy corpora ca Xiapex kun corpora ca og sympto vurdere om pasienter m anbefalt ho opptil 150 kan pasien enzymene (MMP), ka Hos pasien mellom an bivirkninge bivirkninge utvikling av kan ikke ut myalgi, stiv dannelse a

Høstmøte-2016-Innmat.indd 382

23.10.16 00:14

Xiapex_


XIPEXBEHANDLING AV PENIS

MED KURVATRURDEFORMITET PÅ MINST 30 GRADER OG FØLBART PLAKK1

Minimal invasiv lokal behandling2 Signifikant forbedring av peniskurvaturdeformitet sammenlignet med placebo2 Xiapex skal administreres av lege med adekvat opplæring i korrekt administrering og erfaring i diagnostisering og behandling av urologiske sykdommer hos menn1

Referanser: 1: Godkjent preparatomtale (SPC) 2: Gelbard et al. J Urology 2013;190:199–207

Les mer på www.peyronies.no

Gir ikke forkorting av penis2

etterfølgende kirurgi er ikke ukjent. Behandling av spesielle tilstander som forkalket plakk som kan påvirke injeksjonsteknikken, chordee sammen med eller i fravær av hypospadi, trombose i den dorsale penisarterien og/eller -venen, infiltrasjon av en benign eller malign masse som fører til peniskurvatur, infiltrasjon av et infeksiøst stoff (f.eks. ved lymphogranuloma venereum), ventral kurvatur uavhengig av årsak og isolert timeglassdeformitet av penis, er ikke studert, og behandling av disse pasientene bør unngås. Langsiktig sikkerhet av Xiapex i Peyronies sykdom er ikke fullt ut klarlagt. Xiapex er praktisk talt natriumfritt (<23 mg pr. dose).Interaksjoner: Det er ingen målbar C Enzymer mot sykdom i muskel-skjelettsystemet.ATC-nr.: M09A B02 PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,9 mg: Hvert sett inneh.: I) systemisk eksponering etter en enkeltinjeksjon med Xiapex hos pasienter med Dupuytrens kontraktur, og kun minimal og kortlivet systemisk eksponering hos pasienter med Peyronies Pulver: Kollagenase clostridium histolyticum 0,9 mg, sakkarose, trometamol, saltsyre for sykdom. Bruk hos pasienter som har fått tetrasyklinantibiotika i løpet av siste 14 dager pH-justering. II)Oppløsningsvæske: Kalsiumkloriddihydrat, natriumklorid, vann til anbefales ikke.Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data på bruk hos injeksjonsvæsker.Indikasjoner: Behandling av Dupuytrens kontraktur hos voksne gravide. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. fertilitet, pasienter med følbar streng. Behandling av voksne menn med Peyronies sykdom med graviditet eller embryonal/føtal utvikling. Pasienter utvikler ADA etter gjentatt administrering. følbart plakk og kurvaturdeformitet på minst 30 grader ved starten av behandlingen. Kryssreaksjon av ADA mot endogen MMP involvert ved graviditet og fødsel kan ikke Dosering: Dupuytrens sykdom: Skal kun gis av leger som er opplært og har erfaring i diagnostisering og behandling av Dupuytrens sykdom. Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er utelukkes. Behandling bør utsettes til etter graviditet. Amming: Det er ukjent om kollagenasen clostridium histolyticum utskilles i morsmelk. Forsiktighet må utvises ved 0,58 mg pr. injeksjon inn i en følbar Dupuytren-streng. Injeksjonsvolum avhenger av leddadministrering til ammende.Bivirkninger: Dupuytrens kontraktur: Svært vanlige (≥1/10): type. Injeksjoner i opptil 2 strenger eller 2 berørte ledd i samme hånd kan gis i henhold til Blod/lymfe: Lymfadenopati. Hud: Kløe, bloduttredelse. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i injeksjonsprosedyren under en behandlingsvisitt. To følbare strenger som berører 2 ledd, ekstremitet. Øvrige: Perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet (ødem, blødning, smerte, kan injiseres, eller 1 følbar streng som berører 2 ledd i samme finger, kan injiseres på 2 steder under en behandlingsvisitt. Hver injeksjon inneholder en dose på 0,58 mg. Ved flere hevelse, ømhet), kontusjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Smerte i lymfeknute. Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Blodblemme, blemme, utslett, erytem, økt svette. Muskelkontrakturer kan ytterligere strenger behandles ved andre behandlingsvisitter med ca. 4 ukers mellomrom. Pasienten skal kontrolleres av legen ca. 24–72 timer etter injeksjon, og skjelettsystemet: Artralgi, klump i armhulen, hevelse i ledd, myalgi. Nevrologiske: Parestesi, hypoestesi, brennende følelse, svimmelhet, hodepine. Øvrige: Aksillesmerte, hevelse, fingerekstensjonsprosedyre kan da utføres, som nødvendig, for å forenkle ruptur av inflammasjon, reaksjon på injeksjonsstedet (inflammasjon, erytem, kløe, varme, vesikler, strengen. Injeksjon og fingerekstensjonsprosedyrer kan utføres inntil 3 ganger pr. streng laserasjon), hudlaserasjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: med ca. 4 ukers intervall. Erfaring er begrenset til inntil 3 injeksjoner pr. streng og inntil 8 Trombocytopeni, lymfadenitt. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, smerte i øvre abdomen. injeksjoner totalt. Metakarpofalangealledd (MCP-ledd): Pulveret rekonstitueres i 0,39 ml Hjerte/kar: Hematom, hypotensjon. Hud: Erytematøst utslett, flekkete utslett, eksem, oppløsningsvæske. Injeksjonsvolum: 0,25 ml. Proksimale interfalangealledd (PIP-ledd): hevelse i ansiktet, smerte i huden, hudavskalling, hudlesjoner, hudsykdom, skorpe, Pulveret rekonstitueres i 0,31 ml oppløsningsvæske. Injeksjonsvolum: 0,20 ml. Peyronies hudmisfarging, stram hud. Immunsystemet: Hypersensitivitet, anafylaktisk reaksjon. sykdom: Må administreres av lege med adekvat opplæring i korrekt administrering og Infeksiøse: Cellulitt på injeksjonsstedet, lymfangitt. Kjønnsorganer/bryst: Ømhet i bryst, erfaring i diagnostisering og behandling av urologiske sykdommer hos menn. Pasienter brysthypertrofi. Luftveier: Dyspné, hyperventilering. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i med en peniskurvatur >90° ble ikke inkludert i kliniske studier, og behandling hos denne brystveggen, smerte i lysken, knitring eller stivhet i ledd, ubehag i arm eller ben, gruppen kan derfor ikke anbefales. Voksne:Pulveret rekonstitueres i 0,39 ml muskelspasmer, muskelsvakhet, ubehag eller stivhet i muskler/skjelett, nakkesmerte, oppløsningsvæske. Injeksjonsvolum: 0,25 ml. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt levereller nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig. Barn (0-18 år): Bruk er ikke relevant. skuldersmerte. Nevrologiske: Komplekst regionalt smertesyndrom, monoplegi, vasovagal synkope, tremor, hyperestesi. Psykiske: Desorientering, agitasjon, insomni, irritasjon, Tilberedning/Håndtering: For detaljert informasjon om prosedyre for rekonstituering, rastløshet. Undersøkelser: Palpabel lymfeknute, økt ASAT/ALAT, økt kroppstemperatur. injeksjon og fingerekstensjon, se pakningsvedlegget. Øye: Øyelokksødem. Øvrige: Lokal hevelse, feber, smerte, ubehag, tretthet, varmefølelse, Administrering: Administreres intralesjonalt. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for influensalignende sykdom, reaksjon på injeksjonsstedet (følelsesløshet, avskalling, innholdsstoffene. Behandling av Peyronies plakk som omfatter urinrøret i penis pga. misfarging, irritasjon, knute), utilpasshet, seneruptur, ligamentskade, skade i arm eller ben, potensiell risiko for denne strukturen.Forsiktighetsregler: Etter injeksjon av kan det forekomme en kraftig allergisk reaksjon, og pasienten må observeres i 30 minutter for å se åpent sår, sårsprik. Peyronies sykdom: Svært vanlige (≥1/10): Kjønnsorganer/bryst: Penishematom, hevelse, smerter, ekkymos. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Blodblemme, etter tegn eller symptomer på en alvorlig allergisk reaksjon, f.eks. omfattende rødhet eller misfarging av hud. Kjønnsorganer/bryst: Penisblemmer, genital kløe, smertefull ereksjon, utslett, hevelse, tilsnøring av halsen eller pustevansker. Pasienten skal anmodes om å erektil dysfunksjon, dyspareuni, peniserytem Øvrige: Vesikler eller kløe på injeksjonsstedet, søke legehjelp umiddelbart ved slike symptomer. Legemidler for akutt behandling av lokalisert ødem, knuter, suprapubisk smerte, smerter ved prosedyre. Mindre vanlige allergiske reaksjoner skal være tilgjengelig. Noen pasienter med Dupuytrens kontraktur (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Smerte i lymfeknute, eosinofili, lymfadenopati. utviklet IgE-antistoffer mot legemidlet i større proporsjoner og høyere titre ved påfølgende Gastrointestinale: Abdominal distensjon, forstoppelse. Hjerte/kar: Takykardi, hematom, Xiapex-injeksjoner. Kollagenase clostridium histolyticum løser opp kollagen. Injeksjon i hypertensjon, blødning, lymfangiopati, overfladisk tromboflebitt. Hud: Erytem, kollagenholdige strukturer i hånden (f.eks. sener, nerver, blodkar) kan gi skade på disse, penisulcerasjon, erytematøst utslett, nattesvette, hudlidelse (hudknuter, -granulom, muligens permanent som seneruptur og ligamentskade, og forsiktighet må utvises. Ved injeksjon i streng som påvirker et PIP-ledd i 5. finger, skal kanylen ikke innføres dypere enn -blemme, -irritasjon eller -ødem), pigmenteringslidelse, hyperpigmentering. 2-3 mm, og ikke mer enn 4 mm distalt for palmar-digital-folden. Pasienten må anmodes om Immunsystemet: Overfølsomhet for legemidlet, anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: å kontakte lege straks ved problemer med å bøye fingeren, på tross av at hevelsen er gått Soppinfeksjon i huden, infeksjon, øvre luftveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Penisadhesjon, penislidelse, peyronies sykdom, seksuell dysfunksjon, skrotalt erytem, ned (symptom på seneruptur). Pasienter med Dupuytrens kontraktur med fester til huden genitalt ubehag, genital blødning, bekkensmerter, redusert penisstørrelse, kan ha høyere risiko for hudlesjoner. Injeksjon i kollagenholdige strukturer i penis (f.eks. penisvenetrombose, skrotalt ødem, skrotale smerter. Luftveier: Hoste. Muskelcorpora caverosa), kan gi skade i disse og mulig korporal ruptur (penisfraktur). Derfor må skjelettsystemet: Ryggsmerter, underlivssmerter, lyskesmerter, ligamentlidelse, Xiapex kun injiseres inn i Peyronies-plakket, og injeksjon inn i urinrøret, nerver, blodkar, ligamentsmerter, ubehag i muskler/skjelett. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, dysgeusi, corpora cavernosa og andre strukturer i penis som inneholder kollagen må unngås. Tegn parestesi, brennende følelse, hyperestesi, hypoestesi. Nyre/urinveier: Dysuri, og symptomer som kan gjenspeile alvorlig skade på penis, må raskt evalueres for å urineringstrang. Psykiske: Unormale drømmer, depresjon, seksuell hemning. Stoffskifte/ vurdere om det er korporal ruptur eller kraftig penishematom. Forsiktighet må utvises hos ernæring: Væskeretensjon. Undersøkelser: Økt blodglukose, økt systolisk blodtrykk, økt pasienter med koagulasjonsforstyrrelser eller som bruker antikoagulantia. Bruk er ikke kroppstemperatur. Øre: Tinnitus. Øvrige: Varmefølelse, reaksjon eller misfarging på anbefalt hos pasienter som har fått antikoagulantia inntil 7 dager tidligere (med unntak av opptil 150 mg acetylsalisylsyre daglig). Som ved ethvert legemiddel av ikke-humant protein injeksjonsstedet, feber, hevelse, asteni, frysninger, cyste, indurasjon, influensalignende sykdom, ødem, utskillelse av puss, ømhet, penisfraktur, hudlaserasjon, åpent sår, skrotalt kan pasienter utvikle antistoffer mot det terapeutiske proteinet. Pga. sekvenslikhet mellom hematom, leddskade, penisskade.Overdosering/Forgiftning: Behandling: Symptomatisk enzymene i kollagenase clostridium histolyticum og humane matriksmetalloproteinaser behandling.Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved 2-8°C. Skal ikke fryses. (MMP), kan anti-legemiddelstoff-antistoff (ADA) teoretisk interferere med humane MMP. Anvendes umiddelbart etter rekonstituering. Kan oppbevares ved 20-25°C i inntil 1 time Hos pasienter behandlet for disse to indikasjonene, var det ingen sannsynlig korrelasjon eller ved 2-8°C i inntil 4 timer etter rekonstituering. Etter oppbevaring i mellom antistoffrekvens, antistofftitre eller nøytraliserende status og klinisk respons eller bivirkninger. Ingen sikkerhetsproblemer relatert til hemming av humane MMP eller kjøleskap må rekonstituert oppløsning tempereres i ca. 15 minutter bør bivirkninger som indikerer utvikling eller forverring av autoimmune sykdommer eller bruk.Basert på SPC godkjent av SLV: 05/2016 utvikling av muskel-skjelettsyndrom (MSS) er observert. Muligheten for utvikling av MMS kan ikke utelukkes. MMS er karakterisert ved ett eller flere av følgende symptomer: Artralgi, Swedish Orphan Biovitrum AS myalgi, stivhet i ledd, stivhet i skuldre, håndødem, fibrose i håndflaten, og fortykning eller Østensjøveien 18 Bryn, 0661 Oslo dannelse av knuter i senene. MMS utvikles progressivt. Xiapex påvirkning på ev. Tlf.: 66 82 34 00 www. sobi.no PP-1516- AUG 2016

Let’s get things straight

Xiapex_Peyronies_Annonse A5_2016.indd 1 Høstmøte-2016-Innmat.indd 383

04.09.2016 12:03:21 23.10.16 00:14


Partnering for meaningful solutions For more than 80 years, Ethicon has been a trusted partner, committed to address our customers’ needs and deliver what is best for the health and welfare of the patients we serve. Our combined efforts and the high ethical standards by which we operate, define the quality and value of the comprehensive set of products and solutions we bring to market. We offer you a wide range of surgical equipment and a very comprehensive portfolio of healthcare solutions in the Nordic countries.

HARMONIC ACE®+7 Shears with Advanced Hemostasis The most intelligent and advanced HARMONIC® device ever introduced2

Contact your local Nordic representative to learn more how our innovative products and services can help you to improve patient care.

ECHELON FLEX™ Powered Vascular Stapler with Advanced Placement Tip Enables precise placement and enhances stability on fragile vessels (e.g. 83% reduction in tip movement3)

ECHELON FLEX™ GST System with Gripping Surface Technology 4x less tissue slippage during firing compared to Endo GIA™ Reloads with TriStaple™ technology for unsurpassed staple formation1

SURGIFLO™ WITH THROMBIN Haemostatic Matrix Kit SURGIFLO™ remains flowable throughout complex and lengthy procedures

Plus Antibacterial Sutures Inhibit bacterial colonization of the suture for 7 days or more4-6

Benchtop testing in porcine stomach tissue. Mean tissue movement from after clamping on tissue to after firing ECHELON FLEX™ Powered Plus Stapler (PSEE60A) and ECHELON Reload with GST vs ENDO GIA™ ULTRA Handle (EGIAUSTND) and Endo GIA™ Reload with Tri-Staple™ Technology at 3.3 and 4.0mm tissue thicknesses (3.3mm: GST60T 0.642mm vs EGIA60AMT 4.806mm p<0.001; 4.0mm: GST60T 0.654mm vs EGIA60AXT 5.116mm p<0.001). EMEA-14-1061. 2 As compared to previously-introduced HARMONIC devices without Adaptive Tissue Technology and Advanced Hemostasis mode. 3 Benchtop testing on porcine carotid arteries. Surgeons (n=24) fired each instrument / reload once: PSE45A / ECR45W and EGIAUSTND/ EGIA45AVM. Distal tip motion measurement during the firing cycle showed a median reduction of 83% and a range of reduction of 53% to 96% in tip movement of PSE45A/ ECR45W vs. EGIAUSTND/ EGIA45AVM. 4 Ming X, Rothenburger S, Yang D. In vitro antibacterial efficacy of Monocryl Plus Antibacterial Suture (poligelcaprone 25 with triclosan). Surg Infect (Larchmt). 2007;8(2):201 207. 5 Rothenburger S, Spangler D, Bhende S, Burkley D. In vitro antimicrobial evaluation of coated Vicryl Plus Antibacterial Suture (coated polyglactin 910 with triclosan) using zone of inhibition assays. Surg Infect (Larchmt). 2002;3 (suppl):S79-S87. 6 Ming X, Rothenburger S, Nichols MM. In vivo and in vitro antibacterial efficacy of PDS Plus (polidioxanone with triclosan) suture. Surg Infect (Larchmt). 2008;9(4):451-457. 1

Sweden: Johnson & Johnson AB, Kolonnvägen 45, 170 67 SOLNA, Phone+46 8 626 22 00 | Norway: Johnson & Johnson Medical Devices A division of Janssen-Cilag AS, Drammensveien 288, 0283 Oslo, Phone +47 66 98 10 30 | Denmark: Johnson & Johnson Medical Devices A division of Janssen-Cilag A/S, Bregnerøvej 133, 3460 Birkerød, Phone +45 45 94 82 00 | Finland: Johnson & Johnson, Vaisalantie 2, 02130 Espoo, Phone +358 207 531 500

Høstmøte-2016-Innmat.indd 384

151262.1 Nordic

For more information please visit www.ethicon.com

23.10.16 00:14


“Wow” The clinical response most commonly heard when surgeons first experience the new HARMONIC ® HD 1000i. Unmatched precision

Unparalleled strength

Optimal efficiency

with a unique jaw shape that reduces the need to use a separate dedicated dissecting instrument 1

with a blade design that delivers more secure seals, even in the most challenging conditions 2,3,4

from increased sealing speed, multi-functionality, and simplified steps for use 5,6,7

Please always refer to the Instructions for Use / Package Insert that come with the device for the most current and complete instructions.

151262.1 Nordic

Sweden: Johnson & Johnson AB, Kolonnvägen 45, 170 67 SOLNA, Phone+46 8 626 22 00 | Norway: Johnson & Johnson Medical Devices A division of Janssen-Cilag AS, Drammensveien 288, 0283 Oslo, Phone +47 66 98 10 30 | Denmark: Johnson & Johnson Medical Devices A division of Janssen-Cilag A/S, Bregnerøvej 133, 3460 Birkerød, Phone +45 45 94 82 00 | Finland: Johnson & Johnson, Vaisalantie 2, 02130 Espoo, Phone +358 207 531 500 References: 1. In a design validation study with surgeons (n=33) operating in simulated procedures in an animate porcine laboratory model (26/33) Ethicon, DOC021988A Buccaneer Design Validation Study – Marketing Questions, May 2016, Data on File #053344-160516 2. In a pre-clinical study, 100% (56/56) of porcine blood vessels remained hemostatic over a 30 day survival period. Ethicon, PSB004423 Survival Pig Binder, March 2015, Data on File #049339-160315 3. In a benchtop study with 5-7mm porcine carotid arteries that compared median burst pressure, HARMONIC® HD 1000i (1878 mmHg)vs. LigaSure Impact™ (1224 mmHg) (p<0.0001). Ethicon, PRC074054A Buccaneer Thermal Spread and Burst Claims, February 2016, Data on File #049305-160315 4. In a benchtop study with 5-7mm porcine carotid arteries that compared median burst pressure, HARMONIC® HD 1000i (1878 mmHg) vs. LigaSure™ Maryland (1171 mmHg) (p<0.0001). Ethicon, PRC074054A Buccaneer Thermal Spread and Burst Claims, February 2016, Data on File #049315-160315 5. In a design validation study with surgeons (n=33) operating in simulated procedures in an animate porcine laboratory model (26/33) Ethicon, DOC021988A Buccaneer Design Validation Study – Marketing Questions, May 2016, Data on File #053344-160516 6. ln a porcine study comparing sealing times of HARMONIC® ACE+7 and HARMONIC® HD 1000i. HARMONIC® HD 1000i Shears transected vessels faster than HARMONIC® ACE+7 (mean vessel transection time of 9.186 seconds vs 15.291 seconds). Ethicon, PRC074125B Buccaneer DV-Vessel Transaction Speed, April 2015, Data on File #051753-160420 7. Design Validation Study with surgeons (n=33) operating in simulated procedures in an animate porcine laboratory model (33/33) Ethicon, DOC021988A Buccaneer Design Validation Study – Marketing Questions, May 2016, Data on File #053346-160516

Høstmøtet-2016-omslag-2-3.indd 3

© Johnson & Johnson AB160809.1 Nordic

The third-party trademarks used herein are the property of their respective owners.

06.10.16 09:58


Vitenskapelige Vitenskapelige Vitenskapeligeforhandlinger forhandlinger forhandlinger

2016 2016 2016

www.WebPress.no www.WebPress.no www.WebPress.no

Vitenskapelige forhandlinger 2016  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you