Er barn alltid tjent med priskonkurranse på legemidler? Et fritt legemiddelmarked svikter barna i urovekkende grad. Ordninger som gjør det enklere og mer regningssvarende å legge smale produkter ut for salg, kan gi forbedringer i legemiddel forsyningen til norske barn. Det er mange skjær i sjøen, men det finnes lyspunkter. Av Henrik Irgens og Thomas Halvorsen, Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn
Sammen med legemiddelutvalgene ved landets barneavdelinger, har Nettverket laget en liste over legemidler og formuleringer som mangler på det norske markedet. En forutsetning er at medisinene faktisk lages industrielt, og selges i et annet EU/EØS land. Apotekerfremstilte formuleringer kan dermed ikke komme på listen. Om du savner et legemiddel eller formulering, send oss melding på post@legemidlertilbarn.no Legemiddelverket kan gjøre det enklere og mer regningssvarende å legge smale produkter ut for normalt salg. For eksempel kan søknadsgebyr reduseres, man kan forhandle pris, og felles nordiske pakninger blir akseptert. Slik kan nisjeprodukter enklere og billigere komme på det norske legemiddelmarkedet. Imidlertid finnes det mekanismer som kan snu opp ned på dette.
Priskonkurranse kan få utilsiktede konsekvenser
EØS-avtalens artikkel 11 sier at legemidler som er lovlig plassert på ett nasjonalt marked, fritt kan flyte i hele det indre markedet. Norge kan derfor ikke uten videre nekte parallell import av legemidler. Hvorfor kan dette bli et problem? Er det ikke lurt med flere kilder til smale produkter? Parallellimport kan fungere slik: En tilfeldig grossist velger et produkt med norsk markedsføringstillatelse, kjøper opp et volum av identisk produkt til lavere pris et annet sted i det indre marked, merker det om til norsk, og søker om parallell markedsføringstillatelse - som er billig og enkelt siden produktet allerede har norsk markedsføringstillatelse. Apotek og grossist kan nå selge det parallellimporterte legemiddelet og oppnå større avanse. Den opprinnelige aktøren risikerer å sitte igjen med medisin som ikke lar seg selge, og risikerer at det går ut på dato. Vi har kjennskap til at det nylig ble søkt om parallell markedsføringstillatelse kun én måned etter innvilgelse av den opprinnelige søknaden. En måte å se dette på, er at systemet er rigget slik at seriøse og langsiktige aktører relativt enkelt og billig kan utfordres av aktører med en mer sammensatt agenda. Spesielt for små nisjeprodukt kan det framstå risikabelt å gjøre alt grunn
46
nr.
38 (1) 2020
arbeidet som kreves spesifikt for Norge, og tryggere å basere salg på velfungerende norske ordninger for registrerings fritak. Da oppnås relativt fri prissetting, og man unngår parallellimport. Ettersom pediatrisk farmakoterapi preges av mange og smale og viktige nisjeprodukt, vil en slik tankegang være spesielt uheldig i forhold til et ønske om at legemidler som barn trenger skal være tilgjengelig via normale salgskanaler, og ikke baseres på kronisk bruk av unntaksordninger. Dette er et uoversiktlig landskap hvor mange og til dels motstridende hensyn skal ivaretas, og hvor mange aktører har langt mer enn én agenda. Det er forståelig at lovgiver strever. Vi trenger å evaluere om barns interesser er godt nok ivaretatt innenfor dagens regulatoriske rammer.
Lyspunkter
Nettverket har i samarbeid med Barnelegeforeningen, Legemiddelverket og Legemiddelindustrien etablert en arbeids gruppe som jobber for at barn og ungdom skal ha tilgang til nødvendige legemidler i passende formuleringer innenfor det «normale norske legemiddelmarkedet». Erfaring viser at markedet i urovekkende grad svikter barna, og at viktige deler av barns legemiddelforsyning forutsetter kronisk bruk av unntaksordninger. Men i tillegg til Etalpha som ble omtalt i forrige nummer, finnes det lyspunkter: NeoFer mikstur ble trukket fra markedet grunnet høyt blyinnhold. Istedenfor å ta kostnaden med å lage en ny mikstur, valgte produsenten å fjerne produktet. Som erstatter kom svenske pakninger med Niferex dråper. Nå ser det ut som produsenten velger å søke norsk markedsføringstillatelse, noe vi selvsagt applauderer. Et annet eksempel er Betapred, vannløselig betametason som hentes inn i (altfor) store mengder fra Sverige. Signaler tyder på at en annen produsent av vannløselige betametason- tabletter vil søke norsk markedsføringstillatelse. Applaus igjen! Selvsagt forutsatt selvsagt at bruken er gjennomtenkt.
Foto: pixabay.com/no/users/Berzin-4893239/
Legemidler ogOrange utstyr
