NGF-Nytt 2-3/25

Strukturert opplæring i koloskopi

s. 08

Utdanningsutfordringer i gastroenterologi s. 21 Blodtrykksbehandling med RFA Årgang 32

Informasjon fra Norsk gastroenterologisk forening

s. 24

Nr. 2/3. - oktober / 2025

Hovedtema: Utdanning

gastroenterologen.no

Confidence in outcomes™ We believe our PolypAIDTM will provide Confidence in outcomes by offering a second pair of eyes operating with the same attention and dedication on Friday afternoon as on Monday morning detecting possible polyps in just 1/10 of a second.

PolypAIDTM integrates seamlessly with endoscopic workflow by monitoring and augmenting the video feed. The endoscopist is alerted of potential polyps, and a quadrant indicator lights up for a few seconds. If an AI-detected polyp moves out of view, our unique quadrant indicator remains lit for a few seconds to notify the endoscopist of a potential missed polyp.

www.augere.md

In comparison with comparable devices and experienced colonoscopists, PolypAIDTM has demonstrated high detection rates and accuracy with a low number of false positives¹ Augere Medical has collected 941 full colonoscopy examinations with pathological data from Oslo University Hospital. These videos have been carefully annotated, creating a machine learning data set and a separate test dataset.

Augere Medical AS, Nedre Vaskegang 6, 0186 Oslo, Norway

post@augere.md

[1] A comparative study benchmarking colon polyp detection with CADe software N. Papachrysos, P. H. Smedsrud, K. Anonsen, T. J. Berstad, H. Espeland, A. Petlund, P. Hedenström, P. Halvorsen, J. Varkey, H. Hammer, M. Riegler, T. De Lange, Endoscopy 2024; 56(S 02): S92-S93 DOI: 10.1055/s-0044-1782889.

Leder Roald Flesland Havre Gastromedisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus roald.flesland.havre@helse-bergen.no Nestleder Tone Bergene Aabrekk, Gastromedisinsk avdeling Sykehuset i Vestfold, Tønsberg tonebergene.aabrekk@siv.no Kasserer Vendel Kristensen Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål venkri@ous-hf.no Sekretær Henrik Wåhlberg Gastromedisinsk avdeling Sykehuset Østfold, Kalnes henrik.wahlberg@so-hf.no

INNHOLD 5

Redaktørens hjørne

7

Lederen

Tema: Utdanning 8

Strukturert opplæring i ­koloskopi: Nøkkelen til ­rekruttering og kvalitet

12

Perspectives on Endoscopic Education in Japan and Norway: Reflections from Institutional Experience in ESD training

14

Nasjonalt kvalitets- og kompetanse­nettverk for gastroenterologisk ultralyd (NSGU)

16

Hvordan fungerer den nye ­spesialistutdanningen i­ ­fordøyelsessykdommer

21

Redaktør: Umael Khan Haukeland universitetssykehus umael@hotmail.com

Utdanningsutfordringer i gastroenterologi – konsekvenser og mulige ­løsninger

22

Etterutdanningsprogram for ­spesialister i fordøyelsessykdommer

Redaksjonskomité: Umael Khan umael@hotmail.com

24

Å behandle blodtrykk med ­endoskopisk veiledet ­radiofrekvensablasjon

25

GLP-1 stiger ved lav FODMAP kosthold hos IBS pasienter

Styremedlemmer: Kim V. Ånonsen Henrik Wåhlberg Hólmfríður Helgadottir Marijn Radersma, Tone Bergene Aabrekk Vendel Kristensen

Jolanta Lorentzen jolanta.lorentzen@siv.no Gro Nygard Riise gro.nygard.riise@helse-bergen.no NGFs hjemmeside: www.legeforeningen.no/ foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/ Kontakt: Katrine Dvergsnes, katrine.dvergsnes@gmail.com NGF-nytts hjemmeside: www.gastroenterologen.no

Forskningsfronten

Nytt fra fagmiljøene 28

Nordic Early Esophageal Neoplasia Association (NEENA) er opprettet

Faste spalter 26

Skråblikk: Å lytte til magen

30

Gastronet: Dekningsgraden for ­koloskopi i 2024 er lav

32

Oversikt kongresser, møter og kurs

Materiellfrister: 2-2025: 15.05.25 3-2025: 15.09.25 4-2025: 10.11.25 Forsidebilde: Illustrasjon: Prompt av Umael Khan, laget i DALL·E, OpenAI

Ny spesialitetsstruktur

Del 3: Unik Del fo o hver for spe e spesialitet

Layout, annonsesalg og produksjon: WebPress Tlf.: 22 76 00 00 john@webpress.no www.webpress.no

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 2: Felles plattform for grupper av fag

obligatoriske kompetansemoduler

Del 3: 2-4 1⁄2 år Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 2: Felles plattform for grupper av fag

Del 1: Felles platform for alle

nik n Del 3: Unik er e for hver ittet spesialitet

Del 2: 0-3 år

Del 1: 1-1 1⁄2 år

Grunnutdanning - Cand. Med.

Nasjonalt kvalitets- og kompetanse­nettverk for gastroenterologisk ultralyd (NSGU) s. 14

Hvordan fungerer den nye ­spesialistutdanningen i­ ­fordøyelsessykdommer

s. 16

Strukturert opplæring i ­koloskopi: Nøkkelen til ­rekruttering og kvalitet

s. 08

Tabletten med høyest * mesalazinstyrke Til behandling av mild til moderat akutt ulcerøs kolitt og til vedlikehold av remisjon

HØY

SYKDOMSAKTIVITET Ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig for induksjonsbehandling

Moderat SYKDOMSAKTIVITET 2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon

LAV

SYKDOMSAKTIVITET 1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon

Referanser: 1. Asacol 1600 mg SPC, sist oppdatert 2025-06-20. * DMP Legemiddelsøk: https://www.legemiddelsok.no/sider/ default.aspx?searchquery=mesalazin&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var; Ikk;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0, 2025-08-25.

Indikasjon: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom.

For vedlikehold av remisjon.

Dosering: Voksne Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse.

Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater.

Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2).

Vanligste bivirkninger: Dyspepsi, utslett ((≥1/100 til <1/10).

Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametere som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering.

Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon.

Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin.

Misfargning av urinen: Mesalazin kan gi rødbrun misfargning av urinen etter kontakt med blekmidler inneholdende natriumhypokloritt.

Alvorlige kutane bivirkninger: Det er rapportert alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), herunder legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Behandling med mesalazin bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet.

Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp.

Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon.

Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt).

Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen.

Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning.

Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår.

Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (IIH): Er sett hos pasienter som får mesalazin. Pasienter bør gjøres oppmerksomme på tegn/symptomer på IIH, inkl. alvorlig eller gjentagende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Dersom IIH inntreffer bør seponering vurderes.

Eldre personer: Skal administreres med forsiktighet til eldre pasienter.

Pediatrisk populasjon: Begrenset dokumentasjon.

Graviditet/Amming: Asacol bør bare brukes hvis mulig fordel oppveier mulig risiko.

Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett.

Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 1 038,30. Refusjon: Blåresept, Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP: 20.06.2025 For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen.no Tillotts Pharma, Tel: +46 8-704 77 40 PM-ASA1600-NO-00040, AUG 2025

Kontakt Ellen Merete Oppi Christiansen på tlf. 992 27 686 eller via mail ellen-oppi.christiansen@tillotts.com Kontakt Ingunn Skeie på tlf. 900 60 952 eller via mail ingunn.skeie@tillotts.com

Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.com

SEP 25 PM-ASA400-NO-00001

Dosering i 3 enkle trinn1

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon Asacol TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg (mesalazin)

5

REDAKTØRENS HJØRNE

Kjære lesere!

Behovet for gastroenterologisk kompetanse har vært til stede siden den første mageknipen.

I oldtidens Egypt førte man faget tilbake til guden Tot, som skal ha lært opp de egyptiske legene i bruk av klyster behandling. For legen Irynachet (2200f.kr) kulminerte denne utdannelsen med titlene «kongens magelege», og kanskje enda mer imponerende, «neru phuyt» (den anale vokteren). Det store flertallet av dagens gastroenterologer må nok nøye seg med mindre staselige titler, men behovet for god gastroenterlogisk utdannelse forblir likevel.

I dette nummeret av NGF nytt har vi innhentet et bredt omfang av meninger rundt utdannelse av gastroenterologer. Darre-Næss, Pedersen, Kjellmo og Garborg beskriver viktigheten av strukturert opplæring for å sikre adekvat koloskopi kompetanse, og tiltakene til den norske endoskopiskolen for å sikre dette. Dette komplementeres med et internasjonalt perspektiv fra Takayanagi, som beskriver sin erfaring med koloskopiopplæring fra NTT, Tokyo. Brønstad og Gilja tar så over stafettpinnen og forteller om arbeidet til det nasjonale kvalitets- og kompetansenettverket for gastroenterologisk ultralyd for å gjøre abdominal ultralyd en mer tilgjengelig undersøkelse for gastroenterologer.

Utover de praktiske prosedyrene kreves det et organisert spesialiseringsforløp. Wiencke, ­Karlsen, Holch-Steen, og Corwin deler tanker og erfaringer fra sitt arbeid i spesialist­komiteen

i fordøyelsessykdommen. Målgruppen for denne utdanningen er leger i spesialisering.

Vi har derfor også inspill fra LIS Asphaug, ­Delanlay, Tungodden, Olaisen, Nakken, Helgadottir og Olsen fra fagutvalg for utdanningskandidater i gastroenterologi.

Utover hovedtemaet kan vi også tilby litt ekstra krydder. Akerkar og kolleger presenterer sitt spennende arbeid om radiofrekvens ablasjon av binyreadenomer, Khan et al. presenterer ny viten om sammenheng mellom GLP-1, lav FODMAP og IBS, og Hauge forteller om opprettelsen av Nordic Early Esophageal Neoplasia Association. Huppertz-Hauss fra Gastronett annmoder til bedre dekningsgrad av koloskopier. Til slutt, men absolutt ikke minst, kan vi presentere nok et skråblikk fra Jørgen Valeur.

Vi takker den avtroppende redaksjonen for innsatsen de har lagt med de forutgående numrene av NGF nytt. De etterlater store sko å fylle, og det har tatt noe tid å få på plass en ny redaksjon til å ta over stafettpinnen. Redaksjonen består nå av Jolanta Lorentzen (Sykehuset i Vestfold), Umael Khan (Haukeland Universitetsykehus) og Gro Riise Nygård (Voss Sykehus). Vi kunne gjerne tenkt oss enda et medlem i redaksjonen, tar du utfordringen?

Umael Khan

Jolanta Lorentzen

Gro Nygard Riise

På vegne av redaksjonen Umael Khan

Både NGF styre­leder Roald Havre, her spontant avbildet i habitualtilstand, samt NGF Nytt redaksjonen ønsker nettopp deg med på laget.

Behandling av aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) ikke har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne pasienter som er kandidater for systemisk behandling, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne pasienter som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner.

V V-PROM-001954-NO-08-2025

Utvalgt sikkerhetsinformasjon Kontraindikasjoner: Kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, underliggende bloddyskrasi, alvorlige, akutte eller kronske infeksjoner, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom, graviditet og amming, samtidig vaksinering med levende vaksiner. Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter som får behandling skal være under passende overvåkning slik at tegn på eventuelle toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Bivirkninger: De alvorligste bivirkningene av metotreksat inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnson syndrom. De hyppigst (svært vanlige) observerte bivirkningene av metotreksat inkluderer gastrointestinale sykdommer og unormale leverfunksjonsprøver. Andre hyppige (vanlige) bivirkninger er leukopeni, anemi, trombopeni, hodepine, tretthet, døsighet, pneumoni, interstitiell alveolitt/ pneumonitt ofte forbundet med eosinofili, munnsår, diaré, eksantem, erytem og pruritus. Graviditet og amning: Metotreksat er kontraindisert ved graviditet og amning ved ikkeonkologiske indikasjoner. Kvinner skal ikke bli gravide under metotreksat-behandling og sikker prevensjon skal brukes under behandling med metotreksat og deretter i minst 6 måneder. Som forholdsregel anbefales seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere å bruke sikker prevensjon under behandlingen av den mannlige pasienten og i minst 3 måneder etter at bruken av metotreksat er avsluttet. Menn bør ikke donere sæd under behandlingen og i 3 måneder etter seponering av metotreksat.

Metex® penn (metotrexat) 50 mg/ml 7,5-30 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04AX03 Dosering: Skal injiseres subkutant én gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall.

Metotreksat bør kun forskrives av leger med ekspertise innen bruk av metotreksat og grundig forståelse av risikoene ved behandling med metotreksat. Pasienter som selv skal sette metotreksat, må få opplæring og trening i korrekt injeksjonsteknikk. Den første injeksjonen med Metex® Penn bør utføres under direkte tilsyn av lege. Reseptgruppe: C Refusjon: Blå resept. Pakninger og priser: Pakninger og priser, AUP (trinnpris): Ferdigfylte penner som inneholder 1 x 0,15 ml (7,5 mg) NOK 190,80 (NOK 155,40), 6 x 0,15 ml (7,5 mg) NOK 961,50 (NOK 751,20), 1 x 0,2 ml (10 mg) NOK 218,80 (NOK 168,10, 6 x 0,2 ml (10 mg) NOK 1102 (NOK 827,10), 1 x 0,25 ml (12,5 mg) NOK 230,30 (NOK 180,40), 6 x 0,25 ml (12,5 mg) NOK 1179,40 (NOK 901,40), 1 x 0,3 ml (15 mg) NOK 240,20 (NOK 186,10), 6 x 0,3 ml (15 mg) NOK 1256,30 (NOK 935,40), 1 x 0,35 ml (17,5 mg) NOK 258,40 (NOK 199,10), 6 x 0,35 ml (17,5 mg) NOK 1346,80 (NOK 1013,10), 1 x 0,4 ml (20 mg) NOK 269,80 (NOK 211,00), 6 x 0,4 ml (20 mg) NOK 1431,90 (1084,90), 1 x 0,45 ml (22,5 mg) NOK 279,10 (NOK 225,60), 6 x 0,45 ml (22,5 mg) NOK 1493,30 (NOK 1172,60), 1 x 0,5 ml (25 mg) 279,10 (NOK 225,60), 6 x 0,5 ml (25 mg) 1493,30 (NOK 1172,60) eller 1 x 0,6 ml (30 mg) NOK 340,20. For utfyllende informasjon om dosering, kontraindikasjoner, advarsler og forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger, se Metex® penn SPC godkjent 18.09.2024. medac, info@medac. no, tlf +47 90 63 81 04, Postbox 84, 1312 Slependen, Norge.

La dine pasienter oppleve egenskapene med Metex® penn (metotreksat)

Knappeløs injeksjon1 Injeksjonsvolum 0,15-0,60 ml1 Hurtig injeksjon - maks. 5 sek1 Europeisk produksjon2 Revmatoid artritt

Juvenil idiopatisk artritt

Psoriasis

1. Godkjent SPC Metex® penn 09-2024, felleskatalogen.no 2. Metex® penn pakkningvedlegg 08-2024, felleskatalogen.no

AVTALE MØTE? Kontakt meg på: a.persia@medac.no +47 97 54 98 11

Psoriasisartritt

Crohns sykdom

7

LEDER

Kjære NGF medlem!

Hvem skal koloskopere oss?

Du har sikkert tenkt på det – hvem av dine kollegaer som skulle få koloskopere deg, den dagen det blir indikasjon for det. Forhåpentligvis er det en flink og nøyaktig gastroenterolog der som setter deg opp til time innen rimelig ventetid, og som undersøker deg med god teknikk etter at du har gjennomgått tømmingen.

Det handler om å rekruttere flinke og motiverte folk til faget!

At det mangler gastroenterologer over nesten hele landet er ingen hemmelighet. Sannheten har for lengst trengt seg inn selv på sentrale sykehus, og øker arbeidsbelastningen på dem som er der. Blant sykehusspesialiteter er vi ikke alene. Til tross for lange dager med stort arbeidspress må vi derfor gjøre det vi kan for å rekruttere interesserte medisinere til å bli gastroenterologer. Vi har mye å by på av interessante arbeidsoppgaver og gode arbeidsfellesskap.

Vi må også tenke på hvordan vi snakker om faget og oppgavene våre.

Ikke minst bør vi benytte den fordelen det er at gastroenterologer besitter praktiske ferdigheter. Eierskap til endoskopiske- og ultralydundersøkelser gir innflytelse over faget, og sammen med kunnskap om hva man ser

og hvordan det kan behandles, gir det effektive konsultasjoner enten man utfører til endoskopisk terapi eller under­søkelsen fører til annen medisinsk- eller kirurgisk behandling.

Valg av spesialitet kan dreie seg om så enkle ting som hvordan man blir tatt imot, at man blir sett og at man får god veiledning og opplæring. Ta derfor ekstra godt imot studenter på hospitering, LIS-1 leger og andre LIS-2 leger som roterer til din seksjon og la dem oppleve at gastro­faget byr på varierte arbeidsoppgaver og gir en fin blanding der indremedisinske vurderinger og praktiske ferdigheter går hånd i hånd. Ta vare på mulighetene til veiledning og ferdighetstrening, for det er mange som vil ha en del av LIS- legenes arbeidstid.

Husk tilbake hva som fikk deg selv til å velge gastrofaget.

Det var kanskje ikke det du drømte om da du begynte på medisinstudiet? Kanskje var det noe du oppdaget underveis? Noen mennesker du møtte, noen som inspirerte og viste deg at her var det et felt hvor man fikk utfordre seg både intellektuelt og praktisk?

I dette nummeret av NGF-Nytt fokuserer vi på opplæring og videreutdanning av gastroenterologer, så får vi håpe det er noen der som kan koloskopere oss også – når det blir indikasjon…

Roald F Havre Leder NGF

TEMA

8

Strukturert opplæring i ­koloskopi: Nøkkelen til ­rekruttering og kvalitet Ole Darre-Næss, Overlege, Endoskopiskolen, OUS Rikshospitalet og Bærum sykehus Tom André Pedersen, Overlege, Endoskopiskolen, Haukeland universitetssjukehus Christian Abendstein Kjellmo, Overlege Endoskopiskolen, Nordlandssykehuset Bodø Kjetil Garborg, Overlege, Endoskopiskolen, OUS Rikshospitalet

Koloskopi er en av de mest krevende endoskopiske prosedyrene og stiller høye krav til teknisk ferdighet.

For å sikre høy kvalitet er strukturert og målrettet opplæring helt avgjørende.

Før tarmscreening ble etablert i Storbritannia tidlig på 2000-tallet, avdekket man betydelige variasjoner i kvaliteten på koloskopier.

Dette dannet bakgrunnen for utviklingen av opplæringsprogrammet Train the Colonoscopy Trainer (TCT) – et kurs som kombinerer praktisk ferdighetstrening med pedagogisk kompetanseheving for instruktører i endoskopi. Det er nå godt dokumentert at TCT-kurs fører til målbar forbedring av viktige kvalitetsparametere, både for enkeltutøvere og for hele enheter der ansatte har deltatt på kurs [3].

Endoskopiskolen – en norsk modell for strukturert opplæring Koloskopi har utviklet seg fra primært å være en diagnostisk prosedyre, til å bli en plattform for avansert terapi. Med innføringen av Tarmscreeningprogrammet og økt fokus på minimal invasiv kreftbehandling, forventes en markant vekst i både diagnostiske og terapeutiske endoskopiske prosedyrer i årene som kommer. I henhold til dagens retningslinjer bør de fleste kolorektale T1-cancere tilbys primær endoskopisk behandling.

Samtidig som rekrutteringen til gastrofaget byr på utfordringer, oppleves endoskopi som en attraktiv og motiverende aktivitet.

Godt organisert opplæring og tidlig introduksjon til endoskopi vil sannsynligvis være et av de viktigste grepene for å sikre fremtidig rekruttering til gastrofaget.

Kvalitet i fokus

Kvaliteten på koloskopi har direkte betydning på risikoen for å utvikle kolorektal kreft etter en undersøkelse, og er avgjørende for effekten av tarmscreeningprogrammer [1]. For å måle kvalitet benyttes sentrale indikatorer som cøkum intubasjonsrate, polyppdeteksjonsrate, tilbaketrekningstid og pasientrapportert smerte under undersøkelsen. I Norge rapporteres disse kvalitetsindikatorene i det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet [2].

NGF-nytt 2/3 • 2025

I forbindelse med oppstarten av pilotprosjektet for tarmkreftscreening i 2014, ble Endoskopiskolen etablert i Helse Sør-Øst i regi av Kreftregisteret. I 2018 fikk skolen et nasjonalt mandat til å utvikle og implementere pedagogisk kompetanse innen endoskopiopp­ læring for hele landet.

Endoskopiskolen bygger på solid faglig og pedagogisk grunnlag, og har utviklet Koloskopi Instruktør Kurset (KIK) med inspirasjon fra de britiske TCT-kursene. Sentralt i opplæringen står begrepene «bevisst kompetanse» og «prestasjonsfremmende tilbakemeldinger». Hovedmålsettingen er å sikre at opplæringen i gastrointestinal endoskopi holder høy og jevn kvalitet på tvers av helseforetakene. Så langt har rundt 150 endoskopører gjennomført KIK.

Teknikk

Selv om det finnes mange ulike teknikker for å gjennomføre en vellykket koloskopi, foreligger det nå solid dokumentasjon for at enkelte tilnærminger er å anbefale. Bruk av vannskopi ved innføring, CO₂-insufflasjon ved uttrekk og bruk av skop-guide har vist seg å bidra til lavere smerteopplevelse og anbefales som standardmetoder i opplæringen [4, 5]. I tillegg er rotasjonsstyring med åpen C-bue en effektiv teknikk for god tuppkontroll, samt at det gir supervisøren mulighet til å følge skopets bevegelser og gi

9

TEMA

Figur 1: Åpen C-bue og rotasjonsstyring

presis veiledning (Figur 1). Trening og bevisstgjøring av hvorfor man må håndtere begge rattene med venstre hånd, hvordan man tar ut spenning av skopet, og hvordan man frigjør høyre hånd for å håndtere utstyr i arbeidskanalen er en forutsetning for avansert endoskopisk terapi.

Faser i koloskopiopplæring

Koloskopiundervisning har tre naturlige faser; innføring, uttrekk og terapi. Fasene for opplæring er overlappende. Erfaringsmessig vil kandidaten ha behov for 100 direkte veiledede koloskopier for å nå en cøkum intubasjonsrate på ca. 90%. Før en opplærings-skopi anbefales det at supervisør og kandidat blir enige om et til to læringsmål som hovedfokus under undersøkelsen, og disse læringsmålene skal evalueres spesifikt i etterkant av undersøkelsen.

Opplæringsfase

Eksempler på læringsmål

Innføring

Rotasjons- og rattstyring, tuppkontroll, vannskopi, tilstrekkelig insufflering, åpen C-bue, riktig tempo, leieendringer, eksternt hold, slyngemanøvrering og -utretting, passering av venstre og høyre fleksur.

Uttrekk / diagnostikk

Leieendringer, væskeskift, inspeksjon av blindsoner (cøkum, høyre/venstre fleksur), foldinspeksjon, inversjon i cøkum og rektum, identifisere og klassifisere patologi (Paris, NBI, JNET, NICE, Rutgeerts, Forrest, Sydney), vurdere behov for biopsi

Terapi / komplikasjonshåndtering

Tuppkontroll, håndtering av polyppslynge, injeksjonsteknikker, diatermi, kald og varm slyngereseksjon, EMR/u-EMR, klipsapplikasjon

NGF-nytt 2/3 • 2025

TEMA

10

Rammeverk for koloskopiopplæring

Til tross for god vilje, pedagogisk kompetanse, LIS-reformen og etablerte tilbud som Endoskopiskolen, foregår mye av koloskopiopplæringen fortsatt under et høyt produksjonspress. Strukturert veiledning nedprioriteres ofte ved sykdom, underbemanning eller andre driftsutfordringer – forhold som er nærmest permanente ved mange sykehus.

Manglende opplæring gir ingen umiddelbare ventelistebrudd, men konsekvensene på lengre sikt er betydelige. Investering i god opplæring i dag er den mest effektive måten å sikre kvalitet og redusere helsekøer i fremtiden.

For å sikre at opplæring og veiledning blir prioritert anbefaler vi at man utarbeider en prosedyre som inneholder et rammeverk for hvordan endoskopi-opplæringen skal gjennomføres, og forankrer denne hos avdelingsledelsen.

Prosedyren bør inneholde følgende momenter:

Utdanning av kompetente instruktører

Kompetente og engasjerte supervisører er en forutsetning for god opplæring. En effektiv veileder må ikke bare beherske koloskopiteknikken, men også kunne gjenkjenne typiske utfordringer og veilede kandidaten gjennom disse – helst uten å måtte overta skopet. Dette krever bevisst kompetanse, et sentralt tema i Endoskopiskolens KIK-kurs. Vi anbefaler at hovedansvaret for opplæringen samles hos dedikerte instruktører som har gjennomført KIK-kurs.

I tillegg anbefaler vi å sette inn erfarne, dedikerte sykepleiere ved opplærings-skopier for å optimalisere læringsutbyttet for kandidaten.

Basalkurs i endoskopi er en anbefalt læringsaktivitet som er nyttig før, eller helt i starten, av praktisk skopi-opplæring. Det er enklere å lære koloskopi om man behersker gastroskopi, men ikke en forutsetning. Avdelinger som driver opplæring bør ha tilgang på en enkel treningssimulator. Dette gjør det enkelt, effektivt og trygt å trene basalferdigheter. Det bør legges til rette for mulighet for både supervisert trening og egentrening på simulator.

Tid til veiledning

God veiledning krever at supervisøren er til stede under hele undersøkelsen. Direkte observasjon gjennom hele innføringen er nødvendig for å identifisere utfordringer, forstå hvorfor det er oppstått problemer og gi veiledning gjennom problemet. Det betyr at opplæringskoloskopier må planlegges med en-til-en-oppfølging og vi anbefaler at dette gjøres for de første 100 koloskopiene. På

NGF-nytt 2/3 • 2025

Endoskopiskolens hjemmeside finnes et evalueringsskjema for direkte observerte koloskopier (DOPS koloskopi) som er et svært nyttig verktøy å bruke i opplæringen [6].

Opplærings-skopier må planlegges med god tid, minimum 60 minutter. Pasientene bør selekteres for å unngå de antatt vanskeligste koloskopiene, middelaldrende pasienter til polyppkontroll er ofte velegnet. Dette betyr at sekretærene må involveres i planleggingen.

Et godt læringsmiljø forutsetter en realistisk arbeidsflyt: tid til lunsj og avslutning av prosedyrer før arbeidsdagens slutt er viktig for å opprettholde en positiv kultur rundt opplæring. Forsinkelser i programmet kan ofte unngås med enkle grep som klare avtaler om at instruktøren tar over hvis venstre fleksur ikke er passert innen 20 minutter.

Kontinuerlig evaluering og forbedring

Kvalitetsdata fra Gastronet bør brukes aktivt i avdelingen som en naturlig del av opplæring, evaluering og kontinuerlig forbedring.

Prioriter opplæring og sats på de unge

Fleksibel endoskopi er et sentralt verktøy for moderne diagnostikk og terapi i hele GI-traktus. Med økende behov og stadig mer avanserte prosedyrer, er det avgjørende å sikre at fremtidens endoskopører får en grundig og strukturert opplæring. Skal vi lykkes med å levere høy kvalitet over hele landet, må vi satse lokalt – med dedikerte instruktører og tid til supervisjon. Bruk Endoskopiskolens kurs!

Ved å gi unge leger tidlig tilgang på veiledet opplæring i moderne koloskopiteknikker, vil vi ikke bare styrke rekrutteringen til faget, men også sikre raskere faglig progresjon og bedre pasientbehandling. For å nå dette målet må supervisjon og opplæring prioriteres i travle kliniske hverdager, og da er det helt nødvendig at rammeverket for utdanningen er forankret hos ledelsen.

Kilder 1. Corley, D.A., et al., Adenoma detection rate and risk of colorectal cancer and death. N Engl J Med, 2014. 370(14): p. 1298-306.

2. Gastronet. Available from: https://www.sthf.no/gastronet/.

3. Hoff, G., et al., The effect of train-the-colonoscopy-trainer course on colonoscopy quality indicators. Endoscopy, 2021. 53(12): p. 1229-1234.

4. Azevedo, R., et al., Can Water Exchange Improve Patient Tolerance in Unsedated Colonoscopy A Prospective Comparative Study. GE Port J Gastroenterol, 2018. 25(4): p. 166-174.

5. Zhang, Z., et al., Bayesian network meta-analysis: Efficacy of air insufflation, CO(2) insufflation, water exchange, and water immersion in colonoscopy. Dig Endosc, 2018. 30(3): p. 321-331.

6. DOPS-Skjema. Available from: https://endoskopiskolen.no/wp-content/ uploads/2020/06/DOPS-koloskopi-Dag6325.docx.

Aplio i800 EUS Twice the Expertise – Twice the Confidence

Postbox 10 49 08, 20034 Hamburg, Germany | Phone: +49 40 23773-0 | www.olympus-europa.com

M00551EN_Aplio_AD_210x280_EN_V01-1.indd 1

M00551EN

The Novel Ultrasound System for Hepato-Pancreato-Biliary Procedures The Aplio i800 EUS provides innovative imaging technology that heightens clarity, depth and detail.

Crystal-clear images with enhanced resolution and penetration as well as an abundance of expert tools help you get your diagnostic answer quickly and reliably.

02.05.24 09:35

12

TEMA

Perspectives on Endoscopic Education in Japan and Norway:

Reflections from Institutional Experience in ESD training Shunya Takayanagi, Attending physician, Haukeland Universitetsykehus

Introduction

I trained in gastrointestinal endoscopy at NTT Medical Center Tokyo, a high-volume center in Japan performing over 1,000 endoscopic submucosal dissections (ESDs) annually. The hospital also served as an international training site, hosting 62 overseas trainees in 2024. Since September 2024, I have been practicing endoscopy at Haukeland University Hospital in Norway. This essay outlines my training at NTT Medical Center Tokyo and compares it with current practices in Norway.

Comparison of Endoscopic Training Systems in Norway and Japan

Norway has developed a nationwide structure for endoscopy education through Endoskopiskolen, offering organized training for both endoscopists and nursing staff. The system includes specific programs to train future trainers. The effectiveness of such programs has been demonstrated in previous studies [1].

Colonoscopy insertion methods are unified across institutions, reducing instructional variability and trainee confusion. Validated tools are used to assess technical skills, supported by the national Gastronet registry, which promotes quality improvement.

Japan also operates a national registry, the Japan Endoscopy Database ( JED), which gathers extensive clinical data. However, a unified, validated training and assessment system has not yet been implemented [2]. Training methods— for instance with regards to colonoscope insertion techniques— differ widely between institutions, as each has developed its own style [3]. Most programs are physician-focused, with limited inclusion of nurses or team-based instruction.

ESD Training at NTT Medical Center Tokyo

At NTT Medical Center Tokyo, a high-volume ESD center, training focuses on developing endoscopists who can perform ESD independently. Prior to commencing ESD training, the physician is trained in colonoscopic techniques, focusing on fundamentals such as loop avoidance and management as described by Professor NGF-nytt 2/3 • 2025

Parameter

Threshold

Cecal intubation rate

≥ 98%

Cecal intubation without loop formation

≥ 60%

Mean insertion time

≤ 7 minutes

Mean total examination time (incl. polypectomy)

≤ 20 minutes

Adenoma Detection Rate

≥ 40%

Proficiency in magnifying endoscopy

Required

EMR (Endoscopic Mucosal Resection) competency

Required

Table 1: Colonoscopy criteria for progression to ESD

Shin-ei Kudo using a technique referred to as axis keeping shortening. This is combined with training scope handling dexterity.

Even experienced endoscopists relearn our methods from scratch.

Only after mastering fundamental colonoscopy at a sufficient level (as presented in table 1) can the physician commence their ESD training; physicians are often able to achieve high self-completion rates even during their initial colorectal ESD cases under supervision following sound endoscopic training [4]. After completing 40 colorectal ESD cases, trainees proceed to 40 cases each of gastric and esophageal ESD before performing independent procedures.

The overall training pathway is outlined (Figure 1).

Conclusion

While national systems vary, individual institutions can still play a crucial role in shaping effective endoscopic training through structured local programs. In Norway, advanced endoscopy training programs, including those for procedures such as ESD, are also being developed. Sharing experiences across systems may contribute to creating more effective training environments for the future.

References 1. Hoff G, Botteri E, Huppertz-Hauss G, et al. The effect of train-the-colonoscopy-trainer course on colonoscopy quality indicators. Endoscopy 2021; 53(12): 1229–1234.

2. Takeuchi Y, Shichijo S. That’s one small step for Japanese endoscopists, but one giant leap for the Japan Gastroenterological Endoscopy Society?

Digestive Endoscopy 2022; 34(3): 480–482.

3. Watanabe T, Murano T, Ikematsu H, et al. Impact of advanced endoscopy training on colonoscopy quality and efficiency. DEN Open 2025; 5: e70027.

4. Ohata K, Nonaka K, Misumi Y, et al. Usefulness of training using animal models for colorectal endoscopic submucosal dissection: Is experience performing gastric ESD really needed? Endoscopy International Open 2016; 4(3): E333–E339.

Figure 1: Training Pathway

Til våre annonsører og støttespillere!

Takk for at dere annonserer i NGF-nytt. Deres bidrag er en forutsetning for at bladet kan gis ut i nåværende form.

NGF-nytt har med årene gjennomgått betydelige ­forbedringer, både layout- og innholdsmessig. Opplaget er nå på 1300 og vi ­s­ender 4 ­utgaver per år til alle norske gastroenterologer og gastrokirurger som er medlemmer i NGF, ­endoskopienheter, gastro­ seksjoner og sykehus­biblioteker, samt til leger som er i spesiali­ sering i fordøyelses­sykdommer og ­gastrokirurgi.

Redaksjonen får mange positive tilbakemeldinger fra våre ­lesere og registrerer også en stadig økende trafikk på nett­utgaven (­gastro­enterologen.no). Bladet har også blitt oppfattet som ­interessant for de offentlige organer Norsk Gastroenterologisk Forening ­sam­arbeider med.

Vi håper på fortsatt godt samarbeid i tiden som kommer!

Mvh Redaksjonen

14

TEMA

Nasjonalt kvalitets- og kompetanse­nettverk for gastroenterologisk ultralyd (NSGU) Ingeborg Brønstad, Odd Helge Gilja Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for gastroenterologisk ultralyd, Medisinsk klinikk Haukeland Universitetssykehus, Bergen, og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen.

Ultralyd abdomen er en non-invasiv undersøkelsesmodalitet som kan bidra til effektiv diagnostikk og oppfølgning av pasienter med sykdommer i fordøyelsesorganene. NSGU ønsker å bidra til at flere gastroenterologer får utdannelse i klinisk ultralyd og dermed blir i stand til å bruke dette nyttige verktøyet til det beste for sine pasienter.

Fra kompetansetjeneste til nettverk

Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for gastroenterologisk ultralyd (NSGU) ble dannet i 2023, og er en fortsettelse av Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultralyd som ble etablert ved Haukeland universitetssykehus i 2001. Dagens nettverk er et faglig samarbeid mellom Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Vest, som har hver sine nettverkskoordinatorer. IHSØ er det overlege John-Willy Haukeland på Ullevål som er koordinator; I HMN er det overlege Kristin M. Aaserød og i HN er det overlege Jan Magnus Kvamme. Nettverket ledes fra Helse Vest ved overlege og professor Odd Helge Gilja som er koordinator i HV og nasjonal koordinator. Nettverket har ansvar for å spre kompetanse i gastroenterologisk ultralyd i alle helseregionene, og er du interessert i mer trening i ultralyd må du gjerne ta kontakt med en av oss koordinatorer

Utdanning av leger i spesialisering

Anvendelse av ultralyd krever en teoretisk forståelse av abdominal ultralyd, anatomi, fysiologi, ultralydfysikk og praktiske ferdigheter.

For å møte dette behovet, arrangerer Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering, i samarbeid med NSGU, et grunnkurs i ultralyd for leger i spesialisering i fordøyelsessykdommer. Dette kurset legger opp til både teoretisk forståelse og mest mulig hands-on trening for kandidatene. Omtrent 6 måneder etter gjennomført kurs legges det opp til en regional oppfølgingsdag med ytterligere hands-on trening på pasienter samt mulighet til å diskutere egne kasus.

Superbrukerkurs

En annen viktig oppgave nettverket har er å lære opp nye superbrukere. NSGU arrangerer årlig et nasjonalt superbrukerkurs, som er et viktig møtepunkt, og en arena for utvikling av nye super-

NGF-nytt 2/3 • 2025

brukere innen gastroenterologisk ultralyd. Superbrukere benyttes senere aktivt i kompetanseoppbygging i alle helseregionene. Superbrukerkurset arrangeres i form at et hybridkurs, der deltakerne er enten erfarne ultralydbrukere som skal bli gode på å lære fra seg ultralyd, eller naive brukere som har liten erfaring med ultralyd.

Alle koordinatorene arbeider med å rekruttere nye superbrukere hvert år for å opprettholde kompetansen innen hver region.

Hospitering ved NSGU

NSGU tilbyr også ulike hospiteringsmuligheter. En gang i semesteret arrangerer NSGU en tredagers hospiteringspakke. Her læres en såkalt 6+ undersøkelse, som er en systematisk ultralydundersøkelse av abdomen, utviklet av NSGU. Denne består av 6 ulike områder av abdomen som dekker de ulike abdominale organene og store blodkar. I tillegg får man innføring i en mer avansert undersøkelse av tarm, som referer til +. Ved å delta på denne 3-dagers hospiteringspakken får man mulighet til å utføre om lag10 ultralydundersøkelser på pasienter med veiledning av en erfaren kliniker.

Utover de 2 årlige 3-dagers hospiteringene, er det muligheter for individuelle hospiteringer som gjøres etter avtale for mer avansert ultralyd. I tillegg har NSGU en nettside1 med oppdatert informasjon om kurs, forskning og hospiteringsmuligheter. NSGU legger også til rette for deltagelse på internasjonal kurs (UEGW, Euroson School, GIUS-kurs) og hospiteringer ved utenlandske sykehus.

Ultralyd har stor klinisk nytteverdi. Det er særlig innen to områder at ultralyd nå fremstår som spesielt nyttig: 1. Vurdering av pasienter med kronisk leversykdom. I tillegg til å diagnostisere de ulike stadier i cirrhoseutvikling, har innføring av elastografi og kvantifisering av fett i lever gjort ultralyd helt sentralt i oppfølgningen av disse pasientene, ikke minst i en poliklinisk setting.

15

TEMA

I tillegg er det verdt å nevne nytten av POCUS (Point-of-care-ultrasound), hvor bærbare UL-apparater gjør at legen kan utføre fremskutt, rask diagnostikk på visitt eller på vakt.

Endoskopisk ultralyd (EUS)

UL av tarm er vanskeligere ved frisk tarm men patologi som her "lyser opp" som en "target lesion" når Crohn pasienter har ­forverring med fortykket vegg i tynntarm.

2. Ultralyd av tarm (GIUS). IBD-leger over hele verden har nå fått øynene opp for nytteverdien av å kunne visualisere tynn- og tykktarm «bedside» med ultralyd og dermed kunne ta raske beslutninger om behandling. Alternativet er ofte å vente på en invasiv koloskopi, eller MR tynntarm, hvor svaret ofte kommer flere uker etter henvisning.

Utvalgte referanser: 1. Gilja OH, Hausken T, Wendelboe Ø, Thierley M, Ødegaard S. Mobilultralyd i en medisinsk avdeling. En pilotstudie. Tidsskr Nor Lægefor. 2003;19:271314.

2. Havre RF, Elde E, Gilja OH, Odegaard S, Eide GE, Matre K, Nesje LB. Freehand Real-Time Elastography: Impact of Scanning Parameters on Image Quality and In Vitro Intra- and Interobserver Validations. Ultrasound Med Biol. 2008;34(10):1638-50.

3. Nylund K, Hausken T, Gilja OH. Ultrasound and inflammatory bowel disease. Ultrasound Q. 2010 Mar;26(1):3-15.

4. VonVolkmann H, Havre RF, Løberg EM, Haaland T, Immervoll H, Haukeland JW, Hausken T, Gilja OH. Quantitative measurement of ultrasound attenuation and hepato-renal index in non-alcoholic fatty liver disease.

Medical Ultrasonography 2013, Mar;15(1):16-22. PMID: 23486619.

5. Havre RF, Odegaard S, Gilja OH, Nesje LB. Characterization of solid focal pancreatic lesions using endoscopic ultrasonography with real-time elastography. Scand J Gastroenterol. 2014 Jun;49(6):742-51. doi: 10.3109/00365521.2014.905627. Epub 2014 Apr 8. PubMed PMID: 24713038.

6. Engjom T, Erchinger F, Lærum BN, Tjora E, Gilja OH, Dimcevski G. Ultrasound echo-intensity predicts severe pancreatic affection in cystic fibrosis patients. PLoS One. 2015 Mar 24;10(3):e0121121. doi: 10.1371/journal. pone.0121121. eCollection 2015. PubMed PMID: 25803445; PubMed Central PMCID: PMC4372286.

7. Steinsvik EK, Hausken T, Gilja OH. The ultrasound meal accommodation test in 509 patients with functional gastrointestinal disorders. Scand J Gastroenterol. 2016 Mar 8:1-7. [Epub ahead of print] PubMed PMID: 26953788.

8. Dimcevski G, Kotopoulis S, Bjånes T, Hoem D, Schjøtt J, Gjertsen BT, Biermann M, Molven A, Sorbye H, McCormack E, Postema M, Gilja OH. A human clinical trial using ultrasound and microbubbles to enhance gemcitabine treatment of inoperable pancreatic cancer. J Control Release.

2016 Oct 12;243:172-181. doi: 10.1016/j.jconrel.2016.10.007. [Epub ahead of print] PubMed PMID: 27744037.

9. Nylund K, Maconi G, Hollerweger A, Ripolles T, Pallotta N, Higginson A, Serra C, Dietrich CF, Sporea I, Saftoiu A, Dirks K, Hausken T, Calabrese E, Romanini L,Maaser C, Nuernberg D, Gilja OH. EFSUMB Recommendations and Guidelines for Gastrointestinal Ultrasound - Part 1: Examination Techniques and Normal Findings. Ultraschall Med. 2017 Jun;38(3):273-284. doi: 10.1055/s-0042-1154102016 Epub: Sep 7. PubMed PMID: 27604052.

10. Engjom T, Sangnes DA, Havre RF, Erchinger F, Pham KD, Haldorsen IS,

I NSGU besitter vi også spisskompetanse i EUS, som er svært nyttig i utredning og behandling av mange sykdommer, særlig i øvre del av abdomen. EUS gir detaljert avbildning nær målorganet med mulighet for biopsitaking av ellers utilgjengelige lesjoner. I de senere årene har det vært en revolusjon i antall intervensjoner som er mulig å utføre vedEUS og endoskopi, og mange nye prosedyrer er utviklet på vår gastrolab. NSGU har jevnlig kandidater for hospitering også innen EUS. Det settes stadig større krav til effektiv drift ved våre sykehus.

Ultralyd kan som skissert over, bidra til hurtigere og mer målrettet diagnostikk av våre pasienter. Målet t il NSGU er å bidra til å senke terskelen for anvendelse av ultralyd i den kliniske hverdagen, samt å styrke lokal kompetansen på ultralyd på tvers av helseforetakene. På sikt er håpet at ultralyd abdomen blir en naturlig og innarbeid del av enhver gastroenterologisk avdeling over hele landet.

Gilja OH, Dimcevski G. Diagnostic Accuracy of Transabdominal Ultrasound in Chronic Pancreatitis. Ultrasound Med Biol. 2017 Apr;43(4):735-743. doi: 10.1016/j.ultrasmedbio.2016.11.020. Epub 2017 Jan 17. PubMed PMID: 28108042.

11. Pham KD, Havre RF, Langø T, Hofstad EF, Tangen GA, Mårvik R, Pham T, Gilja OH, Hatlebakk JG, Viste A. Navigated retrograde endoscopic myotomy (REM) for the treatment of therapy-resistant achalasia. Neurogastroenterol Motil. 2017 Nov 16. doi: 10.1111/nmo.13252. [Epub ahead of print] PubMed PMID: 29144018.

12. Mulabecirovic A, Mjelle AB, Gilja OH, Vesterhus M, Havre RF. Liver elasticity in healthy individuals by two novel shear-wave elastography systems-Comparison by age, gender, BMI and number of measurements.

PLoS One. 2018 Sep 14;13(9):e0203486. doi: 10.1371/journal.pone.0203486. eCollection 2018. PubMed PMID: 30216377; PubMed Central PMCID: PMC6138384.

13. Sævik F, Eriksen R, Eide GE, Gilja OH, Nylund K. Development and Validation of a Simple Ultrasound Activity Score for Crohn's disease. J Crohns Colitis. 2020 Jun 6:jjaa112. doi: 10.1093/ecco-jcc/jjaa112. Epub ahead of print. PMID: 32504533.

14. Nordaas IK, Engjom T, Gilja OH, Havre RF, Sangnes DA, Haldorsen IS, Dimcevski G. Diagnostic Accuracy of Transabdominal Ultrasound and Computed Tomography in Chronic Pancreatitis: A Head-to-Head Comparison. Ultrasound Int Open. 2021 Apr;7(1):E35-E44. doi: 10.1055/a-1542-9146.

Epub 2021 Aug 24. PMID: 34447899; PMCID: PMC8384479.

15. Nylund K, Gjengstø AJ, von Volkmann HL, Gilja OH. Assessment of Small Bowel Motility and SMA Blood Flow Studied with Transabdominal Ultrasound. Ultrasound Int Open. 2022 Sep 23;8(1):E15-E21. doi: 10.1055/a-19251893. PMID: 36159083; PMCID: PMC9507588.

16. Gilja OH, Nylund K. Point-of-care Ultrasound of the Gastrointestinal Tract. J Med Ultrasound. 2023 Mar 21;31(1):1-7. doi: 10.4103/jmu.jmu_5_23.

PMID:37180631; PMCID: PMC10173834.

17. Trelsgård AM, Mulabecirovic A, Leiva RA, Nordaas IK, Mjelle AB, Gilja OH, Havre RF. Multiparametric liver assessment in patients successfully treated for hepatitis C: a 4-year follow-up. Scand J Gastroenterol. 2024 Oct;59(10):1184-1191. doi: 10.1080/00365521.2024.2388691. Epub 2024 Sep 1.

PMID: 39219192.

Flere referanser: https://www.helse-bergen.no/nasjonalt-nettverk-for-gastroenterologisk-ultralyd

NGF-nytt 2/3 • 2025

16

TEMA

Hvordan fungerer den nye ­spesialistutdanningen i ­fordøyelsessykdommer Kristine Wiencke (OUS) Lars Normann Karlsen (Universitetssykehuset i Stavanger) Johan Holch-Steen (Sørlandet Sykehus) Christian Corwin (Vestre Viken)

Ny spesialistutdanning

Ny spesialistforskrift ble vedtatt av Helse og omsorgsdepartementet (HOD) i desember 2016 og trådte i kraft 1.mars 2017 for LIS1 og 1. mars 2019 for LIS2 og LIS3, og gir føringer for hvordan spesialistutdanning skal gjennomføres. Bakgrunnen for endringen var både ønske om en annen «turnusordning» fra YLF og legeforeningen som gikk bort fra loddtrekning, endret tilgangen til «turnus» for utenlandsstudenter og et system med tilrettelegging for faste stillinger. Samtidig som departementet ønsket en modernisering av utdanningen med mer struktur, i tråd med nye pedagogiske prinsipper.

Den nye spesialistutdanningen har nå to eller tre deler. LIS1 er felles for alle leger og har erstattet turnustjenesten. For leger som spesialiserer seg innen kirurgiske og indremedisinske fag følger LIS2 som består av enten en kirurgisk eller en indremedisinsk kompetanseplattform. Dette skal gi en generell vaktkompetanse innen kirurgi og indremedisin. Etter dette går man videre til en unik LIS3 for sin spesialitet. Alle andre spesialiteter går direkte fra LIS1 til LIS3.

Tidligere kvalifiserte man seg til spesialist etter hvor lenge man hadde jobbet som lege i spesialisering, dvs. tjenestetid, kombinert med hvilket sykehus man hadde jobbet på. Sykehusene var delt i gruppe 1 og gruppe 2 avhengig av pasientgrunnlag, grad av avansert behandling og forskning inne spesialiteten. I tillegg var det krav til antall prosedyrer og kurs.

I den nye ordningen er dette byttet ut med læringsmål. Om læringsmålene er innfridd, skal vurderes fortløpende av supervisører og veileder under spesialiseringen. Når alle læringsmålene i en spesialitet er oppnådd godkjenner Helsedirektoratet (Hdir) spesialiteten.

NGF-nytt 2/3 • 2025

I den nye spesialistforskriften har utdanningsvirksomhetene et tydelig ansvar for å lage et helhetlig utdanningsløp der en legger til rette for at LIS skal oppnå læringsmålene og gjennomføre utdanningsløpet.

Det er opp til det enkelte sykehus å definere hvilke læringsmål man kan tilby lokalt og lage avtaler med andre sykehus (ofte universitetssykehus) hvor de resterende læringsmålene kan tilbys.

Nødvendig tid på et annet sykehus vil derfor variere. Legeforeningen og spesialitetskomiteene har ment at rotasjon til et annet sykehus har en utdanningsverdi i seg selv, og er bekymret for at den nye ordningen svekker utdanningen. Ved rotasjon må også driftsmessige forhold på de sykehusene som tar imot LIS for en kortere periode ivaretas. Minstetiden for rotasjon til et annet læringssted er derfor bestemt i fellesskap (i regionale fagråd) mellom sykehusene i helseregionen. For fordøyelsessykdommer varierer rotasjonstiden fra 6 til 18 måneder. Dette åpner for lokale og regionale forskjeller.

Den nye spesialistforskriften sier ikke noe om hvordan LIS skal oppnå nødvendig kompetanse for det enkelte læringsmål. Hver enkelt læringsarena (f.eks. avdeling eller seksjon i fordøyelsessykdommer) lager en plan for hvordan kompetansen skal oppnås, dvs hvilke læringsaktiviteter som skal gjøres. Dette kan være kurs, internundervisning, selvstudium, arbeid under supervisjon på post og poliklinikk, prosedyreopplæring, kvalitetsforbedringsarbeid osv.

Her er det igjen et punkt i det nye systemet som åpner for forskjeller mellom sykehusene. I utgangspunktet skal læringsmålene være uavhengige av tid og antall prosedyrer, men man har satt en minstetid. For de indremedisinske spesialitetene er minstetiden for LIS3 to år.

For å motvirke store individuelle forskjeller mellom sykehusene har mange spesialiteter laget minimumsliste for prosedyrer som fungerer som krav selv om dette ikke er tatt inn i forskriften. Det

17

TEMA

Ny spesialitetsstruktur

Del 3: Unik Del fo o hver for spe e spesialitet

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 2: Felles plattform for grupper av fag

obligatoriske kompetansemoduler

Del 3: 2-4 1⁄2 år Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 2: Felles plattform for grupper av fag

Del 1: Felles platform for alle

nik n Del 3: Unik er e for hver ittet spesialitet

Del 2: 0-3 år

Del 1: 1-1 1⁄2 år

Grunnutdanning - Cand. Med.

ble også gjort for prosedyrer i fordøyelsessykdommer. Antall ble økt i tråd med økende bevissthet om hvor lang tid det tar å bli en god skopør. Kursporteføljen er også stort sett uendret. Så langt vi vet har alle utdanningsvirksomheter satt de nasjonale kursene opp som en nødvendig læringsaktivitet for mange læringsmål, men kurs altså ikke et formelt krav.

Virksomhetene skal sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp (som inkluderer en tidsplan), i samråd med LIS legen, og legge til rette for at utdanningen kan skje etter den individuelle planen.

Læringsmål

Det var spesialitetskomiteene (utnevnt av de fagmedisinske foreningene, for oss NGF) som fikk ansvar for å utarbeide forslag til læringsmål for de nye spesialitetene. De ble deretter gjennomgått av Hdir før de ble godkjent. Dette var et omfattende og vanskelig arbeid. Initialt ble det lagt opp til hovedlæringsmål med underpunkter. Dette ble omgjort underveis og førte til at mange spesialiteter fikk svært mange læringsmål. Antall læringsmål ble også preget av at vi var engstelige for at den nye ordningen skulle føre til svekket spesialistkompetanse. Vi følte vi måtte ha med «alt», og tok utgangspunkt blant annet i kursprogram for de obligatoriske kursene og faget slik vi kjente det fra vår arbeidshverdag.

En del kolleger og fagmiljøer kom også med innspill, i tillegg leste vi både svenske og danske spesialistregler og så på curriculum for gastromedisin og hepatologi i European Union of Medical Specialists (UEMS). For fordøyelsessykdommer er det nå 98 læringsmål.

Læringsmålene er delt opp i 3 nivåer som skal beskriver nødvendig kompetanse om emne.

• Ha god kunnskap om • Selvstendig å kunne behandle, vurdere osv.

• Beherske Legger vi det samme i disse begrepene? Dette er viktig spørsmål om utdanningen av spesialister skal bli lik over hele landet.

Supervisjon, veiledning og evaluering

Supervisjon, veiledning og evaluering er basis i den nye spesialistutdanningen. Supervisjon av yngre kolleger var vi var vant med fra tidligere, men den nye spesialistutdanningen legger opp til mer formell og strukturert supervisjon. Der man i tillegg til daglig mester-svenn læring, gjør planlagte (korte) supervisjoner hvor man på forhånd har bestemt hva som skal ha fokus. Dette har vi sett lite til i praksis. Mange steder fungerer supervisjon ganske godt tross mangel på struktur. Dette forklares oftest med tilgjengelighet og godt arbeidsmiljø, men det utnytter ikke læringsmulighetene som ligger i mer strukturert veiledning.

NGF-nytt 2/3 • 2025

TEMA

Evaluering, med tilbakemelding, er en grunnpilar i den nye spesialistutdanningen.Men hvordan evaluerer vi? Hvor ofte går vi inn og aktivt evaluerer LIS under arbeid? Vurderer du, på samme måte som meg?

Som eksempel har en avdeling i sin utdanningsplan bestemt at kurs, internundervisning, poliklinikk og postarbeid er læringsaktiviteter som må gjennomføres for å tilegne seg nødvendig kompetanse for læringsmål FOR52: «ha god kunnskap om og behersker diagnostikk og behandling av portal hypertensjon og komplikasjoner av denne, herunder acites, spontan bakteriell peritonitt, varicer, hepatorenalt syndrom og hepatisk encefalopati». Hvordan evalueres kompetansen når disse læringsaktivitetene er gjennomført?

Legger man det samme i denne vurderingen på Sykehuset Innlandet, St Olav og Nordlandssykehuset? En rekke av læringsmålene er utformet på denne måten.

Her er det stor fare for individuelle forskjeller både mellom sykehus og enkelt personer.

Man må også være klar over at antall skopier som er anbefalt for å få godkjent læringsmål FOR02: «Beherske ileokoloskopi inklusive biopsi» ikke er et krav, men en anbefaling. Det vil være LIS som trenger flere enn 300 skopier for å bli en habil skopør. Det må gjøres en evaluering av skopikompetansen før læringsmålet godkjennes.

Etter hvert har flere sykehus tatt i bruk evalueringskollegium, hvor overlegene samles og gjennomgår faglige progresjon for hver enkelt LIS. Flere steder går man også igjennom hvert læringsmål i fellesskap før det blir godkjent. Det finnes godt evaluerte skjema til hjelp i dette vurderingsarbeidet. Evaluering kan gjøres både med og uten LIS til stede. En slik kvalitetssikring tar tid, men tilbakemeldingene er at det gir god oversikt og kontroll, og er verd tiden.

Mange læringsmål i en spesialistutdanning krever erfaring og modenhet og vil først kunne godkjennes etter flere års utdanning.

Underveis vurdering av progresjon er også en viktig del av ny spesialistutdanning. LIS skal alltid ha tilbakemelding om resultatet av evalueringen, for å bruke dette til videre utvikling i samarbeid med veileder. Vi tror evalueringskollegium legger til rette for god og mer rettferdig evaluering, og bør brukes på alle sykehus. Et typisk intervall vil være hver 3.-6.måned.

Et tilleggsmoment for god evaluering er opplæring av overlege-kollegiet i veiledning, supervisjon og evaluering. Det er en viktig forutsetning for god spesialistutdanning og bør prioriteres.

Spesialitetskomiteen reiser på besøk for å evaluere utdanningen på de enkelte sykehusene som en del av arbeide med kvalitetssikring og harmonisering regionalt og nasjonalt. Vi lager en tilbakemelding som går til seksjonen eller avdelingen vi besøker, legeforeningen og Hdir. Vi har også mulighet til å følge opp, men ikke sank-

NGF-nytt 2/3 • 2025

18

sjonere. Det har tatt tid før ny ordning er iverksatt ute i klinikkene og fortsatt er det stor variasjon og til dels mangler mange steder.

Den nye spesialistutdanningen krever at det settes av mer tid til supervisjon, veiledning og evaluering. Fra HOD er det lagt føringer på helseforetakene for å legge til rette for denne ekstra tiden, men i den kliniske hverdagen er det drift som vinner kampen om resursene. Rekrutteringssituasjonen til spesialisthelsetjenesten og spesielt medisinske og kirurgiske fag, forverrer situasjonen ytterligere. På våre besøk ser vi at hensyn til drift øker tiden det tar for å bli spesialist, LIS blir ofte flyttet fra planlagt supervisjon og fordypning til post eller mottak, og kan gå i mange måneder som LIS3 uten å bli prioritert til fagspesifikk poliklinikk og lab. Dette forverrer rekrutterings-situasjonen ytterligere og vi mener det er en helt feil prioritering. Problemstillingen må tas opp i diskusjon med ledelsen. Spesialitetskomiteens tilbakemelding etter et besøk kan forhåpentlig ha noe betydning i denne diskusjonen. Det er også mange sykehus som har fått den nye spesialistutdanningen godt på plass, med gode rutiner og tilrettelegging av drift som prioriterer opplæring av LIS.

Revisjon av læringsmål

Det er over 8 år siden vi begynte arbeidet med å lage læringsmål og 6 år siden de tredde i kraft. Læringsmålene sier noe om hva vi som fagmiljø mener man bør kunne for å utøve spesialiteten. Dette er ikke en fast størrelse. Hvordan avspeiler de nåværende læringsmålene faget? Er læringsmålene entydige, utdaterte eller mangler noe? Er de formulert slik at de tar opp i seg endringer i faget, og samtidig så entydige at det hindre forskjeller mellom utdanningsvirksomhetene?

Hvem tar ansvar for nødvendige endringer? Spesialitetskomiteene har ikke noe løpende ansvar, men vil være en naturlig del av et eventuelt revisjonsarbeid. Skal læringsmålene i fordøyelsessykdommer endres trenger vi innspill og engasjement fra fagmiljøet og det vil være naturlig at NGF engasjerer seg. Endring av forskrift har mye formalia og dette er tidkrevende arbeid. Vi tror det kan være på tide med en gjennomgang av læringsmålene i fordøyelsessykdommer. Forslag til endring kan sendes til legeforeningen, spesialitetskomiteen eller NGF. Oppsummert ser vi at utdanning av legespesialister har fått mer fokus i helseforetakene, og også fått noe mer ressurser. Det er opprettet stillinger for utdanningsansvarlig overlege (UAO) og kurs i felles kompetansemål på alle sykehus. Rent praktisk synes endringene å være mindre ute i avdelingene, og utdanningen taper stadig for drift. Ny ordning har heller ikke ført til kortere spesialiseringsløp. Likevel ser vi positiv trend hvor fokus på evaluering av kompetanse får mer plass. Diskusjon og samarbeid om utdannelse i fagmiljøet er viktig for å gi god spesialistutdanningen og for å unngå individuelle og regionale forskjeller i kompetanse ved fullført spesialisering.

Den eneste JAK-hemmeren som er godkjent for både

ULCERØS KOLITTOG CROHNS SyKDOM

1, 2

RINVOQ® er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt og Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel1.

KLINISK RESPONS allerede i uke 2*1 MUKOSAL TILHELING etter induksjonsfase**1 KLINISK REMISJON som vedvarer† 1

1 tablett én gang daglig1

*UC: Symptomatisk respons iht. paMS for RINVOQ vs placebo (UC-1: 60,1% vs 27,3%; UC-2: 63,3 % vs 25,9 % [konfidensintervall er ikke publisert], p<0,0001). CD: Klinisk respons CR-100 for RINVOQ vs placebo (CD-1: 33 % vs 12 % [95 % KI, 14–28], p<0,001. CD-2: 32 % vs 20 % [95 % KI, 4–19], p<0,01). **UC: ES ≤ 1 for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 36,3 % vs 7,4% [95 % KI, 22,6–35,9], p<0,001. UC-2: 44% vs 8,3 % [95 % KI, 28,6–41,6], p<0,001. CD: SES-CD delscore på 0 for overflatisk sårdannelse hos pasienter med SES-CD delscore ≥ 1 ved baseline for RINVOQ vs placebo.

Uke 12: (CD-1: 17 % vs 0 % [95 % KI, 13–21], nominell p<0,001. CD-2: 25 % vs 5 % [95 % KI, 14–25], nominell p<0,001. †UC: Klinisk remisjon iht. aMS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 26,1 % vs 4,8 % [95 % KI, 15,8–27,4], p<0,001. UC-2: 33,5 % vs 4,1 % [95 % KI, 23,2–34,7], p<0,001. Uke 52: (UC-3: 15/30 mg 42,3/51,7 % vs 12,1 % [95 % KI, 21,7–39,8/29,7–48,2], p<0,001. CD: Klinisk remisjon SF/APS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 40 % vs 14% [95 % KI, 19–33], p<0,001. CD-2: 51 % vs 22 % [95 % KI, 21–36], p<0,001. Uke 52: (CD-3: 15/30 mg 36/46 % vs 14 % [95 % KI, 14–30/23–40], p<0,001).

UC-1 (U-ACHIEVE Induction) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=319, PBO n=154. UC-2 (U-ACCOMPLISH) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=341, PBO n=174. UC-3 (U-ACHIEVE Maintenance) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=148, RINVOQ 30 mg n=154, PBO n=149. CD-1 (U-EXCEED) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=324, PBO n=171. CD-2 (U-EXCEL) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=350, PBO n=176.

CD-3 (U-ENDURE) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=169, RINVOQ 30 mg n=168, PBO n=165.

RINVOQ utvalgt sikkerhetsinformasjon1 Advarsler og forsiktighetsregler:

RINVOQ bør kun brukes dersom ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige hos pasienter: - 65 år og eldre, - pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller andre kardiovaskulære risikofaktorer (slik som nåværende eller tidligere langtidsrøykere), - pasienter med risikofaktorer for malignitet (f.eks. nåværende malignitet eller tidligere malignitet).

Kontraindikasjoner

• Overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 i SPC).

• Aktiv tuberkulose eller aktive alvorlige infeksjoner.

• Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

• Graviditet (prevensjon under behandling, og minst 4 uker etter siste dose).

Amming

Skal ikke brukes ved amming

Behandling skal ikke initieres ved:

1. Absolutt lymfocyttall (ALC) <0,5 x 109 celler/l. 2. Absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 x 109 celler/l.

3. Hemoglobin (Hb)-nivå <8 g/dl.

Vanligste bivirkninger for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (≥ 4 % av pasientene)

Øvre luftveisinfeksjon (19,9 %), pyreksi (8,7 %), økt CPK i blodet (7,6 %), anemi (7,4 %), hodepine (6,6 %), akne (6,3 %), herpes zoster (6,1 %), nøytropeni (6,0 %), utslett (5,2 %), pneumoni (4,1 %), hyperkolesterolemi (4,0 %).

Vanligste alvorlige bivirkninger

Alvorlige infeksjoner.

Sterke CYP3A4-hemmere: Eksponeringen for upadacitinib øker ved samtidig administrering.

Sterke CYP3A4-induktorer: Eksponeringen for upadacitinib reduseres ved samtidig administrering.

RINVOQ utvalgt produktinformasjon1

Reseptgruppe: C. Dosering ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Induksjon: 45 mg, én gang daglig i 8 uker (ulcerøs kolitt) eller 12 uker (Crohns sykdom). Vedlikehold: 15 mg eller 30 mg én gang daglig, avhengig av pasientens tilstand. 15 mg anbefales ved høy risiko for VTE, MACE eller malignitet; 30 mg for de med høy sykdomsbyrde uten økt risiko. Eldre ≥ 65 år: 15 mg én gang daglig. Se SPC for mer info om forlenget induksjon, seponering, nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. Priser og pakninger: 15 mg x 28 stk. (blister) kr 9617,70. 15 mg x 98 stk. (blister) kr 33571,20. 30 mg x 28 stk. (blister) kr 19199,10. 45 mg x 28 stk. (blister) kr 28780,50. Finansiering: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom. Anbudsstart CD 01. mai 2024, del av LIS TNF Bioanbudet for 2024 3. Ulcerøs kolitt har foreløpig ikke mottatt positiv metodevurdering av Beslutningsforum.

Referanser: 1. RINVOQ SPC avsnitt 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.6, 5.1, sist godkjent 12.12.2024. 2. Rinvoq SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 12.12.2024, Xeljanz SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 25.07.2024, Jyseleca SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 23.10.2024, Olumiant SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 21.11.2024, Cibinqo SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 29.10.2024. 3. https://www.nyemetoder.no/metoder/upadacitinib-rinvoq-indikasjon-vi/ Lesedato 01.05.2024.

AbbVie AS • Postboks 565 • 1327 Lysaker • Telefon +47 67 81 80 00. www.abbvie.no

NO-RNQG-220004 v7.0 Februari 2025

Interaksjoner

Entyvio er en tarmselektiv behandling ved UC/CD1 Entyvio gir høyere vedvarende klinisk remisjon i uke 52 vs. adalimumab¶ ,3 ved UC og vs. placebo‡,1 ved CD Kontraindikasjoner: aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, CMV, listeriose og opportunistiske infeksjoner som PML.

UC, ulcerøs kolitt; CD, Crohns sykdom CMV, cytomegalovirus; PML, progredierende multifokal leukoencefalopati ¶ Klinisk remisjon i UC (komplett Mayo score ≤2 poeng og ingen subscore >1 poeng) 31,3 % i uke 52 med Entyvio (n=120/383) vs. adalimumab 22,5% (n=87/386); p=0,0063 ‡ Klinisk remisjon i CD (CDAI ≤150) 39 % (Q8W n=60/154) og 36 % (Q4W n=56/154) med Entyvio i uke 52 vs placebo 22 % (n=33/153); p<0.001 og p<0.051

Entyvio er indisert til voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante ovenfor konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist. Samt til voksne med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt med utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling1 UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON Entyvio (vedolizumab) Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 108 mg Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg Sikkerhetsinformasjon: • Forsiktighetsregler: Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi.

• Interaksjoner: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet.

• Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. Vedolizumab er påvist i human morsmelk, fordel av behandling for mor og potensiell risiko for spedbarnet skal vurderes.

• Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon).

Dosering: Intravenøs (300mg). Ulcerøs kolitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter.

Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Pouchitt: 300

mg ved uke 0, 2 og 6 og deretter hver 8. uke. Bør initieres parallelt med standardbehandling av antibiotika. Dersom ingen behandlingsfordel observeres innen 14 uker, skal seponering vurderes.

Subkutan (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke.

Pakninger, priser og refusjon: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27 335,50. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6 102,80. 2 stk. (ferdigfylt penn) kr 12 169,30. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 36 435,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 16.11.2015. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2025-2026.

Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC. www.legemiddelsok.no REFERANSER 1. Entyvio (vedolizumab) SPC (28.03.2025) avsnitt 3, 4.1-4.6, 4.8, 5.1 2. Loftus E V, Feagan B G, Panaccione R, et al. Long-term safety of vedolizumab for inflammatory bowel disease.

Aliment Pharmacol Ther. 2020:52(8):1353–1365 3. Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Lofthus EV et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate-to-severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med 2019; 381:1215-1226

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTY/0989/14822 • Utarbeidet august 2025

21

TEMA

Utdanningsutfordringer i gastroenterologi – konsekvenser og mulige ­løsninger Markus Tungodden (leder), Haukeland universitetssjukehus Maya Olaisen, St. Olavs hospital, Even de Lanlay, Oslo universitetssykehus Erlend Nakken, Ålesund sykehus Marte Asphaug, Nordlandssykehuset Vesterålen Ida Marie Meyer Olsen, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Holmfridur Helgadottir, Haukeland universitetssjukehus

Gastroenterologi med sin varierte pasientpopulasjon, blanding av akutte og kroniske problemstillinger, og krav til ulike prosedyrer gjør det til en spennende spesialisering. Samtidig fører det også til unike utfordringer i utdanningsforløpet.

FUNGF er underlagt Norsk Gastroenterologisk Forening, og er forening for leger i spesialisering innen gastroenterologi. Vårt mål er å fremme faglig utvikling i de ulike foretakene, erfaringsutveksling og nettverksbygging på tvers av landet. Fra 2025 har vi fått nytt styre, med representanter fra hele Norge. Vi ønsker å identifisere, og bidra til å løse utdanningsutfordringer gjennom dialog og konkrete tiltak. Vi har blant annet en digital plattform på Facebook og gjennomfører faglige møter i tilknytning til NGFs årsmøte.

Vi opplever at utdanning av gastroenterologer er utfordrende av flere grunner. Det er mellom annet stor variasjon i arbeidsoppgaver og krav til kunnskap for leger som jobber ved lokalsykehus versus leger som jobber ved universitetssykehus. Dette gir ulike læringsmuligheter for utdanningskandidaten og ulikt behov for hva den ferdige spesialisten må mestre Hvordan kan vi etablere nasjonale utdanningsplaner som tar hensyn til de ulike behovene i regionene? Hvordan sikre at gastroenterologer ved lokalsykehus får nødvendig erfaring med sjeldne og kompliserte prosedyrer, uten at de må være borte fra nærmiljø og familie i flere år.

Dette krever fleksibilitet fra arbeidsgiver, og vilje til å gi individuelt tilpassede utdanningsmodeller, der regionale behov og ferdigheter vurderes. Samtidig må vi forholde oss til et stadig økende press på effektiv drift. Hva gjør vi når store deler av tiden vår brukes som forvakt i mottak, vi ikke får nok tid i poliklinikken, ved endoskopi eller til å fordype oss i andre prosedyrer? Når rekrutteringen til sykehus svikter, øker belastningen på de som er igjen – og tid til opplæring og veiledning reduseres ytterligere. Det kan gi dårligere

trivsel og stagnasjon i læringsutviklingen. Vi mener også at LIS kan være bidragsytende i utviklingen av faget, spesielt i tider med digitale omveltninger. Dette er noe som appellerer til yngre leger og kan bidra positivt til rekrutteringen. Men for å drive forbedringsarbeid kreves det avsatt tid.

Vi i FUNGF synes det er viktig å dele erfaringer fra ulike sykehus i Norge, slik at vi kan identifisere og videreformidle gode tiltak som allerede er etablert. Ved å dele erfaring, utvikle fleksible utdanningsmodeller og tilrettelegge for individuelle behov, kan vi kanskje forbedre både rekruttering og kvaliteten på utdanningen for framtidens gastroenterologer. Hvilke løsninger kan implementeres i større grad? Hvordan optimalisere eksisterende ressurser og samarbeidsformer? Vi i FUNGF ønsker å løfte disse spørsmålene og bidra til konkrete forbedringer. Vi inviterer alle til å delta i diskusjonen – og håper på tilbakemeldinger om både utfordringer og løsninger.

NGF-nytt 2/3 • 2025

22

TEMA

Etterutdanningsprogram for ­spesialister i fordøyelsessykdommer Roald Flesland Havre og Holmfridur Helgadottir, NGF styret

I juni 2025 publiserte Legeforeningen sine anbefalinger for omfang og innhold av etterutdanningsprogram for spesialister i fordøyelsessykdommer. Programmet er ment som en veiledning for kontinuerlig videre og etterutdanning for leger i sykehus etter oppnådd spesialistgodkjenning. Innhold og anbefalinger er utarbeidet i samarbeid med Spesialistkomiteen i fordøyelsessykdommer og styret i NGF.

Felles ansvar for kompetanseutvikling

Per i dag eksisterer ikke formelle, spesifikke må-krav, hverken til gjennomføring eller dokumentasjon av etterutdanning for legespesialister i Norge. Overleger og legespesialister har rett til permisjon med lønn i 10 dager pr år til kurs, kongresser og møter, og rett til utdanningspermisjon minimum 4 måneder pr 5 års periode. Dette er regulert i overenskomstens del A2 kapittel 4. Både arbeidsgiver og den enkelte spesialist har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Arbeidsgiver skal sørge for at det ved den enkelte avdeling utarbeides kompetanseplaner.

Faglige anbefalingene er ment som et hjelpemiddel til å forvalte disse læringsaktivitetene som har som hovedformål å holde spesialister oppdaterte innen eget fagfelt. Det er ikke alltid jevn fordelt hvordan deltakelse på kurs/kongresser eller annen læringsaktivitet utøves i ulike avdelinger og blant kollegene. Ofte vil driftsmessige forhold prioriteres foran aktiviteter som har som formål å opprettholde kompetanse. Tiltaket er ment for å gi ryggdekning for å delta i kompetansebyggende aktiviteter. Det kan derfor være nyttig å registrere egne aktiviteter og evt. benytte dette ved medarbeidersamtaler mm.

Poengsystem for å synliggjøre omfang og bredde av aktiviteter

Programmet anbefaler kontinuerlig faglig oppdatering tilsvarende 300 poeng over en femårsperiode. Derfor anbefales ca. 60 poeng per år, det er ikke ønskelig at alle aktivitetene gjennomføres i løpet av en intensiv og kort periode. Poengene beregnes relativt enkelt og her er noen eksempler på poenggivende aktiviteter: • Kurs/kongresser/møter: 6 poeng per dag • Hospitering: 10 poeng per dag, maks 50 poeng • Vitenskapelig publisering: 50 poeng (førsteforfatter), 20 poeng (medforfatter)

NGF-nytt 2/3 • 2025

• Kvalitetsarbeid/retningslinjer: 1 poeng per time, maks 20 poeng • Referee-arbeid: 3 poeng per artikkel, maks 9 poeng • E-læring og fagartikkellesing med test: 1 poeng per kurs/artikkel, maks 30 poeng E-læringskurs må være godkjent av Legeforeningen for å telle. For enkelte kompetansegivende aktiviteter er det satt en øvre grense for hvor mange poeng man kan oppnå i løpet av en femårsperiode, for at man ikke kun skal gjøre en type aktivitet.

Selvregistrering og dokumentasjon

Det er den enkelte spesialist ansvar å føre regnskap over sine læringsaktiviteter. På legeforeningens nettsider finnes et enkelt Excel-ark til dette formålet. Vi ser gjerne at det i fremtiden kommer en digital løsning som «bank» i en skytjeneste, men dagens modell gir god oversikt og full kontroll for den enkelte – uten risiko for deling eller uønsket bruk av opplysningene.

Ikke krav – men kan gi verdi

Det finnes i dag ingen krav om dokumentasjon av etterutdanning for sykehusspesialister i motsetning til for eksempel allmennleger som må oppfylle visse krav for å beholde tilleggstakster. Det for din egen del, ikke først og fremst for arbeidsgiver og det er ingen negative konsekvenser om man velger å ikke benytte seg dette.

Likevel kan det være nyttig å bruke dette programmet som støtte ved jobbsøknader eller som en del av ens faglige CV.

Hvor finner du mer informasjon?

Forslag til anbefalte kompetanseaktiviteter, forklaring av poengberegning for disse og link til foreslått skjema for å holde oversikt over egen aktivitet finner du på norsk gastroenterologisk forenings hjemmeside under fanen "utdanning".

The SeHCAT™ (tauroselcholic [75Se] acid) test is the primary current method to diagnose Bile Acid Diarrhoea (BAD)1

A review article published by Gastroenterologists at Sahlgrenska University Hospital (Sweden) concludes:

“BAD is common, and likely underdiagnosed.

BAD should be considered relatively early in the differential diagnosis of chronic diarrhoea.”1 SeHCAT is strongly recommended as a diagnostic tool for investigation of BAD in the BSG guidelines2 “In those with functional bowel or IBS-diarrhoea, a positive diagnosis of BAD should be made either by SeHCAT testing or serum bile acid precursor 7ɑ-hydroxy-4-cholesten-3-one(depending on local availablity)” Grade of evidence level 1 Strength of recommendation strong2 “There is insufficient evidence to recommend use of an empirical trial of treatment for bile acid diarrhoea rather than making a positive diagnosis” Grade of evidence level 5 Strength of recommendation strong2

Studies have shown there is a relationship between the severity of malabsorption and the response to therapy3 Response to therapy in relation to SeHCAT retention score

Response %

100 75 50

96%

in patients with SeHCAT retention score < 5%

25 0

< 5%

80%

in patients with SeHCAT retention score < 10%

< 10% Retention score

Adapted from Wedlake L et al (2009)3

70%

in patients with SeHCAT retention score < 15%

< 15%

SeHCAT kapsler (Vennligst konsulter fullstendig preparatomtale [SPC] før bruk) VIRKESTOFF tauroselkol(75Se)syre - 370 kBq ved referansetidspunktet.

INDIKASJONER Brukes ved undersøkelse av malabsorpsjon av gallesyre og måling av tap fra gallesyre-pool. Kan også brukes ved vurdering av ileumfunksjon, ved undersøkelse av inflammatorisk tarmsykdom og kronisk diarè samt ved studier av enterohepatisk sirkulasjon.

DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE Normal dose for voksne og eldre er oral administrasjon av en kapsel. Hvis preparatet skal administreres til barn, brukes samme dose som til voksne. Det finnes ingen doseringsform eller klinisk erfaring med bruk av produktet til barn.

KONTRAINDIKASJONER Hypersensitivitet mot virkestoffet eller noen av hjelpestoffene.

ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER Ved overømfintlighet- eller anafylaktisk reaksjon stanses administrasjonen av legemidlet omgående og intravenøs behandling igangsettes om nødvendig. Legemidler og utstyr til resuscitering (f.eks. endotrakealslange og respirator) skal være lett tilgjengelig. Forsiktighet må utvises ved administrering av SeHCAT til pasienter med alvorlig leverinsuffisiens eller obstruksjon av galleganger ettersom stråledosen til leveren økes signifikant i slike til tilfeller.

Individuell nytte / risikovurdering foretas for den enkelte pasient.

Den administrerte radioaktiviteten må i hvert tilfelle være slik at stråledosen blir så lav som mulig vurdert opp mot behovet for å oppnå det ønskede diagnostiske resultat. Nedsatt leverfunksjon: En nøye vurdering av forholdet mellom nytte og risiko er påkrevd hos disse pasientene siden en økt eksponering for radioaktivitet er mulig. Pediatrisk populasjon: Ingen data er tilgjengelig. En nøye vurdering av indikasjon er nødvendig siden den effektive dose pr. MBq er høyere enn for voksne.

Pasienten bør være godt hydrert før undersøkelsen og oppfordres til å late vannet så hyppig som mulig i løpet av de første timene etterpå for å redusere strålingen. Produkter inneholder 3,01 mmol (71,04 mg) natrium pr. kapsel. Dette må tas hensyn til for pasienter på kontrollert natriumdiett. Se fullstendig SPC for generell advarsel om håndtering av radiofarmasøytiske legemidler, og for informasjon om administrasjon og destruksjon av SeHCAT. GRAVIDITET OG AMMING Når administrasjon av radiofarmaka til en kvinne i fertil alder er planlagt, er det viktig å fastslå hvorvidt hun er gravid. Dersom det er tvil om hennes mulige graviditet, skal alternative teknikker som ikke bruker ioniserende stråling (om tilgjengelig) tilbys pasienten. Det finnes ingen opplysninger om bruk av produktet under graviditet. Nukleærmedisinske undersøkelser av gravide kvinner medfører stråledoser til fosteret. Kun nødvendige undersøkelser må derfor utføres under svangerskapet, når den sannsynlige nytteverdien langt overstiger risikoen påført mor og foster. Dersom administrasjonen til ammende kvinner anses nødvendig, må amming avbrytes og morsmelken kastes ca. 3-4 timer etter inntak av SeHCAT, før ammingen kan gjenopptas.

BIVIRKNINGER Bivirkninger av tauroselkol(75Se)syre er sjeldne. Enkelte tilfeller av mulige allergiske reaksjoner er rapportert etter bruk av produktet, men kausalitet er ikke endelig klarlagt. Eksponering for ioniserende stråling innebærer risiko for induksjon av kreft og mulighet for utvikling av arvelige defekter. Siden den effektive dosen er 0,26 mSv når den maksimale anbefalte aktiviteten på 370 kBq administreres, er sannsynligheten for at disse bivirkningene forekommer forventet å være lav. Hypersensitivitets reaksjoner er rapportert (ukjent frekvens).

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema.

GODKJENT UTSALGSPRIS 1 kapsel: kr. 6023.30.

RESEPTGRUPPE C. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN: GE Healthcare Buchler GmbH & Co. KG, Braunschweig, Tyskland. MT-nummer 8321.

Dato for revisjon av tekst: April 2024, basert på SPC datert 08.01.2019 BSG: British Society of Gastroenterology References: 1. Mottacki N, Simrén M, Bajor A et al. Alliment Pharmacol Ther 2016; 43 (8): 884-98.

2. Arasaradnam RP, Brown S, Forbes A et al. Gut 2018 Aug; 67(8): 1380-99. doi: 10.1136/gutjnl-2017-315909.

3. Wedlake L, Aʼhern R, Russell D et al. Aliment Pharmacol Ther 2009; 30 (7): 707-17. © 2025 GE HealthCare.

SeHCAT is a trademark of GE HealthCare. GE is a trademark of General Electric Company used under trademark license.

GE Healthcare AS, Nycoveien 1, Postboks 4220 Nydalen, 0401 Oslo, www.gehealthcare.no 02-2025 JB00286NO/PRT/OS NORWAY Contact Thomas for further information on SeHCAT and availability in your local area.

Thomas Edøy, Sales Manager, GE Healthcare AS ✆ 901 08 030 / thomas.edoy@gehealthcare.com

FORSKNINGSFRONTEN

24

Å behandle blodtrykk med e ­ ndoskopisk veiledet ­radiofrekvensablasjon S. Akerkar, K.D.C. Pham, Christian Wagstaff Waage, R.F. Havre Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Hypertensjon er en viktig helsefaktor og henger sammen med sykdomsutvikling i en rekke organer.

Behandling av hypertensjon er derfor viktig for å forebygge endeorganskade og sykdom.

Bakgrunn og mål

En årsak til sekundær hypertensjon er overproduksjon av hormonet aldosteron i binyrene. Et aldosteronproduserende adenom i en eller begge binyrene kan føre til overproduksjon av aldosteron. Tilstanden viser seg med symptomer som vedvarende høyt blodtrykk, resistens mot antihypertensiv behandling og hypokalemi. Blant pasienter med hypertensjon anslås det at opptil 5- 12 % av pasientene har aldosteronproduserende adenomer. For tiden behandles ensidige binyreadenomer med kirurgisk adrenalektomi. Imidlertid kan det oppstå komplikasjoner etter kirurgi, inkludert forbigående eller langvarig hypoaldosteronisme og alvorlig hyperkalemi (1). I tillegg utvikler noen pasienter alvorlig hypokortisolisme.

I løpet av det siste tiåret har bruken av endoskopisk ultralydveiledet behandling økt betraktelig. Endoskopiskultralyd-veiledet radiofrekvensablasjon (EUS-RFA) tillater presis, kontrollert varmeablasjon av svulster samtidig som integriteten til omkringliggende friskt vev bevares (2). I denne studien som vi gjennomfører sammen med dr. Marianne Grytaas ved Seksjon for hormonsykdommer og med André Sulen ved UiB, evaluerer vi effekten av EUS-RFA av venstresidig aldosteronproduserende adenom for å redusere overflødig hormonproduksjon og hypertensjon hos pasienter med primær hyperaldosteronisme (PHA). I tillegg tar vi EUS veiledete biopsier til å bekrefte tilstedeværelse av hormonet aldosteron syntase ved hjelp av flowcytometriske billedmetoder.

Fremgangsmåte

Vi har foreløpig inkludert fire pasienter med sekundær hypertensjon og venstresidig PHA, bekreftet gjennom selektiv binyreveneprøvetaking, EUS-veiledede biopsier ble tatt for å bekrefte tilstedeværelsen av et aldosteronproduserende adenom. EUS-RFA ble utført ved hjelp av en vannkjølt RFA-nål der temperaturen kan kontrolleres. RFA-nålen ble ført inn i lesjonen og en eller flere ablasjoner ble gjennomført til det aktuelle adenomet ikke viste

NGF-nytt 2/3 • 2025

sirkulasjon ved kontrastforsterket EUS. Ablasjonen fører til en nekrose og uttørking av vevet og avbrytes når det oppnås en viss ledningsmotstand (impedans), og vevstemperaturen nås.

Foreløpige resultater

Ved tolv måneders oppfølging hadde tre av de fire pasientene fullstendig biokjemisk remisjon av PHA (4). Én pasient ble i tillegg kurert for hypertensjon, og de resterende tre hadde alle forbedret blodtrykkskontroll med bruk av færre blodtrykksenkende medisiner. Bare en pasient utviklet et intraoperativt retroperitonealt hematom, som ble behandlet konservativt. De resterende pasientene opplevde ingen komplikasjoner eller bivirkninger.

Konklusjon

Foreløpige data tyder på at EUS- RFA har god effekt, men ytterligere pasientinkludering og lengre oppfølgingstid pågår. Foreløpige observasjoner tyder på at EUS-veiledet RFA av venstresidig binyreadenom tilbyr et trygt og minimalt invasivt alternativ til kirurgi for pasienter med venstresidig PHA og sekundær hypertensjon.

Referanser 1. Zubair, A. B., Arif, M. H., Razzaq, M. T., Zaman, M., Haider, Z., Fajar, I. E., Saleem, S., Khalil, A., Sabir, M., & Kaneez, M. (2022). The Spectrum of Postoperative Complications and Outcomes After Open Adrenalectomy: An Experience From a Developing Country. Cureus, 14(11), e31357. https:// doi.org/10.7759/cureus.31357 2. Argentesi, G., Wu, X., Ney, A., Goodchild, E., Laycock, K., Lee, Y. N., Senanayake, R., MacFarlane, J., Ng, E., Kearney, J., O'Toole, S., Salsbury, J., Carroll, N., Gillett, D., Tadross, J. A., Marker, A., Godfrey, E. M., Goodchild, G., Bestwick, J. P., Gurnell, M., … FABULAS study group (2025). Endoscopic, ultrasound-guided, radiofrequency ablation of aldosterone-producing adenomas (FABULAS): a UK, multicentre, prospective, proof-of-concept trial. Lancet (London, England), 405(10479), 637–647. https://doi. org/10.1016/S0140-6736(24)02755-7 3. Burrello, J., Burrello, A., Stowasser, M., Nishikawa, T., Quinkler, M., Prejbisz, A., Lenders, J. W. M., Satoh, F., Mulatero, P., Reincke, M., & Williams, T. A. (2020). The Primary Aldosteronism Surgical Outcome Score for the Prediction of Clinical Outcomes After Adrenalectomy for Unilateral Primary Aldosteronism. Annals of surgery, 272(6), 1125–1132. https://doi. org/10.1097/SLA.0000000000003200

25

FORSKNINGSFRONTEN

GLP-1 stiger ved lav FODMAP kosthold hos IBS pasienter Umael Khan1, Ingeborg Brønstad1,2, Eline Margrete Randulff Hillestad3,4, Elisabeth K. Steinsvik1,2,3 Trygve Hausken1,3,4, Birgitte Berentsen1,3, Gülen Arslan Lied1,3,4.

Medisinsk klinikk, Haukeland universitetsykehus Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for gastroenterologisk ultralyd 3 Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for funksjonelle mage-tarmsykdommer, Haukeland Universitetsykehus 4 Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen 1

2

Både fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler (FODMAP) samt glukagon-lignende peptid-1 (GLP-1) har vært knyttet til patofysiologien ved irritabel tarm-syndrom (IBS) [1, 2]. Lav FODMAP kosthold er et veletbalert tiltak ved IBS [3], og GLP-1 agonister fremstår også som et lovende behandlingsalternativ [4]. Sammenhengen mellom lav FODMAP og GLP-1 er imidlertidig ikke godt nok kartlagt. Det foreligger ingen studier som beskriver sammenhengen mellom lav FODMAP kosthold og sirkulerende GLP-1 hos IBS pasienter.

Som et ledd i Bergen Brain-Gut prosjektet [5] har vi nylig publisert et studie som omhandler nettopp dette temaet [6].

Tredve pasienter med IBS (diare eller blandet type) gjennomførte et lav FODMAP-kosthold i 12 uker under veiledning av en klinisk ernæringsfysiolog. Plasma-GLP-1, IBS Severity Scoring System (IBS-SSS), kroppsvekt og FODMAP-inntak ble målt før og etter intervensjonen. Etter 12 uker med lavFODMAP-kosthold ble det registrert en signifikant reduksjon i gjennomsnittlig IBS-SSS og kroppsvekt (p < 0,01), samt en signifikant økning i plasma-GLP-1 (figur 1). Vårt studie indikerer at et 12-ukers lav FODMAP-kosthold kan øke plasma-nivåene av glukagon-lignende peptid-1 hos pasienter med IBS. En bedre forståelse av samspillet mellom GLP-1 og lav FODMAP kan bidra til bedre behandling av IBS pasienter.

Figur 1: Referanser 1. O'Malley D: Endocrine regulation of gut function – a role for glucagon-like peptide-1 in the pathophysiology of irritable bowel syndrome.

Experimental Physiology 2019, 104(1):3-10.

2. Major G, Pritchard S, Murray K, Alappadan JP, Hoad CL, Marciani L, Gowland P, Spiller R: Colon Hypersensitivity to Distension, Rather Than Excessive Gas Production, Produces Carbohydrate-Related Symptoms in Individuals With Irritable Bowel Syndrome. Gastroenterology 2017, 152(1):124-133.e122.

3. van Lanen A-S, de Bree A, Greyling A: Efficacy of a low-FODMAP diet in adult irritable bowel syndrome: a systematic review and meta-analysis.

European Journal of Nutrition 2021, 60(6):3505-3522.

4. Touny AA, Kenny E, Månsson M, Webb D-L, Hellström PM: Pain relief and pain intensity response to GLP-1 receptor agonist ROSE-010 in irritable bowel syndrome; clinical study cross-analysis with respect to patient characteristics. Scandinavian Journal of Gastroenterology 2022, 57(7):783791.

5. Berentsen B, Nagaraja BH, Teige EP, Lied GA, Lundervold AJ, Lundervold K, Steinsvik EK, Hillestad ER, Valeur J, Brønstad I et al: Study protocol of the Bergen brain-gut-microbiota-axis study: A prospective case-report characterization and dietary intervention study to evaluate the effects of microbiota alterations on cognition and anatomical and functional brain connectivity in patients with irritable bowel syndrome. Medicine (Baltimore) 2020, 99(37):e21950.

6. Khan U, Brønstad I, Hillestad EMR, Steinsvik EK, Hausken T, Berentsen B, Lied GA: Increase in circulating GLP-1 following low FODMAP diet in irritable bowel syndrome patients. Frontiers in Nutrition 2025, Volume 12 - 2025.

NGF-nytt 2/3 • 2025

26

SKRÅBLIKK

Å lytte til magen Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Institutt for klinisk medisin, ­Universitetet i Oslo

Figur 1. Larmende tarm. Denne tegningen ble refusert av Tidsskrift for Den norske legeforening som illustrasjon til referanse 1. ­Begrunnelsen var – interessant nok (og uten sammenligning forøvrig) – den samme kritikken som keiser Josef II konfronterte Mozart med etter urpremieren av Bortførelsen fra Seraillet i filmen Amadeus (1984): «Too many ­notes». ­Redaksjonssjefen i Tidsskriftet skrev at 2/3 av notene måtte fjernes – i tillegg måtte feilplasseringen av G-nøkkelen korrigeres.

Borborygmi er en arkaisk, klinisk betegnelse for besværlige, buldrende buklyder: rumling (1; fig. 1). Fenomenet har vært kjent av leger fra arilds tid, men tanken om at abdominal auskultasjon kan gi innsikt i magetarmkanalens mekanikk, er relativt ny. Robert Hooke (1635–1703) skrev følgende – mer enn 100 år før stetoskopet ble oppfunnet av René Laënnec (1781–1826): «[…] it may be possible to discover the Motions of the Internal Parts of Bodies […] by the sound they make, that one may discover the works performed in the several Offices and Shops of a Man’s Body, and thereby discover what Instrument or Engine is out of order, what Works are going on at several Times and lie still at others» (sitert i 2). Som forskningsverktøy har fonoenterografien (3) ikke fått noe stort gjennomslag, men i klinikken er stetoskopi av buken fortsatt en viktig undersøkelse, spesielt ved akutt abdomen. Lyder fra magetarmkanalen, inkludert vibrasjoner fremkalt av gasspassasje gjennom åpningene (ructus og flatus), kan dessuten – som all akustikk – inkorporeres i og inspirere til musikk.

NGF-nytt 2/3 • 2025

«Magemusikk» er som regel ukomplisert og vulgær (fig. 2), men kan noen ganger være innfløkt og esoterisk. Et par eksempler kan illustrere dette: 1. Kulturhistorisk borborygmi. En februarnatt i 2014 oppdaget den amerikanske kunst- og musikkstudenten Amelia Hamrick en interessant detalj (fig. 3) i det berømte maleriet Lystenes hage av Hieronymus Bosch (1450–1516): En bakende påført notasjoner.

Hun transkriberte notene på en halvtime og kalte musikken The 500-Year-Old Butt Song from Hell (5). Hamrick ble viden kjent for sin oppdagelse, men i ettertid har det vist seg at flere før henne hadde observert det mystiske motivet og latt seg stimulere til å komponere ulike melodier (6). Det er høyst usikkert om Bosch faktisk malte ekte noter (6). Likefullt er Lystenes hage en uuttømmelig inspirasjonskilde.

27

Figur 2. Flatufonisten Joseph Pujol (1857–1945), med kunstnernavnet Le Pétomane, hadde et uvanlig talent – beskrevet slik av ham selv: «[…] mon anus est d'une telle élasticité que je l'ouvre et le ferme à volonté […]» (sitert i 4). Pujol var ansatt ved Moulin Rouge, hvor han underholdt publikum med å fremføre musikk ved vekselvis inhalasjon og ekshalasjon av luft gjennom endetarmsåpningen.

Det har vært mange flatufonister både før og etter Le Pétomane, men ingen har hatt like brakende suksess. Faksimile av plakat fra Molin Rouge.

2. Naturvitenskapelig borborygmi. I 2013 lanserte Larsen & Gilbert en metode for å omdanne mikroøkologiske data til jazz-musikk: Microbial Bepop (7). En annen forskergruppe har utviklet en tilsvarende metode for å lage hiphop-musikk av humane mikrobiota-data: Biota Beats (8). Prinsippet om å presentere og analysere store og komplekse datasett ved hjelp av lyd kalles sonifisering, og er kanskje en like meningsfull måte å formidle tarmfloraens komposisjon på som å vise frem glorete og lite intuitive figurer?

Musikk fra magen kan være så mangt. «The earth has its music for those who will listen» (9).

SKRÅBLIKK

Figur 3. Detalj fra maleriet Lystenes hage av Hieronymus Bosch (1450–1516). Wikimedia Commons.

Litteratur: 1. Valeur J, Hem E. Larmen fra tarmen. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145: 506.

2. Cannon WB. Auscultation of the rythmic sounds produced by the stomach and intestines. Am J Physiol 1905; 14: 339-53.

3. Watson WC, Knox EC. Phonoenterography: the recording and analysis of bowel sounds. Gut 19 67; 8: 88-94.

4. Christiansen J. Flatufoni - eller den musikalske anus. Ugeskr Læger 2004; 170: 4219-21.

5. https://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-3130492/Not-bum-note-sight-Listen-musical-score-hidden-BUTT-man-Hieronymus-Bosch-painting-online-hit.html?ITO=1490&ns_mchannel=rss&ns_ campaign=1490 (lest 03.11.24).

6. https://earlymusicmuse.com/bosch1/ (lest 03.11.24).

7. Larsen P, Gilbert J. Microbial bebop: creating music from complex ­dynamics in microbial ecology. PLoS One 2013; 8: e58119.

8. Kim C, Guo A, Salhotra G, Sprinkhuizen S, Shetty K, Kong DS. Sonifying data from the human microbiota: Biota Beats. Comput Music J 2020; 44: 51-70.

9. Holmes RV. The magic of sound. I: Fireside fancies. Ann Arbor, Michigan: Edward brothers Inc., 1955: s. 27.

NGF-nytt 2/3 • 2025

28

NYTT FRA FAGMILJØENE

Nordic Early Esophageal Neoplasia Association (NEENA) er opprettet Tobias Hauge Styremedlem i NEENA og overlege ved Gastrokirurgisk avdeling, OUS Ullevål Korrespondanse: tobiha@ous-hf.no

Den 19. September 2024 ble Nordic Early Esophageal Neoplasia Association (NEENA) opprettet. Dette er en nordisk interessegruppe for leger med interesse for Barretts øsofagus og spiserørskreft i tidlig stadium.

Styret i NEENA består av representanter fra hvert av de nordiske landene med bakgrunn fra kirurgi, endoskopi og patologi. Majoriteten av styremedlemmene har vært sentrale i utformingen av de uli ke nordiske nasjonale retningslinjer for pasienter med Barretts øsofagus og spiserørskreft i tidlig stadium. Mange av oss har også vært tungt involvert i de nordiske møtene om Barretts øsofagus og spiserørskreft i tidlig stadium, avholdt i Stockholm i 2022, Oslo i 2023 og sist i september 2024 på Reykjavik. Møtene har hatt mellom 80-100 deltakere årlig, med både nordiske og internasjonale forelesere og hvor målet alltid har vært todelt: utdanning av lokale endoskopører og et sted hvor «ekspertene» kan møtes.

Målgruppen har vært gastromedisinere, gastrokirurger, patologer, molekylærbiologer samt andre fagpersonell med interesse for pasientgruppen.

Selv om gruppen er ny, har vi allerede vært involvert i det første nordiske RFA-kurset (ablasjon) for dysplasi i øsofagus.

Vi planlegger også et webinar medio september 2025 og vil 2-3.10.2025 avholde det 4.nordiske møtet om Barretts øsofagus og spiserørskreft i tidlig stadium Gøteborg (for program og påmelding se: www.neenameeting.com).

NEENA er helt avhengig av et samarbeid med de nasjonale organisasjonene og med dette ønsker vi å informere om vår eksistens.

For mer informasjon om NEENA, våre aktiviter og hvordan du kan bli medlem, se www.theneena.com

For kontinuerlig arbeid med forbedring av behandling av denne pasient­gruppen, har det vært nødvendig å formalisere gruppens arbeide i NEENA. Vi har to overordnede mål: • drive undervisning og opplysning • være en møteplass for behandlere og stimulere til forskningssamarbeide.

Per i dag består styret av følgende personer:

NGF-nytt 2/3 • 2025

Leder:

Peter Elbe: Karolinska Instituttet, Stockholm (Sverige)

Forskningsansvarlig:

Magnus Konradsson, Landspitali, Reykjavik (Island)

Utdanningsansvarlig:

Tobias Hauge, Oslo Universitetssykehus (Norge)

Økonomiansvarlig:

Martin Jeremiasen, Skånes universitetssjukhus i Lund (Sverige)

Styremedlem:

Michael Patrick Achiam, Rigshospitalet, København (Danmark)

Styremedlem:

Rajendra Singh Garbyal, Universitetet i København (Danmark)

Styremedlem:

Henna Söderström, Helsinki Universitetssykehus (Finland)

29

NYTT FRA FAGMILJØENE

Norsk Gastroenterologisk forening Utlysning av NGFs forskningsmidler Forskningsmidlene skal anvendes til forskning innen fordøyelsessykdommer. Det kan søkes om støtte til drift, utstyr og lønnsmidler. Søker må være medlem av NGF. Det benyttes ikke skjema. Søknaden skal inneholde: 1) prosjektbeskrivelse (maks 2 sider) 2) CV for søker 3) beskrivelse av forskningsgruppen (maks 1 side).

Søkere uten doktorgrad må vedlegge anbefaling fra veileder.

Søknader som er ufullstendige, overstiger angitt lengde, mangler ­angitte vedlegg eller blir innsendt etter fristen behandles ikke.

Søknadsfrist 4. januar 2026 Søknaden m/vedlegg s ­ endes elektronisk som 1 pdf-fil til komiteens styreleder Kim Nylund: kiny@helse-bergen.no Tildeling offentliggjøres på NGFs vintermøte 2026.

NGF-nytt 2/3 • 2025

30

GASTRONET NYHETSBREV

Dekningsgraden for ­koloskopi i 2024 er lav Gert Huppertz-Hauss

Gastronet har eksistert som kvalitetsregister siden 2003 med status som nasjonalt kvalitetsregister fra 2012. Det er også NGFs offisielle kvalitetssikringsplattform.

Besøk oss på www.Gastronet.no Henvendelser til: Gert Huppertz-Hauss hhge@sthf.no eller Magnus Tarangen Magnus.Tarangen@sthf.no eller Gastronet@sthf.no

Dekningsgraden for koloskopier i Gastronet går etter omstilling til elektronisk registrering i feil retning. Etter mange år med en lovende utvikling, har dekningsgraden i 2024 falt til 51,8 % (Figur 1). Derimot er det en gledelig utvikling for ERCP registreringer, her har dekningsgraden steget til 65,2 % Figur 2).

I mange år har dekningsgraden av koloskopier i Gastronet økt. Årsaken har vært økende fokus på endoskopikvalitet, informasjon for behandlere om registrering fra Gastronet og – ikke minst -sertifiseringskravet for endoskopører fra tarmscreeningprogrammet.

Etter omstilling fra papirbasert til elektronisk registrering har nå dekningsgraden falt betydelig fra 60,6 % i 2021 til 51,8 %. Figur 1 viser at dekningsgraden for mange behandlingssteder ligger langt under 60 %, som er minstekrav. Ønsket er en dekningsgrad over 80 %.

Konsekvensen av disse tallene er at vi ikke har oversikt over koloskopikvaliteten på behandlingsstedene med lav dekningsgrad.

Vi vet at det er en stor variasjon i koloskopikvaliteten mellom behandlingssteder og enkelte endoskopører. Det er altså all grunn til at alle som utfører koloskopier, registrerer sine undersøkelser og får en oversikt over sin koloskopikvalitet. Det gir grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid.

Det er gledelig at dekningsgraden for ERCP har steget til 65,2 % (45,9 % i 2021). Omstillingen til elektronisk registrering av ERCP

har blitt gjennomført tidligere og vi har grunn til å anta at tilvenningen til den nye registreringsformen har kommet lengre enn for koloskopier. Dette gir samtidig håp til en bedring av koloskopiregistreringen i år.

Endoskopører og ledere ved alle behandlingssteder oppfordres til å oppsøke vår hjemmeside for å se på sine resultater (Gastronet.no) og dekningsgraden. Alle polikliniske koloskopier og alle ERCP skal registreres i Gastronet (Forskrift om medisinske kvalitetsregistre § 2-3. Dette gjelder også for avtalespesialister og andre kommersielle private endoskopiinstitutter.

Figur 2. Dekningsgrad ERCP

Figur 1. Dekningsgrad koloskopi

Skyrizi er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har respondert utilstrekkelig på, har mistet respons på, eller er intolerante overfor konvensjonell behandling eller en biologisk behandling1.

Den første selektive IL-23-hemmeren 1,2 godkjent for CROHNS SYKDOM

KLINISK RESPONS

MUKOSAL TILHELING

KLINISK REMISJON

allerede etter første dosen*1

etter induksjonsfasen**1

som vedvarer †1

5 ÅRS KLINISK ERFARING, 4 ULIKE INDIKASJONER ‡1 Godkjent av European Medicines Agency. Behandling for ulcerøs kolitt er ikke tilgjengelig for norske pasienter.

ADVANCE dobbeltblindet RCT 12 uker induksjon, Skyrizi 600 mg n=336, PBO n=175. MOTIVATE dobbeltblindet RCT 12 uker induksjon, Skyrizi 600 mg n=191, PBO n=187. FORTIFY dobbeltblindet RCT 52 uker vedlikehold, Skyrizi 360 mg n=141, PBO n=164. *Klinisk respons uke 4: ≥60 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig SF og/eller ≥35 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig AP-skår, og begge ikke dårligere enn ved baseline, og/eller klinisk remisjon (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 46 % vs placebo 31 % [95 % KI, 6 –23] p≤0,01); MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg (n=191) 45 % vs placebo 32 % [95 % KI, 4–23] p≤0,05). **Mukosaltilheling uke 12: SES-CD såroverfate delskår 0 hos pasienter med en delskår ≥1 ved baseline (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 21 % vs placebo 8 % [95 % KI, 8–19] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 14 % vs placebo 4 % [95 % KI, 4–15] p≤0,01). † Klinisk remisjon uke 12 og uke 52 (primært endepunkt): Gjennomsnittlig daglig SF ≤2,8 og ikke dårligere enn ved baseline, og gjennomsnittlig daglig APskår ≤1 og ikke dårligere enn ved baseline (Uke 12: ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 43 % vs. placebo 22 %, [95 % KI, 14–30] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 35 % vs.placebo 19 %, [95 % KI, 6–24] p≤0,01; Uke 52: FORTIFY: SKYRIZI 360 mg 52 % vs. placebo 40 %, [95 % KI, 5–25] p≤0,01). ‡

Dosering1 600 mg administrert ved intravenøs infusjon ved uke 0, uke 4 og uke 8, etterfulgt av 360 mg administrert ved subkutan injeksjon ved uke 12, og deretter hver 8. uke.

Det bør vurderes å seponere behandlingen hos pasienter som ikke har vist tegn på terapeutisk nytte innen uke 24.

SKYRIZI viktig sikkerhetsinformasjon1 Kontraindikasjoner

Klinisk relevante, aktive infeksjoner (f.eks tuberkulose), overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 SmPC).

Infeksjoner

Brukes med forsiktighet ved kronisk infeksjon, historikk med tilbakevendende infeksjon eller kjente risikofaktorer for infeksjon. Behandling skal ikke startes før infeksjonen er borte eller er tilstrekkelig behandlet.

Tuberkulose

Før oppstart av behandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Pasienter skal overvåkes for tegn og symptomer på aktiv tuberkulose.

Immunisering

Før oppstart av behandling med SKYRIZI skal det vurderes å fullføre alle relevante immuniseringer i henhold til gjeldende immuniseringsretningslinjer. Dersom en pasient har fått levende vaksiner (virale eller bakterielle) anbefales det å vente minst 4 uker før oppstart av behandling med SKYRIZI. Pasienter behandlet med SKYRIZI skal ikke få levende vaksiner under behandling og i minst 21 uker etter behandling.

Prevensjon

Kvinner i fertil alder skal bruke en sikker prevensjonsmetode under behandling og i minst 21 uker etter behandling.

Graviditet

Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.

Det er ukjent om risankizumab blir skilt ut i morsmelk hos menneske. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om behandlingen med risankizumab skal avsluttes/avstås fra.

(Svært vanlige ≥1/10): Øvre luftveisinfeksjoner. (Vanlige ≥1/100 til < 1/10): tineainfeksjoner, hodepine, pruritus, utslett, eksem, fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet.

Amming Vanligste bivirkninger:

SKYRIZI utvalgt produktinformasjon1: Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 1 x 600 mg (60 mg/ml) konsentrat til infusjonsvæske kr 46 384,60. 1 x 360 mg injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle kr 46 384,60. Refusjon: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2024, del av LIS TNF BIO anbudet for 2024.2 For mer utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og finansiering, se Felleskatalogen.

Referanser: 1. SKYRIZI SmPC avsnitt 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.6, 4.8 og 5.1 sist godkjent 29.01.25. 2. TREMFYA SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 07.2022, STELARA SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 09.2024, OMVOH SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 12.02.2025, ILUMETRI SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 09.08.2023.

3. https://nyemetoder.no/metoder/risankizumab-skyrizi-indikasjon-iii Lesedato 04.10.23.

AbbVie AS, Postboks 565, 1327 Lysaker. Telefon +47 67 81 80 00. www.abbvie.no

NO-SKZG-240001 v 4.0 feb 2025

Alvorlige bivirkninger (sjeldne Anafylaktiske reaksjoner. ≥1/10 000 til < 1/1 000):

2025-26

nasjonalt og internasjonalt

Kongresser, møter & kurs

2025-26 IBD symposium - Oslo, Norge 5. september 2025

legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/ norsk-gastroenterologisk-forening/moter-ogaktiviteter/nasjonale-moter/velkommentil-ngf-ibd-symposium-2025/

ESPEN - Praha, Tsjekkia 13. - 16. september 2025

espencongress.com

Nasjonalt levermøte - Oslo, Norge 17. september 2025

legeforeningen.no/foreningsledd/ fagmed/norsk-gastroenterologisk-forening/ moter-og-aktiviteter/nasjonale-moter

Samarbeidsmøte for levertransplaterte pasienter - Oslo, Norge 18. september 2025

oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/ Klinikk-for-kirurgi-og-spesialisert-medisin/ avdeling-for-transplantasjonsmedisin/

UEGW - Berlin, Tyskland 4. - 7. oktober 2025

ueg.eu

AASLD - Washington, DC, USA 7. - 11. november 2025

aasld.org/the-liver-meeting/aasld-abstractsubmissions-now-open

IBD Nordic Conference - Malmø, Sverige 26. - 28. november 2025

ibdnordic.se

SADE - Helsinki, Finland

Foto: ©shutterstock.com

15. - 26. januar 2026

Annonsen er levert av Ferring Legemidler AS NO-nonP-2500002 06/2025

sade.dk

LEVERER SIDEN 1984

1–3

R E V I T A E RN 1–3 D V LTE T Ø R A LIT P S L G VE DLIN S KO E TR AN ERØ BEHD ULC VE

23.

4.20 t.

13.0 e l a para t t pre 3 g, atom r g a a l p pre ptbe g, resp. h.: ulat e Rese tgran e C. azin 1,5 dose inn t (E o p p p e u l t d r r a fi o g e l s r t v u e e p s t en ece .: M dose: H metabi rdfett. a ofalk 02. R nneh / m . Sal 7E C sepose i UM 1 g g natriu in 1 g, h er og 2 0 .

A 3 : d 2 o salaz o r. o K l 0 d s n S i o 2 . r L k p C m: y e 2 r. AT 3 g: Hv ). REKTA pylengl eh.: Me akutte e ektalsku il 28.0 e e s l l a o e inn T e og t r R 1 : v d p . r m 7 i t a , l e t l o 1 . l i t g (E kol oho kpil arm l ling kpill para 2023 ed t SE 1,5 ndioksid tearylalk ver stik behand t ulcerøs ditt. Stik renset ti r pre 13.04. v e l l l i i O s e H a a l p g e t i o g r o P d l : i t k e T e o T E a d m g e k b t d i i : : S c g t t f i m s k m T I DO rgestof zin 1 g, LLER 1 granula ld til mo roktos s kolitt, lmessig at: falk eparat-o l i p oris I e Salo mat ANULA toffer. Fa Mesala STIKKP : Depot jon av m ulcerøs t ulcerø kes reg otgranu g : 1. skum pr m r a e R s fl ra u t. Dep der o l d es ). joner remis r l G e n n i a p 3 i B l d t T a i 2 m r e k o t O j 2 o : tiv, ed pis ffek il m re: kas ing ) An DEP krose) h Refe lofalk re Indi ikehold v ng av ak t mild t Doser eutisk e toriske e e og eld g azin ept. u 3. Sa esal blå res inneh. s ut ktitt). t terap mma voksn dagli dl andli k e m v a ( s er av eh fla ro ke s på ma ( falk Til b ndling cerøs p pnå øns kutte in kolitt ho 3 gang kes til 3 Salo forskrive nillinaro beha um (ul for å op g av a ulcerøs salazain dosen ø vis om Kan rtam, va rekt ekvent ehandlin oder av ,5 g me er, kan rtrinns sjon aspa kons ved b utte epis eldre: 0 lige dos g/dag, fo umenta ide Både gen. Ak ksne og pp 3 dag 0 mg/k nset dok overskr : av le t hos vo følge o ed 30–5 r: Begre kal ikke ungdom s e emm røs kolit r med å tarter m 6–18 å ldosen s Barn og ring og t s e ulce nske som s ngdom g. Tota efales. iten erfa as om het b k u t L varig on av ar va ng nb lings d remisj r som h ll doseri barn og arn >40 alazin a ngdom: ose: Bør sienten d n a b e u osep s e s e h a t e s u o v e g p n o d h m e i B o r d i er. h l . oral ose Indiv kolitt t. Ha n ett Barn at i d r pas keho ffekt isk e en. Vedli r, eller fo å effekt. ulcerøs l voksend ling med daglig). tgranul vedlegge en dage offene t u e o terap morgen e årsake tasjon p dling av g norma sbehand esalazin g: Dep aknings morgennholdsst nder n n u p n sket å øn nsvis om edisinsk dokume ldsbeha 40 kg o dlikehold sv. 1 g m nistreri isning i tidlig omhet for in før og igere n p p r å o ), fortrin fall av m grenset edlikeho til barn ≤ uker. Ve aglig (til r. Admi bruksanv se) eller rfølsom nstix) tas ed ytterl der o f t e e e o g kven g dagli r tilbak 8 år: Be ndose. V ndosen tter 4-6 kkpille d etsregl lg nøye av 1. d ner: Ov tus (uri åned. V ksjon un lig h o e a n i 1 e onse e og k ser 1 ga t risiko f dom 6- ks. voks lve voks vis over dre: 1 st Forsiktig getid. Fø tømming dikasjo g urinst hver 3. mt nyrefun tilstrekke r, g i s s o n n etter o i e osep r, øk g ung de ma les ha vanlig og el er og ) e me rre sikre e a s n m t d i r l a t d e n e ( o e lt n V ti i g dom e orve a n d r es re eller 2 pr. dag). os barn overskr lt anbef kolitt gå e. Voksn ndikasjo ser gis v v natten vent. Ko rumkrea ale resu es ved f befales å ungesyk er sett. k u r (1 do tb t a onsek AT, se d norm istenk et an med l (TEN) t for in olitt, h al ikke enere cerøs av leg ontrai k S m: 2 i løpe e k ulate aglig salaz m D e K e s er ul .G sk tgran 1 gang d1,5 g me , ulcerøs ldosen r dagen d mild, stemme sjon: Se ektalsku 2. dose essig og LAT og A mrom. V sitet skal salazin. . Pasient nekrolys rfølsomhtslett. o p e e eftet e a R , e l e e o toksi k ges. m t d lazin e på A l u l v m a d b v l m m n l i o e o o o t e T a u m n g m e g f d e t r . k e l m r e o % tyg esa om). nyre nal ers bek pide liger st so id, re seng /dag orde v syk ine ldos ing s pisod ghet 100 andl ,5-3 g m eld, tota en. Akti 5 mg/kg g/dag, f akutt e lingsvari og/eller e, uten å ose ved d senget ksjonste ed 4 uk dusert re nde av s eller er toksisk e med tid hodep ngs sykd ) pr. h e b i g n m n 1 e k n kv orge ids ring. e 7 0 mg/ glig. E ehand t lever g væsk er, 1. d eres ve everfu troller lazinin bestå istenke om og ienter alvorli uri/Føll (23 mg e. e m s angt r l n og a n r t r B . dos r li ved l duell dos på dage svis om n. Maks ed 15-3 gang da kpiller: : Nedsa ed rike plikasjo administ telling, 2–3 kon jon. Mes l. steine yskrasi m on synd het. Pa r, feber, nylketon natrium tmatike k s m d n r m m p i s k e ik e s t r l te d u 1 v n r g i i d Ind en, mi g, fortr ver da starte 2 doser ffekt. St gruppe svelges parate a Bør helst nsiell blo , derette yrefunk lazin, in vis blod ns-John overfølso gesmer d PKU (f 1 mmo es hos a oner, br , e j a o t n g a e n s h < e m t li g (mor ang dag r fordelt ering so Voksne: sjon på pasien ungen o res i 2 s tarmen. r (differe ingsstar nedsatt av mes poneres SS), Stev tegn på kutte m enter me eholder het utvi interaks zatiopri i a l e : k a a s i e t E g e e e ig n re d g 1 g nen, ell iduell do ktalskum okument pesiell gges på dminist res i end lodprøv r behand ikke ve ved bru lat skal s mer (DR ler andre ramper, hos pas ngel. In r, forsikt relevante inger av ces kan e s B a a S l n in k o rt v e e fø e e e morg ekt. Indi dose. R grenset d effekt. venfor. L n dosen iller: Inn regler: ager ett anbefalerapporte alk granu e sympt sjoner e s. mage skadelig altasem ospasm sjon om sive virk er pH i f mesalaz e å se o s k e k s f d ratet a tikkp k y m e l t ff oksen n be k a e s p t r r n k o e i ø r e o e a n l 4 e e m o , f. s h p n n e æ a i r r m 1 å å h s v p n o m o b v in , p alt v S iktig fales u ntasj a . S syste limhi m kan som ikke p ruk a de f krase r og e inf elosu og k reste lazin agen n sku ing.

Prep r, so s e anbe erfaring dokume utover d mengde ministrer jon. Fors roll anb nksjon. ler av ny ed mesa inofili og utslett, aksjone nin, som eller su aksjone utfyllend økte my emidler er tyder ng tids b til gravi r, g t e s t n u e l e e s r g d a a f e r e s n r e o o l k n e l l m s r m g k j a n f s e n i o t o e k e a i l t l r s e l o n i l r e F jone e e te s p y u d Lit egren forde å den en før yrefu gingsk att lev elig. Ti jelden akut til fen absor lsamh ner: bør m gnend spone ert ett g. Gis sreaks 0): b p n r n me joner l s s m k bare nen elle å holde g av tar ever- og n. Oppfø ved ned øyeblik rt svært elreaksjo udreaks elig ved n kilde tosemal e overfø teraksjo guanin e eller li antall ek rapport l utviklin lsomhet til <1/1 1 , e r k s k e s l e ø h t d g in io e n ta t morg mer me d tømm nedsatt ges skjø rsiktighe eponere t rapport legemidd lvorlige øyeblik rtam er ose-gala i alvorli sem). In in eller t : Laktulo egrense dt barn e r postna ke. Overf (≥1/1001 , kvalm i s g s k e r t s k a e le a k b it e r : e prob esultat v Alvorlig dlende l ntroll. Fogranulat si har bl (SCAR) form av avbryte mg. Asp nse, glu ller kan kontakte kaptopu tgranula r fra et s et nyføsning ell n finnes i r: Vanlig1 , flatulen ndringe lr r r r. e a o a o a n e o Best alisylate er behan ikkelig k Salofalk loddyskr irkninge tomer i ndlinge g og 6 seintoler ldne tillf r (f.eks. in, 6-me un dep Resultat resvikt h ritio forlø speriode rkning1 e yspepsi re)1 , for 1 . Muske i, K ide. r i s m ukto d amet e y g iv /symp Beha b l tt øyebl e tt open u . p v , j i n r n t n b t e a i 3 t i s o g r e o i i k k , é l j v a l B e a t i l r s m e s r v g a p r . r n f m a p e a r ed f som dreak tegn start. parta d az de ef til gra lfelle ndlin føres i/-pa sk he ancyt st er am diaré t1 , di . Alvo kuta ling, felle beha omer ut I slike til ndlingen lvorlige d første lingsopp hhv. as blemer mabisulfitt kale hu dling me guleren ra bruk enkelt ti tal utvik bruk und utvikler nkreatit taseverd olestati ytose p ytematø2,3 . t .

K a f e a A s o ø n t t . l o a d f d p 1 v . h e o i p : a r e e / l t n a h n l e k e l r, er e g h itt t r. t p n s uloc m i o e l e v a a m t r e l n t h e sy dling der b spesi vbryte n kan idig be ins an vate da religge bryon rfaring pedba 1 , aku økt k ver/ga agran delfebe hepat e: n d be 3 g i velig atrium n beha inntak u vervåkes zin bør a nøye ve ,5 g og jeldne ar older n ohol somfår samt e warfar en adek data fo iditet, em kkelig e diende s alsmerte ning og et4,5 . Le anemi, legemid lestatisk vrologisk ), h k e h o r o k n g s a e r/ S v re g ke væsk astma, d mesal vervåkes eposer 1 tas ved um: Inne stearylal nter somn reduse iditet: In iologis hp. gra elk.Tilst s om det Abdomi inasesti erfølsom (aplastis mperatu atitt1,2 , k yalgi4 . N r (DRES . e e m : s m e o v m o p k ie e ig e v a m særl dling m parater, ulat: Do bør ikke Rektals og cet Hos pas alazin k et: Gra te epide effekter es i bryst avslutt testinale (transa ud: Lyso lodbilde kroppst e)2,3 , he algi2,3 , msymptom elformen n b n n r n g n t s . n 4 H it tr e d tr e ll e t.

Beha alazinpr epotgra krose og triumfrit dirritasjo ke utført ig at me g fertil en releva skadelig zin utski . Ammin : Gastroi nsverdie arditt . r/endret tslett, øk -parame met: Ar stemiske legemid mer: No e l D o ) s u y a S o k e o te u a ik g u jo i/ e sulfa estoffer: inneh. s t som n an gi h studier i et er mu ming arnet. In indirekte d mesal ulig risik <1/100 erfunks itt4 , per dlegem llergisk aseverd jelettsys ofili og4 s tt for all : Sympt ttende. 2 v m te b / d e g g stø k sjons k t lo om a olest ra ier m 00 til d n D p 1 r e i e s a l S l a n b g o . t a s l : i e l , j g k m g e k e o u t r. t n e e r s e o n o e H tgran s e d å dir e rgift k i å kpill idite nyfø økt 4 Musk med mind ppve 1/10 ndred : My ntall oner er så kol s isk o te do terak aktn Depo ose, og pylengly sifikke in as i betr et. Grav eret/det er ikke p lsyre og i delene o anlige (≥ elser: E ): Hjerte inger i a tsreaksj ning og onitt) . eaksjon tt for stik ring/Fo ptomat te avgit ss. Unng i/ t 3 Se s e d alisy m r k t e 0 t r p m a r o l r l v g e s y y s l o i ø a r h 0 e u g d t l e ø f t p o S n s s u o e p f v i e 0 f n s r r u d S m i r . s : o h n e . n s o d å ie /1 ra g rd d older se n, pn emid skum vi dr ikkes er alyse iogua a gra ten/p estud l g Ove ndlin bar mino de h 1 . Min 2 . Und il <1 e: Fo erføls mina t ett jo h er t Inne ksjonsan in eller t alazin fr ravidite ide. Dyr cetyl-5-a l ammen tt1 , kløe enesmi 0 000 t lod/lymf met: Ov (transa einfiltras : Hud: Le for rekta eksem. et. Beha ldbarhe nt brenn al ikke s kning ) o g s v t r r e 1 s t k i t a k B e e a t / g t t i e a e r s r H l u n 2 l i s i S s r s e 1 n : s . Pa sepose e e i e : y d o ) . p s S u s v r r s l y o 0 C m k l k e int kaptop se av m kt und il den g ing: N kun gis ud: Ut 2 , rekta dne (≥ p t n . , ° 0 t u t o v i t e a u l t 0 r i (do r m ofi mo vek 0 0 4 mm l l 1 H og ver alsk >5 t e t jons l nt f nula 6-me tt frigive gativ eff eroralt) risiko.Am atet ska epine . nsstede ltall1 . Sje e (<1/1 lopesi . I erfunks nal eosin t)4 . Ukje epotgra ermatitt - eller le et: Rekt er 3,75 eraturer beskytte 50 stk.2 E C02_1 . v n d p r : a k e d ja d ld fi jo h o p e 7 neds r noen n r (2–4 g, ier mulig s. Prepa iske: Ho applikas t eosino ært sjeld2,3 . Hud: A drede le tt, pulm , nyresv4i 1 Sett for atopisk erte nyr oldbar inneho og tem gen for å ,70. 3 g 1 Se A0 esept: . g 0 n 3 r : s e r n n h k . v li tt e t ke utøv lazindoseene oppv e uteluk2 . Nevrolo sjon på 1 , reduse elhet4 . S nkreatit r/galle: E e, alveo iell nefri yrestein slik somikke indi ing og holdere kte solly nalpakni e) kr 108 efusjon en. Blå .04.202 : e r 5 lsen t e origi a 4 Leve l r it er: N ) s k sjon 2 irrita R m r a s b e t 2 e p i m i a g k s s o y s l i d . m t d d r e n v a s p a m t r : i n 0 o r i e t n t e p n e i u el) . t n a er), s ppb m ke fo é, ka v (dos 506,9 fusjo nula illate kt s. Sp s mo , og i ag , nkos sk in isten seøk 2,3 , s e: Ak rinve dtilst ik r hvis eks. dia ominal d alt ubeh g amyla odepine testinal (reversib oste, bro og kroni 1 . Nyre/u ende hu lazindos en.no. O ller fryse Beskytte yst 30°C 00 stk.2 tk.1 kr _6 i Re Depotgra øringst d. Konta n 2 a f. f e s i ) i r 1 o ø t n g n r. h H d s 0 73 t s e : o h o e N : A , e b m t r l : p u 0 g C t m d g r t E é s t d e a : a A A s e in n e es ve k so relle: erelle ak yse (T d eksi øye m eskat ølesk ,5 iller: 3 A07E ke g, Tyskla 46, 169 s r l logis i)4 . Ga ligosp dysp inkl. j eøkn sigar r V/EM mar h e ll se: 1 Gene st1 . Gen er (lipas i1 . Nevro cytopen bryst: O er (inkl. nksjon ( al nekro enter me k med www.fe ikke i k ale, inkl. Oppbeva dosepo 0. Stikkp ten. 3 Se av SL ver av 8 Freibu ulevard .com. L n i a o a n i s 0 m is o : m t sø fu g r/ si a oppk easenzy t: Artral i, tromb sorgane ereaksjo att nyre k epider t hos pa ordsfor C02 på pbevare rt mater ikkpiller granulat kr 484,7 fusjonsl odkjen Inneh r. 5, 791 tav III:s B orpharm tomtalee t e s r p n a 3 E t r m g e if is s n s a g st pank ttsystem kocytope t.4 . Kjøn tiske lun eier: Ned JS), toks rapporte se (selv ger A07 30°C. O r, brennb er tom. S ): Depo doser3 02_4 i R SPC .01.202 nweber a AB, Gu ordic@v prepar sjon, 3 o 4 4 e a S n e v t e in n o it å skjel peni, leu, pankol og fib4 r yre/urin yndrom ( sjoner er m overd anbefal ed høys er, gnist holdere .05.202 lskum:2 1 A07E C sert p kpiller: 2 bH, Lein Nordisk st: info. st eller inform gen.no a o e e e o v N s 5 k s lo k ro m a a nøyt -syndrom Allergisk ropati . hnsons rlige rea pporter asjonen bevares ed flammelv når b r (pr. 0 0. Rekt listen. S nei. B m og sti arma G or Pharm rige, e-p alogtek r mer leskata 0 0 0 4 v ns-Jo h ): Vif e skat ) fo 3 l 0 s bar: e : s o ne ra p akt m nes, s , u m v e P r r e s n v u 4 k p 7 S l n i e f o k s o i p .

2 5 l l r , a f j O r e u s a 0 a a e n l e 5 Mer bren Dr. F og p kr 1 (repr. Soln sjeld Gifti Refu felle (SPC www N O - S A L 2024-05 Luftv Perif uker.

Bytt kont Rekt Stev

Endoskopiboken En hjelp til deg som skoperer

Vi jobber hele tiden for å bidra til bedre kunnskap innenfor gastroenterologi. Skann QR-koden for å kontakte Tillotts-teamet ditt for forespørsel om boken.

PM-NPS-NO-00023 AUG 2025

Ellen Merete Oppi Christiansen Therapeutic Area Manager

Ingunn Skeie Country Lead Norway

Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma, Sverige Tel: +46 (08)-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com

35

MØTER, KURS OG KONFERANSER

Welcome to the 42nd SADE course in advanced endoscopy for Physicians and endoscopy Assistants.

Endoscopy; Quality and resources

in HELSINKI from 15th - 16th January 2026 Hands on with the industry 14th January 2026 For information, program, Assistant program and registration www.sade.dk

Photo Credit:Jaakko Kemppainen

Kurs i transabdominal ultralyd for gastroenterologer – basalkurs for nybegynnere og superbrukerkurs for erfarne

Oslo Universitetssykehus 23. – 24. oktober 2025 Hensikten med kurset er å spre kompetanse med klinisk bruk av transabdominal ultralyd innen hepatologi og gastroenterologi. Kurset består av 3,5 timer teori og 7 timer veiledet hands-on trening. Aktuelle tema for kurset er ultralyd ved leversykdom, og ultralyd av pankreas og tarm Kurset er et hybridkurs med to målgrupper: 1. Leger uten erfaring med abdominal ultralyd (nybegynnere) 2. Superbrukere med erfaring som skal lære opp andre i GI ultralyd (erfarne) Kurset er gratis. Det blir servert enkel lunsj til begge dagene og kursmiddag torsdag kveld.

Mer informasjon og påmelding til kurset: send mail til ingeborg.bronstad@helse-bergen.no Kursarrangør: Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for gastroenterologisk ultralyd (NSGU) og Oslo universitetssykehus (Ous) Kurskomité: John Willy Haukeland (Ous), Odd Helge Gilja (NSGU), Ingeborg Brønstad (NSGU)

NGF-nytt 2/3 • 2025

29. Nasjonale Levermøte Onsdag 17 september 2025, Sted: Oslo Kongressenter Tid

Tittel

Foredragsholder

09.00 - 09.30

Registrering og kaffe

09.30 - 09.35

Velkommen

Trine Folseraas

TEMA: Vaskulær leveraffeksjon 09.35 - 10.05

Trombosetilstander i lever: Etiologi og medikamentell behandling.

Pål Andre Holme, avd. for blodsykdommer, OUS, Rikshospitalet

10.05 - 10.25

Radiologisk vurdering og intervensjonsbehandling av trombosetilstander i lever.

Eric Dorenberg, radiologisk avd., OUS RH, Rikshospitalet

10.25 - 10.45

Porto-sinusoidal vaskulær sykdom: hva skjer når det vaskulære leverfilteret går tett?

John Willy Haukeland, Gastromed. avd., OUS, Ullevål

Pause 10.45 - 11.05 TEMA: Steatotisk leversykdom 11.05 - 11.50

MASLD: Epidemiology, natural course and risk factors for progression.

Hannes Hagström, Karolinska University Hospital, Stockholm, Sweden

11.50 - 12.10

Oppfølging og behandling av MASLD i Norge.

Håvard Midgard, Gastromed. avd., OUS, Ullevål

Lunsj 12.10 - 13.10 TEMA: Portal hypertensjon 13.10-14.00 Portal hypertension: Risk stratification, diagnosis and medical treatment.

14.00-14.20

Endoscopic treatment of varices.

Annalisa Berzigotti, Inselspital, Bern University Hospital, Switzerland Lars Aabakken, Gastromed. avd., OUS, Rikshospitalet

Pause 14.20 - 14. 40 TEMA: Forskning 14.40-15.05

Forskning på leversykdom hos barn

Runar Almaas, Barneklinikken, OUS, Rikshospitalet

15.05-15.20

ScandPSC: epidemiologi og kliniske trekk ved PSC

Mette Vesterhus, medisinsk avd., Haraldsplass/Universitetet i Bergen

15.20- 15.35

Levertransplantasjon ved cholangiocarcinom: erfaringer fra TESLA og Sure-LT Oppsummering og innspill til 30-års jubileet for levermøtet i 2026

Sheraz Yaqub, HPB-seksjonen, OUS, Rikshospitalet

15.35-15.45

Arrangeres av NGF og Interessegruppen for Leversykdommer Trine Folseraas, Kristin Kaasen Jørgensen, Håvard Midgard, Kristin Matre Aasarød, Sindre Rong Gabrielsen, Tone Søberg, Rogelio Oswaldo Barreto Rios, Sheraz Yaqub

Påmelding via NGFs hjemmeside

37

MØTER, KURS OG KONFERANSER

Velkommen til Samarbeidsmøtet om levertransplanterte pasienter torsdag 18.09.25. kl. 09.30 (kaffe fra 09.15)

(dagen etter Nasjonalt Levermøte) Arrangør: Avdeling for transplantasjonsmedisin, OUS Sted: Rikshospitalet, Medisinsk auditorium, 2. etg. D1.2028 Påmelding pr mail til: overlege Kristine Wiencke, kwiencke@ous-hf.no innen 01.09.23 Møtet er gratis Program Kl. 09.15-09.30: Kaffe og velkommen 09.30: Akutt leversvikt (prof. Tom Hemming Karlsen, OUS RH) 10.15: Pause 10.30: Cholangiocarsinom og transplantasjon (prof. Pål-Dag Line) 11.00: Trygderettigheter ved transplantasjon (sosionom Gunn Sire Moen, OUS RH) 11.30-12.30: Lunsj

12.30: «Trends in transplantation» (lege Lise Katrine Engesæter) 13.20: Hvilken utredning gjøres av donorer? (Tx-koordinator) 13.40: Forhåndssamtalen, informasjon til pasienter som skal levertransplanteres (lege Gastromedisinsk seksjon, OUS RH) 14.00: Pause 14.15: Langtidsoppfølging etter levertransplantasjon (lege Gastromedisinsk seksjon, OUS RH) 14.45: Hvem skal transplanteres? De vanskelige vurderingene med kasuistikker (leger ved Gastromedisinsk seksjon, OUS RH) 15.20: Diskusjon, oppsummering og innspill til neste års program 15.30: Slutt

NGF-nytt 2/3 • 2025

Den eneste infliksimab penn

NO-REMSC-25-00002 01/2025

Godt tolerert og assosiert med pasientaksept og tilfredshet.1

1

Smith et al. Expert Rev Clin Immunol. 2023 Jul-Dec;19(9):1143-1156.

Remsima (infliksimab) 120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04A B02 Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere. Indikasjoner: Revmatoid artritt: I kombinasjon med metotreksat til reduksjon av tegn og symptomer, samt forbedring av fysisk funksjon hos voksne pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), inkludert metotreksat eller voksne pasienter med alvorlig, aktiv og progredierende sykdom som ikke tidligere er behandlet med metotreksat eller andre DMARDs. I disse pasientpopulasjonene er det, målt ved røntgen, vist en reduksjon i progresjonshastigheten av leddskade. Crohns sykdom: behandling av moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos voksne pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat behandling med et kortikosteroid og/eller et immunsuppressivt legemiddel, eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjoner mot slike behandlinger. Behandling av aktiv fistulerende Crohns sykdom hos voksne pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat konvensjonell behandling, (inkludert antibiotika, drenasje og immunsuppressiv behandling). Ulcerøs kolitt: Behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling, inkludert kortikosteroider, 6 merkaptopurin (6-MP) eller azatioprin (AZA), eller som ikke tolererer eller som har kontraindikasjoner mot slike behandlinger. Ankyloserende spondylitt: Behandling av alvorlig, aktiv ankyloserende spondylitt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling. Psoriasisartritt: Behandling av aktiv og progredierende psoriasisartritt hos voksne pasienter når responsen på tidligere DMARD-behandling ikke har vært tilfredsstillende, i kombinasjon med metotreksat eller alene til pasienter som ikke tåler metotreksat eller hvor metotreksat er kontraindisert. Infliksimab har vist å forbedre fysisk funksjon hos pasienter med psoriasisartritt og redusere progresjonshastigheten av perifer leddskade, målt ved røntgen, hos pasienter med polyartikulære symmetriske subtyper av sykdommen. Psoriasis: Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne pasienter som ikke har respondert på, eller som har en kontraindikasjon mot eller som ikke tolererer annen systemisk behandling, inkludert ciklosporin, metotreksat eller psoralen ultrafiolett A (PUVA).

Dosering og bruk: Remsimabehandling skal igangsettes og følges opp av kvalifiserte leger med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander Remsima er indisert for. For påfølgende injeksjoner og etter riktig opplæring i subkutan injeksjonsteknikk, kan pasientene injisere Remsima selv dersom legen finner det passende, med medisinsk oppfølging etter behov. Revmatoid artritt: Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Ved bruk av subkutane startdoser skal det gis ytterligere injeksjoner 1, 2, 3 og 4 uker etter første injeksjon og deretter annenhver uke. Vedlikeholdsdose er 120 mg annenhver uke. Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt: Bør initieres med startdoser med 2-3 intravenøse infusjoner av infliksimab 5 mg/kg gitt uke 0, 2 og 6. Den første behandlingen med Remsima administrert subkutant bør startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av intravenøse infusjoner. Anbefalt dose er 120 mg annenhver uke. Enkelte CD pasienter kan få respons igjen med doseeskalering. Ankyloserende spondylitt, Psoriasisartritt og Psoriasis: Startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av to intravenøse infusjoner med infliksimab 5 mg/kg gitt med 2 ukers mellomrom. Anbefalt dose med Remsima administrert subkutant er 120 mg annenhver uke. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet, overfor andre murine proteiner eller overfor noen av hjelpestoffene. Pasienter med tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner som sepsis, abscesser og opportunistiske infeksjoner. Pasienter med moderat eller alvorlig hjertesvikt (NYHA, klasse III/IV). Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter bør få utlevert pakningsvedlegget og pasientkortet. Det er viktig å kontrollere legemiddelpakningen for å sikre at pasienten får riktig formulering (intravenøs eller subkutan), som forskrevet. Remsima injeksjonsvæske i ferdigfylt penn og sprøyte er ikke beregnet på intravenøs administrasjon og skal kun administreres via en subkutan injeksjon. Systemiske injeksjonsreaksjoner, anafylaktisk sjokk og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Pasienter som får TNF-hemmer er mer mottagelige for alvorlige infeksjoner. Tuberkulose, bakterielle infeksjoner, inkludert sepsis og pneumoni, invasive soppinfeksjoner, virale infeksjoner og andre opportunistiske infeksjoner er sett hos pasienter behandlet med infliksimab, hvor noen har vært dødelige. Behandling skal seponeres dersom pasienten utvikler en ny alvorlig infeksjon eller sepsis. Pasienter må monitoreres nøye for infeksjoner inkludert tuberkulose før, under og etter behandling. Før oppstart av behandling skal alle pasienter undersøkes for både aktiv og inaktiv (”latent”) tuberkulose. Pasienter med fistulerende Crohns sykdom med akutte suppurative fistler skal ikke infliksimabbehandling initieres før en kilde til mulig infeksjon, spesielt abscess, er utelukket. Reaktivering av hepatitt B har forekommet hos pasienter som var kroniske bærere av dette viruset mens de fikk en TNF-antagonist, i noen tilfeller med dødelig utfall. Tilfeller av gulsott og ikke-infeksiøs hepatitt, noen med tegn på autoimmun hepatitt er sett. Isolerte tilfeller av leversvikt som resulterte i levertransplantasjon eller død har forekommet. Hos pasienter med allerede eksisterende eller nylig inntruffet debut av demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko vurderes nøye før oppstart av anti-TNF-behandling. Risiko for utvikling av lymfomer eller andre maligniteter hos pasienter behandlet med TNFhemmende legemidler kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mild hjertesvikt (NYHA klasse I/II). Pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og trombocytopeni er blitt rapportert hos pasienter behandlet med TNFhemmere. Kombinasjon med andre biologiske legemidler til å behandle samme sykdommer som infliksimab anbefales ikke. Det anbefales at levende vaksiner ikke gis samtidig med infliksimab. Det anbefales å vente 12 måneder etter fødsel før levende vaksiner gis til spedbarn som ble eksponert for infliksimab in utero. Fertilitet, graviditet og amming: Kvinner i fertil alder bør vurdere bruk av sikker prevensjon for å forhindre graviditet og fortsette bruk av dette i minst 6 måneder etter siste behandling. Infliksimab skal kun brukes under graviditet dersom det er klart nødvendig. Kan vurderes for bruk under amming. Oppsummering av bivirkningsprofilen: Øvre luftveisinfeksjoner var den vanligste bivirkningen rapportert i kliniske studier. De mest alvorlige bivirkningene som er rapportert for infliksimab inkluderer hepatitt Bvirusreaktivering, kongestiv, hjertesvikt, alvorlige infeksjoner (inkludert sepsis, opportunistiske infeksjoner og tuberkulose), serumsykdom (forsinket hypersensitivitetsreaksjon), hematologiske reaksjoner, systemisk lupus erythematosus/lupuslignende syndrom, demyeliniserende sykdommer, hepatobiliære hendelser, lymfom, hepatosplenisk T-cellelymfom, leukemi, Merkelcellekarsinom, melanom, sarkoidose/sarkoidoselignende reaksjon, intestinal eller perianal absess (ved Crohns sykdom) og alvorlige infusjonsreaksjoner.

Pakninger, priser og refusjon: Remsima injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, 120 mg 2 x1 ml 13205.60 kr. H-resept. Inngår i LIS TNF BIO anbudet 02/2024 – 01/2026 med rabattert pris. Reseptgruppe C. For ytterligere informasjon, fullstendig preparatomtale og opplæringsmateriell/pasientkort se www.legemiddelsok.no eller www.felleskatalogen.no. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Celltrion Healthcare Hungary Kft., 1062 Budapest, Váci út 1-3. WestEnd Office Building B torony, Ungarn. Kontakt informasjon: Celltrion Healthcare Norway AS Aker Brygge Fjordalleen 16 0250 Oslo. contact_no@celltrionhc.com. Sist endret: 08/2024 NO-REMSC-25-00002 Basert på SPC: 02.08.2024

39

MØTER, KURS OG KONFERANSER

Abstrakt til Norsk gastro­ enterologisk forenings årsmøte Kjære medlemmer i Norsk gastroenterologisk forening, NGFs årsmøte 2026 blir på Lillehammer 29.-31. januar 2026 på Scandic Lillehammer Hotel.

Frist for innsending av abstrakt er 20. oktober 2025.

Alle aksepterte abstrakt vil bli presentert enten muntlig under abstrakt-sesjonene torsdag 29. eller fredag 30. januar eller som poster.

Utvelgelse av abstrakt vil bli prioritert slik: 1. Originalarbeider 2. Metodebeskrivelser og kasuistikker 3. Rapporter om pågående og kommende studier Ved stort antall innsendte abstrakter vil yngre presentører prioriteres og ved flere abstrakter fra samme person vil ett abstrakt prioriteres til muntlig presentasjon og øvrige abstrakter kan bli poster.

Abstraktene skal fortrinnsvis skrives på norsk, men engelsk aksepteres også.

Industriarbeider eller rent utenlandske presentasjoner uten norsk deltakelse vil ikke bli akseptert.

Om det er ønsker om å informere fra interessegruppene eller andre utenom abstraktene, ber vi også om forespørsel om dette innen 20. oktober.

Abstrakt sendes til holmfridur.helgadottir@legeforeningen.net NB! Følg vedlagte mal for abstraktet

Mal abstrakt til Norsk gastroenterologisk forenings årsmøte Alle abstrakt skal bruke følgende mal: • Abstraktet skal skrives i Word • Skrifttype: Times New Roman • Fontstørrelse: 12 • Linjeavstand: Singel • All tekst må være skrevet innenfor en ramme av én A4-side med marger av 2,5 cm • Venstre marg skal være rett, høyre marg skal være ujevn • Abstraktet skrives fortrinnsvis på norsk, men engelsk aksepteres også Overskrift/tittel skrives på første linje med fet skrift og små bokstaver Forfatterens navn skrives på ny linje med etternavn etterfulgt av initialer uten tittel. Dersom andre enn førsteforfatter skal presentere, understrekes dette navnet. Eksempel: Nordmann O1, Staven KM2 På ny linje skrives forfatternes arbeidssted (avdeling/institutt, institusjon) i kursiv. Eksempel: Medisinsk avdeling, Sykehuset Norge; 2Institutt for medisin, Universitetet i Norge 1

Abstraktet sendes til holmfridur.helgadottir@legeforeningen.net

Med vennlig hilsen Styret, Norsk gastroenterologisk forening

NGF-nytt 2/3 • 2025

Nyhet Forstoppelse skal forebygges og kan behandles1 Rizmoic® (naldemedin) for behandling av opioidindusert forstoppelse (OIC) hos voksne pasienter som tidligere har blitt behandlet med et laksativ Kan tas med eller uten mat, anbefalt samme tid hver dag.

En 200 µg filmdrasjert tablett daglig, uten behov for dosejustering av opioiddosen.

Rizmoic® kan brukes med eller uten laksantia.

- både for pasienter med kreftrelaterte smerter og ikke kreftrelaterte smerter

Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Kontraindikasjoner: Pasienter med kjent eller mistenkt gastrointestinal obstruksjon eller perforasjon og pasienter med økt risiko for tilbakevendende obstruksjon, grunnet fare for gastrointestinal perforasjon.

Forsiktighetsregler: Forsiktighet utvises hos pasienter med tilstander som kan medføre redusert integritet i GI-traktus. Pasienter skal rådes til å rapportere eventuelle sterke, vedvarende eller forverrede symptomer på gastrointestinale bivirkninger. Bruk av naldemedin anbefales ikke til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Vanlige bivirkninger hos pasienter med kroniske, ikke-kreftrelaterte smerter og opioidindusert forstoppelse: diaré, abdominalsmerter, kvalme, oppkast. Hos pasienter med kreft og opioidindusert forstoppelse: svært vanlige bivirkninger diaré og vanlige bivirkninger abdominalsmerter.

Pakninger og priser: 30 tabl. kr 765,30, 100 tabl. kr 2 326,90. Refusjonsberettiget bruk: Behandling av opioidindusert forstoppelse hos voksne pasienter når respons på vanlig avførende behandling ikke har vært tilstrekkelig.

Refusjonskoder: ICPC/ICD-75 OIC hos pasienter som kun kan oppnå tilstrekkelig effekt av opioidreseptorantagonist, vilkår 221 og ICPC/ICD -90 Palliativ behandling i livets sluttfase, vilkår 136, 200. Vilkår:136: Refusjon ytes selv om legemiddelet skal brukes i mindre enn tre måneder. 200: Refusjon ytes kun til pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av vanlig avførende behandling. 221: Forstoppelse skal være indusert av et opioid som pasienten får dekket etter refusjonskode -71.

Referanse: 1. Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling i Nord-Norge, Medikamentell smertebehandling, Opioider. https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=LcnRJqmD Lest 20.01.2025

Les mer om Rizmoic i SPC fra 04.06.2024

Viatris AS Hagaløkkveien 26, Pb 194 – 1371 Asker, Norway | Tel: +47 66 75 33 00 | infonorge@viatris.com

NO-RIZM-2024-00018 | 01.2025

Behandling innledes med forsiktighet hos pasienter > 75 år. Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon overvåkes innledningsvis.