ÅRSMØTE 2023
24
Regionale forskjeller i biologisk og kirurgisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom Karoline Anisdahl, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Marte Lie Høivik, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus
Ved å bruke koblede data fra to nasjonale helseregistre har vi vist at det er regionale behandlingsforskjeller i Norge for pasienter med inflammatorisk tarmsykdom diagnostisert mellom 2011 og 2019.
Bakgrunn
Vi har tidligere funnet regionale forskjeller i bruk av biologiske legemidler og kirurgi i behandling av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) diagnostisert mellom 2010 og 2012 i Norge (1). Formålet med denne studien var å bruke to nasjonale helseregistre til å undersøke om disse forskjellene var til stede over tid.
Materiale og metode
Datasettet besto av koblede data fra Norsk Pasientregister (NPR) og Reseptregisteret (NorPD), og inkluderte alle sykehuskontakter (2008–2020) og resepter som ble hentet ut på norske apotek (2004–03/2021) for pasienter med ≥1 IBD-diagnosekoder i NPR fra og med 2008. Basert på en tidligere utarbeidet insidensdefinisjon på samme materiale (2) ble totalt 7306 pasienter med Crohns sykdom og 13688 pasienter med ulcerøs kolitt inkludert. Pasientene ble inndelt i Kohort I (diagnoseår 2011–2014) og Kohort II (diagnoseår 2015–2019), og gruppert etter helseregion. Levetidsanalyser (Kaplan-Meier, log-rank test) ble brukt til å estimere tid fra diagnose til første eksponering for biologisk behandling og/eller første store abdominalkirurgi. Hovedutfallet var kumulativ insidens (%) fem år etter diagnose.
Crohns sykdom
Biologisk behandling: Helse Sør-Øst hadde høyeste (40%) og Helse Midt laveste (35%) kumulative insidens i Kohort I (p=0,02). I Kohort II hadde Helse Vest høyeste kumulative insidens (53%), og skilte seg signifikant fra Helse Nord og Helse Sør-Øst (p≤0,04).
NGF-nytt 1 • 2023
Stor abdominalkirurgi: Helse Nord brukte minst kirurgi (11%) i Kohort I (p≤0,03). Bruk av kirurgi gikk ned i alle regioner i Kohort II, utenom i Helse-Nord (14%). I Kohort II brukte Helse Sør-Øst (12% etter fem år) signifikant mindre kirurgi enn Helse Midt og Helse Vest (p≤0,03).
Ulcerøs kolitt
Biologisk behandling: Helse Sør-Øst hadde høyeste kumulative insidens (18%) i Kohort I, og skilte seg signifikant fra Helse Midt og Helse Vest (p≤0.01). I Kohort II var bruken av biologisk lavest i Helse Midt (20% etter fem år, p≤0.01). Stor abdominalkirurgi: Helse Midt hadde høyeste kumulative insidens i både Kohort I (8%) og Kohort II (7%), og skilte seg signifikant fra de andre regionene i Kohort I (p≤0,05), og fra Helse Sør-Øst og Helse Vest (p≤0,01) i Kohort II.
Diskusjon
Bruken av biologisk behandling økte i alle regioner fra Kohort I til Kohort II, som passer med tidligere funn (3). I Kohort II var det fortsatt signifikante regionale forskjeller i bruk av biologisk. For Crohns sykdom var det en tydelig utvikling mot mindre bruk av kirurgi mellom de to kohortene, og de regionale forskjellene ble også mindre. Det samme var ikke åpenbart for ulcerøs kolitt, hvor kumulative insidenser og regionale forskjeller var tilnærmet uendrede fra Kohort I til Kohort II. Styrker med denne studien inkluderer bruk av to nasjonale helseregistre og et stort antall pasienter. Svakheter inkluderer at det ikke var tilgjengelige data på sykdomskarakteristika og at IBD-koder i NPR og NorPD ennå ikke er validert.
