Endrestøl et al. 2007
Lakrismjeltblåvinge (Plebeius argyrognomon) Rødlistekategori: Kritisk truet, CR
Tabell 10
Status: Finnes på et svært begrenset område i Sverige i østre Småland og tilgrensende del av sydøstre Östergötland (Gärdenfors et al. 2002). I resten av Norden finnes den kun i Indre Oslofjord, nærmere bestemt i Asker og Bærum (Aarvik et al. 2000). Et eksemplar ble funnet i Bærum i 2007 etter relativt grundige underøkelser i hele det aktuelle utbredelsesområdet. Totalt 23 registreringer. Utseende: Vingespenn 28-34 mm. Vingene har en blå overside med et bredt, uskarpt avgrenset, svart sømfelt; hos hunnen bredere, brunsvart sømfelt. Hunnen har også store gulrøde kantmåner på bakvingene (fig. 14-16). Økologi: Finnes på områder med liten årsnedbør, lang vekstsesong og hvor lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos) forekommer rikelig. Vertsplanten krever godt med lys, vann og kalk, og tåler ikke beite (Eliasson et al. 2005). Trusler: Slått av veikanter og «ugrasmark» gjennom hele sesongen, i tillegg til utbygging og slitasje (f.eks. tråkk og camping) og annen ødeleggelse. Gjengroing av lysåpne kantsoner der lakrismjelt forekommer kan også true artens utbredelse på sikt. Skjøtselstiltak: Man bør skjøtte forekomster av vertsplanten lakrismjelt ved å la veikanter, hekkekanter og enger stå urørt til etter blomstringsperioden. Arten trives i skogkanter og skogbryn, men ikke på altfor åpne områder eller i for tett skog. Overvåkingsmetodikk: Arten kan observeres og håves i nærheten av lakrismjelt under blomstringen. Arten flyr forholdsvis seint, så de andre artene den lett forveksles med, har vanligvis avsluttet flyveperioden sin. Likevel kan arten lett overses, da den særlig i tørre, varme somre har særdeles kort flyvetid. Kommentar: Arten har forsvunnet fra fastlandet, men finnes sannsynligvis fortsatt på øyene i Asker og Bærum. Enkelte av forekomstene er truet av utbygging og slitasje. Lokalitetene ligger i et av Norges mest intensive pressområder. Det antas at de fleste av lokalitetene som omfattes av denne undersøkelsen, foruten Bygdøy, ikke har store nok bestander av lakrismjelt. Disse områdene bør man overvåke spesielt med tanke på lakrismjeltblåvingen og skjøtte for å hindre gjengroing. Arten er i ferd med å forsvinne fra landet.
Figur 14. Imago av lakrismjeltblåvinge (Plebeius argyrognomon), Borøya i Bærum. Foto: L.O. Hansen.
26
