Oversatt av Shana Mathai
BOK G A D S E I T LOT ONSDAG 11. AUGUST Molly har vært borte i tjuesju og en halv time, og det virker ikke som noen skjønner hvor mye jeg savner henne. Det føles som om innvollene mine har blitt revet ut av kroppen, svusja rundt i en vaskemaskin, og så stappa tilbake på plass. Det er null hjelp å få fra foreldrene mine. Ikke så rart egentlig, venneløse folk skjønner ikke hvordan det føles når BFF-en din flytter til Australia. De slenger bare ut setninger som «Du får deg snart massevis av nye venner, Lottie.» Men altså, hvor gammel tror de jeg er? Tre? Det er jo ikke som i barnehagen, hvor man bare stilte seg opp foran en eller annen random person og sa «Skal vi klippe og lime sammen?» og så ble det vennestemning. Folk er slemme der ute!
7
Her er et eksempel på hvordan foreldrene mine behandler meg som et barn: I sta dro vi til McDonalds Drive-in for å spise middag, for å «muntre meg opp». Og så prøvde pappa å bestille en Happy Meal til meg! Hallo … Hva er det han tenker på?! Jo da, jeg klarte å forhandle meg til en Big Macmeny. Men det var dødsirriterende fordi den smakte forferdelig, dessuten var burgeren tørr, og alt bare satte seg fast i halsen. Mamma sa at det kanskje var fordi smaksløkene mine holder på å modnes eller noe, men jeg vet at den egentlige grunnen er at hjertet mitt er sønderknust. Jeg klarte ikke engang å kose meg med milkshaken. Ikke noe særlig i hvert fall, for da vi kom hjem, hadde den allerede smeltet litt, så den var mer melkete enn iskremete, hvis du skjønner? Og så sølte jeg sursøt saus nedover hele yndlings-T-skjorta mi.
Meg
Dårlig stemning
Sursøt saus
Uansett. Siden Molly er der nede i Australia og koser seg med sol og surfegutter, har jeg bestemt meg for å begynne å skrive dagbok. Her er den.
TA DA! Håper det vil føles litt som å ha noen å prate med når jeg skal kjempe meg gjennom denne lange, ensomme sommeren. Har tenkt å illustrere den også, for jeg elsker å tegne. Når jeg blir eldre, skal jeg bli tegneserieskaper, så jeg kan like så godt øve meg litt nå, når det faktisk IKKE ER NOE ANNET Å GJØRE. Her er et bilde av familien min.
Pappa – gjør et eller annet kjedelig som har med data å gjøre, begynner å bli skalla
Meg
Tobias – ekkel busegraver
Mamma – jobber med reklame, er ganske hyggelig, men besatt av å støvsuge
(OBS: Vi pleier ikke å sprade rundt nakne altså, det er bare det at det tar så sykt lang tid å teg ne klær, og for å være helt ærlig så gidder jeg ikke.)
De er vel ikke så verst, sånn til foreldre å være. Hvis du ser bort fra det evige maset om skjermtid, da! Men det samme kan jeg ikke si om min møkkete, sju år gamle lillebror. Er det egentlig faktisk mulig å være så irriterende. Og det minner meg om en ting … TOBIAS,
HVIS DU LESER DETTE _ DETTE ER PRIVAT EIENDOM OG JEG KOMMER TIL Å KVERKE DEG! Hmmm … Hva mer kan jeg fortelle om meg selv? Ahh, jeg har ikke fortalt deg om hamsterne mine, har jeg vel? Her er de!
Pelsball den tredje
Professor Pip
Sorry! Ikke særlig god til å tegne hamstere!!!
10
Jeg har hatt de to små kompisene her i kanskje åtte måneder nå. De bor på rommet mitt. De bråker en del, men det plager meg ikke så mye, egentlig. Det beste med dem er at de gir meg så mange gode råd! Hvis jeg for eksempel forteller dem om hvor dårlig dagen har vært, da løper de bare videre i hamsterhjulet sitt og fyller kinnene med hamstermat, akkurat som om de prøver å si: «Ikke stress med alt det der, søta. Det foregår langt viktigere ting i verden akkurat nå!» Og de har så rett. De får meg alltid i bedre humør. Men vi snakker ikke om hva som skjedde med Pelsball den første og Pelsball den andre … Hvil i fred, venner. Så, ja. Det er livet mitt i et nøtteskall. Jeg er nesten fullstendig forlatt og er helt alene i den store og ubarmhjertige verden. Og om noen uker blir jeg tvunget til å starte på ungdomsskolen MUTTERS ALENE. Ja, forresten, det glemte jeg: Jeg heter Lottie Brooks. Jeg bor ved havet i Brighton, England. Jeg er tolv og tre kvart. Tenker det er sånt som er greit å vite.
HVORDAN UNNGÅ Å BLI EN TAPER PÅ UNGDOMSSKOLEN 1
Skjørtet ditt bør være kort, men ikke så kort at du
2
Gå med så mye sminke du kan, uten at det ser ut
blir sendt hjem for å skifte.
som du har på sminke.
3
Ikke vær for flink i timen, du vil jo ikke at folk skal tro du er en nerd. Men ikke vær for slapp heller, da vil folk tro du er dum.
4
Spis aldri kjøttpaien fra kantina. En gang fant noen en rottehale i den.
5
Ditt valg av pennal sier ALT om deg, så velg klokt.
6
I vaktmesterens bod bor det et spøkelse. Det var en gang en elev som ble låst inne der over sommeren, og han sultet i hjel. Han er der fortsatt.
44
7
Om du ikke har BH, er det ikke noen vits i å møte opp på skolen engang.
Forresten, når jeg sier «veldig nyttig» så mener jeg «forvirrende» og, ja, «NOIA»! Det verste er at jeg ikke har noen BH. Jeg må klare å overbevise mamma om at jeg trenger en, selv om jeg ikke har noe å putte i den … Hvordan skal jeg liksom få i gang den samtalen der?! «Å ja, hei mamma. Som du godt vet, er det lite som foregår her i brystregionen, likevel TRENGER jeg en BH, ellers vil alle på ungdomsskolen tro at jeg er en liten unge.» Liv ga meg nummeret sitt og sa jeg kunne sende melding om jeg trengte flere råd – men hun minnet også om at jeg aldri måtte snakke med henne ute i offentligheten, for hun hadde dævva om noen trodde vi var venner. Hvor snilt er ikke det? Forresten, Liv har 157 følgere på Instagram (WOW). Jeg følger henne, men hun sa hun ikke kan følge meg tilbake, i tilfelle noen legger merke til det.
FREDAG 20. AUGUST Kl. 18.56 Jeg sov ikke særlig godt i natt, for jeg drømte at jeg ble jagd gjennom gangene på skolen av BH-formede spøkelser og stygge pennaler og rottehalepaier. Til slutt klarte jeg å rømme gjennom en dør som viste seg å føre rett inn i vaktmesterboden. Jeg så meg rundt, vettskremt – og ut hoppet Justin Bieber. Han sang «Love yourself» mens han så meg dypt inn i øynene. Det var en absurd drøm, men jeg er glad for at den endte ganske bra, tross alt.
Denne veien, babe.
Bøøøøh!
Bøøøøh!
Takk, Justin!
Kl. 20.37 WhatsApp-samtale med Molly: MEG: Akutt! Jeg må få meg BH! MOLLY: Har du fått pupper i løpet av de ni dagene jeg har vært borte?! MEG: Nope, dessverre. Men visstnok er det noe man bare MÅ ha når man begynner på ungdomsskolen, og jeg kan jo ikke alltid stole på at Justin Bieber kommer og redder meg fra de skumle kjøttpaiene, det er du vel enig i? MOLLY: Lottie, hva ER det du snakker om? MEG: Eh, lang historie. Hvordan går det med deg? Noe å rapportere om f.eks. hotte surfegutter?
MOLLY: Nei … Men gjett hva som skjedde? Jeg fikk en ny venn! Hun bor i huset ved siden av. Hun heter Aila og hun er også tolv. Er det ikke vilt?!
47
Kl. 21.17 Googla nettopp navnet Theo, og dette var det jeg fant: Navnet Theo er et guttenavn med gresk opprinnelse, det betyr «Gave fra Gud». Wow. Kunne ikke vært et mer passende navn!
En fra kjærl him ig h me ilsen len
TIRSDAG 7. SEPTEMBER Kl. 15.48
«Så hva liker du å drive med?» spurte Tess i lunsjen i dag. Jeg får alltid litt småpanikk når jeg får det spørsmålet, for jeg har egentlig ingen spennende hobbyer å nevne - med mindre man regner Youtube-besettelse som en hobby. Der er jeg faktisk veldig dedikert. Jeg vurderte å si at jeg likte Grime, men så føltes det egentlig ok å fortelle sannheten. «Jeg liker å lese og tegne, enhjørninger, og … ja, det er litt flaut, men: Jeg digger også Justin Bieber.» Hun fniste. «Vil du høre noe SKIKKELIG flaut? Jeg samler på Sylvanian-familier.» «Tuller du? Det gjør jeg og!» Jeg fortalte ikke at jeg fortsatt leker litt med dem noen ganger.
107
«Hva med å møtes for å se på hverandres samlinger en dag?» «Det hadde vært kult.» Og akkurat da strente Vakre-Theo forbi oss. Jeg sier strente, for dette er viktig. Han er ikke en sånn som går eller kryper eller snubler slik som andre folk. Han beveger seg målrettet og grasiøst, som om han har rett til å være der han er, rett til å bli lagt merke til. Jeg må ha sona litt ut og begynt å glane, for plutselig hørte jeg en stemme som prøvde å få oppmerksomheten min. «Lottie! Lottie! Jorda kaller.» Det var Tess. «Sorry! Jeg bare …» «Hva skjer med deg ‘a?» spurte hun. «Så du han ikke?» «Så hvem?» «HVEM?» «Nettopp. Hvem?»
108
«Gaven fra Gud.» «Hæ?» «Jeg mener … Jeg mener … Vakre-Theo.» «Hvem, hva, hvor?» «Der! Han med det bølgete håret og de … øynene.» Tess fulgte blikket mitt, hevet øyenbrynene. «Ahaaaa …» sa hun. «Jeg skjønner …» Så satt vi der og glante begge to.
FREDAG 19. NOVEMBER Kl. 16.43
DISKODAG! Håret mitt ble litt krise. Jeg prøvde å følge en tutorial for å få «løse og ledige bølger» med en krølltang, men det gikk ikke så bra.
Dette er ikke sånn det så ut på Youtube!
Så jeg ble nødt til å vaske det igjen, og da ble det bare nok tid til å fikse håret akkurat som vanlig. Mamma sa jeg fikk lov å ha på meg litt sminke, så jeg tok på meg lipgloss, maskara og litt rouge. Jeg tror jeg ser ok ut.
276
Jeg bestemte meg for å droppe sokker-i-bh-ideen og bare kjøre den flatbrystede looken. Hadde et lite moteshow for hamsterne, virka som de likte det!
Du er rå!
Skikkelig!
Fikk nettopp en WhatsApp-varsel. MOLLY: Hei, Lottie. Jeg savner deg! Lenge siden nå. Har du tid til å prates? xx
MEG: Sorry, men passer ikke nå. Jeg skal til hjem til Amber og spise pizza før skolediskoen! Poppy og Tess skal også. Vi har kjøpt nye antrekk og jeg tror det blir dødsgøy.
277
LØRDAG 4. DESEMBER Ingen venner. Ingen telefon. Ikke noe internett. IKKE NOE TIK-TOK! Jeg kan ikke engang velte meg i selvmedlidenhet mens jeg ser på hvor lykkelige alle andre ser ut på Instagram. Dette er en form for tortur. Har ikke hørt noe fra Poppy og Amber. Tenkte kanskje de skulle ringe for å høre hvordan det går med meg. Kanskje de har sendt meg en WhatsApp? Men nei da, jeg kan jo ikke sjekke, kan jeg vel? Det er rart. Nå har jeg all tid i verden til å skrive i dagboka, men har absolutt ikke noe spennende å skrive om.
336
SØNDAG 5. DESEMBER For en nedtur.
Kl. 9.07 Bestemte meg for å spise en banan.
Kl. 9.14 Banan ferdig spist. Ikke så god som jeg forventa. Litt brun enkelte steder.
Kl. 11.14 Beit på en negl, så reiv jeg den av altfor langt nede. Nå gjør det veldig vondt!
Kl. 12.13 Det er 237 prikker på gardinene som henger på soverommet mitt.
337
PRI ! S VAT E L !! E IKK DENNE DAGBOKA TILHØRER KS LOTTIE BROO
Lottie har universets teiteste familie, verdens minste pupper og rødmer altfor ofte. Som om ikke det var nok – BFF-en hennes flytter til Australia, og Lottie blir nødt til å starte det nye skoleåret uten
EN ENESTE VENN. For å slippe å spise matpakka si alene på skoledoen legger hun en PLAN. Hun skal bli en ny og veldig populær Lottie – en som alle ser opp til. Les mer om hvordan det går med PLANEN i denne fantastisk morsomme dagboka, som også er proppfull av forelskelser, vennedrama, latterkramper og sykt mange flaue øyeblikk.
Første bok i ny serie
Passer fra 9 til 13 år.