UNNI LINDELL
4
UNNI LINDELL
Illustrert av Lars Rudebjer
Ella gikk inn i skolegården. Livia, Maria og Hawa kom løpende mot henne. «Vi får en ny gutt i klassen i dag!»
«Gjør vi?» Ella strøk håret vekk fra ansiktet. Snøfnuggene hadde festet seg i det, for hun hadde puttet lua i lomma.
«Han er kul», sa Maria.
«Har du sett han?»
«Ja! Han kom sammen med rektor i sted.»
Ella svelget. Hun ble varm i ansiktet. En ny gutt!
7
«Det er jo en ledig plass ved siden av meg bakerst», sa Livia. «Siden jeg skravler sånn og ble flytta. Håper han får sitte der.»
Inne i klasserommet satte alle seg på plassene sine. Stolene laget skrapelyder. Ella var litt kald på beina fordi hun hadde fått snø i støvlene på veien hit. Sokkene i inneskoene var våte.
Læreren, som het Ida, så glad ut. «Men kom til ro. Jeg har en nyhet.»
«Vi vet det alt», ropte Livia fra bakerste pult. «Vi får en ny gutt!»
«Det stemmer», sa læreren. «Hvis du, Ella, setter deg bak ved siden av Livia, kan Marek, som han heter, sitte her foran sammen med Maria og Hawa.»
Ella ville ikke sitte bakerst. Livia var bråkete og tullete. Hun kastet lapper og hvisket hemmeligheter som hun fant på. Ella ble sliten av det.
«Flytt bak da, Ella», gjentok læreren, og Ella tok med seg sekken og gjorde som hun sa.
8
«Kult», hvisket Livia da Ella satte seg ved siden av henne. I det samme gikk døra opp, og rektor kom inn med den nye gutten.
Marek hadde en trang dunjakke på seg og noen slitte støvler som var litt for store. Han så redd ut. Men sekken hans var ny.
De stilte seg opp foran klassen. «Marek kommer fra Ukraina.» Rektor la hånden sin på skulderen hans. «Dere vet jo at det er krig der, at Russland har angrepet Mareks land og at Ukraina må forsvare seg.»
Alle nikket stille.
Læreren sa: «Velkommen til oss, Marek.» Hun pekte. «Sett deg der, du. Marek og moren hans har flyktet hit, nå bor de på flyktningmottaket, men meningen er at de skal få sin egen leilighet.»
Ella stirret på ham fra den nye plassen på bakerste pult. Hjertet hennes slo hardt. Marek så trist ut. Han tok av seg sekken og satte seg mellom Maria og
Hawa. Han beholdt jakka på og bøyde seg litt frem så nakken ble synlig.
9
Ronny og Bo flirte litt, det gjorde de alltid. Men Maria snudde seg og så på Ella. Blikkene deres møttes.
Rektor gikk, og læreren sa: «Nå skal vi ta godt vare på Marek. Men han kan ikke norsk ennå. Jeg har fått oversatt noe Marek har skrevet, som jeg skal lese opp for dere etter neste friminutt.»
«Nei, les nå!» ropte Ronny.
«Først matte», sa læreren strengt og gikk bort til Marek for å hjelpe ham. De andre tok opp skoleiPadene sine.
I friminuttet gikk Marek ut mellom Jens og Truls. Da de snakket til ham, så Marek bare trist ut og trakk på skuldrene. Ronny og Bo fikk latterkrampe og løp vekk. Jentene sto et stykke unna og fulgte med.
«Jeg skal få Marek til å smile», sa Livia. «Kom!»
Hawa, Maria og Ella tuslet etter henne.
11
Livia fikk Marek med bort til is-sklia, der guttene holdt på. De stilte seg i kø. Marek skled først. Så skled de andre, og Ella helt til slutt.
Skoleklokka ringte skarpt. Friminuttet var over. Bare Ella så at Marek skvatt og så livredd ut. Hvorfor?
Da alle trengte seg inn i klasserommet, skjedde det noe. Ella ble presset mot Marek i døråpningen, og plutselig kjente hun at han klemte hånden hennes.
De andre merket ingenting, og alt sammen var over på to sekunder.
Læreren ropte hysj, og alle satte seg.
«Hva er det?» spurte Livia.
«Ingenting, vel», svarte Ella.
Og så ble det stille, men Ellas hjerte dunket så hardt at hun var redd Livia skulle høre det, for nå skulle jo læreren lese opp det som Marek hadde skrevet.
12
Jeg og bestemor og mamma og pappa våknet av flyalarmen. Lyden var så skarp. Jeg ble redd. Bestemor gråt, og vi måtte kle på oss og løpe ned i kjelleren. Der var alle naboene i blokka. Vi kjente at det ristet når bombene falt. Vi var i kjelleren i fem dager. Jeg var så redd. Noen hadde med mat og vann som vi delte. Og småbarna skrek masse. For det var så kaldt. De som bodde i første, hentet tepper og dyner. Og så ble bestemor veldig syk. Hun fikk så vondt i hjertet.
14
Alle satt stille og lyttet. Og nå skjønte Ella hvorfor Marek ble redd da skoleklokka ringte. Den minnet ham om flyalarmen. Marek snudde seg halvveis, og nå møtte Ella blikket hans. Hun smilte forsiktig til ham. Og Marek løftet hånden. Hun visste at det var et tegn. Læreren la dagboka bort. «Jeg skal lese mer i morgen», sa hun.
«NEI, NÅ!» brølte Ronny.
«Nei, nå skal vi ha norsk», sa læreren bestemt. «Og så skal vi klippe ut julestjerner i papir og lime dem på vinduene.»
15
Marek gikk fort ut av klasserommet da siste time var over. Ella stappet tingene sine ned i sekken, dro jakka ned fra knaggen, trakk på seg støvlene og fortet seg etter. Det gjorde de andre jentene også. Marek gikk inn i en svart bil som kjørte av gårde.
«Jeg digger Marek», sa Livia.
«Jeg og!» Ella ble varm i ansiktet.
«Jeg skal be han med meg hjem», sa Livia, «siden han har flyktet fra Ukraina.»
«Det kan du ikke», ploppet det ut av Ella.
«Hvorfor ikke?» lo Livia. «Er du forelska i han, eller?»
«Ikke tull», ropte Ella.
Da de var kommet rundt svingen, tok Livia plutselig tak i sekken til Ella og dro henne ned i snøen.
«Hvorfor gjør du det?» ropte Hawa og Maria i kor.
16
«Det er bare for gøy», sa Livia og veltet Ella rundt så hun ble liggende med ansiktet ned.
Snøen var så kald at den sved i ansiktet og i nesa. Ella prøvde å reise seg, men Livia hadde satt seg oppå henne.
«Nå er det nok», sa Hawa.
«Stopp», sa Maria og dro Livia vekk.
Ella reiste seg og tørket vekk snøen med de våte vottene.
«Du er forelska i Marek.» Livia pekte på henne. Så lo alle sammen. Ella også.
Det hadde begynt å mørkne da Ella kom inn i gata hjemme. Julestjerna hang i vinduet på rekkehuset, og naboen hadde pyntet treet i hagen sin med lys.
Ella var iskald og våt. Maria og Hawa hadde trodd at dynkingen bare var en lek. Men det var den ikke. Ella var på gråten da hun tok av seg jakka og støvlene i gangen. Snøen rant ned på gulvet.
18
«Hei, Ella!» ropte Claes, stefaren hennes. «Jeg kom litt tidlig fra jobb i dag, og nå steker jeg kjøttkaker og hører på julesanger på radioen.»
«Det lukter godt», sa Ella.
«Mamma og Lillebror kommer snart.»
19
Unni Lindell er mest kjent for kriminalromanene hun har skrevet for voksne, men hun skriver også for barn og unge. For ungdomsboka Sugemerket mottok hun Kritikerprisen. Dette er niende bok i Ella-serien.
Lars Rudebjer er illustratør og har blant annet illustrert bøkene om Dinosaurgjengen.
OPPLAG
«Jeg digger Marek», sa Livia.
«Jeg og!» Ella ble varm i ansiktet.
«Jeg skal be han med meg hjem», sa Livia, «siden han har flyktet fra Ukraina.»
«Det kan du ikke», ploppet det ut av Ella. «Hvorfor ikke?» lo Livia. «Er du forelska i han, eller?»
«Ikke tull», ropte Ella.
Om Forelska forever, femte bok i Ella-serien: «Tar den ferske leseren på alvor.»
Hilde Dybvik, Barnebokkritikk.no
Passer best for gutter og jenter fra 6 til 10 år.
130 000 Ella-serien