VOKSE?

Trondheim kommune utarbeider en ny KPA for 2022 – 2032. I den forbindelse har TOBB gitt innspill til den nye arealdelen.

Tekst: Verena Døsvik Foto: TOBB

- Den nye planen innebærer en for stor grad av detaljregulering, og det er ikke formålet med en arealplan. Den skal først og fremst definere arealbruken. Bestemmelsene fremstår generelt for detaljerte og omfattende, sier Randi Storeng, prosjektutvikler TOBB.

- Dette vil medføre merarbeid både for utbygger, søker og kommunen. Kravet til mer dokumentasjon av detaljer vil gi mer byråkratisering, flere konsulenttimer og mindre fleksibilitet i hver enkelt reguleringsplan. Som et resultat blir det mye utøvelse av skjønn, og vanskelig å sikre likebehandling, som igjen vil svekke det demokratiske systemet.

Hvordan bygge for mangfold?

Den nye arealplanen legger føringer for hvordan boligutviklingen i Trondheim skal foregå.

- Trondheim kommune ønsker blokkbebyggelse i form av leiligheter for størst mulig utnyttelse av arealet i byen. Vi mener dette er en feilslått fortettingspolitikk i forhold til barnefamilienes behov, sier Torbjørn Sotberg, administrerende direktør i TOBB.

- Dette vil i praksis si at alle nybygg blir leilighetsbygg, og at det på lang sikt blir en mindre andel rekkehus og småhus.

Vi må ha en balanse av boligtyper for å unngå at barnefamilier flytter til nabokommunen.

- Vi er enige i prinsippet om varierte boligstørrelser, men faktorer som geografisk beliggenhet i byen, sosial infrastruktur som nærhet til nærmiljøanlegg, dagligvare og grønnstruktur vil være av større betydning for om man kan få til variert boligsammensetning og hvor folk i realiteten velger å bosette seg, tilføyer Storeng. - I tillegg kommer økonomiaspektet inn. Det er verken økonomisk eller økologisk bærekraftig å tilrettelegge for boliger som markedet ikke etterspør. Dette gjelder både for byggefasen og i driftsfasen. Kommunen risikerer med dette at boliger tiltenkt barnefamilier i stedet blir et yndet investeringsobjekt der man kan leie ut tre hybler, sier Storeng.

Detaljstyring av en annen verden KPA er kommunens viktigste styringsredskap for all arealplanlegging og utbygging i kommunen.

- Arealplanen skal være overordnet og gi generelle føringer om arealbruken. I kommende KPA beveger kommunen seg inn i en slik detaljeringsgrad og omfang at det blir lite hensiktsmessig for alle parter, sier Sotberg. - Det er dobling av antall bestemmelser i den nye planen, og det gir motsatt effekt av hva vi ønsker i forhold til en mer effektiv planprosess. Mer omfattende reguleringsarbeid, tidsbruk og kostnad vil gi seg utslag i dyrere boliger. Er det et ønskelig utfall?

Kommuneplanens

Den forslåtte sonebyggingen virker også vilkårlig, mener Sotberg. Forslaget er inndeling av byggesoner ut fra hvor tett man skal bygge, krav til utforming, differensiering av krav til uteareal og andre fasiliteter. - Hva skjer i grensene mellom disse sonene? Dette virker lite gjennomtenkt, og vil medføre større spredning av byen, som er det motsatte av hva vi ønsker, mener Sotberg.

Randi Storeng stiller seg også kritisk til utregningen for fellesareal til hvert byggeprosjekt i soneinndelingen.

-Ifølge planen skal to kvadratmeter per boenhet settes av til fellesrom. Her må kommunen heller se på hvordan de ulike prosjektene er unike, og tenke kvalitet framfor kvantitet. På en måte er tanken bak i tråd med TOBBs mål om sosial bærekraft. Det skal være fellesområder hvor folk kan samles. Men kravet til fellesareal kan ikke beregnes ut fra boareal.

Det bør heller settes søkelys på kvalitet og funksjon. Dette kan blant annet dreie seg om hvilke kvaliteter som skal inn, hvor fellesarealet skal ligge og hvilke funksjoner det skal ha.

Mer forutsigbarhet

TOBB mener det blir veldig uforutsigbart for bransjen hvis forslaget til den nye arealplanen går gjennom. - Hvis kommuneplanens arealdel gis tilbakevennende kraft på prosesser som allerede er igangsatt, er det problematisk, og vil medføre økte kostnader og dermed dyrere boliger. TOBB har forholdt seg til tidligere vedtak i forhold til utbygging på til eksempel Overvik, og mener kommunen ifølge plan- og byg- ningsloven skulle opplyst om endringer langt tidligere. Når kommunen foreslår å endre vedtatte planer etter så lang tid, mener TOBB at kommunen har et erstatningsansvar overfor utbygger. Forslag til ny arealdel må gjøre vurderinger knyttet til hvordan kommunen skal håndtere nye søknader om byggetillatelser i gjeldende utbyggingsområder og byggeområder som allerede er i gang etter planer vedtatt før 9.12.2020. Dette er noen av innspillene fra TOBB, og boligbyggelaget håper Trondheim kommune i langt større grad tenker helhetlig og overordnet når det kommer til arealplanlegging for de neste 12 årene.