UPRAKTISK TALT

Mange ville sikkert blitt engstelige hvis de oppdaget at ektefellens favorittapper er Tinder og liknende saker som legger opp til utukt og skjørlevnet på bortebane.

Jeg blir mer engstelig av at min kones favorittprogrammer på TV handler om oppussing og praktisk sans. Fordi jeg mistenker at hun skulle sett mer av dette på hjemmebane.

Rett som det er, benker min bedre halvdel seg foran skjermen for å få med seg en ny episode av «Drømmeslottet». I denne serien følger vi livet til et britisk ektepar som har kjøpt et forfallent slott i Frankrike. Dette slottet har ingen gitt noe særlig omsorg siden Napoleon steg til hest og pekte mot Moskva.

Over ni sesonger og 50 episoder har vi sett hvordan britene med aldri sviktende pågangsmot har gjort alt fra å tømme den putrende karpedammen for slam og organismer med gryende behov for eget personnummer, til å erstatte rustne værhaner med intrikate smijernsarbeider som forestiller dem selv.

Ingen oppgave er for stor for Dick og Angel – som de nye slottseierne heter – og ingen oppgave for liten. Hvis de oppdager at de trenger

100 000 nye heller på taket, så blir det ikke krangling og brudd, men kyssing og skiferbrudd.

Dick pusler hele tiden i verkstedet sitt som en slags krysning av Leonardo da Vinci og Petter Smart, mens Angel får alle rommene, selv spiskammeret, til å likne Instagrambilder som nesten rammes av pornografiloven, selv uten mennesker til stede.

Drømmeslottet er bortbestilt til brylluper mange år fremover, og jeg lurer på om ikke min kone sysler med tanker om at vi burde skille oss – for så å kunne gifte oss igjen på denne plassen. Eventuelt skille seg fra meg og så gifte seg der med en annen.

For jeg er ingen krysning mellom Leonardo da Vinci og Petter Smart. Jeg er dessverre en krysning mellom min mor og far, noe som har resultert i en kar med ti tommeltotter festet midt i håndflatene. Ingen praktiske oppgaver er for store for meg – alle er.

Da jeg skulle montere en lampe over sengen, fant jeg ut at den tunge klumpen nær kontakten virket overflødig. Det viste seg å være en transformator, som skulle redusere nettspenningen. Uten denne innretningen, eksploderte lampen i et blendende glimt, og sengen ble pepret med mikroskopiske glassbiter.

Etter langvarige forsøk på støvsuging, solgte jeg den til en S/M-klubb.

Et annet prosjekt jeg hadde, var å drenere hagen. Tujahekken sto der trist med skyttergravsfot, men alle mine forsøk på å komme til bunns i materien endte med en erkjennelse av at blåleire er verdens tyngste substans, trolig med et eget nummer i Det periodiske system.

Til sist kastet jeg kortene og en uhyrlig mengde tusenlapper etter en anleggsgartner. Vel vitende om at Drømmeslottets Dick hadde drenert hele hagen med en vinkork og en av Angels hårnåler, mens han nusset henne på kinnet og slo en tørr, engelsk vits.

Min kone liker også serien «Det gode bondeliv» på NRK, med den danske tusenkunstneren Frank i hovedrollen. Franks drømmeslott er en ganske alminnelig bondegård, der han går i gang med de mest utrolige prosjekter. Hvis kniven hans brekker, så smir han en ny av en gammel hestesko. Etter først å ha bygget seg en smie. Og et teglverk, for å få murstein til smien. Frank drømmer etter sigende om

«et enklere liv», men det må da være enklere å kjøpe seg en ny kniv på Clas Ohlson for 100 spenn, enn å bruke ukevis på å reise to næringsbygg som var utdatert allerede i begynnelsen av forrige århundre?

Og det er nå jeg blir usikker. Ser min kone på «Drømmeslottet» og «Det gode bondeliv» fordi hun hun heller ville hatt britiske Dick eller danske Frank i huset? Dette er unektelig karer som fyller karpedammen med fargerik fisk, heller enn dobbeltsengen med knust glass. Menn som brenner fem tonn leire til tegl, heller enn å dra den inn i gangen under støvlene etter en fiasko i tujahekken.

Jeg har fått med meg at «Bonderøven» - som serien heter i Danmark –heter «Tanskalainen» i Finland. Det er mer sånn jeg føler meg; som en Tanskalainen.

Fredag skal jeg lansere et nytt TValternativ for min kone, nemlig Netflixserien «Dahmer». Den handler om den beryktede amerikanske seriemorderen Jeffrey Dahmer.

Selv den upraktiske Tanskalainen er trolig å foretrekke framfor ham.