KENT RANUM

Jeg er 46 år og oppvokst i Klæbu, gift og har to døtre på henholdsvis 21 og 16 år. Utdannet advokat og har jobbet som selvstendig næringsdrivende. Har spilt karakteren «Super-Nils» i en årrekke, og er nå klar for nye utfordringer som ordfører i den beste byen i Norge.

Arbeiderpartiet med Rita Ottervik har sittet med makten i 20 år. På hvilken måte skal H endre politikken?

Høyre ønsker å føre en politikk hvor vi samarbeider med hele laget. Hvor vi satser på kommunens primæroppgaver, og gir rom for næringsliv og frivillighet til å utfolde seg. Vi ønsker en politikk som tar både det offentlige, det private og frivilligheten i bruk for å oppnå våre mål om et best mulig Trondheim i framtiden.

Ferske meningsmålinger viser at H går opp og Ap går ned. Er det et resultat av nasjonale trender?

Jeg tror Trondheims innbyggere ser det uforløste potensialet i byen. Høyre ønsker å føre en politikk hvor hele laget tas i bruk og hvor vi har noen felles visjoner og mål for byen. Så er målinger målinger, og valgresultatet det som teller, men når jeg nå reiser rundt opplever jeg mange som ønsker et skifte i byen både i skolen, helsetjenesten, og blant frivillige og private.

Hva er Hs kampsaker?

Flere hender i helsetjenesten, styrke laget rundt eleven i skolen, og inkludering av alle. Dette får vi til ved å flytte midler fra administrasjon til primærtjenestene, ved å systematisk jobbe ned utenforskapet, og ved å inkludere flere i utviklingen av byen framover.

Hvordan skal dere nå ut til Trondhjemmere og få dem til å stemme ved valget i høst?

Vi er nå i en prosess hvor vi ønsker innspill til hvordan vi kan få Trondheim til å forbli Norges beste by. Ved å lytte til innbyggerne, lage et program som er tilpasset våre visjoner, og ved å reise rundt og prate med folk håper jeg vi skal få engasjert Trondheimsbefolkningen til å stemme, og da helst på oss.

Hvilke likheter og ulikheter har de to partiene når det kommer til utfordringer i forhold til bolig- og byutvikling?

Byutviklingssaker er nok ikke egentlig det som skiller Ap og Høyre mest, men Ap blir trukket av SV og Rødt ut til venstre. Høyres prioriteringer er å ha en boligpolitisk plan som legger til rette for mer utbygging, en boligsektor med nok boliger både til de som trenger leiligheter, rekkehus, og eneboliger. Rett bolig til rett tid i livet for alle.

Framtidens Trondheim, hvordan vil det se ut? Trondheim får 62000 nye innbyggere fram mot 2050. Hvor skal disse bo?

Noe av det viktigste her er å legge til rette for at det finnes nok riktige boliger på riktige plasser. Ved å for eksempel legge til rette for blokkbygging med store fellesområder og et godt servicetilbud, vil mange eldre synes dette er en god løsning, og dermed frigjøre eneboliger til nyetablerte familier og større grupper mennesker. Vi må også ha utbygging langs kollektivaksene, slik at mobilitet og framkommelighet kan foregå enkelt for alle, uansett om du bor på Kolstad eller Kalvskinnet.

Vi må også sikre nok næringsareal i Trondheim og regionen for øvrig, da folk trenger en jobb å gå til også i framtiden.

Fortetting, på hvilken måte?

Vi må jobbe for at byen skal vokse innenfra og utover med størst fortetting langs kollektivårene, ved bydelssentrene og i midtbyen.

Hvilken forutsigbarhet ligger i politiske prosesser i samarbeid med private aktører? Kan vedtatte reguleringsplaner endres? Hva med økonomiske konsekvenser for utbygger?

KPA burde vi ha rullert for lenge siden, slik at oppdaterte og forutsigbare prosesser kan gjennomføres i henhold til planverk. Dette vil kunne gjøre arealplanen mer forutsigbar økonomisk for utbyggere.

I forslag til ny KPA er det adoptert et nytt begrep fra Bergen om «byggesoner». I praksis vil dette bety større «byspredning», som vel er det motsatte av det som er ønskelig i forhold til ambisjoner om en mer kompakt by ut fra miljøhensyn. Hva tenker dere om dette?

Jeg tenker det viktigste er å legge til rette for utbygging langs kollektivnettet vårt, og at vi styrker områdeløftene i våre bydeler. Da får vi gode bo- og leveforhold i hele byen samtidig som vi vokser på en bærekraftig måte.