Publica © 2021 Forlagshuset Vest AS Langgata 30 4306 SANDNES Publica er et imprint av Forlagshuset Vest AS www.publicabok.no ISBN: 9788284161068 Illustrasjoner: Ninni Marlene Edvardsen Sagstuen og Morten Sagstuen Omslag: Hana Costelloe Sats: Hana Costelloe Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlagshuset Publica er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Hege Edvardsen Sagstuen Ninni Marlene Edvardsen Sagstuen og Morten Sagstuen (ill.)
2 02 1
HØSTEN ER PÅ VEI Regnet lager raslende lyder på kjøkkenvinduet. Det blåser, og gule og røde blader danser forbi. Det er høst, og jeg er trøtt og lat. En lang sommer er over, og snart venter mørkere dager foran peisen. Det er godt å tenke på sommeren, på alle fine soldager, alt det fine jeg har opplevd og alle jeg har møtt. Gode minner varmer godt til vinteren når jeg fryser på potene og ørene. Jeg er ingen ung katt lenger, så vinteren blir hardere for hvert år.
5
UT I HAGEN Matmor er travelt opptatt i huset. Hun maser på meg: «Mingus, nå må du løfte på rumpa. Ta deg en tur ut.» Jeg strekker meg litt motvillig. Jeg hopper ikke ut av godstolen før støvsugeren sneier hodet mitt. Terrassedøra står på vidt gap. Jeg tusler ut døra mens jeg grynter irritert og sender matmor et oppgitt blikk.
6
Gresset er ikke lenger like grønt, og trærne ser nakne ut, for de fleste bladene ligger på bakken. Det har heldigvis sluttet å regne, men skyene henger fremdeles lavt på himmelen. De ligner tunge bomullsdotter. Én sky ser ut som en stor makrell som svømmer i luften. Det må være en flyvefisk! Jeg får vann i munnen, for jeg elsker makrell. Ei kråke flakser rett over hodet mitt så det suser i ørene. «Splæsj», sier det når kråkebæsjen klasker ned og lander rett foran nesen min. Kråker har null respekt for oss katter. Kråker bråker.
ROTTEVAKT Øyelokkene mine er blytunge, og jeg er på vei inn i min egen drømmeverden. Jeg skvetter til idet jeg kjenner noe fare over ryggen min! Øynene mine blir store som klinkekuler når jeg ser hva det er: Ei diger, brun rotte som hopper inn gjennom den åpne verandadøra. Jeg kaster meg over dørstokken og inn på det nyvaskede stuegulvet, sklir og stanger hodet i en stol slik at jeg blir svimmel og ganske forvirret.
7
Rotta piler inn under et skap, og gjemmer seg akkurat så langt under skapet at jeg ikke får satt klørne i den. Der er den trygg, men den har ingen fluktrute. Jeg kan vente, skjønner du. Å fange et slikt beist kan ta tid. Mye tid. Rotter har stor munn og skarpe tenner, så det hender at rotta vinner jakten. Men denne gangen skal den ikke slippe unna. Jeg venter. Jeg venter en time. To timer, ja, jeg sitter ved skapet og venter i tre hele timer, men da gir jeg opp. Det er kjedelig å vente og dessuten rumler magen. Jeg er sulten, og går til matskåla og knasker i meg litt tørrfor. Ikke akkurat saftig og godt som en rottebiff, men det metter. Jeg klarer ikke la være, men må ha en liten lur før jeg er klar for å fortsette rottejakta. Den rotta skal ikke lure meg, nei. Denne jakten har jeg bestemt meg for å vinne!
KLESVASKEN Matmor har klær til tørk inne i stuen. Hun samler dem sammen og legger dem i tørketrommelen slik at de skal tørke fortere. Trommelen lager rumlelyder når klærne kastes rundt. Lydene ligner magen min når jeg er sulten. Mat, ja. Hvor ble det av den
8
digre rotta, egentlig? Den må vel også bli lei av å sitte under skapet? Sitte der, stirre ut i luften og gjøre ingenting. Noe så gørr! Jeg smugkikker under skapet. Rotta er vekk! Jeg har blitt rundlurt! Stakk den av mens jeg duppet av? Huff, at jeg aldri lærer å holde ut. Hva slags jeger sover på vakt? Det eneste beviset på at det har vært en rotte der, er noen umiskjennelige, brune kuler. «Hadde jeg bare holdt meg våken kunne jeg fått et ordentlig gourmet-måltid», freser jeg irritert.
NINNI Ninni, et av barna i huset, kommer ned trappen. Hun skal også vaske klær. Hun går inn på badet, og plutselig kommer det et skingrende hyl derfra! «Mamma, mamma, det hoppet en diger rotte ut av tørketrommelen!» Ninni kommer løpende ut og ser meg ikke. Hun tråkker rett på halen min, så jeg skvetter opp og kveser til henne gjennom tennene. Ninni enser meg ikke, hun bare løper rett videre ut i hagen. Hun vet at matmor er i drivhuset. Der dyrker hun grønnsaker. Drivhuset bugner av salat, urter og tomater. En kattemynte har 9
hun også der, og den koser jeg meg med av og til. Den lukter så godt, og så gjør den meg glad og litt svimmel. Må ikke ta for mye på en gang, bare. Jeg er alene inne i huset. Ingen kan se meg. Nå gjelder det å handle raskt, så kanskje det blir rottestek til middag likevel? Jeg dytter opp den litt tunge badedøren og smetter raskt innenfor.
10
ANSIKT TIL ANSIKT Rett innenfor døren står jeg plutselig ansikt til ansikt med rotta. Den skjelver og virker kjemperedd. Det er bra. Jeg knurrer og inntar jaktposisjonen min, flatt liggende på golvet, mens jeg hele tiden stirrer rotta inn i øynene. Nå har jeg overtaket, dette blir lett. Akkurat idet jeg skal sette tennene i rotta kommer Matmor løpende inn på badet. «Fingrene av fatet, Mingus!» roper hun kjempehøyt. Hun kan virkelig være bestemt, så jeg rygger motvillig og setter meg ned, fortsatt klar til å angripe. Jeg er faktisk en katt midt i en viktig jakt. Så ser jeg rotta krype inn og gjemme seg i en rosa sokk som ligger på golvet. Matmor er kjapp. Hun åpner det lille vinduet på gløtt, tar tak i sokken og kaster den, med rotta inni, rett ut gjennom vinduet. Jeg blir først imponert, men så får jeg lyst til å gråte! Hun kastet nettopp favorittmaten min ut vinduet! Det gir virkelig ingen mening. 11