Sol ute, sol inne

Det er så deilig med sol! Kroppen får D-vitamin og huden får farge. Men ikke all soling er bra. Hvor brune bør vi bli? Når er nok, nok?

Tekst og bilder: Marte Østmoe

– Ta det i intervaller! Hudpleier Ida Jonas ved Lavendel studio, har gode råd når det kommer til sol og soling. Selv er hun fra Alta i Finnmark og en skulle kanskje tro at hun legger seg flat med det samme sola endelig bryter fram, men nei. Til det vet hun alt for mye om solas skadelige UV-stråler.

– Vi har tre typer UV-stråler. Det er UVA, UVB og UVC, opplyser Ida. – UVA stimulerer ikke til produksjon av melanin, men oksyderer, det vil si bruner allerede eksisterende melanin. En negativ effekt er at UVA framskynder hudens aldringsprosess. UVB stimulerer melaninproduksjonen i pigmentcellene i basalcellelaget og kan gi oss en vakker hudfarge. Men obs, strålene kan ødelegge DNA i hudcellene og derfor fremkalle kreft. UVC blir stort sett absorbert av atmosfærens ozonlag og når sjelden jordas overflate. Hvis mennesker eller dyr likevel blir eksponert for UVC, vil dette kunne forstyrre fornyingen av kroppens celleproduksjon.

Alt med måte: Ida Jonas har nylig flyttet til Stokke. Hun er hud- og kroppsterapeut og ber oss nyte de lyse dagene, men være forsiktige med sola.

Over Skyene Er Himmelen Alltid Bl

For å beskytte seg mot disse strålene anbefaler Ida å bruke solkrem hver dag. Ja, helst flere ganger daglig. I løpet av en aktiv dag er det fort gjort å gni solkremen av. Du tar deg i ansiktet, svetter litt og fjerner briller eller skifter t-skorte. Solkremen trenger derfor fornying.

En fin ting er dagkremer med solfaktor. Disse har gjerne en mykere konsistens og er lettere å smøre ut. Men også her mener Ida at det er nødvendig å passe på.

Da ansiktet er den kroppsdelen som oftest eksponeres for sol, er det helt nødvendig å smøre seg flere ganger. Ida anbefaler et lag solkrem over vanlig dagkrem. For dem som syns det blir mange og mye kremer å forholde seg til, kan en dagkrem med faktor være fint.

– Spesielt for ansiktet har det nå også kommet en finfin spray, opplyser Ida.

– Denne er fin å ty til mens du er på farten, har god beskyttende effekt og kan selvsagt også brukes av menn.

Om det er forskjell på menn og kvinner når det kommer til bruk av solkrem, nei, det sier forskningen ingenting om, men tallene viser at menn oftere får hudkreft.

HODE, SKULDER KNE OG TÅ

– Det er ikke jålete å smøre seg med solkrem, konkluderer Ida, – Det er farlig å la det være.

Hud- og kroppsterapeuten mener å se en positiv holdning blant den yngre garde. Mange skjønnhetsbloggere og trendsettere oppfordrer oss til å bruke solkrem hver dag og baker dette inn som den daglige rutinen. Spesielt er det viktig å smøre ansikt, hals, skuldre og bryst, men også hender.

– De som arbeider ute, men også de som triller barnevogn, får sterk sol på hendene, opplyser Ida og legger til at dette er et vanlig sted å utvikle pigmentflekker, også kalt hyperpigmentering. Noen opplever at disse flekkene er skjemmende, men farlige er de ikke. Opplever du likevel at flekkene forandrer seg, da bør de sjekkes. Det samme gjelder føflekker. Hvis Ida får mistanke om noe slikt i møte med sine kunder, da sender hun dem videre til legen. Hun legger til at hudkreft kan ramme alle, også melaninrike mennesker. Derfor avslutter hun kategorisk, litt strengt, men med moderlig omsorg: – Alle må smøre seg, ofte!

HUD- OG KROPPSTERAPEUTENS BESTE RÅD FOR OG MOT SOL

• Også når det er overskya blir du utsatt for UV-stråler. Husk å smøre deg.

• Smør deg gjerne 30 minutter før du går ut.

• La solkremen tørke før huden eksponeres for sol.

• Velg en solkrem mellom faktor 15–50. Jo lavere faktor, jo oftere må du smøre.

• Du blir brun selv om du bruker faktor 50. Det tar bare litt lengre tid.

• Bruk helst to kremer i ansiktet. Fuktighetskrem og solkrem. Synes du dette er litt mye, da velger du en dagkrem inkludert høy faktor.

• Ta gjerne med en solkremspray i lomma eller veska. Husk å fornye.

Fakta Om Hudkreft

• Antall kreftpasienter øker hvert år.

• Hudkreft er en av de mest vanlige kreftsykdommene i Norge.

• Norge topper statistikken av hudkrefttilfeller i Europa.

• Menn er mest utsatt med 1558 tilfeller i 2020. Kvinnene kommer like etter med 1333 tilfeller i 2020.

• Rundt 300 personer dør årlig av sykdommen.

• Vestfold og Telemark ligger på 4.-plass i statistikken over hudkreftpasienter i Norge. Foran ligger Oslo, Viken og Innlandet.

KILDER: https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/kreft/ https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/hudkreftdoblet-pa-10-ar_-_-pass-pa-_hjemmekontor-huden_-1.15423057 https://sykepleien.no/2019/05/ny-strategi-skal-reduserehudkreft-med-25-prosent-innen-2040 https://forskning.no/forebyggende-helse-hygiene-miljovern/ vi-smorer-oss-inn-med-gift/783334

Så hatten passer: En hatt med bred brem kan beskytte ikke bare hodet, men også skuldre og bryst.

Foto: Armin Rimoldi

Pass på skuldre: Det er ikke anbefalt å være lenge ute i sola om gangen. Ta pauser og gjerne mellom klokka 12.00 og 15.00 på dagen. Ta gjerne med lett tøy på stranda. Husk spesielt å dekke skuldre. Foto: Marte Østmoe

HVA ER PARABENER?

Parabener er en type konserveringsmiddel som innen kosmetikkindustrien gjerne benyttes i tuber og krukker. Dette for å hindre vekst av sopp og bakterier. Uten konserveringsmiddel vil produktet få en veldig kort holdbarhetsdato.

Fin flyt: Vann, snø og sand reflekterer

UV-strålene og øker sjansen for å bli solbrent. Foto: Armin Rimoldi

Men for en stund siden var det mye fokus på parabenenes skadevirkning. Mange mente at når disse stoffene trakk inn i kroppen, da var de mer skadelige enn solas ultrafiolette stråler. Forskning.no, i samarbeid med NRK, kunne vise til en studie utført på fugler i Arktis. Her kunne man se at parabenene ble tatt opp i blodet hos fuglene. Siden strukturen på disse stoffene ligner hormoner, mener forskerne at det er stor grunn til bekymring og at parabenene forstyrrer stoffskiftesystemet vårt og kan endre hormonbalansen i kroppen. Forskerne mistenker at parabener kan føre til dårlig sædkvalitet hos menn, og også brystkreft hos kvinner og menn.

Nesten alle kosmetiske produkter er tilsatt konserveringsmidler. Det finnes produkter som er merket «uten parabener» men dessverre er det lite forskning som viser at disse konserveringsstoffene er bedre eller sunnere.