NÆRINGSLIVSMAGASINET FORÅRGANGTRONDHEIMSREGIONEN24|NR.4–2022 ARENDALSUKA: NÆRINGSLIVTRØNDERSK INNTAR LANDETS VIKTIGSTE MØTEPLASS midtpunkt
ÅRGANG 24 | NR. 4 – 2022
TIPS OSS! kenneth@nitr.no Forsidefoto: Jarle Kvam Foto denne siden: Jarle Kvam Trykk: BK Trykkpartner Design: BK Trykkpartner Opplag: 6.000 ISSN: 1893-1138 Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 31 10 E-post: www.nitr.nowww.facebook.com/naringsforeningenfirmapost@nitr.no
TEMA: ARENDALSUKA Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no Christian Haugen Næringsutvikler Mob: 482 39 948 E-post: christian@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no Hans Petter Øien Kvam Daglig leder NiT Melhus Mob: 982 44 123 E-post: hanspetter@nitr.no Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no
ADMINISTRASJON NIT 03 NIT MENER Demokratiets dansegulv 04 TEMA: ARENDALSUKA Uka Arendal er landets Midtpunkt 06 TEMA: ARENDALSUKA Noe for alle 08 TEMA: ARENDALSUKA Gamechangere 12 TEMA: ARENDALSUKA Satser tungt på Arendalsuka 14 TEMA: ARENDALSUKA Setter fart på digitaliseringen av helsevesenet 16 TEMA: ARENDALSUKA Kvart milliard til hodepine-forskning 18 TEMA: ARENDALSUKA En unik møteplass 20 TEMA: ARENDALSUKA Regional forening med nasjonal agenda 22 TEMA: ARENDALSUKA Etterlyser entydige regler for nullutslippsbygg 24 TEMA: ARENDALSUKA Er norsk batteriproduksjon den nye oljen? 26 TEMA: ARENDALSUKA Kylling fra Orkanger har blitt en verdenssnakkis 28 TEMA: ARENDALSUKA Bransjetreff hos Baker Jørgensen 30 TEMA: ARENDALSUKA På bærekrafttoppen i BDO 32 LIKESTILLING Ga kvinneråd til statsråden 33 KULTUR TSO styrker satsingen på digitale plattformer 34 HR Kostbare feilansettelser 36 SAMARBEIDSPARTNER: DANSKE BANK Slik forbereder du deg på renteoppgangen 37 SAMARBEIDSPARTNER: SIMONSEN VOGT WIIG Har du kontroll på bærekraftsarbeidet? 38 NYE MEDLEMMER I NIT 21 nye medlemsbedrifter
Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen
Trondhjemmer og tidligere SV-politiker Øystein Djupedals baby, Arendalsuka, er over for denne gang. På 10 år er den byg get opp til å bli en betydningsfull nasjonal arena hvor organisasjoner, næringsliv, FoU og politikere møtes for diskutere, debattere, lære, og ikke minst påvirke. Her slippes også nyheter og rapporter fra samfunns- og næringsliv på direkten, med hele medieNorge på første rad.
Næringsforeningen i Trondheimsregionen ter. Hvorfor var de i Arendal, og hva fikk de ut av besøket? De fleste rapporterer om meget vellykket bruk av tiden, og vil priori tere Arendalsuka igjen til neste år. Men å reise på lykke og fromme i håp om det skal komme noe ut av det, er nok ikke den beste strategien. Gode forberedelser og aktiv inn sats opp mot sentrale beslutningstagere må til for å få et godt utbytte. Selv med en god del lokale fjes fra nærings liv, FoU, offentlig forvaltning og politikk til stede på Arendalsuka, og som innledere og debattdeltakere på arrangementer, kan trøn dersk næringsliv med fordel oppnå større synlighet på denne viktige arenaen. Aktører fra Vestlandet var på sin side tydelig til stede for å skape oppmerksomhet om de viktigste sakene for utvikling i sin region, og hva deres næringsliv kan bidra med for å løse aktuelle utfordringer Norge, Europa og verden står overfor ikke minst på energiområdet. Møteplasser som Arendal er verdifulle særlig sett i lys av at vi har lagt bak oss over to år hvor man ikke har kunnet møtes i samme grad som før. Djupedal omtalte Arendalsuka som demokratiets dansegulv, og det er lett å si seg enig i beskrivelsen. Selv om hovedprogrammet er topptungt, er det langt fra bare en fest for «eliten». Vanlige mennesker, unge og gamle, som vil lytte og lære, diskutere og la seg inspirere, er i fler tall. Vi tror at også vår region har mye å bidra med i en slik setting. Så la oss håpe at til neste år blir det enda flere trøndere som byr opp til dans i sørlandsidyllen.
Berit Rian Adm. direktør
På årets mønstring i august var 150.000 men nesker innom på ett eller flere av de over 1.700 arrangementene. Mer enn 500 av disse var arrangert av næringslivsaktører. Og det var bare det offisielle programmet.
NIT MENER MIDTPUNKT 3 Styrk relasjonskompetansen! Ledere med relasjonsferdigheter Velfungerende team Godt arbeidsmiljø Effektiv kundekommunikasjon Vi sertifiserer deg på gode verktøy! Se høstens kurskalender på www.volo.no
dansegulvDemokratiets
Næringsforeningen deltok for første gang, for å bli kjent med arrangementet og for å ta en prat med flere av våre medlemsbedrif
4 MIDTPUNKT ARENDALSUKA
MIDTPUNKT 5 Uka Arendal er landets midtpunkt Tredje uke i august firedobles innbyggertallet og tempoet tidobles i den ellers så rolige sørlandsidyllen. Alt som kan krype og gå av medier, politikere og næringslivstopper samles i Arendal til årets største politiske verksted og treffpunkt. TEKST: Kenneth Stoltz NY PUBLIKUMSATTRAKSJON I SØRLANDSBYEN. Glassheisen opp fra Arendal torv til Fløyheia er tegnet av NSW Arkitektur, og åpnet i august 2021. – Heisen er et løft for sentrumsutviklingen i Arendal, sier faglig leder Ole Wiig i NSW Arkitektur. Foto: Jarle Kvam
6 MIDTPUNKT
Noe for alle Det er ikke uten grunn at Arendalsuka kalles «demokratiets dansegulv».
Inspirasjonen kommer særlig fra den svenske Almedalsveckan på Gotland, etter hvert også det danske Folkemødet på Bornholm. På bare 10 år er Arendalsuka på god vei til å ta igjen, om ikke gå forbi, sine skandinaviske inspirasjonskilder i omfang og publikumsinteresse. Minst 150.000 var på årets utgave av Arendalsuka. De kunne velge blant ufattelige 1.764 arran gementer – alle gratis og etter først-til-møllaprinsippet. Mye tyder på at interessen ikke har nådd taket, men at festivalen tvert imot styrker sin posisjon fra år til år. I dette nummeret av Midtpunkt kan du lese mer om trønderske aktører og medlemsbedrifter i NiT som deltok på årets mønstring. Hvorfor er det viktig for dem å delta på denne arenaen? Hva sit ter de igjen med etter hektiske dager med gratis wraps, ti daglige kopper traktekaffe og full møte kalender?
TEKST: Kenneth Stoltz
Mindre og nærmere
Hvem er vi? E. K Revisjon AS er et statsautorisert revisjons- og rådgivningsselskap med kontorer i Trondheim og Namsos. Selskapet eies av Ingebrigt Eidsmo og Kjell Tore Kirketeig, som begge er utdannet statsautorisert revisor og har lang erfaring fra bransjen. I dag er vi elleve erfarne ansatte med bred kompetanse og erfaring fra ulike aktører i bransjen, og betjener en portefølje på rundt 350 kunder. Vi er i stadig vekst og søker etter nye ansatte. Hva kan vi tilby deg? Hos E.K. Revisjon får du jobbe med prosjekt innenfor mange ulike bransjer, tilpasset dine kvalifikasjoner og interesser. Vår kundeportefølje gjenspeiler næringslivet i Midt-Norge, alt fra mindre virksomheter til større konsern. Vi er opptatt av å ha dyktige medarbeidere som trives, og har etablert et variert tilbud til ansatte med ulike sosiale aktiviteter. Det skal være gøy å være på jobb samtidig som at vi skal levere kvalitet til våre kunder. Vårt arbeid skal gi brukeren av den finansielle rapporteringen økt tillit og skape merverdi for kunden. Gjennom en helhetlig tilnærming til revisjonsprosessen, hvor man i stor grad selv får styre prosessen, kan vi tilby gode utviklingsmuligheter kombinert med fleksibilitet i egen arbeidshverdag. Samtidig blir du del av en dynamisk og resultatorientert kultur preget av inkludering og samarbeid.
MIDTPUNKT 7
Ønsker du nye utfordringer i et selskap i utvikling og vekst?
Du får jobbe i topp moderne lokaler på Pirsenteret, med fantastisk utsikt. Vi tilbyr selvfølgelig konkurransedyktige betingelser. Interessert? Hvis dette er av interesse for deg, håper vi at du går inn på vår hjemmeside på www.ekrevisjon.no for mer informasjon. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat. Kjell Tore Kirketeig ; 952 61 418 kjell.tore@ekrevisjon.no
FRYKTER MANGLENDE VILJE Graden av endringsvilje i kraftselskapene varierer. På noen områder er det regulator som styrer endringstakten, for eksempel EU eller norske myndigheter. Manglende poli tisk vilje kan være et hinder for å innovere - Vi må lære av ivaretatt.naboerogmedvirkninggjennom,eneprosessviharværtsikresørgeforatblirgodt
TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz Utsagnet tilhører konsernsjef Ståle Gjers vold, og falt i en paneldebatt på fornybarbå ten Legacy of the Fjords om fremtiden til regionale e-verk som fornybaraktører i den nordiskeGjersvoldenergibransjen.varentravel
mann under Arendalsuka. Ikke så unaturlig, da tema for brorparten av de 1.764 arrangementene var energi, strøm, klima/miljø, bærekraft, næringsliv og innovasjon. For ikke å glemme grønn omstilling, som omfatter alt det oven nevnte.TrønderEnergi ticker også de boksene. Ikke minst etter at selskapet i sommer gikk sammen med energifondet Hitecvision om å skape en ny fornybaraktør med solide finansielle muskler og nordiske ambisjoner. Nyskapningen Aneo skal være operativt fra 1. november, og i pengesekken ligger et tosi fret milliardbeløp til investeringer i fornybar energi og nye teknologier. I første fase: 15-20 milliarder kroner på 8-9 år. På lengre sikt snakkes det om kanskje så mye som 50 mil liarder kroner.
Kjærlighetsekteskapet
“
FRA TRØNDELAG TIL NORDEN NHO-sjef Ole Erik Almlid er en varm til henger av TrønderEnergis strategiske grep. Jeg vil gi honnør til Ståle, ledelsen og eierne i selskapet. Skal du dekke mange behov, må du sortere de behovene. Her synes jeg det er tenkt og gjort mye klokt. Vi trenger mer fornybar kraft. Det å gå nordisk er kjem pebra, og helt riktig. Jeg kjenner Hitecvision veldig godt, og jeg vet at i dem får man en stabil og langsiktig partner. Almlid fortalte at han mener kraftdebat ten har sporet av og blitt mer polarisert. Han kom også med en advarsel til politikere som han mener gjør for lite for sent på det regu latoriskeHvisområdet.viikkegjør de riktige grepene nå, kommer vi til å ha lite kraft i perioden 20262029. Husk at vi skal produsere 55 TwH mer strøm i 2030. Det er et enormt tall, og det er omstridt men vi må våge. Vi løser ikke klimakrisen med strømstøtte! Det positive er at Norge er rigget for denne omstillingen, ifølge Almlid. Hvis ikke vi klarer det, er det vanske lig å peke på andre land og si at de skal klare det. STRØMPRISEN FREMOVER NHO-sjefen fikk støtte i panelet fra Stian Gårdsvoll, partner i PwC og bransjeleder for fornybar energi i PwC Norge. PwC har vært strategisk rådgiver for TrønderEnergi i mange av de store veivalgene Trønde rEnergi har gjort det siste tiåret. Vi har en samfunnsdebatt gående nå der alle er opptatt av strømprisen i dag og utover høsten. Men ingen er opptatt av pri sen i 2025. Med samme type struktur som Aneo bygger kan bransjen ta igjen viktige langsiktige investeringer i fornybar produk sjon.Gårdsvoll pekte på at sektoren har vært underinvestert over tid, og at dette har blitt ekstra tydelig for alle nå som Europa er rammet av flere kriser og konflikter samtidig. Energiselskapene i Sør-Norge har imidlertid fått fylt opp krigskassa solid på grunn av de høye prisene det siste året. De har penger å investere, men de mangler prosjekter, påpekte PwC-partneren.
MÅ TENKE NYTT Det grønne skiftet krever risikokapital. Derfor har vi etablert Aneo og tar med to tredeler av våre ansatte i TrønderEnergi over i det nye selskapet. Denne strukturen skal hjelpe oss til å bygge en nordisk aktør som forhåpentligvis blir en gamechanger i å tenke nytt rundt det grønne skiftet, fortalte Gjer svold til et topptungt panel med NHOdirektør Ole Erik Almlid i spissen, samt et lydhørt publikum i stor grad fra samme næring.Ifølge
Gjersvold har kraftbransjen en utfordring med eierstrukturen sin, som stort sett er offentlig eierskap. Dagens eiere av vannkraft og nett for venter egentlig et evigvarende høyt utbytte på verdiene som er skapt over 100 år og som i stor grad er finansiert av det offentlige og av folk flest. Nå som vi står foran det grønne skiftet kreves imidlertid store investeringer, og dermed risikokapital og aktører som vil være med på å ta dette store løftet, forklarte Hankonsernsjefen.menerdet er en naturlig iboende skep sis til å ta risiko blant eierkommunene, og ser ikke bort ifra at noen kanskje vil ønske å selge seg ut mens andre igjen vil kjøpe seg ytterligere opp i energiselskapet.
8 MIDTPUNKT TRØNDERENERGI / ANEO
mellom et trøndersk kraftselskap og energifondet Hitecvision ble viet mye oppmerksomhet på ei Arendalsuke der kraft var det heteste buzzordet. - Å danne Aneo er et naturlig steg for TrønderEnergi etter å ha tenkt oss godt om i 30 år.
Gamechangere
MIDTPUNKT 9 ↑ FRA REGIONALT HEGEMONI TIL NORDISK AMBISJON. Konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi og Aneo, og PwC-partner og fornybaranalytiker Stian Gårdsvoll (t.h.) er enige om at utbyggingen av ny, norsk fornybar energi har vært for lav gjennom tiår. – Med Aneo bygger vi en nordisk aktør som forhåpentligvis blir en gamechanger i å tenke nytt rundt det grønne skiftet, sier Gjers vold til Midtpunkt.
10 MIDTPUNKT ↑ NØKKELSPILLERE. Kraftbransjen sitter på mye av nøkkelen til å løse klimakrisen, mener sentrale aktører i bransjen selv. Her i paneldebatt i regi av PwC under vignetten Det fornybare Norge: Gjør vi nok? Vil vi nok? F.v.: Knut Kroepelien (Energi Norge), Ståle Gjersvold (TrønderEnergi / Aneo), Steffen Syvertsen (Agder Energi) og Stian Gårdsvoll (PwC). og bygge det fornybare Norge, som er en forutsetning for de grønne næringene som Norge skal leve av i fremtiden, mener Ståle Gjersvold.Innovasjon er superviktig. Vi som kraftbransje må også jobbe med kundene på en innovativ måte. Men husk: Norge er en energinasjon. Vi er også en oljenasjon. Det er bare i Norge at vi diskuterer olje og strøm som to helt forskjellige ting. I andre land er olje, gass og strøm en integrert del i energi debatten, sa konsernsjefen. I likhet med Gårdsvoll frykter han at fasiten i 2026 er at det har skjedd for lite på fornybart i Norge takket være langdryge prosesser.
heten av dialog, planlegging og samhandling, og støttet innholdet i rapporten fullt ut. Vi må lære av prosessene vi har vært gjennom, sikre medvirkning og sørge for at naboer blir godt ivaretatt. Vår erfaring er at noen taper i sitt nærområde, ved redusert verdi på eiendommen eller tapt livskvalitet ved synet eller nærheten til vindparkene. Det tror jeg skapte mye av turbulensen på Frøya. Vi må se på hva som skjedde der og lære av det men vi må samtidig tørre å stå i det dersom det etter gode prosesser fortsatt er noen som er imot.
selskapet har gjort der det foreslås en del sentrale forbedringspunkter for som ener gibransjen bør ta ad notam. Det dreier seg om å redusere utfordringer knyttet til klima og miljø, ha fokus på egne utslipp og sirku lærøkonomi i alle faser, og styrke hensynet til sårbar natur når man skal velge plasse ringer som egner seg for utbygging fremover. De største utslippene er knyttet til materialbruk, det krever økt fokus. Man må tilstrebe åpen kommunikasjon om utfor dringene man står i, og her er gode lokale miljøkrav og bærekraftsrapportering sen tralt. Omdømmet må styrkes for å få aksept fra nærmiljø og samfunn dette er helt essensielt i å bygge ut infrastruktur som er nødvendig for å nå klimamålene, forklarte Løvstad.Ståle Gjersvold understreket også viktig
VIL LÆRE AV FRØYA Leder for klima og bærekraft og partner i PwC, Hanne Løvstad, la frem en analyse
MIDTPUNKT 11
- DET FØLES SOM OM «ALLE» ER DER
- Hvordan oppsummerer du Arendalsuka for egen del? - Vel så viktige som de mange gode debattene, er alt det som skjer rundt, og alle man treffer. Å være i Arendal denne uka er jo nesten som å bevege seg i en film. Det føles som om «alle» er der. Man trenger sjelden å gå mange metrene i Pollen før man treffer noen man kjenner, eller burde bli kjent med. Å prate med folk, utveksle erfaringer, få nye perspek tiv og lære av hverandre mens man er på samme sted over litt tid og har det bra sosialt, er verdifullt. Gode debatter, trivelige møter med folk, og fint vær kan være en kort-oppsummering av mine tre døgn i Arendal.
TrønderEnergi og PwC markerte seg i årets program på Arendalsuka, der særlig bærekraft og fornybar energi toppet agendaen. Midtpunkt tok en kjapp prat med to profilerte karer i de to selskapene. Stian Gårdsvoll, partner PwC, leder for nybar energi i Norge - Hvorfor er Arendalsuka en nyttig arena for PwC? - PwC er en viktig samfunnsaktør, og vi skal være til stede der debatten skjer og beslutningstakerne møtes – som på Arendalsuka. Vi bidrar både med egne faglige seminarer og på andres arrangementer i løpet av disse dagene, forteller Gårdsvoll. - Ditt inntrykk av Arendalsuka i år? - Arendalsuka overrasker positivt, særlig på tilstedeværelsen til næringsli vet. Vi har fått mange spennende faglige seminarer kombinert med å møte inter essante mennesker i vesentlig bedre sommervær enn hjemme. Stig Tore Laugen, direktør for kommu nikasjon og samfunnsansvar i TrønderEnergi og Aneo - Hvorfor er det viktig for TrønderEnergi å være til stede på Arendalsuka? - TrønderEnergi har de siste årene har gradvis blitt mer nasjonale, og nå også internasjonale gjennom etablerin gen av Aneo. Med det følger også at det er blitt viktigere å være mer synlig på den nasjonale og den internasjonale are naen, og ha gode relasjoner utover MidtNorge. Arendalsuka er en veldig fin anledning i så måte. Veldig mange beslutningstakere er til stede. I år var det første gang vi egne arrangement. Opp slutningen om arrangementene opplever vi som veldig god. Vi fikk mange sentrale aktører både på scenen og i salen, og gode debatter. Flere kom og skrøt av opplegget etterpå. Det er moro, sier Laugen til Midtpunkt.
12 MIDTPUNKT Vi har vært her siden 1858 – før strømmen, helsevesenet og grunnskolen var på plass. Med navnet Nidaros og logo som er inspirert av bryggerekkene og Nidelven, kommer vi snart til historiske Gryta 2 B. ↑ MARITIMT MILJØ. Veteranskipet M/S Sandnes fra 1950 var «base camp» og ramme for NTNU og SINTEFs aktiviteter under Arendalsuka. Nærmere 100 ledere og eksperter fra de to institusjonene til sammen stilte opp i Arendal – her representert ved kommunikasjonsdirektør Stein Mortensholm i SINTEF Industri (t.v.) og administrerende direktør Vegar Johansen i SINTEF Ocean. Satser tungt på Arendalsuka SINTEF og NTNU gikk kraftfullt og samlet inn i Arendalsuka. Nærmere 100 ledere og eksperter bidro underveis, med base på veteranskipet M/S Sandnes. TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz
PÅFYLL OG SAMARBEID
GOD INVESTERING - Noe du vil trekke frem som ikke dere selv står bak? Jeg var på Nord-Norgedagen, og synes det var veldig interessant å se hvordan de både ser utfordringene og mulighetene landsdelen står overfor, og maner til felles mobilisering. Det kommer til å skje utrolig mye i de nærmeste årene som er viktig for omstilling av landet i de tre nordligste fyl kene våre med prosjekter innen batterier, hydrogen og karbonfangst og -lagring for en mer klimavennlig industri, for å nevne noe. Vi i SINTEF er involvert i alle disse eksem plene og jobber mye med dette, selvfølgelig fra våre kontorer i Mo i Rana, Narvik og Tromsø, men også med mange mobilisert i Trondheim. - Alt i alt: er Arendalsuka en god inves tering for SINTEF? Ja, vi sitter igjen med at årets utgave av denne viktige demokratifestivalen ble den beste så langt både for egen og festivalens del, og føler at vi får igjen mye for tiden og ressursene vi investerer i å delta. Når man teller alle vi møtte, så er både budsjett og klimafotavtrykk per møte mye lavere enn om vi skulle invitert alle til Trondheim. Så vi har fått utrettet veldig mye, og vil være tilbake igjen neste år for å bidra.
HJEMMELEKSE - Hvorfor er det viktig for SINTEF å være til stede på Arendalsuka? Vi gjennomfører hvert år om lag 6.900 forskningsprosjekter som har stor relevans for å løse utfordringer i samfunnet vårt. I en tid hvor ny og mer klimavennlig teknologi må tas i bruk i alle bransjer og sektorer er det utrolig viktig å koble forskningsfronten til samfunnsdebatten. Derfor er jeg stolt over at vi er involvert i nesten 60 arrangementer til sammen i Arendal, og bidrar med kunn skapen vår i samtaler som søker å finne løsninger på grønn omstilling, et bærekraf tig havrom, mulighetene digitalisering gir oss, og mye mer. Dessuten gir Arendalsuka oss en unik sjanse til å lytte til hva som opp tar både politikere, interesseorganisasjoner og næringsliv, og til å komme sammen og sette fart på prosesser som øker omstillings takten vår. - Svarte Arendalsuka til forventningene, og hva sitter dere i SINTEF Ocean igjen med? Ja, jeg reiser hjem med hodet fullt av inntrykk og sekken breddfull med hjemme lekse. Det er mye vi skal følge opp herfra som jeg ser fram til å vise fram effektene av etter hvert. Husk at i 2016 brukte vi seks uker fra
Midtpunkt fikk en kjapp prat og fotoseanse mellom møter med to travle kjenninger fra SINTEF. Først ut: administrerende direktør i SINTEF Ocean, Vegar Johansen. Han er også styremedlem i Næringsforeningen i Trondheimsregionen.
MIDTPUNKT 13
fremst på stolsetet. Deltakelse her gir mye påfyll og nye samarbeidsmuligheter, sier Mortensholm, som har vært med hvert år siden 2015.
vi møttes på Arendalsuka til vi kunne stå på Trondheimsfjorden og erklære verdens første testområde for autonome fartøy for åpnet. Dialog med aktørene rundt oss er utrolig viktig for både retning og fart på forskning og innovasjon som gir høy samfunnsnytte i Norge, og ikke minst konkurransekraft for næringene våre, konkluderer Johansen.
Nestemann ut er Stein Mortensholm, kom munikasjonsdirektør i SINTEF Industri. - Fortell litt om hvordan Arendalsuka arter seg for deg som kommunikasjonsdirek tør. Det er en uke som er aktuell på gjøre målslista hele året. Planleggingen begynner allerede i september året før, når vi evaluerer og ser hvordan vi ønsker å videreutvikle aktiviteten vår. Arbeidet tiltar i styrke fra februar og utover, med dialog og samarbeid med alle vi arrangerer møter sammen med, og de som ønsker våre eksperter inn i sine paneler. Jeg er i Arendal i fem dager. Uken består av å både lede noen arrangementer foran kamera, ha rollen som prosjektleder bak scenen for andre, og å støtte våre bidragsytere underveis. I tillegg forsøker jeg å finne åpninger for å se andres arrangemen ter, og ikke minst å delta på relasjonsarenaen som Arendalsuka er. Jeg liker å høre fagfolk snakke om ting de kan, og når de gjør det om tema og teknologi som er brennaktuelle for de pågående energi-, klima- og forsy ningskrisene for eksempel, så finner du meg
SYSTEMUTFORDRINGER Å etablere seg i helsesektoren har nemlig sine utfordringer. Det utføres mye bra omsorg i sektoren, men viljen og evnen til å implemen tere nye løsninger er ikke alltid på topp. Aabel mener at det er viktig å ta i bruk nye produkter og løsninger som allerede er prøvd ut og har vist seg å gi gode resultater: Det kan rett og slett følges opp flere pasien ter uten å ansette flere helsepersonell, sam tidig som kvaliteten på behandlingen opp rettholdes. Men kompliserte beslutnings- og budsjetteringsprosesser i helsevesenet gjør at det investeres lite til drift og bruk av løs ningene. Noe av årsaken er insentivene som favoriserer å jobbe på gammelmåten. Fysisk oppmøte på sykehuset er fortsatt det som utløser finansiering i sektoren.
FORSTÅ KUNDENS BEHOV - Aller først, Heidi: Hva driver Checkware med? Vi er et programvareselskap som har tatt en ledende posisjon innen digital pasi entmedvirkning. Vi er en støttespiller for sykehus, klinikker og kommuner som ønsker å tilby digitale helsetjenester for sine pasi enter og innbyggere, forteller Aabel. Eksempler på dette er digitale kartleg ginger, digital hjemmeoppfølging og nett basertePasientenbehandlingsprogram.kanmedvirke hjemmefra. Slik blir man bedre forberedt og en mer aktiv deltager i egen helsesituasjon, sier Aabel. Hittil har 500.000 pasienter brukt Che ckwares løsninger til nær 7 millioner selv rapporteringer.Pasienten rapporterer hjemmefra ved hjelp av spørreskjema eller sensorer/apper. I samspill med helsesektoren, kan det avdek kes om pasienten trenger å komme inn til sykehus/legekontor eller ikke. Man kan også rådgi pasienten digitalt, noe som sparer res surser for alle parter.
CHECKWARE 14 MIDTPUNKT
Setter fart på av helsevesenet
TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz Det er onsdag i Arendalsuka, og Midtpunkt møter Heidi Blengsli Aabel på konferanse båten Rygerelektra til kai i den idylliske Pollen. Applausen har nettopp lagt seg etter Checkware-sjefens engasjerende innlegg innen temaet Hvordan legge til rette for at de små kan bli store i norsk helseindustri? I Bassengbakken på Solsiden i Trond heim står i hvert fall det trønderske selskapet parat til å ta sin del av jobben og markedet.
STORE MULIGHETER En fersk Menon-rapport fastslår at bedrifter som Checkware kan utløse et stort potensial i næringen og gjøre hverdagen for pasienter og ansatte i helsesektoren bedre og mer effektiv. Norge har nå en unik posisjon til å skalere opp en e-helseindustri i sterk vekst. Men da kreves tettere samarbeid mellom bedriftene, myndighetene og offentlig sektor, ifølgeOgsåMenon.Hurdalsplattformen fastslår at Norge skal bli verdensledende på e-helse og digital pasientbehandling. Men i dagens situasjon hvor det eksempelvis er 20 ganger høyere eksport fra helseindustrien i Dan mark sammenlignet med her hjemme, står det klart at bakken er bratt.
- Vi skal bli best i verden, og er villige til å gjøre jobben. Det sier Heidi Blengsli Aabel, som står foran et internasjonalt gjennombrudd med Checkware.
- SKAL BLI BEST Skal vi ha verdens beste helsevesen må vi også ha verdens beste helseindustri, fortset ter Aabel.Direktøren legger ikke skjul på at Che ckware fra dag 1 har hatt en ambisjon om å bli internasjonalt ledende innen sitt felt.
Jo flere pasienter som er på sykehuset, jo mer penger får sykehusene. Mekanismene omkring finansieringsordningene til helse sektoren er en utfordring som må løses. Det må innføres insentiver for at digitalisering skal tas i bruk i helsevesenet i mye større grad. Det er dokumentert at digitale e-hel setjenester gir veldig gode resultater og kan følge opp mange ganger flere pasienter. Men til tross for alle dokumenterte resultater går det fryktelig tregt fremover, forklarer Aabel til Midtpunkt.Hunforteller at det på sykehusene ofte er stor avstand mellom de som trenger pro duktet og de som tar beslutningen om anskaffelse høyere opp eller i andre enheter. Å ta i bruk flere digitale helsetjenester vil gagne alle parter, og først og fremst pasi enten, som er en ubrukt ressurs, fastslår hun.
digitaliseringen
Vi har selvtillit og guts til å si vi skal bli best i verden, og vi er villige til å gjøre jobben, sier hun med overbevisning. Vi er mer etablert, men har fortsatt et sterkt grün der-mindset.Selskapet med 55 ansatte har begynt å skape eksport, i første omgang i Sverige og England, og runder trolig 60 millioner kro ner i omsetning totalt i år.
God helse og livskvalitet er bærekraftsmål nummer 3. En bærekraftig helsetjeneste er å kunne håndtere alle som blir syke fremover på best mulig måte. Man ser imidlertid en global utfordring i at flere blir syke, flere blir eldre, flere blir kronikere. Vi har en veldig stor global helsekrise foran oss som vi er nødt til å ta innover oss. Bare i Norge trengs anslagsvis 30.000-35.000 nye helsepersonell innen 2030. Det hjelper ikke å putte på mer penger om det ikke er nok hender, så nå må det skje noe. Vi i Che ckware kan både hjelpe helsevesenet og pasientene, samtidig som vi skaper arbeids plasser og eksport, avrunder Heidi Blengsli Aabel.
↑ BRANSJE I VEKST. Administrerende direktør Heidi Blengsli Aabel har ledet Checkware siden 2009. Nå står selskapet foran et internasjonalt gjennombrudd med sine løsninger innen e-helse. På Arendalsuka ga Aabel innspill til helsepoliti kerne i forbindelse med den nye nasjonale e-helsestrategien som er på trappene. Programvareselskap innen e-helse Etablert i 2007 • Hovedkontor i Trondheim • Avdelinger i Oslo, Gøteborg og Warszawa • Omsetning 2021: 51 MNOK • Resultat 2021: 3 MNOK • Største eiere: Tore Stiles (39 %), Torben Stiles Jenssen (16 %) og Heidi Blengsli Aabel (15 %) MIDTPUNKT 15 Norge er et for lite marked. Nå skal vi for alvor inn i nye land det blir nye faser og nye spilleregler for oss. Samtidig må jeg understreke at det er helt avgjørende at vi har et stort og krevende hjemmemarked. Dette er både kompetansehevende og gjør oss finansielt kapable til å satse, sier Aabel, som skryter veldig av den helt avgjørende hjelpen selskapet har fått i flere faser fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
HELSENÆRINGENS VERDI 2022
Menon-rapporten Helsenæringens verdi har som hovedformål å beskrive hele den norske helsenæringen i tall. Årets rapport fra juni 2022 er den sjette i rekken. Den bygger på tidligere års rapporter, med oppdaterte tall og med et bredere datagrunnlag. Det overord nede temaet i årets rapport er helsenæringens samfunnsverdi, altså både verdiskapingen i næringen, og næringens betydning for økt kvalitet og effektivitet i helsesektoren, samt samfunnseffekter som styrket livskvalitet og økt deltakelse i arbeidslivet. En helhetlig verdiskapingsanalyse av landets helsenæring gir et felles begrepsapparat og tallgrunnlag. Menon-rapporten danner grunnlag for myndigheters politikkutforming og for en kunnskapsba sert offentlig debatt. En rekke organisasjoner i helsesektoren står bak rapporten.
CHECKWARE •
•
GLOBAL HELSEKRISE
skjer den offisielle åpningen av senteret. Da kommer en rekke stakeholders, og vi tar imot internasjonale gjester som skal jobbe ved senteret. Videre skal vi markere starten på et 8-årig løp hvor vi skal gjøre mange spennende ting, forteller Thomlison til Midtpunkt.NorHEADs base er hos NTNU på cam pus Øya. Samarbeidet med partnersykehus rundt om i Norge gjør at det kan gjennom føres kliniske studier parallelt i hele landet, der pasienter gis tilgang til å være med i studier. Budsjettet er mer enn 250 millioner fordelt over åtte år, noe som tilsvarer rundt 200 årsverk.Hovedaktiviteten vil foregå i Trond heim, så det vil bli en del nye ansettelser her, men også i andre norske storbyer. Vi kom mer til å ha utstrakt kontakt med utenland ske forskningsinstitusjoner for å få best mulig kvalitet på data, økt samarbeid og kunnskapsdeling, opplyser hun.
SPIN-OFF - Dere søker også næringslivssamarbeid og næringspartnere. Hva innebærer det? Tidligere forskningsprosjekter ved instituttet som også var ledet av Erling har blitt kommersialisert, så de har gått gjennom NTNU-TTO-løpet som skal gi den siste fasen med testing før det skal ut til markedet, sier Thomlison. Det stemmer. Vi har etablert to spin-off-selskaper som går med stormskritt fremover, og vi har gode planer for annen teknologi som er under patentering og skal utvikles videre. Og så er det slik at vi ønsker å være en hub for industrien slik at de kan få en inngangsport til dette kunnskapsfeltet slik at de kan bruke av vår kunnskap og erfaring til å utvikle nye løsninger, sier Tron vik. NorHEAD skal være en arena for kunnskapsdeling, så det vil bli åpenhet og inkludering av lokale aktører. Diverse «hap penings» skal være åpent for både private, næringsliv og fagpersoner, lover Thomlison. Rent konkret skal vi også samle mye informasjon om disse hodepinesykdom mene fra mange ulike kilder. Dette vil være veldig verdifullt og kan gi et stort potensial i næringssammenheng senere, supplerer Tronvik.
NTNU blir vertskap for verdensledende forskningssenter som kan skape ringvirkninger for næringslivet.
NorHEAD fikk topp faglig score og var mil jøet som mottok mest finansiering fra Forskningsrådet i år. Vi er svært glade for tilliten og disse store forskingsmidlene til å etablere senteret. I tillegg fikk vi kanskje den største bevilg ningen på et annet forskningsprosjekt, hvor vi skal jobbe med bruk av kunstig intelligens på hodepinedata. Det er også noe vi ser potensialet i med tanke på å bruke disse maskinlæringsteknikkene i en kommersiell sammenheng, sier Tronvik. - Er norsk hodepineforskning høyt ansett internasjonalt? Vi har satt fotavtrykk i det internasjo nale miljøet. Et eksempel er en repurposing av et medikament, som nå brukes over hele verden, som det ble funnet effekten av i Trondheim. Vi har nå forskningsstudier i seks land, og over 1.000 pasienter som deltar i utprøving av ny teknologi som vi samar beider med spin-off-selskapene om, forteller hodepineforskeren.
16 MIDTPUNKT NORHEAD
HØY VITENSKAPELIG ANSEELSE
- Hvilket potensial snakker man da? Taub har startet store firmaer tidligere I et hjørne av Torget i Arendal: en ydmyk stand som i liten grad stikker seg ut fra de andre 204 teltene som står på geledd i sør landsbyens hovedgater under Arendalsuka. Sola varmer godt når Midtpunkt tas like varmt imot av Erling Tronvik, nevrologipro fessor på NTNU som har jobbet med hode pinesykdommer i over 20 år, og Jaya Thom lison kjent profil fra Trondheims innovasjons- og næringsliv gjennom en årrekke. Nå står Tronvik her som forsknings leder for hodepineforskningssentret Nor HEAD som åpner offisielt 1. september. Thomlison blir daglig administrativ leder for senteret som er sikret en eventyrlig finan siering helt fram til 2030. 200 ÅRSVERK - Fortell om NorHEAD. NorHEAD er et nytt forskningssenter finansiert av Forskningsrådet og flere part nere, blant annet de største universitetssyke husene i Norge. Vi skal jobbe for å finne nye behandlingsmetoder for pasienter, nye verk tøy for både pasienter og leger. Vi skal sam arbeide med industrien ved å gi tilgang til kunnskapen vi har om denne pasientgrup pen/sykdomsgruppen, men også bidra med å utvikle nye løsninger for fremtiden, for klarerTorsdagTronvik.1.september
Kvart milliard hodepine-forskningtil
- Kan du si litt mer om disse spin-off-sel skapene? Det ene selskapet, Nordic Brain Tech, utvikler et instrument som måler aktiviteten i nervesystemet, som kan være forebyggende på migreneanfall. NTNU og spin-off selska pet har fått midler fra EU til utvikling av verktøyet samt en klinisk studie for uttesting av dette. Den andre spin-offen er Palion Medical, som nå har blitt inkorporert i et annet selskap, Man & Science. De har fått god drahjelp av den belgiske entreprenøren Robert Taub, som har tatt flere selskap til NASDAQ tidligere. Dette er en boost for Palion Medical, og kan gi gode muligheter i fremtiden.
NorskNorHEADsenter for hodepinefors kning – NorHEAD vil samle de ledende fagmiljøene på hodepi nesykdommer i Norge, på tvers av fagområder. Partnere fra forsknings- og utdanningsin stitusjoner, sykehus, bruker organisasjoner og næringsliv deltar i senteret. NorHEAD vil ha omfattende samarbeid med fremtredende vedmedisinsenteretforskningsmiljøer.internasjonaleVertskapforerInstituttfornevroogbevegelsesvitenskapNTNU.
TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz
•
- UNIKT SAMARBEID - Opplever Trondheim et taktskifte innen medtech nå? Trondheim har alltid hatt et sterkt helseteknologimiljø. Dette er basert på mye god helseforskning, og det unike samarbei det med St. Olavs hospital. De siste fem årene har vi også sett flere selskaper herfra som har gjort suksess, og blitt solgt videre til større aktører, forteller Jaya Thomlison. - Hvorfor har dere valgt å delta her på Arendalsuka? Det er en veldig fin politisk arena for å snakke med beslutningstagere og viktige aktører på samme plass, mener Thomlison. Arendalsuka gir dessuten oss «trauste forskere» en liten dytt bak for å komme oss ut og snakke med folk, knytte kontakter. Mange pasienter kommer til standen vår og forteller om nytten av det vi driver med. Vi får også impulser og ideer fra de andre stan dene, avslutter NTNU-professor og forskningsleder Erling Tronvik.
•
↑ KLAR FOR ÅPNING. Torsdag 1. september innvies NorHEAD på NTNU campus Øya. Forskningsleder Erling Tronvik og daglig leder Jaya Thomlison fronter et miljø som de neste åtte årene skal søke svar på uløste spørsmål knyttet til diagnostikk og be handling av hodepinesykdommer. som er blitt solgt for milliardbeløp. Hans inntreden gir oss ikke bare investormidler, men kanskje like viktig en unik kompetanse til å utvikle medisinsk teknologi, og ta det ut på det internasjonale markedet, forklarer Tronvik.
•
•
•
MIDTPUNKT 17
•
•
•
•
•
PARTNERE NTNU Universitetet i Bergen St. Olavs hospital Oslo universitetssykehus Akershus universitetssyke hus Universitetssykehuset i Nord-Norge Haukeland universitetssy kehus Sykehuset Namsos Hodepine Norge Nansen NetworkNeuroscience
Ocean GeoLoop fikk nylig overskrifter i finanspressen da den amerikanske energi giganten Chevron gikk inn med 100 millio ner kroner i selskapet. Under Arendalsuka deltok de på flere møter i regi av Siva. Midt punkt møtte COO i selskapet, Viggo Iversen. - Gi oss din heispitch på Ocean GeoLoop. Ocean GeoLoop er et grønt teknolo giselskap som samspiller med naturen for å løse vår tids store utfordring, den kombi nerte klima- miljø- og ressurskrisen. Målet er å levere helhetlige løsninger for en bære kraftig fremtid. I juni i år nådde vi en stor milepæl: I samarbeid med partnere og underleverandører fullførte vi, i henhold til plan, installasjon av vårt nye pilotanlegg for karbonfangst på Norske Skog Skogn. Vi går nå over i testfasen der målet er å dokumen
↑ HEIDI FOSSLAND. Foto: Kenneth Stoltz
SELSKAP MED X-FAKTOR
Direktør for partnerskap og strategi i Siva, Heidi Fossland, fikk mer ut av Arendalsuka enn planlagt.
TEKST: Kenneth Stoltz
ter og nettverk, er ingredienser på veien frem mot eksportsuksess. Trøndelag trenger flere eksportbedrifter, og i fagrådet sitter nettopp eksportbedrifter med erfaring og nettverk. Her sitter også Innovasjon Norge med alle sine virkemidler og utekontornettverk. For meg gir Arendalsuka motivasjon til å dyrke den viktige rollen Internasjonalt fagråd spil ler i å etablere nettverk og dele erfaringer.
Huset ble brukt både som bolig og som møteplass. Her inviterte vi blant annet tid ligere Siva-prisvinnere til å dele sine opp skrifter for eksportsuksess, og til å utfordre oss på hvordan vi kan jobbe for at flere lokale gründere og ideer kan lykkes. Vi benyttet samtidig anledningen til å samle Siva sitt styre. - Du var i Arendal som Siva-direktør, men du har også en liten Næringsforenings hatt, nemlig som leder for NiTs Internasjonalt fagråd. Hva tar du med deg tilbake til fagrå det? Norge må øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent til 2030, dersom vi skal opprettholde vårt velferdsnivå. Da må volumet, tempoet og kraften i produksjon og eksport opp. Samhandling med læring av hverandre, og deling av suksessoppskrif
- Fikk du med deg noe spennende som Siva ikke var direkte involvert i? Ja, men jeg skulle gjerne ha fått med meg mer. Jeg deltok på Dagens Næringslivs nettverkstreff, Vestland sin mingling, NTNU og Sintef sitt nettverkstreff for å nevne noen arenaer som ga tilfeldige og nyttige møter. Men med 1.700 programposter er det utro lig mye interessant jeg gikk glipp av, natur ligvis. - Du blir å finne på Arendalsuka 2023? Definitivt. Vi i Siva har allerede bestemt oss for å delta. Vi fikk utrettet mye gjennom disse dagene, oppsummerer Fossland.
Arendalsuka har blitt en kraftfull arena der regjeringsmedlemmer, stortingspolitikere og sentrale beslutningstakere i norsk næringsliv er tilgjengelige på en måte du ikke finner noe annet sted, forteller Fossland til Midtpunkt.ForSiva varte uka fra mandag til tors dag, med både egne og eksterne arrange ment. Vi var vertskap for tre arrangementer med en rekke relevante personer som del av hovedprogrammet. Vi var også invitert i debatter i regi av andre, og gjennomførte dessuten seks tematiske rundebordsmøter i huset vi leide. Det meste ble streamet slik at alle kunne følge med.Arendalsuka er samtidig stedet for ikke-planlagte og tilfeldige møter og ming ling med sentrale beslutningstakere og ledere. Kort sagt fikk vi enda mer ut av å være til stede enn det vi først tenkte. - Hvorfor er det viktig for Siva å være til stede på Arendalsuka? Sivas DNA handler om å få til mer samspill om nærings- og industriutvikling. Norsk næringsliv er inne i sin kanskje største omstilling noensinne. Det grønne og digitale skiftet, sammen med behovet for å få opp volum, tempo og kraft i norsk eksport utenom olje og gass, stiller nye krav, også til Siva. Vi må være enda tettere på næringsli vet, og vi må utfordres. Den muligheten får vi på Arendalsuka. Her fanger vi opp hva norsk industri og næringsliv er opptatt av, hvilke utfordringer de står i og hvilke mulig heter de ser. Vi opplever at Arendalsuka har lyktes med å skape en atmosfære der de fleste er åpne for å lytte, lære og dele synspunkter og erfaringer.
Fossland forteller at Siva i år for første gang var tungt representert i Arendal, med store deler av ledergruppen, i tillegg til sentral spisskompetanse innen utvalgte områder. Et leid hus i sentrum ble et sentralt «hoved kvarter» under oppholdet.
18 MIDTPUNKT SIVA / OCEAN GEOLOOP En unik møteplass
EKSPORTFOKUS
KOMMER TILBAKE
MIDTPUNKT 19
→ GRÜNDERSELSKAP MED X-FAKTOR. Viggo Iversen er COO i Ocean GeoLoop, som nylig mottok en ny pris fra Siva, X-faktorprisen. Foto: Siva
↑ BOLIG OG MØTEPLASS. Sivas leiehus i Arendal ble flittig brukt til både interne og eksterne møter. Foto: Siva ører og prosjektledere. Vi tar også inn stu denter. - Hvilke eventuelle hindringer kan stå i veien for selskapets visjoner om utvikling og vekst? Den kombinerte klima-, miljø- og res surskrisen krever flere og nye løsninger på kjente problemer. Det er viktig at marke dene, politikere og myndigheter ikke bare ser i speilet, men imøteser ny teknologi på en proaktiv måte. Så langt opplever vi meget positiv respons. Tilgang til flinke folk kan bli et hinder, men vi håper det er nok av nysgjerrige og sultne folk som har lyst til å bli med på vår reise, sier Viggo Iversen i Ocean GeoLoop til Midtpunkt. tere at teknologien skalerer opp til industri ell skala, at prosessen håndterer en rekke operasjonelle forhold på en robust og forut sigbar måte, samt å optimalisere prosessen for å minimere driftskostnader. - Hvorfor var det viktig for deg å reise til Arendalsuka? Under Arendalsuka treffer man rele vante mennesker fra næringsliv, politikk og myndigheter, investormiljø og kunnskaps aktører. Det er en effektiv arena for å treffe mange på kort tid. For min del ga det mulig het til korte prater som følges opp i etterkant. Samtidig får man kunnskapspåfyll og kjent pulsen på det offentlige ordskiftet. At vi var invitert av Siva bidro også til at vi prioriterte dette i år. Vi brukte et døgn der nede, og oppnådde det vi ønsket.
- Hva er neste steg for Ocean GeoLoop? Vi står foran en spennende testfase for pilotanlegget for karbonfangst på Skogn. Etter hvert skal vi gå fra pilotering til indus trialisering, og rulle ut våre løsninger i Norge og internasjonalt. En spennende, men også krevende prosess. Da vil vi videreføre arbei det med å bygge partnerskap med både kun der ogNyligleverandører.informerte
vi om at amerikanske Chevron investerer 100 millioner kroner i Ocean GeoLoop, og at vi har inngått en intensjonsavtale med selskapet for å identi fisere områder for potensielt teknisk og kom mersielt samarbeid. For å lykkes skal vi ansette flere folk, som byggeledere, ingeni
- Vi reiser ikke til Arendal for å drive Rogalandspolitikk.
MILLIONSPLEIS
MIDTPUNKT
Næringsforeningen i Stavangerregionen er en svært synlig deltager på Arendalsuka, med base på den elektrisk drevne katama ranen Rygerelektra, som for anledningen gjør tjeneste som konferansebåt. Når landets største næringsforening for første gang deltar på denne møteplassen, gjøres ingenting halvveis. Budsjettet er på drøyt 1.5 millioner millioner kroner, men dette er vel anvendte penger, forteller admi nistrerende direktør Harald Minge og stra tegidirektør Inger Tone Ødegård i tydelige ordelag:For oss er dette beinhard næringspo litikk, ikke branding eller omdømmebyg ging.
↑ ROGALANDS ELEKTRISKE FLAGGSKIP. Katamaranen Rygerelektra med innleid mannskap har vært en sentral plass for faglige og sosiale møter på kaia i Arendal sentrum. Strategidirektør Inger Tone Ødegård og administrerende direktør Harald Minge kan se tilbake på en hektisk, men vellykket første Arendalsuke.
NÆRINGSFORENINGEN
Vi har i flere år tenkt på å gjøre noe på Arendalsuka, men en forutsetning var at da skulle det gjøres ordentlig. Andre viktige aktører i regionen tenkte ganske likt, og da spesielt vår samarbeidspartner Sparebanken Vest. Etter hvert gikk også kommunen inn med et bidrag til at vi kunne realisere dette på en skikkelig måte. Og det synes jeg vi har fått til, smiler Minge, kledelig beskjedent. 22 arrangementer med flere hundre om bord hver eneste dag har bydd på alt fra politiske debatter med næringsliv i fokus, til mingling med statsråder, toppledere og Bare Egil DaBand.Midtpunkt mønstret på var det Vest landsaften med fiskesuppe og godt i glasset på programmet. - Hva koster det i kroner og øre å satse som dere gjør her? Budsjettet totalt sett er vel i området 1,8 millioner. Her legges det ned veldig mange arbeidstimer. Dett er et spleiselag mellom næringslivet og en del kommuner, der Sparebanken Vest har tatt det tyngste løftet økonomisk. Foreningen har på sin side stilt med sju som har lagt ned en betydelig jobb i planlegging og koordinering i forkant, og vært i bobla med produksjon og som vertskap nærmest døgnet rundt fra mandag til torsdag, sier Ødegård. ØNSKER Å PÅVIRKE En drivkraft for satsingen på Arendalsuka er å synliggjøre prosjektet Energihovedsta den, med 10 kommuner, fylkeskommunen og prosjektleder fra Næringsforeningen. Ikke minst får vi løftet våre viktigste næringspolitiske saker på den nasjonale agenda. Vi er i en transformasjon hvor de store linjer i næringspolitikken avgjøres sen tralt. Så det er klart vi reiser ikke til Aren dal for å drive Rogalandspolitikk, understre ker Minge. - Har Arendalsuka vært en suksess for dere så langt? Per i dag er det en kjempesuksess. Så skal vi selvsagt evaluere grundig når vi får uka litt på avstand. Men for oss er dette en veldig god start, noe som helt sikkert skal videreutvikles, sier Minge. Arendalsuka har vært en bra erfaring for oss. Å være tidlig ute i planleggingen er en nøkkel for å lykkes til neste år, konklu derer strategidirektør Inger Tone Ødegård.
I STAVANGERREGIONEN
TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz
↑ TRØNDER I STAVANGER. Stjørdalingen Hanne Hernes er nyansatt som nærings politisk rådgiver for Næringsforeningen.
20
Regional forening med nasjonal agenda
Historien om Saga KL
Vi skifter profil Kontorene i Trøndelag skifter profil og blir en del av kjeden Saga KL • KL Økonomi og HR, Trondheim • KL Creditreform Økonomi, Trondheim • KL Regnskap Hitra • KL Regnskap Selbu • KL Regnskap Selbu, avd. Tydal • KL Regnskap Hitra, avd. Frøya
Historien starter allerede i 2003, hvor Saga KL ble etablert som et kjedekonsept. «Vi er kjeden for regnskapsbyråer som vil kombinere egen selvbestemmelse med stordriftsfordeler», forteller Runar Vinjevoll (adm.dir) med glimt i øyet. Saga KL - regnskapskjeden for de lokaleide regnskapsbyråene Siden 2003 har franchisekjeden slått rot på 33 steder rundt i Norge som en paraplyorganisasjon for lokale regnskapsbyråer. Med visjon om å kombinere fordelene med lokal ledelse og stordrift fra kjedevirksomhet, mener Runar Vinjevoll at de har funnet en god oppskrift for vekst. ”Saga KL har et ønske om å bli landsdekkende, og er interessert i å tilknytte seg flere kvalitetssterke og framtidsrettede regnskapsbyråer over hele landet”, sier Runar. Kvalitet, utvikling og styrket konkurranseevne er tre av stikk ordene som framheves i satsningsområdene. Runar Vinjevoll ønsker at Saga KL skal være det naturlige valget for de byråene som har et ønske om å styrke sin eksistens for framtida. Ved å legge til rette for inkludering og innovasjon, vil hvert byrå kun ne ha selvbestemmelse over egen utvikling og verdiskapning, og samtidig være konkurransedyktige ved å stå flere sammen. KL Økonomi og HR AS KL Økonomi og HR er ett av seks Trøndelagsbyråer i Saga KL. Daglig leder Johanne Kjøren forteller om en solid aktør med lang og bred erfaring på økonomitjenester. «I 2021 ble vi medlem i Saga KL. Dette er noe vi er veldig stolte av, og som vil komme både oss og kundene til gode» smiler Johanne, og fortsetter; «Å ha et nært og tett samarbeid med kunden er viktig. I dag er det stort fokus på effektivisering av rutiner og prosesser, og det å ha en god sparringspartner som er genuint interessert i kundens hverdag og utfordringer er avgjørende.» «Vi utfører tjenester som skal forenkle arbeidshverdagen til arbeidstakere og arbeidsgiver» forteller Trine Ljøkjell, prosjekt leder bak kontorets nyeste produkt og satsning: HR-SJEKKEN. Ledelsen har skjønt at det ikke bare er historiske rapporter og budsjetter som må settes på agendaen. «Når alt kommer til alt, er det mennesker i samspill som skaper verdier. Det er men nesker som skaper påvirkning, det er de som påvirkes» tilfører Lena Eide, som også er en av bidragsyterne i utviklingen av kontorets nyeste produkt. Opplæring, utvikling, støtte og engasjement blir viktige stikk ord i HR- satsningen, slik at næringslivet makter å utnytte og ivareta sine ressurser på en optimal og bærekraftig måte. Et regnskapsbyrå fører ikke lenger bare regnskap. I flere år har KL jobbet proaktivt med den teknologiske utviklingen. Det har vært store endringer i bransjen siden kontorets oppstart på tidlig 2000-tallet. «Vi har forkus på å finne den beste løningen for kunden, sammen med kunden» forteller Trym Are Sivert sen, styreleder i KL Økonomi og HR AS. Trym jobber også som viseadministrerende direktør hos Saga KL. Kontoret har i mange år hatt eksterne leverandører på teknisk support til digitale plattformer. «Vi har brukt mye tid og ressur ser på å skape vår egen IT- avdeling for å ha mye «in-house». Dette ser vi gir konkurransefortrinn som raskere respons og problemløsning, noe som igjen gir økt kompetanse på å se hvilke muligheter som finnes. Vi har flere systemsertifiserte ansatte og dette er en investering for fremtiden» forteller daglig leder Johanne Kjøren.
Suksesshistorien om Saga KL
F.v. Lena Eide (rådgiver lønn og HR), Trym Are Sivertsen (styreleder) og Johanne Kjøren (daglig leder)
Vil du være med i historien?
Litt nysgjerrig eller klar til å bytte jobb?
Vi søker etter nye kollegaer som vil delta på reisen og være bidragsytere. Kanskje er du nyutdannet eller har erfaring? Kanskje leter du etter egne prosjekter og Kontaktutfordringer?ossfor en uformell prat så ser vi sammen hva vi kan utvikle og strekke oss Kontaktetter! Hilde Sætherhaug på tlf. 926 67 207 eller epost hilde.saeterhaug@kl.no
Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal: VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE: Samarbeidspartnere Indre Fosen: Samarbeidspartnere Malvik: Samarbeidspartnere Melhus: Samarbeidspartner Klæbu:Samarbeidspartner Skaun: MIDTPUNKT 21
TEMPOET MÅ OPP På møtet under Arendalsuka ble det satt søkelys på tre konkrete punkter der depar tementene og politikerne ligger i bakevja. Ett av disse er at kommunene må få større adgang til å stille mer ambisiøse krav til lavutslippsløsninger når nye byområder skal utvikles, oppgraderes eller bygges ut. Hvis ikke blir det fryktelig vanskelig å nå klimamålene våre. Dagens lovverk gir ikke mulighet til å stille strengere krav til klimagassutslipp i reguleringsplaner enn de som er nedfelt i eksisterende byggtekniske forskrifter. Og det er ikke tilstrekkelig, fast slår Thiis.Deter en vurdering Marianne Skjul haug, dekan ved NTNUs Fakultet for arki tektur og design, deler. Tempoet må opp. Det er ikke tid for politisk sendrektighet nå. Utredningene rundt hvordan dette kan gjennomføres har pågått siden 2016. Det er noe framgang, men beslutningene sitter for langt inne, mener hun.Ståle
TEKST: Jan-Are Hansen FOTO: Kenneth Stoltz Det var ett av spørsmålene da FME ZEN og NTNU inviterte til debatt på Arendalsuka. Det grønne skiftet er underveis, og 2030 kommer raskere enn vi tror. Trondheim kommune har i likhet med over 100 andre europeiske byer en målsetting om å bli kli manøytrale innen 2030. Det krever imidler tid en tydeligere og mer helhetlig strategi fra politikerne.Detsier Thomas Kringlebotn Thiis, leder ved Forskningssenter for nullutslipps områder i smarte byer (FME ZEN).
Det ble også argumentert for å gjøre det enklere å dele strøm som er lokalt produsert gjennom solcellepaneler der det er mulig. På denne måten blir bygninger og nabolag sitt egetFMEkraftverk.ZENhar vist hvordan solkraft kan integreres i nabolag i praksis, men dagens regelverk setter en stopper for effek tiv utnyttelse av potensialet. Det må rett og slett bli enklere å dele strøm med naboen, sier Thiis, og bruker utviklingen av Nyhavna i Trondheim som eksempel.
Dette er et område der det kan brytes
DEL STRØM MED NABOEN
22 MIDTPUNKT
Rød, konsernsjef i Skanska og Svein Olav Munkeby, konserndirektør i NTE var andre navn som deltok aktivt i debatten. - Det var bred enighet blant paneldelta kerne? Absolutt. Skanska er klare til å bygge bedre og mer klimasmart, og NTE ønsker at kommunene får større handlingsrom framover, understreker Skjulhaug. Det var i tillegg konsensus om at det nasjonale regelverket hindrer innovasjon som er nødvendig for å nå klimamålene.
Etterlyser entydige regler for nullutslippsbygg Kommunene og byggebransjen i Norge står klare til å realisere nullutslippsprosjekter, men møter ofte veggen i regelverket. Hvilke grep må tas for at dette ikke blir en hindring i å nå klimamålene?
VERDIKJEDENE TREKKER I SAMME RETNING Klimavennlige materialer, energieffektivise ring, energiproduksjon og reduksjon av samtidig bruk av energi veien framover er brolagt med grønne intensjoner. Mange av de tekniske løsningene fin nes allerede. I FME ZEN har vi utviklet og dokumentert en hel rekke av dem, men regelverket er utdatert og dårlig tilpasset den nye klimahverdagen, sier Thiis til Midt punkt.Han tok i juni over lederstolen for det tverrfaglige forskningssenteret, som er eta blert i regi av Norges forskningsråd, NTNU og Sintef. Nesten 400 forskningsmillioner er satt av til senteret i den neste åtteårsperioden. Målet er å utvikle løsninger for framtidens bygninger, nabolag og byområder som bidrar til at nullutslippssamfunnet realiseres. Vi samarbeider med hele verdikjeden. Fra regionale myndigheter, utviklere og entreprenører til energiselskaper og produ senter av materialer og produkter, under streker han. - Du mener alle trekker i samme retning i denne problemstillingen? Helt klart.
→ NÆRINGSLIVSTOPPER I PANELDEBATT. Ståle Rød, konsernsjef i Skanska og Svein Olav Munkeby, konserndirektør i NTE bidro med næringslivets perspektiver, og står klare til å bygge nullutslippsprosjekter.
Om lag 15 prosent av norske klimagassut slipp stammer fra bygg- og anleggssektoren. I tillegg fører import av materialer til store utslipp ved produksjon og transport. Sam tidig viser beregninger at relativt enkle tiltak kan redusere klimagassutslippene fra mate rialbruk i bygg med 30-60 prosent. Thiis og Skjulhaug understreker at kunnskapen og løsningene som skal til for å oppføre bygg med vesentlig lavere klima gassutslipp enn i dag, allerede eksisterer. Men det krever gjennomføringsvilje fra myndighetene.Åsettestørre krav til utslipp er ikke ensbetydende med økte byggekostnader. Vi kan redusere klimagassutslippene med minst 20 prosent nesten uten at utbygger merker det i budsjettene, avslutter Thiis og Skjul haug.
↑ TEMPOET MÅ OPP. Dekan ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU, Marianne Skjulhaug, er ikke voldsomt imponert over myndighete nes marsjfart på veien mot nullutslippssamfunnet.
ny grunn på egenproduksjon av strøm i framtiden. Teknologien har vi allerede, og investeringsviljen er stor. Problemet er at med dagens lovverk blir det dårlig lønnsom het fordi nabolag og bydeler må betale bety delige avgifter på egenprodusert strøm. Det er også begrensninger på hvem de kan selge eventuell overskuddsstrøm til, sier han til Midtpunkt.
KREVER GJENNOMFØRINGSVILJE
↑ UTÅLMODIG. Leder ved FME ZEN, Thomas K. Thiis, etterlyser en tydelig strategi fra politikerne.
MIDTPUNKT 23
24 MIDTPUNKT → VARSLER 10 GREP. Næringsminister Jan Christian Vestre lanserte Norges første batteristrategi 29. juni. Foto: NFD
Etterspørselen etter batterier til både trans port og energilagring har vokst enormt på bare få år. Det samme gjelder for bruk i industrien. Presset på produksjonskapasite ten av batterier øker hele tiden. Norge har kraft, areal, kapital og vilje så da er det vel bare å sette i gang? Det var hovedspørsmålet som NTNU og Sintef stilte under ett av sine mange arrangement under Arendalsuka.
NORGE HAR FORTRINN Produksjon av batterier domineres i dag av land i Asia. Denne produksjonen er imid lertid enormt energikrevende, og her har Norge et kjempestort fortrinn. I motsetning til for eksempel Kina, som i all hovedsak baserer seg på fossile kilder i produksjonen, har vi tilgang på ren, fornybar energi. Det gjør at vi i Norge kan produsere batterier med minimale klimagassutslipp og karbon fotavtrykk, sier Tor Grande, prorektor for forskning ved ArendalsukaNTNU.hadde, ikke uventet, stort fokus på det grønne skiftet og hva landet skal leve av etter hvert som olje og gassletingen nedskaleres. - En nyttig arena å delta på? Ja, det vil jeg absolutt si. Mange av de mest sentrale aktørene innen tematikken var til stede. Ei travel, men matnyttig uke, mener Grande.Hvordan vil du beskrive satsingen på batteriproduksjon i Norge i 2022? Ambisiøs. Og lovende. Sammenlignet med en del andre land, så er vi litt i start gropa, men ting beveger seg fort både poli tisk og når det gjelder viljen til å investere kapital, sier han til Midtpunkt. Og det er ikke noen overdrivelse. Norge skal bli en stor batterinasjon. Vi skal utvikle en lønnsom og bærekraftig industri, tiltrekke oss de store investeringene og gigafabrikkene, sa næringsminister Jan Christian Vestre til E24 tidligere i sommer da han la fram regjeringens første batteris trategi hos Freyr Battery i Mo i Rana. Men har vi hodene som trengs for å realisereKompetanse,batterieventyret?kompetanse, kompe tanse er stikkordene her. Og der har NTNU et ansvar, understreker Grande. De siste årene har aktører innen batteri produksjon støvsugd alle tilgjengelige rele vante masterstudenter ved NTNU allerede før de rakk å begynne på masteroppgavene sine. Betydelig flere master- og bachelor oppgaver bør dreies mot batteriteknologi. Fagmiljøene må også i økende grad rette virksomheten mot batteriområdet, sier han.
Eli Aamot, konserwndirektør Industri i SIN TEF, er krystallklar når hun beskriver beho vet for å komme i gang med omfattende storskala satsing på batteriteknologi og pro duksjonDet er nå toget går. Dersom vi ikke hiver oss rundt fort, så kommer vi til å bli akterutseilt av andre land på kort tid, og da er det for sent. Jeg merker at det er en "sense of urgency" blant både politikere, investorer og utviklere i 2022. Og det er helt nødvendig, sier Aamot til Midtpunkt. - Hva tenker du om batteristrategien som regjeringen la fram i slutten av juni? Det er en god start. Det heter at: "Det er lett å rope Hallelujah, men å gjøre det..." Med det mener jeg at strategier og intensjo ner må bakkes opp med midler og politisk handlekraft. Når det er sagt så er jeg opti mist. Jeg føler at vi beveger oss i riktig ret ning, sier hun. - Hva ser du på som de største utfordrin gene de neste årene? Utfordringer er til for å løses, og det er vi flinke til i Norge. Først og fremst er det viktig at vi får hele verdikjeden til å snakke godt sammen. Trekke i samme retning, rett og slett. Batteriproduksjon krever i tillegg store mengder mineraler som for eksempel kobber og nikkel. Noe kan vi gjenvinne, men vi trenger også jomfruelige kilder. Gruvedrift er en mulighet, import er en annen. Vi har mye arbeid foran oss, og det haster, avslutter hun. ↑ HASTVERK. - Dersom vi ikke hiver oss rundt fort, kommer vi til å bli akterutseilt av andre land på kort tid, mener Eli Aamot, kon serndirektør Industri i SINTEF.
batteriproduksjon den nye oljen?
TEKST: Jan-Are Hansen → BATTERIOPTIMIST. Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU Foto: Thor Nielsen/NTNU
Å ROPE HALLELUJAH
Er norsk
Mange mener batterier er veien å gå for å skape nye arbeidsplasser i Norge som del av klimaomstillingen av norsk økonomi.
MIDTPUNKT 25
26 MIDTPUNKT DYREVELFERD. Administrerende direktør Kjell Stokbakken og Norsk Kylling ble den første, industrielle aktøren i verden til å gjennomføre European Chicken Commitment (ECC) standard i all produksjon. Foto: Karen Gunnes / Norsk Kylling
I panelet: Ole Robert Reitan, Kjell Stokbakken og Trine Skei Grande.
Foto: Karen Gunnes / Norsk Kylling Det sier Kjell Stokbakken, administrerende direktør for Norsk Kylling, som produserer merkevaren Solvinge for Rema 1000. Under Arendalsuka fortalte han om hvordan de ble den første, industrielle aktø ren i verden til å gjennomføre European Chicken Commitment (ECC) standard i all produksjon.Dethar ikke gått upåaktet hen blant produsenter som driver med denne typen fjærkre.Det er store aktører fra land som Sveits, Storbritannia, Irland, Tyskland og Polen til India, Australia og Singapore som ønsker å lære mer fra oss om veien vi har gått, sier han til Midtpunkt. - Hvorfor er det viktig for dere å være til stede på Arendalsuka? Det er første gang vi deltar. Vi tror det er viktig å dele av våre erfaringer og samtidig invitere til diskusjon og samarbeid med andre aktører. Det skjer mye bra innenfor norsk landbruk og matproduksjon det må vi som er i bransjen være flinke til å snakke om. Arendalsuka er en god arena for nettopp dette formålet, forklarer han.
Med dagslys og mer plass får nå millioner av kyllinger det bedre hos Solvinge. Dette er veldig, vel dig bra. Vi er stolte over å ha bidratt til at kyllingene får det bedre. Det er et kostbart løft, men de får igjen friskere og gladere kyl linger, uttalte hun. - Det er ikke ofte kyllingindustrien får ros fra den kanten? Stokbakken smiler godt. Nei, og nettopp derfor vet vi at vi har lyktes. Vi har samarbeidet tett med dyre vernorganisasjoner i Norge gjennom hele prosessen, sier Stokbakken, som vektlegger at ECC er utarbeidet av dyrevernsorganisa sjonene, og ikke bransjen selv. Dette har ikke vært et sololøp. Begge parter har både gitt og tatt. Men summen er vinn-vinn, mener han. - Styrker dette omdømmet til merkeva ren Solvinge og Norsk Kylling? Det tror jeg definitivt. Dette er ikke grønnvasking. Dagens forbrukere er i økende grad engasjerte i hvor maten de kjøper kom mer fra, og hvordan den produseres, sier han til Midtpunkt.
Næringsmiddelprodusenter
↑ DISKUTERTE KYLLING, LANDBRUK OG DYREVELFERD PÅ ARENDALSUKA.
KONTROLL OVER HELE VERDIKJEDEN Veien fram til å bli en snakkis i nærings middelverdenen har vært lang. Etter å ha byttet ut om lag 16 millioner kyllinger til en mer saktevoksende kyllingrase i 2018, flyttet Norsk Kylling inn i sitt nye slakteri- og for edlingsanlegg på Orkanger i 2021. Der er det investert cirka to milliarder kroner i et nytt anlegg, som blant annet har ledende løsninger innen dyrevelferd og et helt unikt energikonsept.Sammenlignet med det gamle anlegget på Støren reduseres klimagassutslipp fra slakting og prosessering med bortimot 100 prosent, sier VirksomhetenStokbakken.med340 ansatte i 2022, omsatte for 1,24 milliarder kroner i 2020. For å nå målene i ECC-standarden har det totale fjøsarealet økt med cirka 28 pro sent.Overgangen til ny kyllingtype medfører at vi nå trenger færre kyllinger i året for å produsere samme mengde kjøtt som ved bruk av hurtigvoksende kylling, sier Stok bakken.Han mener stålkontroll over hele ver dikjeden fra egg og rugeri, til slaktekylling produksjon og foredling, har vært helt avgjørende for å opprettholde lønnsomhe ten. Vi har jobbet intenst med strukturene i verdikjeden i flere år. Resultatet er langt mindre svinn underveis, en mer effektiv produksjon og et tillitsbasert samarbeid med kyllingbøndene som leverer råvarene til oss. Økonomimodellen vår bidrar til forutsig barhet og trygghet for bonden. Summen er at vi evner å levere laveste pris til forbruker og beste pris til bonden, avslutter han.
MIDTPUNKT 27
Kylling fra Orkanger har blitt en verdenssnakkis
STYRKER OMDØMMET EEC er en ny standard som er utarbeidet og støttes av 36 av verdens ledende dyreverns organisasjoner. Hovedpunktene i standarden er overgang fra konvensjonell hurtigvok sende kylling til mer saktevoksende raser, at kyllingene skal ha tilgang på naturlig lys og at de skal ha bedre plass i fjøset. Overhol delse av standarden skal i tillegg skje gjen nomLivetredjepartskontroll.Kleveland,leder
fra hele verden har tatt kontakt med oss de siste månedene. De vil vite hvordan vi klarer å kombinere dyrevelferd, leveringssikkerhet og lav pris til forbruker samtidig som vi beholder ei sunn bunnlinje.
TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen
i Dyrevernallian sen i Norge, var raus med godordene da Norsk Kylling fikk de siste brikkene i ECC-standarden på plass i juni.
STØRST I NORGE Norconsult har 5.300 ansatte i konsernet, og er i sin helhet eid av medarbeiderne. Selska pet tok et strategisk valg om å satse tungt på arkitektbransjen rundt 2014-2015, og har hatt en voldsom vekst på dette området de siste årene, hovedsakelig gjennom oppkjøp.
Vi er det største norske rådgiverselskapet innenfor bygg og anlegg, arkitektur og eien dom, forteller hun.
TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz
Også i Trondheim har Norconsult betydelig virksomhet, med 300 ansatte totalt, hvorav rundt 50 på arkitektur og planfag. Det er viktig for vår forretningsmodell å være tett på kundene ute i kommunene, derfor har vi et syttitalls lokale avdelinger over hele Norge, og 130 internasjonalt. Wright forteller at dette er et stort for trinn i kampen om å rekruttere de beste hodene i bransjen. Vi nyter godt av mobiliteten. At våre ansatte har mulighet til å flytte internt mel lom avdelingene våre gjør oss til en attraktiv arbeidsgiver. Samtidig lærer vi veldig mye av å sitte i en tverrfaglig setting som man gjør i Norconsult med flere fagmiljøer under samme tak. Det er så mange systemkrav i dag at det blir stadig mer krevende for de små arkitektbedriftene, mener Wright.
- Alt for oss på Arendalsuka handlet om grønn omstilling. Og forventningene til deltagelsen vår ble innfridd, sier Michelle Wright i Norconsult.
EFFEKTIV ARENA - Dine tanker om Arendalsuka? Forventningene ble innfridd. For oss handlet alt på Arendalsuka om grønn omstil ling, og i det ligger også rammevilkårspå virkning. Jeg synes spesielt Bygg Arena Arendal er et flott grep, hvor 42 bedrifter i byggebransjen har Baker Jørgensen-huset midt på Arendals torv som base. Her var det åpent hus med faglige semi narer og mingling på høygir, fra morgen til kveld.Det viste seg veldig effektivt å samle bransjen i ett bygg, slik at man kunne treffe mange i bransjen som det er relevant å prate med rådgivere, entreprenører, arkitekter, byggherrer. Det faglige nivået var bra, sam tidig var det nyttig å mingle og bli kjent. Vi kom direkte til kundene og fikk truffet dem i en uformell setting, oppsummerer Michelle Wright til Midtpunkt.
ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER
BYGG OG ANLEGG 28 MIDTPUNKT
STOLT AV FAGRÅDET Hun fikk også forvaltet rollen som leder i Næringsforeningens Fagråd bygg og anlegg.
Styrtregnet pøser ned når Midtpunkt møter en blid Michelle Wright utenfor Baker Jør gensen-huset ved Arendals torv. Wright hadde ikke mindre enn tre hat ter på seg i Arendal: hun er leder for Nor consults arkitektvirksomhet i Norge, styre leder i bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene, og dessuten leder for Nærings foreningens fagråd for bygg og anlegg.
I alt er Wright markedsleder for 300 medar beidere som jobber innen arkitekturfeltet i Norconsult, inkludert landskaps- og interi ørarkitekter.
← PASSIAR MED SJEFEN. Norconsults konsernsjef Egil Hogna og kommunika sjonsdirektør Hege Njå Bjørkmann (t.v.) i prat med Michelle Wright, på vei til nye møter i maurtua Arendalsuka.
Bransjetreff hos Baker Jørgensen
Foruten det nasjonale ansvaret for Nor consults stadig ekspanderende arkitektvirk somhet, er Wright også markedssjef for bygg og eiendom ved avdelingen i Trondheim.
Nå er prosjektet fullfinansiert av kom mune og fylket, og en egen prosjektleder på fulltid er under ansettelse. Vi har fått meget gode søkere på stillingen. Dette viser at vi lykkes i å bruke fagrådet på en konstruktiv måte. Få gjerne med at vi ble Årets fagråd i NiT det er vi så stolte av, smiler Michelle Wright til avskjed med Midtpunkt på Aren dalsuka.
↑ EFFEKTIV MØTEPLASS. Michelle Wright forvaltet flere roller i Arendal. – Jeg har fått gjort mye på halvannen dag her nede, forteller hun. Særlig fornøyd var Wright med bransjens faglige samlingspunkt Bygg Arena Arendal.
Ja, jeg har snakket mye om fagrådets nye prosjekt om bærekraftige anskaffelser som skal løpe helt til 2030. Prosjektet kunne ha vært presentert for bransjen nasjonalt her nede så bra er det. Jeg er så stolt av at vi har fått i stand dette prosjektet, som vitner om at vi treffer bra. Wright er raus med å skryte av styrings gruppa i fagrådet og NiTs prosjektleder og næringsutvikler Torstein Langeland.
MIDTPUNKT 29
30 MIDTPUNKT Som barn var Gro glad i å spille fotball. Ikke bare det, hun var ekstremt glad i å spille fotball. Og hun var god. Men hun opplevde å bli utestengt, og kjempet i 5 år for å få lov til å delta på like premisser som guttene. Opplevelsen av å ikke få leke sammen med de andre i spillet jeg elsket mer enn noe, sitter faktisk fortsatt i kroppen. Og opple velser som dette er dessverre ikke unikt for meg, men fortsatt aktuelt, sier Fiksdahl. Hun ble tidlig bevisst på det som i dag er FNs bærekraftsmål nummer 5: likestilling mel lom kjønnene. Som er like aktuelt i dag som på 80-tallet.
NYTTIG ARENA Tilbake fra Arendalsuka tar hun med seg ny inspirasjon.Vieri Arendal for å bli inspirert, for å lære og for å dele kunnskapen vi har i BDO. Det er veldig nyttig å være til stede her. Vi lærer hele tiden noe nytt som utvikler oss. Arendalsuka er også en unik arena for å treffe andre. Alle er her med det felles målet å knytte nye relasjoner, forteller Fiksdahl, som deltar for tredje gang. Mange tror Arendalsuka dreier seg om en uke med wining & dining, men det er tvert imot arbeid 24/7. Mye av det vi får kunnskap om her tar vi med tilbake til kun dene våre, forsikrer bærekraftslederen fra NedrePåCharlottenlund.BDOsavdeling i Trondheim sitter det i dag om lag 200 ansatte, noe som gjør det til BDOs nest største avdeling i Norge. Neste høst flytter de ansatte fra Lerkendal til et nybygg ved Dora.
↑ AMBISJONER. Gro Hovde Fiksdahl kan godt se for seg å bli partner i BDO på sikt. - Jeg må vel innrømme det. Jeg er 50 år og fortsatt sulten, smiler hun.
KJØNNSGAPET
De håndplukkede aktørene i debatten trek ker frem en lang rekke eksempler på at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er mye preget av kultur og tar tid å endre på. Næringslivet har ikke vært en aktiv pådriver i likestil lingsarbeidet, men det kan være i ferd med å endre seg, tror LikestillingFiksdahl.handlerom like mulighe ter, samfunnsansvar og sosial bærekraft. Men kjønnsbalanse er også lønnsomt. På samfunnsnivå er det liten tvil om at det løn ner seg med kvinner i toppstillinger i næringslivet, sier Fiksdahl. I løpet av 2,5 år i BDO har Gro i dag ansvar for bærekrafts arbeidet internt, og eksternt nasjonalt ansvar for bærekraftig forretningsutvikling mot små- og mellomstore bedrifter (SMB). I kraft av denne rollen sitter hun også i nasjonal ledergruppe. - Hvordan jobber BDO med denne pro blematikken? BDO har over 40.000 kunder i Norge, så vi har jo en fantastisk mulighet til å påvirke. Vi kan bevisstgjøre og hjelpe våre kunder, som igjen kan ta det videre i verdi kjeden. Vi har hatt en tendens til å se mest på oss selv i rådgivings- og revisjonsbran sjen, så vi har mye å lære av å løfte blikket og lære av andre som er ulike oss selv, fortel ler Fiksdahl til Midtpunkt.
→ BYGDEFEST. Full fyr på Fyri i Hemse dal med hele 209 nyansatte som har sin første uke i BDO. Gro Hovde Fiksdahl har nasjonalt ansvar for bærekraftsarbeidet internt i BDO, samt eksternt nasjonalt ansvar for bærekraftig forretningsutvik ling mot SMB-segmentet. Foto: BDO Norge
SYSTEMATISK JOBBING Hun sier at man fokuserer sterkt på likestil ling og bærekraft internt blant konsernets nærmere 2.000 ansatte, men at de fortsatt har en vei å Likestillinggå. handler om mer enn bare kjønnsbalanse i styret og prosentandel kvin nelige partnere, selv om dette også er veldig viktig.Fiksdahl mener at den viktigste jobben hennes i BDO er å være en god rollemodell. Rett etter Arendalsuka reiser hun til Fyri i Hemsedal for å ta imot 209 (ja, du leste riktig!) nye ansatte i BDO. Hun skal fortelle alle disse nyansatte om bærekraftsarbeidet i BDO. Men mange vet allerede hva det dreier seg om.Vi opplever at mange velger BDO som arbeidsgiver nettopp fordi vi jobber så sys tematisk med bærekraft. Vi får mange spørs mål i jobbintervjuet fra de nyutdannede som kommer nå om bærekraft, så dette opptar de unge i stor grad, smiler Fiksdahl fornøyd.
- Det du gjør av hverdagsledelse og det du gjør internt er det som har effekt, sier Gro Hovde Fiksdahl, som er opptatt av de gode rollemodellene. Førskolelæreren fra Nedre Charlottenlund er direktør i og leder for bærekraft i BDO, et konsern med nærmere 2.000 ansatte i Norge.
På bærekrafttoppen i BDO
Når Midtpunkt treffer Gro Hovde Fiksdahl har hun nettopp gått av utescenen på et hotell i Arendal. Debatten hun ledet tok blant annet opp en helt fersk rapport fra World Economic Forum om The Gender Gap, kjønnsgapet.INorgeer det stadig slik at en tredjedel av kvinnene i arbeidslivet jobber i privat sektor, mens to tredeler holder til i offentlig sektor. For menn er det omvendt. Kvinners sysselsetting er nesten like høy som menns, men det er fortsatt flere kvinner som jobber deltid.
LEDELSE
Foto: BDO Norge
TEKST: Kenneth Stoltz
MIDTPUNKT 31
TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz
• Vis frem kvinner som er gode rollemo deller for ledelse i egen bedrift.
Næringsministeren har varslet at regje ringen skal sende et forslag på høring før jul om kvotering i norske selskaper.
↓ RÅD TIL MINISTEREN. Næringsminister Jan Christian Vestre tok imot innspill fra en gruppe kvinnelige ledere fra Trøndelag, blant annet NTNU-rektor Anne Borg, prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes, og NiT-direktør Berit Rian. Foto: Kristin Gjærevoll - START MED DE STORE I den topptunge rundebordsdiskusjo nen var reaksjonene stort sett positive til statsrådens forslag, men anbefalingene gikk i retning av å starte med de større bedriftene på 50-100 ansatte eller mer før man lovfester kvinnelig deltagelse i styrene i alle aksjesel skap som et krav. Med seg på veien tilbake til Oslo fikk Vestre 10 konkrete råd til hvordan man kan øke andelen kvinner i ledelse og styrer.
• Bruk et kjønnsnøytralt språk og -nøytrale bilder på nettsider og i sosiale kanaler, og vær bevisst på språk i stillingsannon ser.
VARSLER HØRING Knapt 20 prosent av styremedlemmene i private selskaper er kvinner, og syv av ti aksjeselskap har kun menn i styret. Vi tren ger derfor en likestillingsdugnad i nærings livet for å gjøre det mer mangfoldig og bedre. Nå ser jeg fram til å møte bedrifter i Trond heimsregionen for å høre hvilke erfaringer de har gjort seg, sa næringsminister Jan Christian Vestre da han ankom byen.
Mangfold i ledelse og styrer er lønnsomt og smart, mener Næringsforeningens kvinnenettverk GROnett. Nylig fikk næringsministeren 10 gode råd med seg i møte med toppledere fra akademia og næringslivet i Trondheim.
• Foreslå alltid kvinner når du/dere kon taktes i rekrutteringsprosesser.
• Oppfordre kvinner til å delta på interne og eksterne kurs, møter og presentasjo ner, og sørg for jevn kjønnsfordeling av foredragsholdere på egne møter, semina rer og kurs.
• Vedta et mål om minimum 40 prosent kvinner i styrer og ledelse. Finn konkrete tiltak for å øke andel kvinner i styrer og ledelse, og mål egen utvikling årlig. Fortell om positiv fremgang.
Rådene er utarbeidet av fagråd GROnett basert på innspill fra alle medlemmene, for teller NiT- direktør Berit Rian, som også leder fagrådet.
• Skap en kjønnsnøytral bedriftskultur. Uttal og ha de samme forventninger til alle ansatte.
• Sørg for en kjønnsnøytral lønnspolitikk, og vurdering av den enkelte uavhengig av kjønn.
32 MIDTPUNKT
Ga kvinneråd til statsråden
LIKESTILLING
Fredag 19. august inviterte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til innspillsmøte ved NTNU om hva som må til for å få flere kvinner inn i ledelsen i norske selskaper.
• Gjør ditt for at Trøndelag blir best i lan det på andel kvinner i styrer og ledelse. Bidra aktivt for å få flere kvinner inn i ledelse og styrer i egen bedrift og i andre virksomheter!
• Tilrettelegg internt for at kvinner kan få lederposisjoner, etabler gjerne talent program og mentorordninger for begge kjønn.
• Ha like mange kvinner som menn på kandidatlister til lederjobber, og ha alltid kvinner med i siste runde.
BREDDEN ER VIKTIG
TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen Det fastslår kommunikasjonssjef Tove Nervik i Trondheim Symfoniorkester & Opera (TSO) som er klar med programmet for høsten 2022.
↑ TSO TILBAKE PÅ SCENE OG NETT. Programkoordinator Birgit Hagerup Andersen og kommunikasjonssjef Tove Nervik har mye godt å by på i byens kulturelle storstue.
Desember innledes med Bachs Juleo ratorium i Nidarosdomen 1. og 2. desember. En annen velkommen tradisjon er TSOs klassiske julekonsert, som går av stabelen 14. desember.
DIGITALT LØFT Pandemien slo inn med full kraft vinteren 2020 med nedstengninger over hele linja. Med unntak av noen små korte pusterom ble de neste årene en tøff periode for kultur livet. Å planlegge var nesten umulig. Trond heim Symfoniorkester og Opera (TSO) har ikke spilt for full musikk på over to år. Men nå ser vi kun i én retning: fram over, smiler Nervik, som mener pandemien har gjort hele TSO til en mer robust kultur aktør.I likhet med mange andre kultur- og musikkaktører ble digitale løsninger en måte å nå ut til publikum på. Det skal de fortsette med også framover. Vi kommer til å overføre fire konserter årlig på vår digitale plattform. Det er en helt ny satsing fra vår side. Jeg tror det kan bli en utmerket inngangsport til TSO for mange, sier hun. Men kun som et supplement. Ingenting slår nemlig den mektige, fysiske opplevelsen av et TSO i full utfol delse, understreker programkoordinator Birgit Hagerup Andersen.
En av målsettingene til Trondheim Symfo niorkester og Opera er å favne bredt sjan germessig.TSO har et stort og sammensatt publi kum. Det må speiles når vi utformer kon sertprogrammene. Det skal være rom for både det folkelige og det kjente, samtidig som vi ivaretar den mer smale og nisjepre gede musikken, sier Hagerup Andersen. Det er en beskrivelse kollega Tove Ner vik er enig Breddeni. er viktig. Vi vil at folk skal ha mye å velge i når de åpner programmet til TSO. Pose og sekk!
TSO styrker satsingen på digitale plattformer
- Vi har blitt en sterkere, smidigere og mer fleksibel organisasjon. Koronaherjingene har gitt oss kunnskap som vi skal ta med oss videre.
MIDTPUNKT 33
BEETHOVEN-BONANZA Høstprogrammet for 2022 er spikret. Og det er tett mellom de gode konsertopplevelsene. På spørsmål om de kan trekke fram noen høydepunkter, må de ta en tenkepause inne i kontorene i Olavshallen. Hvor skal vi begynne? smiler de to. Høstsesongen innledes med Richard Strauss 1. september. Deretter blir det fest konsert med Henning Sommerro 6. oktober. Anders Jektvik får kraftig oppbakking av hele TSO 22. oktober. Store deler av november måned er dedi kert Beethoven. Startskuddet går 3. novem ber med den tyske komponistens 1. og 3. symfoni.
Det finnes ikke noe fasitsvar her, men en feilansettelse kan fort koste bedriften over en million kroner.
Det sier Elin Akre Trønnes, høyskolelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI. Inne i auditoriet "Svartlamon" hos BI på Brattørkaia benket i underkant av 100 tilhø rere seg nylig for å lære om fallgruvene i jobbintervjuet.Detteerfremdeles
den hyppigst brukte metoden innen rekruttering. Men et typisk jobbintervju er spekket med potensielle psy kologiske beslutningsfeller. En feilansettelse tapper bedriften for både tid, ressurser og penger. I tillegg mister man merverdien av å finne den riktige kan didaten på første forsøk. Konsekvensene kan bli store.Rekruttering handler med andre ord om å redusere risiko og sørge for best mulig treffsikkerhet, å forutse hvem som har kom petanse og størst potensial for å lykkes i stillingen, sier Trønnes til Midtpunkt. Er jobbintervjuet som metode gått ut litt på Nei,dato?det vil jeg ikke si. Men det må gjennomføres på en strukturert måte med en klart definert jobbanalyse i bunn. Et kom petansebasert intervju kjennetegnes av at samtalen direkte berører de kompetanser som er nødvendige for stillingen, understre ker hun.
SLIK UNNGÅR DU FALLGRUVENE. Høyskolelektor Elin Akre Trønnes ved Handelshøyskolen BI deler 10 gode råd om rekruttering.
Kostbare feilansettelser
TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen
34 MIDTPUNKT
FALLGRUVE 4:
og favoriserer. Vi liker dem som ligner oss selv. Det er helt naturlig, det gir oss en opplevelse av trygghet. - Men det er et dårlig vurderingsgrunnlag for hvorvidt personen passer til stillingen, understreker Trønnes.
FALLGRUVE 9: Løgn og manipulasjon fra kandidatens side. Kandidaten vil naturlig nok prøve å framstå i et å godt lys som mulig. Noen vil prøve å pynte på sannheten, mens andre farer med blank løgn. - Undersøkelser viser at så mange som 40 prosent av kandidater har løyet minst én gang under jobbintervjuet, forteller Trøn nes.
FALLGRUVE 6: Intervjueren påvirker kandidatens adferd og Intervjusituasjonenprestasjon. er en spent og nervøs setting for mange. Det er forskjell på en nyutdannet student og en erfaren kandidat. - Vær bevisst på at måten du som rekrut terer framstår på påvirker personen på den andre siden av bordet. Dette er sant både verbalt og i kroppsspråket.
opp mot de andre kandidatene som kommer før eller etter. - Din oppgave er å finne den kandidaten som har størst potensial til å utføre jobben slik den er definert, ikke sammenligne dem.
IkkeKontrasteffekten.vurderkandidaten
FALLGRUVE 10: Følge «gamle vaner» og heuristikker. Å«copy-paste» måten du gjennomfører intervjuer på kan føles trygt og greit, men ikke nødvendigvis den beste løsningen. - Hver kandidat og hvert intervju er unikt, og må tilpasses den konkrete stillingen, avslutter Elin Akre Trønnes.
FALLGRUVE 3: Førsteinntrykk og bekreftelsesfellen. Noen sier 5 sekunder. Andre mener 10 sekunder. Vi bruker uansett uhyre kort tid på å danne oss et bilde av personer vi møter. Dette er menneskelig, men ikke et godt vur -deringsgrunnlag.Vileterubevisst etter ting som bekrefter førsteinntrykket vårt, og det skal vi være obs på, sier Trønnes.
MIDTPUNKT 35
FALLGRUVE 2: Intervjuere tar beslutninger på magefø lelse og intuisjon. Mange overvurderer sin egen magefølelse. Fordi den har fungert tidligere, betyr det ikke at magen har rett hver gang. - Ta gjerne med magefølelsen i vurderin gen, men sjekk med de andre intervjuerne om hva dette handler om.
FALLGRUVE 5: ViLikhetseffekten.kategoriserer
10 MENTALE FALLGRUVER DU SOM REKRUTTERER BØR KJENNE TIL I INTERVJUPROSESSEN
- Antagelser om hva som kjennetegner en gruppe individer, på bakgrunn av erfarin ger med andre som tilhører samme gruppe, er et dårlig kriterium for utvelgelse.
FALLGRUVE 1: Intervjuere har ulik oppfatning av kandi daten, vekter ulikt og baserer seg på ulik Kandidatensinformasjon. atferd, bakgrunn og personlige egenskaper kan oppfattes ulikt ut ifra hvem som vurderer. - Finn objektive kriterier som gjør grunnla get for utvelgelse mer presist, sier Trønnes.
(og verdifull «innsidekunnskap» for kandidater på den andre siden av bordet)
FALLGRUVE 7: ManGlorieeffekten.blirblendet av kandidatens mange positive egenskaper. Det kan være fysiske attributter, personens CV, omdømme, eller anseelse. I motsatt ende har vi det som ofte kalles horneffekten. - Dette tilslører det virkelige spørsmålet: har personen kompetanse og potensial til å lykkes i stillingen.
FALLGRUVE 8: Intervjueren lar seg påvirke av stereoty pier og egne fordommer. Unngå gruppegeneraliseringer.
Slik forbereder du deg på renteoppgangen
Sjelden i historien har rentene steget så raskt som nå. Dette er hva du som bedriftsleder kan gjøre for å forberede deg best mulig på den vent ede oppgangen. Gjennom sommeren har jeg hatt flere samtaler med be kymrede kunder. De lurer på hvor mye renten kan stige, og hva de kan gjøre for å ruste bedriften best mulig forNorgesrenteoppgangen.Bankøkte renten med 0,5 prosentpoeng i juni, og ytterligere 0,5 prosentpo eng i august. I pengepolitisk rapport presenterer Norges Bank en rentebane som indi kerer at styringsrenten i Nor ge blir liggende på 2,25 pro sent ved utgangen av året og rundt 3 prosent neste som mer. Det betyr boliglåns renter på omtrent 4,75-5 prosent, og vi kan forvente at renter på bedriftslån vil øke tilsvarende. Uavhengig om det er Norges Bank eller andre eksperter som treffer best med sine prognoser er alle enige om at renten skal betydelig opp fra det nivået vi har hatt de seneste år. Så hvilke råd har jeg da gitt til kundene gjennom sommeren?Detførste rådet er å vur dere bedriftens finansie ringsstruktur opp mot beho vet i dag og i den nærmeste fremtid. Har bedriften kre ditter man ikke trenger, har man riktig avdragsstruktur, er det riktig størrelse på kas sekreditten, betaler man for rammer man sjelden eller al driDetbenytter?neste rådet er å vur dere bedriftens sikrings strategi. Selv om fastrentene har steget betydelig det siste halve året kan det fortsatt være fornuftig for enkelte bedrifter å sikre seg mot en
ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: Danske Bank
36 MIDTPUNKT
ne ligget på rundt 1,50 per kWh, mens tilsvarende pris i Trøndelag har vært 25 øre per kWh. Det gir bedrifter i Trøndelag et konkurranse fortrinn.Itillegg til kontroll over kostnadssiden, kan bedrif ter kartlegge mulighetene på inntektssiden. Er det mulig å øke prisene uten å miste kunder? Med alt fokuset på inflasjon om dagen, forven ter kundene prisøkninger overalt. Vi råder derfor be drifter til å ta en ekstra gjen nomgang på prisstrukturen. Uansett må vi konklu dere med at høsten og vin teren kan bli utfordrende for mange bedriftsledere. Det er viktig å starte forberedelsen allerede nå! Av Knut Marius Skoglund, leder Bedriftsmarked Norge. ytterligere oppgang. I til legg gir dette forutsigbarhet rundt kommende kostnader. Forutsigbarhet gir trygghet i vanskelige tider. At renten øker samtidig som mange av de andre inn satsfaktorene til bedriftene har økt, har ført til at flere bedrifter har rettet fokus mot å tilpasse både inntektsog Mangekostnadssiden.opplever et meget stramt arbeidsmarked som kombinert med årets lønns oppgjør har ført til betydelig økteEnergipriserlønnskostnader.eret annet problem for norske bedrif ter. Bensinprisene snuser på 30 dollar fatet, og konsum prisene inkludert energi har steget 5,4 prosent det siste året. Det skyldes spesielt at prisene for elektrisitet har mer enn doblet seg. Dette gjelder imidlertid kun SørNorge. Her har spotprisen på strøm de siste månede
Siri Merethe SimonsenSenioradvokatRønningVogtWiig
Det pågår en omfattende utrulling av lovkrav åpenhet,omfatterbærekraftsområdet.innenforDettelovgivninginnenforselskapsstyringog
finansiering. Mange av dere har sikkert hørt om åpen hetsloven, taksonomireglene og reglene om reelle rettig Dissehetshavere.lovreglene kommer i all hovedsak fra EU, og er EU sitt svar på hvordan man innenfor EU skal overholde de forpliktelsene som føl ger av internasjonale klima avtaler som Parisavtalen og nå sist Glasgowavtalen. Og gjennom EØS-avtalen ved tas norske lover i samsvar med EUs regelverk. Hva er det spesielle med disse nye lovene? Lovarbei det i EU går relativt raskt, og det skjer store og løpende endringer. Her henger Nor ge etter. Dette gjør at vi på flere områder må se direkte på EU-reglene da de norske reglene enda ikke er vedtatt eller trådt i Fellesnevnerenkraft.er at reglene oppstiller strenge krav til aktsomhetsvurderinger og
dokumentasjon. Dette er et ansvar som hviler på styret og ledelsen i selskapet. Og hvor aktive har styret i din virksomhet vært på å sette dere inn i nytt regelverk og hvilken betydning dette di rekte eller indirekte har for din virksomhet? I utgangspunktet gjelder de nye og skjerpede bære kraftsreglene bare de store selskapene, og det er bare de som er pålagt krav til rap portering og må håndtere innsynskrav på de ulike bæ rekraftsområdene og annen Utfordringensanksjonering. er samtidig at for at de store selska pene skal kunne ivareta sine forpliktelser, så må de ha kontroll på sine leverandør kjeder og at leverandørene opptrer i samsvar med kra vene som de store selska pene er underlagt. Dette gir forretningsmessige domino effekter som gjør at mange
MIDTPUNKT 37MIDTPUNKT 37
flere selskaper må forholde seg til de nye bærekraftsre glene enn de som er direkte omfattet av lovgivningen. Hva betyr dette for din virk somhet? Jo, bærekraft og ivaretakelse av det nye re gelverket bør på dagsorden – enten du er direkte eller indirekte omfattet av regel Viverket.iSimonsen Vogt Wiig øn sker å sette fokus på hvor dan din virksomhet skal få bedre kontroll på bære kraftsarbeidet. I samarbeid med NIT har vi derfor valgt å sette de ulike aspektene av bærekraft som tema på jus sfrokoster og andre arrange menter denne høsten. Vi håper å se mange av dere på disse arrangementene.
Mange trønderske virk somheter har fokus på bærekraft. Noen av FNs bærekraftsmål er kanskje tatt inn i selskapets strategiplan lovreglene?idetpåvirksomhetMenpresentasjonsmateriell.ogbetyrdetteatdinharkontrollbærekraftsarbei–ogatdereopptrersamsvarmeddenye
Har du kontroll på bærekraftsarbeidet i din virksomhet?
ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: Simonsen Vogt Wiig
Vi er den ledende leverandøren av bet jente leiligheter i den nordiske regionen med sterkt fokus på forretningskunder. Vi tilbyr mer enn 6.500 betjente leiligheter og leilighetshoteller og enkeltrom i alle de store skandinaviske byene, og innlosjerer over 100.000 reisende hvert år. Høsten 2021 åpnet vi vår avdeling i Trondheim og har nå nærmere 40 møblerte leiligheter og over 100 senger rundt om i byen. Våre kunder bor som oftest fra en uke til ett år, og ønsker et enkelt og ryddig boforhold.
FORENOM AS Villiam Ovesen Area Manager/Regionsjef tlf:www.forenom.comvilliam.ovesen@forenom.com41042165
tlf:www.mde.noandreas.stensrud@mde.no92643962
Siden MDE ble etablert i 2007 har vi hjulpet mange tusen arbeidstakere og bedrifter med å finne hverandre. I dag består MDE Group av 12 selskaper som tilbyr konsu lent- bemannings- og rekrutteringstjenest er, regnskapstjenester, offshorepersonell og rådgivning. Målet vårt er å bidra til verdiskaping ved å rådgi og tilrettelegge slik at arbeidstakere og virksomheter finner hverandre – basert på kompetansebehov og egenhet. Nå er vi endelig på plass i Trond heim! HYDROGEN AS Fredrik Storflor Moen Daglig leder tlf:www.mhy.nofredrik@merakerhydrogen.no93691064
AS avd Trondheim Bruaset IT AS Coop Extra Børsa Hjertenæs Invest AS Mnor Eeindom AS NAV Indre NorgesmølleneFosenAS avd Buvika SalMar Aker Ocean AS Skaun Bondelag Smart Funding AS Trøndelag Tak AS Tråsåvika Camping AS Viken Holding AS Wireless Instrumentation Systems AS
PPM ROBOTICS AS Professor Trygve Thomessen Daglig leder tlf:www.ppm.noTrygve.thomessen@ppm.no92242189
NYE MEDLEMMER I NITNYE MEDLEMMER I NIT
Et av landets mest høyteknologiske vask erier og Norges ledende leverandør av tekstilservice holder til på Torgård.Her produserer våre 60 ansatte fra 22 ulike nasjoner 30 tonn rent, svanemerket tøy til helseinstitusjoner, hoteller, restauranter og næringsmiddelbedrifter i regionen hver dag. Vi tilbyr helhetlige løsninger for å gjøre hverdagen enklere for deg og dine ansatte. Vi er stolte av at vi som første aktør i landet nå leverer rent tøy til våre kunder med helelektrisk, utslippsfri lastebil.
RoMy Clima AS er en bedrift med fokus på fornybarteknologi med leveranse av tradis jonelle varmepumper luft-luft og luft vann. Utviklet og patentert SmartHeater, en fossilfri varmesentral med 4 ganger mer avgitt energi enn tilført elkraft Utviklet og patentert ClimaSmart ventilas josnsvarmepumpe: et balansert ventilas jonsanlegg med varmepumpeteknologi som varmer og kjøler luft og gir 4-6 ganger mer energi enn tilført.
PPM Robotics AS er et high-tech selskap in nen robotteknologi. Selskapet har lang er faring med robotsystemer til industrien, og har siden 2021 samarbeidet med helsep ersonell og psykologer for å videreutvikle teknologien mot eldreomsorg og sykehjem. Selskapet fokuserer på effektivisering og økt pasientvelferd ved bruk av mobile, sosiale roboter som assisterer i praktiske og sosiale oppgaver, slik at helsepersonellet kan få større fokus på sine kjerneoppgaver.
38 MIDTPUNKT BERIT NORDSTRAND AS Berit Nordstrand Daglig leder www.beritnordstrand.nopost@beritnordstrand.no
MDE NORWAY AS Andreas Samuelsen Stensrud Daglig leder
Meråker Hydrogen AS ble etablert sommer en 2020 og skal etablere en storskala fabrikk for produksjon av hydrogen. Ved å bruke lokal vannkraft i Meråker vil fabrikken pro dusere rent fornybart hydrogen og vil med dette bidra til det grønne skiftet. Selskapets eiere er NTE, Gen2 Energy, Aker Clean Hy drogen, Greenstat og flere mindre investorer. Fabrikken har vært under utvikling en stund og er forventet å være ferdig bygd i 24’/25’.
NOR TEKSTIL AS Inger Marit Stenbro Driftssjef tlf:www.nortekstil.noinger.marit.stenbro@nortekstil.no99643882
AdmentoANDRE
PPM har lokaler og laboratorier i Fosseg renda i Trondheim.
MERÅKER
ROMY CLIMA AS Roar Myhre Daglig leder
977www.romyclima.nopost@romyclima.norm@romyclima.no62480
Berit er legespesialist, forfatter og lan dets største helseinfluenser. Kjent for sine inspirerende foredrag, metoder, bøker og nettkurs, egen TV-serie på TV2, «Kok ken&Legen» med Tina Nordström og sin godt besøkte nettportal. Berit tilbyr foredrag og kurs innen kosthold og livsstil. Dette for individer, toppidrettsutøvere, lederteam og bedrifter. Basert på mer enn 25 års klinisk erfaring og oppsummert forskning kan Ber its metoder bidra til økt overskudd, bedre treningseffekt, økt produktivitet, bedre søvn, mindre overvekt og best mulig helse.
Annonsere i Midtpunkt
Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva. ANNONSEFRIST UTGIS
MIDTPUNKT 39 1/2 side 210 x 148 mm 1/4 side 210 x 74 mm ANNONSEFORMATER 1/1 helside 210 x 297 mm 2/3 side 130 x 297 mm 1/3 side 70 x 297 mm 1/6 side 70 x 148 mm Nr. 5 Nr. 6 1. oktober 1. desember desemberoktober MIDTPUNKT 2022 FORMATER PRISER 1/1 bakside (210 x 250): 20.000,1/1 side, side 2: 20.000,1/1 helside: 19.000,2/3 side: 13.000,1/2 side: 10.000,1/3 side: 7.000,1/4 side: 6.000,1/6 side: 4.000,KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig 920 48 970 / annegrethe@nitr.no
VEILEDENDE FORMATER OG PRISER
Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt! Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.850 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.
NæringsforeningenReturadresse: i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim
Vi hjelper
Vil du bli en bedre leder? deg VIDERE!
Med masterutdanning fra NTNU, får du faglig påfyll, større nettverk og en formell lederutdanning som tar deg videre i karrieren. Alle våre deltidsstudier er samlingsbasert og kan kombineres med jobb. Se alle mulighetene på våre nettsider: www.ntnu.no/videre/master-i-ledelse
NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Vi tilbyr kurs og studier av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå, innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere. ntnu.no/videre