ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: SIMONSEN VOGT WIIG
Tilknytningsformer i arbeidslivet
SIRI MERETHE RØNNING og KRISTOFFER STEEN, advokater hos Simonsen Vogt Wiig
Arbeidslivet er i endring – og mange virksomheter ønsker fleksibilitet med hensyn til arbeidskraft. Samtidig kommer det nye innstramminger i lovverket – både fra norske myndigheter og fra EU/EØS, som har til formål å sikre arbeidstakerne. Hvordan skal din virksomhet tilpasse dere i dette landskapet? I denne artikkelen setter vi søkelys på hovedgruppene av tilknytningsformer i arbeidslivet. Vi skal se på forholdet mellom en virksomhet og enkeltpersoner som utfører arbeid samt kjøp av arbeidskrafttjenester mellom virksomheter som enten driver utleie av arbeidskraft eller tilbyr tjenester. Avslutningsvis skal vi peke på noen risikofaktorer og mulige konsekvenser av manglende bevissthet eller overdreven kreativitet.
36 MIDTPUNKT
FAST OG MIDLERTIDIG ANSETTELSE Fast ansettelse er hovedregelen etter Arbeidsmiljøloven. Fast ansettelse skal benyttes i det omfang dette er nødvendig for å dekke virksomhetens normale behov for arbeidskraft. Fast ansettelse skal normalt være i heltids stillinger, men kan også være på deltid – basert på både arbeidsgivers og arbeidstakers behov. Midlertidig ansettelse innebærer at arbeidstakeren ikke ansettes fast, men er ansatt for et bestemt tidsrom og for utførelse av bestemte arbeidsoppgaver. Dette ansettelsesforholdet avsluttes uten oppsigelse ved utløp av tidsperioden eller arbeidsoppgaven. Midlertidig ansettelse er unntaket etter Arbeidsmiljøloven, og vikariater og arbeid som er av midlertidig karakter er de to mest praktiske typetilfellene som det er hjemmel for. Med vikariat menes at
man utfører arbeid som normalt utføres av en annen arbeidstaker i virksomheten. Sykdom, permisjoner og ferie er praktiske tilfeller der vikariater kan brukes. Arbeid av midlertidig karakter omfatter arbeidsoppgaver som i kapasitet eller kompetanse skiller seg så mye fra de oppgavene som virksomheten normalt utfører at oppgavene vanskelig lar seg løse av den faste grunnbemanningen. Både fast og midlertidig ansettelse reguleres av ansettelsesavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. SELVSTENDIGE OPPDRAGSTAKERE
Mange ønsker en friere tilknytningsform, og arbeider som selvstendige oppdragstakere eller frilansere. Også virksomhetene kan ha et ønske for å tilknytte seg fleksibel arbeidskraft ved bruk av oppdragsavtaler. I
motsetning til fast og midlertidig ansettelse reguleres forholdet gjennom en oppdragsavtale. Men er disse oppdragstakerne egentlig selvstendige eller er de i praksis arbeidstakere? Som arbeidstaker regnes etter Arbeidsmiljøloven enhver som utfører arbeid for og underordnet en arbeidsgiver. Dersom oppdragsgiver forbeholder seg – eller utøver styringsrett over arbeidet som utføres, der oppdragstakeren har utført arbeid i virksomheten over lengre tid eller ut over et avgrenset prosjekt eller bare for en oppdragsgiver, så kan dette føre til at tilknytningsforholdet blir ansett som et ansettelsesforhold. Erfaringsmessig kan også den selvstendige oppdragstakeren hevde at hen i realiteten var ansatt dersom vedkommende skulle bli langtids sykemeldt.