Midtpunkt nr.4 2023

midtpunkt ÅRGANG 25 | NR. 4 – 2023

VALG 2023:

RAAEN VS RANUM HVEM HAR DEN BESTE NÆRINGSPOLITIKKEN?

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN

Din økonomiske rådgiver fra oppstart til vekst

Takk for at vi har fått være med på reisen til tusenvis av norske bedrifter.

Uansett hvor du er på din bedriftsreise, har vi erfarne rådgivere som guider deg hele veien. → dnb.no

Where knowledge, capital and ideas meet.

DNB NXT er møteplassen for DNB NXT eroppstartsmøteplassen investorer, og for vekstinvestorer, og vekstselskaper –oppstartsder ideer møter selskaper kapital. – der ideer møter kapital.

I DNB er vi opptatt av at Norge Iskal DNBlykkes er vi opptatt av gründere, at Norge med flere skal lykkes medog flere gründere, vekst bedrifter innovative vekst bedrifter ogViinnovative næringsmiljøer. vet at Norge næringsmiljøer.

Vi vet at Norge har et godt utviklet økosystem har et godt utviklet økosystem av oppstartsog vekstbedrifter av oppstartsog vekstbedrifter over hele landet.

Vi vet også over hele landet.

Vi vet også at det finnes investeringsvilje at finnes investeringsvilje ogdet risikovillig kapital hos og risikovilligmiljøene. kapital hos investerings investerings miljøene.

Så hva kan vi gjøre med dette?

Så hva kan vi gjøre med dette?

→ dnb.no/nxt → dnb.no/nxt

Vi lever i en tid preget av økonomisk usikkerhet er viktigere enn Vi lever i enog tidmener pregetdet av økonomisk noen gangog å skape mellom usikkerhet menergode det ermøteplasser viktigere enn gründere investorer. arrangerer noen gangog å skape gode Derfor møteplasser mellom vi DNB NXT, en møteplass for nettopp gründere og investorer.

Derfor arrangerer og vekstselskaper viinvestorer, DNB NXT,oppstartsen møteplass for nettopp – der ideeroppstartsmøter kapital. investorer, og vekstselskaper – der ideer møter kapital.

Enten du er interessert i teknologi, innovasjon kapital,i teknologi, sitter på en god idé, Enten du er eller interessert er en vekstbedrift eller sitter er interessert i å idé, innovasjon eller kapital, på en god investere i Norgeseller fremtidige eksporter en vekstbedrift er interessert iå muligheter, så er møteplassen DNB NXT investere i Norges fremtidige eksportperfekt for så deg. muligheter, er møteplassen DNB NXT perfekt for deg.

DNB NXT arrangementene finner sted over heleNXT Norge høsten 2023. Se oversikt DNB arrangementene finner sted over over byene vi erhøsten til stede i år på hele Norge 2023.

Sednb.no/nxt, oversikt over og meld deg på i dag. byene vi er til stede i år på dnb.no/nxt, og meld deg på i dag.

DNB NXT i Trondheim er 21. september hos DNB DNB NXT iSolsiden.

Trondheim er 21. september hos DNB Solsiden.

Ta kontakt med våre rådgivere i Trondheim.

Karina Hangerhagen Kundeansvarlig, Bedriftsmarked Trondheim karina.hangerhagen@dnb.no

Ørjan Dahl Bere Kundeansvarlig, Bedriftsmarked Trondheim orjan.dahl.bere@dnb.no

Roy Rønsberg Kundeansvarlig og Ass. Banksjef, Bedriftsmarked Trondheim roy.ronsberg@dnb.no

→ dnb.no

INNHOLD

DUELLEN OM TRONDHEIM 6

GIR RÅD OM CHATGPT 30

05

SATS PÅ NÆRINGSUTVIKLING

34

HÅNDTERING AV HVITVASKINGSRISIKO

06

RAAEN VS RANUM

35

RENTEØKNING OG BEDRE KOSTNADSKONTROLL

16

GATELANGS I MIDTBYEN

36

TILKNYTNINGSFORMER I ARBEIDSLIVET

23

STRØMMER TIL FOR Å MØTE VEGGEN

38

DNB NEXT – DER IDEER MØTER KAPITAL

27

ARBEIDSFOLK SØKES

39

UTFORDRER MEDLEMMENE TIL LØPEFEST!

28

FAMILIÆRE FJES PÅ FESTIVAL

40

STAFETTINTERVJUET: LARS LIAN

30

HVEM HAR PROMPTA?

41

NYE MEDLEMMER I NIT

32

VINN – VINN – VINN

42

KOMMENDE ARRANGEMENTER

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no

ÅRGANG 25 | NR. 4 – 2023

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Karen Gunnes Jan-Are Hansen

Forsidefoto: Kristoffer Wittrup Foto denne siden: Kristoffer Wittrup Kenneth Stoltz Trykk: BK Trykkpartner Design: Haakon Ø. B. Wuttudal Opplag: 6.000 ISSN: 1893-1138

NIT MENER

Trondheimsregionen må fortsatt satse på næringsutvikling

Børge Beisvåg

Næringspolitisk leder

N

æringsutvikling har vært et av hovedområdene for det politiske samarbeidet i Trondheimsregionen i 15 år. Det er bakgrunnen for at Næringsforeningen og mange av våre medlemmer i sin tid brukte mye tid og ressurser på arbeidet med å få på plass en strategisk næringsplan for regionen og kommunene.

Et av de viktige grepene som ble gjort var etablering av Næringsrådet, et trepartssamarbeid hvor beslutningstakere fra offentlig sektor, FoU-miljøene og næringsorganisasjonene er representert.

Næringsrådet har hatt ansvar for, og midler til, prioritering og gjennomføring av regionale tiltak og prosjekter en enkelt kommune i Trondheimsregionen neppe hadde fått til alene. Entusiasmen om næringsutvikling i regionen var stor, vi fikk til et reelt trepartssamarbeid og resultater ble oppnådd. Regionen vokste både med innbyggere og mer enn landsgjennomsnittet i verdiskaping.

Ved sist rullering av planen bidro næringslivet til at Trondheimsregionens næringsstrategi ble samkjørt med fylkets, slik at disse nå henger bedre sammen. Et godt utgangspunkt for fortsatt felles innsats for å bygge regionen vår. Men intet godt varer evig? Å vedta en plan er ikke nok. Planen må følges opp gjennom utvikling av konkrete handlingsplaner og tiltak. Det må avsettes ressurser, både personellmessig og økonomisk, til utvikling og gjennomføring av tiltak i hver kommune og ikke minst i regionsamarbeidet. Økonomien til næringsutviklingssamarbeidet i Trondheimsregionen har over år tørket ut, til det nå snart ikke er noe igjen. Uten økonomi til å igangsette regionale tiltak vil Næringsrådet etter hvert miste sin funksjon og ikke lenger være et organ hvor nøkkelaktørene fra FoU-miljøene og næringsorganisasjonene vil prioritere å delta. Dette vil svekke regionens mulighet

til å trekke i samme retning når det gjelder næringsutvikling og dermed svekke våre muligheter til å nå målene som i sum skal gjøre Trondheimsregionen til Norges mest attraktive storbyregion.

I den massive omstillingen til et lavutslippssamfunn vi i Norge står overfor, og i en situasjon hvor konkurransen om arbeidskraft er stor, er et aktivt næringsutviklingsarbeid avgjørende for at vi som region skal styrke oss. Men dette gjøres ikke kun med ord og fine planer. Det må også vises i handling og kommunens budsjetter.

Vi er nå i innspurten av en valgkamp hvor næringsutvikling igjen drukner litt i diskusjonen om kvalitet i og organisering av de kommunale tjenester. Siden mesteparten av en kommunes inntekter kommer fra skatteinntektene fra innbyggerne i kommunen, gjør kommunene seg en bjørnetjeneste om de nå ikke sikrer fullt trykk på et næringsutviklingsarbeid som beviselig har fungert.

ENKLERE AVFALLSHVERDAG FOR BEDRIFTSKUNDER I TRONDHEIM!

r bo t de

t!

Fo

rt g

jort å få

VALG 2023

Raaen vs Ranum Etter 20 år med Arbeiderpartiet og Rita Ottervik ved makten, er kampen om å bli ny ordfører i Trondheim helt åpen. Byens to største partier har valgt sine kandidater i Kent Ranum og Emil Raaen. Mandag 11. september skal det avgjøres hvem som overtar Rådhuset.

TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: Kristoffer Wittrup

V

i nærmer oss slutten av august, og valgkampen i regionhovedstaden kan ikke sies å ha tatt helt av mellom de to klassiske hovedmotstanderne Arbeiderpartiet og Høyre. For en utenforstående som sveiper innom Emil Raaen og Kent Ranums kanaler og kampanjer i sosiale medier i ny og ne, later de to ordførerkandidatene til å være mer praktisk og pragmatisk enn ideologisk drevet. Men vi kan selvsagt ta feil.

Og temperaturen kan øke når vi nærmer oss valgdagen 11. september. Blir det ny triumf for Arbeiderpartiet «post Rita», eller får byen en ny borgermester à la Marvin i den joviale næringslivsmann og Eggenimitator Ranum?

Uansett utfall er det viktig med en ordfører som setter næringspolitiske prioriteringer på dagsorden. Derfor har Midtpunkt utfordret Raaen og Ranum på hvilke standpunkt de tar i et knippe næringspolitiske saker. Tematikken er ikke uttømmende, men forhåpentligvis får du som leser et bedre bilde på hva som er Trondheims neste ordførers hjertesaker og løfter til næringslivet.

8 MIDTPUNKT

TROR DET BLIR JEVNT Men aller først, litt oppvarming: Hvordan vurderer kandidatene styrkeforholdet mellom høyre- og venstresiden tre uker før valget?

Kent Ranum: - Alle målingene viser at dette valget vil bli veldig jevnt. Men det er bare én måling som gjelder, og det er valgdagen – og der kommer hver stemme til å telle. Jeg håper derfor alle bruker stemmeretten sin.

Emil Raaen: - Det er jevnt. Men de fleste målinger viser rødgrønt flertall og de siste målingene viser fremgang for oss, så jeg er optimistisk.

- Beskriv dine fremste personlige styrker som vil g jøre deg til en god ordfører for Trondheim.

Kent Ranum: - Møter med mennesker gir meg energi. Det viktigste i politikken er å kjenne behovene til de som blir berørt av de vedtakene som fattes. Jeg ønsker derfor å være en lyttende ordfører. Det må bli enklere for innbyggerne å få kontakt med politikerne, og ordføreren. Jeg har i mitt liv i næringslivet alltid vært tilgjengelig, det

ønsker jeg å være som ordfører også. En ordfører for alle, rett og slett.

Emil Raaen: - Jeg er i utgangspunktet skolemann med erfaring fra Trondheimsskolen både som lærer og avdelingsleder.

Jeg kjenner også kommunesektoren svært godt etter å ha vært kommunedirektør i Bjugn og Ørland. Som leder har jeg satt tillit og undring høyt. Jeg er opptatt av å skape gode løsninger for fellesskapet, og ønsker alltid å bygge kunnskapskultur. Jeg håper jeg er flink til å se folk rundt meg, og jeg er opptatt av at det skal være lett å komme med innspill og ideer.

- Har du noen politiske forbilder – og hvem er dine fremste mentorer?

Kent Ranum: - Det er vanskelig å komme utenom Marvin. Måten han styrte byen de årene han var ordfører, imponerte meg. Jeg er veldig glad for å ha ham med som en viktig støttespiller i valgkampen.

Mine fremste mentorer må jeg si er familien med kona mi, Anne Lise, i spissen. Uten de hadde jeg aldri kunnet stille som ordførerkandidat. De kjenner meg best av alle, og er mine viktigste støttespillere.

Emil Raaen: - Jeg har mange politiske forbilder i arbeiderbevegelsen. Både aktive politikere og folk som har gitt seg. Men hvis jeg skal nevne en utenfor politikken, så synes jeg Lise Klaveness står opp for verdier på en sterk måte. Jeg henter råd fra mange i partiet, fra folk rundt meg og folk jeg møter i jobbsammenheng, og lærer mye av det.

- Om du blir ordfører, hvordan vil du løse rollen annerledes enn din forgjenger ved roret, Rita Ottervik?

Kent Ranum: - Rita Ottervik har løst ordførerrollen på sin måte, og det står enorm respekt av å fylle rollen i 20 år. Hvis jeg blir ordfører, vil jeg gjøre det på min måte. Jeg vil nok bruke litt tid i starten på å bli bedre kjent med organisasjonen, og ha fokus på å være meg selv.

Emil Raaen: - Vanskelig å svare på.

Først og fremst får vi andre oppgaver i årene framover enn de vi legger bak oss. Vi blir flere eldre uten at vi blir flere unge. Vi har en krevende situasjon med krig i Europa og en utfordrende økonomi og økte forskjeller. Vi har en klima -og naturkrise

som krever handling og endring. Den teknologiske utviklingen går raskere, og det gir både muligheter og utfordringer. I sum vil dette utfordre oss politisk i årene fremover på en annen måte enn før. Når det gjelder forskjellene på meg og Rita er vel den mest åpenbare at hun har lang erfaring fra rollen og kjenner Trondheim og kommunen godt, mens jeg kan komme med et utenifra-blikk.

VIKTIG VERDISKAPING - Hva er de viktigste forskjellene mellom Høyre og Arbeiderpartiet i Trondheim i næringspolitikken, slik dere ser det?

Emil Raaen: - Arbeiderpartiet er opptatt av å legge til rette for å skape flere arbeidsplasser og at bedrifter har ordnede lønns- og arbeidsforhold. Så må vi ha en balansert politikk som tar hensyn til næringslivets behov for arealer, enten det er til boligbygging, kontorer, lager eller industrivirksomhet. Samtidig må vi la landbruksareal være landbruksareal og begrense nedbygging av naturområder. Her er det tydelige interessekonflikter som vi må

balansere mellom for å finne gode kompromisser.

Kent Ranum: - Høyre vil redusere byråkratiet. Vi mener mange prosesser i kommunen tar alt for lang tid. I tillegg vil vi ikke øke eiendomsskatten, den er en stor belastning både for folk og næringsliv, særlig i de tidene vi nå opplever.

- Hvorfor mener du at Arbeiderpartiet har den beste næringspolitikken?

Emil Raaen: - Fordi vi har en tett dialog både med næringslivets organisasjoner, bedriftene, kunnskapsmiljøene og arbeidstakerorganisasjonene. Derfor vet vi hvor skoen trykker, og i fellesskap finner vi gode løsninger. Hvert år vokser byen med 2.500-3.000 mennesker. Da må vi sørge for at det bygges nok boliger, skoler og helseinstitusjoner til en by med flere innbyggere. Det greier vi å løse gjennom godt samarbeid med de ulike aktørene.

Mye av befolkningsveksten i Trondheim er studenter som blir igjen i byen etter endte studier. Det er bra. Mange av dem skaper sine egne arbeidsplasser basert på kompetanse de får ved NTNU. Vi må bli enda

MIDTPUNKT

9

10 MIDTPUNKT

“

- Jeg ønsker å være en lyttende ordfører.

flinkere til å utnytte kunnskapen ved NTNU og Sintef til å skape flere arbeidsplasser.

- «Mitt inntrykk er at næringspolitikken kunne vært lenger fremme på dagsorden», antydet du i Næringsforeningens første valgdebatt om næringsbyen Trondheim i juni.

Har du fått snakket og fremmet næringspolitikk i større grad nå når valgkampen går mot slutten?

Emil Raaen: - For meg handler god næringspolitikk om å utvikle Trondheim til en enda bedre by for innbyggerne. NHO har i en årrekke kåret Trondheim som en av de beste kommunene målt etter attraksjon og lokal verdiskaping. Det skyldes i stor grad at vi har rustet opp skolene, har et rikt idretts- og kulturliv, har landets beste universitet og tusenvis av studenter som er attraktive for næringslivet i byen. Hvis Trondheim er en god by å bo i, blir det også enklere for næringslivet å rekruttere ansatte.

- Hvorfor har Høyre den beste næringspolitikken?

Kent Ranum: - Høyre mener vi må skape før vi kan dele. De største hindrene for vekst og verdiskaping er høye skatter, reguleringer, uforutsigbare rammevilkår og mangel på riktig kompetanse. Vi må skape flere jobber, og da må vi gjøre noe med alle hindringene som bedriftene opplever.

- Dere er begge avhengige av en bred koalisjon på hver deres kant dersom drømmen om ordførerkjedet skal gå i oppfyllelse.

Hvor viktig blir næringspolitikken for Høyre i forhandlinger med andre partier etter

valget?

Kent Ranum: - Næringspolitikken blir selvsagt viktig. Men det viktigste for Høyre er helheten.

- Hva med dere i Arbeiderpartiet?

Emil Raaen: - Det blir svært viktig.

Næringslivet holder hjulene i gang, skaper verdier, lokale arbeidsplasser og skatteinngang. Det vil alltid stå i sentrum for arbeiderpartiets politikk.

KOMPLISERT AREALPLAN Rita Ottervik ble sitert på følgende i Adresseavisen i juni om Kommuneplanens arealdel (KPA) som skal avgjøres i oktober: «Jeg må bare si at det begynner å bli et demokratisk problem når så mange enkeltheter skal avgjøres i én og samme sak i by-styret. Jeg må si at jeg er glad jeg går ut av bystyret nå, for dette går over alle støvleskaft i forhold til at det er vanlige folkevalgte som skal behandle det. Og det er vanskelig å overskue alle konsekvensene av alle enkelthetene, det er «fryktelig mange detaljer» i den nye planen.»

- Unødvendig detaljert og et demokratisk problem, sier dagens ordfører om kommende KPA. Dere som går til valg nå i høst skal ikke vedta KPA, men det blir en særdeles premissgivende plan i mange år fremover. I hvor stor grad har du satt deg inn i KPA, og hvordan ser du på KPA som et godt styringsverktøy for så store områder av byutviklingen?

Kent Ranum: - Jeg har ikke satt meg inn i KPA fordi den behandles før nytt bystyre tiltrer, og jeg vil være inhabil i

enkeltsaker. KPA er et viktig styringsverktøy, gitt at det som vedtas er vektet godt nok mellom handlingsrom og detaljstyring.

Emil Raaen: - Ja, det er en stor og omfattende plan, og det er krevende å overskue alle konsekvenser av den. Den blir et viktig verktøy for videre byutvikling hvor vi får avklart viktige premisser for hvor vi skal bygge ut, hvilke arealer som skal skjermes, og hva som er byens behov. KPA blir et viktig verktøy for at byen fortsatt kan vokse samtidig som vi ivaretar innbyggernes behov – herunder næringslivet – og behovet for å skjerme områder der vi ikke ønsker videre utbygging. Vi bør nok revidere KPA litt oftere enn vi har gjort til nå i takt med at byen utvikles.

KPA ser ut til å bli mer omfattende og inngripende enn noensinne. Det betyr trolig også at Kent Ranum med sine interesser i eiendom vil bli nødt til å melde seg inhabil i behandlingen av enkelte saker som er viktige for utviklingen av byen.

- Hva ser du som mest utfordrende med den situasjonen?

Kent Ranum: - For min del er dette et spørsmål om åpenhet og transparens.

Problemene vi har sett i de siste årene knyttet til habilitet er nettopp mangel på åpenhet som utløsende årsak. Jeg vil praktisere full åpenhet og transparens og støtte meg til kommuneadvokatens vurderinger. Det er en styrke, ikke en svakhet, at politikken også består av mennesker med næringslivsbakgrunn.

MIDTPUNKT

11

“

- Jeg ønsker alltid å bygge kunnskapskultur.

12 MIDTPUNKT

ØKONOMISTYRING Vi går mot en strammere kommuneøkonomi, og mediene formidler daglig historier om vedlikeholdsetterslep på veier, vann/avløp, skoler, andre kommunale bygg, renseanleggene våre. Trondheim står med andre ord foran kostbare investeringer innen infrastruktur. Ikke minst er det kjente utfordringer innen eldreomsorg, BOA og en rekke andre velferdsområder.

- Hvordan skal kommuneøkonomien gå i hop i kommende fireårsperiode? I hvilken grad kan kommunen prioritere annerledes?

Kent Ranum: - Mange føler nå usikkerhet rundt egen økonomi. På akkurat samme måte som at vi må gjøre vurderinger når vi går på matbutikken om hva vi skal kjøpe, må Trondheim kommune også gjøre de samme vurderingene. Vi forvalter innbyggernes penger, og de må vi bruke på en best mulig måte for å få best mulige tjenester og kvalitet ut av hver krone.

Emil Raaen: - Vi er i full gang med å oppgradere vann, avløp og renseanleggene våre. Det må vi fordi mye av avløpsnettet er gammelt og fordi vi får mer ekstremvær og mye nedbør som må håndteres. Snart åpner vi Nidarvoll rehabiliteringssenter, og nye Sunnland/Nidarvoll skole reiser seg i samme område. Investeringer til nybygg og

vedlikehold er et fortløpende behov som vi må håndtere i en by som vokser raskt.

Det gjør vi i dag og det skal vi gjøre i årene som kommer. For Arbeiderpartiet i Trondheim er trygg økonomisk styring en av våre viktigste saker. Det har vi stort fokus på, og Trondheim har en sunn og god økonomi med et solid bufferfond (disposisjonsfondet) som gjør oss i stand til å håndtere økonomiske utfordringer. I tillegg gir kraftfondet på ca. 7 milliarder oss ekstra sikkerhet. For Arbeiderpartiet er det viktig å prioritere gruppene som sliter mest i dag som følge av at alt er blitt dyrere. Derfor halverer vi prisen på bussen, tilbyr gratis SFO for 1. og 2. klassinger, reduserer prisene i barnehage og setter av penger til idrett og kultur slik at aktivitetsavgiften kan reduseres. Så må vi også ha fokus på at det er tungt for en del bedrifter når prisene og rentene stiger.

Trondheim er blant kommunene i landet med høyest eiendomsskatt generelt.

Trondheim er også en av bare tre kommuner i hele landet (Gjøvik er en annen) som krever inn eiendomsskatt fra studentsamskipnadene. For Studentsamskipnaden i Trondheims del innebærer dette at de må betale 7 millioner kroner i eiendomsskatt som man slipper unna i resten av landet.

- Burde ikke disse pengene heller gått

til studentvelferd enn til kommunen?

Kent Ranum: - Høyre går til valg på å ikke øke eiendomsskatten. Kommuneøkonomien er ikke god nok til at vi mener det er forsvarlig å gjøre store kutt nå.

Men vi har som mål å jobbe for å redusere skatten på sikt. Når det gjelder Samskipnaden spesielt ønsker vi å få fjernet eiendomsskatten for dem.

Emil Raaen: - Vi har bestilt en sak på dette fra kommunedirektøren og vil ta stilling til det når det kommer til politisk behandling. Saken skal også omhandle hvilke andre aktører som er organisert likt som Studentsamskipnaden. Eiendomsskatt bør være rettferdig, og vi bør behandle alle aktører likt.

- Høyre vil effektivisere driften i kommunen – uten å redusere antall hoder.

Hvor er det mest å hente?

Kent Ranum: - Det viktigste vi vil gjøre er å jobbe for å redusere sykefraværet i kommunen. Det er altfor høyt. Det er sløsing med penger, men aller viktigst med folk og ressurser. Vi har et ansvar for å ta vare på våre ansatte på en bedre måte. I tillegg kjøper Trondheim kommune varer og tjenester for over fem milliarder kroner hvert år. Høyre mener vi må ha ambisjoner om å gjøre mer effektive kjøp.

MIDTPUNKT

13

RAMMEVILKÅR To av de viktigste overordnede sakene som næringslivet er opptatt av, er forutsigbare rammevilkår og tilgang på relevant kompetanse. La oss se på et aktuelt eksempel: I januar innførte regjeringen en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for inntekter over 750.000 kroner. Dette var ikke konsekvensutredet på forhånd, men innført likevel. Vedum signaliserte i sommer at denne avgiften vil fases ut på et tidspunkt, men uten å konkretisere når eller hva dette innebærer. Mange teknologibedrifter og andre høykompetansearbeidsplasser har pekt på at denne særavgiften bidrar til at det er vanskeligere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft og eksperter til Norge.

- Hva er ditt budskap til de som vil se denne avgiften fjernet snarest?

Emil Raaen: - Mitt budskap er at det er ekstraordinære tider og at vi alle må bidra for å dempe prisveksten og renteøkningen. Nå er det i ferd med å snu, og jeg håper derfor at denne avgiften forsvinner snart.

Kent Ranum: - Høyre er mot denne skatten, og vi har i vårt alternative statsbudsjett lagt inn at denne skal fjernes. Vi mener det er en ødeleggende ekstraavgift som rammer svært viktige bedrifter og næringer.

I Trøndelag er det en underdekning på 5.400 arbeidsplasser i næringslivet og i det offentlige i forhold til behovet, viser Bedriftsundersøkelsen 2023 som ble fremlagt av NAV før sommerferien. Regionen trenger altså flere hoder og hender for å løse viktige oppgaver i samfunnet.

- Hvordan kan kommunen bli bedre til å redusere utenforskap, samt tilrettelegge for å tiltrekke utenlandsk arbeidskraft til Trondheim?

Emil Raaen: - Få folk ut i arbeid er en av samfunnets viktigste oppgaver. Her må det offentlige og private samarbeide godt for å kvalifisere arbeidstakere til arbeidslivet og ha en arena der man får en mulighet til å vise hva man kan. Trøndelagsmodellen, hvor de videregående skolene tilpasser utdanning og lærlingeplasser til unge som har havnet utenfor arbeidslivet, er et godt prosjekt. Det er viktig for den enkelte, vi trenger arbeidskraften og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Kent Ranum: - Vi må senke terskelen for å få en fot innenfor arbeidslivet.

Her må både det offentlige og private samarbeide. Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og delta i fellesskapet, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering og funksjonsnedsettelser. Vi skal aldri gi opp folk. De

14 MIDTPUNKT

som faller utenfor, skal få en ny sjanse.

Regjeringen har fått sterke reaksjoner for deler av sin næringspolitikk fra ulike bransjer; grunnrenteskatt for sjømatnæring og kraftbransje, bemanningsbransjen er bare noen som har rast. Skatte- og avgiftsøkninger, inflasjon, rente og svak krone er andre faktorer som er utfordrende de aller fleste næringsdrivende.

- Pandemi, inflasjon og krig ligger på sett og vis utenfor vår kontroll. Men hva vil dere si til de som er bekymret for at regjeringens skatte- og avgiftspolitikk gjør det mer krevende å starte og drive næringsvirksomhet?

Kent Ranum: - At jeg også er bekymret. Regjeringen har økt skattene dramatisk. I stedet for å prioritere, skyver de heller alle prioriteringene over på folk og bedrifter gjennom økte skatter. Høyre foreslo i vårt alternative budsjett både å fjerne økningen i arbeidsgiveravgiften, samtidig som vi foreslo reduksjon i formueskatten på arbeidende kapital. Det er mulig, fordi vi velger å prioritere det.

Emil Raaen: - Arbeiderpartiets politikk er å skape og dele. Vi er opptatt av et sunt og seriøst arbeidsliv med ordnede arbeidsforhold. Det tror jeg også de aller fleste bedrifter ser seg tjent med. Så er jo skattene bedriftene betaler inn til fellesskapet med på å finansiere skoler, barnehager, helseinstitusjoner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner som NTNU. Kunnskapen og kompetansen som kommer ut av NTNU er i stor grad offentlig finansiert, og et svært viktig bidrag for å skape ny næringsvirksomhet i Trondheim.

OMDISKUTERT RETORIKK Går man fra politikken til retorikken, så har vi opplevd hardere fronter i ordbruken mellom høyre- og venstresiden. Begreper som velferdsprofitører, bendelormøkonomi og dagligvarebaroner brukes stadig hyppigere av venstresiden, blant annet av toneangivende ledere i Arbeiderpartiet og Fagbevegelsen.

- Hva tenker du om denne måten å omtale aktører i arbeidslivet på?

Emil Raaen: - Jeg tror ikke denne typen karakteristikker kommer mer fra den ene eller andre politiske siden. Personlig har jeg ikke veldig sansen for den type karakteristikker og prøver å unngå det, selv om vi alle sikkert kan komme i skade for å omtale hverandre på måter vi angrer på når debatten strammer seg til. Men jeg mener det finnes andre måter å få fram forskjellene på.

- For å sette det litt på spissen: skal det være mulig å «bli rik» i Trondheim uten å bli omtalt som «profitør», og i tilfelle hva er

det stuerent å tjene penger på, etter ditt syn?

Emil Raaen: - Det er jo mange eksempler på at folk har tjent gode penger i Trondheim. Det er bra at folk utvikler levedyktige bedrifter og trygge arbeidsplasser.

Det har Arbeiderpartiet alltid heiet på, og det vil vi fortsette med. Så er det en debatt rundt kommersielle helsetilbud, skoler og barnehager. Vi mener det er best at slike tilbud drives av det offentlige eller ideelle stiftelser hvor pengene ikke går til fortjeneste, men direkte til å styrke tjenestene for innbyggerne.

- Hva tenker du om denne retorikken der privat næringsliv har blitt en skyteskive for deler av venstresiden?

Kent Ranum: - Jeg liker ikke denne retorikken. Uten de ideelle og private hadde vi ikke hatt full barnehagedekning. Uten friskolene ville vi hatt et mindre mangfoldig tilbud. Jeg mener venstresida er alt for mye opptatt av hvem som driver, og alt for lite av innhold, mangfold og kvalitet i tjenestene.

NYE ARBEIDSPLASSER TRENGS - Helt til slutt: hvor ble det egentlig av Trondheim kommunes gründerstrategi?

Hvordan kan kommunen bidra til at flere gründere skaper nye arbeidsplasser i byen?

Og hvordan få med kvinnene som gründere i enda større grad enn i dag?

Emil Raaen: - Kommunen jobber aktivt og legger til rette for at byen skal kunne brukes som testarena for utprøving av nye teknologiske løsninger som våre teknologi- og gründerbedrifter jobber med.

Det gjelder også kommunale enheter hvor det fortløpende pågår testprosjekter. Vi har også et tett samarbeid med NTNU og studentene, blant annet Eksperter i team.

Når det gjelder kvinnelige gründere støtter vi opp under ulike aktører, som for eksempel Næringsforeningens GRO-nettverk.

Kommunen kjøper varer og tjenester for om lag 5,5 milliarder hvert år. Mye av dette går til bygg og anlegg. Vi ønsker å kanalisere mest mulig av disse pengene til utvikling av lokalt næringsliv, og ny teknologi, særlig innen energi, klima og helseteknologi, og skape nye arbeidsplasser.

Kent Ranum: - Trondheim kan legge til rette for at ressursene finner hverandre.

Det sitter mange der ute med gode ideer og løsninger – de skal vi heie på. Igjen handler det om å ha forutsigbare rammevilkår, fjerne omfattende byråkrati og reguleringer, legge til rette for at bedriftene kan få riktig kompetanse til rett tid, og å holde skatte- og avgiftstrykket nede. Det vet vi er viktig for mange gründere i etableringsfasen.

GATELANGS: OLAV TRYGGVASONS GATE

Bærekraftige håndverkere Fem av Trondheims ledende håndverksbedrifter har innledet banebrytende nytt miljøsamarbeid i Midtbyen.

TEKST OG FOTO: Jan Are Hansen

UFORMELT MILJØSAMARBEID I MIDTBYEN. Fra venstre: Olve Aarhaug, regionleder

ettermarked i Bryn Byggklima; Morten Lien, daglig leder i malerbedriften MTG; Vidar Nymo, prosjektleder i K.Lund; Johan-Otto Oldernes, eier/daglig leder i Etto Bygg og Øyvind Sand fra Vintervoll.

16 MIDTPUNKT

H

åndverksbransjen i Trondheim kommer nok til å være avhengig av bilen som frakt- og framkomstmiddel i overskuelig framtid. Men det er lov til å tenke nytt og alternativt.

Og det gjøres det absolutt rundt møtebordet i Olav Tryggvasons gate 6, der lederne for fem av de største håndverksbedriftene innen elektro, bygg- og anlegg, maler, ventilasjon og rørlegger er samlet.

Den totaltekniske gruppen samarbeider mot samme mål: å levere tjenester til næringsbygg i Midtbyen og omegn på mer en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte samtidig som de minimerer bruken av bil.

- Vi er en uformell sammenslutning som trekker i samme retning. Samarbeidet har base her nederst i Olav Tryggvasons gate, sier Olve Aarhaug, regionleder ettermarked i Bryn Byggklima AS, til Midtpunkt.

Driftsutgiftene deles mellom de fem aktørene.

HAR VOKST I starten av 2020 skrev Midtpunkt om Bryn Byggklima som nettopp hadde begynt å ta i bruk kraftige elsykler i forbindelse med jobboppdrag i midtbyområdet (se faksimile).

- Dette er helt perfekt for oss. Vi har eget lager i bakgården og sykkelparkering i en gammel stall, fastslo Aarhaug offensivt den gangen.

Vi spoler kjapt fram tre og et halvt år. I dag har Aarhaug fått med seg rørlegger-

bedriften K. Lund AS, elektrikerne i Vintervoll AS, Etto Bygg AS og malerfirmaet MTG AS på laget.

- Håndverksfagene i Trondheim følger med på hverandre og snakker sammen.

Da vi ble spurt om vi ville bli med på satsingen, var vi ikke tunge å be. Dette er spennende, sier Øyvind Sand, som er Vintervolls representant i samarbeidet.

Vidar Nymo, prosjektleder i K. Lund, er enig.

- Vi er lokalisert på Tempe, men å ha en ekstra base her i Midtbyen er ikke bare miljømessig fornuftig. Vi og kundene våre i sentrum sparer også både tid og penger, sier han til Midtpunkt.

- Hva med gutta (og damene) på gulvet.

Hva tenker de om ordningen?

- For de aller fleste er dette null problem, sier Nymo og kikker mot de andre rundt bordet.

Det later til å være konsensus.

- Jeg tror mange er glade for å slippe å styre med bil i bykjernen, legger Sand til.

SKALERER AKTIVITETEN Til sammen teller de fem virksomhetene om lag 600 ansatte i Trondheim og har hovedkontorer fra Tungasletta og Leangen, til Tempe og Fossegrenda.

Hvor mange som jobber bilfritt fra den felles basen i Olav Tryggvasons gate, avhenger av oppdragsmengden hver enkelt bedrift har i og rundt bykjernen.

- Det er lett å skalere opp og ned. Dersom vi har store oppdrag i sentrum, så

forflytter vi en del av aktiviteten vår hit ned.

Vi er fleksible, forklarer Johan-Otto Oldernes, eier og daglig leder i Etto Bygg.

Morten Lien, daglig leder i malerbedriften MTG, mener større nærhet kan gjøre det lettere å konkurrere på anbud.

- Det tydeliggjør at vi og de andre her er villige til å tenke framtidsrettet rundt bærekraft og miljøspørsmål, mener han.

Alle de fem virksomhetene er lærlingebedrifter.

- Er dette positivt for rekrutteringen til fagene?

- Det påvirker i hvert fall ikke i negativ retning. Lærlingene er framtidens fagarbeidere, og de tenker nok litt annerledes enn vi som sitter rundt bordet her, smiler Lien. Å TILPASSE SEG Ikke uventet samarbeider de fem håndverksbedriftene tett med store eiendomsbesittere og utviklere i midtbyen som EC Dahls Eiendom, Koteng, Statsbygg og Entra – for å nevne noen.

- Hva tenker disse om den totaltekniske gruppen dere har fått på plass her i Olav Tryggvasons gate?

- Signalene derfra er positive. I forbindelse med mange prosjekter er det rett og slett ikke nødvendig med bil. Vi har fasiliteter, lagermuligheter og logistikk både her og ute hos kundene. Det handler helt enkelt om å tilpasse seg en ny arbeidshverdag, avslutter Aarhaug, regionleder i Bryn Byggklima.

FAKSIMILE. Fra Midtpunkt

nr 1. 2020.

MIDTPUNKT

17

Husfliden står stødig Inne i systuene til Husfliden i Olav Tryggvasons gate 18 begynner aktiviteten å ta seg opp igjen etter fellesferien. Selv i slutten av august kan det være lurt å ligge i forkant om du har bunadsplaner for konfirmasjoner og 17. mai neste år.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

-P

resset øker kraftig når det drar seg mot juletider og mai måned. Vi oppfordrer kundene våre til å være tidlig ute, smiler daglig leder for Husfliden i Trondheim, Vibeke Furu.

MASSEPRODUKSJON ET FREMMEDORD

Om lag 80 prosent av aktiviteten til Husfliden her i byen retter seg mot bunadsproduksjon, reparasjon og omsying av de forskjellige regionale variantene av nasjonaldrakten vår. Trønderbunaden står selvsagt i fokus. Det selges også en god del tilbehør og lignende.

- Masseproduksjon er et fremmedord

for oss. Husfliden har et kulturbærende ansvar, understreker Furu, som legger til at salget av herrebunader har økt de siste årene.

Med 135 års sammenhengende drift er Husfliden et godt innarbeidet navn i Trondheimsregionen. De har hatt tilhold på forskjellige adresser i Midtbyen siden starten, og siden 1980 har butikken vært sentralt plassert i Olav Tryggvasons gate 18.

- Midtbyen + Husfliden er sant?

- Helt klart. Det var litt usikkerhet tidligere rundt Olav Tryggvasons gate med tanke på innsnevring av kjørebanen og

hvordan busstilbudet ble, men for oss er lokaliseringen her helt ypperlig, sier Furu til Midtpunkt.

NYSGJERRIGE AMERIKANERE I likhet med store deler av detaljhandelen er sommermånedene rolige for Husfliden.

- Men vi har en del pågang av turister.

Amerikanere med aner i Norge er et fast sommerinnslag, smiler hun.

I første etasje står noen kvinner og inspiserer garn. Andre går rundt og titter.

- Vi er opptatt av lokale råvarer så langt det lar seg gjøre, avslutter Vibeke Furu i Husfliden.

Norsk Flid Husfliden Trondheim

TRADISJON. Bunader – både for damer og herrer – står for om lag 80 prosent av omsetningen til Husfliden i Trondheim.

•

Etablert i 1887

•

Har hatt tilhold i Olav Tryggvasons gate 18 siden 1980

•

Omsatte for 30 millioner kroner i 2022, med et resultat på cirka 1,5 millioner kroner

•

31 ansatte totalt

C.I. Pedersen •

Driver innen design og interiør

•

Etablert i 1858. Har vært i Olav Tryggvasons gate 35 siden 1913

•

Omsatte for 15,4 millioner kroner i 2022

•

9 ansatte

Det startet med parafinlamper C.I. Pedersen startet forretningsdrift i Trondheim allerede i 1858.

I 1913 flyttet virksomheten inn i Olav Tryggvasons gate 35.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

165 ÅR I TRONDHEIM. - Vi driver innen et varesegment som gjør det lett for kundene å bare stikke innom, sier Mats Børsting, daglig leder i C.I Pedersen.

D

et er imidlertid veldig lenge siden vareutvalget i hovedsak bestod av glassvarer, lamper og parafinolje.

- I dag er vi en sterk og bred aktør innen design og interiør, sier daglig leder Mats Børsting til Midtpunkt fra møbelavdelingen i første etasje. Han er sjette generasjons leder for den tradisjonsrike familiebedriften.

FORDELER OG ULEMPER Bygården i Midtbyen, som eies av familien, doblet arealene for drøyt fem år siden, og har nå en salgsflate på 800 kvadratmeter på gateplan og i underetasjen. De fire etasjene over blir leid ut som kontorer og leiligheter.

Med 165 års historie, 110 av disse i Olav

Tryggvasons gate, hva mener Børsting om å drive detaljhandel i Midtbyen?

- Det har både fordeler og ulemper, men mest fordeler. Vi ligger midt i smørøyet hva angår bussforbindelser, og driver innen et varesegment som gjør det lett for kundene å bare stikke innom. Større varer som møbler og lignende har vi effektive transportløsninger for i Trondheimsregionen. Det hadde kanskje vært bedre om vi lå nærmere Torget, men det kan vi ikke gjøre noe med, smiler han.

- Hvordan er fordelingen fysisk handel versus nettbutikk for dere?

- Om lag 90/10 eller deromkring.

Kundene våre setter pris på den fysiske handleopplevelsen, forteller Børsting.

OPPSVING Mens store deler av næringslivet hadde tøffe tider under pandemien, opplevde C.I Pedersen et oppsving. Kanskje ikke så rart, egentlig.

- Vi driver innen design og interiør til hjemmet, og folk tilbragte mye mer tid hjemme. Da er det bare å legge to og to sammen, avslutter han.

MIDTPUNKT

19

JOHNNYLOVE •

Etablert i 2006

•

Har vært i Olav Tryggvasons gate 21 siden 2015

•

Omsatte for 19,5 millioner kroner i 2022, med et resultat på 1,5 millioner kroner

•

Totalt 9 ansatte (design, butikk, nett, foto, logistikk, markedsføring og økonomi)

JOHNNYLOVE loves Olav Tryggvason

RENDYRKER EGEN DESIGNPROFIL. Kenneth Stene er driver av klesbutikken JOHNNYLOVE i Olav Tryggvasons gate 21 innom, sier Mats Børsting, daglig leder i C.I Pedersen.

- Vi flyttet til Olav Tryggvasons gate i 2015, og det har vi ikke angret på.

Samtidig har gata fremdeles en del uforløst potensiale etter min mening.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

K

enneth Stene, driver av klesbutikken JOHNNYLOVE i Olav Tryggvasons gate 21, myser ut av kontorvinduene i andre etasje. En rolig sommersesong er på hell, og gatebildet utenfor er i aktiv endring. På spørsmål om det ikke hadde vært enklere å etablere seg i et kjøpesenter, er han tydelig.

- For noen virksomheter er det en god løsning, men for oss som enkeltstående aktør som ønsker å rendyrke vår egen unike designprofil, så blir det feil, sier han til Midtpunkt.

FUNKSJONELL MOTE Bedriften ble etablert tilbake i 2006, og holdt til i Innherredsveien fram til de relokaliserte

20 MIDTPUNKT

til Midtbyen i 2015. I løpet av 17 år har det trønderske klesmerket opparbeidet seg en solid posisjon, ikke bare i Trondheim og Norge. De har også fått en fot innenfor det europeiske markedet.

- Filosofien vår kan vel oppsummeres med unik og tidløs "fashion with function".

Klær som er designet her i Trondheim, og som i hovedsak er tilvirket i Europa.

- Dere liker å ha kontroll over verdikjeden?

- Absolutt. Fra design og tekstilleverandører til fabrikkene som produserer klærne, understreker Stene.

- I tillegg samarbeider vi med skreddere.

Det gjør at vi kan tilpasse og reparere klærne

til kundene, noe som også bidrar til ett av målene våre: å få ned forbruket, legger han til.

BEGGE KJØNN I starten designet og solgte JOHNNYLOVE utelukkende herreklær. I dag er fordelingen nærmere 50/50 mellom menn og kvinner.

Kjernegruppen er mellom 30 og 50 år.

Bedriften omsatte for 19,5 millioner kroner i 2022, med et resultat på 1,5 millioner kroner.

Om lag 40 prosent av salget av merket JOHNNYLOVE skjer gjennom butikken i Olav Tryggvasons gate.

- Og cirka 60 prosent er wholesale til andre aktører, både i og utenfor Norge, forteller Stene.

Sjeleglad for mindre biltrafikk - Det er helt sikkert delte meninger blant næringsdrivende i Olav Tryggvasons gate om dette, men for oss har det vært positivt.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

J

ulie Wiggen, eier og daglig leder av butikken Pretty Sporty på hjørnet av den gamle Schreinergården, kikker ut mot gata.

En og annen privatbilist har forvillet seg inn mellom busser og varetransport.

- Det er levelig. Da vi åpnet her i 2014 stod bilene og bussene og stampet i eksos og kø utenfor. Etter at det ble restriksjoner for privatbiler har gata fått et skikkelig løft slik jeg ser det, sier Wiggen som har fulgt utviklingen på gateplan daglig gjennom snart 10 år.

NISJEBUTIKK Pretty Sporty har spesialisert seg innen treningsklær for kvinner. Virksomheten er heleid av Wiggen selv, og er ikke tilknyttet noe kjedesamarbeid. På mange måter er de selve definisjonen på en nisjebutikk – et segment i detaljhandelen som man stort

sett bare finner innenfor elveslynga i 2023.

- Og slik kommer det til å være i fortsettelsen?

- Ja. Vi har opparbeidet oss en sterk og god posisjon de siste ti årene med mye kompetanse rundt produktene. Butikken har det største utvalget av treningsklær for kvinner i hele Norge. I tillegg er jeg en person som liker å være involvert i alt som skjer, fra kundebehandling og salg til innkjøp og forretningsutvikling, sier hun til Midtpunkt.

- Har du ekspansjonsplaner?

Wiggen smiler.

- Det hender at jeg får det spørsmålet fra utenbys kunder. "Dere har så mye bra her, kan dere ikke starte opp der jeg bor også?" Men jeg har ingen umiddelbare planer om det per i dag.

FORM, BEHOV OG KROPP Uvanlig er det imidlertid at Pretty Sporty ikke har noen nettbutikk.

- Vi fronter oss i forskjellige sosiale medier, men jeg ønsker at kundene skal komme til oss. Det er utrolig viktig for meg at de får god veiledning, og at de går ut døren her med et produkt som de er fornøyde med og som er tilpasset deres form, behov og kropp. Det er umulig å gjøre gjennom en nettløsning, understreker hun.

- Noen tanker rundt Midtbyen som handelsområde?

- Jeg mener ting går i riktig retning. Jeg er i hvert fall skikkelig lei av all den negative vinklingen og nedsnakkingen de siste årene.

Ja, konkurser og avviklinger kommer til å skje, det har det alltid gjort, men for området som helhet er jeg stor optimist, avslutter hun.

.

Pretty Sporty

AV KVINNE FOR KVINNER. Julie Wiggen er eier og daglig leder av Pretty Sporty. Nisjebutikken, som har det største utvalget i Norge, spesialiserer seg innen treningsklær for kvinner.

•

Spesialist på treningsklær for kvinner

•

Etablert i 2014

•

4 ansatte

•

Omsatte for 4,8 millioner kroner i 2022

Gullsmed Dahlsveen •

Etablert i 1926

•

Lokaler i Idungården siden 1957

•

8 ansatte

•

Omsatte for 17 millioner kroner i 2022

God som gull

LANG FARTSTID I SENTRALT KRYSS. Jeanette Strømmen er daglig leder hos Gullsmed Dahlsveen. Bedriften var en av de aller første leietakerne som flyttet inn i Idungården da den stod ferdigstilt i 1957.

- Få og kostbare parkeringsmuligheter i Midtbyen trekker ned. Dårlig snørydding i gatene om vinteren gir til tider vanskelig fremkommelighet. Når det er sagt – vi har alltid stortrivdes med beliggenheten her i krysset Olav Tryggvasons gate og Nordre Gate.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

J

eanette Strømmen, daglig leder hos Gullsmed Dahlsveen, smiler bak disken.

Bedriften har røtter helt tilbake til 1926.

De var en av de aller første leietakerne som flyttet inn i Idungården da den stod ferdigstilt i 1957.

GODE NISJEBUTIKKER TREKKER FOLK

- Faktisk ble lokalene her spesialbygd for oss med tanke på gullsmedvirksomhet, forklarer hun.

- Ingen flytteplaner med andre ord?

- Nei, slett ikke. Beliggenheten og synligheten er helt unik, sier Strømmen, som samtidig innrømmer at å ligge i en "festgate" noen ganger medfører utfordringer.

- Det hender vi er utsatt for hærverk utenfor åpningstid, spesielt i helgene, i form av tyveri av blomster, avklipte lyslenker, urinering og forsøpling, forklarer hun.

På tross av feststemte tjuvradder på nattestid mener Strømmen at Olav Tryggvasons gate

22 MIDTPUNKT

har en helt spesiell posisjon.

- Gode nisjebutikker trekker folk, og de er det mange av i gata, understreker Strømmen, og nevner Bogart Cosmo, Retro og Johnny Love som gode eksempler.

- Handleopplevelsen her blir annerledes enn når man beveger seg gjennom et kjøpesenter, sier hun til Midtpunkt.

BYBANE I SENTRUM - Vi ser veldig positivt på fremtiden, takket være alle de flotte kundene som tar turen innom oss og handler til alle slags anledninger og begivenheter. Vi håper at tomme butikklokaler fylles og at tilgjengeligheten til Midtbyen blir forbedret for de som ikke benytter seg av kollektivtransport. En bybane i sentrum, som også går gjennom Olav Tryggvasons gate, hadde vært fantastisk, avslutter Strømmen.

Noe å tenke på for politikerne foran lokalvalget.

FRA GULLSMEDENS GAMLE ARKIVER

Gullsmed Dahlsveen har laget den offisielle NTH-ringen (i dag Sivilingeniørringen) siden starten. Undertegnede har ikke klart å tyde navnet til eieren av ring nummer 1 fra 1928, men tror det er Johs. O. Samdal som gikk på Elektro.

Kanskje vet en av Midtpunkts lesere..?

Gjør bærekraft til et konkurransefortrinn Det grønne skiftet betyr både nye utfordringer og nye muligheter for deg som driver bedrift. Hos oss kan du og din bedrift få hjelp med analyse, strategi, implementering og bærekraftsrapportering.

Har du råd til å vente?

Bla om og les mer →

Morgendagens vinnere Stadig flere bedrifter setter bærekraft på agendaen, men mange er usikre på hvordan arbeidet kan gjøres best mulig. Ulike bedrifter har ulike behov, og det er store forskjeller på hvor langt man har kommet i arbeidet med bærekraft. Uansett hvor langt dere har kommet kan vi hjelpe dere. ‒ For å lykkes i markedet og drive lønnsom forretning fremover bør du komme i gang med den grønne omstillingen – jo før, jo bedre, sier Ingvild Størdal, leder for bærekraftsrapportering og rådgivning i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. Norske virksomheter møter nye krav til bærekraftsrapportering i løpet av de neste årene. Kravene vil i første omgang gjelde de største virksomhetene.

Mindre bedrifter vil likevel bli påvirket fordi de store bedriftene må stille krav nedover i sine leverandørkjeder. ‒ De som lykkes med grønn omstilling er morgendagens vinnere. Du blir en mer attraktiv arbeidsgiver, flere vil samarbeide med deg og du får tilgang på rimeligere finansiering, sier Ingvild.

Dette kan du få hjelp til hos oss ANALYSE Få oversikt over hvor bedriften er i dag, hvordan konkurrenter og kunder jobber, i tillegg til hvilke krav og forventninger bedriftens investorer har.

STRATEGI Hvordan kan bærekraft bli et konkurransefortrinn for dere? Vi planlegger, leder og bidrar inn i strategiprosesser for å gjøre arbeidet med bærekraft til noe som er lønnsomt for virksomheten.

IMPLEMENTERING Vi bidrar i hele prosessen, fra implementering av tiltak til videreutvikling av bærekraftsarbeidet.

RAPPORTERING Utarbeide rapporter i tråd med lovkrav og bedriftens behov.

Les mer om våre tjenester innen bærekraftsrapportering og rådgivning.

Vi skal hjelpe flere bedrifter å lykkes i Midt-Norge.

GRIP LEANGEN

Strømmer til for å møte veggen Klatresenteret Grip Leangen åpnet dørene tirsdag 1. august, og blir landets største med hele 3.800 m2.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

-V

i overtok bygget her på Gildheim i starten av mai. Det har blitt mange sene timer og netter i sommer, men nå er vi endelig i havn. Det er fantastisk å se at så mange har tatt turen til oss på åpningsdagen.

Daglig leder ved Grip Leangen, Anne Marie Ormbostad Berre, speider opp mot taket.

Helt øverst, 17 meter over bakkenivå, er en klatrer nesten i mål. Den ene foten hviler på en av de nesten umulig smale uthevingene i klatreveggen, før han (eller kanskje

hun – det er bortimot umulig å avgjøre på så lang avstand) bykser til. Et ørlite øyeblikk er det kun jordgravitasjonen som skiller personen der oppe fra bakken under, men grepet sitter godt og fast. Ved foten av veggen klappes det mens klatreren, en ung kvinne, rappellerer ned til trygg grunn.

- Disse veggene må man være sertifisert for å klatre i, men vi har utfordringer tilpasset alle ferdighetsnivåer, også dersom aldri har prøvd seg i en klatrevegg før, sier Berre til Midtpunkt.

BRED APPELL Grip Leangen er det tredje klatresenteret som Grip Klatring AS åpner i Trondheimsregionen. De har i tillegg avdelinger på Sluppen og i Stjørdal. Det splitter nye klatrebygget på Gildheim er bygd av Trym Næring og Næringsbygg, som også eier bygningsmassen.

Totalt har Grip Klatring AS investert om lag 22 millioner kroner i inventar, utstyr og vegger.

- Har dere satt noe årlig omsetningsmål for Leangen?

LUFTIGE FORVENTNINGER TIL FRAMTIDEN.

Det ble en travel dag for Anne Marie Ormbostad Berre, daglig leder ved Grip Leangen, da hun åpnet Norges største klatresenter på 3.800 kvadratmeter tidligere i august.

MIDTPUNKT

23

- Vi har budsjettert med en omsetning på om lag 30 millioner kroner, sier Berre til Midtpunkt.

På spørsmål om de henvender seg mot noen spesielle målgrupper, er hun klar: - Vi vil at senteret skal være for alle, uansett alder. Vi har alt fra helt enkle buldrevegger – lave klatrevegger der man ikke trenger klatresele – til skikkelig tøffe utfordringer for de som har drevet med klatring i mange år. Når det er sagt så er studentene en helt sentral gruppe for oss, legger hun til.

Inne i barnehallen kikker forventningsfulle øyne opp mot klatreveggene. Et par guttunger i shorts og lånte klatresko diskuterer hvilken rute de skal velge oppover, mens instruktørene forklarer og ser til at sikkerhetsutstyret sitter skikkelig.

- Kanskje et kroppsøvingsalternativ for skoler og skoleklasser i Trondheim?

- Vi har ikke noe formelt samarbeid ennå, men det er definitivt interessant for oss, sier Berre.

LØFT FOR KLATRESPORTEN I en av klatrehallene i andre etasje, tørker Solveig Gravdal (31) svette fra panna. Den første åpningsdagen på Grip Leangen blir nok hennes siste på en stund.

- Jeg har termin om ikke så mange uker, så klatringen blir litt nedprioritert framover, smiler Gravdal mens hun justerer selen over den voksende magen.

- Men jeg kommer garantert tilbake, fastslår hun.

Gravdal er født uten den venstre armen.

Det har imidlertid aldri stoppet den erfarne klatreren som har deltatt i flere NM. I 2022 ble hun også tatt ut til landslaget i paraklatring.

- Det begynte som en hobby for 5-6 år siden. I dag er målet mitt en internasjonal pallplass en gang i framtiden, sier Gravdal, som håper etableringen på Leangen blir et stort løft for klatresporten i Trondheim, også for de med funksjonsnedsetting.

- Absolutt alt ligger til rette her, avslutter hun.

SAMARBEID Det er ikke en overdrivelse å beskrive klatresenteret som særegent og milevis unna et tradisjonelt næringsbygg.

- Vi har lang erfaring med å utvikle og bygge en rekke forskjellige typer bygg.

Grip Klatring som leietaker og sluttbruker har vært involvert i prosessen hele veien.

Sammen har vi funnet de mest hensiktsmessige løsningene og taklet de utfordringene som har oppstått underveis. De er en meget dyktig og profesjonell aktør.

Det sier Thor-Håvard Brekke, daglig leder i Trym Næring AS. HUS arkitekter har tegnet og utformet bygget.

- Nå gjenstår å skape et aktivt klatresenter med fornøyde besøkende over tid, legger han til.

Eiendoms- og entreprenørkonsernet planlegger også bygging av 240 leiligheter i umiddelbar nærhet til Grip på Gildheim.

Det vokser definitivt på og rundt den gamle travbanen.

17 METER UNDER TAKET.

Høyt henger de, men sure er de absolutt ikke.

PARAKLATRER.

- Jeg har termin om ikke så mange uker, så klatringen blir litt nedprioritert framover. Men jeg kommer garantert tilbake, smiler Solveig Gravdal (31) mens hun justerer selen over den voksende magen.

24 MIDTPUNKT

MIDTPUNKT

25

ARENDALSUKA 2023

Arbeidsfolk søkes Landets største næringsforeninger ber om en nasjonal mal for å gjøre Norge mer attraktivt for utenlandske arbeidstakere. I dag bruker hver enkelt kommune og region mye ressurser på å lage egne strategier og tiltak.

TEKST: Kenneth Stoltz

Bedriftsundersøkelsen 2023 som NAV publiserte i mai viser at det fortsatt er stor mangel på arbeidskraft i Norge. Bare i Trøndelag er underskuddet på 5.400 ansatte sett opp mot behovet i næringslivet og det offentlige. Samtidig står mange ufrivillig utenfor arbeidslivet, og de utenlandske arbeidstakerne har blitt færre – mye på grunn av bedre arbeidsmarked og betingelser i sine hjemland. For eksempel har operatører og fagarbeidere fra Polen, som har vært helt sentrale for Norge på 2000tallet, blitt færre. Det har resultert i en rekordlav ledighet i Polen på 2,7 prosent.

Svak norsk krone gir dessuten langt mindre igjen i lønnsposen for utenlandsk arbeidskraft nå.

Og for å sette europeiske tall litt i perspektiv: Bare Tyskland trenger 400.000 nye arbeidsinnvandrere hvert år frem til 2030 for å oppfylle behovet. Det sier litt om konkurransen vi står i.

- Vi må erkjenne at Norge har en del å

gå på når det gjelder hvordan vi tiltrekker oss, tar imot og holder på de internasjonale hodene og hendene vi trenger, forteller næringsutvikler Christian Haugen i NiT. Derfor har de største næringsforeningene i landet gått sammen om å kreve en nasjonal mal med strategier og tiltak for å styrke dette området. Mye av kunnskapsgrunnlaget er på plass – nå handler det om å få et samlet politisk miljø på banen slik at Norge kan bli et foretrukket land for kompetansearbeidskraft fra utlandet.

WORKINTRONDHEIM På Arendalsuka fikk Haugen og kolleger fra de største næringsforeningene politikerne i tale.

- Det var nyttig og interessant å diskutere regulative barrierer og beste praksis eksempler under Arendalsuka.

Mange av utfordringene med å tiltrekke og beholde internasjonal spisskompetanse er felles både i norsk og skandinavisk

sammenheng, og derfor er det bra at næringsforeningene i fellesskap kan sette fokus på dette. Vi konkurrerer internasjonalt om kvalifisert arbeidskraft, og politikerne har nok nytte av våre innspill for å kunne heve nivået på den strategiske diskusjonen om vår fremtidige arbeidsstyrke, tror Haugen.

På vegne av NiT presenterte Haugen prosjektet WorkinTrondheim, som han håper skal bli et godt verktøy i den globale kampen om å tiltrekke seg talenter.

- WorkinTrondheim ønsker å bli en effektiv plattform for offentlig/privat samarbeid som styrker regionens posisjon som en karrieredestinasjon. Det er hyggelig å oppleve at prosjektet ses på med interesse i andre deler av landet, og skal vi få tak i den kompetansen vi ønsker, vil nasjonalt og internasjonalt samarbeid være avgjørende, oppsummerer Christian Haugen til Midtpunkt.

ARBEIDSKRAFTDEBATT, ARENDALSUKA 2023. F.v.: Ingrid Michalsen (Leder strategi og

utvikling, Næringsforeningen i Kristiansandregionen) og Christian Haugen, næringsutvikler i NiT. Foto: Marius Johnsen / Næringsforeningen i Stavangerregionen MIDTPUNKT

27

Familiære fjes på demokratifestival Den årvisse Arendalsuka er landets største verksted for politikk, debatt og kunnskapsformidling – og ikke minst en arena for hyggelige og nyttige, gjerne også tilfeldige, møter mellom folk. Midtpunkt huket tak i noen kjente profiler fra samfunns- og næringsliv i Trøndelag, og spurte om hvilket utbytte de har hatt av å flytte kontoret til sørlandsbyen disse augustdagene.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

AAGOT OPHEIM Journalist i Adresseavisen

MORTEN BERTELSEN Kommunikasjonssjef Investinor

KIRSTI LEIRTRØ Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

Hvorfor er du på Arendalsuka?

- Jeg er en av flere journalister i Adresseavisen i Arendal. Vi er her for å følge med på det som skjer i ulike fagfelt og lage nyhetssaker fra noe som skjer, men det er vanskelig å få oversikt i det overveldende programmet. Det er en stor mulighet for å velge feil. Men i Arendal er det interessante folk å snakke med over alt. Det er alltid nyttig for en skarve journalist.

Hvorfor er du på Arendalsuka?

- Jeg er her for å bidra litt og lære mye.

I tillegg blir det kjekt å treffe gamle kjente og stifte nye bekjentskaper.

Hvorfor er du på Arendalsuka?

- Jeg er her for å delta i debatter på samferdselsområdet for Arbeiderpartiet.

Hva er det viktigste du tar med deg herfra?

- For meg er det flere tips til senere saker, og et artig møte med NTNU-forsker og ekspert på kunstig intelligens, Inga Strümke.

Skal du tilbake neste år?

- Det er nok ikke bestemt ennå, men jeg regner med at det kommer noen fra Adresseavisen.

28 MIDTPUNKT

Hva er det viktigste du tar med deg herfra?

- Det er trangere på demokratiets dansegulv i et valgår, men man trenger ikke kjempebudsjett for å by opp til dans.

Det er fortsatt lett å møte sentrale aktører i Arendal.

Skal du tilbake neste år?

- Vanskelig å unngå Arendalsuka når man jobber i konferanseutsatt sektor.

Hva er det viktigste du tar med deg herfra?

- Jeg har lært mye om flere gode enkeltprosjekt som kan bidra til verdiskaping og nå klimamål. Vi har mye god kompetanse i Norge. Det viktigste jeg tar med meg er budskapet fra næringsliv og forskningsmiljø om behovet for samarbeid på tvers av nivåer og departement for å lykkes, og hvor viktig det er at vi sammen finner løsninger på de utfordringene som pekes på.

Skal du tilbake neste år?

- Det håper jeg.

Foto: Jarle Kvam

BØRGE BEISVÅG Næringspolitisk leder NiT

THOR RICKARD ISAKSEN Daglig leder 6AM Accelerator

MONICA ROLFSEN Dekan og professor, Fakultet for økonomi NTNU

Hvorfor er du på Arendalsuka?

- Jeg er på Arendalsuka for å få med meg faglige innlegg og politiske debatter med litt annet innhold og vinklinger enn hva vi har hjemme i Trondheimsregionen.

Her treffer jeg og blir bedre kjent med andre som jobber med påvirkning av rammebetingelser som NiTs medlemmer er opptatt av. Eksempelvis innen oppbygging av fornybarindustri, havbruk, oppstartsselskaper, samferdselsutvikling, eller tilgang på arbeidskraft.

Hvorfor er du på Arendalsuka?

- Vi i 6AM og StartupTRD er her for å skape en ny nasjonal interesseorganisasjon for teknologibedrifter, NTSA, som er en forkortelse for Norwegian Tech Startup Association. Vi er ikke helt i mål, men det nærmer seg veldig.

Hvorfor er du på Arendalsuka?

- Jeg er her for å delta i – og lytte til – debatter om næringspolitikk, utdanning, start-up, likestilling, den norske ledelsesmodellen, forskningspolitikk, valgkamp og alt mulig annet! Arendalsuka er en godteripose for alle oss som er interessert i politikk og samfunnsliv.

Hva er det viktigste du tar med deg herfra?

- Det viktigste jeg tar med meg hjem er et tydelig budskap fra et utålmodig og fremoverlent næringsliv som sier at dette skal vi få til hvis politikerne klarer å bli enige om en tydelig og langsiktig kurs, som må følges opp med riktige virkemidler.

Skal du tilbake neste år?

- Ja, såfremt vi husker å bestille overnatting i tide.

Hva er det viktigste du tar med deg herfra?

- Interessen for startupscenen er sterk og økende nasjonalt. Det lover godt.

Hva er det viktigste du tar med deg herfra?

- Jeg har blitt kjent med nye folk med spennende perspektiver på samfunnsutvikling. Skal jeg nevne en som gjorde inntrykk var det Claus Jervell, leder i Mannsutvalget. Vi diskuterte kjønnspoeng og -kvoter i opptak til høyere utdanning, en het debatt fra i sommer!

Skal du tilbake neste år?

- Ja!!!

Skal du tilbake neste år?

- Det ligger nok an til det, ja.

MIDTPUNKT

29

KUNSTIG INTELLIGENS

Hvem har prompta?

- Ikke vær passiv og vent – ta verktøyene for kunstig intelligens i bruk.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

D

et sier Camilla Hager og Mats Muri Løberg i tekstbyrået HvabeHager til Midtpunkt. De har travle dager med å kurse folk i å bruke KI-verktøy som ChatGPT på arbeidsplassen. Bud én er å lære seg å utforme gode prompter – det vil si kommandoer som man mater språkmodeller som ChatGPT med.

KREATIV OG EFFEKTIV Denne høsten setter byrået i Innherredsveien opp fire ulike kurs der du lærer å bruke de nye KI-verktøyene til å effektivisere interne arbeidsprosesser og sette fart på kreativitet og utforming av selgende budskap. Midtpunkts utsendte inviterte seg selv på en kaffeprat i håp om å få dele den mest oppdaterte faglige innsikten fra Hager og Løberg med våre lesere.

- Spørsmålet er ikke om du bør bruke kunstig intelligens for å hjelpe deg med tekstarbeidet. Spørsmålet er heller hvordan du gjør det, forteller Hager. Byrålederen opplever stor pågang for tiden fra kunder som vil lære seg å komme i gang med, og ikke minst mestre ChatGPT. - Dere lover i innsalget til kursene deres at man blir dobbelt så effektiv på halvparten av tiden. Hvordan?

- Noe av det vanskeligste i skriving er å komme i gang, og det gjør også at man ofte unngår det og heller finner på alt mulig

annet enn å gyve løs på det blanke arket.

ChatGPT kan senke terskelen og hjelpe deg med et sted å starte, gi deg et førsteutkast, forklarer Hager.

- Hvilke bruksområder ved ChatGPT tenker dere er mest verdifulle for næringslivet?

- Det er et nyttig verktøy for å effektivisere arbeidet, strukturere og oppsummere. Skrive førsteutkastet, som nevnt.

Sparke i gang kreative prosesser. Få trygghet på at man er på riktig spor om man får svar som er inne på noe man allerede har tenkt på. Man kan bruke disse verktøyene på så mange måter, og riktig brukt er de definitivt tidsbesparende, sier Hager og Løberg.

TYDELIG STEMME Tekstekspertene i HvabeHager er nøye på at de ikke lar ChatGPT skrive tekster for kunder, men bruker den gjerne til brainstorming for å komme i gang.

- Robotgenererte tekster kan bli personlighetsløse, eller det vi kaller «ChatGPT-ete». Derfor skriver vi tekstene selv, og kvalitetssikrer til slutt i det vi kaller «kompissjekk», som er mer omfattende enn ren korrekturlesing. ChatGPT gir oss et «shitty first draft» eller en god idé, så vi får mer tid til å redigere og tilføre faglig ekspertise og erfaring, og til å flikke, fikse og pynte til teksten skinner. Til den matcher både

HvabeHagers 4 KI-tips

ChatGPT er en game changer. Derfor trenger vi noen tydelige spilleregler, forklarer Camilla Hager og Mats Muri Løberg i HvabeHager.

Her er deres fire beste tips akkurat nå: 1. Bruk gjerne ChatGPT som sparringspartner og lagspiller – men gjør skrivejobben og kvalitetssikringen selv.

2. Hei på ny teknologi – men vær kritisk og kravstor.

3. Hold sensitive og forretningskritiske opplysninger (trygt plassert) på sidelinjen.

4. Ikke ligg på latsiden. Følg med i utviklingen, lær og evaluer.

30 MIDTPUNKT

ChatGPT og prompt

merkevaren, målgruppa og skrivestemmen, noe vi tror vil bli et desto viktigere konkurransefortrinn fremover når «alle» bruker ChatGPT, sier Hager.

- Hva er deres aller beste råd for virksomheter som vurderer å bruke AI-verktøy i eksternkommunikasjon fremover?

- Ikke sitt passiv og vent, men ta verktøyene for kunstig intelligens i bruk. Og uansett hva slags bedrift du jobber i er det viktig å inkludere alle i organisasjonen på dette området, mener Løberg.

KONTINUERLIG OPPDATERT - Har AI endret oppgavene dine som markedssjef det siste året?

- Først og fremst handler det om at man må være oppdatert absolutt hele tiden. Både ChatGPT og andre AI-verktøy kommer med nye oppdateringer, plug-ins og lignende på løpende bånd. Så du må være på tå hev, og gjerne i forkant faglig. Hvis kunder spør om noe, skal vi helst vite svaret, smiler Mats Muri Løberg, som understreker at det er mye god læring som markedsfører i å følge med på den hurtige teknologiske utviklingen innen AI. - Har du brukt ChatGPT til å vinne en diskusjon på hjemmebane?

- Ha ha! Nei. Ikke ennå!

ChatGPT er en avansert KI-modell utviklet av det amerikanske selskapet OpenAI, basert på GPT-3.5-arkitekturen. ChatGPT er trent for å forstå og generere menneskelignende tekst i samtaler. Verktøyet kan svare på spørsmål, engasjere i dialoger, skrive tekster og gi informasjon på en sammenhengende måte. Den er spesielt designet for å utføre oppgaver som krever naturlig språkforståelse og -produksjon.

En "prompt" refererer vanligvis til en startsetning, setning eller et spørsmål som blir gitt for å initiere en respons, spesielt i en samtale eller skriftlig kommunikasjon. Det brukes ofte innenfor dataprogrammering, maskinlæring og kunstig intelligens for å beskrive en kommando eller input som en modell eller algoritme bruker for å generere en respons.

For eksempel, når du bruker en språkmodell som ChatGPT, gir du en "prompt", som er spørsmålet du ønsker at modellen skal svare på. Basert på denne prompten og tidligere trening, genererer modellen deretter en passende respons, for eksempel i form av en sammenhengende tekst, punktlister, grafer, analyser.

KI-TEKNOLOGI SKAPER KUNNSKAPSTØRST. Markedssjef Mats Muri Løberg og

gründer/byråleder Camilla Hager i HvabeHager hjelper næringslivet med å forstå og anvende nye verktøy med kunstig intelligens i den praktiske arbeidshverdagen.

Det nye Google?

Sommerens store snakkis er kunstig intelligens (KI) generelt – og ChatGPT spesielt. Kanskje ikke tilfeldig, da, at hele 57 arrangementer under Arendalsuka midt i august var viet KI-tema fra ulike perspektiver. Noen har kalt ChatGPT for «det nye Google», mens NTNUs KI-superstjerne og forfatter av bestselgeren Maskiner som tenker, Inga Strümke, etter eget utsagn «holder på å klikke» når hun hører denne beskrivelsen.

- Det er en interessant diskusjon, og jeg er for så vidt enig med Strümke. Samtidig tror jeg vi i tiden fremover vil se stadig flere bruke ChatGPT på områder som de i dag bruker Google, og ChatGPT vil trolig bli et nytteverktøy alle bruker, i likhet med Google. Folk vil oppdage områder hvor

det er mer effektivt å bruke ChatGPT kontra Google, kanskje spesielt ved oppfølgingsspørsmål og det å forstå sammenhengen og konteksten i spørsmålene, forklarer markedssjef Mats Muri Løberg.

Han mener at du vil kunne henvende deg til ChatGPT når du har spørsmål hvor det er vanskelig å finne et klart svar på Google, men påpeker samtidig hvor viktig det er å bruke ChatGPT på riktig måte – med sunn fornuft og kritisk tenking.

- Og du må alltid sjekke fakta. ChatGPT er absolutt ingen erstatning av Google, men blir det brukt rett, vil det på samme måte som Google være et verktøy du vil ha utrolig god nytte av fremover.

MIDTPUNKT

31

Vinn - vinn - vinn Prosjektet HjemJobbHjem skal gjøre det lett og lønnsomt for ansatte å velge kollektivtransport og sykkel til og fra jobb.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

-M

ålet er tredelt: å skape en by som er bedre å bo i, tilby frynsegoder til ansatte og ikke minst øke bevisstheten rundt miljøet i regionen vår.

Det sier Kristin Giske Lauritsen, prosjektleder i HjemJobbHjem, om satsingen som er en del av Miljøpakken.

Lauritsen mener alle er tjent med tiltaket.

- Dette er positivt for byen Trondheim, de som jobber her og miljøet. Alle vinner, sier hun til Midtpunkt.

- I tillegg blir det jo mindre kø for de som må kjøre, legger hun til. ØKENDE INTERESSE 3.000 ansatte i Trondheim er i dag aktive deltakere i HjemJobbHjem, og flere er på

32 MIDTPUNKT

vei inn i ordningen, ifølge Lauritsen.

Det er lagt inn en rekke insentiver. Et av de viktigste er reduserte priser på buss, trikk og tog for ansatte i bedrifter som deltar.

- HjemJobbHjem-billetten koster 670 kroner i måneden. Det er 27 prosent lavere enn en vanlig periodebillett hos AtB. I tillegg har vi inngått avtaler for leasing og kjøp av elsykkel med rabatterte priser. Og om du allerede har en sykkel, så gjør vi den sesongklar for deg, gratis, forklarer Lauritsen.

Ordningen finansieres gjennom Miljøpakken og har en årlig ramme på 7,7 millioner kroner i 2023.

Prosjektet ble etablert i 2019, men fikk en skjev inngang på grunn av pandemien.

- Ingen ideell start, men vi ser at bevisstheten rundt tilbudet begynner å få fotfeste nå, sier mobilitetsrådgiver Ingrid Ødegård.

- Hvor mange virksomheter deltar i HjemJobbHjem i 2023?

- Per i dag er det 17 virksomherter, både private og offentlige. Men det er rom for flere. Særlig litt større bedrifter er av interesse for oss akkurat nå, men alle med over 20 ansatte kan søke, understreker hun.

POSITIVT MOTTATT Karianne Okkenhaug, HR-rådgiver i energiselskapet NTE som har deltatt i prosjektet det siste året, mener HjemJobbHjem har blitt positivt mottatt blant de

HjemJobbHjem - Målet er å redusere personbiltrafikken i byområdene gjennom å tilrettelegge for at flere velger kollektivtransport, føttene eller sykkel til og fra jobb.

- Tilbyr rabatterte priser på kollektivreiser, gratis lån av elsykkel, gratis sykkelservice, samt leasing, kjøp og service av elsykkel.

- Etablert i 2019, og er organisert som et samarbeid mellom Miljøpakken og AtB. Finansieres gjennom Miljøpakken og har en ramme på 7,7 millioner kroner i 2023.

- 17 virksomheter med totalt 3.000 ansatte, både private og offentlige, deltar i dag.

NULLVEKSTMÅL I BYVEKSTOMRÅDET.

Mobilitetsrådgiver Ingrid Ødegård og prosjektleder Kristin Giske Lauritsen i HjemJobbHjem sammen med Karianne Okkenhaug, HR-rådgiver i energiselskapet NTE.

ansatte.

- Av de 90 ansatte her på kontoret i Trondheim, så har cirka 60 benyttet seg av minst ett av tilbudene, sier hun til Midtpunkt.

- Det er litt employer branding i dette?

- Det kan du godt si, smiler hun.

Ett av kravene som HjemJobbHjem stiller er at bedriften er innstilt på å gjøre endringer i dagens parkeringsordning der de er lokalisert.

- For oss var det enkelt. Da vi flyttet hit til Ranheimsvegen 9 for noen år tilbake, ble antall parkeringsplasser redusert til 20, legger Okkenhaug til.

Prosjektleder Lauritsen understreker samtidig at ordningen ikke har strikte rammer.

- Den retter seg mot de ansatte i bedrif-

ten der kollektivtransport eller sykkel er et reelt alternativ. Det er ikke et alternativ for alle. Intensjonen er å tilrettelegge og gjøre det enklere for de som har mulighet til å skifte, fastslår hun.

Deltagelse i HjemJobbHjem varer i ett år.

Deretter blir det opp til virksomhetene selv om de ønsker å videreføre ordningene med egne midler.

- Vi ønsker å innføre lignende miljøvennlige ansattegoder til våre ansatte permanent, avslutter Okkenhaug i NTE.

MIDTPUNKT

33

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: KPMG

Håndtering av hvitvaskingsrisiko overfor kunder med virtuell valuta

JOHANNE ANDRESEN, kryptovalutaspesialist i Forensic Services i KPMG

Finanstilsynet har påpekt iboende høy risiko for hvitvasking ved bruk av virtuell valuta. Hvordan kan din virksomhet ha en risikobasert tilnærming til sine kunder som handler med og eier virtuell valuta?

For folk flest har virtuell valuta blitt et lukrativ investeringsobjekt med potensiale for avkastning, men også et attraktivt og effektivt verktøy for å finansiere kriminalitet i skjul for myndighetens og bankenes søkelys.

Bankene er siste instans før utbytte fra straffbare handlinger integreres i den legale økonomien, og har derfor en avgjørende rolle for å forhindre at virtuell valuta blir benyttet som verktøy til

34 MIDTPUNKT

hvitvasking. For at bankene skal være i stand til å identifisere mistenkelige transaksjoner og gjøre tilstrekkelige undersøkelser for å vurdere risikoen iht. hvitvaskingsloven, må bankene ha robuste instrukser og rutiner, samt tilstrekkelig kompetanse.

HVORDAN VURDERE HVITVASKINGSRISIKOEN? Til tross for høy adopsjon av virtuell valuta som investeringsobjekt, er ikke valutaen et egnet betalingsmiddel til å kjøpe hus, biler og annen formuesgoder (…enn så lenge). Kriminelle har derfor behov for å veksle fra virtuell valuta til norske kroner for å kunne benytte utbytte i den «fysiske verden». Valutaen anses som grenseløst, og en kunde kan

opprette en krypto-konto («wallet») hvor som helst i verden. Enkelte tilbydere er etablert i høyrisikojurisdiksjoner, med begrenset compliance-rammeverk og derfor utgjør en større risiko for hvitvasking.

Manglende informasjonsflyt mellom tradisjonell finans, myndigheter og tilbydere for veksling mellom tradisjonell valuta og virtuell valuta skaper utfordringer, da rapporteringspliktige ikke har innsyn i transaksjoner «on-chain» (på blokkjeden).

Med utgangspunkt i transaksjonshistorikk kan man gjennomføre en blokkjedeanalyse for å kartlegge eksponering til høyrisikoaktivitet og midlenes opprinnelse. Valutaens sporbarhet kan utnyttes til fordel for bankene.

RISIKOBILDE I STADIG ENDRING Ved å være i forkant av et risikobilde i stadig endring, og mulighetsrommet som oppstår, gir det virksomheten et fortrinn i møte med en ny digital fremtid. Virtuell valuta har kommet for å bli i samfunnet, og bankene står helt sentralt i kampen mot å forebygge at utbytte fra straffbare handlinger ikke integreres i norsk økonomi.

Er du nysgjerrig på virtuell valuta, og ønsker en innføring i virtuell valuta, risiko og muligheter? KPMG arrangerer et frokostseminar i Trondheim den 21. september.

For mer informasjon: Se www.nitr.no

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: Danske Bank

Gir råd om renteøkning og bedre kostnadskontroll

RUNAR MARTINSEN, leder bedriftsmarkedet Trøndelag i Danske Bank Foto: Danske Bank og FRANK JULLUM, Sjefsøkonom i Danske Bank

Norsk økonomi er på vei inn en nedtur med høyere renter og økt arbeidsledighet. Dette medfører mange spørsmål til Danske Banks bedriftskundeteam.

- Jeg snakker med kunder hver eneste dag om hvordan høsten blir.

Sammen setter vi oss ned for å gjennomgå økonomi og være best forberedt, sier Runar Martinsen, leder for bedriftsmarkedet i Trøndelag i Danske Bank.

Det er hektiske dager på kontoret til Danske Bank i Søndre Gate i Trondheim.

Martinsen leder et lokalt team rådgivere og spesialister i Trøndelagsregionen.

Selv om det fortsatt går bra i trøndersk og norsk økonomi, er kundene usikre på hvor hardt renteøkningene og økte kostnader vil slå ut for dem.

- Vi starter ofte med å se på selskapets balanse, gjerne med fokus på arbeidskapital og gjeldsstruktur. Vi kartlegger om det er mange utestående kundefordringer som binder opp likviditet, og om det er risiko for tap på kundefordringene, sier Martinsen.

Diskusjoner om selskapets gjeldsstruktur er ofte fornuftig. Har selskapet eksempelvis en riktig kassekreditt for å finansiere kundefordringer og varelager, og lengre finansiering for eiendom og større eiendeler?

Danske Bank vurderer også, sammen med kunden, om deler av lånet skal bindes til fast rente. Selv om fastrentene har steget betydelig, kan det fortsatt være fornuftig for enkelte bedrifter å sikre seg mot ytterligere oppgang. Dette gir også forutsigbarhet rundt kom-

mende utgifter. Det samme gjelder valutakursen.

-Sammen med våre mange internasjonale kunder vurderer vi om det er fornuftig å sikre valutakursen på dagens nivåer, sier Martinsen.

For mange kunder er oppgjørsrisiko over landegrensen også en vesentlig faktor.

- Vi tilbyr rådgiving og løsninger som kan gi kundene både sikkerhet for oppgjøret og råderett over varene, sier Martinsen.

TRØNDELAG KLARER SEG BEDRE ENN RESTEN AV LANDET Mange bedriftskunder har også en samtale med sjeføkonom Frank Jullum.

Han regner med en vekst i Norge på bare 1,2 prosent i 2023, sammenlignet med 3,7 prosent i 2022. En så lav vekst betyr økt arbeidsledig-

het og vanskeligere forhold for bedrifter og forbrukere.

Samtidig beroliger Jullum næringslivet i Trøndelag.

- Økonomien i Trøndelag er en god blanding av offentlig og privat sektor. Det betyr at vi ikke opplever de største oppgangene, men samtidig unngår vi de største nedturene når økonomien blir usikker. Derfor er vi sikre på at Trøndelag vil klare seg bedre enn resten av Norge de nærmeste årene, sier Frank Jullum.

I tillegg til gunstig næringsstruktur mener han at Trøndelag blir mindre påvirket av renteøkningen enn resten av Østlandet.

- Trønderne har lavere gjeldsgrad enn østlendingene. Det betyr at vi blir mindre rammet av renteøkningene som begynner å slå inn denne høsten, avslutter Jullum.

MIDTPUNKT

35

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: SIMONSEN VOGT WIIG

Tilknytningsformer i arbeidslivet

SIRI MERETHE RØNNING og KRISTOFFER STEEN, advokater hos Simonsen Vogt Wiig

Arbeidslivet er i endring – og mange virksomheter ønsker fleksibilitet med hensyn til arbeidskraft. Samtidig kommer det nye innstramminger i lovverket – både fra norske myndigheter og fra EU/EØS, som har til formål å sikre arbeidstakerne. Hvordan skal din virksomhet tilpasse dere i dette landskapet?

I denne artikkelen setter vi søkelys på hovedgruppene av tilknytningsformer i arbeidslivet. Vi skal se på forholdet mellom en virksomhet og enkeltpersoner som utfører arbeid samt kjøp av arbeidskrafttjenester mellom virksomheter som enten driver utleie av arbeidskraft eller tilbyr tjenester. Avslutningsvis skal vi peke på noen risikofaktorer og mulige konsekvenser av manglende bevissthet eller overdreven kreativitet.

36 MIDTPUNKT

FAST OG MIDLERTIDIG ANSETTELSE Fast ansettelse er hovedregelen etter Arbeidsmiljøloven. Fast ansettelse skal benyttes i det omfang dette er nødvendig for å dekke virksomhetens normale behov for arbeidskraft. Fast ansettelse skal normalt være i heltids stillinger, men kan også være på deltid – basert på både arbeidsgivers og arbeidstakers behov.

Midlertidig ansettelse innebærer at arbeidstakeren ikke ansettes fast, men er ansatt for et bestemt tidsrom og for utførelse av bestemte arbeidsoppgaver. Dette ansettelsesforholdet avsluttes uten oppsigelse ved utløp av tidsperioden eller arbeidsoppgaven. Midlertidig ansettelse er unntaket etter Arbeidsmiljøloven, og vikariater og arbeid som er av midlertidig karakter er de to mest praktiske typetilfellene som det er hjemmel for. Med vikariat menes at

man utfører arbeid som normalt utføres av en annen arbeidstaker i virksomheten.

Sykdom, permisjoner og ferie er praktiske tilfeller der vikariater kan brukes.

Arbeid av midlertidig karakter omfatter arbeidsoppgaver som i kapasitet eller kompetanse skiller seg så mye fra de oppgavene som virksomheten normalt utfører at oppgavene vanskelig lar seg løse av den faste grunnbemanningen.

Både fast og midlertidig ansettelse reguleres av ansettelsesavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

SELVSTENDIGE OPPDRAGSTAKERE

Mange ønsker en friere tilknytningsform, og arbeider som selvstendige oppdragstakere eller frilansere. Også virksomhetene kan ha et ønske for å tilknytte seg fleksibel arbeidskraft ved bruk av oppdragsavtaler. I

motsetning til fast og midlertidig ansettelse reguleres forholdet gjennom en oppdragsavtale. Men er disse oppdragstakerne egentlig selvstendige eller er de i praksis arbeidstakere? Som arbeidstaker regnes etter Arbeidsmiljøloven enhver som utfører arbeid for og underordnet en arbeidsgiver. Dersom oppdragsgiver forbeholder seg – eller utøver styringsrett over arbeidet som utføres, der oppdragstakeren har utført arbeid i virksomheten over lengre tid eller ut over et avgrenset prosjekt eller bare for en oppdragsgiver, så kan dette føre til at tilknytningsforholdet blir ansett som et ansettelsesforhold.

Erfaringsmessig kan også den selvstendige oppdragstakeren hevde at hen i realiteten var ansatt dersom vedkommende skulle bli langtids sykemeldt.

INNLEIE FRA VIKARBYRÅ ELLER ANNEN VIRKSOMHET

Med innleie forstås leie av arbeidstakere fra en arbeidsgiver (utleier) til en oppdragsgiver (innleier) om utleie av arbeidskraft.

Arbeidstakeren er formelt ansatt hos utleier, og lønn, arbeidsgiveravgift, pensjon, skatt mv håndteres her.

Innleier overtar samtidig det praktiske arbeidsgiveransvaret og styring og kontroll av arbeidet som utføres. Forholdet mellom utleier og innleier reguleres av en innleieavtale.

Innleie kan være praktisk for å dekke et midlertidig arbeidskraftbehov hos en virksomhet, og vi har fått en praktisk organisering med utleie via vikar- eller bemanningsbyrå. Adgangen til innleie fra vikarbyrå er våren 2023 blitt betydelig innsnevret. Den generelle adgangen til å leie inn arbeidskraft fra vikarbyrå ved arbeid av midlertidig karakter er fjernet med virkning fra 1. april 2023, med noen snevre unntak (helsesektor, kultur, landbruk og spesialistkompetanse). Konsekvensen av lovendringen er at innleie fra vikarbyrå i praksis vil være forbeholdt ved vikariater, eller i virksomhet med tariffavtale og avtale med de tillitsvalgte i virksomheten.

I motsetning til innleie fra vikarbyrå er innleie fra en annen virksomhet (såkalt produksjonsbedrift) fortsatt tillatt. Formålet med bestemmelsen er situasjoner der en virksomhet har behov for å sette arbeidstakerne i annet arbeid som alternativ til oppsigelse eller permittering og der utleie kun skjer

sporadisk. Det er altså utleieog ikke innleiebedriftens behov som er sentralt.

Virksomheten kan leie ut fast ansatt arbeidstakere til andre virksomheter innenfor samme fagområde. Utleie kan ikke utgjøre mer enn 50 % av de fast ansatte. Men dersom formålet og arbeidskapasiteten er utleie som sådan, vil utleie fra produksjonsbedrift vurderes som utleie fra vikarbyrå.

TJENESTEENTREPRISE En del virksomheter har spesialisert seg på tjenesteleveranser til andre typer virksomheter. Dette kan omfatte støttetjenester som renhold, kantine, vaktmester- og eiendomsforvaltningstjenester og IT-drift/ support eller andre typer konsulent- eller rådgivertjenester. Avtalen mellom virksomheten (kunden) og tjenesteleverandøren (leverandøren) reguleres her av en kjøps- eller leveranseavtale.

Leverandøren forplikter seg i denne typen avtale til å utføre en tjeneste. Leverandøren har arbeidsgiveransvaret for de arbeidstakerne som utfører arbeidet, og leder og styrer arbeidet. Leverandøren har et resultatansvar for at arbeidet i kvalitet og kvantitet samsvarer med det som er avtalt med kunden.

Entreprise er en velegnet tilknytningsform dersom oppdraget og arbeidsresultatet lar seg spesifisere i en slik grad at oppdragsgiver ikke behøver utøve løpende styring og kontroll på arbeidet. Entreprise er normalt dårlig egnet der leverandørens medarbeidere må jobbe side om side med

oppdragsgivers ansatte for å få utført jobben eller utfører de samme oppgavene som virksomhetens egne ansatte.

Det samme gjelder dersom det i realiteten er oppdragsgiver som har ledelsen av entreprenørens ansatte, og/ eller dersom entreprenøren ikke har noe klart resultatansvar.

AVSLUTNING Vår erfaring er at tilknytningsformer i arbeidslivet er et område med tiltakende kompleksitet og relevans for mange typer av virksomheter. Vår erfaring er videre at innstramningene i innleieregelverket nå i 2023 fører til at øvrige tilknytningsformer i arbeidslivet blir benyttet i høyere grad enn tidligere.

Flere virksomheter utforsker løsninger for å tilknytte seg nødvendig arbeidskraft for å tilpasse seg endringene.

Mange modeller vi har sett har kreative trekk som avviker noe fra tilknytningsformene som er beskrevet ovenfor. Det er ikke vanntette skott mellom de ulike tilknytningsformene, men rettslig må vi forvente at forholdet vil bli definert som en av de modellene som er nevnt. Konsekvensen kan videre være at selv om et tilknytningsforhold som mellom partene er benevnt og avtaleregulert som et oppdrags- innleie eller entrepriseforhold, så kan Arbeidstilsynet eller retten bedømme forholdet som en annen tilknytningsform enn hva som var partenes eller virksomhetens intensjon.

Hva kan konsekvensen av en kreativ eller uryddig praksis være? Først og fremst kan virksomheten få pålegg om

å fast ansette arbeidstakere som man ikke har hatt til intensjon å fastansette.

Videre kan virksomheten pådra seg overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet, fordi et entrepriseforhold blir betegnet som ulovlig innleie. Gjennom økt fokus på bærekraft, og her særlig sosial bærekraft, så ligger det også en ikke ubetydelig omdømme- og kommersiell risiko her. Mange virksomheter er omfattet av Åpenhetsloven, og plikter å rapportere på lønns- og arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjeder. De ulike tilknytningsformene er videre omfattet av ulike regler for skatte- og avgiftsbehandling.

En omklassifisering av tilknytningsforhold for arbeidstakere er egnet til å påvirke både arbeidsgiveravgift, pensjonsopptjening, merverdiavgift og skatt. Pålegg om opprydding i dette er også egnet til å utløse tilleggsavgifter overfor skatteog avgiftsmyndighetene.

Et generelt råd fra vår side er at enhver som utforsker løsninger for å tilknytte seg arbeidskraft på en måte som utfordrer rammene for de etablerte tilknytningsformene, bør ha et bevisst forhold til at det kan være risiko for gjennomskjæring.

Altså at tilknytningen rettslig sett blir bedømt som noe annet enn det som var hensikten. Konsekvensene ved slik gjennomskjæring kan potensielt bli store, og det er dermed klokt å gjøre en grundig vurdering om hvorvidt man har sitt på det rene før man går videre med slike tilknytningsmodeller.

MIDTPUNKT

37

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: DNB

DNB NXT Trondheim 2023 – Der ideer møter kapital

KNUT KRISTENSEN, Banksjef i bedriftsmarkedet i DNB Trondheim og RIGMOR BRÅTHEN, Regionbanksjef BM Trøndelag og Plassjef for DNB Trondheim

For åttende året på rad arrangeres DNB NXT, en møteplass for investorer, oppstart og vekstselskaper – der ideer og kapital møtes.

Vi ønsker deg velkommen til DNB NXT i Trondheim 21. september, sier Rigmor Bråthen, Regionbanksjef BM Trøndelag og Plassjef for DNB Trondheim, og Knut Kristensen, Banksjef for små og mellomstore bedrifter.

DNB ønsker å bidra til at Norge skal lykkes med å få flere gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer. Vi vet at Norge har et godt utviklet økosystem av oppstarts- og vekstbedrifter over hele landet. Vi vet også at det finnes investeringsvilje

38 MIDTPUNKT

og risikovillig kapital hos investeringsmiljøene. Så hva kan vi gjøre med dette?

Vi lever i en tid preget av økonomisk usikkerhet og det er viktigere enn noen gang å skape gode møter mellom gründere og investorer. Derfor arrangerer vi DNB NXT, vi mener at det i Trondheim er behov for nettopp denne type møteplass, sier Rigmor Bråthen.

Så enten du er interessert i teknologi, innovasjon eller kapital, sitter på en god ide, er en vekstbedrift eller er interessert å investere i Norges fremtidige eksportmuligheter, så mener vi at arenaen DNB NXT vil være nyttig for deg.

Rigmor Bråthen og Knut Kristensen vil lede årets

Foto: DNB

DNB NXT i DNB sine egne lokaler på Solsiden. La deg inspirere, lære og knytte nye relasjoner.

Noen av foredragsholderne du vil møte er Martin Shütt, med-gründer og Managing Partner i selskapsfabrikken Askeladden & Co, som vil fortelle hvorfor timingen aldri har vært bedre for å bygge selskaper - til tross de utallige krisene som herjer Norge og verden.

Anders Skjærvik, Gründer og CEO for Framti Guppen vil dele av sine erfaringer fra livet som serie-gründer over de siste 30 år.

Knut Kristensen som har mange års erfaring med å hjelpe små og mellomstore bedrifter vil gi nyttige råd om hvilke finansierings-

muligheter som finnes.

Andreas Mørken fra DNB Markets vil også gi oss ny og dagsaktuell innsikt i kapitalmarkedet.

DNB NXT arrangeres i samarbeid med våre partnere gründerhuset Digs, og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Vi ønsker å være en bidragsyter og partner til oppstarts og vekstmiljøet i Trondheim, og er derfor opptatt av at DNB NXT skal være relevant påfyll og inspirasjon, sier Rigmor Bråthen.

Husk å melde deg på DNB NXT i Trondheim 21. september, påmelding via dnb.no/nxt

TRONDHEIM MARATON

Utfordrer medlemmene Hvorfor tok dere utfordringen? til løpefest!

NiT stiller med to lag til start i Trondheim Maraton og har utfordret flere av medlemsbedriftene i lagkonkurransen Team Maraton.

I

deen om å stille lag i Team Maraton under Trondheim Maraton vokste seg litt større enn først planlagt, og med to lag påmeldt i regi NiT, har også flere medlemsbedrifter blitt utfordret til å bli med på løpefesten lørdag 2.september.

– Vi er bare 14 ansatte, og med to lag med fire på hvert lag vil over halvparten av oss være med å løpe denne dagen. De andre stiller som støtteapparat og heiagjeng, så dette blir bra, sier kommunikasjonsrådgiver Karen Gunnes i NiT. STORT ENGASJEMENT Påmeldingen har skapt entusiasme i fellesskapet på jobb, og oppfordringen om å få flere medlemmer til å melde seg på har også fått positiv oppmerksomhet. I opptreningsperioden har NiT og utfordrerne også konkurrert som lag gjennom appen MyWorkout, der poeng ble oppnådd etter hvor mye tid laget brukte på trening.

– Vi vil gjerne at våre medlemsbedrifter skal oppleve det samme engasjementet

og den økte aktiviteten hos seg som det vi har fått. Trening er et viktig tiltak for folkehelsen, og vi vil gjerne oppfordre næringslivet til å oppnå en helsegevinst og samtidig gjøre noe som er litt annerledes, sier Torgeir Sølsnes, markedssjef i NiT, og legger til at bedriftene de utfordrer kan stille med så mange lag de vil, men det må være mikslag med to kvinner og to menn på hvert lag.

MOTIVERER TIL ØKT AKTIVITET Utfordringen om å slå NiT ligger altså til grunn, og det vanker premie til ett av disse lagene.

– Vi stiller med jevnt over helt normale mosjonister som har lagt inn en ekstra innsats de siste månedene, så lag med erfarne løpere vil få en lett match, avslører Karen.

– Vårt mål for dagen er at alle skal fullføre, og vi gleder oss til en fantastisk dag med god stemning og løpeglede i Trondheim sentrum i september, avslutter Torgeir.

Haakon Jensen, leder marked og merkevare, Ski-VM 2025: - Vi på VM-kontoret er glad i en konkurranse, så vi var ikke i tvil om å gå all-in da NIT utfordret oss. Ski-VM har jo også et ekstra fokus på folkehelse, både med Early Birds første fredag hver måned, AktiVM, og også en egen VM 5-ern under Trondheim Maraton.

Derfor støtter vi helhjertet opp om andre initiativ som handler om å få folk i litt mer aktivitet. Nå gleder vi oss til løpefest i Midtbyen!

Trude Elna Marie Støren, Adecco Norge AS Badenoch & Clark Norway - Da Næringsforeningen tok kontakt med utfordringen om å stille lag til Trondheim Maraton tenkte vi «JA!». Vi skjønte kanskje ikke helt hva vi gav oss i kast med, men ser at vi har fått et velkomment spark til å komme oss opp av sofaene og i aktivitet. Vi angrer ikke, har blitt bedre kjent med hverandre underveis og ser nå virkelig frem til å møte og

NIT I FARTA. Karen Gunnes og Torgeir Sølsnes ser frem mot

Trondheim Maraton lørdag 2.september. Foto: Haakon Wuttudal

bli kjent med de andre lagene under Trondheim Maraton.

MIDTPUNKT

39

STAFETTINTERVJUET Lars Lian, kokk og gründer

1

3

2

4 5

Hva er det viktigste dere gjør på jobb?

- Det viktigste er å tilrettelegge på serveringsstedene slik at nye og gamle gjester finner oss og besøker oss så ofte som mulig, i det hele tatt skape positive gjesteopplevelser.

Hva er en god arbeidsdag for deg - En god arbeidsdag kan være så mangt. Jeg liker å generelt å jobbe, skape nye opplevelser igjennom både eksisterende og nye konsepter. Det er fantastisk å se medarbeidere utvikle og involvere seg i både eksisterende og nye prosjekter.

Nå er vi i ferd med å bygge et nytt bakeri i Ladebekken på Nyhavna som skal åpne i løpet av oktober og det er givende å se at brikkene faller på plass.

Hvem eller hva har gjort mest inntrykk på deg i det siste?

- Både under og etter covid har mange i vår bransje hatt store utfordringer. Våre medarbeidere som har stått i disse utfordringene har virkelig gjort en glimrende innsats som har gjort et stort inntrykk!

Hvem fortjener skryt? - Arrangørene av Olavsfest og Matfestivalen i Trondheim fortjener masse skryt som herved er overlevert! Disse arrangementene er svært positiv både for byens befolkning og næringsliv.

Hvem gir du stafettpinnen videre til?

- Stafettpinnen går til Marit Album Kvernmo, direktør for Postens Moderne, hun skal lede en virksomhet som vil berike Trondheim og gi store positive ringvirkninger.

FIRE I NÆRINGSLIVET:

?

Hva synes du er den viktigste saken i Trondheimsregionen nå, og hvorfor?

40 MIDTPUNKT

SANDRA SKILLINGSÅS Trondheim Tech Port

BJØRN FJELDVÆR Visit Bjørn

MARI NILSEN NEIRA Herstory

Gjennom samarbeid kan innovasjonene som skapes i regionen bidra til å løse verdens utfordringer, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sammen må vi løfte flere startups til å bli scaleups, vi må låne, dele og lære enda mer av hverandre, og vi må tiltrekke oss – og beholde – kompetanse og investeringer i Trondheim og Trøndelag.

Stoltheten over å bo i en by og region som har løftet seg fra middelmådighet til å bli Norges mathovedstad, med internasjonal høy standard! Jeg er takknemlig over å være en del av dette eventyret.

Fordi spydspisser baner vei, og jeg ønsker og tror at neste bransje ut er kulturopplevelser og scenekunst.

KULTUR! Vi har et helt unikt kulturliv i regionen vår som blomstrer og er i Europatoppen. At Olavsfest klarte å invitere inn verdensfenomenet Little Amal viste oss hva kulturen kan klare. Kulturnæringen er knutepunktet for alt av verdiskaping, ferdig snakka! Nå må vi utvikle enda mer gjennom bærekraftige strategier. Som filmskaper ønsker jeg investorer velkommen til kulturlivet – og gjerne til filmen!

SVEIN KÅRE AUNE Trondheim Havn

Sjøtransport og havn vil gjøre Trondheim og regionen til et bedre sted å bo. Med en moderne havn vil vi få konkurransefordelene som skal til for at regionen vinner i en internasjonal konkurranse om grønn industri. Det betyr gods fra vei til sjø som gir kort distribusjon til regionen med bruk av elektriske lastebiler.

NYE MEDLEMMER NYE MEDLEMMER I NIT I NIT

3T MELHUS

COMPASS GROUP NORGE AS Stig Kristiansen

Trond Reitan Daglig leder

KIRKENS SOS TRØNDELAG

Bodil Slørdal Daglig leder

Managing Director Norway

melhus@3t.no www.3t.no Tlf: 922 46 412

stig.kristiansen @compass-group.no www.compass-group.no/ Tlf: 924 51 672

trondelag@kirkens-sos.no https://www.kirkens-sos.no Tlf: 920 34 548

3T-Melhus kan tilby over 1.000 kvm med treningsareal, flotte garderober, og en romslig resepsjon med tilhørende lounge.

3T-Melhus er et av Norges flotteste treningssenter.

Vi har et bredt mangfold i medlemsmassen, noe som gjør miljøet unikt. Vi har alt fra seniorer til ungdommer som trener hos oss.

Dette er et senter for alle!

Vi kan tilby et stort repertoar av treningsaktiviteter.

I tillegg er vi stolte av å ha egen fysioklinikk, med dyktige fysioterapeuter som tilbyr både behandling og frisktrening.

Compass Group en av verdens ledende leverandører av måltidskonsepter og Facility Management-tjenester.

Selskapet har ca. 500 000 ansatte i 40 land, og en omsetning på over 215 milliarder kroner.

Compass Group Norge har om lag 2300 ansatte, og omsetter for i overkant av 2,2 milliarder kroner.

Selskapet opererer i både offentlig og privat sektor, inkludert offshore og pasienthoteller.

Som en ledende aktør er vi i front med flere innovative konsepter og varemerker under kontinuerlig utvikling.

Kirkens SOS er Norges største døgnåpne samtaletjeneste på telefon og internett, startet i 1974.

Vi betjener en landsdekkende døgnåpen krisetelefon, SOS-chat og SOS-meldinger.

Vårt samfunnsoppdrag er å være en selvmordsforebyggende krisetjeneste med kompetente frivillige som samtalepartnere.

AIBLE AS

HONNINGBIA

PELLE CONELLI AS

BUDALSTOLEN

KBT FAGSKOLE AS

RØSBJØRGVOLLEN

ERASTUS REGNSKAP OG RÅDGIVNING AS

MERSMAK AS

SCALE AQUACULTURE GROUP AS

GAMMELTUNET HANSHUS

NAVIAQ AS

STOKKBEKKØYA MUSEUMSETER AS

GJELAN HOLDING AS

NORDPÅ FJELLHOTELL AS

STORSTUU WINSNES

GRODT MATKULTUR

NYE FUMO AS

VIDEN AS

HOGNABRYGG AS

PANGHEA NORDIC AS

WINSNES GÅRDSMAT

Vår visjon er «Alltid et medmenneske å snakke med når livet er vanskelig.»

Kirkens SOS Trøndelag er ett av 11 sentre, lokalisert til Trondheim, og har 4 ansatte og rundt 100 frivillige medarbeidere.

En av Midt-Norges største leverandører av juridiske tjenester til næringslivet og det offentlige.

Brattørkaia 17B, 7010 Trondheim T: 73 84 58 00 post.trondheim@svw.no

svw.no

Annonsere med visittkort?

Spesialister på:

▪ Bygg og entrepriserett

▪ Arbeidsrett og compliance

▪ Selskapsrett og transaksjoner ▪ Tvisteløsning og prosedyre

Ta kontakt med: Karen Gunnes

karen@nitr.no Mobil: 917 95 446

advokatfirmaetlag.no

MIDTPUNKT

41

ADMINISTRASJON NIT KOMMENDE ARRANGEMENTER

Tirsdag 5. september – 12:00-18:00 MANIFESTASJON: STYRKE

I år kan vi by et unikt program med spennende mennesker på scenen i byens storstue, Olavshallen. Det blir både felles seminar, og seks valgfrie bransjeseminar i regi av NiTs mange fagråd.

Manifestasjon er Trøndelags største næringslivsarrangement og er en viktig møtearena for representanter fra regionens nærings- og arbeidsliv.

Onsdag 20. september – 09:00-16:00 FORSVARSKONFERANSEN 2023 NORDISK SAMARBEID I EN NATO RAMME (FULLBOOKET) Hensikten med konferansen er å synliggjøre de utfordringer og muligheter som dagens sikkerhets- og forsvarspolitiske situasjon gir for samfunn, næringsliv og forsvar.

Hvordan påvirker krigen i Ukraina oss?

Hva kan svensk/finsk NATO-medlemskap innebære?

Tirsdag 29. august – 11:30-16:00 SENTRALBANKSJEFENS ÅRLIGE MØTE I TRONDHEIM Sentralbanksjefens årlige møte har vært arrangert i Trondheim i en årrekke med meget god deltagelse. Møtet arrangeres av NiTs Fagråd Finans i samarbeid med SpareBank 1 SMN og NTNUs Senter for Økonomisk Forskning (SØF). SØF er ansvarlig for Norges Banks regionale nettverk i Midt-Norge.

Torsdag 14. september – 08:00-13:00 GAULDALSKONFERANSEN 2023 KRAFTTAKET

Årets konferanse fokuserer på næringsutvikling i tråd med det grønne skiftet og vi ser på hvordan manglende tilgang til kraft begrenser utviklingen i regionen.

Dette påvirker enkeltpersoner, næringsliv og kommuner, og vi vil utforske løsninger for å håndtere disse utfordringene og vise mulighetene innen innovasjon og grønn omstilling.

42 MIDTPUNKT

Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no Karen Gunnes Kommunikasjonsrådgiver Konst. daglig leder Melhus Mob: 917 95 446 E-post: karen@nitr.no Christian Haugen Næringsutvikler Mob: 482 39 948 E-post: christian@nitr.no Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no

Haakon Ø. B. Wuttudal Mediedesigner/produsent Mob: 482 75 646 E-post: haakon@nitr.no Benjamin Berg Vollan Markedskoordinator Mob: 919 94 909 E-post: benjamin@nitr.no Svend Hov Daglig leder NiT Midtre Gauldal Mob: 416 56 141 E-post: svend@nitr.no Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no

Annonsere i Midtpunkt?

Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.900 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

MIDTPUNKT 2023

Nr. 5 Nr. 6

ANNONSEFRIST MEDIO

FORMATER

PRISER

1. oktober 1. desember

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

1/1 side, side 2:

20.000,-

1/1 helside:

19.000,-

2/3 side:

13.000,-

1/2 side:

10.000,-

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

oktober desember

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Karen Gunnes karen@nitr.no Mobil: 917 95 446

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk.

Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

2/3 side

1/3 side

1/6 side

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartnere Melhus:

Samarbeidspartnere Midtre Gauldal:

Samarbeidspartnere Skaun:

STAV HANDEL OG NÆRINGSPARK AS

MIDTPUNKT

43

Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim

Våre tjenester er etterspurt og vi er på utkikk etter dyktige og engasjerte kollegaer.

Vil du bli med på laget?

E.K. REVISJON AS

Vi er lokaleid og jobber tett på våre kunder i Midt-Norge. Med revisjon og rådgivning tilpasset den enkelte kundens behov bidrar vi med tillit og verdiskapning.

Vi kan tilby: • • • • • •

Varierte og spennende arbeidsoppgaver Fleksibilitet i arbeidshverdagen med god balanse mellom jobb og fritid En arbeidsplass med fokus på at ansatte skal trives, både faglig og sosialt Påvirkning av strategi og utvikling av egen arbeidsplass Gode og konkurransedyktige betingelser Moderne lokaler med fjordutsikt på Pirsenteret i Trondheim

Interessert? Les mer på nettiden vår www.ekrevisjon.no/karriere/