MidtPunkt 1-24

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET

STYREARBEID:

KVINNER SØKES TIL 550

TRØNDERSKE SELSKAPER

KLIMAREGNSKAP:

- INGENTING Å VENTE MED

TEKNOLOGI:

LOKOMOTIVENE

ETABLERERSTIPENDET

Vi støtter gründervirksomhet og innovative prosjekter, som kan bli morgendagens vekstselskaper i Trondheimsregionen. Nå kan du søke om tilskudd på 600 000 kroner til ditt prosjekt.

Søk om tilskudd på oienfond.no

Søknadsfrist 31. mai

ETABLERERSTIPENDET

Vi støtter gründervirksomhet og innovative prosjekter, som kan bli morgendagens vekstselskaper i Trondheimsregionen. Nå kan du søke om tilskudd på 600 000 kroner til ditt prosjekt.

Søk om tilskudd på oienfond.no

Søknadsfrist 31. mai

2020

2021

Nordiq Products Syngens Lybe Scientific

Bryte Vitroscope Loopfront

Arealize Versiro NaDeNo

Woolero Norwegian Seaweed Actential

Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim

Tlf: 73 88 31 10

E-post: firmapost@nitr.no

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

Redaktør: Kenneth

Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen

Design: Sissel Engelsen BK

Forsidefoto:

Ina Stenvig

Foto denne siden: Kristoffer Wittrup

Trykk: BK Trykkpartner AS

Opplag: 6.000

ISSN: 1893-1138

TIPS OSS! kenneth@nitr.no

Infrastruktur til besvær

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder

På Trøndelagsmøtet i midten av januar gikk samferdselsminister Jon-Ivar Nygård opp på scenen. Budskapet hans var at nå er festen over; Det blir ikke rom for mange nye, store samferdselsprosjekter i tiden fremover, ei heller i Trøndelag. Det er krig i Europa og dyrtid. Velferdsoppgavene trenger seg på. Norge må prioritere annerledes fremover, og regionene må kutte i ønskelistene. Mens forgjenger Ketil Solvik Olsen i Solberg I-regjeringen ble den store budsjettvinneren og fikk gjennom en ambisiøs transportplan for nasjonen, er det lite som tyder på at Nygård er på stasjonen når de store pengene fordeles. Hans jobb frem mot påsketider når Regjeringens forslag til ny Nasjonal transportplan 2025 – 2036 legges frem er å dempe alle forventninger. Gamle løfter i gjeldende planer betyr ikke at prosjektene blir gjennomført. Slikt blir det garantert bråk av.

Statens vegvesen sier ofte at vi må ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Det er godt sagt. Men hva når det vi har langt fra er godt nok og det meste av ressursene må brukes til å flikke på en infrastruktur som ikke lenger er tilpasset dagens behov? Dårlig vær

demonstrerer til stadighet at å ta vare på det vi allerede har blir dyrere i årene som kommer. Da blir det lite igjen til utbedringer, og nye prosjekter fremstår som en fjern drøm.

De siste ti årene har vi vært vitne til storstilt krangling mellom et rød-grønt Trøndelag som ville ha prosjekter gjennomført tidligere enn Solbergs regjeringer la opp til. Etter regjeringsskiftet i 2021 ropte imidlertid ikke rød-grønne Trøndelag like høyt i frykt for å sette Regjeringen Støre i forlegenhet, eksempelvis med krav om ny godsterminal på Torgård. Ved kommune- og fylkestingsvalg høsten 2023 fikk vi et mer blå-grønt Trøndelag som igjen forventer tydelig og snarlig leveranse fra Regjeringen Støre på samferdsel.

Vi har gått fra å ha ønsker og planer for betydelig redusert reisetid, økt frekvens og kapasitet på hele Trønderbanen, og full enighet om lokalisering av ny godsterminal på Torgård, til å kjekle om elektrifisering versus hybride tog. Vi kjemper nå for å sikre halvtimes frekvens på kun deler av Trønderbanen, mange år etter at økt frekvens burde ha vært på plass for hele strekningen. Vi har ingen planer for redu-

sert reisetid av betydning, og total tystnad omkring godsterminal. Målet om å overføre mer gods fra veg til bane og sjø virker utopisk. På en E6 som tar adskillig lengre tid å utbedre enn hva vi håpet på, snegler det seg frem et økende antall lastebiler og privatbilister, stikk i strid med politisk vedtatte mål. Mens staten blir rikere, strever de fattige fetterne i fylkene med å ta vare på og videreutvikle fylkesvegnettet. Slunkne kommunekasser makter knapt å ta vare på sine kommunale veger. Et massivt etterslep på tilpasset infrastruktur gjør det ikke lett å drive næringsvirksomhet eller skape nye arbeidsplasser. Ikke kan vi vente hjelp i kommende nasjonale transportplan heller, skal vi tro samferdselsministeren.

Skal vi få større gjennomslag må budskapet fra Trøndelag være avklart mellom næringslivet og politikerne, og likt over tid helt uavhengig av hvem som sitter i posisjon. Vi kan ikke fortsette å endre prioriteringer, argumentasjon og ambisjonsnivå annethvert år som følge av valgresultat. Da oppnår vi aldri noe som helst.

OFFENSIV. - Ta den positive utfordringen som den nye loven gir, og grip sjansen til å se bedriften litt i kortene, oppfordrer partner og seniorrådgiver Jan Gunnar Storli i Search House. Foto: Ina Stenvig

Forbereder kvinneskred i

selskapsstyrer

Rett før jul ble en historisk lovendring vedtatt i Stortinget: virksomheter med over 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Norge er første land i verden som tar dette steget.

TEKST: Kenneth Stolz

- Dette byr på en unik mulighet for selskaper til å tenke nytt om kompetansesammensetningen i styret, sier Therese Bjørstad Karlsen og Jan Gunnar Storli. Partnerne i rekrutteringsselskapet Search House er allerede godt i gang med å bistå næringslivet med å ligge i forkant.

KAN OPPLØSE SELSKAPET

Den nye loven vil skape et betydelig behov for nye styremedlemmer, særlig kvinner, i selskapene som vil omfattes av loven etter hvert som den innføres. Allerede 1. januar 2024 trer loven i kraft, og det legges opp til en gradvis opptrapping fram mot 2028. Når vi kommer dit skal reglene gjelde selskaper med flere enn 30 ansatte og med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter – i alt 20.000 norske selskaper må da oppfylle kravene til riktig kjønnsbalanse i styrene. Riset bak speilet til den som ikke gjør jobben er at eksisterende selskap i verste fall kan bli tvangsoppløst dersom de ikke har et gyldig styre i henhold til de nye lovkravene. Et nyregistrert foretak skal nektes registrering dersom ikke foretaket melder inn styresammensetning i samsvar med loven.

- I og med at det er færrest kvinner i dagens styrer, innebærer kravet om kjønnsbalanse i praksis at 97 prosent av de nye styremedlemmene som skal rekrutteres de nærmeste årene for å oppfylle lovkravene, er kvinner. I rene tall betyr det at styrene trenger 6.800 kvinnelige styremedlemmer i 2025, og hele 13.000 i 2028, forteller Bjørstad Karlsen og Storli til Midtpunkt.

- POSITIV UTFORDRING

Bare i Trøndelag har Næringsforeningen kartlagt 550 selskaper med inntekter over 100 millioner kroner som får det travelt med å sørge for korrekt balanse i styrene fremover. FNs bærekraftsmål nummer 5 om likestilling mellom kjønnene er litt av bakgrunnen for at Norge nå blir pionér på dette feltet, selv om EU følger hakk i hæl.

Rekrutteringsekspertene i Search House sier at selv med det «kjønnede» perspektivet, handler saken like mye om muligheten til å få satt ny kompetanse og utvikle bedriften videre.

- Dette blir sikkert oppfattet som en utfordring for mange, men det er viktig å få fram perspektivet at dette representerer en mulighet. Mangfold øker verdiskaping, kreativitet og nyskaping.

Dette vet vi fra forskningen, forklarer Storli.

Han påpeker at man i lederrekruttering ofte bruker store ressurser på å få riktig kompetanse, mens styrerekruttering gjerne preges bekjentskaper og nettverk, og noen ganger rene tilfeldigheter.

- Fokus på styrerekruttering bør etter vår mening styrkes betydelig, og at det er behov for å tenke nytt er det liten tvil om. Mange styrer og generalforsamlinger må dessuten tørre å få inn flere yngre mennesker som kan utfordre.

MYTER OM KVINNER

Behovet for kvinnelige styremedlemmer er altså stort. Men hvordan finne de rette kandidatene?

- Jeg tror det eksisterer en myte om at det ikke finnes nok damer som er interessert i å ta på seg styreverv, men dette stemmer ikke. Vår erfaring er at det er mange kvinner med interessant bakgrunn som også har andre tanker og perspektiver å bidra med i et komplementært selskapsstyre, forteller Bjørstad Karlsen.

Search House har bygget opp en base over dyktige kvinner som er rede for styre-oppgaver.

SPESIALISTER. Search House er spesialisert på søk, utvelgelse og rekruttering av toppledere, mellomledere og fagspesialister. De fire partnerne i selskapet er f.v. Jan Gunnar Storli, Ingrid Johansen, Eilif Solem og Therese Bjørstad Karlsen.

Foto: DIWP Marketing / Trym Falkanger

- Det er ingen hemmelighet at vi som lever av å rekruttere den beste kompetansen ser dette som en forretningsmulighet. Tilgangen på arbeidskraft og konkurransen om de gode hodene er allerede hard. Det å få inn kompetanse fra nye felt som teknologi, KI/AI, bærekraft og compliance, som kan stille nye spørsmål i etablerte styrer, blir sterk valuta fremover, mener Bjørstad Karlsen og Storli.

STRATEGISK FORSPRANG

Styreverv er som regel ikke noe som annonseres. Man må markedsføre det i de rette kanaler og nettverk for å få fatt i de dyktigste i rett tid, understreker ekspertene i Search House.

- Lovgivning både nasjonalt og fra EU setter stadig mer krav til rapportering. I

stedet for å fortvile over faktum, grip heller sjansen til å se egen bedrift litt i kortene: - Hva må man gjøre versus hva er det lurt å gjøre? spør Storli, som peker på at rekruttering til styret kan påvirke omdømmet positivt dersom det gjøres riktig.

Storli legger ikke skjul på at de har hørt noen bedriftseiere si om den nye loven at «dette er tull!». Men den tilnærmingen er lite fruktbar. Han vil i stedet trekke frem noen som har tatt utfordringen positivt.

- Vi har nylig gjort et oppdrag for rørleggerbedriften K. Lund, der alle i styret var menn. Administrerende direktør Torkild Korsnes er forutseende som leder og type. Han sa enkelt og greit at bedriften ikke ville vente til alle de beste kvinnene

var tatt, men være i forkant.

- Korsnes definerte hvilken kompetanse de trenger i styret til K. Lund. Da kunne vi hjelpe dem med å finne den kompetansen, forteller Bjørstad Karlsen.

Search House plukket fram 20 navn fra basen sin, og gikk gjennom den enkeltes kompetanser med Korsnes. Det kunne for eksempel være HR, ledelse, teknologi, bærekraft – det viktige var å sette sammen et lag for fremtidens K. Lund med komplementære kompetanser og egenskaper.

- I denne prosessen fikk vi løftet frem dyktige kvinner, som samtidig er litt yngre ledere. Det ser ut til å bli en god match for alle parter, avslutter Therese Bjørstad Karlsen i Search House.

NYE KOSTER I K. LUND-STYRET. Styreleder Svein Olav

Munkebye i K. Lund har fått tre kvinner med seg i styret i år. Fra venstre: Hanne Rygg (Head of Digital and Solution Engineering, Siemens Energy), Therese Bjørstad Karlsen (partner og seniorrådgiver, Search House) og Kristin Harneshaug Rød (direktør HR, bærekraft, helse og sikkerhet, E. A. Smith).

Foto: Kenneth Stoltz

HOVEDPUNKTENE I LOVEN

Loven innebærer krav til styresammensetningen i følgende foretak:

• De som har slike krav etter regelverket i dag

• Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere

• Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere

• Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem

• Beregningen av antall ansatte skal gjøres likt som for reglene om når de ansatte kan velge styremedlemmer. Det er egne regler for behandling av deltidsansatte.

GRADVIS INNFØRING

Der det er krav til sammensetningen i dag, trer reglene i kraft uten overgangsregler.

Første trinn – skal oppfylles senest 31. desember 2024:

• Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Dette betyr at reglene først gjøres gjeldende for om lag 8.100 foretak.

Andre trinn – skal oppfylles senest 30. juni 2025:

• De nevnt ovenfor

• Foretak med flere enn 50 ansatte

• Samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere

• Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem

Dette omfatter ca. 2.300 ytterligere aksjeselskaper og samvirkeforetak.

Tredje trinn – skal oppfylles senest 30. juni 2026:

• De nevnt ovenfor

• Foretak med flere enn 30 ansatte

• Ved fjerde trinn – skal oppfylles senest 30. juni 2027:

• De nevnt ovenfor

• Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Ved femte trinn – skal oppfylles senest 30. juni 2028:

• De nevnt ovenfor

• Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

1. juli 2028 er den gradvise gjennomføringen innført, og overgangsperioden er utløpt.

Trøndersk eierskap i halvannet

århundre

En av byens mest solide håndverksbedrifter fyller 150 år. Vi gratulerer K Lund AS, og har tatt en prat med brødrene Torkild og Øivind Korsnes, som både sitter i ledelsen og er aksjonærer i det tradisjonsrike selskapet med hovedkontor på Tempe.

TEKST: Kenneth Stoltz

FOTO: Kristoffer Wittrup

JOBBER GODT SAMMEN

Brødrene Øivind og Torkild Korsnes sitter i ledelsen av K Lund som henholdsvis service- og markedssjef og administrerende direktør. Korsnesfamilien er én av tre eiere av den tradisjonsrike rørleggerbedriften med hovedkontor på Tempe.

K LUND AS

Etablert av Knud H. H. Lund i 1874

135 ansatte, hvorav 104 er rørleggere og lærlinger

Omsetning 2023 (prognose): 220 millioner kroner

Resultat 2023 (prognose): 20 millioner kroner

Eies av Korsnes-familien (59,4 %), Tore Granbo (30,6 %) og Lasse Antonsen (10 %) Selskapet eier også aksjeposter i bl.a. AS Rørlegger, Rørtek, Rørteknikk AS, Tempe

VVS Senter AS.

Hele konsernet med datterbedrifter teller 220 ansatte, og omsatte for om lag 400 millioner kroner i 2023.

- Det er ganske spesielt for en bedrift å bli 150 år. Enda mer spesielt blir det av at vi fortsatt har samme navn og kjerneaktivitet som ved oppstarten, sier Korsnesbrødrene i innledningen til praktverket om bedriftens historie – som også gir et spennende innblikk i hvordan Trondheim og Trøndelag har utviklet seg som by og samfunn i denne perioden.

SKIKKELIG MARKERING

Bokutgivelsen «Rørlegger i 150 år» er et ledd i markeringen av 150-årsjubileet, som har vært nøye planlagt i lang tid.

- Begivenheten markeres med bok og jubileumslogo. Bedriften laget bok både til 50- og 100-årsjubileum som vi har hatt stor glede av. Nå håper vi de neste generasjonene får like stor glede av årets bok, som er skrevet av historiker Terje Bratberg. På selve dagen, den 8.mai, holder vi en stor jubileumsmiddag på Tapperiet, med Bjarne Brøndbo som konferansier. Da inviteres ansatte, datterbedrifter, kunder, leverandører, samarbeidspartnere og andre forbindelser, alle med følge. Vi anslår at det blir 350 gjester. I høst reiser hele bedriften med følge på jubileumstur til Barcelona. Det ser vi veldig frem til. 150-årsjubileum er en spesiell anledning og må markeres skikkelig, sier administrerende direktør Torkild Korsnes og service- og markedssjef Øivind Korsnes.

- Det er dyrtid, høye renter og deler av byggebransjen sliter for øyeblikket. Hva er status for K Lund i jubileumsåret?

- Vi merker dyrtiden i den forstand at både driftskostnader og priser på materiell har økt. I Trondheim er det fortsatt

høy aktivitet, drevet av det offentlige og andre store aktører, som skiller oss fra for eksempel Østlandet hvor det er en stor nedgang i aktivitet. Selskapet har for en stor del sikret oppdrag i hele 2024 og deler av 2025, og er slik sett godt dekket fremover, forteller brødrene til Midtpunkt.

FOKUS PÅ UTVIKLING

75 prosent av selskapets omsetning er byggeprosjekter, mens 25 prosent er service, både til private og næringskunder. De største oppdragene K Lund jobber på i dag er Nye Cissi Klein videregående skole, Teknostallen BT5, Leangen Bolig, Fullriggerveien BT2 og BT3, Sintef Horizon, i tillegg til 5.500 små og store serviceoppdrag i året. Selskapet har også mye arbeid for service- og rammeavtalepartnere.

- Om dere ser frem i tid, hvor er K Lund ved neste jubileum om 25 år?

- Vi har aldri hatt noen vekstambisjon, men vi har stort fokus på utvikling. Spesielt av mennesker, som vi er opptatt av å rekruttere, utvikle og beholde. I tillegg ønsker vi å finjustere egen drift og ta i bruk ny teknologi og bærekraftige løsninger. I fjor høst jobbet vi med en langsiktig strategiplan for de 10 neste årene, mest for å løfte blikket og forberede oss på krav og muligheter som ligger foran oss. Vår ambisjon er at vi om 25 år fortsatt er en rørleggerbedrift som er både attraktiv, solid, bærekraftig og lønnsom. Og selvsagt med trøndersk eierskap, som i dag. Men det er mulig vi to er litt mindre aktive i driften i 2049, smiler Øivind og Torkild Korsnes.

Kompetent startkapital

Adolf Øiens Fond har nylig evaluert effektene av Etablererstipendet som er delt ut til lovende oppstartsbedrifter siden 2009. Med fasit i hånd er det klart at millionene som er gitt i støtte har bidratt svært positivt til verdiskaping i regionen.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen og Kenneth Stoltz

La oss først ta en titt på de tørre tall som konsulentselskapet Junior Consulting har funnet ved gjennomgangen av samtlige tildelinger siden 2009. På disse 15 årene har 32 bedrifter, håndplukket av kompetente fagjuryer, mottatt i alt 15,4 millioner kroner i etablererstipend fra fondet. Status for disse bedriftene er i dag at

• 27 bedrifter er fortsatt i drift

• 23 bedrifter har ansatte i Trondheim

• 20 bedrifter har hovedkontor i Trondheim

• 5 bedrifter er kjøpt opp eller fusjonert

• 5 bedrifter er avviklet eller konkurs

• Bedriftene sysselsetter 209 årsverk

• 12 bedrifter omsatte for over 5 millioner kroner i 2022

• Samlet omsetning i 2022 var 147,3 millioner kroner

ET KVALITETSSTEMPEL

I forbindelse med at rapporten ble sluppet, inviterte Adolf Øiens fond og Junior Consulting til seminar og paneldebatt på Digs der hovedfunnene ble pre-

sentert og diskutert.

Midtpunkt tok en liten prat med noen av de involverte for finne ut hvilken posisjon Adolf Øiens Fonds Etablererstipend har blant oppstartsselskaper i Trondheim i dag.

- Det er veldig mange søkere hvert år. Å ha mottatt stipendet er et kjempestort pluss å ha med seg når man skal tiltrekke seg ytterligere kapital og investorer senere i utviklingen av selskapet, sier Annbjørg Falck, som har vært med å etablere NaDeNo.

TIDLIGERE STIPENDMOTTAKERE. Adolf Øiens Fond og Junior Consulting inviterte til seminar og paneldebatt på Digs i forbindelse med funnene i rapporten. Fra venstre: Michael Curtis (Loopfront), debattleder Synnøve Farstad, Annbjørg Falck (NaDeNo) og Gaute Myklebust (TouchNetix).

Virksomheten er en Sintef-spinoff som utvikler nanoteknologiske løsninger for farmasi- og biotechindustrien. NaDeNo mottok stipend på 600.000 kroner i 2022.

- Gode midler å ta med seg, men også et signal om at bedriften har gjort godt grunnarbeid?

- Helt klart. På mange måter er det et kvalitetsstempel, sier Falck til Midtpunkt.

Gaute Myklebust fra TouchNetix –antageligvis bedre kjent som en gründerne bak suksesshistorien Atmel – beskrev i paneldebatten stipendet som "penger uten forpliktelser".

- En riktig beskrivelse?

- Ja, mange gründere satser absolutt alt de har. Og da er et slikt stipend med frie midler uhyre viktig. Det utvanner ikke den svært beskjedne kapitalen man sitter på i startfasen. Samtidig gir det et også et

hardt tiltrengt pusterom til å utvikle bedriften videre, mener Michael Curtis. Han står bak selskapet Loopfront som mottok stipendet i 2020. Virksomheten utvikler programvare som reduserer forbruket fra interiør til byggematerialer gjennom hele verdikjeden.

KAPITAL OG TID

- Hvilke var de største utfordringene for dere da dere var helt i startgropa?

- Tilgang på kapital er alltid et kjernespørsmål. Både da og nå, sier Falck.

- Og tilstrekkelig med tid. Tid er nesten bestandig mangelvare, legger Curtis til og fortsetter:

- Mange gründere har ofte en fast jobb i tillegg. Det er en tøff avgjørelse; skal man satse på det trygge, eller kjøre 100 prosent på det man forsøker å bygge opp, understreker han.

VIKTIG BIDRAG. - Stipendet er et bevis på at vi har sterk tro på virksomheten, forretningsideen og evnen til å gjennomføre, sier Gry Haug Binde, daglig leder i Adolf Øiens Fond.

- Dere har begge sterke og etterspurte utdannelser. Hadde det ikke vært enklere å bli en fast ansatt lønnsmottaker i en etablert bedrift?

Falck smiler på den andre siden av bordet.

- Jeg har vært det også. Men dette er en langt mer spennende og meningsfylt jobb, fastslår hun.

STADIG FLERE SØKERE

Adolf Øiens Fonds Etablererstipend ble utdelt første gang i 2009, og har siden oppstarten fordelt 15,7 millioner kroner

til 32 oppstartsbedrifter i Trondheim.

- Til sammen mottar vi om lag 40 søknader hvert år. Med unntak av en dupp under covid har tallet vært økende, forteller Gry Haug Binde, daglig leder i Adolf Øiens Fond.

- Har tildelingskriteriene endret seg i løpet av disse 15 årene?

- Ikke veldig. Spennet blant de som søker er imidlertid stort og økende – fra nanoteknologi og jordbruk til fiskeoppdrett. Skal jeg peke på én endring, så må det være at vi går enda grundigere inn i materien etter hvert som vi har fått mer

Vekstvinneren

Gründer og administrerende direktør Gaute Myklebust opplever eventyrlig suksess med selskapet Touchnetix, som utvikler teknologi til berøringsfrie skjermer. Da han og medgründer Vegard Wollan mottok etablererstipendet fra Adolf Øiens Fond i 2018, het det nystartede selskapet MyWo. Siden har de erfarne industribyggerne kommet langt i å skape et internasjonalt selskap med en imponerende kundeportefølje. Årets Impelloanalyse kåret Touchnetix til vekstvinneren blant regionens teknologibedrifter, målt etter omsetningsvekst.

På kundelisten finner man navn som Ferrari, Kia, Huyndai og Mercedes.

- Vi har en fin pipeline av nyheter som vi kommer til å pressemelde i 2024, 2025 og 2026. Vi jobber nå med bilmodeller som skal slippes i 2027, sier Myklebust, som både har fått EU-funding på 40 mil-

lioner kroner og 200 millioner kroner i venturekapital.

Med kontorer i England, Tyskland, Taiwan og Sør-Korea begynner Touchnetix «å ligne et ordentlig selskap», som Myklebust uttrykker det.

- Vi har utvikling i England, og vokser egentlig i alle geografier. Vi har også fått støtte fra en rekke andre kilder i det norske virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge, samt fra EU. Så det er viktig for oss å fortsatt være et norsk selskap.

- Hva skal til for å lykkes?

- Du må ha et produkt som det er behov for, og sette sammen et godt team. Nærheten til NTNU og kjennskapen til markedet vi skal inn i, har vært viktig for oss. I en oppstartsfase trenger man ikke nødvendigvis jus og annen lignende ekspertise i 100 prosent, så tilgangen på konsulenter og ekspertmiljøer betyr mye. Å drive innovasjon i et fullt kommersialiseringsløp, som gjerne går over 7-10 år, innebærer også å gjøre feil og tilbakeslag.

ET KVALITETSSTEMPEL. Annbjørg Falck (NaDeNo) og Michael Curtis (Loopfront) mottok Adolf Øiens Etablererstipend i henholdsvis 2022 og 2020.

erfaring. Det dreier seg om alt fra markedsstrategier til hvorvidt det er etterspørsel etter varen eller tjenesten. Kompetansen i styret vårt er meget sterk i dag, sier hun til Midtpunkt.

- Du mener dere treffer godt når dere tildeler stipendet?

- Ja. Rapporten viser at overlevelsesraten til bedriftene er høyere enn snittet, sier hun.

Haug Binde understreker at stipendet er en gave som ikke legger føringer på bedriftene.

- Stipendet skal være et bevis på at vi har sterk tro på virksomheten, forretningsideen og evnen til å gjennomføre, legger hun til.

Flere av de som har mottatt etablererstipendet mener det er et kvalitetsstempel som gjør veien til suksess enklere. Gaute Myklebust beskrev til og med Adolf Øiens Fonds Etablererstipend som et trøndersk mesterskap for oppstartsbedrifter.

- Og det er vi veldig stolte av, smiler daglig leder Gry Haug Binde.

Derfor må man greie å bryte opp utviklingen i milepæler. Har man tålmodighet og følger milepælsplanen, da finnes tålmodig kapital tilgjengelig, mener Gaute Myklebust.

Vil du bli en bedre leder?

Vi hjelper deg VIDERE!

Arbeidslivet er i stadig raskere endring, og behovet for oppdatert lederkompetanse øker. Med masterutdanning fra NTNU, får du faglig påfyll, nye faglige nettverk og en formell lederutdanning som tar deg videre i karrieren. Alle våre deltidsstudier er samlingsbasert og kan kombineres med jobb.

Se alle mulighetene på våre nettsider: www.ntnu.no/videre/master-i-ledelse

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Vi tilbyr kurs og studier av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå, innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere. ntnu.no/videre

Et godt år for lokomotivene

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

8 av 9 bransjer opplever positiv utvikling i omsetningstallene for 2022, viser årets Impelloanalyse. Men veksten i antall teknologiselskaper i regionen avtar, og enkelte varsellamper blinker.

Framleggingen av Impelloanalysen siste dag i januar er en god tradisjon og en av årets begivenheter der status for teknologihovedstaden gjøres opp for hele den mangfoldige sektoren. Denne gang grundig analysert av dyktige konsulenter i Azets Consulting, etter oppkjøpet av Karabin Impello.

Gjennom 66 tettpakkede, men pedagogisk oppbygde sider tas vi med på en detaljert gjennomgang av alt som har skjedd det siste året i tech-regionen: Antall nyetableringer (62 bedrifter), scale-ups (24), oppkjøp (12), ansatte (+226), omsetning totalt (+4,9 milliarder), resultat totalt (-455 millioner). Slik fortsetter det, bransje for bransje, bedrift for bedrift – og vi er aldri i tvil om hvordan tallene henger

sammen fra år til år og siste dekade sett under ett.

Det er i dag 777 teknologiselskaper i Trondheimsregionen. 677 i Trondheim, 28 på Indre Fosen, 27 i Stjørdal, 21 i Orkland, 13 i Malvik, 5 i Melhus, 4 i Midtre-Gauldal og 2 i Skaun. Disse selskapene har til sammen 14.206 sysselsatte, og omsatte for 40,6 milliarder kroner i 2022.

TOPPENE TREKKER OPP

Drøyt 70 selskaper som er analysert av Azets Consulting omsetter for over 100 millioner kroner. Det er solid. Samtidig er det verdt å merke seg at de ti største bedriftene står for 36 prosent av den totale omsetningen. En del av omsetningsveksten skyldes også valutaeffekten, da flere av de største har sine viktigste markeder i utlandet, og mottar betaling i eksempelvis dollar eller euro. Når den norske krona er historisk svak mot de tyngste valutaene, øker verdien på papiret av omsetningen. Eksempelvis regionens i særklasse største

teknologibedrift med hovedkontor i Trondheim – Nordic Semiconductor ASA – har antakelig merket effekten av en dollar som har styrket seg med 30 prosent mot den norske krona de siste tre årene.

Et samlet driftsresultat for alle 777 teknologiselskaper i regionen samlet på 1,635 milliarder kroner er positivt. Også her er det de store selskapene som trekker totalen oppover. I det store bildet minnes vi på at den jevne teknologibedriften i regionen typisk har 10-20 ansatte, med et relativt nøkternt plussresultat nederst på bunnlinja.

Veksten i antall teknologiselskaper i regionen har avtatt de siste årene, og man ser at antallet nyetableringer fra NTNU og SINTEF går kraftig ned. På den annen side gjør selskapene som utgår fra nettopp NTNU og SINTEF det bra. Fjoråret beskrives som et veldig godt år for oppkjøp, med hele 12 oppkjøp der de to største – Devico og Iwmac, som begge ble solgt til utenlandske eiere – var i området 2 milliarder kroner eller mer.

LOVENDE TECH-BEDRIFT. Tre priser ble delt ut under årets lansering av Impelloanalysen: Touchnetix ble Årets vekstvinner siste år, Biokraft tok prisen som vekstvinner i kategorien størst omsetningsvekst siste 5 år, mens medtech-selskapet reStatus mottok DNBs pris som beste nykommer av bedrifter som ble etablert i 2023. Gründer og daglig leder i reStatus, Nicolai Austad fikk med seg en sjekk på 100.000 kroner fra Knut Kristensen, som er banksjef for gründere og oppstartsbedrifter i DNB Trøndelag. reStatus utvikler topp moderne biosensorer som skal avdekke blodforgiftning (sepsis) på et tidlig stadium gjennom kontinuerlig overvåkning av biomarkører i svette. Denne nye teknologien kan spare helsesektoren store kostnader for, og ikke minst redde mange liv.

IMPELLOANALYSEN

• Publikasjon utgitt årlig siden 2006 med oversikt over selskaper i teknologisektoren i Trondheimsregionen.

• Utgiver er Azets Consulting (tidligere Karabin Impello)

• Analyserer nøkkeltall som omsetning, resultat, ansatte på selskapsnivå og etter bransjer.

• Gir oversikt over nyetableringer, oppkjøp, sentrale aktører og eksisterende virksomheter.

• Samarbeidspartnere til analysen er SpareBank1 SMN, DNB, NTNU, SINTEF, Innovasjon Norge, Trondheimsregionen, Arntzen de Besche og Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

• Les hele Impelloanalysen her: https://www.azetsconsulting.no/ impelloanalysen

AVSTÅND

RÖROS CA 50 KM

VÆRNES CA 160 KM

TRONDHEIM CA 190 KM

Fremtidens glupe hoder

TEKST: Christian Haugen, Næringsutvikler NiT

Ønsker bedriften din å knytte kontakt med studenter, kan samarbeid med en linjeforening være en effektiv måte å presentere virksomheten på. Næringsforeningen har en samarbeidsavtale med Contactor, som er bedriftskomiteen til linjeforeningen Omega. Vi har tatt en prat med Alexander og Linnea i Contactor.

- Hvilke studenter er det Omega representerer?

- Omega er en av de eldste og største linjeforeningene ved NTNU og representerer 1.500 studenter innen kybernetikk, robotikk og elektronisk systemdesign og innovasjon. Contactors oppgave er å være bindeleddet mellom næringslivet og studentene i Omega, sier Alexander og Linnea.

- Hva kan dere hjelpe bedriftene med?

- Vi hjelper bedriftene med å komme i kontakt med studentene, og legger til rette for at de skal få vise seg frem. Det gjør vi ved å tilby bedriftspresentasjoner, workshops for å løse case, jobbintervju i forbindelse med arrangement, karrieredager og bedriftsbesøk.

- Har dere tilbud spesielt rettet mot trønderske bedrifter?

- Ja, vi arrangerer Trønderdagene 6.-7. mars hvor man kan delta en hel dag på stand på Gløshaugen, samt bedpres og bespisning på kvelden. Her er det ofte veldig mange besøkende. Vi har også startup dagene i uke 12 med spesielt fokus på oppstartsbedrifter.

- Hvordan opplever dere kontakten med trøndersk næringsliv?

- De trønderske bedriftene er veldig takk-

nemlige for å bli spurt om å bli med på våre arrangementer, men mange vet ikke om oss, eller tror at det er veldig kostbart å bruke oss. Det trenger det ikke å være. Vi er opptatt av å gi et godt tilbud til våre studenter, og er åpne for ulike formater. De lokale bedriftene er særlig interessante for studentene fordi de kan tilby lokale deltidsjobber og korte internships, oppsummerer duoen, som oppfordrer til å ta en titt på nettsiden Contactor.no for mer info.

Troll 2 skal herje i Trondheim!

Illustrasjon: Netflix

Nylig

ble bomben sluppet: en av det siste årets største filmsuksesser får en oppfølger som blir ekstra spennende for trøndere å følge med på. Den første Troll-filmen ble sluppet i desember 2022. Den slo umiddelbart an verden over, og er den mest sette ikke-engelskspråklige filmen på Netflix gjennom tidene. Totalt har over 150 millioner mennesker i 209 land sett Troll. Det er det norske selskapet Motion Blur som står for produksjon, mens Netflix er distributør for den nye filmen som får premiere i 2025.

Produsentene tar med seg et team på 150

personer når de skal spille inn scener til Troll 2 ved blant annet Nidarosdomen i Trondheim mellom 12. og 21. mars i år. Trøndelag fylkeskommune bidrar med økonomisk støtte til produksjonen via Filminvest. Andre trønderske aktører som er involvert er Trondheim kommune, Midgard Film Commission, Visit Trondheim, Trøndelag reiseliv og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. - Troll 2 blir Trondheims største filminnspilling noensinne, og kan utløse enorme ringvirkninger for næringslivet, reiselivet, byen og regionen vår, sier næringsutvikler Torstein Langeland i NiT.

BYGGER KONTAKT MELLOM STUDENTER OG TRØNDERSK NÆRINGSLIV Linnea Yuxi Sandvik og Alexander Aschehoug (leder) fra Contactor.

Kunne dette skjedd hos oss?

En fersk undersøkelse av Atea viser at virksomheter er for dårlig forberedt på det stadig mer komplekse digitale trusselbildet.

Den manglende beredskapen viser seg i for lave investeringer i kompetanse, lav kjennskap til viktige grunnprinsipper for IT-sikkerhet og et alarmerende høyt antall virksomheter vet ikke om de har blitt utsatt for et IT-sikkerhetsbrudd.

Så hvor starter du for å høyne beredskapen?

- De fleste virksomheter ville hatt stor nytte av en modenhetsanalyse for å få kartlagt IT-sikkerheten. Dette for å tenke mer helhetlig rundt informasjonssikkerhet, og for å finne hvilke tiltak de skal prioritere først, mener Are Strandvik Aune, løsningsrådgiver for IT-sikkerhet i Atea.

Han kan fortelle at de aller fleste som kontakter han har samme utgangspunkt.

- De har gjerne blitt kontaktet av daglig leder, som ber dem legge frem status for hvordan virksomheten er rustet mot hackere eller IT-angrep. Ofte etter at styret eller daglig leder selv har lest om hendelser i pressen. De fleste hendvendelser fra virksomhetens ledelse er relativt like:

“Hei! Jeg har lest denne artikkelen, kunne dette skjedd hos oss”, forteller Strandvik Aune.

De færreste har kontroll

Ofte er svaret fra IT-avdelingen til daglig leder at de ikke har kontroll, før de kontakter oss i Atea eller andre leverandører for hjelp: Virksomheten har investert i en del IT-sikkerhetsprodukter, men de vet ikke om disse er oppdaterte eller fungerer optimalt.

- Så mest sannsynligvis kunne IT-angrepet skjedd hos denne virksomheten også. Og uten et verktøy som samler hendelser og sender loggene til et Security Operations Center, der sikkerhetsanalytikere sitter og studerer alarmer og avvik, er svaret helt riktig: Virksomheten har ikke kontroll, forteller Strandvik Aune.

Men min virksomhet er jo ikke i faresonen?

De aller fleste innbrudd skjer de med dårligst sikkerhet, og ikke nødvendigvis de med størst verdier. Det samme gjelder for datainnbrudd. En biltyv går ukritisk nedover gaten og sjekker rekken med biler etter ulåste dører. Er opelen ulåst, er det den som blir utsatt for innbruddet - ikke Ferrarien.

Fysiske og elektroniske innbrudd har nemlig en fellesnevner: De skjer oftest hos de med dårligst sikkerhet, og ikke nødvendigvis med de med størst verdier. Derfor er en modenhetsanalyse helt essensielt, for å starte det viktige sikkerhetsarbeidet.

IT-sikkerhet er forretningsstrategi

IT-sikkerhet er ikke bare IT. Det er også forretningsstrategi. Dette må inn på styrerommet og på kontoret til daglig leder. Ansvaret for virksomhetens IT-sikkerhet ligger hos daglig leder, som må ta stilling til hvilken risiko virksomheteten er villig til å ta, hvilke beredskapsplaner de ønsker å benytte om de blir kompromittert, kalkulere tap som følge av nedetid og hvilke investeringer virksomheten er villig til å gjøre for å bli bedre rustet.

Det positive er at Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) sier de fleste angrep kunne vært avverget med relativt enkle grep. Det gjelder å identifisere nå-tilstand, teste dette opp mot dagens trusselbilde og utføre de tiltakene som dukker opp.

Hva skal prioriteres?

Hva skal prioriteres?

Det er viktig å definere rammene. Dette omhandler: omfang, avgrensninger, økonomi, personell og tid. Man forsøker å finne ut hvor «skoen trykker mest» for å kunne starte i riktig ende. Dersom første fase viser at området som gir størst grunn til bekymring er evnen til å oppdage og håndtere sikkerhetshendelser, ja, da starter man med denne delen av analysen. Slik kommer vi raskt i gang med å definere tiltak som har stor nytte og tetter hull tidlig i prosessen. Vanligvis avdekker også dette «lavthengende frukt» i form av enkle tiltak som har stor effekt.

Det er viktig å definere rammene. Dette omhandler: omfang, avgrensninger, økonomi, personell og tid. Man forsøker å finne ut hvor «skoen trykker mest» for å kunne starte i riktig ende. Dersom første fase viser at området som gir størst grunn til bekymring er evnen til å oppdage og håndtere sikkerhetshendelser, ja, da starter man med denne delen av analysen. Slik kommer vi raskt i gang med å definere tiltak som har stor nytte og tetter hull tidlig i prosessen. Vanligvis avdekker også dette «lavthengende frukt» i form av enkle tiltak som har stor effekt.

– Inkluder ledelsen i prosessen og bli enig om et akseptabelt risikonivå. Deretter, sett opp en prioritert liste med anbefalte utbedringstiltak i form av program for virksomhetsoptimalisering og utbedringstiltak, sier Strandvik Aune i Atea. Heldigvis er det flere og flere ledere som anerkjenner at IT-sikkerhet er deres ansvar, og at dette er noe de ikke kan delegere bort. Derfor ser de på dette som et konkurransefortrinn, fremfor en ren utgiftspost. Det er aldri lett å kalkulere inn verdien av å ha gode rutiner og IT-sikkerheten på plass. Dette sammenlignes ofte med å tegne forsikringer. Man vet ikke at man trenger det før uhellet er ute.

– Inkluder ledelsen i prosessen og bli enig om et akseptabelt risikonivå. Deretter, sett opp en prioritert liste med anbefalte utbedringstiltak i form av program for virksomhetsoptimalisering og utbedringstiltak, sier Strandvik Aune i Atea. Heldigvis er det flere og flere ledere som anerkjenner at IT-sikkerhet er deres ansvar, og at dette er noe de ikke kan delegere bort. Derfor ser de på dette som et konkurransefortrinn, fremfor en ren utgiftspost. Det er aldri lett å kalkulere inn verdien av å ha gode rutiner og IT-sikkerheten på plass. Dette sammenlignes ofte med å tegne forsikringer. Man vet ikke at man trenger det før uhellet er ute.

Sikkerheten må integreres

Sikkerheten må integreres

Manglende kontroll kan bety at sårbarheter ikke oppdages.I modenhetsanalysen handler det om å få på plass prosesser og systemer, som gjør det mulig å sikre bedriftens systemer og data på best mulig måte. Dette handler blant annet om å ha en sikker IT-arkitektur med god beskyttelse av nettverk og data, der det er god kontroll på brukernes identiteter og tilganger.

Manglende kontroll kan bety at sårbarheter ikke oppdages.I modenhetsanalysen handler det om å få på plass prosesser og systemer, som gjør det mulig å sikre bedriftens systemer og data på best mulig måte. Dette handler blant annet om å ha en sikker IT-arkitektur med god beskyttelse av nettverk og data, der det er god kontroll på brukernes identiteter og tilganger.

Det er også viktig at sikkerhet er en integrert del av prosessene for anskaffelse og utvikling, slik at du ikke risikerer at nye produkter og tjenester som innføres kan introdusere nye sårbarheter og svekke sikkerheten.

Det er også viktig at sikkerhet er en integrert del av prosessene for anskaffelse og utvikling, slik at du ikke risikerer at nye produkter og tjenester som innføres kan introdusere nye sårbarheter og svekke sikkerheten.

– Har man ikke gode rutiner her er det sannsynlig at man ikke vil oppdage sårbarheter – og det kan fort bli både dyrt og komplisert å rette opp i ettertid, sier Strandvik Aune, som har hjulpet mange kunder i Trondheimsområdet med akkurat denne utfordringen.

– Har man ikke gode rutiner her er det sannsynlig at man ikke vil oppdage sårbarheter – og det kan fort bli både dyrt og komplisert å rette opp i ettertid, sier Strandvik Aune, som har hjulpet mange kunder i Trondheimsområdet med akkurat denne utfordringen.

Dette kan vi hjelpe deg med innen IT-sikkerhet

Dette kan vi hjelpe deg med innen IT-sikkerhet

Vi har kompetanse innen:

Vi har kompetanse innen:

• Modenhetsanalyse

• Modenhetsanalyse

• SOC+

• SOC+

• Sirius

• Sirius

• Penetrasjonstest

• Penetrasjonstest

• Hendelseshåndtering (IRT)

• Hendelseshåndtering (IRT)

Les mer om vår komptanse innen IT-sikkerhet her

Les mer om vår komptanse innen IT-sikkerhet her

Vi bygger Norge med IT

Søker trainee til Brussel

TEKST: Kenneth Stoltz

Erdu samfunnsengasjert, nysgjerrig og opptatt av internasjonale forhold i en trøndersk kontekst? Da har du en unik sjanse til å følge et toårig traineeløp der du tilbringer det første året hos Trøndelags Europakontor i Brussel, mens du i år 2 i hovedsak vil ha base hos Næringsforeningen i Dronningens gate 12.

Som trainee i Brussel tar du del i Europakontorets daglige drift, med mulighet til å bygge nettverk med andre norske og utenlandske profesjonelle på tvers av organisasjoner. Din kompetanse vil bidra positivt til å hjelpe næringslivet i Trøndelag internasjonalt.

På kontoret i Brussel jobber daglig leder, to midlertidige europarådgivere og én trainee. Noe reisevirksomhet må påregnes i ditt første år, hovedsakelig til Trøndelag. Formell arbeidsgiver er Næringsforeningen i Trondheimsregionen, og du vil inngå i Trainee Trøndelags traineeprogram med oppfølging som mentorordning og traineesamlinger i Trøndelag. Det er SpareBank1 SMN som finansierer stillingen gjennom sitt samfunnsutbytte.

GRAND PLACE I BRUSSEL. Foto: Shutterstock

Full utlysning kommer i mars – så følg med! – og oppstart ønskes i september.

ARBEIDSOPPGAVER

• Hovedansvar for Europakontorets nyhetsbrev

• Forberede og legge til rette for ulike arrangementer i Brussel og Trøndelag

• Planlegge faglig opplegg for besøksgrupper fra medlemmer og være vertskap

• Utforme temabaserte rapporter og sammendrag om pågående politikkutforming i EU

• Være brobygger mellom våre medlemmer og mulige eksterne prosjektpartnere

• Nettverks- og relasjonsbygging

• Enkelte administrative oppgaver

KVALIFIKASJONER

• Relevant høyere utdanning, fortrinnsvis på masternivå

• Gode skriftlige og muntlige kommunikasjonsegenskaper på norsk og engelsk, ytterligere andre europeiske språk er en fordel

• Det er en fordel med kjennskap til EU/ EØS, EUs programmer og strategier, europeisk samarbeid og erfaring med arbeid opp mot EU-systemet og/eller europeiske nettverk

Ønsker mer norsk-svensk samarbeid

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

14 .februar besøkte næringsminister

Jan Christian Vestre en rundebordskonferanse på Britannia Hotel til fremme for styrket samarbeid mellom Trøndelag og Midt-Sverige, med særlig fokus på region Jämtland og Härjedalen, men også nasjonalt. Vestre trakk fram økt satsing på kommunikasjoner som vei og bane, eksport, destinasjonsutvikling og reiselivssatsinger i sitt innlegg. Samlingen ble organisert av Sveriges Ambassade i Norge, Business Sweden, Norsk-Svensk Handelskammer og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Statsråden møtte et Trønderlag av 40 toppledere med engasjement og fruktbare perspektiver på grenseoverskridende samarbeid.

Forvandler Spektrum til et enormt kjøkken

Den 19. og 20. mars rettes matverdenens blikk mot Trondheim. De beste kokkene fra hele Europa skal konkurrere når byen er vertskap for Bocuse d'Or Europe 2024. Det krever grundige forberedelser og plettfri logistikk.

Det er rolig inne i byens storstue på en torsdag ettermiddag en knapp måned før den prestisjefylte kulinariske begivenheten går av stabelen. Fra den øverste seterekka oppunder taket kikker Eva Annie Svendsen, administrerende direktør i Trondheim Spektrum AS, ned mot gulvet som skal gjøres om til et enormt kjøkken.

- Dette er en type arrangement vi aldri har hatt her før. I hvert fall ikke i et slikt omfang. Det er veldig mange biter som skal på plass, sier Svendsen til Midtpunkt.

- Spent?

- Absolutt. Samtidig er vi særdeles godt forberedt på oppgaven. Både jeg og kollegaene mine har studert inngående hvordan tidligere Bocuse d'Or har blitt gjennomført i blant annet Budapest og i Lyon. Dette skal vi prøve å få til minst like

godt, sier Svendsen, som lover to fantastiske dager her i mars.

- Jeg får faktisk litt gåsehud når jeg tenker på det, smiler hun.

EN SMIDIG ARENA

Sjefen for Trondheim Spektrum har nettopp kommet hjem fra Oslo og et evalueringsmøte med ledelsen i NRK. Tema var gjennomføringen av Idrettsgalla og Melodi Grand Prix tidligere i år.

- Gode tilbakemeldinger?

- Veldig positive, sier Svendsen, og plukker opp mobilen for å vise fram et bilde hun knipset i forbindelse med møtet med rikskringkasteren. "Dere er viktige for oss!" konkluderes det med i PowerPoint-presentasjon fra møtet.

- NRK ønsker å satse på oss framover.

Oslo har hatt problemer med å trekke publikum til finalene. Her i Trondheim derimot, var det stappfullt, forteller hun. Svendsen mener Trondheim Spektrum er en helt unik arena.

- Vi vet at publikum setter pris på opplevelsene i Trondheim Spektrum. Samtidig er det viktig at arrangører føler det er en smidig og lett arena å jobbe i. Da tenker jeg på alt fra logistikk og sikkerhet, til adkomst og tekniske fasiliteter, sier Svendsen til Midtpunkt.

- Dere snur dere lett?

- Helt klart. Bare siden desember har vi arrangert både håndball-VM, Idrettsgalla og Grand Prix, for å nevne noe. Da skal vi klare et av verdens største kokkemesterskap også, understreker hun sikkert.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

KLAR FOR MAT.

- Vi er særdeles godt forberedt på oppgaven. Både jeg og kollegaene mine har studert inngående hvordan tidligere Bocuse d'Or har blitt gjennomført i blant annet Budapest og i Lyon, sier Eva Annie Svendsen, administrerende direktør i Trondheim Spektrum AS.

STOR INTERESSE

Svendsen mener oppmerksomheten rundt byen kommer til å bli stor i forbindelse med Bocuse d'Or Europe 2024.

- Jeg ser på det som en enormt verdifull og sjelden mulighet til å fronte både Trondheim og matregionen Trøndelag. Presse og medier fra hele kontinentet kommer til å følge med på det som skjer i byen vår. Og det er jo ikke bare her på Øya det skjer – hele Trondheim kommer til å merke ringvirkningene.

- Hva er det vi har som andre arrangørbyer av Bocuse d'Or ikke har?

- Først og fremst vil jeg trekke fram den fantastiske råvaretilgangen. Kvaliteten på råvarene er helt i ypperste verdensklasse. Nærheten til alt er også avgjørende. I andre byer må man ofte reise i flere timer

mellom steder. Trondheim Spektrum er i gangavstand til hoteller, restauranter og det historiske Trondheim. Det nærmeste matfatet vårt – Trondheimsfjorden – er også i umiddelbar nærhet. Det er rett og slett lettvint å navigere alt som skjer, legger hun til.

- Hva sier du til de som mener Bocuse d'Or kun er for forfinede feinschmeckere?

- Da sier jeg at de bør ta turen hit i mars, så skal vi overbevise dem om det motsatte. Dette blir en skikkelig folkefest, fastslår hun.

SKREI OG CHEVRE

Eva Annie Svendsen er en kløpper på de store arrangementene, men hva er hennes forhold til mat? Vi tok en kjapp runde med sjefen.

- Hva er det beste du får servert på tallerkenen?

- Skrei!

- Hva spiser du aldri?

- Chevre.

- Ranger dine egne kokkeferdigheter fra 1-10.

- Jeg elsker å lage mat, og inviterer gjerne til middager hjemme hos meg. Jeg gir meg selv en sjuer.

- Hva drikker du helst til et godt måltid?

- En god rødvin, som bør være litt avkjølt.

- Kan du trekke fram noen råvarer fra Trøndelag som du setter ekstra høyt?

- Da må jeg si sjøkreps, kamskjell, laks og ikke minst reinsdyr.

DETTE ER BOCUSE D’OR

Bocuse d'Or er verdens største og mest prestisjetunge kokkemesterskap, skapt av den legendariske franske kokken Paul Bocuse i 1987. Det uoffisielle VM i kokkekunst, som Bocuse d'Or gjerne kalles, finner sted annethvert år i Lyon, Frankrike, der 24 toppkokker fra hele verden i to dager får bryne seg på særdeles krevende kulinariske utfordringer. I Europafinalen konkurrerer 20 land om 10 plasser til verdensfinalen i Lyon. I 2024 er Trondheim vertskap for Bocuse d’Or Europe, som dermed er årets viktigste konkurranse for kontinentets fremste kokker.

Franske GL Events er rettighetshaver for Bocuse. Da organisasjonen tildelte Trondheim mesterskapet, var det med Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune og Næringsforeningen i Trondheimsregionen som eiere av prosjektet i Trondheim – et oppdrag som de løser på vegne av matnasjonen Norge sammen med sterke partnere som Stiftelsen Norsk Gastronomi, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge.

Helt avgjørende for gjennomføringen av arrangementet er også hovedsponsorene Reitan Retail, Danske Bank, Bama, Lerøy og Nortura.

STERKE NORSKE TRADISJONER

Frankrike har vunnet hele 8 av de 19 finalene i Bocuse d’Or, men Norge har flest medaljer totalt med sine 13, fordelt på 5 gull, 4 sølv og 4 bronse.

Årets norske kokkehåp er trønderske Håvard Werkland fra Kyrksæterøra. Med seg i konkurransen har han commis Grunde Gillund og coach Christopher W. Davidsen. Teamet har bakgrunn fra Michelinrestauranten Speilsalen på Britannia Hotel – Davidsen har imidlertid skiftet beite til Matigruppen og nyåpnede Tollbua på Brattøra.

MAY BRITT HANSEN er prosjektleder for Bocuse d’Or Europe i Trondheim.

VERDENS STØRSTE LAVVO, Nomad Foodlab, skal reises utenfor hovedinngangen til Trondheim Spektrum. Her vil det være matservering, events for skoleklasser og seminarer.

EVA ANNIE SVENDSEN er direktør for Trondheim Spektrum, og gleder seg til å ta imot 10.000 besøkende fordelt på to dager til verdens største kokkemesterskap i 2024. Foto: Jan-Are Hansen

STARTREKKEFØLGE for lagene som skal konkurrere tirsdag 19. og onsdag 20. mars.

ALLES ØYNE PÅ TRONDHEIM

For Norge som arrangørland er det tre målsettinger med satsingen:

1. Økt rekruttering til alle næringer i verdikjeden for mat

2. Norge, Trøndelag og Trondheim som anerkjent reisemål for måltidsturisme, i Europeisk sammenheng

3. Økt profilering og eksport av norske råvarer

For å ta det siste først, er det visse råvarer som er obligatoriske for alle de 20 nasjonene som deltar i konkurransen; alle må benytte skrei, tørrfisk, kamskjell, reinsdyr og Linie Akevitt.

Til sammen ventes flere tusen tilreisende til Trondheim og Trøndelag i løpet av konkurranseuka, og mer enn 100 av disse er journalister og mediefolk, som vil spre nyheter og levende bilder fra regionen til et hundretalls seere og lesere i hele Europa. Blant aktivitetene der besøkende kan bruke hele byen, er konseptet «Culinary walks» med sju ulike muligheter til å gå med guide fra sted til sted for å oppleve henholdsvis fine dining og Michelinstjerner, gå på pilegrimsvandring, spise verdens beste sjømat, smake seg gjennom stolt bryggerihistorie, utforske ville vekster som er sanket rett utenfor døra, smake på verdens beste ost og finne frem til perlene som skjuler seg i byens veiter.

Foruten aktivitetene i Trondheim arrangeres presseturer til Inderøy (Den Gyldne Omvei), Røros, Hitra/Frøya og Snåsa.

Opplegg for barneskoleklasser og for de 10 mat- og restaurantfaglinjene i Trøndelag er også en del av formidlingen rundt Bocuse-uken, for å bygge opp om rekruttering til alle næringer i verdikjeden for mat.

INNBYR TIL FOLKEFEST

Bocuse d’Or Europe 2024 avholdes i Trondheim Spektrum tirsdag 19. og onsdag 20. mars – og du kan fortsatt bli med på folkefesten! Arrangementet byr på langt mer enn å sitte og se på at konsentrerte kokker anretter sine innovative kreasjoner foran årvåkne dommerøyne. Spektrum vil fylles av 5.000 engasjerte tilskuere daglig, og her vil det være mye å by på for den som er glad i og opptatt av mat og drikke. I en av hallene er det Expo-område for leverandører til restaurant- og reiseliv, som også er matnyttig for folk utenfor bransjen. Det er en rekke ulike restaurant- og barkonsepter i og rundt hallen, der du kan ta et avbrekk og kose deg med spennende mat, samtidig som dramaet rundt konkurransen kan følges på storskjerm. Dette blir en «once in a lifetime» opplevelse som bør deles med venner, familie eller gode kolleger!

OPPDAG PERLER i gastronomibyen Trondheim gjennom sju ulike guidede turer.

Endring starter innenfra –også på bærekraft

I Siva – selskapet for industrivekst, reduserte vi klimagassutslippene våre med 21 prosent på ett år. Sammenlignet med 2019 er nedgangen på om lag 40 prosent. Hva har vi lært på veien?

TEKST: Håvard Solem, SIVA

 EN BÆREKRAFTREISE PÅ RETT VEI.

Gjestekommentaren i dette nummeret av Midtpunkt er signert Håvard Solem, som er spesialrådgiver for strategi og samfunnskontakt i Siva. Foto: Siva

Nylig deltok vi sammen med en rekke andre bedrifter på Næringsforeningens fredagsforum om klimaregnskap og miljøstyring. Foredragsholderne ga oss en flott innføring i ulike verktøy for kartlegging av eget klimagassutslipp. Fra deltagerhold ble det løftet frem flere viktige aspekter ved å faktisk klare å redusere utslippene. Blant annet ble det påpekt at tjenesteytende sektor først og fremst bidrar med indirekte utslipp av klimagasser. Som for alle sektorer handler det likevel om å jobbe annerledes, endre praksis og til en viss grad gjøre endringer i egen forretningsmodell. Dette er et bilde vi kjenner oss igjen i, og hvor vi både har gjort oss noen lærdommer og funnet suksessfaktorer.

EN ENDRINGSREISE –BOKSTAVELIG TALT

I Siva jobber vi hver dag med å legge til rette for bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Dette er vårt samfunnsoppdrag. Det betyr at vi prioriterer ideer og bedrifter som vil være konkurransedyktige i et marked som krever grønne og bærekraftige løsninger. At vi stiller disse kravene til våre partnere, betyr også at vi må feie for egen dør. Med andre ord – vi må starte med oss selv!

I 2022 kartla vi derfor hvor klimagassutslippene oppsto i egen virksomhet. Svaret var at avfall og forbruk av elektrisitet og fjernvarme utgjorde om lag seks prosent av våre utslipp. Resten var knyttet til reiser. Det var åpenbart at en endring i omfang og måten vi reiste på var det som ville gi oss resultater.

Samtidig er reiseaktiviteten en viktig del av vår virksomhet. Fysiske møter og oppfølging av over 70 innovasjonsselskap, fem katapult-senter og en betydelig eiendomsportefølje på mer enn 240.000 kva-

dratmeter over hele landet, bidrar til at vi lykkes med vår strategi og leverer på vårt samfunnsoppdrag. Spørsmålet, og til dels elefanten i rommet, var om vi kunne vi gjøre det annerledes?

Kunne vi legge om praksis for vår oppfølging til flere digitale møter, tog for fly, og kollektivtransport fremfor taxi og leiebil? Klarte vi med disse endringene å sikre at vi utførte vårt oppdrag minst like godt, og uten at reisekostnadene økte? Ville vi klare å endre våre vaner uten å øke belastningen mer enn nødvendig på de ansatte, med tanke på tid borte fra kontoret og hjemmet?

Konklusjonen ble at vi måtte forstå sammenhengene mellom tid, kostnad og klimagassutslipp, samtidig som at våre samarbeidspartnere skulle oppleve at vi leverte like godt som før. Bærekraftarbeidet skulle fort vise seg å handle om mennesker og kultur.

AMBISIØSE MÅL OG FORANKRING

Med dette som utgangspunkt ble det gjennomført workshops, spørreundersøkelser og dilemmatrening blant de ansatte. Ut av dette kom det et felles, forankret mål om at vi innen 2030 minst skal halvere klimagassutslippene i egen organisasjon, og allerede i løpet av 2023 redusere dem med minst 20 prosent. Et nokså ambisiøst mål!

Fasiten er at vi har redusert klimagassutslippene med 21 prosent i løpet av 2023. Sammenlignet med 2019 har vi redusert utslippene med om lag 40 prosent!

Vi er overbeviste om at vi klarte dette ved at vi fortløpende hadde diskusjoner internt, og ikke minst at ledelsen var oppmerksomme på at det kunne bli utfordrende å nå målet.

En evaluering midtveis i 2023 viste at:

• Reduksjonen i antall flyreiser kom først to måneder ut i året.

• Over halvparten av medarbeiderne mente at det var enkelt, ganske enkelt eller svært enkelt å planlegge reisene lenger frem i tid.

• En av fire opplevde sjelden å stå i et dilemma mellom tid, kostnad og klimagassutslipp. Samtidig sa en av tre at de ofte eller svært ofte stod i krevende avveininger.

• 13 prosent så i stor eller svært stor grad negative konsekvenser. 24 prosent så i stor eller svært stor grad positive konsekvenser.

Med en tydeligere prioritering av redusert klimafotavtrykk følger også en del utfordringer, og det er viktig å gi disse nødvendig oppmerksomhet. Dersom det presses det for hardt på, og prosessene ikke fører til aksept og forståelse for prioriteringene som gjøres, kan i verste fall arbeidsmiljøet bli skadelidende. Vår erfaring er at det er viktig at alle bedriftens enheter diskuterer beste praksis og gjør tydelige prioriteringer mellom tid, kostnader og CO2. Det er også svært viktig at det er takhøyde for å snakke om utfordringer som oppstår, at det kontinuerlig rapporteres på hvordan bedriften ligger an i forhold til målsettingen, og at det er vilje til å korrigere mål og tiltak underveis. Dette har vært avgjørende suksessfaktorer for Siva.

Vi skal fortsatt redusere vårt klimafotavtrykk i tiden fremover, og ønsker alle med samme målsetting lykke til i dette viktige arbeidet!

Fra bank til bunker?

Lokalene til Vitensenteret nederst i Kongens gate er i dag utdaterte, trange og svært lite publikumsvennlige. Nå ønsker styret å flytte hele virksomheten til Nyhavna. Et 8.000 kvadratmeter nytt vitensenter på taket til Dora 1 er en av løsningene som legges fram i ny mulighetsstudie.

TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

MULIGHETER INNE I DORA 1. (Illustrasjon: Arkitektene Brendeland og Kristoffersen)

- Vitensenteret har årlig over 100.000 besøkende. Da snakker vi alt fra pensjonister til skolebarn. Vi gjør så godt vi kan, men altfor ofte må vi si nei når vi får henvendelser fra grupper og klasser, rett og slett fordi det ikke er plass og kapasitet. Derfor er det på høy tid at Trondheim, selve teknologihovedstaden, får et bedre og mer moderne opplevelsessenter for forsknings- og vitenskapsformidling.

Det sier administrerende direktør i Vitensenteret, Åshild Adsen, til Midtpunkt.

TO PROSJEKTER

Vitensenteret har siden 1991 holdt hus i det gamle bygget til Norges Bank i Kongens gate 1. Det har vært flere planer om å flytte virksomheten til større og mer egnede lokaler de siste årene. Kalvskinnet, Powerhouse på Brattøra og Tyholt har

vært foreslått, men har av ulike årsaker falt gjennom. Nå satser styret offensivt, og retter blikket mot Nyhavna.

- Et særdeles spennende og framtidsrettet område – midt i blinken for arealkrevende satsing, sier Adsen.

I forprosjektet, som er utarbeidet sammen med arkitektene Brendeland og Kristoffersen, pekes det på flere alternativer. Spesielt interessant er en løsning på taket til Dora 1, eller Dora 2.

- Flytting til Nyhavna gir mye større kapasitet, universell utforming og langt mer tilpassede lokaler for å lage engasjerende utstillinger, understreker Adsen.

De nåværende arealene er på om lag 2.500 kvadratmeter, der kun 500 er til utstilling.

- Er det gjort noen kostnadskalkyler når det gjelder en slik relokalisering?

- Vi er tidlig i prosessen ennå, men

noe i retning av hva et nytt skolebygg koster, er ikke usannsynlig.

- Nye Lade skole kostet 380 millioner kroner i 2019.

- De to prosjektene vi ser på vil ha svært ulik byggekostnad. Dora 1 kunne vi flyttet inn i med få endringer, mens Dora 2 er delvis en ruin som må sikres og som vil kreve en mye større investering. Det er både risiko og store kostnader knyttet til å etablere Vitensentret i en ny bydel, vi har derfor fått Oslo Economics til å gjøre en analyse på dette, sier hun til Midtpunkt.

DIALOG MED FLERE

Adsen legger vekt på at et nytt vitensenter på Nyhavna må finansieres som en kombinasjon av statlige/kommunale tilskudd og midler fra næringslivet/private.

- Jeg kan trekke fram Norsk Hydro som gikk inn med 100 millioner kroner

DORA 2 FRA UTSIDEN. (Illustrasjon: Arkitektene Brendeland og Kristoffersen)

PÅ FLYTTEFOT.

- Det er på høy tid at Trondheim får et mer moderne opplevelsessenter for forsknings- og vitenskapsformidling, sier administrerende direktør i Vitensenteret, Åshild Adsen.

til nytt vitensenter i Bergen. Det er en voldsomt stor sum. Vi forventer ikke noe tilsvarende her i Trøndelag, men håper mange blir med på løftet.

- Hvilke aktører er det som kan bidra her i Trondheimsregionen?

- Vi er i dialog med flere aktører. Det viktigste for oss nå er å kommunisere planene våre til næringslivet i hele regionen, understreker hun.

Signalene fra rådhuset i Trondheim er, ikke uventet, positive over hele linja. Det samme gjelder fagmiljøene ved NTNU. Nå skal Trøndelagsbenken på Stortinget overbevises.

Adsen er tydelig på at en satsing på Vitensenteret, er en satsing på framtiden.

- STEM-fagene (Science, Technology, Engineering og Mathematics) kommer til å bli stadig viktigere framover. Interessen for disse fagene må vekkes tidlig for å sikre kompetanse og rekruttering.

- Her spiller Vitensenteret en unik rolle?

- Helt klart, fastslår hun.

Det legges samtidig opp til et enda sterkere samarbeid med NTNU, SINTEF

og studentene i byen.

- Det er potensial for å etablere mange nye tilbud til studenter som studerer teknologi- og realfag. Det klarer vi ikke i dag, legger Adsen til.

DEMOKRATISK

I framdriftsplanen for nytt vitensenter på Nyhavna legges det opp til byggestart i 2027, og ferdigstilling i 2030. Arealene skal fylles med alt fra auditorium og undervisningsrom til større arealer for utstillinger av teknologi og naturfag. For å nevne noe.

- Det er overhodet ikke rom for vekst i lokalene i Kongens gate lenger. Publikumskapasiteten er også sprengt, sier Adsen, som beskriver satsingen på Nyhavna som demokratisk.

- I en tid hvor folk henter polariserte nyheter og "fakta" fra sosiale media, er Vitensenteret mer uunnværlig enn noen gang, mener hun og legger til:

- Vitensenteret skal være for alle, uansett størrelsen på pengeboka. Noen tilbud vil fremdeles koste penger, men terskelen skal og må være lav, avslutter hun.

trondheim spektrUm 19.–20. mArs

Bli med på folkefest

og hei fram Håvard Werkland i Europafinalen i Kokkekunst!

Tilbring hele dagen i Spektrum, eller stikk innom for høydepunktene – du bestemmer!

RABATT 25% *

dagsbilletter

* Begrenset antall billetter til kampanjepris.

I tillegg kan du kjøpe plass på fagseminarer med noen av kokkehimmelens største stjerner. emikokkekunst.no/fagseminar

KOKKKEKONKURRANSE Opplev Europas aller beste kokker på nært hold.

EXPO

Opplev utstillinger, demonstrasjoner og smaksprøver fra innovative produsenter og lidenskapelige kokker.

tirs 9-17 ons 10-18

FOOD COURT

Nyt mat og drikke mens du følger kokkekonkurransen på storskjerm. tirs 9-17 ons 10-18

NOMAD FOODLAB

Nyt samiske delikatesser i verdens største lavvo.

tirs 13-17 ons 11-18

ELVESVINGEN RESTAURANT

Unn deg en lunsj eller en 3-retters middag, inspirert av råvarene fra konkurransen. tirs/ons 10-19

tinyurl.com/5at39m9v KJØP

Klimaregnskap er ingenting å vente med

Det handler ikke om hva bedriften skal gjøre i fremtiden, men om hva du kan gjøre nå for at bedriften din skal eksistere i fremtiden. Grønn omstilling er ikke lenger noe å utsette eller vente med.

– Innføringen av rapporteringskrav for store selskaper markerer starten på et nytt kapittel for alle. Dette vil berøre alle direkte eller indirekte. Bedrifter i alle størrelser bør derfor komme i gang med klimaregnskap nå, sier gründerøkonom i SpareBank 1 SMN, Johanna Aaker Lindstad.

GIR BEDRIFTEN VIKTIG

OVERSIKT OG INNSIKT

For å komme frem, så må du vite hvor du skal. Et klimaregnskap gir deg oversikten

over hvor du er, og hvilke muligheter som finnes. Det vil hjelpe for å ta de viktige beslutningene og sette riktig kurs mot fremtiden.

– Hvis du ligger bakpå særlig mye lenger her, så vil risikoen for å bli forbigått høy. Du kan være proaktiv og bli med på å lede utviklingen, eller du kan risikere at bedriften taper terreng, sier Johanna. Å ha en slik oversikt og innsikt er også fordelaktig ovenfor et styre, banken, eller investorer forteller hun: – Disse ser nå nøye på selskapers bærekraftpraksis. Ved å ha et klimaregnskap på plass, signaliserer bedriften ansvarlighet og at det tas beslutninger på godt grunnlag. Det kan føre til for eksempel bedre finansieringsvilkår eller investeringsvilje.

FÅR RASKT EN KONKURRANSEFORDEL

Bedrifter som allerede har fått på plass klimaregnskap og bærekraftstrategi opplever styrket konkurransefordel, og at de lettere vinner anbud. Kunder, ansatte og investorer søker nå, mer enn noen gang, etter bedrifter som tar ansvar for sitt miljøavtrykk.

– Dette er jo noe alle kan bli gode på, med litt innsats. Sånn sett handler det også om å ikke tape konkurransekraft ved å havne bakpå i forhold til konkurrentene dine, sier gründerøkonomen.

Flere bedrifter oppgir også at det hjelper når de skal rekruttere de flinkeste folkene, og da særlig unge. – En fremoverlent bedrift

som aktivt jobber med utvikling og forbedring, samtidig som de tar hensyn til miljø, kan oppleves mer aktuell som arbeidsgiver, enn noen som henger etter, forteller Johanna.

KLIMAREGNSKAP SOM EN INVESTERING I FREMTIDEN Før eller senere vil bærekraftrapportering bli en standardpraksis for bedrifter. Å vente med å komme i gang med klimaregnskap er en unødvendig risiko. Vær med, ikke vær igjen. – Å handle nå er ikke bare ansvarlig, det er også strategisk smart. Det gir bedrifter muligheten til å forme sin egen fremtid og være en drivkraft for positiv forandring i samfunnet, avslutter hun.

JOHANNA AAKER LINDSTAD er gründerøkonom i SpareBank 1 SMN.

Lederrollen ligner foreldrerollen

LARS-ERIK ALSTAD AAS er konsulent i rekrutteringsselskapet Badenoch+Clark. Han har en mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi, og bistår bedrifter og organisasjoner med rekruttering av ledere og fagspesialister.

Hvordan var den beste lederen du har hatt?

For ikke lenge siden støtte jeg på en fascinerende artikkel som diskuterte 6 tegn på at man har blitt oppdratt av emosjonelt modne foreldre. Som far til to små barn selv, fant jeg det interessant å gjennomgå artikkelen; kunne den fungere som en sjekkliste for mitt eget foreldreskap og min emosjonelle modenhet som far?

De nevnte tegnene på emosjonelt modne foreldre inkluderte evnen til å fokusere på alternative løsninger, akseptere utfallet av uforutsette situasjoner uten emosjonelle utbrudd, lytte og vise empati i stressende situasjoner, oppmuntre til uavhengighet og å tillate barnet å gjøre feil.

Etter å ha latt inntrykkene fra artikkelen synke inn, slo det meg plutselig: Kan tegnene på emosjonelt modne foreldre også overføres til et ledelsesperspektiv? Hvis vi tar en tur inn i litteraturen, så finner vi at gode ledere ofte kjennetegnes av emosjonell stabilitet, en viss grad av omsorg og interesse for dem rundt seg, høy grad av planmessighet – altså evnen til å legge strategier, planer, mål og å jobbe systematisk for å nå disse – samt evne til å håndtere endringer og stress på en god måte.

Altså; foreldre som gjennom samspill lærer barn å håndtere uforutsigbarhet, som viser empati, som oppfordrer til uavhengighet og gir tillit, og som finner humor i hverdagslige utfordringer bidrar til å skape robuste

barn. Ledere som kommuniserer åpent og ærlig, som er løsningsorientert i møte med utfordringer, som viser empati for dem rundt seg og som gir tillit til å løse oppgaver og å feile, vurderes som bedre enn ledere som ikke gjør det samme.

Selv om det kanskje virker overdrevet å overføre prinsippene for god barneoppdragelse til ledelse, kan det være en viss relevans. Å lede ansatte er ikke det samme som å oppdra barn, men det kan være likheter i tilnærmingen. For eksempel viser forskning fra Trondheim kommune at lengre og mer systematisk tilvenning av barn med foreldre til stede før oppstart i barnehagen førte til tryggere, mer komfortable og selvstendige barn.

Hva kan dette fortelle oss om ledelse, onboarding og å forberede ansatte på endring og nye rammer i tilværelsen? Jo – litt banalt sagt kan vi si at ledere som er til stede, tilgjengelige og som bruker tid på å støtte den ansatte i å bygge nye relasjoner, som forstår kultur og indre koder, kan oppleve å få ansatte som raskere er selvstendige, trygge og komfortable i organisasjonen.

Kanskje er det noe i det likevel? Ledelse og barneoppdragelse, tilvenning og onboarding. Ikke to sider av samme sak, nødvendigvis. Men overlapper egenskapene, verktøyene og løsningene som må til for å skape trygge, selvstendige, stabile og velfungerende ansatte og barn? Ja – det tror jeg de gjør.

En urolig verden stiller nye krav til norske bedrifter

Artikkelen er skrevet av leder for det internasjonale rådgivningsteamet i DNB, ARNE-CHRISTIAN HAUKELAND, og RUTH KARIN STØRSETH SØRLIE, banksjef bedriftsmarked DNB. Foto: DNB

Norske bedrifter møter nye utfordringer i sin handel med utlandet. Vi ser nærmere på noen av utfordringene.

SANKSJONER

Krigen i Ukraina har ført til at verden har fått et av de mest omfattende sanksjonsregelverkene vi noensinne har sett. Det betyr at du må være mye mer årvåken overfor hvem du inngår kontrakter med. Sanksjoner rammer nemlig ikke bare land, men også enkeltselskaper og enkeltpersoner. Bankene følger endringene i sanksjonsreglene nøye, men det er også det enkelte selskaps ansvar. Sanksjoner rammer ikke bare betalinger, men ulike produkter, komponenter og lignende. Det er viktig å ha kontroll på hele verdikjeden, slik at du vet hvor delene du importerer kom-

mer fra, hvor varene blir av, og hvem som er motparter.

HVITVASKING

Gjør alltid grundige undersøkelser på nye kunder, endring i handelsmønstre eller ting som generelt skiller seg ut. Kriminelle bruker mange metoder for å gjøre skitne penger rene. Ofte kan det skje gjennom allerede lovlig virksomhet som ubevisst blir del av kompliserte strukturer.

VALUTA

Vi ser også langt større svingninger i valutakursene. En god strategi for egen valutaeksponering og sikring er derfor viktig. Ulike valutarestriksjoner øker, enten i form av reguleringer eller manglende likviditet i markedet, og en del land bruker andre valutaer for handel enn de tradisjonelt dominerende valutaene som EUR og

USD. Men det er ikke bare å ta imot ikke-konvertible valutaer. Det er viktig å både sikre valutaeksponering og gjøre grundige undersøkelser hvis betaling skal aksepteres i mindre vanlige valutaer. Visste du også at hvilken valuta du velger er med på å avgjøre hvilke sanksjonsregler du faller inn under? Bruker du USD må du forholde deg til de amerikanske sanksjonsreglene.

MOTPARTSRISIKO

Med økende renter og svakere markeder innenfor en del sektorer øker kredittrisikoen mot en del motparter. Derfor må du ha et bevisst forhold til kreditt-tider og motpartsrisiko. Husk at jo lenger vekk fra Norge kunden er, desto vanskeligere er det som oftest å skulle inndrive. Ha derfor gode rutiner for hvem som får kreditt,

og hvordan du sikrer denne risikoen. De fleste tap oppstår hos kunder man har hatt lenge. Kanskje fordi vi blir mer uforsiktige med gamle forbindelser?

INCOTERMS

Med økt risiko til sjøs er også fraktbetingelsene viktig å ha tenkt igjennom. Hvem bærer for eksempel risikoen for varen på båten gjennom Rødehavet? Det kan få store konsekvenser om båten med sommervarene plutselig må seile rundt hele Afrika. Internasjonal handel er ikke like lett lenger, men det er mange der ute som kan bistå med råd. Innovasjon Norge, Utenriksdepartementet, befraktere, advokater, banken din og næringsforeningen har alle kompetanse på ett eller flere av disse områdene.

ACTENTIAL AS

Marie Øverby

Daglig leder contact@actential.com https://www.linkedin.com/ company/actential

Tlf: 45 88 02 88

Actential er en med-tech startup som jobber med å utvikle et produkt som skal predikere epilepsianfall. Produktet blir et hodeplagg som tar opp EEGsignaler fra hjernen og sender dem til en smarttelefon. Her blir de prosessert av en maskinlæringsalgoritme, og dersom et anfall er på vei, vil pasienten få et varsel. Bedriften ble stiftet mai 2023 og har utspring fra institutt for teknisk kybernetikk på NTNU. Våre verdier er pålitelighet, nysgjerrighet og brukersentrert utvikling.

CONVERTO AS

Eva Klein

Leder Trondheim

Eva.klein@converto.no

www.Converto.no

Tlf: 416 75 900

Converto er et ledende selskap innen strategisk rådgivning, finansiell rådgivning og forvaltning, med kontorer i Ålesund, Bergen og Trondheim. Converto er tett på der verdiene skapes. Det gjør oss rustet til å bistå selskaper, eiere og investorer med å ta gode og riktige grep til rett tid. I Converto får du tilgang til utmerket analytisk kapasitet og strategisk rådgivning fra et team med lang erfaring fra industri, finans og rådgivning. Forvaltningsvirksomheten har i dag nærmere 3 milliarder kroner under forvaltning.

KOMPETANSESENTERET FOR NLP AS

Svein M. Kaurin Daglig leder utdanning@kfnlp.no www.kfnlp.no

Tlf: 948 37 529 / 4000 4776

Vi har 15 år som kvalitetstilbyder av utdanning og kurs innen Coaching – Kommunikasjon og Ledelse med internasjonale sertifiseringer. Vi skreddersyr kurs for den enkelte bedrift, samt personlig Coaching. Gjennom integrasjon av NLP-Coaching kan ansatte bedre kommunikasjon, bygge sterkere relasjoner og utvikle effektive lederegenskaper. Dette resulterer i bedre beslutningstaking og økt motivasjon og samarbeid samt bidrar til suksess og vekst for din bedrift. Vår nye avdeling Inspire Mind Academy er vår nye internasjonale satsing for engelsktalende aktører. Vårt motto er: Vi skaper menneskelig kraftverk.

APOLLON RÅDGIVNING AS

Jostein Kvendset Daglig leder jostein@apollonradgivning.no www.apollonradgivning.no

Tlf: 901 13 296

Apollon rådgivning er et konsulentselskap som jobber med utvikling av organisasjoner, team og ledere. Vi gjør dette gjennom foredrag, seminarer og workshops, og langsiktige utviklingsprogrammer hvor vi kombinerer elementer fra historie, kultur og filosofi med moderne teorier og forskning innenfor ledelse og organisasjonsfag. Vi har lang og allsidig erfaring fra næringslivet og akademia som sammen med vår unike tilnærming til faget gjør oss unike i vårt område. Ta gjerne kontakt hvis du vil høre mer.

ELINOR BATTERIES AS

Arne Fredrik Lånke

Daglig leder

mail@elinorbatteries.com

www.elinorbatteries.com

Tlf: 416 75 900

Elinor Batteries vil produsere og levere bærekraftige batterier til et stadig økende globalt marked, basert på Norges konkurransedyktige fornybare energi og bruk av bærekraftige råvarer. Vi utvikler for øyeblikket våre planer om en gigantisk batterifabrikk i Orkland, Norge.

BYGGMAKKER RISSA

Alexander Ringseth Varehussjef alexander.ringseth@byggmakker.no www.byggmakker.no

Tlf: 482 29 644

BYGGMAKKER er en av Norges ledende byggevarekjeder. Vi har utsalgssteder over hele landet og selger til både forbrukermarkedet og proffmarkedet. Vi omsetter for ca. 6 milliarder kroner. Byggmakker er eid av finske Kesko, som er Nordens ledende byggevarekonsern.

OCEANTECH INNOVATION AS

Bernt Schjetne Daglig leder bernt.schjetne@oceantech.no www.oceantech.no

Tlf: 482 72 360

OceanTech er en problemløser for operatører av offshore installasjoner, spesialisert på den røffe og vanskelige skvalpesonen der strøm og bølger gjør tilkomst og arbeid utfordrende. Vi leverer sikkerhetskritisk service og vedlikehold, og vi bidrar til ansvarlig og sikker drift av installasjonene, samt forlenget levetid. Våre unike fjernstyrte roboter kan arbeide hele året i opp mot 6 meter høye bølger. OceanTech leverer tjenester og prosjekter rundt om i hele verden for de store energiselskapene.

G STATEGIC ADVISORY AS

Stian Gårdsvoll Seniorrådgiver stian@strategicadvisory.no

www.strategicadvisory.no

Tlf: 952 61 402

G Strategic Advisory AS er et lite rådgivningsselskap ledet av den meget erfarne rådgiveren Stian Gårdsvoll. Vi bistår virksomheter innen ulike bransjer med å analysere utfordringer og muligheter, legge strategier for hvordan løse utfordringene og realisere mulighetene – og gjennomføre nødvendige endringer i tett samspill med Styre og toppledelse. Vi bistår også med verdivurderinger og transaksjonsstøtte i ulike former. Vi er spesialister på fornybar energi.

STIXRUD UTVIKLING AS Hanne Stixrud Daglig leder stixrud.utvikling@outlook.com www.stixrudutvikling.no

Tlf: 951 85 052

Stixrud Utvikling AS tilbyr rådgivning innen HR, ledelse og digitalisering til private og offentlige organisasjoner. Vi er stolt Assosiated Partner med Amesto People & Culture hvor Hanne Stixrud er lokal leder i Trøndelag. Vi i Amesto People & Culture har som mål å skape engasjement, gode arbeidsplasser og resultater gjennom interime HR tjenester, lederutvikling og endringsledelse.

WOOLERO AS

Mathias Hoel

Daglig leder mathias@woolero.com www.woolero.com

Tlf: 954 50 103

KOMMENDE

Torsdag 21. desember – 14:00-16:00 JULEGLØGG FOR NITS MEDLEMMER

DEVICO HOLDING AS

ECO SEAFOOD AS

NiT har gleden av å invitere medlemmer og samarbeidspartnere til hyggelig, uformelt samvær med julegløgg i ærverdige Huitfeldtgården. Bli med og la julestemningen feste grepet for en liten stund i flotte omgivelser, sammen med hyggelige mennesker.

Woolero er en lokal oppstartsbedrift fra NTNU som benytter lavverdig ull og andre restråstoffer fra norsk industri for utvikling av bærekraftige jordforbedringsprodukter. De har utviklet en organisk gjødsel som effektivt forbedrer plantevekst, mikroliv, jordstruktur og -helse.

Nå jobber de med videreutvikling av et helt nytt, næringsrikt og 100% komposterbart materiale, som erstatter plast og torv. Woolero har som mål å bli en ledende aktør innen erstatninger for ikke-fornybare materialer, og med det bidra til bedre sirkulær økonomi, mindre avfall, redusert Co2-utslipp og lokal verdiskaping.

RBM REKRUTTERING - PEOPLE

SIMOPTIMA2

TRONDHEIM KATEDRALSKOLE

VARIANT AS

Onsdag 17. januar – 08:00-10:00

FRA 0-200 ANSATTE:

Hvilke ringvirkninger skaper oppstartsselskaper for Trondheimsregionen?

Vi lover en frisk start på dagen, når Adolf Øiens Fond for Næringsutvikling inviterer til panelsamtale med Vegard Wollan fra TouchNetix, Annbjørg Falck fra NaDeNo og Michael Curtis fra Loopfront.

En av Midt-Norges største leverandører av juridiske tjenester til næringslivet og det offentlige.

Fredag 26. januar – 08:00-10:00

Brattørkaia 17B, 7010 Trondheim

T: 73 84 58 00 post.trondheim@svw.no

INTERNSHIP BI – LØNNSOMT FOR BEDRIFTEN, NYTTIG FOR STUDENTEN

svw.no

Få tilgang til kompetente studenter, som med et ferskt blikk og nye ideer, ønsker å løse dine utfordringer. På dette arrangementet kan du få kontakt med, og potensielt rekruttere, studenter som er interessert i å jobbe ute i næringslivet som en del av studiet.

Spesialister på:

▪ Bygg og entrepriserett

Arbeidsrett og compliance

Selskapsrett og transaksjoner

▪ Tvisteløsning og prosedyre

Mandag 5. februar – 08:00-16:00

advokatfirmaetlag.no

BYGGEBØRSEN 2024

Bygg- og anleggsnæringen går inn i tøffere tider. Byggebørsen 2024 tar tak i markedsbildet og fremtidsutsiktene i bransjen samt hvordan vi på kort og lang sikt kan bruke ressursene våre mer effektivt for å sikre bransjens økonomiske bærekraft og samtidig lykkes i det grønne og digitale skiftet.

Berit Rian

Berit Rian

Administrerende direktør

Administrerende direktør

Mob: 950 31 885

Mob: 950 31 885

E-post: berit@nitr.no

E-post: berit@nitr.no

Børge Beisvåg

Børge Beisvåg

Næringspolitisk leder

Næringspolitisk leder

Mob: 906 69 739

Mob: 906 69 739

E-post: borge@nitr.no

E-post: borge@nitr.no

Sollie

Mette Sollie

Senior Advicer, ATA Carnet

Senior Advicer, ATA Carnet

Mob: 416 05 355

Mob: 416 05 355

E-post: mette@nitr.no

E-post: mette@nitr.no

Eva Christin Wang

Resepsjon/kontor

Eva Christin Wang Resepsjon/kontor

Mob: 738 83 110

Mob: 738 83 110

E-post: eva@nitr.no

E-post: eva@nitr.no

Anne Grethe Smistad

Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig

Salgs- og medlemsansvarlig

Mob: 920 48 970

Mob: 920 48 970

E-post: annegrethe@nitr.no

E-post: annegrethe@nitr.no

Torgeir Sølsnes

Torgeir Sølsnes

Markedssjef

Mob: 901 57 799

Mob: 901 57 799

E-post: torgeir@nitr.no

E-post: torgeir@nitr.no

Kenneth Stoltz

Kenneth Stoltz

Kommunikasjonsansvarlig

Kommunikasjonsansvarlig

Mob: 986 66 596

Mob: 986 66 596

E-post: kenneth@nitr.no

E-post: kenneth@nitr.no

Karen Gunnes

Karen Gunnes

Kommunikasjonsrådgiver Konst. daglig leder Melhus

Kommunikasjonsrådgiver Konst. daglig leder Melhus

Mob: 917 95 446

Mob: 917 95 446

E-post: karen@nitr.no

E-post: karen@nitr.no

Haugen

Næringsutvikler

Christian Haugen Næringsutvikler

Mob: 482 39 948

Mob: 482 39 948

E-post: christian@nitr.no

E-post: christian@nitr.no

Torstein Langeland

Næringsutvikler

Torstein Langeland Næringsutvikler

Mob: 954 61 157

Mob: 954 61 157

E-post: torstein@nitr.no

E-post: torstein@nitr.no

Haakon Ø. B. Wuttudal

Ø. B. Wuttudal

Mediedesigner/produsent

Mediedesigner/produsent

Mob: 482 75 646

Mob: 482 75 646

E-post: haakon@nitr.no

E-post: haakon@nitr.no

Vollan

Markedskoordinator

Benjamin Berg Vollan Markedskoordinator

Mob: 919 94 909

Mob: 919 94 909

E-post: benjamin@nitr.no

E-post: benjamin@nitr.no

Svend Hov

Svend Hov

Daglig leder

Daglig leder

NiT Midtre Gauldal

NiT Midtre Gauldal

Mob: 416 56 141

Mob: 416 56 141

E-post: svend@nitr.no

E-post: svend@nitr.no

Ingunn Rokseth

Daglig leder

Daglig leder

Nit Indre Fosen

Nit Indre Fosen

Mob: 918 01 506

Mob: 918 01 506

E-post: ingunn@nitr.no

E-post: ingunn@nitr.no

Hagerup

Kaare Hagerup

Daglig leder

Daglig leder

NiT Skaun og NiT Malvik

NiT Skaun og NiT Malvik

Mob: 400 06 037

Mob: 400 06 037

E-post: kaare@nitr.no

E-post: kaare@nitr.no

Annonsere i Midtpunkt?

MIDTPUNKT 2024

ANNONSEFRIST

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.900 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

ANNONSEFORMATER

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Nr. 1 1. februar februar

1. april april

1/1 bakside (210 x 250): 20.000,-

Nr. 2 1. april april

Nr. 3 1. juni juni

Nr. 3 1. juni juni

1/1 side, side 2: 20.000,-

1/1 helside: 19.000,-

Samarbeidspartnere

Indre Fosen:

Samarbeidspartnere

Malvik:

STAV HANDEL OG

NÆRINGSPARK AS

Nr. 4 1. august august 1. oktober oktober

Nr. 4 1. august februar

2/3 side: 13.000,-

Nr. 5 1. oktober april

Nr. 6 1. desember desember

Nr. 6 1. desember juni

KONTAKTINFO ANNONSESALG:

Karen Gunnes

karen@nitr.no

Mobil: 917 95 446

1/2 side: 10.000,-

1/3 side: 7.000,-

1/4 side: 6.000,-

1/6 side: 4.000,-

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

Samarbeidspartnere

Melhus:

Samarbeidspartnere

Midtre Gauldal:

Samarbeidspartnere Skaun:

Returadresse:

Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum

7408 Trondheim

Våre tjenester er etterspurt og

vi er på utkikk etter dyktige og engasjerte kollegaer. Vil du bli med på laget?

Vi er lokaleid og jobber tett på våre kunder i Midt-Norge. Med revisjon og rådgivning tilpasset den enkelte kundens behov bidrar vi med tillit og verdiskapning.

Vi kan tilby:

• Varierte og spennende arbeidsoppgaver

• Fleksibilitet i arbeidshverdagen med god balanse mellom jobb og fritid

• En arbeidsplass med fokus på at ansatte skal trives, både faglig og sosialt

• Påvirkning av strategi og utvikling av egen arbeidsplass

• Gode og konkurransedyktige betingelser

• Moderne lokaler med fjordutsikt på Pirsenteret i Trondheim

Interessert? Les mer på nettiden vår www.ekrevisjon.no/karriere/