Noen bøker er viktigere enn andre. Noen bøker formidler historier som kan gi oss økt innsikt og forstand om temaer som berører hverdagen vår, og som på ulike vis har betydning for noe så essensielt og avgjørende som vår egen og våre barns framtid.
NOE Å LÆRE AV
Dette er en slik bok. VERDENS TAVLER er et stort og ambisiøst utstillings- og bokprosjekt som er gjennomført av avgangsstudentene på fotoutdanningen ved Bilder Nordic School of Photography i Oslo. Det er over et år siden ideen ble født – ut i fra følgende tanke: Hvilken verdi har læring og skolegang for barn i andre land med andre forutsetninger enn oss? Kan vi skildre denne tematikken på en slik måte at det vil fungere som en tankevekker og til og med en inspirasjon for norske skolebarn? Kan vi bidra til en ørliten forskjell i forhold til myndighetenes ønske om en forbedring av den norske skolen? Kan vi gjennom våre historier synliggjøre, om så bare litt, at våre barns fremtid ligger i evnen til og mulighetene for å lære? Nå – mange reiser, lang tid, mye arbeid, en rekke avgjørelser, innslag av frustrasjon, feiende krangler, forbigående skuffelser, varige gleder og store ressurskrevende utfordringer senere er VERDENS TAVLER blitt et storslått svar på egen tiltale. Prosjektet er realisert og et stort publikum, med tusenvis av skolebarn i spissen, kan få et virkelighetsnært og lærerikt møte med barn i andre kulturer og land : Bolivia, Georgia, Kurdistan, Mongolia, Tanzania og Norge. De unge fotografene tar oss med inn i hverdagen til barn med ulike forutsetninger og drømmer for fremtiden. VERDENS TAVLER lar oss oppleve dokumentarfotografi ets enestående evne til å la oss være til stede der historiene blir til. Noe vi gjør best i å lære av. Med bistand fra gode kolleger som Marcus Bleasdale og Espen Rasmussen har jeg hatt gleden av å følge dette prosjektet som veileder. Det er ingen tvil om at skolens studenter har nedlagt et enormt arbeid knyttet til VERDENS TAVLER. Alle store prosjekter har likevel sine fanebærere – de som på vegne av fellesskapet påtar seg et ekstra stort ansvar, og som uten forkleinelse for noen andre bør nevnes: Kristine Folland, Erik Moholdt, Jimmy Linus, Ellen Berit Dalbakk, Lars Håberg og Kjell Ivar Lund. Oslo 15.04.2009 Hans-Olav Forsang
PRISEN FOR Å LÆRE
Forskjeller. Muligheter. Lek. Og alvor. Disse nøkkelordene la for ett år siden grunnlaget for VERDENS TAVLER. En dokumentarisk reise med 24 kameraer gjennom seks land. Et prosjekt om utdanning. Tiårige Asilbek fra Mongolia går 12 kilometer i 20 minusgrader for å komme til skolen. Georgiske Nika har privatsjåfør. I et klasserom i Tanzania underviser én lærer 159 elever, mens 34 barn utgjør en hel skole i den bolivianske jungelen. Linet opp i et perfekt rektangel starter barna skoledagen i Kurdistan med reprimander om viktigheten av god hygiene. I Norge håndhilser elevene på læreren før de entrer klasserommet. Felles for dem alle er at de drømmer. Om å bli lærer, sjåfør, president, doktor, trafikkonstabel eller sanger. Om en verden i fred, fri for søppel og uten farlige ganjamenn. Noen få har sluttet å drømme. De vet at det avgjørende for fremtiden er deres evne til å lære. Men uten mulighet er evnene lite verdt. Den norske regjeringen vil i 2009 bruke 90 milliarder på utdanning. En investering for fremtiden. Det er den neste generasjonen som skal føre Norge videre. Vi har stilt spørsmålet om satsningen blir verdsatt. Om norske barn forstår viktigheten av skolegang. Internasjonale sammenligninger viser det motsatte. Vi har tatt VERDENS TAVLER hjem til norske skolebarn ved å vise nettopp forskjellene, mulighetene, leken og alvoret. Vi håper at våre bilder vil gjøre en forskjell. Kristine Folland Prosjektleder Verdens Tavler
Hovedstad: Oslo Befolkning: 4 660 639 BNP per innbygger: 55,200 USD (2008) Statlig finansiering av utdanning: 7,2 prosent av BNP Forventet levealder: 80 år Gjennomsnittlig lærerlønn: 35 000 kr i måneden Analfabetisme: 0 prosent I 2009 bruker den norske regjering 33 milliarder kroner på utdanning for barn fra 1. – 10. klasse. For hver fjerde elev i grunnskolen finnes det en datamaskin med internett beregnet til undervisning. Skolepolitikk er viktig. De siste årene har den norske skolen vært gjennom fl ere skolereformer, politikerne diskuterer trivsel og disiplin, kroppsøving og skolemat. Er lærerutdanningen god nok? Er det foreldrene som er problemet? Hvorfor presterer norske elever under gjennomsnittet på internasjonale tester? Det eneste som er sikkert er at om vi sammenligner oss med andre nasjoner, er det ikke samsvar mellom midlene vi bruker på utdanning i Norge og resultatene som oppnås.
Foto: Lars Håberg
NO RG E
FAMILIEN CASPERSEN: Pauline (9) og Marjo Line (6) bor på Rebbenesøy sammen med lillebror Kjell Sigmund (4) og mor. De er de tre yngste barna på øya. Foto: Lars Håberg
1-4 KLASSE: På Skogvik barne- og ungdomsskole på Rebbenesøy er det åtte elever. Fem av disse går i de fire nederste trinnene. Foto: Lars Håberg
TROMS: Fallende elevtall betyr at flere klasser må slås sammen. I dag må første til fjerde klasse på Skogvik barne- og ungdomsskole dele rom og timer. Foto: Ingunn Jeanette Mella
OSLO: Hunterstøvler til 1200 kroner er et populÌrt skovalg for elevene ved Grindbakken skole. Foto: Linda Angen
SNILLE GUTTER: Læreren håndhilser på alle elevene når de kommer om morgenen. Foto: Linda Angen
RESSURSSTERK: Grindbakken skole ligger i Holmenkollåsen og har 457 elever og 28 lærere. Foto: Linda Angen, Kamil Rød og Catharina Wandrup
Hovedstad: Erbil Befolkning: ca. 6 millioner BNP per innbygger: 4000 USD (2008) Statlig finansiering av utdanning: Ukjent Forventet levealder: 70 år Gjennomsnittlig lærerlønn: Ukjent Analfabetisme: 26 prosent
(Tallene er basert på statistikk fra Irak siden Kurdistan ikke har status som suveren stat)
Verdens øyne rettes stadig mot Irak. Parallelt med bilbomber og amerikansk demokratisering i Baghdad, er gjenoppbyggingen av den kurdiske regionen i Irak kommet godt i gang. Kurdistan er en selvstyrt region i Irak, og innbyggerne har overlevd krig, massedrap og årevis med undertrykkelse. Barna i Kurdistan vokser opp i en verden som forandrer seg, og landet nyter nå godt av å være den fredfulle delen av Irak. De siste årene har internasjonale selskaper vist stor interesse i Kurdistan - en region som i lang tid har vært utilgjengelig for den vestlige verden. Til tross for et skoleverk som ennå ikke er hva det utgir seg for å være, er barnas fremtid i Kurdistan like god som fortiden er vond.
Foto: Lars Håberg
KUR DIS TAN
ICE CREAM: Kurdiske barn starter med engelskundervisning i første klasse. Foto: Christian André Strand
MORGENSAMLING: Før undervisning samles elever og lærere i skolegården. Barna roper: Lenge leve Kurdistan! Inspektøren forteller om viktigheten av å spise sunt og ha god hygiene. Foto: Lars Håberg
KURDISTAN ROCKS: Lekene i skolegården på Siweil barneskole i Slemani begrenser seg til rockeringer og fotballer. Foto: Lars Håberg
IVER Foto: Christian André Strand
TRYGG TILVÆRELSE: Sima (8) og Beste (9) er søskenbarn og bor i hver sin etasje i et bolighus i Slemani. De er på skolen seks dager i uken. Sima sover på en madrass på stuegulvet, noe som er vanlig praksis i Kurdistan. Foto: Lars Håberg
BYGGEPLASS: Gjenoppbygging etter tiår med krig preger dagens Kurdistan. Foto: Lars Håberg
BOFELLESSKAP: Det er ikke uvanlig at flere familier bor sammen i et hus. Er det tre rom i huset, bor det ofte tre brødre der med hver sin familie. Foto: Christian André Strand
UTVISKET LÆRDOM Foto: Rebecca Gjertsen
DANSELEK: Jentegrupper lager egne danser som de stiller opp med i nasjonale konkurranser. Inspirasjonen finner de i venner, film, musikk og kjĂŚrlighet. Foto: Halat Sophie Askari
KLOKKA RINGER Foto: Rebecca Gjertsen
PLASK: Friminutt på Zewar ungdomsskole i Slemani. Fotball er den mest populære idretten i Kurdistan. Foto: Lars Håberg
BĂ˜NN: 95 prosent av Kurdistans befolkning er sunnimuslimer. Bønn er en viktig del i muslimenes hverdag, og de fleste ber fem ganger om dagen. Foto: Lars HĂĽberg
GYMTIME: Mens guttene spiller fotball, får jentene utdelt rockeringer. Foto: Rebecca Gjertsen
SUKKERTVANG: I Kurdistan er det ikke lov å ha med mat på skolen, men barna kan få kjøpt snacks og godteri i kantina. Foto: Lars Håberg
TRAFIKKENS FREMTIDIGE VOKTER: Mina (6) går i første klasse og bor sammen med mor, far og to brødre. Bestevenninnene og Mina tar følge til og fra skolen hver eneste dag. Favorittfaget hennes er kurdisk, og en dag ønsker hun å bli trafikkonstabel. Foto: Halat Sophie Askari
FERSKVARER: På Bazaren i Slemani kan du få alt du måtte ønske, også helt ferske kalkuner. Foto: Rebecca Gjertsen
ELEKTRONIKKHANDLEREN I SLEMANI: Sarkow tar over for far i elektronikkbutikken mens han er hjemme og spiser middag. Foto: Christian AndrĂŠ Strand
Foto: Christian AndrĂŠ Strand
Hovedstad: Ulaanbaatar Befolkning: 3 041 142 BNP per innbygger: 3200 USD (2008) Statlig finansiering av utdanning: 5 prosent av BNP Forventet levealder: 68 år Gjennomsnittlig lærerlønn: 1200 kr i måneden Analfabetisme: 2,2 prosent Mongolia er et av verdens fattigste land, og tusenvis av barn må jobbe på lik linje med voksne for å forsørge familien. Samtidig lever en tredel av befolkningen som nomader. Barna i disse familiene bor som oftest på skoleinternat fra de er seks år gamle. Den lave befolkningstettheten og det harde klimaet om vinteren gjør at det koster mye å opprettholde skolesystemet i avsidesliggende områder. I tillegg resulterer dårlige beiteforhold i at mange nomader flytter til Ulaanbaatar og havner i en fattigdomstilværelse. Læremetodene på skolene er utdaterte, og mange av barna dropper ut av skolen. Skolesystemet er likevel under forbedring. Antall elever som avslutter skolen for tidlig har blitt halvert i løpet av få år.
Foto: Jimmy Linus
MO NGO LIA
SELVSTENDIGE: Asilbek (10) og broren Dauletbek (7) deler rom med fire andre barn p책 internatet i Khovd Soum. Foreldrene lever som nomader, og de ser barna en helg hver m책ned. Foto: Jimmy Linus
12 KILOMETER SKOLEVEI Foto: Jimmy Linus
PRIVILIGERTE ELEVER: Til tross for begrensede ressurser gir skolen Bright Future elevene dataopplĂŚring. Foto: Ashkan Vahidishams
NOMADEBARN: Amiinaa (6) leder an klasseromsgymnastikken i første klasse på skole 49 i Ulaanbaatar. Foto: Ellen Berit Dalbakk
HELPENSJON: En tredel av mongolske barn bor p책 internatskoler. Barna f책r servert frokost, varm lunch og middag. Foto: Jimmy Linus
FULLPAKKET HVERDAG: Khishigbat og lillesøsteren venter på mat. De prøver å spise før far kommer hjem. Han er som regel beruset. Alkoholisme er et stort sosialt problem i Mongolia. Foto: Kyrre Skjelby Kristoffersen
DAGENS Hﾃ郎DEPUNKT: Pﾃ･ internatet i Bayendelgar Soum bor det 29 barn. Fjernsynet blir flittig brukt. Foto: Marianne Overaa
MORGENGYM: Dagen på internatet starter med gymnastikk. Foto: Marianne Overaa
TIDSNØD Foto: Ashkan Vahidishams
Foto: Kyrre Skjelby Kristoffersen
FOR TIDLIG VOKSEN: Når Ynjinlkhams foreldre dør av tuberkulose, flytter hun inn hos sin eldre søster. Der blir hun utsatt for gjentatte voldtektsforsøk av søsterens ektemann. 14 år gammel bestemmer hun seg for å rømme med sin fireårige søster. Et mongolsk tv-team finner henne boende i en boks på søppeldynga og tar henne med til organisasjonen Christina Noble Foundation. Ynjinlkham blir der behandlet for tuberkulose. I dag er hun tilbake på skolen. Foto: Jimmy Linus
KALDE BALLER: 15 minusgrader er ingen hindring for å spille basketball. Sporten er svært utbredt i Mongolia. Foto: Marianne Overaa
STATUS: Dedikerte skolebarn trener mongolsk fribryting før skolen. Gode plasseringer i nasjonalsporten gir høy status. Mongolia tok sitt første OL-gull under lekene i Beijing i 2008. Foto: Kyrre Skjelby Kristoffersen
ET NOMADELIV: Asilbek (10) bor på internatet Khovd Soum. For å komme hjem må han gå i tre timer, ettersom det ikke finnes andre transportmuligheter. Familien er nomader og lever av dyrehold. Med sine 200 sauer, yaker og kyr er de selvforsynt året rundt, og familien flytter fire ganger i året for å finne bedre beite for dyrene. Asilbek vil trolig følge i foreldrenes fotspor, men helst vil han bli fotograf. Foto: Jimmy Linus
DE FLINKESTE: De beste elevene p책 skole 72 i Chingeltei District i Ulaanbaatar f책r henge p책 veggen. Ofte har de utmerket seg i konkurranser som arrangeres mellom skolene. Foto: Ellen Berit Dalbakk
TOALETTKØ: Skolene i Mongolia har ikke navn, men nummer. På skole 53 blir toalettbesøket organisert med et køsystem. Foto: Ashkan Vahidishams
GER: Nomadenes tradisjonelle bolig. De fleste av dagens ger har elektrisitet, og pü steppene brukes ofte solpanel som strømkilde. Foto: Ellen Berit Dalbakk
BITENDE KULDE: På vei hjem fra trening i 29 minusgrader. Harde vintre resulterer ofte i frostskader på ansikter og hender. Foto: Kyrre Skjelby Kristoffersen
MORGENGRY: Tidlig morgen i et av Ulaanbaatars fattigste områder, Chingeltei District. Den kalde vinteren gjør at de fleste begynner å fyre i sine ger. Foto: Ellen Berit Dalbakk.
MIDDAGSLUR Foto: Marianne Overaa
FNIS: Latteren og leken runger i gangene pü internatet i Khovd Soum, en liten landsby i vest-Mongolia. Barna har stor frihet og sosialiserer med hverandre, uansett kjønn og alder. Foto: Kyrre Skjelby Kristoffersen
Foto: Ellen Berit Dalbakk
Hovedstad: Dar es Salaam Befolkning: 41 048 532 BNP per innbygger: 1300 USD (2008) Statlig finansiering av utdanning: 2,2 prosent av BNP Forventet levealder: 52 år Gjennomsnittlig lærerlønn: 1000 kr i måneden Analfabetisme: 30,6 prosent Med sine 130 folkegrupper er Tanzania en smeltedigel av ulike religioner og etnisiteter, samt et av verdens fattigste land. Over halvparten av befolkningen lever for under en dollar om dagen, og to tredeler bor i slumområder i byene. Regjeringen i Tanzania har de siste årene arbeidet mye for å utvikle skolesystemet, og landet er i ferd med å nå tusenårsmålet om grunnskoleutdanning for alle. Skolereformen fra 2002 gjorde grunnskolen gratis, og barna kom strømmende til skolebenken. Regjeringen hadde derimot ikke tatt høyde for mangelen på bygninger og lærekrefter, noe som har ført til overfylte klasserom og underbetalte lærere.
Foto: Kristine Folland
TAN ZA NIA
SÅRE RUMPER: De som er sist på plass i klasserommet, må ta til takke med gulvplass. Foto: Kristine Folland
159 ELEVER – 1 LÆRER: Tanzania preges av en enorm lærermangel. På barneskolen Majani ya Chai er det totalt 29 lærere og 2500 skolebarn. Foto: Kristine Folland
41 GRADER OG OPPMØTEPLIKT Foto: Kristine Folland
JERNHĂ…ND: Rektor styrer skolen med streng disiplin og oppstilling to ganger daglig. Foto: Herman Dreyer
TRANGE KÅR: Anett (10) og familien deler hus med to andre familier. Pappa er sjåfør, men mistet jobben i januar. Å holde Anett og broren med uniformer og skolesaker er derfor ingen enkel oppgave. Hun drømmer om å bli lærer, men fremtiden hennes ligger i pappas hender. Ungdomsskole og universitet koster penger. Penger han ikke har. Foto: Kristine Folland
FRAFALL: 98 prosent av barna i Tanzania er innrullert i grunnskolen, men bare en femtedel fortsetter etter syvende klasse. Foto: Kristine Folland
TRIST Foto: Herman Dreyer
SKOLEMAT: 2500 munner å mette. For 50 øre får barna en halv kopp med grøt. Foto: Kristine Folland
PLIKTENE KALLER: Hver dag klokka 07.00 vasker barna klasserommene, koster uteomrรฅdet, henter vann og hugger ved. Foto: Carl Fredrik Mรถllberg Huth
DAGENS SØPPELBÅL Foto: Carl Fredrik Möllberg Huth
SJELDEN NÆRKONTAKT: Elevene kjemper om lærernes oppmerksomhet. Foto: Kristine Folland
DISIPLIN: Fysisk avstraffelse er utbredt på offentlige skoler. Forsentkomming, glemte bøker og ordbruk blir ofte straffet med spanskrøret. Foto: Kristine Folland
SENT UTE Foto: Herman Dreyer
KAMP OM PLASSEN: Det gjelder å komme først inn i klasserommet for å sikre seg sitteplass. Foto: Herman Dreyer
LANGE DAGER: Plassmangel på skolen gjør at barna starter på skolen enten klokka sju eller halv to. Lærerdagen slutter ikke før de siste har gått hjem klokka seks. Foto: Carl Fredrik Möllberg Huth
LÆREVILJE: “Hvem kan vise oss at de kan hele alfabetet?”, 40 små barnehender strekkes stolt i været på Bismarck primary school i Mwanza. Foto: Pia Halstvedt
FORSINKET HJEMKOMST: Tiden g책r sakte n책r pappa er sent ute. Foto: Kjell Ivar Lund
DE UTVALGTE: Hver lørdag får 30 heldige gatebarn bade i privatskolen Isamilos basseng i en time. De bakerste i køen må følge med fra tilskuerplass. Foto: Pia Halstvedt
FAMILIELIV: Vivian (10) bor sammen med mor og lillesøster i utkanten av byen Mwanza. Foto: Kjell Ivar Lund
ÅTTE KILOMETER SKOLEVEI: For å komme til skolen går Vivian to timer hver vei i stekende sol og 30 grader. Foto: Kjell Ivar Lund
Foto: Kristine Folland
Hovedstad: La Paz Befolkning: 9 775 246 BNP per innbygger: 4500 USD (2008) Statlig finansiering av utdanning: 6,4 prosent av BNP Forventet levealder: 67 år Gjennomsnittlig lærerlønn: 1500 kr i måneden Analfabetisme: 13,3 prosent Selv om forholdene for indianerne og den fattige delen av befolkningen i Bolivia har blitt bedre de siste årene, er økende fattigdom fortsatt Bolivias største sosiale problem. To tredeler av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. I Bolivia må mange barn arbeide istedenfor å gå på skole. For å unngå at for mange barn velger et tidlig arbeidsliv, gir staten alle skolebarn 200 kroner i året for å gå på skole. De siste årene har antall barn i skolen økt, men fortsatt er det et problem at barna ikke møter opp til undervisning. Pengene havner også ofte rett i foreldrenes lomme og blir ikke brukt på barnas utdanning.
Foto: Anja Kristine Amundsen
BO LIV IA
SKOLESTART: Skoledagen starter med rektors tale om disiplin og skolereglement mens barna lytter tålmodig. Seansen avsluttes med at en av elevene heiser det bolivianske flagget. Foto: Anja Kristine Amundsen
JUNGEL: Fem timer med bil fra La Paz ligger jungelområdet Yungas og landsbyen Los Anguia. Omringet av coca plantasjer og banantrær ligger skolen Unidade Educative los Anguia med 34 elever. Foto: Hans Christian Gulsvik
GYM: Tredje klasse p책 Juana Azurduy de Padilla har gymtime i skoleg책rden. Foto: Oda Berby
USIKKER FREMTID: 13 000 elever fullfører hvert år grunnskolen i El Alto. Bare 2000 går videre til universitetet. Om de 30 førsteklassingene på Juana Azurduy de Padilla er blant dem, vil tiden vise. Foto: Tine Vatn
FAMILIELIV: På 12 kvadratmeter bor Regina, ektemannen og deres fem barn. Huset har ikke innlagt vann eller elektrisitet, og kulden er en utfordring om natta.
To av barna har begynt på skolen, de tre andre er ennå for unge. I Reginas øyne er barnas utdanning veien til et bedre liv. Foto: Oda Berby
SKOLEMAT: Banan og yoghurt står daglig på menyen på skolen Juana Azurduy de Padilla i El Alto. Foto: Anja Kristine Amundsen
HARD KOST: Elevene som ikke klarer å svare på spørsmål, får ikke ekstra mat. Foto: Hans Christian Gulsvik
Foto: Tine Vatn
GRATIS PÅ PAPIRET: Skolegang i Bolivia er i prinsippet gratis. Samtidig hindrer kostnader til uniform og bøker mange foreldre i å sende barna på skolen. Foto: Tine Vatn
SKOLEVEIEN: El Alto er en by på 4000 moh og er blant de fattigste byene i Bolivia. To tredeler av innbyggerne i byen lever for ti kroner dagen. Foto: Anja Kristine Amundsen
SYKESENGEN: Skolen Progreso i El Alto ble p책begynt i 1997. Siden da har foreldre og frivillige bygd ett nytt klasserom i 책ret. Sykestuen er det siste tilskuddet. Foto: Anja Kristine Amundsen
FESTTID: Carnaval er et kjĂŚrkomment avbrekk i skolehverdagen. Foto: Anja Kristine Amundsen.
CARNAVAL: Under det fem dager lange karnevalet har barna fri fra skolen. Dagene består av ulike festligheter og er barnas mulighet til å sprute vann og skum på intetanende forbipasserende. Foto: Hans Christian Gulsvik
FRA SKOLEN, UT I KRIGEN: Bolivias historie er preget av politisk ustabilitet, borgerkriger og hyppige stats kupp. Meningen med denne gamle propagandakampanjen var å rekruttere unge til militæret. Foto: Oda Berby
SUKKERBOMBE: Unaturlig fargerike sukkerkuler går ned på høykant blant både barn og voksne i Bolivia. Foto: Oda Berby
SOLBESKYTTELSE: Gymtimene foregår utendørs under tak, i beskyttelse for sterk sol og regn. Foto: Anja Kristine Amundsen
Foto: Oda Berby
Hovedstad: Tbilisi Befolkning: 4 615 807 BNP per innbygger: 4700 USD (2008) Statlig finansiering av utdanning: 3,1 prosent av BNP Forventet levealder: 77 år Gjennomsnittlig lærerlønn: 500 kr i måneden Analfabetisme: 0 prosent Georgia har i alle år kjempet for uavhengighet. Landet har i en årrekke vært underlagt Sovjetunionen og Russland, og kommunismen har etterlatt seg sterke spor. Overgangen til demokrati har heller ikke vært smertefri. Den politiske situasjonen i landet er fremdeles ustabil, og forholdet til Russland er anstrengt. Georgierne er et religiøst og patriotisk folkeslag, og språket deres er særegent i kaukasusregionen. Dårlig økonomi rammer barnas skolegang, og forskjellen mellom rik og fattig har økt dramatisk de siste årene. Gode privatskoler er tilgjengelig for velstående familier, samtidig som fattige barn ikke får den skolegangen de har krav på. Georgia vil ikke nå FNs tusenårsmål om å få alle barn i grunnskolen innen 2015.
Foto: Erik Moholdt
GE OR GIA
TRØTTE TONER: De gamle slagerne slår ikke an i musikktimen. Foto: Solveig Selj
HENDA I VÆRET: Klasserommene i Napareuli er alle utstyrt med vedovn til oppvarming. Denne skolen er sparsom med strømmen og bruker elektrisitet bare pü datarommet. Foto: Erik Moholdt
PAPPAJENTE Foto: Solveig Selj
EN ANNEN TID: Napareuli er preget av enkle kår og svært få eier egne biler. Foto: Solveig Selj
LANDLIGE OMGIVELSER: Napareuli er en landsby med ca. tusen familier og ligger øst i Georgia. Bygdas eneste skole er nylig pusset opp av elevene, lÌrerne og andre frivillige. Foto: Linda Angen
FLYKTNINGER: På flyktningskolen i Tbilisi bor mange av elevene i gamle, forlatte klasserom. Flyktningene lever adskilt fra lokalbefolkningen, og enkelte har bodd under slike forhold i 15-16 år. Foto: Linda Angen
BEVEGELSE: I friminuttene blir elevene oppfordret til å løpe om kapp. Foto: Erik Moholdt
SĂ˜T LUNCH: Kantina bestĂĽr av godteri, brus og landets nasjonalrett, katchapuri, en slags ostepai. Foto: Erik Moholdt
LEK: Det gamle sykehuset fra kommunismens dager fungerer i dag som vedskjul og lekeplass. Foto: Erik Moholdt
FARGERIK SKOLEVEI: I forkant av offisielle statsbesøk sørger regjeringen for å pynte på fasadene i Gori. Foto: Erik Moholdt
GATAS STOLTHET Foto: Solveig Selj
Foto: Erik Moholdt
LYS FREMTID: Nika (10) har foreldre med gode jobber og er elev ved eliteskolen QSI International School of Tbilsi. Han blir kjørt og hentet på skolen av privatsjåfør. Nika vil bli arkeolog når han blir stor og ønsker en verden fri for søppel. Foto: Erik Moholdt og Linda Angen
LEKSER: Tamona (10) flyttet fra Russland til Georgia da foreldrene skilte lag. Der bor hun med moren og besteforeldrene. De lever av besteforeldrenes pensjon p책 700 kroner i m책neden. Foto: Erik Moholdt
KOMMUNISMENS ETTERLEVNINGER: Lærerværelset viser et land fra en annen tid. Foto: Erik Moholdt
FRAFALL: Bare halvparten av georgiske barn fortsetter til ungdomskolen. Foto: Linda Angen
KRIGSARVEN: 128 000 mennesker er fortsatt på flukt fra krigen i Georgia. 38 000 av disse er barn. De mangler mat, sanitære løsninger, skoler og trygge lekeplasser. Foto: Solveig Selj
Foto: Linda Angen
TA KK
VÅRE HOVEDSPONSORER
Takk til Magnus Dahl (www.magnusdahl.co.uk) for grafisk utforming og visuell profil. Erland Kjensli for printing av bannere og rollups. VERDENS TAVLER takker våre inspiratorer Marcus Bleasdale, Espen Rasmussen og Inge Helland. En spesiell takk til vår mentor og hovedveileder Hans-Olav Forsang. Prosjektet hadde aldri blitt realisert uten dere.
Norgegruppen takker Grindbakken skole, rektor Siri E. Mohr og Marianne Kleiven.
Kurdistangruppen takker Aker Brygge Shopping og Austrian Airlines.
Mongoliagruppen takker Bygg og Maskin AS, Johnsen Invest, Elektriker Gruppen AS, Psykologpartner, Norsk Luthersk Misjonssamband Mongolia, Helsport, Aase Sims, Benedicte Lindskog, Christina Noble Foundation og Lotus Children Center.
Tanzaniagruppen takker skolene Igoma, Majani ya Chai, Bismarck og Isamilo, DMU AS, Stiftelsen Milepælen, Talmer & co AS, Jens Dreyer og Spar Sande.
Boliviagruppen takker Stig Lemvik fra ManB og ManB, Casa Allianza, skolene Juana Ayurduy de Padilla, Progreso, Unidade Educativa los Anguia og Mendosa, Patricio Crooker og Arrow Travels.
Georgiagruppen takker Mary Togonidze, Daro Sulakauri, Nino Sulakauri, Maia Nacvlishvili, Tea Khachoshvili, James og Pattie Rehberg, Tally Varney og Jeff.
TAKK TIL UNICEF FOR DERES STØTTE TIL PROSJEKTET. ALT OVERSKUDD AV VERDENS TAVLER SKAL DONERES TIL UNICEFS VIKTIGE ARBEID FOR Å BEDRE BARNS LEVEKÅR VERDEN OVER.