Synål og strikkepinner gjør underverk – Å komme hit til disse sprudlende damene, gir energi. Vi ler mye sammen, sier én. Å strikke og hekle har hjulpet meg, smiler en annen. Nå begynner jeg å få selvtilliten tilbake, sier en tredje. Fellesskapet i designgruppa på Ålgård gjør faktisk underverk.
36
Skole-landbruksamarbeid
4 LEDER
6 Endelig ble butikken hans
12 SMÅSTOFF
16 Ny innsamlingsrekord hvert år
19 TEMA: BETYDNINGEN AV NETTVERK
20 Ulike grunner for å være med i sponsornettverket til ÅFK
24 Mange ulike sosiale nettverk
28 Å bygge nettverk er langsiktig arbeid
30 Synål og strikkepinner gjør underverk
6 Joker Gilja: Den nye kjøpmannen
40 Normal Ålgård: Skiller seg ut
16
Ecuadorbasaren: Blir det over 200 000 i år?
36 Skule-landbruk-samarbeidet
39 Virker holdningskampenjen JærD!
40 Normal Ålgård slår alle rekorder
43 Nye leiligheter i Ålgård sentrum
44 Gjesdal kommune de neste fire årene
46 Vi trenger å høre til akkurat slik vi er
47 Julekonserter
49 MATOPPSKRIFT
50 Nye virksomheter i Gjesdal
Ordet "nettverk" brukes ofte sammen med fellesskap, det løftes fram som tjenlig, som noe nødvendig og gjerne også som strategisk nyttig.
Betydningen av nettverk
Da jeg foretok et Google-søk på «Betydningen av nettverk» fikk jeg blant annet disse overskriftene: «Betydningen av nettverk for kvinner i tekniske yrkesfag», «Betydningen av sosiale nettverk for integreringen av flyktninger i Norge», «Betydningen av nettverk for et mer bærekraftig og sirkulært næringsliv», «Betydningen av å ha et nettverk rundt seg som bonde», «Betydningen av sosiale nettverk og kvalitet på pleien for opplevelse av ensomhet blant brukere av hjemmesykepleie», «Hun brukte sitt profesjonelle nettverk for å finne en ny jobb», «40 nye kommuner får tilbud om nettverk for bærekraftig kommuneøkonomi», «Nettverk er ditt gull».
Nettverk er et begrep som anvendes innen de fleste fagfelt, i privat og offentlig rom, mellom mennesker og mellom organisasjoner – like eller ulike. Nettverk brukes ofte sammen med fellesskap, det løftes fram som tjenlig, som noe nødvendig og gjerne også som strategisk nyttig.
Vi mennesker trenger å høre til, å være del av noe større enn oss selv; en familie, en vennegjeng, et arbeidsfellesskap, en foreldregruppe, et faglig miljø, et idrettslag – steder der vi regnes med, blir forventet noe av og kan utvikle oss sammen med andre. Nettverk der ulike faglige ressurser inviteres inn for å tilføre ny kunnskap, rettighetsbaserte nettverk eller nettverk for å styrke ulike faglige miljøer, gjør seg i stor grad gjeldende
i vårt moderne samfunn. Det samme gjør de mange uformelle nettverkene mellom oss mennesker.
Ikke alle nettverk er like velfungerende, ja, noen kan til og med være direkte usunne. Hvordan dette løses kommer an på sosiale bindinger, forventninger, mennesketyper osv.
I dette nummeret av I Gjesdal ser vi nærmere på nettverk lokalt. Vi skraper bare så vidt på overflaten, men om dette kan anspore til videre refleksjon, er det fint!
Når vi nå gir ut årets siste utgave av I Gjesdal og det nærmer seg jul og nok et nytt år, er det med takknemlighet til alle dere som er med på I Gjesdal-laget både som annonsører, intervjuobjekter og lesere. Tusen takk for at dere er med!
Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.
8.300. Går til alle husstander i Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håbaog Bogafjell
NESTE UTGAVE 11. mars 2026
Bethi Dirdal Jåtun
Redaktør
ENEBOLIGER OG TOMANNSBOLIGER NÆR NATUREN, NÆR DET MESTE
Rekkehus B8 | Fra kr 5 490 000 | BRA-i: 167–168 m² | 3–4 soverom Tomannsboliger B10 Bygg B | Fra kr 5 490 000 | BRA-i: 153 m² | 4 soverom
Kodlidalen er blitt en favorittplass – ikke minst for barnefamilier. Sikkert fordi det er fint å bo tett på barnehager, skoler, idrettsanlegg, flott natur og et populært sentrum. Nå selger vi fine rekkehus og tomannsboliger. Fellesnevneren er masse boltreplass der alle kan holde på med sitt. Inne eller ute. Attraktive hager og terrasser hører også med. Stup inn i tegningene og finn ut hvilket av husene som passer dere best
ÅLGÅRDSNUTEN KOMMER
På Ålgårdsnuten skal vi i første fase bygge ca. 40 boliger. Salget starter i 2026, og vi begynner med eneboliger, rekkehus og leiligheter i en flermannsbolig. Meld deg interessert, så er du den første til å få vite det siste.
VI BYGGER UANSETT! Markedets beste betalingsbetingelser. Kr 0,- ved kontrakt. Ingen indeksregulering. Lave omkostninger.
Olav Tyse (26) fra Tasta i Stavanger er den nye eieren og kjøpmannen på Joker Gilja.
Joker Gilja ble til slutt hans
Første gang var han for sent ute, men da Joker Gilja ble lagt ut for salg andre gang, kastet han seg rundt, og i juni startet Olav Tyse (26) sitt nye liv som kjøpmann på Gilja.
Han visste ikke nøyaktig hva han gikk til, men fire-fem års erfaring fra Joker-systemet, de to siste som sjef for butikken i Tvedestrand, hadde gjort ham sikker på at han ville drive sin egen dagligvarehandel.
– Det måtte selvfølgelig avklares med kona, smiler han og forteller at han giftet seg med sin Selina i august. Hun ga grønt lys til kjøpmannsplanen selv om investeringen var relativt betydelig og risikoen ikke helt ubetydelig. Men trolig var hun ganske rolig og visste at Olav ikke bare har teft for salg og kundebehandling, men også for detaljene i regnskapet –viktige nøkler i arbeidet med å snu minus til pluss.
BOR PÅ GILJA
Den nye kjøpmannen på Gilja kommer fra Tasta i Stavanger. Mange trodde nok også at han kom til å bosette seg der, men den unge kjøpmannen og kona leier husvære på Gilja og bor i etasjen under de forrige eierne av dagligvarebutikken.
– Faktisk bor vi i den gamle butikken, noe som jo er ganske gøy, smiler Olav som stortrives i sin nye tilværelse.
sier han. På spørsmålet om de kommer til å kjøpe seg bolig på Gilja etter hvert, svarer han at det nok er veldig sannsynlig. Nærheten til butikk og kunder er viktig.
BEGYNTE PÅ REMA
Introduksjonen til dagligvarehandelen fikk han gjennom deltidsjobben på Rema da han gikk på videregående, og han var rask med å få seg jobb på Jokerbutikken ved siden av universitetet da han flyttet til Kristiansand for
å studere til lærer. Olav var ikke fremmed for å ta mer ansvar og meldte seg til tjeneste da beskjeden om at butikksjef og assisterende butikksjef skulle slutte til sommeren andre året han jobbet der. Dermed ble han butikksjef på Jokeren ved universitetet i Kristiansand den sommeren.
–Skummelt?
–Jeg fikk så god opplæring at jeg kjente meg veldig rolig. Det var gøy! svarer han på noe som likner
– Folk her er utrolig hyggelige, Godt
humør, lave skuldre og mye latter i butikken på Gilja.
mer på sørlandsk enn rogalandsk.
– Jada, jeg blander, sier han og ler.
Da stillingen som assisterende butikksjef ble lyst ut over den sommeren, søkte Olav og fikk jobben. Lærerstudiet ble lagt på hylla. Det ble med de to årene.
– Jeg hadde funnet min plass!
NYE MULIGHETER
Men han var klar for mer. Da stillingen som daglig leder i Jokerbutikken i Tvedestrand ble utlyst, søkte Olav og fikk jobben.
– I Tvedestrand lærte jeg veldig mye. Butikken er en typisk sommerbutikk med mye folk i sommermånedene og betraktelig færre ellers i året, noe som gjorde at jeg fikk god trening i å håndtere svinn og å holde kostnadene nede. Han hadde jobbet ett år i
Tvedestrand da Gilja-butikken ble lagt ut for salg første gang. Olav hadde på det tidspunktet forstått at det var kjøpmann han ville bli.
– Dette er en kjempebutikk! Jeg så på bildene på finn.no og ble skikkelig gira. Her kunne jeg satse. Men butikken var allerede solgt til en annen.
Olav glemte aldri helt Giljabutikken og plutselig en dag –nesten ett år etterpå – kommer varselet opp på telefonen: «Joker Gilja til salgs».
POTENSIALE!
– De ansatte her er sykt flinke. Selv om jeg kjenner systemene, var det likevel mye å sette seg inn i. Folka her hjalp meg veldig! De kan jo alt og er utrolig selvstendige. Jeg er vant med å få telefoner på kveldstid, nå hører jeg nesten ikke
fra dem når jeg ikke er på jobb, ler han.
Årsomsetningen har ligget på rundt 22 millioner kroner de siste årene.
– Butikken har definitivt potensiale! Vi kan få den til å gå i pluss uten å øke omsetningen. Samtidig er det mange biler som kjører forbi, så om vi klarer å trekke til oss flere av dem...
Han har bestilt flaggstenger og ledlys til drivmasta.
– Vi må profilere oss bedre. Jeg har kjørt til Sirdal mange ganger oppigjennom uten å legge merke til butikken engang. Å øke synligheten tror jeg vil kunne øke salget – samtidig som vi må ha gode tilbud med plakater langs veien.
Den nye kjøpmannen kan ikke få skrytt nok av de ansatte på Joker Gilja.
KJERNEKUNDENE
– Hvor mye kan du bestemme selv i et system som dette?
– Nå som jeg eier butikken kan jeg egentlig gjøre det jeg vil. Jeg kan kjøre lokale tilbud og ta inn det meste av det jeg ønsker.
Han er opptatt av innbyggerne – kjernekundene til butikken – de som bor på Dirdal og Gilja. Til sammen rundt 700 mennesker.
– Dette er først og fremst deres butikk. Det aller viktigste er å ta vare på kundene som bor her. Jeg sier til dem at om det er noen varer de savner i butikken, så må de gi beskjed. Det er viktig for meg at de skal være fornøyde. Målet er jo at denne butikken skal være så bra at de velger å handle her fremfor andre steder.
VANVITTIG MED EGG
– Hvilke varer går det mest av? – Mye basisvarer som sukker og mel – og egg. Vi selger noe helt vanvittig med egg.
Han forteller at han har videreført avtalen fra de tidligere eierne med ferske egg fra en bonde på Jæren. Han kjører faktisk selv og henter ferske egg én gang i uken.
– Jeg overtok firmabilen til Sveinung (red.anm; tidligere butikkeier) for å kunne hente gårdseggene på Jæren – 120 brett i uka – og alt selges ut. De liker egg her, smiler han bredt og legger til at det i det hele tatt går mye råvarer. I tillegg til sukker, mel og egg – mye kjøtt og grønnsaker.
– Jeg tror folk her er flinke til å lage mat fra bunnen av.
HELGESALG OG LUNSJBAGUETTER
Han synes det er lettere å dimensjonere vareinntaket i ukedagene enn i helgene, som kan være ganske uforutsigbare.
– Plutselig får du en knallhelg –som nå i helga. Vi knuste fjoråret. Jeg tror bare jeg må gå ut ifra at vi skal knuse fjoråret hver helg, ler han.
Joker-butikken på Gilja har en god del lunsjkunder fra nærliggende bedrifter og folk som jobber i nærområdet.
– Vi har nettopp startet med påsmurte baguetter, som har solgt veldig bra. Det er Gerny som tar seg av baguettene. Hun er veldig flink og jeg har inntrykk av at hun også trives godt på kjøkkenet.
De har eget kjøkken i butikken – et eget rom ikke langt fra inngangen til lageret. Her steiker
Man må by på seg selv når han bestiller inn 100 pakker istedenfor 100 pølser.
Butikken har mange stamkunder, men også en god del forbipasserende.
Folk er veldig hyggelige og jeg
har aldri vært borti så flinke ansatte.
de også den berømte «Giljabollå» som oppstod for noen år siden.
– Det var et konsept i Jokersystemet at man skulle lage sin egen bolle og sette seg et mål på hvor mange man skulle selge. Det tok faktisk helt av! Og her selger vi fortsatt veldig bra. Vi får frosne boller levert, som vi hever og legger til kaneltopping og vaniljekrem på – og steker.
Han drømmer om å få en varmmatsdisk i butikken. Det er en større investering, så han må vente litt – men trolig kommer den med tiden.
TRIVES GODT
Planen nå er å «gønne på» med baguettene, få et eget skap til dem og sørge for at de selger godt. Til våren kommer et team fra Joker for å bistå Olav med å legge om butikken noe og få den mer i tråd med det han har tro på.
– De er jo også opptatt av at vi skal selge mer varer, så det blir bra. – Har drømmen om egen butikk på Gilja innfridd så langt?
– Jeg visste jo ikke helt hva jeg skulle forvente. Folk kan jo være litt sære på små plasser. Men overgangen har gått over all forventning. Folk er veldig hyggelige og jeg har aldri vært borti så flinke ansatte; samtlige vil butikken godt og er veldig motiverte.
At den nye kjøpmannen ikke tar seg selv så høytidelig, har nok også mye å si. Han byr gjerne på seg selv - som da han skulle bestille
100 pølser til et arrangement på bedehuset på GIlja og la inn en bestilling på 100 pakker istedenfor. Da var det bare å lage et godt tilbud, ikle seg pølsedrakten og få det ut på Facebook.
Han ler godt av seg selv mens han finner fram bildet, viser det fram og ler enda mer: – Vi solgte ut alle pølsepakkene i løpet av den helga. Men så var det et godt tilbud også, da!
TIL JUL
En god del av julevarene fikk han inn allerede i oktober. Han har tatt inn mer enn tidligere. Alt fra ved til julegodt og julemat.
– Vi må bare «gønne» mer
på med julevarene. Jeg har hørt både fra kunder og ansatte at vi må ha mer av dem, så jeg prøver å få til et bredere sortiment på kjølevarene også.
De er til sammen seks ansatte som jobber faste vakter i butikken. I tillegg har han noen på tilkalling.
– Det har vært flere ansatte tidligere, men når vi går inn i en periode med lavere omsetning, er det viktig å balansere kostnadene slik at vi holder oss på plussiden også ellers i året, ikke bare gjennom sommeren.
Kundetrafikken på Joker Gilja er likevel langt høyere enn hva den var i Tvedestrand.
– Det ser veldig lovende ut!
Snart jul. Hos Joker Gilja er julevarene for lengst på plass.
Velkommen til Juleglede for alle!
30 Butikker - 3 Spisesteder - 10-20 (18)
Vi feirer 35 år!
nye spisestedet i Lokstallen inviterer til julestemning i Ålgård sentrum.
Servering i Lokstallen igjen
Torsdag 6. november åpnet Kings & Queens dørene til sitt hverdagog-fest-konsept i Lokstallen på Ålgård.
Det nye serveringsstedet på Ålgård holder åpent hver dag unntatt mandager og åpner dørene hver dag klokken 11:30.
Til lunsj kan du bestille «skjeve» med laks eller karbonade, fiskesuppe, frityrstekte kongereker, kyllingvinger, hvitløksbrød, løkringer eller fries. Som hovedrett tilbyr Kings & Queens blant annet indrefilet, breiflabb, fish’n chips, cheese burger, lasagne, club sandwich, kyllingsalat, quesedilla med kylling, kjøttkaker, oksesteik og komler. I tillegg kommer egen barnemeny og selvsagt også dessertmeny.
Og nå, når julen nærmer seg, serverer det nye spisestedet selvsagt egen julemeny – enten ribbetallerken, pinnekjøttallerken eller en kombinasjon av de to.
Daglig leder er Linus Skandsen (20) som har gjort seg erfaringer med Kings & Queens-konseptet i Egersund, der dørene åpnet i august.
– Det har gått veldig fint med den første åpningen, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger, sier Skandsen i et intervju med Gjesdalbuen.
I tillegg til restaurantdriften planlegger Kings & Queens faste temakvelder med Quiz den siste fredagen i måneden og «One night only»-fest den første lørdagen i måneden.
Målsettingen er at Husafjelltunnelen blir en hovedferdselsåre for beboerne i Kodlidalen og de som skal til idrettsanlegget. Foto: Gjesdal kommune
Husafjelltunnelen åpen igjen
Etter over ett års tid kan folk igjen kjøre til Solås ved å ta av i rundkjøringen ved Coop Extra på Myrå på Ålgård.
Torsdag 30. oktober ble Husafjelltunnelen høytidelig åpnet av ordfører Frode Fjeldsbø én uke før planen.
Husafjelltunnelen har vært stengt for biltrafikk siden august i fjor. I denne perioden har entreprenør Risa AS gjennomført et betydelig anleggsarbeid i området. De har blant annet anlagt veier, gang- og sykkelstier, fortau, undergang, bro, murer, grøfter og gatelys.
Selv om veien nå er åpen for trafikk, gjenstår fremdeles en del arbeid. Gjerde skal monteres mot skoletomt og idrettsanlegg, fartshumper skal etableres og området bak Gjesdal IL sitt klubbhus skal gjøres ferdig.
Trafikktelling er satt opp på to ulike punkter i området. Dette for å få et bilde av hvordan trafikkflyten utvikler seg. Planen
er at tellingen skal vare frem til mai 2026.
Målsettingen er at tunellen blir hovedferdselsåre for beboerne i Kodlidalen og Varafjellområdet og for de som skal til idrettsanlegget og de tilbudene som ellers er i dette området.
– Jeg er veldig fornøyd med hvordan det er blitt både med kvaliteten og det estetiske. Dette er et prosjekt vi er veldig fornøyde med, og det er viktig for trafikken å fordele biler fra Solåsveien og Åfaret, sier Trond Hansen, leder for eiendom og utbygging i Gjesdal kommune i et intervju med Gjesdalbuen.
– Arbeidet har gått veldig bra og entreprenøren er ferdig cirka én måned før opprinnelig plan, legger han til.
Det
Asiatisk street food på Ålgård
Baos, dumplings og andre asiatiske retter kan nå nytes på Norwegian Outlet på Ålgård eller bestilles som takeaway. Yips-kjeden har åpnet på Norwegian Outlet på Ålgård – populær, asiatisk street food.
Bak kjeden står eierne av Pizzabakeren, Henrik Jelsa og William Gulliksen. Deres vekstambisjoner for kjeden er store. Foreløpig har de to utsalg i Stavanger, ett i Sandnes og ett i Sola. Ålgård blir femte stopp. Eierne planlegger å åpne mange flere.
– Vi må ha noen på senteret som selger varmmat. Derfor har vi vært på utkikk etter en restaurant og nå er vi veldige fornøyde med
å ha landet en avtale med noen som dekker det behovet, sier Edel Singh ved Norwegian Outlet der Yips er lokalisert ved inngangen ved siden av Ålgård Sport og Helsesenter.
Daglig leder ved Yips Ålgård, Kenneth de Bruin, startet først med salg av takeaway fra lokalene på Ålgård før restauranten åpnet for fullt.
De Bruin kommer fra Yips-
avdelingen på Sola og har med seg Prayoga, som tidligere jobbet på Yips i Sandnes.
Yips-konseptet startet i Pedersgata i Stavanger i 2018, og har siden den gang vokst til fire restauranter i regionen: Pedersgata, Sola, Sandnes og Mariero. Lokasjonen på Ålgård er den femte.
Yips ser store muligheter på Ålgård, med lokaler med egen inngang, uteservering og gode forhold for både restaurantbesøk og takeaway.
Vi må ha noen på senteret som selger varmmat.
Edel Singh, Norwegian Outlet
Asiatisk street food er siste tilskudd blant serveringsstedene på Ålgård.
Jæder runder snart 2 milliarder
Jæder har gjort store investeringer i år og forventer å runde to milliarder i omsetning i 2027.
– Bedriften blir 130 år i 2026. Vi har bygget stein på stein, investert over mange år og har en bedrift som er rigget for vekst. Mye handler også om kulturen i Jæder og folkene som jobber her. Vi er en god gjeng kollegaer som tar ansvar og er ærekjære og som leverer hver dag, sier Guro Espeland, daglig leder i Jæder, i et intervju med Rosenkilden, Stavanger Næringsforenings magasin.
Selv om Jæder opplever vekst og ser lyst på framtiden, opererer de i et krevende marked. Tilgangen på storfe dette året har for eksempel vært historisk lav i forhold til etterspørselen.
– Den norske forbrukeren er opptatt av gode råvarer og at det skal være norskprodusert. At det er for lite råstoff i Norge, bremser utviklingen, påpeker Espeland. Likevel har Jæder opplevd en vekst på tre prosent, noe som skyldes økt etterspørsel etter kyllingprodukter.
Jæder opplever økt etterspørsel etter kyllingprodukter. Foto: Skjermdump
Rune Bjerga-show i Gloppehallen
For deg som liker Rune Bjerga – 24. januar kan du oppleve ham i Gjesdal – i Gloppehallen på Byrkjedalstunet.
Med over 20 års fartstid som standupkomiker, TV-profil og innholdsskaper, kommer Bjerga til Byrkjedalstunet med sitt nye humorshow: Rune Bjerga – Har sykt mye på hjertet.
Byrkjedalstunet åpner dørene klokken 1900 og inviterer også til middag før showet – for de som ønsker det.
Leon (nr. 3 f.v.) begynte som lærling i Helland Silo som 16-åring. I år fikk han fagbrevet som sveiser.
Fagbrevet i boks
For halvannet år siden skrev I Gjesdal om Leon Sagen, som hadde valgt Helland Silo på Ålgård som lærlingeplass, i sveisefaget.
– Fra å sitte ved en pult og gjøre så å si ingenting, får jeg nå være i jobb, bli mer selvstendig og ta ansvar. Her sitter vi ikke mye i ro, men har som regel alltid oppgaver å utføre. Dessuten er det kjekt å tjene penger, beskrev Leon, som gikk ett år på Gand videregående i Sandnes, før han, like etter skoleslutt i 2022, begynte som lærling i Helland Silo.
Nå har Leon bestått fagbrevet og kan offisielt kalle seg faglært sveiser. «Leon startet hos oss som 16-åring, og det har vært utrolig å følge utviklingen hans. I dag er han ikke bare en solid sveiser, men også en svært dyktig montør på landbaserte oppdrettsanlegg. Vi er stolte av deg – strålende innsats og vel fortjent!» skriver Helland Silo på sin Facebookside.
VI HAR PYNTET TIL JUL I ÅR SOM I FJOR
Mange på Ålgård og i Gjesdal har gjort Ecuadorbasaren til sin faste førjulstradisjon. Foto: Privat
Ny innsamlingsrekord hvert eneste år
I fjor nådde de nesten 200 000 kroner – basargjengen på Ålgård som inviterer til ny Ecuadorbasar i Ålgård kirke lørdag 6. desember – for 22. gang. Kanskje blir det ny rekord i år også?
Det blir i alle fall masse flotte gevinster, tombola, flere aktiviteter for barn og unge, gratis boller, saft og stor begeistring! Dette må rett og slett bare oppleves.
– Vi har i år med oss Øystein Nybøe og Ingvill Fjeldheim som skal ha en minikonsert for oss, og så må jeg få takke for den store støtten vi får fra næringslivet i Gjesdal hvert
eneste år. De stiller med premier og gavekort og bidrar i aller høyeste grad til at vi får en fantastisk basar, sier Andreas Eidsaa jr. Han og kona Lina var i mange år utsendinger for Misjonsalliansen før de slo seg ned på Ålgård.
VARIG ENGASJEMENT
– Våre seks år i Ecuador og nærmere to år i Kambodsja har
skapt et varig engasjement for å hjelpe de som er sårbare i verden. Vi har sett nøden – og vi har sett mulighetene til å endre liv og skape håp og verdighet. Det vi trenger er handling og engasjement – og da kommer også pengene inn, fortsetter han.
Ifølge Eidsaa jr. er engasjementet for fattigdomsbekjempelse i Ecuador spesielt stort på Ålgård.
Venner og familie stiller opp som loddselgere år etter år etter år. Dette er en happening.
– Mange har sett arbeidet med egne øyne og vet at det hjelper. Det er en «passion» for å hjelpe. Den årlige Ecuadorbasaren kombinerer troen på endring, glede og fine gevinster. Basaren har blitt en årlig attraksjon, og da sitter tusenlappene løst, smiler han I fjor ble resultatet 195 000 kroner. Målet i år er selvsagt å klatre videre oppover og over 200 000streken.
STRÅLENDE
EKSEMPEL
– Basargjengen i Ålgård menighet er et strålende eksempel på hvordan lokalt engasjement i Norge kan skape global forandring for mennesker som er fanget i fattigdom, sier generalsekretær i Misjonsalliansen, Heidi Sandvand Hegertun, som i fjor nominerte basargjengen på Ålgård til «Årets frivillige
innsamler».
– I over 20 år har gjengen i Rogaland arrangert en årlig basar til inntekt for Misjonsalliansens arbeid i Ecuador. De drar med seg hele Ålgård menighet og lokalsamfunnet, inkludert barna, og har sammen skapt en skikkelig suksesshistorie. Gjennom årene har de samlet inn over én million kroner til Misjonsalliansens arbeid, beskriver generalsekretæren og legger til: – Vi er så takknemlige for å kunne forvandle menneskers liv sammen med dem!
BEGYNTE I STUA
Ecuadorbasaren kom som en følge av at Oddvar og Tonje Bjerkreim, som også bor på Ålgård, dro som utsendinger for Misjonsalliansen til slummen i Ecuador. Dette satte Oddvars mor, Eli Bjerkreim, på
tanken om å starte en basar til inntekt for arbeidet sønnen og svigerdatteren skulle inn i.
Hun fikk med seg barnebarnet, Karoline, som da bare var fire år gammel. Den aller første Ecuadorbasaren ble holdt i stua hjemme hos Eli.
– Det var fantastisk kjekt. I tillegg er det gøy å se at Karoline fortsatt ønsker å hjelpe andre mennesker, sier Eli i et intervju med Gjesdalbuen.
Den første basaren resulterte i 4 800 kroner til Ecuador-arbeidet. Etter hvert vokste basaren ut av stua og inn på Ålgård bedehus før den tok veien videre til Ålgård kirke – og der holder den hus i dag.
TRADISJON FOR MANGE
Basaren har blitt en årlig tradisjon ikke bare for storfamiliene Bjerkreim og Eidsaa, som arrangerer basaren, skaffer gevinster og selger lodd, men også for veldig mange andre på Ålgård.
TEMA: BETYDNINGEN AV NETTVERK
De fleste av oss tilhører flere forskjellige nettverk. Mest sannsynlig har vi også en fot innenfor flere enn vi umiddelbart tenker på. At nettverkene har betydning for livene våre, er udiskutabelt – hvilken betydning, varierer alt etter hvem vi er og hva vi legger vekt på.
22
Sosiale nettverk: Mange flere enn du tror
28
Å bygge nettverk er langsiktig arbeid
20
Sponsornettverk: Forskjellige motiver for å være med
Sponsoransvarlig Rune S. Oftedal (t.v.) og daglig leder i ÅFK, Asbjørn Jøntvedt, opplyser at sponsorinntekten utgjør en tredjedel av budsjettet i klubben.
Ulike grunner for å være med i sponsornettverket til ÅFK
– Mange benytter sponsornettverket til å skape business seg imellom, mens andre sponser med hjertet. Motivene for å sponse ÅFK, Ålgård Fotballklubb, er mange og forskjellige.
Det erfarer daglig leder i ÅFK, Asbjørn Jøntvedt og sponsoransvarlig Rune S. Oftedal. Sponsorinntektene utgjør rundt en tredjedel av totalinntektene i klubben. Mellom 2,5 og 3 millioner kroner kommer inn fra de rundt 70 sponsorene, der hovedtyngden utgjøres av lokale bedrifter. Hovedsponsorene er Masiv, Coop Gjesdal og Jæder, som vises igjen på alt av tøy.
30 PROSENT UTENFRA
– Men vi har flere bedrifter utenfra også, understreker Oftedal og retter noen sekunder oppmerksomheten mot alle de ulike logoene som omkranser kunstgressbanen på Solås. Han anslår at rundt 30 prosent av sponsorene har adresse utenfor Gjesdal og vet at flere av dem er med i nettverket av strategiske grunner. I sponsornettverket blir man kjent med nye folk og
bedrifter, noe som gjerne skaper nye kunde-leverandør-forhold.
MANGE LOJALE
Oftedal omtaler mange av sponsorene som svært lojale og er nøye med å takke for støtten, som er helt avgjørende for klubben som hver uke har rundt 700 barn og unge på trening.
– Men sponsoravtalene må likevel jobbes med. Ingenting kommer av seg selv, smiler Oftedal
og legger til at de selvsagt også alltid er på jakt etter nye.
– Hva gjør at mange er så lojale, tror dere?
– Mange kjenner på en tilhørighet til klubben, som hovedsponsorene våre Masiv, Jæder og Coop for eksempel, mange liker nettverket og flere skaper business seg imellom. Det kommer selvsagt an på hvor mye man legger inn i det selv også.
Noen sponser med hjertet, andre er mer strategiske, noen møter opp på de ulike samlingene og deltar på turene våre, andre ikke. Men at så mange er med oss år etter år, tar vi som et tegn på at de er fornøyde.
SAMFUNNSENGASJEMENT
OG -ØKONOMI
– Flere ser også dette som et samfunnsengasjement og synes det er viktig å skape trygge rom for
barn og unge, påpeker Oftedal, noe som setter daglig leder Asbjørn Jøntvedt på tanken om et tall de fikk presentert under et møte i regi av Jæren Sparebank og Viking FK nylig. Han kommer ikke på tallet, men konkluderer:
– Rent samfunnsøkonomisk viser all forskning og studier at det vi holder på med er av stor betydning,
Mange
kjenner
på en tilhørighet til klubben, som hovedsponsorene våre, mange liker nettverket og flere skaper business seg imellom.
Rune S. Oftedal, sponsoransvarlig i Ålgård FK
MØTEPUNKTER
Sponsornettverket pleier å møtes til en samling på våren, sponsorturen arrangeres som regel i mars-april, til jul er det julefrokost og så blir det gjerne en aktivitet eller to i tillegg.
– Vi ser at det er lettere å få med bedriftene i arbeidstiden, ikke på kveldstid og helst i alle fall ikke i helgene. Men julefrokosten, som er fra klokka 8-10, fungerer godt. Der pleier mange å stille, forteller Oftedal.
– Og frokosttreffet med kunstig intelligens som tema, som Bølgen Media, en av de nyere sponsorene våre hadde ansvar for nylig, trakk også en god del folk, skyter Jøntvedt inn.
TRIVES
De to er, sammen med FFOlederen, de eneste ansatte i klubben – og trives godt.
– Kanon! svarer Oftedal når vi spør hvordan det er å jobbe i klubben. Han har hovedansvar for sponsorene, men:
Sponsorskilt pryder banene på anlegget på Solås på Ålgård.
– Så blir du litt potet også. Jeg prøver å avlaste «Appi» litt innomellom, sier han.
I en liten administrasjon må den enkelte løse mange ulike oppgaver, også daglig leder, som gjør alt fra å sørge for at en spiller får ny drakt til at en bane får nytt kunstgress.
Sponsorene er ikke bare økonomiske støttespillere, men en viktig del av det store laget i ÅFK.
Den ene treningsabanen har fått navnet Sparebank 1-banen.
Sponser fram til 2030
I begynnelsen av november kom meldingen om at Jæren Sparebank har valgt både å øke og forlenge sitt sponsorat i Ålgård Fotballklubb.
Jæren Sparebank inngikk ny sponsoravtale med ÅFK i november. Foto: Privat
– Vår visjon er «Sammen bygger vi Jæren». Vi ønsker å være en aktiv bidragsyter og vise igjen i lokalmiljøet. Alle beslutninger tas lokalt og vi tenker også langsiktig – dette gjelder også i sponsoravtalene vi inngår, sier Anne Birgit Braut Langemyhr, markedssjef i Jæren Sparebank. Den nye avtalen med Ålgård FK gjelder fram til 2030.
Banken går aldri ut med beløp, men Braut Langemyhr bekrefter at avtalen med ÅFK har økt betydelig i størrelse.
HEIER PÅ HOLDNINGSARBEID
– Hvorfor velger dere å sponse
fotballklubben på Ålgård? – Ålgård FK er en tradisjonsrik og solid klubb med stor medlemsmasse. De driver i tillegg en populær FFOordning, og vi heier skikkelig på holdningsarbeidet de har satt i gang med kampanjen «JærD!». Vi gleder oss til å se logoen vår pryde coachjakkene og draktene til alle barne- og ungdomsspillerne i klubben, ivrer Braut Langemyhr.
Jæren Sparebank sponser også håndball, turn, friidrett, ski og volleyball på Ålgård. I tillegg deler de årlig ut tre kulturskolestipend i samarbeid med kulturskolen i Gjesdal.
Trofast hovedsponsor
I januar i år tegnet Coop Gjesdal igjen en avtale med ÅFK som hovedsponsor i klubben, sammen med Jæder og Masiv.
Coop Gjesdal har både Mega, Extra og Obs Bygg i sin portefølje og lang fartstid i klubben. «Vi er både stolte og ydmyke av å ha dem med videre på laget», skriver ÅFK på sine nettsider.
– Vi har også bidratt i forbindelse med gode initiativ som rullatorløpet i regi av Frisklivssentralen og Verdensdagen for psykisk helse. Sist, men ikke minst, er vi hovedsponsor for Blink på Ålgård, opplyser markedssjef Braut Langemyhr.
VIKTIG ARENA
For banken er sponsornettverket til Ålgård FK en viktig arena for å bli bedre kjent med næringslivet på Ålgård og i Gjesdal.
– Det gir oss også dessuten en fin mulighet til å fortelle hva lokalbanken på Jæren kan tilby, påpeker markedssjef Anne Birgit Braut Langemyhr.
Jæren Sparebank ble til i 2015 da Time Sparebank og Klepp Sparebank fusjonerte.
Banken har hovedkontor på Bryne og har ellers kontorer på Klepp, Varhaug, Nærbø og Ålgård. De er nå også i ferd med å etablere seg i Sandnes.
I januar i år inngikk Sparebank 1 SR-Bank på Ålgård en femårig avtale med ÅFK med en sum opp mot millionen. Det uttalte banksjef Øystein Gilje til Gjesdalbuen i et intervju i januar. Treningsbanen på Solås har som følge av dette endret navn til Sparebank1-banen.
Coop Gjesdal har vært trofast hovedsponsor av ÅFK i mange år.
Mange ulike sosiale nettverk
De fleste av oss tilhører flere forskjellige nettverk. Mest sannsynlig har du også en fot innenfor flere enn de du umiddelbart tenker på.
La oss begynne med de mest opplagte: Familie, venner, kollegaer, naboer. Deretter interessefellesskapene – idrett, kultur, kirke – kanskje et skolerelatert nettverk eller to, noen verv, bransjenettverk eller næringslivsnettverk generelt, frivillighet, kor, friluftsliv...
Familie, venner, kollegaer og naboer går under betegnelsen «uformelle nettverk», mens politiske partigrupper, styreverv, interesseorganisasjoner, lag og
foreninger regnes som «formelle nettverk» – men ofte oppstår også uformelle nettverk innenfor de formelle.
I et nettverk kan det være både sterke og svake bånd mellom de som er med, noe som gjenspeiler seg i graden av tilgjengelighet, kontakthyppighet, fortrolighet og støtte mellom de involverte. I tillegg kommer de digitale sosiale nettverkene, oftest gjennom sosiale medieplattformer som Facebook, Instagram og X – Snap
Gjesdal Frivilligsentral
Gjesdal Frivilligsentral er et nav i frivillighetsarbeidet i Gjesdal. Her finner frivillige sammen, skaper møteplasser, gir støtte til dem som trenger det mest, sprer glede og styrker fellesskap gjennom små og store aktiviteter.
Frivilligheten bidrar til å redusere utenforskap og skaper tilhørighet på tvers av generasjoner, kulturer og livssituasjoner. Mange finner mening og glede i å delta –dessuten er det sosialt.
og ulike spillplattformer.
Relasjonene som oppstår mellom personer og involverte i de ulike nettverkene, varierer, men at de har betydning for livene våre, er helt klart.
Vi har tatt for oss noen formelle nettverk lokalt – der du gjerne kan reflektere litt over hvilke type nettverk du tenker de representerer.
Gjesdal Frivilligsentral representert på konferansen For Alle! 2025 i november.
Nettverk for friluftsliv i Gjesdal
De organisasjonene som på en eller annen måte jobber med å legge til rette for friluftsliv i kommunen, er med i et eget nettverk som administreres av Gjesdal kommune.
Nettverket møtes et par ganger i halvåret. I møtene diskuteres problemstillinger knyttet til friluftsliv, blant annet turinformasjon, fysisk tilrettelegging i naturen, naturvern, turvett, båndtvang, arrangementer, aktiviteter og tilskuddsforvaltning.
Ved hjelp av støtte fra Rogaland fylkeskommune har Gjesdal kommune til rådighet over 200 000 kroner årlig som brukes til ulike formål i nettverket. Midlene går til å støtte fysiske tiltak, arrangementer og informasjonskampanjer.
I tillegg til Gjesdal kommune og Jæren friluftsråd, består
nettverket for friluftsliv i Gjesdal av følgende organisasjoner: Gjesdal bondelag, Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal, Ålgård orientering, Ålgård turstilag, Jæren turlag og Ålgård KFUK-KFUM-speiderne.
Stor fryd når Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal inviterer til stølsdag med konsert.
Bondens nettverk
Bondens nettverk er en liste over aktører som bonden eller andre kan kontakte hvis de er bekymret for bondens situasjon og helse.
For alle bønder kan det oppstå situasjoner eller enkelthendelser som er vanskelige å håndtere på egenhånd. Det er ikke uvanlig at man mister evnen til å tenke klart når man står i en vanskelig situasjon, enten det gjelder en akutt krise eller en belastende situasjon som har tært på over tid. Og det er her Bondens nettverk kommer inn med hjelp til å få oversikt og legge en plan for å normalisere situasjonen.
Bondens Nettverk er et lavterskeltilbud for bønder for å motvirke psykisk uhelse.
Nettverket i Gjesdal består av: Kåre Søyland, Monica Tjøtta, Hilde Elin Østerhus og Torbjørn Madland.
I Gjesdal satses det på friluftsliv både i egne organisasjoner og i overbygninger.
Foto: Mari-Anne Høiland Gramstad
Styret i Gjesdal Bondelag heier på Bondens nettverk i Gjesdal. Foto: Gjesdal Bondelag
Språkkafé for flyktninger
Språksprell er navnet på språkkafétilbudet for flyktninger i kommunen. Frivillige og introduksjonsdeltakere møtes ukentlig, deles inn i grupper på cirka 10-12 per gruppe, sitter sammen og snakker norsk med hverandre. Et nytt samtaletema introduseres for hver gang, men dette er bare til hjelp. Gruppene kan selv velge hva de vil snakke om.
Møtested er Veveriet – hver torsdag fra klokken 12:30 til 14:30.
Gjesdalkoret under en julekonsert i Ålgård kirke. Arkivfoto: Gjesdalkoret
Gjesdalkoret
Gjesdalkoret er et blandakor for voksne i alle aldre. Øvelsene er på Veveriet på Ålgård mandager klokken 18:30 – 21:00. Koret har ambisjoner, både når det gjelder det musikalske og på å ha det gøy sammen og gjerne skille seg litt ut.
Bygdeinteressert ungdom
– Vi
blir ofte omtalt som Norges største vennegjeng,
sa Rakel B. Ravndal i et intervju med Gjesdalbuen.
Uttalelsen kom i forbindelse med at Gjesdal Bygdeungdomslag var arrangør av fjorårets sommerstevne for bygdeungdomslag i hele Rogaland.
Hun omtaler sommerstevnet som en "minifestival", der ungdommer fra hele Rogaland kommer med campingvogner, combicamper, telt og busser for å være sammen en hel helg. Programmet er som regel ulike tevlinger, aktiviteter, underholdning og konserter.
Men dette er bare én årlig happening. For Gjesdal Bygdeungdomslag arrangerer ulike aktiviteter gjennom hele året. I november inviterte de for eksempel til blomsterdekoreringskurs eller –tevling, der Helle Skretting, som er Norgesmester i blomsterdekorering, var instruktør og kom med masse gode tips til en ivrig og kreativ gjeng.
Hvert år arrangerer laget en
egen aksjonsuke der formålet er å belyse et politisk tema som engasjerer ungdom i og utenfor organisasjonen og samtidig synliggjøre organisasjonen og det arbeidet de gjør for bygda.
I år rettet Gjesdal Bygdeungdomslag søkelyset mot friluftsliv og forsøpling. Hvert år opplever bønder i hele landet at dyrene deres dør på grunn av at de får i seg skarpe metallgjenstander. Altfor ofte skyldes dette metallbokser som havner i rundballepressa til bonden og deretter på fôrbrettet til dyra og til slutt i magen til kua. "Dette påfører dyrene store lidelser. Ikke bare er dette et økonomisk tap for bonden, men de mister også et dyr som de har brukt mye tid på og som de er glad i", skriver laget på sin Facebook-side.
Turer, tevlinger, arrangementer –det skjer i det hele tatt mye rundt Bygdeungdomslaget som er en sosial gjeng som trives sammen.
Frivillige stiller på skråkkafé hver torsdag –for å gi språktrening til innvandrere.
Styret i Gjesdal Bygdeungdomslag på styrekurs på Byrkjedalstunet tidligere i år.
Næringsforeningen i Gjesdal
Gjesdal har et eget lokalstyre som er en del av Næringsforeningen i Stavanger og jobber for å bedre vilkårene for næringsdrivende i Gjesdal kommune. Styret jobber strategisk med aktuelle problemstillinger og muligheter.
Gruppa er spesielt opptatt av disse fire strategiske områdene:
Nettverksbygging – utvikle møteplasser for næringslivet i kommunen og på tvers av bransjer og kommunegrenser.
Samferdsel – firefelts motorvei til Ålgård, et godt internveisystem i Ålgård sentrum og gjenåpning av Ålgårdbanen.
Dialog med offentlige myndigheter – to faste møter med plan og økonomiutvalg (formannskap).
Profilering: Å arrangere minimum to næringstreff i året på Ålgård og profilere Gjesdal kommune som en attraktiv plass å drive og
etablere næringsvirksomhet.
Medlemmene i gruppen er: Frank Skjæveland, Masiv Eiendom (leder), Guro Espeland, Jæder, André Andreassen, Gjesdal kommune, Øystein Gilje, SRbank, Anniken Øgreid, Ålgård Landbrukssenter, Simmer Vikeså, Stangeland Mølle, Thor Eirik Gilje, Gilje Tre, Jofrid Åsland Gilje, Byrkjedalstunet, Leif Kåre Øverland, Kongeparken, Sveinar Skårland, Skårland Bygg og Ernst Georg Borg Bollestad, Bondelaget.
Sanitetsdamenes Turgruppe
Hver tirsdag klokken 17:00 inviterer Sanitetsdamene på tur i nærområdet. Oppmøte er alltid i sentrum, utenfor Ålgård kirke. Turen varer i cirka én time og gjennomføres i rolig tempo. Etterpå er det kafébesøk for de som har tid og lyst.
Sanitetsdamene inviterer til tur hver tirsdag kl 17:00.
Seniordans
Hver mandag inviteres det til Seniordans i tredje etasje på Veveriet mellom klokken 15:00 -17:00. Målgruppen er personer fra 60 til 100 år.
Seniordans øker koordinasjon og hukommelse og bidrar til både fysisk og psykisk helse, skriver Frivilligsentralen på sine nettsider. I tillegg er det både sosialt og gøy, fortsetter de og understreker: Man må ikke være i par for å delta. Alle er velkomne.
Prisvinnere under Næringsforeningens arrangement i Gjesdal tidligere i år.
Hver mandag er det Seniordans på Veveriet. Foto: Seniordansen
Næringslunsjen i oktober ble arrangert på Hey Honey, Ålgård.
Å bygge nettverk er langsiktig arbeid
– De som kommer på næringslunsjen tror jeg ikke har fokus på salg, men kommer for å knytte kontakter. Å bygge relasjoner og nettverk, tar tid, sier Kim André S. Vagle som sammen med Sveinar Skårland står bak «næringslunsjen», en møteplass for næringslivet i Gjesdal.
Når det er sagt, vet vi jo at de fleste foretrekker å handle med folk de kjenner, legger Vagle smilende til. Ifølge ham handler næringslunsjen i Gjesdal i første omgang om å være nysgjerrige på andre og på hva andre driver med. Businessen kommer etter hvert.
personer.
– Vi holder på så lenge bedriftene vil. Skulle deltakerantallet bevege seg for langt ned, er også det en tilbakemelding.
Dette kommer til å regulere seg selv, mener de to initiativtakerne som begge er fra Ålgård. For et par år siden startet de Float AS, der Kim André er daglig leder og
Sveinar styreleder. Selskapet er samlokalisert med Skårland Bygg på Skurve, et annet av Sveinars flere selskaper.
Næringslunsjen har et enkelt konsept: Bedrifter med adresse Gjesdal, eller med nær tilknytning til Gjesdal, inviteres til felles lunsj en siste fredag i måneden. Hvert bord i lokalet er nummerert og hver deltaker trekker et nummer som bestemmer hvor de skal sitte. Dette for å sikre at man blir kjent med nye. I de første ti-tjue minuttene holder noen et innlegg
De legger opp til fem-seks treff i året og har nettopp gjennomført sitt ellevte – denne gangen på kaffebaren Hey Honey på Ålgård. Historiens tolvte næringslunsj i Gjesdal blir i desember.
SÅ LENGE BEDRIFTENE VIL
Det begynte med at de to ønsket seg noe uformelt, noe som ikke skulle koste noe særlig og som kunne samle bedrifter i Gjesdal på tvers av størrelser og bransjer. Til første samling møtte 75 personer, noe som var over all forventning. Etter hvert har antall deltakere stabilisert seg til mellom 30-40
Her arrangeres næringslunsjen på Byrkjedalstunet.
Kim André S. Vagle.
etterfulgt av en spørsmålsrunde. Deretter er det lunsj, som deltakerne betaler selv. Drøsen rundt bordene er hovedmålet med samlingene.
FOLK ER HAPPY
– Hva er tilbakemeldingene?
– Folk er veldig happy og priser oss for at vi har tatt initiativ til dette. Flere kommer igjen gang etter gang, sier Skårland. Han opplever at «drøsen» er viktigst. Det å treffe likesinnede i Gjesdal, knytte nye kontakter og forbindelser, er hovedmålet.
– Det virker som om flere har et langsiktig perspektiv, fortsetter han og forteller at flere har funnet nye samarbeidspartnere som følge av næringslunsjen.
– Jeg vet for eksempel at flere har begynte å bruke Mautec – for
de har jevnlig deltatt på lunsjene. For vår del har vi blitt kjent med både Mautec og Bitmap, som vi har begynt å samarbeide med, sier Sveinar og legger til:
– Så lenge bedriftene er interessert, durer vi på! Folk er positive og tilbakemeldingene er gode.
Lunsjen har de hatt i Lokstallen, Westernbyen, på Byrkjedalstunet og nå sist på Hey Honey Coffeehouse.
– Vi er hos dem som er interessert i å være med på næringslunsjen selv. Om andre vil være vertskap for arrangementet, gjerne det, men da må de først komme på samlingene, smiler Sveinar.
NYE BEKJENTSKAPER
– Den generelle tilbakemeldingen
er at folk har etablert nye kontakter og relasjoner som har ledet til nye samarbeid. Flere har fortalt at de er blitt kjent med bedrifter de ikke ante fantes i Gjesdal en gang – og så har vi fått tilbakemelding på at denne møteplassen er viktig. Mange mener at vi gjør kommunen sin jobb, at de burde vært mer på banen, oppgir Kim André som tror de fleste bedriftseiere, ledere og selgere som kommer på treffene gjør det fordi de er nysgjerrige og har lyst til å vite mer om hva som skjer i næringslivet i kommunen. Sveinar og Kim André legger stor vekt på at arrangementet skal være uhøytidelig og nedpå, noe de også tror folk setter pris på. Næringslunsjen er også en temperaturmåler på næringslivet i Gjesdal, et sted for meningsutveksling – og her har
Lunsjen betaler deltakerne selv – og vil man ikke spise, betaler man ingenting.
På Næringslunsjen sitter man med forskjellige folk hver
Kim André fanget opp at bedrifter i Gjesdal kunne ønske seg mer oppmerksomhet fra kommunen – ikke bare når det er en pris som skal deles ut eller miljøfyrtårn som skal markeres.
KOMMUNEN
– Gjesdal kommune er avhengig av å ha et godt næringsliv for å få skatteinntekter. Å ta runden til bedriftene, bli kjent, høre med dem om hvilke utfordringer de har og hvordan kommunen eventuelt kan bidra, hadde kommunen vært tjent med, mener Kim André.
– Vi legger merke til at dette går igjen i samtalene og tenker det er nyttig for kommunen å vite det og gjøre noe med det, mener de to.
Næringslunsjen er et gratis nettverk. Det koster ingenting å være med, deltakerne betaler
kun for lunsjen – og den må man strengt tatt heller ikke kjøpe om man ikke ønsker.
– Men vi setter stor pris på at de som melder seg på, møter opp, så ikke mat går til spille, påpeker Kim André.
BEDRE OVERBLIKK LOKALT
De to initiativtakerne understreker at næringslunsjen i Gjesdal ikke er en salgsarena, men et treffpunkt for det lokale næringslivet, der man kan komme med lave skuldre, bli kjent og få et overblikk på hva som rører seg. Økt samarbeid vil være en naturlig følge.
– For oss er det viktig å bidra til at lokale bedrifter heller bruker hverandre enn å kjøpe tjenester fra andre, sier de to.
– Målet er først og fremst at vi som driver næring i denne
kommunen skal bli bedre kjent med hverandre. Vi har et ønske om at flere skal få øynene opp for hvor mange flinke folk vi har og hvordan vi kan jobbe sammen og benytte hverandre. Jeg pleier å si at næringslivet i Gjesdal er det mest undervurderte i Rogaland. De gjør ikke så mye utav seg – men de durer på, smiler Kim André.
VIL HEVE STATUSEN
Duoen på Skurve er opptatt av å heve statusen til næringslivet i Gjesdal.
– Det er sykt mange flinke folk her, ja, såpass flinke er de at de ikke behøver å vise seg fram. Men synlighet er viktig. Næringslunsjen har i så måte allerede bidratt – og mer skal det bli!
Siste lunsj dette året blir fredag 12. desember.
gang. Det sørger arrangøren for.
Initiativtakere og arrangører av Næringslunsjen i Gjesdal er Sveinar
Skårland (t.v.) og Kim André S. Vagle.
Synål og strikkepinner gjør
– Det er fint å ha en plass å gå til for fellesskap når man ellers er mye hjemme. Det gir energi å komme hit til disse sprudlende damene. Vi ler mye sammen, sier Margrethe som er med i Smiås designgruppe på Ålgård.
Omtrent alt du ser for deg når du hører ordene "systue" og "strikkeklubb" stemmer med det som åpenbarer seg når du etter å ha gått inn dørene til Smiekontoret på Ålgård, følger gangen til høyre og går inn dørene til det som er Smiås designavdeling: To rom hvor det ene er fylt med garn av alle typer og i alle farger – og det andre hvor hyller med tekstiler sortert på farger fyller veggene.
Symaskiner står under hvert sitt trekk og et stort bord fyller golvet og rundt bordet sitter fire
kvinner, Henriette foran Macen, Cecilie ivrig strikkende, Margrethe med montering av genseren til kjæresten og Rahsan med små, fargerike, strikkede figurer foran seg.
FÅR RESTEGARN
Rundt dem svinser Charlotte på jakt etter drømmeteppet samtidig som hun oppfordrer Bany om å vise fram sin egendesignede grønne, nydelige genser som nettopp ble ferdig. Bare festing av tråder gjenstår. Den siste i rommet er Mona, som akkurat nå setter seg
Møtes jevnlig i designgruppa (f.v.): Margrethe, Henriette, Charlotte, Ccilie, Mona, Bany og Rhasan.
Drømmeteppet er blitt et varemerke i gruppa: Charlotte Stokholm viser fram.
underverk
ned mellom Henriette og Rahsan.
– Alt garn vi har her på Smiå er restegarn som vi har fått. Og vi får mye, sprudler Charlotte som har funnet drømmeteppet og står med det i hendene mens hun snakker.
Ifølge KI er «drømmeteppe» ikke en bestemt type teppe, men heller en betegnelse på et ideelt eller perfekt teppe for én person, ofte strikket eller heklet. Ordet refererer til at følelsen av teppet er så behagelig at det omtales som en drøm.
DRØMMETEPPET
Smiås drømmeteppe består
av mange ulike lapper, strikket eller heklet av like mange ulike mennesker og satt sammen til et stort hele.
– Til nå har vi lagd åtte-ti drømmetepper, sier Charlotte stolt og lar teppet bølge utover bordflaten. Alle «lappene» er i samme størrelse: 20 ganger 20 centimeter – ingen av dem like, men alle i samme fargetoner. Noen av dem i én enkelt farge, andre i flere, noen heklet, noen strikket, noen i melert garn, andre i mykt mohair.
– Alle rutene er like viktige! Dette gjør vi sammen. Vårt
drømmeteppe er et uttrykk for samhold, glede og fellesskap, fastslår hun. Det nikkes rundt bordet.
Teppene lodder de ut til fem kroner loddet – og loddsalget foregår stort sett digitalt med Vipps som betalingskanal. Det funker som bare det!
TRE DESIGNGRUPPER
– Vi får som regel inn mellom 30-35.000 kroner på hver utlodning, opplyser hun. Charlotte Stokholm er primus motor for drømmeteppene og for
arbeidet i Smiås designgrupper, Teppegruppa og Systuå. Mona har ansvar for «Smiå gir tilbake» og sammen har de «Smie-design».
Hun anslår at til sammen rundt tretti personer er med. Rahsan, som kom til Smiå første gang i mars-april i år, har «lommevennprosjektet» som sin favoritt, selv om hun gjerne bidrar andre steder også.
– Lommevenn er min favoritt fordi barn er veldig viktige for meg. Jeg ønsker å gjøre barn glade – derfor elsker jeg lommevenn, smiler hun og Mona legger forklarende til at «lommevenn» er små, fargerike figurer som de strikker til familiesenteret på Ålgård, slik at barn som trenger trygghet i ulike situasjoner, kan få en lommevenn.
– Se! Hun plukker opp tre-fire av figurene i korga med de mange lommevennene og ser mot Rahsan
som smiler:
– Rhasan har ikke bare strikket etter eksisterende mønster, men utviklet nye lommevenner. Er de ikke fine?
BYGGER SELVTILLIT
Bany har satt seg i den lille sofaen ved endeveggen i rommet for å feste de siste trådene i genseren som hun nettopp ble ferdig med. Hun kommer opprinnelig fra Indonesia og har gått i Smiåmiljøet i litt over to år.
– Veldig vakker! sier Rahsan. Ja, genseren er som et kunstverk med sine ulike mønstre og forskjellige fargevarianter i ulike garntyper og -kvaliteter.
Heller ikke Margrethe hadde strikket noe særlig før hun kom inn Smiedørene.
– Men hun er veldig flink til å male, så jeg sa til henne: «Du kan male en genser!» Og plutselig
hadde hun strikket seg en genser på fjorten dager, sier Charlotte stolt på Margrethes vegne.
Deltakerne er enige om at de har lært mye av Mona og Charlotte, som begge jobber som veiledere i Smiå.
EGET DESIGN
– Jeg vet aldri helt hvordan ting skal bli når jeg begynner, smiler Cecilie som viser oss jakken hun holder på med. Ofte kan et strikkeplagg være like fint på retten som på vrangen.
Henriette som sitter ved Macen øverst ved bordet er grafisk designer og fotograf. Hun henter fram bildene hun har tatt av produktene som kvinnene på designgruppene har lagd.
– Alt er egendesignet. Her kjøper vi ikke inn mønster, deltakerne utvikler dem selv. Og nå jobber vi for at også andre
Charlotte (t.v.) skryter av Bany som har strikket et kunstverk av en genser (på fanget).
Gode ideer og innspill drøftes over bordet.
skal få gleden av dem og la seg inspirere, ivrer Charlotte Stokholm.
– Tenk å kunne få del i alle de fine tingene vi lager her – helt gratis. Noe av poenget med designgruppene er nettopp at andre skal bli inspirert til å strikke for eksempel Banys genser, følger Mona opp.
Oppskriftene kommer etter hvert til å bli lagt ut på Facebook og Instagram, slik at de som ønsker å prøve, kan laste dem ned derfra.
VIKTIG FELLESSKAP
Til Smiå kan de komme som har ledig tid på dagtid. Som ønsker et fellesskap, et sted å være og et sted de kan bidra.
– Det er fint å ha en plass å gå til for fellesskap når man ellers er mye hjemme. Det gir energi å komme hit til disse sprudlende damene. Vi ler mye sammen, sier Margrethe.
Smiås drømmeteppe symboliserer på mange måter den verden vi lever i, der alle er forskjellige, men der vi likevel passer sammen - som mosaikk.
Rahsan, designergruppa
– Da jeg begynte med lommevenn, var livet mitt vanskelig. Men å strikke og hekle har hjulpet meg, smiler Rahsan.
– Folk er så positive. Da jeg først begynte å gå her, hadde jeg det ikke bra, men jeg begynner å få selvtilliten tilbake. Denne plassen gjør meg godt! følger Bany
opp, og Rahsan oppsummerer: – Smiås drømmeteppe symboliserer på mange måter den verden vi lever i – der alle er forskjellige – men der vi likevel passer sammen – som mosaikk.
Cecilie elsker å trylle fram egne kreasjoner og mønstre. Snart jul – og designgruppa lager flere av utsalgsvarene som selges i Smiå på Ålgård.
Unikt tilbud for ungene i Gjesdal
– Ingen andre kommuner har noe som ligner. Dette er et helt unikt opplegg for ungene i Gjesdal kommune.
Det sier Stine Mari Eidland (42) som er leder for utvalget «Skule –Landbruk», et samarbeid mellom Gjesdal Bondelag og Gjesdal Bygdekvinnelag, der målet er at barn og unge i Gjesdal
skal få kunnskap om landbruk, matproduksjon, matsikkerhet, lokalhistorie og kultur.
ET TILBUD I 40 ÅR I 40 år har landbruket i Gjesdal stilt på dugnad for å tilby gardsbesøk,
Her er skolebarn i Gjesdal på besøk i smia som en del av tilbudet «Limavatnet rundt». Foto: Jærmuseet
Dette er både veldig kjekt og veldig viktig.
Stine Mari Eidland, leder for skule-landbruk-utvalget
kyllingklekking, Limavatnet rundt, ullproduksjon, saueskilling og jul på gamlemåten – og utvalgsleder Eidland er ikke i tvil:
– Dette skal vi helt klart fortsette med! Spør du meg er dette arbeidet bare enda viktigere i dag enn det var
for 40 år siden, da Gjesdal Bondelag først startet opp med tilbud om gardsbesøk til samtlige skoleklasser i Gjesdal.
Etter hvert har Bonde- og Bygdekvinnelaget utviklet et opplegg der ulike aktiviteter tilbys ulike trinn.
I niende klasse er det saueskilling som gjelder.
KYLLINGKLEKKING
– På andre trinn får elevene være med på kyllingklekking der de får en rugekasse med egg til skolen uka før påske. Her kan de følge klekkeprosessen og deretter stelle og mate kyllingene noen dager før vi henter dem igjen. For flere av barna er dette kanskje det aller første møtet og nærkontakten de har med dyr, sier Stine Mari.
I år var elevene på Dirdal uheldige, da varmeelementet i rugekassen de fikk sluttet å virke og ingen av eggene ble klekket. Men Stine Mari og Ingunn visste råd og ruga fram egg fra egne høner til det var noen dager igjen til klekking og fikk levert disse til klassen i Dirdal i mai.
– En kjempefornøyd klasse da de endelig fikk kyllingene sine, smiler utvalgslederen.
MANGE AKTIVITETER
På tredje trinn inviteres barna til gardsbesøk. Ti ulike garder i Gjesdal tar imot nysgjerrige og gjerne også litt skeptiske skolebarn, der langt de fleste verken har bønder i miljøet rundt seg eller har vært på gardsbesøk tidligere. På fjerde trinn får barna lære om jul på gamlemåten, der både gamle bakst–, håndverks-, slakte- og håndarbeidstradisjoner trekkes fram og når barna går på femte trinn, lærer de om ullproduksjon, «fra ull til tråd». I sjuende klasse er det tid for Limavatnet rundt, der barna både besøker Limagarden, Limaskøytesmia, et kvernhus, et bakstehus, ljåsmia og den gamle kirka på Gjesdal. Og på niende trinn er det saueskillinga som står for tur.
Fjerdeklassingene inviteres til jul på gammelt vis.
SKULE OG LANDBRUK
I løpet av 2025 har skoleelevene i Gjesdal blitt invitert med på følgende aktiviteter.
• Kyllingklekking for andre trinn, i alt ti klasser. Rugekasser leveres på hver skole. Klassene får mate og stelle kyllingene noen dager før de hentes.
• Gardsbesøk for tredje trinn, i alt ti klasser: Hver klasse avtaler med bonden en skoledag de kan komme på besøk. Her får elevene se og kose med dyra, de får uteaktiviteter, tur i marka og lunsj.
• Jul på gammalt vis for fjerde trinn, i alt 226 elever var med i år. Elevene kommer til Limagarden og deltar på sju poster: Baking av lefse, kirkegang og pynting, slakting og mattradisjoner, fjøsnissen og stell av dyr. De lager honninglys, tover baller og lage sopelimer.
• Fra ull til tråd for femte trinn. Her deltok 162 elever i år. Elevene kommer til Limagarden og deltar på sju poster: Saueklipping og ullsortering, karding og spinning, veving og leken «å ta», strikking, heiaføring av sau, farging av garn og toving av ull.
• Limavatnet rundt for sjuende trinn.135 elever var med i år. Her sykler elevene rundt Limavatnet og er innom sju poster. To poster er på Limagarden, en post der de får lære om historien til de som bodde der og en om torv og bruken av torv som brensel. Så går turen videre innom smia der de lagde Limeskøyter, kvernhuset på Lima, bakstehuset/smia på Indre Lima, Gjesdalkyrkja og til slutt ljåfabrikken på Gjesdal.
• Saueskilling. Her var sju klasser på niende trinn med. Elevene står opp grytidlig på morgenen, tar bussen opp til Sirdal og er med på saueskilling.
Denne gjengen gjør klar til jubileumsfest for skule-landbruk-samarbeidet i Gjesdal.
– Jeg får telefoner fra skoler i Sandnes der lærere, som har jobbet i Gjesdal tidligere, lurer på om de kan få være med, smiler Stine Mari, som I Gjesdal møter på Gjesdal Bygdehus, der lokalet er festpyntet i anledning 40-årsmarkeringen av utvalgsarbeidet «Skule –Landbruk» som bøndene i Gjesdal har levert på dugnad i fire tiår.
NYREKRUTTERING
Flere av bøndene som stiller opp er pensjonister, men Stine Mari er opptatt av å rekruttere frivillige også fra den yngre garde.
– Tilbudet skal være levedyktig og fremtidsrettet. Derfor er det viktig å engasjere også de yngre, fastslår hun.
– Og derfor sa du ja til vervet som utvalgsleder?
– Ja! jeg synes dette både er et veldig kjekt og viktig utvalg å være med i! sier hun kontant og utdyper: – Avstanden mellom landbruket
og barn og unge i dag blir bare større og større. Antall gårdsbruk synker og det begynner å bli sjelden at man har en bonde i familien. Kontakten med dyr er det mange som ikke får og kunnskapen om matproduksjon forsvinner. Mange tror at maten bare er i butikken og vet ikke at den produseres et sted – av noen.
GRATIS TILBUD
I årsrapporten til utvalget leser vi at «Skulane betaler 30 kr pr. elev når dei går i 4. klasse. Det skal dekke alle aktivitetane vi har frå 2.–9. klasse.» Tilbudet er med andre ord så å si gratis, noe som også er unikt i 2025. Eidland anslår at de stiller med rundt 20 frivillige for hver aktivitet – minst.
Stine Mari Eidland, leder for skule-landbruk-utvalget
– Det er som regel aldri vanskelig å få folk til å stille, sier hun. Med seg i utvalget har hun Monika Tjøtta, Jorunn Nevland og Ingunn Mathisen Molaug.
Styret i Ålgård Fotballklubb, her ved styreleder Stine Ravndal Nygård og styremedlem Terne Lima, har vært aktivt med i arbeidet.
ÅFK med holdningskampanje
ÅFK-spillere med JærD!-drakter.
Alle fotballagene i ÅFK fikk en gjennomgang av JærD! I begynnelsen av sesongen.
– Kampanjen vår «JærD!» er blant annet et resultat av hærverk i hallen, men også av rapportering om uønsket språkbruk, spillere og trenere som ikke alltid oppfører seg –og ekskludering, sier daglig leder Asbjørn Jøntvedt.
Sammen med representanter fra styret, A-laget og damelaget har ledelsen i ÅFK jobbet med innhold og utforming av JærD!-kampanjen siden februar i år. I august ble kampanjen lansert.
– Vi er veldig stolte av JærD!, sier Jøntvedt oppriktig.
– Kampanjen er dødskul og vi er godt i gang med å forankre budskap hos både trenere og spillere.
GJENNOMFØRINGSKRAFT
Det hele startet med en trenersamling rundt skolestart, der kampanjens utgangspunkt og mål ble gjennomgått – og hva klubben forventet av trenerne i så måte.
– Det er ikke vits med plakater om vi ikke gir dem innhold og
gjennomføringskraft, sier Jøntvedt.
For barnelagene er et av tiltakene «JærD!-kaptein» – at trenerne gir dette kapteinsbindet til en på laget som har vist holdninger og atferd i tråd med kampanjens mål.
– Dette har vi forstått er vanvittig stas – og så er det selvsagt viktig at vi voksne legger innhold i dette og forklarer hvorfor man blir «JærD!-kaptein», sier Jøntvedt.
OGSÅ FOR UNGDOMMENE
Når det gjelder ungdommene, har de lagt det opp på en litt annen måte: Der skal spillerne selv oppnevne kandidater til «månedens JærD!-ambassadør» - en tittel man får på bakgrunn av gode holdninger og oppførsel.
– Til slutt kåres en vinner av JærD! Vi er i gang. Noen får det godt til, andre strever nok litt mer, men om vi ikke løfter dette fram, så skjer det i alle fall ingenting. Vi har tror på denne kampanjen! fastslår daglig leder Asbjørn Jøntvedt.
På et tidspunkt måtte han stenge Jæderhallen på grunn av gjentatte hærverksepisoder. Nå står hallen igjen åpen.
– Vi har ikke hatt en eneste episode så langt. Jeg tror JærD!kampanjen hjelper også her, mener Jøntvedt, som etter hvert skal evaluere kampanjen sammen med styre og prosjektgruppa og beslutte hvordan JærD! skal tas videre med i klubbarbeidet.
Normal på Ålgård slår alle rekorder
Da Normal-butikken på Ålgård åpnet
i juni i fjor, var det som én av fjorten nye butikker i Norge dette året. Åpningsdagen er blant kjedens topp ti i hele landet og siden da har pilene bare pekt videre oppover.
Men det er ikke bare på Ålgård at det går bra for Normal. Ifølge årsmeldingen økte Normal-kjeden i Norge omsetningen med 700 millioner kroner og solgte for til sammen 4,8 milliarder kroner i fjor. Kjeden har i dag over 200 butikker i Norge. Hvor mange nyetableringer det blir neste år, er ikke helt bestemt, men ifølge Thomas Harsvik, toppsjef i Normal Norge, blir det flere.
– Vi ser fortsatt et stort potensial for vekst og ekspansjon i det norske markedet, sier han i et intervju med Avisen Kristiansand.
Hovedkontoret til Normal Norge er lokalisert i sørlandshovedstaden, der Normal også har tre butikker.
FORTSATT VEKST
Normal på Ålgård regnes som en mediumbutikk i Normalsystemet og har så langt hatt en omsetning ingen riktig var forberedt på. Fjorårets budsjett ble knust måned etter måned og er nå selvsagt oppjustert. Likevel leverer butikksjef Line Selvikvåg (26) og hennes ansatte omsetningstall godt over budsjett også dette året. – I fjor ble budsjettene satt på bakgrunn av erfaring fra andre
butikker. Nå konkurrerer vi med oss selv, og da er det desto kjekkere å oppleve vekst både i antall kunder og i høyere handlekorger, forteller butikksjef Line Selvikvåg (26) og legger til med et bredt smil: – Jeg fikk beskjed om at dette kom til å bli en relativt rolig butikk, typisk på linje med Nærbø. På åpningsdagen i juni i fjor stod køen gjennom hele kjøpesenteret. Vi hadde en av de beste åpningene i Normal Norge – topp ti.
LEGGER LISTA HØYT
Normal-ledelsen var like overrasket som henne. Siden da har det bare
Mens de fleste andre Normalbutikker selger mest hårprodukter, er det snopet som troner på toppen på Ålgård. Det forteller butikksjef Line Selvikvåg (26).
gått oppover.
Selvikvåg har ikke anledning til å gå ut med tall, men fastslår: – Det går fortsatt veldig bra!
Fortsatt opplever hun kunder si: «Har dere akkurat åpnet? Det ser så nytt ut her!» Dette klinger som musikk i Selvikvågs ører. I Normalbutikken på Ålgård har de nemlig bestemt seg for at butikken alltid skal se skinnende ut.
– Vi legger lista høyt fordi vi ønsker at kundene skal velge Normal på Ålgård! Her er det gratis parkering og litt mer avstand mellom folk. Når folk tar turen hit, er det dessuten lettere å ta seg
tid. Vi er opptatt av at hyllene skal være velfylte. Kundene skal finne det de er på jakt etter, oppgir butikksjefen.
NØYE PÅ VASKINGEN
Med et stort utvalg makupvarer og testere i de fleste varegrupper, kan det fort bli både rotete og grisete om man ikke er «hands on».
– Vi vasker ganske mye. Det skal være ordentlig ikke minst i sminken. Derfor har vi også en egen makeupansvarlig som passer på at testerne står der de skal, at de er rene og at kundene enkelt finner det de er på jakt etter.
Ferier, mekedager og høytider gir alltid positive salgsutslag i Normal-butikken på Ålgård. Når I Gjesdal møter butikksjef Selvikvåg er det farsdag som står for døren. Hun sier: – Jeg er veldig spent på morgendagen siden det er farsdag på søndag. At det blir travelt, vet jeg. Spørsmålet er bare hvor travelt.
SKILLER SEG UT
Mens de fleste andre Normalbutikker i Norge har hårprodukter som mestselgende produktgruppe, skiller Ålgård-butikken seg ut.
Den enkeltvaren som selger desidert mest ikke bare i Normal-butikken på Ålgård, men i hele landet, er Nescafé Gold.
– I denne butikken selger vi altså så mye snop. Hun ler.
– Vi har stusset litt på det, men tror blant annet at forklaringen ligger i selve vareeksponeringen. Den som er ansvarlig for kassen står nærmest mat- og godterivarene og har derfor anledning til å rydde og fylle på varer der kontinuerlig. Derfor er det også alltid ryddig og godt påfylt. Jeg elsker dessuten når vi får nyheter inn her, så oppsettet blir alltid fargerikt og fint. I mange andre butikker kan det være mye tomme hyller i disse varegruppene, men vi fyller alltid på. Det første vi starter med hver mandag morgen er å fylle på snopet.
NYE KUNDEGRUPPER
Ifølge Line Selvikvåg får de stadig nye kunder inn i butikken. I starten opplevde hun at de fleste som kom kjente til kjeden fra før av, men nå er nye kundegrupper i ferd med å etablere seg:
– De eldre har virkelig begynt å finne fram til oss. Det er gøy! For en del av dem oppleves butikken som en labyrint, så vi må jo hjelpe dem noen ganger, men det er bare kjekt. Og de synes det er helt konge å finne vitaminer og Fisherman hos oss. Vi begynner å
få flere stamkunder blant de eldre.
Akkurat nå er de ti ansatte – i starten var de flere. Det er vanlig å planlegge med ansatte som jobber én dag i uken, men Selvikvåg har funnet ut at det er bedre om de ansatte jobber mer.
NESCAFÉ GOLD
– Vi får i gjennomsnitt inn 100 nyheter i uka. Dersom de ansatte bare jobber én dag i uka, er det veldig vanskelig å holde tritt. Dessuten har de ansatte selv vært gira på å jobbe mer. Så nå har vi kommet fram til en formel som fungerer bra.
Ett produkt topper salgsstatistikken på Ålgård og, ifølge
Selvikvåg, også i resten av Normalbutikkene i landet: Nescafé Gold: – Alle voksne kjøper det! Nescafé Gold er mye rimeligere hos oss enn i andre butikker. Og kaffe har blitt dyrt i dag. Energidrikker og – som vi var inne på – snop, er også populære varer i Normal-butikken på Ålgård og så er det:
– Den danske remuladen!
Den er bare så populær og også ganske vanskelig å få tak i, så når vi først får den, får vi ganske mye. Men alle vil ha den, så den fyker ut.
Line Selvikvåg stortrives i jobben som butikksjef på Normal og sier at hun aldri tidligere har hatt en jobb der dagene går så fort. En god del planlegging kreves når det gjelder varebestillinger. Riktignok får de varer automatisk, ut fra omsetning og størrelse på butikken, men hun har anledning til å bestille inn ekstra varer eller mer av noe, noe hun benytter seg av.
– Jeg kan gå inn på hver vare og se på hvor mye vi selger. Det krever en del planlegging, men jeg liker det. Det er sykt gøy.
ANTON BERG
Julevarene kom allerede i oktober, og selv om hun har lagt inn ekstrabestillinger, lurer hun på om hun har nok.
– Anton Berg-julekalenderen hadde jeg i tre dager – og så var den borte. Hun ler.
– Jeg håper bare at vi har nok julevarer. Om ikke må jeg begynne å se på hvilke andre varer vi kan selge som julevarer.
– Kunne butikken her ha vært større, tenker du?
– Helt ærlig – den er perfekt akkurat som den er!
Line Selvikvåg leder en butikk som har slått alle rekorder helt siden starten. Ikke rart hun stortrives på jobb.
Nye leiligheter i Ålgård sentrum
Masiv planlegger i første omgang to leilighetsbygg på Jædertomta ved siden av Circle K i sentrum av Ålgård. Trolig blir de første lagt ut for salg allerede til sommeren neste år.
Utbygger Masiv er imidlertid spent på responsen i markedet. Prisstigning på alle nivåer gjør at disse leilighetene blir lagt ut til en betydelig høyere pris enn Masivs forrige sentrumsprosjekt i Ålgård, Kanalhuset ved Norwegian Outlet. Til Gjesdalbuen sier daglig leder, Frank Skæveland:
– Går salget bra, er vi i gang til høsten neste år, noe vi håper på. Det er ikke noe som står i veien for å begynne, vi holder på å tegne ut leiligheter nå.
49 NYE LEILIGHETER I første omgang planlegges 49 boliger i størrelser fra 49 til 130 kvadratmeter. Ifølge Skjæveland blir det fine leiligheter med gode solforhold, fellesrom og rom som kan lånes om man får gjester på overnatting.
Jædertomta er delt i tre. Masiv starter med tomtedelen nærmest Bruhammeren. Her står det en bolig i dag. Denne skal rives.
En viktig avklaring er hvordan veien inn til boligene skal anlegges. Dette er ikke klart enda, men Skjæveland håper at saken finner sin løsning i begynnelsen av neste år.
TROLIG FLERE BOLIGER
Det ble i fjor kjent at Gjesdal kommune ikke ville kjøpe Jædertomta med formål om å bygge svømmehall. Ifølge
Frank Skjæveland i Masiv er de fortsatt usikre på hva som skal skje med denne delen av tomta.
– Vi har ikke tatt beslutningen enda. Det kan godt være at alt blir til boliger. Det som var tenkt til næring, nærmest Circle K, kan også hende ender opp som
boliger hvis vi ser at bolig fungerer og at boliger selger, sier han i intervjuet med Gjesdalbuen. Han synes imidlertid at dette er synd:
– For vår del er det ikke så farlig, men jeg syns det er dumt. Jeg tror det hadde vært bra med en svømmehall i sentrum. Økonomisk for oss, tjener vi mer på boliger, men for Ålgård sentrum sin del, syns jeg det er dumt, fortsetter han.
BYGGET RIVES
I første omgang er det klart at det blir to nye boligkomplekser i sentrum av Ålgård på Jædertomta nærmest Bruhammaren, trolig med salgsstart nærmere sommeren neste år.
Jæderbygget ble en periode benyttet til kjøttforedling, men i dag benyttes det utelukkende av Rogaland Brann og Redning til øvelser. Ifølge Skjæveland skal bygget etter hvert rives.
De nye leilighetskompleksene skal bygges på Jædertomta, nærmest Bruhammaren.
Frank Skjæveland, daglig leder Masiv.
UTFORDRINGER FRAMOVER
• Det økonomiske handlingsrommet er begrenset
• Rekruttering av ansatte med rett kompetanse
• Høyt sykefravær
• Håndtering av ekstremvær
• Stadig flere eldre
• Antall eldre øker kraftig framover
• Fysisk helse og livsstilssykdommer forverrer seg
• Ungdom i Gjesdal gir lavere score enn landssnittet på indikatorer som ensomhet, tilfredshet med livet og hvor fornøyde de er med lokalmiljøet
FORTRINN I GJESDAL KOMMUNE
• Gjesdal er blant kommunene i landet med minst sosial og økonomisk ulikhet i befolkningen.
• Gjesdal er blant kommunene i landet med høyest sysselsetting.
• Gjesdal er blant kommunene i landet med yngst befolkning.
(Kilde: Gjesdal kommune)
Gjesdal kommune de neste fire årene
Mens cirka 60 prosent av norske kommuner gikk med underskudd i 2024, gikk Gjesdal i balanse. Også i 2025 ser kommunen ut til å sikre et bærekraftig resultat, og i disse dager arbeides det med budsjettet for 2026-2029.
Handlings- og økonomiplanen for perioden 2026-2029 vedtas i kommunestyret 15. desember. Med det bestemmes rammene for hvordan kommunen skal styres de neste fire årene.
– At vi de siste årene har oppnådd resultater av tjenestekvalitet blant de fremste kommunene i landet, gjør meg både ydmyk og stolt, sier kommunedirektør Pål Larsson i sin innledning til planen som han presenterte for kommunestyret i begynnelsen av november. Her vises det blant annet til vedtaket om ny livsfasepolitikk der kommunen ønsker å styrke sin attraktivitet som arbeidsgiver ved å gi ekstra fridager til ansatte med små barn. Det vises også til femteplassen på Kommunebarometeret, noe som absolutt er en fjær i hatten.
TING SOM GÅR IGJEN
Det er femte gang kommunedirektør Larsson legger frem sitt forslag til handlings- og økonomiplan for Gjesdal. Han peker på fem punkter som har gått igjen hvert eneste år:
• At Gjesdal har en voksende andel eldre innbyggere.
• At innbyggernes forventninger ofte overstiger det kommunen har kapasitet til å levere.
• At det er en stor utfordring å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft.
• At kommuneøkonomien strammes inn over hele landet.
• At byggingen av Gjesdal Helsehus er kommunens største enkeltprosjekt noensinne.
Budsjettet for 2026-2029 har fått tittelen «traust». Ifølge kommunedirektøren er det et trygt, solid, ansvarlig og bærekraftig budsjett.
– Jeg vil rette en stor takk til våre dyktige og dedikerte ansatte, som bidrar til at Gjesdal står støtt, også i krevende tider, påpeker kommunedirektøren.
SATSINGSOMRÅDER I PERIODEN I kommuneplanens samfunnsdel og prioriterte satsingsområder legges det blant annet vekt på at det skal være enkelt for innbyggerne å delta i samfunnet i Gjesdal. Kommunen er opptatt av å prioritere gode fellesskapsløsninger, bidra til god livskvalitet og redusere sosiale ulikheter og utvikle et trygt, inkluderende og tilgjengelig samfunn.
Det skal være attraktivt å bo i Gjesdal og drive næring i kommunen. Kommunen legger vekt på å velge holdbare løsninger
HOS OSS FINNER DU:
La Rouge KERASTASE
Maria Nila
Orelia
The Gift Label
Plum & Ashby Wouf
Kommunedirektør Pål Larsson omtaler budsjettet han har lagt fram som «traust». 51
SøSS di frisør
SøSS di frisør
51 31 66 00 SOSSOGDI.NO
51 31 66 00 SOSSOGDI.NO
Ole Nilsens vei 9, 4330 Ålgård
Ole Nilsens vei 9, 4330 Ålgård
«Vi trenger å høre til akkurat slik vi er»
I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse i oktober, brukte Øystein «Pølsa» Pettersen en hel dag i Gjesdal – og han nådde mange: Han hilste på alle barneskoleelevene ved Solås skole, han snakket om å «Passe inn – eller høre til?» for 700 ungdommer og lærere på dagtid og for over 550 foreldre og andre på kveldstid.
Han tok seg god tid til å snakke med barn, ungdom og voksne gjennom hele dagen. Turnere i Ålgård paraturn fikk også besøk og deltakerne på Stasjonsklubb ungdom fikk snakke med helten før foredraget om kvelden, der de åpnet arrangementet med sangen «Du må være den du er».
Det var fullt på Solås skole da Øystein Pettersen møtte gjesdalbuene i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse i oktober. Foto: Monica Johansen Bjerkreim Øystein «Pølsa» Pettersen kom til Gjesdal i oktober med et tydelig budskap – leveregler som vi alle kan ta med oss videre og som kan gi oss litt andre perspektiver i livet.
Her følger levereglene Øystein «Pølsa» Pettersen minnet oss om denne dagen i oktober – ting å ta med seg både i hverdagen og i livet som sådan:
FOLK ER FOLKVI ER ULIKE OG LIKE.
Vi trenger alle å høre til, bli verdsatt og respektert. Folk bygger fellesskap – og fellesskap bygger folk.
INKLUDERING ER BÅDE EN FØLELSE OG EN PRAKSIS.
Det handler ikke bare om å være til stede, men om å bli med i fellesskapet.
HVOR GOD ER DU NÅR INGEN SER DEG?
Inkludering handler om å gjøre de
rette tingene også når ingen ser det.
VI TRENGER ALLE Å HØRE TIL
AKKURAT SLIK VI ER!
Hvis du ikke opplever å høre til, vil du prøve å passe inn. Da må du endre på deg selv for at noen skal like deg. I lengden er det oppskriften på at du ikke er god nok!
VI TRENGER Å BLI STILT KRAV TIL.
Uten motstand – ingen mestring. Vi må gi folk muligheten til å imponere. Vi må begynne å se hverandre på ekte. Alle store ting starter med de små.
ENSOMHETEN SKYLLER INN OVER LANDET.
Vi må gjøre mer av det som teller, ikke bare det som kan telles. Et blikk, et smil, et håndtrykk og det å ha tro på andre, er med på å forebygge ensomhet og skape tilhørighet.
FOR Å VÆRE PÅ – MÅ DU VÆRE AV!
Vi må ta vare på oss selv for å kunne ta vare på andre og holde fast på at de store utfordringene løser vi i det små. Det er hver enkelt av oss sitt ansvar og mulighet.
(Kilde: Gjesdal kommune)
Siri Vølstad Jensen gjester Dirdals julekonsert
Siri Vølstad Jensen gleder seg til å synge julen inn sammen med Dirdals i Ålgård kirke onsdag 17. desember. Sangeren og låtskriveren fra Ålgård vant Idol i 2013 og har deltatt i en rekke TV-programmer, bl.a. Allsang på Grensen, God Morgen Norge, Norway Cup, Sommertid og Sankthans på Bryggen på TV2 samt Beat for Beat på NRK. I tillegg har hun spilt på mange ulike festivaler.
Det er fjerde år på rad at tre generasjoner Dirdal inviterer til «Dirdals julekonsert» i Ålgård kirke.
– Vi hadde lyst til å gjør noe nytt i år og synes det er stor stas at vi har fått med oss Siri, som både har egne innslag og som også skal synge noe sammen med oss, sier Alexander Dirdal i Dirdals.
Vølstad Jensen er innom forskjellige stilarter, men har en spesiell dragning mot country, noe som også kommer fram i hennes debutalbum «Coming Home». Dette vil nok gi gjenklang i noen av sangene under Dirdals julekonsert i år.
Inviterer til «Ingvilds jul»
Mandag 15. desember inviterer Ingvild Fjeldheim Abrahamsen til «Ingvilds jul» i Ålgård kirke. Med seg har hun Øystein Nybøe og sønnen Jørgen Nybøe, som begge spiller gitar og synger. Trond Wikstøl er med på piano og keyboard og gjesteartistene Astrid Larsen og Isabell Sele Skjørestad deltar med egne sanger.
«Gjør deg klar for en magisk aften med «Ingvilds Jul», inviterer gjengen og lover at musikken vil forandre mørketiden til et lyshav av stemning.
Repertoaret på «Ingvilds jul» er kjente og kjære julesanger.
– Vi liker å fornye oss. Dette samarbeidet gleder vi oss til, fastslår Alexander Dirdal som skal synge duett med Siri.
Dirdals består av Ragnar Dirdal (81) fra Dirdal, hans barn – Bethi Dirdal Jåtun, Geir Olav Dirdal og Unni Christin Hjorthaug – og barnebarn – Alexander Dirdal, Caroline Dirdal Eskeland og Ida Celine Dirdal Egeland. Med seg har de også Andreas Bakke på elgitar, Helge Ask på trommer og Lars Kirkeby på bass.
Dirdals inviterer til julekonsert med Siri Vølstad Jensen som gjesteartist. Foto: Nanco Hoogstad
Siri Vølstad Jensen
Trenger du overnatting på Ålgård?
Prøv Kongsgata Apartments! Du finner oss like ved Kongeparken . Selvbetjente rom og leiligheter med kapasitet fra to til sju personer . Hyggelig gate med flere spisesteder , parkering og bussholdeplass like ved.
BOOKING: KGAPART.NO
Strever du i foreldrerollen, med barnet eller ungdommen din?
Trenger barnet ditt hjelp med psykiske plager?
Familiesenteret og Ungdomsteamet gir trygg veiledning og støtte.
Kontakt oss på 904 10 651
Mer info på www.gjesdal.kommune.no - søk på “Familiesenteret”
Gode utsikter starter med riktig valg av vindu og dører
TIL HELE
NÆRMARKEDET
Med I Gjesdal når du hele Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håba- og Bogafjell.
Opplag: 8.300
Ant. Utgivelser per år: 4
Ta kontakt på 450 440 29 eller epost behiselskap@gmail.com for tilbud om annonsering.
Gløgg med eple og krydder
Da jeg var liten, startet mine foreldre en tradisjon der de inviterte hele slekta på juleselskap hver jul. Alle fikk servert hjemmelaget gløgg som velkomst, noe som virket både varmende og samlende.
Men man trenger ikke å arrangere store juleselskap for å lage gløgg. Denne gløggen holder seg fint et par uker i kjøleskap, så man kan lage mye av den – og så er det enkelt å by på en kopp varmende gløgg til små og store anledninger.
Perfekt å dele med noen på dager når det regner, blåser og snør om hverandre. Spis gjerne nøtter og tørket frukt til, tenn lys og nyt at det er varmt og godt inne.
INGREDIENSER (3-4 PERSONER):
• 1 liter ferskpresset eplejuice
• 2 dl appelsinsaft
• 30 – 50 g fersk ingefær
• ½ ss anisfrø (eller 1 ts malt anis)
• ½ ss malt kanel
• ½ ss malt nellik
• 2 ss sukker
• 1 – 2 dl vann
DETTE GJØR DU:
• Ha alt i en gryte og varm opp til kokepunktet. Skru av varmen og la stå med lokk i minst én time, gjerne til dagen etterpå også, før du siler av krydderet.
På Bjelland Gard i Gjesdal tilbyr Gunhild Lovise Bjelland kurs med fokus på enkle, rene råvarer og hvordan matlagingen kan gjøres enkel i hverdagen. På kursene får du praktiske råd og tips. Gunhild Lovise har samlet sine oppskrifter gjennom årene og utgitt fem kokebøker. Hun arrangerer også kurs sammen med andre, som blant annet kurs i å partere lam med Stian Espedal og grønnsaksdyrking med Velaug Trodahl.
Mer på www.bjellandgard.no
Foto: Elisabeth Tønnesen
Nye virksomheter i Gjesdal
DARAWAL INVESTERING AS
Organisasjonsnummer: 836 165 802
Forretningsadresse: Rettedalen 8, 4330 ÅLGÅRD
Stiftelsesdato: 4. juli 2025
Vedtektsfestet formål: Investering i aksjer, andre verdipapirer og fast eiendom, samt virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette.
Vedtektsfestet formål: Å planlegge, finansiere og bygge et felles vann- og avløpsanlegg for hytter i Frafjordbrynet.
Aktivitet: Planlegge og bygge et felles vann og avløpsanlegg.
Kontaktperson: Eirik Frafjord (f. 1977)
Styrets leder: Eirik Frafjord (f. 1977)
ANNE EGELAND
Organisasjonsnummer: 936 457 002
Forretningsadresse: Fiolveien 14, 4331 ÅLGÅRD
Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Industridesign, produktdesign. Innehaver: Janne Egeland (f. 1980)
JF AUTOLAB AS
Organisasjonsnummer: 936 340 342
Forretningsadresse: Bygdaveien 89, 4333 OLTEDAL
Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode: Reparasjon og vedlikehold av motorvogner
Flere virksomhetsopplysninger
Stiftelsesdato: 25. september 2025
Vedtektsfestet formål: Selge varer og tjenester innen reperasjon og vedlikehold av biler, og annet som naturlig naturlig sammenfaller med dette, samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.
Daglig leder: Justin Felipe Zühlke (f. 1999)
Styrets leder: Justin Felipe Zühlke (f. 1999)
JG SERVICE AS
Organisasjonsnummer: 936 464 017
Forretningsadresse: Bygdaveien 135, 4333 OLTEDAL
Organisasjonsform: Aksjeselskap
Stiftelsesdato: 10. oktober 2025
Aktivitet: Drift og vedlikehold av bygg. Fasadevask.
Aktivitet: Snekkerarbeid, montering av dører, vinduer, kjøkken med mer. Innehaver: Johannes Emil Hansen (f. 2005)
KNUT MJØLHUS
Organisasjonsnummer: 936 463 304
Forretningsadresse: Hagaskaret 8, 4331 ÅLGÅRD
Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning
Innehaver: Knut Mjølhus (f. 1959)
KS BYGG - TAKST AS
Organisasjonsnummer: 936 185 177
Forretningsadresse: Fotlandsveien 9, 4330 ÅLGÅRD
Organisasjonsform: Aksjeselskap
Næringskode: Snekkerarbeid
Stiftelsesdato: 4. september 2025
Vedtektsfestet formål: Selge varer og tjenester innen snekkerarbeid og annet som naturlig sammenfaller med dette, samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og Aktivitet: Snekkerarbeid, montering av dører, vinduer, kjøkken med mer.
Daglig leder: Kent Sinnes (f. 1992)
Styrets leder: Kent Sinnes (f. 1992)
L2MD TESLA HOLDING AS
Organisasjonsnummer: 936 299 555
Forretningsadresse: Skurvebakkane 32, 4331 ÅLGÅRD
Organisasjonsform: Aksjeselskap
Vedtektsfestet formål: Holdingselskap for investeringer i aksjer og andre verdipapirer. Daglig leder: Damir Tesla (f. 1977)
Styrets leder: Milka Kosanovic Tesla (f. 1978)
LILLEGRAVEN CONSULTING
Organisasjonsnummer: 936 186 300
Forretningsadresse: Rinnaveien 13, 4330 ÅLGÅRD
Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Annen teknisk konsulentvirksomhet
Aktivitet: Ingeniørtjenester.
Innehaver: Morten Korbi Lillegraven (f. 1983)
MACS HOLDING AS
Organisasjonsnummer: 936 298 656
Forretningsadresse: Nordveien 2, 4331 ÅLGÅRD
Næringskode: Oppføring av bygninger
Hovedkontortjenester: Yter tjenester til eget konsern
Vedtektsfestet formål: Investere i aksjer, verdipapirer og deltakelse i andre virksomheter, blant annet i fast eiendom, samt det som naturlig står i forbindelse
med dette.
Kontaktperson: Magne Svendsen (f. 1957)
Styrets leder: Magne Svendsen (f. 1957)
NOGO FABRICATION AS
Organisasjonsnummer: 936 517 838
Forretningsadresse: Fotlandsveien 17, 4330 ÅLGÅRD
Næringskode: Reparasjon og vedlikehold av motorvogner
Vedtektsfestet formål: Selge varer og tjenester innen reparasjon og vedlikehold av biler, og annet som naturlig sammenfaller med dette, samt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.
Daglig leder: Jarle Varhaug (f. 1980)
Styrets leder: Jarle Varhaug (f. 1980)
NORLAND YOGA & MINDFULNESS
Organisasjonsnummer: 936 299 318
Forretningsadresse: Gjesdalvegen 596, 4334 ÅLGÅRD
Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak
Aktivitet: Yoga og mindfulness, helse, velvære, undervisning, trening.
Vedtektsfestet formål: Utvikling, produksjon og salg av Petfood, samt andre produkter/ tjenester som naturlig hører sammen med dette. Herunder å delta i andre selskap med lignende virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller på annen måte
Daglig leder: Damir Tesla (f. 1977)
Styrets leder: Milka Kosanovic Tesla (f. 1978)
PAULSEN WOOD DESIGN
Organisasjonsnummer: 936 215 882
Forretningsadresse: Rinnaveien 26A, 4330
ÅLGÅRD
Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak
Næringskode: Produksjon av møbler
Innehaver: Trond Paulsen (f. 1991)
POYAN BYGG & REHAB
Organisasjonsnummer: 936 399 118
Forretningsadresse: Skoghaug 2, 4330 ÅLGÅRD
Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Oppføring av bygninger
Aktivitet: Tømrer, oppføring og vedlikehold av bygninger.
