Bonden og veterinæren

GOD KJEMI. Bonde Kenneth Nilsen (t.v.) og dyrlege Kay Arne Aarset trives i hverandres selskap, noe som gir et godt samarbeid.

Dyrlege Kay Arne Aarset ruller inn på tunet til gårdbruker Kenneth Nilsen på Kydland. Han skal «avhorne» kalvene i melkefjøset i dag, det vil si fjerne horna slik at dyra ikke skader seg selv eller andre.

– Vi gjør det humant. Først bedøver vi kalven, så gir vi lokalbedøvelse i området der horna sitter og til slutt behandler vi dyra med smertestillende, forklarer dyrlegen samtidig som han henter fram utstyret han trenger fra sin sølvgrå «pizzabil».

Dyrlegen, eller veterinæren, er viktig for bonden. Og nå, når dyrevelferdsprogrammet som en samlet norsk storfenæring har vedtatt settes i kraft, blir også veterinæren sentral i et aktivt samarbeid med bonden. Et viktig mål er å finne forbedringsområder slik at bondens produksjon blir mest mulig lønnsom. GOD KJEMI. Kenneth Nilsen kommer ruslende over tunet og hilser Aarset med et stort smil. Det er ikke første gang de møtes, og tonen er lett.

– Det er alltid kjekt å få besøk av blide folk, sier bonden mot dyrlegen som er rask med å replisere at han velger sine folk med omhu.

Klokken er 1300. Ideelt sett ville bonden ha startet tidligere, men Aarset måtte prioritere et «akuttbesøk» i Bjerkreim som han nå kommer direkte fra.

– I likhet med oss sløves også kalvene av bedøvelsen, noe som gjør at de nok ikke er klare til å ta til seg melk til vanlig tid i ettermiddag, men først flere timer senere, sier bonden forklarende og fortsetter mot dyrlegen:

– Det er ikke noe problem, men når vi starter tidligere, er de raskere på beina igjen.

MELK OG STUT. Kenneth Nilsen driver gården sammen «med fruen». Det var hun som overtok gården på Kydland i 2001.

– Vi driver hovedsakelig med melk og har cirka 60 melkekyr. I tillegg har vi stut som vi fôrer opp. Med de 15 stutene vi årlig kjøper, leverer vi til sammen rundt 40-50 stuter i året, forteller han og legger til at de også har sauer på gården.

– Hvor ofte har dere dyrlegen på besøk?

– Minst mulig. Han ler høyt og ser bort på dyrlege Kay Arne Aarset som ler med før han sier:

– Med konsentrert kalving, som her på gården, er jeg en periode oftere innom. Det er når kalvene kommer at faren for sykdom er størst.

– Benytter du dyrlegen som sparringspartner? Spør vi bonden.

–Absolutt!

– Ja, jeg får mange telefoner, smiler Aarset.

– Slik skal det også være.

Dyrlegen skal avhorne kalvene i dag.

FOTO: Bethi Dirdal Jåtun

Dyrlege-kofferten.

FOTO: Bethi Dirdal Jåtun

PÅ VAKT. Kay Arne Aarset jobber som selvstendig næringsdrivende og kan i prinsippet operere hvor han vil, men hovedtyngden av oppdragene hans er i Gjesdal der han også inngår i vaktteamet sammen med Kjartan Søyland, Vidar Nedrebø og Manuel Fässler.

– Vi er på vakt 24/7, - hele året. Ei ku bestemmer ikke at den skal få melkefeber i arbeidstida. Vi må være der når ting skjer.

Han har jobbet som heltids dyrlege i Gjesdal i to år nå, men det er ikke slik at gjesdalbonden må velge ham.

– Gjesdalbonden kan velge mellom mange forskjellige dyrleger. Bare her i området er vi en plass mellom 10-15 veterinærer som i større eller mindre grad er på storfe. Det gjelder å finne en man går godt sammen med, påpeker Aarset.

Dyrlegen i aksjon.

FOTO: Bethi Dirdal Jåtun

AVHORNINGEN. Vi har gått gjennom slusa i fjøset, den som skal sørge for at vi ikke tar med oss uønskede smittestoffer inn. Bonden har sin egen inngang. Kalvene, som oppholder seg i egne binger, betrakter oss idet vi runder hjørnet til kalveavdelingen, - lurer kanskje på hva som nå skal skje.

Med hjelp fra bonden arbeider veterinær Kay Arne Aarset raskt. Det tar ikke mange minuttene før de 14-15 kalvene har fått hvert sitt bedøvelsesstikk. Fem minutter etterpå ligger de fleste av dem i ro i bingen. Aarset går i gang med neste skritt, som er lokalbedøvelsen. Deretter henter han et instrument som ligner en varmluftspistol og går i gang med selve «avhorningen».

– De får et lite sår på størrelse med en tikroning. Det gror fort og hemmer dem ikke. Som regel er de i vigør igjen allerede dagen etterpå, opplyser dyrlegen som ikke får tatt alle kalvene hos Kenneth Nilsen i dag, men brorparten.

I tillegg får han en god drøs med bonden, noe som nesten er like viktig.