Renessanse for norsk ull?

Av totalt fire millioner kilo norsk ull, blir knapt en fjerdedel brukt her i landet. Men noen vil det annerledes.

– Før i tida vart sauen verdsett for både ull og kjøt. I dag dekker ulloppgjeret ikkje ein gong kostnaden med klipp, sekk og frakt, seier sauebonden Gerhard Håkull fra Skjold i Rogaland i et intervju med Bondevennen i sommer.

ET PROBLEM?! Mange bønder velger å grave ned eller brenne ulla som har gått fra å være en ressurs til å bli et problem for mange norske sauebønder.

I fjor høst kontaktet Svartfjeslaget (red.anm: «Svartfjes» er en sauerase) Pernille Volent, som eier og driver Oslo Mikrospinneri, og fikk der en avtale om å vaske, karde, kamme og spinne hundre kilo rå svartfjesull. – Vi bestemde oss for å gjere ei investering og sjå kva vi kunne få ut av ulla, sier Håkull.

OVERRASKENDE MYK. Volent ble skikkelig overrasket og forteller at garnet av svartfjesulla ble utrolig mykt til tross for at ulla har marg og dekkhår som gjør den svært grov.

– Eg er slett ikkje sikker på at alle i Svartfjeslaget forstår kor unikt produkt dei no har fått, sier hun i intervjuet med Bondevennen.

Volent forteller at hun selv stod ved spinnemaskinen og knapt trodde det hun så. Hun var forberedt på et grovt, tjukt garn, men sitter igjen med et to-tråds mykt og glansfullt garn som hun sammennlikner med det kjente islandske «Léttlopi». Alle ansatte ved Oslo Mikrospinneri sikret seg noen bunter hver.

Oslo Mikrospinneri åpnet i 2019, og maskinparken er kjøpt inn for å spinne garn av de grovere ulltypene.

Volent vokste selv opp på gård og jobbet mye på sauebruk i oppveksten.

– Vi må berre finne rett oppskrift, sier hun og forteller at det tok henne tre måneder å finne den for svartfjessauen. Hun har sett seg lei på at garn blir importert fra andre siden av kloden, mens de norske fellene kastes. Nå håper hun på en holdningsendring fra fagmiljøer via industrien til bonden – og i strikkemiljøene.

SVARTFJESSAUEN. Du ser den i midten – svartfjessauen - her i saueflokken på Eidland i Gjesdal.

– Vi må verdsette sauen og bonden sitt arbeid gjennom å auke verdien av norsk ull. Ja, det kostar pengar, men vi kan ikkje akseptere alternativet, sier Volent til Bondevennen.

Håkull har merket seg at grovstrikkede villmarksgensere og rustikke kofter er i vinden. Da må næringa sørge for tilbud om norsk garn.