Hva skjer med norsk ull i dag?

Årlig produseres det mer enn 4.000 tonn ull i Norge. Mesteparten av ulla er av crossbred-type, men det er også en god del ull av spæl-type. Mellom 20 og 30 prosent av ulla kjøpes av norske kunder. Særlig er høstulla populær. Den brukes til å produsere strikkegarn og ferdigstrikk, kåper og jakker, puter, pledd, bunads- og møbelstoff.

De fleste sauer klippes to ganger i året, på høsten og på vinteren eller tidlig vår i god tid før lamming. Ulla kalles henholdsvis høstull og vårull. Gammelnorsk sau/villsau, som går ute hele året, klippes om sommeren, etter lamminga.

Klipping av livdyrene skjer på gården. Noen sauebønder klipper selv, men de fleste leier inn saueklippere. I forbindelse med klipping blir ulla sortert og pakket i papirsekker. Ullfellene pakkes én og én. Frasortert ull fra buk, lår og hale pakkes i separate sekker. Etter klipping blir ulla oppbevart på gården fram til det er klart for innsamling.

Norilia, som er et heleid datterselskap av Nortura og har som formål å ta vare på og utnytte biproduktene fra kjøtt- og eggindustrien, samarbeider med Norsk Sau og Geit (NSG) sine lokallag om innsamling av ull. Gjennom denne ordningen har alle muligheter til å få levert inn ull, uansett hva slags type ull de har og hvor i landet de bor. Lederen av den lokale ullstasjonen avtaler tidspunkt for innsamling med lederne for NSGs lokallag. Det arrangeres innsamling en til to ganger i året. (Kilde: Norilia)

4.000 TONN ÅRLIG. Mesteparten av ulla som produseres i Norge er fra crossbred-typen.