Bondeopprør og jordbruksforhandlinger, hva skjer nå?

Bondeopprør og jordbruksforhandlinger, hva skjer nå?

Nær 47.000 mennesker følger Facebooksiden #Bondeopprør21 som ble opprettet i forbindelse med vårens jordbruksforhandlinger. Lå det i korta at det ville komme, og i så fall, hvorfor kom det akkurat i år, og hva skjer nå videre?

IGjesdal har snakket med gjesdalbu og bondelagsleder i Rogaland, Marit Epletveit, som selv driver går på Gjesdal sammen med mannen Tarjei Gjesdal. Hun understreker først av alt at #Bondeopprør21 og Bondelaget er to forskjellige ting. – Bondeopprøret er et privat engasjement, startet av fem bønder, og går parallelt med Bondelagets arbeid, men det er ikke en del av det, presiserer hun og sier samtidig at hun er imponert over hva «bondeopprørerne» har fått til.

IMPONERT! – Kloke hoder har klart å samkjøre energien sin og fått på dagorden en problemstilling vi i Bondelaget så langt ikke har klart å løfte fram selv. Som et resultat av bondeopprøret, begynner nå både media og politikere å se nærmere på det vi lenge har ønsket å gjøre noe med, nemlig selve grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret, de som ligger som en forutsetning for statens overføringer til landbruket. Her stemmer ikke lenger kart og terreng, noe initiativtakerne av #Bondeopprør21 har klart å få flere til å se nærmere på, sier hun.

Ifølge bondelagslederen i Rogaland ligger det i kortene at noe kommer til å bli gjort med dette framover. –Det lå også som en del av regjeringens tilbud at en gruppe skulle se nærmere på tallgrunnlaget, sier Epletveit og forteller at #Bondeopprør21 har gjort et stort og omfattende arbeid.

FRAM MOT VALGET. – De har brukt mye tid og snakket med ufattelig mange politikere for å få dem til å forstå at noe må gjøres, påpeker hun og tar samtidig selvkritikk på at Bondelaget ikke har gjort en

IMPONERT. Bondelagsleder i Rogaland, Marit Epletveit, er imponert over arbeidet #Bondeopprør21 gjør og sier at egen organisasjon ikke har gjort en god nok jobb for å få dette temaet opp. god nok jobb for å få folk til å forstå hva dette dreier seg om.

– Hva gjør dere i Bondelaget Rogaland framover nå?

– I forbindelse med Stortingsvalget har vi blant annet bestemt oss for å invitere med oss unge politikere fra alle partier på en rundtur innom forskjellige bruk i Rogaland. Det er viktig for oss å sørge for at de får landbruket inn under huden, sier hun og legger samtidig til at Bondelaget er i kontinuerlig kontakt med politikere på ulike plan og i ulike partier.

– Det er opp til oss å sørge for at politikerne har den kunnskapen de trenger. Her har vi alltid mer å gjøre, sier hun.

MATPRODUKSJONEN MÅ FRAM. Men det er ikke bare politikerne Bondelaget har fokus på. Også forbrukerne, velgerne, er viktige å få i tale for Bondelaget. – Vi må sørge for at velgerne setter matproduksjon høyt på lista og etterspør dette som et viktig kriterium når de skal stemme, sier hun og beskriver et jordbruk som strever økonomisk, uavhengig av årets jordbruksoppgjør.

– Vi har i lengre tid strevd med overproduksjon, og selv om 2020, da folk spiste mer hjemme enn ute, stort sett ga et godt år for den norske bonden, sliter likevel fortsatt mange med etterdønningene etter et vått 2017 og et tørt 2018. Mange har fått det tøffere rent likviditetsmessig, sier hun.

JOBBER VIDERE SAMMEN. For dagens norske landbruk er det viktig at kart og terreng blir samkjørt. Mye har endret seg siden grunnlaget for jordbruksoppgjøret ble lagt. Nå er det, ifølge bondelagslederen i Rogaland, på høy tid at noe gjøres.

Til slutt: – Ikke alle bønder i Norge strever. Men situasjonen er vanskeligere for langt flere nå enn på lenge. Murringa har vært der en stund. Det lå litt i korta at noe kom til å skje. Bondeopprøret har hjulpet oss til å komme nærmere sakens kjerne, og så jobber vi og flere med oss for at vi sammen skal komme fram til en bedre løsning for bonden og det norske landbruket framover.

#BONDEOPPRØR21

#Bondeopprør21 er et resultat av at flere yngre bønder møtte hverandre på sosiale medier, utvekslet synspunkter og ble enige om at nok fikk være nok. De etablerte Facebook-gruppa #Bondeopprør21 og begynte å jobbe. I løpet av få måneder har nærmere 50.000 støttespillere hengt seg på. På sin Facebook-side skriver initiativtakerne blant annet dette:

«Uten en nivåheving av bondens del av lønnsomheten i norsk matproduksjon, har vi ikke en fremtid vi ønsker å anbefale yngre bønder. Realiteten er at vederlag til arbeid og egenkapital nærmest har stått uendret siden 2015. Resten av samfunnet drar i fra. (...)

Vårt mål er å samle bønder og folk i en klar og tydelig stemme. Vi ønsker å samle på tvers av organisasjoner og politiske partier. Politikerne plikter å svare ut sine fagre ord med en politikk som kan sette norsk matproduksjon i stand til å produsere det vi kan. Skal vi oppnå endring, kreves politisk vilje til at også vi som er matprodusenter skal ha sosialt og økonomisk akseptable vilkår.»