a Hamlet var en gamechanger for meg, sier Preben om Shakespeares eksistensielle tragedi.
og rollen som Eldste McKinley i «Book of Mormon», sitter sterkt igjen. – Hamlet var en gamechanger for meg, både profesjonelt og som person, det gav meg veldig mye. Men Eldste McKinley var mer overraskende og jeg fikk også veldig mye respons for den rollen. Det gav så veldig mye glede, og jeg ble nesten litt forfjamset fordi det er en så tragisk skjebne, og en veldig klar konflikt som jeg fikk lov å både harselere med, men også ta på dypeste alvor. Og den karakteren spilte jeg så lenge at jeg fikk veldig eierskap til den, det var vanskelig å gi den videre til noen andre, sier Preben om rollen som gav ham Hedda-prisen.
10
BYEN ER BERGEN Preben har kanskje funnet roen i Oslo, hvor det alltid er noe på gang i bransjen. Men han snakker varmt om hjemmet og følelsen av å være i Bergen.
FAVORITTER
Sjekk ut Prebens top 10 bergenslokasjoner og opplevelser for en bra dag. • Hus med scenekunst! (Carte Blanche, Bit Teatergarasjen, Den Nationale Scene, Det Vestnorske Teateret) • Litteraturhuset • Daily pot • Nobel Bopel (som er nyåpnet nå?) • Ferdinand • Fresh Pepper • Kode • Legal • Lysverket • Stoltzekleiven
www.bergensentrum.no
– Jeg elsker å lande i Bergen, sier han. Det er en helt egen lukt og luftfuktighet som sikkert mange hater – men som jeg bare elsker. Helt eget for Bergen. Og så elsker jeg den lange kjøreturen hjem til Lindås, det er som en omstilling for hodet – noe som trengs, for det er en helt annen verden og andre ting vi snakker om når jeg er hjemme enn i Oslo. Hvordan er det å komme hjem som «kjendis»? – Nei akkurat det med kjendis klarer jeg ikke å forholde meg til i det hele tatt, utbryter han raskt. Jeg blir så brydd når noen spør meg om hvordan «kjendislivet» er, fordi jeg ikke er eller føler meg som en kjendis! Men hjemme er det mange som følger med på hva jeg gjør og det er så klart veldig hyggelig. Det blir jo en del skriverier om meg i avisene. Det kan være veldig hyggelig, men også ubehagelig.
17 | byLIV
– Det er noe med at jobben min noen ganger er så synlig i media, og går det bra så er det mange som tror jeg er viktig. Men min jobb er ikke noe viktigere enn noen andres jobb. Og det er kanskje litt vanskelig å forklare eller få gjennom for dem som ikke driver med det samme, utdyper han. Preben er tydelig på at han ikke ønsker å bli behandlet annerledes, og er nervøs for å bli sett på som pretensiøs eller høy på pæra. Det har tatt lang tid å føle seg som en del av bransjen, men han er likevel den samme personen som jobbet på Mongstad. Det er bare en annen jobb. – Jeg følte ofte at jeg kom inn i denne bran sjen fra utsiden. Men under premieren til en ny film kikket jeg rundt meg i et rom fylt med kollegaer. Og det gikk opp for meg at det er vi som er den nye generasjonen filmskapere og scenekunstnere. Det er Vi som skal skape nå, det er vår tur å gjøre vår greie – det er fint å tenke på, forteller han.▗ h Preben Hodneland som Raskolnikov – en fortelling om sosialisme, borgerskap og overmennesket. Foto: Dag Jenssen
