BE OG HØR | Pilegrimsvandring Onsdagstreff på Ynglingen
Pilegrimsvandring på Gjøvik 2010 Pilegrimsleden til Nidaros har vært et nasjonalt prosjekt fra 1997. Leden langs vestsida av Mjøsa, er nå kalt Gudbrandsdalen vest. Her kan pilegrimer og turfolk ta seg fram på gamle allfarveger og nye stier til Trondheim og Olav den Helliges domkirke. av Lissie Norland Målet har vært å finne igjen den gamle middelaldertraseen og gjøre den tilgjengelig som turveg. De eldste vegene gikk mellom gårdene, fulgte terrenget opp og ned ad bakker. Lange strekninger av den gamle ferdselsåren eksisterer fortsatt enten som lokale bygdeveger, gardsveger eller stier. Mange partier av middelaldervegen har i årenes løp blitt dyrket opp som en del av innmarka eller på annen måte blitt borte. Framkommeligheten ble løst ved å tilrettelegge nye gangstier i jordekanter. Det har vært viktig å skjerme vandrerne fra motorisert ferdsel. Gjennom Gjøvik kom middelaldervegen fra sør langs Mjøsa. Den svingte av mot nord/vest ved Rambekk og gikk over tunet på Øvre Gjøvik gård, hvor det i dag kun er ett hus igjen på det gamle tunet. Vider over tunet på Kallerud. Våningshuset fra 1700-tallet er fremdeles bevart. Biskop Jens Nilssøn nevner i sin dagbok fra en visitasreise i 1594 at han etter å ha passert Kallerud kom til en høy bro ”kallis Hundebro, der under rinder en strij strøm kallis Hunefaass”. Her var det tidlig etablert møller og sager, og fossen var fra 1832 energikilde for Brusveen Spiger og Staaltraaafabrikk, senere Mustad. Hunnsbrua ved Brufoss var på Jens Nilssønns tid det eneste krysningspunktet i nedre del av
Pilegrimsvandring Fasteaksjon i Gjøvik | SOMMERNUMMER 2010 Hunnselva. Gjennom tida har det eksistert mange bruer her. Den nåværende ble bygd i 1913 av jern med rekkverk i jugendstil. Den høye teglsteinsbygningen ved brua kalles ”Omformertårnet” og er bygd i 1923. Den er siste rest av elektrisitetsverket som ble bygget ved fossen i 1897. I dag holder Rockeverkstedet til her. Leden følger så Hans Mustadsgate ned til Hunnsvegen. Fra krysset sees Gjøvik kirke (1882). Vegen videre følger den gamle middelaldertraseen opp til Hunn. Gården Hunn var den eldste og største gården i Vardal, og all ferdsel nord/sør og øst/vest gikk gjennom gården. Her var tingsted, skysstasjon, poståpneri og gjestegiveri foruten kirkestue. I dag er det bare ”Tingbygningen” som står igjen etter storgården som etter hvert mistet mange av sine funksjoner da Gjøvik ble by i 1861. På Hunn hadde det også stått kirker på tunet fra 1200-tallet omtrent hvor dagens Musikkskolebygg nå ligger (tidligere Opland amts husmorskole). Den siste kirken der ble revet i 1821. Nytt åttekantet gudshus reiste seg deretter på det høyeste punktet på det som i dag er Hunn gamle kirkegård. Det var i bruk til 1881 da Gjøvik nye kirke ble påbegynt. Middelaldervegen går videre forbi Hunn kapell og krematorium opp til Tranberg. Gården huskes av mange som sportskafe og selskapslokale. På Tranberg er det flott utsikt over mjøslandskapet. Leden går videre på gammel veg gjennom skogen til Bråstadbrua, forbi Nordre Braastad, hvor det sto kirke til 1821, og opp til Tømmerstigen. Derfra er det ikke langt til Braastad kirke. For de som vil vandre videre bærer det ned mot Ødegaarden (Øgard`n), Kolberg og videre nordover.
Tranberg gård mens den var i Alf Mjøens eie. Norges lærerlag overtok i 1952 og gjorde store endringer på bygningsmassen.
Gården Hunn, gammelt foto som viser tunet før amtshusmorskolen ble bygd i 1907.
Vel møtt til pilegrims vandring i Gjøvik 22. juni. Mer om prosjektet ”Pilegrimsleden”, se nettstedet pilegrim.info
Brua over Hunnselva med Mustads eldste fabrikkbygninger og Gjøvik elektrisitetsverk i bakgrunn. Pilegrimsledens milestein ved Tingbygningen på Hunn
6
7