__MAIN_TEXT__

Page 1

TrosopplĂŚring - Side 10

Ny sansehage Lambertseter Alders- og Sykehjem - Side 6 og 7

Gode sommerminner - Side 14

Nr. 3 - 61. ĂĽrg - september - november 2014 - informasjon


Ansatte Sokneprest Fredrik Ulseth Munkerudåsen 20A, 1165 Oslo Tlf. 23 62 99 03 / 92 24 17 07 fredrik.ulseth@oslo.kirken.no

Menighetsforvalter Ingeborg Hjertaker Tlf. 23 62 99 02 ingeborg.hjertaker@oslo.kirken.no

Organist Kjetil Grevle Teien

Kapellan Asle Røhne Rossavik Langbølgen 35, 1150 Oslo Tlf. 23 62 99 04 asle.rossavik@oslo.kirken.no

Tlf 23 62 99 07

kjetil.teien@oslo.kirken.no tilstede onsdager

Sykehjemsprest Tor Torbjørnsen Lusetjernvn. 48, 1253 Oslo. Tlf. 22 75 45 13 / 93 88 28 80 Kontor: Lambertseter sykehjem Tlf. 23 49 55 00 Tor.Torbjornsen@gmail.com

Klokker med tilleggsfunksjoner Jørgen Meier Østvollvn. 5A, 1165 Oslo. Tlf. 23 62 99 06 / 22 28 19 89 jorgen.meier@oslo.kirken.no

Trosopplæringsleder og prest Lars Kristian Gjone Høgdefaret 10, 1178 Oslo Tlf. 23 62 99 09

Menighetsrådsleder Steinar Andersen Tlf. 22 29 07 03 / 908 41 030

Lars.kristian.gjone@oslo.kirken.no

Babysangleder Marianne Jørgensen babysang@lambertseter.no

Menighetskontoret

Kirketorget

post.lambertseter@oslo.kirken.no

Ring ellers Kirketorget for evt registrering og spørsmål om kirkelige handlinger som dåp, vielser m.m. Telefonnummer til kirketorget/ sentralbord for kirkene i Oslo: 23 62 90 00 Epost: kirketorget@oslo.kirken.no

Adresse:

Menighetsbladet

Åpningstider:

Resepsjonen og telefon i kirken er betjent mellom kl 10-14 stort sett alle hverdager. Skoleferier kl. 10.00 -12.00

E-post:

Besøksadresse: Langbølgen 33 Postadresse: Postboks 97 Lambertseter, 1101 Oslo

Telefon / Telefaks: 23 62 99 00 / 23 62 99 01

Organisasjonsnummer: 976 987 500

Konto menigheten:

DnB NOR: 1644 20 73019

Utgis av Lambertseter menighetsråd

E-post:

redaksjonen@lambertseterkirke.no Layout: Asbjørg Øxseth

Redaksjon:

Borgny Vestli - ansvarlig redaktør Christian Danielsen Marit Leonie Fuglerud Simensen Neste nummer: Frist: 31. oktober 2014

Velkommen innom nettsiden: www.lambertseterkirke.no

2

Design: Mediekunstnerne.com

Inkluder en gave til menigheten i ditt testament Ta kontakt med leder av menighetsrådet (se ovenfor), hvis du har spørsmål om hvordan du kan gi menigheten en testamentarisk gave. Din gave vil bety noe for mennesker på Lambertseter.

Bli fast giver

Store og små gaver gjør det mulig å drive et aktivt menighetsarbeid. Faste givere gjør arbeidet forutsigbart og lettere å planlegge. Du velger selv hvor mye du vil gi pr måned, og du kan velge mellom flere ulike formål. Oppgir du fødselsnummer, kan du få skattefradrag for det du gir. Ønsker du å bidra?: Kontakt menighetsforvalter tlf 23 62 99 00 kl 10 – 14 eller send en e-post til post.lambertseter@oslo.kirken.no Trykt hos Østfold Trykkeri A/S, Askim


Soknepresten har ordet Gjør din plikt….. Etterkrigstiden var, mellom andre særtrekk, preget av en betydelig fellesskapsfølelse og dugnadsånd. Landet skulle bygges opp igjen; innsatsen ga fremtidshåp. Lambertseter ble til, både politisk, på tegnebrettet og som virkelighet i denne ånd. Mange husker fra den gang det kjente slagordet «Gjør din plikt, krev din rett». I nevnte rekkefølge. Det var den gang. Selv om alt slett ikke var bedre før, har noe gått tapt på veien. Den svenske forfatteren Gøran Rosenberg påpekte allerede for ti år siden at vi langt på vei har beveget oss fra å være et pliktbasert samfunn til et rettighetsbasert. Første del av slagordet har så å si blitt borte. Dette har nær sammenheng med at vektleggingen av egeninteressen i en rekke sammenhengen trumfer ideen om det kollektive beste. Det ironiske i denne utviklingen er imidlertid at den risikerer å undergrave den enkeltes rett! Rosenberg poengterer nemlig med et skarpt blikk hvordan mine krav til andre, kall det gjerne samfunnet, avhenger av at noen gjør sin plikt. Konklusjonen er innlysende: Hvis ingen lenger føler seg forpliktet til å oppfylle mine krav, forsvinner selve grunnlaget for mitt forlangende! Da kan jeg rope og kreve så mye jeg vil – svaret uteblir. Retten forutsetter plikten. Det kreves at minstemål av felles forpliktelse for at rettighetstenkningen overhodet skal ha noen relevans. La meg ta et eksempel: Ingen vil i dag benekte at våre eldre har rett og krav på pleie og omsorg i det omfang hver enkelt menneskes livssituasjon tilsier. Men hva hvis ingen kjenner noen forpliktelse politisk og økonomisk til å gi denne pleien og omsorgen? Og hva om vi brått skulle oppleve en radikal flukt fra de særdeles viktige omsorgsyrkene?

Jeg kan fortsette å spørre: Hva skjer i lokalsamfunnet vårt hvis alle som i dag gjør en fantastisk frivillig innsats, setter seg ned med hendene i fanget og venter på servering? Hvor lenge vil idrettsarbeid, kulturell aktivitet, kristne og andre religiøse samfunn fungere uten dugnadsånd og pliktfølelse? I en situasjon der de fleste av oss gjerne kan gå noen runder med oss selv og vårt ego, tror jeg det ville være tjenlig å pusse blankt begge delsetningene og

kens Dynamik nes i n energi fi ggende le det grunn t vi som a m tu fak idig r er gjens menneske av hverandre e avhengig ompliserte k t e id et fellesskap å en n t e samfunn er. gang sammenhengen dem imellom i det gamle slagordet: «Gjør din plikt, krev din rett». Deri ligger en livsnødvendig samfunnsdynamikk, og den er slett ikke partipolitisk betinget. Dynamikkens energi finnes i det grunnleggende faktum at vi som mennesker er gjensidig avhengige av hverandre i det kompliserte fellesskapet samfunnet nå en gang er. Selvsagt var ikke dette en ny oppdagelse i etterkrigstiden. Verdigrunnlaget er eldgammelt. Jeg finner i hvert fall en klar sammenheng tilbake til Det nye testamentets ord: «Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov» (Galaterbrevet 6,2) Da har Paulus like foran sagt at alt samles i det ene budet «Du skal elske din neste som deg selv». Legg merke til at det det står «som deg selv».

Jeg og de andre er satt til å leve i en nestekjærlighetens interaksjon. I lys av dette blir ikke ordet «plikt» et negativt ord («tung plikt»), men et uttrykk for at jeg skal få bidra med mitt til det store fellesskapet. Dynamikken som da oppstår, gjør at andre bidrar med sitt overfor meg. Noe av det mest gripende jeg opplever som prest er å høre de gode historiene om alle de menneskene som virkelig bød på seg selv i livet sitt. Utallige sørgesamtaler har vist meg en skare av gode menneskelige forbilder. De gjorde sin plikt i beste forstand. Heldigvis fikk de aller fleste av dem også det som rett tilkom dem. Det er i beste fall naivt å tro at alle mine rettigheter innløses ved et trykk på tastaturet eller et touch på smarttelefonen. Fortsatt kreves det at mange med glede og iver gjør sin plikt; Rosenbergs poeng står fast. Så jeg vil slå et slag for at vi pusser blankt det gamle ordtaket, og særlig første ledd. La oss løfte i flokk og gjøre vår plikt!

Vi takker for…

Sommerturene som ga så mange mennesker gode opplevelser Alle frivillige som igjen stiller seg til rådighet i høst De gode møteplassene for barna og barnefamiliene som trosopplæringsarbeidet skaper

Vi ber for…

Kristne søsken i Syria og Irak Misjonsprosjektet vårt ved Anastatia og Stefanusalliansens arbeid Alle dåpsfamiliene menigheten får møte

3


Aktuelt Lambertseter kirke starter med SMS-kollekt Flere kirker i Oslo starter nå med å samle inn kollekt via SMS. I Lambertseter kirke har man fra i sommer kunne benytte dette tilbudet. Foto: Marit Leonie Fuglerud Simensen

Allehelgensdag Allehelgensdag er en søndag som setter i gang en masse følelser hos oss. Alle vi som har mistet noen av våre kjære, kjenner på denne dagen en forunderlig blandingen av sorg, savn, vemod og takknemlighet. I vår kirke har denne dagen fanget opp i seg to dager fra den økumeniske kirkelige årskalenderen: »Alle helgens dag» som feires 1. november og «alle sjelers dag» som feires 2. november. Hos oss faller dagen alltid på første søndag i november. Skjelningen mellom de to dagene finner vi i at «alle helgens dag» er minnedagen for alle dem som her i livet viste oss hva troen på Den treenige Gud betyr i praksis, trosforbildene våre; alle sjelers dag er minnedagen for alle døde. I Lambertseter markerer vi denne skjelningen ved at høymessen kl. 11 henter sitt preg fra «alle helgens dag». Så inviterer vi også i år til en minnegudstjeneste kl. 18.00 med preget fra “alle sjelers dag”. Høymessen i år er ved sokneprest Fredrik Ulseth. Ved minnegudstjenesten deltar menighetens prester. Den erfarne presten Jostein Vist holder prekenen. Etter tradisjonen leser vi navnene på de som er døde siden siste alle helgens dag, og man kan tenne lys for dem. Fin musikk blir det også. Etterpå serveres det en kopp kaffe i menighetssalen. Vi ønsker velkommen til begge disse gudstjeneste!

44

Hver kirke får sin unike kode knyttet til et 4-sifret telefonnummer 2108. Koden for Lambertseter er LAM. Beløpene du kan du velge mellom er 80 kr, 200 kr eller 400 kr. Slik gjør du: Hvis du ønsker å gi en gave på 80 kroner i Lambertseter kirke, så fyller du ut LAM80 og sender det til 2108. ( For de andre beløpsalternativene er det LAM200 eller LAM400 som gjelder). Når du har sendt din sms, får du umiddelbart svar tilbake som bekrefter gaven. Offerformålet for søndagen står i menighetsbladet og opplyses på gudstjenesten. Du får også muligheten til å melde deg inn i menighetens INFO-tjeneste. Du kan motta informasjon på sms om arrangementer i kirkens regi. Tjenesten er gratis, og du bestemmer selv når du vil melde deg ut. Info-tjenesten er unik for hver kirke, men du kan selvsagt melde deg inn og få informasjon fra flere kirker. Vil du ha informasjon fra Lambertseter menighet, sender du LAMINFO til 2108, eller LAMINFO STOPP om du vil melde deg ut.

Oppdagelsesreiser / temakvelder Denne høsten inviterer vi alle interesserte til fire åpne kurskvelder – kall dem gjerne temakvelder – som har som mål å være en oppdagelsesreise både i kirkebyggets historie gjennom to tusen år, vårt eget kirkerom, og ikke minst: En oppdagelsesreise i gudstjenesten. Både i historie og nåtid. De fire kveldene er: Onsdag 8. oktober: «Fra huskirke til kirkehus» Onsdag 29. oktober: «Den røde tråden i kirkens historie og nåtid» Onsdag 5. november: «Slik gjør vi det hos oss» Onsdag 19. november: «Medliturgen – helt uunværlig!» Samtlige kvelder begynner kl. 19.00 og slutter ca. 21.30. Kveldene koster ikke noe, men kanskje du syns maten er så god at du legger igjen litt for den i en kurv. Og du er velkommen så mange kvelder du selv kan og vil. I alle fall vil vi få ønske velkommen til en oppdagelsesreise i kirkerommet!

Du kan gjøre Lambertseter bedre 13. og 14. september 2015 er det valg av nytt menighetsråd. Valgkomiteen trenger gode forslag til kandidater. Det er lov å melde seg selv eller naboen. Send ditt forslag til: Espen Andreas Hasle: Ehasle@live.no tlf 909 36 902, Mads Tvinnereim Horn: madsth0110@gmail.com tlf 909 93 363, Mary Andersen: tlf 971 93 562, eller ta tak i oss når du ser oss. Frist for forslag er 1.februar 2015


Oppdagelsesreise i kirkerommet Hovedbudskapet i altertavlen er imidlertid skinnende klart: Den lidende Kristus, som også er Han som stod opp tidlig et morgengry, han er sentrum både i universet og i Lambertseter menighet. Og det går en strøm av energi mellom ham og menigheten. Det er ikke for lite sagt at kirkerommets sentrale kunstverk uttrykker gudstjenestens innerste vesen: det hellige nærværet.

Tekst: Fredrik Ulseth Foto: Foto: Marit Leonie Fuglerud Simensen Når du kommer inn i Lambertseter kirke, kan du nesten ikke unngå at blikket fanges at den storslåtte altertavlen. Det kirkebygget arkitekt Harald Hille hadde tegnet, var på mange måter noe nytt i 1966, både hva utforming og bruk av materialer angikk. Finn Christensens altertavle føyde seg godt inn i denne nye utformingen. Altertavlen er omtrent syv meter høy og er montert høyt opp på veggen.

Men nå er jo kirkerommet vårt langt mer enn et eksklusivt rom for Finn Christensens unike altertavle, Einar Stoltenbergs talende relieffer og Tor Lindrupsens flotte «dåpsvindu». Kirkerommets primære funksjon er å gi ly til menigheten når den samles til gudstjeneste. Med gulv, vegger og tak gir det beskyttelse både mot naturkreftene og støyen utenfor når menigheten legger livet sitt åpent for Gud.

Bruken av forskjellige metaller oppleves nærmest dramatisk mot den røde teglsteinen og med dagslyset som faller inn fra siden. Den som kjenner Finn Christensens utvikling som kunstner, sier at det er med denne altertavlen at han for alvor begynner å tenke plastisk og skulpturalt. Kanskje ikke så rart nettopp i et kunstverk i et kirkerom – der budskapet om «inkarnasjonen» at Gud selv ble kjøtt og blod – spiller en avgjørende rolle i uttrykket. Så er det nettopp i det aller mest kjente kristne symbol Christensen tar utgangspunkt: korset. Samtidig finner vi der korsarmene møter hverandre en rekke konsentriske sirkler. Siden sirkelen er et kjent symbol for kosmos, skaper han et bilde av at Kristus, midt i en lokal kirke, er sentrum i universet. Noen vil kanskje også tenke på sirkelen som solen symbol – slik at vi her ser Kristus som Han som stod opp i solrenningen, Kristus, verdens lys. Imidlertid utgjør korset og sirklene bare den øverste delen av denne gedigne altertavlen. Under den nedre korsarmen springer det ut to vingelignende former. Er

Altertavla i Lambertseter kirke det kanskje armer som rekker mot menigheten? Og den nedre, loddrette korsarmen utgjøres av en strøm av messingformer. Noen tolker at de stiger opp; andre ser det som noe som strømmer ut fra korset, ned mot menigheten og den dør- eller vindusformen vi ser nederst. Med sine mange komponenter er denne altertavlen ganske så kompleks, og som det skulle gå fram at beskrivelsen, ganske så antydende – og dermed tolkbar. Nettopp fordi de mange elementene krever tid å finne ut av, blir også dette stykket kunst et meditasjonspunkt, rett over det monumentale alteret. Noen vil til og med oppleve at strømmen fra korset nettopp bringer konsentrasjonen ned mot alterbordet der den lidende og oppståtte Jesu kropp og blod settes i brød og vin.

Denne høsten inviterer vi alle interesserte til fire åpne kurskvelder (se forige side) – kall dem gjerne temakvelder – som har som mål å være en oppdagelsesreise både i kirkebyggets historie gjennom to tusen år, vårt eget kirkerom, og ikke minst: En oppdagelsesreise i gudstjenesten. Både i historie og nåtid. Alle de som da syns at dette høres meningsfullt ut å være med på gjennomføringen av, de vil få en god innføring i alt som skjer praktisk; vi vil øve på å lese tekster – og ikke minst: Hele tiden vil vi svare på spørsmål (så godt vi kan). Kursleder er sokneprest Fredrik Ulseth, godt sekundert av gudstjenesteutvalget i menigheten. Hver kveld begynner vi med et måltid, tar en kaffekopp underveis og avslutter, ikke overraskende kanskje, i kirkerommet.

Den kjente svenske presten, salmedikteren og forfatteren Olov Hartman kaller nettopp alteret for Foto: Marit Leonie Fuglerud Simensen «kyrkorummets meditasjonspunkt».

5


Ny sansehage

Trivelig åpning av sansehagen ved Lambertseter Alders- og Sykehjem

Roger Kristiansen spilte bl. a. velkjente Prøysen-melodier.

Et sted som apellerer til sansene Tirsdag 3.juni 2014 var vi så heldige å få få være tilstede ved den høytidelige og trivelige åpningen av Hildes hage, sansehagen ved Lambertseter Alders- og Sykehjem. Navnet har den fått etter initiativtaker Hilde Bergo. Tekst: Borgny Vestli Foto: Marit Fuglerud Simensen

I

deen oppsto så langt tilbake som i 2008. Den gangen var Hilde pårørende og brukerrådsleder ved sykehjemmet. Hun kan fortelle at det ligger mye arbeid bak. Tomten, som den gangen var en gruslagt parkeringsplass, måtte frigjøres

til formålet, penger måtte settes av på budsjettet, og planer skulle utarbeides. Hun sier at hun ser på det som en stor ære at hagen har blitt oppkalt etter henne. Daglig leder for sykehjemmet, Arne Mæhlum holdt en flott tale på åpningsfesten, og selve åpningen ble foretatt av eldrebyråd Aud Kvalbein og Hilde Bergo. Som eldrebyråden sa det i sin åpningstale: ”Dette er et sted som apellerer til sansene”. Karlsrud Skoles Musikkkorps ”serverte” svingende flott musikk, og de ansatte ved sykehjemmet serverte deilig grillmat og salat og litt leskende drikke, noe som smakte godt på en varm og vakker sommerdag.

Hilde Bergo og Aud Kvalbein

6

Åpningsfesten ble avsluttet med vakker sang og musikk av trubadur Roger Kristiansen. Han spilte velkjente Prøysen-melodier og også noe av Jim Reeves, og jammen satte ikke dansefoten igang hos flere av de ansatte og beboerne. Beboere, ansatte, pårørende og gjester gikk fra festen full av nye sanseinntrykk og med takknemlighet for opplevelsen.


Intervju

Lambertseter Alders- og Sykehjem Salmedugnad «Sakte-TV» har blitt en bestselger. NRK har reist med Bergensbanen og Hurtigruta. TV2 har fløyet Norge på kryss og tvers. Kjempesuksess!

Karlsrud Skoles Musikkkorps ”serverte” svingende flott musikk.

P

å vår vandring gjennom hagen snakket vi med flere beboere. De var enige om at det hadde blitt en veldig fin hage, som definitivt kommer til å bli brukt. De trives godt på sykehjemmet.

dessverre hun gått bort, men de var så heldige at de fikk være gift i 62 år (!). Arne forteller at han i sin tid var leder av skolekorpset, og også ungdomskorpset her på Lambertseter. I 1980 ble han utnevnt til æresmedlem i Lambertseter Ungdomskorps for ”Sin uselviske innsats både i styret og som tilrettelegger av ulike praktiske oppgaver” (Sitat fra korpsets hjemmeside). Dette blir hvert år behørig markert da korpset avholder sin årlige nyttårskonsert. Store deler av sitt yrkesaktive liv var Arne førstekasserer hos Kreditkassen på Lambertseter, så det er nok mange som har møtt på hans blide åsyn der opp gjennom årene. Han var aktivt med i idrettslaget i banken, og kunne også fortelle at han er norsk mester i veteranbowling for Follo Pensjonistbowlere.

Vi hadde en lang og god prat med et muntrasjonsråd av rang; beboer Arne Berglie, 85 år (bildet). Han hadde mye spennende å fortelle fra sitt liv. Hans første bosted på Lambertseter var i Østerlisvingen. Etterhvert som han og hans kjære kone Sølvi fikk barn flyttet de til Radarveien. De møtte hverandre i sin ungdom gjennom sitt engasjement i IOGT, en avholdsorganisasjon for ungdom. Kona Sølvi, danset klassisk ballett, og han kunne fortelle at det var hun som lærte han å danse. Nå har

De siste årene har helsa satt en stopper for ytterligere sportslige utskeielser. Han har bodd på sykehjemmet til og fra, og sier selv at han er glad for at han er klar i skallen, og at han ikke har hatt eller har tid til å sitte i ro.

Nå skal vår nye salmebok bli gjenstand for samme medium. Kor fra hele Norge inviteres til å være med på å synge hele salmeboken, nummer for nummer. Sendingen går fra Vår Frues kirke i Trondheim fredag 28. november til søndag 30. november (første søndag i advent). Det blir en helt enestående innføring i den rikdommen vår nye salmebok virkelig er! I Lambertseter har vi slett ikke tenkt å la andre ta ansvaret for innføringen i denne salmeskatten. Søndag 19. oktober på vanlig gudstjenestetid kl. 11.00, inviterer vi til den første av flere «salmegudstjenester». Her vil hele gudstjenesten, men unntak av selve nattverdliturgien og preken, bestå bare av salmer. På den måten vil vi etter hvert bevege oss inn i det varierte sanglige landskapet salmeboken er. Vi får prøve ut forskjellige melodiske landskap og møte mange temaområder. Dette er med andre ord en søndag for alle salmeglade og salmenysgjerrige! Særlig vil vi utfordre alle lokale kor og sanggrupper til å sitte (og stå!) i benken den dagen. Det blir en sangfest til ettertanke. Så merk av dagen: 19.oktober kl. 11.00 i Lambertseter kirke.

7


Hva skjer i menigheten? Gudstjenester Lambertseter kirke 21.09.2014

28.09.2014

05.10.2014

12.10.2014

19.10.2014

25.10.2014 26.10.2014

Kl 11:00: 15. søndag i treenighetstiden Sprell levende høsttakkefest ved Lars Kristian Gjone. Dåp og nattverd. Utdeling av 4 års bok – husk påmelding og forhåndssamling 17. sept. Offer til Søndagsskoleforbundet. Stor kirkekaffe med utlodning. Ta med frukt og grønsaker til pynt og utlodning. Kl 11:00 16. søndag i treenighetstiden Høymesse ved prost Eigil Morvik. Mulighet for dåp. Nattverd. Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe. Salme 40,2-6; Rom 8,19-23; Mark 7,31-37. Kl 11:00 17. søndag i treenighetstiden Høymesse ved Fredrik Ulseth. Tro og Lys deltar. Nattverd. Offer til Tro og Lys. Kirkekaffe. Job 19,21-27; 2 Tim 1,7-12; Joh 11,17-39/30-46. Kl 11:00 18. søndag i treenighetstiden Høymesse ved Fredrik Ulseth. Mulighet for dåp. Nattverd. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. Jes 53,1-5; Hebr 2,10-18; Matt 8,14-17. Kl 11:00 19. søndag i treenighetstiden Salmemesse ved menighetens prester og medlemmer av menighetsrådet. Band og forsangere under ledelse av kantor Kjetil Grevle Teien. Familiekor. Vi synger oss gjennom alle ledd i gudstjenesten og lærer nye og gamle salmer. Offer til prosjekt Salmesang. Kirkekaffe. Prostiets bønnedag kl 11:00 Bots- og bønnedag Høymesse m/skriftemål og nattverd ved Fredrik Ulseth.. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. Jer 18,1-10; Rom 2,1-11; Luk 13,22-30

02.11.2014

Kl 11:00: Allehelgensdag Høymesse ved Fredrik Ulseth. Mulighet for inntil 2 dåp. Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe. Jes 49,8-10; Åp 7,9-17; Matt 5,1-12

02.11.2014

Kl 18:00: Allehelgensdag Minnegudstjeneste for pårørende som har mistet en av sine kjære. Menighetens prester og Jostein Vist deltar. Musikk ved Kjetil Teien. Enkel servering etter gudstjenesten. Fri entre.

08.11.2014

LYS VÅKEN Overnatting i kirken for 10-11åringer (5.-6. trinn). Påmelding for barn og medhjelpere til Lars Kristian Gjone lars.kristian.gjone@oslo.kirken. no.

09.11.2014

Kl 11:00 22. søndag i treenighetstiden Sprell levende gudstjeneste ved trosopplæringen og Espen Andreas Hasle. Lys Våken deltar. Band under ledelse av Kjetil Teien. Mulighet for inntil 2 dåp. Offer til trosopplæringen. Stor kirkekaffe.

16.11.2014

kl 11:00 23. søndag i treenighetstiden Høymesse ved vikar Vigdis Rø Berntsen. Mulighet for dåp. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. Jes 1,16-19; 2 tess 1,10b-12; Mark 10,28-31

23.11.2014

Kl 11:00 Kristi Kongedag/ Domssøndag Høymesse ved Fredrik Ulseth. Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe. Jes 57,14-16; Åp 20;11-13; Matt 25,31-46

30.11.2014

kl 11:00 1. søndag i adventstiden Sprell levende adventsgudstjeneste ved Asle Røhne Rossavik. Band og forsangere under ledelse av Kjetil Grevle Teien. Mulighet for inntil 2 dåp. Offer til menighetens trosopplæring. Julemesse med kafe og utlodning etter gudstjenesten.

8


Hva skjer i menigheten? Østmarkskapellet Sportsgudstjenester og overnatting Østmarkskapellet er et skogskapell med sportsgudstjeneste søndager kl. 12.00. Kafé med enkel servering fra kl. 11 - 14 (stengt under gudstjenesten). Kapellet ligger vakkert til på høyden rett opp for Rundvann i Østmarka – omgitt av furutrær, einer og blåbærlyng. Kapellet har en overnattingsfløy med plass til 25 personer.

Sykehjemsandakt Onsdager kl 12.00 Kontakt: sykehjemsprest Tor Torbjørnsen.

Sportsgudstjeneste søndager kl. 12.00:

21. september Marit Skjeggestad Organist: Jan Ørnulf Melbostad 28. september Ragna Dahlen Organist: Trond Dahlen 05. oktober Dag Høyem Organist: Jan Ørnulf Melbostad 12. oktober Bendik Vollebæk Organist: Jan Ørnulf Melbostad 19. oktober Asle Rossavik Organist: Trond Dahlen 26. oktober Liv Hegle Organist: Jan Ørnulf Melbostad 02. november Silje Kivle Andreassen Organist: Jan Ørnulf Melbostad 09. november Espen Feilberg Jakobsen Organist: Jan Ørnulf Melbostad 16. november Trond Skar Dokka Organist: Jan Ørnulf Melbostad 23. november Bjørn Mathiesen Organist Jan Ørnulf Melbostad 30. november Torleiv Austad Organist: Jan Ørnulf Melbostad

www.ostmarkskapellet.no

Tro og Lys

Lørdag 27 september Søndag 5 oktober, gudstjeneste, Tro og Lys deltar. Lørdag 18. Oktober Lørdag 15 november Lørdag 20 desember, da er det tradisjonen tro grøtfest. Alle møter fra kl 14.00 - 17.00 Kontaktperson: Toril Slettner, Tlf 40 23 82 16

Gaver gitt via menighetsbladet før sommeren ble totalt kr 8200 og går til det diakonale arbeidet. Vi takker for alle små og store gaver!

Torsdagstreff

fortsetter med møter hver torsdag kl 12-14.

Givertjenesten gir resultater

Vi har mange spennende temaer med besøk denne høsten. I september kommer Fredrik Ulseth med introduksjon av høstens gudstjenestekurs og i oktober får vi besøk av kunstnere som på ulike måter har hatt utsmykning av Lambertseter kirke.

Menigheten har fått økte inntekter gjennom givertjenesten og aksjonen HELE JØRGEN som gikk for et par år tilbake.

Følg med på plakater fremover og velkommen innom til en koselig prat med vaffel og kaffe! Forts. gudstjenester Lambertseter kirke 07.12.2014

Kl 11:00 2. søndag i adventstiden. Høymesse med mulighet for dåp. Offer til Kirkens bymisjon. Kirkekaffe. Jes 65,17-19;Luk 21,27-36; 1 Kor 15,50-57

Dermed bestemte menighetsrådet i mai i år å tilby Jørgen Meier 50% fast stilling som diakonal medarbeider. Etter at tidligere diakon sluttet i Lambertseter, har Jørgen Meier hatt diakonale oppgaver på engasjement. Vi gleder oss nå over at dette blir en fast ordning. Menighetsrådet regner med Lambertseter folkets videre støtte også til dette formålet. Er du ikke allerede fast giver, bli det i dag, se våre hjemmesider for framgangsmåte www.lambertseterkirke.no eller kontakt menighetskontoret v/Ingeborg : tlf 23 62 99 02

9


Hva skjer i menigheten?

Barn - Ungdom - Familie

Planer, ønsker og behov:

Trosopplæringsarbeidet høsten 2014 Barn og ungdom har rett til å vokse opp i en menighet som er åpen for at de kan delta. Tekst: Lars Kristian Gjone

Babysang startet opp 11. september og blir annenhver torsdag kl 12. Her er det bare å «droppe inn»!

Søndagsskolen opplevde utover våren 2014 at oppslutningen var veldig varierende. Dersom ordningen med søndagsskole parallelt med gudstjenestene skal fortsette, trenger vi å merke at det er interesse for det. Vi abonnerer på Søndagsskoleforbundets «Sprell levende»-pakke. Den kan lett brukes til å gjøre søndagsskolen mer variert og alderstilpasset. Her på Lambertseter bor det så mange barn. Hvem skal ta ansvar for at de har en god søndagsskole å gå til? Enten du er 15 eller 75 - kjenner du et kall til å bidra – nøl ikke med å melde deg til Lars Kristian Gjone (kontakt i staben) eller Eivind Mork (leder/koordinator).

Supertirsdag er heldigvis godt i gang! Oppstarten 2. september var rett og slett super, med god mat og stor sangglede. Med drahjelp fra Kjetil (organist) fikk 19 barn og like mange voksne oppleve en super «korfølelse». Modelljernbanen har flere ganger vært i bruk Og vi ser lyst på at det er stor interesse og er henholdsvis kontrollsjef og mange musikkinteresserte foreldre sjefskonstruktør i Lambertseter kirkes i menigheten. Må vi snart utvide modelljernbanemiljø. kjøkkenet for å få mat nok til alle? Følg med på plakater og på web, her Vil du være med så hjelper vi deg kommer oppdateringer fortløpende. gjerne å få en god plass! Modelljernbanen har flere ganger Høstens Sprell levende vært i bruk. Selve landskapet vi gudstjenester står det mer om i skulle bygge er ikke kommet så kalenderen. I disse er det et klart langt, mest fordi dette tross alt er ønske å involvere barn (og voksne) i et «ekstratiltak». Det har ikke noen det felles arbeidet som ligger bak og veldig hast, men skal være sosialt, i selve gudstjenestene. Vi har ikke en og en morsom, lærerik aktivitet fast arbeidsgruppe for Sprell levende for de som lar seg begeistre av gudstjenester, og det kan være et slikt. Lars Kristian og Per Roar savn. Vi i staben har ikke lagt inn i arbeidsplanene at vi kan gjøre så mange ekstra sprell. For at det likevel skal skje trenger vi både forbønn og praktisk hjelp til å gripe muligheter som finnes her.

Babysang høsten 2014 torsdager kl 12: 11. september 25. september 9. oktober 23. oktober 6. november 20. november 4. desember

10

Vil du være med «bak kulissene», så gi beskjed til en av prestene eller andre medvirkende. Det ville være gøy!

Utdeling av 4-årsbok 21. sept., med forhåndssamling 17. september, og LysVåken for 10-11 åringer 8.-9. november, er to store satsinger i høst. Vi sender ut hundrevis av invitasjoner i posten ettersom vi vil at alle i kullet skal få sjanse til å bli Forts. neste side


Hva skjer i menigheten?

Foto: Nordstrandsfotografene

Fra venstre bak: Trine Vestli Andersen, Rebecca Marie Bangfield, Julie Christine Riise Skjel, Elias Hedlo, Anders Gunnerud, Viljar Søreng Bråthen, Marcus Wright Iversen, Tine Eckmann Væring, Iselin Sterner Bjørkli, Selma Syljeset Simsek

Fra venstre foran: Emma Alexandra Strøm, Ingvild Ripland, Martine Jensen, Asle Røhne Rossavik, Nathalie Trehjørningen Hauger, Marie Chanine Eliassen, Julie Christine Sørum Reklingsholmen Forts. fra forrige side med. Likevel trenger vi hjelp til å få invitasjonen frem til alle som burde få den, så vi takker for alle som hjelper til med jungeltelegrafen. Disse arrangementene inngår i menighetens «Plan for trosopplæring», som undertegnede arbeider med, sammen med et utvalg bestående av Borgny Vestli, Eivind Mork og Asle R. Rossavik. Vi ønsker at planen skal bli ferdig i vinter slik at biskopen kan godkjenne den innen sommeren 2015.

visjon som sier at her skal vi «se og bli sett», så bør det gå opp noen lys. Hvordan skal vi møte den utfordringen? Det håper jeg mange vil være med å be om svar på.

Det er ingen hemmelighet at vi har noen alvorlige hull i det systematiske arbeidet i aldersspennet 0-18 år. Særlig 6-7 åringer og 13-14 åringer står i fare for å bli oversett i vår menighet. Når vi i tillegg har en

Barn og ungdom har rett til å vokse opp i en menighet som er åpen for at de kan delta – la oss sammen be og arbeide for at en slik menighet her får vokse frem.

Noen må være tilstede i møte med disse barna. Vi har både midler og lokaler til rådighet. Og kanskje får vi med oss noen praksisstudenter, slik vi i fjor hadde fra Høyskolen i Staffeldsgate. Med nye mennesker på laget kan vi plutselig realisere både gamle og nye idèer.

T

orsdager imeout

20: 20: 0030

18: 20: 0000

Det er KIKK med TIME-OUT torsdager kl.18-20:30: 11.9, 25.9, 9.10, 23.10, 6.11 og 20.11.

I tillegg er det ungdomsledertur til Norefjell helgen 10.-12.10

11


Aktiv/frivillig i menigheten

Caroline Bakken Hemmingby, er frivillig i Lambertseter kirke. Hun observeres gjerne oppe ved flygelet, med en saxofon i hendene.

Synet av andres mestring inspirerer Intervju og foto Marit Leonie Fuglerud Simensen

12

Hadde du en fin russefeiring? - Jeg hadde en fin russefeiring, men gode venner, lite søvn og spilling på 17.Mai Hvor går veien videre? - Ferden min videre går nå først til Toneheim folkehøyskole på Hamar, hvor den går videre etter dette vet jeg ikke helt enda. Den foreløpige planen er å kanskje studere kulturprosjektledelse på høyskolen i Lillehammer, men jeg er ikke helt sikker enda. Hvor lenge har du spilt saxofon? - Jeg har spilt sax i 10 år, og har ingen planer om å slutte enda. Hvor lenge har du vært aktiv/frivillig i menigheten? - Vel, ordentlig aktiv var jeg vel ikke før jeg ble konfirmant, så det blir omtrent 5 år siden. Hvem er du ellers? - Hvem er jeg ellers? Hm.. hva skal man svare på det?.... Jeg er en blid og positiv jente på 19 år, med litt for mye å gjøre og et døgn med litt for få timer. Men som på et eller annet merkverdig vis klarer å få det til å gå opp uansett. Jeg er også av den

typen som tar utfordringer på strak arm (de aller fleste i hvertfall) Hva liker du å gjøre på fritiden? - Fritid? Hva er det?? Nei da, på fritiden liker jeg å være med venner og familie, ta bilder og være ute. Samme om det er bymiljø eller natur, jeg elsker å være ute så lenge det ikke pøsregner. Også vil nok noen påstå at jeg er av den typen som er litt for godt over middels sportsinteressert. Topp 3 er nok fotball, skiskyting og friidrett, men jeg følger med på så å si alt innenfor idrett, uansett arena eller årstid. Skole/fremtidsdrømmejobb? - Fremtidsdrømmejobb… hm… den er ikke helt enkel, men jeg tror det absolutt ultimate måtte ha vært å være konsertfotograf eller noe liknende. Jeg elsker å holde på med musikk, uavhengig om jeg utøver selv eller om vi arrangerer konserter på skolen. Så jeg vil nok tørre å påstå at min fremtidsdrømmejobb måtte vært konsertfotograf. Favorittkomponist? - Når det kommer til favorittkomponist er jeg av den typen som ikke henger meg opp i en spesiell kom-

ponist, men heller selve verket eller sangen. Så her må jeg nok si meg ganske blank. Yndlingsmusikk? - Hm… Yndlingsmusikk er veldig vidt, så der er jeg også litt tilbake til det jeg sa angående favoritt komponist, men jeg kan jo si at jeg har en yndlingssang: Det er nemlig Harry’s Wondrous World dette er noe av den musikken som følger Harry Potter fra film 1 helt til film 8. Andre hobbyer? - Jeg elsker å ta bilder. Jeg tar bilder så fort jeg får sjansen, om det er avslutninger, konserter, konfirmantleir eller om jeg rett og slett bare er ute og går en dag jeg ikke har noe bedre å gjøre. Noe du ønsker å si om deg selv? - Jeg er litt usikker på hva det skulle vært. Jeg er ikke av den veldig hemmelighetsfulle typen, så det er vel ikke egentlig så mye å si som de fleste ikke kjenner til fra før av. Trives du i menigheten? - Jeg trives kjempegodt! Det blir rart å ikke være så aktiv til høsten! Hvordan ble du frivillig? - Oi, denne var litt vrien… Skal vi se… jeg begynte å gå på KIKK (ungdomsklubben) i 7 eller 8 klasse tror jeg, men jeg ble ikke ordentlig aktiv før jeg ble konfirmant i 2010. Da fortalte Asle meg om Sprell Levende og ikke minst Sprell Levende bandet. Hva ville du hatt med på en øde øy? -Får jeg ha med 3 ting? I så fall er svaret enkelt! Saxofonene mine! Hadde ikke klart meg uten dem for lenge og kameraet mitt. Har du noen andre skjulte talenter? - Skjulte talenter? Nei, du det tviler jeg på. I så fall er de så skjulte at jeg ikke vet om dem selv engang. Noen du ser opp til? Forts. neste side


Misjonsprosjektet En hilsen fra Stefanusalliansen

«Hovedmålet er å løfte mennesker opp» Tekst: biskop Stein Reinertsen Foto: Stefanusalliansen «We are not weak in Egypt! We are not weak at all! We are strong, because we look up to God!» «Vi er ikke svake i Egypt! Vi er ikke svake! Vi er sterke fordi vi løfter blikket mot Gud!» Dette var biskop Thomas sin avslutning på en av hans taler i Norge i sommer.

Forts. fra forrige side

Synet av andres mestring inspirerer

Tusen takk Caroline for et flott intervju, og lykke til videre til høsten med studier!

I forbindelse med Oase møtte biskop Thomas fra Den koptiskortodokse kirken i Egypt biskop Stein Reinertsen fra Den norske kirke i Agder og Telemark. - Det var veldig fint. Jeg har truffet biskop Thomas mange ganger, og det gjør alltid stort inntrykk på meg. Jeg føler meg alltid rikere etter at jeg har snakket med ham. Selv om han snakker om vanskelige ting, er alltid håpet der, sa biskop Reinertsen etter møtet.

Biskop Thomas

- Å enda en vanskelig en… Tror jeg må svare noe sånt som at jeg ser opp til alle som får lov til å leve ut sine drømmer og som har klart å kapre drømmejobben og dermed får lov til å jobbe med noe de elsker. Kan du nevne tre ting om deg selv, som vi ikke vet om? - 3 ting dere ikke vet om meg? Eeeh joda, hvis jeg kan komme på 3 ting da. Jeg er en skikkelig dårlig taper. Da jeg var 4 eller 5 år brakk jeg lillefingeren, ved å leke gjemsel. Godt tips: ikke putt lillefingeren i dørsprekken. Jeg klarer ikke å være sur på folk. Hvor ser du deg selv om tre år? - Om 3 år håper jeg at jeg er kommet i gang med studier og forhåpentligvis en bachelorgrad av noe slag. Hva inspirerer deg? - Oi, den er virkelig ikke enkel. Jeg tror jeg må si at jeg lar meg inspirere av mestring. Det kan være det samme om det er min egen mestringsfølelse eller om det er synet av andres mestring som inspirerer meg.

må prøve å leve ut den kristne tro med åpenhet og styrke. Vi må stå rotfestet i det vi tror på, for da kan vi åpne armene våre og ønske alle velkommen. Vi har sterke røtter i vår tro, i vår filosofi om Kristus. Kristus elsker alle, Kristus tilgir, Kristus ønsker alle velkommen. Kristus dømmer ikke, men løfter opp! Det er slik også vi prøver å formidle budskapet til den verden vi lever i.»

I forbindelse med sommerstevnet Oase, møtte biskop Thomas fra Den koptisk-ortodokse kirken i Egypt biskop Stein Reinertsen fra Den norske kirke i Agder og Telemark. Biskop Thomas skulle fortelle om situasjonen for de kristne i Egypt, og han var meget opptatt av å fortelle at den koptiske kirken er sterk, fordi de vender blikket sitt oppover mot Gud, og der henter de styrke. Oppfordringen gikk ut til oss alle i salen om at vi i Norge burde gjøre det samme, hvis vi ønsker å gjøre en forandring i vårt eget samfunn og nærmiljø. En sterk oppfordring til oss som lever under helt andre vilkår enn kopterne i Egypt «Hovedmålet i menigheten vår er å løfte mennesker opp», fortalte biskop Thomas. «Så uansett hvordan menneskene er, eller hvordan de har det, så går vi sammen med dem. Vi

På Oase var det også besøk av 5 ungdommer fra Egypt. Tre av dem har sin arbeidsplass på Anafora, mens to av dem var fra Qussia og var ivrige kursdeltagere på kursene på Anastasia. De hadde med seg mange av produktene de lager på Anafora for salg, og det var til stor begeistring for mange av deltagerne på Oase. Ungdommene syntes også det var inspirerende å møte så mange som hadde vært på besøk på Anafora. Mirna, en av jentene fra Qussia, snakket mye om hvilke store forandringer som hadde skjedd i Qussia etter at biskop Thomas ble biskop i dette området. «Vi har merket at biskop Thomas sitt bevisste arbeid med å løfte opp mennesker i menigheten har hatt stor betydning for deres selvbilde. Vi føler oss sett og lærer mye av alt som skjer i kirken. Spesielt for kvinnene har det skjedd forandringer gjennom arbeidet til biskop Thomas. Mye av dette arbeidet skjer på Anafora, og det er vi så takknemlige for.»

Takk for at dere er med og løfter opp mennesker i Egypt gjennom deres misjonsprosjekt!

13


Gode sommerminner ! Med menighetens diakonale medarbeider Jørgen Meier som en uunnværlig medhjelper arrangerte Lambertseter Frivillighetssentral to sommerturer med turbuss i år også. Utgangspunktet vårt er at ”alle ikke er på ferie”, særlig ikke de eldre. De setter mer pris på dagsturer. Tekst : Kai Adelsøn,

daglig leder i frivillighetssentralen Foto: Synøve Gigernes

Sommerturen til Prøysen-stua 15. juli Vi dro til Alf Prøysens fødested, til selve husmannsstua på Ringsaker. Der lå det en lapp på ei seng der det sto at ingen skulle sette seg for i den senga ble Alf Prøysen født. Intet mindre! Guiden gav en fin innføring i Alfs barndom, familieforhold og annet om vår folkekjære ”skald” som ble født for 100 år siden den 23. juli. Ventetiden utenfor brukte vi til å synge, og titte ned på ”Steinrøysa nedi bakken” . Turen hjemover gikk innom ”Drengstua” i Gjøvik, der det ble servert lapskaus. En stopp på et sted som også ga assosiasjoner til ”gamal tid” , i ekte Prøysenånd.

Sommertur til Ingierstrand og Drøbak Den andre sommerturen gikk til Drøbak og Follo museum. Det ble en kort kafferaststopp på Ingierstrand for å se stedet som mange eldre har gode minner fra. Nå fikk vi se den gamle restauranten i funkisstil i nyoppusset stand. Det var hyggelig å se at det gamle blir tatt vare på når vi mest opplever at byen ellers mer og mer blir fylt opp av hypermoderne bygninger . Etterhvert kom vi til Drøbak. Der ble deltakerne ”sluppet løs” for å gå en tur. Videre gikk turen til Follo museum som viste seg å være meget severdig og interessant. Prøysen-kveld,”Finkaketirsdager” og svalende skygge under trærne ved Lambertseter gård Vi hadde også ideen i sommer å gjøre noe litt ekstra ut av tirsdager og det handlet om å ha bløtkaker og andre fine kaker midt på dagen på tirsdager, samt noe underholdning. Det var både profesjonelle og amatører som sang og spilte. Vi sang med fra sommerens allsanghefte.

Trosbetraktning

Av Christian Danielsen En rekke steder i Bibelen er Guds nåde og evangeliet om Jesu død på korset koblet sammen med frihet og mot. Det litt gammelmodige ordet «frimodighet» kommer her til sin rett. Det er nemlig satt sammen av ordene «fri» og «modighet». Denne frimodigheten er spesielt iøynefallende i livet og forkynnelsen til Apostlene. Under forhør for det jødiske Rådet i Jerusalem sier Apostelen Peter:

14

Takk til ... alle gjester og turdeltakere for sommeren 2014. Med den positive innstillingen dere har til å VILLE trives og være fornøyde er det ingen sak å forberede og gjennomføre det vi gjør for dere.

Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg vil være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. For jeg kunngjør for dere, søsken: Det evangeliet jeg har forkynt, er ikke menneskeverk.» Gal. 1:10, 11

Frihet og mot I forrige utgave av Menighetsbladet skrev jeg at det å være kristen ikke er å være flinkere eller bedre enn andre, men det er å høre og tro på nyheten om at Jesus har vunnet seieren over død, synd og ondskap for oss. Jeg behøver ikke å basere mitt liv på egne prestasjoner lengre, men kan hvile i vissheten om at Jesus, med sin lidelse og død, har ordnet opp for meg. Men hva innebærer det i praksis at jeg er frikjent av Gud ved at Jesus døde på korset?

Prøysen-kvelden 23. juli ble et høydepunkt. Over 70 påmeldte fylte Lambertseter gård der tre unge musikk-og sangtalenter preget kvelden med Prøysensanger og folk koste seg med et koldtbord, kaffe og kaker. Det var så hyggelig å se at folk kom i hopetall og fylte alle våre hagemøbler under trærne i denne flotte sommeren, fra mandag til lørdag hele sommeren gjennom.

«En skal lyde Gud mer enn mennesker. Våre fedres Gud reiste opp Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte. Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som fyrste og frelser, slik at han kan gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene. Vi er vitner om alt dette, vi og den hellige ånd som Gud har gitt dem som er lydige mot ham.» Da de [Rådet] hørte det, ble de rasende og bestemte seg for å rydde dem av veien.» Apg. 5:29-32 Det motsatte av denne type frimodighet kan sies å være ønsket om å gjøre andre mennesker til lags. Paulus forkynte et evangelium om fri og ufortjent nåde. Jøder som la stor vekt på å oppfylle Moselovens bestemmelser mente at Paulus senket kravene for de troende for å gjøre seg selv populær. I lys av denne anklagen skriver Paulus til Galaterne: «Prøver jeg jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av

Apostelen Paulus etablerer her en klar motsetning mellom det å være mennesker til lags og det å være Kristi tjener. Hvordan stiller det seg med meg? Det er ingen tvil om at jeg bruker mye tid på å få anerkjennelse av mennesker. Menneskers aksept er nødvendig på så mange praktiske måter; for å få jobb og komme inn på studier osv. Dessuten er jeg opptatt av hvordan jeg selv framstår også i de fleste andre sammenhenger. Hvis jeg skal være helt ærlig, så bruker jeg nok det meste av tiden min på å framstå som en bra person! Er det dette som bør oppta meg som kristen? Er det viktig å bestandig være godt likt av andre? Det er nok lett å bli fanget av behovet for bekreftelse fra andre mennesker. Men jeg tror evangeliet over tid frigjør oss fra dette behovet. Frimodigheten vil tilta og egoismen vil minke. Og jeg tror vi stadig vil bruke mer tid og krefter på å gjøre en innsats for andre istedenfor å fokuserer på oss selv. Dersom vi er frikjent av Gud, hvilke rolle spiller det hva andre mennesker mener om oss?


En inkluderende menighet meg der jeg følte at jeg kunne gjøre nytte for meg.

Tilhørighet For 19 år siden flyttet jeg fra villa på Nordstrand til 3 rom og kjøkken på Lambertseter. De tre første årene fortsatte jeg å gå i min gamle menighet, Nordstrand, der hadde jeg tross alt hørt til i nesten 30 år.

Tekst: Toril Sletner Etterhvert ble det klart at Nordstrand så på meg som utflyttet og tilhørende i Lambertseter kirke. Min aller første gudstjeneste husker jeg som det var i går. Det var menighetens nye sokneprest, Jens Petter Johnsen, som hadde gudstjenesten. Han prekte over Adam og Eva. I kirkebenken satt en annen Eva. Hun hadde Downs Syndrom. Da Jens Petter nevnte Eva så begynte hun å snakke til Jens Petter, og han svarte henne!! Etter en stund så sa han at de kunne fortsette praten under kirkekaffen. Det gjorde han, og jeg tenkte umiddelbart at her var en kirke med stor takhøyde. Under kirkekaffen satt jeg sammen med Jens Petter og kona hans, Marianne. Jeg sa at jeg ønsket å være aktivt med i menigheten, og allerede samme uke ringte Jens Petter, og dermed var det gjort. Jeg fikk være med som gruppeleder i Alpha, og fikk stadig nye og spennende oppgaver.

Bl.a. fikk jeg være med å velge ut nye kirketekstiler, og jeg var med i komiteen som skulle finne frem til en kunstner som kunne lage utsmykningen til sideveggen inne i kirken. Jeg ble godt kjent med de som hørte til menigheten, og følte meg utrolig velkommen. Her var det ikke spørsmål om hva jeg var, eller hvilken sosial rang jeg hadde, det var langt viktigere å innlemme meg i menigheten, og finne ut hva jeg hadde lyst til å gjøre. Jeg hadde lyst til å dra i gang julevandring for barnehagene på Lambertseter, og jammen fikk jeg lov til det også. Jeg sydde kostymer til vandringen, og var aktivt med i flere år. Den lever fortsatt i beste velgående, og har fått en avlegger, påskevandring for skolebarna. Det eneste som var litt negativt var at det ikke var noen på min egen alder der, men det gjorde ikke så mye, det var nok å være med på. Det var alltid noen som hadde tid til en prat, som var interessert i hvordan jeg hadde, og passet på at jeg skulle føle meg hjemme. En utrolig følelse av å bli regnet med, jeg ble til og med valgt inn i menighetsrådet!! Som flere andre så jeg på menigheten som mitt andre hjem. Jeg engasjerte

Slekters gang Døpte

Thea Sofie Arlund, Iben Ovedie Flem, Josefine De Lara Vega, Pernille Gjertsen, Mathilda Larsen Johannesen, Mathe Røgeberg, Alexander Ashton Jay, Enea Sofie Bjørn-Foshaug, Maya Moe Thygesen, Ingrid Stie-Fugle. Philip Laurik Magnus, Hjalmar Bismo Johansen, Adran Seem Mathisen, Magnus Aurstad Sagdahl, Kristian Tveter-Moen, Theodor Aasvangen Haugan, Cornelius Nicolai Hjort Spæren, Martine Bjercke Torp, Ella Margrethe Kiplesund Davidsen, Othilie Kroken, Tobias Bjordal Gluppe, Margne Skeibu Munkvold.

Vigde

Guro Langleite Kristiansen og Patrik Sandberg, 7. juni i Lambertseter kirke

Kirsti Merethe og Patrick Ford Abrahamsen, 7. juni i Lambertseter kirke Siv Thomassen og Kenneth Henriksen, 21. juni i Lambertseter kirke

Lambertseter menighet er en inkluderende lavterskelmenighet, der alle er velkommen, og der de som vil kan få gode og meningsfylte oppgaver. Det som virkelig fikk meg til å føle at jeg hørte til på Lambertseter var at jeg ble invitert til å være med i Tro og Lys, en økumenisk organisasjon som først og fremst har sitt virke blant psykisk utviklingshemmede. De som kjenner meg vet at Tro og Lys er hjertebarnet mitt. Lambertseter kirke er blitt min, her hører jeg hjemme, og her har jeg funnet gode venner. Menigheten er slik jeg ønsker en menighet skal være. Selv blant staben har jeg funnet gode samarbeidspartnere. Jeg blir tatt vare på og jeg får utfolde meg og bruke de talentene jeg har. Lambertseter menighet har blitt MIN menighet, her hører jeg til, og her får jeg være meg selv. En stor takk til Lambertseter Menighet som har gitt kristenlivet mitt en ekstra dimensjon. Der er godt å gå i kirken, og det er godt å være med i den store kirkefamilien, der alle er like viktige.

NORGES ELDSTE BEGRAVELSESBYRÅ Avd Nordstrand: Tlf 23 16 83 30 Avd Majorstuen: Tlf 23 19 61 50 www.wangbegravelse.no (tidl. Nordstrand Wang Begravelsesbyrå)

Døde

Inger Johanne Berg, Anne-Lise Holme, Lise Grønvold, Grethe Synnøve Jensen, Bodil Marion Nilsen, Reidun Andrea Marie Duratovic, Ruth Lien, Gørild Løvdal, Bjørg Hildur Karine Østre, Berit Wallin, Astrid Elvira Soring, Anne Marie Augeberg, Betsy Serine Baden, Ruth Kari Aastad, Arnvid Steinar Worren, Arne Wilhelm Jensen, Gunnar Magnus Moe, Paul Willy Jasper, Einar Brun, Tommy Bråstad, Per Jørgen Wang, Leif Reidar Karlstad, Bjørn Svendsen, Knut Hagbarth Steen.

15


Fra bomberommet I sommer har sangen Happy av Pharell Williams gått på repeat overalt hvor jeg har vært. Det er en skikkelig gladsang. Jeg blir ofte glad av å høre den, men noen ganger blir jeg også gal av å høre den. For det er ikke alltid greit med alle gladsanger og glade mennesker når man ikke har det bra selv. Det å være glad blir lett en utenpåklistra greie. Det er vanskeligere å kjenne ekte glede inne i seg. Jeg kunne lagd en lang liste over ting som gjør det vanskelig å være glad, men det blir jeg jo ikke noe mer glad av… Da er det kanskje bedre å sette seg ned og lage en liste over ting som en blir glad av. Men det kan jo også være trist, hvis du ikke kommer på noe. Generelt så er det lettere å være trist og lei, enn glad og fornøyd. Hvorfor er det sånn? På konfirmantleir så lærte jeg noe lurt av en som

heter Tore Thomassen. Han sa at altfor mange av oss driver på med mandagsleken. Det er når vi skryter om det vi har gjort i helga og forteller om det dumme andre gjør. Da ser vi ikke andre, vi måler og vurderer dem. Og så gjør vi det samme med oss selv. Og da føler vi oss så veldig små. Tore sa: «Vi må se på andre og oss selv med hjertet ikke med metermålet». Da vil vi se at hver enkelt er unik og fantastisk. Da vil vi se, - og så skar han et eple i to på midten, - at inne i oss er det en stjerne. Gud har skapt oss og elsker oss. Når vi ser innover så ser vi hva slags stoff Gud har laget oss av, nemlig samme stoff som stjernene. Det er helt sant! Når jeg tenker på det så kan jeg kjenne at jeg at jeg blir glad. Og noen ganger så glad at jeg rett og slett må reise meg opp og synge og danse til Pharell Williams sang. «‘Cause I’m Happy!» Asle Røhne Rossavik prest i Lambertseter kirke

Oppsla gstavl e KIKK med TIME-OUT torsdager kl.18-20:30 og ungdomsledertur Se side 11

Temakvelder Se side 8

Babysang høsten 2014

Se side 10

Gravsteiner – Inskripsjoner Omarbeiding Utstilling vis à vis Østre Aker kirkegård Ulvenvn. 102, 0581 Oslo Tlf. 22 65 60 50 Fax. 22 65 60 31 www.gravstein.com

16

Profile for Vårt Land

LAmbertseter menighetsblad nr. 3/14.  

LAmbertseter menighetsblad nr. 3/14.  

Advertisement