Issuu on Google+

Menighetsblad for Gjøvik, Bråstad, Engehaugen, Hunn, Vardal

2 2010

7. Årgang

Pilegrim, fordi det finnes en vei hjem…

Bli med på pilegrimsvandringen gjennom byen vår tirsdag den 22. juni klokka 18.00. Les mer på side 8.


BE OG HØR | Redaktørens hjørne og andakt

Adresser og informasjon | SOMMERNUMMER 2010 REDAKTØRENS HJØRNE Redaktøren av Be og Hør befant seg på grensen mellom Skottland og England da dette bildet ble tatt for rundt en måned siden. De fleste prestene i Toten prosti hadde lagt ut på pilegrimstur i fotsporene til Sankt Cuthbert, en av NordEnglands store åndelige skikkelser. Vår pilegrimsvandring har gitt inspirasjon det dette sommernummeret av Be og Hør. Bli med til vår lokale pilegrimsled, bli med inn i pilegrimens verden. Bli også med på å feire at Ny Start i Øst snart runder de tjue år. Be og Hør gratulerer! Redaksjonen ønsker alle våre lesere og annonsører en riktig god sommer. Gregers Lundh

Pilegrim, fordi det finnes en vei hjem… Liknelsen om den fortapte sønn, jeg synes det er den vakreste og sanneste fortellingen i verden: Et lovende, ungt menneske med alle mulighetene åpne, forspiller livet sitt. Det ender i mørke og elendighet. Heldigvis, liknelsen slutter ikke her. Jesus forteller at han kom til seg selv. Det gikk opp for ham at han hørte hjemme et annet sted enn i mørket, i selvopptattheten og i de billige gledene. Så begynte han på reisen hjem. Reisen mot lyset. Reisen mot Gud. Han skjønte at han var en fremmed for mørket, for han var skapt i Guds bilde. Underveis opplever han at Gud kommer ham i møte med åpne armer. Mange kan fortelle om liknende opplevelser: ”Jeg kjente meg som en fremmed i en forbrukerkultur som stadig insisterte på at jeg hadde store, udekkede behov jeg kunne kjøpe meg fri fra. Jeg kjente meg fremmed i en verden som sto parat til å fordumme og underholde meg i hjel 24 timer i døgnet. Jeg kjente meg som en fremmed, midt i den vestlige, karriereorienterte, materialistiske kulturen som jeg selv har vokst opp i.” Mange har kjent på det samme. Så har de gjort som den fortapte sønn. De har begynt på reisen mot Gud, reisen mot lyset, reisen mot de verdiene

2

som bekrefter meg som menneske, ikke som forbruker og karrierejager. Ordet pilegrim er avledet av det latinske peregrinus som betyr en fremmed. Den fortapte sønn endte opp som pilegrim. Han ble en pilegrim fordi det fantes en vei hjem. Han forsto han var en fremmed for det destruktive og tanketomme, for synden. Han var et menneske, derfor hørte han hjemme hos Gud. Pilegrimene har gjennom alle tider slått følge med den fortapte sønn på hans vandring hjemover. De har visst at alle mennesker har en hjemmeadresse som ikke står i noe folkeregister eller telefonkatalog. De har visst at det mennesket som lar seg finne av Gud, også finner seg selv. Vi er pilegrimer fordi det finnes en vei hjem. Foran oss ligger veien åpen. Gregers Lundh

BE OG HØR – menighetsblad for Gjøvik, Engehaugen, Hunn, Vardal og Bråstad menigheter.

HUNN MENIGHET Jens Dale

ANSV. RED.: Sokneprest Gregers Lundh UTGIVER: Menighetsrådene i Gjøvik og Vardal ADRESSE: Øvre Torvgate 24B, 2815 Gjøvik E-POST: gregers.lundh@gmail.com GIRO: 2050 02 93692 OPPLAG: 11.500 eks. UTGIVELSER: Påske, sommer, høst og jul DRIFTSSJEFER: Gunnstein Endal og Knut Lund LAYOUT: Mediamannen, Johannes Nag TRYKK: Prografia as DISTR.: Frivillige bladbærere!

ENGEHAUGEN MENIGHET Gregers Lundh

Nettutgave: www.gjovik.menighetsblad.no Neste deadline er mandag 23. august. Stoff mailes gregers.lundh@gmail.com

BRÅSTAD MENIGHET Marith Evensen

VARDAL MENIGHET Hege Nybråten og Tormod Grønland GJØVIK MENIGHET Martin Woller og Steinar Dalby

GJØVIK KIRKEKONTOR

– åpent alle hverdager fra kl 09:00 til 14:00

FELLESRÅDET: Leder: Line Langseth Bakkum MENIGHETSRÅDENE:

Kontoret betjener alle menigheter i Gjøvik kommune og Gjøvik kirkelige fellesråd. Post- og besøksadresse til kontoret er: Øvre Torggt 24 b, 2815 Gjøvik.

Gjøvik:

Tlf: 61 14 64 80 Web: www.gjovik.kirken.no

Hunn:

Fax: 61 14 64 81 E-post: post@gjovik.kirken.no

Kontoret i Vardal menighetshus er betjent av menighetssekretær tirsdag kl 10-14, tlf 61 18 61 07.

Engehaugen:

Vardal: Bråstad:

Leif Konrad Storaas Tlf: 61 17 76 68 Berit Magnus Tlf: 97 63 13 38 Bjørg Antonsen Tlf: 61 18 09 55 Line Langseth Bakkum Tlf: 61 18 68 78 Jan Arne Evensen Tlf: 61 18 0248

Ansatte prester: Sokneprest i Vardal: Sokneprest i Hunn: Prost/menighetsprest i Gjøvik: Sokneprest i Gjøvik: Sokneprest i Engehaugen:

Tormod Grønland Jens Dale Nils Kaare Erlimo Martin Woller Gregers Lundh

61 18 61 07 61 14 64 91 61 14 64 88 61 14 64 87 61 14 64 89

tirsdag 10:00-12:00 tirsdag 10:00-12:00 fredag 09:00-12:00 tirsdag 09:30-12:00 torsdag 10:00-12:00

Ansatte i trosopplæringen: Daglig leder Kateket Trosopplærer Prest

Karsten Torp Christina Grevbo Eiliv Revling Holm Kristian Sandmark

61 18 91 21 61 18 91 23 94 97 37 14 61 18 91 22

(Kontor på Ynglingen, Svoldersgate 2) (Kontor på Ynglingen, Svoldersgate 2) (Kontor på Ynglingen, Svoldersgate 2) (Kontor på Ynglingen, Svoldersgate 2)

Kirkeverge Konsulent kirkegård Konsulent økonomi

Dag Landmark Marit Aaslund Kent Brenden

61 14 64 80 61 14 64 85 61 14 64 90

Styrer i Engehaugen menighetsbarnehage: Eva Lill Nilsen

61 17 36 65.

61 13 40 58 (Privat) 61 17 88 83 (Privat) 61 17 25 20 (Privat) 61 18 16 16 (Privat) 61 17 80 63 (Privat)

Besøk vår hjemmeside www.gjovik.kirken.no

3


BE OG HØR | Pilegrimsvandring

Pilegrimsvandring i England | SOMMERNUMMER 2010

Pilegrimsvandring i England

Tekst og foto: Jens Dale

I middelalderen valfartet pilegrimer til Nidaros og andre hellige steder. Olavsskrinet og andre relikvier lokket. Noen la ut på pilegrimsreise for å gjøre bot, andre hadde avlagt Gud et løfte, mens atter andre hadde noe de ville takke for, kanskje var de blitt helbredet.

De mange katedraler rundt om i kristenheten forteller også en historie om pilegrimstrafikkens innbringende sider. Med reformasjonen falt selve grunnlaget for pilegrimsreisene bort i den protestantiske del av verden. Luther avviste tanken om relikvier, og han mente at ikke noe sted var mer hellig enn andre. I dag gjenoppstår interessen for pilegrimsvandring.Vi spør sokneprest i Gjøvik, Martin Woller, hva som motiverte ham for å reise sammen med sine prestekollegaer i Toten prosti på pilegrimstur til Martin Woller England i mai. ”For meg handler dette om å oppleve noe nytt, men også å bli fornyet,” sier Martin Woller. ”Vi gikk gjennom et vakkert landskap og fikk se en kultur litt ulik vår på nært hold. Det historiske aspekt var viktig, men også møtet med impulsene fra keltisk spiritualitet.” Det var prost Nils Kåre Erlimo som utfordret Arnfinn Dirdal fra Kolbu til å legge opp en tur til St.Cuthbert’s Way. Han har flere ganger tidligere gått pilegrimsleden som ble merket for 15 år siden i landskapet mellom Skottland og England. Det var der St.Cuthbert virket som biskop en gang midt på 600 tallet. Turen startet i Melrose i Skottland og veien gikk gjennom grønne åser med tusenvis av

4

sauer, under enorme bøketrær langs elva Tweed og over lyngheier i grenselandet mellom Skottland og England. Nede i dalbunnen var det pitoreske landsbyer med steinhus overgrodd av eføy. ”Vi hadde gudstjenester i de lokale kirkene, noen ganger for oss selv, andre ganger sammen med de lokale menigheter,” forteller Woller. Han lærte mye engelsk kirkehistorie av foredragene turlederen holdt underveis. Siste etappe gikk ved lavvann over sandbankene ut til halvøya Lindisfarne. Det var i klosteret der Cuthbert en tid var prior. Etter sin død ble han kåret til helgen. Da norske vikinger plyndret klosteret på Lindisfarne ble St.Cuthberts kiste brakt i sikkerhet lenger sør. Prestegruppa fra Toten avsluttet turen med å besøke den enorme normannerkatedralen i Durham der St.Cuthberts jordiske levninger hviler.

Eildon Hills gir et vakkert utsikt over kulturlandskap og landsbyer. Fra venstre: Lasse Gran, Joan Homme, Arnfinn Dirdal, Gunnar Finstad, Haldis Dirdal, Knut Yngvr Sønstegaard og Nils Kåre Erlimo.

Katedralen i Durham er bl.a. bygd over St.Cuthberts grav.

Ruinene av klosteret på Lindisfarne.

Det er mange vakre byer langs St.Cuthberts Way.

Turleder Arnfinn Dirdal holder foredrag.

Ved lavvann kan en vade over til Lindisfarne. Hytta på påler er til redning for den som blir overrasket av høyvann.

Ruinene av klosteret på Lindisfarne. Det var det første klosteret her vikingene plyndret i 793.

5


BE OG HØR | Pilegrimsvandring Onsdagstreff på Ynglingen

Pilegrimsvandring på Gjøvik 2010 Pilegrimsleden til Nidaros har vært et nasjonalt prosjekt fra 1997. Leden langs vestsida av Mjøsa, er nå kalt Gudbrandsdalen vest. Her kan pilegrimer og turfolk ta seg fram på gamle allfarveger og nye stier til Trondheim og Olav den Helliges domkirke. av Lissie Norland Målet har vært å finne igjen den gamle middelaldertraseen og gjøre den tilgjengelig som turveg. De eldste vegene gikk mellom gårdene, fulgte terrenget opp og ned ad bakker. Lange strekninger av den gamle ferdselsåren eksisterer fortsatt enten som lokale bygdeveger, gardsveger eller stier. Mange partier av middelaldervegen har i årenes løp blitt dyrket opp som en del av innmarka eller på annen måte blitt borte. Framkommeligheten ble løst ved å tilrettelegge nye gangstier i jordekanter. Det har vært viktig å skjerme vandrerne fra motorisert ferdsel. Gjennom Gjøvik kom middelaldervegen fra sør langs Mjøsa. Den svingte av mot nord/vest ved Rambekk og gikk over tunet på Øvre Gjøvik gård, hvor det i dag kun er ett hus igjen på det gamle tunet. Vider over tunet på Kallerud. Våningshuset fra 1700-tallet er fremdeles bevart. Biskop Jens Nilssøn nevner i sin dagbok fra en visitasreise i 1594 at han etter å ha passert Kallerud kom til en høy bro ”kallis Hundebro, der under rinder en strij strøm kallis Hunefaass”. Her var det tidlig etablert møller og sager, og fossen var fra 1832 energikilde for Brusveen Spiger og Staaltraaafabrikk, senere Mustad. Hunnsbrua ved Brufoss var på Jens Nilssønns tid det eneste krysningspunktet i nedre del av

Pilegrimsvandring Fasteaksjon i Gjøvik | SOMMERNUMMER 2010 Hunnselva. Gjennom tida har det eksistert mange bruer her. Den nåværende ble bygd i 1913 av jern med rekkverk i jugendstil. Den høye teglsteinsbygningen ved brua kalles ”Omformertårnet” og er bygd i 1923. Den er siste rest av elektrisitetsverket som ble bygget ved fossen i 1897. I dag holder Rockeverkstedet til her. Leden følger så Hans Mustadsgate ned til Hunnsvegen. Fra krysset sees Gjøvik kirke (1882). Vegen videre følger den gamle middelaldertraseen opp til Hunn. Gården Hunn var den eldste og største gården i Vardal, og all ferdsel nord/sør og øst/vest gikk gjennom gården. Her var tingsted, skysstasjon, poståpneri og gjestegiveri foruten kirkestue. I dag er det bare ”Tingbygningen” som står igjen etter storgården som etter hvert mistet mange av sine funksjoner da Gjøvik ble by i 1861. På Hunn hadde det også stått kirker på tunet fra 1200-tallet omtrent hvor dagens Musikkskolebygg nå ligger (tidligere Opland amts husmorskole). Den siste kirken der ble revet i 1821. Nytt åttekantet gudshus reiste seg deretter på det høyeste punktet på det som i dag er Hunn gamle kirkegård. Det var i bruk til 1881 da Gjøvik nye kirke ble påbegynt. Middelaldervegen går videre forbi Hunn kapell og krematorium opp til Tranberg. Gården huskes av mange som sportskafe og selskapslokale. På Tranberg er det flott utsikt over mjøslandskapet. Leden går videre på gammel veg gjennom skogen til Bråstadbrua, forbi Nordre Braastad, hvor det sto kirke til 1821, og opp til Tømmerstigen. Derfra er det ikke langt til Braastad kirke. For de som vil vandre videre bærer det ned mot Ødegaarden (Øgard`n), Kolberg og videre nordover.

Tranberg gård mens den var i Alf Mjøens eie. Norges lærerlag overtok i 1952 og gjorde store endringer på bygningsmassen.

Gården Hunn, gammelt foto som viser tunet før amtshusmorskolen ble bygd i 1907.

Vel møtt til pilegrims vandring i Gjøvik 22. juni. Mer om prosjektet ”Pilegrimsleden”, se nettstedet pilegrim.info

Brua over Hunnselva med Mustads eldste fabrikkbygninger og Gjøvik elektrisitetsverk i bakgrunn. Pilegrimsledens milestein ved Tingbygningen på Hunn

6

7


BE OG HØR | Pilgrimsleden

Gå pilegrimsleden tirsdag 22 juni

Pilegrimsleden gjennom

R

GJØVIK

IK

PILEGRIMSLEDEN

VA,

svegen 29 oppsatt en orbi Hunn berg gård. over havet berg følger jennom et en rundtur veg følges

fo) gdsvegen tar n opp til Biri ortsett forbi følger leden e Biritapetet iden av tunet lebergvegen, igjen for å gå

MSLEDEN

GS LEDEN

Utsikt fra Tranberg.

Be og Hør ønsker alle interesserte velkommen til å gå pilegrimsleden gjennom byen vår. Vandringen begynner ved Viken folkehøgskole kl.18.00 tirsdag den 22. juni. Vi følger leden slik den går gjennom byen opp mot Tranberg gård. Ta gjerne med litt mat og drikke. Underveis har vi en liturgisk samling i Gjøvik kirke, ledet av sokneprest Martin Woller. Konservator ved Mjøsmuseet, Lissie Norland, vil gi glimt fra byens historie under vandringen. Vel møtt!

Foto:Halvor Bjaaland

www.pilegrim.info

nfo

Pilegrimsbrosjyren for Gjøvik

PILGRIMSLEDEN GJENNOM GJØVIK

av Halvor Bjaaland, Veg, park og friluftseksjonen, Gjøvik kommune

Pilegrimsleden fra Oslo, over Gjøvik til Trondheim ble åpnet med brask og bram i 1997. Siden åpningen har leden blitt jevnt og trutt vedlikeholdt, men skiltene har blitt gråere og gråere og det har vært langt mellom langveisfarende pilegrimmer gjennom Gjøvik. Men nå tyder det på at interessen for pilegrimsleden er på vei opp.

ninger. Sist sommer tok vi et skippertak for bedre merking av traseen gjennom Gjøvik. Men fortsatt er det behov for mer merking. Et annet tiltak i Gjøvik er en pilegrimsbrosjyre for lokal spredning. Her blir to rundturer beskrevet med utgangspunkt i Pilegrimsleden. Leden gjennom Gjøvik har noen perler som er vel verdt en tur. Det er kanskje slik leden lokalt har størst verdi, som utgangspunkt for fine dags- eller kveldsturer. Den første rundturen som anbefales, går under navnet Hunn – Bråstadelva. Den andre rundturen som anbefales, går under navnet Biri – Semb. Pilegrimsleden gjennom Gjøvik, strekker seg fra grensen mot Østre Toten i sør til grensen mot Lillehammer i nord. Leden går på høydedrag og lier med god kontakt med Mjøsa i en lengde av 45 km. Pilegrimsleden går på stier, gamle vegfar og nyere veger. Kommunens skogvesen har siden åpningen stått for et enkelt årlig vedlikehold, særlig med ettersyn av skilt og rydding av gras og tennung. Enkelte partier med frodig vegetasjon er svært arbeidskrevende. Selv med to gjennomganger, først og sist på sommeren, er det strekninger som i perioder virker noe gjengrodd. Mens leden over Dovrefjell må sies å være mye brukt av langveisfarende, har leden gjennom Gjøvik blitt mest bruk som lokal turveg for gjøvikensere. Og det er en viktig funksjon vi ikke må glemme.

Opprinnelig skulle merkingen bare stå i vegkryss for å vise vei mot Trondheim. Det ble lagt mer vekt på det naturvennlige enn det brukervennlige. Relativt anonyme merkestolper ble satt opp i sti- og vegkryss med piler som bare pekte mot nord. Nå legges det opp til mer synlig merking for at ukjente skal føle seg trygge på at de er på rett veg. Det skal også være lett å finne fram i begge ret-

8

Pilegrimens kjennetegn Reise med Paulus til Tyrkia Før pilegrimen la ut på sin ferd i gamle dager, ble både stav og veske lagt på alteret i den lokale kirken. Presten velsignet staven og veska, før pilegrimen kledde seg i pilegrimskappen. Den skulle verne mot vær og vind, samtidig som den minnet om kjærlighetens drakt som pilegrimen skal bære i møte med andre mennesker. Under ferden skulle pilegrimen dele med andre. Ofte ble det vel annerledes, men pilegrimen viste andre mennesker vilje til oppbrudd, forandring og forbedring. Pilegrimsveska skulle ikke være stor. En pilegrim skulle trene seg i å greie seg med lite i møte med sult, tørst, prøvelser og slit. Staven var god å støtte seg til på de kronglete stiene, og et vern mot både rovdyr og røvere. I overført betydning var den et våpen mot de onde maktene. Pilegrimens vannflaske ble nedover i Europa ofte laget av en type gresskar. Vannet skulle slukke vandrerens fysiske tørst, og samti-

Tlf. 61 14 56 00

Wergelandsgt. 9 og Storgt. 25 2821 Gjøvik – Tlf. 61 17 90 90 KVALITET GÅR ALDRI AV MOTEN

������������������ ��������������������������������� �

������������������������ ����������������������

Urmaker

dig minne ham om det levende vannet som Kristus gir. På hodet hadde pilegrimen hatten med muslingskjellet på. Dette er apostelen Jakobs kjennetegn. Jakob, som i Det nye testamentet omtales som sønn av Sebedeus, er i følge katolsk tradisjon pilegrimenes skytshelgen. Ved pilegrimsmålet mottok pilegrimen pilegrimsmerket. Det var beviset for at målet var nådd. Ved Santiago de Compostella i Spania fikk pilegrimen en liten musling som tegn på at vandringen var fullført. av Tormod Grønland

Bunadkjøp er tryggest hos oss

Pilegrimsentre I 1994 begynte merkingen av det som senere skulle bli mange hundrede kilometer med pilegrimsled gjennom Norge. Møtepunktet for pilegrimsledene var Nidarosdomen i Trondheim. Nidarosdomen, der skrinet til Olav den hellige sto, var i middelalderen et av 4 store pilegrimsmål i Europa, sammen med Jerusalem, Roma og Santiago de Compostella i Spania. I 1997 ble den første pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim åpnet. I 2010 er det opprettet fem regionale pilegrimssentre foruten Nidaros pilegrimsgård. Det er Pilegrimssenter Oslo, Pilegrimssenter Granavollen, Pilegrimssenter Domkirkeodden, Pilegrimssenter Dale-Gudsbrandsgard og Pilegrimssenter Dovre. Hvert senter har sitt distrikt, og Gjøvik hører inn under Granavollen pilegrimssenter. Pilegrimssentrene har mange oppgaver. Interessen for pilegrimsvandringer skal stimuleres gjennom kirken, reiselivet og kulturlivet. Det skal legges til rette for korte vandringer innenfor distriktet. Langvandringen, for dem som vil gå pilegrim i dager og uker, skal det også legges til rette for.

Storgt. 11. 2815 GJØVIK Tlf 61 17 12 71

Fotpleie

På nettstedet www.pilegrim.info finns det mye nyttig informasjon om man skulle få lyst til en vandring langs leden, alene eller sammen med andre. På årets langvandring kommer pilegrimene gjennom Gjøvik fredag den 25. juni. Fra Gjøvik går ferden videre til Hamar. Kirkefaderen Augustin sier: ”Pilegrimen går ikke igjennom verden for å oppleve noe nytt, men for stadig selv å bli ny.” Den moderne pilegrimen tenker muligens annerledes; ”Ja takk, begge deler,” vil han eller hun kanskje si. av Martin Woller

Solås: 61173380 Vardal men.hus: 61186519

Hege og Geir Anton Nybråten Skybergvegen 469, 2825 Gjøvik www.onkelsgaard.no Tlf.6117 2614 – 9702 9611 e-post: post@onkelsgaard.no

ALT I •ISER FL • MARMOR

Søsterkirkene på Gran

• SKIFER. Tlf. 61 13 fossvn. 20 60 - 228 Rau - Hun alen

ALT I IFLISER ISER • FL• MARMOR • MARMOR• SKIFER • SKIFER ALT Tlf. 61 13 20 60 - Raufossvn. 228 - Hunndal TLF: 61 13 20 60 – Raufossvn. 228 – Hunndal


BE OG HØR | Smånytt

ÅRETS VANDREGUDSTJENESTE I BRÅSTAD 20 JUNI Tradisjonen tro, arrangeres det også i år vandregudstjeneste i Bråstad. Vi går fra Bråstad kirke og ender opp på Nordre Bråstad der den gamle kirkeplassen var. Den eldste kirka var en stavkirke, lik stavkirkene i Vardal og Hunn. Etter reformasjonene forfalt vedlikeholdet, og i 1664 ble den gamle kirken tatt ned. Det eneste som ble beholdt fra stavkirken var koret, som ble bygget inn i den nye kirka. Denne kirka stod fram til omkring 1820. Da ble kirka revet, og Bråstad sokn nedlagt. Bråstad kom inn under Hunn, som i 1822 innvidde sin åttekantede kirke. Vandregudstjenesten i Bråstad er ikke bare for menighetens egne folk, alle ønskes velkommen til å delta på vandringen. I år, som i fjor, vil Helge Braastad være med. Han vil minne oss om det sårbare biologiske mangfold vi finner i skogene våre. (Troens første artikkel) Underveis vil vi fokusere på at vi som kristne er vandrere på veien. De første kristne ble kalt ”De som vandrer på veien.” Dette minner Jesus oss om, når han sier at han er veien, sannheten og livet. (Troens andre artikkel). Med utgangspunkt i Jesus, er vi et stort fellesskap. Her hører vi hjemme selv om vi er ulike i både tro og tvil. (Troens tredje artikkel) Vi starter med et kort opphold i Bråstad kirke og går mot målet på Nordre Bråstad. Underveis stopper vi noen ganger i ettertankens tegn. Vi spiser nisten vår, mens utsikten over Mjøsa strekker seg ut foran oss. Stor takk til dere på Nordre Bråstad for all velvilje i forbindelse med vandringene opp gjennom årene! Vi starter i Bråstad kirke kl. 10.30. (Merk tiden). Vel møtt til en fin vandring og til et godt fellesskap!

10

av Tormod Grønland

Fasteaksjonen | SOMMERNUMMER 2010

Fargerikt fellesskap i Engehaugen kirke Det er lørdag ettermiddag den 15. mai. Ingen kirkeklokker ringer, likevel begynner det å bli trangt om plassen på parkeringsplassene rundt Engehaugen kirke. Det klinger i mange forskjellige språk ute i kirkestua. Inne i kirkerommet demper stemmene seg. Kirken er et sted for bønn og ikke for småskravling. Snart reiser menigheten seg. Prest og minestranter kommer inn i prosesjon. Den første katolske messen i Engehaugen kirke har begynt. ”Lov Herren” heter den katolske salmeboken. Den har samme burgunderrøde innbindingen som salmebok for Den norske kirke. Det er ikke bare utvendig de to salmebøkene likner på hverandre. De fleste salmene i ”Lov Herren” drar en protestant fort kjensel på. Snart synger vi Milde Jesus, og vi registrerer at katolikkene synger den på gamlemåten; ”Milde Jesus, du som sagde… ” Vi synger uten orgel eller annet akkompagnement. Den katolske kirke er en kirke uten sugerør ned i statskassa. En ambulerende organiststilling er bare noe man kan drømme om. Pater Pål Bratbak er en ledig predikant på prekestolen. Det er et underlig sammentreff at evangelieteksten for dagen er hentet fra Jesu yppersteprestelige bønn i Johannesevangeliets syttende kapittel. Der ber Jesus om at alle som tror på ham må være ett. Under kirkebønnen merker soknepresten i Engehaugen at han blir varm i hjertet. Engehaugen menighet løftes fram i bønn. Snart er vi inne i messens høydepunkt, nattverden eller eukaristien som katolikkene pleier å kalle det hellige måltidet. Dessverre, enheten mellom katolikker og lutheranere er ikke kommet så langt at vi deler samme nattverdsbord. De av oss som ikke er katolikker, holder høyre hånd på hjertestedet når vi går fram i nattverdskøen. Vi får ikke brødet og vinen, men pater Pål ber velsignelsen over oss. Snart er messen til ende. Folk samler seg i kirkestua til kirkekaffe. ”Vi er bakegjengen til pater Pål,” smiler en dame mens hun gjør plass til en drøy utgave av ”verdens beste”

Pater Pål på prekestolen

Kateket Christina deler ut roder under årets fasteaksjon.

Rekordresultat for Klimaaksjonen Katolikkene kan kirkekaffe

Takk til dere konfirmanter, konfirmantforeldre og andre i menighetene som var med på årets innsamlingsaksjon til Kirkens nødhjelp. Og takk til alle dere som var med å gi penger. 2010 ble året da vi satte innsamlingsrekord. På et par kveldstimer 23. mars, ble det samlet inn 185 287 kroner i de sju menighetene i Gjøvik kommune. Det er en økning på 25 000 kroner i forhold til i fjor. Særlig Gjøvik menighet gjorde et hopp i år og samlet inn nesten 8000 mer enn

Krematoriet offisielt åpnet Ministrantene

Foto: Unni Kristiansen, Gjøviks Blad

på det ellers rikholdige kakebordet. Så går praten livlig. En ungdom fra Engehaugen menighet får sjenerøst tilbud om skyss til Lillehammer neste søndag, dersom hun er interessert i å følge en katolsk messe i en katolsk kirke. ”Det er noe veldig fint i å kunne knele når man ber,” får hun vite. ”Det er et savn ved de lutherske kirkene, de gir ikke rom for bønnens kroppsspråk.” Og kanskje synes hun at katolikkene har et poeng der. Av Gregers Lundh

Etter flere års planlegging, stort engasjement, bytte av tomt og effektiv byggetid, står nå det nye krematoriet i Gjøvik ferdig. 1. juni kunne byggekomiteens leder, Kåre Haugen ønske presse og en rekke gjester velkommen til offisiell åpning.

Fornøyde bråstadkonfirmanter og foreldre, som takker befolkningen i Bråstad for god mottagelse og giverglede.

i fjor. De endte dermed på 23000. Også Bråstad kan trekkes frem. Denne menigheten er den klart minste i kommunen, at de klarte å samle inn nesten 10 000, er sterkt gjort. Pengene går til Klimaaksjonen som Kirkens nødhjelp driver. Det er fattige i verden som ofte rammes hardest av klimaendringer, noe blant annet Haiti er et eksempel på. Her var Kirkens nødhjelp tidlig tilstede med hjelp og de gjør fortsatt en god jobb der. Men også i mange andre land som Kenya, Bangladesh og Brasil er det prosjekter i regi av Kirkens nødhjelp. Av Christina Grevbo

De fleste av oss vil vel gå inn i et slikt bygg med en grad av spenning i kroppen. Følelsen kan være litt dyster. Overraskelsen er derfor ganske stor når man nå kommer inn i det nye krematoriet. Det virker lyst. Nærmest vennlig. Luftig. Bruk av tremateriale demper lyd og gir en god atmosfære. Store vindusflater gir rikelig med lys for de som kommer på besøk og for de som skal ha sitt daglige arbeid her. Ved siden av de mer tekniske rom slik som kjølerom og selve ovnsrommet, inneholder bygget mottagelsesrom, et lite kapellignende rom der vi kan ta farvel med en kiste eller delta ved en båreandakt, ekspedisjonslokale, lagerrom og tekniske rom. I tillegg har Gjøvik krematorium som en av de første i landet også blitt utstyrt med eget pårørenderom eller syningsrom. Hit kan man komme og se kisten inn i ovnen. Dette er helt avgjørende for mennesker i enkelte religioner, men i prinsippet er det åpnet for alle som måtte ha et slikt ønske. Ved åpningen står det fortsatt igjen litt arbeid ute, men arbeidet pågår for fullt. Senere i høst skal også Gravlundsvegen asfalteres og merkes for parkeringsplasser. Etter dette håper man at freden igjen kan senke seg rundt bygget og gravlunden, og alle skal kunne glede seg over at byen har fått et moderne krematorium som ikke er til sjenanse, men tvert om noe vi kan være litt stolt av å ha, som det eneste i Oppland. Av Dag Landmark

TAKK TIL PER! VELKOMMEN TIL SIGMUND! I ni år har Per Evenstuen vært kirketjener i Gjøvik kirke. I disse ni årene har kirka gjennomgått store forandringer. Den er blitt utstyrt med et nytt orgel av første klasse, og den har blitt pusset opp fra kjeller til kirkespir. Det har vært nok å ta tak i for Per gjennom alle disse årene. Nå sier han takk for seg som kirketjener. Fra og med 1. mai tok han over stillingen som vaktmester ved Valle videregående skole. Menighetsrådet i Gjøvik kirke ønsker å rette en stor takk til Per. Han har vært disponibel sent og tidlig, alltid like tjenestevillig og positiv. Takk til deg, Per, og velkommen til Sigmund Antonsen som tar over kirketjenerstillingen på Gjøvik. Velkommen skal du være i arbeidsfellesskapet i kirka vår.

Per Evenstuen

11


BE OG HØR | Gudstjenestelister

Gudstjenestelister | SOMMERNUMMER 2010

GUDSTJENESTELISTENE

Gudstjenestene finner du i Oppland Arbeiderblad hver fredag!

TIL 19. SEPTEMBER 2010

GJØVIK

ENGEHAUGEN

HUNN

VARDAL

13. juni – 3. søndag etter pinse Luk 19,1-10

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Martin Woller

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Jens Dale

Høymesse 11:00 m/nattverd v/Tormod Grønland

20. juni – 4. søndag etter pinse Luk 15, 11-32

Fellesgudstjeneste med Engehaugen Se Engehaugen

Mjøsmesse 11:00 ved og med Viken folkehøgskole v/Gregers Lundh

Se Bråstad

Se Bråstad

27. juni – 5. søndag etter pinse Joh 8, 2-11

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Martin Woller

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Gregers Lundh

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Gregers Lundh

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Tormod Grønland

4. juli – 6. søndag etter pinse Matt 16, 13-20

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/GL Norsk/amerikansk gudstj. 13:00 v/JD

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Tormod Grønland

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Tormod Grønland

11. juli – 7. søndag etter pinse Matt 16, 24-27

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Gregers Lundh

18. juli – 8. søndag etter pinse Jes 49, 13-16

Høymesse 19:00 m/dåp og nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Se Gjøvik

25. juli – 9. søndag etter pinse Matt 7, 21-29

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Se Gjøvik

1. august – 10. søndag etter pinse Luk 12, 42-48

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Martin Woller

8. august – 11. søndag etter pinse Joh 6, 66-69

BRÅSTAD

Vandrergudstjeneste 10:30 v/Tormod Grønland

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Tormod Grønland

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Jens Dale

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Jens Dale

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Martin Woller

Høymesse 19:00 m/dåp og nattverd v/Martin Woller

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Knut Yngvar Sønstegaard

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Tormod Grønland

15. august – 12. søndag etter pinse Sal 32, 1-5

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Martin Woller

Lekmannsgudstjeneste 11:00

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Tormod Grønland

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Jens Dale

22. august – 13. søndag etter pinse Matt 12, 33-37

Jazzmesse på Hovdetoppen 11:00 v/Martin Woller. Nedre Vardal rytmeforening m fl. spiller. Kirkekaffe

Storfamiliegudstjeneste 11:00 m/dåp og nattverd v/Gregers Lundh Semesterstart

Familiegudstjeneste 11:00 m/dåp v/Jens Dale. Semesterstart

28. august – lørdag

Orgelresitasjon 12:00

29. august – 14. søndag etter pinse Matt 5, 38-42

Konfirmantmesse 18:00 v/Christina Grevbo og Martin Woller

Konfirmantmesse 11:00 v/CG og GL Kveldsmesse 19:00 v/Viken fhs m/nattverd v/GL

Konfirmantmesse 19:00 v/Jens Dale og Karsten Torp

5. september – 15. søndag etter pinse Joh 5, 1-15

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Karen Sidsel Solberg

Høymesse 11:00 m/nattverd v/Gregers Lundh

Ny messe 17:00 m/nattverd v/Jens Dale Søndagsskole

11. september – lørdag

Konfirmantmesse 11:00 v/Tormod Grønland og Karsten Torp

Konfirmantmesse 16:30 v/Tormod Grønland og Karsten Torp Konfirmasjon 11:00 v/Tormod Grønland

Konfirmasjon 10:00 og 13:00 v/Jens Dale og Karsten Torp. Ungdomskoret deltar.

12. september – 16. søndag etter pinse Luk 10, 38-42

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Martin Woller

Familiegudstjeneste 11:00 m/dåp v/Gregers Lundh. 4-årsbokutdeling.

18. september – lørdag

Orgelresitasjon 12:00

Konfirmasjon 11:00, 12:30 og 14:00 v/G. Lundh, K. S. Solberg og C. Grevbo

19. september – 17. søndag etter pinse Luk 7, 11-17

Felles gudstjeneste for Gjøvik menighet og HiG-studenter 19:00 v/Martin Woller og Anne Anker Bolstad

Konfirmasjon 10:30 og 12:15 v/Karen Sidsel Solberg og Christina Grevbo

12

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Tormod Grønland

Konfirmasjon 10:00 og 12:00 v/Jens Dale Ungdomskoret deltar.

Temagudstjeneste 11:00 «Kamp for rettferdighet» v/Nils Kåre Erlimo

Familiegudstjeneste 11:00 Misjonsinnslag. Barnegospel deltar.

Konfirmasjon 11:00 v/Tormod Grønland

13


BE OG HØR | Smånytt AMERIKANSK NASJONALDAG MARKERES I GJØVIK Søndag 4. juli kl.13.00 markers USA’s nasjonaldag ved en gudstjeneste i Gjøvik kirke. Noe av vinklingen denne dagen blir å fortelle historien om de som utvandret fra våre trakter til Amerika. Det blir utstilling av gamle bilder og innslag ved norskamerikanere som denne helga er tilbake i Norge i forbindelse med bryllup. Jens Dale forretter. Han var prest med Den norske lutherske mindekirke i Minneapolis fra 2002 til 2005.

TAKK FRA VARDAL MENIGHETSRÅD

Hilsen Vardal Menighetsråd

I år var det dugnad rundt omkring på kirkegårdene våre. Som vanlig stilte mange opp, og gjorde en god innsats. Bildet viser dugnadsgjengen ved Bråstad.

HYGGETREFF I BRÅSTAD KIRKE HØSTEN 2010 Fredag Tirsdag Tirsdag Tirsdag

14

27. 28. 26. 30.

august september oktober november

Klokker Johs Øvern i Vardal fyller 70 år i august. Det er ferietid når Johs har sin siste gudstjeneste som kirketjener, derfor får Johs sin velfortjente takk for lang og trofast tjeneste gjennom 40 år under gudstjenesten søndag den 13.juni. Tor Even Brenden vil synge, etter gudstjenesten venter kirkekaffen i menighetshuset.

Annonse | SOMMERNUMMER 2010

Pilegrimsleden

- Olavsveiene til Trondheim

I middelalderen var Olav den Helliges grav i Nidaros (Trondheim) det viktigste pilegrimsmålet i Norden og vel kjent også utover i Europa. En vandring langs ������������������������������������������������������ over egne verdier og livsvalg - alt i en ramme av storslåtte natur- og kulturhistoriske opplevelser!

ORGELMUSIKK: I Gjøvik kirke vil det bli en halv times orgelmusikk lørdag den 28. august og lørdag den 18. september. Begge dager kl. 12.00. Gratis adgang.

BISKOPPELIG BESØK PÅ BRÅSTAD HYGGETREFF Biskop Solveig Fiske besøker Bråstad hyggetreff fredag 27. august kl. 11-13. Solveig Fiske tok sin teologiske embetseksamen ved MF i 1980, og praktikum samme sted året etter. Hun har siden tatt videreutdanning og etterutdanning innen veiledning, familierådgivning, mekling og ledelse. Før Solveig Fiske ble utnevnt til biskop, hadde hun vært konsulent i kirkerådet, 12 år som residerende kapellan i Elverum, og 12 år som sokneprest i Løten. Dessuten hadde hun, før utnevnelsen til biskop, et engasjement som personalsjef ved bispekontoret. Vi ønsker biskop Solveig hjertelig velkommen til å være sammen med oss på hyggetreffet i Bråstad fredag 27. august.

FORMIDDAGSTREFFET ENGEHAUGEN KIRKE Sommerturen 25.juni går til Bjørnson’s nyopppussede Aulestad. Etter omvisning går ferden videre til Glomstad Gjestehus via Musdalen. Her venter middagsbufè. Returen går over E6 og rv4. Bli med! Påmelding til Lage Skogli tlf 61133447 / 91170468. Frammøte Engehaugen kl 10.15. Start 10.30 Til høsten starter vi opp igjen med torsdager som ny møtedag. Opplegget blir som tidligere, fra kl 11-13 i kirkestua. Foruten variert program og andakt, er det en enkel servering og god tid til prat. Alle som har lyst og anledning, er velkomne. Ta med deg noen og kom! Trenger du skyss? Ring Olaug Sørlie, tlf 61 17 18 81 / 95 08 82 53 el. Marit Bøje, tlf 61 17 59 49 / 97 41 09 03 Torsdag 19/08: Thor Strandhaug foredrar om Eldrerådet i kommunen Torsdag 16/09: Misjonær Marie Onsrud forteller om sin virksomhet i Afrika Videre treffes vi 21/10, 18/11 og 16/12

GUDSTJENESTE PÅ HOVDETOPPEN 22/8 KL. 11.00 Ynglingen og Gjøvik menighet i samarbeid med NVR (Nedre Vardal rytmeforening med Tom Pettersen m.fl.) innbyr til jazzgudstjeneste på Hovdetoppen søndag den 22. august kl. 11.00. Kirkekaffe etterpå. Velkommen til en festlig gudstjeneste på toppen av Gjøvik.

HUNN: Semesterstart 22/8 Søndag 22.august kl.11.00 er det familiegudstjeneste i Hunn kirke. Semesterstart markeres med musikalske innslag og servering av grillmat etter gudstjenesten. Markens grøde 19/9 Familiegudstjenesten i Hunn kirke søndag 19.september kl.11.00 vil få preg av høsttakkefest. Korn som ble sådd på skaperverkets dag har vokst i Misjonshusets barnehage. Det vil bli brukt som brød i nattverden denne dagen. Ellers blir det misjonsinnsalg og mye sang og musikk.

Design: www.innovatoren.no

Vardal menighetsråd ønsker å takke Vardal gospelkor og alle som deltok på kirkegårdsdugnaden i mai. Søndag 18. april hadde Vardal Gospelkor konsert i Vardal kirke. Overskuddet av konserten ble på over 4000 kroner. Det gikk uavkortet til den videre driften av menighetshuset. Dette flotte initiativet satte hele bygda og menighetsrådet stor pris på. Tusen takk til koret, og til alle som støttet opp om konserten. Onsdag 4. mai var det dugnad på kirkegårdene i Gjøvik. I Vardal stilte det opp over 30 personer. Mens huskomiteen sørget for mat til alle, tok mange arbeidsvillige never fatt på utearbeidet. Tusen takk for innsatsen både ute og inne!

AVSKJED MED KLOKKEREN I VARDAL

Informasjon og påmelding til hele eller deler av Langvandringen 2010 Oslo – Nidaros:

������������������������������������������������������������

Andre turforslag & vandrepakker: www.pilegrimssenter.info Fra 2010 er det opprettet regionale pilegrimssenter i Oslo, Gran, Hamar, Hundorp og Dovrefjell.

Vandring i en sann historie... - en kilde til ettertanke og inspirasjon

Oslo - Nidaros 17.6-28.7

Langvandringen 2010 15


BE OG HØR | Jubileum

Ny Start i Øst – Estlandskomiten i 20 år – MER ENN FEM HUNDRE TRAILERE MED HJELPESENDINGER… – FLERE MILLIONER KRONER FORDELT… ”Takk for hjelpen dere sendte oss. Situasjonen er uhyre vanskelig i Litauen”. ” Hjelpen dere har sendt til dette området i Ukraina, var uhyre viktig.” ” I dette området av Estland er det svært mange som sliter, økonomisk og sosialt. Arbeidsledigheten er svært høy etter finanskrisen.” av Håvald Slåtten Setningene ovenfor er sakset fra noen av de mange brevene eller andre henvendelser, e-post eller telefonisk, som Ny Start i Øst- tidligere Estlandskomiteen - mottar jevnlig fra mange partnere i en rekke østeuropeiske land dit vi sender både hjelpesendinger og penger til ulike prosjekter. Særlig nå i kjølvannet av finanskrisen, blir listen over de mange menigheter, organisasjoner eller stiftelser i øst som ber om hjelp, stadig lengre. I fjor alene sendte Ny Start i Øst for eksempel til sammen 500 tonn med hjelpesendinger, spredt på nærmere 40 trailere og fordelte dessuten 2,3 millioner kroner til ulike prosjekter. Det er ikke plass til å konkretisere alt her, men i stikkordsform gis penger blant annet til: * Sosiale sentra der menigheter tar seg av sosialt vanskeligstilte barn, der foreldre enten ikke kan eller vil ta seg av barna sine. Her får de mat, klær, hjelp til hygiene og til lekser. Vi støtter også leiropphold til en del barn og unge. * Bygging eller kjøp av slike sentra som også brukes til kristen møtevirksomhet * Barnehjem * Mikrofinansiering til opprettelse av arbeidsplasser * Undervisning (data, engelsk, håndverk) * Utdeling av mat og klær. * Rehabilitering og forebygging rusmisbruk. * Evangeliserende og misjonerende virksomhet 550 trailere med hjelpesendinger I løpet av de snart 20 årene vi har eksistert siden starten høsten 1990, er det sendt langt over 500 trailere med hjelpesendinger til de tre baltiske land, til Ukraina, Romania, Makedonia, Bulgaria, Hviterussland. Innholdet består av blant annet klær, sko, møbler, sportsutstyr, kjøkkenutstyr, hjelpemidler for funksjonshemmede - for eksempel rullestoler, medisinsk-teknisk utstyr, sykehussenger for å nevne noe. Ny Start i Øst er en tverrkirkelig, regnskaps- og revisjonspliktig stiftelse med mål å drive hu-

16

manitær og evangeliserende virksomhet i Øst-Europa. Først og fremst i tidligere sovjetrepublikker, som nå er blitt egne statsdannelser, men også andre land bak det tidligere jernteppet. Vi er også litt engasjert i Etiopia og Kina. Hele det økonomiske grunnlaget legges i ni gjenbruksbutikker der en liten del av det som leveres fra gode givere, selges til å dekke driften. Resten av det som kommer inn sorteres, og det aller meste blir sendt.

Ny Start i Øst | SOMMERNUMMER 2010

Denne sigøynerjenta fra Skopje i Makedonia får skolegang takket være gjenbruksbutikkene til Ny Start i Øst

Fra et suppekjøkken i Baia Mare nord i Romania

Julepakker fra Norge er spennende

Fra et rehabiliteringssenter i Estland

En Trailer fra Ny Start i Øst har nådd sitt mål i Romania

Økonomisk grunnlag Etter flere år med kommunistisk undertrykkelse og ensretting, har mange mennesker i øst fått frihet og markedsøkonomi, og selvsagt nasjonal selvstendighet. Mye av dette er viktig og bra, men ikke alt, og på noen få områder er ting gått fra vondt til verre. Nå, 20 år etter jernteppets fall, er det klart at svært mange er blitt rikere og har fått det bedre på de fleste områder, men millioner sliter, økonomisk, sosialt, åndelig. Nato- og EU-medlemskap slik tilfelle er for Romania, Bulgaria og de baltiske land, betyr ikke automatisk bedre liv for alle, slik noen synes å tro her hjemme. Mange er blitt fattigere, og det sosiale nettverket er svakt. Korrupsjon og annen kriminalitet florerer. Menneskeverdet har hatt små og dårlige kår, og har det til dels fortsatt. For oss i Ny Start i Øst er det klart at det egentlige svaret ligger i Jesu Kristi evangelium om Guds rike. Det kan synes for enkelt for mange å si det slik, men ut fra egne og andres observasjoner og erfaringer med mennesker og systemer, uansett kulturer, kjønn eller raser, viser det seg at evangeliet, når det tas imot og leves rett, løfter mennesker, skaper forsoning, ja, løfter samfunn både sosialt og økonomisk - øst, vest syd eller nord. I Jesu Kristi radikale budskap finner vi at det aller viktigste vi kan gjøre med våre liv er å tjene og hjelpe, tilgi, be for våre fiender, vise barmhjertighet, hjelpe svake og fattige, og i nøysomhet og ærlighet bidra til et rettferdig samfunn med nok til alle.

Rullatorer fra Norge er det stort behov for i Romania

Å bygge Guds rike kan være ganske konkret

17


BE OG HØR | Avskjed

Salmehjørnet | SOMMERNUMMER 2010 ENGEHAUGEN: ÅRSFEST MED MANGE OPPTURER

Førstestyrmann går fra borde etter 26 år Trodde du det var prosten eller kirkevergen som styrer kirkeskuta på Gjøvik? Tro om igjen. Nå ja, de har vel hånden på roret noen ganger, justerer kursen, legger noen føringer, tar noen beslutninger i samråd med sine folk, men det er ikke de som har hatt den daglige hånden på rattet de siste tjueseks årene. Det er det Bjørg Antonsen som har hatt. I april 1984 trådte hun inn på kirkeskutedekket for første gang. Hun var blitt angitt av noen venninner som satt i menighetsrådet. ”Hu Bjørg, det var damen som kunne styre det meste.” Og slik ble det. Tidligere hadde hun fartstid som kontormedarbeider hos nevrolog og i bank.- Hun er enda ganske fersk i kirkejobben når en dame kommer inn på kirkekontoret. Hun ser Bjørg, himler litt med øynene før hun utbryter: ”Du vet mye om meg, du!” Jo, praksisen fra nevrolog og bank gjorde at hun visste mye om hjerne, hjerte og lommebok til folk i byen. Kunnskapene om folk flest har ikke blitt mindre etter at hun begynte å arbeide i kirka. ”Men folk kan være trygge,” ler Bjørg. ”Jeg har alltid vært bevisst på taushetsplikten min.” De tjueseks arbeidsårene har vært år som har stått i forandringens tegn. Bjørg forteller at da hun begynte, fantes det ikke en datamaskin på kontoret. Men snart ble også kirka kastet inn i dataalderen. Regnskap skulle føres på data slik det ble gjort i det offentlige. Tendensen var stadig den at kirka i større og større grad måtte følge de samme

18

25. mars hadde Bjørg Antonsen sin siste arbeidsdag. Hun får varm takk fra kirkeverge Dag Landmark.

retningslinjene som i det offentlige. Alt dette førte til store forandringer innad i kirkeadministrasjonen. Når frustrasjonen over datasystemer som ikke fungerte som de skulle steg til storm styrke, holdt førstestyrmann hånden stødig på rattet inntil frustrasjonens kastevinder hadde lagt seg. Underveis i disse tjueseks årene, har Bjørg tatt videreutdanning i administrasjon og ledelse ved Høgskolen på Lillehammer. De siste årene har en stor del av stillingen hennes bestått av det å være prostens høyre hånd. Mye ansvar har blitt delegert fra biskop til prost. Derfor har arbeidsbyrden på prosteembetet økt. Når førstestyrmannen på Gjøvik-kirkeskuta nå går fra borde som lykkelig AFP’er, overlater hun roret til Kirsten Glimsdal. Alle menighetene på Gjøvik står i takknemlighetsgjeld til Bjørg Antonsen. Innstasen hennes er som isfjellet, det er bare en liten del av den som er synlig. Opp gjennom årene har Bjørg tatt tak i tusen små og store ting og ordnet alt på beste måte. Derfor en stor takk til deg, Bjørg, fra alle kollegaene dine i kirka og fra alle frivillige som du har hatt kontakt med opp gjennom årene. Vi er takknemlig for alt du har gjort, ikke minst for den delen av arbeidet som har vært usynlig for de fleste av oss; alle de tusen tingene du ordnet opp i uten at andre enn deg selv og Vår Herre visste hva som var blitt gjort. Av Gregers Lundh

Hvem var det som egentlig besøkte årsfesten til Engehaugen menighet den 15. april? Var det Alf Prøysen eller var det Viggo Sandvik? Vi som var der, var kanskje ikke helt sikre, for Viggo tegnet et så levende bilde av Alf Prøysen, at vi nesten så det skjeve, litt sjenerte smilet hans borti krokene i kirkestua. Det ble et varmt møte med gutten fra Prestvegen, han som Viggo Sandvik begynte som griskokk og som endte opp som etterkrigstidens mest folkekjære dikter og trubadur. Tusen takk for ditt glitrende foredrag om han Alf, Viggo! Det sitter i oss enda. Ellers bød årsfesten i Engehaugen på mange oppturer. Menighetsrådsleder Berit Magnus kunne legge fram svært hyggelige tall for menigheten. Statistikken for 2009 viser en markant oppgang i gudstjenestebesøket og i antall nattverdsgjester. Det ene drar det andre med seg, flere mennesker i kirka, betyr flere penger i kollektkurven. Årsfesten ble avsluttet med en liturgisk samling i kirkerommet ledet av kateket Christina Grevbo. Bli med i nærfellesskapet i Engehaugen kirke Vi samles hver tredje mandag i kirken. Først møtes hver gruppe for seg til bibelstudium, bønn og samtale. Så samles vi til felles kveldsmat. Kvelden avsluttes med nattverd inne i kirkerommet. Vi ønsker både enkeltmennesker og bibelgrupper velkommen til å bli med i Nærfelleskapene i Engehaugen kirke. For mer informasjon; kontakt sokneprest Gregers Lundh.

v/Ivar Aarvik

Hen over jord et pilgrimstog Johan Halmrast, 1866-1912 Hen over jord et pilgrimstog så stille skrider frem. Dets sang på alle jordens språk lovpriser himlens hjem. Blant alle jordens folkeslag, det reiser korsets røde flagg. Tross hat og bål, tross spott og sår, det stille fremad går. Fra slekt til slekt det langsomt skred igjennom tiden frem. Dets sang var Jesu kjærlighet, dets lengsel fredens hjem. Med verdens tornekrans det gikk, med freidig hjerte, løftet blikk, igjennom verdens tåredal mot himlens stjernesal. Hist fra Judeas palmestrand gikk toget ut en gang. I Davidssønnens fagre land fikk først dets harpe klang. Og siden stille over jord det går mot himlens englekor. Med smil i gråt det vandrer frem mot himlens lyse hjem.

Johan Halmrast var født på Lillehammer som sønn av en velstående og vel ansett kjøpmann som var fra en av Halmrastgårdene i Søndre Land. Fysisk sett var Johan svakelig helt fra fødselen. I barneårene ble han pukkelrygget og var nærmest som en dverg av vekst. Han gikk mye for seg selv. Han forteller at han ba ofte og drømte om å bli dikter. Hans tidlige barndom var tross alt ganske fredfylt og lykkelig. Men da han var 12 år, gikk faren konkurs pga. kausjonsansvar, og måtte reise fra hjembyen. Han flyttet til Kristiania der han forsøkte å slå seg gjennom ved tilfeldige jobber. ”Nå var Johan ikke mer den svake rikmannssønnen, men den fattige krøplingen i storbyens vrimmel”, forteller Ivar Welle i sin beretning fra 1956. På grunn av sin fysiske svakhet dugde ikke Johan til kroppsarbeid og prøvde i stedet å forsørge seg med sin penn. Han arbeidet iherdig, leste språk på egen hånd, alt med tanke på sin dikterdrøm. Og da han så først begynte å skrive bøker, kom de på løpende bånd. Fra 1896 til 1912 fikk han i alt trykt et 30-talls romaner og lengre fortellinger, som alle utkom heftevis. Mange hentet sitt innhold fra Kristiania østkant. Han skildret arbeidermiljøet med inngående kjennskap og varm medfølelse. Enkelte av hans fortellinger hadde en stor lesekrets i hans samtid og kom i nye opplag. Bøkene ble solgt for en pris fra 50 øre til halvannen krone, og når mellommennene hadde fått sitt, var det ikke mye igjen. Selv om han var en meget flittig og allsidig skribent, slet han med den ytterste fattigdom hele sitt liv.

Johan Falkberget møtte Johan Halmrast en vinterkveld i 1909 på Hammersborg i Oslo, og har beskrevet ham slik: ”Defekte skuldre, langt ansikt, nærmest liten, lange ben, kledd i svart, slitt dress. Han bar på en bylt som lignet mest på en krukke, som sannsynligvis rommet alt hans jordiske gods. I tåka og det grønne gasslyset syntes hodet uforholdsmessig stort. Ansiktet var blekt og alvorlig.” Mesteparten av sitt liv bodde Halmrast på små og trekkfulle loftshybler, eller han bodde i kortere eller lengre tid hos venner og bekjente. Det er som lyriker han har gjort det best som skribent. Sin første diktsamling utga han som 25-åring i 1891. Han måtte selv bekoste utgivelsen av det lille heftet på eget forlag. Først og sist er Johan Halmrasts navn knyttet til den salmen han selv ga tittelen Maria Magdalenas Jubel,bedre kjent som Å salige stund uten like. Den skrev han i 1890, 24 år gammel. Året etter skrev Halmrast Hen over jord et pilegrimstog. Teksten ble bearbeidet av Hans Peter Mollerup i 1895. Egil Hovlands melodi til teksten i vår nåværende salmebok, nr. 247, er både vakker og meget sangbar. Utpå høsten 1912 ble Johan Halmrast plutselig liggende i lungebetennelse. Hans gamle far og andre av familien kom og så til ham. Han døde 22. november 46 år gammel, og ble fulgt til graven på Østre Gravlund bare av sine nærmeste og fire frelsesoffiserer. To sekker med manuskripter var blant de få og fattige eiendeler han etterlot seg, og de ble brent med det samme.

19


av Hege Nybråten

BE OG HØR | Novelle

HELGFRIDS PILEGRIMSFERD TIL NIDAROS Solen stekte, selv om det var sent i august. Helgfrid støttet seg til staven og tok seg en hvil mens hun skuet over det store vannet som lå ved Eina, ”Einafjorden” som den ble kalt på folkemunne, selv om det ikke var saltvann. Turen ned fra Lygna hadde gått greit, stien var bred og godt opptråkket. Verre hadde stigningen vært fra Granavollen og opp. Hun hadde begynt turen i går morges, etter å ha tatt farvel med husbonden Arnulf og tjenestefolket. I 19 år hadde de vært gift, og bodd sammen på gården Tufte på Hadeland. Begge måtte sies å være ved god helse, allikevel var de ikke blitt velsignet med barn disse årene. På bygdene gikk ryktene om at det var Helgfrids stivsinnethet og herskesyke som hindret henne i å bli mor. Helgfrid visste hva folk sa om henne. Selv mente hun at hun var gudfryktig og lydig mot Gud og Jomfru Maria. Hun ba sine bønner når hun skulle, gikk i kirken og samtalte med presten både titt og ofte. Og hvordan skulle det gått på Tufte, dersom ikke hun hadde holdt alt i stramme tøyler? Arnulf var veik av seg, bøyde unna når de møtte motgang. Det var Helgfrid som måtte møte det vonde og bære det. Var det rart hun var blitt hård? Allikevel, hun hadde lenge tenkt dette, at hun ville gå pilegrimsferd til Nidaros og be ved Hel-

20

lige Olavs skrin. Hun ville be til Gud den allmektige om at hun skulle bli svanger. Hun var 36 år, men ved god helse. Hun visste om flere som var eldre enn henne som hadde fått barn. Hun hadde ofte tenkt, at bare hun hadde et barn, noen å bry seg om og vise omsorg for, noen som trengte henne og som hun kunne gi sin kjærlighet, da ville hun bli mildere. Ett eneste barn. Det ville hun be om, hun forlangte ikke mer. Ett eneste barn, som kunne ta over Tufte etter henne og Arnulf, slik at alt arbeidet de hadde lagt ned ikke var forgjeves. Hun ruslet ned til bekken, bøyde seg og stakk drikkeskålen ned i det sildrende klare vannet. Drakk dype slurker og kjente hvordan vannet ga henne krefter. Så tok hun staven og vandret videre langs det lange vannet. Snart tok det slutt, og hun bestemte seg for å gå til ro for natten. Det var satt opp en hytte hvor hun visste at pilegrimer pleide å overnatte. Enn så lenge hadde hun ikke møtt noen, det var sent på sommeren. Hvis hun klarte dagsetappene som planlagt, regnet hun med å være i Nidaros i midten av september. Før hun la seg, ba hun angelus-bønnen hun ba tre ganger om dagen. Hun følte at ordene var rettet til henne: ”Hill deg Maria, full av nåde! Herren er med deg!

Illustrasjon: Magnhild Lundh Velsignet er du blant kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds Mor; be for oss syndere, Nå og i vår dødstime. Jeg ber deg, Herre, fyll mitt hjerte med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.” I det hun sovnet på brisken med halm, tenkte hun: ”Ett eneste barn, Maria. Du fikk Jesus Kristus, velsignet være dere begge. Du som er kvinne, du forstår meg. Du vet hvor mye sorg og lengsel det er i et tomt kvinneskjød. Ett eneste barn er alt jeg ber om. Så sovnet hun. To dager senere var hun på vei gjennom Vardal. Gjeterbarna møtte hun ofte langs veien. De hilste høflig på fruen som gikk pilegrim. Pilegrimer var de vant til, og de var oppdratt til å vise pilegrimen respekt. Hun hadde møtt to menn på turen, en eldre sammen med en ung gutt som slepte på et ben. Det gikk ikke fort med dem, og de måtte ta mange pauser. Den eldre mannen forklarte at gutten hadde havnet under vognen på en løpsk hest og at benet var blitt nesten revet av. I ettertid

Novelle | SOMMERNUMMER 2010 hadde han beholdt benet, men det var nesten uten muskler og meget svakt. ”Vi håper at Kristus vil se i nåde til oss. Vi har bare denne ene sønnen,” sa mannen trist. Gutten var tydelig sliten og hadde smerter. Helgfrid tenkte, det var ikke sikkert de ville klare den lange turen før vinteren kom. Men mannen fortalte den ene historien etter den andre, om syke og skadede han hadde hørt om som hadde blitt helbredet. ”Så da kan vel Kristus helbrede sønnen min også,” sa han. Helgfrid gikk sammen med dem en liten stund, men det gikk så sakte at etter en tid måtte hun unnskylde seg. Hun ønsket dem lykke til og gikk videre. Hun hadde hørt om en fin rasteplass for pilegrimer i Vardal og tenkte å slå seg til ro for natten der. Hun kjente nok de mange stegene i ben og muskler, men ikke verre enn at det gikk greit, syntes hun. Framme på rasteplassen så Helgfrid at det lå noen i den ene brisken. Da hun kom inn i hytta, krøp skikkelsen sammen og satte i et lite spedt skrik. Helgfrid så at det var et barn, en liten jentunge på 8-10 år. ”Hva gjør du her?” sa hun bryskt til jenta. ”Er du en av gjeterungene kanskje? Da må du komme deg ut til dem og ikke være her, dette er soveplass for pilegrimer!” Da begynte jentungen å gråte. ”Ikke slå meg, nådige frue,” gråt hun. ”Jeg er legdeunge i bygda. Men jeg kan ikke gå tilbake til Tunstad! Kjerringa der slår meg hele tiden selv om jeg ikke har gjort noe. Alt jeg gjør er galt. Og jeg får nesten ikke mat, vær så snill, nådige frue, ikke send meg tilbake dit!” Hun så opp på Helgfrid med et skittent ansikt, grimete av tårer. Helgfrid så at jentungen var radmager. ”Ja, ja, du får sove her i natt da, så får vi se i morgen,” sa hun og fant fram nisten sin. Hun begynte å ete av brødet og spekekjøttet da hun så blikket til barnet. ”Her,” sa hun og ga jenta litt brød og spekekjøtt. Jenta kastet seg over det og slukte det nesten uten å tygge. ”Og nå går du og vasker deg i bekken der borte,” sa Helgfrid da de hadde spist ferdig. ”Noe så lortete vil jeg ikke sove sammen med.” Jenta sprang av gårde til bekken, rev av seg klærne og hoppet uti. Hun skrubbet seg lenge med en mosedott og dyppet håret nedi mange ganger. Da hun skulle til å ta på seg de møkkete klesfillene igjen, stoppet Helgfrid henne: ”Her,” sa hun og ga henne sjalet sitt og et ekstra tørkle hun hadde i sekken. Hun laget et hull i det store tørkleet og danderte alt om jenta så det ble nesten som en serk med sjal på. Jenta strålte. ” Takk, snilleste nådige frue,” sa hun og neide dypt med et strålende smil. Så gikk de og la seg på hver sin brisk. Om natten kjente Helgfrid plutselig at jentungen listet seg bort til henne og krøp forsiktig opp i brisken og la seg tett, tett inntil ryggen hennes. Da kom Helgfrid plutselig på at hun ikke hadde spurt jentungen om navnet hennes. Neste morgen gjorde Helgfrid seg klar til å gå videre. Da ble hun oppmerksom på at jenta helt tydelig gjorde seg klar til å bli med henne. ” Nådige Frue, De trenger noen som kan gå Eder til hånde på den lange turen,” sa jenta ivrig. ” Jeg kan bære vann. Jeg kan jage unna ville dyr, jeg kan skremme røvere, jeg er ikke redd. Jeg kan gjøre opp ild. Jeg kan gjøre klar soveplassen Deres. Hva De vil nådige Frue, bare De vil la meg gå med Eder.” Helgfrid sukket dypt. Det ble en til å fø på. Men hun hadde godt med penger i pungen under serken, og det var fristende med litt hjelp. ”Ja. ja, da går vi da,” sa hun. Jenta strålte og hoppet og spratt på lette ben foran henne. ” Forresten, hva heter du?” spurte Helgfrid. ”Bodil, Nådige Frue,” strålte jenta. ” Jeg heter Bodil, og skal gå Fruen til hånde hele turen. Hva De vil Frue, hva De vil!” Novellen avsluttes i neste nummer

21


CATERING, SELSKAPER, MØTER OG MINNESAMVÆR tlf nr 61 13 15 08 www.viken.fhs.no

GJØVIK OG ENGEHAUGEN: DØPTE: Jacob Herland Halnes, Andreas Hagaseth Stenersen, Madikken Lervold-Danielsen, Magnus Johan Tenfjord, Patric Andreas Sveum, Are Klokkehaug, Jørgen Hansen Tangen, Are Klokkehaug, Phillip Kayden Lund, Nicolay Udahl, Jacob Greger Solbrekken Schjerven, Viljar Hagen Kvernflaten, Odd Martin Husby Berg, Vilde Trogstad Johansen, Alexander Melby Hafsaas, Ella Fiona Hedløv-Hansen, Martine Bekken-Skyberg, Magnus Andresen Sollie, Martine Nyhus-Dorati, Daniel Bjerkeengen-Blanc, Magnus Andresen Sollie, Anton Reinsvollsveen Moe, Lucas Aleksander Kristiansen, Peder Onsrud Bakken, Marielle Achieng Müller, Petter Byfuglien Ulsrud, Kristian Larsen Johnsen,

Jernbanegt. 4, 2821 Gjøvik

Telefon 61 15 06 00 Telefaks 61 15 06 01 post@jaf.no

Gjøvik og omegn Øistein Nettum Begravelsesbyrå

Tlf: 61 10 81 00

· Gravmonumenter · Inskripsjoner · Hjemmebesøk · Behjelpelig med blomster

80 GJØVIK: 61 15 17 05 14 10 TOTEN: 61 19 84 50 hjemmebesøk Begravelsesbyrået blomsterbinding Gjøvik Toten gravmonumenter oppussing

Vakttlf.: 61 18 69 40

VIGDE: Aud Solvang Åslund Thoresen og Anders Aaslund, Mari Kristine Rørvik og Øyulf Knapstad Hjertenes, Lise Mildrid Ivarsson og Haavard Harbu, Ellen Merete Sørlie Modal og Erland Andrê Modal, Gitte Troldsaas Skogstad og Dag Erik Døvle

HUNN: DØPTE: Eskil Prytz (Lunner kirke), Olav Førde, Kristian Øversveen Bergli, William Nordgaard, Jonathan Røyr, Evy Kristine Fuglem Paulsen (Ullevål sykehus), Thea Oline Storre Oppegård, Tina Bugge GRAVLAGTE: Åge Borger Taje, Helge Trettsveen, Christer Thomas Smedsrud, Liv Oddlaug Brænden, Maurits Kolbjørn Skårslette, Arnhild Viflat, Gudrun Solveig Bergum, Arve Jofred Mathiesen, Hansine Alund, Rolf Napstad, William Norland, Inger Johanne Løkken, Lilly Djupdal, Odd Paul Viken, Kjell Bjørnstad, Stein Landmark, Inger Kols-Aalstad, Tormod Johannessen, Evy Kristine Fuglem Paulsen, Knut Sætheren, Erik Engen, Margit Bjerke, Eva Glenny Smedsrud, Olaf Waldemar Stensrud, May Elisabeth Stensrud, Aina Helen Pettersen

BRÅSTAD: GRAVLAGTE: Olaf Onsrud, Anna Strandbakke, Kjell Skogli, Inger Kolls-Aalstad, Kåre Mellemberg (Vardal), Ole Andreas Renden.

VARDAL: DØPTE: Ida Westby Larsen, Solveig Engum, Håkon Fønhus Lundhaug, Martine Westgaard Madshus. GRAVLAGTE: Christer Thomas Smedsrud, Svein Arne Skumlien, Gudrun Solveig Bergum, Kåre Mellemberg, Arnold Fremstad.

Trostrud

www.begr-gjovik-toten.no

Marcus Thranesgt. 4, 2821 Gjøvik

DØGNVAKT

Ta kontakt med oss for å få en oversikt over dine muligheter og start med å bygge fremtiden din i dag!

www.totenbanken.no

Hunnsveien 1, 2821 Gjøvik Tlf./Fax 61 17 27 36

• Stemming Stemming ••Stemming • Reparasjon Reparasjon ••Reparasjon • Nye og brukte ••Nye ogog brukte Nye brukte piano med piano med piano med 10 års garanti

GJØVIK

Tlf: 61 13 23 20

Storgt. 8, 2815 Gjøvik Tlf. 61 13 20 01

Thomasdalen 3 2818 Gjøvik

TLF: 61189150

Amsrudvn. 6 2827 Hunndalen Tlf 61 17 96 36 Fax 61 17 96 05

10 års garanti

10 års garanti

Forhandler av: Forhandler av: Tlf. 900 45 619 Forhandler av: Blüthner •Blüthner Haessler• •Haessler Irmler • Irmler Forhandler av: Johan Bojersvei 5, 2816 Gjøvik, Johan Bojersvei 5, 2816 Gjøvik, Blüthner • Haessler • 45 Irmler Tlf.: 61 18 Tlf.: 08 14, Mob.: 900 619, e-post: odd.hans@online.no 61 18 08 14, Mob.: 900 45 619, e-post: odd.hans@online.no

Tlf. 900 45 619

Tlf. 900 45 619

Johan Bojersvei 5, 2816 Gjøvik, Utfører alle tjenester ved Tlf.: 61 18 08 14, Mob.: 900 45 619, e-post: odd.hans@online.no

dødsfall og begravelser i

UT TIL ALLE Hunnsv. 2, Gjøvik Tlf. 61 14 55 60

Radioprogram med glimt fra kristenliv på Gjøvik og Lillehammer.

CC-Mart'n Tlf. 61 17 47 40

GJØVIK OG OMEGN

Start søndagen med en positiv radio opplevelse:

Bjørnsonsgt. 8

HJEMMEBESØK BLOMSTERBINDERI SALG AV GRAVMINNER

Vakt hele døgnet: 61 18 31 03 INNEHAVER:

Magne Ødegård Bekkelund

Kontakt oss for informasjon og katalog eller besøk vår utstilling i Bjørnsonsgate 8 i Gjøvik. Gjøvik Steinindustri Bjørnsonsgate 8 2821 Gjøvik Telefon: 61171374

GRAVLAGTE: Aslaug Johanne Nersveen Pettersen, Harald Salberg, John Olav Vesterås, Leif Rudolf Bjerke, Gerd Undeli, Solveig Miriam Skumlien, Kirsten Lindahl, Olav Idar Rogne, Odd Bekkelund, Hans Midthaug, Karin Gønner Eriksen, Ole Lybekk, Lilly Markvold, Jan Arnold Rotstigen, Dag Kåre Slemmen, Solveig Nilsen Thorsrud, Nils Karsten Nilsen, Karen Sandberg, Anne Marit Hansen, Kjell Skogli, Valborg Pauline Wester, Haldis Lykseth Pettersen, Liv Oddlaug Brænden, Anna Helene Syljuåsen, Bodil Øveraasen, Mari Nordahl, Edith Johanne Aashaug, Ida Balke, Alf Olav Wæhler, Margit Bjerke, Marit Kristin Børresen, Trygve Wangensteen, Jørgen Bernhard Rustad, Grete Solveig Lereng, Leif Wold, Per Morgan Sjøberg, Arnold Fremstad, Kjell Kleiven, Einar Kristiansen, Morten Evensen.

Autorisert regnskapsførerselskap Bakkegata 14, Gjøvik

Ønsker du deg jobb? Kunne du tenke deg å jobbe som støttekontakt for en eller flere personer i Gjøvik kommune? Vil DU bety noe helt spesielt for en ungdom eller voksen? Du må være fylt 18 år, og det er en fordel at du har førerkort og bil til disposisjon.

Lønn og utgiftsdekning er ikke så dårlig som du tror, du vil bli overrasket. Jobben gir deg mye, og kan ikke bare måles i kroner og øre − du får mye mer igjen:

mmune

Kultur og fritid

Du hjelper din venn til positiv fritid Du kan få nyttige erfaringer og fine sosiale utfordringer Men fremfor alt − du treffer mange hyggelige mennesker

Høres dette interessant ut? Ta kontakt for en uforpliktende prat!

Kontakt kulturkontoret i Gjøvik kommune, Solvor Sandmark, tlf. 61 18 96 39 eller 46 91 15 98. E-mail: solvor.sandmark@ gjovik.kommune.no

Flott sang og musikk, intervjuer, konkurranser, andakt og gratulasjoner.

ODD BYFUGLIEN Autodiesel – Parafin Fyringsolje – Smøreolje 2827 Hunndalen Tlf: 61 18 81 22 Fax: 61 18 84 40

HVER SØNDAG 09:00-10:00 Radio Gjøvik Radio Lillehammer 107/105 Mhz Epost: uta@nlm.no Tlf: 61 8 90 62


STIFINNERE I PILEGRIMSLEDEN

KFUK/KFUM speiderne fra Hunndalen vandret pilegrimsleden gjennom Gjøvik til Bråstad kirke 10.mai. De ble overrasket av snøvær underveis.

KFUK/KFUM speiderne fra Hunndalen gikk deler av den gamle pilegrimsleden gjennom Gjøvik mandag 10 mai. Det var et flott opplegg, forteller en entusiastisk speiderleder Torunn Antonsen Berge. –Vi startet ved kulturskolen, fant merkene som viser hvor leden går, og endte opp i Bråstad kirke. I middelalderen fikk pilegrimene ofte gratis kost og losji der de overnattet. Speiderne som gikk pilegrimsleden 10. mai fikk mat og varme i kirka. Det var godt, for underveis ble de overrasket av snøvær. Speiderleder Ådne Wesnes hadde lånt pilegrimsprest Arne Bakkens pilegrimsdrakt i ull, og han holdt seg tørr til tross for at det var mye nedbør. Ellers var pilegrimene utstyrt med stav og taske som Speiderleder Ådne Wesnes hadde seg hør og bør. Og i Bråstad kirke fikk de pilegrimsdrakt med hette i ull. Den lære enda mer om vandringene til Nidaros er laget slik man tror de var i middelalderen, varm om vinteren og i middelalderen av sokneprest Jens Dale.

overraskende god i regnvær også.

20.06.2010 Gave til menighetsbladet.

Menighetsbladet Be og Hør Øvre Torvgt. 24B 2815 Gjøvik

00

2050 02 93692


Be og hør nr.2/10.