Jubileumsbilaget Dagen

Dagen 100 ĂĽr 19192019 jubileumsavis 17. august 2019

Dagen 100 år

2

lørdag 17. august 2019

Midt i samfunnsdebatten Hvis en kristen dagsavis var viktig i 1919, er den bare enda viktigere 100 år senere.

Når Dagen trykker sitt første nummer i august 1919, fødes avisen inn i en verden som ser ganske annerledes ut enn den vi befinner oss i nå. På den internasjonale arenaen er Første verdenskrig avsluttet for bare noen måneder siden. I Versailles utenfor Paris har de krigførende parter nettopp signert fredstraktaten.

Men den skal faktisk vise seg å legge grunnlaget for verdenshistoriens aller blodigste konflikt nesten nøyaktig to tiår senere. I Milano har Benito Mussolini nettopp stiftet det italienske fascistpartiet. Og i Münchens gater vandrer en sint, ung korporal rundt og tørster etter hevn over jødene og Tysklands fiender.

Her hjemme i Norge har man blitt spart for krigens redsler, men man har likevel nok av egne innenrikspolitiske utfordringer å bale med. Åttetimers arbeidsdag har nettopp blitt vedtatt av Stortinget. Og nå er forberedelsene til folkeavstemningen om brennevinsforbud som skal holdes i oktober, i full gang.

På den kirkelige arenaen er det kampen mot liberalteologien som dominerer. På den konservative siden er man bekymret for konsekvensene av den nye ordningen med menighetsråd som nylig er innført. I bedehusbevegelsen er tanken sådd om et stormøte i Oslo som skal sette en endelig stopper for alt samarbeid med de liberale kreftene i kirken.

På Vestlandet har sentrale kristenledere tumlet med tankene om å utgi et kristelig dagblad, eller en kristen dagsavis som vi ville kalt det i dag, i lang tid. Tanken er å gi kristenfolket et troens kompass i en omskiftelig tid, et redskap i samfunnsdebatten og et våpen mot bibelfornektelsen. De har også tidligere prøvd å virkeliggjøre prosjektet. Men nå lykkes det til slutt. 20. august 1919 kommer debututgaven av Dagen på gaten.

Det var altså i dette skjæringspunktet mellom verdensbegivenheter, hjemlig politikk og kristenliv at denne avisen ble til. Og det er her Dagen har befunnet gjennom hele det avisårhundret vi nå legger bak oss.

Det er også akkurat dette som gjør Dagen til en så spesiell plante i den norske avisfloraen. I denne avisen skriver vi like selvsagt om generalforsamlingen i Norsk Luthersk Misjonssamband som vi gjør om det amerikanske presidentvalget. Vi omtaler striden rundt Brexit, men også prestemangelen i Den norske kirke. Vi dekker bompengeopprøret, men lager enda mer stoff om lederskapsdebatten i pinsebevegelsen. Og på lederplass presenterer vi vårt syn på verdens, Norges og kristenhetens utfordringer.

Avisens grunnleggere ønsket nemlig ikke at Dagen bare skulle være et internt husorgan for kristenheten, men at man også skulle ha noe å melde i det brede offentlige ordskiftet. Det som pågår hver eneste dag og som sakte, men sikkert endrer et samfunn.

I den debatten ønsker Dagen å være en annerledes stemme, en kristen stemme, en stemme for det jødiske folk, for religionsfrihet og for det ufødte liv.

Ved Herrens store nåde har Dagen fått lov til å være en slik røst nå i 100 år. Og var en slik funksjon viktig i perioden 19192019, så blir den bare enda mer påkrevet i årene som ligger foran.

Med takknemlighet, ydmykhet og tro til Gud går vi nå inn i et nytt århundre av Dagens historie.

Vebjørn Selbekk sjefredaktør

●●Det var i skjæringspunktet mellom verdensbegivenheter, hjemlig politikk og kristenliv at denne avisen ble til.

Dagen 100 år

lørdag 17. august 2019

Foto: Bjørn Olav Hammerstad

3

INNHOLD

Møt tre sprell levende dagenredaktører

4–5

Foto: Tore Hjalmar Sævik

Nå kommer boken om Dagens historie

10–11 Foto: NTB scanpix

Foto: Kari Fure

Navnet hennes har stått 436 ganger 26-27 i Dagen Kari Fure møtte «Sara» i Syria. Det ble starten på en lang reise i Midt-Østen Foto:Ben Pearson

23

Dagfinn Høybråtens bestefar fikk lede ateisten Arthur Berg til Gud 6 Foto: Johanna Hundvin Almelid

Foto: NTB scanpix

Kjell Magne Bondevik skrev første gang i Dagen i 1965. Han advarte sterkt mot popmusikk 32-33

Ingebjørg har abonnert på Dagen i 54 år

14

med mer...

Dagen 100 år

4

lørdag 17. august 2019

Dagens historie: Dag Kullerud har skrevet bok om Dagens 100-årige historie. Boken kommer i slutten av august.

Kullerud har jobbet for flere store medier som journalist og tidligere skrevet en rekke bøker om kirkehistoriske emner. Nå er han ute med Dagens 100-årshistorie på Cappelen Damm.

– Det har vært spennende, interessant og lærerikt – i høyeste grad, sier Kullerud.

– Hvilket forhold hadde du til Dagen før du begynte?

– Det har vært litt på avstand.

Jeg leste ikke avisen hver dag, men med jevne mellomrom. I ulike sammenhenger har jeg møtt journalister fra Dagen. Og jeg visste jo en del om Dagens bakgrunn og tilknytning til det vi kaller vestlandspietismen.

Intet festskrift

Den store forskjellen fra arbeidet med de nevnte bøkene Kullerud har skrevet tidligere, dreier seg nettopp om at Dagen er en avis.

– Det er en organisme som forandrer seg fra dag til dag. Det å skulle finne noe samlende om dette organet, har vært en utfordring.

Det har ført til at jeg har måttet lese praktisk talt hver eneste utgave av Dagen, sier han.

– Finner du noe samlende?

– Ja, absolutt. Dagen som avis har en kjerne, et ståsted, som er

Dag Kullerud Fakta Født 1952 i Skien.

Har jobbet for blant annet Dagbladet, NRK, Aftenposten og den danske avisen Information.

Har tidligere skrevet romaner og sakprosabøker om blant annet Hans Nielsen Hauge, Ole Hallesby, Kirkens Bymisjon og Det Norske Bibelselskap.

tydelig, både i det norske samfunnet og i norsk presse og pressehistorie, sier Kullerud.

Først og fremst ser han dette komme til uttrykk gjennom hvordan de forskjellige redaktørene har tatt stilling i kjente episoder i norsk historie. Konkrete eksempler er debattene om abort og kvinnelige prester, som har gått på bred front i samfunnet.

– Boken er ikke noe tradisjonelt festskrift. Mange tidligere medarbeidere er nok skuffet over at de ikke er nevnt. Men jeg har prøvd å plassere Dagen inn i norsk historie som en viktig aktør og en viktig motkulturell stemme, sier han.

Småkårsfolkets avis

Det var en gruppe unge indremisjonsmenn i Bergen som ivret for en kristen avis. De fikk etter hvert med seg den gamle indremisjonshøvdingen og politikeren Andreas Lavik samt en del pengesterke borgere i byen.

– Det ble en allianse mellom det vestlandske indremisjonsmiljøet med emissærer, bønder og lærere på den ene siden og en del rike kjøpmenn på den andre siden.

– Hva fant de sammen om?

– Først og fremst var det troen, men de ville også være en stemme utad i samfunnet og binde sammen de troende, sier Kullrud.

Kjerneleserne var i stor grad det som ble kalt småkårsfolk.

– Dette ordet opptrer hyppig i avisens spalter de første årene, sier han.

Liberalteologisk gave

Kullerud mener lesergruppen som Dagen ble til for, var preget av en stor grad av selvstendighet.

– Vestlandsbonden var en fri mann i motsetning til mange husmenn østpå, både i uttrykk og det kristne engasjementet, sier Kullerud.

Han viser til at de ikke ville slutte seg til Det Lutherske Indremi-

sjonsselskap (nå: Normisjon), som var landsdekkende, men selv etablerte Det Vestlandske Indremisjonsforbund (nå: Indremisjonsforbundet).

– Hvilke saker preget avisen fra begynnelsen?

– Striden med den liberale teologien preget avisen fra første stund, sier Kullerud, som mener dette nærmest ble en gave for Dagen.

– Den andre virkelig store saken som preget avisen fra første dag,

●●Han var en vidsynt mann.

Han hadde blikk for de kristne vestlandske verdier og var sånn sett en pietist, men samtidig mer kulturåpen enn mange andre.

Dag Kullerud om dagens første redaktør: Johannes Lavik

Foto: Tore Hjalmar Sævik

var forbudsstriden, påpeker han.

Forbundet mot salg av brennevin i Norge varte fra 1917 til 1927.

Allianse som nøkkelord

Den første redaktøren i Dagen ble Johannes Lavik. Han var utdannet jurist og ble hentet fra stillingen som redaktør i Kristelig Pressekontor, som var blitt etablert i 1914.

– Hvordan vil du beskrive ham?

– Han var en vidsynt mann.

Han hadde blikk for de kristne vestlandske verdier og var sånn sett en pietist, men samtidig mer kulturåpen enn mange andre.

Kullerud viser til at Lavik satt i landsstyret for Norges Kristelige Ungdomsforbund (i dag: Norges KFUK-KFUM) da han ble ansatt.

– Den kombinasjonen plasserer deg midtskips i det norske kirkelandskapet. Det er noe av det man kan si om Lavik i motsetning til senere redaktører, sier han.

Et nøkkelord for Lavik var allianse.

– Han så at man måtte være samlende, ellers var en sånn avis ikke liv laga, sier Kullerud.

– Samtidig kunne han være skarp i enkeltsaker. Han hadde avgjort sine meninger. Men han var også forsiktig med å tone flagg

lørdag 17. august 2019

Dagen 100 år

5

bok: Forfatter Dag Kullerud har nøstet

gjennom samtlige utgaver av Dagen i avisens hundre år – og funnet en rød tråd. Nå kommer boken om Dagens historie.  Tore Hjalmar Sævik  tore.hjalmar.saevik@dagen.no  toresaevik

Dag har lest Dagen alle dager i saker som han visste ville splitte kristenheten, sier Kullerud. Åpen for kvinneprester

Som eksempel viser Kulleurd til at Johannes Lavik allerede i 1921 på lederplass hevdet at det ikke var noe prinsipielt som tilsa at kvinner ikke kunne være prester. Det var 40 år før Ingrid Bjerkås, under stor strid, som første kvinne ble ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke.

Kullerud mener Lavik utover 1920-tallet inntok et restriktivt standpunkt i saken fordi det kom tydelige signaler fra ledende teologer i Christiania om at kvinnelig prestetjeneste brøt med Guds bud.

– Han var ikke i og for seg imot, men mente det kirkelige votum var så tydelig at ikke noen regjering og ikke noe parti må gå utover det kirken mener, sier han.

Teologisk begrunnet motstand mot kvinnelig prestetjeneste ble derimot en av merkesakene til etterfølgeren Arthur Berg. Senere redaktører har ikke forlatt dette standpunktet.

Advarte mot Hitler

Et historisk høydepunkt i Dagenhistorien er ifølge Kullerud at avi-

sen var blant de første i Norge til å advare mot hva Adolf Hitler og hans tilhengere hadde på gang i Tyskland.

– Allerede i 1930 hadde Dagen lederartikler som hamret mot nazismen. Hvis ikke Europa våknet opp, ville det gå helt galt, sier Kullerud.

Forklaringen er at Lavik hadde hyret inn pressesekretær Arne Giverholt i Utenriksdepartementet, med signaturen RAG, til å skrive lederartikler. Han viste stor innsikt i utenrikspolitiske spørsmål også i andre land.

●●Allerede i 1930 hadde Dagen lederartikler som hamret mot nazismen. Hvis ikke Europa våknet opp, ville det gå helt galt Dag Kullerud

– Jeg mener hans lederartikler er unik norsk pressehistorie, sier Kullerud.

Han mener de er på nivå med artiklene til Dagbladets Ragnar Vold. Han er blitt stående som den norske pressemannen som først advarte mot de gryende totalitære ideologiene i Europa.

– Volds artikler sto også på trykk i Bergens Tidende. Dermed var ingen i Norge bedre orientert om forholdene i Tyskland enn vestlendingene.

tid var Dagen mer og mer enn nummer to-avis. Mediebildet endret seg.

– Men kan ikke skiftet også reflektere at samfunnet var blitt mer sekularisert, og at det å stå for en kristen bekjennelse var blitt mer kontroversielt?

– Det er klart at sekulariseringen var kommet mer enn godt i gang. Det kan også ha medført at konfrontasjonene Berg gikk inn i, ble hardere.

Tegn til brudd

Oppsiktsvekkende stabilt

Da Johannes Lavik døde i 1952, ble Odd Strand sjefredaktør og Arthur Berg kirkeredaktør. Konflikt om ansvarsfordelingen førte til at Strand gikk av etter kort tid.

– Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom Lavik og Berg?

– Jeg mener det er en forskjell, og jeg stiller spørsmål ved om Berg ikke brøt med Laviks linje, sier Kullerud.

Han mener avisen fikk en mer teologisk konfronterende stil under Berg, og at den i mindre grad reflekterte det allmenne nyhetsbildet.

– Men det kan sies at i Laviks periode var Dagen den eneste avisen abonnentene hadde. I Bergs

Den røde tråden Dag Kullerud finner i Dagen-historien, er et kristent grunnlag som han mener stort sett har vært det samme, om enn med noe forskjellig betoning.

– Antallet abonnenter har også vært svært stabilt, påpeker forfatteren.

Bortsett fra en sterk vekstperiode på slutten av 1940-tallet, har opplaget ligget på rundt 10.000 i hundre år.

– Hvordan har avisens rykte, troverdighet og virkning i samfunnet utviklet seg?

– Som en motkulturell stemme tror jeg den har vært viktig og tydelig, særlig med Lavik og Berg var det markante redaktører. Ut

på 80- og 90-tallet blir den såpass ensporet og ensidig at den ikke ble tatt så alvorlig, plassert på sidelinjen, sier Kullerud. Han mener dette gjelder særlig i forhold til Den norske kirke.

Lekmenn og teologer

I arbeidet med boken har han valgt å skrive lite om perioden etter årtusenskiftet, og særlig etter 2010. Da tok Vebjørn Selbekk over som sjefredaktør.

– Jo nærmere du kommer, jo mer forsiktig må du være. Men jeg vil nok si at man ser en forskjell på den teologstyrte avisen og den lekmannsstyrte, sier Kullerud.

I likhet med Arthur Berg var etterfølgerne Finn Jarle Sæle og Odd Sverre Hove teologer av utdannelse. Det er ikke Selbekk.

– En god del av lederartiklene var fagteologi, og jeg tror ikke verken bedehusfolk eller andre kanskje var så veldig interessert i det.

– Ser du noen utvikling i hvilke saker Dagen har vært opptatt av?

– Den dekker jo det kristne organisasjonslivet og kirkelivet. Det er viktig at leserne kan kjenne seg igjen og føle at det er en avis som tar deres liv og ikke minst tro på alvor.

Dagen 100 år

6

lørdag 17. august 2019

Hilsener til jubilanten

Erna Solberg

Jarle Haugland

Knut Olav Åmås

Statsminister og leder i Høyre

Daglig leder i Tro og Medier

Direktør i Stiftelsen Fritt Ord

100 år er ingen alder lenger. Og spesielt ikke for en bergenser.

Siden 1919 har Dagen vært en viktig bidragsyter til samfunnsdebatten, med et tydelig og klart standpunkt for kristne verdier og et kristent livssyn.

Demokratiet er avhengig av frie medier, kritiske, seriøse aviser. Vi trenger den uavhengige journalistikken mer enn noen gang. Vi kan ikke, og skal ikke, ta den som en selvfølge. Derfor er det fint at aviser som Dagen har klart å opprettholde sin rettmessige plass i mediemangfoldet i 100 år. Jeg håper dere fortsetter å rapportere, informere, visualisere, grave og invitere ulike stemmer til debatt. Hver eneste dag i minst 100 år til.

Gratulerer så mye med dagen, Dagen!

«Sannheten skal gjøre dere fri», sa Jesus til disiplene. Nå vet Dagens lesere at Jesus ikke spesifikt tenkte på journalistikk da han uttalte disse ordene, men likevel: Å stå i tjeneste for sannheten er å stå i tjeneste for han som kaller mennesker til å leve i lyset. Alternativet er å leve i løgn, å skjule sine mørke hemmeligheter. Slik sett er journalistikken på sitt beste et redskap til frihet, selv om det kan føles vondt å få søkelyset rettet mot seg. Dagen har med sin kristne profil hatt et dobbelt perspektiv på sitt arbeid: Å arbeide for sannhet i det offentlige rom, og for at mennesker kan møte Sannheten som virkelig setter fri. Gratulerer med 100 viktige år!

Avisa Dagen er diverre ei stadig sjeldnare plante i den norske mediefloraen trass i at dette vesle landet kvantitativt har noko av det største mediemangfaldet i verda.

Men mangfaldet er ikkje like stort dersom vi snakkar om kva som faktisk blir publisert, av reportasjar og meiningar. Der har Avisa Dagen ein tydeleg profil, no som før. Den trengst, sjølv om ein måtte vera usamd i det som blir publisert. Norge er framleis eit land der kristendomen på så mange vis spelar ei rolle, både religiøst, kulturelt og sosialt, og Dagen minner oss kvar dag om det, ofte kritisk og alltid journalistisk. Nokre av dei mest lærerike reportasjane om korleis det går med kristne i Midtausten har eg også lese i denne avisa. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk er ei viktig røyst i norsk samfunnsdebatt. Og det har sitt å seia at hovudkontoret ligg i Bergen.

Måtte de aldri finna på å flytta til hovudstaden!

Dype røtter i vestlandsk bedehusmiljø har sammen med en unik evne til å engasjere og til tider provosere gjort at Dagen aldri sovnet inn selv om den tyske okkupasjonsmakten fikk stanset utgivelsen i en periode under krigen.

Nå er det gått utrolige 100 år siden avisa utkom første gang.

En av grunnene er nok at Dagen gjennom tidene har vært en plattform for markante meninger. Den har rekken av høyprofilerte og meningssterke redaktører brukt til gangs. De har aldri vært tilbakeholdne med å la sine meninger skinne igjennom, det være seg på lederplass eller i avisas profil

forøvrig. De har uredd utfordret makten, leserne og til tider også eget styre.

Selv møtte jeg Dagen første gang hjemme hos mine besteforeldre Elisabeth og Ernst Hallen.

Arthur Bergs lederartikler var daglig lesning og ofte diskusjonstema. Senere fikk jeg vite at den unge ateisten Arthur Berg hadde valgt troen på Jesus etter et vekkelsesmøte bestefar holdt i Kristiansand tidlig på 30-tallet. De to bøyde kne og ba sammen etter møtet. Bergs liv fikk en ny retning som etterhvert skulle føre ham til redaktørkrakken i Dagen og til en meget sentral rolle i norsk kirkeliv

Dagfinn Høybråten Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Ragnhild Helene Aadland Høen.

Skribent, kommunikasjonsrådgiver og samfunnsdebattant.

Tilhører Den katolske kirke,

Sten Sørensen Forfatter og forkynner

I 2011 klarte Dagens nyhetsredaktør Fred Gjestad å lokke meg til å gi Dagen en ny sjanse. Siden har jeg vært en trofast Dagen-leser. Jeg har ofte vurdert å si opp Vårt Land. Jeg har aldri vurdert å si opp Dagen. Enn så lenge har Vårt Land en såpass mye bedre kulturdekning enn Dagen at jeg holder begge avisene.

Det merkes på journalistikken at alle journalistene i Dagen er aktive kristne, og det merkes dessverre at det ikke er slik i Vårt Land. Så: Fortsett med å ansette dyktige, kristne journalister. Ha det som et ufravikelig krav!

Dagen har fortsatt et uutnyttet potensial når det gjelder dekningen av Den katolske kirke og Den ortodokse kirke. Når dette kommer på plass, er Dagen i posisjon til å kunne bli hele Kristen-Norges avis. Det kan bli veldig spennende!

Gud velsigne Dagen!

Å fungere i et viktig oppdrag i hundre år, forteller svært mye.

Det var en klar visjon som dannet oppstarten av avisen, og den har ikke vært mindre viktig gjennom alle disse år.

Jeg har lest Dagen gjennom det meste av mitt voksne liv. Skulle man følge med på hva som skjedde på kristenfronten, var avisen et must.

De første årene jeg leste avisen på syttitallet kunne jeg nok irritere meg over de mange leserinnlegg om barnedåpen og mot kvinnelige prester. Det ble vel smalt og mye om de samme tema. Men avisen favner nå vidt og er bedre sett med frikirkelige øyne. Kampen i dag står ikke om hvilket dåpssyn man har, men om man tror på Bibelen!

Dagen trengs i åndskampen.

Sekulariseringen er på frammarsj. Vi trenger fortsatt klar tale fra jubilanten.

Jeg vil omskrive et bibelvers som min hilsen: Dette er DAGEN som Herren har gjort. La oss fryde og glede oss over jubilanten.

og politikk gjennom flere tiår.

Få stiller seg likegyldig til Dagen. Den dag i dag evner avisa å provosere og å glede. Også meg.

Det kan vel tas som et tegn på livskraft hos begge parter.

I samfunnsdebatten har Dagen spilt en viktig rolle i flere faser og i konkrete saker. Mange med meg vil mene at Arthur Bergs og Dagens bidrag i kampen mot norsk medlemskap i det europeiske fellesmarked er den historisk viktigste. Dagens og Bergs rolle var viktig for at flertallet av det norske folk sa nei i 1972. Det er mange takknemlige for, selv de som ikke kunne følge argumentasjonen.

Alle aviser har sine temaer de er særlig opptatt av å dekke godt. Internasjonalt engasjement har preget avisa i alle år. Det har handlet mye om Midtøsten og misjon.

Mindre om miljø, rettferdighet og utviklingspolitikk.

100-åringen fremstår med livskraft og meningers mot på jubileumsdagen. Det er ikke dårlig i en tid da tradisjonelle medier kjemper i motvind. Jeg håper å se avisa enda tydeligere på de fattiges side i kampen for kloden vår og for en rettferdig klimapolitikk. Norge trenger noen som bidrar til å løfte blikket, tenke stort og bry seg om andre. Gratulerer med Dagen!

lørdag 17. august 2019

ANNONSE

7

Følg oss på Facebook!

framnes.vgs.no

– EIN SKULE FOR FELLESSKAP, FRAMTID OG VEKST

På leiting etter vidaregåande skule?

- prøv Framnes!

Søknadsfrist: 1. mars

Studiespesialisering – Idrettsfag

Dagen 100 år

8

lørdag 17. august 2019

Dagen – minutt for minutt avis: Journalist Johanne Weum er på jakt etter en ny sak. Tarjei Gilje

forbereder podcast, og det blir temperatur på redaksjonsmøtet. Hva skjer i løpet av en helt vanlig dag i redaksjonen til avisen Dagen? Disse bildene dokumenterer noen av de mange øyeblikkene som finner sted.  Bjørn Olav Hammerstad  bjorn.olav.hammerstad@dagen.no  bohammerstad

1: Journalist Johanne Weum har en tom skriveblokk denne morgenen. Hun trenger en sak og nyhetsredaktør Astrid Dalehaug Norheim har fått et tips.

Alle foto: Bjørn Olav Hammerstad

2: Weum skal møte en person som jakter etter leieboere i det kristne studentmarkedet. Den raskeste måten å komme fram til kilden på, er å bruke en av de mange leiesyklene i Bergen.

3: Etter intervjuet forsøker Weum å få til godt bilde til saken.

4: Tilbake i redaksjonslokalet på Danmarksplass har redaktør Tarjei Gilje en rolig formiddag. Han får tid til å rydde kopper fra kontoret til sjefredaktør Vebjørn Selbekk.

5: Tarjei Gilje sjekker lyden på en tidligere podcastepisode like før innspillingen av en ny. Tidligere i år startet Gilje og Tore Hjalmar Sævik podcasten «Tore og Tarjei»

6: Redaksjonsmøtet starter med at sjefredaktør Vebjørn Selbekk går gjennom dagens avis. Så er det tid for bønn.

lørdag 17. august 2019

Dagen 100 år

7: Weum forteller redaksjonesmøtet hvordan det går med saken hennes. Hun trenger flere kilder og ber om råd. Peter Ingebrigtsen (t.v.) og Astrid Dalehaug Norheim lytter.

8: Nettjournalist Klaus Gustafsson (t.h.) har innspill til Weum sin sak. Han legger frem en påstand som bør sjekkes ut. Journalist Eivind Algrøy er i gang med å søke etter svar på mobilen.

9: Det nærmer seg deadline og side 1 skal sjekkes. Dalehaug Norheim mener at det er for tungt språk i en av henvisningene.

10: Weum er i innspurten med saken om kristen boligformidling. Journalist Eivind Algrøy leser gjennom og foreslår endringer.

11: Det har oppstått et problem med et bilde, og nå er det bare 15 minutter til sidene må sendes til trykkeriet. Deskjournalist Monica Chaya får hjelp av Magnar Børnes.

12: Johanne Weum har gått fra jobb. Saken er publisert på Dagen.no og på Facebook. Å følge opp saken sin på nett og i sosiale medier har blitt vanlig for journalister. Hvor mange kommer til å dele saken? Kommer det reaksjoner?

9

10

Dagen 100 år

SJEFREDAKTØRAR: Sidan 1985 har Finn Jarle Sæle (t.v.), Odd Sverre Hove (t.h.) og Vebjørn Selbekk vore sjefredaktørar i Dagen.

Foto: Bjørn Olav Hammerstad

lørdag 17. august 2019

lørdag 17. august 2019

Dagen 100 år

11

SJEFREDAKTØRAR: Halvparten av sjefredaktørane

i Dagen gjennom hundre år møttest for å avklare kva dei meiner er det viktigaste med avisa.  Tore Hjalmar Sævik  tore.hjalmar.saevik@dagen.no  toresaevik

Åndskamp med tastatur Berre seks personar har sidan 1919 hatt privilegiet og problema det inneber å vere sjefredaktør i Dagbladet Dagen. Dei tre som har hatt tittelen siden 1985, kom saman rundt eit kafébord i Bergen i forkant av jubileumsfeiringa.

– Mitt første minne med Dagen er frå 1955. Då var ein klassekamerat av meg avfotografert på framsida, fortel Odd Sverre Hove.

Han var sjefredaktør fra 1999 til 2010.

Få år seinare introduserte han ungdomskameraten Finn Jarle Sæle for avisa. Begge er bergensgutar og fødde i 1947 - med eit mellomrom på knapt to veker.

– Odd Sverre kom opp på rommet mitt og fortalde meg at han hadde oppdaga verdas beste avis, minnest Sæle som skulle kome til å sitje på redaktørkrakken i den same avisa frå 1985 til 1999.

Utfordra av nynorsk

Hove hugsar at både faren, som var sokneprest på Laksevåg, og mora finstuderte leiarartiklane til Arthur Berg.

– Far sukka og ønska at han hadde hatt mange millionar, for då skulle han gjort Dagen til ei stor og sterk avis, seier Hove.

Som 14-15-åring byrja han som avisbod for Dagen. På same tid tok han til å tråkle seg gjennom leiarartiklane som Berg formulerte på karakteristisk, konservativ nynorsk.

– Eg likte språket og tileigna meg kjærleik også til nynorsken, seier Hove.

Saman med kameraten Gunnar Johnstad vart han intervjua i Dagen om prestemangelen, som dei hadde lese om i avisa. Dei to teologsønene kjende kallet, og begge vart også teologar.

Berg bak ryggen

Sæle vart ikkje berre introdusert for Dagen av Hove. Han vart også sterkt utfordra til å skrive den første artikkelen sin i avisa. Debattinnlegget kom på trykk i 1968.

– Temaet var politisk militærnekting. Viss du av nokon samvitsgrunn ikkje ville tene vårt nødvendige forsvar, skulle du ikkje vere der av samvitsgrunnar, men også av militære grunnar, seier Sæle.

Det var eit standpunkt som dåverande sjefredaktør Berg, som

Sjefredaktørar Fakta Dagen har hatt følgjande sjefredaktørar sidan starten i 1919: Johannes Lavik (1919-1952) Odd Strand (1952-1955) Arthur Berg (1955-1985) Finn Jarle Sæle (1985-1999) Odd Sverre Hove (1999-2000) Vebjørn Selbekk (2010- )

hadde bakgrunn som offiser, hadde sansen for.

Trønderen Vebjørn Selbekk vaks opp med Vårt Land som den kristne avisa i heimen, men tidleg i tenåra vart han fortalt om Dagen.

– Ein ven sa: Dette er ei avis som passar mykje betre for dykk og dei meningane de har, seier Selbekk.

Familien tilhøyrde Stjørdal Misjonskirke.

Både Sæle og Hove hadde tett kontakt med Arthur Berg. Selbekk fortel at han ein gong fekk intervjue Berg. Måleriet av den legendariske redaktøren heng framleis på kontoret hans.

– Å ha han hengande bak meg er både ein inspirasjon og litt utfordrande, seier han.

mot norsk medlemskap i EU. – Det byggjer på ein sans for å forstå Guds plan for folka i Det nye testamentet som oppdelt i nasjonar, seier Hove.

Han meiner saka vart så viktig for Berg fordi det dreia seg om å avstå nasjonal suverenitet til eit overnasjonalt organ.

– Den saka er veldig aktuell igjen med globalisme som står mot nasjonalstatstenking, seier Hove.

– Breiare enn andre

– Kva tenkjer de om at Dagen er blitt skulda for å vere for smalspora og for oppteken av einskildsaker?

– Vi skal sjølvsagt lytte til all kritikk, men saker ein er blitt skulda for å køyre einsidig på, er ein også nokså åleine om, seier Selbekk.

Han nemner abortsaka og ekteskapet som to døme.

– Her har vi eit særleg ansvar, men ein må jo ikkje bli monoman.

Vi skal lage ein miks som gir ei god dagsavis, seier han.

Sæle synest kritikken ikkje treff, verken for Dagen eller Norge Idag som han har vore sjefredaktør for sidan 1999.

– Vi har akkurat dei same allmennsakene som alle dei andre, seier han og meiner profilsakene kjem i tillegg.

– Vi har jo mykje større breidde enn dei andre.

Tre merkesaker

Dei tre sjefredaktørane blir bedne om å trekkje fram tre saker som bør vere viktige for Dagen.

Selbekk løftar fram at avisa må vere ei kristen røyst i samfunnsdebatten, forsvare det ufødde livet og støtte Israel.

Sæle sluttar seg til dette. I tillegg nemner han vern om Bibelens autoritet og nestekjærleiksbodet i journalistikken.

– Vi skal ikke ha personfokusering og personforfølging, men sterkt fokus på saker, seier han.

Hove samtrykkjer.

– Eg er mykje samd med Finn Jarle og Vebjørn i det dei har nemnt. I statuttane står det også om å ta til gjenmæle mot åtak på kristne trussanningar. Apologetikk er ei voldsomt viktig sak, viktigare enn nokon sinne, seier han.

I tillegg nemner han kampen

●●Odd Sverre kom opp på rommet mitt og fortalde meg at han hadde oppdaga verdas beste avis.

Finn Jarle Sæle redaktør i Dagen 1985-1999

Beste minne

– Kva hugsar de som det beste frå tida som redaktørar?

– Eg vil seie det er å kjenne den sterke støtta og også forbøna frå ei stor gruppe menneske som ønskjer Dagen vel og meiner at Dagen er ein viktig reiskap i samfunnsdebatten. Det har vore ei veldig god og litt audmjukande oppleving. Eg har lagt vekt på å ta så mange samtalar med lesarar som mogeleg, seier Selbekk.

– Midt i all striden var det frykteleg lærerikt. Torner vert forkledde velsigningar. Eg synest også eg hadde suksess i Dagen, seier han, og peikar på ein krevjande økonomisk snuoperasjon.

– Eg var lukkeleg i Dagen og endå meir lukkeleg i Norge Idag, seier Sæle.

– Det er opplevinga av å arbeide i eit teamfellesskap i redaksjonen og få auge på kollegaer som gjer veldig viktige ting ved sida av seg, seier Hove.

Takkar støttespelarar

– Er det noko som har festa seg på ein spesiell måte av ting Dagen har skrive om?

– Eg vil trekkje fram den jobben som medredaktør Kari Fure gjer for forfølgde kristne. Ho er den fremste kapasiteten i Noreg på dette området. Ho er mor og bestemor, men reiser rundt for å formidle historiene til menneske som lir og blir både fengsla og drepne. Vi kan føle at vi baskar litt i motvind som kristne her i landet, men samanlikna med søskena våre i trua er det null og niks. For meg er dei ei samvitssak å prioritere dette, seier Selbekk.

Hove trekkjer fram prinsippet om at standpunkt må kunne forsvarast ut frå Bibelen.

– Du må ha ryggdekning før du set noko på trykk. Og for Dagen handlar det om å ha ryggdekning i skrifprinsippet, seier han.

– Ein ting som har gjort djupt og varig inntrykk på meg, var kampen til Børre Knudsen for dei som vi har forfølgd og drepe, dei ufødde, seier Sæle.

– Han ofra det som var aller kjærast for han, gjekk til det ufødde barnets grav og gjekk canossagang gjennom det norske samfunnet. Hadde prestane følgd han, hadde kyrkja vore annleis og Noreg annleis.

Dagen 100 år

12

lørdag 17. august 2019

Hilsener til jubilanten

Andreas Andersen

Arne Jensen

Asle Dingstad

Berit Hagen Agøy

Bjarte Ystebø

Generalsekretær i Misjonsalliansen

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke

Assisterende redaktør i Norge Idag og leder for Kristenfolket

Det er hyggelig å kunne gratulere Dagen med 100 års jubileet.

Norges eldste, kristne dagsavis har vært tro mot sitt opprinnelige kall og har vært en tydelig stemme i og for den konservative delen av norsk kirkeliv. Dagen har deltatt i samfunnsdebatten opp gjennom årene, både den teologiske og den sekulære, men jeg vil først og fremst takke avisen for å ha gitt norsk misjon en tydelig plass og stemme. Sånn har det vært, og sånn er det også i dag. Takk, Dagen, og gratulerer med jubileet.

Det hevdes fra tid til annen at norske nyhetsmedier er veldig like hverandre, at vi ikke speiler bredden i det norske samfunnet og at mediene mener stort sett det samme. Det er etter mitt syn ikke riktig. Norsk Redaktørforening har for eksempel medlemmer fra Klassekampen og Finansavisen, fra Minerva og Nationen, fra og Dagsavisen, fra Cupido og fra Dagen. Dersom noen påstår at disse redaktørene utgjør en homogen masse når det kommer til ideologiske eller religiøse ståsteder, så tar de åpenbart feil.

Dagen har vært og er en viktig stemme i norsk offentlighet. Ikke fordi avisen har påberopt seg å være et «alternativt» medium, men fordi avisen rapporterer fra en viktig del av den norske virkeligheten, en virkelighet som ofte ikke får stor plass i de brede nyhetsmediene.

Avisens ståsted er tydelig. Samtidig er den åpen for andre synspunkter; drevet frem av en klar og tydelig vilje til sannhetssøkende journalistikk og profesjonell nyhets- og meningsformidling. Det er dette som gjør Dagen til et viktig element i det norske medielandskapet. Det er dette som binder sammen de profesjonelle norske nyhetsmediene og som utgjør våre felles forpliktelser og mål.

Gratulerer med jubileet, og lykke til videre!

Prest i Den nordisk-katolske kirke, tidligere prost i Den norske kirke og forlagssjef i Luther forlag

Jeg åpner alltid Dagen med en viss spenning. Står det noe i dag som vi må respondere på? Dagens leder og artikler setter ofte dagsorden.

Dette er et uttrykk for at Dagen er viktig. Vi som jobber med trosfrihet, misjon, dialog og andre kirkeog samfunnsspørsmål, utsettes for Dagens kontinuerlige, kritiske blikk. Ofte til stor irritasjon, noen ganger med glede. Men alltid med interesse.

Dagen har en maktkritisk innfallsvinkel og synliggjør de som marginaliseres og diskrimineres for sin tro eller overbevisnings skyld. Derfor spiller Dagen er viktig rolle i den offentlige debatten. Avisa utfordrer til ettertanke og engasjement. Gratulerer med dagen!

Det er en glede å gratulere en overraskende slagkraftig jubilant på 100-årsdagen. Overraskende fordi det så mørkt ut for 12 år siden før fusjonen med Magazinet.

Med ny redaktør og direktør fikk avisen et oppsving som er beundringsverdig.

Dagen er en stor og sterk aktør i Kristen-Norge. Den som er veldig sterk må også være veldig snill, sa Pippi Langstrømpe. Snill er ikke en verdi vi snakker ofte om i pressen. Vi skal jo være tøffe og hardtslående.

Men det gjelder når vi slår oppover, går makten etter i sømmene og står opp for den lille mann. I Kristen-Norge er det mange som ikke har makt, men som kjemper med få ressurser, mot mektige fiender og er uten noen til å forsvare dem når det stormer. Vær snill med disse, de neste 100 årene.

Erik Furnes Generalsekretær i Indremisjonsforbundet For oss i ImF-leiinga er avisa Dagen ein viktig medspelar i det å sette viktige verdi- og trusspørsmål på dagsorden. Sjølv om vår eiga medieavdeling via nettplattform og sosiale media raskt kan distribuere artiklar og nyhende, er vi heilt avhengig av å kunne nytte ei kristen dagsavis og mediebedrift som Dagen på kristen konservativ grunn. Kristne treng det oppbyggelege, det informative, det utfordrande, men også at fagfolk kan setje kritisk søkjelys på organisasjonar, kyrkjesamfunn og anna kristen verksemd. Dessutan treng det sekulære samfunnet og styresmaktene ei stemme som kan målbere bibelske og kristne verdiar på ein tydeleg og samstundes varm og klok måte. Alt i alt kombinerer Dagen sine medarbeidarar dette på ein god måte, og vi opplever at dei er opne for korrigering når det trengst. ImF helsar jubilanten med ønskje om ei god framtid.

Dagen har fulgt meg i alle mine presteår, helt siden jeg som ung prest i Bergen ofte hadde gleden av å besøke legenden Arthur Berg på hans kontor til samtale om kirkelige og samfunnsmessige spørsmål. Avisen har ofte vært kilde til glede og inspirasjon, men også til besvær og frustrasjon. Men altså aldri kjedelig og uinteressant.

En viktig motstemme, stemt med troens glød og forpliktelse, noen ganger riktignok noe ensidig og monoman, men samtidig raus og åpen for motforestillinger. En god skole for mang en ung journalist med ambisjoner om å gjøre karriere i faget. Hjertelig takk for trofast tjeneste for kirke og samfunn gjennom 100 år! Dagen fortjener flere lesere i dagene som kommer.

Kjell Ingolf Ropstad Statråd for tros- og livssynsamfunn og leder i KrF

Anne Gustavsen Redaktør i Korsets Seier I et pluralistisk og sekularisert Norge er den kristne stemmen viktigere enn noen gang. Jeg vil hylle Dagen for å ha stått på barrikadene for konservativ, tydelig kristen tro og kristne verdier gjennom 100 år. Avisen har befestet seg som et uredd medie med høy kvalitet og integritet.

Gratulerer med 100 års jubileet!

Det er ei stor glede for meg å kunne gratulere med 100-årsdagen! I 1919 oppstod Dagen ut ifrå eit bedehusmiljø i Bergen. Det er fantastisk flott å sjå at de har klart å helde fast ved dette kristne uttrykket gjennom 100 år.

Eg ynsker eit samfunn der tro og livssyn har ein naturleg plass i den offentlege debatten. I 100 år har Dagen sett kristne verdiar på dagsordenen. Avisa er framleis ei tydeleg stemme i samfunnsdebatten. Kvar og ein kan seie sin meining i debattsidene og diskutere kristendom i eit ope forum.

Dette er ein sentral verdi ved avisa Dagen og ved samfunnet vårt.

Takk for at de har bidratt til å verne om våre kristne verdiar gjennom 100 år!

Morten Askeland Generalsekretær i Åpne Dører Til lykke med 100-årsjubileet!

Jeg har fulgt avisen tett i 30 år.

Den utgjør en viktig og nødvendig stemme i medielandskapet i Norge.

Mange av oss er takknemlige for å ha en dagsavis som dekker mye av det som skjer i Kristen-Norge, og som holder fast ved en klassisk, kristen tro. Avisen er velsignet med en uredd sjefsredaktør, som har en tydelig stemme i samfunnsdebatten.

Dagen har utmerket seg i sin dekning av forfulgte kristne og deres sak. Innenfor dette området har avisens journalister stor kompetanse. Trosfrihet generelt, og særlig forfølgelse av kristne, er en global utfordring som har vært underkommunisert i de fleste medier over mange år. På dette området fortjener Dagen ros.

I en tid med store, krevende endringer i avismarkedet, så oppleves 100-åringen Dagen, overraskende vital og frisk.

Ørnulf Steen Generalsekretær i Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet Avisa Dagen tar opp tema som ellers belyses lite i norske medier.

Mange journalister mangler dybdekunnskap om kirke- og organisasjonslivet, og dette gis lite plass i nyhetsmedier generelt. Det er viktig at journalister som kjenner denne delen av samfunnet både løfter fram alt det gode og positive som skjer, og samtidig evner å følge kritisk med på arbeid som gjøres og valg som tas.

Dagen har i mange år vært en forkjemper for ytringsfriheten og har en viktig rolle i å gi plass til stemmer som ellers ikke blir hørt.

Vi gratulerer Dagen med jubileet!

lørdag 17. august 2019

ANNONSE

13

Åpne Dører hjelper forfulgte kristne til å stå fast og ikke gi opp.

Til å være et lys på de mørkeste stedene på jorden.

SEKS ÅR I FENGSEL FOR SIN TRO Ebrahim Firuzi (32) Iran

Ebrahim er tidligere muslim og kommer fra Robat-Karim, like ved Tehran. Han har vært fengslet siden 2013 for å ha fortalt om Jesus. Myndighetene sier hans kristne virksomhet er en fare for nasjonal sikkerhet.

Nå kan DU skrive en hilsen for å oppmuntre ham i fengselet Se opendoors.no/engasjer-deg

Ingen skal stå alene i møte med trusler, vold og tortur.

Forfulgte kristne trenger deg!

Gi din gave: VIPPS: 506999 merk «dagen» KONTONR. 3060 35 27468 Bli fast giver: norway@od.org

Dagen 100 år

14

lørdag 17. august 2019

Abonnent: Ingebjørg Marit Kallestad har holdt

Dagen i 54 år, like lenge som hun har vært kristen.

 Johanna Hundvin Almelid  johanna.hundvin.almelid@dagen.no  JohannaHAlmelid

En god start med Dagen Kallestad er 83 år gammel. Hun er høy og slank og lett i steget.

Hun går sine daglige turer for å holde ryggen i sjakk og for å holde seg i form.

– Hvis jeg ikke hadde trent, hadde jeg kanskje vært låst til den stolen der, sier hun, og nikker i retning lenestolen like ved vinduet.

– Nå kan jeg ikke unnvære de daglige turene. Det er utrolig kjekt, legger hun til.

– Hold en kristen avis

Ingebjørg og ektemannen Olav Martin bor i Tælavåg, en bygd i Sund kommune på Sotra en halvtimes kjøretur vest for Bergen.

Ifølge henne er det en utdøende bygd, kristent sett.

– Det har ikke vært småmøter på bedehuset her på et år. Det synes jeg er veldig trist, for vi kristne kan samles om vi er få. Vi kan dele tro og gi hverandre nytt mot.

Det tenker jeg er viktig.

Ofte er det Olav som henter avisen i postkassen slik at hun kan lese den sammen med en god kopp kaffe. Da leser hun gjerne utdrag høyt for ham.

– Jeg har likt avisen helt fra starten. Det var noen år, da barna var små, at jeg ikke fikk lest så mye i Dagen, men jeg kunne ikke unnvære den. Generelt skulle jeg ønske at flere støttet opp om avisen. Er du kristen, så hold en kristen avis, oppfordrer Ingebjørg.

HØYT: Ofte er det Olav som henter avisen i postkassen slik at hun kan lese den sammen med en god kopp kaffe. Da leser hun gjerne utdrag høyt for ham.

Foto: Johanna Hundvin Almelid

– Må jeg det?

Selv hadde hun nettopp blitt kristen da hun ble oppfordret til å bli abonnent.

– Vi hadde posthus den gangen, og jeg var innom der hver dag. En uke etter at jeg var blitt kristen, sa en av de som jobbet der at nå måtte jeg begynne å holde Dagen, nå som jeg var en kristen. Må jeg det? tenkte jeg, men bestemte meg likevel for å følge rådet.

– Hvor gammel var du den gangen?

– Jeg var rundt 25 år. Det hadde vært møteserie her i Tælavåg, og jeg husker at jeg fikk med meg hvert eneste møte. Hver kveld kjente jeg på at jeg burde gitt meg over til Gud, men jeg greide å karre meg ut døren uten å ta en bestemmelse. Det skjedde også på det siste møtet, til min store fortvilelse, minnes hun.

Neste dag møtte hun de to

predikantene på butikken. Den ene var i slekt med ektemannen, Olav. Hun tok mot til seg og inviterte dem på besøk.

– Den kvelden ga jeg meg over til Jesus. Det ble en lang kveld, forteller hun.

«Løye hvordan Gud virker»

I ettertid tenker hun at det er «løye» hvordan Gud kan virke.

– De skulle ha reist. De bodde ikke så langt unna, egentlig. Men de takket ja til å komme.

– De visste kanskje at du var kalt av Gud? – Det gjorde de nok. Jeg satt jo og smågren på alle møtene.

– Hvilken betydning har Dagen hatt for deg?

– Den gir meg noe til ånd og sjel. Jeg leser hele avisen, men liker nok best nyhetene. Det fine

med Dagen er at jeg opplever at jeg kan stole på det som står der.

Det vil ikke dermed si at hun alltid er enig i alt som står der.

– Vi er ulike som mennesker og ser ulikt på ting som blir skrevet og sagt. Jeg tenker at det må være rom for å være uenig. Jeg sier ikke opp avisen av den grunn. Sånn er det ellers i livet også. Du kan være uenig med din beste venninne, men du går ikke fra henne av den grunn.

Ikke råd

– Opplever du at avisen har endret seg med årene?

– Det har den nok, men så har jeg vel kanskje endret meg med avisen.

Da hun begynte å abonnere på Dagen, hadde hun egentlig ikke råd, men valgte å gjøre det likevel. Slik har det vært i perioder

av livet. Ektemannen, Olav, var fisker. Det kunne være tider med lite inntekt, men hun prioriterte likevel Dagen.

Både hun og ektemannen setter pris på Israel-stoffet de finner i avisen. Begge har et forhold til landet etter noen korte opphold der.

– Blant annet har vi vært på Sjømannskirken i Haifa. Der har jeg vært med på kjøkkenet. Jeg koste meg der, og jeg koste meg når jeg var ute og handlet inn varer vi trengte. Det var en velsignet tid, minnes Ingebjørg.

– Ja, hvis noen spurte meg i dag hvor jeg ville dratt, så ville svaret vært Israel, skyter Olav inn.

Dagens blomst

Han forteller at Ingebjørg er en engasjert leser som gjerne deler ut «Dagens blomst» til folk som

skriver innlegg hun setter pris på.

– Der er heldigvis noen som ikke er redde for å si hva de mener og som går imot øvrigheten. Det setter jeg pris på, sier han.

Han støtter kona i at en avis som Dagen skriver kritiske artikler, også om «sine egne».

– Skal man være en våken avis, så må man skrive om det også, mener han.

I tillegg til Dagen, abonnerer de også på Norge IDAG, Evangelisten og Vegen fram, som er kretsbladet til Midthordland Indremisjon.

– Som kristne er det mange ting vi tumler med i tankene. Noe av det fine med en kristen avis er at den støtter opp om troen vår.

Mye av den føden du trenger som kristen, får du gjennom kristne aviser og blader, sier Olav.

lørdag 17. august 2019

ANNONSE

UTRUSTET OG INSPIRERT - TIL ET GODT OG ANSVARLIG LIV

LÆRING AV HØY KVALITET • LIVSNÆR OG RESPEKTFULL TROSFORMIDLING • GODE MØTER MELLOM FAG OG TRO

15

Dagen 100 år

16

lørdag 17. august 2019

15 år i India forandret familien

misjonærene som har fått visum til India siden 1967, der Oddvar skal jobbe på en kombinert bibelog jordbruksskole.

fattigdommen hun så og ble akutt bekymret for den lille.

– Jeg husker at jeg ikke våget å legge ham rett ned på sengen på hotellet, i frykt for at han kunne bli smittet og syk. Jeg ble nok litt overbeskyttende, vedgår hun.

De hadde ventet i nesten ett år på visum, men plutselig løste det seg. Utfordringen var at de måtte være i India innen tre måneder. I den perioden skulle de rekke barnedåp, misjonærinnvielse, pakking og avskjeder med familie og venner, for å nevne noe.

Akutt bekymret

Jordbruk og evangeliet

Britt-Helen forteller at hun ikke var helt i kontakt med følelsene sine da bildet ble tatt. Mye skulle skje på kort tid. Først da de landet i Calcutta to uker senere, kom følelsene sterkt tilbake. Da fikk hun en kraftig reaksjon i møte med

– Deres største ønske den gangen var å se de unge guttene på bibelog jordbruksskolen bli tent for Jesus og for evangeliet. Fikk dere oppleve det?

– Det vil jeg si. Flere ble kristne de første årene, og han som

Misjon: 1982 var et viktig år for

ekteparet Holmedal. De dro til India og ble intervjuet av Dagen.

 Johanna Hundvin Almelid  johanna.hundvin.almelid@dagen.no  JohannaHAlmelid

Bildet fra intervjuet viser en ung, smilende kvinne med en fire måneder gammel baby på armen.

Britt-Helen sitter sammen med ektemannen Oddvar, som holder en bag i høyre hånd. I forgrunnen står det to kofferter. De sitter på jernbanestasjonen i Bergen, klare til å dra østover. De har nettopp blitt innviet til misjonærer av daværende generalsekretær i Santalmisjonen, Gunnleik Seierstad.

Ekteparet er de første nye santal-

var min nærmeste assistent ble viktig i vårt liv og tjeneste. Vi visste egentlig ikke hvor lenge vi fikk lov til å oppholde oss i India.

Visumet måtte fornyes hvert år, så det var viktig å overføre vår visjon til unge, nasjonale ledere.

Spesielt Simon Hansdak, som vi jobbet tett med, har blitt en viktig leder i kirken i etterkant, forteller Oddvar.

Ekteparet forteller at de opplevde som sitt primære kall å bygge ledere og arbeide for en fornyelse i den lutherske kirken, som hadde rundt 100.000 medlemmer den gangen. Et resultat av mange års misjonsarbeid.

– Vi ble de siste som ble sendt til India av Santalmisjonen, opplyser Oddvar.

Kalt av kirken

Han hadde vært i India to ganger

tidligere, på team med Ungdom I Oppdrag og Santalmisjonen.

– Jeg hadde et indre kall til misjon. Da kirken fikk greie på at jeg hadde en mastergrad i jordbruk, fikk jeg vite at de hadde behov for en konsulent og at jeg var ønsket.

Senere ble jeg antatt som misjonær hos Santalmisjonen.

Den vesle familien ble plassert på landsbygda der de skulle lære seg det lokale språket, santali. De fikk eget hus, en kokk og en barnepike, men ingen av de ansatte kunne engelsk.

– Det ble en bratt læringskurve, minnes Oddvar.

Bleievask

De husker begge den første klesvasken som måtte tas tre ganger.

Bleiene ble først vasket i kaldt vann, deretter ble de kokt, men havnet på marken på sykehusom-

lørdag 17. august 2019

Dagen 100 år

17

1082: Britt Helen og Oddvar Holmedal ble sendt ut i november 1982. Her er faksimile av intervjuet med dem i Dagen 15.november 1982.

DET VIKTIGSTE: Ekteparet Britt-Helen og Oddvar Holmedal gleder seg over at deres tid som misjonærer har ført til at mange har engasjert seg i misjonsarbeid i India via Oase. – Det er kanskje noe av det viktigste resultatet vi ser, sier de. I kartet ovenfor er delstaten Jharkhand avmerket i blått. Santal Parganas, der ekteparet Holmedal holder til ligger øst i denne delstaten.

rådet. Dermed måtte de vaskes enda en gang.

– Det sier litt om de kommunikasjonsutfordringene vi hadde, sier Oddvar.

– Det var nok like frustrerende for hushjelpen vår som det var for oss, tror Britt-Helen. Årene som misjonær ble ikke helt det hun hadde håpet på. Hun oppdaget raskt at det var Oddvar som skulle ta seg av arbeidet på bibel- og jordbruksskolen og som hadde ansvar for bistandsprosjektene.

– Min hovedoppgave ble barna. Noen få ganger ble jeg bedt om å undervise på leirer og stevner, men det ble mindre enn jeg hadde trodd. Kanskje handlet det mest om at det var Oddvar som hadde oppdraget og at jeg var kona.

I tillegg til barna, hadde hun

kontakt med noen kvinner og arrangerte bibelstudier.

Hjemmeskole

– Hvor lenge var dere i India?

– 15 år. Etter hvert som AlfMartin kom i skolealder, hadde jeg norsk skole for ham. Jeg er lærer av utdanning og hadde godkjenning for å drive hjemmeskole. Åshild, som er yngst, ble født i 1987 i Calcutta. Da hun begynte i første klasse, gikk AlfMartin i sjette. Jeg underviste begge.

Barna kunne gått på internatskole, men den norske skolen lå i Kathmandu i Nepal. Ekteparet inngikk en avtale med misjonen hjemme om at de kunne få ha hjemmeskole og at barna skulle besøke skolen et par ganger i semesteret.

– Hvordan har årene som mis-

jonærer påvirket dere som familie?

– Det har blitt et livslangt engasjement. Jeg har jobbet 21 år på internasjonal avdeling, først i Santalmisjonen og så i Normisjon. Vi holder fortsatt kontakten med India, forteller Oddvar.

Tidligere i sommer hadde de to besøk derfra.

●●Visumet måtte fornyes hvert år, så det var viktig å overføre vår visjon til unge, nasjonale ledere.

Oddvar Holmedal India-misjonær

Foto: Martine Kolstad og Adobe Stock

Tokulturelle

Oase i India

Britt-Helen har vært lærer i like mange år. For henne var det godt å komme til Norge og få utvikle seg som lærer.

– Britt Helen hadde også en spennende periode der hun underviste teologistudenter i engelsk. I tillegg hadde vi husfellesskap sammen der vi samlet unge ledere. Det var en viktig tjeneste vi hadde sammen.

– Ja, flere av dem ble viktige ledere i kirken, legger Britt-Helen til. Årene i India ble også viktig for barna. Alf-Martin var 15 år da de reiste til Norge og snakker fortsatt flytende santali. Åshild var ni år.

– De er tokulturelle, og begge har besøkt India etterpå. Ett år dro vi dit sammen alle fire. Da møtte AlfMartin og Åshild igjen vennene sine fra mange år tilbake. Det ble et sterkt møte, forteller Britt-Helen.

I dag gleder de seg over at flere har engasjert seg i misjonsarbeid i India via den kristne fornyelsesbevegelsen Oase.

– Folk derfra har besøkt India flere ganger og jobber inn mot alle de lutherske kirkene. Resultatet av det arbeidet er at det skjer en fornyelse blant de kristne. Det er stort for oss å oppleve at vår tid der ute har bidratt til å skape tillit slik at andre kan reise dit og følge opp kontakten. Det er kanskje noe av det viktigste resultatet vi ser. Vi opplever at dette er noe Gud har lagt til rette for, og det er stort, sier Oddvar.

– I 2020 skal det arrangeres et stort Oase-stevne i India. Målet er å samle 20.000. Det er store tall når vi snakker om India, slår Britt-Helen fast.

ANNONSE

18

lørdag 17. august 2019

SI DET

TRYKK DET VIS DET Vi trykker alt Menighetsblad • Kataloger • Brosjyrer • Esker Etiketter • Klistremerker • Skilt • Plakater • Rollup Polestand • Saccosekk • Kalendere • Visittkort Bannere • Kartongfigurer • Oppslagstavler Messemateriell • Profilartikler • Og mye mer

molvik.no

Følg oss på

lørdag 17. august 2019

ANNONSE

19

Gannturene 2020 Vi på Skoleskipet Gann ønsker deg velkommen om bord på en av våre turer i 2020, enten på skoletokt sammen med elever og mannskap - eller på et av våre tradisjonelle sommercruise. Skoleskipet Gann ligger i Langesund under Skjærgårdssang og du kan treffe oss ved kaien eller besøke oss på standen.

Cruise gjennom Kielkanalen

Skagen | København | Warnemünde / Rostock | Hamburg 16. til 23. juli

Olsokcruise til Færøyene Torshavn | Klaksvik | Lerwick 25. juli til 2. august

Elevtokt

Nord-Norge Trondheim | Narvik | Bodø | Ålesund 5. til 14. februar Vesterled Kirkwall | Stornoway | Thurso 4. til 8. mai

gannturene@gann.no tel: 51 85 48 60 www.gann.no I samarbeid med:

Dagen 100 år

20

lørdag 17. august 2019

TABBAR: Vi har ikkje vore like heldige

med alt vi har hatt på trykk.

 Tore Hjalmar Sævik  tore.hjalmar.saevik@dagen.no  toresaevik

– Gi desken på dasken!

Tidlegare biskop i Bjørgvin, Per Lønning (1928-2016), var ofte å sjå i media, men likte ikkje alltid det han såg. Tidvis var han djupt indignert over korleis avisene kunne framstille han og synspunkta hans. Av dei mange fyndorda hans er følgjande eit av dei som vert hugsa best: – Gi desken på dasken!

Skulda for feil i avisa vert gjerne plassert i produksjonsleddet «desken», som har ansvaret for den grafiske utforminga av sidene.

Aviser og andre medium har ikkje ry for å vere altfor gode til å ta imot kritikk, men vi vil prøve å korrigere dette inntrykket. Det er viktig at jubileet ikkje fortener ei overskrift som for mange år sidan stod i ei regionavis på Nordvestlandet. To kjende jazzmusikarar hadde hatt kyrkjekonsert, og meldaren oppsummerte opplevinga slik: «Selvhøytidsstund».

Derfor har vi valt å finne fram nokre av dei tinga vi ikkje er spesielt stolte over.

9. november 2011: Ikkje-ekstisterande bibelvers

Å skifte design på avisa er ikkje spøk, men kan gi utslag som er ufrivillig komiske. Eit av desse kom til uttrykk i dagens bibelvers då forvirring som vart uttalt på desken, på uforklarleg vis kom på framsida dagen etter: «Jesus sa: Hva er dette for noe, sitattegnet er jo ikke riktig!». Verset skulle visstnok vere å finne i Matteus 10,27.

Det er uklart kva bibelomsetjing det kan vere snakk om.

21. januar 2013: I det (litt for) kreative hjørnet

26. juli 1999: Ein umogeleg bom

Feil skjer overalt, men nokre feil er bortimot fullstendig ufattelege. Tittelen på eit oppslag midt på sommaren for 20 år sidan, kan framleis nesten få ansikt til å raudne i redaksjonen: «Oppreist med Krustus».

31. mai 2003: Ufortent tittel

Dagen set stor pris på både lesarane sine og dei som sender lesarinnlegg. Utan desse hadde avisa ikkje eksistert. Nokre svært få har tidvis gjort litt vel mykje av seg. Vi må vedgå at det kan vere mogeleg å forstå redaktøren i ei anna avis som overfor ein svært pågåande kritisk abonnent som truga med å seie opp avisa, uttalte noko sånt: «Nei, det er ikkje du som seier opp avisa. Det er avisa som seier opp deg». Tidlegare synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja, Jens Lund-Andersen (19222005) var derimot slett ikkje i ein slik kategori. Han var ein sakleg debattant og varm Dagen-ven.

Dermed var det ekstra pinleg at han på ein kronikk fekk tittelen «Masekopp». I ei orsaking neste dag la redaksjonen seg langflat: «Dessverre hadde hedersmannen Lund-Andersen ved en lapsus fått en uforskammet fleipetittel. Det beklager vi på det sterkeste. Slikt skal ikke forekomme i avisen, og det er strengt påtalt».

Testamentariske gåver til kristne organisasjonar er eit tema Dagen stadig skriv om. Det er ein kunst å vinkle slike gjengongarar på forfriskande måtar. Eit forsøk som ikkje akkurat vert ståande som ein fulltreffar, er oppslaget «Gir bort millioner før de skal møte St. Peter», biletlagt med ei kiste. Dette kunne nok lesast på forskjellige problematiske vis. Vrien vart beklaga på leiarplass dagen etter, noko som skjer svært sjeldan.

10. juli 2008: I sin beste alder

7. mai 1996: Då Boris vart Rolf

Politikarar som åtvarar mot konsekvensane av at dei ikkje vert attvalde, er eit kjent fenomen. Mindre vanleg er det at dei skiftar identitet når dei for lengst er blitt verdskjende. «– Reformene er i fare dersom jeg taper», forkynte ein av dei mest profilerte statsleiarane på 1990-talet gjennom Dagen. Det vil seie: Ansiktet var kjent, men kven hadde tidlegare høyrt om Rolf Jeltsin? Sant å seie har vel knapt nokon høyrt om Rolf Jeltsin seinare heller, før no.

Det er spennande for folk å kome i avisa. Men det kan også vere spennande for ein journalist å sjå kva som kjem på trykk. Særleg er det slik når ein er ute på reportasjereise og ikkje kan følgje artiklar heilt i mål. Denne gongen fekk både journalisten og intervjuobjekta hakeslepp då dei opna Dagen. Tittelen var blitt endra på vegen. Bokstavrimet var godt, men signaleffekten meir diskutabel.

Heldigvis stod det ikkje «Gretne gamle gubbar».

annonse

lørdag 17. august 2019

21

KRISTNE VIDEREGÅENDE SKOLER

I disse dager tar våre 450 ansatte imot 1 900 elever på de 12 skolene våre Vi ønsker alle et godt skoleår!

NLM har videregående skoler over hele landet, både med og uten internat.

Til sammen tilbyr vi nesten alle utdanningsprogrammer.

Vanlige VGS...

Skolene følger de samme læreplanene som andre videregående skoler. Når du er ferdig, får du kompetansebevis eller vitnemål som i offentlig skole. Med vårt verdigrunnlag og vår solide faglige kompetanse, vil vi gi deg utrustning til å bli en viktig samfunnsbygger!

...og mye mer!

Vi ønsker å fortelle deg om Jesus, og det preger både undervisning og fritid. På internatskolene legger vi til rette for varierte fritidsaktiviteter, og for at du skal få venner for livet!

Les mer om skolene på

nlmvgs.no

ANNONSE

lørdag 17. august 2019

www.stefanus.no

22

INGEN

SKAL STÅ ALENE UNDER FORFØLGELSE!

VIL DU STÅ SAMMEN MED DE FORFULGTE SOM FAST GIVER?

Dine gaver gjør at innsatsen for de forfulgte kan styrkes og økes. Behovene er store, og det trengs flere faste givere med på laget. TAR DU UTFORDRINGEN? Givernes faste gaver er ryggraden i Stefanusalliansens arbeid for forfulgte kristne og trosfrihet. Forutsigbare inntekter betyr lavere administrasjonskostnader og trygghet hos de forfulgte om at midlene kommer.

Send sms: SAMMEN til 2377 og følg anvisningene

Du kan også ringe oss på tlf. 23 40 88 00 eller bli fast giver på internett: minside.stefanus.no

Dagen 100 år

lørdag 17. august 2019

23

Like: Likhetene og urettferdigheten gjorde inntrykk i møte med firebarnsmoren «Sara» på flukt fra Irak.

Foto: Kari Fure

Slik våknet interessen for forfulgte kristne blåst vekk. På resten av reisen kunne jeg konsentrere meg om å lytte til vitnesbyrdene fra menneskene i landets unge kirke. De f leste vi møtte hadde muslimsk bakgrunn. Knapt noen av dem hadde vært kristne i mer enn ti år. Likevel hadde de allerede fått betale en høy pris for troen. Noen hadde mistet jobben, andre hadde sittet i fengsel eller var utstøtt av familien.

Syria: Møtet med en ung

mor på flukt, opprørte meg.

De fire barna hennes levde i fattigdom, mine fire små var mette og trygge.  Kari Fure  kari.fure@dagen.no  karifure

Det som skulle bli en enkel reportasje om et Åpne Dører-jubileum, fikk større konsekvenser enn som så.

Etter at reportasjen hadde stått på trykk i Dagen en gang tidlig på 2000-tallet, utfordret daværende generalsekretær i Åpne Dører, Asbjørn Voreland, meg til å reise ut i verden og se selv.

– Nei takk, sa jeg.

Jeg hadde fire barn og kjente ikke behov for å reise noe sted.

Noe senere kom en ny invitasjon fra Voreland.

Enda en gang takket jeg nei.

Tanken på å skulle reise til disse landene der kirken er under press, fremsto altfor skummelt.

– Hvis du ikke kommer hjem, kan vi alltids sette opp en statue av deg, ertet Voreland.

Firebarnsmoren Fure fnøs.

Usbekistan

Til slutt var det min sindige mann som visste hvilken knapp han skulle trykke på.

– Du kan ikke leve med at du ikke tør, sa han.

Det hadde han jo rett i. Så jeg dro. Til et land i Sentral-Asia både jeg og mine venner visste så lite om at de lurte på om jeg hadde funnet landet i Donald.

Jeg hadde et stort behov for å lese meg opp før avreise. Hvilket ble gjort. Det jeg da oppdaget, var at dette landet var et av verdens mest brutale land når det gjelder trosforfølgelse. Jeg var nummen av skrekk da jeg gikk på flyet.

På forhånd hadde jeg fått beskjed om ikke å si et ord om hva jeg skulle, bare at jeg var en husmor som skulle på ferie for å oppleve Silkeveien. Så da koreaneren i f lysetet ved siden av begynte å stille spørsmål, besvarte jeg alt med «husmor» og «Silkeveien».

Til slutt gav han meg e-postadressen sin.

– Du kan jo sende meg en epost når du kommer hjem og fortelle resten, sa han.

Da han i tillegg fortalte at han var pastor fra Kasakhstan og hadde studert ved Fuller i USA, var jeg overbevist om at han var KGB-agent.

Vendepunktet Skummelt: – Tanken på å skulle reise til disse landene der kirken er under press, fremsto altfor skummelt, skriver Kari Fure om da hun fikk spøsmål om å dra til land der kristne forfølges.

Foto: Dagen-arkiv

Husmenigheter

Agent eller ikke, hyggelig var koreaneren uansett. Han hjalp meg med å fylle ut skjema på russisk i passkontrollen og ventet sammen med meg, da de som skulle hente meg på f lyplassen, ikke dukket opp.

Så skjedde det som fikk meg til å lure på om koreaneren kanskje heller var en engel enn en KGB-agent. For da kontaktene mine omsider kom, viste det seg at han skulle besøke det samme nettverket med huskirker som jeg. Blant alle menneskene på det store f lyet, var det nettopp han som ble sittende ved siden av meg.

Knapt noen gang har jeg følt meg så sett av Gud. Frykten var

Selv om reisefeberen var ille hver eneste gang, fortsatte jeg å reise for å møte kristne som blir forfulgt for troen sin. Jeg dro til Vietnam, Kina, Egypt og Algerie, men det var en tur til Syria i 2007 som ble det neste store vendepunktet.

På denne tiden var Syria en trygg havn for irakere på f lukt fra kaos og borgerkrig i hjemlandet. En av disse flyktningene

●●Da han i tillegg fortalte at han var pastor fra Kasakhstan og hadde studert ved Fuller i USA, var jeg overbevist om at han var KGB-agent.

Kari Fure. om sin første tur til forfulgte kristne.

møtte jeg på et loft i Damaskus.

Hun var enke og mor til fire barn. Ektemannen var blitt kidnappet, Selv om hun solgte alt hun eide for å betale løsepenger, ble han skutt.

Den unge kvinnen var fra bydelen Dora i Bagdad. En tid etter ektemannens død fikk hun, som så mange andre kristne i Dora, et trusselbrev levert på døren. Her sto det at hun kunne velge mellom å konvertere til islam eller dø. Hun valgte en tredje vei og f lyktet med barna sine til Syria.

Drama

Jeg opplevde at vi var like på så mange felt, denne kvinnen og jeg. Vi var nokså nær i alder. Begge hadde fire barn. Jeg merket meg til og med at vi hadde nesten like bluser, bare at hennes var rosa og min var blå.

Hadde jeg møtt henne under andre omstendigheter, kunne vi blitt venninner. I stedet bodde hun i en tom leilighet der det regnet gjennom taket. Barna var konstant syke, fordi klærne og madrassene ble våte. Jeg, derimot, hadde et rødt pass i lommen og kunne reise hjem til mann og fire, friske barn.

Urettferdigheten føltes overveldende. Derfor har jeg fortsatt å skrive. Det store prosjektet mitt det siste tiåret har vært å følge dette dramaet som utspiller seg i Midtøsten, der de kristne blir drevet på f lukt fra områdene der kirkens vugge en gang sto. Dette dramaet er langt fra over.

Dagen 100 år

24

lørdag 17. august 2019

Dagen verden rundt Dagen blir noen ganger omtalt som en bergensavis.

Den kunne vel så gjerne kalles en norsk verdensavis.  Tore Hjalmar Sævik  tore.hjalmar.saevik@dagen.no  toresaevik

1989 Filippinene

Få aviser av tilsvarende størrelse forteller så mye om hva som skjer utenfor landets grenser. Her er et utvalg reisemål Dagens medarbeidere har tatt leserne med til i løpet av de siste tiårene. (Israel stiller i en litt egen kategori – der har vi egen korrespondent, noe vi også i perioder har hatt tidligere. Ellers har Dagen-medarbeidere ofte vært der på kortere opphold.)

Lausanne-bevegelsen fikk navn av byen i Sveits. Den amerikanske evangelisten Billy Graham og den engelske teologen John Stott samlet kristne ledere fra hele verden til en stor kongress i 1974. Hensikten var å øke innsatsen for evangelisering i hele verden. Konferansen ble fulgt opp med en ny konferanse i Manila 15 år senere.

1988 Sør-Korea

1991 Australia

Generalforsamling i Kirkenes Verdensråd, eller som Arthur Berg insisterte på å kalle det: Verdenskirkerådet. Dette er en sammenslutning der de fleste store kirkesamfunn i verden er med, men Den romersk-katolske kirke er et viktig unntak.

Prioriteringene til Dagen har endret seg en del over tid.

Dette året hadde Dagen en egen journalist til stede på sommer-OL i Seoul.

1997 Armenia

Den lille staten Armenia i Kaukasus erklærte kristendommen som statsreligion allerede i år 301, men 70 år med kommunistisk styre øydela kirkene og rev ned undervisningen av kristen tro. Dagen var med Bibelselskapet til Armenia for å se hvordan de jobbet med bibeloversettelse, å ta tilbake kirkebygg som hadde vært brukt til lager, delvis revet og gjemt mellom høye boligblokker. – Vi er inne i en følsom tid, sa katholikos Karekin, den øverste lederen i kirken. – Hvis vi ikke arbeider i dag, kommer verdsliggjøringen til å ta plassen vår.

1998 Moskva, Russland

Russland ble i august 1998 rammet av økonomisk krise. Myndighetene erklærte at de ikke kunne innfri gjelden de hadde opparbeidet seg i overgangen til markedsøkonomi. Bankene kollapset, russere mistet sparepengene sine og rubelen raste i verdi. Nordmenn kjøpte matpakker til russere til jul, og Dagen var med for å se på situasjonen. Et enormt barnesykehus i Moskva så fra utsiden ut som et nedlagt fabrikklokale. Inne møtte vi kreftsyke Filip på 13 år som hadde så lyst å snakke engelsk med journalistene. Han tar imot oss sittende i senga og med svakt håndtrykk og beklager høflig at engelsken ikke er så god lenger. De åtte månedene han har vært syk har han ikke fått praktisert den. Så forteller han at han har vært i London en gang, på skoletur. Inne på underdirektørens kontor blir vi fortalt at overføringene fra staten til sykehuset stoppet samme dag som krakket. Dermed måtte de tære på reserver, men de var snart tomme, og han henvendte seg til næringslivet i Vesten for å be om hjelp.

1998 Zimbabwe

2001 Kamerun

Generalforsamling i Kirkenes Verdensråd

2000 India

I Aligahr-provinsen i delstaten Uttar Pradesh sank barnedødeligheten etter at metodistmisjonær Reidun Refsdal og hennes medarbeidere hadde kurs for flere tusen jordmødre. Litt lenger øst i delstaten besøkte Dagen også veteranmisjonærene Anna Marie Grøthe og Åse Jørgensen fra De Frie Evangeliske Forsamlinger. «Tantene i Karwi» reiste til India i 1948.

I det vestafrikanske landet har Det Norske Misjonsselskap drevet virksomhet i over 90 år. Det har vært organisasjonens største misjonsfelt, målt i antallet misjonærer. Dagen gikk i fotsporene til norsk misjon i landsbyer hvor misjonærene hadde reist. Og vi møtte misjonærer frå Sør-Afrika som nå var utsendt til Kamerun - i regi av Det Norske Misjonsselskap såkalt sør-sør-misjon.

2002 Libanon

2002 Kypros

Dagen besøkte IBRA radio sin base i Limassol og SAT 7 sitt hovedkontor i Nikosia. Fra middelhavsøyen ble evangeliet spredd via fjernsyn og radio til hele Midtøsten.

I Beirut produserte SAT 7 barne-tv som via satelitt ble spredd til arabisktalende land.

J

Mang over 100 å Mens den k det vist seg Likevel er slitesterkt k og de nors

No Areo

Dagen 100 år

lørdag 17. august 2019

25

2019 Polen

2017 Tyskland

500-årsjubileet for reformasjonen ga anledning til en reise i Martin Luthers fotspor til Wittenberg, Erfuhrt og Eisleben.

Knapt noen person har satt så sterkt preg på protestantisk tro og teologi som Luther, men hjemtraktene hans i det gamle DDR er nå blant de mest sekulariserte områdene i hele verden.

Den kristne lederkonferansen European Leadership Forum samler rundt 700 deltakere fra hele Europa, og særlig mange fra ØstEruopa. Dagen har vært til stede flere gonger, senest i år. Vi var også på konferansen mens den ble arrangert i Ungarn.

2016 USA

Donald Trump gjorde de fleste spådommer til skamme og vant presidentvalget i USA. På den politisk og teologisk konservative konferansen Value Voters Summit i Washington D.C. to måneder i forveien talte han med Dagens utsendte i salen.

2016 Italia

2016 Hellas

Dagen besøkte den selvstyrte klosterstaten Athos, nord i Hellas.

Her slipper ikke kvinner inn, og svært sjelden nyhetsmedier. På halvøyen finnes det klostre som ble grunnlagt på Olav den helliges tid, som fremdeles er i full drift. Munkene fortalte avisen om undre og tegn som en helt normal del av tilværelsen.

2012 Island

Nordiske misjonsledere som samarbeider med Norsk Luthersk Misjonssamband, var samlet på et leirsted et stykke nord for Reykjavik. Det ble også et møte med landet i Norden som mindre enn de andre har vært preget av vekkelseskristendom, men likevel har en slags stillferdig kulturkristendom.

2011 New York

Ti år etter terrorangrepet som rystet USA og satte et skille i historien etter den kalde krigen, var Dagen i New York for å se hvilke konsekvenser dette sjokket hadde hatt for «byen som aldri sover» og menigheter der.

2010 Sør-Afrika

2002 Hongkong, Japan og Taiwan

ge norske misjonsorganisasjoner har i år engasjert seg i land i det fjerne Østen. kristne veksten har vært sterk i Kina, har g vanskeligere å få gjennombrudd i Japan. r det stadig norske misjonærer som har et kall dit. Dagen fortalte fra disse kulturene ske utsendingenes liv og virke der. De var utsendt av organisasjoner som Det Norske Misjonsselskap, orsk Luthersk Misjonssamband, opagos, Evangelisk Orientmisjon og Ungdom i Oppdrag.

2003 USA

– Støtten til Israel har avtatt i kristne blader og aviser i USA, sa leder i Evangelical Press Association, Doug Trouten i Minnesota.

Den evangelikale Lausannebevegelsen var samlet til kongress igjen. Det resulterte i dokumentet Cape Town Commitment.

2006: Brasil

Generalforsamling i Kirkenes Verdensråd

2004 Cuba

I 2019 er det 60 år siden Fidel Castro (1926-2016) sto i spissen for kommunistiske revolusjonen på den krokodilleformede øyen i Karibia. Staten ble erklært offisielt ateistisk i 1962, men ateismen slo ikke helt an. De siste tiårene har det vært en sterk kristen vekst på Cuba, ikke minst knyttet til karismatiske menigheter.

Behovet for bibler har vært stort, noe Det Norske Bibelselskap har engasjert seg for å dekke.

2009 Bulgaria

Kristne medieaktører fra en rekke land i Europa var samlet til konferanse i regi av Fellowship of European Broadcasters.

Med boken «Guds navn er barmhjertighet» ville pave Frans gi innhold til det ekstraordinære hellige året som han hadde erklært i Den romersk-katolske kirke. Boken kom ut på 86 språk samtidig. Dagen var til stede sammen med en rekke internasjonale pressefolk da boken ble lansert i Vatikanet.

2014 Romania

25 år etter kommuniststyret til Nicolae Ceausesu ble veltet, gjestet Dagen landet som mange norske kristne har et spesielt forhold til. En årsak er at flere norske organisasjoner har drevet hjelpe- og misjonsarbeid der. En annen årsak er relasjonen til den jødiske lutherske presten Richard Wurmbrand (1909-2001) som var fengslet i 14 år og ble torturert for troen sin, men kom ut av Romania ved hjelp av blant annet norske kristne i 1965. Det ble utgangspunktet for at Norsk misjon bak jernteppet, nå Stefanusalliansen, ble etablert.

2012 Det norske Amerika

Den årlige nasjonale bønnefrokosten i Washington D.C. ble arrangert for 60. gang i 2012. Den norske emigranten Abraham Vereide fra Gloppen i Nordfjord tok initiativet i 1953 og fikk med daværande president Dwight D. Eisenhower.

Senere har samtlige amerikanske presidenter stilt opp.

Historien førte Dagen til frokost i samme rom som Michelle og Barack Obama - og over 4.000 andre.

Etterpå gikk turen videre til Minnesota og småbyen Fergus Falls der norsk lekmannskristendom lever videre i modifisert amerikansk form.

De fleste innbyggerne har norske røtter.

Folk har etternavn som Quam, Foss og Synstelien.

2010 Sverige

Den svenske valgkampen ble preget av partileder Jimmie Åkesson og hans innvandringskritiske Sverigedemokraterna. Dagen intervjuet Åkesson i valgboden på Sergels torg i Stockholm og fulgte ham deretter for å stemme, omgitt av pressefotografer og under tungt politioppbud.

2007 England

Kristne impulser kommer i vår tid gjerne fra USA, men mange amerikanske strømdrag har historisk bakgrunn i England. Fortsatt er det mange kristne i høyst forskjellige miljø i Norge som ser til England for inspirasjon. Samtidig har både sekularisme og islam sterkere gjennomslag der enn i Norge. Gjennom flere år har Dagen prioritert å følge med på Storbritannia generelt og britisk kristenliv spesielt.

Dagen 100 år

26

lørdag 17. august 2019

Var redd for å bli oppfattet som from debut: Solveig Leithaug

ser tilbake på det første oppslaget om henne i Dagen.

 Bjørn Olav Hammerstad  bjorn.olav.hammerstad@dagen.no  bohammerstad

«Jeg vil være i Guds plan» Det var Solveig Leithaugs første sitat i Dagen.

– Det var jo fint å få et slikt oppslag, samtidig var jeg redd for å kunne oppleves som litt vel from, sier Leithaug.

35 år har gått og artisten fra

Frekhaug i Nordhordland kan se tilbake på en eventyrlig karriere.

18 utgivelser, opptredener i det amerikanske tv-programmet Gaither og gullplate for «Min båt er så liten».

På mange måter startet hen-

Gøy: Rebecca Waldemar syntes det bare var gøy å se seg selv i avisen. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

nes karriere i offentligheten med oppslaget i 1984.

Allerede noen år tidligere hadde Leithaug blitt omtalt i forbindelse med konserter. I 1983 var hun med på turne med Skolelaget.

Da fikk hun denne omtalen: «17 år gamle Solveig Leithaug gjorde en ekte og sjarmerende innsats den første halvtimen, med sine selvlagede tekster og melodier, framført på gitar og piano, nådde hun inn med det hun hadde på hjertet.»

Men det var først året etter at Leithaug stod på egne ben i en reportasje over to hele sider.

– Så rar ut

Hun husker følelsen av å se alle bildene av seg selv i avisen.

– Jeg syntes jeg så litt rar ut på et par av bildene, spesielt der jeg så oppover og det bildet i profil, for-

teller artisten som erkjenner at hun nok er litt forfengelig.

Selv om hun ikke var helt fornøyd med hvordan hun tok seg ut på bildene, var det andre i familien som likte det.

– Mamma, Helga, var fornøyd, slår Leithaug fast.

Har fulgt karrieren

Året etter, i 1985, ga artisten fra Frekhaug ut sin første plate «Askepott». Gjennom årenes løp har navnet hennes havnet i Dagen 436 ganger. Avisen har fulgt hennes karriere siden starten og frem til i dag.

I 1993 giftet Leithaug seg med

lørdag 17. august 2019

Dagen 100 år

27

Oppslag: Solveig Leithaug fikk sitt første store oppslag i Dagen i 1984.

Foto: Dagen arkiv

populær artist: Gjennom årenes løp har Solveig Leithaug vært nevnt i Dagen 436 ganger. Avisen har fulgt hennes karriere siden starten og frem til i dag.

den amerikanske predikanten Ken Henderson og flyttet til Colorado Springs i Colorado. Ekteskapet tok slutt i 2008. Året etter giftet hun seg med manageren Jim Chaffee. I dag bor ekteparet i Nashville, Tennessee.

– Takknemlig

Ettersom Leithaug har vært bosatt i USA i hele sitt voksne liv, har hun ikke lest avisen så mye.

Men den var et fast innslag i hjemmet der hun vokste opp.

Foreldrene holdt Dagen hele livet. Helt til det siste.

– Dagen har vært rause til å følge meg på veien jeg valgte som

●●Jeg syntes jeg så litt rar ut på et par av bildene.

Solveig Leithaug om første gang hun ble intervjuet i Dagen.

sanger og plateartist. Det er jeg svært takknemlig for, sier hun.

– Veldig kult

En annen kvinne som debuterte i Dagen i ung alder er Rebecca Waldemar. Hun var bare 16 år gammel da hun i fjor ga ut sin første bok. Andaktsboken «365 dager for å bli bedre kjent med Gud» har Rebecca skrevet sammen med pappa Jarle Waldemar.

16-åringen syntes det bare var kult å se ansiktet sitt i avisen.

– Det var veldig kult. Jeg har jo vært i avisen noen ganger, men da har det vært på familie-

bilder med pappa. Nå var det noe jeg hadde gjort. Det var gøy, sier Waldemar.

Mye oppmerksomhet

Som datter av den populære barneevangelisten Jarle Waldemar, har hun vært med i en rekke musikkvideoer og stått på scenen på uttallige sommerstevner gjennom hele oppveksten.

Da hun ga ut andaktsboken, fikk hun stå på egne ben. Og flere aviser skrev om bok-debuten.

– Jeg havnet i Korsets Seier og i Jesus Kvinner. Så ordet spredte seg.

Det var gøy. Folk kjente meg igjen og sa at de hadde sett meg i avisen.

Foto: Tore Hjalmar Sævik

Solgte ut førsteopplag

I dag går Waldemar på Kristelig Gymnasium i Oslo hvor hun «trives veldig godt». Hun er aktiv i Filadelfiakirken Oslo og har også fått kjæreste.

– Men hvordan har det gått med boksalget?

– Det har egentlig gått veldig bra. Vi har gitt ut 2. opplag nå. Det hadde jeg ikke forventet.

Hun har også fått noen overraskende tilbakemeldinger på boken som er skrevet for ungdom.

– En 80 år gammel dame har brukt boken som andaktsbok. Så den treffer tydeligvis ikke bare ungdommer, sier Waldemar.

28

ANNONSE

lørdag 17. august 2019

Tryggheten du trenger i møte med framtiden fellesskap forsikret både dine og din organisasjons eiendeler.

ANNONSE

lørdag 17. august 2019

29

Oppdraget er profetisk Oppgaven er praktisk

Dette er å hjelpe jødene hjem: • Hjelpe Nadia og familien bort fra kampområdene i Ukraina til Israel • Drive kurs i datateknologi for Ester i Nasaret Ilit • Undervise Jurij i St Petersburg i israelsk kultur og hebraisk • Gi Gashau og Ataklet fra Etiopia en ny start i Tsfat • Lette Anastasias overgang fra studier i Kiev til jobb i Tel Aviv • Ordne gebiss for Boris (80) på tannklinikken DVI i Jerusalem • Undervise Noam med talevansker i barnehagen i Hof Ashkelon Slik blir profetier til virkelighet. Praktisk. Enkelt. Men det krever tålmodighet, trofasthet – og penger. Siden 1990 har HJELP JØDENE HJEM støttet viktige prosjekter for jøder som reiser til Israel fra de tidligere sovjetstatene, Etiopia og fra andre områder. HJH er en kanal for gaver, engasjement og omtanke fra kristne, jøder og andre mennesker av god vilje.

Send din gave til immigrantene på 3000 21 42828. Vipps til nr 79332.

Takk for din støtte!

Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland.

Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

Tlf. 22 36 21 70

E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70 Internett: www.hjhome.org

Dagen 100 år

30

lørdag 17. august 2019

Hilsener til jubilanten

Jonas Gahr Støre

Andreas Nordli

Halvor Nordhaug

Jarle Skullerud

Erik Selle

Leder i Arbeiderpartiet

Leder for Ungdom i Oppdrag

Biskop i Bjørgvin

Synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Leder i Partiet De Kristne

I en medievirkelighet der de store redaksjonene dekker de samme sakene ofte på samme måte og der tabloide kriterier avgjør mye, er det avgjørende at det også finnes aviser og mediehus som tenker annerledes. Dagen er en slik.

Med et dedikert blikk på religion og med en tydelig stemme i samfunnsdebatten bidrar Dagen til det mediemangfoldet vi er avhengige av for å ivareta vårt levende demokrati. Det skal avisa ha honnør for!

Lavkirkeligheten i Norge har alltid vært et lesende folk. Bibelen, selvsagt, men også opplagstallene fra de kristelige forlagene forteller om generasjoner av lesende kristne. De kristelige aviser har stått sentralt i denne «leser-tradisjonen», både Dagen og den noe yngre østlandskollegen, Vårt Land. I 100 år har Dagen gitt stemme til «det myndige lekfolk», og slik har den vært med å forme generasjoner av norsk lavkirkelighet.

Jeg leser avisen Dagen hver dag.

Den informerer, utfordrer, oppdaterer og oppbygger meg. Og av og til irriterer den meg. Men jeg stoler på Dagen, fordi høy journalistisk integritet og kompetanse alltid vil være en god miks.

Da Per Lønning en gang ble spurt hva han syntes om Dagen, skal han visstnok ha sitert følgende verselinje: «Du lot oss Dagens krefter kjenne, gi nå oss nattens fred, o Gud». Visst kan Dagens krefter til tider kjennes krevende når det der leveres kritikk av den kirkelige utviklingen. Jeg synes nok noen ganger at avisas lederartikler er i overkant ensidige, og at debattsidene har for mye karakter av ekkokammer. Men «Dagens krefter» representerer viktige grupper blant kristenfolket i Norge. Dessuten er avisa alltid saklig og gir god spalteplass også til biskopen. Det takker jeg for, og ønsker alt godt for de neste 100 år!

Gratulerer med 100 år som nyhets- og debattformidler i kristenNorge. Jeg opplever at Dagen formidler artikler og nyheter fra kirke og samfunn på en stadig bedre måte. Kombinasjonen av kritisk journalistikk og gjenkjennbar formidling fra organisasjon- og kirkeliv er bra. Samtidig opplever jeg at Dagen ikke i stor nok grad tar sitt ansvar for å fremme en god, kristelig debattkultur når de slipper gjennom det de gjør i kommentarfelt på nett.

Jeg skulle ønske redaksjonen våget å sette en høyere standard, og ikke gjemme seg bak «ytringsfriheten». Dagen hører med til min daglige nyhetsoppdatering, og vil fortsatt gjøre det. Lykke til med en stadig mer utfordrende og viktig oppgave i årene som kommer!

Sofie Braut lektor, skribent og medlem i Stavanger bispedømeråd Om cricket er det ein gong blitt sagt følgjande: Tross sitt rykte for å være konservativ, har sporten gjennom sin historie demonstrert en påfallende evne til nyskaping.

Sitatet passar like godt på Dagen.

Det står respekt av kontinuiteten avisa representerer, og det er fint med Dagen at ein nettopp kjenner ho att over tid. Nyskapinga har alltid handla om å få fram og få sett i perspektiv det ein har på hjartet.

Dagen prøver ikkje å gjera alle til lags, men tek uredde verdimessige val som både kan irritera og inspirera. Avisa har vunne seg truverd som tydeleg stemme for ytringsfridom og klassisk kristendom.

Dagen skaper dermed viktige rom i samfunnsdebatten i tillegg til å utfordra konformitetspresset som kanskje særleg rammar kristne motkulturar i dag.

Det er svært hyggelig å få komme med en hilsen til avisen Dagen i anledning 100 års jubileet. For meg var Dagen en svært viktig i avis i mine dannelsesår på ungdomsskole og videregående skole.

Jeg var russ samme år som den legendariske hedersmann Arthur Berg gikk av som redaktør i avisen i 1985, og mange stiler og samfunnsoppgaver i min tid på Kristelig Gymnasium var forankret i daglig lesing av Dagen og Arthur Bergs ledere.

Arthur Berg inspirerte meg nok til både offiserskorpset og teologien. Sammen med «C.C.» Morgenbladets Christian Christensen, som var redaktør der til 1982, dannet Arthur Berg og Dagen et godt fundament for navigering ut i den store verden og inn i de viktige samfunnsspørsmål. Riktignok lest i lys av Klassekampens motsats, som jeg totalt sett syns gav et balansert informasjonstilfang. Dagen har vært en viktig avis i Norge, og har holdt sin konservative profil i et politisk og ideologisk landskap i Norge som har flyttet seg betydelig mot venstre og bort fra den kristne tanke. Jeg ønsker Dagen 100 nye gode år.

Mari Skurdal Øyvind Åsland generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband Dagen har en viktig stemme! I mylderet av nyheter og meninger, er avisen minst like viktig i dag som da den ble stiftet for 100 år siden. Vi trenger fortsatt et mediehus med en tydelig profil som synes i valg av nyhetssaker og kommentarer.

For oss som er opptatt av evangelisering og misjon, og hevder at Bibelen er Guds Ord med autoritet for mennesker også i 2019, finner vi ingen avis som på en bedre måte speiler det vi mener er viktig.

Derfor vil vi oppmuntre Dagens redaksjon til å ta vare på og videreutvikle de idealene som har fått prege avisen siden starten. Det krever mot og dristighet, og det krever kunnskap og teft for å løfte de virkelig viktige sakene. Vi gratulerer og ønsker Guds velsignelse i videre arbeid!

ansvarlig redaktør i Klassekampen Dagen og Klassekampen er blant de få norske dagsavisene som faller under kategorien riksspredte, meningsbærende, og derfor tenker jeg på oss som del av samme familie. Som eneste riksdekkende dagsavis i Bergen, leverer Dagen bestemte meninger og informasjon til over snittet engasjerte lesere. Norge har blitt det landet det er blant annet på grunn av sine motkulturer, og Dagen gir stemme til sine grupper i hele landet. Slik skapes ekte meningsmangfold.

Dagen fyller 100 år samme år som Klassekampen fyller 50. Ta derfor imot en gratulasjon fra en lillesøster i Oslo, med de beste ønsker for tida framover!

Helge Simonnes Tidlegare sjefredaktør og administrerande direktør i Vårt Land Ein nasjon utan mangfald av stemmer, er eit fattigare samfunn.

I hundre år har Dagen vore ei avis som har representert motstraumane. Avisa løftar fram saker som elles ikkje ville ha fått plass i dei store presseorgana. Dagen blir sett på som ei tydeleg debattstemme i Norge i dag. Ofte er eg usamd i det avisa meiner, men det er nettopp det som skaper ein levande debatt. Gratulerer så mykje med hundre år!

Roald Føreland daglig leder i Evangelisk Orientmisjon Kjære ansatte og styre i Dagen.

Gratulerer med 100 år! Takk for ærlig og god journalistikk! For oss har det betydd veldig mye med Dagens misjonsengasjement. Vi er svært takknemlige til Dagen for dekning av norsk misjon. Dagens lesere er blant de mest trofaste misjonsvennene vi har.

ANNONSE

31

Foto: Atelier Rude / Oslo Museum

lørdag 17. august 2019

Les Vårt Land i 100 år for 100 kroner årlig Dette tilbudet er for godt til å være sant. Likevel gir vi de første ti som bestiller nettopp dette.

Ikke blant de første ti? Fortvil ikke. Du får også et kjempetilbud. Vårt Land levert hjem fredag og lørdag + digital tilgang hele uka. Alt dette i 100 dager for 100 kroner*.

Send SMS med kodeord HUNDRE til 1933 *Etter prøveperioden fornyes abonnementet automatisk til kr 270 pr mnd. Du kan når som helst si opp eller endre abonnementet ved å kontakte oss på telefon 22 31 03 50 eller på e-post til kundeservice@vl.no

Dagen 100 år

32

lørdag 17. august 2019

Historie: Det som er kjent, var en gang

ukjent. Vi har funnet fram den første omtalen av kjente personer i Dagen-historien.  Tore Hjalmar Sævik  tore.hjalmar.saevik@dagen.no  toresaevik

Første gang i Dagens lys 1919 – Ole Hallesby Allerede 30. august dette året, i en av de første utgavene av avisen, er Ole Hallesby (1879-1961) nevnt.

Anledningen er «Bibeluken» som skulle være i Bergen. Der var han kjent fra tiden han jobbet i indremisjonen. Det blir påpekt at han er 40 år gammel og «indtar som lærer ved menighetsfakultetet og velkjendt kristelig taler og forfatter en fremskudt plass». Professor Hallesby forble den klart mest toneangivende lederen for det lavkirkelige misjonsfolket i Norge på første halvdel av 1900-tallet.

heten ble formidlet i «Missionsspalten» av sekretær Oskar Handeland i samme organisasjon.

Hun var kommet til Kina første gang i 1901. Under sin tredje periode i landet fra 1927 til 1932 ble hun en viktig lederskikkelse under en stor kristen vekkelse som gjorde henne kjent internasjonalt. Etter hvert ble forholdet til NLM mer anstrengt, og det toppet seg da hun tok gjendåp i Bergen i 1935. I tillegg til evangelisering var hun opptatt av å bedre kvinnenes situasjon. Hun regnes som en av de mest markante kvinnelige misjonærene fra Norge gjennom tidene.

Den legendariske misjonskvinnen fra Bergen var kommet til hjembyen fra Kina, etter et mellomopphold på tre måneder i USA. Marie Monsen (1878-1962) var utsendt av Det norske lutherske Kinamissionsforbund, som tidligere var navnet til Norsk Luthersk Misjonssamband. Ny-

mest kjente forkynnerne i Pinsebevegelsen, men hadde også tilhørere i mange andre sammenhenger. Han fortalte om en sterk frelsesopplevelse som fireåring og begynte kort etter å preke. Som sjuåring hadde han lest hele Bibelen.

I 1948 ble det i Dagen referert fra en tale Minos hadde holdt i Bergen. «Verdensbildet i dag er mørkt og trist, sa han meget alvorlig. Vi må derfor sette alt inn på å redde sjeler for himmelen nå».

Billy Graham ble senere verdensevangelist. Han holdt kampanjer i Norge to ganger, i 1955 og 1978. Den første gangen samlet han 40.000 mennesker på Ullvål stadion. Graham ble også kjent for å ha hatt personlige møter med elleve amerikanske presidenter, fra Dwight D. Eisenhower til Barack Obama.

1956 – Børre Knudsen 1947 – Emanuel Minos 1937 – Carl Fredrik Wisløff

1923 – Marie Monsen

«småkirkeprest» i Vaterlandskirken i Oslo. Der gikk menighetsrådet altså i 1937 bort fra å arrangere basaruker til heller å ha offeruker. I menighetsbladet hadde Wisløff forklart at alle visste hva «basarstemning» er. «Og denne stemning vil Guds Ånd lite trives sammen med». Han var trygg på at de som ville støtte arbeidet, ikke trengte å lokkes med gevinster, men ville gi med større glede og frimodighet heretter.

«Basarsystemet forlates!» er tittelen på den første artikkelen i Dagen der Carl Fr. Wisløff (19082004) er referert. Senere ble han en markant kristenleder og professor ved Menighetsfakultetet, som på sett og vis overtok noe av Hallesbys posisjon. Han sto også bak bibeloversettelsen «Bibelen - Den hellige Skrift» fra 1988 sammen med tidligere Dagenredaktør Arthur Berg og pinseforkynneren Thoralf Gilbrandt.

Men Wisløffs første jobb var som

«Torsdag kl. 19.30 taler afrikaneren Emanuel Minos» sto det i en oversikt over kristelige møter 22. november 1947. Dette møtet skulle være i pinsemenigheten Tabernaklet i Bergen. Minos (1925-2014) var født i nåværende DR Kongo. Faren var gresk, moren var av egyptisk opprinnelse.

Som liten ble han adportert av den norske misjonæren Gunnerius Tollefsen og hans familie. Da Minos kom til Norge i 1930, var det som et av de første adoptivbarna fra et land utenfor Norden. Han studerte senere ved Oxford University og tok teologisk doktorgrad i USA. Hele livet regnet han seg som evangelist og ble en av de

1946 – Billy Graham Sammen med to andre amerikanske representanter for bevegelsen «Youth for Christ» kom Billy Graham (1918-2018) til Stockholm i april 1946. De tre kom fra London. Formålet var å «levendegjøre det gamle evangelium for unge, moderne mennesker, også i det gamle Europa, på samme måte som amerikanerne nå gjør det i Amerika, fortalte de tre.

– I Amerika har det vist seg ytterst vanskelig å få ungdommen til kirken. De vil simpelthen ikke dit, sa de.

– Med tanke på dem legger vi møteprogrammene slik at de aldri kan bli kjedelige. Vi snakker til menneskene på et språk som de forstår.

Bergens Kristelige Studentlag hadde semesteråpning i Fiskarheimen i Bergen «under meget god tilslutning», skrev Dagen 23. januar 1956. Taler var Erling Utnem, som senere skulle bli biskop i Agder. Prologen var ved Inge Lønning, som ble professor i teologi ved Universitetet i Oslo og stortingsrepresentant for Høyre. Men det var også «opplesning av egne dikt ved Børre Knudsen» som på denne tiden var 17 år gammel.

Senere ble Knudsen (1937-2014) prest og særlig kjent for sin kamp mot abort og for fosterets rett til liv. Det førte til at han la ned den statlige delen av embetet sitt og ble fradømt stillingen som sokneprest i Balsfjord. Senere ble han viglset til biskop i det han og støttespillerne kalte Strandebarm

lørdag 17. august 2019

Dagen 100 år

33

Symbol: den 42 år gamle Donald Trump er et av de mest fullkomne symboler på en 80-årenes kapitalist som ikke gjør noe for å skjule sin rikdom, stod det å lese i Dagen i 1988.

prosti, senere Den norske kirke i eksil. Han var også salmedikter.

1964 – Aril Edvardsen En møteannonse for pinsemenigheten Filadelfia som sto på trykk i Dagen 30. oktober 1964, var første gang man kunne lese navnet Aril Edvardsen (1938-2008) på trykk i Dagen. Tittelen den gang var «misjonærevangelist». Senere skulle Edvardsen bli grunnlegger av Troens Bevis Verdens Evangelisering med hovedkvarter i Sarons dal i hjembygda Kvinesdal. Blant annet fikk han stor oppmerksomhet med sine debattmøter for toppolitikere under sommerstevner.

Han skrev bøker og holdt møtekampanjer verden rundt.

KrF tok som 17-åring et sterkt oppgjør med popmusikk. «Kan det være riktig at vi som kristne resignerer overfor verden og tar i bruk dens metoder for å tiltrekke oss oppmerksomhet? Nei - la oss ikke verdsliggjøre evangeliet», skrev den unge moldenseren i Dagen 30. april 1965. «Mange vil sikkert si at grunnen til uviljen mot moderne musikk til kristen sang , er at det er noe nytt, radikalt. Men jeg tror det hele stikker dypere. Vi er forpliktet på Bibelens ord som sier: Skikk eder ikke lik med denne verden».

Samme år meldte Bondevik seg inn i KrFU. Der ble han nestleder i 1968. Senere hadde han en rekke tillitsverv i KrF helt frem til han siste gang gikk av som statsminister i 2005.

1980: – Valgerd Svarstad Haugland 1978: – Mor Teresa

1965 – Kjell Magne Bondevik Den senere statsministeren for

norske misjonærene Brit og Olav Hodne.

– Her er menneskelig fornedrelse, lort og lukt, sykdom og jammer. Hvis dette var en jobb jeg fikk penger for, hadde jeg rømt på dagen, sa nonnen Pram Dan om tjenesten blant døende fattige.

– Nei, dette ville jeg aldri gjøre for betaling. Bare på grunn av Guds kjærlighet, sa nonnen.

Albanskfødte Mor Teresa fikk året etter Nobels fredspris i Oslo.

I takketalen sin tok hun blant annet et oppgjør med fri abort. Det var nettopp blitt innført i Norge.

For henne framsto landene som tillot dette, som de fattigste.

«Som et pinseunder anno 1978 fortoner det seg at unge, velskolerte mennesker står i kø for å få vie sitt liv til Gud og den ytterste fattigdom», het det i en reportasje om Mor Teresas hus i Calcutta som sto på trykk i Dagen 16. mai 1978. Mor Teresa (1910-1997) var selv ikke tilgjengelig, men en av nonnene viste rundt reporteren som var der sammen med de

«KrFU-søkelys på Ungdom og arbeid i dataalderen» var tittelen på den første artikkelen der Valgerd Svarstad, senere gift Haugland, ble omtalt i Dagen. Senere skulle hun bli den første kvinnelige lederen i KrF. Datoen var 1. mars 1980, og anledningen var at KrFU skulle ha politisk ungdomskonferanse i Oslo. Data var bare ett av temaene som skulle opp til debatt.

Svarstad skulle delta i en debatt om kvinner, arbeidsliv og familieliv. Blant de andre bidragsytere på

konferansen var Thorbjørn Jagland og Dagfinn Høybråten.

1988 – Donald Trump 1981 – Ludvig Karlsen Under overskriften «Frelst i telt» refererer Dagen fra Korsets Seiers omtale av teltmøter som Pinsebevegelsen har hatt på Grønlands torg i Oslo. Ludvig Karlsen (19352004), som sammen med kona Lise var blitt omvendt til kristen tro, fridd fra rusavhengighet og hadde startet Evangeliesenteret, fortalte om en ung kvinne som var blitt frelst.

– Etterpå fortalte hun om sin bror i fengsel, og vi lovet å besøke ham, forteller Karlsen.

Det skjedde dagen etter.

– Han bestemte seg der og da for å bli en kristen, selv om han visste hva dette ville koste. Gutten har noen år igjen av straffen sin, så vi får be for ham, sa Karlsen.

Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1997 og ble begravet på statens bekostning.

«Med sin luksus-yacht på 90 meter, sine fire svarte helikoptre, skyskrapere, kasinoer og hoteller, er den 42 år gamle Donald Trump et av de mest fullkomne symboler på en 80-årenes kapitalist som ikke gjør noe for å skjule sin rikdom. Tvertimot». Slik sto det å lese i en NTB-artikkel i Dagen lørdag 3. desember 1988. Sovjetunionens president Michail Gorbatsjov var på vei til USA og skulle blant annet møte Trump. Få ville trolig gjettet at Sovjetunionen skulle gå i oppløsning tre år senere - og at Trump 28 år etter skulle ha vunnet presidentvalget i USA.

Er du nysgjerrig andre navn fra Dagen-historien? Hele arkivet fra 1919 til i dag er digitalisert og tilgjengelig for søk på dagen.no for våre abonnenter.

Dagen 100 år

34

lørdag 17. august 2019

Hilsener til jubilanten

Filip Rygg Daglig leder i tankesmien Skaperkraft Gratulerer Dagen og Norge med avisens 100-årsjubileum! Det er ikke alle forunt å leve i 100 år. Du skal ha god kondis, og du skal ha relevans for nye tider. Dagen har siden starten vært en uredd stemme. Dessuten har avishuset med sin kristne forankring og sin geografiske plassering vært en annerledes stemme enn sine konkurrenter.

Norge trenger Dagen. Suksess handler ikke bare om å ha et godt produkt, men kanskje enda mer om folkene. Min takknemlighet går således til dem som våget å sette i gang, dem som har båret byrdene i de tøffe årene og til dem som nå bygger og utvikler en avis som blir stadig mer relevant.

De neste 100 årene blir viktigere enn de vi har bak oss. Informasjonsjungelen, den politiske uroen, møtet med nye kulturer, fremveksten av populisme og den sekulære fundamentalismen må møtes av seriøse, nyskapende og relevante institusjoner og mennesker. Slike som Dagen. Heia!

Øivind Benestad Daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn Jeg vil gjerne stille meg i køen av gratulanter ved Dagens 100-årsjubileum. Midt i en ensrettet norsk medievirkelighet fungerer Dagen ofte som et forfriskende pust og en alternativ røst som tør å gå mot strømmen. Jeg opplever at Dagen står for noe og VIL noe.

Jeg setter stor pris på Dagens mange gode lederartikler, og jeg er glad for avisens bibelske hold-

Anne Lise Søvde Valle Daglig leder i NORME – Norsk Råd for Misjon og Evangelisering Kjære Dagen!

Norsk Råd for Misjon og Evangelisering sender de beste gratulasjoner til Dagen i anledning avisens 100-årsjubileum! Vi har hatt stor glede av Dagens dekning av misjon og internasjonalt engasjement i det evangeliske Norge, og mener norsk misjon fremdeles har mange gode historier og fortelle.

Vi er også svært takknemlige for at Dagen har gitt den forfulgte kirke en stemme, og ikke minst gitt oss et nærbilde av kristne minoritetsgrupper i Midtøsten.

Dagen er også en viktig stemme i den norske samtalen og samfunnsdebatten, hvor vi gjerne inviterer avisen med i konstruktive og positive samtaler om hvordan vi som evangeliske kristne kan bidra til å spre Guds kjærlighet og fremme Guds rike.

Må Guds kjærlighet, som driver frykten ut, hvile over Dagen både nå og i fremtiden, slik vi leser i 1.

Johannes´ brev 4.18.

Til slutt, tusen takk for deres bidrag i å fremme vår felles hjertesak for leserne deres, Guds verdensvide misjonsprosjekt!

ning og veiledning i etiske spørsmål, bl.a. i samlivsetikken. Forpliktelsen på bibeltroskap og arven etter Hans Nielsen Hauge er tydelig.

Innimellom er jeg kritisk til enkelte forsider som tenderer mot det sensasjonspregede og tabloide. Der bør redaksjonen bli mer kvalitetsbevisst.

Det er fortjenestefullt at Dagen som eneste norske avis har en bofast journalist i Israel, og at våre forfulgte trossøsken i mange land blir løftet fram til lærdom, inspirasjon og forbønn.

Det er svært positivt at Dagen gir god plass til apologetiske temaer. Jeg håper at Dagen vil fortsette å være en viktig stemme og arena i forsvaret av temaer som Skriften, skapelse, samliv og Sion.

Jeg ønsker Dagens redaksjon og ansatte en velfortjent feiring og oppmuntrer avisen til fortsatt å hjelpe oss lesere med å utvikle «en tro som tenker, og en tanke som tror».

Arne Mella

Atle Sommerfeldt

Rune Edvardsen

Rektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi

Biskop i Borg

Leder i Troens Bevis

Dagen har vært og er en viktig aktør i det offentlige rom i Norge. Dette ivaretas først og fremst ved at avisen er raus med spalteplass også til dem som mener annerledes og har andre perspektiv på kirke, kristendom og samfunn enn avisens redaksjonelle linje og mest høylytte lesere. For kirkelivet i Norge balanserer Dagen godt mellom selvstendig journalistikk og vilje til å gi kirkelige aktører rom for å formidle sin innsikt og fortellinger.

I min tid som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp var det en glede å vite at dagen faktisk ga spalteplass til vårt arbeid også når de selv ikke hadde kapasitet til å dekke feltet. Det sto slett ikke i veien for at avisen markerte uenighet med organisasjonen når de mente det var nødvendig. Den samme erfaringen har jeg som biskop. Svakest er Dagen når ideologisk overbevisning overkjører det journalistiske arbeidet i møte med f.eks. islam og andre teologiske og kirkepolitiske posisjoner.

Da kan lederskribenten forføres til polemikk som skyter på feil mål og er rett på siden av saken. Men det kan føre til god debatt! Gratulerer med de 100 år!

Først vil jeg gratulere Dagen med jubileum og takke for hva avisen har betydd for flere generasjoner lesere. Det er en modig avis som er viktig i vårt land.

Personlig leser jeg ikke avisen så ofte da jeg er mye på reise og nok mest er digital leser av nyheter.

Dagen har i de senere år blitt en avis som tydelig støtter blå/blå side i norsk politikk. Den er også preget av redaktørens synspunkter og ståsted.

Jeg som reiser over hele jorden synes at avisen kan være meget snever og veldig lokalt konsentrert. Den fanger lite av den enorme vekkelse og endring som skjer nå. Som eksempel hadde dagen en runde med undertegnedes politiske synspunkter som skapte store overskrifter, men når det gjelder det store misjonsarbeidet og tusener som søker frelse på kampanjer og gjennom 1200 evangelister, så er det nesten som det føles uinteressant.

I dag blir mange flere muslimer troende enn folk fra vesten og vestlig tenkning, men Dagen formidler stort sett negative nyheter om tilstanden i den kristne verden. Dette skyldes kanskje at en ikke setter slike ting på dagsorden for muligens selger det lite aviser.

Samtidig synes jeg Dagen har en modig penn og tør sette saker på dagsorden der andre tier stille. Dagen er absolutt viktig, men trenger en større bredde og kompetanse på flere områder.

Jeg vil ønske Dagen og alle de ansatte alt godt og utfordre avisen til å leve opp til navnet sitt og være en avis og et media som er «up to date» og se verden slik den er nå og i fremtiden med åpne og kreative øyne.

Gud velsigne redaktøren og alle som bidrar i den viktige posisjonen de har som en røst i tiden.

Helt siden starten har avisen Dagen vært en viktig stemme i samfunnsdebatten med et kristent verdigrunnlag og verdensbilde som utgangspunkt. Denne stemmen er viktigere enn noen gang. Vi er glad for at Dagen favner bredden i kristen-Norge og gir god plass for debattinnlegg.

Samtidig ønsker vi velkommen et økende fokus på dybdeartikler.

Reportasjene om de kristnes situasjon i Syria og teologiske artikler er verdt å framheve i denne sammenheng.

Når det gjelder nyheter, er det naturligvis krevende for en liten avis å dekke alt. Vi mener Dagen gjør klokt i å prioritere nyheter og kommentarer om verdirelaterte saker. Det er her avisen virkelig utgjør en forskjell, og satsingen med egen reporter i Israel bidrar på en god måte til dette.

Høyskolen for ledelse og teologi vil med dette gratulere Dagen med 100 år, og håper vi sammen kan vise troens betydning i samfunnet også i fremtiden!

Knut Refsdal Tilsynsprest i Metodistkirken Norsk presse er mangfoldig.

Det skal vi være glade for. Det er noe av det det er grunn til å være takknemlige for i Norge. Dagen er en annerledes avis. Den tør! Noen ganger er den til mye glede. Andre ganger til ganske mye irritasjon.

Sånn må det kanskje være. Det jeg setter mest pris på med Dagen er dens vilje og evne til å ta alle saker den skriver om og personer den intervjuer på alvor. Man blir ikke feilaktig eller tendensiøst framstilt i Dagen og journalistene har stort fokus på å gjengi korrekt og sakssvarende. Gratulerer med de første 100 årene og lykke til i møte med nye tider!

Siv Jensen Finansminister og leder i Fremskrittspartiet Gratulerer så mye med jubileet til Dagen!

100 år er en alder å være stolt av.

Gjennom et århundre har Dagen hatt en viktig rolle i mediemangfoldet i Norge. Like fullt har dere vært en tydelig stemme i samfunnsdebatten om Israel, ytringsfrihet og kristne verdier.

Det mener jeg trengs, og det blir lyttet til.

Jeg ønsker dere mange gode år også i fremtiden.

lørdag 17. august 2019

ANNONSE

35

* Bli en Hermon-venn du også!

• Motta ukentlige tilbud i vårt NYHETSBREV på e-post!

• Få 12,5 % rabatt på alle bøker & bibler til ordinær pris • Fraktfritt levert i postkassen ved kjøp over kr 350,–

å r p .no e s m mon Le r .he w ww

I 2017 kom BIBELEN – GUDS ORD i en tvers igjennom revidert utgave. Teologer og språkredaktører har gjort mer enn 15 000 forbedringer i språk og skrivemåte. Gamle ord som ikke brukes i dagligtale er byttet ut, og setninger er gjort mer lesbare. Bibelforlaget arbeider ut fra overbevisningen om at «hele Skriften er innåndet av Gud», og er da i sannhet virkelig Guds Ord – ikke bare en samling religiøse skrifter eller kulturelle skatter. Bibelen – Guds Ord-oversettelsen følger i GT den hebraiske og arameiske teksten slik den er overlevert av de jødiske skriftlærde. Oversettelsen av NT er fra den greske Textus Receptus, som ble brukt i alle dansk-norske utgaver helt fram til 1904, i de engelskspråklige King James-utgavene inntil denne dag, og i de tyske Luther-oversettelsene.

NORMALUTGAVE (H19cm B13cm) Sort kunstskinn uten register kr 499,– Sort kunstskinn med register kr 599,– Brunt kunstskinn med register og glidelås kr 799,– Stivperm kr 249,– Inspirasjonsbibelen kr 499,– (Før 698,–) (H20,7 B16,2)

STORSKRIFTUTGAVE (H25cm B17cm) Sort kunstskinn uten register kr 699,– Sort kunstskinn med register kr 799,– Brunt kunstskinn med register og glidelås kr 899,– Sort kalveskinn med register kr 1190,–

BIBELEN – GUDS ORD STUDIEUTGAVE (H25cm B17cm) Latte kunstskinn uten register kr 699,– Latte kunstskinn med register kr 799,– Sort kalveskinn uten register kr 998,– Sort kalveskinn med register kr 1190,–

Denne studiebibelen inneholder mer enn faktakunnskap, og er spesielt utformet for å hjelpe leseren til å leve det kristne livet i hverdagen. Det gis hele veien forklarende kommentarer og undervisning omkring vers og avsnitt, som ikke bare gir større forståelse av Skriften og Guds rike, men også viser hvordan Bibelens Ord er relevant for deg i ditt liv.

Utgaver med register gjør det enkelt å finne fram i Bibelen

ULTRATYNN UTGAVE (H22cm B15cm) Rødt kunstskinn uten register kr 399,– Rødt kunstskinn med register kr 499,– Blått kunstskinn uten register kr 399,– Blått kunstskinn med register kr 499,– Brunt kunstskinn med register og glidelås kr 599,–

Den ultratynne utgaven kan du ta med deg overalt. Den er verken tung eller tykk, og tar liten plass i en stresskoffert eller reiseveske!

STUDENTBIBELEN (H22cm B15cm) Mørk latte kunstskinn uten register kr 599,– Mørk latte kunstskinn med register kr 749,– Kamo kunstskinn uten register kr 599,– Kamo kunstskinn med register kr 749,–

Her får du verktøyene du trenger – for å finne ut hvordan Bibelen i enda større grad kan bli verdifull for deg i ditt liv og din vandring med Gud. Bibelstoffet presenteres på en klar og oversiktlig måte som appellerer både til skoleelever fra konfirmasjonsalder, studenter og voksne.

E r d u h e l d i g o g h a r e n k ri s t e n b o k h a n d e l i d i t t n æ r o m rå d e a n b e f a l e r v i d e g å k j ø p e v å r e b i b e l u t g ave r d e r. D u f i n n e r a l l e v å r e 5 0 0 p r o d u k t e r p å w w w. h e r m o n . no O rdretelefon: 63 80 30 99 E-post: ordre@hermon.no

FRI FR AK T VED K JØP OVER KR. 350,–

HERMON

FORLAG www.hermon.no

Dagen 100 år

36

lørdag 17. august 2019

Journalistminner På jakt etter vekkelsen i Kina Drøm: Jeg hadde en drøm. I årevis hadde jeg tenkt at det ville vært fint å få oppleve en husmenighet i Kina. Knapt noe sted i verden har det vært maken til vekkelse som det de har opplevd der.

Var det noe sted man ville merke Den hellige ånd, så var det nok i Kina, tenkte jeg, og dro avsted sammen med misjons-lederen i en norsk pinse-karismatisk organisasjon.

Kinesiske husmenigheter har imidlertid ikke bare vært sentrum for vekkelse, men også for forfølgelse. Derfor var reiselederen sterkt opptatt av sikkerhet.

Allerede da vi gikk på flyet i Beijing for å fly til en by lenger sør, gjorde vi de første sikkerhetstiltakene. Vi tok batteriene ut av mobiltelefonene, for ikke å kunne spores.

Fremme ved første delmål ble vi geleidet inn på en restaurant og fikk beskjed om å spise godt.

Det kunne nemlig bli lenge til vi fikk smake mat igjen. Mens vi ventet på at det skulle bli kveld og mørkt, åt vi så vi holdt på å sprekke.

Så var det klart for neste etappe. Vi ble plassert i baksetet på en bil med sotede vinduer. Da vi underveis passerte en veisperring, ble vi bedt om å dra hettene over hodet og synke dypt ned i setene. (Neida, det så slett ikke mistenkelig ut.)

Etter en stund stoppet vi utenfor en butikk i en landsby.

Vi skyndte oss inn i butikken og gjemte oss på lageret. Der satt vi og ventet blant sekker med ris og te til det dukket opp en mann på moped. En etter en klatret vi opp på baksetet og humpet av gårde utover jordene til vi kom til et gårdshus.

MØTEKONDIS: Fra tidlig morgen til sein kveld satt medlemmene i den kinesiske husmenigheten på disse små plastkrakkene og lyttet til forkynnelse.

Foto: Kari Fure

Her ble en ny ordre gitt: Løp over gårdsplassen så naboene ikke ser dere og hold dere unna vinduene så lenge dere er her.

Frykten var at naboene skulle anmelde de uvanlige gjestene til politiet.

Som så mange ganger ellers i livet, var bekymringene ubegrunnet. Vi så ikke snurten til politiet og fikk mer enn nok mat.

I tillegg fikk vi sett kinesernes møtekondis på nært hold. De satt tett i tett på små plastkrakker og lyttet til undervisning fra grytidlig morgen til sein kveld, mens jeg selv var segneferdig av tretthet etter søvnløse netter på harde planker.

På slutten av oppholdet ble vi riktignok varslet om rykter som tydet på at politiet kanskje var på vei. Noen i forsamlingen mente det var best å pakke sekkene og være klare til å løpe, men det ble ikke gitt instrukser om hvor vi i så fall skulle løpe hen.

Det hele løp ut i sanden. Religionspolitiet hadde annet å holde på med akkurat disse dagene.

Kari Fure

Vi blir skygga!

Moskva: Orda roper mot meg

Debut som krigsreporter Israel: Sommeren 2006 var jeg NLA-student på studieopphold i Israel. Denne sommeren var spenningsnivået relativt høyt grunnet raketter som Hizbollah sendte fra Libanon. Der vi befant oss, lenger sør i Israel, følte vi oss likevel trygge. Men da vi dro nordover for å vandre i Jesu fotspor i Galilea, kom etter hvert rakettene ubehagelig nært. Da en av dem slo ned bare et par mil fra der vi bodde, ble det bestemt at vi skulle evakuere til et sted lenger sør i landet. Men først fikk jeg min debut som krigsreporter. Godt hjulpet av en jødisk NLA-ansatt lærer

øvst på sida i reisedagboka.

Skriven med rask journalistskrift.

 Astrid Dalehaug Norheim  astrid@dagen.no  AstridDN

som var med oss, kjørte jeg inn i byen Tiberias og dro inn i en leilighet hvor en av rakettene hadde truffet. Det var en på alle måter nokså absurd opplevelse. For meg var det journalistisk spennende å treffe et menneske som bokstavelig talt hadde vært noen meter unna å bli drept i sin egen stue. Men jeg var der i et par minutter og fikk en spennende sak.

Så dro jeg tilbake til de andre, og etter hvert lenger sør i landet.

For mannen i leiligheten var nok dette en opplevelse som kom til å følge ham resten av livet.

Tarjei Gilje

Året var 1999, og eg var i Moskva på reportasjereise saman med fotograf Erlend Haukeland.

Det var økonomisk depresjon.

Nordmenn kjøpte matpakkar til russarar, og vi skulle følgje utdelinga fram til dei trengjande. Inflasjonen var så galopperande at butikkane på hotellet gav opp å skrive kor mange rublar ei vare kosta. I staden for oppgav dei einingar og hengte opp ein plakat med kor mange einingar ein rubel var den dagen. 13 einingar ein dag.

15 neste.

Hotellet var nesten utan gjester.

Det hadde gått nokre få år sidan kommunismens fall, og vi skulle møte to menneskerettsforkjemparar på hotellet i sentrum.

Vi møtte Boris Altshuler og Valerij Senderov frå organisasjonen «Movement without frontiers» i restauranten på hotellet vårt.

Der var vi nesten åleine. Folk flest hadde ikkje råd til å gå ut.

Det kom berre inn ein mann og sette seg ved bordet ved sida av og bestilte øl. Ved vårt bord snakka dei to russiske forkjemparane høglytt om antisemittisme i utdanningssystemet, i kyrkja og i staten. «De kan hende de får jø-

diske flyktningar frå Russland til Noreg», sa Altschuler.

På veg ut lente servitøren seg forsiktig fram mot meg i det eg gjekk forbi og kviskra: «Good luck!» Lukke til!

Dagen etter vitja vi eit suppekjøkken nede i kjellaren på ei kyrkje i sentrum. Der møtte vi ein mann frå Sibir som hadde flytta til Moskva for å få jobb. Men han bar alt han eigde i ein plastpose og måtte stille i matkø. 20 år etter hugsar eg det venlege blikket og den slitne jakken hans, så høfleg og venleg.

Dei som fekk suppe sat i breie steintrapper og åt. Det var så stille. Inga skravling, tøysing eller samtalar, berre lyden av skeier mot porselenbotn i suppeskåla.

Det var då fotograf Erlend oppdaga han.

Sitjande midt i trappa mellom andre. Der sat ein mann med reine klede og dyre briller. Mannen

lørdag 17. august 2019

Dagen 100 år

37

«Æ slenger alltid no dritt» Ordbruk: Det var en sommer tidlig på 80-tallet. Jeg hadde intervjuet en eldre sørlending, pasientvenn og humørspreder. «Æ slenger alltid no dritt,» sa han i ett av svarene. ` Vanligvis ville jeg ikke satt de ordene på trykk, men det var noe med hele typen som gjorde at jeg bestemte meg for å gjøre et unntak.

Kort tid etter ble jeg kalt inn på teppet til daværende sjefredaktør Arthur Berg. Han ville vite om det var jeg som hadde skrevet saken, noe jeg kunne bekrefte.

«Du må vite det at hvis ikke dere damer holder oppe et godt

språk, så vil heller ikke mennene gjøre det,» sa han.

Jeg har aldri glemt den episoden. Jeg var ung og ny som journalist. Selv om jeg ikke kjøpte argumentet, så bidro den lille samtalen til en bevisstgjøring av hvilke ord vi bruker.

Jeg burde derfor tenkt meg om da jeg et par år senere skrev «ga blaffen». Det var etter Berg sin tid, men en våken kvinne kontaktet meg og ga meg en innføring i hva som egentlig ligger i uttrykket. Men det er en helt annen historie.

Johanna Hundvin Almelid

Et langreist bønnesvar

Tanzania: Jeg var så heldig å få reportasjeturer for Dagen til Øst-Afrika både i 2004 og 2011. Oppdraget var å skrive om misjon og bistand foruten andre ting som dukket opp. Med egen sjåfør reiste vi rundt i Tanzania på den siste turen og møtte både ivrige misjonærer og ville dyr.

Det var en stor opplevelse å være på safari i Serengeti nasjonalpark der vi også kjørte rundt i det verdensberømte Ngorongoro-krateret som lå som ei diger gryte i landsskapet. Vi overnattet på en lodge helt på kanten av krateret og det var eksotisk! Å høre misjonærene fortelle om sine oppdrag var sterkt. Vi fikk være med på en gudstjeneste med dåp av 20 personer ute i bushen.

Turen gikk også til Kenya, og vi fikk blant annet oppleve slummen i Mathare som ligger i Nairobi. At mennesker kan bo under slike forhold er nesten utrolig.

Det var også interessant å besøke farmen der den danske eventyreren Karen Blixen hadde bodd.

Bursdag: Ubehaget begynte allerede høsten 2014.

Det var den store dagen som nærmet seg, det uunngåelige jubileet som krevde sin plass, som forlangte å bli tatt hensyn til.

Jeg ville ikke tenke på det!

Jeg ville verken forholde meg til, eller se det runde tallet. Jeg ville ikke bli så gammel allerede nå! Jeg hadde en niåring og han fikk brått en veldig gammel mor, syntes jeg.

Løsningen ble, som så mange ganger før i livet, å gå til Gud med saken. Med hele jåleriet, får jeg vel si, litt mer presist.

– Gud, kan jeg få være borte på bursdagen min? Jeg klarer ikke å være hjemme på dagen.

Jeg makter det faktisk ikke, ba jeg.

Det gikk noen dager. Så ble jeg kalt inn på kontoret til en av redaktørene i Dagen. Om jeg kunne tenke meg å reise til Madagaskar i januar 2015?

Jeg var ikke den første de hadde spurt, fikk jeg vite.

Det kriblet litt i magen da jeg spurte om datoen. Ville jeg være på Madagaskar den 16. januar 2015, på min 50 årsdag?

Ja, så sannelig!

Den som våknet opp på gjestehuset i Antsirabe i takknemlighetsrus på den store dagen, var meg.

Ikke bare fikk jeg være lengre hjemmefra enn jeg noen gang har vært i hele mitt liv.

Jeg, som er så glad i misjon, fikk også være med på en festreise av en tur og se på Misjonsselskapets arbeid på den vakre øya.

Gud er god! Amen!

Ps. I oktober, tre kvart år etter jubileet, var jeg klar. Da ble det stor fest med familie og venner.

Ove Eikje

Birgit Opheim

LANDSLAGSKEEPER: For en som er interessert i fotball var det moro å treffe Evans Shango, tidligere landslagskeeper for Tanzania.

Foto: Privat

Dåp i bushen

Moskva 1999: Økonomisk depresjon, tomme hotell og restaurantar. Dagens journalist og fotograf oppdagar plutseleg at det er gøymt ein mikrofon på hotellrommet deira, og at ein ukjend mann dukkar opp overalt der dei fer.

Foto: MIKHAIL METZEL, NTB scanpix

frå den hotellrestauranten dagen før. Han et suppa mykje raskare enn dei andre.

Fotografen sjekka med dei som dag etter dag delte ut suppe. Nei, dei hadde aldri sett han på suppekjøkenet før.

Vi trekte pusten djupt og fortsette å jobbe med saka.

Vi gjorde oss raskt ferdige og gjekk opp trappa og ut i bygatene.

Sjeldan har eg kjent meg så usikker. Kven er han og kva vil han oss?

Det sovjetiske tryggleikspolitiet KGB var i teorien vekke, men berre erstatta av FSB, som ikkje var mindre frykta.

Tilbake på hotellet gjekk fotograf Erlend systematisk til verks.

Han hadde bakgrunn som livvakt og visste kva han skulle sjå etter. Nye koparleidningar som gjekk inn i eit sprinkelanlegg vekte merksemda hans. Han bad meg vere heilt stille, drog fram stolen frå skrivebordet og stilte det under

anlegget i taket. Så steig han opp på stolen og tok forsiktig ned det vesle gitteret. Og peikte på det han fann: ein mikrofon.

Frå det tidspunktet var vi ikkje i tvil: nokon følgjer systematisk med på oss.

Vi sov dårleg og såg oss over skuldra både på hotellet og utanfor. Kven er dei?

Dette var første gongen frykta greip oss på turen.

Tidlegare i veka hadde vi køyrt vestover frå Moskva til landsbyen Valdei i ly av mørket med automatgeværet kalasjnikov stukke ned mellom framseta. På førehand fekk vi instruksjonar om kva vi skulle gjere viss vi vart stoppa og rana. Eg fekk på meg eit sjal over hovudet for å gøyme at eg såg nordisk ut.

Midt på natta køyrde vi forbi ei trafikkulukke. Ei forulukka kvinne låg på ryggen i vegbana. Rundt stod ei lita gruppe stille og såg på

henne. Nokon av dei røykte. Men ingenting kunne måle seg med frykta over å vere skygga.

Vi møtte igjen menneskerettsaktivisten Altshuler utanfor ei synagoge dagen etter. Med låg stemme fortalde vi han at vi vart skygga. Altshuler hadde vore sentral del av russisk menneskerettsrørsle sidan 1970-talet. I 20 år jobba han tett med den russiske vitskapsmannen og menneskerettsaktivisten Andrei Sakharov, som fekk Nobels fredspris.

Altshuler hadde lagt merke til mannen på restauranten.

– Han lytta nøye, sa Altshuler nøkternt.

Sjølvsagt var det FSB vi hadde i hælande, sa han. Men det var heilt vanleg.

Han hadde funne seg ein måte å leve med det på.

– La dei berre få løna si. Eg seier som Sakharov: «Dei beskytter meg».

Dagen 100 år

38

lørdag 17. august 2019

Hilsener til jubilanten

Anne Birgitta Langmoen Kvelland Generalsekretær i Normisjon Dagen er en interessant avis å lese, og en viktig del av mitt daglige medieinntak. Jeg opplever at avisen klarer å løfte fram de gode historiene og de positive fortellingene, samtidig som de tør å ta opp de temaene som er vanskeligere. Det er verdifullt å ha en medieaktør som kjenner og forstår kristen-Norge så godt at dekningen oppleves redelig, også når vi gås etter i sømmene. Jeg setter også pris på at avisen gir plass til større og mindre debatter, som viser fram en bredde i synspunkter.

Skulle jeg være kritisk, måtte det være å si at utformingen ikke alltid er den mest spennende. Det er ikke alltid forsiden drar deg inn i alt det flotte stoffet inni! Gratulerer med de 100, vi har store forventninger til de neste 100!

Johannes Morken

Conrad Myrland

Elin Floberghagen

Redaktør i Stefanusalliansen

Daglig leder i Med Israel For Fred (MIFF)

Generalsekretær i Norsk Presseforbund

Vinteren 2000/2001 hudf lettet daværende sjefsredaktør Odd Sverre Hove NRK Dagsrevyens dekning av den andre intifadaen i et eget bilag til Dagen. Kritikken var knusende. Dette må vi få ut på nettet, slik at flere enn «menigheten» i Dagen får lese det, tenkte jeg. Hove var som vanlig velvillig og lot MIFF få publisere teksten på nettsiden. Hoves arbeid er fortsatt en inspirasjon i arbeidet med MIFFs mediekritikk.

Dagen er vel den eneste dagsavisen i Norge som jevnlig står opp for Midtøstens eneste frie rettsstat og demokrati. For dette fortjener Vebjørn Selbekk og resten av redaksjonen all heder og ære.

Så må dere bare passe dere og ta en ekstra sjekk, når dere bruker Israel-stoff fra nyhetsbyrået NTB, at dere ikke lar dem ødelegge Dagens gode navn og rykte…

Dagen er en vesentlig avis i det norske mediemangfoldet. Pressen får ofte kritikk for å løpe i flokk, der vinklinger og tema kan bli for like. Så ikke med Dagen. Avisen går ofte motstrøms. Den løfter frem spørsmål og saker som få andre dekker, og den gjør det med selvstendige og ofte modige vinklinger.

Samtidig er ikke Dagen en avis som snakker kilder og miljøer etter munnen. Kritisk journalistikk er nødvendig overfor alle miljøer der makt utøves, og troverdigheten øker for aviser som opptrer uavhengig, kritisk og etisk.

Debatten og kommentaren spiller en viktig rolle i journalistikken. Det å løfte frem flere stemmer kan bidra til å utvide ytringsrommet for både majoriteter og minoriteter. Dagens redaktør er meget synlig i samfunnsdebatten, noe som gjør at avisen får mer oppmerksomhet enn størrelsen alene skulle tilsi.

Dagen har gjennom 100 år vore ei viktig kraft i kristenliv og samfunn. Avisa er ein sentral «breiddehaldar», for å ta fotballspråket, med vilje til å kjempa på flanken, også i motvind. Avisa gler oss med mange historier om håp og vekst i Kristen-Noreg, samstundes som ho evnar å vera kritisk.

Eg har følgt avisa sidan 70-talet og har både gledd meg over gode skribentar og innsikt, og tidvis også tenkt at avisa er noko sær.

Det er sunt at avisa let stemmer koma til orde på tvers av «grunnfjellet». Kanskje vil det også vera sunt med litt strammare redigering av debattar og større vilje til å setja strek for ordskifte nye og viktige kampar ventar. Avisa kan kanskje også få betre fram at delar av Bedehus-Noreg ikkje heilt er som før, heller ikkje på saksfelt Dagen reknar som si heimebane.

I Stefanusalliansen gler vi oss stort over at Dagen er pågåande, kunnskapsrik og svært truverdig i dekninga av menneske som blir forfølgde for trua.

Lukke til i nye 100 år.

Bjørn Kristoffer Bore Sjefredaktør og administrerende direktør i Vårt Land «Vort nuværende format er ikke bladets endelige,» forklarte redaktør Johannes Lavik leserne i Dagens første leder for 100 år siden. Det viste seg å være profetisk tale på høyt nivå. På den tiden hadde ingen forutsetninger for å ane hvor store endringer Dagen måtte gjennom for å lykkes.

Det er ingen selvfølge at det har gått så bra. Lavik anbefalte leserne å «slaa en fast ring om bladet i bøn». Vi i Vårt Land vet at det å drive en kristelig dagsavis i Norge er krevende. Nå møter Dagen og Vårt Land nye prøvelser.

Overgangen til internett gir oss nye muligheter til å nå ut med vårt budskap, men også store utfordringer med økonomien. Mens vi er midt i denne vanskelige omstillingen har dagens regjering bestemt seg for å kutte kraftig i støtten til den kristne dagspressen.

Dagen og Vårt Land er blitt viktige stemmer i norsk kristelighet og offentlighet. Kan vi bli enda viktigere? Kanskje avhenger det av i hvilken grad vi makter å si nei til populismens fristelse og stå opp for dem Jesus sto opp for: De fattige, de prostituerte, de som livet har brutt sammen for. Såpass radikale må kristne aviser være.

Gratulerer med dagen!

John Roger Nesje Formann i Ordet og Israel Det er med stor glede vi hilser avisa Dagen i anledning 100-årsjubileet.

Det er grunn til å gratulere og samtidig fremheve det utrettelige arbeidet for evangeliet, Guds ord og lav-/frikirkelig kristenliv som er nedlagt helt fra starten for 100 år siden og frem til i dag.

Ved passering av denne milepel er det viktig å presisere, stå sammen i bønn om, og oppmuntre til, at avisa Dagen stadig må være på vakt for ikke å drive bort fra evangeliets og Ordets grunn!

Vi gratulerer hjerteligst, takker samtidig for innsatsen gjennom 100 år og ønsker Dagen lykke til med en fortsatt viktig stemme i tjeneste for Guds Ord og evangeliet, og samtidig være en troverdig og balansert formidler av innsikt og nyheter om og fra Israel.

Jan-Aage Torp Pastor Gratulerer med 100 år, Dagen!

I årene 2000-2002 trykket Dagen flere helsides annonser der Emanuel Minos og jeg fikk promotere avisen.

Dagen er fortsatt en bastion for

bibeltroskap i Norge. Dét ser man av lederartiklene. Avisen viser nytenkning med det gamle budskapet som basis.

Imidlertid har Dagen i de siste tre-fire årene innført en type «kritisk journalistikk» som oppleves destruktivt overfor familier, menigheter og virksomheter ved at dere bretter ut ødelagte relasjoner som bør heller bearbeides innenfor de relasjonelle sfærer. Her kan det hende at avisen gjentatte ganger bryter med presseetikken.

Jeg er overbevist om at Dagen korrigerer kursen i så måte.

Avisen besitter altfor mye erfaring, kunnskap og tradisjoner til at korttenkte gevinster med «hits» og nettstøy skal ødelegge Arthur Bergs prosjekt.

Jeg ønsker å stå med Dagen i 100 år til!

Knut Alfsvåg Professor ved VID vitenskapelige høgskole og leder for For bibel og bekjennelse (FBB) Dagen på sitt beste er uredd og ukonvensjonell og lever opp til det slagordet en helt annen avis ope-

rerte med for noen år siden: «Tør der andre tier!» De redaksjonelle synsvinklene er mer provoserende og leserbrevspaltene åpnere og friere enn i andre aviser. Dagen på sitt beste er det liberale demokrati på sitt beste.

Men også provokasjon kan bli tradisjon. Derfor er det nok ikke helt uten grunn at Dagen oppfattes om et talerør for stivbeint kristelig konservatisme. Skal det inntrykket bygges ned, må egne meninger begrunnes med innsikt og konsistens. Der er det nok enda et vekstpotensial.

Dagen har, som alle andre aviser, sine tabuområder som helst ikke skal røres. Men de er færre, og det er lengre mellom dem enn i de store og mer toneangivende avisene. Til lykke med de første hundre år!

ANNONSE

lørdag 17. august 2019

39

«Israelmisjonen hjelper oss å huske at evangeliet er for jøder først.»

VEBJØRN SELBEKK, REDAKTØR I DAGEN

Vil du også…

… at flere jøder skal få komme til tro på Jesus? … at palestinere og israelere skal få mulighet til å møtes i kjærlighet? ... at mennesker uten håp skal få en framtid?

Vipps din jubileumsgave til 19333, merk meldingen med 175

Les mer på www.israelsmisjonen.no : Følg oss på

/israelsmisjonen

Gavekonto: 3000.15.24425

Dagen 100 år

40

lørdag 17. august 2019

Kronikk:

Avisa Dagen blir ofte rekna som det fremste talerøyret for vestlandspietismen.

Og vestlandspietismen blir vanlegvis sett på som kulturfiendtleg.

I utgangspunktet skulle det tilseia at ein ikkje skulle finna noko større kulturdekning i Dagen. Men det stemmer på ingen måte.  Jan Inge Sørbø  redaksjonen@dagen.no

Dagen som kulturavis I det fylgjande vil eg sjå på nokre av grunnane til at dette biletet er feil.

La meg først seia litt om min eigen bakgrunn. Eg fekk eit sommarvikariat i Dagen i 1979. Året etter arbeidde eg i avisa ein dag i veka, og laga ei dobbeltside med kulturstoff, samtidig som eg tok hovudfag i litteraturvitskap. Deretter arbeidde eg på fulltid i avisa frå 1982 til 1987. I mi tid som kulturjournalist fekk eg frie hender av redaktør Arthur Berg; vilkåret var at han fekk sjå kommentarane mine før dei kom på trykk. Han kommenterte stundom språklege ting, men nesten aldri noko anna.

Eg brukte denne stillinga til å intervjua forfattarar og filosofar eg var nysgjerrig på, og hadde store oppslag med Hans Skjervheim, Gunnar Skirbekk, Sigurd Skirbekk, Tore Stubberud, Egil A. Wyller, Alfred Hauge, Edvard Hoem, Einar Økland, og mange andre, og eg melde bøker av forfattarar frå heile det livssynsmessige og politiske spekteret. I ettertid ser eg at her låg mykje i kim; eg kom til å skriva bøker om fleire av desse.

Det andre utgangspunktet

mitt for desse refleksjonane, er arbeidet med «Nynorsk Litteraturhistorie», som kom ut i fjor. I arbeidet med den, vart eg merksam på kor stor rolle pietis-

●●Då eg fekk ansvar for kulturstoff i Dagen omkring 1980, fekk eg altså frie hender, og ikkje berre det, eg fekk svært positive tilbakemeldingar på at eg skreiv så mykje om dette feltet.

Jan Inge Sørbø

men og ikkje minst kritikken av den, har spela i nynorsk litteratur.

Den nynorske litteraturen sprang ut av organisasjonslivet kring målsaka, Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag. I norske bygder stod desse organisasjonane i eit spenningsforhold til pietismen.

I Ungdomslaget var folkemusikk og folkedans identitetsmerke, og dei kombinerte dette med ei grundtvigiansk kristendomsforståing. Dei var som hovudregel ikkje religionskritiske, men dei var kritiske mot lekmannskristendommens fordømming av dans og teater. Men situasjonen var uklår; for pietistane var ofte målfolk. På eitt punkt var dei hjartans samde, og det var i kampen for nynorske salmar i kyrkja. Men det er ikkje vanskeleg å finna harde åtak på «bønefolket» i den nynorske litteraturen, hos t.d. Arne Garborg, Jens Tvedt, Anders Hovden, Lars Jaastad eller Olav Duun. Ein særleg spenningsfylt figur er Hovden, som i tillegg til å hengja ut dei pietistiske miljøa i romanane sine, skreiv ei rekkje salmar som pietistane elska.

På pietistisk side oppretta ein

etter kvart ein eigen «kristeleg skjønnlitteratur» som kom ut på kristne forlag. Somme av desse forfattarane brukte skarpt skyts i møte med kulturelle ytringar som kino og teater. Ein av dei hadde til og med merka seg at «Herren plukket bort» forfattarar med altfor kulturope syn; det vart sagt av formannen i det kristelege forfattarlaget like etter Ronald Fangens tragiske død i ei flyulykke i 1946. Ein av dei som høyrde ytringa, var Alfred Hauge, som deretter skreiv eit 17 sider langt utmeldingbrev som kom i sirkulasjon, og førte til oppløysing av heile laget.

Når Dagen kom på banen i 1919, kom dei rett inn i desse spenningane. Og klisjéen er altså at dei representerte det strengaste pietistiske kultursynet; eksemplifisert ved t.d. Ole Hallesbys formulering at når det gjaldt moderne kulturytringar, så skulle ein halda seg til bibelordet om at når armen din freistar deg, så skal

KULTUROPEN: Arthur Berg ville ha ei brei kulturdekning; bøker skulle meldast, folk med heilt motsette meiningar ikkje noko forbod mot teater og kino-omtale. skriv Jan Inge Sørbø.

du hogga han av.

Men dette stemmer altså dårleg.

Mykje av det skuldast nok redaktør Johannes Lavik ( 1883 -1952), som heldt seg unna ytterleggåande posisjonar både i kyrkjesyn, teologi og kultur. I Laviks næraste slekt var dei ulike posisjonane representert. Faren var Andreas Lavik, ordførar i Kvinnherad, stortingsmann for Moderate Venstre og den første sekretæren i Vestlandske Indremisjon. Han var fødd i Eksingedalen, og var bror til Johannes Lavik (onkel til Dagen-redaktøren), som grunnla Gula Tidende og var ein leiande målmann. Ein tredje bror

var Dore Lavik, skodespelar og leiar av omreisande teater. Det framstår som noko av ei gåte at Johannes Lavik, som var omgjeven av målfolk på alle kantar, skreiv eit sobert bokmål. Men det kan ha å gjera med impulsar i ungdomstida, då han spela piano og studerte juss.

Det kan også ha å gjera med den doble bakgrunnen i pietismen. Det fanst ein folkeleg og ein distinktvert pietisme, begge med lange røter. Pietismen var jo sterk ved det danske hoffet på 1700-talet, og sjølv om ein av dei pietistiske kongane stengde teateret, så var dei adelege pietistane

kulturelt danna. I Noreg kom den sterkaste pietistiske impulsen via haugianismen, og knytte seg til lekfolkets krav og rettar. Det vart grunnlaget for den folkelege pietismen, og i oppgjeret med eit forfylla presteskap og dekadent embetsverk, var dei meir kontant avvisande til kulturformer som høyrde dei høgare klassane til.

Men det fanst også lommar av distinktvert pietisme, som t.d. i miljøet rundt Misjonsskulen i Stavanger, der Fartein Valen og brørne Hugo (malar) og Otto (universitetsrektor i Oslo) Lous Mohr vaks opp. Der dyrka ein kulturen. Noko av det same kultursynet fann ein nok i borgarlege

lørdag 17. august 2019

Dagen 100 år

41

Gjenbruksbutikker.

Over hele landet.

tok Berg over redaksjonen. Han skjerpa den teologiske linja, og hevda ein meir prinsipiell konservativ posisjon med stor konsekvens. Men i det kulturelle stod han på Laviks linje: Han ville ha ei brei kulturdekning; bøker skulle meldast, folk med heilt motsette meiningar skulle få utfalda seg i spaltene, det var ikkje noko forbod mot teater og kino-omtale. Omtalane skulle ikkje vera ukritiske, men ein skulle ikkje definera ut heile sjangrar og institusjonar.

Kultursyn: – Johannes Laviks (bildet) kultursyn står like nært det grundtvigianske som det pietistiske, meiner Jan Inge Sørbø. Lavik var redaktør i Dagen frå starten i 1919 og heilt fram til 1952.

skulle få utfalda seg i spaltene, det var Foto: Ivar Aaserud, NTB Scanpix arkiv

krinsar i indremisjonsmiljøet i byane. Ikkje minst dyrka ein klassisk musikk i dette miljøet.

Det er i alle fall slik at La-

vik i kultursyn står like nært det grundtvigianske som det pietistiske. I kultursyn argumenterer han påfallande likt Ronald Fangen, i den kjende striden om kinoannonser i Vårt Land i 1946: Den kristne pressa må dekka heile kulturområdet; kritisk men ope. Det var lite stoff om teater i Dagen, men meir av praktiske enn prinsipielle grunnar: Lavik fann ikkje kvalifiserte meldarar. Like etter krigen hevda han at kino og film

i framtida ville bli viktigare enn teater, og ein burde skriva meir om det. Klassisk musikk la han så stor vekt på at han prioriterte det høgare enn nyheter.

Samstundes forsvarte han kjerneverdiane i pietismen; det som hadde med alvoret i gudsforholdet å gjera, og han avviste karikaturane av pietismen.

Hans stilling i kyrkjestriden er også interessant. Dagen var stifta året før det kjende møtet i Calmeyergaten, der ein ville bryta alt samarbeid med liberale teologar. Lavik ville også bryta med liberal teologi, men han var skeptisk til den organiserte måten å støya dei ut på, som Hallesby stod for. Han ottast dei sjelesørgjeriske konsekvensane.

I kyrkjesynet åtvara han mot einøygde perspektiv; berre lekmannsrørsla, eller berre kyrkja.

Det er eit hav av distanse til t.d.

Solem i Indremisjonen, som sa at «prester i sin alminnelighet er ikke farlige, det er de troende prester som er farlige».

Lavik fall på post; hans

siste leiar stod på trykk den 16. september 1952, og den 29. september døydde han etter ein kreftoperasjon. Ikkje lenge etter

Askøy, Bergen, Bjorli, Fagernes, Finnsnes, Fredrikstad, Fræna, Halden, Hamar, Jørpeland, Karmøy, Klepp, Kristiansand, Kristiansund, Kvinesdal, Lillesand, Løken, Mandal (sept 2019), Orkdal, Oslo, Råholt, Rennesøy, Sandefjord, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Stjørdal, Stord, Tromsø, Trondheim, Varhaug, Verdal, Ørsta, Ålesund, Ås.

Og for å venda tilbake til mine eigne erfaringar: Då eg fekk ansvar for kulturstoff i Dagen omkring 1980, fekk eg altså frie hender, og ikkje berre det, eg fekk svært positive tilbakemeldingar på at eg skreiv så mykje om dette feltet. Men det var ikkje fordi eg var nokon pioner.

Det var snarare fordi eg held fram i den kulturopne linja som Johannes Lavik formulerte.

Men det visste eg ikkje då, det fann eg ut då eg skreiv denne kronikken.

Kjelder: Audun Mosevoll og Asbjørn Tveiten: Redaktøren med gullpennen.

Johannes Lavik. Lunde Forlag 2012.

Jan Inge Sørbø: Nynorsk Litteraturhistorie. Samlaget 2018.

ler b ø M • s p Klær • Ni Jan Inge Sørbø professor i nynorsk skriftkultur og tidlegare Dagen-journalist

Åpningstider og skattekart på:

nlmgjenbruk.no >

Dagen 100 år

42

lørdag 17. august 2019

Hilsener til jubilanten

Valgerd Svarstad Haugland

Kristin Gunleiksrud Raaum

fylkesmann i Oslo og tidlegare leiar i Kristeleg Folkeparti

Leder for Kirkerådet i Den norske kirke

Mor og far abonnerte på Dagen så avisa var ein del av livet mitt frå eg var født til eg vart 16 år og flytta heimanfrå. Seinare følgde eg avisa sporadisk i åra mine som politikar, men eg les ho ikkje ofte i dag. Det hender eg går inn på nettsidene, men nokon trufast lesar er eg ikkje.

Avisa las eg stundom til glede, men oftare til irritasjon. Eg har mange dårlege opplevingar om korleis eg sjølv har blitt omtala i avisa, men eg vil likevel påstå at avisa er viktig for den offentlege debatten.

Vi treng aviser som kan irritera, som er motstraums og som ikkje skriv det alle andre aviser skriv. Det var også grunnen til at eg støtta Dagen og liknande aviser økonomisk (pressestønad) som kulturminister.

Jeg leser avisen Dagen hver dag.

Avisen er en viktig del av bredden i norsk avisflora. Den har en tydelig stemme, den utfordrer makt og myndigheter og den dekker kirkestoff med iver og engasjement Avisen gir innblikk i en del av norsk kristenliv enhver kirkerådsleder bør ha kjennskap til.

Jeg er blitt intervjuet mange ganger. Jeg opplever avisens journalister som redelige, både når det gjelder å gjengi sitater skikkelig og presist.

Men tonen i mange av nettdebattene er grov. Her mener jeg at avisen må ta sitt ansvar for å moderere i større grad enn de gjør.

Grove karakteristikker av menneskers liv og tro blir liggende lenge. Jeg skulle ønske at dere ble flinkere til å følge med i egne kommentarfelt. Det er ikke Dagen verdig og det bidrar heller ikke til en åpen og konstruktiv meningsutveksling.

Jeg synes også at avisen på lederplass bidrar til å forsterke enkelte konflikter. Det hender at viktige nyanser blir borte.

Både samfunnsliv og kirkeliv trenger presse med et våkent og også kritisk blikk, Gratulerer med dagen!

Erik Waaler Rektor ved NLA Høgskolen Å feire 100 år som kristen dagsavis i Norge det er bortimot en bragd!

Dagen har kommet ut hver dag i hundre år, bortsett fra fem år under krigen. Avisen har hatt en stor betydning for kristen-Norge.

Kanskje vil betydningen være enda viktigere i årene fremover?

Jeg leser avisen med stor interesse og setter pris på profilen som avisen har valgt. Det er nødvendig at verdier og tro settes på den nasjonale dagsordenen. Dagen har også satt friskoledebatten på agendaen. Det er viktig at noen våger å løfte frem undervisning som bidrar til å utruste elever og studenter med kunnskap, holdninger og verdier som utgjør en forskjell.

Hva kan Dagen bli bedre på? Jeg skulle ønske Dagen ble noe tøffere som moderator av leserinnlegg, for å få høyere kvalitet på debattsidene. Det hadde hevet inntrykket av avisen.

Gratulerer med 100-årsjubileet!

Frank-Ole Thoresen Rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole Helt siden Dagen ble etablert i 1919, har avisen på en særlig måte vært organisasjons- og bedehusfolkets avis. Fortsatt opplever jeg at avisen har bevart noe av sin opprinnelige profil. Dagen evner å skape oppmerksomhet om denne delen av kirkelandskapet, og er fortsatt best på nyheter fra den delen av Kristen-Norge som ikke dreier seg om Kirkens Hus eller Den norske kirke. Dagens journalister har dessuten kunnskap om landskapet de dekker og forståelse for sine lesere. Det settes pris på.

I årene som kommer håper jeg på mer reportasjestoff fra den globale kirken. Dagen bør hjelpe sine lesere til å løfte blikket og få øye på det større globale trosfellesskap vi er en del av. Dessuten bør kommentarfeltene stenges. Der er det ofte lite å glede seg over, og kommentarene er gjerne ensidige og forutsigbare. Jeg tviler på at de bidrar mye til å fremme den demokratiske debatten.

Hallgeir Elstad Professor i kyrkjehistorie ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo I hundre år har Dagen vore ei profilert røyst i Kristen-Noreg. Det har vore ei røyst som har provosert somme og stadfesta synspunkta til andre. Avisa sin første redaktør, Johannes Lavik, var ikkje utelukkande prega av vestlandspietismen, men òg av grundtvigianismen. Lavik kunne på leiarplass forfekte kulturopne haldningar og var på ingen måte lett å setje i bås. Men denne linja vart seinare stramma inn og avisa fekk eit meir eintydig konservativt teologisk preg. Dette har medverka til at avisa ikkje alltid har vore oppfatta som like relevant, heller ikkje i kristne miljø.

Dette gjeld fleire av dei stridssakene som Dagen har engasjert seg i gjennom åra, til dømes spørsmålet om kvinnelege prestar. Samstundes har avisa opna spaltene for andre syn enn det som var den redaksjonelle linja.

Eg vil nytta høvet med å gratulere Dagen med dei hundre!

Erhard Hermansen Generalsekretær i Norges Kristne Råd Dagen har utviklet seg positivt over flere år, og fremstår som en helhetlig avis, med plass for de gode sakene og den kritiske journalistikken.

Avisen er gode på å dekke aktuelle saker fra kirke-Norge, og har fått en større bredde i samfunnsaktuelle saker. Dere greier å være tydelige på eget standpunkt, men likevel åpne opp for andre bidragsytere. Slik får vi et godt debattmiljø i kristen-Norge. Vi vil oppfordre dere til å fortsette med den gode dekning av saker fra kirke-Norge, og ikke gå i fellen derkonfliktjournalistikk eller behov for økte klikk på nettsiden utarmer innholdet. Våre veier møtes på ulike tidspunkt, av ulike årsaker.

Men det oppleves alltid konstruktivt å være i kontakt med dere. Norges Kristne Råd takker for god avis og et godt samarbeid!

Ingunn Folkestad Breistein Rektor ved Ansgar teologiske høgskole Da jeg var teologistudent på slutten av 1980-tallet, pleide jeg å kalle avisen Dagen for Natten. Det skyldtes først og fremst avisens ty-

delige standpunkt mot kvinnelige prester, og et ublidt møte med avisens redaktør Arthur Berg. Da han besøkte Ansgarskolen uttalte han at Gud noen ganger kunne bruke kvinner (til å tale), fordi Gud hadde jo brukt Bileams esel til det samme. Ikke særlig oppmuntrende for oss jenter som ikke akkurat struttet av selvtillit når det gjaldt hvilken tjeneste vi kunne ha i kirke og menighet.

I dag leser jeg Dagen med stor interesse. Ikke bare fordi jeg er interessert i hva som skjer i Kristen-Norge, men også fordi jeg synes avisen speiler mangfoldet i det kristne landskapet på en god måte, og fordi frikirkeligheten er mer synlig enn tidligere. Jeg gratulerer Dagen med dagen, og ønsker meg at avisen fortsetter den gode utviklingen de neste 100 år!

Ingrid Vad Nilsen Direktør i Kirkerådet i Den norske kirke Gratulerer med dagen!

100 år er en anselig alder for en avis, og den holder seg godt!

Avisen er mitt daglige reisefølge på mobil på vei til jobben.

En fri presse med en f lora av stemmer er et tegn på et fungerende demokrati med ytringsfrihet som et av sine kjennemerker. Ikke minst i vår tid da ytringsfrihet og det frie ord er under press mange steder, er det viktig å heie på mangfoldet og de ulike stemmene.

Dagen toner f lagg i mange spørsmål og bidrar til at f lere stemmer slipper til og blir hørt.

Det trenger vi enten vi er enige eller uenige i synspunktene som fremmes.

Samtidig ønsker jeg meg at dere får en bedre balanse mellom å gi ulike stemmer plass og redigere i kommentarfeltene slik at personangrep unngås.

lørdag 17. august 2019

ANNONSE

NYE TURER UTE NÅ!

HØST & VINTER 2019/20

Brosjyren vi deler ut under årets sommerstevner kan også lastes ned fra vår nettside. Her finner du en rekke gode smaksprøver på høstens og vinterens turer.

PLUSSREISER.NO/KATALOGER

43

Dagen 100 år

44

lørdag 17. august 2019

– Ein eventyrleg journalistskule KJENDISAR: Karrieren til

norske pressetoppar som Harald Stanghelle, Tomm Kristiansen og Anne Aasheim byrja i Dagen.

 Tore Hjalmar Sævik  tore.hjalmar.saevik@dagen.no  toresaevik

Allereie då han var 13,5 år gammal i 1952 hadde Kjartan Rødland ein artikkel på trykk i Dagen.

Seinare skulle han bli sjefredaktør i Bergens Tidende frå 1977 til 1986.

– I Bergens Tidende vart det sagt at om du var journalist i Dagen, kom du til himmelen då du døydde, eller så kom du til Bergens Tidende i levande live, seier Rødland.

Då det under ein fest i storavisa på Vestlandet vart spurt kor mange som hadde fartstid i Da-

gen, minnest han at svært mange slengde armen i vêret.

75 kroner veka

Sjølv debuterte Rødland i Dagen etter å ha svart på ein konkurranse for «bygdemeldarar». Det førte til at han som tenåring skreiv om kommunestyremøte og diverse kulturarrangement i traktene rundt Voss, der han kom frå. På den tida fungerte Dagen meir som ei lokalavis på deler av Vestlandet.

– Det var fleire som hadde Dagen enn Bergens Tidende på Bol-

stadøyri der eg vaks opp, seier han.

Bergens Arbeiderblad, no Bergensavisen, stod derimot sterkt mellom dei som identifiserte seg med arbeidarrørsla.

Som gymnasiast i Bergen fekk Rødland seg jobb i Dagen og tente 75 kroner i veka.

– Det var veldig triveleg. Huset var fullt av originalar, seier Rødland.

Kontakten med erfarne medarbeidarar er noko av det han sette mest pris på og lærte mest av.

– Det var ein liten redaksjon, så ein måtte kvalifisere seg på nesten alle område som var, seier han.

Rødland framhevar også at avisa var meiningsberande og sjølvstendig, i motsetning til Bergens Tidende og Bergens Arbeiderblad som var kopla til høvesvis Venstre og Arbeidarpartiet.

– Denne erfaringa medverka nok til mi store glede ved å skrive kommentarar, seier Rødland.

●●I Bergens Tidende vart det sagt at om du var journalist i Dagen, kom du til himmelen då du døydde, eller så kom du til Bergens Tidende i levande live.

Kjartan Rødland, tidlegare redaktør i Bergens Tidende.

Stilte i konformasjonsdress

Også Harald Stanghelle, som seinare skulle verte sjefredaktør i Dagbladet og redaktør i Aftenposten, hadde sitt første personlege møte med Dagen då han var 13 år. Men han trur besteforeldra var Dagen-abonnentar sidan starten i 1919.

Tenåringen haika frå eit indremisjonsstemne på Frekhaug til Bergen i same bilen som dåverande sjefredaktør Arthur Berg. Kort etter sende Stanghelle dei første lesarinnlegga sine til avisa.

Som 15-åring fekk han sommarvikariat. Første dagen stilte han i konfirmasjonsdress, kvitskjorte og slips.

– Berg kremta voldsomt etter mange år med kjederøyking. Så sa han: Vi har fenge ein ny medarbeidar. Han er ung, men det skulle ikkje undra meg om han vert handsama som ein fullbefaren, minnest Stanghelle.

Dagen 100 år

lørdag 17. august 2019

45

TOPPSTILLINGAR: Som ung journalist jobba no avdøde Anne Aasheim i Dagen. Seinare fekk ho toppstillingar i NRK, Dagbladet og Norsk kulturråd.

Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix

Sjølvstendig: – Dagen var meiningsberande og sjølvstendig, i motsetnad til Bergens Tidende og Bergens Arbeiderblad som var kopla til høvesvis Venstre og Arbeidarpartiet, seier tidlegare BT-redaktør Kjartan Rødland, som hadde sin første artikkel på trykk i Dagen i 1952. Foto:Johanna Hundvin Almelid

FORFATTAR: Tomm Kristiansen er blitt kjend som Afrika-korrespondent for NRK og bestseljande forfattar. Den første jobben hans som journalist var i Dagen.

Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

HEIDERSPRIS: Presseveteran Harald Stanghelle fekk «Årets hederspris» av Oslo redaktørforening i mars i år. Journalistkarrieren hans starta i Dagen i 1971. Foto: Trygve Indrelid, NTB Scanpix

Takksam for Berg

Kommunestyremøte, reportasje frå eit oppdrettsanlegg og stoff til ei ungdomsside er noko av det han hugsar å ha hatt på trykk i Dagen.

– Det var jo ein eventyrleg journalistskule. Dersom ein først var innanfor, fekk ein veldig stor tillit, seier Stanghelle.

Han meiner det same nok kunne seiast om andre mindre aviser, men at Dagen likevel var i ein eigen kategori fordi avisa var landskjend og profilert gjennom Berg.

– Eg trur Berg hadde eit skarpt blikk for, litt ubeskjedent sagt, vaken ungdom frå by og bygd. Han likte folk med meiningar, seier Stanghelle.

I ettertid har Stanghelle vorte klar over at andre medarbeidarar kunne oppleve Berg som ein tøff sjef.

– Men eg hadde berre gode opplevingar, seier han.

Då Stanghelle vart sjefredaktør i Dagbladet i 1995, fekk han eit

hyggeleg brev frå Berg. Etter dette brevveksla dei også ein periode.

– Når du møter igjen andre som starta karrieren sin i Dagen, har du inntrykk av at det er noko som er felles?

– Det kan vere variasjonar, men eitt er sikkert: Alle vi som har trakka våre journalistiske barnesko i Dagen, har alltid noko å snakke om.

Livlege diskusjonar

Ein annan sjefredaktør i Dagbladet, Anne Aasheim (1962-2016), hadde også ein av dei første jobbane sine i Dagen. Ho skulle også bli distrikts- og nyheitsdirektør i NRK og direktør i Norsk kulturråd.

– Det var eit annleis avismiljø der eg lærte mykje. Det var spennande og viktige diskusjonar om moral og etikk. Ikkje minst diskuterte vi presseetikk livleg, sa Aasheim i eit intervju med Vårt Land i 2006.

Ho opplevde at den ideologiske avstanden til dåverande sjefredak-

tør Arthur Berg var for stor til at ho ville kalle han læremeisteren sin.

– Men han var ein stor pressemann, og han hadde eit stort hjarte. Hadde nokon det tungt, ringde Arthur oss opp heime og spurde korleis det gjekk. Han sende blomar. Nokre av meiningane hans var forstokka. Men han respekterte andre sine meiningar. Det var inga sak å reservere seg mot einskilde emne, sa ho.

– Eg slapp å drive kampanjejournalistikk. Det var andakt i redaksjonen kvar dag. Det syntest eg var litt underleg, og det var ikkje så ofte eg deltok. Berg spurde aldri om kva eg trudde på. Men han spurde litt om familien min då eg vart tilsett.

– Plass til alt

Også «stemmen fra Afrika» i NRK, Tomm Kristiansen, kom til Dagen som tenåring. Faren hans var krinssekretær i det dåverande Indremisjonsselskapet, men so-

nen hadde teke avstand frå dette miljøet og identifiserte seg med Noregs KFUK-KFUM. – Det vart ei artig spenning. Redaktør Arthur Berg var sjarmert av engasjementet mitt, samstundes som han meinte eg tok heilt feil i nokre spørsmål, sa Kristiansen i eit intervju med Dagen i 2014.

Han mintest det redaksjonelle miljøet som mangfaldig.

– Det var plass til alt i redaksjonen, men det var ikkje alt som kom på trykk.

– Raust og ope

Mangeårig Dagbladet-journalist og NRK-programleiar Erik Aasheim hadde også sin første jobb i Dagen.

– Eg gjekk siste året på vidaregåande og jobba der i vinterferien 1986 og sommarferien dette året, seier Aasheim, som i dag er dagleg leiar i Primus Productions. Han var bror til Anne Aasheim.

– For meg var det eit kræsjkurs

i journalistikk der eg lærte ekstremt mykje, seier han.

Mellom anna sette han pris på å få tillit og jobbe med store nyheitssaker.

– Mitt sterkaste minne var at eg hadde laga saka som vart førstesideoppslag 29. februar 1986 og tenkte at dette ville få masse merksemd. Men rundt midnatt kvelden før vart den svenske statsministeren Olof Palme skoten, så då var det ingen som var spesielt opptekne av det eg hadde skrive, seier Aasheim.

Han legg ikkje skjul på at han står langt unna avisa i fleire teologiske og ideologiske spørsmål, men opplevde ikkje dette som eit problem.

– Sjølv om mange den gongen og no opplever Dagen som ei smal og konservativ avis, opplevde eg redaksjonen som rausare og opnare enn andre stader som tilsynelatande skal vere rause og opne.

46

ANNONSE

lørdag 17. august 2019

Test vår app!

Norges

STØRSTE møteplass

for kristne

PÅ NETT OG MOBIL www.kristendate.no

Dagen 100 år

lørdag 17. august 2019

47

Hilsener til jubilanten

Jeffrey Huseby

Rolf Ekenes

Generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap

Tidligere tilsynsmann i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn

Det Norske Misjonsselskap gratulerer jubilanten! Dagen er en svært oppegående 100-åring som formidler gode og oppbyggelige nyheter, men også kritiske og samfunnsaktuelle saker!

Avisen har utviklet seg de siste årene ved å bli bredere og mer variert. Medielandskapet ville vært fattigere uten Dagen. Vi opplever også at avisen er opptatt av NMS sin hjertesak, misjon! Det gjør at avisen er med på NMS sine fokus områder; å dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet! Den siste tilveksten er den nye podkasten med Tore og Tarjei. I tillegg til interessante gjester i studio, har de mange gode kommentarer til aktuelle saker. Absolutt noe å høre på! Gratulerer med dagen, Dagen!

Dagen har fulgt meg siden studietida i forrige årtusen, to tiår i Afrika og senere i prestetjeneste og lederoppgaver i Norge. Den har vært et daglig must og avisas betydning for min teologiske og kristne identitet kan neppe overvurderes. Den plassen må den samtidig dele med søsteravisa du vet inne i hovedstaden. Men der søstra iblant lirer av seg vasstrukne ledere som aldri lander, drar Dagen til så det lukter svidd. Iblant i overkant, men heller det. Den mener noe, tar et sterkt og modig standpunkt for klassiske kristne verdier; snart den eneste. Leserinnleggene er gullet og iblant grumset. Glitrende innspill veksler med for for lengst uttømte debatter om sære temaer noen av kranglefantene nok ønsker å dra med seg like til himmelen for å få siste ordet. Sterk på misjon, bredden i kristenlivet, møter med levende tro. Men kultursidene kan løftes. Noe skal dere ha å strekke dere etter. Gratulerer!

Rolf Gunnar Heitmann

Sigmund T. Kristoffersen

Generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon

Leder i Pinsebevegelsens lederråd

Dagen er en nyhetsformidler og et informasjonsorgan som gir meg både bredde- og dybdekunnskap.

Avisen prioriterer og formilder stoff fra kirke- og misjonsliv på en måte som er informativ, kunnskapsrik, konstruktivt kritisk og gjenkjennbar. Avisen er både et talerør for meg og til meg. Den formidler våre interesser og vår visjon, samtidig som den inviterer til debatt og respons.

Som nisjeavis har Dagen mer enn noen annen lagt vekt på å formidle saklig og bred dekning av nyheter fra og om Israel, både når det gjelder politikk, samfunnsliv og kirkeliv. Dagen våger å sette dagsorden der andre er tause. En grunnleggende kjærlighet til det jødiske folk preger avisen, samtidig som den makter en nødvendig objektiv distanse til nyhetsstoffet.

Dagen makter også å holde en klar og tydelig redaksjonell profil som vi setter pris på, samtidig som avisen ivaretar en åpen og raus debattkultur til tider litt for åpen.

Som misjonsleder og Israelsvenn er dette en avis jeg ikke kan klare meg uten. Lykke til med jubileet!

Avisen Dagen har vært og ikke minst er en viktig dagsavis for lavkirkeligheten og frikirkeligheten i vårt land. Selv om avisen har sitt utspring fra bedehusmiljøet og de lutherske organisasjonene, har den klart å levere og leverer stoff fra hele kristenheten, som også inkluderer frikirkelige og pinsekarismatiske miljøer.

Avisen har en tydelig kristen profil som tør å gå motstrøms der det er lettere å flyte med strømmen. Avisen står for bibeltroskap og fremmer de tradisjonelle kristne verdiene. Dagen er en tydelig røst i samfunnsdebatten som samtidig også setter kritisk søkelys på det som skjer innen kristenheten. Dere har maktet å lage en avis som inspirerer og noen ganger provoserer, men som er en viktig røst i Norge. Ønsker dere lykke til videre med avisen. Fortsett å ha fokus på det positive som skjer i de kristne miljøene.

Vidar L. Haanes Rektor ved MF vitenskapelig høyskole Gjennom 100 år har Dagen hatt stor påvirkningskraft som et modig profilorgan for lavkirkeligheten, frikirkeligheten og avholdsbevegelsen. Det bibelnære kristenfolket har hatt umåtelig stor betydning i Norges historie, både kristelig og politisk. Dagens redaktører har tatt mange modige valg, fra Johs. Laviks motstand mot antisemittismen på 1930-tallet til kampen for ytringsfrihet under nåværende redaktør. Fortsatt bidrar Dagen til å bygge identitet for støttespillerne og gi opplysning for de som ikke lenger kjenner denne tradisjonen. Men avisen kunne i enda større grad satt kritisk søkelys på egne målgrupper. Mange leserinnlegg og uttalelser fra enkeltpersoner synes mer opptatt av å kritisere andre enn å fremstille sin egen tro og tradisjon som en positiv og byggende kraft. Mitt jubileumsønske for Dagen er mer frimodighet og mindre frykt.

Morten Dahle Stærk Generalsekretær i Menneskeverd Forholdet mellom jubilanten og meg fikk en litt trøblete start. Jeg var 19 år og brukte min ungdomstid til å kjempe mot abort og for et økt rettsvern for fosteret. Det skulle man tro at avisen Dagen ville heie frem. Men jeg kom til, i mitt ungdommelige engasjement, å kritisere Børre Knudsens kommunikasjonsform, og det skulle ikke gå upåaktet hen. Redaktørene gikk i tre lederartikler i rette med denne ungdommen som kritiserte kjempen han sto på skuldrene til. I dag smiler jeg av episoden, men jeg er glad for at Dagen har beveget seg bort fra «vaktbikkje»-rollen og rendyrker rollen som en klart verdiforankret meningsbærende avis, som våger å utfordre selvsagtheter, som kjemper den svakes sak og har et bredere økumenisk sikte. Med en slik trygghet og tydelighet er veien lagt for hundre nye år.

Terje Aadne Generalsekretær i Det Norske Baptistsamfunn Gratulerer til Dagen med 100 år som avis.

Det er viktig for landet at det finnes aviser og mediehus som særskilt har den kristne tro og det kristne verdisyn som ut-

gangspunkt for å delta i samfunnsdebatten.

Dette har Dagen vist gjennom 100 år og fremstår nå som en aktuell samfunnsaktør og fremmer kristne verdisaker i det offentlige ordskifte.

Det er også viktig å ha en kristen dagspresse som både positivt og kritisk kan løfte kirkens anliggende i møte med den offentlige debatt.

Dagen har gjennom år nådd bredere deler av det norske kirkelandskap og viser en raushet i å skape åpne debatter i egen avis og gir rom for meningsytringer og innlegg fra kirke og samfunn.

Ett ønske; Et større mangfold av temaer kunne gjøre avisen til en enda mer aktuell stemme for kirkene i Norge, men også for landet som helhet.

Øyvind Haraldseid Generalsekretær i Misjonskirken Norge Misjonskirken Norge gratulerer avisen Dagen med 100-årsdagen.

Dagen har hatt en viktig rolle som nyhetsleverandør og his-

torieforteller med et primært fokus på norsk kirkeliv gjennom hele sin historie. I nyere tid har avisen åpnet opp og antatt en bredere tilnærming til kirke og samfunn.

Vi opplever at avisen på en tydelig og innsiktsfull måte formidler aktuelt stoff fra hele det kirkelige landskap. Avisens tydelige teologiske profil bidrar på en positiv måte til å løfte frem perspektiver som ellers få andre bringer til torgs i samfunnsdebatten.

Det er vårt håp at Dagen beholder sin tydelige stemme og fortsetter arbeidet med å dekke hele bredden av kirkelandskapet på en måte som kan bli til velsignelse for kirke og samfunn. Gratulerer og Guds velsignelse for fremtiden!

ANNONSE

48

lørdag 17. august 2019

Mange ønsker seg en bibel eller et nytestamente, men har ikke råd ...

- NÅ KAN DU HJELPE DEM «Det er mange som kommer til oss, rett og slett fordi de er interessert i å lære Guds Ord å kjenne! Og vi ønsker å gi en bibel til alle som vil ha».

Pablo Bego del Rio, pastor, Cuba

«Jeg tjener 700 birr (kr 210,-) i måneden, og jeg betaler 450 birr i husleie, så det blir ikke mye til overs til mat og klær. En bibel koster 100 birr – for meg er det helt umulig å legge av så mye penger av lønnen min»

«Vi trenger bibler og nytestamenter, og materiell om hvordan en skal leve som kristen. Vi trenger også hefter som forteller historiene til kjente mennesker i Bibelen» Brunette Chery Helios, rektor, Haiti

Mulenesh, Etiopia

For kun kr 26,- hver måned kan du gi en bibel, et nytestamente eller en bibeldel til et menneske i et annet land. Hver måned.

Gi fast kr 26,- hver måned: Send sms en bibel til 2474 og registrer deg som fast giver.

Gaven gis over telefonregningen hver måned.

Til: 2474 en bibel SEND

Besøksadresse: Bernhard Getz’ gate 3. 0165 Oslo Postadresse: Postboks 6624 St. Olavs plass. 0129 Oslo Telefon 47 97 64 70. E-post: giver@bibel.no Kontonummer: 3000 16 40721 www.bibelgaven.no

Trygghet for ditt bidrag